Vi minnes

Edel Julie Holseng ble født 28. januar 1923. Hun vokste opp i Trondheim sammen med sin søster Oddny og sine foreldre, som drev en landhandel. Som 18-åring valgte hun Kristus som følgesvenn gjennom livet, og 30. august 1941 ble hun døpt av T. Tobiassen. Edel opplevde også at begge hennes foreldre ble døpt og tilsluttet Adventistkirken i Trondheim.

Som ung reiste Edel til Onsrud misjonsskole i Ullensaker kommune, og siden gikk turen til Danmark, hvor hun utdannet seg til fysioterapeut ved Skodsborg Fysioterapiskole. Hun jobbet siden storparten av sitt yrkesaktive liv ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer. Edel var ugift og hadde ikke egne barn. Hun vendte tilbake til Trondheim og besøkte familien i feriene. Tid sammen med søsteren Oddny og tantebarna ble en naturlig del av disse besøkene.

Edel var en pliktoppfyllende, nøye dame, og uttrykte seg slik at det var lett å forstå henne. I menigheten brukte hun sine evner innen musikk, hvor hun sang både solo, og i duetter og kvartetter. Etter at Edel ble pensjonist, flyttet hun litt rundt på det sentrale Østlandet før hun kom til Sandefjord og bodde i en av pensjonistboligene ved Mosserødhjemmet. Hun holdt fast på troen på Jesus Kristus som sin frelser også i denne fasen av livet.

Da det gikk mot slutten, fikk hun plass ved selve Mosserødhjemmet, sykehjemmet som Adventistkirken driver i Sandefjord. Hun døde der 11. november 2020. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Trondheim torsdag 19. november, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Edel Julie Holsengs gode minne. Rolf Andvik

Solbjørg Torkelsen (f. Tryland), Mandal menighet, sovnet stille inn 18. oktober på Mandal sykehjem, 85 år gammel.

Hun ble født 17. juli 1935 i Mandal og vokste opp på tettstedet Sjølingstad utenfor Mandal. Hun var den yngste i en søskenflokk på tre. Aslaug Jensen og Ragnhild Aanensen var hennes søstre.

I 1953 hadde pastor Helmersen en evangelisk virksomhet i Mandal. Både Solbjørg og hennes mor ble døpt. Troen på en frelser betydde mye for Solbjørg gjennom hele livet.

Solbjørg hadde lyst til å ta utdannelse, men siden hennes far døde da hun var 15 år og hennes mor var syk, ville hun være med å bidra økonomisk til familien. Først begynte hun å jobbe på Sjølingstad Ullvarefabrikk og senere på Kurbadet i Oslo.

Utfordringene hun møtte som ung, formet henne til den omsorgspersonen hun ble. I mange år var hun dagmamma, og senere arbeidet hun i hjemmetjenesten i kommunen. Både hennes familie og de hun kom i kontakt med gjennom jobben, fikk nyte godt av hennes omsorg.

Solbjørg giftet seg i 1956 med Erling Torkelsen. De fikk fire barn sammen, Roald, Anita, Wenche og Steinar. Etter hvert fire svigerbarn, tolv barnebarn og seks oldebarn.

De tre siste årene bodde Solbjørg på Mandal sykehjem. Der fant hun seg godt til rette. De siste dagene hennes var preget av ro og nærhet til familien. Hun sovnet inn til sangen «Det er makt i de foldede hender», som hun var så glad i. Solbjørg var trygg i sin overbevisning og døde fredfullt i troen på sin frelser.

Begravelsen ble holdt fra Mandal kapell 23. oktober, hvor undertegnede forrettet og minnet om håpet vi alle har i Jesus Kristus.

Vi lyser fred over Solbjørg Torkelsens gode minne. Finn Andersen Valentina Shinkorenko døde brått og uventet 30. oktober. Hun ble født 24. mars 1953, og rakk altså kun å bli 67 år gammel. Valentina vokste opp i nærheten av Bajkalsjøen, sammen med sin mor. Hun utdannet seg til kinograf og siden veterinær, og var alltid glad i dyr. I 1971 giftet hun seg med Pjotr, og sammen fikk de barna Sergej og Nadja. Familien kom til Murmansk i 1986. Det var her Valentina ble adventist, i løpet av en møteserie Tor Tjeransen hadde i byen i 1993.

Valentina ble enke 2006 og flyttet til Ålesund og giftet seg med Emil i 2009. Hun lærte seg aldri særlig godt norsk, men hun hadde et hjertespråk alle forstod. Hun var byens babusjka og hadde stor omsorg for dem mange skygger banen for. På varmestua var hun fast frivillig. Hun engasjerte seg også for dårlig bemidlede studenter fra Adventistkirken i Molde.

Valentina var humoristisk og leken, og var avholdt av mange. Den fredagen hun døde, var hun på vei til å dele ut mat til folk i byen. Hun fikk et illebefinnende, og livet stod ikke til å redde. Da Nadja skulle hente sakene etter Valentina på sykehuset, var disse tingene igjen etter henne: en pose med de enkle klærne hennes i (hun brukte nesten alle pengene på andre), noen tomflasker som nok skulle pantes sånn at noen kunne få en tiltrengt slant, og noen skalker som fuglene skulle få. Valentina i et nøtteskall, egentlig. Undertegnede forrettet i bisettelsen fra kapellet ved krematoriet i Ålesund. Vi fylles av sorg, men og takknemlighet, idet vi lyser fred over hennes gode minne. Vidar Hovden