Mer enn en tradisjon

Skrevet av Adam Hazel, Illustrasjoner av Jessica Glass

Vi vet ikke hvor kaldt det var, den natten. Noen mener det ikke var kaldt i det hele tatt. Om det var kaldt eller ei, var ikke så viktig for «noen gjetere» (Lukas 2,8) der de satt omgitt av nattens

stillhet. Jeg tror de var vant til å sitte der, og hvis denne natten skulle være sånn som alle de forrige nettene, var det trolig ingenting nytt å forvente. Det var imidlertid ikke en vanlig natt, ifølge Lukas, for englene var på vei.

Fortellingen om gjeternes erfaring har i senere tid blitt en fast del av våre juletradisjoner. Blant gaver og gløgg, fest og fryd, nøttestek og pinnekjøtt, er det helt passende at vi tar oss tid til å høre noen lese «Juleevangeliet». Men denne juletradisjonen er mer enn en fin historie. Den inneholder noen grunntanker om frelse, tanker som vil komme oss til gode om vi husker dem.

Frelse eller frelseren

Jeg tror ikke alle mennesker har det slik, men om du har vokst opp i et kristent miljø, er nok frelse noe du har blitt lært opp til å ønske deg. Hvem vil vel ikke ha det evige livet, tross alt? Uheldigvis ble mitt ønske om det evige livet til et usunt og utmattende jag. Ikke misforstå meg. Å ønske seg evig liv – til og med å

strekke seg etter den – er ikke feil, men for meg ble det slik at jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å få tak i den, som om Gud holdt tilbake frelsen fra meg fordi den var reservert for folk som var bedre enn meg.

Jeg aner ikke hva slags tanker gjeterne gjorde seg rundt frelsen, men det er interessant å bemerke det englene har å si om frelse:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» (Lukas 2,11)

Legg merke til at englene ikke snakker om frelse som en gjenstand, men «Frelseren» som et menneske. Ideen om frelse ble introdusert (eller gjentatt) som noe vi ikke skaffer oss, men som noe noen gir.

Om det plutselig ble brann hos deg, håper jeg at du hadde ringt 110. De du ringer er tross alt brannkonstabler. Tittelen deres forteller deg noe om hva de kan gi deg. Jeg gjør nok en tabbe i å anta at du er som meg, når det gjelder å slite med å forholde seg til Gud og frelse. Men, om du er som meg, må vi ta til oss juleevangeliets budskap; Jesu tittel forteller oss om det Han har å tilby.

Evangeliet er ikke basert på frelse som en gjenstand, men en som er vår frel-

ser. Det handler ikke om det vi klarer å skaffe oss selv, men om Han som gir oss det vi aldri ellers kunne fått tak i.

Fra Gud

Englene avslutter sitt tilsynelatende korte besøk med en sang:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Ære er ikke et ord jeg bruker mye. Jeg er ikke norskekspert, men ordet virker litt gammelt. Om du skulle skrive verset mer moderne, hvilke(t) ord ville du ha brukt i stedet for «ære»? Jeg ville nok ha brukt «Takk Gud».

At englene synger «Ære være Gud i det høyeste …» viser at Gud sto bak Jesu ankomst. Det står nemlig noen bak gaven, nesten som om det hang en lapp på Jesus hvor det sto skrevet «Fra Gud». Derfor sier englene, i hvert fall med mine ord, «takk».

Dette er noe vi bør huske. Det er lett å

tenke at hensikten med frelsen er at Gud kan overtales til å godta oss, som om Jesus kom for å være i lag med oss slik at vi kan gi Gud nok grunner til å ta

imot oss. Tanken tilsier at Gud egentlig ikke vil ha oss. Juleevangeliet viser at dette ikke er virkeligheten. Vi kan ikke, ved hjelp av Jesus, overtale Gud, og så blir vi frelst. Nei, nei. Sannheten er at Gud sendte en frelser til oss, og det viser at Gud ikke trenger å bli overtalt. Når

det gjaldt å frelse deg og meg, var det Gud som tok initiativet. Kanskje er det heller vi som trenger å bli overtalt?

Det finnes imidlertid noen som synes at de ikke trenger å bli frelst eller å ha en frelser. Ideen om at noen må komme for å hjelpe oss, sier noe om oss, noe ubehagelig og ydmykende. Hva med de da? Hva har juleevangeliet å si til folk som ikke vil ha det Gud tilbyr? Svaret er at det ikke har noe spesielt å si. Budskapet

om Jesus, om frelseren, var ikke gitt bare til gjeterne, eller folk som ønsker frelse, men til hele folket (Lukas 2,10). Det inkluderer folk som ikke vil ha noe med Jesus å gjøre.

Mange lurer på hva som skjer med de som ikke tar imot Jesus. Hva skjer om noen ikke er frelst? Englenes budskap

forteller oss dette: For de som ikke tar imot Jesus, er Jesus fortsatt gitt til

dem. Jeg kan velge å bryte mitt forhold med foreldrene mine, for eksempel. Sannheten er, imidlertid, at de fortsatt er mine foreldre. At jeg reiser bort fra dem gjør meg ikke mindre viktig. Nei, tvert imot. Jo lengre jeg drar, desto mer

blir jeg savnet. Du kan velge å leve livet ditt som om Jesus ikke eksisterer, som om du ikke trenger å bli frelst, et liv hvor du ikke bryr deg. Det kan du gjøre. Det som uansett ikke endres er dette: Jesus er fortsatt din frelser. Du kommer bare til å bli savnet.

Hva er frelse?

Når jeg først begynte å skrive dette innlegget, hadde jeg som et formål å vise mange kule og komplekse vers i Bibelen. Jeg ville forklare hva frelse er, hvordan det fungerer, og så videre. Sannheten er at jeg ikke helt forstår frelse. Jeg forstår ikke helt hvordan den kan utrette en så stor forskjell i livet (selv om jeg vil være så dristig å erkjenne at jeg opplever det). For å være helt ærlig har min forståelse av frelse vært i endring i over ti år, og det kommer den nok til å fortsette å være. Det er viktig å forsøke å forstå frelsen. Det finnes noe oppbyggende

og oppløftende med å forstå de store prinsippene, ideene og hendelsene som former det vi kaller «Evangeliet», men det finnes en fare for at vi glemmer essensen når vi jager etter en dypere forståelse av detaljene.

Derfor synes jeg juleevangeliet er så fantastisk! Ikke fordi det forklarer alt med frelse (for det gjør det ikke), men fordi det gir oss noen grunnsteiner som vi kan bygge videre på:

1. Frelse er noe som er gitt oss av frelseren Jesus. 2. Frelse er ikke for å få Gud på laget vårt, men heller en erklæring om at Han alltid har vært på vår side. Han trenger ikke å overtales, for det var Han som tok initiativet. 3. Frelse er også for folk som ikke vil ha noe med den å gjøre. De som ikke tar imot frelsen, vil bli savnet av Gud.

Jeg begynner å innse at hver gang mitt bilde av frelse mangler en av disse grunnsteinene, har jeg havnet på villspor når det gjelder min forståelse av frelse. Det er lett å bli forvirret av alle de detaljene som finnes i Bibelen. Vi kan bruke

juleevangeliet som et enkelt kart for å holde oss på riktig vei i vårt forsøk på å forstå Gud og frelse bedre. Derfor vil jeg påstå at juleevangeliet … ja, det er en fin tradisjon, men det er altså mye mer enn en fin tradisjon.