Book no by Guy Tilkin

Sheherazade

for Adult Learning NORSK RedaktĂ¸rer: Guy Tilkin og MichĂ¨le Paulus, Landcommanderij Alden Biesen, Bilzen, Belgia Jennifer Land, Meath Partnership, Kells, County Meath, Irland

Sheherazade

1001 Stories for Adult Learning

NORSK

ISBN 9789081794114 Legal deposit: D/2013/8926/1 Published by: Lies Kerkhofs, Landcommanderij Alden Biesen, Kasteelstraat 6, B-3740 Bilzen Project Number: 2011-4676-518365-LLP-1-2011-1-BE-GRUNDTVIG-GMP Design & production: COMMIX Graphic Solutions â&#x20AC;&#x201C; www.commix.be Translations of this manual in Bulgarian, Dutch, French, German, Norwegian, Spanish and Swedish are available on the Sheherazade website: www.sheherazade.eu Disclaimer: This project has been funded with support from the European Commission. This publication [communication] reflects the views only of the Sheherazade consortium, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information therein.

Sheherazade 1001 Stories for Adult Learning

Redaktører: Guy Tilkin og Michèle Paulus, Landcommanderij Alden Biesen, Bilzen, Belgia Jennifer Land, Meath Partnership, Kells, County Meath, Irland

Medforfattere: Tilman Fromelt, Brunnenpassage, Wien, Østerrike Dorinda Dekeyser og Els Borghys, CVO Leuven-Landen, Leuven, Belgia Eliza Stefanova, Sofia University St. Kl. Ohridski, Sofia, Bulgaria Stefanie Talley og Cecile Stola, Elan Interculturel, Paris, Frankrike Heidi Dahlsveen og Hilde Madsø Jacobsen, Høgskolen i Oslo og Akerhus, Oslo, Norge Ida Junker og Tomas Carlsson, Fabula Storytelling, Stockholm, Sverige Patsy Lang og Iwan Kushka, Superact CIC, Bristol, England

Prosjektkoordinator

Forord

Sheherazade-prosjektet, en introduksjon

Kapittel 1: Fagets tilstand og behovsanalyse

Inholdsfortegnelse

Analyse av tilstedeværelse av muntlig fortellerkunst i voksenopplæringens læreplaner Undersøkelse av metodikk ved muntlig fortellerkunst Voksenopplæringsteori Muntlig fortelling som pedagogisk verktøy

13 13 14

Bruk av muntlig fortelling som et pedagogiske verktøy: En metodisk tilnærming Forberedelse/Oppvarming Trening av ferdigheter Workshop Forestilling

16 17 18 19 20

Kapittel 2: Fortelling og kompetanseutvikling 21 Introduksjon

Hva er kompetanse?

Kompetanseorientert utdanning og læring

Kompetanse for inkludering Konklusjon

23 25

Kapittel 3: Pedagogiske retningslinjer og tilnærminger

Introduksjon

Praktiske øvelser Forberedelsedelen – Oppvarmingsøvelser Ferdigheter Workshop Forestilling

29 29 32 38 45

Gode praksiseksempler som involverer lærerutdannere Tips og triks Hva er en fortelling? Hvordan velge fortellinger? Råd til den ferske fortelleren Hvor kan jeg finne fortellinger? Hvordan huske fortellinger? Hva er fortellerens verktøy?

Kapittel 4: Gode praksiseksempler Fremme sosial inkludering Time Stories – Østerike Learning Community – Belgia Present yourself as an Expert through the Story Bulgaria Collecting Workshop – Frankrike Ways in the City - Tyskland The International Project – Irland ARTikulere – Norge Mother Tongue Day in Stovner bydel – Norge The Prodigal Son Dilemma – Spaina Tell for the Future- Narratives from the Holocaust – Sverige Migrants Crossing Borders in ‘New Town’ – Nederland Openstorytellers – Storbritannia

50 50 50 51 53 53 53

55 58 58 61 62 64 66 69 72 74 76

Praksiseksempler med fokus på språkferdigheter The Doll of Sorrows – Belgia Storytelling Techniques in a Language Course for Adults – Belgia Let’s Live Together – Bulgaria Art Integrate - Finland Stories of Life in a Wagon – Irland It’s Visible in your Eyes that you Understood! – Sverige

85 85 87 90 92 94 96

Kapittel 5: Pilotprosjekter 99 Storytelling for Language Learning at an Early Stage – Østerrike At home with Sheherazade – Belgia The Fishmonger Arnout and his Love for Soetkin – Belgia A Story with a Happy End – Bulgaria Sheherazade Workshop, 1001 Stories for Adult Learning – Frankrike Life Skills through Stories – Irland Personlige fortellinger og inkludering – Norge It’s in their Eyes – Sverige Storytelling with Refugees – Storbritannia

100 102 104 107 109 111 113 115 117

Referanser og ressurser

119

Vedlegg 2: Intervju av fortellere

121

78 80 83

Pictures: Mats Rhenman (SE)

Benjamin A. Ward (NO) H. Timmerman (BE)

Forord «After nourishment, shelter and companionship, stories are the thing we need most in the world.» Philip Pullman. Denne veiledningen er et av resultatene til Sheherazade, et Grundtvig Multilateral-prosjekt som gir økt bevissthet i å bruke muntlig fortelling som et pedagogisk verktøy. Som en del av dette prosjektet, har vi utviklet metoder og materiale for bruk av fortellerteknikk og fortellinger i voksenopplæring og undervisning. Ved hjelp av fortellinger og fortellerteknikk, får læreren her et flott verktøy i opplæringsprosessen. Ved å bruke fortelling og indre bilder, forbedrer man kvaliteten på formidling av et fag og dets innhold. Fortellinger og historier er gode verktøy for å øke kreative, språklige, sosiale og følelsesmessig kunstneriske ferdigheter hos voksne elever. De endelige mottakerne av Sheherazades tilnærming er voksne elever i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger, spesielt lavt kvalifiserte voksne, vanskeligstilte borgere, nykommere og innvandrere, og voksne fremmedspråklige studenter. Målgruppen som skal bruke Sheherazades metodikk er lærerstudenter og lærere i formell og uformell voksenopplæring, lærerutdannere og kultur- og sosialarbeidere. Sheherazade har også som mål å gjøre fortellere oppmerksomme på den pedagogiske verdien og potensialet som ligger i deres kunst, og ønsker å hjelpe dem med å finne veien til voksenopplæring og lærerutdanningsinstitusjoner. Denne veiledningen formidler ideer og materiale som skal hjelpe lærerutdannere og lærere i voksenopplæring til å ta i bruk muntlig fortellerkunst i sin daglige praksis. Kapittel 1 og 2 i denne veiledningen gir et innblikk i fordelene ved bruk av muntlig fortellerkunst i voksenopplæring, og tilbyr en metodisk tilnærming på hvordan man kan gjøre det i form av kompetanseutvikling. Kapittel 3 fokuserer på pedagogiske retningslinjer og tilbyr et sett av praktiske øvelser, tips og triks for direkte bruk i voksenopplæring. Kapittel 4 presenterer en rekke eksempler på god praksis, samlet fra hele Europa, som viser verdien av fortellerteknikk og fortellinger i en rekke voksenopplæringssituasjoner. Sheherazade-partnerne har prøvd ut teknikker og fortellinger i en opplæringssituasjon, og rapporter om disse pilotene er å finne i kapittel 5, hvor man får se flere ideer, muligheter, situasjoner og tilnærminger. Denne veiledningen bør ikke leses som en roman fra side en til slutt, men heller fungere som oppslagsverk ut fra lesernes egne behov. Prosjektets hjemmeside http://www.sheherazade.eu, tilbyr også ekstramateriale inkludert opplæringsmoduler for lærere, og materiell om hvordan du kan integrere Sheherazade inn i internasjonale Grundtvig-prosjekter. Vi håper at du vil like å lese og bruke veiledningen, og at Sheherazade vil bidra til innføring av muntlig fortelling i lærerutdanning og voksenopplæring. På vegne av Sheherazade partnerne

Guy Tilkin, Project Co-ordinator Head European Department Landcommanderij Alden Biesen

Lies Kerkhofs Director Landcommanderij Alden Biesen

Prosjektkoordinator

Sheherazade-prosjektet, en introduksjon Tittelen på prosjektet vårt er hentet fra samlingen Tusen og én natt. Rammefortellingen forteller om en persisk konge som har blitt forrådt av sin kone. Dette fyller han med et rasende hat mot kvinner, og han bestemmer at han hver dag skal ta en ny jomfru til kone og drepe henne etter å ha tilbragt en natt med henne. Etter at dette har pågått en stund, kan vesiren, kongens trofaste rådgiver som i fortellingen har som oppgave å finne nye koner til kongen, ikke finne flere jomfruer. Det er da hans eldste datter som må ofre sitt liv. Da bryllupet med kongen er over og brudeparet skal til å legge seg, kommer jomfruens lillesøster og ber om å få høre en fortelling før hun sovner. Kongen gir sin nye kone tillatelse til å fortelle. Gjennom intrikate, mystiske og spennende fortellinger som Sheherazade forteller i 1001 netter, klarer den unge kvinnen å endre kongen. Ved å fortelle historier redder hun sitt eget og andres liv, og hun endrer maktforholdet i sitt samfunn. Dette er Sheherazade. I følge Abdessalam el Hakouni, professor i litteratur på Universitet Mohamed V i Rabat, er fortellingen om Sheherazade en fortelling som viser oss fortellingens kraft: “The moral is that one should not yield to tyranny. You should use your imagination, be calm and think of love rather than hate, hope rather than despair. If Scheherazade could save her neck for one thousand and one nights, that would be long enough for the King to forget his vengeance. But the key was not a physical weapon. Scheherazade had nothing; only good stories to tell and the ability to tell them well. The lesson is that, if you want to survive, you better have a good story to tell.”1 Vi har gjennomført dette prosjektet fordi vi har en urokkelig tro på at det å fortelle og lytte til fortellinger kan føre til endringer. Vi har erfart at det å fortelle og lytte til hverandre virker, vi håper at du får erfare det samme.

1 Hamilton R. 2011. The Last Storytellers: Tales from the Heart of Morocco. I.B. Tauris. London

En definisjon på muntlig fortellerkunst Det å fortelle fortellinger er ikke bare noe som skjer av seg selv. Vi illustrerer dette med følgende modell som viser prinsippene i muntlig fortellerkunst. Modellen er utviklet av den norske fortelleren Heidi Dahlsveen.

Som vist i den grafiske modellen over, begynner prosessen med at ”hendelsen av en fortelling» eller at «fortellingen oppstår”. Det er det øyeblikket fortelleren møter fortellingen for første gang, og det kan skje gjennom en muntlig eller skriftlig overføring. Fortellinger kan også oppstå av egenerfarte hendelser eller være diktet opp. Noen fortellere improviserer fortellinger framfor publikum i et “her og nå” øyeblikk. Det viktige er at når en forteller finner en fortelling, settes det i gang en rekke handlinger som er påvirket av hvordan fortellingen ble mottatt. Før en fortelling kan fortelles, må den struktureres. Valg av fortelling kan være påvirket av fortellerens personlige ståsted. Den historiske og kulturelle bakgrunnen til

fortelleren, lytterne og fortellingen spiller også en viktig rolle. “Intertekstualitet” refererer til hvordan en fortelling “snakker med” andre fortellinger. Kanskje det er flere varianter av samme fortelling i forskjellige kulturer. Uavhengig av hva slags fortelling som fortelles, om det er et folkeeventyr, myte eller en annen type fortelling, bør det alltid være en samtidsaktualitet tilstede som gjør at lytterne opplever fortellingen som relevant. Det er gjerne mytiske øyeblikk i fortellinger som er aktuelle uavhengig av tid og sted. Ødipuskomplekset er et slikt eksempel. Fortellingen kan gjøres relevant for samtiden gjennom tolkning, noe en forteller gjør intuitivt i det en fortelling fortelles. Målet med å fortelle en fortelling kan også påvirke tolkningen og måten en fortelling blir fortalt på. Vi understreker at muntlig fortellerkunst både er en kreativ og utøvende kunstform, og ikke en muntlig resitering av en skriftlig tekst. Det er en samhandlende uttrykksform, som skiller seg fra andre kulturelle og sosiale aktiviteter. Dette er illustrert i grafen gjennom den delen som kalles “estetisk interaksjon”. I det en fortelling fortelles returnerer vi til det første stadiet: “Fortellingen oppstår”. Når en fortelling er fortalt, er det meningen at fortellingen skal bli gjenfortalt eller sette i gang prosessen med å skape nye fortellinger.

Typer fortellinger i den muntlige tradisjonen Fortellere velger fra ulike genre. Det vanlige er tradisjonelle fortellinger som blant annet inkluderer myter, sagn, legender, folkeeventyr, fortellinger med ulike kulturelle opphav og mye mer. Noen mener at disse fortellingene er ren fantasi, mens andre ofte har en kulturell forankring til dem. Disse fortellingene kan berøre noe inderlig hos lytterne på samme måte som musikk kan. En annen type fortelling er den personlige fortellingen. I denne sammenhengen ser vi på personlige fortellinger som noe enestående for den enkelte. De kan bygge på den enkeltes egne erfaringer eller fortellinger, komme fra familien, naboer eller ha oppstått i annen nærliggende sammenheng. Disse fortellingene kan være anekdotiske, autobiografiske, eller de kan være ren fiksjon. Det er verdt å merke seg at personlige fortellinger ikke trenger å være “sanne” fortellinger. Selv om det å fortelle en “sann” fortelling kan være forløsende, er det viktig at fortelleren føler seg komfortabel med å fortelle en personlig fortelling. Du har en tredje type fortellinger som ofte blir referert til som improvisert fortelling. Dette er fortellinger som blir skapt i di-

rekte møte med lytterne. Disse fortellingene kan springe ut av tradisjonelle fortellinger, men de er gjerne ren fantasi og ofte absurde. Denne måten å fortelle på kan åpne opp for noe meningsfullt hos fortelleren, lytteren eller om konteksten fortellingen blir til i.

Hva er muntlig fortellerkunst? Sheherazade-prosjektet tar i bruk flere typer fortellinger, og vi er spesielt interessert i hvordan disse fortellingene blir formidlet i en tradisjonell fortellerprosess. Her snakker vi da om at selve “fortellerhandlingen” er tradisjonell. I emneplanen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor studier i muntlig fortellerkunst blir tilbudt på fakultet for teknologi, design og kunst, blir faget beskrevet på følgende måte: “Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede.” Denne definisjonen refererer til en bestemt tradisjon og kan ekskludere en rekke stiler og teknikker innenfor muntlig fortellerkunst. Men beskrivelsen understreker noe essensielt ved faget: Evnen til å skape indre bilder. Dette fremhever lytterens viktige rolle mens det blir fortalt en fortelling. I boken “The World of Storytelling” av Anne Pellowski, blir muntlig fortellerkunst beskrevet på følgende måte: “...The entire context of a moment when oral narration of stories in verse and/or prose, is performed or led by one person before a live audience; the narration may be spoken, chanted, or sung, with or without musical, pictorial and/or other accompaniment, and may be learned from oral, printed or mechanically recorded sources; one of its purposes must be that of entertainment or delight and it must have at least a small element of spontaneity in the performance.” 2

2 Pellowski, A. 1990. The World of Storytelling. Hw Wilson Company.

Denne definisjonen ønsker å favne en hel verden, og ender kanskje opp med å ikke si noe om muntlig fortellerkunst i det hele tatt. Definisjonen kan like gjerne gjelde monologer, en lærer som formidler i klasserommet og så videre. Dessuten utelukker den at en forteller kan opptre i en gruppe. Samlet beskriver de to definisjonene delvis hva muntlig fortellerkunst er. I tillegg til å sette søkelyset på” indre bilder”, skal det foregå i en” her og nå situasjon”, de dramatiske ytre virkemidlene er tonet ned, og improvisasjon og spontanitet er en viktig del av formidlingen. Den sosiale konteksten som hvor det skjer, grunnen til at det blir fortalt, den fortellende kompetansen og publikums natur er alle viktige elementer i forståelsen av det narrative. Religionshistorikeren Brita Pollan understreker viktigheten av den sosiale konteksten i boken Samiske beretninger:

påvirkes av den. Denne situasjonen krever spontanitet som et viktig element.

«En muntlig fortelling forutsetter – som all kommunikasjon - at dem den er henvendt til, har de nødvendige assosiasjonene. Godt fortalte historier økonomiserer med hva det er nødvendig å fortelle, samtidig som de utbroderer spennende motiv alle gjerne hører om og om igjen.»3

Muntlig fortellerkunst i dag kan veldig generelt deles inn i følgende kategorier:

For at en forteller skal nå frem, forutsettes et felles språk mellom fortellere og tilhørere. Kjennetegn på en vellykket fortelling er at du holder på lytterens oppmerksomhet og interesse. Språket er både verbalt og nonverbalt. Det er ord, rytmer, pauser, gester og situasjonsforståelse. Hele fortellervokabularet bør forstås innenfor en helhetlig kultur. I fortellersituasjonen vil lytteren være fortellerens medskaper, med andre ord er lytterne aktive på likefot med fortelleren. Det er viktig at kjemien stemmer fra det aller første møtet før fortellingen, og fortelleren har ansvar for dette. Den første forutsetningen er at fortelleren vet hvem hun skal fortelle for. Når hun ankommer fortellersituasjonen, må hun forholde seg til rommet - hvordan er rommet, hvordan kan hun bygge opp rommet? Her er det viktig å tenke plassering av tilhørerne i rommet. Det er fortelleren som må skape det fellesskapet hun trenger for å fortelle. Forankret i dette fellesskapet kan en fortelling handle om mye mer enn det den i utgangspunktet synes å handle om. Det må altså ligge en felles forståelse til grunn for den sosiale konteksten som fortellingen oppstår i. Kortfattet kan vi si at muntlig fortellerkunst består av følgene deler: En fortelling (som igjen må ha visse bestanddeler), en forteller og en tilhører, Disse tre delene er til stede samtidig, og konstituerer den sosiale konteksten, på samme tid som de 10

3 Pollan, B. 1997. Samiske beretninger. Aschehoug. Oslo.

• Muntlig fortellerkunst som en utøvende kunst: Her retter faget seg mot å opptre på en scene. Fortelleren arbeider bevisst med “teatralitet”, noe som ikke bør forveksles med det “teatralske”, det vil si det er en bevissthet rundt rom, dramaturgi, kroppsspråk og så videre. Alt rettes mot å gi tilhørerne en god estetisk, refleksiv og underholdende opplevelse. Det er bare et fåtall fortellere som opptrer kun som sceneutøvere. • Corporate storytelling: Bruker fortelling innenfor ulike organisasjoner med ulike formål. Fortelling kan brukes til å forbedre kommunikasjon, spisse et budskap, formidle et varemerke, skape et fellesskap, også videre. • Helbredende fortelling: Dette er en populær og voksende kategori i Europa. Hovedfokus er å bruke folkeeventyrets og mytiske arketyper som hjelp i ulike terapeutiske prosesser. • Muntlig fortellerkunst som pedagogisk verktøy: Her blir muntlig fortellerkunst brukt i formell og uformell undervisning av barn, ungdom og voksne. Sheherazade- prosjektet ligger innenfor denne kategorien og vil heretter konsentrere seg om dette. Vi ønsker å understreke at disse kategoriene ofte flyter over i og ekskluderer ikke hverandre. Profesjonelle fortellere arbeider ofte i flere eller alle kategorier.

KAPITTEL 1

Fagets tilstand og behovsanalyse

Analyse av tilstedeværelse av muntlig fortellerkunst i voksenopplæringens læreplaner Mens muntlig fortelling ofte er etablert i utdanningsprogram for barn, er dens bruk som et pedagogisk verktøy sjelden å se i opplæringsprogrammer rettet mot voksne. Der det er inkludert i voksenopplærings læreplaner, ser man at muntlig fortelling kan tilpasses en rekke pedagogiske situasjoner; fra workshops rettet mot rådgivere og selvutviklingskurs til opplæring av språklærere, og miljø– og kulturarbeidere. Den følgende analysen av muntlig fortelling i voksenopplæringens læreplaner, gir et innblikk i hvilke type institusjoner som inkluderer muntlig fortelling i sine opplæringsprogrammer og kurs. Det gir også en indikasjon på hvordan muntlig fortelling kan brukes i voksenopplæringen, på ulike måter. Det primære målet med vår undersøkelse var å forstå bedre hvordan muntlig fortelling brukes i lærerutdannerenes læreplaner og i læreplaner rettet mot voksne elever i våre samarbeidsland. Vi oppdaget også hvordan muntlig fortelling ble integrert i opplæringsmiljøer på en mer generell måte.

Muntlig fortelling synes sjelden å være inkludert i den formalisert voksenopplæringens læreplaner som et pedagogisk verktøy. Når den først brukes i voksenopplæring, viser muntlig fortelling seg å være svært tilpasningsdyktig. Eksemplene funnet av våre partnere inkluderer opplæring rettet mot lærere innenfor psykologi, lærere i fremmedspråk, og miljø- og kulturarbeidere, samt voksne elever som innvandrere eller fremmedspråklige elever. Når muntlig fortellerkunst vises i generelle læreplaner i voksenopplæringen, pleier faget å være en del av mer uformelle metodiske tilnærminger som ofte ikke er skrevet ned. Læreplanene vi har undersøkt inkluderer ikke detaljer om de konkrete aktivitetene som bruker muntlig fortelling som metode. De inneholder heller ikke informasjon om hvordan fortellerteknikk er tilpasset kursets kontekst. Muntlig fortelling gjennomføres vanligvis én gang eller som kortsiktige økter. Den mest strukturerte og langsiktige bruken av muntlig fortelling foregår i voksenopplæringsinstitusjoner, på universiteter og ved ulike fortellersentre.

“

des the teller and the In the oral tradition, storytelling inclu ce, while the audirien expe audience. The storyteller creates the mental images onal pers tes ence perceives the message and crea audience beThe . seen ures from the words heard and the gest om) ne.c Defi (Ask comes co-creator of the art.

De enkelte lands resultater vist i vedlegg 1 gir en forenklet oversikt over situasjonen i hvert av våre samarbeidsland. Nedenfor finner du en sammenfatning av dette. Typer institusjoner der muntlig fortellerkunst vises i kurs- og læreplaner • Ideelle organisasjoner • Teatergrupper • Individuelle fortellere (ikke tilknyttet en institusjon, men som utgjør en viktig kilde til fortellertrening) • Festivaler og engangshendelser • Voksenopplæringsinstitusjoner, skoler og universiteter (spesielt innenfor drama-avdelinger) • Selvutviklingssentre og kurs 12

Målgrupper • Voksne • Profesjonelle fortellere • Lærere • Skuespillere • Utdannere • Skoler • Kulturelle organisasjoner • Biblioteker • Sosionomer og sosialarbeidere • Helsearbeidere • Guider • Språklærere

”

Hvordan muntlig fortelling vises i læreplanen for voksne som tar utdanning • Øvelse i kunstformen • Fortelling som verktøy i veiledning • Muntlig fortelling som en del av språkkurs • Workshops for guider • Muntlig fortelling i litteraturkurs (eventyrets indre betydning, symbolbruk osv.) • Muntlig fortelling som en del av kurs i formidling og kommunikasjon.

Vår undersøkelse viser behovet for en formalisert skriftlig veiledning om bruk av muntlig fortelling som et pedagogisk verktøy i voksenopplæring. Et slikt dokument kan tjene som et verktøy for voksne utdannere på følgende måter:

telling som et pedagogisk verktøy. Utfordringen ligger i å bringe disse gruppene sammen. For å bidra til diskusjonen om hvordan muntlig fortelling kan introduseres i de voksnes klasseromssituasjon:

• Presentere retningslinjer for hvordan voksenopplæringen kan strukturere bruk av muntlig fortelling • Gi innsikt i fordelene ved å bruke muntlig fortelling i en voksenopplæringsarena • Gi tips om hvordan muntlig fortelling kan brukes mot ulike målgrupper • Introdusere utdannere for ferdighetene ved muntlig fortelling • Presentere konkrete fortelleraktiviteter og tilnærminger som kan brukes i voksenopplæringen • Gi teoretisk bakgrunn for bruk av muntlig fortelling i voksenopplæring

1. Først så vi på faglitteraturen innenfor voksenopplæringen som viser de unike behovene til voksne elever 2. Deretter undersøkte vi de metodene som strukturere muntlig fortelling og søkte å gi en oversikt over de ulike grener innenfor muntlig fortelling 3. Til slutt evaluerte vi hvordan egenskapene til muntlig fortelling kan svare på behovene til voksne elever. Gjennom analyse av intervjuer gjort med mer enn tyve forskjellige fortellere i hele Europa, presenterer vi i dette kapitlet et metodisk rammeverk for hvordan muntlig fortelling kan brukes som et pedagogisk verktøy for voksne elever.

De kommende kapitlene i denne veiledningen vil vise hvordan man kan arbeide med disse emnene.

Voksenopplæringsteori

Undersøkelse av metodikk ved muntlig fortellerkunst

“

learns through Our species thinks in metaphors and ropologist4 logist)4 (Mary Catherine Bateson, anthropo stories.

”

Fortelling er en vesentlig del av den menneskelige erfaring, den gjør det mulig for oss å forstå vår verden, kommunisere med andre, og uttrykke oss. Verdien av fortellinger og muntlig fortelling har lenge vært verdsatt i utdanningsprogrammer for barn og ungdom, men når det gjelder voksenopplæring, er en formalisert metodikk og læreplan som involverer muntlig fortelling fortsatt mangelfull. I et forsøk på å besvare dette behovet, har Sheherazade-teamet gjennomført en undersøkelse for å se hvordan muntlig fortelling blir brukt i voksenopplæring. Vår undersøkelse viser at utdannere er interessert i å lære mer om bruk av muntlig fortelling i sine opplæringsaktiviteter. Mange av fortellerne vi har snakket med er også begeistret for mulighetene til å bruke muntlig for4 Bateson, M. C.1994. Peripheral Visions: Learning Along the Way. Harper Collins Publishers, Inc. New York.

Siden Malcolm Knowles’ bok The Adult Learner: A Neglected Species5 ble publisert i 1973, har det vært en økende teoretisk diskurs rundt hvilke strategier som egner seg best i samspill med voksne elever. Boken inkluderer fire antagelser. For det første argumenterer Knowles for at voksne elever foretrekker “selfdirection” (eleven er med på å planlegge, styre og evaluere sin egen læring) i læringsprosessen. Deretter hevder han at eksperimentelle teknikker er mer nyttig for voksne elever enn passiv lytting. Knowles mener også at voksne har spesielle læringsbehov som genereres av livshendelser dvs. flytting, få en ny jobb, inngå ekteskap, osv. Avslutningsvis sier han at voksne er “kompetansebaserte” elever. Med andre ord ønsker voksne umiddelbart å bruke det de lærer, enten det er en ny ferdighet eller kunnskap. Som Knowles, utforsker Ron and Susan Zemke6 i artikkelen: “Adult Learning: What We Know for Sure,” spørsmålet rundt hva behovet i voksenopplæringen er. De presenterer sin forskning som en oppsummering av forskning på emnet siden 1970-tallet. De hevder at for voksne er læringen problemsentrert, dette muliggjør deres evne til å takle livets endringer eller vanskelige hendelser. Et ideelt læringsmiljø kjennetegnes av at det er trygt og behagelig, og de oppmuntrer lærere til å være 5 Knowles, M. S. 1973. The adult learner: A neglected species.Gulf Publishing Company. Houston. 1 Revised Edition, 1990. 6 Zemke, R. & Zemke, S. 1995. Adult Learning: What Do We Know For Sure? Training. 32, 6, s.31–40.

oppmerksomme på de voksnes egoer i klasserommet. En god tilrettelegger, hevder de, “understands that adults have something real to lose in a classroom. Their egos are on the line when they are asked to risk trying a new behaviour in front of peers” (ibid.).

Muntlig fortelling som pedagogisk verktøy Så langt har vi sett at unike læringsbehov er viktig å vurdere når du arbeider med voksne. Samspill, selvstendighet, og erfaringsbasert læring har vist seg å være viktig for voksne, mens tillit er nødvendig for å sikre det ideelle læringsmiljøet.

b) Styrker den voksne eleven

Vår diskusjonen dreier nå mot hvordan knytte voksenopplæring og muntlig fortelling sammen. Vi argumenterer for at muntlig fortelling svarer til de unike behovene hos voksne elever, gjennom å gi en fleksibel og kreativ struktur, som kan fungere godt på den voksnes læringsarena. Vi er enig med Marsha Rossiter7 i at den narrative tilnærmingen innebærer implikasjoner for både metodikk og innhold. Når det brukes som et pedagogisk verktøy kan muntlig fortelling være nyttig for voksne elever på en rekke måter. Ved en gjennomgang av litteraturen om bruk av muntlig fortelling i ulike voksenopplæringssammenhenger, har vi konkludert med at muntlig fortelling brukt som et pedagogisk verktøy:

En av fordelene med en felles opplevelse muliggjort ved hjelp av muntlig fortelling som pedagogisk verktøy, er at følelsen av tillitt hjelper elevene med å anerkjenne verdien av sine egne erfaringer og kunnskaper. Som Burk forklarer: Å dele historier tillater elevene «to realise the relevance, validity, and efficacy of their cultural heritage and learning abilities, regardless of cultural differences”. Fordi de er aktive deltakere i fortellerprosessen, får studentene en “stemme” i læringsprosessen, og kan derfor være mer engasjerte og aktive elever (ibid.). Ettersom deres unike ferdigheter og erfaringer er gitt verdi, vil elevene føle at de bidragene de bringer inn i klasserommet er til nytte.

a) Hjelper elever å begrepsliggjøre læringsprosessen b) Styrker den voksne eleven c) Setter i gang kommunikasjon d) Inspirerer til personlig vekst e) Engasjerer den voksne eleven

c) Igangsetter kommunikasjon

En nærmere titt på hvert av disse temaene vil vise hvorfor muntlig fortelling er et ideelt verktøy for studier beregnet på den voksne eleven.

a) Hjelper elever å begrepsliggjøre læringsprosessen M. Carolyn Clarke og Marsha Rossiter (ibid.), talskvinner for “narrativ læringsteori”, fremhever at fortellinger er ideelle for å hjelpe voksne til å begrepsliggjøre læringsprosessen. Tilsva-

rende hevder Peg C. Neuhauser8 at fortellinger er effektive som pedagogiske verktøy fordi de er “troverdige”, “lette å huske”, og “underholdende.” Gjennom fortellinger og at man tar i bruk menneskelig erfaring, kan abstrakte konsepter eller ideer formidles på et forståelig hverdagsspråk. Nanci M. Burke9, har i sitt arbeid med “utsatte” elever, funnet ut at “muntlig deling” tillater studentene å begrepsliggjøre livserfaringer. “ For many individuals,” forklarer hun, “storytelling yields great insight and a deeper understanding of the world around us, a way of knowing, a search for meaning and a means of reflection.”

7 Rossiter, M. 2002. Narrative and stories in adult teaching and learning. ERIC Clearinghouse on Adult Career and Vocational Education Columbus OH. (Eric Reproduction Document No. ED 473147).

Et av særtrekkene ved muntlig fortelling er dets evne til samspill. Når en fortelling fortelles, oppleves fortellingen ut fra individuelle referanser og dette setter i gang en kommunikasjon innad i en gruppe. Dette samspillet bidrar til å skape et fellesskap basert på tillit, som nevnt tidligere, men det oppfordrer også til tverrkulturell utveksling. Som Burk bemerker, gir muntlig fortellerkunst elever og lærere “the opportunity to cultivate a learning environment open to multicultural dialogues that may provide an understanding of different customs, beliefs and viewpoints.” Fra et strengt pedagogisk synspunkt, kan utvekslingen som oppstår når muntlig fortelling brukes i læringsmiljøet, tjene som et godt læremiddel. I en språkopplæringssituasjon for eksempel,

8 Neuhauser, P C. 1993.Corporate Legends and Lore: The Power of Storytelling as Management Tool. McGraw-Hill. New York. 9 Burk, N. M. 2000. Empowering at-risk students: Storytelling as a pedagogical tool. Paper presented at the annual meeting of the National Communication Association, Seattle, WA.

mener Cooper og Stewart10 at lærere kan påvirke oppnåelsen av språkferdigheter gjennom modellering. Dette er en prosess hvor en lærer viser til elevene hva de trenger å gjøre (for eksempel ved å si et ord først for å demonstrere korrekt uttale). Ifølge Cooper og Stewart, får modellering uten interaksjon mellom elever og lærere, mindre innvirkning. Muntlig fortelling er en kreativ måte å få elevene til å delta i denne prosessen.

d) Inspirerer til personlig vekst Selv om muntlig fortelling er en interaktiv opplevelse, kan aktiviteten også fremme vekst og forandring på et individuelt nivå. Susan E. Butcher argumenterer for at fortellinger oppmuntrer til å tenke “utenfor boksen”, noe som kan hjelpe elevene til å revurdere ting de kanskje aldri før har satt spørsmålstegn ved. Alterio11 mener at “our capacity to express ourselves through narrative forms not only enables us to reshape, reassess and reconstruct particular events, it allows us to learn from discussing our experiences with individuals who may raise alternative views, suggest imaginative possibilities and ask stimulating questions”. Betydningen av “reflekterende dialog” er et annet tilbakevendende tema i voksenopplæringens teori. Ifølge William Isaacs, forfatter av Dialogue and the Art of Thinking Together12, er “reflekterende dialog” en prosess der “ a person becomes willing to think about the rules underlying what he or she does and the reasoning behind thoughts and action and to see more clearly what has been taken for granted.” Muntlig fortelling kan muliggjøre denne reflekterende dialogprosessen. McDury og Alterio13 uttrykker at “our capacity to express ourselves through narrative forms not only enables us to reshape, reassess and reconstruct particular events, it allows us to learn from discussing our experiences with individuals who may raise alternative views, suggest imaginative possibilities and ask stimulating questions”.

10 Cooper, P. & Stewart, L. 1982. Language skills in the classroom: What research says to the teacher. National Education Association. Washington DC. 11 Alterio, M. G. 2002. Using Storytelling to Enhance Student Learning. Higher Education Academy. 12 Isaacs, W. 1999. Dialogue and the art of thinking together. Doubleday. New York. 13 McDrury, J and Alterio, M. G. 2002. Learning through Storytelling: using reflection and experience in higher education contexts. Dunmore Press. Palmerston North.

e) Engasjerer den voksne eleven Fordi det er en aktiv og praktisk prosess, reduserer muntlig fortelling muligheten for at elevene blir passive. Med bakgrunn i sin undervisningserfaring understreker Frances Miley14 muntlig fortellings styrke i å oppmuntre “ikke-entusiastiske elever” til å bli mer engasjerte og ta ansvar for egen læring. Dette er mulig fordi muntlig fortelling tilbyr et kjent referansepunkt som kan utnyttes i læringen av et nytt fag, og det fremmer tillit hos voksne elever. Enkelt sagt: “Interested students are engaged students”(ibid.) Etter å ha undervist regnskap i årevis, fikk Gary L. Kreps problemer med å holde elevene interessert. Han fant ut at muntlig fortelling ikke bare hadde verdi som et instruksjonsverktøy for å lette læringsprosessen, men at det også tillot ham å få kontakt med sine elever: “Stories personalise my classes, encourage a sense of camaraderie among class members, help illustrate key concepts and theories, and enliven class interactions. The stories help to build a personal bond that transcends the traditional class situation. We all become part of a very special narrative community. We become friends and confidants, as well as valued classmates. I strongly encourage other instructors to develop ways to use stories, to personalise, enrich and humanise their classes”.15 Muntlig fortelling tillater dermed voksne elever å forholde seg til sin lærer og hverandre som mennesker, ikke bare gjennom den typiske “lærer-elev” relasjonen. En annen fordel med muntlig fortelling er at det bringer det menneskelige element inn i selve læringsprosessen, som viser at læring ikke bare er pugging av fakta, men at det noen ganger kan innebære en emosjonell komponent. Maxine Alterio bekrefter at muntlig fortelling oppfordrer elever til å “integrate feeling and thought, the subjective and objective ways in which we make judgments about our world.”16

14 Miley, F. August 2009. The storytelling project: innovating to engage students in their learning. Higher Education Research and Development, 28, No 4, s. 357-369. 15 Kreps, G. L. 1998. The power of story to personalize, enrich, and humanize communication education: My own story about having fun spinning tales, and illustrating key points in the classroom. Paper presented at the annual meeting of the National Communication Association, New York, NY. 16 Alterio, M. G. 2002. Using Storytelling to Enhance Student Learning. Higher Education Academy.

I følge Alterio kan det narrative, når det blir brukt i gjennomtenkte, reflekterende og på formaliserte måter, oppmuntre til “co-operative activity; stimulate students’ critical thinking skills; capture complexities of situations; reveal multiple perspectives; make sense of experience; encourage self-review; and construct new knowledge”(ibid.). I siste instans, argumenterer hun: “To learn through storytelling is to take seriously the human need to make meaning from experience, to communicate that meaning to others, and, in the process, learn about ourselves and the worlds in which we reside. Meaningful storytelling processes and activities incorporate opportunities for reflective dialogue, foster collaborative endeavour, nurture the spirit of inquiry and contribute to the construction of new knowledge” (ibid). Som vi ser, er det et sterkt teoretisk fundament som støtter bruk av muntlig fortelling som et pedagogisk verktøy. For at muntlig fortelling effektivt skal bli benyttet som verktøy, er det imidlertid nødvendig med en konkret metodisk tilnærming på hvordan det kan brukes i voksenopplæring. Gjennom våre intervjuer med en rekke profesjonelle fortellere, har vi funnet flere trekk som skiller ut i de metodiske tilnærminger de bruker når muntlig fortelling integreres i voksenopplæring.

Bruk av muntlig fortelling som et pedagogiske verktøy: En metodisk tilnærming Da vi snakket med fortellere for å se hvordan de bruker fortellinger i en opplæringssammenheng, var det noen fellestrekk som pekte seg ut i deres metodiske tilnærminger. Nedenfor er et forslag til metodisk struktur basert på felles temaer vi fant Materialet er ikke nødvendigvis presentert i den kronologisk rekkefølgen et kurs som involverer muntlig fortelling skal følge, men er snarere en liste over de ulike tilnærminger som fortellere vi snakket med anser som viktig. Innsiktene fra fortellerne omfatter både generelle metodiske tilnærminger og konkrete praktiske aktiviteter som brukes innenfor disse tilnærmingene.

munication, to engage To master powerful and effective com or s, to break down barripeople and ensure they remember fact ps, telling stories in some ers of isolation within or between grou .co.uk/story/) pard (www.timshep form is essential.

“

”

Forberedelse & Oppvarming

Ferdighetsaktiviteter

Workshop Fortelling

Etablering av mål for undervisningen

Trene på bevegelse/ gester/ pust

Tilrettelegge et miljø for undervisning

Ordleker/arbeid med tale

Aktiviteter som utforsker spesifikke temaer/knytte muntlig fortelling til kursets hensikt

Skape trygghet blant deltagerne

Teknikker på å huske og formidle en fortelling

Deltagerne øver på å fortelle egne fortellinger til hverandre og lytte til andres historier

Forberede deltagerne på å være kreativt deltagende (ofte gjennom å begynne med en fortelling)

Understreke viktigheten av fysisk– og ferdighetstrening

Forestilling (Valgfritt) Deltagerne opptrer med sine fortellinger, gjerne for et utvidet publikum Forestillingen fungerer både som medium for og resultatet av læringsprosessen

Forberedelse/Oppvarming Mange av fortellerne vi snakket med mente at forberedelsesfasen er nødvendig for at bruk av muntlig fortelling i voksenopplæring skal lykkes. De mente at det er viktig å gi elevene en mulighet til å varme opp før man begynner med selve arbeidet med fortellinger i et kurs, spesielt om deltagerne er nybegynnere i muntlig fortelling. Oppvarmingsaktiviteter trenger ikke bare forberede dem på arbeidet som påfølger, men kan også få dem til å slappe av, løsne på spenning og nervøsitet de eventuelt har. Chlup og Collins sier at oppvarming sjelden er brukt i voksenopplæring, og understreker viktigheten av å “varme opp” en gruppe:

læreren kjenner elevenes bakgrunn, og på den måten kan finne fortellinger som er tilpasset gruppen. Den franske fortelleren Caroline Sire sier at før hun begynner undervisning med en ny gruppe, spør hun deltagerne hva de forventer av undervisningen og hva de selv mener trengs for de skal være fornøyde, slik at hun kan planlegge undervisningen ut fra dette. Den bulgarske fortelleren Leah Davcheva har en mindre strukturert rutine som kan endres avhengig av innholdet i kurset, men hun er var på det sensitive innholdet noen fortellinger fortalt av elever har. Når det er hensiktsmessig, snakker hun med elever før oppstarten av et kurs for å se hva de tenker om problemene som kan bli tatt opp i løpet av kurset. b) Skape miljø for læring

“Icebreakers encourage participation by all, helping a sense of connection and shared focus to develop. Re-energisers can be used as transitions or a time to ‘clear the mind’ encouraging vitality and enthusiasm. Both activities also lead to a free exchange of information and enhanced communication between group members. In addition to simply helping to learn students’ names, we have found using icebreakers brings humour into the class, establishes rapport, fosters a safe learning environment, and overall assists with content learning”.17 Oppvarming skal ikke bare brukes på begynnelsen av et kurs eller skoleår, men gjennomgående i hver økt eller hver dag: “Reenergisers can be used when energy is low and class morale is lagging, when everyone is not participating, or after a break to re-focus a group” (ibid.).

Ifølge Davcheva er det å skape den rette stemningen helt avgjørende for vellykket bruk av muntlig fortelling i voksenopplæring. Hun argumenterer for at lærere må være sikre på å kjenne sammenhengen deres grupper er i, dvs. elevenes bakgrunn, mål, osv. og fullt ut forstå hva som kreves når du bestemmer deg for hva slags fortelling du skal formidle, eller inviterer andre til å fortelle. Med andre ord er tilpassing eller å be om at en historie tilpasses gruppen, viktig. Vilje til å være sårbar ovenfor gruppen er en annen forutsetning, påpeker hun. Autentisitet er viktig for å kanalisere tillit, det vil blant annet si at det er et samsvar mellom den historien man forteller og ens egen atferd. Lærere må huske at de skal lokke fram flere historier enn det de selv forteller. Åpenhet, respekt og tilbakeholdenhet er også viktig. Tilslutt, legger Davcheva til, trenger en lærer passe på å gi nok tid til deling av fortellinger i utformingen av et kurs.

Fire steg i oppvarming ble nevnt i våre intervjuer: a) Etablering av mål b) Skape miljø for læring c) Skape trygghet mellom deltagerne d) Forberede deltagerne på å være kreativt deltagende (ofte gjennom å begynne med en fortelling)

a) Etablering av mål Fortellerne vi intervjuet i Irland bemerket at før muntlig fortelling kan brukes i et klasserom, bør lærerne være trygge på å fortelle fortellinger og like det å fortelle. Videre er det nødvendig at 17 Chlup, D., & Collins, T. 2010. “Breaking the ice: Using ice-breakers and re energizers with adult learners”. Adult Learning, 21(3/4), 34-39.

c) Skape trygghet mellom deltagerne

d) Forberede deltagerne på å være kreativt deltagende

For at muntlig fortelling skal bli brukt med hell i voksenopplæringen, må de voksne elevene føle seg komfortable med å dele sine fortellinger med andre. Den franske fortelleren Jacques Combes anbefaler å gjøre elevene trygge på at det de har å si er av verdi. Han sier at lærere bør sørge for at elevene slapper av, og sørge for å ta deres livserfaringer i betraktning, om de har hatt en vanskelig opplevelse som flyktning, for eksempel. Combes mener også at en god gruppedynamikk er svært viktig for et vellykket kurs. I sitt nåværende kurs med nyankomne innvandrere, fokuserer han på å skape feststemning blant deltagerne slik at de er mer åpne og har tillit til hverandre. Han gjør dette gjennom øvelser som omhandler kropp, fantasi, tale osv. og gjennom gruppemåltider der hver elev tar med en tradisjonell rett fra sitt hjemland.

Forberedende aktiviteter kan blant annet omfatte fysiske bevegelse, leker som oppmuntrer til tillit og kreativitet, navneleker, stemmeoppvarming og konsentrasjonsøvelser. Å fortelle en historie er også en fin måte å starte et kurs på, fordi det gir elevene mulighet til å bare lytte. Etterpå kan de gi tilbakemelding på hva de likte med fortellingen.

Som Combes, fokuserer den britiske fortelleren David Heathfield på å bygge tillit i gruppene, i sine kurs. Hans strategi for å gjøre dette er å sikre at alle elevene fra begynnelsen har samme mål i tankene når de deltar i hans kurs. Han sørger for å gjøre formål, struktur og innhold i kurset så klart som mulig i beskrivelsen det. Han finner også ut om forventningene og ønskene til deltakerne i forkant, og ved starten av kurset, og fører regelmessige grupperefleksjoner gjennom hele kurset. For å gjøre miljøet trygt for elevene, setter Heathfield klare grenser, slik at de er i stand til å være lekne, eksperimentere og ta sjanser. Stemningen preges av at han som lærer og de andre deltakerne er støttende. Etter at kurset er over, følger han opp ved å gjøre seg tilgjengelig for kommunikasjon med elevene om deres erfaringer og spørsmål.

Combes og Heathfield er ikke de eneste fortellere som understreker viktigheten av å etablere tillit ved bruk av muntlig fortelling i voksenopplæringen. Eirwen Malin, en forteller i Storbritannia, mener det er nødvendig at man raskt får i stand en dialog mellom lærer og elever. I følge Malin bør undervisningsrommet ha en rolig atmosfære og et begrenset antall studenter. Tilsvarende mener Suse Weisse at avslapning er avgjørende for å danne en gruppeidentitet. Hun anbefaler å gi elevene mulighet til å lytte til en fortelling i begynnelsen av et kurs. Johan Einar Bjerkem, derimot, har et annet perspektiv på undervisning. Den norske fortelleren starter alltid sine kurs ved å fortelle en innledende historie for å gi studentene en idé om hva de skal lære, og konteksten for kurset. Denne historien fungerer som et bakteppe for de aktivitetene som følger.

Fysisk aktiviteter kan være å la elevene vandre rundt i rommet. Læreren kan be dem om å gå som om ulike deler av kroppen leder dem (nese, bryst, hofter, osv.). Deretter kan han eller hun oppmuntre dem til å utveksle enkle setninger med hverandre som “hva gjør du her?”. De kan øve på å si den samme setningen på forskjellige måter: Snakke gjennom tennene, snakke med vidåpen munn, osv. for å gi de samme ordene svært forskjellige betydninger. Til slutt kan vi si at for å skape den rette atmosfæren for deling av fortellinger, er det en god idé å omrokere rommet før kurset begynner. Det typiske klasseromsoppsettet av rader med pulter vendt framover oppmuntrer ikke til deling av fortellinger, så det kan være bedre å ha elevene sittende i en sirkel og tenne et lys eller ha et annet “ritual” for å markere oppstarten.

Trening av ferdigheter Ferdighetstrening er sentralt i en muntlig fortellingsprosess. Disse aktivitetene lar elevene forbedre sine fortellerferdigheter samtidig som de arbeider med ferdigheter knyttet til de viktigste målene for et kurs. I et språkkurs, for eksempel, kan taleøvelser gjøre en fortelling bedre og på samme tid forbedre språkkunnskapene. Våre fortellere mener at følgende typer aktiviteter er viktige: • • • •

Trening på fysisk bevegelse/gester/pust Ordspill/ arbeid med stemme og tale Teknikker på å formidle og huske en historie Å legge vekt på både praktiske forteller- og ferdighetsaktiviteter • Dialog En av utfordringene med muntlig fortelling er prosessen med å gå fra en skriftlig tekst til å formidle den muntlig. Caroline Sire understreker viktigheten av å arbeide med elever, slik at de er i stand til å lytte til ikke bare ordets mening, men også lyden av dem (rytme, ordvalg, osv.).

Forteller Fred Versonnen argumenterer for at det er viktig å gjøre elevene kjent med begrepet “naturlig fortelling.” Læreren bør vise elevene «døren» som leder dem på veien mot muntlig fortelling ved å åpne den på gløtt og gi dem muligheten til selv å gå gjennom den, forklarer han. I tillegg til tekniske språk- og kommunikasjonsferdigheter, understreker Suse Weisse at det også er emosjonelle ferdigheter som kan utvikles i et kurs, som involverer muntlig fortelling, som for eksempel selvtillit og åpenhet. Ifølge Diane Sophie Geerts, bør en workshop alltid være en subtil blanding av teori og praksis. Hver workshop bør respektere og integrere hver enkelt person, mener hun. Kapasiteten til hver deltaker skal verdsettes slik at de kan bruke de foreslåtte verktøy fritt og uten frykt. Som Weisse, understreker hun både tekniske og følelsesmessige elementer ved muntlig fortelling, og fremhever at en økt som inneholder muntlig fortelling bør tillate elevene å oppdage ikke bare rikdommen ved muntlig fortelling, men også de mer tekniske aspektene ved det muntlig uttrykket. Betydningen av dialog understrekes av en rekke fortellere. Et relatert tema i voksenopplæringens teori er forestillingen om at tilrettelegging per definisjon skal være samarbeidende. Forteller Margaret Wenzel inkorporerer denne forestillingen inn i sitt arbeid med voksne og understreker at elevene tar med sin egen kompetanse og erfaring til et kurs. “Jeg sier: Jeg er forteller og dere er guider. La oss møtes på midten,” sier hun. “De merker at de er verdsatt i det at de allerede har en kunnskap, og gjennom denne opplæringen, får de mulighet til å reflektere over sitt arbeid”. Denne samarbeidsvinklingen har gitt resultater for Wenzel og hennes elever. “De bruker teorien, som er en konklusjonen på vårt arbeid sammen, i sitt yrke og praksis,” forklarer hun. En rekke fortelleraktiviteter fokuserer på å forbedre tekniske ferdigheter. En nyttig ferdighet å utvikle for elever, er å kunne huske en historie ved å lære fortellingens grunnleggende “skjellet” eller plot (beskrivelse av landskapet, konflikt, oppløsning, osv.). For å utvikle fortellerferdighetene videre, kan lærere bruke en “guided tour”- aktivitet med sine elever. I denne aktiviteten, etter å ha hørt en historie, arbeider elevene med en partner og de går rundt i rommet. En partner vil fungere som en guide og gi en detaljert beskrivelse av hva han eller hun ser, ved å beskrive detaljer fra historien (slottet og dets skinnende tårn, den mørke skogen, eneboerens hule, osv.). Personen som blir guidet stiller spørsmål og ønsker alltid å vite mer.

Andre aktiviteter fokuserer på å fremme dialog. Øvelser som “ å sladre”, “avbryteren” og “heldigvis/uheldigvis,” har alle dette formålet. Sladre, for eksempel, er en humoristisk øvelse der folk sitter i par og utdyper en historie de alle har lyttet til, og sladrer om det de har hørt (f.eks.: “Har du hørt hva Snøhvit nylig drev med? Hun levde med syv fremmede menn, tilsynelatende drev de med diamanter ... “). I aktiviteten “avbryter” er det en forteller som improviserer fram en fortelling, mens andre deltagere er avbrytere som innimellom skyter inn irrelevante ord som fortelleren må innarbeide i historien. Ofte skifter dette retning på historien. “Heldigvis/ uheldigvis» er en gruppefortellingsaktivitet. En person begynner å improvisere en historie og forteller i omtrent et minutt. Han avslutter sin del av historien med “heldigvis ...” eller “uheldigvis ...” og neste person tar over historien fra dette punktet.

Workshop Fred Versonnen hevder at muntlig fortelling er en viktig del av læringsprosessen. Han knytter egenskapene til en god historieforteller sammen med egenskaper som kjennetegner en god pedagog: Kjenne ditt publikum og være interessant, osv. Han forklarer: “Når jeg gir kurs i opplæring av lærere, spør jeg alltid: Hvem er de lærerne som du husker fra din ungdom? De beskriver vanligvis to kategorier av lærere: De som var svært dårlige og de som var veldig gode. Vi vil ikke snakke om den første kategorien, men om andre. Når jeg spør dem hvorfor de tror disse lærerne var veldig gode, gir de to grunner. Den første grunnen er deres evne til å være svært menneskelige og den andre grunnen er kapasiteten til å undervise sine elever på en lidenskapelig måte, en fortellende måte.” I likhet med Versonnen, mener vi at muntlig fortelling kan være en del av nesten alle fag. Workshop-delen fokuserer på konkrete mål i et kurs i voksenopplæringen og hvordan muntlig fortelling kan brukes for å oppnå dem. Noen eksempler på kursemner som ville være ideelle for bruk av muntlig fortelling inkluderer språkopplæring og kurs som fremmer integrering av utsatte grupper. Mulighetene for å innlemme muntlig fortelling i voksenopplæring er uendelige. Forteller Aideen McBride gir eksempel på hvordan muntlig fortelling kan være til nytte for voksne elever med dårlig leseferdig-

het for å lære et nytt språk. McBride mener at muntlig fortelling kan være en måte for dem å utvide sitt ordforråd på, og bli komfortabel med språket før de har åpnet en bok. Hun forklarer at muntlig fortelling er en “veldig ærlig og uformell måte å undervise på, der du kan gi et budskap uten å skremme elevene. Hvis du har folk som er nervøse eller redde for den formelle læring,” fortsetter McBride,” kan alt det skyves til side mens historien blir fortalt.” Erwen Malin hevder at å utforske likheter og forskjeller mellom historier fra forskjellige kulturer, kan gi et utgangspunkt for diskusjon og dermed brukes som et verktøy for å forbedre inkludering og interkulturell dialog. Innlemming av muntlig fortelling kan friske opp læringsaktivitetene. Rien Van Meensel foreslår å bruke muntlig fortelling i språklæring: «Hvis du bruker historier i et klasserom på et språkkurs, kan du introdusere uttrykk som ‘hun er like vakker som …,’ (…) Elevene kan gjenfortelle historien fra et annet synspunkt. Læreren kan skape en situasjon der elevene er interessert i historien, slik at de vil utvide sitt ordforråd i det språket de lærer”, forklarer Van Meensel.

Doris Reininger foreslår at en forberedende aktivitet som kan være nyttig for mindre grupper, er å la elevene øve på dialoger i par for å gi dem mer selvtillit før de går over i monologfasen. Hun understreker viktigheten av å gi fortelleren tid til å fortelle sin historie, selv om den ikke er språklig perfekt, og oppmuntre de andre elevene til også å være tålmodige. Caroline Sire bruker «forestillingsperioden» til å oppmuntre til selvrefleksjon. Hun liker å jobbe med biografisk materiale ved å nærme seg det fra forskjellige vinkler. Hun får elevene til å delta i minneaktiviteter der de forteller historiene sine til andre, og er i stand til å ha en distanse til egne erfaringer mens de deler dem med andre.

Fortelling I øvelse mot en forestilling, har elever mulighet til å fortelle sine egne historier til hverandre og lytte til andres historier. Å velge den riktige historien er svært viktig. Versonnen sier at når elevene forteller sine egne historier, trenger de å lære tre ting: Å fortelle en historie ved hjelp av indre bilder, dele sin lidenskap og skape spenning i løpet av historien de forteller. Nick Bilbrough avslutter vanligvis en ukes kurs med at deltakerne har en forestilling basert på en historie som de hadde jobbet med hele uken.

Forestilling Å fortelle en historie alene foran et publikum kan være skremmende for noen elever, derfor er det viktig å la dem få forberede seg. Lærere kan la elever danne trioer. Hver trio vil bli fortalt forskjellige korte fortellinger. De vil da gjenfortelle historien til hverandre, dele historien inn i begynnelsen, midten og slutten. Deretter ville læreren blande gruppene slik at det er tre forskjellige historier i hver trio. Hver person vil fortelle sin historie til de to andre medlemmene på gruppen. Til slutt ville alle ha fortalt en hel historie til et publikum, og ha lært tre nye historier. 20

I en gjennomgang av litteraturen om voksnes læringsbehov og en refleksjon rundt prinsippene til muntlig fortelling, har vi forsøkt å skape en metodisk tilnærming til bruk av muntlig fortelling som et pedagogisk verktøy. Fokus på bruk av muntlig fortelling i voksenopplæring har fremhevet dets multi-funksjonalitet og styrke i å fremme læring, følelser og tverrkulturell kommunikasjon mellom voksne elever. Til syvende og sist, som vi har skissert i dette kapitlet, er muntlig fortelling et godt verktøy når det brukes i de voksnes læringssammenheng.

“

and very personal, a neStorytelling is interactive, immediate audience at this time and in gotiation between this teller and this (R.C. Roney, 1996) this place, never to be duplicated.

”

KAPITTEL 2

Fortelling ofg kompetanseutvikling

Introduksjon I dette kapitlet vil vi kort presentere ulike kompetanser knyttet til språkopplæring og sosial inkludering, og kravene til “kompetanseorientert undervisning og læring”. Deretter argumenterer vi for at bruk av muntlig fortelling i utdanning og opplæring ikke bare oppfyller disse kompetansene, men også passer godt inn i kompetansedrevet tilnærming i voksenopplæring.

Hva er kompetanse?18 En kompetanse er evnen til å bruke en kombinasjon av kunnskap, ferdighet og holdning i en bestemt situasjon med en viss kvalitet. Kompetansen består av tre beslektede ingredienser:

equip individuals to participate in an effective and constructive way in social and working life, and particularly in increasingly diverse societies, and to resolve conflict where necessary.” Interkulturell kompetanse (Council of Europe definisjon)20 gjør en istand til å: • Forstå og respektere mennesker som antas å ha en annen kulturell tilknytning enn en selv. • Svare korrekt, effektivt og respektfullt når vi samhandler og kommuniserer med andre • Etablere positive og konstruktive relasjoner med andre • Forstå seg selv og sin egen kulturelle tilhørighet gjennom møter med kulturelle ‘forskjeller’ Ved å kombinere sosial og interkulturell kompetanse og læring av fremmedspråk, dekker Sheherazade kjernekompetanser for sosialt samhold.

1. En kunnskapsdel (det å forstå) 2. En verdikomponent (inkludert verdier, tro og holdninger) 3. En atferdskomponent (utilslørt atferdsrepertoar) Kompetanse er definert som en holistisk syntese av disse komponentene. Dette innebærer at det som teller ikke bare er kunnskapen vi har om noe, men enda viktigere hva vi er i stand til å gjøre med denne kunnskapen, hva vi føler om det og om vi er i stand til å fortsette å utvikle våre evner. Siden Sheherazade fokuserer mest på kompetansene i sosial inkludering og fremmedspråk, kikker vi nærmere på spesifikasjonene for disse kompetansene slik det er definert i The European Reference Framework for Key Competences19: Kommunikasjon i fremmedspråk “…is based on the ability to understand, express and interpret concepts, thoughts, feelings, facts and opinions in both oral and written form (listening, speaking, reading and writing) in an appropriate range of societal and cultural contexts (in education and training, work, home and leisure). It also calls for skills such as mediation and intercultural understanding.” Sosial kompetanse “…include personal, interpersonal and intercultural competence and cover all forms of behaviour that

18 Jaap Van Lakerveld & Ingrid Gussen e.a. 2011. AQUEDUCT, Acquiring Key Competences through Heritage Education, Alden Biesen. 19 The Key Competences for Lifelong Learning, http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/publ/pdf/ll-learning/keycomp_en.pdf

Kompetanseorientert utdanning og læring Kompetansebasert læring og kompetansebasert utdanning består ikke av tradisjonelle undervisningssituasjoner. Tanken er at elevene trenger å være aktivt involvert i læringssituasjonen. De lærer best i meningsfulle sammenhenger, og i samarbeid og samspill med andre og med omgivelsene sine. De mest karakteristiske trekkene ved denne tilnærmingen kan oppsummeres som følgende: • Meningsfulle sammenhenger - der elevene opplever at relevansen og betydningen av kompetanse blir tilegnet på en naturlig måte • Tverrfaglig tilnærming - integrerende og helhetlig • Konstruktiv læring - en prosess der egen kunnskap blir konstruert i samspill med omgivelsene, snarere enn en prosess der du absorberer kunnskap andre prøver å overføre til deg • Samarbeidende, interaktiv læring - med jevnbyrdige, lærere osv. • Oppdagende læring - læring er ikke en prosess som handler 20 Martyn Barrett e.a. 2013. Developing Intercultural competences through education. Council of Europe DG 2

om å motta informasjon, men bør være forankret i en oppdagelsesbasert tilnærming • Reflekterende læring – en prosess med å “lære å lære» • Personlig læring – elevens behov for å være i stand til å identifisere seg med de sammenhenger, folk, situasjoner og interesser som inngår i de læringsarenaer som er involvert (Tilpasset fra “Aqueduct”21) Alle «praksiseksemplene» og pilotprosjektene som presenteres i Sheherazade er bevis på at læringssituasjoner som involverer muntlig fortelling er svært godt egnet i en kompetanseorientert tilnærming. Historiene er ikke bare brukt som bærere av kulturell og historisk kunnskap og verdier, men også brukt direkte i praktiske øvelser. • Hver økt er interaktiv, deltakerne fungerer som et aktivt publikum eller som medfortellere • Økter med personlige fortellinger er åpenbart meningsfylte, men økter med tradisjonelle fortellinger tilbyr også verdier og betydninger som er relevante for personlig utvikling og liv • Økter med muntlig fortelling introduserer og tilbyr emner for videre aktivitet i en konstruktiv og tverrfaglig tilnærming, som å fortelle i jevnbyrdige grupper, skape en ny historie, gjøre kreative øvelser osv. • Elever som arbeider med jevnbyrdige kan diskutere betydningen av ulike emner i historier

Kompetanse for inkludering Et stort antall kompetanser kan utvikles ved å delta i muntlig fortelling. Disse kompetansene er knyttet til muntlighet, leseferdighet, kommunikasjon, men også til kulturell bevissthet, identitetsbygging og sosiale ferdigheter. En betydelig mengde forskning har blitt gjennomført for å se på rollen som muntlig fortelling i kompetanseutvikling har, men praktisk talt alt refererer til barn eller ungdom. Eksempler på rapporter om slik forskning, som av Will Coleman22 eller Robin Mello23, kan bli funnet på Internett. Sheherazade-teamet konsentrerer seg om voksne. Hvert pilotprosjekt i regi av prosjektpartnerne, involverte aksjonsforskning for å forbedre effektiviteten av læring og 21 AQUEDUCT, Acquiring Key Competences through Heritage Edication, Alden Biesen, 2011 22 Coleman, W. Literacy through Storytelling, Cornwall Learning Forum, 2001. 23 Mello, R. The Power of Storytelling, 2001

for å overvåke resultatene bedre. Det ga også en oversikt over effektene og fordelene ved å bruke muntlig fortelling i voksenopplæringen. story and call it storytellTrainers often make people write a around: first sketching the ing. It is better to do it the other way story and only afterwards story (with drawings), then telling the (Ida Junker, 2013) writing it down.

“

”

Muntlighet og leseferdighet: Å tilegne seg verbale ferdigheter Språk ligger i roten av vår kultur. Det er viktig at vi gir voksne og de mindre privilegerte gruppene, rike opplevelser med ord, lyder, intonasjon og rytme mens det konstrueres mening gjennom bruk av språket. Evnen til å snakke godt er viktig for å få tilgang til samfunnet. Voksne bør oppfordres til å praktisere disse ferdighetene. Å dele historier kan gi voksne en bevissthet som kan hjelpe dem med å snakke, lytte, lese og skrive. Mange lærere og forskere hevder at muntlig fortelling bidrar til utvikling av muntlighet og leseferdighet. I følge Lucy Parker Watkins24 omfatter disse ferdighetene utvikling av minne, observasjonsferdigheter, økt ordforråd, problemløsning, engasjement i språklek og evne til å forutsi. Å lytte til historier er en sosial opplevelse som utvikler den muntlige fortellingen. Tradisjonelle historier tilbyr vanligvis et mer utvidet ordforråd og en mer kompleks grammatikk enn en vanlig samtale. The NCTE25 sier i en erklæring fra sin komité for historiefortelling at “Listeners encounter both familiar and new language patterns through story. They learn new words or new contexts for already familiar words”. Ruth Kirkpatrick26 i Stories Always (2012) hevder at muntlig fortellinger oppfordrer til lytteferdigheter: “Listeners are motivated to hear what will happen next … Attentiveness is won partly by the alchemy of telling, the rapport between teller and listener, and partly by the story itself”. Muntlig fortelling oppfordrer 24 Lucy Parker Watkins. 2010. The Educational Benefits of the Art of Storytelling. 25 National Council of Teachers of English on: http://www.ncte.org/positions/ statements/teachingstorytelling 26 Kirkpatrick, Ruth. 2012. Stories Always.

også til å snakke: “This is partly because the synergy of telling and listening have already set up a ‘conversation’, however one-sided it may seem on the surface while the tale is being told.”(ibid.) NCTE mener også at “students who search their memories for details about an event as they are telling it orally will later find those details easier to capture in writing. Writing theorists value the rehearsal, or prewriting, stage of composing. Those who regularly hear stories subconsciously acquire familiarity with narrative patterns and begin to predict upcoming events. Both beginning and experienced readers call on their understanding of patterns as they tackle unfamiliar texts. Then they re-create those patterns in both oral and written compositions. Learners who regularly tell stories become aware of how an audience affects a telling, and they carry that awareness into their writing.”

2. Muntlig fortelling lærer deg å være spontan. Som forteller lærer du deg å stole på din evne til å “se” en historie når den oppstår. 3. Muntlig fortelling hjelper deg til å tenke på innholdets dypere betydning. I det du tilpasser personlige- og verdensfortellinger til dine presentasjoner, vil du begynne å tenke dypere rundt betydningen av kommunikasjonen din.

Fantasi, kreativitet og lære å lære Muntlig fortelling innebærer bruk av fantasi og språk og gester, for å skape scener i lytterens fantasi. Både det å fortelle en historie og å lytte til en godt fortalt historie oppfordrer voksne til å bruke fantasien sin.28 28Luke E. Yackley29 sier: “as we hear a story, the brain actively fabricates the scene and character and acts them out on the stage in our brains. Obviously, each person constructs a different stage and our characters will probably look different, but we construct the scene that will be meaningful and relevant to each of us in a highly personal way”. Å utvikle fantasi bidrar til selvtillit og personlig motivasjon, og det gjør det mulig for voksne å bidra med nye ideer: “Through engagement with an imagined world, the listener also develops crucial skills in problem solving, and in considering options and consequences”30.

Kulturell bevissthet og identitet

Kommunikasjonsferdigheter I følge Sean Buvalas27 hjemmeside er muntlig fortelling “mor” til all kommunikasjon. Enhver kunstform er avhengig av en historie for å formidle mening. Han presenterer tre grunner til at muntlig fortelling kan bidra til å forbedre presentasjonsteknikk: 1. Muntlig fortelling lærer deg å tenke på føttene. Når du lærer å bli en god forteller, må du lære å justere energien din og tempoet ditt for å tilpasse deg publikums reaksjon. 24

27 Buvala, S. www.seantells.com

Begrepet “identitet” betegner en persons følelse av hvem han/ hun er, hvordan de vil beskrive seg som person, og hvilken verdi de gir seg selv. De fleste bruker en rekke forskjellige identiteter for å beskrive seg selv, inkludert både personlige og sosiale identiteter (Martyn Barrett m.fl.). “Storytelling can be an interesting pathway to discover how we came to be who we are as people, as families, and as sub-cultures within the larger society”31. Fortellinger tilbyr en åpning inn i kulturen de kommer fra, så vel som et speil av menneskeheten. Muntlig fortelling gir voksne en følelse av historie, en følelse av fellesskap, en følelse av generasjoner, en følelse av arv. 28 29 30 31

Forest, H. on www.storyarts.org Yackley, L.E.. 2007. Storytelling, a Key to Adult Learning Kirkpatrick, R. Stories Always, 2012 Forest, H. www.storyarts.org

Muntlig fortelling er en måte å uttrykke individuell og kulturell identitet på, og inviterer lytteren til å identifisere seg med “de andre”. Alle som forteller sin historie og blir hørt, finner tilhørighet i en gruppe. Å være hørt og høre andre, skaper bånd av forståelse og respekt. “Both tellers and listeners find a reflection of themselves in stories. Through the language of symbol, children and adults can act out through a story the fears and understandings not so easily expressed in everyday talk. Story characters represent the best and worst in humans. By exploring story territory orally, we explore ourselves, whether it is through ancient myths and folktales, literary short stories, modern picture books, or poems”.32 Gjennom historier utvikler vi også forståelse og toleranse for forskjeller.

Konklusjon Muntlig fortelling er velegnet for å senke terskelen til utdanning og for å skape innovative og attraktive veier til læring av nøkkelkompetanser: Leseferdighet, fremmedspråk, kulturell bevissthet, og sosial kompetanse. Ved å inkludere muntlig fortelling i voksenopplæring vil tilgangen til voksenopplæring, spesielt for ufaglærte voksne, vanskeligstilte borgere og innvandrere, bli forbedret. Muntlig fortelling er et komplementært språk, sammenlignet med de mer abstrakte språkene som ofte brukes innenfor utdanningsprogrammer, programmer ikke har vært vellykket for mange voksne fra våre målgrupper. Derfor har muntlig fortelling et stort potensiale til å tiltrekke seg og motivere voksne til å lære.

“

e of human meaning Narrative is a fundamental structur (J. Bruner, 1986) making.

”

Sosiale ferdigheter Vi siterer igjen Ruth Kirkpatrick (ibid.): “Close engagement with a story helps with the development of empathy and emotional literacy. (…) by hearing another’s difficulty as described in a story, the listener can empathise and see the results of the protagonist’s actions. The process enhances self-reflection and self-expression, besides providing potential role models (…)” “Storytelling based on traditional folktales is a gentle way to guide young people toward constructive personal values by presenting imaginative situations in which the outcome of both wise and unwise actions and decisions can be seen. Becoming verbally proficient can contribute to a student’s ability to resolve interpersonal conflict non-violently. Negotiation, discussion, and tact are peace making skills.”33

32 National Council of Teachers of English on: http://www.ncte.org/positions/ statements/teachingstorytelling 33 Forest, H. on www.storyarts.org

KAPITTEL 3

Pedagogoske retningslinjer og tilnĂŚrminger

Introduksjon Bruk av fortellinger i et læringsmiljø er egentlig ikke noe nytt. Mange av oss vokste opp med en lærer som ville ta fram Grimms eventyr eller H.C Andersen på slutten av dagen og kaste klassen inn i en fantastisk verden av riddere, prinsesser og ondskapsfulle karakterer. Men lærere har en tendens til å forkaste fortelling av historier etter hvert som eleven blir eldre, og i voksenopplæring er historiene ofte prosastykker som brukes til grammatiske øvelser. I dette kapitlet vil vi i detalj beskrive en rekke praktiske fortellerøvelser som vi har prøvd ut sammen med voksne elever i forskjellige læringssituasjoner, gjennom våre piloter som er skissert i kapittel fem. Vi er overbevist om at muntlig fortelling har evnen til å motivere elevene og øke deres engasjement i læringsprosessen. Å presentere nye kreative teknikker som muntlig fortelling i en læringsprosess og i læreplaner kan være et skremmende prosjekt i begynnelsen, selv for utdannere og lærere med erfaring. Imidlertid kan øvelsene samlet i dette kapitlet enkelt integreres i undervisningen, uten at man må bli en profesjonell forteller. Historier kan vise seg å være en interessant måte å oppnå læringsmål på, da lærere og utdannere kan finne en historie eller en fortellerteknikk som passer deres undervisningskrav. Målene for opplæringen avgjør om man velger å jobbe med tradisjonelle eller personlige historier. Tradisjonelle folkeeventyr er for eksempel spesielt egnet for språklæring, da det er vanlig i folkeeventyr å gjenta ord og uttrykk. Dette er repetisjon som støtter læring av strukturer og uttale. Det er ikke bare ord og fraser som gjentas i muntlig fortelling, lyder og bevegelser kan også bli gjentatt som støtte i læring av språk. Morgan og Rinvolucri34 gir noen interessante eksempler for lærere i undervisning av grammatikk og verbformen presens perfektum, gjennom å begynne med eventyret om Gullhår. En bestemt grammatisk struktur vil ofte forekomme naturlig som en del av repetisjon i et folkeeventyr. Bruk av muntlig fortelling i læring kan provosere enkelte da det tilbyr andre didaktiske tilnærminger enn det lærere er vant til, som for eksempel å rette opp feil. Som språklærer må man avgjøre om og når man skal korrigere feil. Mange lærere mener at bare ved systematisk korrigering av feil vil elevene lære å snakke et språk ordentlig, men 28

34 Morgan, John, Rinvolucri, Mario. 1983. Once Upon a Time. Cambridge University Press.

ikke alle feilene har samme betydning. I en rekke øvelser knyttet til muntlig fortelling blir det lagt større vekt på feil i betydning, enn på feil i de formelle delene av språket. I fortellerøvelser er et av de viktigste målene for elevene å få selvtillit til å snakke og bli forstått, selv om det betyr at språket de produserer inneholder mange feil. Korrigering bør derfor kun skje når eleven forbereder seg og øver på selve fortellingen, og fortrinnsvis i en én-til-én-utveksling.

“

oral telling of stories, enStorytelling is understood to be live te a shared experience of stogaging directly with listeners to crea ming technological means of rytelling. While welcoming and affir ce is in real time and percommunication, the primary experien (www.FEST-network.eu) son to person.

”

Korrigering kan gjøres implisitt, for eksempel ved å bruke visse håndbevegelser som læreren ofte bruker i klassen (for å indikere en viss struktur) eller ved å omarbeide elevens forslag: “Dette er en måte å si det på”, og dermed implisitt korrigere feilen. Det kan også gjøres tydeligere, men i dette tilfellet bør lærerens første fokus være på betydning snarere enn form. Læreren kan hjelpe en elev med et ord eller en setning som eleven ikke husker, eller kanskje korrigere feil bruk av et ord. Om læreren ønsker å legge vekt på det formelle ved språket, bør det gjelde et eller to elementer. Elevene blir da klar over at hva de selv skal konsentrere seg om. For eksempel kan en lærer si at de fleste fortellinger blir fortalt i fortid, og dermed bør elever prøve å bruke de riktige formene av verbet. I dette tilfellet, er det også en sjanse for at elevene hjelper hverandre med å finne den riktige verbformen når de gjennomfører en øvelse. En lærer kan også velge å “bruke” historien til å øve på visse språkdeler og ha en øvelse knyttet til dette. I “ferdighetsdelen” er øvelsene 20 og 21 eksempler på slike aktiviteter. I slutten av dette kapitlet vil du finne tips til bruk av muntlig fortelling i undervisning. Når du skal arbeide med fortellinger, er fortellingens skjelett et godt sted å begynne. Et eksempel på skjelett er “De to dørene”35:

35 ibid.

En konge dømte aldri folk til døden- dette er hva han gjorde: Den skyldige ble ledet til et område med to dører Bak den første, en rasende tiger Bak den andre, en vakker kvinne Mannen visste ikke hvilken dør som ledet til hvem Måtte velge – enten å bli spist eller gift Dette var rettferdig – etter som mannens skjebne lå i hans egne hender Kongen hadde en datter Hun ble forelsket i en fattig soldat Kongen rasende, mannen arrestert På området så han opp på kongen og hans datter Kongens datter visste hvilken dør som leder hvor Hva slags signal ga hun sin elskede?

Praktiske øvelser Gjennom intervjuer med fortellere, var det noen fellestrekk i de metodiske tilnærmingene der de innlemmet muntlig fortelling i voksenopplæringen. Kapittel 1 skisserte fire viktige faser og i de følgende avsnittene illustrerer vi hver fase med noen eksempler hentet fra pilotprosjektene. Vi har gitt spesiell oppmerksomhet til den praktiske bruken av øvelsene, det Materiale som trengs og lærerens rolle i øvelsen.

Forberedelsedelen – Oppvarmingsøvelser Øvelse 1: Morgensirkel Målgruppe: Hensikt: Materiale: Form: Varighet:

Morsmål eller nivå A2 + Monologer Deling av hverdagslige erfaringer Øvelse på setningsstruktur Ta rommet Ingen Gruppeøvelse, stående i sirkel 10 minutter

“løser ut” deltakeren ved å banke ham/henne på skulderen, tar hans/hennes plass i sirkelen og forteller om sin observasjon, og så videre. Denne øvelsen kan lett gjøres om og om igjen. Variant: Deltaker 1 starter med en sann observasjon, deltaker 2 endrer observasjonen, og slik fortsetter det videre. Deltakerne står fritt til å velge om de ønsker å legge til andre sanne observasjoner eller legge til noe de finner på.

Øvelse 2: Spørsmål, svar, kommentar Målgruppe: Hensikt:

Morsmål, eller nivå A2 + Øve modale verb og andre grammatiske emner Øve bøyning Ordstilling i spørsmål og svar Trening aksjon - reaksjon Materiale: Ball Form: Gruppen står i en sirkel Varighet: 4 - 8 minutter Innhold og fremgangsmåte: Spørsmål sendes fra deltaker til deltaker på impuls, ledsaget av en ball som kastes. Det handler om raske reaksjoner og innsamling av hjelpeverb. (“Har du?”, “Vil du ? “,” Har du behov for?”, “Vil du ha?”, “ Kan du? “) Nå spørsmålene er ferdigstilt, svarer mottakeren på spørsmålet. Deltakerne på høyre og venstre side av mottakeren gjentar svaret i tredje person, for eksempel: Er du flink til å lage mat, er du en god kokk? “ “Ja, jeg er god i matlaging “ “Ja, han er god i matlaging». Deretter stiller mottakeren et nytt spørsmål og kaster ballen. Variant: Deltakerne på høyre og venstre side kan også bøye på en annen måte, for eksempel “Vi er også flinke til å lage mat”. Eller de kan kommentere med et indirekte svar, f.eks.” Han sa at du var god til matlaging “. Det er ingen grenser for ideer som kan brukes.

Innhold og fremgangsmåte: Deltaker 1 står i midten av sirkelen og forteller om en eller annen hendelse fra morgenen, f.eks. “Denne morgenen så jeg en gruppe blinde barn som gikk på bussen.” Deltaker nummer to

Øvelse 3: Meditativ oppvarming Målgruppe: Hensikt:

Voksne elever Fortellingen blir ikke bare skapt av en forteller, lytteren er vel så aktiv. Lytting er en viktig del når det fortelles. Denne øvelsen fokuserer på den underliggende stillheten som er en del av alle fortellinger, og gir deltakerne anledning til å møtes på en nonverbal måte. Materiale: Stoler Form: Gruppeøvelse, sittende i en sirkel Varighet: 2 minutter Innhold og fremgangsmåte: Alle sitter i en sirkel. Læreren ber dem opprette øyekontakt, et kort, men bekreftende blikk. Prøv å ikke overse noen. Gjør det en gang til, men begynn denne gangen med å se på hendene for deretter å flytte blikket til øynene. Dette er en enkel, men likevel effektiv måte å skape fokus i en gruppe på.

Øvelse 4: Musikalske stoler Målgruppe: Voksne elever Hensikt: Presentasjonsøvelse, isbryter Materiale: En stol mindre enn antall deltakere Form: Stolene er plassert i en sirkel i midten av rommet. Varighet: 15 minutter

Øvelse 5: Kardinalpunkt-øvelse Målgruppe: Hensikt: Materiale: Form: Varighet:

Voksne elever Forståelse og muntlig uttrykk Ingen Denne aktiviteten foregår i et rom hvor stoler er fjernet, og man kan bevege seg. 5 minutter

Innhold og framgangsmåte: Læreren peker ut kardinale punkter i rommet. Hver deltaker skal plassere seg i forhold til hvor de bor eller det landet de kommer fra. Byen eller landet hvor undervisningen foregår representerer sentrum i rommet. Etter å ha plassert seg rundt i rommet, diskuterer deltakerne kulturelle likheter og forskjeller.

Øvelse 6: Lage setninger Målgruppe: Begynnere, elever i fremmedspråk Hensikt: Setningsstruktur Materiale: Noen objekter Form: Sirkel Varighet: 20 minutter Innhold og fremgangsmåte: Send et objekt rundt og gi noen en oppgave i rekkefølge: Still et spørsmål, fortell en løgn, fortell noe sant, skrik, hvordan var dagen i går, hvordan vil det bli i morgen, det vakreste minnet osv.

Øvelse 7: Klappeøvelser Innhold og fremgangsmåte: Gruppen lager en sirkel, hvor det er færre stoler enn antall deltakere. Om det er 10 deltakere, er det 9 stoler. De går rundt stolene helt til læreren sier “stopp”. Den deltakeren som ikke finner en stol må stå i midten av sirkelen. Hun/han må komme med en uttalelse (f.eks.: jeg snakker mer enn to språk, jeg bruker briller, jeg elsker skrekkfilmer osv.). Alle som er enige i dette eller passer til uttalelsen, må reise seg og finne en ny stol. Dette fører til at en ny person havner i midten og uten stol, og det fortsetter på samme måte.

Målgruppe: Voksne elever Hensikt: Gruppesamspill, isbryter Materiale: Ingen Form: Gruppeøvelse, stående i sirkel Varighet: 4 - 8 minutter Innhold og fremgangsmåte: Sirkelens kraft kan ikke undervurderes. Det er det motsatte av tradisjonell undervisning med en lærer foran klassen. Her er alle likeverdige. 1. Sende et klapp i sirkel, snu deg mot sidemannen og klapp, han/hun sender det videre. Prøv å være så rask som mulig. Oppmuntre gruppen til å lytte til musikaliteten og rytmen av

klappet etter hvert som det blir sendt rundt. 2. Oppløs sirkelen og be deltakerne om å vandre tilfeldig rundt i rommet, de fortsetter å sende klappet til noen andre. Etabler en rask rytme, send det til den første personen du ser. 3. Simultan klapping: Samme fremgangsmåte som i trinn 2, men denne gangen skal deltakeren som mottar klappet, klappe samtidig som den som sender. Deretter sender de videre på samme måte, dette er vanskeligere da det krever øyekontakt og koordinasjon.

med ryggen mot den andre gruppen. Fortelleren eller læreren teller til tre og da snur deltakerne seg rundt og illustrerer den karakteren de har valgt. Om den ene gruppen har valgt Samson og den andre Dalila, da har gruppen som valgte Dalila vunnet. Dette kan man fortsette med til en gruppe har nådd tre poeng. Man får et poeng for hver runde man vinner.

Øvelse 9: Ja/Nei - Svart/Hvit Målgruppe: Voksne elever Introdusere lekenhet, rask tenkning og gruppearbeid Materiale: Ingen Form: Sittende eller stående i sirkel Varighet: 3 minutter Hensikt:

Øvelse 8: Samson og Dalila Målgruppe: Hensikt: Materiale: Form:

Varighet:

Voksne elever Å skape en trygg atmosfære og skjerpe konsentrasjonen Ingen Gruppeøvelse, del klassen i to grupper. Gruppene står på to rekker, med ryggen mot hverandre. 8 minutter

Innhold og fremgangsmåte: 1. Denne øvelsen er en variasjon av barneleken “stein, saks, papir”. Ettersom noen lærere kjenner til den leken, kan det være lettere å forstå øvelsen.

Innhold og fremgangsmåte Dette er en enkel “rop og svar» -øvelse, gruppen får beskjed om følgende: Når jeg sier «ja», sier dere «nei», når jeg sier «nei», sier dere «ja» (det samme kan gjøres med «svart» og «hvit»). Rop og la elevene svare i kor. Prøv også: - svart, ja, nei, hvit

Øvelse 10: Navnelek med fortellinger 2. Fortelleren eller læreren introduserer karakterene fra fortellingen om Samson og Dalila. Samson er sterk og kan drepe en løve med hendene sine. All styrken ligger i hans lange hår. Ingen kjenner til dette, bortsett fra Dalila. De tre karakterene er Samson, løven og Dalila. Samson er sterkere enn løven. Løven er sterkere enn Dalila og Dalila er sterkere enn Samson. 3. Hver karakter har sin egen mimiske bevegelse og verbale uttrykk: • Samson: Kamprop og knyttede never • Løven: Brøler som en løve, mens man bøyer seg litt framover med hevede hender som om man har klør. • Dalila: Lager en bevegelse som om man klipper med en saks, mens man sier “klippe klippe”. 4. Begge grupper velger i hemmelighet hvilken karakter hele gruppen skal ha. Når de er klare, stiller de seg på en linje

Målgruppe: Hensikt:

Materiale: Form: Varighet:

Alle aldre, spesielt bra med voksne elever. Dette er en øvelse der målet er å snakke på en uformell måte. Den hjelper også gruppemedlemmer til å bli kjent med hverandres navn, begynne å konsentrere seg om samarbeid i en gruppe, skape fokus og forbindelse. Latter styrker båndene i en gruppe. Stoler Stoler i en sirkel uten bord 15 - 20 minutter

Innhold og fremgangsmåte: Halve gruppen sitter på stoler i en sirkel, mens den andre halvdelen står bak disse stolene med hendene på ryggen. EN stol er tom, men med en deltaker stående bak den. Personen bak den tomme stolen sier navnet på noen som sitter i sirkelen. Personen som har fått sitt navn ropt opp skal sette seg på den tomme sto-

len, mens personen bak prøver å stoppe deltakeren ved å fange vedkommende før han/hun forlater stolen. Når deltakerne har lært seg denne øvelsen, videreutvikles den ved at personen bak den tomme stolen forteller en fantasifortelling hvor en annens navn inngår som en del av fortellingen. Etter en stund kan de sittende og stående bytte plass.

Ferdigheter De første øvelsene er fortellertekniske aktiviteter. De hjelper eleven med å skape bilder (lyd, smak, lukt) inn i språket eller til å se fortellingens ramme tydeligere. Deretter fokuserer vi på øvelser som gir “språktrening”. Det kan være nyttig å legge vekt på ulike deler av språket for å forhindre språklige problemer ved å fortelle. Fortellerøvelsen gjøres ofte i sammenheng med en fortelling læreren enten har fortalt, eller skal fortelle. Derfor bør man se på øvelsene som eksempler, bruke dem på en kreativ måte og tilrettelegge dem slik det er ønskelig.

Øvelse 1: På sporet av sansene Målgruppe: For viderekomne, morsmål eller fra nivå B1 Hensikt: Beskrivelse av følelser Stimulering av deltakernes fantasi Øve på å fortelle fritt Materiale: Noe å skrive med og på Form: Stoler i sirkel uten bord, dette er delvis en gruppeøvelse Varighet: 20 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. Læreren forteller at deltakerne skal være med på en indre reise og ber deltakerne om å lukke øynene: “Forestill deg at du er på ferie. Forestill deg at du er på stranda. Foran deg ligger det et stort hav, under føttene kjenner du varm, myk sand. Kan du høre noe? Hva annet ser du, bortsett fra himmel og hav? Hva kjenner du på huden, i håret? Hvordan føler du deg? Har du en spesiell smak på tunga?”. Læreren ber elevene om å åpne øynene. Gi nå rom for tilbakemeldinger og spørsmål. 2. Videre i øvelsen bli deltakerne delt i fire grupper som hver representerer en sans: a) Hørsel, b) smak, C) lukt d) berøring. Gruppen samtaler om de sansene de erfarte og samler disse. 32

3. I fellesgruppe snakkes det om de ulike sansene. En variant: Beskriv sanselige inntrykk knyttet til forskjellige steder (gjerne fiktive som et spøkelseslott, paradis) eller virkelige (høyden på et fjell, en togstasjon, en vinkjeller). Gruppen assosierer spontant. Videreutvikling av øvelsen: 1. Hver gruppe får et kort med et virkelig og kjent sted. I grupper samler deltakerne sanser knyttet til dette stedet, sanser i alle kategorier, og deretter gir de andre grupper sin beskrivelse av stedet uten å si hvor det er. De andre gruppene skal gjette. 2. Øve på å beskrive sanser gjennom å gjenfortelle en kjent fortelling.

Øvelse 2: Bruk av stemme Målgruppe: Hensikt:

Nybegynnere, morsmåls- eller språkelever Bruke stemme og gjennom fantasi se hvordan stemmen endrer seg. Materiale: Ingen Form: Stoler i sirkel Varighet: 50 minutter Innhold og fremgangsmåte: Læreren gjør noen enkle stemmeøvelser og lærer deretter bort en enkel sang, som kan synges i sirkel. Deltakerne skal synge sangen mens de forestiller seg forskjellige situasjoner: • • • •

Synge i dusjen Din kjæreste er syk, forholdet er over Du har gått deg vill i skogen og hører en ulv ule Du vant en sangkonkurranse og synger vinnersangen

Spørsmål: Hva er forskjellen? Endret din bruk av stemmen seg avhengig av situasjonen? Beskriv endringene.

Øvelse 3: Arbeid med lytteferdigheter Målgruppe: Nybegynnere, morsmåls- og språkelever Hensikt: Å forstå forskjellen på å lytte og å høre Å være bevisst hvordan du påvirker i rollen som lytter Materiale: Ingen Form: I par, rygg mot rygg Varighet: 20 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: En god forteller trenger en god lytter. Det er en forskjell på å lytte og å høre. Hvordan viser du at du faktisk lytter? Når du hører betyr det at høresansen arbeider med å fange lyder. Å lytte betyr at du er villig, at du er oppmerksom og fokusert. Gjennomfør øvelsen i par, hvisk en hemmelighet (sann eller ikke) med ryggen mot hverandre. Snu så stolene og den ene forteller mens den andre viser tydelig at vedkommende ikke er interessert, gjennom å snakke i munnen på den som forteller, le eller liknende. Deretter viser partneren lytterinteresse gjennom blikk, ansiktsuttrykk og gester. Bytt deretter.

Øvelse 5: Dine verdier Målgruppe: Arbeidsledige voksne Hensikt: Uttrykke seg gjennom korrekt språk Arbeide med kroppsspråk Utvide kommunikasjonsferdigheten Materiale: Alt tilgjengelig materiale kan brukes – glass med vann, blyant, stol osv. Form: Halvsirkel: Forteller og en av deltakerne foran resten av gruppen Varighet: 5 minutter per deltaker Innhold og fremgangsmåte: Et improvisert intervju i forbindelse med en søknad på arbeid. Fortelleren er i rollen som intervjuer og leder intervjuet på en slik måte at deltakerne må fortelle en personlig fortelling, som viser at de er egnet for arbeidet. Etter intervjuet diskuterer alle deltakerne hvordan den enkelte ordla seg og brukte kroppsspråk, og ikke minst hvordan fortellingen representerte deltakeren.

Øvelse 6: Fortell om en favoritt-matoppskrift Øvelse 4: Tre pluss og tre minus Målgruppe: Voksne arbeidsløse Hensikt: Å forbedre presentasjonsferdigheter Vise personlighet Lære hverandre å kjenne Materiale: Små blanke papirkort for hver deltaker Form: Stoler i sirkel, små grupper på 3 – 4 deltakere Varighet: 20 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Deltakerne blir oppmuntret til å tenke på og skrive ned på begge sider av kortet tre positive og tre negative sider ved seg selv, og hvordan de kan understreke de positive og unngå de negative når de presenterer seg. Gjennom fortellinger presenterer de sine gode og dårlige sider for de andre.

Målgruppe: Språkelever, videregående Hensikt: Forklare en oppskrift på et fremmedspråk Bruke kjente og fremmede ord Lære å lage assosiasjoner Lære å bruke følelser og sanser Materiale: Tavle Form: Sitte i par Varighet: 30 - 40 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. 10 minutter: Fortelleren beskriver sin favorittoppskrift ved å bruke alle sanser (smak, syn, lyd, lukt og berøring). Oppskriften bør formidles slik at lytterne ønsker å lage eller spise retten med en gang. 2. 5 minutter: Fortelleren ber elevene om å forklare sin favorittoppskrift for en partner, partneren hjelper til med å stille spørsmål som: Hvilke lyder høres når matoppskriften lages? Hvordan kjennes ingrediensene på tunga, i munnen, mellom fingrene? Hvordan er det å kutte ingrediensene, å steke, å koke? Hvordan ser måltidet ut? Hvilke farger ser du i måltidet? Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Disse spørsmålene kan skrives på tavla. 33

3. 15 minutter: Elevene deler sin matoppskrift med en partner. De kan bytte partnere og fortelle om oppskriften engang til. Læreren kan gå rundt og hjelpe til. 4. 10 minutter: Når elevene har hørt om forskjellige oppskrifter, lager de en stor gruppe og formidler det som trigget dem mest. Hva skulle de ønske å lage eller å spise?

Øvelse 7: Reduser fortellingen

Når ble personen sist sett? Hva hadde personen på seg da han/hun forsvant? Hvordan var personens humør da han/hun forsvant? Hvordan ser personen ut? Hva er de siste faktaene vi kjenner til om personen? Hva gjorde han eller hun? • Har noen sett noe til personen? Har du flere detaljer? • Er det en beskjed til mediene? • Hvilke standardfraser bruker vi når vi kontakter radio eller TV?

Målgruppe: Språkelever, erfarne Hensikt: Å kunne skille viktige deler fra tilleggsdeler Reflektere over en hørt fortelling. Hva handler fortellingen om? Finne skjelettet til en fortelling Materiale: Papir og penn Form: Sitte i par Varighet: 25 minutter

5 minutter: To elever formidler foran resten av gruppen.

Innhold og beskrivelse: Læreren forteller en fortelling og ber elevene om å redusere fortellingen de akkurat har hørt til:

Målgruppe: Hensikt:

• 7 setninger (10 minutter) • 3 setninger (5 minutter) • 1 setning (1 minutt) Elevene deler den siste setningen med resten av gruppen.

Øvelse 8: Kladde en skisse over en av karakterene (eventuelt dyr) Målgruppe: Erfarne språkelever Hensikt: Kombinere fantasi og hverdagslivet Ta i bruk eget vokabular Beskrive en person Materiale: Et kort med tilleggsspørsmål Form: Elevene arbeider først i par, så i halvsirkel hvor de forteller for resten av gruppen Varighet: 15 minutter

• • • • •

Innhold og fremgangsmåte: 10 minutter: Elevene forbereder øvelsen. Først blir de enige i par om en savnet person. Følgende spørsmål kan skrives ned på et kort for å hjelpe dem når de forbereder seg:

Kommentar: Denne øvelsen kan være en del av flere fortellerøvelser, hvor hvert par gjennomfører ulike øvelser. Etterpå kan paret formidle sitt opplegg til resten av gruppen.

Øvelse 9: Sladre om en av karakterene i fortellingen Avanserte språkelever Kombinere fantasi med virkelig liv Klare å snu en objektiv hendelse til en subjektiv fortelling Fortellerferdigheter Materiale: Et kort med tilleggsspørsmål Form: Elevene arbeider i par først, etterpå forteller de foran gruppen sittende i en halvsirkel Varighet: 15 minutter Innhold og fremgangsmåte: 10 minutter: Elevene forbereder øvelsen. I par velger de først den karakteren de vil sladre om. Følgende spørsmål kan skrives ned på et kort for å hjelpe dem til å forberede seg: • • • • •

Hvem er du? Hvem sladrer du til? Hva er det du virkelig ikke kan tro? Hva så du? Hvor og når? Hvorfor synes du slik oppførsel er forkastelig? Hvorfor sladrer du? Hvilken fordel gir det deg?

5 minutter: To og to elever formidler fortellingen til resten av gruppen.

Øvelse 10: Fortell fortellingen fra en annen synsvinkel Målgruppe: Hensikt:

Språkelever, viderekomne Fantasi, gjenfortelle en fortelling med å legge til noe Materiale: Ingen Form: Sitte i par Varighet: 10 minutter

Øvelse 12: Gjør fortellingen om til en nyhet Målgruppe: Språkelever Hensikt: Kombinere virkeligheten med fantasi Materiale: Ingen Form: I par Varighet: 10 minutter

Innhold og fremgangsmåte: 10 minutter: Fortelleren gir et eksempel på en annen synsvinkel fra en annen karakter i fortellingen. Det kan være en person, men også et dyr eller et objekt. Elevene forbereder fortellingen.

Innhold og fremgangsmåte: 10 minutter: Fortelleren hjelper elevene med å finne noen standardfraser de trenger for å lage en nyhetssak for radio eller TV, avhengig av hvilket media de foretrekker. Elevene forbereder sin fortelling.

10 minutter: Elevene formidler fortellingen til resten av gruppen.

10 minutter: Elevene presenterer sin fortelling for resten av gruppen.

Øvelse 11: Si fem handlinger, tre beskrivelser, tre objekter, tre følelser Målgruppe: Hensikt:

Språkelever fra A2 + Definere handlinger, objekter, følelser og hente beskrivelser fra en fortelling Materiale: Penn og papir Form: I par Varighet: 10 minutter Innhold og fremgangsmåte: 7 minutter: Fortelleren ber elevene om å skrive ned fem handlinger, tre beskrivelser, tre objekter og tre følelser fra en fortelling de akkurat har hørt. Fortelleren kan gi eksempler for å klargjøre forskjellene på dem. 3 minutter: Elevene presenterer dette for resten av gruppen.

Øvelse 13: Kartlegge stemninger Målgruppe: Hensikt:

Fra nybegynnere Oppdage strukturen og progresjonen i en bestemt fortelling. Materiale: Papir og fargeblyanter Form: På gulvet eller ved bord Varighet: 10 - 15 minutter Innhold og fremgangsmåte: Denne øvelsen passer godt til elever som har funnet en fortelling de ønsker å arbeide med. Det kan være en fortelling fra virkeligheten eller et eventyr. Deltakerne sitter og arbeider alene. Instruksjon: Tegn stemninger og følelser som kommer fram i fortellingen på en abstrakt måte (ikke figurativt), fra begynnelsen til slutt, når fortellingen er lykkelig, trist, full av frykt, ensomhet osv. Sitt deretter i par og del med en partner: Beskriv det du har tegnet, de følelsene som fortellingen vekker i deg. Etterpå legges tegningene i midten av rommet slik at alle elevene kan se dem. Avslutt med en gruppesamtale om deltakernes observasjoner.

“

in human experience, we Given the centrality of narrative of stories in teaching and can begin to appreciate the power lication of a narrative perlearning. We can also see that the app more than storytelling in the spective to education involves much (M. Rossiter, 2002) classroom.

”

Øvelse 14: Min families røtter Målgruppe: Hensikt:

Nybegynnere Å oppdage hvor unike vi er, samtidig som vi har mye felles. Materiale: Ingen Form: I par Varighet: 40 minutter Innhold og fremgangsmåte: Våre besteforeldre fortalte om “gamle dager”, og fortellere holder rede på en kulturs fortellinger. Når du forlot ditt hjemland, forlot du også delvis dine røtter. I denne øvelsen ærer vi den bakgrunnen vi har og familien vår. Forbered dere i par og fortell oss om hvem du er: “Jeg er datteren til, barnebarnet til, søster til, bestevenn til og….” Med «og» inviterer du din partner til å delta. Dere hjelper hverandre med å huske. Eksempel: Jeg er datter til en mann som ikke var så rik, men som likevel var en ledende mann som alltid ble lyttet til, en sterk personlighet. Og…. Jeg er datter til en mor som var lærer, men som måtte slutte å arbeide da hun ble gift, når du var gift fikk du ikke arbeide mer. OG jeg er barnebarnet til en kvinne som drev en butikk og kafe under krigen for å overleve. Jeg er barnebarnet til en hardtarbeidende bonde som jeg aldri kjente, jeg har bare et svart og hvitt bilde. OG….

Øvelse 15: “Saperlipopette” Målgruppe: Innvandrere, språkelever Mål: Å lage setninger fra enkle ord Lage en fortelling som gruppe Materiale: Ingen Shape: Gruppen står i sirkel Varighet: 20 minutter

Innhold og forberedelse: I denne aktiviteten står deltakerne i sirkel og hver deltaker sier en bokstav i alfabetet, i alfabetisk rekkefølge. I andre runde bytter deltakerne ut bokstaven med et ord som begynner med samme bokstav (F.eks. K – katt). Ukjente ord blir forklart. I tredje runde bygger deltakerne en setning rundt ordet de har valgt. Og til slutt i fjerde runde lager deltakerne en fortelling som en gruppe, hvor hver enkelt legger til en ny setning som inneholder deres ord og som følger på setningen før ved å bruke “og”, “så” osv.

Øvelse 16: “Vire-langue” Målgruppe: Språkelever Hensikt: Å ha det morsomt mens man lærer nye ord Artikulering Materiale: Forskjellige «tounge twisters» nedskrevet på et papir Form: Stoler i par, sittende ovenfor hverandre Varighet: 20 minutter Innhold og fremgangsmåte: Arbeid i par, deltakerne øver på å uttale “tounge twisters”. Etterpå kan de som vil, fremføre sitt arbeid framfor gruppen. Deretter ser man på betydningen av de ulike ordene og setningene.

Øvelse 17: Objektøvelse Målgruppe: Hensikt:

Innvandrere Stimulering av minne og oppmuntring til å snakke Materiale: Forskjellige små objekter i ulike former og størrelser, en veske eller kurv til å til å plassere objektene i. Form: Stoler i en halvsirkel med en stol plassert foran halvsirkelen. Varighet: 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Deltakerne sitter i en halvsirkel med ansiktene mot fortelleren. En frivillig sitter etter tur på stolen vendt mot de andre deltakerne. Den frivillige plasserer hendene på ryggen slik at fortelleren kan gi vedkommende et objekt som ingen av deltakerne kan se. Basert på kun berøring må den frivillige fortelle en fortelling fra eget minne, som vekkes av berøringen av objektet, og de andre deltakerne skal gjette hvilket objekt det er. Neste gang det er kurs, inviteres deltakerne til å bringe med seg et eget objekt og fortelle om dette.

“ ”

surrounded by his own Man is always a storyteller, he lives Through them he sees everystories as well as those of others. his life as if he were telling thing that happens and he tries to live (Sartre, La Nausée) it.

Øvelse 18: “I Roma er det en gate” Målgruppe: Fra nybegynnere Hensikt: Å fremme fantasi og lytteferdigheter Materiale: Ingen Form: Sittende i sirkel Varighet: 10 minutter Innhold og fremgangsmåte: Dette er en liknende øvelse som “Når jeg drar på ferie legger jeg i veska…”, hvor man skal huske alle tingene som blir nevnt, men i dette tilfelle er det en gate, noe som gjør det mer interessant. Som en gruppe skal vi beskrive et bilde av en gate i Roma, hver deltaker begynner med å si “I Roma finnes det en gate” og ramser så opp alle de biler, trær, bygninger og mennesker som de andre har nevnt, og avslutter med å legge til et element i bildet. Eksempel: «I Roma er det en gate og i gaten er det…» Person 1: En rad med store trær på venstre side av fortauet Person 2: Store trær ved fortauet, en katt sitter under det første treet Person 3: En rad med store trær ved fortauet, en katt sittende under det første treet og det er en mann som krysser gata, han bærer en stige og han ser på katten Avhengig av gruppens størrelse kan øvelsen kan gå i sirkel en til tre ganger. Du trenger ikke å gjenta elementene i den rekkefølgen de ble nevnt.

Øvelse 19: Første gang Målgruppe: Innvandrere Hensikt: Arbeid med direkte og indirekte tale Materiale: Ingen Form: Sittende på stoler i en sirkel slik at deltakerne kan se og høre hverandre Varighet: 20 minutter Innhold og fremgangsmåte: Aktiviteten begynner med en kort fortelling fortalt av fortelleren om da vedkommende gjorde noe for første gang. Deltakerne blir så delt i par og forteller hverandre om første gang de gjorde noe. Så blir deltakerne invitert til å dele fortellingen partneren fortalte i sirkel.

Øvelse 20: Hvilken preposisjon bruker vi? Målgruppe: Hensikt:

Språkelever Økt fokus på de formelle aspektene ved språket for å unngå feil Materiale: En fortelling med åpninger som skal fylles ut med egne setninger Form: Arbeide individuelt eller i par Varighet: 5 – 10 minutter Innhold og fremgangsmåte: I en språkklasse kan man gjøre øvelser med vekt på form, slik at elevene konsentrerer seg om dette når de forteller. Det er snakk om repetisjon. Når elevene hører setninger bli gjentatt i en fortelling og læreren fokuserer på dette, får de en begynnende forståelse. I en påfølgende skriveøvelse skal elevene skrive ned/fylle inn setningene de har hørt. Kanskje de bare kjenner dem delvis, men de blir utfordret til å gjenskape setningene ut fra minnet.

Øvelse 21: Forståelse Målgruppe: Språkelever fra nivå A2 + Hensikt: Lære nytt ordforråd Materiale: Piktogrammer, bilder og ordkort Form: Arbeid i par Varighet: 5 minutter Innhold og fremgangsmåte: Fortelleren har fortalt en fortelling om en fiskehandler og kjærligheten i hans liv. Fortellingen foregår i middelalderen. I løpet av fortellingen blir det nevnt en rekke forskjellige typer arbeid og fisker, dette sammen med et bilde og et kort med navnet på fisken og yrket skrevet på. Mange øvelser kan brukes for å øve på ordet og forståelsen av ordet ved hjelp av bilder og ord.

Workshop I voksenopplæringen er workshopen det stedet hvor målene for bruk av muntlig fortelling blir synliggjort. I øvelsene under brukes muntlig fortelling for å nå målene for opplæringen. Grammatiske strukturer, ordklynger, samt kreativitet og fantasi hentes fram.

Øvelse 2: Hvordan kom du deg dit? Målgruppe: Hensikt: Form: Varighet:

Øvelse 1: En skatt fra barndommen Målgruppe: Hensikt:

Nybegynnere og språkelever fra nivå A2 Å skape rom for kreativitet og konsentrasjon Introdusere eventyrenes verden og muntlig fortelling Øve på å forstå vanskelige setninger mens man følger en kort fortelling Avsløre noe personlig Dele et minne og lære hverandre å kjenne Materiale: Brødrene Grimms eventyr “Den gylne nøkkel” som igangsetter Form: Stoler i sirkel uten bord, delvis en gruppeøvelse. Varighet: 20 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Læreren forteller eventyret nevnt over. Den åpne slutten på fortellingen blir diskutert i gruppen. Deltakerne kommer med forslag og ideer til hva som kan være i skrinet. Læreren ber deltakerne tenke på den gang de selv var barn. Innbill deg at du hadde en skattekiste da du var 8 år gammel. Hva kunne det være i kisten? Kanskje det var en favorittleke, godteri, en vakker stein eller et hemmelig brev. Deltakerne går i par og forteller hverandre om den skjulte skatten fra barndommen. Den skjulte skatten kan være et reelt minne eller en oppdiktet skatt, det som er viktig er barnets perspektiv. Gruppen samles og nå fortelles eventyret eller bare slutten på eventyret en gang til. Hver deltaker formidler om sin hemmelige skatt gjennom å mime objektet. På den måten trenger de ennå ikke å snakke foran en stor forsamling.

Nybegynnere, ny gruppe, fra nivå A2 + Øve på perfektum Avsløre noe om deg selv Stoler i sirkel uten bord, fulgt opp av en gruppeøvelse. 10 minutter

Innhold og fremgangsmåte: Deltakerne blir bedt om å forme par. De begynner med å fortelle hvordan de kom seg til stedet de er på den dagen. Hovedfortellingen skal være sann, men en liten løgn flettes inn for å øve opp fantasien. Deltakerne forteller i plenum hvordan partneren kom seg dit den dagen. De andre prøver å identifisere løgnen.

Øvelse 3: “Hverdagskjede” Målgruppe: Nybegynnere, fra nivå A2 + Hensikt: Øve på perfektum Kombinere fantasi og virkelighet Erfare kollektiv kreativitet Materiale: Kort med et vanlig sted skrevet på Form: Sirkel med stoler uten bord, delvis en gruppeøvelse Varighet: 20 - 40 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. Deltakerne går i små grupper på 3-5 personer, avhengig av gruppens størrelse. Hver gruppe får et kort med et “vanlig sted” skrevet på (kafe, togstasjon, frisør eller lignende). Som en forberedelse blir gruppen enige om lukter, lyder og hvordan det ser ut der. De assosierer også til hvordan det føles å være der, inkludert den taktile sansen. Resten av gruppen skal vite om stedet, de skal gjette basert på en beskrivelse. 2. Kortene blir samlet og lagt i en rekke synlig for alle. 3. Eksposisjon (sted 1)// 1. Møte (sted 2)//2 møte (sted 3)//3. Møte (sted 4)//4.møte og avslutning (sted 5). Avhengig av hvor mange steder det er kan det være at det er bedre å lage to kjedefortellinger.

4. I nye, mindre grupper eller som en stor samlet gruppe, lager man en kjedefortelling. Den begynner om morgenen og avsluttes om kvelden. Hvem som er hovedperson blir gruppen enige om, også de hun/han møter på de ulike stedene og hva hun eller han opplever der. 5. Viderekomne kan utvikle egne fortellinger som de forteller for en partner eller for hele gruppen.

Øvelse 4: Hverdagsfortelling Målgruppe: Nybegynnere, fra nivå A2 + Hensikt: Bruk av verb Erfaring med å skape noe sammen med andre Materiale: Kort (to farger) og blyanter Form: Stoler i sirkel uten bord, delvis gruppeøvelse Varighet: 15 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. Deltakerne får to kort som har hver sin farge – på det ene kortet skriver de ned en person eller et dyr, samt hva denne/ dette er god til. På det andre kortet skriver deltakerne ned en person/et dyr og noe det liker godt, eller ikke liker i det hele tatt (bestefar liker å fortelle fortellinger/hunden liker ikke lyden av gråtende barn). 2. Kortene samles og det dannes mindre grupper på 3 – 5 deltakere avhengig av gruppas størrelse. Hver gruppe får to kort med hver sin farge. Nå skal de lage en felles fortelling. Et av kortene er hovedpersonen og de andre kortene/ personene/dyrene blir en del av fortellingen ettersom den fortelles. 3. I den store gruppen avsløres de kortene som ikke blir brukt. Basert på disse kortene lages det en spontan sirkelfortelling. Denne delen passer for viderekomne, eller så kan læreren hjelpe til med denne delen av fortellingen.

Øvelse 5: Fortell meg om fortelling! Målgruppe: Fremmedspråklige, minst nivå A2 + Hensikt: Dele minner Bli kjent med hverandres kulturer Form: Stoler i sirkel uten bord, delvis en gruppeøvelse Varighet: 15 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. Læreren ber deltakerne om å tenke på barndommen sin, et sted hvor de som barn kunne lytte til voksne fortelle eller snakke. Fortalte de voksne hverandre historier, eller fortalte de til barn? Hvem fortalte? Hvordan var stemmen til den som fortalte? 2. Deltakerne går i grupper på 4 -7 personer og sitter tett sammen. Der deler de minner og forteller om når det ble fortalt og hva innholdet i fortellingene var. 3. De små gruppene fortsetter samtalen: Hvorfor ble disse fortellingene fortalt? Har fortelling en bestemt plass i en bestemt kultur?

Øvelse 6: Huset du vokste opp i Målgruppe: Hensikt:

Nybegynnere, språkelever Skape rom for kreativt arbeid og konsentrasjon Fortelle basert på minner Lære hverandre å kjenne Materiale: Ingen Form: Stoler i par, ovenfor hverandre Varighet: 20 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Øv i par: Tenk på huset der du vokste opp. Let i minnene dine og tenk på en spesiell hendelse fra barndommen i det huset. Så stiller partneren deg spørsmål for å gjøre de indre bildene klarere. “Hva hørte du? Hvilke lukter kjente du? Hva var vakkert? Hva beveget deg? Etterpå deler du fortellingen med resten av gruppen. Til hjelp: Velg et bestemt sted. Om det er enklere, kan du lukke øynene mens du prøver å huske. Var huset i byen eller på landet, var det et stort hus eller et lite hus? I hvilken periode levde du i

huset? Var det en hage? Var det et gjerde? Hvordan så fasaden ut? Hvordan var utgangsdøra? Hvilken farge var det på huset? Ser du noen spesielle detaljer? Gå så inn i huset. Se på huset og bit deg fast i det du husker. Var det en gang i huset? Hvordan var rommene i huset? Se på kjøkkenet: Husker du det? Osv.

Øvelse 7: Spill ut en markedsscene Målgruppe: Hensikt:

Viderekomne språkelever Håndtere en typisk dialog om kjøp og salg (basert på en fortelling hvor markedsplass inngår) Materiale: Ingen Form: Arbeid i par Varighet: 15 minutter Innhold og fremgangsmåte: Instruksjon (7 min): Elevene arbeider i par. Be dem om å huske de forskjellige markedscenene de hørte i fortellingen. Be dem om å velge en scene og spill scenen. Dialogen bør ikke være lenger enn tre minutter. De bestemmer hvem som spiller kunde og hvem som er selger. Om elevene ikke kommer noen vei, gi dem et kort hvor en scene står skrevet. Spill (8 min): La elevene spille scenen og øve. Gå rundt og hjelp til der det er nødvendig. Oppmuntre dem til å gjøre situasjonen lengre og mer kompleks. Be noen frivillige om å vise scenen sin for resten av gruppen.

Øvelse 8: Selge en gjenstand fra en fortelling Målgruppe: Hensikt:

Viderekomne språkelever Beskrive en gjenstand i detalj på en attraktiv og klar måte Materiale: Kort som beskriver hva man skal gjøre med tilleggsspørsmål Form: Arbeid i par og deretter i halvsirkel med en person som forteller Varighet: 15 minutter Innhold og fremgangsmåte: 10 minutter: Elevene forbereder øvelsen. I par velger de først en gjenstand eller de kan få et kort med en gjenstand skrevet på. Følgende spørsmål skal hjelpe dem med å forberede seg: 40

• • • • • • • •

Hvordan ser gjenstanden ut? Hvordan kan du bruke den? Hva er den laget av? Hvor gammel er den? Fra hvilket land kommer den? Er det en sjeldent gjenstand? Hvor mye koster den? Elevene improviserer hvordan de skal selge gjenstanden, som om de var på et marked.

5 minutter: Et utvalgt par beskriver gjenstanden sin for resten av gruppen

Øvelse 9: Fortellingen om mitt navn Målgruppe: Nybegynnere, fremmedspråk Hensikt: Ha en fortelling å fortelle Bli kjent med hverandre Materiale: Ord: Noen ord kan læres bort og brukes i øvelsen Form: Sittende i par ovenfor hverandre Varighet: 20 - 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Navn er viktig. I mange land er det å gi et barn et navn en viktig tradisjon. Her følger noen hjelpespørsmål: • Er du oppkalt etter noen? (Et familiemedlem, en kjent person, en karakter i et religiøst eller litterært verk) • Hvorfor fikk du det navnet? • Har navnet ditt en bestemt betydning? • Har du et kallenavn? • Har du noen gang endret navnet ditt? Skulle du ønske at du hadde et annet navn? • Hvordan liker du navnet ditt? Eksempel på en fortelling: Som barn var jeg så syk at mine foreldre trodde jeg ville dø. De kalte på rabbineren. Rabbineren uttalte mitt navn som dødt, slik at dødens engel ikke skulle finne et barn ved det navnet og ta det med vekk. Jeg ble bedre og fikk et nytt navn.

Øvelse 10: Fortellerreisen med ild Målgruppe: Hensikt: Materiale: Form:

Varighet:

Nybegynnere Å fortelle en fortelling ved hjelp av bilder Lys Sitte i en sirkel med et lys i midten. Arbeid først individuelt, deretter i par og til slutt som en gruppe. 60 minutter avhengig av gruppestørrelse

Innhold og fremgangsmåte: 1. Alle ser på lyset. Lukk øynene og prøv å forestille deg lyset. Tenk på et minne som er knyttet til ild. Merk deg det som skjer, som en indre film ser du bilder. 2. Fortell denne fortellingen til en partner. Prøv å forestille deg bildene fortsatt. 3. Tenk på: Hvor, hvem, hva og når som hjelpemidler for å lage/ huske fortellingen. 4. Del fortellingen med resten av gruppen.

Øvelse 11: Postkortøvelse Målgruppe: Hensikt:

Språkelever, middels språknivå Å lage en fortelling ut av bilder som ikke har en sammenheng med hverandre (postkort) Øve på muntlig formidling Materiale: Et antall postkort, i hvert fall ett per deltaker Form: Arbeid i grupper spredt utover i rommet Varighet: 45 minutter Innhold og fremgangsmåte: Læreren introduserer øvelsen med å fortelle en fortelling basert på 3-4 postkort. Deltakerne arbeider i mindre grupper og hver deltaker får et postkort. Ved hjelp av kortene lager gruppen en felles fortelling som presenteres for de andre gruppene.

Øvelse 12: Fortell om et arr (Betty Rosen 1988) Målgruppe: Nybegynnere Hensikt: Å fortelle en personlig fortelling Materiale: Stoler Form: Arbeid sittende i par Varighet: 10 minutter Innhold og fremgangsmåte: Dette er en enkel måte å sette i gang fortelling av personlige fortellinger på. Alle kan fortelle om et arr. Gruppen arbeider i par og forteller om hvordan de fikk et arr på kroppen. En forteller om sitt arr og den andre forteller når den første er ferdig. Resultatet er ofte perfekte fortellinger – de har en tydelig struktur, de er dramatiske og gjenkjennbare.

Øvelse 13: En uvanlig morgen (Heidi Dahlsveen/Jan Blake) Målgruppe: Hensikt: Materiale: Form: Varighet:

Noe erfaring Å se på dramaturgi Stoler I begynnelsen arbeider deltakerne alene, så i par og deretter i sirkel 20 minutter

Innhold og fremgangsmåte: 1. Deltakerne blir bedt om å lage en fortelling om en morgen. Som lærer forklarer du at når vi forteller historier, forteller vi ofte om noe som er uvanlig, kanskje vi snubler mens vi er på vei til et sted, eller vi møter noen vi ikke har sett på lenge. Dette skal vi bruke aktivt i fortellingen. Du skal lage en fortelling basert på en morgen, fordi det er om morgenen vi har mest fastlagte rutiner. Vi gjør ting i en bestemt rekkefølge uten at vi tenker på det. Du skal lage en fortelling om en morgen hvor det plutselig skjer noe høyst uvanlig. Kanskje tannpastaen er en slange, kanskje katten begynner å snakke med deg osv. For å avslutte fortellingen går du tilbake til den hverdagslige morgenen. Deltakerne får tre minutter på å lage en fortelling om en uvanlig morgen. 2. Deltakerne går i par og forteller hverandre fortellingen.

Alternativt kan man arbeide med filmplakater og be deltakerne om å beskrive et tenkt plot til en film, og bruke plakaten til å sette i gang fantasien deres. Deretter forteller de om filmen til en partner og om hvorfor de skal eller ikke skal se filmen.

3. Alle sitter i sirkel og deltakerne oppfordrer en partner til å fortelle sin fortelling. 41

Øvelse 14: Minnekart Målgruppe: Noe erfaring Hensikt: Å finne fortellinger fra din egen bakgrunn Materiale: Stoler, papir og penner Form: Arbeid først alene og deretter i par for å fullføre øvelsen Varighet: 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: Tegn en sirkel på midten av et ark. I sirkelen skriver du ned det første ordet du tenker på ved barndommen din. Kanskje er det et sted, et dyr, et familiemedlem, en venn eller lignende. Dette ordet gir en rekke assosiasjoner som du skriver ned i sirkler rundt og med linjer trukket ut fra det første ordet. De nye ordene gir nye assosiasjoner. Fortsett til hele arket er dekket med assosiasjoner. Hver sirkel representerer et frø til en fortelling. Arbeid i par og fortell hverandre historier fra arket ved å begynne med det midterste ordet. Følg en linje, fortell ikke alt på arket, følg en vei.

Øvelse 15: Fra autobiografi til eventyr (Iwan Kuchka) Målgruppe: Fra nybegynnere Hensikt: Lytteferdigheter og gjenfortelling Materiale: Ingen Form: Arbeid i grupper på tre Varighet: 10 - 15 minutter Innhold og fremgangsmåte: • Person A forteller person B om en episode fra deres eget liv (i førsteperson) • Person B forteller person C den samme episoden (i tredje person) • Person C forteller person A fortellingen de har hørt, men omgjort til et eventyr

Øvelse 16: Improviserte fortellinger Målgruppe: Nybegynnere Hensikt: Oppnå trygghet i å skape Materiale: Ingen Form: I plenum eller mindre grupper Varighet: 10 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1 “Heldigvis/uheldigvis” - Fortell en fortelling i sirkel, hver person snakker i 1 til 2 minutter og avslutter med enten heldigvis eller uheldigvis når de sender ordet til nestemann ved siden av dem. 2: “Avbryter” – Vis i plenum før gruppen går i par. Den ene begynner med å improvisere en fortelling, partneren sier ord som ikke har noe med fortellingen å gjøre, og fortelleren må flette ordet inn i fortellingen. 3 “Nytt valg” – Arbeid i par. Person A starter en improvisert fortelling, når som helst kan person B si “nytt valg” og person A må endre det siste han eller hun sa. Eksempel: • A: … og så dro prinsen til skogen for finne jenta • B: Nytt valg! • A: ... og prinsen dro til det høyeste fjellet for å se etter sin elskede … • B: Nytt valg! • A: ... og prinsen dro til markedet for å høre nyheter om sin elskede … (forsett fortellingen) Øvelse 17: Arbeid med en fortelling Målgruppe:

Om elevene ikke kan lese, kan læreren fortelle fortellingen Hensikt: Gjøre fortellingen til sin Materiale: Et antall korte tradisjonelle fortellinger på papir (et halvt A4-ark). For å lede opplegget bør du ha noe erfaring med fortelling. Form: Tomt rom, ingen bord Varighet: 1 - 3 timer Innhold og fremgangsmåte: 1. Hver elev får en kort tradisjonell fortelling. Alle leser igjennom fortellingen en eller to ganger og legger så teksten til side.

Øvelse 18: Fortellerblanding 2. Deltakerne forteller fortellingen til hverandre i par. 3. Deltakerne kan godt se en eller flere ganger på teksten og så fortelle den en gang til en ny partner. Denne gangen tar de med noe fra sitt eget liv eller bakgrunn inn i fortellingen – en person, et sted. Nå har de begynt å gjøre fortellingen til sin. 4. Deltakerne er nå klare til å øve fortellingen på forskjellige måter. De kan arbeide med en ny partner for hver øvelse. Læreren tar tiden og lar deltakerne kun fortelle i maks fire minutter av gangen. 5. Lytteren kan avbryte fortelleren og spørre om: “Hva ser du på dette stedet? Hva ser det ut som?” eller “hva kan du lukte der?”, og andre spørsmål assosiert til sansene. Fortelleren fryser da fortellingen og ser inn i fortellingen for å finne svar. 6. Etter en stund ber lytteren fortelleren om å fortsette. Om fortelleren klarer å avslutte fortellingen innen fire minutter, begynner vedkommende på nytt. Etter fire minutter skifter paret roller. 7. Du kan variere denne øvelsen.

Målgruppe: Hensikt:

Nybegynnere Sette i gang en rekke fortellinger inspirert av hverandre. Styrke gruppefølelsen Materiale: Papir, penner, tape Form: Tomt rom uten bord Varighet: 30 - 60 minutter Innhold og fremgangsmåte: Læreren forteller en upretensiøs anekdote fra eget liv som et eksempel. Alle deltakerne får papir og en bit av tape. Alle deler sitt papir inn i fire deler. På hver del skriver de en tittel på en hendelse i sitt eget liv. Ingen skal tvinges til å finne en fortelling til alle fire delene, men om noen har flere titler kan de få mer papir. Deltakerne fester titlene til sine bryst. Så begynner de å blande seg med hverandre. Alle går rundt i rommet. De hilser på hverandre, leser hverandres titler, velger en og ber om å få høre fortellingen. Når begge har fortalt, takker de uten å kommentere fortellingen og finner nye partnere. Om noen blir spurt om å fortelle den samme fortellingen flere ganger, kan de dekke over tittelen.

Forestilling

Øvelse 19: Visualisering Målgruppe: Alle Hensikt: Dypere kunnskap om det å fortelle Lytteferdigheter Materiale: Ingen Form: Stoler i sirkel, ingen bord Varighet: 30 minutter Innhold og fremgangsmåte: 1. Gruppen sitter i en sirkel. Deltakerne har hver sin fortelling som de arbeider med. Læreren tar en karakter fra en fortelling vedkommende har i sitt repertoar og beskriver karakteren for gruppen. Læreren begynner med ordene “Jeg ser …” 2. Karakteren blir beskrevet så levende som mulig, men kun ved bruk av sansene og ikke gjennom hvordan karakteren opptrer eller lignende. Bruk høyde, hårfarge, stemme, klær, hvordan karakteren beveger seg og lignende. Målet er å få deltakerne til å se karakteren klart for seg.

Forestillingsdelen av muntlig fortelling kan gi elevene en mulighet til å fortelle sin egen fortelling og lytte til de andres fortellinger. En forestilling foran et publikum kan være skremmende for noen elever og er ikke en vesentlig del av en prosess. Derfor kan det være lurt at elevene arbeider i par eller grupper på tre, da det kan være mindre krevende. En forestilling kan være en positiv slutt på et kurs, men er ofte frivillig og valgfri.

Øvelse 1: Historievandring gjennom byen Målgruppe: Hensikt: Materiale:

Form:

Språkelever fra nivå B1 + Bruke egne minner til å lage en ny fortelling Å fortelle en fortelling foran en gruppe på et bestemt sted i byen. Kort i tre forskjellige farger. Øvelsen kan kun gjøres med en fortelling som skjer i den byen elevene oppholder seg. Først arbeider gruppen i sirkel, så sprer elevene seg rundt i rommet i forberedelsesfasen. 55 minutters forberedelse med minimum 90 minutters historievandring

3. Fortsett rundt sirkelen. Denne øvelsen kan repeteres ved bruk av sted, objekt også videre.

Varighet:

4. I en annen variant av denne øvelsen, i stedet for beskrivelse, kan hver deltaker lage en lyd, en gest eller si en replikk fra fortellingen.

Innhold og fremgangsmåte: 1. Læreren forteller en fortelling som har skjedd i den byen han/hun og klassen er i. Opplegget nedenfor er ment som et eksempel på hvordan det kan gjøres.

stories in the mind, is Storying, the process of constructing of making meaning and thus one of the most fundamental ways rdless of age. pervades all aspects of learning, rega (M. Hamilton and M. Weiss, 2005)

2. 25 minutter: Instruksjon og første refleksjon. Læreren har nummererte kort i tre farger (f.eks. grønn 1, gul 1, rød 1) Læreren forklarer instruksjonene skrevet på kortene. Numrene på kortene korresponderer med en episode i en fortelling og et bestemt sted. I vår fortelling er det en del av fortellingen som foregår på et fiskemarked, da skal et minne om fisk plasseres i den delen og fortellingen vil bli fortalt på det stedet i byen hvor et fiskemarked fantes før i tiden.

“

”

3. 10 minutter: På det første kortet (f.eks. grønn 1) er det spørsmål som vekker minner. Minnene er knyttet til den delen av fortellingen som læreren forteller, og til det stedet i byen delen av fortellingen skal fortelles. Elevene får tid til å tenke på minner basert på de kortene som læreren har delt ut. 44

4. 10 minutter: Det andre kortet (f.eks. gul 1) representerer

den delen av hovedfortellingen som elevene skal være med på å fortelle. Læreren deler ut kortene og gir elevene tid til å arbeide med den delen av fortellingen de vil fortelle. 5. 5 minutter: På det tredje kortet (f.eks. rød 1) informeres det om hvilket sted i byen eleven vil fortelle sin del av fortellingen. 6. 15 minutter: Elevene forbereder seg individuelt. Læreren hjelper elevene. 7. 15 minutter: Elevene sitter i par og forteller hverandre fortellingen. 8. 90 minutter: Vandring i byen. Læreren tar med seg elevene gjennom byen. På utvalgte steder bestemt på forhånd av læreren, forteller elever sin del av fortellingen til gruppen og forbipasserende. Fortellingen må ikke fortelles kronologisk, det er rekkefølgen av steder som bestemmer hvilken del av fortellingen som fortelles.

Gode praksiseksempler som involverer lærerutdannere Fortellerkurs for lærere i mottaksklasser – Frankrike Bakgrunn Målgruppe: Kurset ble ledet av den franske fortelleren Caroline Sire og var rettet mot lærere som arbeidet med nylig ankomne innvandrere. Kontekst: Kurset ble tilbudt som en del av en serie i profesjonsutdanning: Fransk som fremmedspråk (FLE) med lærere som jobber innenfor det nasjonale utdanningssystemet (L’Education nationale) i Frankrike. Opplæringen ble arrangert over fire dager. Praksisen fant sted i løpet av den siste dagen av kurset. Det var atten deltakere til stede. Mål: - Å fremme muntlig fortelling som verktøy i språkopplæring og integrering av nyankomne innvandrerelever. - Å gi lærere i mottak fortellerverktøy som de kan bruke med sine elever.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Fortelleren ledet deltakerne gjennom noen oppvarmingsleker og fysiske øvelser for å få deltakerne til å slappe av. Deretter ble det gjennomført stemmeøvelser. Så fulgte det noen fortellerøvelser. Avslutningsvis fortalte et par av deltakerne sine personlige fortellinger, det er denne delen som er det utvalgte praksiseksemplet. Metodikk: Etter å ha fortalt sine fortellinger, ble de to deltakerne oppmuntret til å gjenfortelle dem på en bestemt måte. I stedet for å fortelle fra egen synsvinkel, fikk de beskjed om å velge en annen karakter i fortellingen. Fra denne karakterens synsvinkel skulle de fortelle fortellingen i jeg–person. Deltakerne måtte bytte på å fortelle underveis i fortellingen. På fortellerens signal skulle den ene deltakeren stoppe og den andre skulle begynne sin fortelling. Dette ble gjort gjennomgående, og det ble skiftet på i “nøkkelepisoder” i fortellingen. Involverte partner: Følgende deltok i prosjektet: Caroline Sire, en lokal fransk forteller og CASNAV, Regional Educational Authority (Académie) ved Institutt for Créteil som fokuserer på utdanning av nyankomne innvandrere og tilreisende elever. Utfordringer knyttet til fortelling: En av de største utfordringene i kurset var å få deltakerne til å føle seg komfortable nok til å dele sine fortellinger. Dette ble overvunnet gjennom å bygge tillit over flere dager, samt gjennom oppvarmingsaktiviteter. Involvering av forteller: Kurset ble ledet av en forteller. Type fortelling: Deltakerne delte personlige fortellinger, eventyr og noen ganger fortellinger som var en kombinasjon av disse sjangrene.

35 In France, reception classes (“classes d’accueil”) serve learners who have recently arrived in France and who need to improve their French language skills. Such classes may also include learners from French-speaking countries (particularly in sub-Saharan Africa) who did not have access to education in their countries of origin.

Teknikker brukt: Gjennom oppvarmingsøvelser ble det bygget en nødvendig trygghet slik at deltakerne var trygge på å dele sine egne fortellinger. Tidsramme: Kurset foregikk over fire dager (24 timer totalt).

Spesiell oppmerksomhet knyttet til den muntlige fortellingens rolle Hvordan fortellingen bidro til å nå målet Kursets hovedmål var å fremme muntlig fortelling som et verktøy i språklæring og inkludering av innvandrere. Denne aktiviteten var spesielt i tråd med dette målet, fordi det understreket kommunikasjon og bygging av tillit, som begge er nøkkelmål i mottaksklasser. Ettersom deltakerne byttet på å fortelle, begynte følelsene i de to fortellingene å overlappe hverandre. Ubevisst begynte de to deltakerne å engasjere seg i hverandres fortelling, de var oppmerksomme på hverandre og ble da mer komfortable når de fortalte sine fortellinger. Dette kan lett overføres til språkinnlæringssituasjon. Hvordan det å fortelle en historie forenkler læring slik at det er mer enn bare moro for deltakerne: Da dette kurset var rettet mot franske lærere og ikke elever, spilte det en viktig rolle å tilrettelegge læring. Deltakerne på kurset lærte ikke bare forskjellige fortellerteknikker som kan brukes i taler og tillitsbyggende sammenhenger, de lærte også mer om hvordan muntlig fortelling kan brukes som et pedagogisk verktøy. De to deltakerne som meldte seg frivillig til å dele sine historier, stolte på de verktøy de hadde utviklet i løpet av workshopen.

Evaluering Påvirkning på elever: Deltakerne syntes å ha stor glede av kurset. Flere tok seg tid på forhånd til å forberede historier som skulle formidles, de brukte personlige erfaringer, eventyr og andre kilder. De virket ivrige etter å bruke noen av de teknikkene og ideene de hadde lært på kurset, på sine egne elever.

Svakheter: Fordi dette kurset var arrangert for lærere, ble fortellerteknikk vektlagt i stedet for språkinnlæring. På slutten av kurset ville det ha vært lurt å ha en del som tok for seg hvordan lærerne kunne bruke det de hadde lært om fortellerteknikk i klasserommet, i sammenheng med språkinnlæring. Da tidsrammen gjorde dette umulig, sørget fortelleren for at det var øvelser og aktiviteter som kunne brukes i en språkinnlæringssituasjon. Hun kom også med forslag til hvordan muntlig fortelling kunne brukes i en læreplan for språkinnlæring.

Anbefalte bøker og andre ressurser for mer informasjon Matéo, P. 2007. Le conteur et l’imaginaire. Édisud. Aix-en-Provence.

Informasjon om deltakeren som representerte praksisen Navn: Caroline Sire Epost: caroline.sire@gmail.com

“

each other of who they Human beings share stories to remind hear stories based on we n are and how they should behave. Whe embering something rem were these patterns, we feel more like (Jonah Sachs) . new g forgotten than learning somethin

”

Styrke: De aktivitetene som ble brukt i denne opplæringen gir en utradisjonell tilnærming til å undervise fransk som fremmedspråk, og å legge til rette for integreringsarbeidet av innvandrerelever. Denne undervisningen kan særlig appellere til elever som foretrekker en mer dynamisk tilnærming, ettersom den vektlegger bruk av leker og interaktive aktiviteter. Siden fortellerteknikk er i sentrum, får elevene mulighet til å kommunisere muntlig i en morsom, ikke-truende sammenheng. 47

Horizon language training – Storbritannia Bakgrunn Målgruppe/Behov/Kontekst: Med referanse til Mario Rinvolucri som mener at muntlig fortelling er «the language teacher’s oldest technique» , er metoden en bemerkelsesverdig allsidig del av lærerens verktøykasse. Den er nyttig for å utvikle alt fra uttalen av enkeltlyder til presentasjonsteknikk og er hensiktsmessig for klasser med voksne elever i forretningsengelsk. Til tross for dette er det få tilgjengelige kurs for språklærere i enten ferdigheter som trengs for å bli en god forteller, eller i hvordan bruke muntlig fortelling som et organiseringsprinsipp i en klasse. Muntlig fortelling i språkinnlæring er en ukes intensiv- kurs som utforsker disse delene. Kurset er for lærere som arbeider i grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen, og gir en rekke ideer til hvordan lærere kan hjelpe sine elever med å fortelle historier. Samtidig bygger lærerne opp et repertoar av fortellinger som kan brukes i undervisning innenfor for flere fagområder. I tillegg arbeider de med sin egen individuelle fortelling som de fremfører på slutten av uken. Hensikt/mål: Kurset består av 25 timer med praksis og har tre hovedmål: For det første å formidle alle begrunnelsene for hvorfor man skal ta i bruk muntlig fortelling i språkinnlæring, deretter å utvikle ferdigheter og trygghet hos deltakerne til å fortelle historier i undervisningen, og for det tredje å utforske en rekke motiverende og nyskapende fortelleraktiviteter som kan brukes i språkopplæringen.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter og metodikk:

Mandag • Navnleker og “isbrytere”: Enkle fortelleraktiviteter for å lære hverandre å kjenne. • Hvorfor fortellinger?: Hvilken rolle kan fortellinger og muntlig fortelling spille i utvikling av et annet språk? Hvordan har

muntlig fortelling blitt brukt i den forbindelse? • Fortelling som et levende lytte-materiale: Diskusjon rundt det å lytte og demonstrasjon av hvordan enkle fortellinger kan oppøve en lytterferdighet hos mottakerne. Tirsdag • “Før-fortelling-aktiviteter”: En rekke øvelser som kan brukes til å skape interesse for • «nødvendig» språk, og for å lære det bort. • Høytlesning: Diskusjon rundt fordelene og ulempene ved å fortelle kontra å lese høyt. • Fortelling: Lærerne blir gitt den fortellingen de skal fremføre på slutten av uken. • Være fysiske: Hvordan skape mening gjennom å mime, bruke gester og kroppsspråk inn i fortelleraktiviteter. • “Readers’ theatre”: Hvordan bruke “ reader’s theatre”- manus effektivt Onsdag • Dukketeaterverksted (med Tony Gee): Hvordan lage enkle dukker som brukes i språkopplæring - lage fortellinger til dukkene. • Spontanitet: Improviserte fortellinger og måter å bruke dette på i klasserommet. Torsdag • Fortellerteknikker (med David Heathfield): Hvordan gjøre fortellinger interessante, forståelige og lærerike • Personlige fortellinger: Aktiviteter for å oppmuntre lærerne til å bruke egne fortellinger og anekdoter. • Spontanitet og samarbeid: Hele klassen lager fortellinger sammen. Fredag • Fortelling og oppgavebasert læring: Hvordan fortelling kan tilpasses oppgavebasert læring. • Fortelling og gjenfortelling: Verdien av” oppgaverepetisjon” og gjenfortelling, samt motiverende aktiviteter som oppmuntrer til dette. • Fortellinger og leksikalsk tilnærming: Hvordan fortelling tilbyr et godt format for å legge merke til, presentere og aktivere klynger av språk. Partnere involvert: Lærerutdannere og fortellere.

And we’re talking about 15 year-olds here. That’s quite an achievement, if I may say so.”

Utfordringer knyttet til fortelling: Noen deltakere har aldri fortalt fortellinger før. Kurset synliggjør den muntlige fortellingen for disse. Involvering av fortellere: Fortellere er med som en del av kurset, spesielt i arbeid med hvordan gjøre fortellingen mer levende. Type fortelling: Både tradisjonelle og personlige fortellinger blir brukt Teknikker brukt: Fortellerteknikker til å levendegjøre fortellinger og gjøre dem engasjerende. Tidsramme: Fem dagers kurs.

Spesiell oppmerksomhet knyttet til den muntlige fortellingens rolle

Hvordan det å fortelle en historie forenkler læring slik at det er mer enn bare moro for deltakerne: I kurset tok man i bruk forskjellige fortellinger – anekdoter, bildefortellinger, dramatiseringer, legender osv. og viste hvordan disse kunne brukes i undervisning av et språk. Lærerne brukte også en multisensorisk tilnærming til språkopplæring, alle sansene ble brukt til å oppfatte informasjonen. Dette gjør det lettere å oppfatte lærestoffet for elever i ulike aldre og også for elever med funksjonshemninger.

Evaluering Påvirkning på elever: “I am happy to tell you that your course more or less changed my teaching philosophy. Since the Storytelling in Language Teaching Course I have worked a lot with completely illiterate adult immigrants in Finland and made huge progress after having realised that nearly everything can be taught in a form of a story.” Irma (Finland) Styrker: “The most important thing I learned from this course is that the teacher or the learners do not have to be high talented storytellers to enjoy and benefit from the use of storytelling in the classroom. There are many techniques and kinds of activities from which you can choose to suit your talents or your personality. I hope other teachers get the opportunity to attend this course so that many learners will be able to enjoy telling their stories in a funny, pleasant and enriching way.” Susana (Belgia)

Hvordan fortellingen bidro til å nå målet: Som en deltaker uttalte: “I would say that the storytelling course is indeed pretty innovative. I don’t know of any other courses (either in England or in my home country) where teachers learn how to use stories in their teaching, instead of the usual texts from textbooks or newspapers. The course has helped me make my teaching more interesting, for myself and my learners. I have discovered a side of me I didn’t know existed. I have actually started telling stories in class and my learners like it a lot. They are not even aware they are learning English, they just enjoy listening. My largest class consists of 32 learners and when I tell a story you can hear a pin drop.

Svakheter: I noen sammenhenger kunne ikke tradisjonelle fortellinger engasjere ulike deltakere. I slike tilfeller hentet man fram de personlige fortellingene.

Anbefalte bøker og ressurser for mer informasjon www.worldstories.org.uk www.storymuseum.org.uk

Informasjon om deltakeren som representerte praksisen Horizon Language Training   43 High Street, Totnes, Devon TQ9 5PB England Tlf: 00 44 1803 840230 www.horizonlanguagetraining.co.uk

Tips og triks Når du begynner å bruke muntlig fortelling i et læringsmiljø, vil du møte to typer språk: 1. Det første er abstrakt, logisk og objektivt. Det appellerer til tanken, det forklarer, analyserer, evaluerer og formidler ideer og konsepter. Lytteren får ingen bilder eller opplevelser når han/hun lytter. Dette språket har blitt det vanligste – informasjonens språk. 2. Det andre er et visuelt og sanselig språk, det er språket til bilder, lukter, lyder, følelser. Det skaper bilder i lytterens hode. Den er konkret, subjektivt, detaljert og spesifikt. Det relaterer seg til våre sanser, våre følelser og våre menneskelige erfaringer. you have them do some You think of some good characters and go through hell and come out cool stuff that you can relate to and positive or negative way, and the other side of it changed in some (James Cameron) then it ends.

“

”

Å forstå forskjellen mellom de to er nøkkelen til bruk av muntlig fortelling i voksenopplæringen. Alle som fritt kan bruke disse språkene for å trollbinde sine lyttere, påvirker dem og lar dem huske hva som ble sagt.

2. Et sted: Et miljø hvor vi hører lyder, solen skinner eller vinden blåser kaldt. 3. Et dilemma: Et problem. Her ligger grunnen til hvorfor vi forteller, vi ønsker å forstå hva det vil si å være menneskelig. Problemer kommer i alle former og størrelser: En skolisse som ryker, en vulkan som eksploderer, børskrakk og en mann som sier nei ved alteret. 4. Slutten: Det som ble foreslått i begynnelsen av fortellingen er nå oppfylt. Kanskje dilemmaet er løst eller kanskje ikke. Slutten gjenspeiler våre grunner til at vi forteller nettopp denne fortellingen. Ikke alle slutter er lykkelige, men du bør være sikker på hvorfor du forteller denne fortellingen. Slutten er den trygge havnen i enden av reisen.

Hvordan velge fortellinger? Et ordtak sier at «hele verden er full av fortellinger og av og til lar de seg fortelle». Det heter seg at en forteller velger ikke fortellingene, men fortellingene velger deg. Dette er ikke noe hokus pokus, for noen fortellinger «trigger» noe i deg og gjør inntrykk på deg. Som regel velger du noe du har lyst til å fortelle. Valg av fortellinger kan etter hvert tilhøre en bestemt kategori eller et tema, og er i mange tilfeller avhengig av ytre omstendigheter som læringsmål eller annet. Du kan skape din egen fortelling, velge en du har hørt eller en som er skrevet eller nedtegnet. Det som er viktig er at fortellingen oppfyller dine egne og dine elevers behov. Når du skal begynne søken etter fortellermateriale, kan du tenke på følgene:

Du trenger fire hovedingredienser for å skape fortellinger og forstå muntlig fortellerkunst.

• • • • •

1. En person: Hovedpersonen i fortellingen. Om vi ikke har noen hvis nese vi kan lukte gjennom eller sko vi kan gå i,

Om du er ny i faget kan det ofte lønne seg å ha flere korte fortellinger framfor en lang. Kilden til fortellinger er utømmelig,

Hva er en fortelling?

hvordan kan vi da komme oss gjennom en fortelling? Eller for å si det på en annen måte: Hovedpersonen trengs for å vekke lytternes minner basert på deres egne sanselige erfaringer.

Din egen stil Livsholdning Hva du føler deg komfortabel med Studentene Kurset/studiet

se på ditt eget liv, din families historie og tradisjoner du omgir deg med. Du kan finne fortellinger ved middagsbordet, på biblioteket og på Internett. Men det finnes forholdsregler. Vi må vise varhet for fortellinger og deres opprinnelse. Det finnes «forbudte» fortellinger og det finnes også fortellinger som er innenfor opphavsretten. Det er ofte lettere å lære seg en fortelling du har hørt. For å være på den sikre siden, spør du fortelleren om tillatelse til å bruke fortellingen, når du har hørt den. Sjekk kildene til fortellingene dine, se på ulike varianter av fortellingen og gjør den til din egen. Her er noen enkle råd: 1. Om du og dine studenter er uerfarne i muntlig fortelling, velg korte fortellinger. 2. Når du begynner søket etter fortelling, let i din egen bakgrunn og kultur. Vi kan fort fascineres av fortellinger fra andre kulturer, men fortellinger kan ofte være fortalt i en bestemt kontekst og vi kan lett mistolke fortellingens funksjon om vi ikke kjenner denne konteksten. 3. Om du lager en fortelling (enten den er basert på eget liv eller diktet opp), fortell og prøv den ut på familie og kollegaer før du forteller den for elevene. 4. Om du ønsker å fortelle en fortelling du har hørt, hør med fortelleren om dette er greit eller be om kilden. 5. Om fortellingen er skrevet av en forfatter, be om tillatelse. I noen land er det tillatt å bruke fortellingen i undervisning, uten vederlag. 6. Om du finner en fortelling på Internett, sørg for at du bruker fortellinger fra sider som oppgir kilder. 7. Avslutningsvis anbefaler vi at du lager «fortellersirkler» sammen med kollegaer eller venner. Dere kan møtes en gang i måneden og dele fortellinger, der får dere økt repertoar og kan gi hverandre tilbakemeldinger.

To fortellinger Mennesket og dyrene For lenge siden samlet alle dyrene seg til et møte. De var blitt fortalt at Gud skulle skape et nytt vesen som ville overgå dem alle, et vesen kalt menneske. Dyrene mente at de likevel hadde visse egenskaper som mennesket alltid ville beundre dem for. Dyrene begynte å skryte av seg selv. Hesten sa at mennesket alltid ville beundre dens skjønnhet, løven dens styrke, elefanten dens størrelse, også videre. Mens dyrene holdt på, hørte de en liten stemme som sa: «Jeg har også noe menneskene vil ønske

de har!» «Hvem sa det?», sa dyrene og kikket seg rundt. Midt i blant dem fikk de se en liten snegle. Dyrene lo og sa: «Du stygge lille ting, hva har du som mennesker vil lengte etter?». Med sin lille stemme svarte sneglen: «Tid». (Muntlig kilde: Helen East). Flaggermusen En gang var det en stor krangel mellom fugler og dyr. De gjorde seg klare til krig. Flaggermusen ville ikke delta i krigen. Fuglene fløy forbi han og sa: «Kom med oss og kjemp.» Men han svarte: «Jeg er et dyr.» Senere kom dyrene forbi og ropte til han: «Kom med oss», men flaggermusen svarte: «Jeg er en fugl». Heldigvis ble det skapt fred i siste sekund, ingen krig fant sted og dette skulle feires. Flaggermusen dro til fuglene for delta i feiringen, men de vendte seg mot han og han måtte fly sin vei. Han dro til dyrene, men måtte trekke seg unna, for de ville ikke ha noe med han å gjøre. Flaggermusen sa da: «Jeg forstår nå at den som er verken den ene eller den andre har ingen venner.» (Kilde: Æsops fabler)

Råd til den ferske fortelleren • Du har allerede kunnskap: Folk har fortalt fortellinger i mange år. Fortellerkunsten dør aldri. Du forteller fortellinger hver dag, kanskje har du allerede erfart hvor lett det er å fange lytteren. Du kan gjøre det. • Øv: Fortell den samme fortellingen om og om igjen. Finn lyttere. Fortellingene vil endre seg etter hvert som du endrer deg. Gjennom øvelse vil du føle deg sikrere som forteller og øke evnen til å utbrodere fortellingen på din måte. • Velg fortellinger intuitivt: Fortellingen som tiltrekker deg er din fortelling. Fortellingen du undrer deg over, eller den som plager deg uten at du skjønner hvorfor. La en fortelling velge deg. Vær var for fortellingens logikk og hva du ønsker å formidle med den. Endre den slik at den passer til ditt formål uten å ødelegge dets prinsipp. Gjør fortellingen til din. • Gjenkjenn skjelettet til fortellingen: Fortellingen har et plot – et skjelett som er uavhengig av sammenhengen du har funnet den i. Finn fortellingens byggesteiner gjennom korte setninger, tegninger eller lignende. Fyll ut fortellingen med din kontekst, dine detaljer, din tolkning. • Må du beholde gamle fortellinger slik de er? Tradisjonelt materiale er vårt og vi kan gjøre hva vi vil med det. Det er likevel mange grunner til at vi skal respektere materialet slik det har blitt overlevert fra munn til munn gjennom generasjoner. Mange fortellinger er ikke forståelige før du begynner å fortelle dem. Noen fortellinger var aldri ment som litteratur.

• Å fortelle er å se: Det er et språk skapt av det sanselige. Hva du ser og erfarer med dine sanser gjør det mulig for lytteren å forestille seg fortellingen. • Minneteknikker: Å virkelig se fortellingen, fra handling til handling med alle detaljer, er en måte å huske fortellingen på. Se og erfar fortellingen som om det var et virkelig sted du har besøkt, ikke noe abstrakt du har pugget. • Muntlig fortelling er ikke «tekst», det handler ikke om å lære seg en tekst utenat. En tekst kan være kilden til fortellingen, men legg den bort så snart som mulig og begynn å fortelle den muntlig. • Begynnelse og slutt: Vær klar på hvordan du begynner og avslutter fortellingen din. Om du er trygg på dette, kan du lett bevege deg mellom dem. Begynnelsen og slutten av en fortelling er også der du finner betydningen og ideene dine – hva du ønsker å formidle. Slutten på fortellingen knytter sammen de trådene du la ut i begynnelsen. • Advarsel mot forventninger og bruk av abstrakt språk i begynnelsen av fortellingen. Du vil fort oppdage om lytterne ikke er med deg, de vil fort kjede seg. Det er bildene som engasjerer. Jo fortere du gir dem deres første bilde i begynnelsen, jo bedre. La heller fortellingen ende i stillhet enn å føle behov for å forklare den. Fortellinger snakker for seg selv, det er en del av deres magi. • Å være en forteller er ikke en rolle: Fortelleren er deg og fortellingen kommer fra deg. Du har valgt den og gjort den til din, eller du har skapt den. Det er det som gjør fortellingen unik. Møte mellom fortelleren og lytteren er ekte og troverdig. Derfor bør så mye som mulig være deg: Din stemme, din dialekt, dine gester og din holdning. • Be noen om å lytte: God og relevant kritikk er gull verdt. Start en fortellergruppe der dere kan lytte og gi hverandre tilbakemelding. • Løgnen er en venn som kan fortelle en dypere sannhet enn den kalde virkeligheten. Fortelling er alltid subjektivt: «En god løgn kan reise fra Bagdad til Konstantinopel mens sannheten fortsatt leter etter sandalene sine», sier et arabisk ordtak. • I en fortelling kan selv fakta få betydning og huskes. • Når skal du fortelle sannheten og når skal du lyve? Vær tydelig i din presentasjon og vær bevisst på hva som er målet med den. Hva ønsker du å oppnå? Fakta og fiksjon er ikke målet, de er verktøy. • Muntlig fortelling er kommunikasjon: Øyekontakt er viktig, du leser i lytternes øyne hvordan du skal vinkle fortellingen. Plasseringen av lytterne er viktig. Sett dem gjerne i en hestesko på samme nivå som deg selv. Rommet skal belyses på en normal måte, ikke med sal/scene-belysning som i teatret. Møte med

• •

•

lytterne er en del av magien. Du kan utvikle kommunikasjon med og involvere lytterne på flere måter; med blikk og gester, gjennom å henvende deg direkte til dem. Dette styrker kontakten og gjør lytterne mer oppmerksomme. Din fortelling er i endring og blir også påvirket av lytterne. Muntlig fortelling er å skape sammen, lytterne er ikke passive mottakere, tvert om, de arbeider hardt for å skape den verdenen du skisserer. Møte mellom forteller og lytter er kreativt og gir energi. Vis respekt for lytterne. De blir værende fordi de aksepterer kontrakten med deg i situasjonen (eller fordi de er tvunget). Fortelleren har mulighet til å manipulere lytterens indre skapning. Sørg for at lytterne føler seg komfortable. Om du glemmer noe i fortellingen: Det er ikke noe problem, du kan endre fortellingen og den vil sannsynligvis fungere likevel. Antakeligvis merket ingen det. Eller spør lytterne, de vil sikkert hjelpe deg raskt, når de først er inne i fortellingen. Lytternes respons er en mal for din fortelling. Fanget du dem ikke? Si da ikke til deg selv at «de ikke var interesserte». Si i stedet: «Jeg vil bli en bedre forteller». Er du nervøs? Det er ikke synlig, ingen vet om det, bortsett fra du. Ikke nevn det for noen. Pust rolig og bruk spenningen til å gi deg fokus. Vær stolt av deg selv, det smitter. Det gir respekt. Alle trenger møter med mennesker som kan stå for noe. Om noen klapper for deg, ta det gladelig imot. Hva kan du fortelle: Fabler, visdomsfortellinger, vitser, anekdoter, folkeeventyr, myter, sagn og vandresagn – alt er en del av materialet som har blitt muntlig overlevert i generasjoner. Du eier det sammen med ditt fellesskap. Det er en verdifull skatt som du kan gjøre til din egen, men ikke kopier andre. Dine minner, erfaringer, observasjoner, livsfortellinger og familiefortellinger. Dette er en viktig skatt av ufortalte historier. Pass på å skille mellom det å være personlig og privat. Stedsfortellinger: Hva skjedde her? Finnes det stedsfortellinger som spøkelsesfortellinger eller anekdoter? Hva er fortellingene om din skole, ditt arbeidssted? Hvordan ble stedet skapt? Hvordan levde det gjennom kriser? Hva med suksessfortellingene? Hvilke anekdoter reflekterer stedets sjel, mål og visjon? Hvilke verdier ønsker du å formidle? Kanskje du har en fortelling om et objekt og dets historie. Fakta: Å lage fortellinger basert på fakta er morsomt og effektivt. Men glem ikke oppskriften på en fortelling. Selv en stein kan være hovedperson, du må bare gi den noen menneskelig kvaliteter. Lag egne fortellinger, alt kan bli en fortelling. La fantasien få løpe fritt og plukk det første som kommer til deg.

Hvor kan jeg finne fortellinger?

Hvordan huske fortellinger?

1. Lytt. Besøk fortellerarrangementer. Om fortellingene er tradisjonelle, kan du bruke dem, men skikken er å spørre først. Lytt alltid.

Det er mye lettere å huske en fortelling enn det du tror. Du foretar en indre reiser når du forteller, du reiser fra sted til sted. Hvordan kan man glemme at man står i en skog eller at gardinene er gule og beveger seg i vinden? Vi vet hvordan det ser ut og hvordan det føles, fordi vi er der mens vi forteller. Om du henter minner fra steder og mennesker i ditt eget liv og plasserer dem i fortellingen er det enda lettere.

2. Les. Søk i folklore – og religionsavdelingen på biblioteket. Har du bøker hjemme? Organiser en liten fortellerhylle hvor du kan begynne å samle bøker med fortellinger. Se på Internett, det er hundrevis av sider med fortellinger. Prøv å finne flere varianter av en fortelling, de gir deg flere synsvinkler. 3. Intervju slektninger og eldre mennesker. Be dem om å dele sine fortellinger. For å få dem til å begynne, kan du kanskje be dem fortelle om noen objekter eller fotografier. Spør etter detaljer. Gjenta på en vennlig måte det de sier og de vil fortsette. 4. Fortell skjemt, flaue øyeblikk eller vanskelighetene i ditt liv eller i din bedrift til noen, uten ambisjon om at det skal være en «fortelling». Eller skriv fritt og betingelsesløst til du finner en tråd. 5. Observer. Stopp når du ser noe interessant hjemme, i byen, i skogen; hvor som helst. Fortellinger utfolder seg overalt.

usion of the interaction A focus on the story alone, to the excl ner, misses the point of storybetween the storyteller and the liste (S. Denning, 2001) telling.

“

”

Men hvordan skal du huske 10, 30 eller 100 fortellinger? I arbeidet som forteller vil ditt repertoar raskt øke. Du trenger å ha et system over repertoaret ditt, dokumenter det og ha det tilgjengelig. Tenk ut en måte å organisere det på som passer deg. Gjør et opptak når du forteller, skriv eller tegn en skisse og lagre det på datamaskinen eller i en perm. En liten advarsel: Om du skriver ned fortellingen ord for ord, beveger du deg over i en annen kunstform og det kan forstyrre den muntlige versjonen.

Hva er fortellerens verktøy? Blant kulturarbeidere er fortelleren unik, hun lager selv sin egen forestilling fra begynnelse til slutt. Derfor er en liste med fortellerens verktøy for lang til å ta med i detalj i denne veiledning, men hvert enkelt verktøy har et bestemt formål: Å tjene fortellingen. Nedenfor er en liste på 18 verktøy fortellere bruker. 1.

Valg av fortelling – intuisjon, behov, sjanger, sannhet og løgn 2. Bearbeiding – bygge opp fortellingen, begynnelse og slutt, introduksjon, kronologi, ramme, varianter og kommentarer 3. Situasjon – organisering av rommet, lys, rekvisitter og møtet med lytterne 4. Holdning – hvordan presenterer og representerer jeg fortellingen? 5. Forhold – samspill med lytterne og andre situasjonsbetingede faktorer 6. Språk – ditt eget språk, dialekt, slang og litterært språk 7. Intensitet – pluss, nøytral eller minus! 8. Stemme – tone og uttrykk 9. Tempo og rytme – inkludert takt og pausering 10. Dialoger - direkte eller indirekte tale 11. Lyd og stillhet – bruke andre lyder enn stemmen og la pausene fortelle

12. Kropp – ansiktsuttrykk, plassering, gester, romforhold, bevegelse i rommet 13. Konkretisering – konkret språk, sansenes språk, for å hjelpe lytteren til å se 14. Kommentarer – kommenterer vi underveis i fortellingen? 15. Perspektiv – er man på utsiden eller innsiden av fortellingen, er det klart eller uklart hva som kommer til å skje? 16. Uforutsette hendelser i løpet av fortellingen – den mest elegante måten å møte forstyrrelser på er å veve dem inn i fortellingen, om mulig

17. Kombinasjon – hvordan sette sammen de hendelsene som utgjør fortellingen? Blir uttrykk fordoblet, der lyd og gester sier det samme som ordene, eller har de ulike betydninger? 18. Og til slutt – i alt kreativt arbeid er minimalismen en dyd. Når du er ferdig med arbeidet med fortellingen, gjør den kortere. Tving deg selv til å fortelle den på halve tiden. Det vil gjøre fortellingen bedre.

Lykke til med fortellingen!

KAPITTEL 4

Gode praksiseksempler

Dette kapitlet presenterer en serie av gode praksiseksempler samlet av Sheherazade- gruppen. Disse eksemplene viser bruken av muntlig fortelling i voksenopplæringen over hele Europa. Eksemplene kan kategoriseres i to hovedgrupper. Den ene gruppen er om sosial inkludering og den andre om språkinnlæring. Disse gruppene er selvfølgelig overlappende, da språklig stimulering fremmer integrering og sosial inkludering. Vi har sortert eksemplene etter hva som er hovedmotivasjonen for prosjektet. Hvert eksempel gir informasjon om målgruppe, kontekst, læringsmål og hvilken rolle muntlig fortelling spilte i prosjektet. Vi har konsentrert oss spesielt om fortellerens nærvær og fortellerteknikker i disse prosjektene. En kort guide til praksiseksemplene finner du i tabellen nedenfor.

Fremme sosial inkludering

Tittel

Land

Kort beskrivelse

Side

Time Stories

Østerrike

Å skape et passende sted for folks historier på Brunnenmarkt i Wien.

Learning Community

Belgia

Integrering av innvandrerkvinner

Present yourself as an Expert through the Story

Bulgaria

Bruk av personlige fortellinger i forbindelse med jobbsøking for å bygge selvtillit.

Collecting Workshop

Frankrike

Å bygge fellesskap gjennom å fremme kulturelle forskjeller.

Ways in the City

Tyskland

Arbeid med innvandrerkvinner

The International Project

Irland

Arbeid med innvandrere for å fremme interkulturell dialog.

ARTikulere

Norge

Arbeid med kvinnelig innsatte for å fremme kommunikasjonsferdigheter.

Morsmålsdag i Stovner bydel

Norge

Å oppmuntre barnehageansatte fra ulike bakgrunner gjennom å la dem fortelle fortellinger på sitt morsmål på morsmålsdagen.

The Prodigal Son Dilemma

Spania

Å fremme interkulturell utveksling mellom innvandrere og spansk befolkning.

Tell for the Future

Sverige

Å dele fortellinger om Holocaust på tvers av generasjoner

Migrants crossing borders in ‘new town’

Nederland

Arbeid med innvandrere i Lelystad for å styrke sosialt fellesskap.

Open storytellers

Storbritannia

Muntlig fortelling med mennesker med lærevansker

Fremme språklæring Tittel

Land

Kort beskrivelse

Page

The Dolls of Sorrow

Belgia

Forbedre skrive-, lytte- og taleferdigheter

Storytelling techniques in a language course for adults

Belgia

Forbedre muntlige ferdigheter hos språkelever

Let’s Live Together

Bulgaria

Forbedre muntlige- og kommunikasjonsferdigheter

Art Inclusion

Finland

Arbeid med kunstnere fra ulike kulturelle bakgrunner for å forbedre deres språklige ferdigheter.

Stories of Life in a Wagon

Irland

Arbeid med “Traveller”- kvinner for å samle deres fortellinger gjennom å forbedre deres kommunikasjonsferdigheter

It’s visible in your eyes that you understood!

Sverige

Forbedre språkferdigheter til innvandrere

Fremme sosial inkludering Time Stories - Østerrike Bakgrunn Målgruppe: Mennesker som bor i samme naboskap med ulike kulturelle bakgrunner. Kontekst/behov: Utgangspunktet for prosjektet var å skape et sted hvor folk med tilknytning til Wiens Brunnenmarkt kan dele fortellinger. Brunnenmarkt har et levende mangfold. Mennesker fra meget ulike bakgrunner lever der side om side og påvirker livet i dette området. Analfabeter, akademikere, fattige, rike, mennesker fra alle slags religioner og land befinner seg der. Gjemt bak denne fasaden av såkalte “kulturelle, sosiale, finansielle bakgrunner” finnes det personlige fortellinger. Da prosjektet ble introdusert i 2009 hadde Brunnenpassage (kunst - og kultursenter) allerede drevet med muntlig fortellerkunst, og blant annet har internasjonale fortellere regelmessig forestillinger der. Senteret arrangerer også “åpen scene” hvor alle er velkomne til å fortelle fortellinger, og det arrangeres kurs åpent for alle. Mål: Med dette prosjektet ønsket Brunnenpassage å involvere de som ikke tok i bruk senteret eller var tilstede på de allerede eksisterende arrangementene. De ønsket å gi rom for deres fortellinger.

Detaljert beskrivelse

Aktiviteter: Prosjektet hadde to faser: Å finne fortellinger og en historievandring. Søken etter fortellinger er beskrevet nedenfor (se metodikken). Historievandringen bestod av fem til seks personlige fortellinger som var så varierte som mulig, både morsomme og tragiske, fra barndom og noe “som nylig hadde skjedd”. De ble fortalt på forskjellige steder i naboområdet som på kaffebaren, hos frisøren, et privat hjem, en pub og på et legekontor. Som et resultat av dette, den sparsommelige plassen, var publikum be-

grenset til åtte til 15 personer per historievandring. Fordi det tok tid å vandre fra det ene stedet til det andre og fortellingene ikke alltid ble fortalt slik det var planlagt, ville en vandring gjerne vare rundt 90 minutter. Mange av deltakerne mente at tiden mellom stedene var god fordi det hjalp dem å fordøye fortellingene og forberede seg på en ny fortelling. Teknikker som ble brukt/metodikk: En viktig del av å finne fortellinger er ideen om å kontakte fremmede mennesker som man på forhånd ikke har noe forhold til. Det første steget er å etablere en situasjon hvor mennesker er villige til å sette seg ned og snakke. Det neste steget er å hjelpe til med å finne mulige fortellinger eller minner som man kan bygge en fortelling over. Den neste ideen var at alle fortellingene skulle være knyttet til et bestemt år. Dette gir et tydeligere fokus på en hendelse. Som et eksempel husket en deltaker det året han kjøpte sin første bil. Etter litt prat om det var noen spesielle hendelser knyttet til denne bilen, slo det han at det var det samme året han opplevde jordskjelv i Istanbul. I søken etter og forberedelse med fortellinger var fortellernes primære prosess å lytte aktivt og stille spørsmål. Det neste steget var å finne en hendelse som kunne ha i seg nok materiale til å fortelle en fem til ti minutter lang fortelling. Om fortellingen var større eller den som fortalte fortellingen kom med digresjo-

ner, ble fortellingen gitt en struktur gjennom fire til fem punkter. Denne strukturen ble gjenfortalt av fortelleren for å sikre seg at det var slik fortellingen forløp. En annen mulighet er å stille konkrete spørsmål, som styrer informanten under fortellingen av hennes/hans historie. Deltakerne bør være de som forteller vendepunkter i sin egen historie, så ofte som mulig i løpet av forberedelsen. Om historien har en klar struktur, men også er sparsommelig, kan det stilles spørsmål for å hente fram andre sanseinntrykk, minner og følelser. Nesten ingen deltakere fortalte en historie helt fra begynnelsen til slutten, i det første møtet. Utfordringer relatert til fortellingen: Mange deltakere sa i begynnelsen at de ikke hadde noen fortellinger å fortelle. Derfor var det viktig at man i løpet av det første møtet understreket at minner skulle samles. Noen ganger kan et enkelt ark med noen tilfeldige årstall skrevet på, være til hjelp i begynnelsen for å sette i gang fantasien og hjelpe folk med å konsentrere seg om noe. ”Forbinder du en bestemt opplevelse med disse tallene? Kanskje en feiring, en ulykke, kjærlighet, fødsel eller død?” Noen ganger hjalp det at den som veiledet delte detaljer fra eget liv: “Bare for å gi et eksempel: Jeg begynte på skolen det året og jeg husker tydelig den første dagen” eller “det var det året min familie flyttet til Danmark”. I noen tilfeller var deltakerne villige til å stille opp og fortelle fortellinger, men ønsket ikke å delta i historievandringen. Det viktige er ikke sluttresultatet eller å se på disse møtene som mislykket. Det hendte at noen deltakere glemte detaljer mens de fortalte sin fortelling, da er det åpning for å stille spørsmål slik at deltakeren kommer seg videre. Om dette skjedde under historievandringen var det viktig at man ikke avslørte hva som kom til å skje videre. Man skal aldri korrigere eller minne deltakeren på at de faktisk har glemt fortellingen. Involvering av fortellere: Fortellingene ble samlet av en gruppe på tre mennesker som alle er involvert i muntlig fortellerkunst og teater. I dette tilfellet var de lyttere, tilretteleggere og veiledere. I løpet av historievandringen holdt disse tre seg i bakgrunnen. Etter denne erfaringen, trente vi opp en gruppe med studenter som skulle samle fortellinger til prosjektet. Type fortelling: Historievandringen besto av personlige fortellinger, hvor fortelleren er en del av egen fortelling. Når det gjaldt innhold var det

ingen begrensning. Fortellingene hadde en varighet på fem til ti minutter. Tidsramme: Søken etter fortellinger begynte fire uker før selve historievandringen. Her måtte kulturelle forskjeller tas hensyn til, for noen var det unaturlig å planlegge så lang tid i forveien. Noen fortellinger ble funnet bare et par dager før historievandringen. Intensiteten rundt forberedelsene varierte, for noen holdt det med et møte, andre ble gjort over telefon. Noen deltok i opptil fire møter.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Du kan finne mange prosjekter om innsamling av fortellinger som likner dette prosjektet. Prosjektet fokuserer på å gi folk styrke til å fortelle sine egne fortellinger gjennom å bruke sitt eget vokabular, snakke med dialekt eller aksent, og for noen til og med å ha grammatiske feil. Dette er gjort ved å tro på at deres fortellinger er gode og verdt å lytte til, til tross for at de ikke er profesjonelle fortellere. Møtet mellom fortelleren og publikum er en unik opplevelse. Da noen fortellinger skulle utgis var det en deltaker som ikke ønsket dette fordi hun likte opplevelsen med å dele sin fortelling med lytterne, men hun ønsket ikke å dele fortellingen med mennesker hun ikke kunne se ansiktet til. Denne kommentaren viser den unike kvaliteten ved muntlig fortelling.

Evaluering Virkning på elevene: På grunn av den positive tilbakemeldingen fra både deltakere og lyttere ble prosjektet arrangert flere ganger. Vi vet med sikkerhet at mennesker fra området som tidligere ikke kjente hverandre nå, hilser på hverandre når de møtes. Frisøren, som fortalte om sitt bryllup har møtt en rørlegger, han som fortalte om hvordan han tilbrakte en vinter i et hus laget av snø. Da fortellingene ble utgitt var deltakerne ivrige etter å skaffe seg nok kopier. Styrker: Styrken ved dette prosjektet er at arrangementet er uvanlig og spennende, deltakerne kommer til steder som stort sett er ukjente og noen ganger helt private, for å lytte til fortellinger fortalt av helt fremmede. Situasjonen i seg selv var spennende

siden det ikke var knyttet noen forventninger til disse unike fortellerne på forhånd. Dette er viktig fordi noen fortellere var svært nervøse og glemte viktige detaljer, mens andre ble så oppslukt av opplevelsen at de nesten var umulig å stoppe. Størstedelen av vårt publikum var tålmodige og takknemlige for å høre på disse spesielle fortellingene. Svakheter: Forberedelsesfasen av dette prosjektet trenger mennesker som både har tålmodighet og tid. Det er viktig å se på letingen etter potensielle fortellere som en vital del av prosjektet. Å dømme prosjektet kun basert på historievandringen leder til skuffelser, da deltakere som er innstilt på å fortelle likevel ikke møter opp på selve dagen. Å kontakte fremmede for å overtale dem til å fortelle fortellinger krever at man kommer over egne sosiale hemninger. Alle som prøvde å samle historier for Zeit. Geschichten-prosjektet har opplevd å bli avvist. Men opplevelsen av å møte med avvæpnende åpenhet og utrolige fortellinger gjør det likevel verdifullt.

Anbefalte bøker og kilder til mer informasjon Fortellinger fra de syv første historievandringene er utgitt på tysk og tilgjengelige på adressen nedenfor.

Personlig informasjon om representanten for prosjektet Brunnenpassage Tilman Fromelt Brunnengasse 71 Tilman.fromelt@caritas-wien.at Copyright for bilde: Brunnenpassage

Learning Community - Belgia Bakgrunn Målgruppe: Flyktninger, spesielt kvinner som er tvunget til å forlate sine hjemland av politiske grunner. Kontekst: Fem organisasjoner fra Wales, Nederland, Storbritannia, Danmark og Belgia, som arbeider med disse kvinnene for styrke dem og gi dem en mulighet til integrering og å finne arbeid. (Grundtvig partnership – Conferences in the partner countries).

Involvering av fortellere: Ingen fortellere var involvert, kun eksperter som kom fra de ulike partnerlandene, hvor hensikten var å gi støtte og teoretisk bakgrunn til flyktningproblemer og håndtering av dem. Type fortellinger: Livsfortellinger. Teknikker som ble brukt: Ingen bestemte teknikker brukt, fortelling var en måte å uttrykke følelser og erfaringer på. Analyse av vanlige mønstre i fortalte fortellinger. Tidsramme: To dagers møte i løpet av et 2-årig prosjekt

Fortellingens rolle

Behov: Å integrere dem i deres nye hjemland og få dem inn på arbeidsmarkedet

Hvordan fortellingen bidrar til at undervisningens mål nås. Gjennom å dele sine livsfortellinger kan kvinnene uttrykke sin fortid og erfaringer fra nåtid i et land som ikke er deres.

Mål: Å forbedre ferdighetene til økonomisk vanskeligstilte grupper av kvinnelige flyktninger med sikte på å styrke deres deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet.

Hvordan fortelling igangsetter læring som ikke er bare moro for deltakerne. Her er muntlig fortelling ikke ment som underholdning i det hele tatt, men det skal gi kvinnene en mulighet til å fortelle livsfortellinger og bli bevisst at de ikke er alene om sine erfaringer. Deling av fortelling gir styrke til den enkelte forteller. Muntlig fortelling er startpunktet for personlig utvikling.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Muntlig fortelling av kvinner og refleksjon rundt dette, teoretisk bakgrunn gitt av eksperter om makten i historier og det å uttrykke følelser, mangfold og myndiggjøring i EU-land, og workshops om innhold og vanlige mønstre i fortalte historier. Metodikk: Livsfortellinger, Nederland, arbeider med en bok for å gi styrke til disse fortellingene. www.bol.com Partnere involvert: Quality Center Vluchtelingenvrouwen (NL) Intercultureel Vrouwencentrum Antwerpen (BE) Center for Women’s Equality (DK) Reading Refugee Support (UK) Women Connect First (UK)

Evaluering Styrke: Muntlig fortelling påvirker hvordan kvinnene ser på selv, og lar dem erfare at de ikke er alene med sine utfordringer og vanskeligheter. De får innsikt i at problemer ofte er laget av konteksten de befinner seg i. Svakhet: Ingen bevisst bruk av fortellerteknikker

Personlig informasjon om representanten for praksisen Navn: YWCA (Intercultureel Vrouwencentrum Antwerpen) Addresse: Paleisstraat 39 - 2018 Antwerpen (BE) info@antwerpen.ywca.be

Present Yourself as an Expert Through the Story - Bulgaria Bakgrunn Målgruppe: Arbeidsløse voksne, mange med høyere utdannelse. Noen nærmet seg pensjonsalderen. Kontekst / behov: Treningsgruppen var satt sammen av folk som av ulike grunner var midlertidig eller langsiktig uten arbeid. Noen av dem var motløse, andre følte seg usikre på om de ville finne nye muligheter. Det var også deltakere som ikke var klar over de ferdigheter og kvalifikasjoner de hadde, eller som ikke var villige til å tilegne seg nye. Uansett hva grunnene var, trengte de alle å få selvtillit og å kunne presentere, på best mulig måte, sine ferdigheter for lettere å finne arbeid. Opplæringen konsentrerte seg om deres presentasjon og muntlige ferdigheter. Mål: Hovedmålet med opplæringen var å hjelpe deltakerne til å forbedre sine ferdigheter i presentasjon. Den skulle også forbedre evnene deres i å uttrykke sine sterke kvaliteter, meritter og kapasitet. Læringsmålene var å forbedre: - Deltakernes selvtillit - Deres ferdigheter i å presentere (muntlig presentasjon) - Deres kommunikasjon, teamarbeid og samarbeidsevner - Deres ferdigheter i å vurdere andres presentasjoner

Detaljert beskrivelse

Aktiviteter og metodikk: Fortellingene ble inkorporert som et kjerne-verktøy for hele opplæringen. De første fortellingene ble brukt som «isbrytere». Lærerne ba hver deltaker om å presentere seg gjennom en kort fortelling i tre til fem minutter. Lærerne hjalp dem gjennom flere spørsmål som: «Hva er du en ekspert i? Hvorfor tror jeg at jeg er en ekspert på det? Hvordan ble jeg en ekspert?» I begynnelsen var deltakerne overrasket over disse spørsmålene. For å motivere deltakerne til å begynne å dele, samt gi dem mer tid til å tenke på sin egen historie, begynte de to lærerne med å presentere sine historier. Historiene om lærerne var ikke rela-

tert til deres profesjonelle liv, men snarere til deres kompetanse. Dermed viste de deltakerne at selv små prestasjoner er viktige. Denne tilnærmingen stimulerte deltakerne og ga dem mot til å presentere seg selv. I tillegg begynte deltakerne å forstå at de hadde sterke sider, noe som kan gi dem et konkurransefortrinn. Det ble arbeidet for å styrke deltakernes selvtillit og måten de verdsatte seg selv på. Samtidig ble deres ferdigheter i muntlig presentasjon trent opp. Deretter skrev lærerne ned på en tavle et tema for neste fase. Emnene ville variere fra kurs til kurs. I den neste fasen ble de arbeidsledige bedt om å presentere så mange assosiasjoner til dette temaet som mulig. Basert på deres assosiasjoner og de fortellingene de fortalte som «isbrytere» og deres personlige kompetanse, ble deltakerne delt i små grupper på tre til fire personer. Gruppene skulle velge undertemaer innenfor hovedtema for å bringe fram konstruktive ideer og presentere dem på en god måte for de andre gruppene. Gruppene fikk tid til diskutere hva de skulle gjøre og velge en god tilnærming, basert på hva som er gode elementer i en presentasjon. De andre gruppene skulle evaluere hver presentasjon og dele den med de andre gruppene. Partnere involvert: Det var ingen partnere involvert. Læreren hadde rollen som forteller. Utfordringer relatert til fortelling: Oppstarten var noe vanskelig og deltakerne var enten stille eller fortalte sine fortellinger på en «sjenert» måte, noe som ofte er tilfelle når folk ikke kjenner hverandre på forhånd. Den positive atmosfæren og de morsomme fortellingene formidlet av lærerne hjalp deltakerne over den litt tunge oppstarten. Et annet problem var tidsrammen. Når deltakerne ble engasjerte i et emne var det vanskelig å få dem til å stoppe arbeidet for å presentere dette til de andre. Deltakerne ble meget engasjert av de andres presentasjoner, både styrker og svakheter, og var ivrige etter å finne gode løsninger, og på den måten glemte de tidsbegrensningen kurset hadde. I tillegg holdt de seg ikke til tidsrammen i sine presentasjoner. Involvering av fortellere og teknikker som ble brukt Lærerne brukte fortellerteknikker i klassen. Deltakerne forventet ikke bruken av personlige fortellinger og dette overrasket dem.

Tidsramme: 1 – 1,5 time: Presentasjon gjennom en personlig fortelling 15 – 30 minutter: Bestemme tema og assosiere til dette 4 timer: Arbeid i grupper med undertemaer 2 timer: Forberede en tema-fortelling 2 timer: Hver gruppe presenterer arbeidet og blir evaluert

Personlig informasjon til representanten for den gode praksisen: Lærernes navn: Eliza Stefanova Nikolina Nikolova Addresse: 5, James Bourchier Blvd, 1164 Sofia, Bulgaria

Spesielt fokus på fortellingens rolle Muntlig fortelling var nøkkelen til kurset, fordi deltakerne hadde liten tro på egne ressurser. Det første steget var å hjelpe dem med å oppdage og uttrykke sine styrker gjennom å finne en fortelling som representerte dem som eksperter. Å arbeide i grupper og hjelpe hverandre å komme med gode ideer var det neste steget som ledet til suksess. Den endelige presentasjonen oppmuntret deltakerne til å tro på at de kunne presentere seg for fremtidige arbeidsgivere.

Evaluering Virkning: Deltakerne likte kurset til tross for at det overrasket dem i begynnelsen. Alle deltakerne ønsket flere kurs hvor de kunne fortsette å utvikle sine ferdigheter i presentasjon. Styrker: Kurset baserte seg på deling av fortellinger, dette styrket fellesskapet og deltakernes bevissthet rundt andres fortellinger. Svakheter: Bruk av fortelling som “isbryter” var et problem for en deltaker som nektet å delta i denne aktiviteten. Det tok en del tid og oppmerksomhet å få klarhet i denne situasjonen.

Story Collecting Workshop Frankrike Bakgrunn Målgruppe: Denne workshopen ble arrangert i samarbeid med en forening for kvinner i et vanskeligstilt samfunn i en forstad til Paris. Deltakerne var kvinner fra Afrika sør for Sahara (Senegal, Mali, Burkina Faso, osv.), hvorav mange ennå ikke snakket flytende fransk. Kontekst: Lokalsamfunnet der workshopen fant sted, var et hovedområdene der biler ble brent under 2005-opptøyene, og derfor hadde det et rykte som vanskelig eller urolig. Målet med dette fortellerprosjektet er å bidra til å fremme et positivt bilde av samfunnet ved å feire dets kulturelle mangfold og unike historie, gjennom fortelling og innsamling av historier. Deltakerne i denne workshopen fikk lære hvordan de kunne samle inn historier fra andre beboere i området, og hvordan man skal lede workshops, slik at historiene kan bli distribuert i hele nabolaget. De lærte også en rekke fortellerteknikker. Mål: • Å styrke workshop- deltakerne • Å fremme inkludering og tverrkulturell kommunikasjon.

Partnere involvert: Dette prosjektet involverte en gruppe av profesjonelle fortellere og en lokal kvinneforening i et utsatt område i en forstad til Paris. Utfordringer relatert til fortelling: I følge en av fortellerne som ledet kurset, var den største utfordringen å få deltakerne til å dele sine fortellinger. Han forsto etter hvert at kvinnene fant det upassende å fortelle sine fortellinger foran en mann. For å gjøre det mer komfortabelt for dem var han borte ved påfølgende økt, som i stedet ble ledet av to kvinnelige fortellere. Da var det lettere for kvinnene å fortelle sine fortellinger. Involvering av fortellere: Kurset ble ledet av to fortellere, hvor en også hadde erfaring som lærer i voksenopplæringen. Type fortelling: Kvinnene ble oppfordret til å dele tradisjonelle fortellinger fra sine opprinnelsesland, fortellinger fra nabolaget og andre fortellinger de ønsket å dele. Teknikker som ble brukt: Fordi deltakerne ikke snakket flytende fransk, ble de oppmuntret til først å fortelle på sitt morsmål. En av fortellerne snakket litt Bambara, som var språket til mange av deltakerne. Tidsramme: Kurset foregikk over flere korte økter.

Detaljert beskrivelse

Spesielt fokus på fortellingens rolle

Aktiviteter: Fortelleren ledet deltakerne gjennom leker og øvelser, inkludert “visuelt minne-lek” og fortalte dem noen fortellinger. Deltakerne ble deretter spurt om disse fortellingene minnet dem om noe de allerede kjente til, for å oppmuntre dem til å dele egne fortellinger.

Hvordan fortelling bidro til å oppnå kursets mål: I denne workshopen, ble fortelling brukt som et verktøy for å lette tverrkulturell kommunikasjon og fremme tillit hos deltakerne. Til tross for kulturelle forskjeller som skilte deltakerne fra hverandre og fra de franske trenerne, var de i stand til å finne en felles plattform gjennom muntlig fortelling.

Metodikk: Fordi målet med dette kurset var å oppmuntre deltakerne til å dele egne fortellinger, var det viktig å etablere en atmosfære av tillit. Kurset begynte med noen få «isbryter»-aktiviteter. Deretter fortalte fortelleren noen fortellinger for så å invitere deltakerne til å fortelle.

Hvordan fortelling legger til rette for læring, slik at det ikke bare er moro for deltakerne: Foruten underholdningsverdien til historiene og leker som ble brukt i kurset, hadde det også en pedagogisk hensikt. Deltakerne, som ennå ikke mestret fransk, var i stand til å praktisere sin muntlig kommunikasjon gjennom muntlig fortelling. Kurset fremmet også læring gjennom tverrkulturell utveksling.

Evaluering Virkning på elevene: Dette kurset var en suksess fordi trenerne var i stand til å tilpasse seg sitt publikum og etablere tillit hos deltakerne. Det endelige resultatet var at deltakerne ble i stand til å dele sine egne historier og delta i innsamling av historier fra andre medlemmer av samfunnet.

Personlig informasjon om representanten for det gode praksiseksemplet Navn: Jacques Combe Epost: kombjak@wanadoo.fr

Styrker: I dette prosjektet fungerte muntlig fortelling som et middel til å styrke medlemmer av et vanskeligstilt samfunn. Deltakerne fikk verktøy til å motvirke negative oppfatninger av sitt nabolag og også en plattform der de kunne dele sin kultur med andre. Det er også en god aktivitet for de som lærer det lokale språket (fransk), fordi det gir dem mulighet til å snakke foran et publikum uten press, som kan komme i en mer formell sammenheng. Svakheter: Det kan noen ganger være vanskelig å få deltakerne til å dele sine historier på grunn av kulturelle normer (i dette tilfellet følte ikke kvinnene seg komfortable med å dele sine historier med en mann til stede,) eller den sensitive karakteren i visse historier. Dette er grunnen til at det er viktig å være bevisst den kulturelle konteksten til deltakerne og å tilpasse seg, slik at deltakerne føler seg komfortable med å dele sine historier.

Ways in the City - Tyskland Bakgrunn Målgruppe: “Ways in the City”-kurset ble arrangert for en gruppe kvinnelige språkelever i et byområde i Tyskland. Kvinnene var i alderen 17 til 50 år, snakket åtte forskjellig språk, og hadde ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Kontekst: Kurset ble arrangert innenfor rammen av 20 – 25 timers språkkurs, og varte i en uke. Kursets overordnede timetall var 500 timer fordelt på blokker med 100 timer. Mellom disse blokkene var det en pause hvor fortellerkurset ble arrangert. Kurset var ikke obligatorisk og det var gratis, ettersom det ikke var en formell del av læreplanen i hovedkurset. Behov: Mange av deltakerne hadde allerede bodd i Tyskland i flere år, men på grunn av deres lave tyskferdigheter, levde deltakerne ganske isolerte liv innenfor sine lokalsamfunn. Bakgrunnen for å delta på språkkurs varierte. Noen deltok på språkkurs for å lære tysk, mens andre tok språkkurset som en del av et integreringsprogram for å få tysk statsborgerskap. Andre merknader: Workshopen ble presentert under språkkurs som et fortellerverksted med en planlagt forestilling på slutten av workshopen. For å gi deltakerne et inntrykk av hva kurset dreide seg om, kom fortelleren til språkkurset og fortalte en historie som en presentasjon av workshopen. Det faktum at en forestilling ville være en obligatorisk del av workshopen, syntes å være litt skummelt for noen av deltakerne. Tanken var å sette fokus på den muntlige tradisjonen fra deres opprinnelsesland. Mål og hensikt: Selv om kurset ble arrangert for en gruppe med elever som lærte tysk, var det ikke et mål å forbedre språkkunnskaper gjennom dette kurset. Målene var:

• Inkludering - bli kjent med nye offentlige rom, aktiv deltakelse i en festival • Sosialt samhold og styrking av lagånden i en gruppe • Erfare flerspråklighet som en ressurs • Undersøke den kulturelle dimensjonen i språket

Detaljert beskrivelse Forberedelse: Kurset ble ledet av både en språklærer og en ekstern forteller. De som organiserte dette prosjektet var klar over at et samarbeid av denne type nødvendigvis krever forberedelse av begge parter. Læreren fikk derfor ti timer ekstra til å gjennomføre samarbeidet. Før kurset startet, kom fortelleren på besøk i klassen to ganger. Dette ble gjort for å få et inntrykk av deltakernes språkkunnskaper, for å tilpasse kurset til deres behov. Besøket ble også brukt til å fortelle en historie som en introduksjon til fortellerverksted og å presentere rammen for verkstedet. Metodikk: Flerspråklig fortelling På grunn av kursets sammensetning besluttet fortelleren og læreren å gjøre kurset flerspråklig og tillot deltakerne å fortelle på sitt morsmål. Styrking Når kvinnene også får fortelle på sitt eget språk har de muligheten til å presentere seg selv på en annen måte, slik at de får vist en sterk side. De ulike kvaliteter i språk Ved å vise en blanding av språk viser man også de ulike kvalitetene i et språk, dvs. melodien, lyden, uttrykket, osv. Bruk av ulike fortellerteknikker Hver av de fire fortellingene som ble fortalt i løpet av forestillingen benyttet forskjellige teknikker. Dette viste på den ene siden mangfoldet av fortellinger, og på den annen side ga det kvinnene muligheten til å velge stil, noe som passet dem best. En historie ble fortalt ved hjelp av svært enkle bilder, en annen historie ble fortalt ganske ekspressivt - nesten alt ble spilt. En tredje historie ble fortalt ved å involvere publikum … Veier inn i byen - bli kjent med nye (offentlige) steder Siden det var et mål med kurset å bli kjent med nye steder, startet kurset i trygge omgivelser i klasserommet, kurset fortsatte så i et kulturhus. Deltakerne ble plukket opp på voksenopplæringssenteret. Rommet var gjort i stand uten bord. I kulturhuset ble kvinnene introdusert til andre aktiviteter på senteret. Siden gruppen bestod av kvinner, flere av dem mødre, ble mange med på aktiviteter for barn. Deres to opptredener på to offentlige arrangementer var selvfølgelig også en del av denne strategien.

Fortelle/Skrive Siden innlæring av det tyske språket brakte disse kvinnene sammen, var det svært viktig for de fleste av dem å ikke gjøre feil i tysk under forestillingen. Mange av dem skrev ned viktige setninger som de fortalte på tysk. Språklæreren rettet disse setningene og deltakerne lærte dem utenat. Selv om utenatlæring ikke er ren «Muntlig fortelling» var det her naturlig å gjøre det slik, da de trengte den sikkerheten. Ikke alle deltakerne hadde behov for å gjøre det. For de som fortalte på sitt morsmål var det ingen ” skriving og læring utenat ” involvert.

Teknikker som ble brukt: Fysisk oppvarming – være bevisst kroppsspråk: Sangøvelse med “Fader Jakob/Brother John” / “Frere Jacques” på alle språk. Her sang alle solo på sitt morsmål i midten av en sirkel av deltakere. Denne sangen var et fast ritual. Fysiske- og oppmerksomhetsøvelser: En tradisjonell danse for kroppsnærvær som ble foreslått av en deltaker. Arbeid med non-verbal (interkulturell) kommunikasjon: Alle foreslår hvordan man med gester viser at man mener noen er gale, eller alle lager en lyd av lettelse eller lyd av sorg. Disse lydene og gestene blir etterlignet av de andre. Strukturer en fortelling ved hjelp av tegninger: Hva er oppstartsbildet? Hva driver fortellingen videre? Hva er avslutningsbildet? Sist, men ikke minst - øv og prøv, om og om igjen: Å fortelle/lytte til en tospråklig versjon av Nasreddin Hocas’ fortelling om en grytes fødsel og død. Etterfulgt av en livlig (morsom) diskusjon om moralen i historien (trenger historier en moral?), og om den kulturen som Nasreddin Hoca tilhører. Lete etter tilsvarende karakterer i andre kulturer.

Involvering av forteller: Kursets konsept kom i hovedsak fra fortelleren. Lærerens rolle var å gi fortelleren ideer om hvilke forhold det måtte tas hensyn til når det gjaldt denne gruppen. Kurset ble ledet av språklærer og forteller sammen, som et team. Type fortellinger: Fortellinger som ble valgt kunne bli fortalt på flere språk på samme tid. Fortelleren kom med et sett av historier, men spurte også deltakerne etter historier. En deltaker foreslo å fortelle historien fra en godt kjent barnebok: Den lille larven som aldri ble mett (Eric Carle) Denne fortellingen ble til slutt en av de fire fortellingene som var en del av forestillingen. Men det må nevnes at historien ble tilpasset og fikk to alternative avslutninger - og at larvens meny ble mye lengre og mer internasjonal. For flerspråklig fortellerkurs bør du velge historier med enkle strukturer, heller korte, bare med noen få karakterer, og med en repeterende struktur.

Arbeid med to historier med mange repetisjoner. En av dem (foreslått av en deltaker) var «The Very Hungry Caterpillar» som mange kjente som barnebok. I fortellingen spiser larven mye mat. Deltakerne ble bedt om å legge mer mat på menyen (på sitt morsmål) for å utvide fortellingens kjede av handlinger. Tidsramme: Et firedagers fortellerkurs på ca. 20 timer – forestillinger på to festivaler.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Ettersom deltakerne kunne fortelle fortellinger på sitt morsmål, ble de klar over fortellingens kraft. De lyttet til fortellinger fortalt på tysk og fortalte disse også. Den avsluttende forestillingen økte deres selvfølelse.

Evaluering Tilbakemeldingene og involvering av kvinnene i kurset var veldig bra. Etter den første opptreden på festivalen, bestemte arrangørene og gruppen av kvinner seg for å ha en ekstra forestilling på et annet offentlig arrangement i byen. Det var et godt samarbeid mellom læreren, som kjente gruppen, dens evner og behov, og kunstneren, som tilførte en ny inngang og en ny tilnærming. Alle deltakerne bestemte seg for å delta i prosjektet, etter å ha møtt fortelleren, så de var ganske motiverte. Dette var ganske ideelle forhold, som ikke alltid er lett å overføre til andre utdanningsmiljøer.

Personlige informasjon om representanten for prosjektet Organisasjon: Samarbeid mellom VHS Gröpelingen (lokal avdeling av voksenopplæringssenteret) og “Kultur vor Ort e.V.” (kulturelt senter – se lenke under) Web: Om organisasjonen: http://www.kultur-vor-ort.com/sixcms/detail.php? template=kvo_index_d&buttonon=319&button_eins_sub= 324&artikel=6328&menue=on Om fortelleren: http://geschichtenhaendlerin.de/

Virkning på elevene: Elevene fikk i hovedsak større tro på seg selv. Styrker: Deltakerne fikk selvtillit på grunn av prosjektet. Svakheter: Vi har ingen informasjon om svakheter i dette prosjektet.

The International Project - Irland Bakgrunn Målgruppe: Det lokale Galwegian samfunnet og det isolerte innvandrersamfunnet som lever på flyktningmottak (Direct Provision Centres) rundt Galway. Kontekst: Målet med dette prosjektet var å bygge en bro mellom det lokale Galwegian samfunnet og det isolerte internasjonale samfunnet som lever på flyktninghoteller (Direkte Provision Centres) rundt Galway. Denne broen ville bygge opp en normal kommunikasjon basert på felles erfaring gjennom fortelling, og dette vil bidra til å fjerne fordommer og den sjenansen som oppstår av frykt for det ukjente. Mål: Målet med det internasjonale prosjektet var å bruke fortelling som metode for å koble det internasjonale samfunnet, hovedsakelig fra Afrika til lokalbefolkningen i Galway på en avslappet ikke-truende måte som ville oppmuntre til vennskap og sosial integrering. Prosjektet foregikk i Galway, Irland.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Aktiviteter utført av gruppen bestod av innledende “isbrytere”, inkludert minneøvelser. Disse øvelsene ble brukt i de første tre ukene av programmet til de ikke lenger var nødvendige, da medlemmene i gruppen var komfortable med hverandre. I uke 3 ble dette supplert med diskusjoner og fortelling, det ble også brukt sang for å bringe gruppen sammen. Gruppesang syntes å være et godt verktøy for å bryte ned de siste hindringene mellom gruppemedlemmene. Etter sangen, ble gruppen delt inn i par for å utveksle historier. Historier ble også delt av individuelle deltakere foran hele gruppen, I tillegg fortalte læreren/fortelleren. Det ble også lagt til rette for formelle diskusjoner. Kurset dreide seg om å lære bort fortellerteknikker og disse ble så praktisert av hele gruppen. Nøkkelen til gruppeutvikling syntes å være de uformelle samtalene og diskusjonene som gruppemedlemmene hadde i de daglige te-pausene sine.

Metodikk: Gruppen møttes hver mandag morgen over en periode på seks uker. I løpet av den tiden bygget de opp gruppesamhold og dynamikk, diskuterte muntlig fortelling og dets plass i kulturen og begynte å åpne opp og fortelle historier. Gruppen arbeidet med å fremføre tradisjonelle historier fra ulike land. De øvde også på sanger som skulle bli integrert i historiene. De seks ukene med kurs skulle munne ut i en forestilling på et lokalt teater. Forestillingen innebar at deltakerne måtte ta prosessen på alvor. Det var til syvende og sist forestillingen som skulle være mediet hvor forbindelsen til samfunnet virkelig kunne skje. Gjennom programmet ble muntlig fortelling benyttet både som sluttresultat av kurset, og som medium for å få gruppen til å snakke, og dele erfaringer og meninger med hverandre. Samtidig som deltakerne skulle fortelle sine historier, fikk de lære om hvordan de kunne fortelle historier, gjennom kurs i stemmebruk, tonehøyde, tone og rytme. De nye ferdighetene ga dem økt selvtillit når de fortalte historier. Partnere involvert: Deltakerne var fra Afrika: Seks fra Nigeria, to fra Somalia og en fra Tchad. Gruppen bestod av fire kvinner og fem menn i alderen19 til 34. Tre levde med familier i Irland, de andre var alene. Utfordringer relatert til fortelling: Kurset skulle bygge opp tryggheten til deltakerne slik at de kunne møte andre og dele fortellinger og erfaringer. Dette kurset hadde som mål å fremme inkludering og integrere deltakerne inn i samfunnet i Galway. Forestillingen og kurset skulle bygge selvtillit, men også bidra til å forebygge sjenanse og frykt når deltakerne dannet nettverk med nye mennesker. Dette fortellerverkstedet virkeliggjorde godt målet om å være en øvelse i kapasitetsbygging. Involvering av fortellere: Tilretteleggeren og kursholderen Claire Muireann Murphy er forteller av yrke og brukte sin erfaring til å få deltakerne til å dele fortellinger og lære de ferdighetene det var behov for. Hun involverte ingen eksterne fortellere da det kunne hindre en naturlig gruppeutvikling.

Type fortellinger: Fortellingene varierte fra tradisjonelle fortellinger og folklore, til personlige beretninger fra deltakernes opprinnelsesland og barndomsfortellinger. I noen tilfeller satte fortellingene i gang diskusjoner deltakerne imellom. Diskusjoner ble også satt i gang ved å invitere deltakerne til å fortelle om forskjellige temaer knyttet til deres hjemland. For eksempel diskuterte gruppen i første uke nasjonale matretter. I andre uke diskuterte deltakerne viktigheten av sine navn og kulturarven sin, og slik fortsatte det, supplert av diskusjoner rundt bruk av stemme når de fortalte en fortelling. Dette gjorde at gruppen ervervet ferdighetene den trengte for å opptre. Tidsramme: Prosjektet strekte seg over seks uker og ble avsluttet med en to timer lang forestilling.

Spesielt fokus på muntlig fortelling Hvordan bidro muntlig fortelling til å nå målene? Fortellerteknikker ble brukt gjennom hele kurset. I tillegg til å være en kilde til underholdning, var muntlig fortelling det viktigste mediet for å få folk til å dele sine historier og å bygge selvtilliten sin. Gjennom å lære og bruke fortellerteknikker forberedte de seg til opptreden etter seks ukers program. I dette eksemplet, ble muntlig fortelling brukt for å bryte kulturelle grenser, i første omgang mellom gruppemedlemmene og deretter mellom den internasjonale gruppen og det lokale Galwegian samfunnet. Hvordan muntlig fortelling bidrar til læring: Stemningen i fortellergruppen førte til at sosiale normer ble overvunnet, og vennskap og forbindelser ble naturlig utviklet. De sosiale normene fra Nigeria, Tsjad og Somalia ville aldri ha ført til at deltakerne ville ha blitt kjent med hverandre. De yngre medlemmene ville ikke ha snakket med en eldre person og mennene lever isolert. Så isolasjon gikk langt dypere enn bare å bli ekskludert fra vertslandet. Bruken av muntlig fortelling var et verktøy for å få gruppemedlemmene til kommunisere både med hverandre og deretter å være i stand til å integrere seg inn i lokalsamfunnet i Galway.

Evaluering Innvirkning på elever: Forestillingen ble dekket i den lokale avisen både før framvisningen, og med en oppfølgende artikkel etter. Det var mye snakk blant publikum om å lage en forestilling til for et utvidet publikum. Den største påvirkningen var på deltakernes liv. Etter syv ukers arbeid kunne kursholderen se en endring hos deltakerne. De lo mer, følte seg tryggere og lette etter ord i stedet for å forbli stille. Deltakerne var overveldet av forestillingens effekt på publikum. Det bandt dem sammen på en måte som ikke kan beskrives. De så at fortellingene de fortalte ga dem en følelse av å være en del av noe større enn dem selv. Styrker: Hovedstyrken i kurset var hvordan deltakerne ble behandlet og veiledet av kursholderen på en helhetlig måte. Forestillingen og hvordan den ble tatt imot var også tegn på suksess. • Deltakerne ble aldri behandlet som om det var synd på dem, men heller som en deltaker i hvilket som helst kunstprosjekt. De ble aldri spurt om hva de gjorde i Galway eller om de vanskelighetene de befant seg i. Å kreve perfeksjon gjennom å arbeide mot en offentlig forestilling, tillot dem å være perfekte og lot dem få lov til å uttrykke seg kunstnerisk. • Forestillingen til slutt var helt nødvendig ettersom den viste kraften i et slikt prosjekt. Lokalbefolkningen fikk erfare hvordan deltakerne arbeidet hardt. Og befolkningen fikk se dem fremstå som fortellere og sangere i stedet for at de var fremmede ansikter med ukjente bakgrunner og merkelappen “flyktning” eller “asylsøker”. Svakheter: Den største vanskeligheten med prosjektet lå i forkant av det, og dreide seg om problemer med å rekruttere deltakere. Programmet ønsket seg 15 deltakere og endte opp med ni. Vanskeligheten lå i at deltakere er isolerte både fra hverandre og fra samfunnet. Prosjektet ble forsøksvis satt i gang flere ganger.

Personlig informasjon om representanten for prosjektet Clare Muireann Murphy Epost: clare@claremurphy.org Hjemmeside: www.claremurphy.org

ARTikulere - Norge Bakgrunn Deltakerne var kvinnelige innsatte i Bredtveit kvinnefengsel. Deres språk er ofte røft og deres manglende evne til å kommunisere er en del av grunnen til at de sitter i fengsel. Kontekst: ARTikulere (Articulate) er et kunstprosjekt satt i gang og organisert av VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetanseutvikling), i et fengsel for kvinner kalt Bredtveit. VOX er ansvarlig for opplæring i fengsler. De sosiale forholdene for kvinnelige innsatte i Norge er mye verre enn for mannlige innsatte. Aktivitetene de blir tilbudt er færre og av dårligere kvalitet enn de som menn får, de har færre muligheter til å trene, tilgang til utdanning osv. Mål: • Språkutvikling • Fremme inkludering gjennom å forbedre kommunikasjonsferdigheter.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Fortelleren introduserte målet med kurset, som var å presentere en digital fortelling foran et publikum og at deltakerne skulle arbeide med egne fortellinger. Det er viktig at de får vite det, slik at de kan grave i egne fortellinger. Det er også viktig at fortelleren understreket at hun var på jakt etter gode fortellinger. Om deltakerne sier at livet er forferdelig, skaper ikke dette en god fortelling. Fortelleren er der på grunn av fortellingene og det er hennes jobb å sørge for å få disse frem.

Fortelleren ledet deltakerne gjennom leker og øvelser inkludert en minneøvelse, noe som gjorde deltakerne stolte av seg selv, og hun fortalte dem noen fortellinger for å “varme dem opp.” Deltakerne ble bedt å fortelle om gode erfaringer fra eget liv. De sa alle at de ikke hadde noen. Da fikk fortelleren dem til å tegne landskap fra eget liv, og dette fikk dem til å fortelle. Den ene etter den andre presenterte sine kart og fortellinger, og de andre deltakerne valgte hvilke historier de ønsket å høre mer om. Dette arbeidet fikk deltakerne til å se på sine erfaringer

med nye øyne. Gjennom å fortelle for gruppen og diskutere det som hadde skjedd, åpnet de opp situasjonene og viste positive sider ved dem som de ikke hadde tenkt på før. Gjennom at deltakerne fortalte sine egne fortellinger oppsto det et behov hos dem for å uttrykke seg korrekt, og på en mer passende måte. Når deltakerne forteller om ting som er av betydning ønsker de ikke å bli misforstått. Metodikk: En nøkkel ved å la et kurs lede til en forestilling, er det ekstra presset deltakerne utsetter seg for. Folk strekker seg litt ekstra når de vet at de skal opptre. Denne erfaringen kan kalles for “en estetisk erfaring” – det er følelsen av å være noe større enn det du trodde du kunne være, du kan opptre bedre. Det er nødvendig å bruke mye tid på å få deltakerne til å forstå hva de skal gjøre. Siden målet med dette kurset var å oppmuntre deltakerne til «å dele egne fortellinger», er det viktig å skape tillit, men også å forstå fortellerens rolle. Forestillingen er en nødvendig del av denne metodikken. Kurset begynte med noen oppvarmingsaktiviteter. Deretter fortalte fortelleren noen fortellinger før deltakerne ble invitert til å fortelle. De tegnet kart fra egen barndom for å få hjelp til å huske fortellinger. Fortelleren brukte metoder hentet fra narrativ terapi, men hun ville ikke ha oppnådd noe om hun sa at hun var der for å helbrede deltakerne. Hun forteller deltakerne at hun er der på grunn av fortellingen og at en god fortelling inneholder både det gode og det onde. Deltakerne forstår dette intuitivt. Det er nødvendig at den fortelleren som er involvert er en profesjonell forteller, og en som kjenner igjen en god fortelling. Alle de teknikkene hun kjenner til, bruker hun for å finne gode fortellinger. Det er en “estetisk graving” hvor det er mulig å snu opp ned på en fortelling. For eksempel en fortelling om en tre år gammel jente som må opp om morgenen, lage sin egen frokost, pakke sekken sin og gå alene til barnehagen. Den er ikke bare trist og tragisk, det er også en fortelling om å være klok og ha mot. “Estetisk graving” handler om å grave opp de gode bildene og finne gjemte deler i fortellingen som avslører noe som gjør at fortellingen er lettere å bære.

Partnere involvert: Kombinasjon av to kunstuttrykk i en digital fortelling var et godt prosjekt. Presset på deltakerne ville ha vært for stort om de selv skulle ha opptrådt, det var mer enn nok for dem å kombinere bilder og fortelling. Prosjektet involverte en profesjonell forteller og en billedkunstner, og lærere som til daglig arbeider i fengselet. Prosjektet var igangsatt av VOX i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus som bidro med fortelleren. Involvering av fortellere: Kurset ble ledet av en forteller med lang erfaring i muntlig fortellerkunst og voksenopplæring. Hun har også erfaring med narrativ terapi. Type fortelling: Personlige fortellinger. Teknikker som ble brukt: Se metodikken Tidsramme: Fortellerkurset varte fem dager, hele prosjektet strekte seg over lengre tid.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Hvordan bidro fortellingen til å nå kursets mål: I dette kurset ble muntlig fortelling brukt som verktøy til å utvikle deltakernes kommunikasjonsferdigheter. Samtidig fikk deltakerne anledning til å se på sine fortellinger på nye måter. Dette kan på lang sikt bidra til inkludering.

Evaluering Innvirkning på elevene: Fortelleren var usikker på langtidseffekten på deltakerne etter kurset. Men det de klarte å få til innenfor den gitte tiden var veldig bra. Og skal man dømme utfra de fem dagene kurset pågikk, kan man anta at det har en positiv effekt. Det var interessant å se hvordan språket ble utviklet da deltakerne fortalte noe som betød noe for dem. Styrker: Det øyeblikket man føler at man har noe viktig å fortelle, endrer språket seg. Man sikrer seg at lytterne forstår det man ønsker å fortelle. Svakheter: Kurset varte bare i fem dager. Det ville ha vært interessant å arbeide med deltakerne over en lengre periode.

Anbefalte bøker og ressurser for mer informasjon King N. Memory, Narrative, Identity Bakhtin M. The Dialogic Imagination

Personlig informasjon om representanten for det gode praksiseksemplet Navn: Sara Birgitte Øfsti Nesje epost: post@sarabirgitte.no

Hvordan fortelling bidrar til læring: Å være tvunget til å beskrive fortellinger mer detaljert og se dem fra ulike vinkler er med på å utvikle deltakernes ferdigheter i kommunikasjon/språk, og muntlig fortelling kan ha en terapeutisk effekt.

Morsmålsdag i Stovner bydel - Norge Bakgrunn Målgruppe: Beboere i Stovner bydel, ansatte i barnehager i området, kvinner med forskjellige bakgrunner. Kontekst: Informasjonen om dette prosjektet er samlet inn gjennom et intervju med en av fortellerne involvert i prosjektet. Stovner bydel er en del av Oslo med høy andel flerkulturell befolkning. Viktigheten av beherske ditt eget morsmål for å kunne lære andre språk er en av hovedideene bak prosjektet. Prosjektet har også et mål om å gi økt selvfølelse til ansatte i barnehagen, gjennom å gjøre det mulig for dem å fortelle en historie/opptre med sitt eget språk. Forestillingen er tospråklig og gjennomført av fortellere og barnehageansatte i samarbeid. De barnehageansatte velger en fortelling fra egen kultur og forteller den på eget språk. Det er også derfor det er mulig for folk på Stovner å komme og lytte til fortellinger på morsmålet sitt. Den første gangen dette prosjektet ble gjennomført kom det 1000 mennesker. Fortsatt kommer det mange for å feire denne dagen. En filosofi bak prosjektet er å la beboerne på Stovner få en følelse av at de er noe, og la dem få anledning til å gi noe tilbake til samfunnet. Innvandrere som flytter til et annet land mister raskt fortellinger fra sin egen kulturelle bakgrunn, det er derfor morsmålsdagen er så viktig. Prosjektet gjør det mulig å presentere innvandreres bakgrunn i Norge og å fokusere på de ressurser innvandrere kommer med. Mål: • Å fremme inkludering og språkinnlæring gjennom å forbedre språkferdighetene og øke selvfølelsen blant beboere, gjennom en fortellerforestilling på morsmålsdagen. • Å arrangere fortellerkurs med ansatte i barnehager og skape en tospråklig fortellerforestilling på morsmålsdagen. • Målgruppen er ikke bare deltakerne i kurset, men også publikum som kommer for å lytte til fortellinger. Mange kommer for å høre fortellinger på eget morsmål. 74

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Fortellerne begynner med personlige fortellinger for å skape trygghet, deretter gjør de oppvarmingsøvelser. Så forteller deltakerne noe fra egen barndom og fra da de ankom Norge, noe som alle kunne kjenne igjen. Metodikk: • Fortellerkurset retter seg mot forestilling på morsmålsdagen • Deltakerne lager en tospråklig forestilling med en profesjonell forteller • Deltakerne forteller på egne morsmål • Deltakerne forteller fortellinger de har valgt, hovedsakelig folkeeventyr Partnere involvert: Fortellerhuset, Stovner Bydel Utfordringer relatert til fortelling: Personlige fortellinger ble brukt i introduksjonen av fortellerkurset. Dette for at folk skal åpne seg og for å få dem til å snakke. Man bør være forsiktig når man arbeider med personlige fortellinger og sørge for en trygg ramme for deltakerne. Å fortelle fra barndommen er en god måte å bygge opp en gruppe på. Medlemmene av gruppen lar seg bevege og identifiserer seg med hverandre. Involvering av fortellere: Det er viktig at de fortellerne som leder kurset er profesjonelle. De profesjonelle kan lett se hva som fungerer og hva som ikke

fungerer. Fortellerne er med på å lage forestillingen. Med en tospråklig forestilling er det viktig med instruksjon, ettersom to mennesker på en scene skaper mange uttrykk og gir en rekke signaler. Instruksjonen består hovedsakelig av å redusere bevegelser, redusere informasjon (som likevel blir forstått uten for mange detaljer) og å lage en god forestilling. Publikum er ofte imponert (noen ganger var det opptil 200 tilskuere). For eksempel inviterte en av deltakerne sin familie til forestillingen, og de var så imponerte og stolte. For å gi deltakerne en følelse av mestring er det viktig å sørge for gode erfaringer, og det er dette de profesjonelle fortellerne bidrar med. Type fortelling: De fortellingene som hovedsakelig fortelles er folkeeventyr. I følge fortelleren fungerer folkeeventyr godt i dette prosjektet. De kommer fra den muntlige tradisjonen. Fortelleren mener at disse fortellingene fungerer bra fordi de er laget av vanlige mennesker uten noen form for betaling. De ønsket å fremme et budskap eller en kulturell forståelse. De er gode eksempler på demokrati. De kommer fra folket. Som fortellinger består folkeeventyrene av noen elementer som gjør at de fungerer godt i undervisning og læring. Gjentakelse er et eksempel, det ligger en trygghet og trøst i repetisjon. Fortelleren hevder at man må høre et ord minst syv ganger før man kan det. Det er også mulighet for å være kreativ i repetisjoner. Man kan utforske hvordan man gjøre noe annerledes innenfor en kjent ramme. Teknikker som ble brukt: • I oppstarten av kurset ble personlige fortellinger brukt for å få deltakerne til å bli kjent med hverandre, for å åpne opp og for å samtale. Det var fortellinger om navn og hvordan de kom til Norge osv. • Arbeid med repetisjon er en viktig teknikk i kurset. Repetisjon kan være en viktig metode for å arbeide kreativt. • Det brukes ulike teknikker i kurset, men de er avhengig av at deltakerne ikke snakker samme språk. Derfor er andre måter å kommunisere på, som med kropp og lyder, i sentrum. I tospråklig fortelling ble selve språket mindre viktig. Tidsramme: Kurset går en gang i uka over noen uker, og avsluttes med en forestilling.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Hvordan fortellingen bidrar til å nå kursets mål: Det antas at å utvikle morsmålet øker din evne til å lære andre språk. Når man utvikler en fortellerforestillingen arbeider man bevisst med språk og uttrykk. I følge fortelleren er det faktum at deltakerne selv velger fortelling, med på å øke deres selvfølelse. Deltakerne velger fortellinger fra sin egen bakgrunn/kultur, de henter ressurser fra seg selv og gir til et gitt fellesskap. Det fremmer selvfølelsen. Hvordan fortelling muliggjør læring: Muntlig fortelling som verktøy for læring er godt tilpasset interkulturell utveksling. Det er et godt verktøy for å lære bort moral, etikk og hva som er farlig og ikke. Folkeeventyr fra ulike kulturer illustrerer likheter og forskjeller mellom kulturer. Folkeeventyr bærer ofte med seg budskap som handler om at du er en del av fellesskapet, du burde hjelpe andre, du skal ikke være grådig. Veldig ofte tar folkeeventyrene opp sosiale verdier. Ifølge fortelleren legger ofte folk fra kulturer utenfor Europa større vekt på verdier som at du skal lytte til de erfarne, respektere de gamle, også videre.

Evaluering Innvirkning på elevene: Fortelleren hevdet at prosjektet har en påvirkning både på bruken av morsmål og undervisningen i det, i Stovner bydel. Styrker: Fortelling på morsmål, samarbeidet med profesjonelle fortellere, forestilling foran et publikum, fører til at målgruppen er større enn de deltakerne som deltar i kurset. Målgruppen er hele samfunnet. Svakheter: Vi mangler informasjon om denne delen.

Personlig informasjon om representanten for det gode praksiseksemplet Navn: Georgiana Keable, forteller, Norge.

The Prodigal Son Dilemma - Spania Bakgrunn Målgruppe: Deltakerne bestod av innvandrere fra 28 ulike land (for det meste Asia og noe få fra Sør- Amerika) og lokale spanjoler. Behov – kontekst: Prosjektet ble arrangert i Barcelona og var en del av et større program organisert i samarbeid med organisasjonen Casa Asia. Mål: • Å fremme interkulturell utveksling mellom innvandrere og spanjoler. • Å hjelpe innvandrere gjennom en vanskelig og følsom migrasjonsprosess.

Partnere involvert: Arrangementet ble organisert av La Xixa Teatre, en ideell organisasjon som hjelper til med å undersøke, og utvikle teater som undervisningsverktøy i sosialt arbeid. Utfordringer knyttet til fortelling: Deltakelsen er viktig for gjennomføringen av arrangementet. For å fremme deltakelse sørget kurslederne for diskusjoner og for å la deltakerne spille ut scener fra fortellingen i par eller i mindre grupper før de hadde en gruppediskusjon. Involvering av fortellere: Kurset ble ledet av profesjonelle skuespillere. Ingen fortellere deltok. Type fortelling: Fortellingen er en versjon av “Den fortapte sønn”, en liknelse funnet i Bibelen, som det finnes varianter av innenfor litteratur og populærkultur.

Detaljert beskrivelse

Teknikker som ble brukt: Dette aktiviteten involverte en rekke teknikker for å sette i gang samtaler og diskusjoner som tegning, rollespill og debatt.

Aktiviteter: Aktiviteten bestod i å samarbeide om en fortelling, som var en versjon av fortellingen om den fortapte sønn.

Tidsramme: Aktiviteten varer ca. to timer og kan gjøres på en dag, eller over to dager med en times økt hver dag.

Metodikk: Fortellingen er fortalt som følgende:

Spesielt fokus på fortellingens rolle’

En mann levde på landet på en gård sammen med sin datter og sønn. (PAUSE: I denne delen blir deltakerne bedt om å beskrive gården). Da sønnen ble eldre begynte han å kjede seg på gården og ønsket å flytte til byen. (PAUSE: Deltakerne blir bedt om å diskutere hva det er ved bylivet som tiltrekker sønnen …). Ettersom fortellingen fortsetter, tjener pausene ved nøkkelsteder som igangsettere av diskusjon rundt emner som omhandler en migrasjonsprosess: Motivasjon for å forlate et hjemland, hva som er tapt og hva som er vunnet ved å reise, indre konflikter angående forpliktelser til familien, personlige mål ved å flytte osv. Hver pause involverte ulike aktiviteter. På slutten av fortellingen, da sønnen vendte tilbake fattig til sin families gård etter farens død, byttet deltakerne på å spille rollen som sønn og datter i par, og så diskuterte gruppen om datteren skulle la broren komme tilbake til gården.

Hvordan bidrar fortelling til kursets mål: Hovedformålet var å bruke fortelling til å sette i gang diskusjoner om forskjellige temaer knyttet til å være innvandrer. Fortellingen gjør det mulig for deltakerne å se på egen erfaring fra forskjellige synsvinkler. Med denne øvelsen, kan innvandrere arbeide seg igjennom og diskutere noen av sine egne konflikter og hindringer knyttet til det å forlate hjemlandet. Det gjør det også mulig for lokale spanjoler å få innblikk i det å være innvandrer, og åpner opp for kommunikasjon mellom de to gruppene. Selv om noen av deltakerne hadde sterke meninger, ble ikke diskusjonen personlig da det var fortellingen som var i sentrum. Hvordan fortellingen muliggjør læring De to kurslederne var imponerte over bruken av muntlig fortelling som et pedagogisk verktøy. De ønsker å lære mer om

fortellerteknikk og bruk av fortelling i arbeidet sitt med voksne og unge mennesker.

Evaluering Virkning: La Xixa gruppen kan rapportere at elevene var ivrige i diskusjonene rundt temaer knyttet til fortellingen. Noen sa til og med at de stilte spørsmålstegn ved egne forestillinger.

Anbefalte bøker og ressurser for mer informasjon Metodikken brukt i dette opplegget var hentet fra boken Mapping Drama av Allan Owens og Keith Barber

Personlig informasjon om representanten for det gode praksiseksemplet • Kontaktens navn: Meritxell Martínez • Epost: laxixateatre@gmail.com

Styrke: Fortelling brukt som metode i en gruppe, tjener som et dramatisk forarbeid før diskusjonene. Innvandrerne får anledning til å reflektere over egen erfaring, samt dele den med andre og skape nye kontakter. Svakhet: Deltakernes bidrag i prosessen var nøkkelen til suksess, men deltakernes involvering varierte, og det påvirket dybden i diskusjonene.

Tell for the future - Sverige Bakgrunn Målgruppe: Rundt femten overlevende fra Holocaust og rundt 15 ungdommer i alderen 15 – 28 år, barnebarn av de overlevende. Behov - kontekst: Seks millioner jøder døde under Holocaust. Noen få overlevende lever fortsatt og kan fortelle om sine minner, men ikke veldig lenge. Ville det være mulig å arbeide med disse gamle og unge sammen, og la de eldres fortelling bli muntlig overlevert? Og er det kanskje mulig for unge mennesker å fortelle disse fortellingene på skoler? Dette var spørsmål svenske “Living History Forum” stilte seg selv når det satte i gang pilotprosjektet “Tell for the future.” Mål: Å undersøke om det er mulig å overføre fortellinger fra overlevende fra Holocaust til en gruppe unge mennesker fra den såkalte tredje generasjon, for så å oppmuntre dem til å fortelle de samme fortellingene på sin måte.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter - metodikk: Vi ble kjent med deltakerne gjennom grunnleggende muntlig fortelling: Hva er en fortelling, hvordan skaper du indre bilder, hvordan kommunisere med lytterne? Materialet var delvis tradisjonelle fortellinger og noen livsfortellinger hvor de eldre intervjuet de yngre og vice versa. Vi forsto snart at de eldre hadde for høye forventninger til de unge, og at dette måtte vi gjøre noe med. De unge skulle ikke være talerør for de eldre. De måtte få fortelle fortellingen på sin egen måte. Vi oppdaget også at de eldre var usentimentale rundt eget materiale og at de stolte på oss som ledere når vi analyserte deres fortellinger teknisk, og redigerte dem. Hvor mye informasjon kan en fortelling tåle? Dette var en diskusjon som varte de tre årene prosjektet pågikk.

Når de eldre fortalte på en belærende og nokså retorisk måte, prøvde vi å vise en annen variant: Å se på minner som en for-

telling på en visuell måte, slik at lytterne mottar noe, erfarer følelser og trekker egne slutninger. Vi ønsket også å få de eldre til å forstå at de unge ikke kunne fange alt det de eldre hadde erfart og deres kunnskap, at de ikke kunne reprodusere deres erfaring i bredden. Sammen klarte vi å finne en metodikk for innsamling av fortellinger. Et møte begynte alltid med oppvarmingsleker, hvor vi ønsket å skape en fysisk tilnærming til hverandre og latter, som kunne balansere noen av byrden ved materialet. De eldre slet med denne tilnærmingen til å begynne med. Deretter satte vi opp mulige temaer vi ønsket å arbeid med slik som musikk, skilt, poteter, togvogner, ta farvel osv. Et tema skulle fungere som en fiskekrok, noe som kunne fremkalle fragmenter av minner. De unge valgte temaer de ønsket å forfølge. De eldre plasserte seg på ulike steder i rommet. De unge gikk fra person til person, og fulgte det temaet de hadde valgt. Det kunne være snø, vann, spor, ild, lus, eksplosjon, grønt osv. Vi samlet en rekke anekdoter, de handlet om rasisme, overlevelse, nazismens absurde lover osv. Tilslutt valgte ungdommen den fortellingen de ønsket å arbeide med. De måtte gjøre flere intervjuer, gå i dybden og prøve å få fram eksakte detaljer rundt miljø, mennesker, alt som de trengte å visualisere. Vi fortsatte med øvelser i muntlig fortelling. Vi arbeidet med å redigere fortellingene. Tilslutt kunne vi ha den første forestillingen der de unge opptrådte for de eldre og fortalte deres fortellinger. Det var et utrolig øyeblikk. Å se hvordan de eldre livnet til, følte seg respektert og at det var håp for hele prosjektet. Noen syntes at deres fortellinger ble fortalt bedre av de unge enn dem selv. Deretter planla vi en offentlig opptreden. De unge skulle opptre på Fabulas fortellercafé og de ble invitert til å fortelle for jødiske fellesskap og arrangementer knyttet til Holocaust- minner. Etter dette arbeidet de eldre og unge med et program for skoler. Partnere involvert: Living History Forum, Fabula Storytelling og The Association of Holocaust Survivors i Sverige. Håndtering av problemer: I begynnelsen av prosjektet var det en rekke utfordringer som

Evaluering Prosjektet ble evaluert av Living History Forum. Det ble gjort opptak av hele prosjektet. Deltakerne, som gruppe, møtte jevnlig en psykolog. Virkning: En gruppe med unge mennesker forteller jevnlig fortellingene i skolen. Styrke: Prosjektet fungerte godt til tross for det vanskelige materialet. Svakhet: Et slikt prosjekt er meget krevende og tar lang tid å få gjennomført. måtte løses. For det første var det materialet, dets tyngde og de overlevendes minner. Hvordan ville det være mulig for unge å håndtere dette i løpet av den tiden vi skulle arbeide med det? Det andre var hvordan vi skulle møte en gruppe med så ulike behov, de overlevende var 70 til 80 år og de unge 15 til 28. Det tredje var hvordan vi kunne fungere som lærere og snakke teknikk og redigering, når vi hadde å gjøre med fortellinger om massemord? Heldigvis hadde vi en forutseende produsent som omtalte dette som et eksperiment vi skulle prøve ut. Hun ga oss også stor støtte i møtet med de eldre, noen av dem hadde fortsatt traumer som påvirket prosessen.

Anbefalte bøker og ressurser for mer informasjon http://www.levandehistoria.se/projekt/berattaforframtiden http://www.levandehistoria.se/node/2286 Personlig informasjon om representanten for prosjektet Forum för Levande Historia Karin Wiström Box 2123, 103 13 Stockholm Phone: +46 8-723 87 50 Email: info@ levandehistoria.se www.levandehistoria.se

Involvering av forteller og teknikker som ble brukt: Muntlig fortelling var både metode og innhold. Type fortelling: Livsfortellinger Tidsramme: Det var to forskjellige grupper. Hver gruppe møttes 15 ganger over ett og halvt år mellom 2006 og 2009.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Gjennom livsfortellinger kommuniserer mennesker om vanskelig situasjoner, det skaper en gjensidig forståelse. 79

Migrants Crossing Borders in ‘New Town’ - Nederland Bakgrunn «Migrants crossing borders» var et treårig interkulturelt fortellerprogram i Lelystad, en «ny by”, plassert på bunnen av tidligere Zuiderzee. Bortsett fra barn født i Lelystad, kan alle dets beboere som har slått seg ned der fra 1967 og i ettertid, regnes som nyankomne innvandrere. Disse innvandrerne kan være folk som kommer fra omkringliggende provinser, men er i hovedsak heterogene flerkulturelle grupper fra Randstad (storbyområdet i Nederland). 80 nasjonaliteter er representert i byen. Prosjektet ble satt i gang av byrådet og byens bibliotek, og var en del av en større (nasjonal) plan for å fremme biblioteker som møteplass. Målgruppe: Prosjektet rettet seg mot alle voksne som levde i forskjellige nabolag rundt om i byen. Det ble lagt vekt på å nå grupper med spesielle behov som analfabetiske mødre og bestemødre som fulgte språkklasser i nederlandsk. Det regionale senter for utviklingssamarbeid (CDC), Lelystad Forening for flyktninger og andre nykommere (VVNL), og personlige nettverk spilte en viktig rolle i å nå innbyggere med utenlandsk opprinnelse. Også elever på barneskolene var et spesielt mål. Arbeidet med skolebarn hjalp å nå familier med utenlandsk bakgrunn. Mål: • Å styrke sosialt samhold mellom innbyggerne • Å styrke innbyggernes identitet som borgere av byen og skape en følelse av tilhørighet • Å forbedre bibliotekets rolle i samfunnet

Detaljert beskrivelse Aktiviteter: Fortellersirkler De første aktivitetene som skjedde var å invitere folk til fortellersirkler i private hjem. Innbyggerne kunne velge en av tre roller: Vertskap, besøkende lytter, besøkende forteller. Vertskapet inviterte lokalbefolkningen og tilretteleggeren inviterte også de som hadde vist interesse for å delta. Møtene ble ledet av profesjonelle folk for å skape en atmosfære av trygghet og åpenhet. Sirkelgruppene var sammensatte: Menn og kvinner, unge og gamle, innvandrere med nederlandsk bakgrunn og innvandrere fra utlandet. Dette gjorde det mulig for de som var tilstede å møte mennesker med en helt annen bakgrunn enn dem selv, og høre deler av deres livsfortellinger. Det ble stilt ledende spørsmål som: Hvor kommer du fra? Hvordan endte du opp i denne byen? Føler du deg hjemme her? Hva gjorde du for å gjøre dette til ditt hjemsted? Kan du fortelle oss en anekdote om ditt hjemsted eller der du kommer fra, eller om din første tid i byen? Etter delen med private fortellersirkler, ble det arrangert tilsvarende møter på offentlige steder i byen som forsamlingslokaler, biblioteker og eldresentre. Disse møtene var fortsatt uformelle, men fortellinger kunne tas opp skriftlig eller på video for prosjektets hjemmeside. Grunnskoler deltok også i prosjektet. Etter skoletid kunne elevene være med på kurs der de lærte hvordan de skulle intervjue

sine foreldre for å finne fortellinger som de kunne fortelle på skolen. Denne delen ble avsluttet med forestilling hvor noen utvalgte elever deltok. Kurs To kveldskurs i fortellerteknikk for voksne ble arrangert, et av dem foregikk på biblioteket. Det andre ble organisert sammen med Senter for utviklingssamarbeid (CDC). Det ble også arrangert fortellerkurs i grunnskolen. Forteller-tog I den siste delen av prosjektet, ble en gammel “arbeiderkantine” på hjul fra 1960 trukket gjennom gatene av en gammel traktor. Her ble programmet annonsert. Kantinen var blitt pusset opp utvendig og innvendig, og utstyrt med komfortable benker. Folk kunne gå inn i toget, eller sitte ute i skyggen og fortelle sin historie til en i gruppen. Toget var parkert to ettermiddager i uken på en parkeringsplass i nærheten av et supermarked, i nærheten av et samfunnshus eller i nærheten av et gamlehjem. Biblioteket Biblioteket og dets ansatte spilte en viktig rolle. De ansatte laget utstillinger med bøker om byen, muntlig fortelling og en rekke land som innvandrerne kom fra. De laget også lister

over lesestoff og hjalp til med å arrangere fortellerarrangementene på biblioteket. “Venner av biblioteket” bygget et teater i en av bibliotekhallene, laget plakater og brosjyrer og oppdaterte arrangementskalenderen. I 2006 ble prosjektet avsluttet med en fortellerfestival på biblioteket. Over 25 fortellere deltok i en stor forestilling ledet av den nasjonalt kjente fortelleren og festivalarrangøren Anne van Delft fra Amsterdam. Partnere involvert: Prosjektet ble ledet av en koordineringsgruppe og tilrettelagt av erfarne fortellere. Prosjektgruppen inviterte enkelte organisasjoner til å bli med som deltakere i programmet: “The new land Heritage Centre” (NLHC), den regionale dør-til-dør avisen FlevoPost, regionalt senter for utviklingssamarbeid (CDC) basert i byen, og den lokale video- og filmklubben FlevoLacus. Foruten FlevoPost som var viktigste aktør i medieverden, ble en rekke andre medier holdt orientert. Involvering av fortellere: Prosjektet ble lagt til rette av fortellere Teknikker som ble brukt (se aktiviteter): Fortellersirkler Biblioteket

Tidsramme: «Migrants crossing borders» var et treårig prosjekt.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Fortellerprosjektet oppmuntret folk til å møtes på et dypere nivå, spesielt gjennom fortellersirklene. En rekke deltakere følte at de ble dratt ut av sin ensomhet gjennom dette prosjektet. Å fortelle sin egen fortelling innenfor en trygg ramme ga dem verdi som mennesker. Muntlig fortelling ga også deltakerne bedre muligheter til å møte andre mennesker og å delta i frivillig arbeid. Organisatorene for prosjektet føler at forskjellige grupper involvert i prosjektet har forbedret sin interkulturelle kommunikasjon på ulike nivåer. De som deltok i prosjektet utviklet ferdigheter i å møte og akseptere andre som deltakere i kommunikasjon: • Ta hensyn til hverandres behov for uavhengighet, fortrolighet, osv. • Gjensidig tillit og vilje til å støtte hverandre.

Evaluering Innvirkning på elevene: Gjennom prosjektet fikk biblioteket stadfestet sin posisjon som vokter og tilrettelegger av muntlig fortellerkunst, i hvert fall for en viss periode. Biblioteket har gjort dette ved å montere utstillinger, forberede leselister i relevante emner, ved å tilby kurs i fortelling og ved å sette opp forestillinger med fortellere og musikere. Forestillingene i biblioteket, alt i alt noen og tyve forskjellige typer, ble vurdert til å ha en høy kunstnerisk kvalitet. Det viktigste uventede resultatet har vært en slående vekst av antall amatør-fortellere som fortsetter med å fortelle historier etter utløpet av treårsperioden, en styrking av tilrettelegging for fortelling i Lelystad, og en vekst i antall lokale arrangører som inviterer fortellere til å fortelle. To damer dannet gruppen «Women from Abroad for Storytelling». Styrke: Med nye medlemmer i fortellersirkelen, følte den lokale stiftelsen seg sterk nok til å søke om midler. Seks medlemmer gjennomfører opplæringsprogrammer i grunnskolen, noe som fører til presentasjon av en årlig “Golden Storytelling Pass” til «den beste elevforteller”. Fortelleraktiviteter i Lelystad er nå rapportert inn i nasjonale tidsskrift for fortellere «Vertel eens ... », som kommer ut fire til seks ganger per år siden 2006. Målene er formulert i en plan knyttet til muntlig historie for å ”styrke identiteten til innbyggerne som borgere av Lelystad». Teamet er enig i at prosjektet absolutt har utvidet og fordypet innbyggernes oppfatning av ulike sider ved byen deres, dens historie og den blandede og interessante befolkningen de er en del av. Svakhet: Vi mangler informasjon om dette.

Personlig informasjon om representanten for det gode praksiseksempelet Tom Draisma & Corine Kistemaker Epost: improvisie@planet.nl

Openstorytellers - Storbritannia Bakgrunn: “Openstorytellers” er en veldedig organisasjon som gjennom fortelling søker å styrke og inkludere mennesker som er marginaliserte, på grunn av intellektuelle- og kommunikasjonsvansker. Vi bruker litteratur, sagn og personlige historier for å hjelpe folk med å få tillit, ha et eierforhold til kultur og føle seg inspirert. Gruppe- oppstillingen/målgruppe: Vi plasserer folk med de høyeste støttebehov i sentrum av vårt arbeid - disse er barn og voksne som har alvorlige og flere funksjonshemninger, som kommuniserer nonverbalt, og som er de mest ekskluderte i samfunnet vårt. Vi tror at alle har en historie å fortelle, at alle kan ta del i å fortelle en historie, og at fortelling ikke bare er for den verbalt begavede. Forberedelse: Spesielle behov og krav må tas i betraktning når du setter opp kursrommet for denne målgruppen. Mål: Vi understreker fortelling med framfor fortelling for, det er lett å underholde folk, men mye vanskeligere å få dem til å delta aktivt i å skape en fortelling. Kursets kontekst: Dette er et inkluderende kurs i fellesskapsfortelling for mennesker med lærings- og kommunikasjonsvansker. Kurset undervises fra “Lære å fortelle håndboka” som gir veiledning i hvordan du leder aktiviteter for å inkludere en gruppe, aktiviteter som tar for seg å utvikle fortelling (å huske, sette sammen deler, uttrykke følelser, språkferdigheter, retoriske ferdigheter). Videre foreslår veiledningen fortellinger gjennom året og inneholder informasjon om ulike fortellersjangere.

Detaljert beskrivelse Metodikk: Dette er en strategisk tilnærming som gjør det mulig for barn og voksne med svært stort behov for støtte/sterkt funksjonshemning å engasjere seg i å dele fortellinger om sine egne erfaringer. Teknikkene innebærer: Å finne en ”fortelleraktig” hendelse som er av betydning og minneverdig (dette er mye vanskeligere enn du kanskje tror), gjenfortelle hendelsen sammen og planlegge personens bidrag (for eksempel bruk av stemmen, ordene, tegn, gester, “VOCA”, mimikk, rekvisitter). Medfortelleren tar ansvar for fortellingsstruktur, og skaper åpninger hvor den andre kan delta. Det vanskeligste er når det framstår som et “avhør” å finne en fortelling, det dreper en fortelling. Spørsmål er tillatt i den første fasen av programmet, innsamling og øving, men når det fortelles bruker vi ledetekster og oppmuntrer til setningsferdigstillelse og imitasjon. Vi trener også aktive lyttere - alt for ofte er å lytte sett på som noe passivt og taust, mens vi oppfordrer folk til å svare entusiastisk, og dermed motivere fortelleren. Håndtering av problemer: Målgruppen består av mennesker med varierende grad av språkfunksjoner. Fortelling er kanskje ikke det opplagte valget, men det er alltid overraskende hvor mye glede alle finner i å kommunisere. På grunn av verbale begrensninger, brukes mye kroppsspråk, samt meningsfull stillhet, miming, osv. Resultatet er ofte overraskende, og tidligere ikke- kommuniserende individer kan avsløre seg selv som fødte showmen. Involvering av forteller og teknikker som blir brukt: Involvering av fortelleren i denne sammenheng er selvsagt veldig styrt av behov. Vi snakker om en medforteller/tilrettelegger som hjelper og guider folk langs alle stadier i prosessen, fra å finne episoder å arbeide med, til å fremføre en historie til slutt. Det viktigste aspektet ved fortellerens jobb her er å formidle entusiasme for å oppmuntre folk til å dele av seg selv. Type fortelling: Litteratur, legender og personlige fortellinger Tidsramme: Dette varierer, men jo mer tid vi får med en gitt gruppe, jo dypere kan vi arbeide. For denne typen arbeid kreves det minst en dag sammen, slik at trygghet kan skapes og tilretteleggeren ikke føler det skal hastes mot et mål. Det viktigste elementet er lekenhet, og alt materialet bør utvikles med tanke på det. 83

Evaluering Virkning: Sarah er en jente med Downs syndrom og en alvorlig hørselshemming, som isolerer henne noe fra hennes jevnaldrende. Gjennom historiedeling hun har begynt å aktivt huske og fortelle ting som har skjedd både hjemme og på skolen, en utvikling som var helt ny for henne. Hun bruker iPad til å registrere hendelser og har blitt dyktig til å bruke den. Hun var i stand til å delta i sin årlige gjennomgang ved å fortelle en historie om hvordan hun hadde taklet en utfordring. Ett av medlemmene i panelet rapporterte at dette var det beste eksemplet hun hadde sett av et bidrag til en gjennomgang. Peter har en alvorlig synshemning. Han ble trygg på å gå rundt i biblioteket med litt støtte og stilte ofte bibliotekpersonalet spørsmål. Støttepersonalet var overrasket over at vi klarte å holde ham våken og interessert i to timer. De sa: «Peter spør alltid om når han kan komme til gruppen. Han liker det virkelig. Vi har aldri tenkt på å ta ham til biblioteket før på grunn av hans blindhet». Peter har også utviklet en stor bevissthet om rytme og rim gjennom å studere språket i Shakespeare og ballader om Robin Hood. Andrew var non-verbal og hadde svært begrensede kommunikasjonsferdigheter. Han utviklet seg fra først å ikke komme gjennom døren til å sitte i en gruppesirkel, sende rundt objekter i gruppen og bli med på gruppelydeffekter. I siste økt sa hans omsorgsperson: «I alle de årene jeg har kjent Andrew, har jeg aldri sett ham bli med på noe sånt».

Styrke: Fortellinger tiltrekker seg folk, de engasjere selv de mest svekkede deltakere på overraskende måter. Vi har sett dette gang på gang. Velkjente fortellinger gir en trygg ramme for folk som ikke er vant til å kommunisere på denne måten. Lytteaspektet kommer alltid først, folk lytter til en historie som blir fortalt, og de er trollbundet. Da er halve kampen vunnet. Nå er de ivrige etter å prøve å formidle selv. Svakhet: Selvfølgelig er ikke alle historiene tilgjengelig for denne gruppen. De må være svært enkle og fortrinnsvis godt kjente. Når det gjelder episoder fra deres eget liv, må de generelt være ganske enkle anekdoter, ingen kompliserte plot eller gripende fortellinger. Men det er der denne svakheten, den relative mangelen på innhold, kan bli til en styrke. Så lenge formidlingen har nok entusiasme eller lidenskap i seg, kan opplevelsen av å lytte til enkle historier være svært givende for alle lyttere, disse er som gylne øyeblikk.

Personlig informasjon om representanten for det gode eksemplet www.openstorytellers.org.uk

Praksiseksempler med fokus på språkferdigheter The doll of sorrows - Belgia Bakgrunn

ningsfulle til videre utvikling i fortellingen. Fortelleren vekker deres nysgjerrighet med spørsmål som hvor, hvorfor og hvordan vil fortellingen ende? Ved hjelp av konkrete spørsmål blir elevene motivert til å finne en slutt på fortellingen. De begynner å skrive umiddelbart. Fortelleren gir informasjon om at de har nok tid til å skrive og formidle sin versjon, og deretter høre den egentlige slutten på fortellingen. Når kurset er ferdig, er det både skriftlig og muntlig evaluering. Partnere involvert: Det er ingen partnere involvert. Fortelleren er lærer ved skolen.

Målgruppe: Voksne, for det meste høyt skolerte, som lærer nederlandsk. De fullfører høyest mulig nivå på CVO Leuven-Landen. Det dreier seg om en skriftlig klasse på Campus Landen. Behov-kontekst: Fortellingen som brukes i kurset er en versjon av en historie med arabisk røtter, nemlig “The patience Stone or Patience knife”, en fortelling fra Tusen og en natt. Opplæringen tar sikte på å utvikle skriveferdigheter hos deltakerne. Deltakerne har allerede vært gjennom ni nivåer av nederlandsk språk i praksis. Kurset skal finslipe skriveferdighetene deres. Læringsmål på dette nivået er: - Elevene må være i stand til å skrive en sakstekst tekst - Elevene er i stand til å vurdere. Ifølge “Common European Framework of Reference, language profiles”, må elever som lærer seg et fremmed språk være i stand til å skrive en flytende, illustrerende, fortellende tekst. Mål: Hovedmålet er å forbedre skriveferdighetene på nederlandsk, men praksisen inkluderer øvelser i å lytte til og snakke nederlandsk.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter - metodikk: Først forteller fortelleren en fortelling kalt “The Doll of Sorrow”. Fortelleren gir ikke noe informasjon om tittelen på fortellingen og slutten blir ikke fortalt. Fortelleren stopper fortellingen ved et vendepunkt, et mystisk bilde i fortellingen. Bildet er åpent og vidt. Dette er en fortellermetodikk. Ettersom elevene ikke kjenner til grepet, kommer det som en overraskelse. De er forvent-

Problemer underveis: Et av problemene var timing. Fortellingen kunne ikke bli fortalt i begynnelsen av kurset. Dette er et kveldskurs, og på grunn av arbeid og reiseavstander kom ikke deltakerne til oppstarten av kurset. Alle måtte få anledning til å høre fortellingen og de kunne ikke begynne før 30 minutter ut i kursets start. Det var da kun 2, 5 time til rådighet, i stedet for tre timer. Kurset ble veldig intensivt for deltakerne. Involvering av forteller og teknikker som ble brukt: Fortelleren kom til skriveklassen. Da elevene ikke visste om dette, ble de overrasket og var ivrige etter å lytte. Siden dette var erfarne elever, kunne fortelleren bruke et rikt nederlandsk språk. Elevene fikk høre lyden og rytmen av språket i fortellingen. De

ble konfrontert med et raffinert ordforråd som er berikende for dem. Fortelleren bygger opp bildene, scene for scene. Dette er en fortellerteknikk hvor lytterne kan høre, se, smake, føle og lukte historien, steg for steg. Publikum blir involvert i historien. Selvfølgelig var ikke alle elevene vant til å skape en avslutning på en historie. Men fortelleren ga dem bildene og verktøyet, slik at de kunne komme i gang på en enkel måte. Fortelleren brukte spenning som teknikk. Alle ville høre slutten, men først måtte de skrive sin egen slutt, og lytte til de andres avslutninger. Fortelleren skapte en atmosfære av tillit, ved å fortelle at hver avslutning er verdt å lytte til og fortelle, fordi det er ingen god eller dårlig slutt. Tidsramme: 1900 – 1940: Fortelling 1940 – 1945: Instruksjon 1945 – 2015: Skrive en slutt 2015 – 2105: Elevene forteller sine slutter 2105 – 2120: Den originale slutten 2120 – 2130: Muntlig og skriftlig evaluering

Spesielt fokus på fortellingens rolle Dette var en god praktisering av muntlig fortelling. Elevene måtte konsentrere seg på nederlandsk fra begynnelse til slutt. Det var en utfordring for dem å skape en ny slutt, å skrive på et annet språk og å fortelle denne slutten. De var i tråd med fortellingen. De taklet utfordringen fordi det handler om muntlig fortelling.

Evaluering Virkning: Elevenes evaluering var meget positiv. Styrke: Dette var mer enn et språkkurs. Fortellingens innhold fungerte godt. Motivasjonen til å skape en god fortelling var høy. Svakhet: Denne aktiviteten krever motiverte elever. Det er en aktivitet for mennesker som ønsker å lære og som ikke har noen problemer med å skrive. Det kan være at det ikke fungerer like godt med elever som må lære nederlandsk og som ikke er motiverte. Men hvorfor ikke prøve?

Personlig informasjon om representanten for det gode eksemplet: • Fortellerens navn: Van Himbeeck Joke • Læreres navn: Froyen Heidi • Adresse Joke Van Himbeeck Mostingstraat 3 3221 Nieuwrode 0487/686.345 • Epost: Joke.vanhimbeeck@telenet.be

Storytelling Techniques in a Language Course for Adults - Belgia Bakgrunn Målgruppe: Voksne på sjuende nivå i en samtaleklasse på språkskolen CVO Leuven-Landen. Behov – kontekst: Kurset skal utvikle muntlige ferdigheter hos deltakerne. Deltakerne har vært igjennom seks nivåer av nederlandsk språk. Målet er å styrke deres muntlige ferdigheter. Læremålene er som følgende: • Eleven skal kunne følge en narrativ tekst • Eleven skal kunne gjøre seg opp en mening om det vedkommende hører. • Eleven skal kunne redegjøre for situasjonen i en narrativ tekst • Eleven skal gi en oppsummering av den narrative teksten vedkommende har hørt • Eleven skal uttrykke ønsker, følelser, behov og kunne spørre om dette hos en partner • Eleven skal be om partnerens mening og uttrykke egen mening i en diskusjon Mål: Hovedmålet er å forbedre de muntlige ferdighetene, samt å øve på lytteferdigheter.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter og metodikk: Første fortelleraktivitet Fortelleren forteller en fortelling fra Tusen og en natt. I denne fortellingen er det to karakterer som er venner til å begynne med: Char og Cher. De blir etterhvert motstandere. Fortellingens tema er hva som er bra og dårlig, og om man skal ta hevn eller ikke. Fortelleren avslører ikke slutten på fortellingen og stopper på et punkt i fortellingen. Cher har lidd mye på grunn av Chars handlinger og har på dette punktet fått krefter til å kunne ta hevn. Fortelleren beskriver dette øyeblikket og ber lytterne om å si hva de tror Cher vil gjøre nå. Klassen blir delt i små grupper og elevene diskuterer hvordan de tror fortellingen vil avsluttes. Hver gruppe formidler sin valgte slutt og lytter til hverandres forslag. Fortelleren avslører så den egentlige slutten. Elevene diskuterer hvilket forslag som var nærmest den egentlige slutten. Deretter spør fortelleren elevene om de synes slutten er god eller ikke, og hvorfor. Andre fortelleraktivitet Fortelleren har tatt med seg noen materialer som for eksempel biter av stoff, figurer, knapper, små pinner, små øyne, og resirkulerte materialer eller håndverksmateriale. Fortelleren tar et stykke stoff, og forklarer at hver historie har sin helt. Hun viser stoffet og spør publikum om hvem denne helten kunne være. Elevene svarer og blir enige om en hovedperson for en ny historie. Fortelleren fortsetter å stille spørsmål til publikum. Hvor bor helten? Hvilket problem har helten? Ved hvert spørsmål, viser hun en ny del av det materialet hun har tatt med. Hun fester materialet på en “fortellerstreng”. Dette er bare en hyssing som blir lagt på gulvet i en sirkel. Dermed historien blir visualisert ved hjelp strengen og biter av forskjellige materialer representerer de ulike elementene i historien. Fortellingen bygges så systematisk opp gjennom spørsmål og svar, i samarbeid med elevene. Fortelleren setter også en viss rytme til noen av svarene fra elevene, og denne rytmen blir ledsaget av en bevegelse. Dermed blir fortellingen et spill av bevegelse og språk. For eksempel: «Prinsen dykker og svømmer, og han svømmer og dykker. Og dykker. Og svømmer». Elevene skal imitere bevegelsene til bading og dykking. Dette gir øvelsen en lekenhet. 87

Dessverre … Heldigvis var det … Og de levde lykkelig ... Fortelleren går rundt og hjelper til der det er nødvendig. Denne prosessen tar ca. 15 minutter, deretter lytter gruppene til hverandre. Partnere involvert: Det er ingen partner involvert, fortelleren var en av lærerne på språkskolen. Håndtering av problemer: Noen elever kom sent og fikk ikke med seg fortellerbegynnelsen. Fortelleren antok at elevene ville ha problemer med å lage fortellinger, noe som ikke stemte. Da de var delt i grupper og tiden gikk, ble de tvunget til å delta og konsentrere seg om oppgaven. Elevene gjorde sitt beste for å skape historier, men det kan forventes at noen elever vil si de ikke har noen historie å fortelle. Fortelleren har en god «medisin» mot dette: Ettersom det er en flerkulturell klasse, kan fortelleren referere til hver elevs kulturelle bakgrunn. Vedkommende egen kultur er en kilde til inspirasjon for å begynne en fortelling. Ved å involvere sin egen kultur i denne aktiviteten, kan fortelleren ta bort noe av engstelsen med å fortelle en fortelling. Involvering av forteller og teknikker som ble brukt: I dette praksiseksempelet er flere fortellerteknikker brukt. 1. Fortellertråden som hjelp til å skape nye fortellinger

Tredje fortelleraktivitet Studentene blir delt i små grupper, og hver gruppe får en pakke med forskjellige materialer. Pakken er viklet sammen ved hjelp av en tråd. Tråden er fortellertråden. Gruppen begynner med å legge tråden på gulvet. Den kan legges ned i en sirkel eller i en rett linje. Gruppen kan bruke materialet tredimensjonalt, ved å plassere materialet i en oppover rettet stilling. De begynner å bygge sin egen historie ved hjelp av strukturen i en fortelling og standardsetninger, for eksempel:

Det var en gang ... Men en dag ... Og så ... Bare når ...

2. Fortellingens struktur som fortellere bruker for å skape en fortelling 3. Det er en “farge” i hver fortelling. Fortelleren fargelegger sin fortelling med smak, lukt, farge og lyd. Fortelleren ber elevene om å flette inn disse elementene i fortellingen. Hun refererer til elevenes egen bakgrunn og ber dem fargelegge fortellingen med elementer fra egen kultur. Dette bringer oss til en annen teknikk: Hver forteller gir liv til fortellingen ved å koble seg selv til den. Fortelleren bruker egne minner om smak, lyd og lukt. Elevene får instruksjoner om å fortelle fortellingen høyt om ti minutter og om å fargelegge sin fortelling med elementer fra egen kultur. Mens de vandrer rundt og bruker hele klasserommet, legger de inn farge, liv og følelse i fortellingen.

Evaluering 4. Fortelleren har aktivt involvert elevene i å fortelle historier ved å la dem gjøre noen bevegelser og si noen ord i en viss rytme. Dette er en annen fortellerteknikk for å holde på publikums oppmerksomhet og gjøre dem til en aktiv del av historien. Mens elevene forbereder sine egne historier antyder fortelleren at de bør aktivisere sine medstudenter mens de forteller historien, for eksempel ved å la dem gjenta et lite rim eller gjenta noen bevegelser.

Virkning: Kurset ble til slutt evaluert i samarbeid med elevene. De var entusiastiske over opplegget. Mange elever ble interessert i den multikulturelle bakgrunnen til fortellingene. En elev ble fort engasjert da han forsto at fortellingen kunne foregå i en ørken. Alle elevene deltok aktivt, de lo og respekterte hverandres fortellinger. Styrke: Den første aktiviteten (diskusjon rundt hvordan fortellingen slutter) er en god øvelse: Elevene hadde ingen problemer med å forstå fortellingen og de fant flere slutter. Den andre aktiviteten er velegnet til å hjelpe elevene med å skape egne fortellinger. Alle deltok. Elevene skapte morsomme og engasjerende fortellinger som: En fortelling om en hund uten hale som sang som Whitney Houston, en sint magiker som hadde en høne med gylne egg osv. Svakhet: Den eneste svakheten er tiden. Noen elever kom sent og forstyrret aktivitetene.

Personlig informasjon om representanten for praksisen Spesielt fokus på fortellingens rolle Som nevnt ovenfor startet fortelleren klassen ved å fortelle en fortelling. Elevene ble involvert i historien, og derfor hadde de ikke noen problemer med å begynne den første muntlige øvelsen. Kulturell bakgrunn og individuelle karakteristikker spilte en viktig rolle i diskusjonene med elevene. I den andre aktiviteten fortalte fortelleren først en historie ved hjelp av materialgjenvinning. Fortelleren inviterte elevene til å være med på å skape historien i henhold til strukturen vi beskrev ovenfor. Denne strukturen ble skrevet på tavla. Først gjorde elevene øvelsen sammen en veiledende forteller. Så måtte de jobbe i små grupper og gjøre det samme med andre materialer. Nå gjaldt det å skape en ny historie. Siden de allerede jobbet sammen, var det ganske enkelt for dem å skape en ny fortelling.

Fortellerens navn: Van Heimbeck Joke Lærernes navn: Marina Bru Lémans og Sandra Arets Adresse: Joke Van Himbeeck Mostingstraat 3 3221 Nieuwrode 0487/686.345 Epost: Joke.vanhimbeeck@telenet.be

Let’s Live Together - Bulgaria Bakgrunn Målgruppe: Voksne utlendinger, som kom for å leve i Bulgaria (arabere, koreanere, vesteuropeere, osv.) Noen av dem har bare noen få år til de når pensjonsalder, andre er pensjonerte. Kontekst/behov: For alle deltakere er livet i Bulgaria noe nytt. De er langt fra sine opprinnelige miljøer, slektninger og livsstil, med liten kunnskap om de bulgarske tradisjonene og bulgarsk språk. De trenger å forbedre sine ferdigheter for å kommunisere i ulike (veldig ofte - spesifikke bulgarske) forhold og med folk i det nærmeste lokalsamfunnet (i byen de bor, på markedsplassen, på gaten, med naboer og så videre). De har behov for å forbedre de muntlige språkferdighetene sine, og trenger også å utvide forståelsen sin for den bulgarske livsstilen, vanene, tradisjonene og tenkemåten. Mål: • Å forbedre de muntlige ferdighetene • Å forbedre kommunikasjonsferdighetene • Å øke bevisstheten om mangfold

Detaljert beskrivelse Aktiviteter og metodikk: Historiene er logisk innebygd i hver ”læringsøkt”. Den innledende delen av treningsøkten begynte med en historie fortalt av lærer. Historien er nøye valgt for å lede deltakerne til temaet som kommer til å bli diskutert. Temaet dreier seg om den subjektive oppfatningen av mennesker og deres atferd. Det avslører også muligheter for utvikling av toleranse for mangfoldet og å finne ulike perspektiver. Historien gir en god start på en felles diskusjon med deltakerne om temaet. Læreren gir nøye retninger for diskusjonen og inviterer deltakerne til å dele: • Tilsvarende situasjoner der mennesker i kommunikasjonssituasjoner og andre sosiale samhandlinger blir oppfattet ut fra forskjeller i utseende og oppførsel 90

• Måter å regulere vår egen atferd på, slik som å unngå par-

tiske utsagn og ensidige oppfatninger av mennesker og hendelser i våre liv. Hver deltaker blir bedt om å fortelle en kort historie på bulgarsk, for presentere sin erfaring knyttet til problemstillinger og overraskelser rundt bulgarske vaner, tenkemåte eller liknende. For å motivere elevene til å sette i gang diskusjonen, samt gi dem mer tid til å tenke på sin egen historie, forteller læreren komiske historier fra det virkelige liv, noe som skjedde på gaten, på markedet, osv. Historiene viser deltakerne at enkelte tilfeller med manglede språk- og kommunikasjonsferdigheter kan få dem til le, mens det i andre tilfeller kan være farligere. Etter at læreren har presentert virkelige historier, har deltakerne nå fått mot til å presentere sine egne historier på bulgarsk. Deltakerne arbeidet senere sammen med å finne løsninger på problemer som oppstår på grunn av manglende kommunikasjon. I den neste fasen av økten gir læreren hver deltaker et sett av bulgarske ord og elevene blir bedt om å tenke på en historie og fortelle om en spesiell situasjon ved hjelp av gitte ordene. Deretter blir hver deltaker bedt om å presentere sin historie foran hele gruppen. Læreren ber nå deltakerne om å gå i små grupper på tre til fire personer. Gruppene skal velge virkelige situasjoner (handling på markedet, reiser med offentlig eller privat transport osv.) der de kan “feile”. Deretter tenker gruppene på flere historier som kan skje i en slik situasjon. Gruppene diskuterer på bulgarsk hvordan de presenterer historiene til de andre gruppene. På slutten forteller de sine historier foran de andre. Andre grupper deler sin mening om hver historie og diskutere hva historien egentlig viser, og hvordan den kunne bli endret. Partnere involvert: Det var ingen partnere involvert. Lærerne var fortellere. Utfordringer relatert til fortelling: “Isbrytere” er det vanligste problemet i begynnelsen av et kurs. Dette er forståelig da deltakerne ikke kjenner hverandre og de er usikre på kursopplegget. Derfor er de ofte stille og begynner sjenert å fortelle sine fortellinger. Men problemet er snart over etter at de har fått høre et par fortellinger, og når den gode atmosfæren er etablert. Tidsbruk er også et problem. Når elevene er interesserte og engasjerte er det vanskelig å få dem til å stoppe og arbeide for å presentere for de andre. I presentasjonene klarer de som oftest ikke å holde seg innenfor tidsrammen.

Involvering av fortellere og teknikk som ble brukt:

Evaluering

Som nevnt over er fortelling kjernen i opplegget. Læreren tok i bruk fortellerteknikker i klassen.

Virkning på elevene:

Tidsramme: 5 minutter: Læreren forteller en fortelling 5 – 10 minutter: Læreren setter i gang diskusjonen gjennom å fortelle noen fortellinger 1 time: Elevene forteller sine fortellinger. 5 - 10 minutter: Hver elev arbeider med en fortelling basert på noen gitte ord 30 minutter: Hver elev forteller sin fortelling framfor hele gruppen 2 timer: Elevene arbeider i grupper med fortellinger 1 time: Hver gruppe forteller sine fortellinger for de andre gruppene 30 minutter: Gruppene diskuterer fortellingene

Spesielt fokus på fortellingens rolle Muntlig fortelling er nøkkelen til suksess for opplæringen, fordi historiene bidrar til å overvinne elevenes usikkerhet i å snakke bulgarsk. Når de er satt i en situasjon der de må tenke på historiene sine, innser elevene viktigheten av språk- og kommunikasjons-ferdigheter. Deretter jobber de sammen med andre for å bli tryggere, slik at andre mennesker kan forstå dem. Til slutt, i presentasjonen sin for andre grupper, blir de i stand til å uttrykke seg på bulgarsk språk slik at andre forstår dem, og de forstår andre.

Den endelige evaluering var positiv. Elevene formidlet at de likte øvelsen godt. Styrke: Dette var mer enn et kurs. Det var å bli kjent med og kunne forstå andre mennesker gjennom bruk av fortellinger. Svakhet: For noen elever var det et problem i begynnelsen å engasjere seg i muntlig fortelling. Om det hadde vært flere slike elever ville læreren ha hatt et problem med å gjennomføre opplegget.

Personlig informasjon om representanten for den gode praksisen Lærers navn: Svetla Mavrodieva Adresse: Sofia, Bulgaria, Lulin, bl.201, entrance B Epost: svetla.mavrodieva@gmail.com

Art integrate - Finland Bakgrunn Målgruppe: Primært kunstnere med både finsk og flerkulturell bakgrunn, samt publikum med flerkulturell bakgrunn. Behov og kontekst: Prosjektet begynte i Turku, Finland i 2012 og ble satt i gang av Annamari Karjalainen som da arbeidet på “Art Promotion” . Siden 2012 fortsatte prosjektet og er nå aktivt flere steder i Finland, gjennomført med støtte fra EU og det finske kulturråd. Mål: • Å lage en forestilling med kunstnere fra forskjellige kulturelle bakgrunner basert på personlige fortellinger • Å bruke fortellersirkelen som en hovedmetode for å fortelle fortellinger uavhengig av deltakernes språklige ferdigheter

Detaljert beskrivelse

Partnere involvert: Prosjektet ble satt i gang av Annamari Karjalainen i samarbeid med Turku byteater, Vest Regional Dansesenter, Turku Voksenopplæring og byens innvandrer- og flerkulturelle tjenester. Håndterte problemer: Personlige fortellinger var sentrale i dette prosjektet, men tradisjonelle fortellinger ble også fortalt, spesielt når deltakerne brukte sitt eget morsmål og hadde problemer med å fortelle om bakgrunnen sin. Det var viktig å holde seg unna terapi. Involvering av fortellinger og teknikker som ble brukt: Fortellerne var med som kurslærere og kunstnere.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Hvordan fortelling bidro til å oppnå læringsmålene: Å fortelle personlige fortellinger var hovedaktiviteten gjennom hele prosjektet. Fortellingene la føringer på utvikling av metodikk, forestillingens innhold og uttrykk. Deltakerne oppdaget at gjennom fortellersirklene var det mulig å fortelle fortellinger hentet fra egen bakgrunn, og gjennom dette forbedret de sine finskspråklige ferdigheter. Prosjektet fikk tilbakemeldinger som:

Aktiviteter: Samlet kan man si at prosjektet har tre kjernefaser. Først arbeidet kunstnere med forskjellige bakgrunner sammen, hvor de brukte de ulike uttrykkene som oppstart for fortellerøvelser som dreide seg om hukommelse, minner og personlige fortellinger. Det brukte formen “workshop” som arbeidsplattform. Den neste fasen var å fokusere på selve forestillingen. Med disse to fasene som utgangspunkt, satte gruppen i gang fortellersirkler som var åpne for mennesker med minoritetsbakgrunner.

Metodikk: Metodikken av interesse for Sheherazade var fortellersirkelen, men det er verdt å nevne at prosjektet tok i bruk en rekke forskjellige kreative metoder for å nå sine mål. Fortellersirkelen blir oppfattet som en meget gammel interaksjonsteknikk, strukturen er kjent for alle. Alle deltakerne er likeverdige i en fortellersirkel. Det ble brukt forskjellige minnekart for å hjelpe deltakerne til å finne fortellinger i sine egne bakgrunner, som et kart over en reise du tok, et kart over favorittstedet ditt, et kart over en by. Disse kartene, samt bruk av ulike gjenstander, hjalp deltakerne med å finne fortellinger.

Workshop for artists From left and up: Sibiri Konaté, Alicia Rangel Avila, Oleg Tschoumak, Sibel Kantola, Johanna Parkkinen, Markus Luukkonen, Thomas Pryke, Annamari Karjalainen and Andrea Vannucchi.

Scene from a perfomance “Crossing of the six roads” in Turku City Theatre. In Photo: Sofia Molin, Sibiri Konaté, Markus Luukkonen, Elihú Galván and Sibel Kantola Photo: Robert Seger

“I alle de årene jeg har bodd i Finland har jeg aldri snakket så mye finsk som nå”. Hvordan fortellingen iverksatte læring: Fortellersirkelen fremmer en demokratisk måte å være på, deltakerne må lytte og møte andre, og i dette virker språket.

Evaluering Hovedideen var å bruke kunst og muntlig fortelling i arbeid mot rasisme og fordommer. Å sitte i fortellersirkelen som medmenneske og ikke som et medlem av en eller annen etnisk gruppering var en suksess. Det ga deltakerne en viktig erfaring i kommunikasjon, også på et annet språk enn morsmålet deres. Virkning: Hele opplegget fulgte impulsene og deltakernes motivasjon. Kursets metodikk ble utviklet på bakgrunn av elevenes tilbakemeldinger.

Styrke: Personlige fortellinger styrker læring av et nytt språk og fremmer kommunikasjon. Svakhet: Elever med svak kompetanse i fremmedspråk trengte tolker, disse kunne ofte være et hinder i en kommunikasjonsprosess.

Personlig informasjon om representanten for den gode praksis Annamari Karjalainen Email: annkarj@gmail.com Tel. +358 40 964 9080

Stories of Life in a Wagon - Irland Bakgrunn Målgruppe: «Traveller» - kvinner fra Dublin, Irland. Kontekst: «Finglas Traveller Development Group» ga i samarbeid med Tolka Area Partnership ut et hefte som dokumenterer livet til de reisende i en tradisjonell «Barrel Top Wagon», med tittelen «Stories of Life in a Wagon». Heftet var avslutningen på et opplæringsprogram. Til orientering: Irske «travellers» er mennesker med en egen identitet, kultur og historie, som har en nomadisk livsstil i Irland og utgjør ca. to prosent av den nasjonale befolkningen. Gjennom sosialt inkluderingsarbeid utført av Tolka Area Partnership, startet de et opplæringsprogram for kvinner for å dokumentere deres rike tradisjon og bånd til folklore. Den irske fortelleren Aideen McBride ble engasjert til et åtte ukers kurs som dannet grunnlag for det utgitte heftet. Mål: Hensikten med prosjektet var: • Å arbeide med lokale «traveller» - kvinner for å samle inn deres fortellinger og bevare deres tradisjoner og kultur • Å øke og forbedre deres muntlige ferdigheter • Øke selvfølelsen deres og gi dem en stemme

Detaljert beskrivelse

Aktiviteter: Aktiviteter som ble gjennomført inkluderte noen innledende isbrytere, men fordi denne gruppen tradisjonelt sett er marginalisert i det irske samfunnet, var det i utgangspunktet vanskelig å få dem til å åpne seg i gruppesammenheng. For å få dem til å dele sine historier fortalte fortelleren noen historier hun kjente fra deres kultur. Dette oppmuntret kvinnene som hadde hørt disse historiene, til å dele andre historier de husket fra barndommen sin. Etter hvert som kvinnene delte sine historier innarbeidet kursleder diskret emner som tone og volum, når man forteller en historie. I løpet av den tiden kvinnene brukte til å samle sine historier og bestemme seg for hvilke som ville egne seg best i det publiserte heftet, vokste tilliten

deres i gruppen og de ble ivrigere etter å fortelle sine egne historier ved hver økt. Metodikk: Gruppen møttes uformelt en til to dager i uken over en åtte ukers periode. Fortelleren brukte tiden sin på å samle fortellinger og introdusere fortellerteknikker for å oppmuntre kvinnene til å dele sine fortellinger, og fortelle historier som de hørte som barn. Gruppen delte fortellinger og sanger om oppvekst og liv i en Barrel Top Wagon. Samtidig som deltakerne skulle fortelle sine historier fikk de også lære om fortellerteknikk, gjennom kurs i bruk av stemme, tonehøyde, tone og rytme. De nye ferdighetene ga dem økt selvtillit når de fortalte historier, slik at de etter fire uker ikke lenger trengte kursleder for å oppmuntre dem til å fortelle fortellinger, de kom av seg selv. Partnere involvert: Gruppen besto av ti «Traveller» - kvinner fra området. Opplæringen ble støttet av «Finglas Traveller Development Group» og «Tolka Area Partnership», og involverte en profesjonell forteller som tilrettelegger. Utfordringer relatert til fortelling: Hovedutfordringen var å få kvinnene til å dele og snakke sammen. Tradisjonelt sett er traveller-kvinner veldig reserverte, så å oppmuntre dem og få dem i samtale var vanskelig i begynnelsen. Vanlige oppvarmingsleker var ikke effektive. I stedet måtte fortelleren selv fortelle egne fortellinger og dette fikk kvinnene i gang. Involvering av fortellere: Aideen McBride er en profesjonell forteller og hun brukte sin erfaring til å få deltakerne i gang og lærte dem ulike fortellerteknikker. Deltakerne ville sikre seg at deres kulturarv ble ivaretatt profesjonelt, og derfor var det viktig for dem å lære noen teknikker. Type fortellinger: Livsfortellinger og fortellinger fra “ Traveller” - tradisjon og folklore. Tidsramme: Prosjektet foregikk over åtte uker.

Spesielt fokus på fortellingens rolle Hvordan fortelling bidrar til å oppnå læringsmål Den uformelle og fleksible naturen ved muntlig fortelling fører til at deltakerne blir trygge. Gradvis elimineres de første hindringene for kommunikasjon og gruppens skyhet, mangel på tillit osv. Bruken av fortellinger hjalp, ettersom det fikk gruppen til å dele og utveksle historier, og oppmuntret dem til å eie historiene og skildringen av sin arv og kultur.

Personlig informasjon om representanten for den gode praksis Aideen McBride, profesjonell forteller Michelle Geoghegan, Lærer i Tolka Area Skills Bank Niamh McTiernan, Development Officer, The Finglas Traveller Development Group Kontakt: Tolka Area Partnership telefon: 01 8361666 hjemmeside: www.tap.ie

Hvordan iverksetter muntlig fortelling læring? I dette kurset ble teknikker forbundet med fortelling integrert i hele det åtte uker lange programmet. Fortellerøvelser ble brukt som verktøy for å øke selvtilliten blant elevene.

Evaluering Virkning på elevene: Tilbakemeldingen var god og resultatene ble dokumentert i et hefte og utgitt slik at andre kan lese det. Styrke: Gjennom dette kurset var muntlig fortelling et verktøy til å styrke marginaliserte kvinner slik at de kan fremme sin tradisjon. Svakhet: Utfordringen var å få disse kvinnene til å tørre å fortelle. De prioriterte kurset, men deres engstelse la en demper på oppstarten. Det krevdes mye av fortelleren for å bygge opp tillit i gruppen.

It’s Visible in your Eyes that you Understood! - Sverige Bakgrunn Eksempel på en minnefortelling fra prosjektet ”Da jeg var en liten gutt ble jeg sittende i min fars smykkebutikk. Pappa sa: Rydd butikken mens jeg går og spiser. Jeg var alene Så tok jeg noen små, små gullringer som lå der og satte dem sammen ... Da far kom tilbake sa han: “Hvem har gjort dette?” Selvfølgelig svarte jeg: “Jeg har”. Så fikk jeg et slag i ansiktet av min far og han ropte: “Du skal ikke lyve min sønn, naboen gjorde det ... «Han gikk og spurte naboen. Da far kom tilbake skjønte han at det var meg som hadde gjort det. Han ga meg en godbit og sa: “Du vil bli en god gullsmed når du blir stor og det ble jeg” Målgruppe: Tolv innvandrere eller flykninger som har tilbrakt mer enn ti år i Sverige uten å lære seg språket eller bli en del av det svenske samfunnet. Kontekst: Et prosjekt kalt Directa, drevet av “the European Social Fund and the Swedish Employment Service”, kontaktet “Fabula Storytelling organisasjon sommeren 2011. Directa prøvde ut ulike kreative teknikker for læring og inkludering hos flyktninger og innvandrere som hadde vært i Sverige i opptil ti år uten å lære seg språket eller kulturen. De ønsket å se om muntlig fortelling kunne være en tilnærming. Det var en tjenestemann ved arbeidsformidlingen som hadde nær kontakt med deltakerne, som hjalp dem med det praktiske og fungerte som en støtte i løpet av kurset. Alle språk var representert med minst to deltakere, slik at ingen skulle være alene med sitt morsmål. Gruppen ble ledet av den profesjonelle fortelleren og pedagogen Ida Junker. Mål: Å undersøke om fortelling kan være en passende metode for læring og inkludering.

Detaljert beskrivelse Aktiviteter og metodikk: Oppvarmingsøvelser: Et par leker og navneøvelser i begynnelsen av hvert møte skapte en god atmosfære, senket kravene til prestasjon og sjenanse, ga mange en god latter og skapte en trygg og god atmosfære. Lytte til fortellinger: Alle deltakerne fortalte en eller flere historier. Målet var at alle skulle forstå historiene. Fortelling ble derfor støttet av gester, lyder, små dramatiseringer og bilder. Fortellingene ble både skapt direkte og søkt etter på datamaskinen, og det var diskusjoner og forklaringer mellom deltakere på ulike språk. Fortelleren leste uttrykk hos deltakerne for avgjøre om de forsto historien - et viktig verktøy i språkopplæring. Abstrakte begreper som lykke og grådighet, som er så vanlig i folkeeventyr, var det svært vanskelig å få alle til å forstå. Konkrete historier med noen episoder og en spøk/etisk vri fungerte best, som den gamle fabelen «Ulv kommer» eller Nasruddins fortelling «Å gi klærne mat». Gjenfortell fortellingen: Da alle hadde forstått fortellingen, gikk de sammen i par og fortalte fortellingen til hverandre, men nå på eget morsmål. Målet var her at de skulle forstå fortellingen på et dypere plan og huske den i form av indre bilder. Deretter gikk de inn i nye par og fortalte hverandre fortellingen på svensk. Fortell meg et minne: Hver økt hadde et tema som “dyr”, “måltider” og “arbeid”. Kurslederen fortalte en virkelig fortelling, enkelt uten drama fra eget liv. Deretter fortalte deltakerne om egne minner. Hver fortelling fikk tid, man kunne diskutere fortellinger, forklare, dramatisere, bruke bilder og liknende. Fortsatt var dette trening på språk. Hjemmearbeid: Alle fikk beskjed om å fortelle en fortelling hjemme til familier og venner. På begynnelsen av hver økt gikk vi gjennom hvordan dette hadde gått. Et eksempel var en kommentar som ”Mine barn sa: Åh, mamma, endelig snakker du svensk”. Kurset ble avsluttet med et felles besøk til Fabulas fortellerscene. Det ble også arrangert en liten forestilling for de ansatte på arbeidsformidlingen, hvor alle fortalte en fortelling.

Partnere involvert: Arbeidsformidlingen, Fabula Storytelling og “The European Social Fund”. Utfordringer relatert til fortelling: I en gruppe som dette oppstår det en del kaos, og dette må man overvinne med humor. Planleggingen passet ikke alltid inn og en del måtte improviseres. Støtten fra arbeidsformidlingen var helt essensiell for å holde kurset sammen. Involvering av fortellere: Se metodikken Type fortelling: Primært livsfortellinger sammen med noen tradisjonelle fortellinger Tidsramme: Gruppen møttes over en periode på åtte ganger, ca. en gang i uken høsten 2011 og våren 2012. Fabula deltok på en konferanse om språkinnlæring ved hjelp av kreative metoder. Fabula brukte ca. 40 timer på å planlegge prosjektet.

Spesielt fokus på fortellingens rolle I dette prosjektet er muntlig fortelling metoden. Det som er særegent ved denne metoden er: • På grunn av det utvidete språket (uttrykk, stemme, gester osv.) er det mulig å forstå en fortelling uten å kunne hele språket og du kan fortelle en fortelling på et språk du ikke snakker så godt.

ikke unngå å bli språklig engasjert. Fortellinger inneholder ofte etiske dilemmaer som fremmer diskusjoner.

Evaluering Innvirkning på elevene: En nøye evaluering ble utført av Directa, gjennom å intervjue deltakerne og å gjøre “før” og “etter”- opptak for å se på den språklige utviklingen. Resultatet var overveiende positivt. Alle understreket varmen og gleden ved å delta i prosjektet. Alle sa de hadde lært mye svensk. Styrke: Deltakerne var engasjerte og likte opplegget. De begynte å snakke svensk fordi de følte seg styrket. De følte seg trygge og kunne bruke sine egne minner som en plattform. Dessuten hjalp de hverandre med ord de ikke kjente til. Svakhet: Mange av deltakerne slet med praktiske problemer som gikk utover kurset fordi de måtte til lege, eller andre ting.

Personlig informasjon om representanten for den gode praksisen Ida Junker, Fabula Storytelling Eastmansvägen 35, 11361 Stockholm, Sverige ida.junker@storytelling.se

• Likeverdighet – Fortellingen skjer i et mellomrom mellom forteller og lytter. De påvirker begge fortellingen mens det fortelles, de er like viktige. Alle blir ivaretatt uavhengig av bakgrunnen sin. • Samspill – Lytteren er intenst aktiv gjennom å skape indre bilder. Dette skjer automatisk i hjernen uavhengig av språk. • Forståelse – fortelleren kan se i lytterens øyne om de forstår fortellingen eller ikke. Fortelleren kan endre fortellingen underveis slik at alle forstår. • Engasjement - Alle ønsker å delta i en god hendelse og kan

KAPITTEL 5

Pilotprosjekter

Pilotprosjektene som presenteres i dette kapitlet er en integrert del av Sheherazade. Innenfor den samlede rammen for prosjektet var det lagt til rette for at prosjektpartnerne skulle vurdere og reflektere over muligheter som muntlig fortelling gir i voksenopplæringen. Pilotene gjorde det mulig for oss å studere effekten av muntlig fortelling som pedagogisk verktøy, for å fremme sosial inkludering og oppmuntre språklæring. Pilotprosjektene kan i hovedsak anses som aksjonsforskning som planla, handlet, evaluerte og lærte av de erfaringene som ble gjort. I dette kapitlet ønsker vi å dele vår erfaring, innsikt og kunnskap, i håp om at du vil ha nytte av det.

Storytelling for Language Learning at an Early Stage - Østerrike Organisasjon: Brunnenpassage i samarbeid med Volkshochschule Ottakring Navn Brunnenpassage Adresse Brunnengasse 71, 1160 Wien Ludo-Hartmann-Platz 7, 1160 Wien Type organisasjon Brunnenpassage er et kultursenter som oppfordrer folk fra ulike nasjonale og sosiokulturelle bakgrunner til å delta i kunst- og kulturprogrammer. Som en plattform for kunst- og kulturarrangementer er Brunnenpassage utformet for spesielt å nå de menneskene som ikke har tilgang til de store kulturinstitusjonene i byen. Å fremme tilgang til samtidskunst- arrangementer for et mangfold av mennesker, særlig inkludere mennesker fra marginaliserte grupper, er et viktig mål i arbeidet til Brunnenpassage. Volkshochschule Ottakring er en lokal distriktsgren av Wiener Volkshochschulen, et voksenopplæringssenter, som har som mål å gi tilbud til hele byen og folk med lav utdanning, som bor i Wien. Wiener Volkshochschulen er forpliktet av demokratisk tilgang til kunnskap og utdanning, og gir utdanningsmuligheter til ulike mennesker. Språklæringskurs er en viktig agenda for Volkshochschule Ottakring. 100

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: I den østerrikske Sheherazade-piloten valgte Brunnenpassage å implementere muntlig fortelling på tradisjonelle måter i språkundervisning og læring. Prosjektet samarbeidet med et stort lokalt voksenopplæringssenter «Volkshochschule Ottakring», som ligger i nærheten av Brunnenpassage. Pilotprosjektet ble gjennomført i løpet av et tysk språkkurs, som besto av tre fire-timers klasser hver uke, holdt over en periode på ni uker. Fortelleren besøkte klassen i åtte økter, som varte rundt to timer hver. I utgangspunktet var læreren ikke i stand til å forestille seg hvordan disse øktene med muntlig fortelling ville forløpe. Som et resultat gjennomførte fortelleren den første økten selv. Følgende økter ble ledsaget av økter med forberedelser og refleksjon, både av læreren og fortelleren. Som en følge av dette begynte læreren å opptre som en aktiv assistent for fortelleren.

Målgruppe: Pilotprosjektet ble gjennomført med en mangfoldig gruppe tyskelever på et ganske grunnleggende nivå. De 15 deltakerne oppga ni forskjellige morsmål: Punjabi, thai, tyrkisk, gresk, urdu, uigurisk, singalesisk (snakkes i Sri Lanka), rumensk, og spansk. Noen hadde kommet til Østerrike bare noen få måneder i forveien, mens andre hadde bodd i Østerrike i flere år, deltakerne var mellom 17 og 45 år gamle.

Resultater Samarbeidet mellom forteller og lærer fungerte bra. Ved slutten av prosjektet hadde læreren også glidd inn i rollen som forteller ved å fortelle selv. Fortelleren utviklet enkle øvelser for fortellerøktene, øvelsene ville ofte tilsvare de temaene som ble behandlet i tyskklassene.

Tilbakemelding Da deltakerne meldte seg på tyskkurs, var de ikke klar over fortellerøktene. Noen av dem virket ganske kritisk og usikre i begynnelsen, fordi de hadde ingen anelse om hva de skulle forvente av fortelling i språklæring. Etter den første fortellerøkten var alle motiverte, deltok i oppvarmingsøvelser og forsto at denne typen tilnærming verken krevde blyanter eller pulter. Til slutt var deltakernes tilbakemeldinger veldig varme og positive. De sa at de likte kombinasjonen av de to lærerne, som åpenbart hadde svært ulike tilnærminger. Noen sa at den kommunikative og lekende tilnærmingen ikke bare var morsom og ga stor motivasjon til språkopplæring, men viste seg også å være en ekstra støtte for å memorere. På slutten av prosjektet sa læreren at hun kom til å bruke historier og fortellerteknikk i hennes fremtidige klasser.

Mål: • • • • • •

å øke motivasjonen for språklæring og å uttrykke seg å utvide ordforrådet å utvikle nysgjerrighet for kulturelt mangfold å fremme fri tale og fortelling å skape selvtillit å oppfordre lærere til å inkludere fortelling og alternative metoder i språkkurs • å fremme og stimulere gruppedynamikk i et språkkurs • å forbedre lytteferdigheter Aktiviteter (kort beskrivelse): I fortellerøktene ble både tradisjonelle og personlige fortellinger brukt. Fortelleren måtte bruke områder hvor vokabularet var kjent for deltakerne. Et tema som gikk igjen i en rekke øvelser var hvordan berike og gi dybde til fortellingene gjennom å fokusere på sansene: Snakke om lukter, følelser, lyder osv. Mens man arbeidet med dilemma fortellinger ble det klart at deltakerne hadde forskjellige erfaringer og verdier. På den måten brakte fortellerøktene også fram nytt innhold.

101

At Home with Sheherazade - Belgia Organisasjon: Landcommanderij Alden Biesen i samarbeid med Vormingplus og City Social Department

synergi i gruppen av par. Det virket som et perfekt grunnlag for samarbeid og slik ble «Hjemme med Sheherazade» født. Målgruppe: Det var frivillig å delta i Sheherazades pilot. 13 «tandems»-par bestående av «Hasselaaren» (innfødte i byen Hasselt) sammen med nykommere fra Etiopia, Kenya, Iran, Afghanistan, Marokko, Gaza, Ukraina, Tyrkia, Polen, Russland deltok.

Navn Vormingplus Limburg and Hasselt City Social Department Adresse Vormingplus Limburg Cellebroedersstraat 13-15 B - 3500 Hasselt Organisasjonstype Vormingplus er en uformell voksenopplæringsorganisasjon som organiserer aktiviteter for å bedre den personlige, sosiale og kulturelle kompetansen til voksne elever, for å forbedre deres deltakelse i samfunnet. Det stimulerer til livslang læring for alle borgere, og spesielt for dem som har problemer med å finne læringsløp. Senteret samarbeider ofte med ulike sosiale og kulturelle aktører, organisasjoner og sektorer i et inspirerende miljø og på en stimulerende måte. Det er 13 autonome Vormingplus sentre i Flandern og Brussel. Vormingplus Limburg er et av dem, det samarbeider tett med sosialavdelingen i byen Hasselt, spesielt innenfor integrering.

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: «Together at home in Hasselt» er et «møteprosjekt», et integrasjonsprosjekt for å stimulere til sosialt samhold mellom nykommere og «innfødte». Prosjektet forsøker å sette sammen en borger av Hasselt (en «Hasselaar») og en nykommer slik at de blir et «tandem» eller et par. Hvert par blir utfordret til å møtes jevnlig for å snakke og/eller å delta på kulturelle aktiviteter i byen. Planleggingen og type aktiviteter er i sin helhet basert på parets eget initiativ og preferanser. Ideen er å bli kjent med hverandre, lære om hverandres kultur og å snakke nederlandsk for å gi nykommeren muligheten til å øve på vertslandets språk i et naturlig miljø, for å føle seg mer hjemme i byen.

102

Alden Biesen, Sheherazades koordinator, var på utkikk etter en målgruppe til piloten i nærområdet. Vormingplus Limburg var på utkikk etter en felles kulturell aktivitet for å få mer samhold/

Hver tredje uke på søndag morgen kom denne lille gruppen av mennesker sammen med fortelleren Rien Van Meensel. Søndag morgen var et bevisst valg da vi måtte se etter en friperiode for de fleste deltakerne. Kveldene var ikke et alternativ da særlig enslige innvandrerkvinner med barn ikke kunne delta. Arrangørene arrangerte også barnepass for deltakernes barn under fortellerøktene. Denne tjenesten senket terskelen for mang en deltaker. Alle økter fant sted i et møterom hos Vormingplus. En ekstra kveldsaktivitet ble arrangert, som var et besøk til den internasjonale fortellerfestivalen i Alden Biesen. Deltakerne deltok på en fortellerforestilling i «nederlandsk for utlendinger». Nivå: Alle de nyankomne deltok også i undervisning «nederlandsk som fremmedspråk” på det lokale voksenopplæringssenteret. Nivået av nederlandsk varierte, men alle deltakerne var i stand til å ta del i nederlandske samtaler og fortelle enkle historier. Mål: • Å skape samhold i gruppen av par som normalt opererer på egenhånd

• Å tilby muligheter til å bruke og trene på kompetansen i integrasjon • Å tilby muligheter til å utveksle kulturelle temaer • Å tilby nye sosiale nettverk til nykommerne • Å utløse samtaler og diskusjoner om kulturspørsmål, verdier osv. • Å hjelpe til med bruk av kulturelle røtter som ressurs • Å bedre ferdigheter i fortelling

ger de husket fra sitt opprinnelsesland. Temaer ble diskutert og sammenlignet med andre temaer i andre fortellinger eller land. I en økt tok byguiden med seg gruppen på en tur gjennom byen og fortalte lokale fortellinger tilhørende ulike steder. Deltakerne fortalte også fortellinger om deres første møte med byen og fortellinger om ting som hadde skjedd på ulike steder der. I den siste økten tok alle med seg mat og feiret den erfaringen de hadde delt gjennom prosjektet. Resultater: • Nyankomne syntes det var lettere å praktisere nederlandsk • Effektiv utveksling av kulturelle temaer, verdier osv • Bedre forståelse av hverandre • Bede forståelse av hverandres situasjon • Bedre kunnskap om hverandres kultur og byen • Bedre kommunikasjonsferdigheter • Bedre fortellerferdigheter

Tilbakemelding

Aktiviteter (kort beskrivelse): Fortelleren Rien ledet prosessen med å fortelle og dele historier. Hver økt startet med oppvarmingsøvelser og “isbrytere” for å skape trygghet og bygge opp tillit. I de tre første øktene ble det jobbet med små livshistorier, minner, fortellinger om daglige hendelser, aspekter ved kultur, beskrivelser av deltakernes hjem og barndom, og med å veilede sin partner gjennom alle stedene i fortellingen. Hver gang ble emnet først fortalt i par eller trioer, senere i plenum. I løpet av de tre siste øktene ble tradisjonelle fortellinger fortalt av Rien og brukt som grunnlag for diskusjon i gruppen eller rettet mot en kreativ øvelse gjennomført av deltakerne. Deltakerne ble invitert til å beskrive hvordan de f.eks. så hagen i historien eller hva slags gave de ville gi ”prinsen”, hvilket bilde som påvirket dem mest osv. Noen ganger fortalte fortelleren bare halvparten av historien; deltakerne måtte fullføre den i små grupper. Deltakerne ble også invitert til å fortelle tradisjonelle fortellin-

Lærdommer: • Det er svært viktig å bygge opp tillit og å skape et trygt sted for alle deltakerne til å ” åpne opp” • Etter noen fortellerøvelser begynn alltid i små grupper (par eller grupper på tre) • Sammensetningen av par eller grupper endret seg hele tiden, men vi sikret at det alltid var en nederlandsk med • Vi likte å jobbe med en ekte (profesjonell) forteller • Noen sitater: - Vi har alle historier, det var hyggelig å jobbe i en gruppe på grunnlag av likeverd - Jeg lærte også hva det vil si å lytte - Jeg liker det faktum at historiene åpner døren til dine egne minner - Vi delte historier fra hele verden - Historier hjelper til med å bevise at vi har mye til felles - Jeg kjenner kraften av historier nå, og vil sikkert fortelle flere historier til mine barn. - Fortelle historier (og ha et publikum) gjør meg stolt av hvem jeg er. - Min kjennskap til nederlandsk har blitt bedre, spesielt mine snakke - og lytteferdigheter. - Jeg forstår byen Hasselt bedre nå!

103

The Fishmonger Arnout and his love for Soetkin – Belgia Organisasjon: CVO Leuven- Landen Navn CVO Leuven- Landen Adresse Redingenstraat 90 3000 Leuven Belgium Organisasjonstype Skole for voksenopplæring, spesialisert i undervisning av ICT, språk, nederlandsk som fremmedspråk

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: Klasserom på skolen. Stoler i sirkel med bord tilgjengelig for gruppearbeid. Påfølgende økt inneholdt en bytur i Leuven. Målgruppe: Elever i nederlandsk Nivå: Nivå 2.3 (B1+)

Mål: • Elevene skal lytte til en fortelling og finne den informasjonen de trenger • Elevene skal bli bevisst den lokale kulturarven • Elevene skal bruke fortellingen som grunnlag for egen fortelling • Elevene skal erfare muntlig fortelling i klasserommet og føle at de forbedrer sine kommunikasjonsferdigheter Aktiviteter: 1. Skjema på tavlen for å hjelpe til med forståelsen av fortellingen - 5 minutter 2. Fortelling - 45 minutter 3. Samtale og lytteøvelser – 45 minutter 4. Fortellerøvelser i grupper - 60 minutter 5. Arbeid med å huske, og forberede seg til historievandring – 25 minutter 6. Refleksjon – 15 minutter 7. Historievandring – 90 minutter (en adskilt økt) Kort beskrivelse: 1. Introduksjon (5-10 minutter): På et bykart markerer fortelleren de forskjellige stedene som er representert i fortellingen. Fortelleren viser også noen gjenstander og forklarer deres betydning. 2. Fortelling av fortellingen (45 minutter): Fortelleren forteller historien om en fiskeselger, Arnout, og hans assistent, Soetkin.

104

Historien foregår i middelalderens Leuven i det 16. århundret. Arnout og Soetkin arbeider for Hein de Zeilmaker, en seilmaker som er den beste fiskeren i Leuvenområdet. De jobber i hans fiskebod på markedet. Arnout er forelsket i Soetkin, hun er hans muse. Han jobber hardt og sparer alle pengene sine for å kjøpe en ring til henne. Etter mye arbeid, er han i stand til å gi henne en ring som bare prinsesser har råd til. Men Soetkin ser ikke verdien av ringen og kaster den verdifulle gjenstanden i Dijle, elven som renner gjennom Leuven. Hun forteller Arnout at hun ikke ønsker å gifte seg med han, fordi hun ikke vil være fiskehandler resten av livet. Hun drømmer om prinsen på den hvite hesten, og avviser Arnout. Etter det som har skjedd fortsetter de å jobbe sammen. Arnout er fortsatt forelsket i henne, men holder følelsene sine for seg selv. Årene går, og Soetkin har ennå ikke funnet sin virkelige kjærlighet. Hun jobber fortsatt i fiskeboden sammen med Arnout, og etter hvert er de faktisk blitt nært knyttet til hverandre. En dag fileterer Soetkin en fin ørret, og i fiskens buk finner hun en fantastisk ring, ringen hun kastet bort for lenge siden. Soetkin ønsker å gi den tilbake til Arnout, men Arnout insisterer på at hun skal beholde den. Til slutt innser Soetkin verdien av ringen, en ring som også er et tegn på hvor mye Arnouts kjærlighet til henne er verdt. De gifter seg og lever lenge og lykkelig helt til …. Men det er en annen fortelling. 3. Snakke- og lytteøvelser (45 minutter): a. Hva er navnet til hovedaktørene? b. Hvordan ser de ut? Snakk om middelalderens klær, utseende osv. c. Marker på et bykart hvilke steder som blir nevnt i fortellingen og den veien Arnout vandrer d. Gjennomgå noen setninger med preposisjoner fra historien, som forberedelse til egen fortelling. Kladd en dagsplan for Arnout ved hjelp av piktogrammer e. Hvilke yrker blir nevnt i fortellingen? f. Lag en dialog relatert til salg og kjøp på markedet: Vokabular fra markedet g. Hvilke typer fisk blir nevnt og hvordan blir fisken solgt? h. En typisk flamsk oppskrift «Paling in’t Groen» («Ål i grønt»): Fortelleren formidler denne oppskriften med så mange detaljer som mulig om farge, lukt, smak og følelser. Elevene går deretter parvis og forteller hverandre om sine favorittoppskrifter i. Smak på «stokvis» (tørrfisk)

j. Lære en kort sang om tørrfisk 4. Fortellerøvelse (60 minutter): Del gruppen i par og gjennomfør følgende øvelse: - reduser fortellingen til 7 setninger (10 minutter) - reduser fortellingen til 3 setninger (5 minutter) - reduser fortellingen til 1 setning (1 minutt) og del denne med gruppen (5 minutter) Forskjellige oppgaver til gruppene Gruppe 1: Nevn fem handlinger, tre beskrivelser, tre objekter, tre følelser (emosjoner). Selg ringen og lag en tilstrekkelig beskrivelse av den Gruppe 2: Kladd en etterlysning av Arnout Gruppe 3: Kladd en etterlysning av Soetkin Gruppe 4: Gjør historien om til sladder Gruppe 5 og 6: Fortell historien fra en annen synsvinkel (fra synspunktet til Arnouts mor, Hein, ringen, elva Dijle, markedet ...) Gruppe 7: Gjør historien om til en nyhetssak Del og gi tilbakemelding til gruppene (10 minutter)

105

5. Fortellerøvelse som forberedelse til historievandringen (25 minutter): Elevene må kunne huske. Fortelleren gir et minne til hver student. Minnet er knyttet til den delen av fortellingen de senere skal fortelle. Det handler om noe som har skjedd, eller et møte, en følelse som de hadde i byen, eller følelsen av å være hjemme, en fin arbeidserfaring, kjærlighet, en ring, noe som skjedde på markedet. De må reflektere over dette minnet og fortelle det til en annen elev. Det kan være et minne som er koblet til Leuven, men det er ikke nødvendig. Hver gruppe får en scene fra fortellingen. Nå skal elevene flette sin fortelling sammen med en scene fra fortellingen de har blitt gitt.

106

Fortelleren forklarer neste økt hvor de skal gå på en historievandring. De vil besøke steder hvor Arnout og Soetkin engang var, og hver gruppe vil fortelle sin del av fortellingen på de stedene hvor det skjedde. De vil også fortelle sin del av fortellingen, som nå blir blandet med den opprinnelige fortellingen. Fortellingen om Arnout og Soetkin vil nå bli fortalt, men med helt nye momenter, fordi elevenes erfaringer blandes inn.

Resultater: • Elevene var i stand til å fortelle det de hadde planlagt • På grunn av fortellerøvelsene følte elevene seg trygge på oppgaven • Noen elever sto foran klassen og fortalte deler av fortellingen. Ikke alle klarte å flette egne minner inn i fortellingen, men mange kunne

6. Refleksjoner Før fortellingen blir fortalt er det viktig å være sikker på hvordan elevene takler utfordringen.

Tilbakemelding • Elevene hadde en svært positiv holdning til både historien, fortellerøvelser og språklæring • Elever opplevde klassen som ny og interessant, og håpet å gjøre øvelsen igjen • Elever fungerte som en gruppe under historievandringen og respekterte hverandre når de fortalte historier. De støttet også hverandre Historien og øvelsene skapte en sterk tilknytning i gruppen og til byen

A Story with a Happy End - Bulgaria Organisasjon: Sofia University & “National Employment Agency”

Mål: • Å øke selvtilliten til de arbeidsledige • Å øke deres muntlige ferdigheter og deres ferdigheter i kommunikasjon • Å klare å presentere sine ferdigheter og erfaring på en måte som kan føre til arbeid

Navn Silvia Tsvetanska, Nikolina Nikolova Adresse 15, Tzar Osvoboditel Blvd. 1000 Sofia Bulgaria Organisasjonstype Sofia-universitet er det eldste og mest prestisjetunge universitetet i Bulgaria. De ansatte som arbeider på SU tilbyr kompetanse til mange offentlige organer og NGO gjennom SU forskningssenter, og organiserer felles tiltak, inkludert kurs. National Employment Agency tilbyr en rekke tjenester til de som aktivt søker jobb: • Kvalifiserings- og motivasjonstrening • Meklingstjenester for jobbsøkere • Faglig veiledning til kunder • Relevante programmer og tiltak for å støtte sysselsetting

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: Sofia-universitetets Sheherazade-team samarbeidet med “National Employment Agency” gjennom dets avdeling «Bureaus of Labour». De registrerer arbeidsledige voksne og organiserer kurs som skal fremme inkludering i arbeidsmarkedet. Gjennom byrået har gruppen med lærere nådd ut til en stor målgruppe. Deltakere ble valgt ut og oppmuntret til å delta på kurset. Målgruppe: Langtidsledige som var ekskludert fra arbeidsmarkedet og det sosiale liv.

Aktiviteter: 1. I begynnelsen av motivasjonskurset, ble en historie fortalt av læreren 2. Introduksjon av deltakerne ble gjort gjennom personlige historier 3. Individuelt arbeid: Hver deltaker måtte tenke og huske sine historier og formidle disse på best mulig måte, fremheve de tre mest positive sidene ved seg selv og skjule tre negative egenskaper 4. Gruppearbeid: Hver deltaker måtte presentere historier for sin gruppe, som viste de tre positive og de tre negative sidene 5. Etter dette ble det improvisert jobbintervjuer med ulike deltakere, de ble oppfordret til å tenke på og presentere historiene fra sitt eget liv med mål om å øke selvtilliten sin 6. Hvert intervju ble etterfulgt av gruppediskusjoner om gode og dårlige poeng i den valgte historien og presentasjonen på det improviserte intervjuet 7. Oppsummering av fordelene ved kurset 8. Tilbakemeldinger fra deltakerne

Nivå: Ikke nevnt. 107

Resultater: • Økt selvfølelse hos deltakerne • Økt trygghet hos deltakerne • Forbedrede kommunikasjonsferdigheter gjennom bruk av forskjellige fortellerteknikker • Økt korrekthet i uttrykksmåte og økt bevissthet rundt kroppsspråk

Tilbakemelding Etter kurset: • I flere intervjuer, delte deltakerne sin positive holdning til bruken av muntlig fortelling i løpet av treningen. De uttrykte ønske om at slik opplæring skal være en del av den vanlige kurspraksisen. • Evalueringsskjemaene utfylt på slutten av kurset, viser at de fleste deltakernes opplæring gjennom muntlig fortelling forbedret sine kommunikasjonsferdigheter, selvfølelse og selvtillit. I tillegg vurderer deltakerne positivt at kurset var dynamisk og interaktivt. Resultater: Deltakerne ga positive tilbakemeldinger ikke bare i evalueringsskjemaene, men foran arrangørene og hverandre, og også til representanter fra “Offices of Labour”, som sendte dem til denne opplæringen. Som følge av de positive tilbakemeldingene er det ønskelig at kurset gjentas.

108

Sheherazade Workshop, 1001 Stories for Adult Learning - Frankrike Organisasjon: Élan Interculturel Navn Élan Interculturel Adresse 7 rue Guillaume Bertrand, 75011 Paris Organisasjonstype Élan Interculturel er en uavhengig organisasjon opprettet i mai 2008 av en gruppe psykologer og forskere som er interessert i å utforske mangfoldet og gjør det til en ressurs. De viktigste målene for Élan Interculturel er: • Å skape en bedre forståelse av hvordan mangfold påvirker våre liv • Å øke bevisstheten om de ressurser som ligger i mangfoldet • Å støtte grupper i å finne måter å bruke det kulturelle mangfoldet i og rundt dem, til fordel for enkeltpersoner og grupper

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: Pilotens økter ble holdt i et klasserom på COLCREA i nordlige Paris, og deretter på Elan Interculturals kontor i det ellevte dis-

triktet i Paris. De ble gjennomført i samarbeid med den franske fortelleren Jacques Combes, som har vært profesjonell forteller i ti år og har erfaring som leder av fortellerkurs med innvandrere i sammenheng med FLE (fransk som fremmedspråk). Målgruppe: Pilotens program ble opprinnelig utviklet som en del av et samarbeid med COLCREA, en forening for latinamerikanske innvandrere, men for å skape en mer mangfoldig gruppe, ble kurset åpnet for innvandrere som ikke er knyttet til COLCREA. Den endelige deltakergruppen var fra land som Korea, Italia, Algerie, Colombia, Argentina, Venezuela og USA. Nivå: Deltakerne var på ulike nivåer i fransk. Mål: Under pilotfasen av Sheherazade-prosjektet, hadde den franske partneren Elan Intercultural to mål: 1) Å prøve ut aktivitetene og metodene som ble utviklet i samarbeid med andre partnere i løpet av et møte i Irland. 2) Å evaluere hvor vellykket en pilot er i å oppnå viktige partnerskaps-mål knyttet til språklæring og interkulturell utveksling. Aktiviteter (kort beskrivelse): Aktiviteter brukt under piloten omfattet både de som var utviklet som en del av Sheherazades partnerskap og et ekstra sett med aktiviteter som fortelleren bidro med. Målet var å gjøre øktene interaktive og å legge til rette for muntlig fortelling. Fordi piloten ble holdt i flere økter med Jacques, var vi i stand til å

109

bygge på de aktivitetene som ble brukt fra økt til økt. Aktivitetene inkluderte «oppvarmingsøvelser» og øvelser knyttet til fortellerteknikk. Resultater: Nye nettverk mellom deltakerne, de fleste av dem ville fortsette kurset, og minst syv av dem ville ta del i et annet europeisk kurs rettet mot å integrere innvandrere gjennom kulinariske tradisjoner • Ny verktøykasse for arbeid med innvandrere og heterogene grupper • Bedre samhold i gruppen

110

Tilbakemelding Hver økt ble avsluttet med en interaktiv evalueringsøvelse for å gi deltakerne mulighet til å dele sine tanker om hva de hadde opplevd. Pilotens økter fikk veldig positive tilbakemeldinger fra deltakerne. De sa at de var glade for å oppdage en ny tilnærming til å lære fransk, og at de svært gjerne ville delta i fremtidige økter. Tilsvarende var de franske lærerne som deltok på kurset ivrige etter å bruke noen av aktivitetene i egne klasserom, og ønsket å ha tilgang til flere ressurser som ville gjøre det mulig for dem å bruke muntlig fortelling i undervisningen.

Life Skills through Stories - Irland Organisasjon: Meath Partnership Navn Meath Partnership Adresse Unit 7, Kells Business Park, Cavan Road, Kells, County Meath Organisasjonstype Meath Partnership er ansvarlig for utforming og gjennomføring av utviklingsprogrammer i lokale, rurale områder i vår region. Vi er spesialister på å bygge opp kapasiteten til lokalsamfunn gjennom utforming og gjennomføring av en rekke prosjekter og programmer, som skal takle vedvarende forekomst av ekskludering. Vi forvalter også et FETAC-akkreditert «Training Centre», som tilbyr en rekke yrkesrettede opplæringer rettet mot å forbedre ferdigheter, kapasitet og arbeidsevne hos lokale folk.

Beskrivelse av piloten Bakgrunn Sheherazade-piloten «Lifeskills through Stories» ble arrangert i den landlige byen Oldcastle, som ligger nordvest i fylket Meath, over en syv ukers periode. Treningen foregikk én morgen per uke. Dette stedet ble valgt siden det var behov for å fremme fellesskap og kulturell bevissthet mellom lokalbefolkningen og den store estiske og litauiske befolkningen som har flyttet til området for å finne arbeid. Målgruppe Opplæringen var åpen for alle medlemmer av samfunnet, men det ble gjort en spesiell innsats for å oppmuntre medlemmer av urbefolkningen og lokale innvandrere, til å delta på kurset. Nivå Det ble ikke stilt spesielle krav for å kunne delta på kurset.

Mål «Lifeskills through Stories» ble dannet for å legge til rette utvikling av grunnleggende livsferdigheter som er nødvendig for at en privatperson skal nå sitt fulle potensiale, samt utvikle selvtillit og kulturell bevissthet gjennom bruk av fortellinger og kreative teknikker. Kursets kjerne bestod i utvikling av selvbevissthet, målsetting, beslutningstaking, problemløsning, åpen kommunikasjon, relasjonsbygging, velvære og bidrag til fellesskapet. «Lifeskills through Stories» tilbød elevene en unik mulighet til å utforske alternativer i livet sitt, for å utvikle selvtillit, gjøre ting på en ny måte, og for å lage solide planer for å nå målene sine. Det var en måte for elevene å oppdage mer om seg selv på og utvikle sine egne evner. De kunne finne ut av hva som hindret dem i å leve livet til sitt fulle potensial. Aktiviteter • Deltakerne ble oppfordret til å dele sine historier med veiledere og fortellere, først frivillig, for å starte prosessen med å dele erfaringer • Deltakerne introduserte hverandre. De ble delt inn i par og bedt om å introdusere sin partner ved å finne fram til interessante fakta om dem, så vel som deres navn, yrke/ferdigheter, hobbyer og familiesituasjon • Fortellerne brukte formatet til folkeeventyret. De begynte fortellingen, og etter hver setning ble historien overført til neste medlem av gruppen som la til noe. Gruppen satt igjen med en veldig unik og ukonvensjonell fortelling. • Enkeltpersoner ble oppfordret til å dele sine historier, men gruppearbeidsøvelser og fortellerøvelser ble også brukt til å oppmuntre til samarbeid og samtaler • Lærerne brukt ulike øvelser som:

111

- Historien om mitt navn - Heldigvis/uheldigvis - En skatt fra min barndom - Sladrefortellinger - Fortellersirkler Resultater: • Deltakerne ble mer selvsikre, selvbevisste og positive til hvordan de skulle planlegge sine liv • Deltakerne bedret kommunikasjonsevnene sine og var mer bevisst på de kulturelle forskjellene og likhetene i sine egne lokalsamfunn. • Nye vennskap og nettverk ble opprettet • Deltakerne har også lært om de grunnleggende ferdighetene som trengs når de forteller en historie

Tilbakemelding Tilbakemelding ble gitt av alle deltakerne gjennom en interaktiv øvelse på slutten av hver økt. Alle tilbakemeldingene var svært positive, med særlig ros gitt til veiledere og fortellere for å skape avslappende, interaktive og hyggelige opplevelser. Det ble lagt spesiell vekt på at muntlig fortelling i kurset oppmuntret til kreativitet, deling av ideer og bygging av tillit blant alle deltakerne. Mange deltakere kommenterte det unike ved kurset, og at de aldri forventet det som en del av et opplæringsprogram.

112

Personlige fortellinger og inkludering - Norge Organisasjon: Høgskolen i Oslo og Akershus og Kirkens bymisjon, avdeling Batteriet Navn Kirkens bymisjon, avdeling Batteriet. Adresse Besøksadresse: Fredensborgveien 24 A Postadresse: Tollbugata 3, 0152 Oslo, Norway Organisasjonstype Batteriet er et ressurssenter som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge.

Beskrivelse av piloten Bakgrunn Hovedpiloten ble arrangert i lokaler eid av Batteriet ettersom deltakerne kjente dette stedet og følte seg trygge og komfortable der. Vi arrangerte også et dagskurs for kvinner med minoritetsbakgrunn på et ressurssenter kalt LIN. Hovedpiloten gikk over en periode på fem uker der vi møttes hver mandagskveld. Piloten ble avsluttet med en fortellerkafe åpen for publikum. Målgruppe Gruppen besto av voksne med blandet bakgrunn: Tidligere narkomane, arbeidsledige innvandrere og personer som nylig var kommet ut av fengsel. Hovedgruppen besto for det meste av menn. Nivå Gruppen hadde forskjellige språknivåer

113

Tilbakemelding Hver økt ble dokumentert og evaluert på følgende måte: • Alt ble filmet • Vi hadde en samtale på slutten av hver økt • En av oss observerte og skrev ned en refleksjon etter hver økt Etter endt pilot måtte deltakerne gjøre en skriftlig evaluering. Her fikk vi kommentarer som: «Dette var veldig spennende. Jeg måtte komme meg ut av min komfortsone. Det var fint med minnene som når vi måtte lukte, smake, se og føle vår egen barndom. Det var gledelig å høre de andres fortellinger. Jeg er imponert og takknemlig». Mål Hovedmålet var inkludering med følgende delmål: • Deltakerne skulle få følelsen av å bli trodd, sett og hørt • De skulle gjenkjenne og anerkjenne sin egen historie og bakgrunn • De skulle se på sin bakgrunn som en ressurs • De skulle få oppleve at alles bidrag er viktig og at deres bidrag kan føre til endring • De skulle få en følelse av mestring

«Jeg vil takke organisasjonen. Måtte det bli flere slike kurs i framtiden».

Aktiviteter Vi fulgte mer eller mindre samme struktur hver gang:

«For meg som drømmer om å skrive var dette veldig nyttig».

• • • • •

En fortelling ble fortalt Oppvarmingsøvelser Øvelser for å finne fortellinger i eget liv Øvelser i å forbedre disse fortellingene Avsluttende samtale for å evaluere og dele erfaringer

Resultater • Organisasjonen Batteriet vil fortsette med fortellinger. Kontaktpersonen var til stede ved alle økter og ble trent samtidig i piloten, blant annet gjennom tilbakemeldinger på fortellerbidragene hans. • Deltakerne ønsket å fortsette. Noen deltakere fikk direkte bruk for sin kompetanse gjennom å lede en konferanse, en annen brukte metodene i sitt arbeid med å rehabilitere narkomane og en ønsket å studere på HiOA.

114

«Hele kurset var fantastisk! Lærerikt. De to timene var avslappende, informative, positive og gode». «Jeg takker dere for muligheten til å kunne delta». «Flott arbeid».

Pilot Sheherazade Fabula – It’s in their Eyes - Sverige Organisasjon:

Nivå: Dette var et kurs for voksne, der to tredjedeler av deltakerne hadde innvandrerbakgrunn. De brukte og snakket svensk flytende, men bare et fåtall av dem visste noe om muntlig fortelling, og ingen hadde tidligere brukt muntlig fortelling som metode i sitt arbeid. Dette kurset var på et begynnernivå.

Fabula Storytelling i samarbeid med Folkuniversitetet Stockholm Adresse Box 6901, 10239 Stockholm Organisasjonstype Folkuniversitetet er en nasjonal pedagogisk sammenslutning med spesialiserte kurs og sine egne skoler, fra barnehager til høgskoler og fagskoler. Folkuniversitetet er en av ti ”Studieforbund” innenfor den svenske «Folkbildning» Svensk «folkbildning» er fellesbetegnelsen for aktiviteter som gjennomføres av landets folkehøyskoler og studieforbund i form av kurs, studiesirkler og kulturelle aktiviteter. «Folkbildning» er en del av det liberale uformelle utdanningssystemet. Hvert år deltar flere millioner svensker i “folkbildningsaktiviteter”.

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: Siden det er få profesjonelle fortellere i Sverige, kan ikke alle voksenopplæringsgrupper og kurs som ønsker å bruke muntlig fortelling som pedagogisk metode få dette. Det vil være mer effektivt å trene opp lærere og veiledere, slik at de kan bruke fortellerteknikker i sitt arbeid. Denne oppgaven ble Fabulas pilot for Sheherazade, i samarbeid med Folkuniversitetet. Folkuniversitetet i Stockholm sentrum har også ansvaret for undervisningen av innvandrere (SFI) i Stockholm. Piloten fant sted over fem økter fra februar til juni 2013. Deltakerne møttes i Folkuniversitetets lokaler. Målgruppe: I denne piloten arbeidet Fabula både med lærere som underviste svensk for innvandrere, sosialarbeidere og veiledere som arbeider med innvandrere. Gruppen ble valgt av Folkuniversitetet. På det første møtet snakket vi om hensikten med piloten og fortalte historier fra svensk og internasjonal tradisjon. 25 lærere og ledere deltok, hvorav 15 ønsket å ta del i det fullstendige pilotprogrammet.

Mål: • Å bidra til å utvikle og bruke fortellerteknikk i forbindelse med språkopplæring for innvandrere • Å lære om bruken av muntlig fortelling i arbeid med innvandrere • Å demonstrere kraften muntlig fortelling som metode har for voksnes læring • Å gi konkrete verktøy for bruk av muntlig fortelling som et verktøy for språktrening

115

Aktiviteter (kort beskrivelse): Lærere og fortellere i piloten var Ida Junker og Tomas Carlsson fra Fabula Storytelling. Hver økt startet med oppvarmingsøvelser: Fortellinger og leker hvor kroppen var aktiv. Leker, latter og bevegelse er svært viktig i oppstarten for å utvikle den muntlige fortellerkunsten. Trygg og positiv kommunikasjon var viktig for at deltakerne skulle få tillit til å fortelle. Da gruppen hadde varmet opp, starten selve opplæringen i muntlig fortelling. Gjennom korte tradisjonelle fortellinger kan forskjellige elementer bli praktisert, f.eks. hvordan ulike sanser kan lage bilder, eller hvordan en scene i historien kan bli utbrodert til store bilder. Deltakerne jobbet i par, med regelmessige skift. Etter at deltakerne hadde lest sin historie stille en gang, fikk de ikke lov til å bruke den skriftlige teksten lenger. De måtte jobbe med bildene som muntlig fortelling skaper inne i hodet på både fortelleren og lytteren. Etter å ha praktisert teknikker og metoder med tradisjonelt fortellermateriale, fortsatte pilotgruppen med personlige livshistorier. Alle hadde sine egne erfaringer og historier. Ved hjelp av enkle hverdagshistorier våget også en sjenert person å fortelle om sine egne minner. Når deltakerne lyttet til disse historiene, begynte de å huske sine egne historier og følte behov for å fortelle dem også. En av deltakerne sa at hun ikke hadde noen historier, ikke noe spesielt hadde skjedd med henne. Etter å ha lyttet til historier fra andre, viste det seg at hun var bærer av en rekke dramatiske hendelser, samt mange familieanekdoter.

Under pilotens siste møte, måtte alle «gå på scenen» og fortelle en historie for gruppen. De fleste deltakerne hadde valgt en av sine egne livshistorier, som regel med et morsomt plot. Mange ble overrasket over at de kunne fortelle så godt og husket materialet. Etter hver leksjon ble deltakerne oppfordret til å prøve de nye ferdighetene i sitt eget arbeid med innvandrere. Vi hadde også diskusjoner om hvordan man kunne bruke metodikken i voksenopplæring og ga eksempler på hvordan lærere kunne bruke den med sine grupper. En del av øktene ble dokumentert med foto og film av Tomas Carlsson. Resultater: Deltakerne lærte det grunnleggende om muntlig fortelling og ble gode og trygge nok til å fortelle og bruke muntlig fortelling i arbeidet sitt. De fikk verktøy for bruk av muntlig fortelling, og forsto hvordan det kunne brukes. Minst 2/3 av gruppen prøvde å bruke muntlig fortelling i eget arbeid med innvandrere. Alle syntes muntlig fortelling var veldig morsomt og nyttig for voksenopplæring.

Det var viktig å jobbe med enkle, personlige historier som var gjenkjennelig for gruppen. Vi jobbet med konkrete temaer f.eks. mat, kjæledyr osv. Hvis en gruppe har svake språkferdigheter er det vanskelig å forstå mer abstrakte temaer, og ingen indre bilder eller historier vil komme. Et eksempel er begrepet «kjærlighet». Dette bør bli brutt ned i konkrete hendelser forbundet med kjærlighet, som «et bryllup» eller «det første kysset».

116

Vår intensjon var primært å bruke enkle livshistorier som alle kunne forholde seg til. Vi hadde ikke lyst til å jobbe med traumatiske minner som flyktninger kan ha. Dette krever spesiell kunnskap og kompetanse som mange lærere ikke har. Målet var å praktisere språket basert på gleden ved og ønsket om å fortelle. Hvis ønsket og gleden sterke, og forholdene er lagt til rette, vil deltakerne overvinne vanskeligheter med ordforråd og grammatikk. Samtalen starter alltid med historien, og dette gir selvtillit i å opparbeide flere ord og bedre grammatikk. Ønsket om å bruke et språk til å fortelle historier og kommunisere, selv i en «Klasseromssituasjon», er grunnlaget for å lære det.

Tilbakemelding Nok en gang kan vi se den morsomme og kreative kraften som blir realisert når vi bruker denne metoden. Start alltid med lek og moro! Det er viktig for trygghet og komfort, og det plasserer alle i gruppen på samme nivå. Alle liker å høre på fortellinger, og dette skaper egne minner og et ønske om å fortelle. For metoden er det bedre å ha hele dager i stedet for halvdags økter som i dette kurset, men her var det ikke mulig. Det er viktig at arbeidsgiver støtter denne typen kurs. I dette tilfellet fikk deltakerne lov til å delta på kurs i løpet av sin ordinære arbeidstid.

Storytelling with Refugees Storbritannia

Mål: • Å skape trygghet for å snakke i offentlige sammenhenger • Å skape en mer lekende tilnærming til innlæring av språk • Å fortelle en fortelling på en engasjerende måte Aktiviteter: Arbeid med å utvikle ferdigheter til å bli en god forteller: Se på diksjon, kroppsspråk, dialog, osv. Arbeid med konkrete fortellinger, både eventyr og virkelige fortellinger, ispedd sirkelleker og minneøvelser. Hver økt begynte med en fortelling med påfølgende diskusjon. Så var det fysiske øvelser og leker. Etter dette arbeidet vi med ulike deler av fortellingen for eksempel hvordan skape dialog, eller hvordan man skal skape kontakt med publikum. Te-pause og lunsj ga svært viktige øyeblikk for sosialt samvær!

Organisasjon: Superact

Resultater: Til slutt i kurset kunne alle deltakerne stå foran gruppen og fortelle en fortelling med glede og latter. Det ble oppdaget noen fortellertalenter. Et viktig resultat var at mødrene oppdaget at de kunne fortelle til sine barn. De slappet også mer av når de skulle uttrykke seg.

Navn: Superact Adresse: www.superact.org.uk Organisasjonstype: En organisasjon som bruker kreativitet som pedagogiske verktøy.

Beskrivelse av piloten Bakgrunn: St Paul’s læringssenter, Bristol Målgruppe: Elever i engelsk fra Sudan og Somalia. ESOL-studenter på læringssenteret Nivå: Nybegynnere til middels 117

Tilbakemeldinger «Jeg skriver engelsk mye bedre enn jeg snakker det. Jeg er den beste studenten i klassen min, men frem til nå har jeg aldri tatt ordet i en gruppe. Dette er første gang. Jeg følte meg trygg på å gjøre det, fordi det var morsomt og jeg hadde lyst til å øve». «Jeg begynte å snakke høyt foran en gruppe, og brukte kroppsspråk og visuelle minner. Alle de teknikkene vi lærte vil være til stor hjelp for meg i hverdagen, når jeg er sammen med barna mine, men også i lokalsamfunnet. Vi arrangerer månedlige sammenkomster, og historiefortelling vil være en perfekt måte å få alle til å delta på. En dag blir jeg kanskje en forteller!»

118

Referanser og ressurser

Knowles, M. S. The Adult Learner: A Neglected Species. Houston: Gulf Publishing Company, 1973 (Revised Edition: 1990).

Alterio, M. G. “Using Storytelling to Enhance Student Learning”. Higher Education Academy 2002.

Kreps, G. L. “The Power of Story to Personalize, Enrich, and Humanize Communication Education: My Own Story About Having Fun Spinning Tales, and Illustrating Key Points in the Classroom”. Paper presented at the annual meeting of the National Communication Association. New York: 1998.

Barrett, M. (et ál.). “Developing Intercultural Competences through Education”. Council of Europe DG 2 2013.

Livo, N. J. & S. A. Reitz. Storytelling, Process & Practice. Colorado: Libraries Unlimited, 1993.

Bateson, M. C. Peripheral Visions: Learning Along the Way. New York: Harper Collins Publishers, Inc., 1994.

McDrury, J & M. G. Alterio. Learning Through Storytelling: Using Reflection and Experience in Higher Education Contexts. Palmerston North: Dunmore Press, 2002.

Litteraturliste

Bruner, J. Making Stories. Cambridge: Harvard University Press, 2004.

Mello, R. The Power of Storytelling. 2001.

Burk, N. M. “Empowering At-Risk Students: Storytelling as a Pedagogical Tool”. Paper presented at the annual meeting of the National Communication Association. Seattle: 2000.

Miley, F. “The Storytelling Project: Innovating to Engage Students in Their Learning”. Higher Education Research & Development 28 (4) 2009: 357-369.

Butcher, S. E. “Narrative as a Teaching Strategy”. The Journal of Correctional Education 57 2006: 195-208.

Myerhoff, B. Stories as Equipment for Living: Last Talks and Tales of Barbara Myerhoff. University of Michigan Press, 2007.

Chlup, D. & T. Collins. “Breaking the Ice: Using Ice-Breakers and Re Energizers With Adult Learners. Adult Learning 21 (3-4) 2010: 34-39.

Neuhauser, P. C. Corporate Legends and Lore: The Power of Storytelling as Management Tool. New York: McGraw-Hill, 1993.

Clarke, M. C. & M. Rossiter. “Narrative Learning in Adulthood”. New Directions for Adult and Continuing Education 119 2008: 61 – 92.

Parker Watkins, L. “The Educational Benefits of the Art of Storytelling”. 2010.

Coleman, W. “Literacy through Storytelling. A CPR Success Zone Action Research Project”. Cornwall Learning Forum 2001. Cooper, P. & L. Stewart. Language Skills in the Classroom: What Research Says to the Teacher. Washington: National Education Association, 1982. Cox, A. M. & D. H. Albert (eds). The Healing Heart for Communities: Storytelling for Strong and Healthy Communities. New Society Publishers, 2003. Hamilton, R. The Last Storytellers: Tales from the Heart of Morocco, s. 1 - 31. London: I.B. Tauris, 2011. Horsdal, M. Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge, 2011. Isaacs, W. Dialogue and the Art of Thinking Together. New York: Doubleday, 1999. Johnstone, K. Impro: Improvisation and the Theatre. Routledge, 1987. Kirkpatrick, R. Stories Always. 2012.

Pellowski, A. The World of Storytelling. Hw Wilson Company, 1990. Pfhal, N. L. & C.A. Wiessner. “Creating New Directions with Story: Narrating Life Experience as Story in Community Adult Education Contexts”. Adult Learning 18 (3-4) 2007: 9-13. Pollan, B. Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug, 1997. Read, M.M. Traditional Storytelling Today. An International Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn Publishers, 1999. Rodari, G. The Grammar of Fantasy: An Introduction to the Art of Inventing Stories. New York: Teachers and Writers Collaborative, 1996. Rossiter, M. “Narrative and Stories in Adult Teaching and Learning”. ERIC Clearinghouse on Adult Career and Vocational Education, Columbus OH 2002 (Eric reproduction document number: ED 473147). Stockton, F. R. “The Lady, or the Tiger?”. The Century 1882. Van Lakerveld (et ál.). AQUEDUCT, Acquiring Key Competences through Heritage Education. Alden Biesen: 2011.

119

Yackley, L. E. “Storytelling: A Key to Adult Learning”. Dissertation Abstract International 67 (12) 2006, 4415A (UMI No. 3247568). Zemke, R. & S. Zemke. “Adult Learning: What Do We Know for Sure?”. Training 32 (6) 1995: 31–40. Zipes, J. Creative Storytelling: Building Community/Changing Lives. New York: Routledge, 1995.

––. Pour une pédagogie de l’imaginaire. Doornik: Casterman, 1991. King, N. Memory, Narrative, Identity: Remembering the Self. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2000. Lipman, D. Improving Your Storytelling: Beyond Basics for All Who Tell Stories in Work or Play. Little Rock: August House Publishers, 1999. Loiseau, S. Les pouvoirs du conte. PUF, 1992.

Fortellernes anbefalinger Bakhtin, M. The Dialogic Imagination: Four Essays. Austin: University of Texas Press, 1981. Bettelheim, B. Psychanalyse des contes de fées. Paris: Editions, 1976. Bjerkem, J. Forteljingas pedagogikk: folkedikting før og no. Oslo: Gyldendal akademisk, 2004. Boal, A. Theater of the Oppressed. London: Pluto Press, 2000. Boyer, Dennis. Initiation et sagesse des contes de fées. Paris: Albin Michel, 1988. de Smedt, M. Nouvelles clés 42: Guérir par les contes. 2004.

McCourt, F. Teacher Man: A Memoir. New York: Scribner, 2005. McDrury, J. & M. Alterio. Learning through Storytelling in Higher Education. London: Kogan Page, 2003. Morgan, J. & M. Rinvolucri. Once Upon a Time: Using stories in the Language Classroom. New York: Cambridge University Press, 1983. Sawyer, R. The Way of the Storyteller. London: The Bodley Head, 1962. Seung, O. Psychopédagogie du conte. Paris: Fleurus, 1971. Spiro, J. Storybuilding. Oxford: Oxford University Press, 2007.

De Vos, G. Storytelling for Young Adults: A Guide to Tales for Teens. Westport: Libraries Unlimited, 2003.

Online ressurser

De Vos, G., Harris M. & C. Barker Lottridge (eds). Telling Tales: Storytelling in the Family. Edmonton: The University of Alberta Press, 2003.

Norsk suggestopediforenings hjemmeside (www.norsksuggestopediforening.no)

Duborgel, B. Imaginaire et pédagogie. Toulouse: Privat, 1992.

Georgi Lozanov (grunnlegger av suggestopedi): http://dr-lozanov.com/en/en1.htm

Freire, P. Pedagogy of the Oppressed. New York: Seabury Press, 1968.

Nasjonalbiblioteket Frankrike: http://gallica.bnf.fr/

Gargiulo, T.L. Once Upon a Time. San Francisco: Pfeiffer, 2007.

Internett arkiv: http://www.archive.org/details/texts

Gersie, A. Earthtales: Storytelling in Times of Change. Green Print, 1992.

120

Mateo, P. Le conteur et l’imaginaire. Edisud, 2005.

––. Storymaking in Bereavement. Dragons Fight in the Meadow. London: Jessica Kingsley Publishers, 1991.

Nøkkelkompetanse Livslang læring: http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/publ/pdf/ll-learning/ keycomp_en.pdf

Gersie, A. & N. King. Storymaking in Education and Therapy. London: Jessica Kingsley Publishers, 1990.

National Council of Teachers of English: http://www.ncte.org/ positions/statements/teachingstorytelling

Heath, C. & D. Heath. Made to Stick. New York: Random House, 2007.

Heather Forest: www.storyarts.org

Holmer, M. Professioneel vertellen. Zoetermeer: Free Musketeers, 2009.

Sean Buvala: www.seantells.com

Jean, G. Le pouvoir des contes. Paris: Casterman, 1990.

VEDLEGG 1 Intervju av fortellere For den metodiske undersøkelsen ble 29 fortellere fra både partnerlandene og land utenfor intervjuet. En oppsummering og video av disse intervjuene er å finne på www.sheherazade.eu. Østerike:

Doris Reininger, Karin Tscholl, Margarete Wenzel

Belgia:

Diane Sophie Geerts, Rien Van Meensel, Fred Versonnen

Bulgaria:

Leah Davcheva, Vanya Diamandieva

Frankrike:

Rachid Akbal, Jacques Combe, Abbi Patrix, Caroline Sire

Tyskland:

Martin Ellrodt, Suse Weisse

Irland:

Jack Lynch, Richard Marsh, Aideen Mc Bride

Italia:

Davide Bardi

Norge:

Johan Einar Bjerkem, Heidi Dahlsveen, Kari Hustad, Barbro Thorvaldsen

Portugal:

Luis Correia Carmelo

Spaina:

Carles García Domingo

Sverige:

Rose-Marie Lindfors, Mats Rehnman

Storbritannia:

Nick Bilbrough, David Heathfield, Iwan Kushka, Eirwen Malin

121

Sheherazade partners

122

If you want to know more, visit our website: www.sheherazade.eu

123

Sheherazade 1001 Stories for Adult Learning

This manual is the result of the Grundtvig Multilateral Project â&#x20AC;&#x153;Sheherazade, 1001 Stories for Adult Learningâ&#x20AC;?, which was co-ordinated by the Landcommanderij Alden Biesen (BE) and funded by the Lifelong Learning Programme of the European Commission. Translations of this manual in Bulgarian, Dutch, French, German, Norwegian, Spanish and Swedish are available on the Sheherazade website:

www.sheherazade.eu

Prosjektkoordinator

ISBN : 9789081794114