En galakse langt borte

For å være ærlig vet jeg ikke hvor mange kjøretimer jeg hadde tatt for å være klar

til denne oppkjøringen. Sammen med kjørelæreren min, Tony, hadde jeg kjørt mil etter mil i noe som fortonet seg som år. Vi hadde kjørt rundt på småveiene på den Engelske landsbygda, inni byer og på motorveier. Tålmodig hadde Tony utallige ganger lokket meg gjennom veikryss med oppmuntrende tilrop, og minnet meg på å skru av blinklyset når jeg ikke trengte det lenger. Nå mente han at jeg var klar.

Dette var grunnen til at jeg nå befant meg i en bil i Farnborough sammen med en sensor fra det engelske veivesenet.

Det virket foreløpig ikke lovende. Sensor, en eldre herre, var knapp og bister og formelig struttet av passiv aggressivitet, og jeg hadde ikke ennå startet

bilen. Redselen sløvet sansene mine, og det var vanskelig å få med seg hva han sa. Feil på feil ble sirlig notert på blokka hans, og det gikk som det måtte gå. Selvfølgelig strøyk jeg.

Mange tenker på Gud som denne senso-

ren. En knapp, sint og bister fyr som sitter med blokka, klar til å slette ditt navn ut av livets bok. Hvor mange mennesker er ikke redde for Gud, og gruer seg til Jesu gjenkomst?

Helt siden Eva og Adam i et øyeblikk av FOMO (fear of missing out) forsynte seg av det som ikke var ment for dem, har jenter og gutter, kvinner og menn løpt fra Gud, og han har løpt etter. Gang på gang gjennom århundrene kontakter han menneskeheten, gir løfter, inngår pakter, griper inn når folk har havnet i uføre, drar dem opp av elendighet, omgir dem med nåde.

Kanskje du selv har løpt fra Gud? Er du redd for at livet med ham skal være som en skummel kjøretur med en sur sensor på sida? Ikke noe gøy, ribbet for alt som

gir deg glede? Er du redd for hva du kan gå glipp av hvis du gir hele livet til ham? Da har Djevelen deg akkurat der han vil ha deg. Helt fra Edens hage har han hvisket til mennesket: «Tenk hva du går glipp av hvis du hører på Gud! Gud er egentlig slem!»

Jesus vet hvordan du har det, han vet om løgnene Djevelen har hvisket til menneskeheten. Allerede mens han formet det

første mennesket med sine egne hender, visste han hva prisen kunne bli for å skape. Og idet Adam og Eva flyktet og gjemte seg fra sin egen skaper og venn, var han allerede på saken. Syndens problem hadde to utveier. Enten utslettelse eller utfrielse. Og Jesus hadde allerede valgt den siste.

Profetene kalte ham Immanuel, noe som kan oversettes med «med oss er Gud» eller «Gud er for oss».

For lang tid siden, i en fjern, fjern galakse, sa Jesus: «Jeg gjør det.» Mens han sto der i all sin majestet, omgitt av hele himmelens hær, og ansiktet han lyste av kjærlighet og sorg over en tapt menneskehet, ble planen lagt fram. Han skulle vise at Gud er på menneskene sitt lag. Og for at de skulle bli utfridd, ville han la seg utslette.

Gjennom hele det Gamle Testamente ser vi frempek mot at Jesus skulle komme til verden som et barn, og at han skulle bli uskyldig ofret i synderes sted. Helt fra Gud fant Adam og Eva som hadde gjemt seg i Eden, ble håpet hvisket gjennom fortvilelsen; Frelseren skulle komme. Profeter gjentok det, tempeltjenesten og offerskikkene symboliserte det.

Profetene kalte ham Immanuel, noe som kan oversettes med «med oss er Gud» eller «Gud er for oss». Dette står i skarp kontrast til den stygge løgnen Satan stadig forteller om at Gud er din motstander. Jesus kom for å vise at Gud er på ditt lag. Han vil at du skal lykkes, han vil at du skal få evig liv og han er ærlig talt helt gal etter deg.

Men tilbake til Farnborough og oppkjøringen min. Ei uke etter den ulykksalige oppkjøringen, var jeg tilbake i Farnborough for å prøve å kjøre opp igjen. Kjørelærer Tony hadde troen på at jeg egentlig kunne få dette til, men jeg var nervøs. Denne gangen hadde jeg en annen sensor, også en eldre herre. Men der sluttet likheten med den forrige karen. Idet vi satt der i bilen og jeg skulle til å kjøre av gårde, må sensoren ha skjønt hvor redd jeg var. Og så sa han det som

forandret hele situasjonen: «Remem-

ber; I’m on your side.» Husk at jeg er på din side. Hele veien la han til rette for at det skulle gå bra. Han var virkelig på min side, det var sant!

Det gikk som det måtte gå. Jeg fikk sertifikatet. For meg illustrerer dette på en måte juleevangeliet. Akkurat som sensoren syntes det var viktig at jeg skjønte at han ville meg vel, kom Jesus til verden for å være med oss, for å vise at Gud er på vår side. Fra en galakse langt, langt borte kom han, la av seg sin herlighet, ble liten og sårbar og lot seg til slutt utslette. Hans tap ble min vinning, hans død ble billetten til evig liv.

Som Jesus fortalte til den redde Nikodemus en sen nattetime: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin eneste sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16)

Det er det han vil. Han vil deg vel. Han vil være med deg nå og alltid. Er du med?