Folkehelsen i Ålesund by Ålesund kommune

Folkehelsen i Ålesund Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2019 FORELØBIG UTGAVE

Forord Ålesund er en kommune med mange ressurser. Kommunen har over 47000 innbyggere og har en fantastisk beliggenhet med flotte fjorder og fjell. Kommunen har et godt næringsliv og et kompetent studiemiljø. Ålesund har mange frivillige organisasjoner og idrettslag. Ildsjeler og frivillige gjør en god innsats for sine omgivelser. Ålesund kommune har over 3500 ansatte som hver dag gjør det de kan for at kommunen skal bli et best mulig sted å bo. I dette oversiktsdokumentet gjøres det rede for hvilke forhold som vurderes særlig relevant for helsetilstanden til befolkningen i Ålesund, samt positive og negative faktorer som påvirker disse. Det rettes også søkelys på kommunen sitt systematiske folkehelsearbeid der en ser nærmere på om dette følger intensjonen i folkehelseloven. Oversiktsdokumentet er en rapport som synliggjør ressurser og utfordringer for folkehelsen. Planlegging og evaluering av tiltak gjøres ikke i denne oversikten, men i kommunens planer. Oversiktsdokumentet skal legges til grunn for Ålesund kommune sitt videre arbeid med overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Dokumentet skal legges til grunn for kommunens planstrategi. Norge har tre overordnede mål for folkehelsearbeidet  Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder  Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.  Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i helse befolkningen. (Kilde: Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge 2018. Rapport 2018 s.9, Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/helsetilstanden-i-norge-20182.pdf

Oversiktsdokumentet peker på de hovedområder hvor Ålesund kommune har særlige utfordringer, men dermed også muligheter for forbedring av det lokale folkehelsearbeidet. Tjenesteområdene, fagmiljøene og frivilligheten i Ålesund kommune sitter på mye kunnskap og kompetanse for å møte disse utfordringene. Samtidig avdekker oversiktsarbeidet behov for mer kunnskap om enkelte problemstillinger knyttet til disse hovedutfordringene.

Innhold Forord ......................................................................................................................................................................................................... 1 1. Innledning ................................................................................................................................................................................................ 7 1.1 Dokumentets oppbygging ................................................................................................................................................................... 9 2. Informasjon om kunnskapsgrunnlaget ................................................................................................................................................... 10 2.1 Definisjoner...................................................................................................................................................................................... 10 2.2 Kilder og statistikk ............................................................................................................................................................................ 12 2.3 Ă&#x2026;rsaksforhold, konsekvenser og ressurser ......................................................................................................................................... 12 2.4 Folkehelsepolitikk ............................................................................................................................................................................ 12 2.5 Oppdatering av dokumentet ............................................................................................................................................................. 13 2.6 Helsetilstand og pĂĽvirkningsfaktorer ................................................................................................................................................... 14 2.6.1 Folkehelsemodell ............................................................................................................................................................................................ 15 2.6.4 Systematisk og tverrfaglig folkehelsearbeid i Ă&#x2026;lesund kommune. ..................................................................................................................... 16

3 Befolkningssammensetning .................................................................................................................................................................... 17 3.1 Befolkningsutvikling ......................................................................................................................................................................... 18

3.2 Alders- og kjønnssammensetning ..................................................................................................................................................... 19 3.3 Aleneboende .................................................................................................................................................................................... 22 3.4 Barn med enslige foreldre ................................................................................................................................................................. 22 3.5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ......................................................................................................................... 23 3.6 Flyttemønster ................................................................................................................................................................................... 25 4. Oppvekst og levekårsforhold ................................................................................................................................................................. 26 4.1 Inntekt ............................................................................................................................................................................................. 27 4.2 Husholdninger med lav inntekt ......................................................................................................................................................... 28 4.3 Inntektsulikhet ................................................................................................................................................................................. 28 4.4 Arbeid .............................................................................................................................................................................................. 29 4.5 Uføretrygd ....................................................................................................................................................................................... 30 4.6 Sykefravær ....................................................................................................................................................................................... 30 4.7 Boforhold ......................................................................................................................................................................................... 30 4.8 Barnevern ........................................................................................................................................................................................ 32 4.9 Forsørgerbyrden for eldre................................................................................................................................................................. 32 4.10 Lovbrudd ........................................................................................................................................................................................ 33 4.12 Utdanningsforhold.......................................................................................................................................................................... 35 4.12.2 Hvor mange elever fullfører videregående skole? ........................................................................................................................................... 38 4.12.3 Hvordan har studentene det? ........................................................................................................................................................................ 39

5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø................................................................................................................................................ 41 5.2 Fysisk og biologisk miljø i barnehager og skoler ................................................................................................................................ 43 5.3 Tilgang til natur- og rekreasjonsområder, lekeplasser og friluftsliv .................................................................................................... 44 5.4 Tilgjengelighet og universell utforming ............................................................................................................................................. 48 5.5 Aktiv transport og kollektivtransport ................................................................................................................................................ 49 5.6 Drikkevann ....................................................................................................................................................................................... 49 5.7 Støy.................................................................................................................................................................................................. 50 5.8 Luftkvalitet ....................................................................................................................................................................................... 52 5.9 Radon............................................................................................................................................................................................... 53 5.10 Legionella ....................................................................................................................................................................................... 53 5.11 Miljøgifter og helseskadelige stoff .................................................................................................................................................. 54 5.11 Sosialt miljø- kulturaktivitet, deltagelse og tilhørighet .................................................................................................................... 55 6. Skader og ulykker .................................................................................................................................................................................. 56 6.1 Trygge skoleveger ............................................................................................................................................................................. 56 7 Helserelatert atferd ................................................................................................................................................................................ 58 7.1 Alkohol............................................................................................................................................................................................. 59 7.1.1 Helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser ............................................................................................................................................ 59 7.1.2 Konsekvenser av foreldres alkoholbruk ............................................................................................................................................................ 59

7.1.4 Alkoholforbruk i Ålesund ................................................................................................................................................................................. 60

7.1 Tobakk (Røyking og snus) ................................................................................................................................................................. 62 7.3 Narkotika ......................................................................................................................................................................................... 63 7.4 Kosthold ........................................................................................................................................................................................... 63 7.4.1 Kostholdsråd fisk ............................................................................................................................................................................................. 64

7.5 Fysisk aktivitet.................................................................................................................................................................................. 65 7.6 Søvn ................................................................................................................................................................................................. 67 8. Helsetilstand.......................................................................................................................................................................................... 69 8.1 Forventet levealder .......................................................................................................................................................................... 70 8.2 Diabetes ........................................................................................................................................................................................... 71 8.3 Hjerte- og karsykdommer ................................................................................................................................................................. 72 8.4 Kreft ................................................................................................................................................................................................. 73 8.5 Muskel- og skjelettlidelser ................................................................................................................................................................ 75 8.6 Overvekt .......................................................................................................................................................................................... 76 8.7 Tannhelse ......................................................................................................................................................................................... 77 8.8 Smittsomme sykdommer .................................................................................................................................................................. 77 8.9 Psykisk helse .................................................................................................................................................................................... 78 9 Oppsummering av hovedutfordringer ..................................................................................................................................................... 80

10 Vegen videre......................................................................................................................................................................................... 82 11 Kilder/referanseliste ............................................................................................................................................................................. 83 12Vedlegg ................................................................................................................................................................................................. 86

1. Innledning Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og å redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. folkehelseloven § 3). Hensyn til folkehelse skal ivaretas i kommunens planlegging. Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Folkehelsen blir påvirket av det samfunnet vi lever i. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Innbyggernes helse er Ålesund kommune sin viktigste ressurs. Det er derfor en viktig oppgave for kommunen å forvalte denne ressursen på en best mulig måte. For å få til dette må folkehelseutfordringer og ressurser identifiseres slik at dette kan danne grunnlag for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet og kommunens planstrategi. God oversikt skal gjøre folkehelsearbeidet treffsikkert ved at de faktiske utfordringene blir lagt til grunn for prioriteringer i folkehelsearbeidet i Ålesund kommune. På denne måten får folkehelsearbeidet en tydeligere politisk forankring og langsiktighet, og det legges til rette for samordning av de ulike kommunesektorenes innsats for folkehelsen.

Oversikten gjør det mulig å sammenlikne tilstanden i Ålesund kommune med tilstanden i resten av landet og i fylket, og på en del indikatorer kan vi sammenligne oss med gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Oversikten er også en forutsetning for å måle utvikling over tid, fastsette mål for utvikling av tiltak og for å måle effekt av tiltak. Oversiktsdokumentet er en oppdatert faglig vurdering av særlige utfordringer og muligheter for folkehelsen som bør inngå i kommunens videre arbeid med overordnede mål og strategier for samfunnsutviklingen. Planlegging og evaluering av tiltak gjøres ikke i denne oversikten, men i kommunens planer. Målet med å lage en oversikt over folkehelsa er:  Å ha et kunnskapsbasert grunnlag for å iverksette gode tiltak i det daglige folkehelsearbeidet  Å ha et kunnskapsbasert grunnlag for langsiktig planlegging av folkehelsearbeid, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven og kommunens planstrategi Hvem har bidratt: Dette dokumentet er utarbeidet med mandat fra rådmann av en arbeidsgruppe bestående av folkehelsekoordinator, kommuneplanlegger, statistikkmedarbeider og rådgiver oppvekst. For de ulike kapitler har det blitt gjennomført gjennom møter og innhentet informasjon fra ulike sektorer i kommunen, som på den måten har bidratt med informasjon til oversiktsdokumentet.

Kilde: Kommunetorget.no

1.1 Dokumentets oppbygging Første del av dokumentet gir en redegjørelse av kunnskapsgrunnlaget for oversiktsdokumentet med tilhørende definisjoner. Videre presenteres status for sentrale forhold for innbyggerne i Ålesund sin helsetilstand. Lov og forskrift om folkehelse gir noen rammer for oversiktens innhold på overordnet nivå, og i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 omfatter denne delen av oversiktsdokumentet opplysninger og vurderinger om følgende tema:      

Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand

I starten på hvert tema oppsummeres hvilke ressurser og utfordringer man ser for det enkelte område. Avslutningsvis oppsummeres hovedutfordringene. Her beskrives også problemstillinger hvor det er behov for ytterligere kunnskap.

Hva er god helse? Ordskyen nedenfor viser svaret vi fikk på det spørsmålet fra elever Vg1 oppvekst og helse ved Fagerlia videregående skole høsten 2018.

2. Informasjon om kunnskapsgrunnlaget 2.1 Definisjoner Folkehelse oppfattes gjerne som et vidt begrep, da det omfatter et bredt spekter av samfunnsmessige forhold. Folkehelseloven stiller tydelige krav til kommunens oversiktsarbeid, og det er derfor tatt utgangspunkt i lovens definisjon. Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Forebyggende helsearbeid: Forebyggende arbeid tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere og behandle skader og sykdom. Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid er tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Helsetilstand: Befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. Helsetilstand er et resultat av sammensatte årsaker, fra samfunnsforhold og levekår - til individuelle risikofaktorer. Påvirkningsfaktorer: Består av kjente forhold som virker inn på helsen. Påvirkningsfaktorer omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer. Påvirkningsfaktorer representerer en stor bredde, og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø. Se figuren

for illustrasjon av forholdet mellom de ulike påvirkningsfaktorene. Sosial ulikhet i helse: Helseforskjeller som varierer systematisk langs sosiale dimensjoner. Statistisk sett er det slik at for hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre helse. Sosial ulikhet i helse kan beskrives som en skala (gradient) basert på utdanning, inntekt, arbeidsforhold og generelle samfunnstrekk. Utdanning er av særlig betydning. De mest effektive tiltakene mot sosial ulikhet retter seg mot hele befolkningen (sosial utjevning), og bør kombineres med mer målrettede tiltak overfor de mest utsatte gruppene. Dette skjer både gjennom overordnet samfunnsplanlegging og god tjenesteyting.

( Kilde: Helsedirektoratet)

2.2 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: folkehelseinstituttets statistikksider (kommunehelsa og MSIS), Utdanningsdirektoratet (skoleporten), NAV, Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal, SSB, Kompas levekårsundersøkelse for Ålesund kommune, Norsk institutt for luftforskning, Statens vegvesen, Kreftregisteret, Reseptregisteret, SHoT studentundersøkelse 2018, Ungdata 2017. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål – heller enn fasitsvar og løsninger. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi

store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt . Dette er en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender. Dette er ofte viktigere enn å se på statistikk isolert for ett enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier. Da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert.

2.3 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Ved vurdering av årsaker er det, etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften, tatt

utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Det er imidlertid ofte man ikke kjenner årsaksforholdene. Det man vet av årsaker (Hvorfor har situasjonen oppstått?) og konsekvenser (Hvor stor betydning har utfordringen?) er kort beskrevet i teksten under hvert område.

2.4 Folkehelsepolitikk Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og kjønn. Alle sektorer er viktige bidragsytere for å kunne skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer fellesskap, trygghet og

deltakelse. Prioriteringer og tiltak må være tydelige og synlige i andre sektorplaner enn bare helsesektorens. Hensyn til folkehelsen må inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen. Dette er en forutsetning for å kunne møte helseutfordringer før de beslaglegger kapasitet i helsetjenesten. Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater, men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å

planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet.

2.5 Oppdatering av dokumentet Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ålesund revideres hvert år. I tillegg gjennomføres mindre oppdateringer fortløpende. I henhold til §§ 4 og 5 i folkehelseforskriften skal kommunen ha en løpende oversikt over folkehelsen og utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Denne oversikten ivaretar begge disse kravene – både den løpende oversikten og oversiktsdokumentet som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet.

Ansvar for oppdatering: Folkehelsekoordinator i samarbeid med alle sektorer i kommunen.

Hjulet for folkehelseplanlegging

2.6 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd er ikke bare et resultat av personlige valg, men også et resultat av miljø og levekår. Sykdomsmønsteret kan derfor gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen.

Påvirkningsfaktorer for livskvalitet og helse kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Dette er illustrert i figuren ovenfor. Selv om sosiale nettverk og levevaner har en mer umiddelbar betydning for helse og livskvalitet, påvirkes dette også sterkt av bakenforliggende faktorer, der alle samfunnssektorer spiller en viktig rolle. Vi skal derfor vurdere konsekvenser for helse, livskvalitet og en rettferdig fordeling av livsvilkår i alt vi gjør.

Påvirkningsfaktorer for helse (Kilde: Whitehead og Dahlgren 1991)

2.6.1 Folkehelsemodell Denne modellen er et oversiktsbilde for folkehelse i Ålesund kommune. Modellen deler påvirkningsfaktorene inn i områder som kommunen må ha en oversikt over. Hvilke utfordringer er det på de ulike områdene sett i forhold til befolkningens sammensetting og ulike arenaer? Hvilke samarbeids-nettverk og kunnskapsgrunnlag har kommunen for å vurdere dette, og hvilke verktøy finnes for å ivareta innbyggernes helse innenfor de ulike områdene? Hvilke ytre påvirkninger og rammebetingelser må en forholde seg til, og hvilke valg tar det enkelt menneske i forhold til egen helse og velferd og hvorfor velger man dette? Når dette er kartlagt, må det ut fra utfordringsbildet lages konkrete målsettinger, tiltak og handlingsplan for å imøtegå utfordringene. Tiltakene må kontinuerlig evalueres og utfordringene kontinuerlig kartlegges. (Folkehelsemodell; Foreløbig skisse uatrbeidet av Ingvill Holmen, 2018)

hvilke forpliktelser kommunen har overfor fylkeskommunen (se vedlegg). Fylkeskommunen gir et økonomisk bidrag til kommunen som en del av avtalen, og kommunen forplikter seg på å ha en stiling for folkehelsekoordinator.

2.6.4 Systematisk og tverrfaglig folkehelsearbeid i Ålesund kommune. Ressurser og styrker: - Samarbeidsavtale med fylkeskommunen - Kommunen har system for innhenting av levekårsdata på sonenivå - 100% stilling folkehelsekoordinator - Mange frivillige organisasjoner og velforeninger i kommunen

Ålesund kommune har ansatt fokehelsekoordinator i 100% stilling. Det er imidlertid ikke utarbeidet en stillingsbeskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver folkehelsekoordinator skal utføre utover de oppgaver avtalen med fylkeskommunen skisserer. Det er ikke etablert en systematikk rundt samhandling mellom folkehelsekoordinator og de ulike virksomhetene og frivillige organisasjoner i kommunen. Samtidig er det veldig positivt at det er mange frivillige organisasjoner og velforeninger. Det er jobbet lite systematisk med å lage gode indikatorer for virksomhetene for rapportering på folkehelsearbeid. I møte med virksomhetene i kommunen kommer det frem at de utfører arbeid som kunne vært registrert og som ville ha gitt verdifull informasjon om innbyggernes helse. Dette ville lette arbeidet med å ha en oppdatert oversikt over helsetilstanden i kommunen og kunne sette inn målrettede forebyggende tiltak. Eksempelvis utføres det måling og veiing av 3.-og 8.-klassinger, men resultatet blir ikke samlet systematisert og rapportert, da det ikke er etterspurt.

Utfordring: - mangelfull systematikk i folkehelsearbeidet - manglede formaliserte møter med virksomhetene og frivillige organisasjoner, der helsefremmende og forebyggende arbeid er tema - manglede system for å få inn relevant informasjon om folkehelse fra virksomhetene - det mangler oppdatert kommunal internettside om folkehelse og digital oppdatert informasjon om helsetilstand og levekår i Ålesund kommune

Folkehelsebegrepet brukes i mange ulike sammenhenger, men det er utydelig hvordan folkehelse er definert og konkretisert i kommunen sitt arbeide. Samlet sett så gjør disse faktorene folkehelsearbeidet i kommunen sårbart ved skifte av hvem som er tilsatt i stillingen som folkehelsekoordinator.

Ålesund kommune har inngått partnerskapsavtale med Møre og Romsdal fylkeskommune om folkehelsearbeidet. I denne avtalen er det formulert

3 Befolkningssammensetning

Informasjon om befolkningssammensetningen i lokalsamfunnet kan gi viktig kunnskap om utfordringsbildet for folkehelsen. Dette kapittelet gir en oversikt over sammensetningen av innbyggerne i Ålesund kommune. Befolkningsvekst, alderssammensetning, andel aleneboende, andel aleneforsørgere, andel barn og unge versus eldre i befolkningen, innvandre og flyttemønster. Ressurser og styrker - Befolkningen vokser. Ålesund er blant de kommunene i Møre og Romsdal med sterkest vekst de siste ti årene. - Høy innvandring som bidrar til befolkningsveksten, arbeidskraft og mangfold - Alders- og kjønnsbalansen for kommunen som helhet er «nokså harmonisk» og lik landet for øvrigAndelen i aldersgruppen 67-79 år vil ifølge prognosene øke og vær en stor gruppe i 2040, de kan inneha mye ressurser når det gjelder frivillig arbeide i kommunen.

Utfordringer - Store ulikheter i alderssammensetning i de ulike bydelene. - Stor utflytting av barn fra sentrumsområdene - Noe lav kvinneandel - Høy innvandring medfører en del utfordringer blant annet knyttet til integrering og utenforskap. - Andelen i eldre i forhold til arbeidstakere («forsørgerbyrden») vil øke kraftig i årene framover

3.1 Befolkningsutvikling Folketalsutviklingen er resultatet av fødselsoverskudd pluss nettoflytting. I januar 2018 var folketallet i Ålesund 47 510. Det er en økning på 311 personer eller 0,7 prosent frå året før. I 2017 ble det født 516 barn .

Nettoinnvandringen til Ålesund i 2017 var på 235 personar. Det er 175 personar lavere enn året før. Det siste tiåret har folketalet i Ålesund økt med 5 677 personar, som er en endring på 13,6 prosent. (Kilde: Fylkesstatistikken Møre og Romsal, 2017)

Befolkningsutvikling i Ålesund og sammenslåingskommuner

Fødselstallene er lave både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommuner hvor fødselstallene er høye nok til å opprettholde befolkningsstørrelsen uten tilflytting eller innvandring.

47 199

46 747 41 385 37 527

Foruten fødselsoverskotet er det innanlands flytting og innvandring som vil avgjøre om en kommune opplever vekst eller nedgang. Den innanlandske nettoflyttinga for Ålesund var i 2016 på -99 personar. Det er høyere enn året før, med en endring på 36 personer. Nettoinnvandringen har vært bakgrunnen til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særlig arbeidsinnvandringen vært avgjørende, men nå er tallet innvandrere til fylket lavere enn tidligere. Samtidig øker tallet på utvandrere.

8 634 2 061 3 462 1 375

8 606 2 088 3 668 1 276

1997

9 200 2 310 4 620 1 270

2007

2016

2017

PERSONAR Ålesund

Ørskog

Skodje

Haram

9 312 2 296 4 667 1 246

Sandøy

3.2 Alders- og kjønnssammensetning Alders- og kjønnssammensetningen i en kommune og deler av en kommune sier mye om både det som er bra og det som er utfordrende. Nedenfor vil vi vise eksempel på hvor stor ulikheten er innenfor kommunen. Sammensettingen av befolkningen er svært viktig for utviklingen, og ikke minst for hvordan det offentlige skal dimensjonere sitt tjeneste tilbud for de ulike aldersgrupper, inkludert boligsosiale ordninger. Per 1. januar 2018 hadde Ålesund kommune 11 376 barn og unge under 20 år, noe som tilsvarer 23,9 prosent av befolkningen. Går vi 30 år tilbake i tid, var det 9 881 unge under 20 år. Dette utgjorde 27,8 % av befolkningen. Tallet på unge under 20 år har økt med 1 495 personer. Det er nå 501 flere i gruppen 0-5 år og 865 flere i gruppen 6-12 år enn det var i 1988. Tallet på personer 67 år og eldre i Ålesund var pr 1.januar 2017 6554 personer og utgjør 13,9% prosent av kommunens befolkning. http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/demografi/fodselsoverskot-og-fertilitet#&gid=1&pid=1 Tallet kvinner per 100 menn i aldersgruppen 20-39 år har vært lavt i Møre og Romsdal sammenlignet med de andre fylkene i lengre tid. I 2018 er det 91,3 kvinner i aldersgruppen 30-39 år per 100 menn Ålesund. (Kilde: Fylkesstatistikken 2017 http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/demografi/folketalsutvikling )

Alders- og kjønnssamansetting i Ålesund kommune

Kommentar Alders- og kjønnsbalansen i hele Ålesund kommune. Denne er nokså harmonisk og lik landet som helhet. Det er et overskudd av menn pga høy arbeids-innvandring de siste årene.

Alders- og kjønnssamansetting i Sentrum levekårssone Sentrum har en ung befolkning. Den dominerande aldersgruppa er 20-35 år. Noe som er typisk for dette området er at barnefamilier flytter ut etter hvert som de trenger bedre plass. Det kan også være at barnefamiliene mener at oppvekstforholdene ikke er optimale i denne bydelen. Kilde: Kompas levekårsdata Ålesund kommune, 2014

Alders- og kjønnssamansetting i Blindheim levekårssone Blindheim levekårssone har en alders- og kjønns-samansetting som bærer preg av stor boligbygging de siste årene. Barnetalet er høyt.

Alders- og kjønnssamansetting i Moa og Holen levekårssone Moa og Holen levekårssone er preget av at Spjelkavik omsorgssenter ligger i denne sonen. Samtidig er det bygt mange leiligheter som passer eldre personer. Det er særlig tallet på eldre kvinner som pregar figuren. Kilde: Kompas levekårsdata Ålesund kommune, 2014

Kartet viser hvor (andel) aleneboende bor i Ålesund. Mørkere farge betyr høyere andel og lysere mindre andel. (Data fra Kompas, 2014).

3.3 Aleneboende Blant aleneboende er det stor variasjon i livssituasjon og levekår. Samtidig er det systematiske forskjeller mellom aleneboende og folk som bor sammen med andre. Dette vises blant annet ved lavere inntekt, dårligere helsetilstand og mindre sosial kontakt. I Ålesund er det I 2017 25 % av befolkningen I alderen 45 år og oppover som bor alene. Det tilsvarer 4735 personer. Levekårskartlegging i Ålesund viser at det er vanligere å bo alene i sentrumsbydelene og rundt Moa.

Kartet viser hvor det bor (andel) barn med enslige foreldre i Ålesund. Mørkere farge betyr større andel og lysere farge betyr mindre andel. (Data fra Kompas, 2014).

3.4 Barn med enslige foreldre Barn (0-17 år) som bor med en forelder (bare mor eller bare far, og uten partner), er ofte en sårbar gruppe i form av inntekt. Gruppen er overrepresentert blant husholdninger med vedvarende lavinntekt sammenlignet med husholdninger med to forsørgere. Ålesund har en lavere andel barn med enslige foreldre (13,7 %, dvs 1436 barn) enn for hele landet (15,1 %).

3.5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Et flerkulturelt samfunn har en rekke positive ressurser å spille på. Mangfold gir muligheter for et rikt kulturliv og et bredt spekter av arenaer for deltakelse for alle innbyggere. Tilflytting innebærer også tilføring av arbeidskraft. Innvandrere kan også ha særlige utfordringer knyttet til helse. Dette kan skyldes lav sosioøkonomisk status, endret kosthold eller endret aktivitetsnivå i ny kultur. Ensomhet eller utenforskap kan også medfører helseutfordringer.

innbyggerne. I 2013 hadde andelen økt til 10,9 prosent. I 2017 var det 14,2 prosent av innbyggerne i Ålesund med innvandrerbakgrunn. Dette er en høyere andel enn Møre og Romsdal, men en lavere andel enn landet totalt sett. En høy andel av innvandrerne i Ålesund er arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Øst- Europa, men flukt og familiegjenforening er også bakgrunn for innvandring. Se ellers tabell for landbakgrunn til de største gruppene av innvandrere og innvandrerforeldre. Utfordring: Stor økning i innvandring siste 15 år- utfordring -> integrering i arbeid, bolig, språk, barnehage, skole, fritidsaktiviteter

Kartet viser hvor (andel) personer med innvandrerba kgrunn bor i Ålesund. Mørkere farge betyr større andel og lysere farge betyr mindre andel. (Data fra 2014).

https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-oganalyse/Nyheiter/Ny-statistikk-om-barn-ogunge-sin-situasjon-i-Moere-og-Romsdal 22 av kommunene i Møre og Romsdal har over 100 barn og unge med innvandrerbakgrunn. Flest er det i Ålesund, som hadde 1 524 i januar 2018. Molde hadde 864 og Kristiansund 801. Deretter kom Haram med 416 og Ulstein med 326. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Ålesund kommune øker gradvis. I 2012 utgjorde disse 9,8 prosent av

Utenlandsk innvandring til Ă&#x2026;lesund 20102018. (Kilde: MĂ¸re og Romsdal kommunestatistikk 2018)

3.6 Flyttemønster Flytting dreier seg i stor grad om å oppgradere til noe som oppfattes som bedre. Videre er det slik at de med minst ressurser flytter oftest. Flytting er dermed ikke negativt for individene, men høy grad av flytting kan være negativt for et område. Sosiale bånd og godt naboskap blir vanskeligere å opprettholde dersom det er mye gjennomtrekk, og det vil også være negativt dersom de mest ressurssterke flytter fra nærmiljøet når livssituasjonen deres bedrer seg.

Kartet viser utflytting av barn 0-5 år fra de ulike levekårssonene. Opp til 26 % av denne aldersgruppen flytter fra sentrum. (Data fra Kompas levekårsmodul, 2014).

4. Oppvekst og levekårsforhold

Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold er det her tatt utgangspunkt i økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold.

Utfordringer

Ressurser og styrker - Lavere arbeidsledighet enn resten av landet. Sysselsettingsvekst. - Lavere andel uføretrygd enn resten av landet - Utdanningsforhold: o God utvikling i lese- og regneferdigheter (nasjonale prøver) o Høy grad av trivsel på skolen for både 7. og 10. klassinger o Lavere andel elever som har opplevd mobbing enn resten av landet. Positiv utvikling siste årene. o Stort flertall av studentene ved NTNU som trives og er fornøyde på studiet sitt

Mange barn bor i lavinntektsfamilier Det er flere barn med barnevernstiltak enn ellers i landet, og tallet har vært økende Opphoping av levekårsutfordringer i sentrumsbydelen (lav inntekt, barnefattigdom, arbeidsløshet, uføretrygd, barneflyttinger ++) Utdanningsforhold: o Selv om det er noe færre barn som opplever mobbing, enn landsgjennomsnittet, er det likevel mange barn i Ålesund som opplever mobbing. o Det et høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole (selv om tallet har gått noe ned de siste årene) Stor andel av studentene har psykiske plager

4.1 Inntekt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. God økonomi gir tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. Økonomi virker også inn på psykososiale forhold som stress og mestring. Andelen med lavinntekt i Norge er forholdsvis stabil totalt sett, med en svak økning.

Kartet nedenfor viser høyere og lavere inntektsforhold og hvordan dette fordeler seg på levekårssonene. Mørker farge viser lave inntekter og lyse farger viser høyere inntekter.

I 2016 var brutto medianinntekt i Ålesund 383 500 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 370 600 kroner i 2016 og i Norge var den 380 200 kroner.

4.2 Husholdninger med lav inntekt Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Det kan også føre til at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner.

Kartet nedenfor viser hvor barn i lavinntektshushaldningar bor i kommunen. Dette er målt etter EU60-målet, dvs hvor mange som er under 60% av kommunens medianinntekt. Medianinntekten er den midterste inntekten i kommunen, slik at det er like mange som ligger over denne inntekten som de som har lavere inntekt.

2016 i Ålesund kommune.

Fra 2013 til 2015 har det vært små svingninger i andel husholdninger med lav inntekt i Ålesund kommune. I 2015 var det 669 barn I Ålesund som bor i husholdninger med lavinntekt etter kommunale grenser for lavinntekt. Når det gjelder familieøkonomi, så svarer 4,2 % av ungdommene at de opplever at familien stort sett har dårlig råd hele tiden. Kilde: Ungdata, Ålesund 2017.

4.3 Inntektsulikhet De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Ulikhetene i inntekt økte litt fra 2012 til 2015, men var på vei ned igjen I

Barn som bor i husholdninger med lavinntekt etter kommunale grenser for lavinntekt (B) Variabler i filter andel (prosent) År Geografi Hele landet Møre og Romsdal Ålesund

2013

2014

2015

7,9 6,3 6,6

8,3 6,5 6,9

8,5 6,7 6,7

Kilde: Kommunehelsa 2018

4.4 Arbeid Deltagelse i arbeidslivet henger sammen med god helse. Gjennom arbeidsdeltagelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Arbeidsdeltagelse gir også ressurser (inntekt) som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår. Ålesund kommune er en del av en region som har et aktivt og innovasjonsbasert næringsliv i marin og maritime bransjer.

var på -0,5 prosent, mens den for perioden 2008- 2017 var større enn landet med over 4 %. Merknad til sysselsettingstallene: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har en stor del av de ansatte ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Dette medfører at sysselsettingstallene, særlig innen utdanning i statlig sektor, er underrapporterte – både for Ålesund og fylket samlet. I tillegg til å påvirke tallet på og utviklingen i sysselsettingen, påvirker dette også pendlerstatistikken. Anslagsvis er det om lag 250 personer som er omfattet av denne feilen. Kilde:

Folketallsutviklingen i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarkedet. Den sterke folketallsøkningen som fylket har opplevd er et resultat av arbeidsinnvandring, samtidig som vi i liten grad ser tilflytting til steder som ikke har hatt et arbeidsmarked med god utvikling. I 2017 var det i alt 27 969 arbeidstakere som hadde arbeidsstedet sitt i Ålesund. Endringen i perioden 2016 til 2017

https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk

Tall på personer som er helt arbeidsledige i Ålesund 1500 1000 500 0

2001 2002 2002 2003 2004 2004 2005 2006 2006 2007 2008 2008 2009 2010 2010 2011 2012 2012 2013 2014 2014 2015 2016 2016 2017 2018 2018

Arbeidsledigheten i Ålesund ligger litt høyere enn i resten av landet. I 2016 var andelen 2,5 prosent i Ålesund og 2,3 prosent i resten av landet. Det har vært en økning i arbeidsledigheten i Ålesund siden 2011 på 0,8 prosentpoeng. (Kilde: Kommunehelsa)

Månedsnr

Beholdning personer fra-til mnd

Det var registrert 566 arbeidsledige personer i Ålesund i desember 2018. Kilde: NAV, Ålesund, 2019

4.5 Uføretrygd Fra 2000 til 2016 har andelen uføretrygdede fra 18-44 år i Ålesund kommune gått noe ned fra 2,3 prosent til 1,8 prosent. Ålesund kommune ligger godt under landet for øvrig i 2016, som var på 2,7 %.

Mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger 4 2 0 20102012 Geografi

20112013

20122014

Hele landet

20132015

Dersom det i en virksomhet over lang tid har vært et høyt sykefravær, er det grunn til å gå inn bak tallene og se nærmere på hva som er årsakene til sykefraværet. Det kreves da god kunnskap om å velge gode forskningsbaserte kartleggingsmetoder, slik at en måler de faktorer som har betydning for helse på en mest mulig valid måte. Bare når man kjenner til de spesifikke arbeidsfaktorer som har betydning for helse, kan man gjøre primærforebygging effektivt. (Kilde: Dagens medisin, 23.12.2018, Stein Knardahl, Praktisk bruk av kunnskap.https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/12/23/praktisk-bruk-av-kunnskap/ I følge NAV har det for landet som helhet siden 2003, vært en markant økning i antallet sykefravær

20142016

Møre og Romsdal

funksjonsevne, og som tidvis har sykefravær. I en liten virksomhet kan èn person sitt langtidsfravær resultere i høy fraværsstatistikk. Det kan også være virksomheter med mange i aktuell alder for å bli gravide, eller eldre arbeidstakere, som gjør at statistikken for sykefravær er høy. Det er derfor ikke sikkert at arbeidet eller arbeidsmiljøet i seg selv har noen innvirkning på de ansatte sitt sykefravær.

Ålesund

(Kilde: FHI, Kommunehelsa)

4.6 Sykefravær Sykerfravær er kan være en indikator som sier noe om innbyggerne sin helse, men det er mange forhold som virker inn på både antall sykmeldte og lengde på sykefravær. Høyt sykefravær i en virksomhet kan for eksempel bety at virksomheten er gode på å inkludere arbeidstakere med nedsatt

per sysselsatt som skyldes lettere psykiske lidelser. Depresjon har blitt mindre vanlig som sykmeldingsårsak. Disse endringene skyldes i stor grad en endring i legenes diagnosepraksis. Utviklingen har fortsatt helt fram til 2015. file:///C:/Users/inghol1/Downloads/Sykefrav%C3%A6r%20p%C3%A5%20grunn%20psykiske%20lidels er.pdf Sykefravær på grunn av lettere psykiske lidelser, angstsymptomer og depresjonssymptomer uten dokumentert sykdom er en utfordring for NAV. De har økt i antall siden 2003, har lang og til dels økende varighet, og de graderes (gradert sykefravær) ikke oftere enn sykefravær som skyldes en veldefinert psykisk sykdom. Det er nødvendig å avklare og kartlegge årsakene til funksjonstapet så tidlig som mulig, og det er behov for et bedre samarbeid mellom NAV, behandlende lege og den sykmeldte for å rette på disse årsakene så raskt som mulig. (Kilde: NAV)

4.7 Boforhold I Norge er bolig et viktig og grunnleggende velferdsgode. Uten fast bolig og en adresse er det vanskelig å 30

bli registrert og få tilgang til ulike offentlige velferdstjenester. Sammen med arbeid, utdanning og tilgang på velferdsstatlige tjenester og ytelser er boligen grunnleggende for den enkeltes velferd. Den enkeltes boligbehov handler om å ha et sted å være, sove, spise og være beskyttet mot vær og naturkrefter. Det å bo handler imidlertid også om å tilhøre et fellesskap og et nabolag. Boligens beliggenhet – nabolag og bomiljø – bidrar til den enkeltes identitet og opplevelse av tilhørighet. Boligen er derfor en av rammebetingelsene, både for våre materielle levekår og for våre sosiale omgivelser. Ca. 60 prosent av de bostedsløse har rusproblemer, og ca. 30 prosent har psykiske sykdommer. (Kilde: Folkehelseinstituttet)

Når det gjelder trangboddhet har innbyggerne i Ålesund det litt romsligere enn i landet som helhet.

Figuren ovenfor viser fordelingen av boliger etter tallet på rom i boligen. Hatlehol har flest boliger med 6 rom mens Fagerlia har flest boliger med 1 rom, noe som i stor grad skyldes tallet på studenthybler. De mest typiske boligene i Ålesund inneholder 3 eller 4 rom. Aspøya og Sentrum har flest boliger med 2 rom. Disse tallene er pr 01.01.2018.

4.8 Barnevern Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet

Fra 2005 til 2014 har det vært en økning av antall barn som har hatt tiltak i barnevernet i Ålesund. I 2005 var det 4,2 prosent av barna som hadde tiltak i barnevernet, mens det i 2014 var 5,4 prosent. Ålesund kommune ligger her over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13) og i landet ellers.

4.9 Forsørgerbyrden for eldre Forsørgerbyrden er definert som forholdet mellom antall eldre (67+ år) og antall i yrkesaktive alder (20-66 år). Forsørgerbyrden for eldre i Ålesund var i 2017 på 4,5. I Møre og Romsdal var det i 2017 på 3,7 og for landet 4,2. Ålesund ligg altså høyere i forsørgerbyrde enn resten av landet. Framskrivinger viser en sterk økning i forsørgerbyrden framover. I 2032 år vil den være på 3,3 i Ålesund. (Kilde : Fylkesstatistikken M&R)

4.10 Lovbrudd Kriminalitet har relevans for folkehelsen på to måter. For det første vil kriminalitet i et samfunn kunne være en indikator på kvaliteten ved lokalsamfunnet og de mellommenneskelige relasjonene. Et lokalsamfunn med dårlig kvalitet vil da kjennetegnes av frykt, lav tillit mellom innbyggerne og lite sosialt engasjement. Motsatsen vil være et samfunn med mye sosial kapital der innbyggerne har stor tillit til hverandre og der vi finner stort sosialt engasjement. For det andre vil kriminalitet kunne ha en direkte betydning for innbyggernes opplevelse av trygghet, noe som i seg selv utgjøre en viktig del av innbyggernes livskvalitet. I følge Maslow er trygghet det mest fundamentale menneskelige behovet nest etter fysiologiske behov. I Ålesund var det i alt meldt 69,9 lovbrudd per 1000 innbyggere i perioden 2012/2013. Av disse var 45,9 forbrytelser, mens 24,0 var forseelser. Ålesund ligger relativt godt an i forhold til resten av landet som hadde 74,7 meldte lovbrudd per 1000 innbyggere hvorav 51,1 var forbrytelser og 23,6 forseelser.

I Møre og Romsdal er “annen vinningskriminalitet” sammen med trafikk-kriminalitet de oftest meldte lovbruddene. De utgjør til sammen over 50 prosent av alle meldte lovbrudd. Voldskriminalitet og narkotikakriminalitet utgjør hhv. 8,6 og 14,2 prosent.

Kilde: Politiet, aktuelt, tall og fakta, 2018 https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/tall-og-fakta/ Ungdata Ålesund 2017, viser at det er 16-25 % av elevene som har svart at de har vært i slåsskamp. Opptil 14 % har nasket varer i butikk. 18-26 % har skulka skolen en eller flere ganger. Kilde: Ungdata Ålesund, 2017

Møre og Romsdal har en svært lav kriminalitetsrate. For første tertial 2018 hadde Møre og Romsdal bare 4% av det totale antall anmeldelser.

Nettbruk Utfordringer knyttet til bruk av internett er økende. Dette henger sammen med en enorm økning i tilgang og bruk av dette mediet. Ungdommene i Ålesund oppgir at 25-30% av dem har opplevd mobbing eller sårende kommentarer på nettet. 13 % har opplevd sårene bildedeling, og 24% har opplevd å bli stengt ute fra sosiale ting på nettet. (ibid)

Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året (de siste 12 månedene)? (Prosentandel som har svart '1 gang' eller fler)

8. trinn

9. trinn

10. trinn

VG1

Tatt med deg varer fra butikk uten å betale

Vært i slåsskamp

Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)

Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende

Lurt deg fra å betale kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende

Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var

Skulka skolen

Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av følgende? (Prosentandel som har svart '1 gang' eller fler)

Kilde: Sunnmørsposten, desember 2018

De fleste foreldre til dagens barn og ungdom vokste opp uten internett. De har dermed lite eget erfaringsgrunnlag om hvordan det er å vokse opp med internett som en stor del av hverdagen. Dette byr på utfordringer både i forhold til grensesetting og det å hjelpe barn og unge til trygg bruk av internett.

8. trinn

9. trinn

10. trinn

VG1

At noen via nettet eller mobil har truet deg

At noen via nettet eller mobil har skrevet sårende ting til deg eller om deg

At noen har lagt ut sårende bilder eller videoer av deg på nettet eller mobil

At noen har stengt deg ute fra sosiale ting på nettet

4.12 Utdanningsforhold Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Utdanningsløpet starter i barnehagen og er med på å forberede individet til deltakelse i samfunnet. Utdanning innvirker på individets levekår i det voksne livsløpet, for eksempel materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykologiske belastninger. Utdanning kan også bidra til psykologiske ressurser som har en positiv påvirkning på individets helse. Det er 18 kommunale skoler i Ålesund; fire ungdomsskoler, en kombinert (1-10 kl), og 13 barneskoler. I tillegg har vi tre private; en ungdomsskole og to (110 kl) skoler. Tilstandsrapporten for skoleåret 2017-2018 i Ålesund kommune viser at det gjøres mye godt arbeid ved skolene i Ålesund. Vi har gode skoleledere, lærere, miljøterapeuter, assistenter og andre ansatte. Det vises stor vilje og engasjement til å gi elevene i Ålesund kommune en god grunnskoleopplæring. Ålesund kommune har lavere lærertetthet enn fylket og landet for øvrig. Det kan ha sammenheng med en stram økonomisk situasjon. Samtidig rapporterer rektorene om utfordringer i forhold til ressursbruk til spesialundervisning og konsekvensene dette har for den ordinære undervisningen. Fra høsten 2018 ble det innført norm for lærertetthet. Den vil øke lærertettheten i kommunen. Resultatene fra de nasjonale prøvene viser en god utvikling i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, samt engelsk. Forrige skoleår var det færre elever på laveste mestringsnivåene og flere på øverste mestringsnivåene. Eksamensresultatene ved skriftlig eksamen viser framgang i matematikk og norsk. Andelen elever som har behov for spesialundervisning er fortsatt høy og sammenlignet med skoleåret 2016-2017 har det vært en liten økning. Samtidig har det vært en reduksjon i andelen lærertimer som blir brukt til spesialundervisning. Det kan være et tegn på at man er i ferd med å snu ressursbruken fra spesialundervisning til ordinær undervisning. Trivsel på skolen Hele 90 prosent av 7.klassingene I Ålesund trivdes godt på skolen i peroden 2013/14-2017/18. Det er den samme andelen som i fylket og litt under landsgjennomsnittet på 91 prosent. Hos 10.klassingene trives 89 prosent av elevene i samme tidsperiode, noe som er over både fylkes- og landsgjennomsnittet.Kilde: http://khs.fhi.no Tallene fra 2017-2018 viser en økning på barnetrinnet i andelen elever som svarer de blir mobbet. Dette må følges på alle nivå i kommunen. På ungdomstrinnet er det nedgang i antall elever som svarer de blir mobbet. Innføringen av nytt lovverk høsten 2017 har ført til økt fokus på krenkelser og det arbeides kontinuerlig med forebygging og iverksetting av tiltak. Kilde: Tilstandsrapport grunnskole Ålesund kommune 2017/18

Tall fra 32 kommuner viser at 8410 elever er borte fra grunnskolen i en måned eller mer i året. På landsbasis tilsvarer dette 22.200 elever årlig. Hovedgrunner til at elevene er borte fra skolen er elever som skulker, syke barn som faktisk skal være hjemme, skolevegring. Den største gruppen er diffuse plager – elever som har litt vondt i hodet og magen, og som er litt trøtte og uopplagte. Kilde: Trude Havik, forsker ved Universitet i Stavanger I Ålesund er det ikke en systematisk føring av fravær i grunnskolen. I videregående skoler blir fraværet registrert nøye.

Tabell 1: Andel elever som opplever mobbing på skolen 7.trinn. Andelen elever som har opplevd mobbing fra andre elever I Ålesund var 7,7 prosent skoleåret 2017-2018. Det er økning frå årene før. I perioden 2013-2017 har andelen elever ligget under gjennomsnittet. På 10.trinn er andelen elever som opplever mobbing lavere enn på 7.trinn. Etter en økning de siste årene var det skoleåret 2017-2018 en nedgang. (Elevundersøkelse, Ålesund, 2017/18) I Ungdata undersøkelsen 2017 svarte 18-22 % av elevene på de ulike trinn at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Samtidig er det veldig positivt at 89-91 % av elevene svarer at «lærerne bryr seg om meg». 56 % av 10.-klassingene oppgir at de føler seg utslitt på grunn av skolearbeidet. (Ungdata, 2017 Ålesund, Nova)

Opplevelse av mobbing på skolen Elever som blir utsatt for mobbing opplever en stor psykososial belastning, noe som utgjør en betydelig risiko for til dels alvorlige psykiske helseproblemer som angst og depresjon, posttraumatisk stress, selvkading, selvmordstanker og selvmordsforsøk. I forhold til skolen er det en sammenheng mellom mobbing, økt fravær og skoleprestasjoner. Det er derfor viktig at skolene erkjenner at mobbing skjer og at barna det gjelder får oppfølging. (https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/mobbing-i-skolen) Årsakene til mobbing er sammensatte og komplekse; skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer har en betydning her. I perioden 2013/14-2017/18 var det 4,1 prosent av elevene som har opplevd mobbing de siste månedene. Det er en lavere andel enn både fylket og resten av landet. Utviklingen har vært Negative opplevelser på positiv i forhold til lands- og nettet/mobil 95 fylkesgjennomsnittet. Kilde: 90 Jeg trives på skolen 93 http://khs.fhi.no Har du i løpet av de siste 12 94 månedene blitt utsatt for noe 91 84 av det følgende? Lærerne mine bryr seg om meg 90 (Prosentandel som har svart 89 '1 gang' eller fler) 8. 9. 10. 85 Jeg føler at jeg passer inn blant 82 trinn trinn trinn VG1 84 elevene på skolen 87 At noen via nettet eller mobil 13 16 16 14 64 har truet deg 70 Jeg kjeder meg på skolen 70 At noen via nettet eller mobil 63 har skrevet sårende ting til 25 30 29 27 18 Jeg gruer meg ofte til å gå på 23 deg eller om deg 18 skolen 22 At noen har lagt ut sårende 0

8. trinn

9. trinn

10. trinn

VG1

bilder eller videoer av deg på nettet eller mobil

100 (Ungdata Ålesund, 2017, Nova

At noen har stengt deg ute fra sosiale ting på nettet

4.12.2 Hvor mange elever fullfører videregående skole?

i Ålesund har gått noe ned i årene 2014-2016. Det er likevel 100 elever årlig som faller ut av videregående skole. Kilde: Kommunehelsa, 2018

Reduksjon av frafall i videregående skole er et uttalt mål for Kunnskapsdepartementet. En ønsker at så mange som mulig skal fullføre skolegangen, eller bli rettledet til andre aktiviteter. Det er derfor svært viktig med et systematisk arbeid for å hindre frafall.

Frafall i videregående skole

Psykiske helseproblem er en av de viktigste årsakane til at unge dropper ut av videregående skole, blir uføretrygdet som ung, og blir arbeidsledig gjennom livet. Mellom 1520 prosent av barn og unge i alderen 3 til18 år er estimert til å ha nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og adferdsproblem. Å oppleve psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene gir økt risiko for psykiske plager videre i livet. (Kilde: FHI)

Møre og Romsdal

20052007

År

20102012

20142016

Måltall Hele landet

Ålesund

årlig antall andel (prosent), standardisert årlig antall andel (prosent), standardisert årlig antall andel (prosent), standardisert

Ung data undersøkelsen i Ålesund 2017, viser at det er en økning i opplevelsen ungdom har av psykiske plager. Dette sammenfaller også med det helsesøstrene i kommunen oppgir er det de jobber aller mest med i forhold til ungdom. Tabellen viser at frafall fra videregående skole

13605,3 15584,3 13942,7 25 25 22 687 21 111 24

749 21 127,7 23

651,3 19 100,7 18

tredjedel av studentene har hatt mange helseplager siste uke. Følelse av trøtthet og lite energi (45 %) er den vanligste helseplagen, men også søvnproblemer (25 %), nakkesmerter (19 %) og hodepine (18 %) er utbredt. Ca. en tredjedel (32 %) av studentene er overvektige (BMI > 25) eller har fedme (BMI > 30).

4.12.3 Hvordan har studentene det? NTNU i Ålesund har 2353 studenter. 5.september 2018 vart resultatene fra Studentenes Helse – og Trivselsundersøkelse (SHoT) publisert. Nedenfor er de mest sentrale funnene på landsbasis oppsummert. Et klart flertall (76 %) rapporterer at de er fornøyde med studiebyen/stedet totalt sett. Majoriteten (88 %) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.

Søvn Nesten én av tre studenter (31%) oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose. Mange studenter rapporterer problemer i tilknytning til bruken av sosiale medier, herunder det vanligste opplevde problemet at mobilen alltid er tilgjengelig, også etter leggetid (63 %).

Psykisk helse Mer enn 1 av 4 (29 %) studenter har alvorlige psykiske symptomplager. Det har vært en betydelig økning blant både kvinner og menn, men er mer markant hos kvinner. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinner enn menn. 29 % av studentene svarer at de ofte/svært ofte er ensomme.

Alkohol og rus Det er økning i andelen av studenter som rapporterer et risikofylt eller skadelig alkoholbruk (44 %), sammenlignet med 2014 (41 %). Nivået er på linje med tallene fra 2010. Andelen studenter som rapporterer å ha brukt narkotika har steget fra 22-23 % i 2010/2014 til 27 % i 2018. Få studenter rapporterer om jevnlig narkotikabruk (6 %) det siste år. 19 % av studentene sier de har brukt narkotika siste år. Cannabis er det klart mest utbredte narkotiske stoffet, og 15 % av studentene har brukt cannabis siste år. Det er en økning i andelen studenter som etterlyser flere alkoholfrie tilbud (62 %), og mange studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljø (52 %).

Studieprestasjon Mange studenter skårer høyt på perfeksjonisme på tvers av kjønn, alder og region. Nær halvparten svarer at de alltid/svært ofte har veldig høye mål for seg selv. Totalt oppgir 14 % av studentene at de plages svært mye og 30 % at de plages en del av eksamensangst. Eksamensangst eller redsel for å holde muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger er over dobbelt så vanlig blant kvinner enn blant menn.

Trakassering Én av fire oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. De hyppigst forekommende formene er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing. Kilde: S

Fysisk helse 4 av 5 (79 %) av studentene oppgir at de har god eller svært god helse. En hOt, 2018. www.studenthelse.no

5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Våre fysiske omgivelser er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Kvaliteter ved helsefremmende miljøer er tilgjengelighet, universell utforming, infrastruktur for aktiv transport, sunne og grønne nærmiljøer, trygge omgivelser, og muligheter for deltakelse og tilhørighet. For å få til dette må folkehelseperspektivet tas inn i areal og miljøplanlegging for offentlige bygninger, publikumsbygg, gang/sykkel/trustier, lekeplasser, parker, og friluftsareal i kommunen. En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder og friluftsområder. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser.

Ressurser og styrker • God drikkevannskvalitet • God kunnskap og gode rutiner når det gjelder miljørettet helsevern, kommunen fører jevnlig tilsyn, dette har betydning for å sikre godt fysisk og kjemisk miljø i skoler, barnehager, idrettshaller mv. • Trafikksikkerhetsplanen sørger for systematisk arbeid med trafikksikkerhet, særlig rundt skolene. • Det er mange fine friluftsområder i kommunen. • Det er over 300 frivillige lag og organisasjoner i kommunen • Mange frivillige lag og organisasjoner som rydder stier og holder friluftsområder vedlike • Tilrettelegging av turstier generelt og StikkUT er vellykkede folkehelsetiltak. Lokal turstatistikk viser meget stor økning i antall registrerte turer. • Økt tilrettelegging av stier har ført til økning i bruk av turstiene. • Lekepatruljen er innført på alle skolene i Ålesund og bidrar til trivsel og fysisk aktivitet.

Utfordringer               

Det er mange skoler med dårlig fysisk og kjemisk miljø (ikke godkjente etter forskrift) Det gjenstår fortsatt tiltak for å sikre trygge skoleveier Det mangler et sammenhengende sykkelveinett og tilrettelegging for sykling. Til tross for at de fleste bor nær en kollektivholdeplass, er det få som velger å kjøre buss Mange utsettes for støy og luftforurensning, men det mangler god nok oversikt over omfanget av problemene. Mange kommunale lekeplasser har sikkerhetsavvik (totalt 182 avvik ved 20 lekeplasser) Nesten 40 % av befolkningen har ikke trygg tilgang til rekreasjonsareal, nesten 60 % har ikke trygg tilgang til nærturterreng Ålesund kommune har for dårlig tilgjengelighet til friluftsanlegg for innbyggerne (spesielt på vinterstid) Kommunen har få/ingen tilrettelagte stier for funksjonshemmede Det mangler en helhetlig overordnet oversikt og plan for utvikling og vedlikehold av friluftsområder og lekeplasser Det mangler oversiktlig, oppdatert og tilgjengelig informasjon til innbyggerne om tilgjengelige turstier, parkeringsplasser og HCWC Uavklart hvilken standard det skal være for brøyting og strøing på veger, fortau og turstier Utydelig ansvarsfordeling (privatpersoner, kommunale virksomheter, ÅKE) for brøyting og strøing mangler system for rapportering av personskader på skoler, sykehjem, hjemmetjeneste, legevakt Mangler overordnet plan for universell utforming av kommunen

Miljøforholdene i barnehagene er jevnt over bra, mens skolene sliter med et etterslep på vedlikehold og nødvendig oppgradering som påvirker innemiljøet negativt. De fleste barnehagene er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv, mens flertallet av grunnskolene ikke er godkjent. Hovedårsaken til manglende godkjenning er hovedsakelig knyttet til bygningsmessige forhold, som påvirker, inneklima, lyd og lysforhold, samt manglende internkontrollsystem.

5.2 Fysisk og biologisk miljø i barnehager og skoler Barn og unge er følsomme grupper med hensyn til eksponering for luftforurensninger. Barn, spesielt de minste, puster også inn mer luft i forhold til kroppsvekt, har større grad av hånd-til-munnkontakt, og er generelt dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner. Flere studier har videre vist at uheldige inneklimaforhold knyttet til ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. De uønskede helseeffektene synes særlig å være knyttet til luftveissykdommer (infeksjoner, astma og luftveisallergi), irritasjon av slimhinner og hodepine. Svært ofte synes inneklimaproblemene i skoler og barnehager å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Med det vi vet i dag, vil sannsynligvis de fleste inneklimaproblemer kunne reduseres eller unngås helt forutsatt at både samfunnet og enkeltpersoner er villig til å bruke tid og ressurser på dette. https://www.fhi.no/publ/2016/inneklima-i-skoler-og-barnehager/

Oversikt over godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager i Ålesund, pr 01.01.2019.

Kilde: Miljøretta helsevern, Ålesund kommune

Ålesund kommune har 45 barnehager – 32 private og 13 kommunale. 4 private barnehager er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler. Det samme gjelder de to utegruppene (en privat og en kommunal barnehage)

Godkjent Barnehager Grunnsskoler kommunale (private) Videregående skoler

Kjemiske, fysiske og biologiske faktorer i omgivelsene kan være viktige medvirkende årsaker til utvikling av en rekke sykdommer og helseskader. Det er derfor viktig å sikre at skoler og barnehager har et godt og trygt miljø både ute og inne. Kommunen fører jevnlig tilsyn med alle skoler og barnehager.

Ikke godkjent 41

2 (3)

17 (1)

Rekreasjonsareal og naturterreng er viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet og i kommunen generelt. Trygg tilgang til rekreasjonsareal og naturterreng gjør det lettere å være fysisk aktiv i friluft, noe som igjen er viktig for fysisk og psykisk helse.

5.3 Tilgang til natur- og rekreasjonsområder, lekeplasser og friluftsliv

Definisjon på nærturterreng: Nærturterreng er naturområder større enn 200 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Definisjon på rekreasjonsareal: Naturområde større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Definisjon på trygg tilgang: For at tilgangen til nærturterreng og rekreasjonsareal skal regnes som trygg, må innbyggerne kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveier eller på bilvei med liten trafikk og med lav fartsgrense. Avstandskravet er satt til 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal. I 2016 hadde 63 prosent av befolkningen i Ålesund trygg tilgang til rekreasjonsareal. Dette er høyere enn i fylket og i landet ellers. Det er 43 prosent av innbyggerne i Ålesund som har trygg tilgang til nærturterreng, dvs større naturområder på mer enn 200 dekar som er 500 meter eller nærmere. Dette er litt lavere enn gjennomsnittet for landet.

Trygg tilgang til rekreasjonsareal og naturterreng gjør det lettere å være fysisk aktiv i friluft, noe som igjen er viktig for fysisk og psykisk helse. Undersøkelser viser at syv av ti inaktive vil gå tur for å bli mer aktive.

Kilde: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar

og drifte anleggene. Konklusjonen var at det er mye aktivitet på friluftsanlegg og turnbasseng, og at disse anleggene er rimelige både i oppføring og drift, når man sammenligner med idrettshaller. Likevel blir det gitt lite spillemidler til slike anlegg.

For å legge til rette for dette bør fremtidens bomiljøer utvikles slik at mennesker får lyst til å bevege seg mer i naturen og at det er trygt og enkelt å komme seg til rekreasjonsareal og naturterreng. Det er vist i forskning at kortere avstand til turløyper er noe av det mest virkningsfulle tiltaket man kan sette inn for å få folk til å være mer aktiv i naturen (STImuli- prosjektet). Den Norske Turistforening oppfordrer norske myndigheter til å sørge for at alle har tilgang til merket tursti innen 500 meter fra boligen. Norges miljø- og biovitenskaplige universitet har i 2018 utgitt en rapport der de har studert kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur. Konklusjonen deres er at det ikke er samsvar mellom ambisjoner og faktiske prioirteringer i planer og budsjett. «Stien» har ikke et profesjonelt apparat i ryggensom tilfellet er i idretten. Stier oppstår ikke av seg selv- de må ryddes, merkes og vedlikeholdes- og det må gjøres avtaler med grunneiere og andre interessenter.

Ålesund kommune har mange større og mindre friområder, både i privat og kommunalt eie, fordelt utover de ulike bydelene. Arealene fordeler seg fra små rekreasjonsarealer, parker og turveger, til større friluftsområder, badeplasser og turløypenett. Mye av de kommunale arealene drifter kommunen selv, men kommunen får også god hjelp fra mange frivillige lag og organisasjoner. I Ålesund kommune har det i samarbeid med frivillige organisasjoner (velforeninger, LHL, kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen m.fl) blitt opparbeidet en rekke turstier både på Aksla, Tueneset, Spjelkavik og Blindheim de siste årene. Høsten 2018 ble Akslatunet trimpark offisielt åpnet, og LHL har åpnet trimpark på Tueneset. Det ble også ferdigstilt et nærmiljøanlegg i Skarbøvik, der ungdom er hovedmålgruppen, i tillegg til at det arbeides videre med turvegen fra Bogneset mot Åse. Siden 2015 har det vært tilrettelagt for Stikk-ut turer i kommunen i samarbeid med frivillige, og Sunnmøre friluftsråd. Det er 15 turer (5 nye turer hvert år) som blir merket opp. Dette er et lavterskeltilbud som har hatt stor suksess, og i 2017 var det over 86 000 registrerte turer på Ålesund kommune sine turmål.

Møreforskning utgav i 2018 en forskningsrapport angående bruk av anlegg for fysisk aktivitet sett i sammenheng med kostader ved å bygge

Vinteren 2017/18 var det stabilt med snø over lang tid, og det ble kjørt opp skispor over hele Emblemsfjellet helt fra Emblem til Høgkubben og

over til skiheisa i Spjelkavik. Noen steder 4 dobbelt skispor. Dette er skiløyper som er geografisk veldig nærliggende for alle kommunens innbyggere. Det er likevel en stor utfordring at løypene er svært lite tilgjengelig for barn, eldre og funksjonshemmede. Dette på grunn av at det er bratt og lang tilkomst til løypene og dette gjør det vanskelig både å gå opp og ned fra løypene. Det er i kommuneplanen skissert en trase for veg opp til Frielebu på Emblem for å gi bedre tilgang til skiløyper for innbyggerne i Ålesund. Det er ikke igangsatt noen form for utreding og planlegging av tiltaket.

Ålesund kommune. Dette arbeidet er planlagt ferdig i løpet av våren 2019. Målsettingen med dette arbeidet er å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å forhindre at viktige friluftsområder blir bygd ned. Dette vil danne et godt grunnlag for å lage en overordnet plan. Det blir også et krav at dette arbeidet er gjort for å kunne søke statlige midler til utvikling av statlig sikrede områder. Ålesund kommune har flere områder som er statlig sikret. For disse områdene er det mulig å søke om midler for å legge til rette for fysisk aktivitet. På de statlig sikrede friområdene er der forvaltningsplaner, noe som må ligge til grunn for å kunne søke midler til tiltak. Disse forvaltningsplanene har i stort sett ensidig fokus på aktivitet og tilrettelegging, og mindre fokus på god naturforvaltning, skjøtsel av områdene og bevaring av verdiene vi oppsøker i naturen. Det er ønskelig at de større friområdene i kommunen får utarbeidet en helhetlig forvaltningsplan, som sikrer at vi ivaretar verdiene i friarealene for fremtiden, samtidig som vi kan tilrettelegge for mest og best mulig bruk. Vi har ikke forvaltningsplaner på de fleste friområdene i kommunen. Det er utarbeidet et normdokument for friområdene som kommunen drifter. Dette er en standard med krav om innhold og kvalitet, slik at områdene blir mest mulig bærekraftig i forhold til drift og vedlikehold, og gir et godt og variert tilbud av god kvalitet til brukerne. Denne er ikke vedtatt ennå. (Kilde: VAP Ålesund kommune)

Som følge av innsparingene i kommunen de senere år, har midler til skjøtsel, drift og vedlikehold blitt redusert, og følgelig også tilbudet til kommunens innbyggere. Opparbeiding og rehabilitering av kommunens areal er i hovedsak basert på enkeltbevilgninger, da det ikke, eller kun svært begrenset, har blitt avsatt rammer til å gjennomføre slike tiltak. Dette preger i dag tilstanden på anleggene, og gir lite rom for mindre tilretteleggingstiltak, noe som kunne hatt stor betydning for bruken av de ulike områdene. For å kunne opprettholde og utvikle tiltak som fremmer trivsel og folkehelse for innbyggerne må dette arbeidet prioriteres, og midler tilføres slik at opparbeidelse, skjøtsel, drift og vedlikehold av kommunens anlegg kommer opp på et akseptabelt nivå. Det er foreløpig ikke gjennomført en hovedplan for grønnstrukturen i kommunen, men denne vil måtte ta for seg dette etterslepet og lage en strategi for vegen videre. For å nå målene om at flest mulig skal ha tilgang til nærturterreng og rekreasjonsareal er det viktig at det også blir utarbeidet en overordnet strategisk plan for innløsning og utvikling av friareal i kommunen. Det er igangsatt et arbeid med å kartlegge og verdsette friluftsområder i

Det er igangsatt et arbeid med å kartlegge og verdsette friluftsområder i Ålesund kommune. Dette arbeidet er planlagt ferdig i løpet av våren 2019. Målsettingen med dette arbeidet er å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å forhindre at viktige friluftsområder blir bygd ned. Det blir også et krav at dette arbeidet er gjort for å kunne søke

statlige midler til utvikling av statlig sikrede områder. Oversiktskartet nedenfor viser at Ålesund kommer dårlig ut når det gjelder tilgjengelige friluftsanlegg for innbyggerne.

Innbyggerantall per friluftsanlegg i Møre og Romsdal fylke, 2016. Kilde: M&R fylkesstatistikk 2017

Lekeplasser i Ålesund kommune Lekeplasser er viktige møteplasser for barn og foreldre, og en viktig arena

for fysisk aktivitet i innbyggernes nærmiljø. Det er gjennomført tilsyn med lekeplassene i 2016, og det ble da avdekket en rekke avvik i henhold til forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Hvor:

Avvik: 2016

Hessa Hessa Hessa

Navn: Lekeplass ved Korsvika Terrasse Osane Leikeplass Storskaret leikeplass Lekeplass ved Slinningen

Aspøy Aspøy Aspøy Aspøy

Ø. Brøgger lekeplass Leikeplass ved Kirkegata 33 Olav Trygvason plass Hans M Haugen lekeplass

1 4 8 5

Nørvøy Nørvøy Nørvøy Nørvøy Nørvøy Nørvøy

Brusdalshagen Rollonbana O. A. Devoldsgate lekeplass Byparken lekeplass Lekeplass kneiken Truskeren Aktivitetsområde

10 2 3 28 5 18

Åse/Lerstad

Åse/Lerstad Åse/Lerstad

Åsesletta lekeplass Gunderplassen aktivitetsområde Åsemulen friareal Lekeplass ved Nedregården

Blindheim

Vegsundhagen lekeplass

Hessa

Åse/Lerstad

Nørvasund

Bogneset, sør lekeplass Totalt

2 182

Det er planlagt at det skal lages en delplan for lekeområder i kommunen. Dette arbeidet har det ikke vært kapasitet til å gjennomføre. (Kilde: VAP Ålesund kommune)

10 6 1 7

5.4 Tilgjengelighet og universell utforming Fysiske omgivelser som ikke stenger noen ute er viktig for at alle skal kunne delta og få felles opplevelser som skaper tilhørighet og tilknytning til lokalsamfunnet. Ålesund kommune har for en del år tilbake deltatt i prosjekt vedrørende universell utforming, og hadde fokus på dette i byggesaker. Det er fortsatt mye som gjenstår for å gjøre kommunen mer universelt utformet både når det gjelder bygninger, fortau og gangstier, og turveger. Regjeringen la frem en fornyet handlingsplan i 2015 der målet er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Det er ikke laget en overordnet plan for universell utforming i Ålesund. Sommeren 2018 ble det gjennomført kartlegging av tilgjengelig turstier der kriteriene var manuell rullestol og nedsatt syn. Det er laget mange flotte turstier i kommunen, men det er dessverre ikke til nå registrert noen turstier i Ålesund som fyller kravene om universell utforming (ref Kartverket sine kartleggingsverktøy https://www.kartverket.no/OmKartverket/Nyheter/kartlegging-av-tilgjengelighet/ ).

17 12 17

Følgende steder er nå registert: Stafsetneset Lillevannet Fjordstien Emblemsanden Tueneset Jentavika på Volsdalsberga, tilrettelagt badeplass

for gående og syklende kan være at barn kjøres til skole og aktiviteter, mindre fysisk aktivitet i hverdagen, mer forurensning, samt økt trafikksikkerhetsrisiko Det er faktisk hele 98 prosent av både bosatte og sysselsatte i Ålesund som har en holdeplass mindre enn 400 meters avstand fra en bussholdeplass. Dette er et resultat av at Ålesund er en båndby, der mesteparten av boliger og arbeidsplasser er konsentrert langs en akse. Likevel er andelen som velger å kjøre kollektivt relativt lav, seks prosent. Kommunens målsetting er en kollektivandel på 15 prosent.

I tillegg er det registrert 4 HWC (alle plassert i tilknytning til stedene ovenfor) Kartleggingen er registrert i Kartverket sin database Norgeskart.no. Det er behov for at kartleggingen blir videreført, da det er flere turområder, HCWC og parkeringsplasser som bør registreres. Hovedinntrykket etter kartleggingen for alle turene er at det lite som mangler for at de skal bli godkjente. Det er stort sett snakk om helningsgrad, men også kvalitet på dekke.

Kilde: Framtidige kollektivkonsepter i Ålesund. Rapport juni 2018. Cowi.

Kommunen har til sammen 146 km gang- og sykkelveg. Det er foreløpig ingen egne løsninger særlig tilrettelagt for syklister. Ålesund har blitt kåret til den dårligste sykkelbyen av 30 norske byer i alle seks kåringene som har vært siden 2008. Tre prosent av alle reiser foregår på sykkel. Kommunens mål er å komme opp på en sykkelandel på åtte prosent. Tjueen prosent av alle reiser foregår til fots, her er det langsiktige målet 30 prosent.

Kilde: Rapport kartlegging av tilgjengelig friluftsliv, Ålesund kommune 2018

5.5 Aktiv transport og kollektivtransport

Kilde: Årsmelding Ålesund kommune 2017, http://rapport.framsikt.net/alesund/mr-201712arsmelding/#/generic/summary/statusplan Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014, https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=39511

Gode transportsystem utgjør en viktig del av gode lokalsamfunn. I samferdsel ligger en del negative effekter på helsen, som luftforurensing og støy. Samtidig ligger det et stort potensial for å fremme god helse ved å tilrettelegge for aktiv transport (gåing og sykling) og bruk av kollektivtransport. Gang- og sykkelveger er viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging for fysisk aktivitet. Gang- og sykkelveger gjør det mulig å øke hverdagsaktiviteten ved å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Konsekvenser av dårlig tilrettelegging

5.6 Drikkevann Det er god hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet når det gjelder drikkevann i Ålesund. Det jobbes med å få på plass en god løsning for reservevannforsyning.

5.7 Støy Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd. Støy kan også bidra til søvnproblemer og stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade Hovedkilden til støy i Ålesund er veitrafikk. Det er flere høyt trafikkerte veger som går igjennom kommunen (E136, E39, rv 658, fv 60, 390, 392, 398, 111 og 396 er strekninger med over 8200 ÅDT). Støyvarselkartet viser dette tydelig . I følge Statens vegvesens strategiske støykartlegging fra 2017 er over 1000 hus utsatt for støy i rød støysone, mens over 3500 hus er utsatt for støy i gul sone. Dette er en økning siden forrige kartlegging i 2011. Denne kartlegginga er grov, og har flere feilkilder, men gir likevel et bilde av at støy fra veitrafikk kan utgjøre en helseplage for mange mennesker.

mindre fokus på støy. Det er også en del institusjoner og rekreasjonsområder som ligger delvis i gul eller delvis i rød støysone. I Statens vegvesens handlingsplan mot støy er blant annet disse omtalt: Blindheim barneskole, Møre ungdomsskole, Puskhola barnehage, folkehøyskolen, barnehager som Fogdegården og .friområder som Sandingane, Kiperviktorget og Sunnmøre museum. Se http://khs.fhi.no/webview/Brisk figur…. Kilde: http://www.gislink.no/Html5/ Kilde: Handlingsplan mot støy 2018 - 2023. Region MIdt. Statens vegvesen.

Støyvarselkart. Kartet viser områder som er utsatt for støy over Lden>65dB (rød) og over Lden>55dB.

Det er særlig eldre hus som ligger langs veger som gjennom årene har fått trafikkøkning, som har en utfordring. Ved bygging av av nye hus krever plan- og bygningsloven at det er akseptable støyforhold. Mens eldre hus gjerne ble bygget i en tid da det var mindre trafikk og

5.8 Luftkvalitet Ren luft er en viktig kvalitet for et godt bo-, arbeids-, skole- og barnehagemiljø, og for at det skal være attraktivt å bevege seg utendørs. Luftforurensning kan utløse og forverre sykdommer., først og fremst i luftveiene og i hjerteog karsystemet. Særlig blant dem som allerede har astma, KOLS eller hjertesykdom vil det være noen som er følsomme for luftforurensning. Nyere forskning gir stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og sykdommer som diabetes og lungekreft. Mens kortvarig episoder med forurenset luft kan forverre eksisterende sykdom, kan langvarig eksponering også bidra til utvikling av sykdom.

gjennomføres tiltaket kontinuerlig i sesongen med høy forurensingsrisiko. Målingene gjøres i Ålesund sentrum. Målestasjonen ble flyttet i 2017 for å oppfylle EU-krav og få et mer representativt bilde av forurensningssituasjonen i sentrum. Det er ikke målestasjoner i indre bydeler, selv om det langs E39 og rundt Moa/Spjelkavik antas å være et luftforurensningsproblem, som kanskje er større enn i sentrum på grunn av mindre vind, høyere temperatur og mye trafikk. NO2-konsentrasjonene har gått ned de siste årene, mens PM10 ser ut til å være på et mer stabilt nivå målt som gjennomsnitt for året. Antall døgn med overskridelser over 35 µg/m3 har gått ned og vi oppfyller oftere det nasjonale målet om å ha færre enn sju dager med slike overskridelser. Luftforurensning har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og det er tydeligere dokumentasjon på utvikling av sykdom som følge av luftforurensning over tid. Dette tilsier at en fortsatt må ha fokus på tiltak for å redusere støvforurensningen. Kilde: Tiltaksutreding mot luftforurensing i Ålesund.

I Ålesund gjøres det målinger av nitrogendioksid og PM10, samt benzen. Så langt har det ikke vært overskridelser når det gjelder antall dager med luftforurensning over grensen som utløser krav om tiltak. I 2009 var PM10- verdiene såpass høye at det var nødvendig med en lokal tiltaksutredning, og igangsetting av tiltak (kosting og spyling av sentrumsgater annenhvert dag) for å redusere og forebygge problemet. Siden dette

Ålesund ligger i et lavrisikoområde for radongass. Det er målt verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3 , noen få steder i kommunen. De forhøyede målingene er spredt over hele kommunen. I 2014 var det registrert 605 målinger. Av disse hadde ti målinger årsmiddelverdi over 100 Bq/m3 og en måling over 200 Bq/m3. Det er også gjennomført radonmålinger i kommunale bygg, men her er resultatene foreløpig ikke registrert. http://fs16.mrfylke.no/fs2014/klima-og-miljo/lite-radon-i-more-ogromsdal

5.10 Legionella Legionellabakterien kan forårsake Legionærsykdom, som er en alvorlig lungebetennelse og Ponitacfeber, en mild influensalignende sykdom. Legionellabakterien er vanlig forekommende i naturen, den blir først smittefarlig når de får formere seg i lunkent vann i dusjanlegg og lignende. Kommunen har ført tilsyn med tannlegekontorer (2014) og idrettsanlegg (2015), med hensyn på fare for legionellasmitte. Dette er også tema under tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Det føres jevnlig tilsyn med skoler og barnehager. Det er også ført tilsyn med kjøletårn. Andre mulige kilder slik som vaskehaller er ikke kartlagt eller ført tilsyn med. Det er funnet flere avvik, og behov for utbedringer og bedre rutiner flere steder. Private idrettsanlegg og tannlegekontor har stort satt i verk nødvendige tiltak. Det samme gjelder skoler og barnehager. Mens det fortsatt mangler oversikt over tilstanden i kommunale idrettsanlegg. Dusjanlegg i idrettsanlegg er en kjent smittekilde og det er viktig at en er

5.9 Radon Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Radon kan da forårsake lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense er på 100 Bq/m3. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Kilde: Statens strålevern

sikker på at også kommunale anlegg er tilstrekkelig sikret mot spredning av legionellabakterien. Kilde: Miljørettet helsevern Ålesund kommune.

miljøgifter. Tidligere er for eksempel bly fjernet fra bensin, og asbest og sprøytegiften DDT er forbudt i Norge. Tiltak mot disse stoffene har både medført bedre folkehelse og spart samfunnet for økonomiske tap For mange nyere stoffer kjenner vi ikke omfanget av helseskader og for noen stoffer har vi heller ikke nok kunnskap om faregrensene.

5.11 Miljøgifter og helseskadelige stoff

Kilde: Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten 2018.

Miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø. (Kilde: NOU 2010:9)

https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/miljogifter/#hovedpunkter Framsenteret i Tromsø har høsten 2018 startet et forskningsprosjekt der de skal forske på plastens betydning i maten og effekten for menneskekroppen. Vi vet per dags dato ikke nok om hvordan mikroplast og nanoplast påvirker mennesker. Det er de kjemiske tilsetningsstoffene som kan finnes i plast man er mest bekymret for. (Kilde: Gemini.no)

Helseskadelige stoff er en samlebetegnelse for alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoff som kan skade mennesker.  Befolkningen blir eksponert for miljøgifter gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter. Mat er hovedkilden til mange miljøgifter.  Flere tusen stoffer med særlig problematiske og helseskadelige egenskaper finnes på det europeiske markedet, men for de fleste har vi ikke nok kunnskap til å kunne tallfeste helseskader.  Det er en fare for at eksponering av foster og spedbarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.  I blod- og urinprøver fra mennesker er det funnet målbare mengder av mange helseskadelige stoffer.  Mengden av noen tungt nedbrytbare stoffer i mennesker og miljø er siden 1970-tallet betydelig redusert som følge av tiltak.

Lovverk, reguleringer, politiske tiltak, forskning og overvåking er nødvendig for å unngå helseskader som skyldes forurensning med

5.11 Sosialt miljø- kulturaktivitet, deltagelse og tilhørighet Tilhørighet forutsetter forståelse av samfunnet man lever i. Gode møteplasser og kulturtilbud gir muligheter for deltakelse i samfunnet og forebygger psykiske helseplager. Opplevelser og utøvelse av egne uttrykk er identitetsskapende i den enkeltes dannelse. Deltakelse i kulturlivet skaper fellesskap, fremmer trivsel og helse, og kan bidra til sosial utjevning og inkludering. Deltakere (aktive utøvere, støttespillere og publikum) innenfor kulturlivets mange aktiviteter skårer gjennomgående høyt på god generell helse.

Valgdeltagelse Ålesund 2013 (stortingsvalg) og 2015 (kommune- og fylkestingvalg)

Norge har høy deltakelse i frivillige organisasjoner, der organisasjoner innenfor kultur, idrett og fritid har flest medlemmer og størst aktivitet. Organisasjonene er arenaer for sosial aktivitet, utfoldelse, og dyrking av personlige interesser. Norske organisasjoner har tradisjonelt favnet svært bredt sosialt. Dette har endret seg de siste årene. Lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdannelse, minoritetsgrupper mfl deltar i dag i liten grad i de tradisjonelle organisasjonene. De har også generelt lav kulturdeltakelse.

0 GEOGRAFI

HELE LANDET

Innbyggerne i Ålesund hadde en lavere valgdeltagelse enn resten av fylket og landet forøvrig. Det er 300-350 frivillige lag og organisasjoner registrert i Ålesund kommune.

MØRE OG ROMSDAL Serie1

Kulturlova fastsetter det offentliges ansvar om at alle innbyggere skal kunne benytte seg av kulturtilbud. Åpne møteplasser med tilrettelagte lavterskeltilbud kan bidra til sosial utjevning, og god folkehelse.

0 ÅLESUND

Serie2

Dette viser eksempelet nedenfor: (antall dødsfall pr 100 000 i trafikkulykker, fordelt på kjønn med tiltak 1970-2016) Kilde: Folkehelseinstituttet, 2018. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.

6. Skader og ulykker

Det mangler gode oversikter over skader og ulykker i Ålesund.

6.1 Trygge skoleveger Trygge skoleveger er viktig for å unngå ulykker og skader, det er også viktig for å stimulere til at barna er fysisk aktive til og fra skolen. Det er I Ålesund kommune utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan som har analysert situasjonen rundt alle skolene og en handlingsplan for å utbedre farlige punkter og strekninger. På grunnlag av forrige trafikksikkerhets-plan er det gjennomført mange

Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. For befolkningen som helhet er det 2500 som dør og 300 000 som behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. Det har imidlertid vært en gledelig nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. (Kilde: Folkehelserapporten 2018, Folkehelseinstituttet)

Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Skader på grunn av hjem-, utdannings-, idretts- og fritidsulykker i 2002 ble anslått å koste det norske samfunnet 167 milliarder kroner. I 2015-kroner tilsvarer det over 200 milliarder kroner. Et hoftebrudd er anslått å koste samfunnet i gjennomsnitt 500 000 kroner det første året. (ibid) Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt.

tiltak for tryggere skolevei i skolekretsene. Det er likevel flere tiltak som gjenstår. Kilde: Trafikksikkerhetsplan Ålesund kommune 2017-2025

Ulike skader innbyggere Ålesund

Vinteren 2018 var det lange perioder med svært glatte fortau, turstier og tilkomstveier til bygninger som skoler, barnehager og sykehjem. Det ble igangsatt et arbeid for å finne ut hva som kan gjøres for å forebygge personskader på grunn av dårlig vedlikehold. Det kom frem at det er uklar ansvarsfordeling mellom di ulike aktørene, og heller ikke en felles forståelse av hvilken standard som skal ligge til grunn for arbeidet. Dette er fortsatt ikke avklart. Det er opplyst fra Helse Sunnmøre at det ikke foreligger statistikk over fallskader systematisert for innbyggere i Ålesund kommune. Men generelt kan det sies at det var sprengt kapasitet på ortopedisk avdeling i januar og februar på grunn av fallskader på glattisen. I tillegg var det mange som fikk mindre skader, som ikke kom på sykehuset men ble behandlet av fastlege og legevakt.

0,9 0,8 0,8 41 34,7 34,3 1,7 1,9 2 80 85,3 85,3 2,6 2,3 2,2 120 103,3 95,3 13,5 13,1 13,7

FORGIFTNINGER (T36-T37)

HOFTEBRUDD (S72.0-S72.2)

HODESKADER (S00-S09)

630 597 602,3

SKADER (S00-T78) 0

100

200

300

400

500

600

Kjønn, kjønn samlet Alder, alle aldre 2014-2016 Måltall Kjønn, kjønn samlet Alder, alle aldre 2012-2014 Måltall Kjønn, kjønn samlet Alder, alle aldre 2010-2012 Måltall

Kilde: Kommunehelsa, 2018

700

7 Helserelatert atferd

Utfordringer -

Ressurser og styrker - Andelen kvinner som røyker er synkende og under landsgjennomsnittet - Noen av skolene og barnehagene jobber systematisk for å gi barna gode kostholdsvaner, her er mye kunnskap og erfaring.

Høy andel risikofylt eller skadelig alkoholbruk blant studentene Økende risikofylt alkoholbruk blant de eldre innbyggerne i Ålesund Mangler oversikt over bruk av narkotika, men på landsbasis er det økende Det er kostholdsråd for fisk både i Ellingsøyfjorden og deler av Borgundfjorden pga høyt innhold av miljøgifter Vi mangler god nok oversikt over kosthold, men mye tyder på at særlig barn og unge ikke har et kosthold som bidrar til god helse og gode prestasjoner på skolen. Fysisk aktivitet for alle aldersgrupper er ikke i samsvar med det som er anbefalt Svært mange ungdommer er plaget av søvnproblemer og bruken av sovemedisiner økende for aldersgruppen 15-19 åringer Fysio- og ergoterapitjenesten har ikke kapasitet til forebyggende/helsefremmende arbeid

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor stor andel av den samlete sykdomsbyrden (tap av friske leveår) som kan tilskrives alkohol, narkotika og tobakk i rapporten Global health risks (who.int). Selv i Norge er det en vesentlig andel av tapte friske leveår som skyldes alkoholbruk. Norge har forpliktet seg til WHO sitt mål om å redusere omfanget av skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025.

7.1 Alkohol Både alkoholbruk og bruk av andre rusmidler medfører en rekke skader og problemer, både for enkeltindivid, tredjepersoner og samfunnet for øvrig. For å redusere helseskader som følge av alkoholbruk, er det viktig å arbeide for å redusere det generelle forbruket av alkohol i befolkningen. Redusert totalkonsum i befolkningen reduserer helseulemper som følge av alkoholkonsum på befolkningsnivå. Det går ikke noe klart skille mellom bruk og misbruk av alkohol. Derfor er det viktig å ha et folkehelseperspektiv på alkoholpolitikken, det vil si å iverksette tiltak som retter seg mot hele befolkningen eller generelle grupper.

7.1.2 Konsekvenser av foreldres alkoholbruk Foreldres alkoholbruk kan få negative konsekvenser for barna på en lang rekke områder. Mors alkoholbruk under svangerskapet kan skade det ufødte barnet. Skadenes omfang og type varierer og er avhengig av tidspunktet, alkoholmengden og forhold hos barn og mor. De kan bl.a. vises som konsentrasjons- og lærevansker og hyperaktivitet. Den mest alvorlige tilstanden er føtalt alkoholsyndrom, FAS. Samlebetegnelsen for medfødte alkoholskader er FASD (Fetal alcohol syndrom disorders). Foreldres rusmiddelmisbruk kan svekke omsorgen for, og tilknytningen til, barna. Ungdom som har sett foreldrene hyppig beruset, er mer utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker og for en negativ relasjon til foreldrene. Skadelig bruk av rusmidler er ofte del av et større problembilde der psykososiale vansker, sosioøkonomiske faktorer og relasjons-problemer spiller inn og påvirker barna. Mulige negative konsekvenser av foreldres rusmiddelbruk for barn er ikke utelukkende knyttet til storforbruk eller avhengighet, men også til mindre omfattende bruk. Foreldrenes drikkevaner kan få betydning for barn/unges eget forhold til alkohol. Et gjennomgående funn er at aksept av alkoholbruk fra foreldres side og alkoholrelaterte liberale

7.1.1 Helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser Alkohol er en vesentlig risikofaktor for en rekke sykdommer. Selv et moderat alkoholforbruk øker risikoen for kreft i fordøyelsesorganene, lever og bryst. Et langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for hjerteog karsykdommer, i tillegg til andre sykdommer. Store enkeltinntak øker risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt, og hyppigheten av slike episoder øker. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter omtaler alkoholpolitikken som en viktig del av folkehelsearbeidet. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-ogomsorg/psykisk-helse/innsikt/alkohol/id2528164/ Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til et bredt spekter av sosiale skader og skader for tredjepart: barn som lider under foreldrenes alkoholbruk, fosterskader, ofre for promillekjøring, alkoholrelatert voldsbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet, blant annet i form av sykefravær og tapt produktivitet.

holdninger/regler fører til høyere forbruk blant ungdom. Kilde: Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-ilokale-folkehelsetiltak/alkohol-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag

7.1.4 Alkoholforbruk i Ålesund Tallene viser at det har vært en økning i antall ungdommer i Ålesund som har vært beruset, og at en nå ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Ung data undersøkelsen i Ålesund omfattet ungdomsskoleelever og Vg1. Det

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Aldri/har bare smakt noen få ganger

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Ungdom er særlig sårbare for Av og til, men ikke så skadevirkninger av alkohol. Figur viser andelen ungdomsskoleelever som oppgir at ofte som månedlig de har vært beruset av alkohol i løpet av de Nokså jevnt 1 - 3 siste 12 månedene. Vi ser at andelen unge ganger i måneden som har vært beruset er omtrent på landsgjennomsnittet og lavere enn for Møre Hver uke og Romsdal. Når det gjelder cannabisbruk ligger Ålesund høyere enn både fylket og landet og 2,9 % av ungdomsskoleelevene har brukt cannabis det siste året.

VG1

er derfor ikke tilgjengelig tall for aldersgruppen 17-19 år. I studentundersøkelsen SHoT (2018) kom det frem at 44% av studentene på landsbasis rapporterer et risikofylt eller skadelig alkoholbruk.

et betydelig økende problem med skadelig alkoholbruk. Skadelig alkoholbruk blant eldre er også et økende problem på landsbasis. Det er på bakgrunn av dette nå planlagt tiltak for oppfølging av de som har fått disse problemene ved Ålesund behandlingssenter i samarbeid med Ålesund kommune. Det er ikke planlagt forebyggende tiltak på det nåværende tidspunkt. https://www.korusoslo.no/wp-content/uploads/Eldre-og-alkohol.pdf Det er i Ålesund kommune utarbeidet en ruspolitisk handlingsplan. Denne gjelder for perioden 2016-2020. Ålesund innførte skjenketidslutt kl 02.00 i september 2017. Det er 57 skjenkesteder i Ålesund.

Alkohol kjøpt i dagligvarebutikker og på vinmonopol i regionen, omregnet til liter ren alkohol per innbygger per år for aldersgruppen 15 år og eldre. Figuren viser at alkoholomsetningen i Ålesund er høyere enn Møre og Romsdal og litt høyere enn landsgjennomsnittet. Figuren viser andelen ungdomsskoleelever i Ålesund som i løpet av de siste 12 månedene har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» og som har brukt cannabis. (Kilde: Fhi, Folkehelseprofil Ålesund, 2018.) 7 % av vg1 elever oppgir at de har brukt canabis. (Ung data Ålesund 2017) Eldre og alkohol: Korus Midt- Norge melder at det for den eldre befolkningen i Ålesund er

7.1 Tobakk (Røyking og snus) Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Røyking øker risikoen for blant annet kreft, hjerteog karsykdommer, nedsatt fruktbarhet og luftveissykdommer som astma, emfysem, bronkitt og kronisk obstruktiv lungesykdom. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere.

Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. (kilde: FHI) 40 35 30 25 20 15 10

Tobakk inneholder nikotin og tjære i tillegg til 9000 andre ulike stoffer. Arsenikk, bly, kvikksølv, asbest, karbonmonoksid, svovel og sprøytemiddelrester, er eksempel på stoff man får i seg fra tobakk og røyk. (Kilde: Harmful and Potentially Harmful Constituents in Tobacco Products and Tobacco Smoke: Established List. FDA, 2012 ) Harmful and Potentially Harmful Constituents in Tobacco Products and Tobacco Smoke: Established List. FDA, 2012)

https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/tobakk-og-royking/hva-inneholdertobakk-og-tobakksroyk-egentlig/ Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røkeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 5-års perioder.

5 0

Hele landet

Møre og Romsdal

Ålesund

Antall kvinner som røyker har vært høyt i Ålesund, sammenlignet med både fylket og landet. De siste årene derimot har røyking blant kvinner gått markant ned og er nå lavere enn både landet og fylket. Når det gjelder ungdommer på ungdomsskoletrinn og Vg1, oppgir 8596% at de ikke røyker tobakk, og 87-97% bruker ikke snus.

7.3 Narkotika År det gjelder canabisbruk er det i følge ung-data undersøkelsen i Ålesund 2017, 2,9 % av ungdommene som har brukt dette (vg1). Dette er på noe høyere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis oppgir politiet at det i første halvåret av 2018 er registrert 11 927 narkotikasaker. Det er en nedgang på ca 7% i forhold til 2017. Narkotikamarkedet har forandret seg det siste tiåret. Internett og sosiale medium har blitt omsetningskanaler for illegale rusmiddel. Omsettingen via internett er liten i forhold til den totale markedet, men det ser ut til å være økende. Både nye psykoaktive stoff og tradisjonell narkotika blir omsatt på internett. Store mengder hasj er beslaglagt første halvåret i 2018 og styrkegraden på canabisprodukt har økt kraftig de siste årene. Dette gjelder også for kokain, MDMA og GHB. Høy og uforutsigbar renhet av stoffene gjør at det er betydelig risiko for overdose. Det har også dukket opp nye, ekstremt potente og farlige fentanylforbindelser. Det har fert flere dødsfall i Norge knyttet til bruk av ulike fenylanaloger. https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-ogfakta/narkotika/narkstat_1-halvar-2018.pdf

Det finnes ikke gode systemer som kan gi en oversikt over narkotikaforbruk og utvikling i bruk av narkotika for alle innbyggerne i

Ålesund. Dette er også vanskelig å få til i praksis på grunn av at det er illegale stoff, et skjult distribusjonsnett og handel foregår også via internett.

7.4 Kosthold Kosthold har avgjørende betydning for vekst og utvikling, og påvirker risikoen for kroniske sykdommer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at av de seks viktigste risikofaktorer for død og sykdomsbyrde er fire risikofaktorer nært knyttet til kostholdet (høyt blodtrykk, høyt plasmakolesterol, overvekt/fedme og lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker). De andre to av de viktigste risikofaktorene er røyking og fysisk inaktivitet. Disse risikofaktorene påvirker hver for seg, eller sammen, forekomsten av vår tids store folkesykdommer. Et sunt kosthold handler i stor grad om å spise variert med litt av alt; frukt, bær, grønsaker, belgfrukter, fisk, helkorn og melkeprodukter, altså helt vanlig mat. Det ble gjennomført en undersøkelse av måltid i skolen i Møre og Romsdal våren 2017, men bare to av skolene i Ålesund deltok i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er svært varierende hvordan skolene tilrettelegger for måltid. En av skolene i undersøkelsen sier følgende: «Vi har gratis frokostklubb hver dag fra 08.00-08.30, gratis nistepakke for de som ikke har med seg, 4-7 trinn spiser i kantina en dag i uka, vi baker 50 brød pr uke, serverer varmmat to dager i uka og brødmåltid med frukt

og vann/melk tre dager i uka rett etter skoletid for elever i AKS/SFO. Skolen har melke og fruktordning» Andre skoler har ikke tilbud som er i nærheten av dette.(Kilde: Mat og måltider i grunnskolen, Livstilsgruppa i Møre og Romsdal, 2017) I en undersøkelse på landsbasis, gjennomført av Norstat på vegne av Mills i mai 2017, forteller over halvparten av lærerne i grunnskolen at de opplever daglig eller flere ganger i uken at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen. Samtidig er det mange barn som ikke har med seg matpakke i det hele tatt – kun 1 av 5 skoleansatte sier at barna alltid har med seg matpakke i sekken. 1 av 4 som jobber på ungdomsskolen er direkte bekymret for hvorvidt elevene får i seg tilstrekkelig næring. Kilde: Skolemagasinet, 2017. https://skolemagasinet.no/3pressemeldinger/930-i-dag-starter-fors%C3%B8ksordning-medskolemat

En fersk studie fra kreftregisteret viser at gode, langvarige endringer i kosthold i henhold til nasjonale kostanbefalinger og røykeslutt kan forebygge både hjerte og karsykdommer og kreft over lang tid. Dette viser at det nytter å promotere livsstilsendring hos folk med dårlige vaner. Den viktige jobben er å finne ut hvordan man gjør det, slik at de gode endringene blir varige. (Kilde: Kreftregisteret, 2018)

7.4.1 Kostholdsråd fisk I en del fjorder, havner og innsjøer er innholdet av miljøgifter så høyt at Mattilsynet advarer mot å spise visse typer selvfanget fisk og skalldyr fra områdene. Dette gjelder dessverre for Ålesund, nærmere bestemt Åsefjoden og Ellingsøyfjorden. I Åsefjorden gjelder dette blåskjell, berggylte og krabber ut til en grense trukket mellom Åse og Humla. Disse artene må ikke spises. Forurensingen er den bromerte flammehemmeren HVCDD.

En av barneskolene i Ålesund kommune utførte for noen år siden på eget initiativ en kartlegging av hvor mange av elevene som hadde spist frokost og hvor mange som hadde med matpakke. På bakgrunn av resultatene har de opprettet en frokostklubb og betjent kantine på SFO. Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser på de andre skolene i kommunen.

Gravide og ammende bør ikke spise jevnlig torsk som er fisket i området Ellingsøyfjorden fra Hoffland/Flatholmen i vest til Dyrøya i øst. Forurensning er Kvikksølv. Undersøkelsene ble sist gjennomført i 2006/2007. Kilde: Mattilsynet, Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet

Barnehagene i Ålesund tilbyr mat både frokost, lunsj og formiddagsmat. Det har ikke vært en systematisk gjennomgang av næringsinnhold og sammensetning av maten som tilbys, og hvor delaktig barna er i utforming av måltidet.

De viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk er PCB, dioksiner og kvikksølv. Det er ikke grunnlag for å si om nivåene i villfisk har endret seg siden 2006. Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fôret er endret. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk

Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Kilde: vitenskapskommiteen for mat og miljø, rapportnr: 2014: 15) https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/nytteogrisikovurderi ngavfiskinorskkostholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpa nykunnskap.4.2994e95b15cc54507161df4e.html http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/miljogifter-langskysten/advarsler-mot-fisk-og-sjomat-fra-forurensedeomrader/sjomatadvarsel-for-alesund---asefjorden-ellingsoyfjorden/

https://nifes.hi.no/report/overvakning-oppdrettsfisk-2017/ https://nifes.hi.no/forskningstema/trygg-sjomat/er-sjomatentrygg/hvordan-kan-vi-vite-om-sjomaten-er-trygg/

7.5 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling. Ved å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at fysisk inaktivitet er en av de seks viktigste risikofaktorer for død og sykdomsbyrde. Mange sykdommer og tilstander kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. I en del tilfeller kan fysisk aktivitet erstatte legemidler og i andre redusere behovet for medisiner. Tall fra folkehelseinstituttet viser på landsbasis at 80-90 prosent av barn i barneskolealder oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingene. Blant voksne er det omtrent 30 prosent som oppfyller anbefalingene Det mangler tall for andelen gravide som oppfyller anbefalingene. Vi bruker stadig mer tid på stillesittende aktiviteter. Inaktivitet og mye stillesitting medfører økt risiko for flere folkesykdommer og død før 70 års alder. (kilde: Folkehelserapporten FHI, 2018) Barn: har en langt mer stillesittende hverdag nå enn for noen tiår tilbake. I 2010/2011 ble det målt at 6-åringer og 9-åringer tilbrakte mer enn halvparten av den våkne tida si stillesittende. De fleste oppfyller likevel Helsedirektoratets retningslinjer om minimum 60 minutters variert fysisk aktivitet daglig. Det var imidlertid bare halvparten av 15-åringene som var aktive nok til å oppfylle disse anbefalingene. Guttene er mer fysisk aktive enn jentene i alle aldersgruppene. At barn er mer stillesittende enn før ser ut til å henge sammen med at de bruker mindre tid på aktiv frilek og mer tid på stillesittende aktiviteter som Internett og TV når de har «helt fri». Barn blir stadig yngre når de bruker medier for første gang, de aller fleste barn i alderen 1–12 år har tilgang til PC og nettbrett. I aldergruppen 9–16 år

har 9 av 10 barn sin egen smarttelefon. Gode vaner med fysisk aktivitet må læres tidlig. Dette er også et fokus i den nye rammeplanen for barnehagene. Når det gjelder grunnskolen så er det også en ny læreplan som innføres fra 2020. Vinteren 2018 ble det bestemt på nasjonalt plan at det skal være 60 minutt fysisk aktivitet hver dag for elevene. Dette er foreløpig ikke innført i skolene i Ålesund. Ålesund kommune har siden 2013 bygd opp lekepatruljen for alle skolene i kommunen. Målsettingen med dette arbeidet var både økt fysisk aktivitet og forebygging av mobbing. Dette arbeidet har vært en suksess, men er nå i en overgangsperiode da de som styrte opplegget ikke jobber med dette lenger og nye må ta over. Lekepatruljen har vært et tilbud utover kommunegrensene, der også nærliggende kommuner (Skodje, Sykkylven, Sula, Giske, Haram m.fl) har deltatt. Ungdom: Tall fra undersøkelsen viser at det også i Ålesund er en klar nedgang i antall elever som er fysisk aktive på fritiden. Det er stort frafall fra organisert fysisk aktivitet når barna begynner på ungdomsskolen. Bare 15,6 % av ungdommene deltar i organisert fysisk aktivitet. (Kilde: Ung data Ålesund 2017) Voksne: I den voksne delen av befolkningen er det på landsbasis kvinner i 30-års alderen som er minst fysisk aktive. Dette har mest sannsynlig sammenheng med småbarnsfase i livet, der det blir mindre tid til trening. (Kilde: Gunnar Breivik, Norges idrettshøyskole). Samtidig viser tall fra Sunnmøre friluftsråd at kvinner i 30-åra er de mest aktive brukerne av turtrimmen Stikk-ut. Dette kan ha sammenheng med at det å gå tur i naturen er en aktivitet som kan

gjøres uavhengig av faste tidspunkt, og en kan også ta med barna på de fleste turene. Eldre: Ålesund kommune hadde (per 1. Januar 2018) 5366 innbyggere innbyggere som er over 70 år. Det er viktig å opprettholde fysisk og psykisk helse lengst mulig for å forebygge funksjonsfall og sykdom. NTNU i Trondheim har i samarbeid med fysioterapeuter i Trondheim kommune utarbeidet Sterk og stødig. Dette er et gruppetilbud til personer som har begynnende funksjonsfall i form av redusert balanse og styrke (går med støtte utendørs). Det er ikke iverksatt slike målrettede treningsgrupper med tilbud til alle i denne målgruppen i Ålesund kommune. Dette har vært etterspurt fra frivillige organisasjoner, og det ble startet et arbeide med å utrede mulighetene for å få til et slikt tilbud i kommunen. Det ble bestemt at det ikke prioriteres i budsjettet for 2019. (Kilde: Virksomhet aktivisering og velferd) Det gjennomføres forebyggende hjemmebesøk hos eldre personer i kommunen. Målsettingen er at alle som har blitt 75 år skal få dette tilbudet. En ligger etter i dette arbeidet, så det er nå 200 av de som er 77 år som har fått tilbudet, der ca 100 har takket ja og fått forebyggende hjemmebesøk. (Ibid) Fysio- og ergoterapeutene i kommunen oppgir at de i svært liten grad jobber med forebyggende helsearbeid, da de ikke har kapasitet til dette.

7.6 Søvn Søvnvansker er svært utbredt; så utbredt at Folkehelseinstituttet omtaler det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem. Mange kan oppnå betydelig forbedring av søvnen gjennom ikke-medikamentelle tiltak Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser. Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni (søvnløshet) av mer langvarig art. Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier. Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd. Over 400 000 nordmenn står til enhver tid på sovemedisiner. Kilde: Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/sovn-ogsovnvansker Hvorfor er søvn viktig?

◦ ◦ ◦ ◦

grunnleggende for god helse og velvære alle dyr og mennesker må ha søvn uten nok søvn – fare for å sovne bak rattet, eller i klasserommet økt risiko for vektøkning, diabetes, hjerte/karsykdommer, selvskading

◦ ◦ ◦ ◦

skolefravær søvn er viktig for læring og hukommelse. Søvn både før og etter innlæring har stor betydning. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom nok søvn og gode skoleresultater forebygging av demens

Tall fra ung data 2017 i Ålesund viser at 27 % av ungdommene er plaget av søvnproblemer ganske mye og veldig mye. Tall fra studentundersøkelsen undersøkelse viser at 38 % av studentene har symptomer tilsvarende insomnidiagnose.(Kilde: Shot, 2018) Tall fra forsking blant 10 000 ungdommer i Hordaland viser at ungdom sover gjennomsnitt ca 6 timer per natt, noe som er to timer mindre enn for bare ti år siden. Kilde: Mari Hysing, Ståle Pallesen, Kjell M. Stomark, Astri J. Lundervold og Børge Sivertsen.Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study J Sleep Res. 2013 Apr 24. doi: 10.1111/jsr.12055.

Bruk av sovemedisin per 1000 innbyggere Kilde reseptregisteret 150,00 100,00 50,00 0,00

Alle aldre Møre og Romsdal

Alle aldre landsgjennomsnitt

15 - 19 år Møre og Romsdal

15 - 19 år landsgjennomsnitt

Bruken av sovemedisin har ligget stabilt siste 15 år både nasjonalt og i Møre og Romsdal. Men det er en tydelig trend til at 15 – 19 åringer har et tredoblet økt bruk av sovemedisin enn for 15 år siden og det er bekymringsverdig. Årsaken til økning blant tenåringene er usikker, men kan tyde på dårligere psykisk helse, stress grunnet ønske om å prestere bedre på skole, fritidsaktiviteter og så videre. Der foreligger ikke informasjon som gjør at man har grunn til å tro at tallene er noe annerledes for Ålesund kommune Årsaker til søvnproblem er sammensatte. Søvnlengde og -dybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står søvnbehov, døgnrytme og vaner/adferdsfaktorer. Det er døgnrytmen som har avgjørende betydning for hvor mange timer

man sover, og hvor trett man er når man legger seg. Døgnrytmen har igjen nær sammenheng med om man blir eksponert for dagslys på dagtid. Tidspunktet for når man blir eksponert for dagslys er viktig for søvn. Ungdom i puberteten har rent biologisk en forskyvning av døgnrytmen, som gjør at det blir ekstra utfordrende å få lagt seg til å sove tidsnok til å være uthvilt når de må stå opp for å gå på skolen.

8. Helsetilstand

Ressurser og styrker - Forventet levealder øker

Utfordringer Helseforskjellene øker mellom de som har høy utdanning og høy inntekt og de som har lav utdanning og lav inntekt. Dette bidrar til økt sosial ulikhet Høy og økende forekomst av diabetes 2 Høy og økende forekomst av kreft (fordøyelse, lunge, tykk- og endetarm) Økende overvekt blant barn og unge Psykisk helse, barn og unge – økende utfordringer

8.1 Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Forventet levealder er hos kvinner og menn i Ålesund henholdsvis 83,3 og 79,0 år. Dette ligger omtrent på landsgjennomsnittet, der det i 2016 var forventet levealder 84,2 år for kvinner og 80.6 år for menn. (Kilde: Kommunehelsa, 2018)

Forventet levealder i Ålesund med utdanning som måleindikator VIDEREGÅENDE ELLER HØYERE

84,2

GRUNNSKOLE

79,1 76

Forventet levealder i Norge 1846-2016 Folkehelseinstituttet. (2018).

Folkehelserapporten- kortversjon. Helsetilstanden i Norge 2018. Oslo:

8.2 Diabetes Overvekt, usunt kosthold og manglende fysisk aktivitet er sammen med genetisk disposisjon, viktige risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2, og forekomst av diabetes type 2 kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Bruk av midler til behandling av diabetes type 2 kan brukes som en indikator på forekomst av diabetes type 2 i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved diabetes type 1. Diabetesmedikamenter Ålesund kommune har hatt en markant økning i bruk av legemidler til behandling av diabetes type 2 fra 2005 til 2017. I 2017 var det 900 personer i kommunen som benyttet legemidler mot type 2-diabetes. Dette er det dobbelte siden 2005. Når det gjelder bruk av diabetes medisin, har det både på landsbasis og i Møre og Romsdal vært tydelig stigning. Økningen av diabetes type II er nok relatert til økende

overvekt og økende inaktivitet. Det er ikke funnet noe informasjon som tilsier at Ålesund fraviker fra denne utviklingen. Samlet var det gjennomsnittlig pr år 900 innbyggere i Ålesund i alderen 30-74 år som brukte type 2-diabetes medisin i 2017.

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) årlig antall i Ålesund 900 474,3

606 292

182,3

546 368,7

237,3

354

KJØNN MENN KVINNER KJØNN MENN KVINNER KJØNN MENN KVINNER SAMLET SAMLET SAMLET 2005-2007

2008-2010

2015-2017

ÅLESUND

Brukere av diabetesmedikamenter (A10) utlevert på resept til personer 30-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept. Kilde: Kommunehelsa, 2018

8.3 Hjerte- og karsykdommer Utbredelsen av hjerteog karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, desto færre vil få infarkt i en befolkning. Det har vært nedgang i forekomst av hjerteog karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. (Kilde: Folkehelseinstituttet)

Hjerte- og karsykdom

Hjerneslag 76,7

76 16,7 101,7

83,3

750,3

744

707

697

76,3

2012-2014 2013-2015 2014-2016 2015-2017

15,7

2012-2014 2013-2015 2014-2016 2015-2017 Indikator Måltall

Ålesund årlig antall sjukehusinnlagte

hjerneslag, sykehusinnlagte årlig antall

Ålesund dødsfall årlig antall

hjerneslag, dødsfall** årlig antall

8.4 Kreft Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten.

Oversikt over de hyppigst forekommende krefttyper i Ålesund 0 0 0

PROSTATAKREFT (C61) BRYSTKREFT (C50)

KREFT I LYMFATISK OG BLODDANNENDE…

LUNGEKREFT (C33-34)

28,8 24,8 22,5 20,3 14 28,8 26 18,4

TYKK- OG ENDETARMSKREFT (C18-20)

40,3 36,1

KREFT I FORDØYELSESORGANER (C15-26)

Nye tilfeller av kreft Det har vært en økning av antall nye krefttilfeller i Ålesund fra 1990 til 2016. Prostatakreft, kreft i fordøyelsesorganene, brystkreft og lungekreft er hyppigst forekommende. Det er først og fremst antall nye tilfeller tykk- og endetarmskreft og lungekreft som gjør at Ålesund skiller seg dårlig ut i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ligger imidlertid også litt høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder kreft i fordøyelsesorganer.

46,7 0

Kreft, nye tilfeller (B) 2007-2016 Måltall Kreft, nye tilfeller (B) 1990-1999 Måltall

54,2 50

61 60

Kreft, nye tilfeller (B) 2002-2011 Måltall

Ratene for lungekreft for kvinner har lenge vakt bekymring, men for første gang i kreftregisterets historie aner forskerne en nedgang i den totale forekomsten av lungekreft blant kvinner. Ålesund er en av de kommunene som har hatt større forekomst av lungekreft blant kvinner enn befolkningen ellers i landet. Se vedlegg 1, Folkehelsebarometer (Kilde:Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret 2018,)

Lungekreft oppstår i hovedsak blant røykere. Det er mange kvinner med en lang og tung røykehistorikk som nå er på vei inn i 70-årsalderen, som er det tiåret der forekomsten er aller høyest. Studier viser også at kvinner kan se ut til å tåle røyk dårligere enn menn gjør. Så lungekreftbyrden kommer uansett til å være betydelig i flere år framover. Den raskeste måten å få ned lungekrefttallene på, er at så mange som mulig av 56-60 år gamle røykere stumper røyken. En 60-åring som slutter å røyke har høyere kreftrisiko enn en som aldri har røkt, men slipper den helt enorme risikoøkningen som fortsatt røyking innebærer. (Kilde: Kreftregisteret, 2018)

8.5 Muskel- og skjelettlidelser Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet.

Årsakene til muskel og skjelettlidelser er sammensatte. Det kan derfor være utfordrende å finne riktige tiltak. Samtidig viser forskning at vi i langt større grad en tidligere er lite fysisk aktive og har stillesittende arbeid og skolehverdag. Det er et betydelig antall personer i Ålesund med muskel og skjelettlidelser og tallet er stigende. I alderen 15-29 år ser vi at det for perioden 2014-2016 årlig er i gjennomsnitt 2459 personer i Ålesund som har fått muskel og skjelettlidelser. For aldersgruppen 0-74 år er det samlet 13857,3 personer årlig som har fått en slik diagnose.

Muskel og skjelettlidelser, primærhelsetjenesten 2459,3

2014-2016

13857,3

2374,7 2012-2014

13176,7 2217,7

2010-2012

12588,7 0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

Ålesund 15-29 år Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader (L01-L29, L70-71 og L82-99))* årlig antall Ålesund 0-74 år Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader (L01-L29, L70-71 og L82-99))* årlig antall Geografi Alder Sykdomsgruppe Måltall

8.6 Overvekt Overvekt og fedme gir økt risiko for hjerteog karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Årsakene til overvekt er sammensatte og kompliserte. Generelt skyldes overvekt og vektøkning en ubalanse mellom energiinntak og energibehov. Reduksjon av fysisk aktivitet i hverdagen eller endret kosthold kan gi vektøkning. Tilgangen til billig og usunn mat er stor i dagens samfunn. Det er blant annet dokumentert at inntak av sukkerholdig drikke har direkte sammenheng med vektoppgang og fedme hos barn og ungdom. Enkelte er i tillegg genetisk sårbare for å bli overvektig.

Oppvekstforhold, livsvilkår, psykologiske forhold, belastninger, inntak av diverse medikamenter og søvnproblemer kan også påvirke utviklingen av vektproblemer. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme er lavere i Ålesund enn i resten av landet som helhet. Likevel er det så mye som 21,8 prosent av de sesjonerte som har overvekt eller fedme i kommunen vår. Andel tredjeklassinger med overvekt eller fedme var også litt lavere i Ålesund enn i resten av landet, men forskjellen var liten. I 2012 var det 15,3 prosent som var overvektige eller hadde fedme i Ålesund (90 av 590 tredjeklassinger), mens det i landet som helhet var 15,8 prosent. Det var 3,9 prosent som hadde fedme (23 av 590), mens 1,0 prosent hadde alvorlig fedme (6 av 590). Helsesøstrene i Ålesund utfører veiing og måling av 3.- og 8.- klassinger. Men det registreres bare at det er utført, selve resultatet blir i følge helsesøstrene i kommunen ikke registrert da det ikke er etterspurt. Det finnes derfor ikke oppdaterte tall for overvekt blant barn i Ålesund i 2018.

Overvekt og fedme ved sesjon 1 (KMI over 25)

19,4 2011-2014 Geografi Måltall

104

20,3 2012-2015 Ålesund antall

21,3 2013-2016

21,8 2014-2017

Ålesund andel (prosent, standardisert)

8.7 Tannhelse De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha mer karies i tennene enn barn med norsk bakgrunn (Skeie 2005). Vi har liten kunnskap om variasjoner i tannhelse mellom ulike innvandrergrupper. Tannhelsa i Ålesund er litt dårligere i Ålesund enn i resten av fylket og resten av landet. Det har vært en liten tilbakegang i tannhelsa til femåringene i 2016 sammenlignet med årene før. Ålesund har stor arbeidsinnvandring, der mange viser en annen kultur og syn på tannhelsa. Dette gir seg synlig ved at noen av barna har stor kariesaktivitet allerede når de kommer til kommunen.

Personer uten karieserfaring i enkelte årskull i 2016 5-åringer

12-åringer

18-åringer

Ålesund

81 %

57 %

21 %

Møre og Romsdal

82 %

56 %

19 %

Hele landet

83 %

59 %

24 %

Andel som aldri har hatt hull eller mistet tann på grunn av karies (Decayed/Missing/Filled Teeth score, DMFT = 0). Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

8.8 Smittsomme sykdommer Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i

vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. Kilde: Folkehelseinstituttet Vaksinasjonsdekning I 2016 var det 97,8 av barna I Ålesund som følger barnevaksiansjonsprogrammet. For barn i niårsalderen var andelen på ca. 97,6 prosent og for 16 åringene 91,7 prosent. Vaksinasjonsdekningen er dermed god i Ålesund, og dette samsvarer med det helsesøstrene i kommunen også oppgir. Meldte smittsomme sykdommer Smittsomme sykdommer (lovpålagte meldinger) skal meldes til Folkehelseinstituttet som fører det i MSISstatistikken. Det er ikke mulig å ta ut statistikk bare for Ålesund kommune, men det finnes statistikk for hele Møre og Romsdal. De sykdommene som har høyest antall i 2018 er Campylobacteriose (157), Clostridium difficile (120), Hepatitt C (20), Kikhoste (80), Lyme borreliose (41), MRSA

(80), Salmonellose (32). (Kilde: FHI, 2018)

8.9 Psykisk helse Bruk av antidepressiva har vært stabil siste 15 årene i Norge og i Møre og Romsdal. Der foreligger ikke informasjon som gjør at man mistenker at statistikken er annerledes for Ålesund. Der er dog økende bruk av antidepressiva blant tenåringer i alderen 15 – 19 år. Årsaken er ikke kjent, men mulig det har med dårligere psykisk helse i aldersgruppen. Økningen er bekymringsverdig.

Bruk av antidepressive legemidler per 1000 innbyggere Kilde reseptregisteret, 2018 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Alle aldre Møre og Romsdal

Alle aldre landsgjennomsnitt

15 - 19 åringer Møre og Romsdal

15 - 19 åringer landsgjennomsnitt

Ut fra de svar som ungdata-undersøkelsen i Ålesund 2017 viser, ser det ut til at ungdom i Ålesund har økende utfordringer når det gjelder psykisk helse.

En ganske stor prosent av Vg1 elevene har opplevd uønsket seksuell kontakt en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene (se figur under).

20% av 10 klassingene oppgir svar som samlet viser en høy grad av depressivt stemningsleie. Det er litt lavere prosent for dette på Vg1 (16%). 21% av tiendeklassingene svarer at de i løpet av siste uka har følt at de ikke er verdt noe. (Ungdata, Ålesund, 2017, NOVA)

Ungdommene svarte slik spørsmål «om de i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette?” (Prosentandel som har svart 'ganske mye plaget' eller 'veldig mye plaget)

Barn og ungdom blir i langt større grad enn i tidligere generasjoner eksponert for visualisert sex og vold gjennom internett, spill og sosiale medier. Medietilsynet har nylig utarbeidet oppdaterte kriterier for anbefalte aldersgrenser på spill og filmer. En gjennomgang av disse viser at barn og ungdom blir eksponert for et helt annet mediebilde enn bare for få år siden. (Kilde: Medietilsynet, 2018) https://www.medietilsynet.no/globalassets/aldersgrense-ikoner-og-veiledning-no-og-eng/retningslinjer-aldersklassifiseringjuni-2015_korrigert-juli-2016.pdf

Redd barna har snakket med ungdom om deling av nakenbilder, og har nylig gitt ut en rapport om det de har funnet. Rapporten viser at konsekvensene er mye større for jenter enn for gutter når et bilde først er spredt. Jenter opplever i langt større grad ryktespredning, hets og trakassering, og jenters seksualitet blir fremstilt som noe skamfullt. Det handler ikke bare om å bli eksponert naken; mange opplever et massivt skyts av stygge kommentarer om kropp,

utseende og at man er «løs» eller «hore», fra begge kjønn. Videre forteller ungdommene at venninner kan vende

9 Oppsummering av hovedutfordringer Befolkningssammensetning 1. Store ulikheter i alderssammensetning i de ulike bydelene. 2. Stor utflytting av barn fra sentrumsområdene 3. Noe lav kvinneandel 4. Høy innvandring medfører en del utfordringer blant annet knyttet til integrering og utenforskap. 5. Andelen i eldre i forhold til arbeidstakere («forsørgerbyrden») vil øke kraftig i årene framover Oppvekst og levekårsforhold 6. Mange barn bor i lavinntektsfamilier 7. Det er flere barn med barnevernstiltak enn ellers i landet, og tallet har vært økende

ryggen til ei jente som har fått bilder ufrivillig delt. (Redd Barna, Silje Berggrav, desember 2018) https://www.reddbarna.no/nyheter/hvis-du-liker-meg-maa-du-dele-et-bilde

8. Opphoping av levekårsutfordringer i sentrumsbydelen (lav inntekt, barnefattigdom, arbeidsløshet, uføretrygd, barneflyttinger ++) 9. Utdanningsforhold: 10. Selv om det er noe færre barn som opplever mobbing, enn landsgjennomsnittet, er det likevel mange barn i Ålesund som opplever mobbing. 11. Det et høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole (selv om tallet har gått noe ned de siste årene) 12. Stor andel av studentene har alvorlige psykiske plager Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 13. Det er mange skoler med dårlig fysisk og kjemisk miljø (ikke godkjente etter forskrift) 14. Mange utsettes for støy og luftforurensning, men det mangler god nok oversikt over omfanget av problemene. 15. Mange kommunale lekeplasser har sikkerhetsavvik (totalt 182 avvik ved 20 lekeplasser) 16. Det mangler et sammenhengende sykkelveinett og tilrettelegging for sykling. 17. Nesten 40 % av befolkningen har ikke trygg tilgang til rekreasjonsareal, nesten 60 % har ikke trygg tilgang til nærturterreng 18. Det mangler en helhetlig overordnet oversikt og plan for friluftsområder og leikeplasser, utvikling og vedlikehold 19. Det gjenstår fortsatt tiltak for å sikre trygge skoleveiene 20. Til tross for at de fleste bor nær en kollektivholdeplass, er det få som velger å kjøre buss Skader og ulykker – 21. mangler god nok oversikt/rapportering på hvilke skader og årsaker til skader

Helserelatert atferd 22. Høy andel risikofylt eller skadelig alkoholbruk blant studentene 23. Økende skadelig alkoholbruk blant eldre 24. Mangler oversikt over bruk av narkotika 25. Det er kostholdsråd for fisk både i Ellingsøyfjorden og deler av Borgundfjorden pga høyt innhold av miljøgifter 26. Vi mangler oversikt over kosthold, men mye tyder på at særlig barn og unge ikke har et kosthold som bidrar til god helse 27. Antall elever som er fysisk aktive på fritiden er lavt og nedadgående. 28. Svært mange ungdommer er plaget av søvnproblemer og bruken av sovemedisiner øker for aldersgruppen 15-19 åringer. 29. Helseforskjellene øker mellom de som har høy utdanning og høy inntekt og de som har lav utdanning og lav inntekt. Dette bidrar til økt sosial ulikhet i helse

Helsetilstand 30. Høy og økende forekomst av diabetes 2 31. Høy og økende forekomst av kreft (fordøyelse, lunge, tykk- og endetarm) 32. Økende overvekt blant barn og unge 33. Psykisk helse, barn og unge – økende utfordringer

i all samfunnsplanlegging. Dette er en forutsetning for å kunne møte helseutfordringer før de beslaglegger kapasitet i helsetjenesten.

10 Vegen videre Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen, og reduserte sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Datagrunnlaget i denne rapporten skal ligge til grunn når plan- og styringsdokumenter i kommunen utvikles og forebyggende helsetiltak prioriteres. Hensyn til folkehelsen må inngå som et viktig element

11 Kilder/referanseliste (2017, september 04). Skolemagasinet. Henta frå https://skolemagasinet.no/3pressemeldinger/930-i-dag-starterfors%C3%B8ksordning-medskolemat Berggrav, S. (2018). Hvis du liker meg, må du dele et bilde. Ungdoms perspektiver på deling av nakenbilder. Redd Barna. FDA. (2012). Harmful and Potentially Harmful Constituents in Tobacco Smoke: Established List. FDA. Folkehelseinstituttet. (2018). Helsetilstanden i Norge 2018. Oslo: Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet. (2018). Kommunehelsa. Henta frå http://www.kommunehelsa.no Folkehelseinstituttet. (2018). Reseptregisteret. Henta frå http://reseptregisteret.no/ (u.d.).Fylkestatistikk Møre og Romsdal, 2017. Fylkestatistikk Møre og Romsdal, 2017. Møre og romsdal

fylkeskommune, Molde. Havik, T. (2018). Skolefravær. Oslo: Gyldendal. Helsedirektoratet. (2018, 01 07). Verktøy mot mobbing. Oslo. Henta frå https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-iskolen/mobbing-i-skolen Helsedirektoratet. (2019, 01 07). Alkohol- lokalt folkehelsearbeid. Henta frå Helsedirektoratet.no: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-ikommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/alkohol-lokaltfolkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag Holmen, I. (2018). Folkehelsemodell. Holmen, I. (2018, november). Kartlegging av tilgjengelig friluftsliv Ålesund kommune. Kartverket. (2018). Universell utforming. Kartverket. Henta frå https://www.kartverket.no/OmKartverket/Nyheter/kartlegging-av-tilgjengelighet/ Kine Halvorsen Thorèn, H. N. (2018). Studie av kommunal og fylkeskommunal olableggibng for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Knardahl, S. (2018, 12 23). Praktisk bruk av kunnskap. Dagens medisin. KoRus Nord, Helsedirektoratet. (2018). Hvordan koble folkehelse og planlegging. Henta frå Kommunetorget: http://www.kommunetorget.no/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelseog-planlegging/ Kreftregisteret. (2018). Kreftregisteret.no. Henta frå https://www.kreftregisteret.no/ Levekårsdata Ålesund. (2014). Ålesund, Norge: Cowi. Livstilsgruppa God Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal idrettskrets. (2017). Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal- en kartlegging, våren 2017. Henta frå file:///C:/Users/inghol1/Downloads/Mat+og+ma%CC%8Altider+i+grunnskoler+i+M%C3 %B8re+og+Romsdal+-+rapport+2017+21.desember%20(1).pdf Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). (2012, 01 01). Norge: Helse- og

omsorgsdepartementet. Mari Hysing, S. P. (2013). Patterns and insomnia among adolecents: a population-based study. Henta frå https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub med/23611716 Marit Knapstad, O. H. (2018). Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (SHoT)/ HELT ÆRLIG-undersøkelsen. Oslo: Utgitt av Styringsgruppen for Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Henta frå https://www.uio.no/studier/om/lar ingsmiljo/shot/rapportene/shot2018-studentenes-helse-ogtrivselsundersokelse.pdf Medietilsynet. (2019). Retningslinjer, aldersklassifisering av bildeprogrammer. Henta frå https://www.medietilsynet.no/glob alassets/aldersgrense-ikoner-ogveiledning-no-og-eng/retningslinjeraldersklassifisering-juni2015_korrigert-juli-2016.pdf Miljødirektoratet. (2018). Miljøstatus Ålesund. Mattilsynet/Miljødirektoratet.

Henta frå http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/miljogifter-langskysten/advarsler-mot-fisk-og-sjomat-fra-forurensede-omrader/sjomatadvarsel-foralesund---asefjorden--ellingsoyfjorden/ Miljøretta helsevern, Å. k. (2018, desember). Møre og romsdal fylkeskommune. (2014). Lite radon i Møre og Romsdal. Henta frå http://fs16.mrfylke.no/fs2014/klima-og-miljo/lite-radon-i-more-og-romsdal Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. (2018). Hvordan kan vi vite at sjømaten er trygg. NIFES. Henta frå https://nifes.hi.no/report/overvakning-oppdrettsfisk-2017/ Nova. (2017). Ungdata Ålesund. Ålesund: Korus Nova. Politiet. (2018). Anmeldt kriminalitet. Henta frå Politiet: https://www.politiet.no/aktuelt-tall-ogfakta/tall-og-fakta/anmeldt-kriminalitet-strasak/ Randi Hjorthol, Ø. E. (2014). Den nasjonale reisevaneundrsøkelsen 2013/14- nøkkelrapport. Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Samferdseldepartementet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Henta frå https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=39511 Regjeringen. ((2014-2015)). Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgdepartementet. Henta frå https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/ Rita Hannisdal, O. J. (2017). Monitoring program for pharmaceuticals, ikkegak substances, and contaminants in farmed fish. National Institute of Nutrition and Seafood Reserach (NIFES). Henta frå https://nifes.hi.no/report/overvakning-oppdrettsfisk-2017/ Rune Becher, M. B. (2016). Inneklima i skoler og barnehager: Helsemessig betydninge for barn og unge. Oslo: Folkehelseinstituttet, Smittevern, mijø og helse. Henta frå https://www.fhi.no/contentassets/74f7feab709b4ef4a79b0e8176c984f0/inneklima-iskoler-og-barnehager.pdf Skybak, T. (2018). Hvis du liker meg, må du dele et bilde. Redd Barna. Henta frå https://www.reddbarna.no/nyheter/hvis-du-liker-meg-maa-du-dele-et-bilde Statens vegvesen. (2013). Handlingsplan mot vegtrafikkstøy. Riks- og fylkesveger i Region midt. Statens vegvesen. Henta frå https://www.vegvesen.no/_attachment/545655/binary/877594?fast_title=Handlingspla

n+mot+st%C3%B8y+ved+fylkes+og+riksveger+i+Region+midt.pdf Statistisk sentralbyrå. (2017, mars 30). Rekreasjonsareal og nærturterreng. Henta frå https://www.ssb.no/natur-ogmiljo/statistikker/arealrek/hvert-2aar Sunnmøresposten, desember. (2018, desember). Søren Brage, J. P. (2017, februar). Sykefravær på grunn av psyiske lidelser. Arbeid og velferd, NAV. Henta frå file:///C:/Users/inghol1/Downloads /Sykefrav%C3%A6r%20p%C3%A5% 20grunn%20psykiske%20lidelser.pd f Vei, anlegg og park (VAP). Ålesund kommune. (2018). Vilde Ulsten, E. B. (2018, juni 13). Høgare fårver i grunnskulen enn i vidaregåande. Henta frå NRK:

https://www.nrk.no/norge/hogare-fravaer-i-grunnskolen-enn-vidaregaande1.14081381 Vitenskapskommiteen for mat og miljø. (2014). Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kostholden oppdatering av VKMs rapport fra 2006 basert på ny kunnskap. VKM. Henta frå https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/nytteogrisikovurderingavfiskinorskkos tholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpanykunnskap.4.2994e95b15cc545071 61df4e.html WHO. (2019). Global health risks. WHO. Henta frå https://www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/global_health_risks/en/ Ålesund kommune. (2016). Tiltaksutredning mot luftforurensing i Ålesund kommune. Ålesund kommune. Henta frå http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/Tiltaksutredning_mot_svevest%C3%B8 v_i_%C3%85lesund_2094986.sflb.ashx Ålesund kommune. (2017). Årsmelding Ålesund kommune. Henta frå http://rapport.framsikt.net/alesund/mr-201712-arsmelding/#/ Ålesund kommune. (2018). Elevundersøkelse 2017/18. Ålesund kommune.

12 Vedlegg Folkehelsebarometer Ålesund 2018

I tallkolonnen ytterst til venstre står linjenummeret for indikatoren. I tallkolonnene i midten finner du tall for kommunen, fylket og landet. Dette er de samme tallene som de som ligger til grunn for diagrammet med fargesymbolene. Informasjon om eventuell kjønn- og aldersstandardisering står i kolonnen rett til venstre for diagrammet. Standardisering er merket med en «*» bak enheten. Liten «a» står for aldersstandardisert og liten «k» står for kjønnsstandardisert. I barometeret angir den loddrette røde streken landsnivået. De vannrette grå søylene viser spennvidden for kommunene i fylket, og det lille grå symbolet er verdien for fylket som helhet. Dersom kommunen ser ut til å ha større utfordringer enn landsnivået, ligger symbolet til venstre for den røde streken. Hvis kommunen ser ut til å ligge bedre an enn landet som helhet, ligger symbolet til høyre for den røde streken. Rød verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet. Grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet. Gul verdi forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn forventet/landet. De røde, grønne og gule symbolene er testet for statistisk signifikans.

Folkehelsen i Ålesund Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Arbeidsgruppens sammensetning:

Anders Lindbeck, Rådgiver oppvekst Kjetil Korsnes, Statistikk Liv Kjersti Finholt, Kommuneplanlegger Ingvill Karin Aarskog Holmen; Folkehelsekoordinator

Ålesund, januar 2019