Sosiale medier og teknologi

Begrepet sosiale medier eksisterte ikke i min barndom. Teknologi hadde vi nok hørt om, uten at det var noe som var spesielt i vår bevissthet. Men sosiale var vi. Som barn lekte vi i nabolaget. Etter skole og lekser var det fritid, en tid med lek, sport og oppgaver knyttet til hjemmet og husholdning. Potetopptaking, sauesanking, torving og bærplukking ga også muligheter for inntjening av litt lommepenger. I den forholdsvis vitale adventistmenigheten jeg hadde min oppvekst i, var det en aktiv barnesabbatsskole med flanellograf som eneste visuelle illustrasjonsmiddel. Men bibelundervisningen var god og Mitt Blad var greit å ha når gudstjenesten ikke var direkte barnevennlig. Det var et godt fellesskap. Familier gikk på besøk til hverandre, voksne og barn var sammen, og det hele bidro til en tilhørighet som er gode minner å se tilbake til. Vi hadde telefon, men det var kun til nødvendig bruk. Skulle man ha kontakt, gikk og syklet man til de man ville ha kontakt med. Fjernsynet gjorde ikke sitt inntog på mine hjemtrakter før jeg var i 15-årsalderen. Kan dog ikke si at det var en kjedelig tilværelse. Inntrykk via media var fra radio, aviser og bøker. Som sportsinteressert satt jeg ved radioen og hørte på sendinger fra både vinter- og sommersport. Rundetider og resultatlister fra den gang, sitter til dels ennå den dag i dag, og det var litt av et flashback da jeg i godt voksen alder gikk skiturer i Nordmarka, og man passerte steder man bare hadde hørt navnet på under radiooverføringen av Holmenkollens femmil – Glåmene, Kikut, Kobberhaugen, Frønsvolltråkka, osv…. Følelsene var nesten emosjonelle, her hadde en jo vært før. Men, det meste gikk tregere før. Kommunikasjon over avstander var brevskriving. Noe kontakt holdt man selvfølgelig over telefon, men brevskriving var normalt. Det tok selvfølgelig en viss tid før mottakeren fikk brevet, så måtte man gi mottaker nødvendig tid til et svar, og så var det avhengig av postgangen før svaret kom tilbake. Telefax gjorde etter hvert sitt inntog, og man kunne sende og motta dokumenter på dagen. Datamaskiner eksisterte, men var ikke alle manns eie. Da jeg ble ansatt i Adventistkirken kjøpte jeg tidlig en avansert skrivemaskin, dog ikke elektrisk. Men det tok ikke lang tid før den ble byttet ut med en elektrisk som hadde minne, rettetast og var det nærmeste man kunne komme en datamaskin. Men også den hadde en begrenset tid. Datamaskin overtok fort. En stasjonær datamaskin med en koloss av en skjerm, som opptok mye plass på en skrivepult, en harddisk som måtte finne seg i å stå på gulvet. Med datamaskin kom internett som kunne gi kontakt med så godt som hele verden, epost-system som revolusjonerte kommunikasjonsmulighetene. Spørsmål kunne besvares umiddelbart og utveksling av brev og dokumenter kunne gjøres umiddelbart. Parallelt med datamaskiner kom mobiltelefoner. Da jeg begynte i ungdomsavdelingen i ØND disponerte jeg en mobiltelefon, med en stor og tung ladeenhet. Telefonen kunne tas ut og inn av bil, og kunne kobles til strøm innendørs, og var til stor hjelp på stevner og treff hvor man ikke var tilgjengelige via fasttelefon. Etter hvert kom håndholdte mobiltelefoner, muligheter for å sende tekstmeldinger, de kunne kobles til internett, og fungerte som rene datamaskiner. For ikke å snakke om facebook, messenger, instagram, og andre plattformer som er utmerkede kommunikasjonsmedier. Nå kan man se de man snakker med, det kan avholdes møter og konferanser uten at man er fysisk tilstede. Alt dette er bare noe av utviklingen som har vært, og det er lite sannsynlig at det stopper med dette. Vi er blitt digitale vesener, på både godt og vondt. Så kan man spørre, har denne utviklingen vært positiv. Ja, ubetinget. Det er effektivt, vi får rask informasjon, vi trenger ikke reise for Sosiale medier og teknologi – en liten tidsreise med refleksjoner over utviklingen gjennom noen tiår

å ha møter. Kontrakter og avtaler kan signeres elektronisk, og under koronapandemien har digitale møter og treff vært kjærkomne muligheter til kontakt.

Personlig har jeg telefonen med meg stort sett overalt. Den fungerer som min mobile datamaskin. Der har jeg bibel i flere varianter, ved mang en andakt har jeg lest fra Bibelen på telefonen. Informasjon hentes opp på et øyeblikk. Ja, det er positivt og nyttig. I forkynnelse og undervisning er Power Point utmerket som illustrasjon og for å holde oppmerksomhet.

Hva med ulemper? Vel, man er ikke fysisk tilstede. Den personlige kontakten er borte. Vi er mindre sammen. Vi treffes mer sjeldent. Om vi er tilstede, kan vi likevel være fraværende, da vårt blikk er på telefonskjermen. Snakker vi om en avhengighet som egentlig er betenkelig? Her tror jeg vi trenger å øve oss på disiplin og alminnelig høflighet. Det er dårlig etikk å være tilstede, og likevel være opptatt av noe annet. Vi får ta vare på de ressurser og muligheter vi har og bruke dem med forstand. Alt med måte. Samtidig må vi ikke undervurdere betydningen av personlig tilstedeværelse og oppmerksomhet.

Avsender Reidar Olsen