byavisa | Nr. 44 | 27. november 2012
28
29
byavisa | Nr. 44 | 27. november 2012
et
sin
ga
e d ø d e d a r f p p o a t a g s n n a m p ø j K ma
Tekst og foto: Odd Ragnar myhr odd@byavisa.no
Nå har Anne Laros lansert redningsplan, i form av masteroppgave som nylig ble presentert i Galleri-SG, lokalisert nettopp i Kjøpmannsgata. – Jeg var student ved NTNU tilbake i 2010. Som alle andre turister ble jeg forelsket i trebryggene. Men gradvis så jeg i hvilken forfatning mange av byggene var i . Og at mange stod tomme! Da forstod jeg hvorfor svært få trondheimere besøker bryggene, eller har noe forhold til de, forteller Laros.
Sage ut sjakt I masteroppgaven skiller hun mellom to type brygger i Kjøpmannsgata: De eldste med strengest vernet, og de fra 1900-tallet, ofte i betong.
Selv i de eldste bryggene fra 1700-tallet, er det mulig å ta grep – Selv i de eldste bryggene fra 1700-tallet, er det mulig å ta grep som øker interessen fra folk flest. I brygga i Kjøpmannsgata 29 har hun tegnet inn en sjakt fra
Bosteder i bryggene Kommunen har hittil vært motstander av leiligheter i deler i bryggerekken i Kjøpmannsgata. Argumentet er at bosteder historisk ikke hører hjemme i dette miljøet, preget av last og lossing, handel og lager.
er i; den brostensbelagte gata som strekker seg fra Gamle Bybro til Royal Garden. – Gode og attraktive omgivelser vil trekke folk hit, både for å jobbe, bo og spasere. Bare en ting som god designet gatebelysning, vil ha stort innvirkning, tror Laros.
Bruksformålsdiskusjon Parallelt tror Houen at forslaget om boliger i Kjøpmannsgata 31, kan bli en del av diskusjonen rundt bruksformål, som forventes grundig behandlet i tiden som kommer. – Jeg skal ikke ”forskuttere” noe i så måte. Men dersom det i noen brygger i Kjøpmannsgaten skal åpnes for boligbruk, så peker brygger fra 1900-tallet i betong eller mur seg klart ut. Da vil man i minst mulig grad risikere å gå på bekostning av kulturminneverdier, mener Houen.
Forandre fasaden I Kjøpmannsgata 31, hvor bedrifter som Location og Capa kinoreklame ligger, ivrer den nederlandske arkitekten for en helt ny fasade. – Dagens fasade passer ikke inn i bryggerekken. Jeg har tegnet inn en glassvegg, beskyttet av en trevegg, hvor trepanelet har glipper mellom hvert bord. Dette bygget er relativt nytt, noe som gjør det mer egnet for større inngrep og funksjonsendringer.
Kombinasjon av kontorer, museal satsing og leiligheter vil skape liv Som alle andre – Mine undersøkelser viser at turister ble jeg det ikke stemmer! Hvis du ser på forelsket i tredenne historiske tegningen, som viser strøket før bybrannen i 1681, bryggene ser du skorsteiner på takene. Det viser at folk har bodd her i bryggene. Kombinasjon av kontorer, museal satsing og leiligheter vil skape liv. Og sørget for at brygger og omgivelser i Kjøpmannsgata blir bedre ivaretatt, mener Anne Laros.
Hele gatebildet For vel som viktig som selve bryggene, er den skrale tilstanden nedre del av Kjøpmannsgata
Spesielt likte jeg hennes helhetsblikk på bryggerekka Åpenbart behov Også leder av byutviklingskomiteen, Jan Bojer Vindheim er positiv til sider av forslaget. – Behovet for å få revitalisert bryggerekka er åpenbar. Spesielt likte jeg hennes helhetsblikk på bryggerekka, og ikke bare på enkeltbygg, sier Vindheim Han trekker også frem forslaget om å gjøre det enklere for fotgjengere ved å legge en gangsti i skråningen mellom øvre og nedre del av kjøpmannsgata.
Få gata til å leve Så lenge mange av brygge står tomme, vil strøket her forfalle, konkluderer Laros. – Det henger i hop. Dagens bruk til parkering lang hele brostensgata, er dårlig utnytting. – Mitt mål er å få området til å leve igjen. Husk at dette var én av hovedgatene i byen. I dag har den VEKKE TIL LIVE . Den nederlanske arkitekten Anne Laros ønsker å få området
NY FREMTONING FREMTO FRE MTON N I NG. M Med d ny b belysning, l i mer plass l til folk f lk kontra k t biler bil og enkelte k lt fasadeendringer, f d di fremstår f tå KjøpKj mannsgata plutselig som en attraktiv aveny.
Anne Laros planer passer bra inn i kommunens ønske om å styrke kulturminner. I særdeleshet bryggene. – Både det friske synet på bruken og tilretteleggingen for opphold og rekreasjon i Cicignons voll, vitaliseringen av Rådstuealmenningen, friheten til å skjære huller – særlig i gulv – inne i de to gamle bryggene, på en slik måte at den gamle bygningsstrukturen og karakteren blir ivaretatt, er interessant, mener byantikvar Gunnar Houen. Han er samtidig begeistret for at bryggene på den måten kan bli ’opplevelsesmessig’ tydeliggjort sammenlignet med i dag.
Bryggebyen: Vant til teglsteinhus fra Nederland, falt arkitektstudenten pladask for bryggene i Kjøpmannsgata. – Men jeg ble forskrekket over at mange stod tomme og forfalte. grunnplan til loft. – Den loddrette kanalen gjør det mulig for publikum å se hvordan bygget er konstruert. Samtidig slippes lyset inn i bygget, forklarer Laros.
Bra timing
REKREASJON R EKREAS EKR EASJO JON N.Tilretteleggingen Til tt l i for f rekreasjon k j iiCi Cicignons i voll, ll samtt vitaliit li seringen av Rådstuealmenningen, er to forslag Anne Laros viser i sin modell.
langs Kjøpmannsgata til å leve igjen. – Husk at dette var én av hovedgatene i byen. I dag har den mistet verdien og sjarmen, sier Laros.
HELE HEL E GATEBILDET GATEBIL GATE BILDET DET. Å friske f i k opp omgivelsene i l er like lik viktig ikti som å ta t vare og videreforedle id f dl påå bryggene, b uten t å miste de historiske linjene ( alle illustrasjoner og modeller: Anne Laros).