Vi minnes

Oda Valborg Hansen

(f. Christensen), kom til verden i Harild/Ejstrup i Midt-Jylland i Danmark 6.mai 1931. Hun var den yngste i søskenflokken på åtte. Hun lærte tidlig å delta aktivt i alle former for gårdsarbeid.

Oda var en sosial, arbeidsom og pålitelig dame. I arbeidslivet jobbet hun blant annet som hjemmehjelp, og i kjøkken og spisesal på Jeløy Kurbad. Hver dag i 17 år pendlet hun med ferge og sykkel over til Jeløy for å utføre sine arbeidsoppgaver. Som pensjonist fortsatte hun som deltidsansatt på Mosserødhjemmet i Sandefjord i syv år til. 74 år gammel ga hun seg i arbeidslivet. 23.august 1947, 16 år gammel, ble hun døpt i ”Å’en” (elva), nedenfor hjemstedet i Danmark. Troen satt dypt i henne resten av livet, og det var også denne som ledet henne til Bibel-sommerskole på Tyrifjord Høyere skole i Norge. Der møtte hun Kjell Erling Hansen fra Kråkerøy, og 1.juli 1964 ble de gift i Adventistkirken ”Lille Nørlund” i Danmark. De bosatte seg i Horten i Norge, hvor de fikk sine to sønner, Raimo og Glenn. Her knyttet familien seg til den lokale adventistmenigheten, der hun viste stort engasjement.

Hun fikk også svigerdatter, tre barnebarn og to oldebarn. Det siste oldebarnet ble det kun et kort møte med, før hun sovnet inn 3. august 2021 etter meget kort tids sykeleie på sykehuset i Tønsberg, 90 år gammel.

Oda var omtenksom, høflig, kjærlig, sterk, utholdende og trofast til det siste. 10. august ble hun begravet fra Adventistkirken i Tønsberg. Simen Håkon Trolsrud forrettet begravelsen og minnet oss på det gode håpet om oppstandelse og et nytt liv uten sykdom og død.

Nå hviler hun på Horten kirkegård i påvente av sin kjære frelsers ord om å stå opp til det nye livet.

Raimo Hansen

Kåre Oldebråten, Mjønda-

len menighet, døde 18. juli, 94 år gammel. Han ble født den 28. april 1927 på Kjellstad i Lier, der han var den nest yngste i en søskenflokk på sju. Kåre vokste opp som en dyktig og arbeidsom gutt med sans for det praktiske. Han hadde en lang yrkeskarriere som elektrofagarbeider og vikler. I Liungen Idrettsforening ble han kjent med Grethe fra Øverskogen som han giftet seg med i 1947. Sammen fikk de barna Kjell, Tore, Eigil og Magne. Adventistkirken i Drammen stod alltid sentralt i Grethe og Kåres liv, og ufattelig mange arbeidstimer gikk med til menigheten. Det begynte med at de begge så behovet for en dypere mening med livet, og den 1. oktober 1949 ble de begge døpt av pastor O. J. Olsen i Adventkirken Betel i Oslo, og opptatt som medlemmer i Drammen menighet den 5. november. Sammen utgjorde de et fantastisk arbeidsteam. Kåre hadde de aller fleste verv man kan ha i en menighet, og pliktoppfyllende skjøttet han disse til alles tilfredshet. Da det ikke var vaktmester i kirken, flyttet Grethe og Kåre inn i leiligheten i kirken og stelte kirken som sitt eget hjem. Mangeårig forstander Terje Solberg skriver: «En slik innstilling og oppofrelse er vanskelig å finne maken til i dag. I alle år har Kåre vært med på dugnader; kirken i Drammen, oppbygging av Rosendal skole, loppemarkeder på skolen, og til sist arbeid på den nye kirken i Mjøndalen.» Et langt og innholdsrikt liv er slutt. Kåre etterlater seg tre sønner: Kjell, Tore og Magne med familier; 7 barnebarn, 11 oldebarn og 2 tippoldebarn. Begravelsen fant sted fra Frogner kirke i Lier, den 30. juli. Fred over Kåre Oldebråtens minne. Reidar Johansen Kvinge Vigdis Abrahamsen Bjerre-

gaard ble født den 26 mai 1950 i Borge og vokste opp i en gjestfri, trygg og god familie som nummer to en i søskenflokk på fire. Som barn likte Vigdis å være med sin pappa, David, til Adventkirken.

Som 19-åring lokket sjølivet henne, og hun jobbet som messepike i et halvt år og fikk se seg om i verden.

Da Vigdis kom hjem, flyttet hun til Sverige og fikk jobb på Wasa knekkebrødfabrikk i Filipstad. Hun lengtet imidlertid hjem til Sellebakk, og bodde hos sine foreldre noen år til hun møtte Torkel, som hun ble gift med. Livet er ikke alltid lett og de skilte lag. Vigdis var glad i sine to sønner Jimmy og Kent og barnebarna.

En dag hørte Vigdis en stemme som sa at hun måtte begynne å gå på møter igjen. Ved den tiden hadde hun møtt sin kjære Stein Erik som fulgte med til Adventistkirken i Halden. Der møtte de mye godhet og ble døpt den 23. februar 2008 av pastor Kåre Kaspersen. Det er godt å få begravd det gamle livet i dåpens vann og stå opp som nye mennesker med Jesus i hjertene. Vigdis og Stein Erik Bjerregaard ble gift i 2009.

Vigdis hadde alltid en klem til alle som kom inn i kirken i Halden. Hun var en trofast menighetssøster, sabbatskoleleder og vasket og holdt det fint både i og utenfor kirken. Stein Erik var alltid med henne og de fikk 16 gode år sammen. De seneste to årene kjempet Vigdis med en alvorlig sykdom. Hun ville så gjerne leve, men sovnet stille inn på helsehuset den 10. juli med Stein Erik, Jimmy, Kent og Helene ved sin side.

Begravelsen fant sted fra Os kapell, Halden, der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Vigdis Abrahamsen Bjerregaards minne. Per Erik Dekkerhus

Bjørg Ungar Eriksen

En tidlig vårdag, den 5. mai 1927, kom Bjørg til verden. Da hun var fem år, kom hun til Metodistkirkens barnehjem, Kirkehøy, på Furuset i Oslo. Her ble Bjørg værende i mange år, og lærte seg mye, både teoretisk og praktisk. Det var også her hennes lengsel for himmelen ble vakt. Denne lengselen ble bare sterkere og sterkere gjennom hennes liv. Men selv om lengselen stadig var der, fant hun ikke fred med seg selv i ungdomsårene. Det var først da hun var i 50-årene hun fant løsningen. I en periode av livet sitt hvor alt så veldig mørkt ut, fikk hun som svar på bønn om hjelp, en innbydelse til bibelstudier i posten. Bjørg leste alt hun fikk tak i og ble overbevist om Bibelens fantastiske budskap om frelse. Hun ville følge sin tro på Jesus Kristus som sin frelser, og bestemte seg for å ta dåp. Hun ble døpt i Betel menighet i Oslo av pastor Villy Rasmusen i 1971. Bjørg var lykkelig – hun opplevde at hun hadde funnet sin vei. Eller kanskje rettere sagt, funnet han som er veien!

Ikke lang tid deretter fikk hun spørsmålet om hun kunne tenke seg å gå ut i aktiv vitnetjeneste. Nå begynner «resten» av Bjørgs liv. Fra nå av handlet alt i alle situasjoner om å fortelle andre om den fred og frelse som hun selv hadde fått ta imot. Teller vi etter, så finner vi at minst 16 personer er adventister i dag takket være hennes vitnesbyrd.

I alle sine mest aktive år som lekevangelist var hun kjent som Bjørg Rødø – En venn å stole på! Mange er de som i Vestfold og Tønsberg har fått gleden av å oppleve Jesus gjennom hennes vitnesbyrd.

Bjørg var klar i tankene inn til det siste. Men er man over 90 år, så er det kanskje ikke er så rart at kroppen sier stopp. Hun lengtet etter neste kapittel i livet, fred og frihet fra ondskap. Da hun døde, den 5. august, var hun 94 år gammel. Eller kanskje vi heller skal si 94 år ung.

Undertegnede forrettet og lyste fred over hennes minne.

Claes Lundström Randolf Karl Marselius

Josefsen, Alta menighet, ble født 22. november 1935 i Revsneshamn. Der vokste han opp som den eldste i stor søskenflokk. Barneårene under krigen satte varige spor. Krigen påvirket skolegangen, og da Finnmark ble tvangsevakuert og brent, flyktet familien. De bodde i en hule og i en torvgamme, men det minnet som han aldri klarte å glemme, og som han ofte snakket om, var da de tre småbrødrene hans døde av difteri. Etter barneårene og tidlige ungdomsår arbeidet han som fisker, på et slakteri i Hammerfest, med å sette opp gjerder for reindriften, og i reinpolitiet.

På slutten av 1980-tallet fikk Randolf en invitasjon i postkassen til et brevkurs om Bibelen. Han meldte seg på, og mens han leste brevkursene og sammenlignet det han leste med Bibelen, vokste det fram en overbevisning. Han ble døpt av pastor Magne Krekling 7. mai 1990.

Denne dagen møtte han også for første gang Birgitta. De ble kjent med hverandre, ble et par og giftet seg på slutten av året. De kom fra to vidt forskjellige bakgrunner. Randolf hadde vokst opp og bodd på et sted uten veiforbindelse. Birgitta hadde vokst opp i storbyer i USA og Canada og bodd i flere byer i Sverige, Danmark og Norge. Sammen bygde de et hjem preget av omsorg og respekt.

Etter de giftet seg, flyttet Randolf til Alta. Han og Birgitta arbeidet sammen i helsekostbutikken Markens Grøde. Birgitta sto i butikken, og Randolf arbeidet med utkjøring av varer.

Birgitta og Randolf flyttet til Børselv i 2013. For 1 ½ år siden ble helsen hans ytterligere redusert, og han flyttet til aldershjemmet. Randolf Karl Marselius Josefsen sovnet stille inn på Solbrått aldershjem 25. august 2021. Nå hviler han til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem.

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Børselv kirke 2. september 2021.

Tom Angelsen Karsten Henrik Jakobsen ble

født 5. august 1938. Foreldrene var fiskerbonden Petter Jakobsen og hans kone Agna på Søberg, Bø i Vesterålen. Et og et halvt år senere ble han storebror til Vidar.

Petter dirigerte mannskoret Heimklang, og han fikk medaljer for sin virksomhet. Karsten og Vidar hadde gode sangstemmer og sang ofte sammen om kveldene når de hadde lagt seg.

Karsten ble døpt i Bø Adventistkirke 8. juni 1957.

På tross av trange kår spanderte foreldrene sangundervisning på Karsten i Oslo i 1962-1963 der han fikk den kjente operasangeren Egil Nordsjø som mentor.

Laila Dyresen ble hans kone i juni 1965, og sammen fikk de to sønner: Dag Henrik og Vegar mens de bodde på Søberg. Senere gikk turen til Tønsberg, og deretter til Tyrifjord videregående skole der Karsten var gårdsbestyrer i flere år. Det var mye sang og musikk der familien ferdes, Laila på piano, Karsten med sang, og guttene spilte en tid kornett og tenorhorn.

Etter at ekteskapet opphørte, flyttet Karsten tilbake til Bø i 1982-1983. Han fikk besøk av en del russere, og giftet seg senere med den ene: Valentina Rokhmaniyko. På gården sin dyrket han poteter og jordbær. Både Valentina og guttene hjalp til, særlig etter at Karsten hadde fått redusert syn, en skade han fikk etter å ha hatt for høyt blodtrykk.

I oktober 2018 ble han rammet av slag, og kom etter hvert til Bøheimen Bo- og Behandlingssenter. Da det gikk mot slutten, kom Dag og Vegard til Bø, og det virket som om han hadde holdt ut bare til guttene var på plass. For han sluttet å ta til seg mer næring, og sovnet stille inn sabbaten 26. juni.

Da dette skjedde, var Valentina i Russland for å undertegne nødvendige dokumenter i forbindelse med en sønns bortgang. Der ble hun alvorlig syk av covid 19, og var dessverre derfor ute av stand til å delta i begravelsen fra Malnes kirke fredag 9. juli. Undertegnede forrettet og lyste fred over vår troende bror Karsten Henrik Jakobsens minne. Roger Robertsen