1
3. utgave
2
Innhold 4 7 8 10
Drømmejobben Tallinna Mediegrafikerlærling Nerdetreffet
12 13 16 18
Favorittforeldrenes kveld Vår- og sommermote Skolens lykkeligste Kantinekampen
20 22 24 25
Den store priskrigen Fluer på veggen What a mess(e) Sommerbilder
3
Leder Nå som det er klart for siste innspurt på skolen, med oppgaver som enda ikke er levert og tentamener og eksamener som skal tas, er det godt å tenkte på at vi snart kan puste lettet ut og nyte en velfortjent sommer Vi i Kontrast har vært så heldige at vi har fått låne klær fra BikBok og Lindex for å vise dere våre sommerfavoritter enten du liker den mer romantiske sommerstilen, du er på leting etter den perfekte festkjolen eller en rocka Ola-shorts. Mange elever her ved Sørumsand VGS klager på de høye prisene i kantina, men likevel er det hvert friminutt lange køer for å kjøpe seg mat der. Vi har undersøkt og sammenliknet prisene og maten på de forskjellige skolen i nærheten, er det egentlig så stor forskjell på prisen som vi skal ha det til? Og hvorfor gidder vi å kjøpe mat der hvis vi mener det er for dyrt, når vi kunne gått på butikken? På toppen av det hele har 2.-klassingene ved medier og kommunikasjon vært på studieturer til blant annet Praha og Tallinn i løpet av våren, og i denne utgaven av Kontrast kan du lese om hvordan det har påvirket og forbedret klassemiljøet.
Carina Bach
4
DRØMMEJOBBEN En av Norges beste fotballeksperter på tv og kanskje Norges beste trener, som vi absolutt ikke har sett det beste av, har en anonym og behagelig fremtoning. Vi møtte Lars Tjærnås i studio ved Bjerke Travbane en søndag ettermiddag, 2. søndag i advent, få timer før han skulle på ”lufta” i CANAL+ sin fotballsending.
Lars Tjærnås ble 50 år tidligere i år, og holder seg i overraskende god form. Han bor kun en kort gangavstand fra fotballstudio, sammen med sin kone og sønn på 16 år. Mange kjenner treneren og fotballeksperten Lars Tjærnås, men få kjenner til hans bakgrunn og hvordan fotballinteressen startet. Vi bestemte oss for å grave i Lars sin fortid, og han forteller ivrig om sin egen fotballkarriere. -Mitt første og kanskje beste fotballminne, er når jeg scoret seiersmålet for Årvoll i NM-finale mot Eik som 16-åring. Det er noe jeg husker som om det var i dag. Jeg spilte på Årvoll frem til jeg var 22 år. Da fikk jeg tilbud om å bli spillende trener, men synes ikke selv jeg var en god nok til å kombinere rollene og ga meg som spiller. Lars forteller at Årvoll hadde et godt lag, og at de ble kretsmestere tre ganger og Norgesmestere en gang. Han spilte selv fast på kretslaget i 4 år, men fikk aldri sjansen på landslaget. Er du interessert i annen sport en fotball og eventuelt hvilke? -Jeg er kjempeinteressert i det meste av idrett, bortsett fra bil og hest, og litt annet. Spesielt er jeg interessert i håndball og langrenn, hvor jeg selv har vært aktiv uten å prestere på et høyt nivå. Fotballgeniet Lars var ferdig utdannet som lærer i 1985. Han jobbet som klassestyrer på Tonsenhagen og Furuset skole. - Drømmen var å jobbe med fotball på heltid, og jeg jobbet hardt for å få ønsket mitt oppfylt. Jeg hadde vel ikke helt troen på at drømmen skulle gå i oppfyllelse,
før jeg i 1990 fikk tilbud om å bli sportslig leder i Oslo fotballkrets og landslagstrener i Norges Fotballforbund (NFF) i full stilling. Lars takket ja til tilbudet, og sluttet som lærer for å jobbe med fotball på heltid. Dette var starten på Lars sin videre karriere som fotballtrener og en kjent fotballprofil i Norge. Han har hatt mange minnerike år. -De beste minnene jeg har som fotballtrener er blant annet når jeg som landslagstrener for 17-åringene vant en stor turnering i Frankrike, dette var i 1992. Videre vil jeg trekke frem de gode minnene jeg har fra Stabæk, som jeg var så heldig å trene i perioden 1993 til 1995 – da vi klatret to divisjoner og opp til Tippeligaen. Noe av det største var å vinne NM-finalen med Vålerenga i 1997. I 1999 reiste Lars Tjærnås, sammen med Egil ”Drillo” Olsen til fotballøya. Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten hadde nettopp kjøpt den engelske fotballklubben Wimbledon, og hadde ansatt det norske trenerteamet. Det endte med at Wimbledon til slutt rykket ned fra Premiere League våren 2000, og at trenerteamet måtte vende nesen hjem. Dette ble en nedtur, men når vi spør Lars om hvilke opplevelser han rangerer høyest i sin karriere svarer han… -Selv om det til slutt endte dårlig, var dette et eventyr. Året i England med Wimbledon var det artigste jeg har opplevd i min karriere som trener. Du har vært i flere trenerteam, men hvem er den personen du har samarbeidet best med eller som har verdier du setter stor pris på? -Jeg har jobbet sammen med veldig
mange flinke og herlige folk. Det blir kanskje urettferdig å nevne noen, men de to jeg har lært mest av er Drillo, som jeg har jobbet med i både Wimbledon, Vålerenga og i NFF, og Bjørn Hansen som jeg har jobbet med både på landslag og i forbundet sener. Lars understreker at han har vært veldig heldig i jobben sin, og møtt mange flotte mennesker underveis. Hvordan var trenersamarbeidet med ”Drillo”? -Det var veldig lærerikt. Egil er en utrolig kunnskapsrik person på flere områder, samtidig som han er en veldig ydmyk mann, som ikke er redd for å lytte til andre mennesker. Jeg setter stor pris på han! Driver dine sønner noen form for idrett? Og hvordan er du som pappa på sidelinjen? -Jeg har to sønner; Jørgen på 23 år studerer til å bli lærer og jobber litt som trener i Trondheim, i tillegg til at han skriver mye om fotball. Han gjør mye av det samme som meg, da jeg var på samme alder. Simen er 16 år og er en god fotballspiller på et godt lag. Jeg forsøker å ikke blande meg på sidelinja. Men nå skal jeg være med litt som spillerutvikler i Årvoll og da ser det ut til at jeg får lov til å blande meg litt mer, smiler Lars fornøyd. Lars anses som en av Norges beste fotballeksperter og trenere, og har en meget høy stjerne innad i fotball-Norge. Han har stor kunnskap innenfor trenerfaget og det å kunne presentere fotballforståelsen på en pedagogisk måte for de med relativ liten interesse for sporten. Hvilke råd vil du gi til de som drømmer
5
“Jeg har drømmejobben”
Lars har ballkontroll hver helg i Canal+ sitt fotballstudio.
6
SIKKER I SIN SAK:Lars formidler sin fotballkunnskap på en “folkelig” måte til det norske folk. om å jobbe med fotball eller annen idrett? -Det viktigste er å sette seg klare mål, og vite hva disse målene innebærer. Jeg tror få ting kommer gratis i livet. Du må være villig til å jobbe hardt over lang tid. En annen ting som er viktig, er å vise takknemlighet over å ha drømmejobben og vise denne takknemligheten ovenfor andre. -Dersom du ønsker å bli trener, må du kunne faget. Du må være ærlig ovenfor mennesker, og du må være trofast mot dine egne verdier og det du står for som menneske og leder. Lars har i flere år jobbet parallelt som fotballtrener og fotballekspert på tv. Han har jobbet som ekspertkommentator eller fotballekspert for en rekke tv-kanaler i Norge, blant annet NRK, Viasat og CANAL+. Lars har i løpet av sin tv-karriere kommentert Tippeliga, landskamper, Premier League, Serie A og La Liga, samt Champions League. Nå jobber Lars Tjærnås som fotballekspert i fotballstudio eller som ekspertkommentator fra arenaee i Spania eller Italia for CANAL+. Hvilke egenskaper mener du er viktig for en fotballekspert på tv? -Som ekspert må man kunne fotballfaget, men samtidig kunne formidle ting på en måte at de som ser på forstår. En annen ting som er ekstremt viktig, er at man aldri må slurve med forberedelsene til jobben, sier Lars med alvorlig stemme. -I fotballstudio må man behandle enhver seer og enhver fotballkamp med all den respekt den fortjener. Her må jeg også få skryte av mine kollegaer i CANAL+, som er fantastisk fline til å behandle seerne med respekt, avslutter Lars og ser seg rundt i
lokalet på sine tv-kollegaer. Hva dine beste minner som ekspertkommentator? -To kamper har en spesiell plass i hjertet mitt, og det er kampen Norge-Brasil og Liverpool-Arsenal som endte 4-4 – en sinnsyk kamp! Og El Clasico-kampen for litt over
“Stemmeproblemene gjorde at jeg måtte slutte som fotballtrener” en uke siden (29. november, endte 5-0 til Barcelona over Real Madrid). Men jeg har vært utrolig heldig og fått oppleve mange store fotballkamper. I 2004 ble Lars Tjærnås rammet av en mystisk sykdom, som gjorde at han fikk alvorlig stemmeproblemer. -Hvordan har stemmeproblemene påvirket din trenerkarriere, hvilke valg har du blitt tvunget til å ta og hva har du måtte prioritere bort? -Stemmeproblemene gjorde at jeg måtte slutte som fotballtrener. Det var utrolig trist, siden jeg trivdes utrolig godt ute på treningsfeltet og i garderoben. Jeg har hatt jobber tilknyttet støtteapparatet i klubber etter dette, men det blir aldri bli det samme som å være trener. Til slutt spør vi Lars: Hva er din drømmejobb? -Jeg har drømmejobben! …og har hatt det i mange år i flere ulike jobber. Jeg ville ikke byttet med noen, men dersom jeg hadde hatt stemme nok hadde ønsket vært å kombinere jobben i CANAL+ med en trenerjobb.
FAKTA Lars Tjærnås (50) • Født 20. mars 1960 på Årvoll, Oslo • Gift med Elin. To sønner. • Utdannet lærer. • Fotballekspert for betal-tv-kanalen CANAL+ - Jobberfaring: Trener: Årvoll, Grei, Mercantile, Bærum, Stabæk, Vålerenga, Hønefoss, Kongsberg IF. I tillegg har Lars jobbet i Norges Fotballforbund som trener for ulike aldersbestemte landslag. - Assistenttrener: Lillestrøm, Wimbledon FC og sist i Fredrikstad Fotballklubb med ansvar for spilleranalyse/motstanderanalyser, kartlegging og speiding etter nye spillere. - Sportssjef: Ham-Kam - Karriere som fotballekspert: Har arbeidet for NRK, Viasat og CANAL+ (siden 1997). Har kommentert Tippeliga, landskamper, Premier League, Serie A og La Liga, samt Champions League - I dag jobber Lars Tjærnås som fotballekspert i fotballstudio og som ekspertkommentator for CANAL+.
Markus Engh Høvik
7
TALLINNA - En tur for
Foto: Privat 2KMA dro på klassetur til Tallinn fra 26 – 30 mars for å bedre klassemiljøet og samholdet i klassen. Her fikk vi oppleve både delikate, billige middager, Tallinns gamle og unike kultur, samt masse tid til både sightseeing og shopping. I det 2KMA bestemte seg for å dra på klassetur visste vi lite om hvor vi skulle eller hva kostnadene ville bli. Det eneste vi var sikre på var at vi ville på en felles tur sammen for å styrke klassemiljøet, og bli enda bedre kjent enn var fra før. Planleggingen av klasseturen brukte vi de to første timene på torsdager sammen med vår personlige veileder Rune Breck til å diskutere og komme med forslag om hvordan klasseturen ville bli. Like før juletider hadde vi bestemt oss for at Tallinn skulle bli stedet vi dro til, og at salg av do-ruller ville bli måten vi skulle tjene inn penger på. Klassen har på de to årene vi har gått sammen blitt en klasse med et godt fellesskap og kjenner hverandre ganske godt, men med denne klasseturen har vi blitt kjent med hverandre på andre måter enn man tidligere har vært.
Vi valgte å ha et ganske åpent program for klasseturen vår slik at vi kunne bli bedre kjent med hverandre, gå rundt i gatene og oppleve kulturen Tallinn hadde å by på. Fritiden vi hadde ble som oftest brukt på shopping eller tilbrakt på hotellrommet med badstue. Og på kveldene samlet vi oss for å spise deilige middager til under hundrelappen. - En av de beste opplevelsene på turen var da vi spiste sammen på Peppersack, en restaurant som lå en liten spasertur utenfor hotellet vårt i gamlebyen, stemningen var på topp, og vi koste oss med en nydelig middag. Men det absolutt beste var at vi fikk muligheten til å dra på klassetur sammen uten så store forpliktelser, sier personlig veileder Rune Breck. - I starten synes jeg det virket skummelt fordi man ser for seg tolv 17-åringer og at jeg skulle ha ansvaret for dem, men det gikk fort fra skummelt til veldig bra fordi det er den beste klassen jeg kunne dratt på tur med. Jeg anbefaler klassetur på det varmeste, det skaper et bedre klassemiljø og et sterkere samhold i klassen, forteller Rune videre.
Selv om vi dro på klassetur for å bedre fellesskapet, ble det likevel satt av tid til å jobbe med en mediefags-oppgave som skulle leveres like etter turen. Oppgaven gikk ut på at vi skulle skildre Tallinn gjennom bruk av mediene foto, tekst, lyd eller film . Vi måtte også skrive en blogg for hver eneste dag vi var i Tallinn, for å få lov til å dra på klassetur. Klasseturen var den perfekte avslutting på de to første årene på VGS, ettersom man kan velge mellom å ta påbygg, gå ut i læra eller gå medier og kommunikasjon enda et år.
Carina Bach
8
Mediegrafikerlærling?
Foto: Ronja K. Aas
Er du en av de på media som kanskje er litt skolelei? Interessert i grafisk? Gode nyheter til deg; Vi skjønner at det er stress å lete seg frem til info og skaffe et godt overblikk, så vi i Kontrast har samlet en liten håndfull nyttig informasjon for deg. Med dette blir forhåpentligvis valget litt lettere når det endelig skal tas. Du trenger ikke ha høgskole eller universitetsutdanning for å jobbe med grafisk. Det som trengs er interesse og arbeidsvilje, og selvfølgelig litt ferdigheter. Velger du å bli mediegrafikerlærling kan du nå målet ditt mye fortere enn om du skulle gått enda et par år med skole. Og ikke glem at du får betalt i studietiden! Noen kroner ekstra tidlig i livet kommer alltid godt med. Det er også mange andre gode grunner til å starte en yrkeskar-
riere som lærling. Lærlingveien gir verdifull arbeidserfaring som trengs i senere jobber, relevant fagopplæring og ikke minst får du hjelp til å komme i jobb etter lærlingtiden. Som mediegrafikerlærling vil du bli god i produksjon og samtidig utvikle spesialkompetansen din. En mulighet er å ta utdanning på høgskole senere. I følge medialarling.no vil du ha et langt større utbytte av høgskoletilbudet om du har produksjonskompetanse. Det
er også en veldig stor fordel når det gjelder framtidige jobbmuligheter. Vi har tatt en tur til Jessheim for å høre med tidligere mediegrafikerlærling og nå ansatt i reklamebyrået Krem Reklame, Camilla Nordby, om hennes erfaringer som lærling. Camilla gikk tre år medier og kommunikasjon på Nannestad vgs og fikk generell studiekompetanse. Hun ville ha valget om å gå på høgskole eller å bli
Tommel opp-lista:
9
-Lønn under studietiden -Svennebrev etter 2 år -God og verdifull fagopplærling -Tidlig ut i arbeidslivet -Profesjonelt miljø -Mulig å studere videre etter endt lærlingtid
Spørsmål?
Kontakt rådgiver eller sjekk ut adressene nedenfor. DESIGN: Camilla med noe av det hun har designet for blant annet Jessheim storsenter.
lærling etter videregående. -Jeg søkte på en høgskole i Gjøvik, men så kom jeg ikke inn... Så da ble det et arbeidsår hvor jeg sparte litt penger og litt sånne ting, og prøvde å få meg lærlingplass i stedet. Ja, selv med generell studiekompetanse er det alltid lurt å ha en plan å falle tilbake på. Dette gjelder for så vidt begge veier, med tanke på at det ikke er garantert at du får plass som lærling. Som søker på lærlingplass etter VG3 har du ikke lenger opplæringsrett og det kan være vanskeligere å få en lærlingplass. Da er det viktig å ta initiativ og være positiv. Ikke så vanskelig som det høres ut. Det er bare å kaste seg ut i det! -Jeg er veldig glad for at jeg ble lærling, for jeg har jo kommet ut i arbeid mye tidligere enn det jeg hadde hvis jeg
www.opplaringssenteret.no www.medialarling.no www.fellesforbundet.no
hadde valgt høgskole, for da hadde jeg fortsatt vært på skolen, sier Camilla og ler. Å komme tidlig ut i arbeidslivet er slett ingen negativ ting. Hvis du er en av de litt skoleleie høres nok dette litt ekstra fristende ut. Camilla var lærling på Nannestad videregående, og ble utplassert i flere forskjellige bedrifter som 07 Gruppen i Oslo og Krem Reklame på Jessheim. Oppgavene hennes var mye forskjellig, og det er nok stor variasjon i oppgavene man har som lærling etter hvor man er utplassert. -På skolen var det mye sånn at jeg bestilte papir, og litt den delen der. Prøvde å organisere og lage litt system. På trykkeriet var jeg mest og observerte hva de gjorde og hvordan de jobba på trykkeriet, og hvordan prosessen var der. Og her i
Krem Reklame fikk jeg en del andre oppgaver, mest innen design, men også foto og noe web. Hun har ikke noe negativt å påpeke med det å være lærling, og anbefaler det på det sterkeste. Det eneste hun ville forandret hvis hun kunne, er antallet bedrifter som tar inn lærlinger. Detter er viktig å tenke på hvis man skal søke etter lærlingplass. Det er mange søkere og få plasser. Et godt tips er å lete etter bedrifter som søker lærlinger på www.finn.no. Uansett hva du velger å gjøre er det som sagt lurt å ha en annen plan på lur. Lykke til!
Catrine Schulze
10
Nerdetreffet
5500 nerder: I påsken huser Viktingskipet i Hamar 5500 datainteresserte ungdommer og voksne. Foto: Magnus Eidem Siden 1992 har tusenvis av nerder satt nesa ut av gutterommet, og ut i frisk luft for å sosialisere seg. Destinasjonen er nemlig Hamar, Vikingskipet, og arrangementet The Gathering. Frivillige gjør The Gathering til en suksess The Gathering har solgt ut alle de 5300 deltaker-billettene siden 1997 på relativt kort tid, og er verdens nest største datatreff etter Dreamhack, som har rundt 11000 deltakere. Organisasjonen KANDU (Kreativ Aktiv Norsk Dataungdom) arrangerer i dag The Gathering, og i tillegg er 300 frivillige med på å gjøre The Gathering til virkelighet hvert år. The Gathering er samlestedet for mange, der de fleste har felles interesser. Uttrykket «svett nerd» er vel ikke ukjent for mange i dag, og det er i
Vikingskipet vi finner flest av disse. Kreativt miljø Under Vikingskipets tak gjøres det mer enn bare spilling, kreative konkurranser blir også arrangert med store pengesummer i premier. Konkurranser arrangeres i vidt forskjellige kategorier, blant annet FreestyleGraphics, FreestyleVideo og MSPaint for å nevne noen. De fleste bidragene blir laget under arrangementets 5 dager. Musikk, tegninger, ja til og med spill blir produsert på 5 dager. «Lovløse» Ulovlig nedlastning er et stort tema i dag, og man kan ikke legge skjul på at med en 100 GB internettlinje, som er rundt 1000 ganger raskere enn linjen i en vanlig husstand, er det fristende å laste ned så mye
man klarer. - Det er ikke det vi er her for å sjekke, sier smilende patruljerende politibetjent til VG. Spill, filmer, tv-serier er det de fleste laster ned. Arrneee Blandt TG’s deltakere er Arne et velkjent navn. «Arne» starter som regel ved at en roper Arne, og andre følger etter. I tid og annen brøler navnet Arne gjennom salen, men hvorfor? Det finnes mange mulige forklaringer, noen realistiske, andre mindre realistiske. Den mest sansynlige historien er om en stuptrøtt gutt på jakt etter Arne, som hadde maten, pengene og soveposen hans. Han skal ha gått rundt i salen og ropt på Arne. Arne har etter det blitt en trend, og et TG uten Arne er et TG uten mening.
11
Sover sittende: For å utnytte flest mulige timer foran PC-skjermen sover mange sittende ved plassen sin. Foto: Håvard / wolferey@flickr Bak arrangementet Timesvis med planlegging, jobbing og designing må til for å få til et arrangement som er så stort. Ansatte og frivillige jobber hardt, slik at deltakerene skal få en best mulig opplevelse. Første TG ble arrangert av The Cruisaders, etter at de fikk beskjed om «å gjøre det bedre selv» da de klagde på et dataarrangement. The Cruisaders satte opp sitt eget arrangement i Skedsmohallen, og resultatet ble forløperen til TG slik vi kjenner det i dag.
Nerdefakta: - The Gathering blir ofte forkortet til «TG» - The Gathering har blitt arrangert hvert år siden 1992, i forskjellige lokaler.
Ikke mangel på lys: På nattestid er det ikke mangel på lys. Foto: Håvard / wolferey@flickr
- De siste årene har over 5000 deltatt hvert år. - De aller fleste har med seg minst 2 brett med energidrikke. - Flesteparten av de som er med i “crew” er frivillige.
Ole A. Lakselv
Favorittforeldrenes kveld 12
Kaker, påskegodt og kaffe ble servert i lærerens
Foreldrene var hedersgjester, og elevene var arrangører. Foreldrekveld i 3.-klasse ble en suksess! Torsdag før påskeferien samlet 3.-klassingene som går medier og kommunikasjon over 60 stykker i auditoriet, det ble vist filmer, plakater, lydopptak og bilder. Arrangementet var det elevene selv som stod for, og Bård Føsker var en
av de hovedansvarlige. - Det var blandede meninger om vi faktisk skulle gjennomføre det hele, men det ble jo en folkefest uten like! Det var veldig gøy at det kom så mange som det gjorde. Elevene i 3kma og 3kmb sier det er mye på grunn av det gode klassemiljøet at de ville vise foreldrene hva
“Som foreldre er det jo utrolig koselig å bli satt pris på av barna sine, selv om ikke barna lenger går på barneskolen! “ de har fått til etter tre år med media. - Da foreldrene våre var unge var det ikke på langt nær så mange muligheter på videregående som vi har i dag. Det er gøy å vise hvordan skoledagene våre ser ut! sier Bård og legger til at det er gøy og samles utenfor skoletiden som klasse. Barneskole-greie
Arrangøren var strålende fornøyd etter kvelden!
Hvorfor ville dere absolutt invitere foreldrene deres? - Hehe, det er morsomt at du spør om. Det er jo litt barneskole-greie egentlig, sier Bård. Elevene lagde innbydelser hvor overskriften var “Kjære favorittforeldre”.
- Som foreldre er det jo utrolig koselig å bli satt pris på av barna sine, selv om ikke barna lenger går på barneskolen. Lærerne som også deltok på kvelden forteller at de er imponert over hva elevene stelte i stand på så kort tid som de gjorde. Det var ikke mer enn en hel dag som skulle til for å planlegge det hele. Det var pyntet med ballonger og satt opp høyttaleranlegg. Ingenting manglet og elever, lærere og foreldre strålte! Budsjett fra skolen Det var ikke bare et show foreldrene var vitne til, de fikk også servert kaker, kaffe, brus, frukt og påskegodt i pausen. - Vi fikk et budsjett fra skolen til å kjøpe inn det vi trengte. Ledelsen var veldig medgjørlige da vi ville sette i gang dette, sier Bård og vil oppfordre andre klasser til å gjøre det samme. - Det var veldig god stemning og foreldrene ble utrolig stolte og imponerte over alt vi har lagd. Noe som er helt hverdagslig for oss er noe helt nytt for dem, avslutter han. Det går allerede rykter om at 2.klasse er i gang med å planlegge et lignende arrangement, noe som tyder på at 3.klasse har startet en ny trend!
Sigrid F. Olsen
13
V책r- og sommermote
Antrekk fra BIKBOK
14
Romantisk
Alle kan være romantiske en gang i blandt, så hvorfor ikke være det i klesveien å? Bland med masse duse farger, blomster og blonder. Denne looken passer bra med denim og søte smykker. Gjør som modellen, ha krøller i håret og sett en blomst bak øret, dette blir prikken over i`en. Dette antrekket er fra LINDEX
Casual
Denne looken veldig bra til vanlig, både på skole og på jobb. Den er veldig enkel, og kan lett lages med hvilke som helst basic plagg. Du trenger ikke mange smykker eller tilbehør til dette antrekket. Ta på deg noe enkelt, og du er klar! Dette antrekket er fra LINDEX
15
Rocka
En Rocka look passer til alt, både til hverdag og til fest. Mix og match med forskjellig plagg og stoff. Bland gjerne blonder med denim og ta på deg noen naglesmykker, det er bare fantasien som setter grenser! Dette antrekket er fra BIKBOK
Marine
Marine er en stil som er inspirert av havet og båtlivet. Fargene som gjeller med denne looken er gull, rødt, hvitt og blått, og bland gjerne med striper. En blå høytlivsshort, en blåstripete topp og gullsmykker passer perfekt, eller gå for en av sesongens maxi kjoler. Denne stilen er utrolig fin på skoleavslutningen i Juni. Dette antrekket er fra BIKBOK
Sara Louise Houmsmoen
16
Roy-Erik konsentrer seg nøye når han skal skjære opp appelsiner til dagens dessert. På menyen står appelsin-ris.
- Skolens lykkeligste Sara K. Vestli
Mia Vøling Holmen
Etter å ha tilbrakt en dag sammen med noen av elevene som har tilrettelagt opplæring, har vi fått en bedre forståelse for hvordan deres hverdag er. Vi møter opp presis halv ti utenfor kjøkkenet, og blir vennlig mottatt av elever og lærere. Tilsammen på kjøkkenet er det tre elever fordelt på tre lærere, så alle får den veiledningen som er nødvendig. Elevene er rolige og gjør som de får beskjed om, det er ingen sure miner, og alle liker kjøkkenfaget som de har to ganger i uka. Etter kort tid blir vi invitert til å spise sammen med klassen. På menyen i dag står hamburger
med pommes frites og appelsin-ris som dessert, Nina understreker at de lager all maten fra bunn av. “Til og med pommes frites’ene!” I forrige uke lagde de suppe og Martin forteller oss, med et stort smil og munnen, at alt de lager smaker kjempegodt!
Billige flyreiser og appelsin-ris
En av elevene er Roy Erik. Han har fått i oppgave å lage hamburgerbrød og appelsin-ris. Han gjør oppgavene veldig nøye og følger instruksjonene etter punkt og prikke. Oppskriftsheftene er forenklet ved at det er brukt bilder istedenfor tekst, så det er enklere for elevene å gjøre oppgavene. Martin har fått i oppgave å skrelle
poteter og dekke på bordet. Vi følger han inn til spiserommet, hvor han har dekket pent på bordet. Det er like før maten er ferdig. “Jeg gleder meg så mye at jeg glemte en gaffel,” utbryter Martin. Under måltidet er det helt stille rundt bordet, og alle nyter maten hver for seg. Bordet er pent dekket med levende lys. Etterhvert kommer de inn på forskjellige samtaleemner som hva de ønsker å gjøre når de blir eldre, billige flyreiser og hvor ufattelig god mat som er laget.
Forbereder seg på voksenlivet
De glade elevene på tilrettelagt har mange ulike fag i løpet av en uke.
17
Blant annet friluftsliv, gym, matte, naturfag, musikk og renhold. Elevene som ikke har kjøkkenfag i dag har i denne timen renhold. Her lærer de å rengjøre som en forberedelse på voksenlivet. For snart er det på tide å flytte hjemmefra og da er det nyttig å kunne slike ting. Timen starter med å sette opp oppgavene i en tabell på datamaskinen, og deretter prater de litt om hva oppgavene innebærer. Noen oppgaver går ut på å stryke duker, mens andre må vaske vinduer og støvsuge. Elevene synes selv dette er morsomme oppgaver og gleder seg til å komme i gang. Men før de starter med disse oppgavene får vi muligheten til å snakke med Liv-Ellen (21), Helene (20) og Sindre (18). De forteller at de er kjempefornøyd med skolen og at de trives veldig godt. Når vi spør hva som er favorittfaget blir det ramset nesten alle fagene de har, og kjøkkenfaget er en stor favoritt. Og da vi spør om maten blir god, svarer Helene: -Å, gjett om a! Men da de blir spurt om hvilket fag de ikke liker så godt, blir det stille. De ser på hverandre og forteller at de ikke kommer på noe.
En gladgjeng
Etter at de har vist oss alle bøkene sine forteller de om skoleturer de skal ha før sommeren,
- Jeg gleder meg så mye at jeg glemte en gaffel! som til Stortinget og Tusenfryd. De tre elevene har alle sammen vært på Tusenfryd før, og de gleder seg veldig til å kjøre karuseller og spise popcorn og is.
Sindre, Liv-Ellen og Helene viser stolt frem bøkene sine.
Hvor lenge elevene går her varierer litt. De fleste går som regel 5 år, og man kan selv velge om man vil ta det femte året, ettersom dette er litt vanskeligere. Etter å ha tilbrakt hele dagen sammen med de livlige elevene med tilrettelagt utdanningsprogram, har vi så absolutt fått et bedre innblikk i hva det er de driver med, og hvordan deres hverdag ser ut. Vi har også fått et inntrykk av at de er de elevene på skolen som er mest takknemlige for at de har en fin, ny og inkluderende skole. Vi har helt klart fått et annerledes syn på hvor heldige vi er som har en skoleplass på en så moderne og fin skole, og man ser ingen grunn til å være utakknemlige etter et besøk hos skolens mest positive elever.
18
Kantinekampen Kontrast har vært rundt på 3 forskjellige skoler i Akershus fylkeskommune og spurt elevene hva de synes om utvalget, priser og atmosfæren i kantinen på skolen sin. I denne ”kampen” mellom kantinene, finner vi ut hvilken kantine som har best utvalg, pris og atmosfære.
Markus Engh Høvik
VINNER- Sørumsand vgs Her på Sørumsand vidregående skole, har Kotrast funnet ut hva elevene synes om kantinen på skolen. Vi har møtt Nina Helene Heggelund i kantinen å sput hva henne synes om kantinen på her på skolen. Hva synes du om utvalget i kantina?
- Jeg synes alt er dyrt, det er sånn at man heller drar på butikken eller gatekjøkken istedenfor å kjøpe mat i kantina siden da får man mer for pengene sine. Hvordan er atmosfæren i kantina synes du? - Atmosfæren på Sørumsand sin kantine er kjempebra, det er god
Terningskast Atmosfære: Utvalg: - Jeg synes vi har helt supert utvalg i kantina, vi kan velge mellom salatbar, bagetter, varm mat og drikke. Hva synes du om prisene for maten i kantina?
Priser:
Alt i alt:
plass å sitte, fine møbler, massevis av lys siden det er så store vinduer, og ikke minst er det rent å pent både i selve kantina og der vi sitter å spiser.
God atmosfæreKontrast har vært ute å snakket med elever fra Skedsmo videregående skole, og funnet ut hva elevene synes om kantinen sin. Vi møtte Håkon Bolstad Dølven å fikk vite litt om hva han synes om kantinen på skolen. Hva synes du om utvalget i kantina? - Jeg synes utvalget er veldig bra, vi har varm mat, bagetter, yoghurt, rett i koppen og forskjellige type
19
Skedsmo vgs
- Jeg synes ostebriksene er for dyre i forhold til størrelsen. Men ellers er prisen på alt annet helt greit. Hvordan er atmosfæren i kantina synes du? - Jeg synes atmosfæren i kantina er kjempe bra, det er store vinduer ut slik det er mye sollys inne i kantina, veggene er malt med en fin og frisk
grønn farge, bord og stoler er også veldig fine og gode å sitte på.
Terningskast Atmosfære: Utvalg: Priser: drikker, så jeg er veldig fornøyd med utvalget. Hva synes du om prisene for maten i kantina?
Alt i alt:
BomberommetKontrast har vært i bomberommet på Lillestrøm videregående skole å spurt Joachim Thomle Karlsen om hva han synes om kantinen på skolen. Hva synes du om utvalget på skolen? Det er utmerket, vi har fjordlands mat, bagetter, yoghurt, rett i koppen og for-
Lillestrøm vgs
De er helt passe, det er kanskje litt dyrt. Det koster jo mer enn det det gjør i butikken Hvordan er atmosfæren i kantina synes du? - Jeg synes at det er ganske god atmosfære i kantina, selv om vi sitter i ett bomberom. For vi på Lillestrøm sitter å snakker å har det hyggelig selv
om omgivelsene ikke er så fine.
Terningkast Atmosfære: Utvalg: skjellige type drikker. Men det er alt for mye søtsaker i kantina det er ikke bra, siden jeg mener det er viktig med sunn mat i kantina. Hva synes du om prisene for maten i kantina?
Priser:
Alt i alt: Elevene på lillestrøm vgs spiser i ett “bomberom” .
20
DEN STORE PRISKRIGEN Sara K. Vestli
Mia Vøling Holmen
Mari Sann
Etter å ha vært i alle de fire butikkene på Sørumsand for å sjekke matpriser, har vi funnet ut at det er mye penger å spare, dersom du velger riktig butikk. Vi plukket ut de matvarene som er populære blant ungdom. Vi sjekket prisene på Rema 1000, Rimi, ICA og Bunnpris. Prisforskjellene er ganske store, dersom man sammenligner slik som vi har gjort. Man kan spare en del kroner ved å velge de billigste alternativene. Sjekken viser at ICA har det største utvalget, men er også av den dyreste butikken. Rema 1000 har flere billige varer, men ikke like stort utvalg igjen. Rimi har godt utvalg, men et lite minus er at de har ikke varmmat. Kantina på skolen er nærmest, men er også desidert dyrest på hele testen.
billigst dyrest Her kan man se noen av matvarene som blir sammenlignet
21
Hold-it pizza er dyrest i kantina med nesten 6 kr.
Vi har prøvd ü finne ut hvilke varer ungdommer kjøper oftes til lunsj. Lista inkluderer alt fra sjokolade til nudler.
22
Fluer på
Livet i en redaksjon er akkurat som på TV. Journalister piler ut og inn, grafikere stresser for å rekke deadlines og redaktøren river av seg håret over viktige detaljer som blir oversett i hastverket. Samtidig er alle på utkikk etter den virkelig gode saken; saken som gjør deg sint, som gjør deg lettet, som gjør at du ser annerledes på ting, rett og slett saken som rører deg. Vi har fulgt medlemmer av redaksjonen, for å vise hvordan de jobber. Velkommen som flue på veggen hos Kontrast! Onsdag 31. mars; Sara og Lars er på oppdrag i Oslo. De skal intervjue fotograf og elev ved Bilder Nordic School of Photography, Kristian Solli. Da vi kommer frem skinner sola for fullt, og den varmer godt mot skolens gule vegg. Lars prøver dørklokken, men får ikke noe svar. Han foreslår nervøst at vi skal gå. Heldigvis kan ikke journalister på jobb gi opp så lett, og han ringer igjen. Denne gangen spraker det et svar. Italia, Oslo Inne i skolens bakgård minner det nesten om en koselig bakgate fra en Italiensk landsby. Etter litt spørring finner vi Solli. Han tar oss med til skolens galleri, et lite rom med veggene fulle av fotografier. Her gjennomføres intervjuet. - Jeg syntes det gikk ganske bra. Vi fant ut en del interessante ting både om han som person og om skolen, sier Lars i ettertid. - Fant dere ut noe dere ikke forventet? - Vi visste ikke at han spiller i band, og han liker reklamefotografi best. Mesteparten av det andre han fortalte oss fant vi ut da vi drev research.
Fotoprat: Intervjuobjekt Kristian (til høyre) godkjenner bildene. Fotografmøte Etter intervjuet tok Kristian oss ut i bakgården igjen for å fotograferes. Lars syntes det var rart å ta bilde av en så god fotograf. - Det er fort gjort å dumme seg ut! Videre forteller han at han ikke hadde hørt om Kristian fra før, men kommer til å følge ham videre. - Vi var inne på bloggen og nettsiden
hans da vi drev research. Bildene han legger ut er kjempefine!
- Det er fort gjort å dumme seg ut!
23
veggen
- Vi hadde jo allerede et godt miljø, så jeg visste det ville bli vellykket, sier hun selvsikkert. I dag skal hun skal intervjue klasseforstander Rune, for å se om han er av samme oppfatning. Sjefen leder Carina snur seg mot lærer Bitten, og sier høyt - Jeg vil ha nytt lederbilde! Redaktøren er sjefen, noe hun ikke lar noen glemme. Hva gjør redaktøren, bortsett fra å sjefe? - Jeg skriver saker som en vanlig journalist, og må i tillegg skrive en lederartikkel. Å skrive leder er morsomt, fordi man får uttrykke tanker og meninger uten å nødvendigvis måtte veie så mye for og imot. Første gangen syntes Carina det var vanskelig å skrive leder, da dette ikke var noe hun hadde lagt merke til i magasiner tidligere. - Nå leser jeg ledere hele tiden, det er det første jeg gjør om jeg får tak i et magasin.
Full kontroll: det er ingen tvil om at redaktør Carina er sjefen. Nettkontrast «I-S-S-U-U, Issuu» sier lærer Bitten til redaktør Carina. Dagen er onsdag 23. mars, og sistnevnte legger ut Kontrasts forrige utgave på nett. - På Issuu.com kan det leses av alle, og det er en gratis mulighet til å vise frem arbeidet vårt, sier hun. Deretter logger Carina inn på Facebook, og inviterer folk siden vår.
Redaksjonsopplevelse? Her i Kontrast er det alltid en jobb som skulle vært gjort. Man kjenner ikke redaksjonsfølelsen før man har følt deadline på kroppen, og selv her i vårt lille skolemagasin opplever vi dette før hver utgave. Det mange opplever som aller best ved å jobbe som en redaksjon er hvordan vi blir flinkere allerede fra magasin til magasin. Kanskje vil nettopp du være en del av Kontrast neste år?
- Det er viktig å markedsføre oss der målgruppen befinner seg. På tur for miljøet Dårlig engelsk, pelsindustri, deilig mat og billige klær. De er alle punkter Carina rabler ned to uker senere, etter Tallinn-turen klassen hennes var på uken før. Hun er overbevist om at en slik tur styrker klassemiljøet.
Erik Alm
24
Jenter som sikter seg mot lastebillappen
Drømmebilen: Hanne og Charlotte som snart er klare for og legge ut på landeveien i drømme lastebilen. Foto: Privat
Hanne og Charlotte er de to eneste jentene i andreklasse på Transport og logistikk linja ved Sørumsand videregående skole. II hverdagen møter jentene mange utfordringer og det kan være tøft med så få av sammen kjønn rundt seg, men jentene lar seg ikke stoppe av det. For drømmen om å bli lastebilsjåfører skal ingen ta i fra dem.
Camilla Nordby Kontrast sin utsendte journalist er selv jente og veldig nysgjerrig på hvordan jentene blir påvirka av og være med gutter dagen lang. Hanne Sneis og Charlotte Abrahamsen svarer at de er Jenter utenpå, men når de åpner munnen så er de ikke langt unna og være en av gutta. De prater som gutta og går i arbeidstøy hele tiden.
Bråkete gutter - Når man henger med gutter hele dagen året rundt så blir man mer guttete enn jentete for og si det sånn, forteller Hanne. Miljøet i klassen er bråkete og jentene er oppgitt over at lærerne må bruke mer tid på å roe ned klassen, enn og faktisk lære dem noe. Jentene kan også bli slitne av all uroen
i timene innimellom, men de holder ut. Selv om guttene kan være bråkete innimellom, ville hverken Hanne eller Charlotte bytte ut noen av guttene i klassen med jenter. Jentene trives faktisk med og være de eneste jentene i klassen, de liker også all oppmerksomheten de får av gutta og syns det er mere kult og bare være dem to.
25
Utplasert i bedrift Det og være utplassert i bedrifter og forskjellige firmaer er det beste jentene vet, det er også derfor de skulle ønske de var utplassert mere i løpet av året. Begge sier at de har blitt veldig godt mottatt når de har vært ute på utplassering. Selv om det og være lastebilsjåfør er et manns dominerende yrke forteller jentene at de som jobber der dem er på utplassering blir veldig begeistra over at det er jenter der, for de fleste vil ha flere jenter inn i lastebilsjåfør miljøet. Jentene går nå siste året her på Sørumsand, når de er ferdig her skal de gå et 10 ukers kurs på Solør/Våler videregående skole i Hedmark der de skal ta lastebillappen, dette skjer i løpet av høsten 2011.
Charlotte er født og oppvokst i et miljø der lastebil hadde en sentral plass. Hun visste allerede som liten jente at det var lastebilsjåfør hun skulle bli, mens Hanne har vært ganske sikker på at det var dette hun skulle utdanne seg til de siste fem årene. Lastebilsjåfører er jentenes fremtidige yrker, og selvfølgelig har de også en favorittmerke blant lastebilene, nemlig Scania. -Jenter er mye flinkere i trafikken enn gutta, hvertfall når det gjelder lastebil! sier Hanne. Hobby og livsstil Lastebil er blitt en hobby for jentene, så på fritiden går mye av tiden med og og stelle og ordne med lastebilene. De
prøver også og få kjørt mest mulig når de ikke er på skolen. Jentene forteller at lastebilene er deres andre hjem. De skrur og fikser så mye de kan selv på lastebilene, så dette er to jenter som ikke er redd for og få møkk på hendene og klær. Det tar ikke veldig lang tid før jentene begynner og snakke om Scania lastebiler når vi er inne på temaet. De er veldig klare på at Scania er favoritten blant lastebilene, dette fordi Scania har det fineste og tøffeste utseende. Det er best komfort i Scania lastebilene i følge jentene. De avslutter med at Scania er bare best på alle mulige måter.
26
What a mess(e) Jeg befant meg på ei utdanningsmesse i Lillestrøm med et kamera rundt halsen. Tro meg når jeg sier at det ikke er steder som er verre å være på når man har et kamera rundt halsen enn ei utdanningsmesse. I utgangspunktet er kameraet der bare fordi jeg trenger noen bilder til et skoleprosjekt. Jeg går ikke med kamera på utdanningsmesse på en mer frivillig basis enn det, og jeg er helt vanvittig uinteressert i foto. Problemene oppstår når samtlige av de blodtørstige gribbene ved standene til diverse fotohøgskoler, ser på meg som et ledig åtsel. «Hei, liker du å ta bilder?» spørres det fra fotolinja ved høgskolen i Telemark. Jenta ved standen dytter ei brosjyre opp i ansiktet mitt. «Ikke på noen som helst måte,» svarer jeg ukomfortabelt. Hun tror jeg er ironisk. «Haha, jeg tok den. Ta ei brosjyre!» «Jeg kødda faktisk ikke. Jeg bryr meg mer om namibisk samtidspoesi enn om fotolinja di.» Den eneste responsen er et glassaktig smil. Nå pirker hun meg i øyet med den fordømte brosjyra, og jeg ser ikke noen annen mulighet enn å ta i mot. Det lille heftet tar selskap med sine likesinnede i en litt for feminin tøypose ei annen jente ved en annen stand hadde insistert på at jeg trengte. Dessverre fikk hun rett. Jeg prøver å ta opp kampen mot gribbene, men de gir seg ikke, og det er mange av dem. «Fotointeressert?» «Absolutt ikke» «Yo, fotogutt! Ta noen bilder her borte.» «Kommer ikke til å skje» «Lillehammer folkehøgskole!» «Gå og dø langsomt et sted ingen vil finne liket ditt!» Et av messas høydepunkter, er de små bonusene ved hver stand. Lokkematen gribbene bruker for å lure byttet til seg (Ikke en god metafor, med tanke på at gribber er åtseletere, og det sjeldent er behov for å lure åtsler, men poenget mitt står, like fullt.). Dette kan variere mellom alt fra en bolle med twist til... en bolle med twist. En kan umulig unngå å beundre den menneskelige kreativitet. Det skal sies at alle de gode twistbitene alltid er spist opp, og det er bare de vonde med nøtter igjen. Men
likevel, de skal ha for forsøket. Det er riktignok enkelte skoler som har tenkt litt annerledes, med vekslende hell. Jeg er etter denne seansen en middels stolt eier av en penn som ikke kan skrive, men som ved en semisnedig nedrullingsfunksjon avslører hvilke linjer som finnes på Høgskolen i Hedmark. Dere burde ha gått for twist, Hedmark! Jeg må ærlig innrømme at det tilleggsgodet jeg har fått mest bruk for, er den feminine tøyposen jeg prøver å late som om jeg holder for noen andre. «Lillehammer folkeh...» «Nei, for faen!»
Heftet tar selskap med sine likesinnede i en litt for feminin tøypose ei annen jente ved en annen stand hadde insistert på at jeg trengte. Dessverre fikk hun rett. Også når det kommer til selve brosjyrene er det mye... diverse. Nede i den feminine tøyposen skriker en overskrift «Er du NSGJRG?». Det eneste jeg kan si jeg er NSGJRG på, er hva for en skapdyslektiker med vokalfobi som mente at det var en god idé. En annen brosjyre misliker meg tydeligvis nok til at den har som målsetning å få meg ut av landet fortest mulig. Et sitat inne i heftet lyder: «Hvis jeg kan spille volleyball og ha det gøy med folk fra den andre siden av kloden, må det bety at vi egentlig er helt like». Pussig retorikk. For et mer oppegående menneske, ville det neppe betydd mer enn at man finner en felles glede i en tullesport som ikke kan nytes med mindre deltagerne innehar en voksen promille. «Lillehammer f...» «Hva er galt med deg? Ble du mistet på hodet som liten?» I etterkant, vil jeg si at jeg fikk mer enn forventet ut av messa. Jeg tenker ikke på de svært mediokre bildene jeg fikk tatt, men derimot på videre yrkesvalg. Jeg har bestemt meg for å bli selvmordsbomber, og blåse Lillehammer folkehøgskole i lufta.
Simen Moen
27
Sommerbilder Sara Louise Houmsmoen
28