Siste SKUP 2017

SISTE SKUP SKUP-KONFERANSEN 31. MARS–2. APRIL 2017

GRAVER DYPT I LOMMENE

Når andre medier sliter og kutter melder fagmediene seg på med mer undersøkende journalistikk. Politiforum «vrengte lommene» og brukte alle ressurser – og vel så det – for å lande sin første kandidat til SKUP-prisen.

NETTKRIGSFOTOGRAFEN Kyrre Lien sikter høyt, koste hva det koste vil.

IKKE PÅ PENSUM

Flertallet av norske journalist­ studenter har ikke et fag i undersøkende journalistikk.

FAKE ELLER FAKTA

Slik kan journalistene vinne kampen mot løgn og propaganda.

Leder Fiender av folket?

2017 er året da Donald Trump har utnevnt store mediehus i USA til «fiender av folket» og erklært at journalister er «menneskehetens laveste form».

Trump og hans administrasjon har et besynderlig forhold til hva som er sant, og hans rådgiver Kellyanne Conway vakte oppsikt da hun opererte med begrepet «alternative fakta» om størrelsen på presidentens innsettelsespublikum i Washington.

Det har i det hele tatt vært mange surrealistiske øyeblikk så langt fra den nye gjengen som har inntatt Det hvite hus.

Gjennom sine gjentatte utfall mot mediene går Trump til angrep mot en mer enn 200 år stolt tradisjon der journalister og redaktører nettopp har vært i folkets tjeneste, som samfunnets vaktbikkjer mot urett og vrangstyre. Tragisk nok kan den amerikanske presidentens agering være med på å legitimere sensur og anslag mot pressefriheten også andre steder i verden.

Svaret fra de største mediehusene i USA er mer graving og undersøkende journalistikk.

Akkurat nå kjemper de en innbitt kamp om å få de de beste gravejournalistene på lønningslistene. Mål: Granske Trumps USA både på føderalt, delstats- og lokalt nivå.

New York Times, BuzzFeed, ProPublica, The Washington Post og CNN er blant dem som øker satsingen på undersøkende jourrnalistikk.

Også her i Europa og Skandinavia er pressefriheten under hardt press i en tid da mediebransjen har gått gjennom den ene nedbemanningsrunden etter den andre.

I Norge har det gått så langt som at et regjeringsmedlem har tatt til orde for å boikotte Nordlys på grunn av avisens journalistikk og har omtalt dette organet som en norsk utgave av Pravda.

SKUP takker Erlend Våge, TV 2, for regi. Runar Jørstad Henriksen og Christian Ziegler Remme i NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene for videoproduksjon.

Samtidig har det internasjonale fenomenet med spredning av falske nyheter på nettet for å vinne politisk gevinst for en bestemt sak, i aller høyeste grad begynt å gjøre seg gjeldende også her hjemme.

Derfor blir det spennende å følge nystartede Faktisk.no, som er et unikt samarbeidsprosjekt mellom VG, Dagbladet og NRK for å faktasjekke det offentlige ordskiftet i Norge. Du møter redaktør og SKUP-prisvinner Kristoffer Egeberg og andre faktasjekkere på flere sesjoner i den 28. utgaven av SKUP-konferansen.

Vår hovedtaler denne gang er ProPublicas sjefredaktør Stephen Engelberg. Han vil blant annet fortelle hvordan han som sjef for et av de største, uavhengige amerikanske gravejournalistsenterne har endret oppdraget for så å si hele redaksjonen for å avdekke det som skjer i USA akkurat nå.

SKUP gikk i 2016 gjennom sitt hittil mest turbulente år.

To ganger, i mai og oktober, var vi på konkursens rand. Fra april til begynnelsen av desember ble SKUP drevet på ren dugnad, uten noen fast ansatt daglig leder.

Et utrolig raust spleiselag, organisert av Trond Idås og SKUPs råd, fikk mediebedriftene, medieorganisasjonene og private vippsere til å gå inn med 981.600 kroner i frisk driftskapital til stiftelsen. Det har berget SKUPs økonomi og SKUP-ånden lever i beste velgående.

SKUP-styret er svært stolt over at vi kan tilby dere nok en konferanse som bugner over av inspirerende og tankevekkende godbiter i programmet.

Redaktør Anne Skalleberg Gjerde Design& layout Alexander Prestmo Fotografer Hanna Kristin Hjardar Adrian Nielsen 2 siste skup | skup-konferansen 2017

SKUP-styret og deres arbeidsgivere Leder: Jan Gunnar Furuly, Aftenposten Nestleder: Silje Sjursen Skiphamn, VG Maren Sæbø, Bundu.no Jens Christian Nørve, TV 2 Anne Skalleberg Gjerde, Dagens Næringsliv Ina Gundersen, Stavanger Aftenblad Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen Eivor Hofstad, Sykepleien Fredrik Solvang, NRK Jan-Morten Bjørnbakk, NTB Marianne Tønset, Adresseavisen Ola Haram, TV 2 Espen Sandli, Dagbladet Eirik Veum, NRK Synnøve Åsebø, VG Daglig leder: John Bones SKUPs Råd og deres arbeidsgivere Leder: Trond Idås, Norsk Journalistlag Nestleder: Grethe Gynnild Johnsen, NRK Ingvild Rugland, Bergens Tidende Une Bratberg, Vårt Land Ståle Hansen, NRK Arne Jensen, NR Eva Grinde, Dagens Næringsliv Harald Stanghelle, Aftenposten/NR Helje Solberg, VG Vararepresenter: Jogvan Gardar, frilans Gøril Engesvik, Trønder-Avisa

Jeg håper dere alle får et godt SKUP!

Siste SKUPs redaksjon Ansvarlig redaktør Jan Gunnar Furuly

STUP, Fritt Ord, Dagbladet Stiftelsen, Stiftelsen Tinius, Schibsted, Amedia, NRK, TV 2, Fagpressen, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Retriever, NHST Media Group, Mentor Medier/Dagsavisen, MBL, Polaris, Pressens Faglitteraturfond, Schibsted Journalism Academy, Arkon.no, VGs redaksjonsklubb og private vippsere for støtte.

Journalister Therese Doksheim Julie Brundtland Løvseth Ingrid Kvitrud Nora Geard Nygaard Kristian Aaser Mari Sand Malm

Siste Skup arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

SKUP-juryen og deres arbeidsgivere Leder: Bernt Olufsen Asbjørn Olsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Trond Sundnes, Dagens Næringsliv Tone Angell Jensen, Nordlys Linn Kongsli Hillestad, Dagbladet Bjørn Sæbø, Rogalands Avis Vibeke Haug, NRK Valgkomiteen og deres arbeidsgivere Leder: Berit Nyman, Fagpressen Amund Trellevik, NRK Finnmark Tarjei Leer Salvesen, Fædrelandsvennen Kontrollkomiteen og deres arbeidsgivere Leder: Heidi Molstad Andresen, Dagbladet Gard Steiro, VG Christina Pletten, Aftenposten

28

TROLL I BILDER Fotograf Kyrre Lien har møtt «nettkrigere» over hele verden.

Se bildene i Siste SKUP.

16

36

BRENNPUNKT-STUDENTENE

ER DET SANT?

Tre studenter utviklet skoleprosjektet sitt til en Brennpunktdokumentar. Flertallet av norske journaliststudenter har ikke graving på timeplanen.

Jack Werner har spesialisert seg på å avsløre falske nyheter, og leter etter fem ting når han vurderer om en historie er ekte.

22

42

MANNSSTERKE METODERAPPORTER

MEG I MONITOR

Totalt 120 bidragsytere kjemper om årets SKUP-pris.

Bare 38 av dem er kvinner. Hvorfor står ikke flere kvinner bak årets graveprosjekter?

Innafor-programleder Emma Clare Gabrielsen mener en journalist som bruker seg selv og er åpen om egne erfaringer skaper økt troverdighet.

skup-konferansen 2017 | siste skup 3

DISSE KAN VINNE ÅRETS SKUP-PRIS ºº Min mors hus Gudbrandsdølen Dagningen Einar Odden ºº Død, men levande Mediehuset Sunnhordland Geir Rommetveit ºº Brist eller brudd?

Historien om hvordan et røntgendatasystem gikk fra hyllevare til feilvare TV 2 Nyhetene Anine Hallgren Robin Idland Magnus Nøkland ºº HTTPS-Norge NRK Dokumentar og samfunn Øyvind Bye Skille ºº Fra Vestlandet til Pyongyang – De norske slaveskipene i Polen Teknisk Ukeblad Lars Taraldsen ºº De u(t)rolige barna Avisa Nordland Siri Gulliksen ºº Under bordet – Korrupsjonssaken i Drammen kommune NRK Buskerud /NRK Brennpunkt Bjørn Olav Nordahl Tordis Gauteplass Kjetil Solhøi ºº Kataloghaiene TV 2 Sophie Bergersen Chris Ronald Hermansen ºº Pengepredikanten NRK Brennpunkt Bjørn Olav Nordahl Maria Hasselgård Ole Jørgen Kolstadbråten

ºº På innsiden av førerkortligaen NRK Nyheter Mohammed Alayoubi Olav Døvik Christine Svendsen

ºº Treholt-bløffen VG Rolf J. Widerøe Gordon Andersen Bjørnar Tommelstad Morten Hopperstad

ºº Mann. Utsatt NRK Sørlandet Kim Nystøl Liv Eva Welhaven Løchen

ºº De hemmelige bonusmillionene Sunnmørsposten Torbjørn Eidhammer Sofie Svanes Flem

ºº UDs bistands­­konsulenter VG Shazia Majid Erlend Ofte Arntsen ºº Psykiatriavsløringen VG Synnøve Åsebø Mona Grivi Norman ºº Vold mot barn i innvandrermiljøer Aftenposten Lene Skogstrøm Håkon Letvik Lene Li Dragland ºº Nådeløs åpenhet VG Leif Welhaven Anders K. Christiansen Sindre Øgar Morten Stokstad Øystein Hernes ºº Kamsjelldykkerne.

Døden på bunnen Adresseavisen Berit Baumberger Håvard Haugseth Jensen Kim Nygård ºº Betanien Bergensavisen Linda Nilsen Rune Ulvik Stian Espeland Linda Hilland

4 siste skup | skup-konferansen 2017

ºº Tysfjord-saken VG Thor Harald Henriksen Eirik Linaker Berglund Harald Amdal Kenneth Hætta ºº Farlige mødre Aftenposten & A-magasinet Kjersti Nipen June Westerveld Fredrik Hager-Thoresen ºº Skytterdalen Budstikka Kine Thorsen Sidsel Hvaal

ºº Kven skal eige jorda Nationen Hans Bårdsgård Astrid Sverresdotter Dypvik Hilde Lysengen Havro Eva Aalbert Undheim Bjarne Bekkeheien Aase ºº Da Lommedalen mistet en av sine Budstikka Marianne Vinje Erik Tangen ºº Globalisering på norsk: Vipps-indere på overtid og en tastefeil på Mongstad NRK Nyheter Line Tomter Anne Cecilie Remen ºº Seksualforbryterne 2015 TV 2 Nyhetene Kadafi Zaman Jonas Fabritius Christoffersen Ola Haram Ane Rostad Stockholm Finn Erik Robstad Alexander Klanderud ºº De frikjente Josimar Lars Johnsen Håvard Melnæs ºº Overgrep i skole og barnehage Utdanning Sonja Holterman ºº Styrtrike i stillhet Adresseavisen Jonas Alsaker Vikan Espen Rasmussen Richard Sagen Rune Petter Ness Jonas Nilsson

ºº Lakseeventyret NRK Brennpunkt Ole Reinert Omvik Harald Eraker Øyvind Bye Skille Jørn Norstrøm Anne Linn Kumano-Ensby

ºº You can’t save the world if you’re broke Dagens Næringsliv Line Dugstad Anne Flæte

ºº Humlebolet Politiforum Ole Martin Mortvedt Erik Inderhaug Torkjell Trædal

ºº Panama Papers Aftenposten Nina Selbo Torset Sigurd Bjørnestad Trond J. Strøm Lars Inge Staveland Per Kristian Aale

ºº Skyggebarna Dagbladet Gunnar Thorenfeldt Torgeir Pedersen Krokfjord Arve Bartnes

ºº Advokatavsløringen VG Bjørnar Tommelstad Rolf J. Widerøe

ºº Kiellands dype hemmelighet Stavanger Aftenblad Tommas Torgersen Skretting Ellen Kongsnes ºº Varslingssakene i Kriminalomsorgen Bergensavisen Bente-Line Svellingen Flatekvål Camilla Fosse Marie Skarpaas Karlsen ºº Gutten i plastposen Dagbladet Magasinet Bernt Jakob Oksnes ºº Legesakene i Rødøy Avisa Nordland Johan Votvik ºº Kampen om fjordriket Bergens Tidende Einar Aaare Atle Andersson Anders Eriksen Lasse Lambrechts ºº Ikke bare et skoleår, men et liv Altaposten Kita Eilertsen ºº Ventelistene Dagens Medisin Anne Grete Storvik ºº Grå ulver og røde kluter Drammens Tidende Camilla Ondrckova Karianne Braathen ºº Glassjenta Stavanger Aftenblad Thomas Ergo Rune Vandvik Hans Petter Aass ºº Kongemakta Dagbladet Eiliv Frich Flydal Halldor Hustadnes Jonas Pettersen Geir Ramnefjell Arve Bartnes ºº Hvitvaskingen Dagens Næringsliv Knut Gjernes Gøran Skaalmo ºº Norge til salgs TV 2 Nyhetene Kadafi Zaman

BLI MED PÅ TO INTENSIVE KURSDAGER

HJELP – JEG SKAL DEKKE OSLO STORTINGSVALGET 7. – 8. JUNI

Vi gir deg innsikten du trenger om temaene, politikerne, valganalysene og verktøyene. Du hever kvaliteten på din dekning av valgkampen og selve valget.

HVILKE POLITISKE TEMAER ER FOLK OPPTATT AV | HVILKE TEMAER KAN AVGJØRE VALGET | HVORDAN KOMME RUNDT «POLITISK SPINN» | UNNGÅ Å BLI LURT AV FALSKE NYHETER | FAKTASJEKK I PRAKSIS | SKAP DINE EGNE VALGDATA | HANDS-ON VERKTØY | FINN TALL OG LAG INFOGRAFIKK | LEVER MEDIENE I ET EKKOKAMMER

www.ij.no

Graving i fagpressen TEKST

Ingrid Kvitrud FOTO Adrian Nielsen

Fagmedier fram fra skyggen SKUP-debutant Politiforum brukte hele redaksjonen og vrengte lommene for å lande en gravesak på 50 sider. Fagmediene må ta mer ansvar for den undersøkende journalistikken, mener Fagpressen-leder Berit Nyman.

5

av de 48 bidragene som kjemper om årets SKUP-pris er fra det man kan kalle fagmedier. Det tilsvarer litt over ti prosent, noe som er over dobbelt så mye som gjennomsnittet de siste ti årene (4,84 prosent). Det er også den nest høyeste andelen i samme periode.

– Det har nok skortet på selvtillit og bevissthet om å lage undersøkende journalistikk i fagmediene, sier Berit Nyman, konstituert administrerende direktør i Fagpressen, presseorganisasjon for fagmediene.

Vrengte lommene – He he, jeg både støtter og kjenner meg igjen i det, sier Ole Martin Mortvedt, redaktør i Politiforum.

I år har de for første gang sendt inn metoderapport og konkurrerer om SKUP-prisen. Mortvedt forteller hvorfor de ikke har nominert prosjekter tidligere.

– Vi har stått der med lua i hånda, da. Tenkt at de store redaksjonene med kule typer har hatt en bedre

6 siste skup | skup-konferansen 2017

sjanse. Vi har ikke klart å forstå at det vi har laget er av interesse. Nå leverer vi noe vi har jobbet knallhardt med, brukt alle metoder vi vet om på og vrengt lommene for.

Politiforum avdekket en rekke uryddige og lukkende prosesser knyttet til sentrale topplederstillinger i Politidirektoratet (POD).

Alle i redaksjonen på tre jobbet med saken, ofret mye av den daglige nyhetsproduksjonen på nett, leide inn en frilansjournalist til å dekke opp for noe – og utvidet det månedlige bladet for å få plass til den 50 sider lange saken.

– Vi var villige til å blø resten av året for det, sier Mortvedt.

Fotballtidsskriftet Josimar er den andre nykommeren fra fagmediene i Skup.

– For oss handler det ikke om mangelen på selvtillit, men mer bevisstheten og ressursene, sier Frode da Costa-Lia, redaktør.

Hele redaksjonen i Politiforum, altsĂĽ Erik Inderhaug, Torkjell TrĂŚdal og Ole Martin Mortvedt, jobbet med prosjektet som kjemper om SKUP-heder.

Berit Nyman, konstituert administrerende direktør i Fagpressen, sier fagmediene er eksperter på sine felt og dermed har et godt utgangspunkt for å grave.

Dagens medisin, Utdanning og Teknisk Ukeblad er de andre fagmediene som er nominert i år. Alle tre har vært nominert tidligere.

Har et godt utgangspunkt – Jeg tenker at «her burde det vært flere». Det er absolutt flere redaksjoner som kunne sendt inn metoderapporter. Det handler nok i stor grad om å prioritere ressurser og få en rutine på å sende inn, sier Nyman i Fagpressen.

Nyman peker også på at journalistene i fagmediene har et godt utgangspunkt for å grave.

– De har ofte dyp kunnskap om sin nisje og er

vant til å skrive for en målgruppe som forventer kvalitet. De har også kunnskapen til å stille gode, kritiske spørsmål, sier hun.

Også alle de fem fagmediene nominert i år peker på deres detaljkunnskap, oversikt, innsikt, kildenettverk og tillit i sine fagfelter som deres fortrinn i den undersøkende journalistikken.

– Det er stadig nedbemanninger i de tradisjonelt store mediene som kan smykke seg med SKUP-priser. Man frykter hele tiden at det skal bli for lite journalistisk kraft til å drive undersøkende journalistikk, sier Nyman.

Hun mener det absolutt er potensial for mer

undersøkende journalistikk i fagmediene.

– Men det må jobbes. Fordi mange av redaksjonene er små og må lære å utnytte ressursene enda bedre.

Tøffe tider Nedbemanninger. Kutt. Omstilling. Dette er ord man har lest ofte om mediebransjen de siste årene.

I flere store medier er det sluttpakker og oppsigelser. Det er nedgang i annonseinntekter, opplag og lesing en gjennomsnittsdag hos avisene. Tendensene er de samme hos fagmediene, men tallene er likevel ikke like mørke (se faktaboks).

FAKTA ©© Totalopplaget til fagpressen har fra 2010–2015 økt med nærmere seks prosent. For avisene i samme periode har sunket nesten 21 prosent.

©© Netto reklameomsetning har falt hos både aviser og fagpressen i perioden 2010–2015, men ikke like mye for fagpressen. Henholdsvis 39 og 24 prosent nedgang.

©© Samtidig har antallet utgivelser i året for fagpressen i perioden 2010–2015 ©© Andelen som leser fagblader en gått ned nesten fem prosent. Og over 80 gjennomsnittsdag i perioden 2010– prosent av opplaget til fagpressen distri­ 2015 har falt noe mer enn andelen bueres i en forening eller tilsvarende. som leser aviser: 38 og 34 prosent.

KILDER: IRM/SSB/medienorge.no/Sigurd Høst/Fagpressen/Klassekampen

8 siste skup | skup-konferansen 2017

©© Antall medlemmer i Norsk Journalistlag sank med 550 ordinære medlemmer fra 2010–2015. Til sammen har noen av Norges største mediehus vedtatt eller gjennomført kostnadskutt på om lag én milliard kroner og 382 årsverk bare i 2016, skriver Klassekampen.

©© Blant 84 fagmedier har total reduksjon av stillinger vært 20,5, mens den totale økningen av stillinger 35,5 i perioden 2010–2015, ifølge en undersøkelse lagt fram på PUFFkonferansen i 2016. Det gir totalt 15 nye redaksjonelle medarbeidere.

De har ikke lenger en overdreven respekt for de store redaksjonene

Politiforum Prosjektet: Humlebolet Av Ole Martin Mortvedt, Erik Inderhaug og Torkjell Trædal

Berit Nyman, Fagpressen-leder

Antall metoderapporter de siste 10 år 70

1

4

60 50

2

1

0

2

6

40 30 20

3

5

1

49

46

50

65

48

46

41

59

46

43

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

10 0

Rapporter fra andre medier

Rapporter fra Fagpressen

Kilde: skup.no

* Dagens medisin, Josimar, Dine penger og Fiskeribladet Fiskaren er ikke medlemmer av Fagpressen, men er regnet med i denne statistikken som fagmedier.

Totalopplaget til fagpressen har fra 2010–2015 økt med nærmere seks prosent.

For avisene i samme periode har sunket nesten 21 prosent.

Samtidig har antallet utgivelser i året for fagpressen i perioden 2010–2015 gått ned nesten fem prosent.

Netto reklameomsetning har falt hos både aviser og fagpressen i perioden 2010– 2015, men ikke like mye for fagpressen.

– Vi merker utfordringene til dagspressen.

Det er viktig at fagmediene kjenner sin besøkelsestid og bruker muligheten vi har med vår kunnskap, sier Mortvedt i Politiforum.

– Ansvaret vårt har alltid vært der, men det har kanskje blitt mer synlig, sier Lia i Josimar som peker på mulighetene sosiale medier har gitt til å spre sakene deres utenfor fagfeltet.

– Må fagmediene ta større ansvar for den undersøkende journalistikken, Berit Nyman?

– Ja. Det kan jeg godt svare ja på. Vi har jobbet bevisst og systematisk med dette de siste årene. Det er en av våre høyt prioriterte satsinger.

graveskole både i fjor og i 2012, og har planer om flere.

– På de graveskolene vi har hatt, er folk virkelig motiverte. De har ikke lenger en overdreven respekt for de store redaksjonene, sier Nyman.

Hun mener den undersøkende journalistikken har fått fart i redaksjonene til fagmediene, og at selvtilliten og bevisstheten der nå er på vei opp.

– Det mener jeg statistikken fra SKUP er med på å vise. Jeg er kjent for å være realist, men jeg ønsker å se en fagmedieandel i Skup på 15–20 prosent i løpet av noen år. Jeg mener dette er realistisk hvis vi fortsetter det gode arbeidet, sier hun.

Vil ha større fagmedieandel Fagpressen som forening opprettet i 2013 fagpressens gravepris. De har arrangert

Lars Taraldsen i Teknisk Ukeblad forteller om arbeidet med prosjektet «De norske slaveskipene i Polen» lørdag klokken 10.30.

Utdanning-journalist Sonja Holterman forteller om arbeidet med overgrepssaken lørdag klokken 9.00.

Roald Ramsdal og Ruben Solvang i Teknisk Ukeblad snakker om hvordan de avdekket at flere ansatte i Statens Vegvesen hadde økonomiske interesser hos etatens leverandører lørdag 15.30.

Redaksjonen om prosjektet: «Politiforum har avdekket en rekke uryddige og lukkende prosesser knyttet til sentrale topplederstillinger i Politidirektoratet (POD). Vi fant et mønster der det var noen tydelige fellesnevnere: Ofte flere søkerlister, hvor stillingene nesten uten unntak tilfalt søkere som hadde søkt etter søknadsfristens utløp. Ofte søkte de lenge etter søknadsfristen, og utkonkurrerte en lang rekke tilsynelatende godt kvalifiserte søkere. Samtidig hadde en oppsiktsvekkende stor andel av søkerne trukket sine søknader underveis. Vi skaffet også tilgang til to hemmelige rapporter fra Sintef, med sterkt negativt innhold om arbeidsmiljøet og ledelsen i Politifagavdelingen.»

– Hvordan prioriterte dere ressursene for å få til prosjektet, redaktør Ole Martin Mortvedt?

Vi er tre i redaksjonen og alle jobbet med prosjektet hver dag, lange dager, i fire uker, men da hadde vi samlet en god del grunnlagsinformasjon på forhånd. Vi gir ut bladet én gang i måneden og arbeider med daglige nyheter på nett. Vi brukte penger på å leie inn en frilansjournalist som tok den daglige nyhetsproduksjonen på nett, men aksepterte at det ble færre saker. Vi ville gi saken den plassen vi mente den fortjente i bladet, og ga den omtrent 50 sider.

Da hadde vi økt det totale sidetallet i bladet fra 56 til 84. Det koster så klart mye penger.

Vi var villige til å blø resten av året for det, og kanskje redusere sidetallet og kjøpe færre fototjenester. Vi mente det var viktig å prioritere denne saken.

Politiforum ©© Politiforum har tre journalister i redaksjonen, alle jobbet med prosjektet de har nominert til SKUP-pris. Har i tillegg en markedskonsulent. ©© Politiforum utgis av Politiets Fellesforbund og er Norges største uavhengige politimagasin. ©© Utgir magasin 11 ganger per år i tillegg til nyhetsdekning på Politiforum.no ©© Antall lesere: 24 000 (IPSOS MMI 2015). ©© Opplag: 16 596 (tall fra 2. halvår 2015 og 1. halvår 2016, hentet fra Fagpressekatalogen).

Les om de andre fagmedienes SKUPprosjekter på neste side

skup-konferansen 2017 | siste skup 9

Fagmedienes SKUP-prosjekter Slik prioriterte de ressursene for å få det til.

Teknisk Ukeblad-journalist Lars Taraldsen står bak prosjektet «De norske slaveskipene i Polen».

Teknisk Ukeblad

Dagens Medisin

Josimar

Utdanning

Prosjektet: Fra Vestlandet til Pyong­ yang – De norske slaveskipene i Polen Av Lars Taraldsen

Prosjektet: Ventelistene Av Anne Grete Storvik

Prosjektet: De frikjente Av Lars Johnsen og Håvard Melnæs

Prosjektet: Overgrep i skole og barnehage Av Sonja Holterman

Redaksjonen om prosjektet: «En nordkoreansk tvangsarbeider omkom i en brutal brann på et norsk skipsskrog i Polen. Vi avslører at en rekke norske skip er involvert og at Det Norske Veritas har sertifisert 140 arbeidere fra Nord-Korea. Nå har det blitt innført omfattende tiltak fra norske statlige institusjoner for å hindre det samme. De norske selskapene har tvunget verftene til å stoppe praksisen.»

– Hvordan prioriterte dere ressursene for å få til prosjektet, redaktør Svein Erik Hole?

Dette var ikke et veldig ressurskrevende prosjekt økonomisk sett.

Lars har anslagsvis brukt 200 timer på denne reportasjeserien sammenlagt. Når vi jobber på denne måten, gjør journalisten det parallelt med andre saker, slik at de ikke forsvinner ut i et vakuum i lange tider. Vi er ikke større enn at vi likevel merker når en journalist jobber såpass mye med et prosjekt. Han har ellers vært vår dedikerte journalist på oljefeltet, og vi har prøvd å omdisponere andre journalister for å dekke hullet. Ellers var utgiftspostene hovedsakelig to turer til Polen, som ikke er et så dyrt land å reise til, og en polsk tolk, som man kan si var en uvanlig utgiftspost.

Redaksjonen om prosjektet: «Dagens Medisin har gjennom prosjektet dokumentert at offentlige helsemyndigheter ikke viser fram den reelle helsekøen for offentligheten. Tvert imot har man egne interne køer som omfatter tusenvis av pasienter. Dagens Medisin har avdekket at flere pasienter enn tidligere gis rett til ‘utredning’, og ikke til behandling.»

– Hvordan prioriterte dere ressursene for å få til prosjektet, redaktør Markus Moe? Journalisten har jobbet med prosjektet parallelt med annen løpende nyhetsproduksjon. Det binder så klart opp en del ressurser å jobbe med et slikt prosjekt, men journalisten har vært veldig dyktig til å kombinere. Arbeidet startet november 2015 og pågår fortsatt. Vi samarbeidet med NRK om deler av publiseringen for å spre nyheten lengre enn vi klarte med våre kanaler, og det ble et godt samarbeid. I vår tid med press på ressurser i mediebransjen mener jeg vi i større grad bør utvikle samarbeid mellom den tradisjonelle dagspressen og fagpressen. Da kan man få satt sammen bra kompetanse og fagmediene får større dagsordensettende kraft.

Redaksjonen om prosjektet: «Høsten 2013 var fire fotballedere tiltalt for grovt bedrageri i en sak som handlet om en spillers klubbytte sommeren 2011. Hoveddelen av betalingen av overgangssummen for spilleren skal ha blitt gjort gjennom en hemmelig sideavtale.

‘De frikjente’ er en dokumentar om ‘overgangssaken’ som tegner et bilde av bransjekulturen i norsk fotball. I dokumentaren avslører vi blant annet rolleblanding blant aktørene i fotballbransjen, hvordan viktige personligheter i norsk fotball fortalte usannheter i retten, og hvordan sportspressen har forsømt sin rolle som vaktbikkje i en bransje som nå omsetter for milliarder.»

– Hvordan prioriterte dere ressursene for å få til prosjektet, redaktør Frode da Costa-Lia? Vi måtte sette alt annet til side.

Vi er tre personer i redaksjonen, og to av dem har jobbet 100 prosent med saken i flere måneder. Lars skal egentlig levere to saker til hver utgave, men ble fritatt fullstendig fra dette. Vi brukte mye penger på å kjøpe inn eksternt stoff. Vanligvis er var en utgave 80 sider, men til prosjektet brukte vi 180. Der røyk overskuddet vårt. Men det har lønt seg. Vi fikk enormt med nye abonnenter etter denne utgaven.

Redaksjonen om prosjektet: «Prosjektet handler om ansatte i barnehage og skole som har begått seksuelle overgrep mot barn og unge. Vi bestemte oss for å finne fram samtlige saker i perioden 2010 til 2016, i hele landet, for å kartlegge hvor stort omfanget er. Casen ble en sak fra Tysvær i Rogaland hvor overgrepene hadde pågått i flere tiår, helt siden 1970-tallet. Vi fikk snakke med flere av ofrene, tidligere kolleger av læreren, tidligere overordnete, advokater, politiet og til slutt også gjerningsmannen selv.»

– Hvordan prioriterte dere ressursene for å få det til, redaktør Knut Hovland?

Journalist Sonja Holterman fikk arbeide med denne saken uten nesten å få noen andre oppdrag i det om lag halvannet året hun jobbet med saken. Det innebar at de andre i redaksjonen fikk en større belastning, men vi ga også flere oppdrag til frilanserne våre. Likevel ble det ikke spesielt kostbart, og vi har klart å holde oss innenfor de budsjettrammene vi har. De siste ukene før publisering var det flere av de seks journalistene i redaksjonen som ble involvert i prosjektet for å komme i land innen den fristen vi hadde gitt oss selv.

10 siste skup | skup-konferansen 2017

NRK_Nyheter_Scoop.pdf

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

1

22.03.2017

11.48

Frontet Tysfjord-saken – kommer til SKUP

Marion Anne Knutsen ble Tysfjord-sakens ansiktet utad. På SKUP forteller hun og journalistene bak reportasjen om det som ble en av fjorårets mest rystende nyhetssaker.

TEKST

Synnøve Åsebø

S

ommeren 2016 publiserte VG Helg reportasjen «Den mørke hemmeligheten», der 11 kvinner og menn fra Tysfjord i Nordland fortalte om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Det var en historie om skam, taushet og lojalitet til alle andre enn ofrene. Én av de som fortalte var Marion Anne Knutsen, som også ble sakens ansikt utad. Hun kommer til SKUP for å fortelle sin sterke historie.

I mange år trodde Marion, resten av familien og lokalsamfunnet at morens psykiske problemer skyldtes påkjenningene etter å ha mistet to sønner. Men problemene moren opplevde i sitt voksne liv, startet etter seksuelle overgrep i Tysfjord i tenårene. Moren til Marion fortalte sin historie til VG, kort tid før hun tok sitt eget liv.

I samme VG-dokument fortalte Marion om sin egen, mørke hemmelighet: Også hun hadde blitt utsatt for overgrep i barne- og ungdomsårene.

– Det har vært tøft å fortelle om dette. Jeg er glad for jeg gjorde det, og står for det jeg har gjort.

Men det har ikke vært utelukkende positive tilbakemeldinger, sier Knutsen.

– Jeg har følt at jeg har fått skylden for mye, det har vært mye negativt sier hun.

Marion har blant annet måttet gå til politiet, etter at det ble sendt trusselbrev til noen av de som valgte å fortelle om overgrep i VG-reportasjen.

– Jeg ser på brevene som et bevis på at det bru-

12 siste skup | skup-konferansen 2017

FORTELLER: På SKUP får du høre Marion Anne Knutsen fortelle sin historie. FOTO: Annemor Larsen / V G

Jeg ser på brevene som et bevis på at det brukes hersketeknikk og er et forsøk på å kneble meg og alle andre som prøver å skape åpenhet rundt de mangeårige seksuelle overgrepene her i Tysfjord kes hersketeknikk og som et forsøk på å kneble meg og alle andre som prøver å skape åpenhet rundt de mangeårige seksuelle overgrepene her i Tysfjord, sa hun til VG den gang.

Også to tidligere VG-journalister, Thor Harald Henriksen (Nordlys) og Eirik Linaker Berglund (Tromsø kommune) vil fortelle om hvordan saken ble til, hvordan de arbeidet og om kvalene de hadde underveis i prosjektet. Prosjektet oppsto opprinnelig som del av en mastergradsopp-

gave ved Høgskolen i Volda, av Harald Amdal og Kenneth Hætta.

Saken har fått store konsekvenser; Politiet etablerte en egen, Kripos-støttet gruppe med 16 etterforskere som en direkte følge av avsløringen.

1. november var det registrert 56 sedelighetssaker, med i alt 27 fornærmede og 38 gjerningspersoner.

Hør mer om Tysfjord-saken fredag klokken 17.45 på SKUP.

SKUPs styre 2017

Jan Gunnar Furuly Journalist i Aftenposten.

Styreleder siden 2012 og styre­ medlem siden 2002.

Silje Sjursen Skiphamn Journalist i Faktisk. Nestleder i SKUP siden 2016. Medlem i styret siden 2014.

Maren Sæbø Frilansjournalist i Bundu.no.

Medlem i styret siden 2011.

Anne Skalleberg Gjerde Journalist i Dagens Næringsliv.

Medlem i styret siden 2014.

Jan-Morten Bjørnbakk Journalist i reportasje­avdelingen til NTB. Medlem i styret siden 2015.

Eirik Veum Journalist i NRK. Medlem i styret siden 2015.

Ina Gundersen Journalist i Stavanger Aftenblad.

Medlem i styret siden 2010.

Jens Christian Nørve Programleder i Åsted Norge på TV 2. Har jobbet som krim­ journalist i TV 2 siden 2006.

Medlem i styret siden 2010.

Espen Sandli Leder av Magasinet i Dagbladet.

Medlem i styret siden 2013.

Marianne Tønset Økonomijournalist i Adresse­avisen.

Medlem i styret siden 2014.

Yohan Shanmugaratnam Utenriksredaktør i Klasse­kampen.

Medlem i styret siden 2012.

Synnøve Åsebø Journalist i VG. Medlem i styret siden 2016.

Ola Haram Krimjournalist i TV 2.

Medlem i styret siden 2011.

Fredrik Solvang Programleder for Dagsnytt atten i NRK P2. Medlem i styret siden 2014.

Eivor Hofstad Journalist i Sykepleien. Medlem i styret siden 2016.

John Bones Daglig leder i SKUP. Var medlem i styret i perioden 2012 til 1. desember 2016.

14 siste skup | skup-konferansen 2017

Vi hjelper deg med research til ditt neste skup.

Kom innom oss i løpet av konferansen!

Siste SKUP 2016.indd 1

17.03.2017 10.36

Utdanning TEKST

Julie Brundtland Løvseth FOTO Hanna Hjardar

Under halvparten lærer å grave De tre HiOA-studentene sier Brennpunkt-dokumentaren «Beredskapsløftet» ikke hadde blitt til uten graveprosjektet på skolen. Men under halvparten av norske journalistikkstudenter har et eget fag om undersøkende journalistikk.

-D

et hadde neppe blitt et samarbeid mellom oss tre uten faget. Det som skulle til var at vi hadde kurset sammen, gikk i samme klasse og at vi jobber godt ilag. Vi ville gjøre noe sammen og hadde muligheten og tiden til det, sier Ane Muladal, journaliststudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA).

Sammen med medstudentene Arne Fredrik Næss og Kenneth Fossheim fikk de publisert Brennpunkt-dokumentaren «Beredskapsløftet», om oppfølgingen av beredskapen etter 22. Juli, i løpet av studietiden.

Grunnlaget for dokumentaren er en åtte-ni minutter lang film som ble laget under faget undersøkende journalistikk på høyskolen. Brennpunkt-redaktør Odd Isungset var innleid som veileder for å vurdere oppgavene. Han ville ha ideen og dermed ble to av studentene ansatt for å videreutvikle den og jobbe med dokumentaren.

Verken Muladal, Næss eller Fossheim tror det hadde blitt noe av prosjektet dersom de ikke hadde hatt gravende journalistikk som fag på studiet.

– Det var på studiene vi hadde tid til å jobbe mer grundig med prosjektet. Det hjelper å ha lange frister. Det er en av fordelene ved å studere kontra å jobbe. I den løpende nyhetsdekningen vil du aldri få tid til å søke 150 innsynsbegjæringer eller snakke med alt av politisk ledelse som har vært gjennom ti år. Det at skolen gir deg tid til å jobbe langsiktig er det viktigste, sier Kenneth Fossheim.

Ikke alle får den muligheten.

16 siste skup | skup-konferansen 2017

Lars Bache

Steen Steensen

Fem skoler uten gravefag Siste SKUP har gått gjennom samtlige studieplaner og emnebeskrivelser for å se hvor mye undersøkende journalistikk det er å finne i journalistikkutdanningene.

Det er åtte høyskoler og universiteter som tilbyr et bachelorprogram i journalistikk. Fem av disse har ikke et eget fag dedikert til undersøkende journalistikk.

Høyskolen Kristiania representerer tre av de fem skolene, med journalistikkbachelor i Oslo, Trondheim og Bergen. Studieleder Lars Bache forteller at det ikke er noe undersøkende journalistikk på pensum.

De to andre skolene, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Volda, forklarer mangelen på undersøkende journalistikk med prioritering og plassmangel på timeplanen. Skolene sier de likevel har elementer av undersøkende journalistikk i løpet av studiet.

De tre skolene Universitetet i Nord, Høgskolen i Oslo og Akerhus (HIOA) og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har henholdsvis 20, 15 og 10 studiepoeng i et eget fag om undersøkende journalistikk.

Høgskolen i Volda har et eget avsnitt på studieplanen om at studentene skal gjennomføre et prosjekt i undersøkende journalistikk. Deler av journalistikkfaget i andre klasse inneholder å lære bruk av kilder, kildekritikk og kurset avsluttes med en undersøkende oppgave. Likevel har ikke ledelsen på Volda prioritert å ha et eget fag knyttet til dette.

– Det er ikke plass på studieplanen til å ha et eget fag i under-

Kenneth Fossheim (fra venstre), Ane Muladal og Arne Fredrik Næss begynte å undersøke oppfølgingen av beredskapen etter 22. juli da de hadde undersøkende journalistikk på skolen. Det endte som en Brennpunkt-dokumentar.

Gravejournalistikken er den delen av journalistikken som best svarer på vårt samfunnsoppdrag.

søkende journalistikk på høyskolen. Men når vi nå skal legge om planen for utdanningen vurderer vi å ha et gravefag i fjerde semester som også skal inneholde digital undersøking, sier fagleder Jan Ytrehorn ved Høgskolen i Volda.

Ytrehorn sier at han synes graving er viktig, men at man ikke trenger å sette av opptil tre journalister i en måned for å drive gravearbeid.

– Etter å ha snakket med studentene har vi kommet frem til at graving ikke trenger å være noe stort og vanskelig. Det må ikke være et stort prosjekt. Man ønsker at undersøking blir en del av den vanlige journalistikken, på ukentlig basis, sier han.

At undersøkende journalistikk er en sentral del av journalistikken, er Ytrehorn er tydelig på.

– Men ser man litt etter hva som skjer i redak-

Har fag i under­ søkende journalistikk

Har ikke fag i undersøkende journalistikk

©© Høgskolen i Oslo og Akershus: 75 studenter (15 studiepoeng)

©© Høyskolen Kristiania (Oslo, Bergen og Trondheim): 100 studenter

©© NLA Gimlekollen: 33 studenter (10 studiepoeng)

©© Høgskolen i Volda: 60 studenter

©© Nord Universitetet: 30 studenter (20 studiepoeng) ©© Totalt 138 studenter

©© Universitetet i Bergen: 20 studenter ©© Totalt 180 studenter

sjonene så er det ikke alltid det virker å være viktig med undersøkende journalistikk, fordi man bruker lite tid på det. Men vi som høyskole kan ikke tilpasse oss på den måten, sier han.

«Uheldig holdning» Dette er Steen Steensen, studenttrioens instituttleder ved HIOA, uenig i. Han sier at kunnskap om gravejournalistikk er noe mediene vil ha av en journaliststudent.

– Gravejournalistikk er ikke nedprioritert.

Mange velger å satse på gravejournalistikk. Det er det som skiller gode redaksjoner fra de som bare tilbyr enkle nyheter. Dagbladet er den store avisen som er hardest rammet økonomisk. De har satset tungt på undersøkende journalistikk og hatt det som en bevisst prioritering. Det er en uhelskup-konferansen 2017 | siste skup 17

Dersom en unnlater å ha gravende journalistikk som fag med begrunnelse i at studentene ikke er klare, mener jeg det er å undervurdere journaliststudenter ANE MULADAL

dig holdning å ha av en utdanning at man ikke skal ha gravejournalistikk. Uten gravejournaslistikken fjerner man mye av journalistikkens legitimitet og samfunnsfunsksjon, sier Steensen.

Steensen forteller hvorfor han har prioritert å ha et halvt semester med undervisning i undersøkende journalistikk.

– Gravejournalistikken er den delen av journalistikken som best svarer på vårt samfunnsoppdrag. Hvis studentene ikke får opplæring i undersøkende metode vil de ikke få godt nok innsyn i hva god journalistikk er, sier han.

Prioriterer andre ting Et steinkast lengre ned i Oslo sentrum fra HiOA ligger Høyskolen Kristiania, den andre skolen i byen som tilbyr studier i journalistikk. Høyskolen Kristiania tar inn rundt hundre studenter hvert år på bachelor i journalistikk, fordelt på de tre campusene.

Høyskolen er dermed den som uteksaminerer flest ferdig utdannede journalister i året. Altså hundre studenter som ikke har nevneverdig undervisning i undersøkende journalistikk.

– Vi har lite gravejournalistikk på pensum og i undervisningen. Vi har studenter som starter som ikke kan noe om journalistikk. Derfor er det å lære det journalistiske håndverket et større fokus hos oss. Vi har mye nyhetsjournalistikk og etikk på pensum. Dessuten har vi valgt å prioritere andre områder, sier studieleder Lars Bache.

18 siste skup | skup-konferansen 2017

– Vil det si at studentene ikke er modne nok?

– Nei, det vil jeg ikke si. Studentene er på et lavere nivå. Men man må ta det viktigste først.

Det er en del ting som må læres før vi går inn i den type journalistikk som undersøkende journalistikk, sier han.

Bache presiserer at han gjerne skulle hatt undersøkende journalistikk på studieplanen.

Samtidig synes han man må tilby ferdigutdannede journaliststudenter som svarer til mediemarkedets behov.

– Journalistikken er under press. Det finnes færre jobber og det er en dårlig økonomi i avisene.

Man må ha journalister som kan jobbe i bredden for å få det til å gå rundt økonomisk, sier han.

Lave skuldre på skolen Gravestudentene på HiOA reagerer sterkt når de får høre at ikke alle journaliststudenter har undersøkende journalistikk på studiet.

– Dersom en unnlater å ha gravende journalistikk som fag med begrunnelse i at studentene ikke er klare, mener jeg det er å undervurdere journaliststudenter. Og dessuten, hvis man ikke lærer gravejournalistikk på studiet, hvor skal man lære det da? Faget er en inspirasjonskilde for oss. Det er også viktig kunnskap å ha ute i redaksjonene, sier Ane Muladal.

Arne Fredrik Næss sier seg enig: – Det tar tid å bli god på undersøkende journalistikk. Studiet bør være et sted du får muligheten

til å prøve. Lave skuldre skal være det skolen kan tilby under gravejournalistikk. Og tid, ikke minst, sier han.

– Ikke bare rapportering De tre studentene forteller at de lærte mye metode i faget om undersøkende journalistikk både før og under faget.

– Vi hadde Rolf J. Widerøe som gjesteforeleser om hvordan han jobbet metodisk. I selve faget hadde vi om hva undersøkende journalistikk er, sier Arne Fredrik Næss.

Han mener også at det å ha lært om retten til innsyn var viktig og noe de har brukt veldig mye.

Kildebehandling, å jobbe med kilder over tid, har også vært viktig kunnskap å dra nytte av.

– Vi brukte mye postjournal og de metodene vi allerede hadde lært, sier Ane Muladal.

Er gravejournalistikk noe som burde være på pensum i journalistikkutdanninger?

– Ja! utbryter alle tre.

– Vi har jo et samfunnsoppdrag, enten vi jobber i sporten, lokalmedier eller med helsestoff.

Det er viktig å kunne se maktstrukturer og avdekke feil og maktmisbruk. Journalistikk er ikke bare rapportering, det handler om undersøkelse også.

Derfor mener jeg at alle skolene burde ha undersøkende journalistikk på pensum, sier Muladal.

Hør studentene fortelle om arbeidet med Brennpunkt-dokumentaren fredag klokken 17.45.

Takk SKUP! Det er ikke bare redaksjonene som opplever turbulente og krevende tider.

Også for SKUP har det siste året vært mildt sagt utfordrende.

Nettopp nå er det viktig for oss som ser verdien av det arbeidet SKUP gjør å støtte opp om sitftelsen og dem som legger ned frivillig og ulønnet arbeid for å arrangere Norges viktigste journalistfaglige konferanse og å premiere den kritiske og undersøkende journalistikken.

Siden opprettelsen i 1990 har Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) arrangert 27 konferanser og delt ut like mange priser – samt en rekke diplomer for fremragende undersøkende journalistikk i Norge.

Tusenvis av journalister og redaktører har latt seg inspirere, informere og motivere av de talløse faglige sesjonene som er avviklet under konferansene, hvor de beste fagfolkene fra ulike disipliner og fra ulike redaksjoner deler sine tips og erfaringer.

SKUP har ingen offentlig finansiering, men er avhengig av konferanseinntekter, bidrag fra medieorganisasjonene og – ikke minst – fra et stort antall frivillige, som bruker av sin fritid for å lage best mulige konferanser for sine kolleger. Dette er dyktige fagfolk som kombinerer store kunnskaper og journalistisk kompetanse med en uttrykt vilje til å gi noe til felles nytte for norsk journalistikk og norske journalister og redaktører.

Norsk Redaktørforening har rundt 700 medlemmer. Daglig rådgir vi mange av dem i etiske og juridiske spørsmål knyttet til kritisk og undersøkende journalistikk. Det er noe av det viktigste og mest meningsfylte vi gjør. Vi er overbevist om at SKUP-konferansene og det arbeidet stiftelsen gjør er helt avgjørende for mange av dem som ønsker å ta medienes oppdrag på alvor.

Derfor ønsker vi, i forbindelse med den 28. SKUP-konferansen og rette en stor takk til alle dere som bidrar til at norske journalister og redaktører kan samles til faglig fellesskap og utveksling av metoder og ideer – til beste for alle.

POD-DUO: De prisbelønte radiodokumentaristene Anton Berg (t.v.) og Martin Johnson gransker gamle krimsaker i gravepoden «Spår».

På SKUP forteller de hvordan de leter etter det ukjente og nye i kjente kriminalsaker.

Podcast-trippel på SKUP Hele tre seminar er i år satt opp til fordyping i norsk og svensk gravepodcast med kriminelt tilsnitt.

TEKST

Jan-Morten Bjørnbakk

A

ftonbladets drevne krimreporter Anders Johansson måtte lære håndverket fra bunnen av da han som skrivende gikk over til å formidle i lyd.

Krimpoden «Fallet» ble en prisbelønt svensk lyttersuksess, men den største belønningen var frifinnelsen og oppreisningen til Samir som for 30 år siden feilaktig ble dømt for drapet på sin stemor.

Granskningen førte til at Johansson ble tildelt Sveriges mest prestisjetunge gravepris, Gullspaden, i fjor på gallaen til SKUPs svenske søster­ organisasjon, Gräv/FGJ. 29. desember i fjor slo svensk høyesterett fast at drapsdømte Kaj Linna skal få sin sak prøvd på nytt. Helt avgjørende for kjennelsen var nye opplysninger hovedvitnet i Kalamarksmordet kom med i første sesong av krimpodden «Spår».

– Makten i Sverige tar ikke podcast alvorlig.

Men siden Kaj Linnas advokat benyttet deler av vår podcast som bevis, ble også Sveriges fremste jurister tvunget til å lytte på «Spår», sier Anton Berg.

20 siste skup | skup-konferansen 2017

Krimhistoriene har en sterk innebygd drama­turgi.

Det er nesten bibliske historier.

Forbrytelse og straff har alltid fascinert.

Anton Berg Sammen med Martin Johnson har han forlatt etablerte kanaler og finsliper lydformat og tekniske muligheter eget produksjonsselskap. I fire sesonger har de lett etter det ukjente i kontroversielle krimsaker og fulgt sporene.

– Det er vel Serials skyld at det ble krimpod.

Krimhistoriene har en sterk innebygd dramaturgi. Det er nesten bibliske historier. Forbrytelse og straff har alltid fascinert. Du kan også ta tempen på samfunnet og måle verdien av demokratiet gjennom å se hvordan rettsvesenet fungerer, sier Berg.

Svenskene ligger et hestehode foran Norge i utviklingen av podcast, noe som gjenspeiler seg

i en flora av True Crime-tilbud. I Norge var det VG som ledet an i True-Crime sjangeren med «Uløst» om Birgitte Tengs –saken.

I september ifjor ble serien som er produsert av VG i samarbeid med Rubicon kåret til årets podcast.

NRK har de siste månedene hatt stor lyttersuksess med podcasten Purk eller skurk?, om rettssaken mot den korrupsjonstiltalte politimannen Eirik Jensen.

Hør mer om «Spår» og lær av Anton Berg på seminar lørdag kl 10.30 – et av flere podcastseminarer på årets konferanse.

«Norge har blitt et flerreligiøst samfunn. Vi trenger en avis som ikke bare rapporterer endringene, men som forklarer dem.

Vårt Land skal være best på å utdype, debattere og nyansere de trendene som preger religionsfeltet.» Åshild Mathisen, sjefredaktør

Foto: Åsa Maria Mikkelsen

Årets SKUP-nominerte TEKST

Therese Doksheim FOTO Hanna Hjardar

88 menn og 38 kvinner Hvorfor står ikke flere kvinner bak årets graveprosjekter?

-E

r fordelingen virkelig slik? spør journalist Mona Norman (33) og trykker på knappen til tiende etasje.

Sammen med kollega Synnøve Åsebø (34) står hun i den gullmalte heisen i VG-bygget i Akersgata, på vei opp for å snakke om kjønnsmønsteret de innleverte metoderapportene som kjemper om årets SKUP-pris.

På listen med 120 bidragsyterne fordelt på 48 prosjekter, er 88 menn og 38 kvinner (syv av mennene er med på to metoderapporter eller flere).

I VGs Dagsorden-gruppe er de 15 personer, inkludert Norman og Åsebø. Ni menn og seks kvinner. Som andre redaksjoner er de forsiktige med å kalle seg en gravegruppe. De vil heller bli omtalt som journalister som jobber med langtidsprosjekter. Eller hverdagsgravere, som Arve Bartnes i Dagbladet vil kalle sin gjeng (fire menn).

– Er det rent tilfeldig at det er flere menn enn kvinner bak landets store journalistiske prosjekter?

– Jeg har egentlig aldri tenkt over hvilke kjønn vi er i redaksjonen, sier Åsebø.

De to står bak ett av VGs seks Skup-håp: Psykiatriavsløringen. Det begynte med en dom i en sak der det kom fram at ei jente i en årrekke jevnlig og ved tvang var lagt i belter ved et psykiatrisk sykehus. Var det flere som opplevde det samme? var spørsmålet Åsebø, som først jobbet alene med saken, stilte seg.

Da hun forsto at saken kom til å kreve flere ressurser, spurte hun sjefen om å få med seg Norman, som nettopp var kommet hjem etter to år for VG i Berlin, på laget.

Det var slik det ble de to.

Møter kvinnelige kilder Nå, 14 måneder senere, har de 64 nettsaker og 102 sider i papiravisen og VG Helg bak seg. De har avslørt massiv og ulovlig beltetvang i norsk psykiatri. De har loggført tusenvis av journaler som fram til nå kun har fantes i håndskrevet versjon.

Rutiner gjennomgås både nasjonalt og lokalt, og nå reiser de to journalistene landet rundt og snakker om viktigheten av åpenhet i psykiatrien.

De tror det kan ha vært en fordel at de er kvinner i møtet med menneskene i psykiatrien.

22 siste skup | skup-konferansen 2017

– Jeg tror det, sier Åsebø, vel å merke etter litt betenkningstid.

– Og så vet jeg at det kanskje er litt kontroversielt å si. Men vi har møtt på mange unge kvinner på vår egen alder i dette prosjektet. Jeg er helt åpen for tanken om at de kanskje relaterte seg til oss på en annen måte enn hva de ville gjort om det var en mannlig reporter som intervjuet dem, sier hun.

Norman skyter inn at de ikke har lett spesielt etter kvinnelige kilder.

– Men det er flere unge jenter som blogger om sine opplevelser i psykiatrien, for eksempel, enn det er gutter. Jeg tror det kan være lettere om jeg ringer enn om en av mine mannlige kolleger ringer dem, sier Norman.

– Tør å kreve Norman og Åsebø tror kjønnsmønsteret i årets SKUP-bunke gjenspeiler redaksjonene rundt om i landet.

– Siden det tradisjonelt har vært flere menn i redaksjonene, så vil det naturlig nok kanskje være litt aldersforskjell – som igjen kan gi en ballast og erfaring til voksne menn som kanskje i større grad tør å kreve å få gjøre saken sin, sier Norman.

Arve Bartnes leder hverdagsgravegruppa i Dagbladet. De er fire menn på fulltid i redaksjonen, inkludert Bartnes selv.

– Undersøkende journalistikk skal selvsagt ikke være mannsdominert. Vi er ikke veldig langt inn i 2017, og vi er trygge på at kvinnelige dagbladreportere står på SKUP-lista neste år, sier han.

– Mange av de ledende reporterne i Dagbladet er kvinner. De fem siste årene har tre kvinnelige dagbladreportere vunnet SKUP-diplom og en kvinnelig dagbladreporter har vunnet SKUP-prisen, sier Bartnes.

– Absolutt ikke ønskelig Da NRK Nord-Norge presenterte sin gruppe gravere, PÅ-gruppa, i november i fjor fikk leserne hilse på fem menn i sorte blazere. Hvor var alle damene?

– Det var absolutt ikke ønskelig, men det skjedde fordi det var hvert enkelt distriktskontor som valgte ut egen reporter. Det var altså ganske tilfeldig at det ble bare menn i første omgang, sier leder

og NRK Nordland-vaktsjef Adrian Dahl Johansen.

– For min del handler det om at man da får en bedre dynamikk i gruppen, om man er både menn og kvinner. I tillegg har menn og kvinner ofte ulik tilnærming til valg av saker og temaer. Men jeg opplever nok at det er litt vel mannsdominert i disse gravegruppene, sier han.

Tre måneder etter oppstart, i midten av februar, ble det gjort endringer i PÅ-gruppa.

Det er ingen grunn til at jenter ikke skal kunne grave Synnøve Åsebø, VG-journalist – Vi fikk inn to kvinner som skal jobbe i prosjektet de neste tre månedene, sier Dahl Johansen.

Aftenpostens sjefredaktør, Espen Egil Hansen, sier at avisa særlig på ledernivå de siste årene har jobbet for å få inn flere kvinner.

– Og de store graveprosjektene våre den siste tiden – som vold mot barn og om donormødre – har vært drevet av nettopp kvinnelige journalister. Jeg har aldri tenkt at det er en mannegreie å drive gravejournalistikk, sier han.

– God kjønnsbalanse er viktig for oss, og jeg opplever ikke at det er noen forskjell i journalistisk ambisjon mellom kjønnene, når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold, sier han.

I februar opprettet Aftenposten en egen gravegruppe der journalistene skal fungere som en ressurs når de ulike redaksjonene får los på en sak.

– Der er de tre menn og to kvinner, sier Hansen. Åsebø og Norman tar heisen ned i førsteetasje i VG-bygget. De håper tallene har endret seg til neste år.

– Det er synd at det er slik. Det er ingen grunn til at jenter ikke skal kunne grave. Selv om det til tider er tungt, så er det utrolig gøy. Kvinner må grave, sier Åsebø.

Hør VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman fortelle om arbeidet med psykiatri­ avsløringene lørdag klokken 12.00.

Synnøve Åsebø (t.v.) og Mona Norman har jobbet med psykiatriavsløringene i 14 måneder.

Åpnet Sveits – kommer til SKUP Han fikk 104 millioner dollar og to år i fengsel som belønning for å ha åpnet sveitsiske banker. Nå kommer Bradley Birkenfeld (51) til SKUP. TEKST

Anne Skalleberg Gjerde

– Hvorfor var det bare jeg, varsleren, som måtte i fengsel? spurte Bradley Birkenfeld da Dagens Næringsliv møtte ham i 2015.

Da var amerikaneren igjen en fri mann.

Han var også 104 millioner dollar rikere.

På 2000-tallet jobbet Birkenfeld i den sveitsiske storbanken UBS. Jobben? Å hjelpe rike amerikanske kunder med å skjule formuen for amerikanske skattemyndigheter.

Nå omtales han som mannen som slo hull i sveitsisk banksekretesse.

Birkenfeld ga informasjon til amerikanske skattemyndigheter om hvordan mer enn 20.000 amerikanske UBS-klienter hadde skjult milliarder. Som belønning fikk han 104 millioner dollar – og to år i fengsel fordi han tilsto å ha hjulpet en amerikansk eiendomsmilliardær med å spare flere millioner dollar i skatt.

Når Birkenfeld kommer på SKUP-konferansen i Tønsberg 31. mars til 2. april snakker han om smugling av diamanter i tannkremtuber, de tette koblingene mellom banktoppene og den politiske eliten i USA – og hvordan sjefene hans klarte å unngå straff.

Hør Bradley Birkenfeld i Oseberg lørdag klokken 9.00.

VARSLER: Amerikanske Bradley Birkenfeld jobbet i den sveitsiske storbanken UBS. Så ble han varsler.

Og styrtrik. FOTO: Heiko Junge / N TB Scanpix

Husk årsmøtet! Årsmøtet i SKUP holdes fredag klokken 17.45 i møterommet Ormen Lange 1. Alle konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemskap i Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening har møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Dagsorden og saksdokumenter finner du på Skups nettsider.

24 siste skup | skup-konferansen 2017

TIL JOURNALISTIKKENS BESTE Vi ønsker lykke til med SKUP 2017

Dagbladets Stiftelse

Vi øker mest

Graveledelse TEKST

Mari Sand Malm FOTO Marte Christensen / NTB Scanpix

Hat-trick-triksene

Her vinner Kristoffer Egeberg i Dagbladet SKUPprisen i 2015. Arve Bartnes (helt, helt til venstre) gjør det han trolig liker best: står utenfor rampelyset og heier frem journalistene.

Dagbladets journalister tatt hjem Skup-prisen tre år på rad.

Hva er egentlig suksessoppskriften?

V

åtdraktmysteriet, Null CTRL, Nigeriabåtene. Dette er de tre siste årenes SKUP-vinnere, og de har alle to ting til felles. De kommer fra Dagblad-reportere og de er jobbet frem under reportasjeledelse av Arve Bartnes.

I seks år jobbet Bartnes som nyhetssjef i Dagbladet. Nå leder han avisens graveredaksjon.

Dagbladets tidligere nyhetssjef, Sun Heidi Sæbø, har beskrevet Bartnes som Norges trolig minst omtalte, men mest betydningsfulle medieleder. Og flere har trukket han frem som selve hjernen bak avisens gravesuksess.

– Det er spesielt tre faktorer som har vært viktige for at Dagbladet over tid lykkes med graveprosjekter. Vi har nysgjerrige, kunnskapsrike og dyktige reportere, utviklere og fotografer. Dette er den avgjørende faktoren, sier Bartnes, og fortsetter: – Uten dem hadde ingenting blitt mer enn «nice try, no cigar».

Han trekker også frem redaktører og en redaksjon som forventer og heier på spennende saker.

– Dette har gjort det mulig å skape en kultur der vi rydder plass til og går fullt og helt inn for spennende prosjekter, sier Bartnes, som også trekker frem Dagbladets stiftelse.

– At stiftelsen, basert på søknad, gir midler til prosjekter, har også gjort det mye lettere å utvikle idé-jobbingen i de redaksjonelle avdelingene.

Gravegruppa beskriver ham som et nav for graveprosjekter.

26 siste skup | skup-konferansen 2017

Årets SKUP-nominerte Dagbladet-saker ©© Gutten i plastposen av Bernt Jakob Oksnes (Dagbladet Magasinet) ©© Skyggebarna av Gunnar Thorenfeldt, Torgeir Pedersen Krokfjord og Arve Bartnes (Dagbladet) ©© Kongemakta av Eiliv Frich Flydal, Halldor Hustadnes, Jonas Pettersen, Geir Ramnefjell og Arve Bartnes (Dagbladet)

– Vi holder til på nyhetsgulvet og er tilgjengelig for andre, samtidig som vi jobber med egne prosjekter. Vi er litt som poteten, og kan, forhåpentligvis, brukes til det meste, sier Bartnes.

Han fortsetter: – Vi har én regel. Den som får ideen skal få være med i prosjektet. Det gjelder uansett om vedkommende er tilkallingsvikar eller redaktør.

Gransket «kongemakta» I april i fjor kunne Dagbladet avsløre kongehusets skjulte pengebruk. Og undersøkelsene viste at tallene i den offentlige debatten er alt for lave og at utgiftene stadig øker.

I «Kongemakta»-prosjektet var det reportere fra forskjellige avdelinger som jobbet sammen.

Det var Halldor Hustadnes fra nyhet, Jonas Pettersen fra kultur, politisk redaktør Geir Ramnefjell og Eiliv Frich Flydal og Bartnes fra gravegruppa – Denne saken illustrerer godt hvordan vi orga-

niserer graveprosjekter i Dagbladet, sier Bartnes.

«Kongemakta»-prosjektet oppsto i kjølvannet av kronprinsfamiliens sommerferie på luksusyachten «Mia-Elise» sommeren 2015. Det skal ha kostet mer enn to millioner i uka å leie yachten, og det det har foreløpig ikke lykkes noen medier å avsløre hvem som betalte for ferieturen.

Saken trigget Dagbladet-redaksjonens interesse for å se nærmere på kongehusets virksomhet.

– Flere avdelinger ønsket å se nærmere på kongehuset og dets økonomi. Vi bød på smørbrød og forfriskninger og samlet en hel gjeng med journalister, mellomledere og redaktører og drøftet og drodlet for å finne den tydelige ideen og problemstillinga. Til slutt satt den. Vi ville se på Kongehuset som enhver annen maktinstitusjon i Norge. Dagbladets stiftelse støttet prosjektet med et betydelig beløp, det er vi svært glade for, sier Bartnes.

Gravere på gulvet I filmer som «Spotlight» sitter gravejournalistene sitter nede i mørke kjellere, gjemt bak høye stabler med dokumenter. Slik er det ikke i Dagbladet.

– Gravegruppa sitter på nyhetsgulvet. Vi skal være med i nyhetsflyten, vite hva som skjer og hva folk snakker om og er opptatt av. Vi skal ikke sitte i vår egen boble. Vi må være der det skjer.

Lær hvordan Arve Bartnes jobber med idéutvikling og coaching av gravejournalister lørdag klokken 12.00.

AD_SKUP_238x322.indd 1

03.03.15 10:57

Journalistgründeren Kyrre Lien (26) jobbet i tre år og gikk 400.000 kroner i underskudd med Nettkrigerne-prosjektet.

– Man må være ganske seig, sier fotografen.

TEKST Kristian Aaser FOTO Kyrre Lien

Når jeg bestemmer meg for noe, så får jeg det ofte til KYRRE LIEN

D

et siste prosjektet til Kyrre Lien (26) er ambisiøst. I 2014 sto han bak VG Helgs Nettkrigerne, som møtte de mest aktive i norske kommentarfelt.

I mars kom oppfølgeren: The Internet Warriors.

Nå har han snakket med nettkrigere blant annet fra USA, Ukraina, Storbritannia og Libanon. Prosjektet ble presentert på en egen nettside, gjennom en fotoutstilling på Youngstorget i Oslo og skal komme ut som en bok.

Siste Skup møter Lien i lokalene til digitalbyrået Bakken og Bæck, sammen med Ole Martin Kristiansen, grafisk ansvarlig i firmaet Lien karakteriserer som «de beste innenfor dette feltet» Det er de som hjelper ham med å lansere The Internet Warriors-prosjektet gjennom en egen nettside.

– Målet med prosjektet er å utfordre gjeldende standarder, og å stå på egne ben. Jeg prøver å vise fram menneskene, sier Lien.

I tillegg til å bli publisert på nettsiden er prosjektet også å finne i VG og i britiske The Guardian.

– Vi har sjeldent opplevd så stor interesse for noe hos oss som med dette. Vi prøver å fortelle en historie og skape interesse, og samtidig gjøre det enkelt å lese. Det er en sjelden vare i dag, sier Kristiansen.

– Koster mye penger Det ambisiøse prosjektet har kostet.

– Totalt sett regner jeg med å gå rundt 400.000 i minus på hele prosjektet, som har et totalbudsjett på nær halvannen million. Det koster veldig mye penger, dessverre, sier Lien.

Han er dermed avhengig av støtteordninger, og har fått penger blant annet fra Fritt Ord. – Det er interessant hvor mye avisene betaler for et slikt prosjekt i forhold til hvor mye det hadde kostet hvis de skulle gjort det selv. Men det er realiteten, så da er det bare å prøve å forholde seg til det, sier han.

Prosjektet har fått navnet The Internet Warri30 siste skup | skup-konferansen 2017

ors, et navn Lien betegner som et litt mer diplomatisk begrep enn «nettroll», som ofte er brukt om de mest aggressive debattantene rundt om i kommentarfeltene.

– Da jeg startet med dette var det ikke noe mål at jeg tre år senere skulle åpne utstilling, gi ut bok og utgi dokumentarfilm. Men det har bygd seg opp etter hvert, det ballet på seg. Men jeg tror jeg har ganske god gjennomføringsevne. Når jeg bestemmer meg for noe, så får jeg det ofte til, sier han.

La bort janteloven Det sitter veldig langt inne for Lien å gi opp noe.

Hardt arbeid er omtrent en forutsetning for å klare å bygge opp et eget prosjekt, mener han.

Han kan sitte månedsvis i researchfasen. I forbindelse med dette prosjektet, har det i stor grad dreid seg om å lese kommentarfelt.

– Når du sitter åtte timer om dagen og leser kommentarfelt, blir du ganske kjørt i hodet. Man må være ganske seig, og være en god selger for å få prosjektet opp og ut. Og jeg har lagt bort janteloven litt, sier Lien.

En del av jobbingen med prosjektet beskriver han som tradisjonell gravearbeid. Han trekker fram en person i et kommentarfelt som brukte falsk profil, som han sporet opp gjennom omvendt bildesøk i Google.

– Jeg fant først profilen hans i et kommentarfelt, som hadde et bilde jeg tenkte kunne være hans. Da jeg kjørte bildet i et omvendt bildesøk i Google, fant jeg fram til en falsk Facebook-profil. Det viste seg at han var venn med sin ekte profil, sier Lien.

Sin egen bedrift Han har lært seg å bli kreativ for å finne veier å tjene penger på. Han vedgår at mange i mediebransjen vil være uenig med ham, men han mener at man kan gjøre journalistikk og reklame samtidig. Han sier det er forståelig at det ikke er populært, men påpeker at det er realiteten i dag.

– Et prosjekt som The Internet Warriors taper jeg penger på, mens jeg tjener penger på å gjøre annonser. Man blir en liten mediebedrift i seg selv, og må stå for annonseinntektene selv. Hvis dette skal snu, må avisene begynne å betale mer enn de gjør i dag, sier Lien.

26-åringen har allerede en fyldig merittliste. I 2014 vant han blant annet prisen Årets bilde. Bildet fra Gaza viser en familie som henger opp et teppe foran en ødelagt vegg, for å skjule ruinene på utsiden. Han har også blitt sendt på oppdrag av storavisen The New York Times.

– Man må ta noen tøffe valg. Jeg får for eksempel ikke gjort så mye nyhetsjobbing som jeg skulle ønske, sier Lien.

Kom på prestisjetung liste Tidligere i år kom Lien med på magasinet Forbes liste over personer under 30 år som preger det internasjonale nyhetsbildet. Plassen på listen fikk han blant annet som følge av bilder tatt i Øst-Ukraina, Gaza og Myanmar.

– Det gjorde meg jævlig glad, og jeg ble overrasket. Det gir meg anerkjennelse for det jeg gjør.

Jeg vet ikke hvor mye jeg får ut av det konkret, men jeg blir satt i kontakt med mange flinke folk som følge av det, sier han.

I begrunnelsen la også juryen vekt på hans bruk av video med 360 grader vinkel. Lien mener norske medier er for gammeldagse.

– Jeg tror mediene bør eksperimentere mye mer enn de gjør i dag. Veldig mange saker er for eksempel bildelagt der det ikke er nødvendig.

Man er ofte låst i tanken om at en sak skal se slik og slik ut. Men i dag konsumerer vi journalistikken på en annen måte. Det kan være gjennom en sånn type nettside som jeg publiserer Nettkrigerne på, eller gjennom en utstilling, sier Lien.

Få med deg Kyrre Liens foredrag lørdag klokken 17.00.

Den britiske stålarbeider Robert Jackson (50) vil kaste muslimer ut av Storbritannia. Han mener at han, i motsetning til politikerne i landet, ikke frykter å være ærlig.

Danske Dorthe Guldfeldt (52) er klimaaktivist på heltid, etter at hun sluttet i jobben sin. Hun føler hun gjør en stor forskjell ved å debattere på nett.

Fra en seng i en Volkswagen varebil i California kjemper David Reese (56) for fred i verden. Egentlig er han ikke så opptatt av politikk. Han deler bilder av hyggelig ting han opplever.

skup-konferansen 2017 | siste skup 31

I opprørsrepublikken Donetsk i Øst-Ukrania er Zak Novak (50) informasjonskriger. Han flyttet dit for å støtte sine brødre i kampen mot ukrainske fascister, NATO og USA.

Imaad Osman (24) fra Libanon deler sine meninger om Den syriske borgerkrigen på Facebook hele døgnet. President Bashar al-Assad, USA og Israel er grunnen til borgerkrigen, mener Osman.

Pete Seville (56) kler seg i det amerikanske flagget for å vise respekt. Han blir provosert av meksikanere som flytter til USA og som han mener ikke respekterer flagget. Meningene om det deler han på nett.

32 siste skup | skup-konferansen 2017

Er våre meninger basert på fakta?

Eller på det noen vil at vi skal mene?

I en tid da alle kan publisere sine meninger, er det viktigere enn noen gang å være kritisk til det vi leser. Medielabben er et nytt og heldigitalt undervisningsmateriell om medienes rolle i dagens samfunn. Materiellet er gratis for alle, lærere har også tilgang til lærerveiledninger.

Undervisningsmateriellet består av temafilmer som blant annet omhandler ytringsfrihet, personvern, kildekritikk, etikk og gravende journalistikk.

Medielabben.no er en omfattende læringsressurs med aktuelle og relevante eksempler.

I samarbeid med:

Fake news TEKST

Therese Doksheim og Mari Sand Malm FOTO Brian Snyder / NTB Scanpix

Forbannet løgn Det som tidligere var åpenbar satire og tøys, brukes nå for å farge den politiske agendaen. Men falske nyheter er et begrep som bør kastes på skraphaugen, mener presseveteran.

F

em menn står utenfor Stortinget og veiver med plakater «Homser mot EF!». Året er 1992, og NRKs nyhetsanker forteller om modige menn som har tatt veien til makthaverne for å protestere mot De europeiske fellesskapene. En mann med skinnjakke og briller står med en hvit, hjemmelaget plakat med påskrevet beskjed om at homsene ikke vil være med i fellesskapet. Rundt på Eidsvolls plass forsøker han å samle underskrifter. Det NRK ikke vet, er at de har blitt lurt av et utdrikningslag.

Falske nyheter er et gammelt fenomen. Det går tilbake til begynnelsen av Internett, og kanskje enda lenger enn det, sier journalist, researcher og foredragsholder Paul Meyers i BBC. Året var 2004. En journalist i den britiske kringkasteren, for øvrig ikke Meyers selv, inviterte til det han trodde var en talsperson i et selskap i hard vær. Selskapet var under press om å betale ofrene etter Bhopal-ulykken i India i 1984, Indias Tjernobyl, erstatning. Opp mot 30.000 mennesker døde av gasslekkasjene, og cirka 500 000 mennesker har varige mén som følge av utslippene, men ennå var ingen stilt for retten. Internett hadde eksistert en god stund, men det hadde ikke falske nettsider. Journalisten hadde gått inn på det han trodde var selskapets hjemmeside og trykket «send oss en e-post». Men det var aktivister som mottok e-posten, og som takket ja til å bli intervjuet av den britiske statskanalen.

På direktesendt TV utlovet «selskapet», aktivister fra Yes Men, at de pårørende omsider skulle få en erstatning på flere milliarder kroner.

34 siste skup | skup-konferansen 2017

Nettsiden var laget av aktivister – for å villede pressen. Saken ble sitert verden over.

Det ble oppvask i BBC. For godt til å være sant – Jeg tror det er større bevissthet rundt dette i dag. Men man på passe på at man ikke bare havner i et ekko-kammer, sier Meyers.

På SKUP skal han blant annet fortelle om nye søkemetoder for å avsløre falske nyheter.

– Kommer man over noe som er for godt til å være sant, så er det som oftest det. Det er ikke nok å bare sitere The Telegraph og The Guardian og slå fast at noe har skjedd. Journalister må sjekke kilden selv. Hvordan vet man at ikke de har plukket opp en falsk nyhet? spør han.

– Er bildet de bruker tatt nå eller for tre år siden? Virker det korrekt, det de skriver? Faktorer som tidspunkt og kontekst spiller en stor rolle, sier Meyers.

Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i presseforbundet og leder av PFU, og nå leder av Kringkastingsrådet, synes ikke begrepet falske nyheter er godt nok.

– Jeg mener det er et begrep som må kastes på skraphaugen umiddelbart. Journalister bør slutte å bruke det nå med en gang, sier Kokkvold.

Han mener falske nyheter, fake news, er ødeleggende for journalistikken. En nyhet er aldri falsk, mener han.

– Man serverer ikke bevisste løgner. Falske nyheter er løgn eller propaganda. Kall det heller løgn eller bevisst propaganda.

Noen historier som lurte mediene ©© Dagbladet skrev i 2005 om mannen som fant rosinen i pølsa. Det var ikke overraskende en bløff. ©© I 2003 skrev VG og Dagbladet om rikinger som betalte 10.000 dollar for å springe rundt i ørkenen og skyte blink på nakne damer med malingspistol. ©© TV2 sendte nyhetsinnslag om en gruppe unge menn som demonstrerte utenfor Stortinget mot økende feminisering av menn. «La menn være menn» var slagordet - til utdrikningslaget journalisten rapporterte fra. . ©© Under årets ski-VM skrev Nettavisen at NRK-profil Ola Lunde ba landslagstreneren om å gå av: «NRKekspert mener skiskyttertrener burde gå. Stian Eckhoff forsvarer seg mot Ola Lundes forslag om trenerbytte.» Men journalisten hadde pratet med feil Ola Lunde.

KILDER: NRK, Dagbladet & VG

– Selv ikke på den tida da avisene var partiaviser, synes jeg man kan kalle det falske nyheter. En «overså» kanskje enkelte momenter, eller la mest vekt på det som passet en selv. Men selv da var det veldig sjelden bevisste løgner. Det betyr ikke at alt som publiseres er korrekt, men gjør man feil plikter man å rette feilen og beklage, sier Kokkvold.

Mellom 2005 og 2015 ble det engelske begre-

Donald Trump beskylder ofte journalister for å publisere «fake news». Men en nyhet er aldri falsk, mener eksperter.

Kall det heller løgn eller bevisst propaganda.

Per Edgar Kokkvold

pet fake news brukt maks én gang i året i norske papiraviser, viser Retriever-søk. Så stilte Donald Trump til valg som president I USA. I 2016 ble begrepet brukt 28 ganger. Så langt i 2017 er det brukt 400 ganger. Den norske varianten, falske nyheter, har økt tilsvarende.

Fordreier virkeligheten – Trump har en tendens til å kalle alt han ikke liker, for falske nyheter. Derfor bør journalister bannlyse begrepet og kalle det for det det er: løgn.

Bente Kalsnes ved Universitetet i Oslo har

skrevet doktorgrad om politisk makt og bruken av sosiale medier. Hun ser en tendens til at begrepet som tidligere har blitt brukt for å beskrive satire, tøys og konspirasjonsteorier, nå brukes for å påvirke politisk agenda.

– Det vi ser nå, er det som tidligere har blitt kalt propaganda. Til forskjell fra satiren vi har sett på TV og i nettaviser som The Onion, er det nå noe som gjøres bevisst for å lure eller fordreie virkeligheten.

– Hvordan skal man klare å begrense omfanget?

– Det finnes flere faktasjekk-organisasjoner

som jobber med dette. Poynter Institute har en lang liste. Jeg antar at vi kommer til å se initiativ i Norge også. Man ser allerede tendendser der blant annet Facebook nå har begynt å merke innhold som kommer fra nettsteder som er kjent for å spre falske nyheter, sier hun.

- Hva bør hver enkelt journalist gjøre, for å unngå å viderebringe løgn?

- Man må tilbake til det mest grunnleggende i journalistikken: Bruk flere kilder til å verifisere påstander. Journalister har en viktig oppgave i å kvalitetssikre informasjonen de viderebringer. skup-konferansen 2017 | siste skup 35

Fake news TEKST

Kristian Aaser FOTO Magnus Bergström

– Sprer falske nyheter for eget verdensbilde Svenske Jack Werner (28) har slått seg opp som en ekspert på å ettergå falske historier på sosiale medier. Han mener falske nyheter har sitt utspring i ønsket om å støtte opp under egne verdensbilder.

I februar kunne man lese på nettsiden til NRK at en dame i Sarpsborg ble frastjålet hundene sine. En tyv hadde etter sigende hoppet ut av en hvit varebil, røsket tak i de to hundene og dratt dem med seg inn i bilen, før den kjørte avgårde. Nyhetssjef spurte undertegnede, vikar i VG, om det var mulig å lage en sitatsak på dette.

Det ble gjort og som et ledd i saken ble offeret intervjuet. Hun la ut om hendelsen med overbevisning. Politiet bekreftet at de hadde mottatt en anmeldelse på tyveriet. Det virket som en trygg sitatsak, men dagen etter slår NRK selv fast at saken var oppspinn. Saken min ble slettet fra nettsiden.

Blemmen kunne nok vært unngått hvis jeg hadde intervjuet den svenske faktasjekkeren Jack Werner for Siste SKUP først.

– Det første spørsmålet jeg stiller meg selv når jeg vurderer om en sak er ekte, er om historien er for god til å være sann.

Det spørsmålet er veldig relevant hvis historien støtter meninger jeg selv har. Mennesker er dessverre tilbøyelige til å tro på det som samsvarer med eget verdensbilde. Når man vil at noe skal stemme, er det enda viktigere å faktasjekke det, sier Jack Werner.

Ekspert på virale historier Svenske Werner har slått seg opp som en ekspert på å ettergå virale historier på sosiale medier.

– Som det meste annet i min karriere ble det sånn mer eller mindre tilfeldig.

Høsten 2013 skulle jeg publisere en sak 36 siste skup | skup-konferansen 2017

Når man vil at noe skal stemme, er det enda viktigere å faktasjekke det

Jack Werner

om en person, Veronika Larsson, som var svært aktiv i diskusjoner på sosiale medier. Jeg visste at hun ikke fantes og at det bare var noe noen hadde funnet på. Jeg skrev en lang sak om det, sier han.

Saken fikk stort gjennomslag. Senere ble han tipset av en leser om en historie som gikk ut på at en svensk jente hadde blitt drept av innvandrere.

– Jeg skrev om at denne saken hadde blitt delt tusenvis av ganger, men at det hele bare var oppspinn. Folk reagerte med bekymring på avsløringen, at en så stor løgn hadde fått så stor oppmerksomhet. Da skjønte jeg at dette området er noe journalister må satse på, sier Werner.

To viktige ting Han peker på at mange av de falske historiene har visse likhetstrekk som det er nyttig for journalister å være oppmerksomme på.

– For litt siden publiserte Expressen en artikkel basert på flere Twitter-meldinger der det ble fortalt om en gutt som dro hjem med en jente og hadde sex med henne, og hun fikk utslag på huden der han rørte henne. Legen sa det var et eksem man bare får av å være i kontakt med døde kropper, altså sex med en nekrofil. Jeg kjente igjen historien, og kunne fort vise til en annen variant av

samme historie. Det var en falsk nyhet, sier Werner.

Videre leter han etter fem ting når han vurderer om en historie er ekte: navn, dato, kilder, steder og bilder.

– Hvis jeg ikke finner noe på noen av disse, går jeg videre inntil jeg finner mer bevis. Hvis jeg finner det, fortsetter jeg på det grunnlaget jeg har, sier han.

Nedsettende ordbruk Werner trekker fram de mange begrepene som forsøker å beskrive det samme: Post-truth, alternative fakta, fake news.

– Det har vært så mange ord for å beskrive det samme: At folk skriver falske ting på sosiale medier. Dette blir beskrevet veldig nedsettende. Jeg tror ikke det er holdbar måte å se på det på, sier han.

For Werner handler dette om at mange deler ting på sosiale medier for å støtte opp om egne verdensbilder.

– Jeg synes det er interessant. Vi kan lære oss hvorfor vi tror på det vi tror på og lære av det. Det er viktig. Vårt yrke bygger på bra historier. Det er sånn det er, men vi er ikke immune mot å bli lurt, sier han.

Lær mer om kampen mot falske nyheter av Jack Werner, forsker Bente Kalsnes og Kristoffer Egeberg, redaktør for nystartede Faktisk.no lørdag klokken 9.00.

Stiftelsen Tinius HAR STØTTET DENNE SKUP-konferansen

Fake news TEKST

Nora Geard Nygaard FOTO Tonje Flatmark Sødal

Forsker på Trumps løgner Journalist Heidi Taksdal Skjeseth forsker på Trump og inviterte folk fra hele verden til idédugnad for å hjelpe journalister å takle politikere som lyver.

– Mange journalister, meg selv inkludert, hadde problemer med å ta Trump seriøst i begynnelsen, sier Heidi Taksdal Skjeseth.

Hun var USA-korrespondent for Dagsavisen da hun bestemte seg for å søke på Fritt Ords Preben Munthe Fellowship-stipend for 2017.

Det fikk hun og fra januar til juli studerer hun i Oxford.

Stipendet gir nemlig norske journalister mulighet til å tilbringe et halvt år ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford.

Her forsker de på et eget prosjekt, og samarbeider med journalister fra andre deler av verden.

Skjeseths prosjekt har beveget seg fra høyrepopulisters kommunikasjonsstrategi og mediedekningen av dem, til å se nærmere på hvordan mediene forholder seg til løgn og usannheter, i en tid der mediedebatten domineres av fake news og post-truth..

Hun syntes mediedekningen av Donald Trump var interessant og søkte på stipendet før han vant presidentvalget i USA i fjor høst.

– Særlig de store tv-kanalene tjente godt på en så kontroversiell og kjent figur. Vi ser liknende tendenser i europeiske medier, sier hun.

Idédugnad mot løgn I Oxford jobber Skjeseth i utgangspunktet alene.

Hun forteller at hun tidlig startet et crowdsourcing-prosjekt, en slags idédugnad, sammen med forskningsleder på Reuters Institute, Rasmus Kleis Nielsen, og tidligere redaktør i The Guardian, Alan Rusbridger, som nå er rektor på et av collegene i Oxford.

De bestemte seg for å lage et åpent Google-dokument, og inviterte folk fra hele verden til å si sin mening om hvordan mediene bør gå fram når mektige politiske figurer lyver. Responsen var svært god.

– Vi fikk mange gode innspill jeg vil bruke i arbeidet framover. Vi lot dokumentet være helt åpent så alle kunne bidra, enten anonymt eller med navn, og delte i sosiale medier og med nettverkene våre. Det var selvfølgelig en risiko for sabotasje, så 38 siste skup | skup-konferansen 2017

jeg tok kopier hver kveld og brukte en del tid på å redigere og rydde opp, forteller Skjeseth.

Do’s and dont’s Hun ble positivt overrasket over bredden i både innspillene og bidragsyterne. Det var stor enighet om enkelte punkter, som resulterte i en do’s og dont’s-liste.

Punktene dreide seg blant annet om å viktigheten av å kalle løgn for løgn, ikke bli distrahert av Twitter og provoserende uttalelser, og å snakke med og dekke dem som tror på løgnene og sympatiserer mer med politikerne enn pressen.

– Mange pekte også på at journalister ikke bør prioritere tilgang til politikere, men heller bruke ressurser på å dekke samfunnet utenfor den politiske boblen, sier Skjeseth.

Det var imidlertid stor uenighet om når journalister skal ta standpunkt og vise at de mener noe, forteller Skjeseth. Noen argumenterte for at journalister alltid skal holde seg nøytrale, og at det er deres styrke, mens andre mener journalister i møte med for eksempel rasisme og innreiseforbud for muslimer, er nødt til å stille seg kritiske.

Rekordlav tillit Skjeseth forteller at hun i prosjektet først skal finne ut om det stemmer at høyrepopulister lyver mer enn andre politikere, og så se på hvordan ulike medier dekker dette i USA og Frankrike.

– Jeg skal intervjue faktasjekkere, redaktører og journalister i aviser, TV og nettsteder i USA og Frankrike, se på dekningen i ulike medier av noen spesifikke uttalelser og lese bøker og forskningsartikler om temaet.

– Hva tenker du det gjør med journalistikken, at sannhet ikke lenger betyr noe?

– Det er vår største utfordring. Tilliten til mediene er i USA rekordlav, og det er et enormt problem. Vi kan til en viss grad skylde oss selv.

Særlig de store tv-kanalene har lenge dekket politikk som underholdning, og det skillet er vel med Trump så godt som visket ut. Vi har også vært for dårlige på å dekke den hvite arbeiderklassen og

Heidi Taksdal Skjeseth forsker på mediedekningen av Trump og andre høyrepopulister, og hvordan mediene forholder seg til løgn og usannheter.

rurale USA. Nå er den store utfordringen å gjenvinne tillitten. også i Europa og i Norge, sier hun.

– Økonomiske krisetider i mange medier og en president som utroper mediene til folkefiende og gjør sitt beste for å undergrave medienes troverdighet, gjør det ikke noe lettere, mener Skjeseth.

– Er du optimistisk eller pessimistisk med tanke på journalistikkens rolle i framtiden?

– Det ser ikke særlig lyst ut, men jeg tror mange med meg er motiverte. Pressens rolle i demokratiet er ikke noe mindre viktig enn før, og jeg har møtt mange amerikanske kolleger med høy energi og mye motivasjon.

På instituttet i Oxford dette semesteret går Skjeseth sammen med journalister fra blant annet Polen, Sør-Afrika, Kina, Cuba, Japan, Finland, Østerrike, Spania og Gaza.

– Jeg lærer en hel masse om andres prosjekter og erfaringer, og som student på Oxford University har vi også tilgang til hundrevis av seminarer og forelesninger om hva det skal være, fra filosofi til artificial intelligence eller krigen i Syria. Det er fantastisk inspirerende og interessant, sier Skjeseth.

Trust. Who cares? We do.

THE POWER OF JOURNALISM OSLO 31 MAY 2017

Datasikkerhet TEKST

Kristian Aaser FOTO Terje Pedersen / NTB Scanpix

Slik dekker du hacking Sikkerhetsekspert Runa Sandvik mener journalister må rydde opp i begrepene når de dekker spørsmål hacking.

H

ittil i år har hacking hatt en fremtredende plass i både det norske og det internasjonale nyhetsbildet. TV 2 kunne melde at Arbeiderpartiet i fjor høst ble utsatt for et hackerangrep, og ikke lenge etter meldte VG at politikere og toppbyråkrater er blitt utsatt for det samme. I den amerikanske valgkampen haglet det med anklager om russisk innblanding gjennom hackerangrep.

Norske Runa Sandvik er sikkerhetsansvarlig i storavisen The New York Times. I 2015 skapte hun og ektemannen hennes, Michael Auger, overskrifter internasjonalt da de hacket seg inn på en skarpskytter-rifle som kan kobles til over internett.

Slik viste de hvor sårbare mange datasystemer er.

Sandvik mener det er flere forhold norske journalister må være bevisste på når de dekker hacking.

– Utfordringen er først og fremst å forstå hva slags type angrep det er snakk om. Er det snakk om passord som ble lekket for fem år siden eller aktive angrep rettet mot enkeltpersoner, firmaer eller partier?

Hun trekker fram såkalte phishing-eposter, som prøver å lure til seg sensitiv informasjon.

Det er denne type eposter som flere partiledere mottok fra Russland i fjor høst.

– Da var det også en hel del andre utenlandske firmaer og toppledere som mottok samme mail, så det var ikke bare rettet mot Norge, sier Sandvik.

...og slik unngår du å bli hacket selv Sandvik nevner tre viktige tiltak journalister kan gjøre for å redusere risikoen for å bli utsatt for hackerangrep: Unngå enkle passord – Hvis du har et dårlig passord, som for eksempel navnet på barnet ditt, bryllupsdato, eller annet som er enkelt å gjette, gjør du jobben lettere for de som prøver å få tilgang til kontoen din. Hvis du i tillegg gjenbruker passordet på diverse nettsteder, så gjør det saken mye verre, sier Sandvik.

Hun viser til hackingen av epostene til John Podesta, som var stabssjef for Hillary Clinton da hun var utenriksminister.

– Han ble hacket fordi han hadde et enkelt passord. I tillegg lå passordet til Twitter-profilen hans i en av e-postene som ble hacket.

Runa Sandvik, sikkerhetsansvarlig i The New York Times, sier journalister må lære å skille mellom ulike typer hacking.

Viktig å forstå kategoriene Sandvik mener det er viktig å forstå hvilken kategori ulike hackerangrep havner innenfor, og trekker fram VG-saken fra februar som baserte seg på informasjon i åpne databaser med oversikt over hvem som har fått passordene sine lekket på nettet.

– Når man snakker om hacking, har man alt fra såkalte phishing-eposter til faktiske angrep på en server. Det er viktig å se på hva slags informasjon som er lekket. I denne saken var det gamle passord, men så kan man spørre seg om det var passordet som ble lekket eller det krypterte passordet. Vi vet ikke hvordan de har ryddet opp i kontoene sine i ettertid, sier hun.

Ifølge henne er det mange spørsmål som bør stilles i forbindelse med de aktuelle sakene så man får en bedre forståelse av hva som har skjedd.

– Jeg synes sikkerhet er viktig, men å skrive om det på en sensasjonell måte, blir litt feil, sier hun.

informasjonen. Men det betyr ikke at hvis du hacker Dropbox og legger ut passord på nett, så har du hacket individuelle kontoer. Det betyr bare at du har fått tak i informasjon som gjør det mulig for deg å få tak i kontoene.

Hun mener dette er saker som i enkelte tilfeller helt klart er noe å skrive om, men ikke på den måten det har blitt gjort.

– Hvis du spør hvilket som helst firma om rutiner rundt bytting av passord, så finner man ut at det er en utfordring alle har. For aviser blir det som å kaste stein i glasshus, sier hun.

Sandvik tror mange misforstår alvorligheten og også hva slags angrep det dreier seg om. Journalister bør stille seg spørsmålet om hva som er viktigheten av informasjonen som er lekket, mener Sandvik.

– Det gjelder å forstå helheten. Hvis du har bevis på at det har skjedd aktive, russiske angrep mot mailserveren til Arbeiderpartiet, så er det absolutt verdt en forside. Det er viktigere enn at fem år gamle passord har lekket på nett, og du ikke vet om de har byttet passord siden den gangen, sier hun.

Mener mange misforstår – At en hel haug med passord har blitt dumpet på nett, er hacking. Hacking må til for å få tak i den

Hør Runa Sandvik og Roar Thon, fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, på seminaret «Slik vinner du hacker-krigen» lørdag klokken 12.00.

40 siste skup | skup-konferansen 2017

Bruk to-faktor-løsning I tillegg til at Podesta hadde et enkelt passord, brukte han heller ikke en såkalt to-faktor-løsning, påpeker Sandvik. Det betyr at for å få tilgang til profilen, holder det ikke bare med passord, men man må bli tilsendt en midlertidig kode via SMS. – Siden han ikke hadde dette kunne hackerne fritt gå inn på Twitter-profilen hans også. Denne løsningen kan man skru på blant annet på Gmail, Twitter, Facebook og flere andre steder. I norske banker har man en slik løsning allerede. Dette bør man skru på på alle kontoer. Det er ikke sånn at angriperne stopper når de ikke kommer inn på kontoen din. De vil prøve alt fra personlige kontoer til sosiale medier.

For å unngå å bruke samme passord på flere steder, finnes tjenester som 1password, Lastpass og Dashlane.

– Disse tjenestene lagrer de ulike passordene du bruker forskjellige steder, så du bare trenger å huske ett passord. Dette er de tre største aktørene, sier Sandvik.

Programvareoppdatering Å oppdatere programvaren er ifølge Sandvik noe av det viktigste man kan gjøre for å sikre seg mot hacking.

– En annen grunn til at folk blir hacket, er at de ikke har de nyeste oppdateringene installert. Tenk deg at du laster ned et dokument, la oss si det er et Word-dokument. Hvis det har et virus i seg, vil viruset gjenkjenne hvilken versjon av programmet du bruker. Dersom du har oppdatert programvaren, er det ikke sikkert viruset kan gjøre noe, fordi sikkerhetsfeilen bare eksisterer i én versjon, sier hun.

Interessant for den interesserte

Nye metoder TEKST

Ingrid Kvitrud

Jeg, meg og journalistikken Det var ikke planen at Emma Clare Gabrielsen skulle bruke seg selv i så stor grad i dokumentarserien Innafor, men noe annet ville vært uærlig, mener hun.

D

et siste året har flere journalister brukt seg selv aktivt i dokumentarserier: Leo Ajkic i Flukt, Helene Sandvig i Helene sjekker inn, Marit Grimstad i FBI redder høna og Emma Clare Gabrielsen i Innafor.

I fire episoder i den undersøkende dokumentarserien Innafor setter Gabrielsen søkelyset på temaer for et ungt publikum: Intimkirurgi, gråsoneprostitusjon, akademisk dop og åpenhet rundt psykisk helse.

Gabrielsen går på konsultasjon hos en intimkirurg, prøver sugardating, forteller om da hun misbrukte ADHD-medisinen Ritalin samt prøver «trend»-dopet Modafinil og forteller om sitt anstrengte forhold til åpenhet rundt psykiske problemer.

– Jeg brukte meg selv de gangene jeg følte det var nødvendig, sier Gabrielsen.

Selv om Innafor-programlederen skulle være en tydelig avsender, ved å være aktiv og til stede, var tanken likevel aldri at hun skulle bruke seg selv i så stor grad.

Ble påvirket Allerede under starten av arbeidet med den første episoden om intimkirurgi, merket Gabrielsen at hun fikk komplekser rundt eget underliv bare ved å researche tematikken.

– Da bestemte vi oss for å ha med usikkerheten min og at jeg skulle være ærlig om hvordan jeg ble påvirket i arbeidet. Dette gjorde vi for å belyse hvor sårbare selvbildene våre er, og hvor lett det er å kapitalisere på dette, sier hun.

Noen ganger syntes Gabrielsen det ville blitt direkte feil ikke å bruke seg selv og sine erfaringer.

– Å ikke opplyse om at jeg hadde misbrukt Ritalin i episoden om akademisk doping, for eksempel, ville blitt uærlig når jeg skulle være så til stede som programleder – selv om det var langt mer utleverende enn planlagt, sier Gabrielsen.

– Økt troverdighet – Hva slags effekt mener du det har at du bruker deg selv og dine erfaringer i denne graden?

– Jeg mener og håper at det gir økt troverdighet. Arbeidet og utforskningen blir mer transparent. Journalister som dykker ned i et tema over lengre perioder kan bli påvirket underveis, og det har vi valgt å være ærlig om, sier Gabrielsen.

42 siste skup | skup-konferansen 2017

Litteraturviter, radiojournalist og forfatter Marie Alming er enig.

– Hvis du er åpen som journalist og forklarer tidlig at du er til stede, så blir det mindre problematisk. Om man for alt i verden prøver å skjule seg selv i den tro at det blir mer objektivt, så tror jeg lett at det blir feil, sier Alming som har skrevet om jeg-ets troverdighet i journalistiske fortellinger i boka Individet i journalistikken.

– Det meste av journalistikken handler om mennesker, så hvorfor skulle ikke «mennesket» journalisten ha noe interessant å by på også, spør Alming.

Hun understreker likevel at det selvsagt kan gå for langt, og mener derfor det er vanskelig å svare på om det er kategorisk bra eller dårlig å være synlig som journalist.

Uaktuelt ikke å bruke flyktningbakgrunn Leo Ajkic er programleder i dokumentarserien Flukt, som handler om mennesker på flukt i Europa. Ajkic flyktet selv fra Bosnia sammen med familien og kom til Bergen som 11-åring. Han kunne aldri sett for seg å lage serien uten å bruke seg selv.

– Skulle jeg ikke sagt til seeren at «her i Bosnia er jeg født»? Ikke fortelle hva jeg har opplevd? Det handler om å vise følelser, la folk bli kjent med meg. At jeg deler og åpner meg, gjør at andre mennesker åpner seg også, sier Ajkic.

Han forteller at de likevel snakket om at det ikke måtte bli for mye «Leo».

– Men det at jeg har vært i en lignende situasjon som disse menneskene, gjør at jeg har litt mer forståelse, og det er bra at seeren vet at jeg har den innsikten, sier Ajkic.

– Et vanlig menneske Ajkic har alltid brukt seg selv i det han har laget, og innrømmer at han til å begynne med kanskje var litt for ekstrem.

– Noen ganger kan det bli for hard observering. Man sier litt for mye. Det er fint at kamera går, men det er også fint å kunne gå bort og tenke litt over hva man har sagt, og så komme tilbake og gjøre det på nytt, sier programlederen som ikke legger skjul på at mye han har sagt har måttet blitt klippet bort opp gjennom årene.

Ajkic fikk i februar Fritt Ords honnørpris for Flukt. I omtalen av ham i pressemeldingen nevnes nettopp hans bevisste bruk av egen bakgrunn som flyktning.

– Man kan både være objektiv og personlig. Jeg tenker ikke på

Innafor-programleder Emma Clare Gabrielsen. FOTO: Snorre Tønset / N RK

Flukt-programleder Leo Ajkic. FOTO: Pandora Film

Skulle jeg ikke sagt til seeren at «her i Bosnia er jeg født»?

Ikke fortelle hva jeg har opplevd? Det handler om å vise følelser, la folk bli kjent med meg Leo Ajkic

meg selv som journalist som gjør intervjuer. Jeg vil heller være et vanlig menneske som har en samtale med folk, sier Ajkic.

Journalist —› kjendis – Jeg-et i journalistikken har, som ellers i samfunnet, fått mer plass etter hvert. Det er ikke så rart når du ser det individfokuset vi har rundt oss på andre områder, at også journalistene blir personligheter. Særlig er dette tydelig i radio og tv, sier litteraturviter Alming.

Hun tror det er en langvarig trend at journalister blir kjendiser eller offentlige personer av interesse som vi ønsker å vite mer om.

– Dette henger nok sammen med den generelle individualiseringen vi har i samfunnet. Det kan også være at det humanistiske perspektivet i journalistikken øker, at vi ønsker å vite hva visse typer forhold gjør med et menneske, og vi vil gå inn i følelsene bak og rundt det, sier Alming.

– Dessuten kan det også være en form for renselsesprosess, at vi som seere kan gå gjennom noe lignende som journalisten gjennom å se på serien og kjenne på en lignende erfaring, fortsetter hun.

Meg i monitor Men hvordan påvirker bruken av seg selv den undersøkende journalistikken? Gabrielsen mener det er et viktig spørsmål.

– Jeg mener man har potensial til å være like undersøkende og kritisk selv om man bruker seg selv og er åpen om sine egne verdier, erfaringer og forutinntattheter. Det gjør det jo bare mer transparent, og forhåpentligvis også mer troverdig, sier hun.

Gabrielsen sier de også brukte «jeg-et» til å nå målgruppa. På Snapchat har hun dokumentert opptak og «hatt med» følgerne på reiser og også etterspurt kilder.

– Snapchat er jo en veldig umiddelbar lavterskel-«behind the scenes»-plattform, som vi har fått mye god tilbakemelding på i de periodene vi har vært aktive. Følgere/seere har kunnet «bli kjent» med programlederen, sier Gabrielsen.

– Var du noen gang redd for at «jeg-et» kunne stjele oppmerksomhet fra saken?

– Ja, selvfølgelig. Vi var alle veldig obs på at det ikke måtte bli for mye av det personlige. Det er mye «meg» i monitor, men jeg synes det ble en god balanse til slutt, sier hun.

Lørdag klokken 15.30 forteller Emma Clare Gabrielsen og Josephine Freje om nye metoder i gravejournalistikken og hvordan kompliserte prosjekter kan gjøres til god tv.

Hør om arbeidet med «Flukt» lørdag klokken 14.00. skup-konferansen 2017 | siste skup 43

Internasjonalt samarbeid TEKST

Nora Geard Nygaard FOTO Ingeborg Eliassen

Grenseløs graving – Som frilanser er du ganske alene. Men hvis journalister samarbeider i stedet for å konkurrere, kan vi få til flotte ting, sier Ingeborg Eliassen.

S

ammen med åtte andre reportere er Ingeborg Eliassen en del av det crossborder-journalistiske prosjektet Investigate Europe. Et prosjekt som samler journalister fra åtte europeiske land om research av temaer med europeisk betydning. Det første var yttergrensekontroll i Europa.

Helter og skurker Eliassen er frilanser, for tiden bosatt i Berlin. Før hun sluttet i 2015, hadde hun jobbet 24 år som utenriksreporter i Stavanger Aftenblad. Da hun dekket finanskrisen i Europa for noen år siden, traff hun flere av dem som nå utgjør Investigate Europe, deriblant Harald Schumann, journalist i Berlin-avisa Tagesspiegel.

– Harald Schumann var initiativtager til prosjektet. Da vi jobbet med eurokrisen så vi hvor forskjellig de samme tingene ble rapportert i ulike land, for eksempel i Hellas og Tyskland, sier hun. Årsaksforklaringer ble svært forskjellig i de to landene – hvem som var helter og hvem som var skurker ble motsatt. I Tyskland var den dominerende historien om de late grekerne som det kanskje var synd på, men som jo hadde stelt det til selv. I Hellas utviklet det seg en fortelling om at det nærmest var en ny tysk okkupasjon som foregikk, med økonomiske stridsmidler.

Ifølge Eliassen kom slike motsetninger i veien for andre fakta – interessekonflikten sto ikke først og fremst mellom grekere og tyskere. Derimot var det økonomiske krefter som lyktes i å velte gjeld skapt i det private, over på skattebetalerne i begge land.

– Bankene selv kom seg langt på vei ut av krisen de hadde bidratt til å skape. Om man ikke ser det strukturelle nivået, forstår man ikke hvorfor ting blir som de blir, sier hun.

Vil vise sammenhenger For det er nettopp bakenforliggende årsaker Investigate Europe ønsker å belyse, i en tid da enkle forklaringer og forsøk på å skape splid dominerer det politiske landskapet.

Eliassen legger vekt på at fordi mange lett blir forført av politikeres forsøk på å forenkle verden, blir det desto viktigere at journalister bidrar til å vise hvor kompleks og sammenfiltret virkeligheten er. Bare slik kan folk ta informerte politiske valg.

44 siste skup | skup-konferansen 2017

Leila Minano fra Frankrike, Maria Maggiore fra Italia.

Ingeborg Eliassen FOTO: Kristian Jacobsen

– Høyrepopulister tar ofte utgangspunkt i problemer folk har, men konklusjonene deres er farlige. For eksempel i arbeidslivet, som er blitt mer usikkert for mange over hele Europa. Høyrepopulister forteller folk at de skal reversere globaliseringen og innvandringen. De lover å hente arbeidsplassene hjem igjen. Det skal godt gjøres, sier hun.

Prosjektet er også et forsøk på å vise at mye av det som definerer folks liv og betingelser blir bestemt langt bortenfor nasjonale parlamenter og regjeringer.

– Det er viktig at journalistikken viser sammenhenger, og oftere enn før er de usynlige. Det første prosjektet vårt handlet om grensekontroll i Schengen, som antakelig påvirker asylsøkertallet til Norge mer enn regjeringens innstramminger.

Startet for et år siden Teamet består av ni journalister fra Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Storbritannia/Romania, Portugal, Polen og Norge.

Noen av dem kjente hverandre fra før gjennom arbeidet

Wojciech Ciesla (t.v.) fra Polen, Paulo Pena fra Portugal og koordinator Elisa Simantke fra Tyskland.

med eurokrisen, andre har blitt rekruttert etterpå ved aktive søk i journalistmiljøer. For de tyske var viktig å få med folk fra Frankrike og Storbritannia, de tyngste landene, forteller Eliassen.

Ellers var det mer tilfeldig hvilke nasjonaliteter som ble med. Prosjektet startet i januar for et år siden, da de møttes en helg i Berlin.

– Før vi gikk i gang diskuterte vi mange temaer. Et av dem var yttergrensekontroll. Hva slags systemer blir bygget opp for å beskytte Europa mot innvandring og terror, virker de, og hvem tjener på dem?

Fra januar til september ble tiden brukt til å sikre finansiering, noe de klarte ved hjelp av Fritt Ord og andre stiftelser. I september begynte de å jobbe aktivt, og inngikk avtaler med respektive aviser og andre medier. For Eliassen var avtalen med Stavanger Aftenblad, og gjennom dem de øvrige Schibsted-avisene Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, pluss Adresseavisen. De betalte for en pakke på fire reportasjer som ble publisert i desember og januar.

– Det var bra, selv om det ikke monnet i forhold til arbeidet som var lagt ned. Det ble likevel en inntekt som hjalp til å forlenge gruppas arbeid.

De andre deler også inntekter de har fra publisering i sine land, med nettverket, sier hun.

Sårbart Målet med Investigate Europe er rett og slett å lage god journalistikk: Å bidra til å gi folk bakgrunn for å ta informerte valg. Men de er ikke unike, da det finnes flere liknende prosjekter i Europa. Eliassen trekker fram det mest kjente eksempelet på crossborder-journalistikk, Panama Papers, et prosjekt som fikk store ringvirkninger globalt.

– De hadde en lekkasje, med et stort materiale de måtte tolke. Det fikk enorme virkninger; det pågår fortsatt 150 granskninger i 79 land, ifølge prosjektet. Vi hadde ikke et slikt utgangspunkt.

Vi gikk løs på et tema fra bunnen av, sier hun.

Eliassen er klar på at deres arbeid om grensekontroll neppe kommer til å endre ting over

Investigate Europe består av ©© Crina Boros (Storbritannia/Romania) ©© Wojciech Ciesla (Polen) ©© Nikolas Leontopoulos (Hellas) ©© Maria Maggiore (Italia) ©© Leïla Miñano (Frankrike) ©© Paulo Pena (Portugal) ©© Harald Schumann (Tyskland) ©© Elisa Simantke (Tyskland) ©© Ingeborg Eliassen (Norge)

natten, men hun håper lesere er blitt opplyst om sammenhenger de ikke var klar over.

– Vi er avhengige av midler fra stiftelser for å fortsette, selv om vi jobber for å utvikle kommersielle inntektsstrømmer som gradvis kan gjøre oss mer uavhengige. Vi vet ikke om vi klarer oss, men vi jobber hardt for at det skal kunne fortsette.

Språk første hinder Det er utfordrende å jobbe i et team når alle befinner seg på forskjellige steder, har Eliassen erfart.

– Siden september har vi hatt ukentlig videokonferanse. Vi har eget chattesystem hvor vi har daglig kontakt og egen sky, hvor vi lagrer research, som må være tilgjengelig for alle, sier hun.

Det første hinderet var språket, forklarer hun.

– Alt lagres på engelsk, selv om ingen av oss har engelsk som morsmål. Det er utfordrende, særlig skriftlig. Det blir mye dobbeltarbeid, sier Eliassen.

Ulike ståsted og referanser blir utgangspunkt for mange diskusjoner.

– Det er vanskelig å ha et Skype-møte som varer kortere enn to timer, fordi det er mye som må forklares. Men det hjelper å treffe hverandre, og vi har møttes noen ganger etter vårt første treff, i Brussel i fjor sommer og i Lisboa i november, og så i Athen i mars, før vi fullfører neste prosjekt, sier hun.

Mye armer og bein Eliassen understreker at det er viktig å bli kjent.

Skype er bra, men ikke helt det samme som å møtes. Mye av utfordringen har vært å få organisasjonen opp å stå.

– Det har vært mye armer og bein i starten, men alle er sykt motiverte, så det er veldig kjekt.

Det er sukk og stønn i blant, men folk føler at de er med på noe som gir mening, sier hun.

Eliassen skryter av ferdighetene til de andre i teamet, og sier hun har lært mye av dem. Det er også rimelig god spredning i alder, fra slutten av tjueåra til femtiårene, noe hun ser på som positivt.

Noe overraskende for Eliassen var det at de ulike ståstedene også førte til svært ulike resultater.

– Vi har samme fakta, men ulike vinklinger, ulik personlig stil og fortellermåte, og ulike mediekulturer. For meg har det vært fascinerende å oppleve. Dette må jo være et bra grunnlag for en masteroppgave?

- Bare bransjen er i krise En rekke journalister har begynt å samarbeide også på tvers av kontinenter om konkrete saker, ifølge Eliassen, for eksempel mellom journalister i Europa og Afrika. Investigate Europe teller ni journalister, men det finnes mange forsøk på mindre samarbeid rundt konkrete saker.

– Tror du at det vil bli flere internasjonale journalistiske prosjekter i framtiden?

– Journalister er i ferd med å oppdage at det er smart å samarbeide. Som frilanser er du ganske alene. Men hvis journalister samarbeider i stedet for å konkurrere, kan vi få til flotte ting. Journalistikken kan få muskler, også utenfor medieorganisasjonene. Journalistikken er ikke i krise, bare bransjen er det.

Lørdag klokken 14.00 kan du lære hvordan du jobber på tvers av landegrensene av Fredrik Laurin.

Den prisbelønte svenske journalisten viser eksempler og forklarer metoder.

skup-konferansen 2017 | siste skup 45

Disse møter du i Tønsberg RUNA SANDVIK er direktør for informasjonssikkerhet i The New York Times. På SKUP lærer hun deg hvordan du kan dekke hacker-krigen - og hvordan anonymiseringsverktøyet Tor fungerer.

KJERSTI SORTLAND Er ansvarlig redaktør i Budstikka. Skal delta i debatt om hvordan mediene dekket den såkalte Valdres-saken om 13-åringen som døde av avmagring.

RUNE YTREBERG er journalist i Dagens Næringsliv. På SKUP lærer han deg hvordan du kan gjøre rask og grundig research på personer og selskaper i ulike registre på.

Han har også et seminar om datastøttet regnskapsanalyse.

SOFIE SVANES FLEM er journalist i SMPLAB i Sunnmørsposten. Der produserer hun datajournalistikk og innhold til visuell historiefortelling på nett.

På SKUP deltar hun på «Lynprat i datajournalistikk».

NILS HANSON er prosjektleder og ansvarlig redaktør for Uppdrag granskning i SVT. På SKUP deler han de klassiske tipsene til hvordan du går frem med ditt graveprosjekt - trinn for trinn - slik at det blir en suksess. Han holder også seminar om sjekk og valg av fakta.

JANNE BIRGITTE PRESTVOLD har jobbet i Fædrelandsvennen siden 1997, og har de siste årene vært ansvarlig for avisas dekning av Søgne kommune. På SKUP forteller hun hvordan hun jobbet mot hemmelighold i kommunen og beskyttet kilder i et tett lokalmiljø.

YOUMNA FAWAZ er journalist og filmskaper fra Libanon. Hun har produsert og regissert dokumentarer om konflikter i regionen, og hun har blant annet dekket IS. Hun kommer til SKUP sammen med den unge syreren Omar Alshogre som overlevde et av Syria-krigens verste overgrep.

KRISTOFFER EGEBERG er journalist i Dagbladet og fersk redaktør for Faktisk.no. På SKUP skal han snakke om den nye alliansen for å bekjempe falske nyheter. På «Slik graver du alene»-seminaret gir han metodetips tilpasset alle journalister, uansett sjanger og redaksjonsstørrelse.

46 siste skup | skup-konferansen 2017

GARD STEIRO VGs relativt ferske sjefredaktør deltar i toppmøtet på SKUP som skal handle om hva redaktørene gjør for å satse på undersøkende journalistikk.

STEPHEN ENGELBERG ProPublicas grunnlegger og sjefredaktør holder åpningsforedraget på SKUP-konferansen fredag.

Han vil snakke om falske nyheter, alternative sannheter og det betente forholdet mellom president Donald Trump og amerikansk presse.

CHRISTINA SKREIBERG Ble kåret til Årets frilanser i 2016 for prosjektet «Hei nabo». På SKUP forteller hun om å jobbe langsiktig og selvstendig, om å drive oppsøkende journalistikk, og om jakten på de gode historiene.

MIRANDA PATRUCIC er redaktør i The Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP). I Tønsberg forteller journalisten og korrupsjonsjegeren om sitt siste skup og lærer deg å finne de gode historiene, slik de skjuler seg i regnskapene.

PAUL MYERS er journalist og researcher i BBC. På SKUP viser han deg de beste verktøyene for å finne folk på nett og søke raskt og målrettet.

BRADLEY BIRKENFELD Amerikaneren jobbet for den sveitsiske storbanken UBS på 2000-tallet. Varsleren fikk 104 millioner dollar og to år i fengsel for å ha gitt informasjon til amerikanske skattemyndigheter om hvordan bankens amerikanske klienter hadde skjult milliarder.

ANE MULADAL studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sammen med to medstudenter utviklet hun et graveprosjekt på skolen til NRK Brennpunkt-dokumentaren «Beredskapsløftet» om manglende oppfølging etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen.

KYRRE LIEN Fotografen er kåret av magsinet Forbes til én av 30 unge, definerende mediepersoner. På SKUP viser han hvordan har gjør research og kombinerer bilder, tekst og video både i research og presentasjon.

HEIDI BLAKE er redaktør for undersøkende journalistikk i Buzzfeed i Storbritannia. Hun forteller hvordan nettstedets gravejournalister brukte parykker og avlyttingsutstyr for å avdekke hvitvasking.

SONJA HOLTERMAN Journalisten i Utdanning undersøkte hvordan en lærer kunne misbruke elever i 40 år. Sammen med en rekke andre journalister forteller hun om arbeidet sitt på et av SKUPs «Slik gjorde vi det»-seminarer.

ANTON BERG Svensk journalist og radioprodusent som står bak den prisbelønte grave-podcasten «Spår» som nå er inne i sin fjerde sesong.

Forteller om spektakulære avsløringer og deler sine beste tips på SKUP, som har en rekke podcast-seminarer i år.

CRINA BOROS Excel-eksperten lærer deg triksene for å rense, filtrere og sortere data, og sesjoner for både nybegynnere og viderekomne.

OG ALLE DE ANDRE Disse 20 og mange andre møter du på SKUP. Detaljert program og fullstendig programoversikt finner du på www.skup.no.

skup-konferansen 2017 | siste skup 47

PROGRAMMET

FREDAG 31. MARS 16.00–16.15 Åpningstale Sal: Oseberg Foreleser: Jan Gunnar Furuly Styrelederens åpningstale til #SKUP17.

16.15–17.15 EKTE nyheter fra USA (eng.)

Sal: Oseberg Moderator: Charlotte Berrefjord Bergløff Forelesere: Stephen Engelberg Hva i all verden er det som skjer i USA for tiden?

Hvorfor er det begreper som fake news og alternative facts som får dominere pressedebatten?

Og hvorfor er forholdet mellom president Donald Trump og pressen blitt så elendig? I denne åpningssesjonen gir ProPublicas sjefredaktør Stephen Engelberg noen svar og analyser, og han presenterer den siste innsideinformasjon og noen ekte nyheter om hva som faktisk foregår.

17.15–17.45 Pause

17.45–18.45 › Datajournalistikk [ D ] Lynprat i datajournalistikk Sal: Mostein Moderator: Ingeborg Volan Forelesere: Camilla Brække, Sofie Svanes Flem, Lasse Lambrechts, Hanne Løvik, Øyvind Bye Skille, Trond Strøm, Vegard Venli, Rune Ytreberg og Andreas Røed Her får du presentert noen av de beste sakene basert på dataverktøy som er publisert i norsk presse siden forrige SKUP. Hver av de ti innlederne får fem minutter hver på å presentere en sak eller et prosjekt, så her går det fort unna.

17.45–18.45 › Hverdagsgraving [ H ] Sivilombudsmannens offentlighetskurs Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Siri Gedde-Dahl Forelesere: Aage Thor Falkanger og Kari Bjella Unneberg Hvordan kan du bruke Sivilombudsmannen som klageorgan når alle andre muligheter er uttømt?

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger og kontorsjef Annette Dahl som har ansvaret for offentlighet og innsyn gir deg oppskriften på hvordan å skrive en god klage, og de gode eksemplene på journalistklager som har ført til endringer.

17.45–18.45 › Presentasjon dokumentar [ P ] Tysfjord-saken Sal: Oseberg Moderator: Jeannette Platou 48 siste skup | skup-konferansen 2017

Forelesere: Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Marion Anne Knutsen Sommeren 2016 publiserte VG Helg reportasjen «Den mørke hemmeligheten», hvor 11 kvinner og menn fra Tysfjord fortalte om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsår, skam, taushet og lojalitet til alle andre enn ofrene. Politiet etablerte en egen, Kripos-støttet gruppe med 16 etterforskere som en direkte følge av avsløringen. 1. november var det registrert 56 sedelighetssaker, med i alt 27 fornærmede og 38 gjerningspersoner. I desember ble en Tysfjord-mann pågrepet og varetektsfengslet, siktet for blant annet fem voldtekter. Her forteller to tidligere VG-journalister og to frilansjournalister/ tidligere mastergradstudenter om hvordan saken ble til, hvordan de arbeidet og om kvalene de hadde underveis i prosjektet. Marion Anne Knutsen ble sakens ansikt utad. Hun kommer også til SKUP for å fortelle sin sterke historie.

17.45–18.45 › Research [ R ] Mirandas siste skup - og follow the money! (eng.)

Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Miranda Patrucic Denne sesjonen starter med at Miranca Patrucic presenterer sitt siste skup. Deretter går hun over til å lære bort de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene.

Hun vil demonstrere den siste versjonen av «Investigative Dashboard», som er utviklet av OCCRP, Organized Crime and Corruption Project.

Foredragsholderen Miranda Patrucic spilte en avgjørende rolle i arbeidet med å avdekke at TeliaSonera og delvis Telenor-eide Vimpelcom hadde bedrevet omfattende korrupsjon i Usbekistan.

17.45–18.45 › Slik gjorde vi det [ L ] Klassisk DN-dokumentar: Jakten på batteri­ selskapet Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Gøran Skaalmo Her får du et innblikk i jobbingen med en klassisk DN-dokumentar. Jostein Eikeland forlot en skatteregning i Norge på over 100 millioner kroner. Hans nye prosjekt, et hemmelighetsfullt energiselskap, er verdsatt til rundt 13 milliarder før det har levert ett eneste produkt. Gjermund Cappelen var en av selskapets første aksjonærer, og journalistene jobbet i flere land for å skaffe seg oversikt. Det var heftige advokat- og tilsvarsrunder før og etter publisering.

17.45–18.45 › Slik gjorde vi det [ L ] Studentoppgaven ble Brennpunkt-dokumentar Sal: Ormen Lange 2 Forelesere: Kenneth Fossheim, Ane Muladal & Arne Fredrik Næss Det startet som en innleveringsoppgave i undersøkende journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Et beredskapssenter for politiet var et av de konkrete punktene i Gjørv-kommisjonen, men hva

hadde skjedd med det? Tomten på Alnabru stod tom, hva var egentlig grunnen? Et ønske om å se på hele prosessen skapte prosjektet. Etter at brikkene var satt sammen, skyld plassert og nye momenter funnet fattet også Brennpunkt interesse for beredskapsløftene, fem år etter 22/7. Møt studentene som endte opp med å produsere sin egen skoleoppgave som Brennpunkt-dokumentar.

17.45–20.00 › Årsmøtet [ Å ] SKUPs årsmøte Sal: Ildverket Moderator: John Bones SKUPs årsmøte er åpent. Alle betalende konferanse­deltakere som kvalifiserer til medlemsskap i Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening har møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet.

18.45–19.15 Pause

19.15–20.15 › Hverdagsgraving [ H ] Gravingens ABC Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Nils Hanson Sveriges mest kjente gravegeneral tar deg med hele veien fra ide til publisering. Her får du de klassiske tipsene på hvordan du går frem med ditt graveprosjekt - trinn for trinn - slik at det blir en suksess.

Hvordan sjekker du sin egen ide? Hvordan får du kilder til å samarbeide med deg? Hvordan får du de bevisene du trenger? Hvordan kan du sikre at alt du publiserer er riktig og relevant?

19.15–20.15 › Hverdagsgraving [ H ] Sett dagsorden i valgkampen Sal: Rauer Forelesere: Ole Petter Pedersen Lær hvordan du selv kan sette dagsorden i dekningen av stortingsvalget til høsten. Her får du tipsene om hvordan du går frem for å bruke data om kommunene og forslag til konkrete forslag til skaer du kan løse straks du er på jobb igjen etter SKUP-helgen.

19.15–20.15 › Nettsøk [ N ] Finn folk på nettet (eng.)

Sal: Mostein Forelesere: Paul Myers Paul Myers fra BBC lærer bort de siste teknikkene for å finne folk på nettet. Selv de som gjør alt de kan for å holde seg skjult kan bli funnet, men da må du vite hvordan du går frem. I denne sesjonen lærer du blant annet hvordan du kan bruke sosiale medier i dine søk.

19.15–20.15 › Presentasjon dokumentar [ P ] Journalist i krigsområder Sal: Ormen Lange 2

PROGRAMMET

Moderator: Eirik Veum Forelesere: Fredrik Græsvik Denne sesjonen med Fredrik Græsvik fra TV2 handler om hvordan journalister arbeider i krigs- og kriseområder. Et av landets mest erfarne reporterteam forteller om hvordan de forbereder seg på slike oppdrag, hvordan de gjennomføres og ikke minst hva som kreves av etterarbeid og bearbeiding når de har kommet hjem.

19.15–20.15 › Research [ R ] Holder de ord? Sjekk politikernes løfter!

Sal: Steinkloss Forelesere: Jari Bakken og Tiina Ruohonen På denne sesjonen får du innsikt i hva slags data det politisk uavhengige nettprosjektet holderdeord. no samler om norsk politikk. Nettstedet presenterer en rekke typer informasjon som kan være matnyttig i valgkampdekningen. Hør mer om skapernes feiltrinn og deres lærdom fra valgkampen i 2013 som nyslåtte løftesjekkere. Få oversikt over alle datasett nettstedet vedlikeholder, og hør hvordan du kan bruke disse når du lager saker om nasjonal politikk og politikere.

19.15–20.15 › Slik gjorde vi det [ L ] FBI reddet høna Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Marit Evertsen Grimstad og Elisabet Høye I serien FBI redder høna ble kildene, butikkjedene, Bama og norsk industri invitert til å være med på dugnad. Programleder Marit Evertsen Grimstad hadde et klart mål: Hun ville få norske folk til å begynne å spise både krokete gulrøtter og høner.

I dag blir over 3 millioner norske verpehøner til søppel, og ender i betong i istedenfor å bli god mat . Tonnevis av grønnsaker kastes fordi det har feil form og størrelse. Dette er et matsvinn som ikke registreres noe sted. Hva skjer når man inviterer kildene med på dugnad for å skape en forandring?

Og hva skjer når journalisten blir en aktivist med et klart standpunkt?

19.15–20.15 › Slik gjorde vi det [ L ] Styrtrik i stillhet Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Espen Rasmussen og Jonas Alsaker Vikan Acem er den største meditasjonsorganisasjonen i Norden. Fremtredende leger, psykologer, journalister, økonomer og en skatteekspert har utgjort ledelsen i over 30 år. I samme periode gikk Acem fra lutfattig og gjeldstynget til å eie store mengder eiendom i ti land, fra Taiwan til Den Dominikanske Republikk. Lederne i organisasjonen sier rikdommen kommer fra dugnad. Kan det stemme? Adressa-journalistene Jonas Alsaker Vikan og Espen Rasmussen fant ganske andre svar, blant annet ved å gå gjennom store mengder regnskap, analysere

interne lån, grave i gamle arkiver i og be om innsyn i nabovarsler fra utbyggingsprosjekt.

19.15–20.15 › Toppmøtet [ T ] Toppmøtet: Slik tar redaktørene grep for å grave bedre Sal: Oseberg Moderator: Fredrik Solvang Forelesere: Jan Ove Årsæther, Britt Sofie Hestvik, Eivind Ljøstad, John Arne Markussen, Anki Gerhardsen, Adrian Dahl Johansen, Kyrre Nakkim og Gard Steiro Her får du høre hvorfor og hvordan norske redaktører vil satse på gravejournalistikk. Tre av redaktørene i panelet har nettopp ansatt gravejournalister, og VG tar opp kampen med Dagbladet om undersøkende journalistikk. Hva gjør TV2, NRK og andre?

20.15–21.30 Middag

21.30–22:30 › Underholdning [ U ] Late Night Show Sal: Oseberg Programleder: Frithjof Jacobsen

LØRDAG 1. APRIL 9.00–9.30 › Sikkerhet [ S ] Kryptering av epost og mobil 1 Sal: Steinkloss Forelesere: Ola Haram og Henrik Lied Dette er første time av et to-timers kurs. Vi jobber i en digital tidsalder der metadata kan avsløre dine beste kilder. Hva kan du gjøre for å hindre at noen lytter på dine samtaler og leser dine eposter? I denne dobbelttimen lærer du digitalt selvforsvar og digital kildebskyttelse, blant annet kryptering av epost og mobil. Vi jobber i en digital tidsalder der metadata kan avsløre dine beste kilder. Lær digitalt selvforsvar og digital kildebeskyttelse.

9.00–10.00 Varsleren som åpnet sveitsisk banksekretesse (eng.)

Sal: Oseberg Forelesere: Bradley Birkenfeld Her får du høre den eventyrlige historien om mannen som åpnet Sveits og slo hull i den sveitsiske banksekretessen. Varsleren Bradley Birkenfeld fikk 104 millioner dollar og to år i fengsel som belønning for jobben. Når Birkenfeld kommer på SKUP-konferansen i Tønsberg 31. mars til 2. april snakker han om smugling av diamanter i tannkremtuber, de tette koblingene mellom banktoppene og den politiske eliten i USA – og hvordan sjefene hans klarte å unngå straff.

9.00–10.00 › Datajournalistikk [ D ] Excel - introduksjon (eng.)

Sal: Rauer Foreleser: Crina Boros Maths for journalists I – Want to make your first steps in data journalism but do not know where to begin? Start here, with Excel. This first workshop introduces Excel’s main functions for spreadsheet-driven reporting.

You need: Excel 2007 or newer for PCs. Excel 2016 for MACs. What will not be enough: Excel online, Google spreadsheets, Libra, Numbers.

9.00–10.00 › Datajournalistikk [ D ] En time med VGs digitale tabber Sal: Mostein Her får du en time med innsyn i digitale feil VG har gjort det siste året, og det er mange! Det digitale er i rivende utvikling, og ikke alle improviserte løsninger er like godt gjennomtenkt. Noen eksempler: • Når man publiserer en islandsk navnegenerator, går hjem, og verden omfavner deg fullstendig mens du sitter fast etter krasj i Nordbytunnellen på buss for tog, angrer man litt på at man gjorde en snarvei da?

• Tenkte vi oss virkelig godt om da tvangsprotokolskup-konferansen 2017 | siste skup 49

PROGRAMMET

lene ble digitalisert?

• Vi har en lang rekke digitale kilder som følger båt og flytrafikk, og vi bruker disse flittig. Helt til et helikopter mister rotoren og går i bakken. For selv om kilden stemmer, så velger VG å stole på Aftenbladet og HRS, selv om dataene våre sier noe helt annet. I denne sesjonen lærer du også litt om verktøy som Flightradar, Marinetraffic, NVEs kartbase og Statens Vegvesens fantastiske åpne data. Leserengasjement er bra, men kan også lede deg inn i elendighet, og litt verktøy for film og 3d.9.00–10.00 › Innovasjon [ I ] Felles kamp mot fake news Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Kristoffer Egeberg, Bente Kalsnes og Jack Werner VG, Dagbladet og NRK har inngått en historisk allianse for å avsløre fake news. Her møter du lederen av prosjektet, Kristoffer Egeberg, mens svenske Jack Werner foreller hvilke metoder han bruker og Bente Kalsnes ser på fenomenet «fake news» med akademiske briller.

9.00–10.00 › Innovasjon [ I ] Podcast 1: Avslørte justismord gjennom krimpod Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Tor-Erling Thømt Ruud Forelesere: Anders Johansson For 30 år siden ble 15 år gamle Samir dømt for mordet på sin stemor. Den 13. desember 2016 ble han frikjent, etter at Aftonbladets Anders Johansson hadde laget podcast-serie om «Fallet» og gravd frem nye bevis. Avisen hadde 2,8 millioner nedlastninger på 12 episoder.

Anders Johansson kommer til Skup for å fortelle om hvordan Aftonbladet klarte å starte en suksess-gravepod i den tøffe svenske podcast-konkurransen. Hvordan er det for en skrivende å kastes inn i en muntlig fortellerform som podcast? Selv sier han: «Jeg kunne ingenting om podcast og gjorde sikkert ti av ti nybegynnerfeil som radioreportere bruker å gjøre.»

9.00–10.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Lærer misbrukte elever i 40 år Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Sonja Holterman En lærer misbrukte elevene sine i nærmere 40 år.

Både foreldre, skole og politi fikk vite om overgrepene, men klarte ikke å stanse ham. Hvordan er det mulig? «Utdanning» fikk hele saksmappen fra politiet og pratet med overgriper, offer, rektor, skolesjef, lensmann og mange flere for å prøve å finne svaret. «Utdanning» fant også ut at minst 74 ansatte i skole og barnehage er siktet, tiltalt eller dømt i overgrepssaker siden 2010. Det er mange, og langt flere enn utdanningsmyndighetene ante.

9.00–10.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Sosial dumping blant indiske IT-arbeidere Sal: Ormen Lange 3 50 siste skup | skup-konferansen 2017

Forelesere: Anne Cecilie Remen og Line Tomter Globaliseringen har hatt store konsekvenser for det norske IT-miljøet. Helt uten debatt har viktige samfunnsfunksjoner innen IT blitt flyttet til India.

Gjennom nitid kildearbeid fant Tomter og Remen ut at tastefeil kan stoppe Statoil og at indiske IT-arbeidere i Norge utsettes for sosial dumping. Betrodde medarbeidere i landets viktigste bedrifter bidro ved å utlevere interne dokumenter og sin kunnskap.

10.00–10.30 Pause

10.30–11.30 › Datajournalistikk [ D ] Excel 2 - rensing, filtrering, sortering (eng.)

Sal: Rauer Forelesere: Crina Boros Maths for journalists II - All data is dirty. Learn how to clean it and how to curate questions for your digital source with sorting and filtering in Excel.

You need: Excel 2007 or newer for PCs. Excel 2016 for MACs. What will not be enough: Excel online, Google spreadsheets, Libra, Numbers 10.30–11.30 › Hverdagsgraving [ H ] SKUP-vinnerens tips: Slik graver du alene Sal: Ildverket Forelesere: Kristoffer Egeberg Kristoffer Egeberg vant SKUP-prisen samtidig som han gikk i full vaktplan i Dagbladet. I denne sesjonen viser han hvordan en enslig journalist kan grave frem gull i hverdagen uten å være i noe graveteam eller en stor redaksjon, bare man er litt systematisk og har internett. Det er et rent metodekurs, steg for steg, med ekte eksempler myntet på alle journalister uansett sjanger og redaksjonsstørrelse.

Du lærer systematisk postlistejournalistikk, kilde­ analyse, kreative kildesøk osv.

10.30–11.30 › Innovasjon [ I ] Podcast 2: Lær triksene fra de beste ekspertene Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Tor-Erling Thømt Ruud Forelesere: Anton Berg og Jack Werner Jack Werner guider deg gjennom den svenske podcastjungelsen og tar deg med helt til topps til podcastkongene Anton Berg og Martin Johnson som står bak den prisbelønte gravepodden «Spår» som nå er inne i sin fjerde sesong. Første sesong av Spår har nylig ført til at en mann har fått oppreisning etter å ha sittet 13 år i fengsel for mord. Deler av granskningen Spår gjennomførte ble brukt som bevis og var ifølge svensk Høyesterett avgjørende for avgjørelsen om oppreisning. Berg og Johnson står bak en rekke prisvinnende podcaster både i Sverige og internasjonalt. De bruker innovative løsninger for å forbedre opplevelsen av gravepodcastene.

10.30–11.30 › Research [ R ] Finn avsløringen i regnskapet (eng.)

Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Miranda Patrucic Her lærer du å finne de gode historiene, slik de skjuler seg i regnskapene. Foredragsholderen regnes som en av verdens beste korrupsjonsjegere, og her viser hun hvordan det er mulig å gå frem i jakten på den gode avsløringene.

10.30–11.30 › Research [ R ] ABC om 1-2-3 Sal: Mostein Forelesere: Espen Sørmo Strømme Det er tomt for drops i Norges største godteributikk.

Hva kan det bety? Vi ser om regnskapet kan gi svaret. Vi skal også teste hypotesen «Petter Stordalen tjener seg fet på naive gravejournalisters konferanse i Tønsberg.» I dette kurset lærer du grunnleggende regnskapsanalyse. Gjennom konkrete caser går vi igjennom sentrale begreper i årsregnskapet, forklarer nøkkeltall og viser hva man skal se etter.

Kurset krever ingen forkunnskaper og danner et godt grunnlag for kurset om datadrevet regnskapsanalyse 10.30–11.30 › Sikkerhet [ S ] Kryptering av epost og mobil 2 Sal: Steinkloss Forelesere: Ola Haram og Henrik Lied Dette er time 2 av et to-timers kurs.

«Du snakker, hvem lytter» sto det på Forsvarets telefoner i gamle dager. Hva kan du gjøre for å hindre at noTen lytter på dine samtaler og leser dine eposter? I denne dobbelttimen lærer du å kryptere epost og mobil.

10.30–11.30 › Sjekk fakta [ J ] Valdres-saken: En varslet tragedie?

Sal: Oseberg Moderator: Mads A. Andersen Forelesere: Jon Gangdal, Kristin Oudmayer, Karianne Solbrække, Kjersti Sortland og Nils E. Øy Angelica ble bare 13 år. Hun døde av avmagring på nyttårsaften, mens hun og moren oppholdt seg på familiens hytte i Valdres. «Angelica ble sviktet av skolen» sa mor til TV2, og historien om en jente som hadde blitt mobbet til døde befestet seg. Høsten 2016 fortalte Budstikka en helt annen historie. I april starter rettssaken mot moren.

10.30–11.30 › Slik gjorde vi det [ L ] Norske verft brukte slavearbeidere Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Lars Taraldsen Fra Vestlandet til Pyongyang: Norske selskap i europeisk skandale. En nordkoreansk arbeider omkom under sveising av et norsk superskip på et verft i Polen i 2014. Forskere mener den omkomne var én av mange tvangsarbeidere ved verftet. Men hvor mange

PROGRAMMET

norske skip og selskaper var egentlig involvert?

Gravingen i denne saken har vært en jungel av polske dokumenter fra et uoversiktlig polsk byråkrati, der to viktige metoder var sentralt: Tolk og tålmodighet.

økonomi og mye annet. I denne dobbeltsesjonen lærer du hvordan du lager et spørreskjema, hvordan du sender ut undersøkelser, hvordan du analyserer data og hvordan du deretter utvikler journalistikken.

10.30–11.30 › Slik gjorde vi det [ L ] Vergen tømte kontoen til Gerd (88) Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Einar Odden «Min mors hus» er fortellingen om Gerd Thordis Dyrud (88) som ble satt under vergemål av Fylkesmannen i Oppland forsommeren 2015. Da hennes sønn fikk løst henne fra vergemålet ti måneder senere, var kontoen hennes tom, huset hennes tømt og hagen rasert. De 10 månedene under det offentliges omsorg hadde kostet hennes 400 000 kroner og alt hun hadde av verdier og personlige eiendeler.

Historien om Gerd Thordis Dyrud dokumenterer detaljer om hvordan Fylkesmannen i Oppland gjentatte ganger ikke svarer på henvendelser og hvordan saker treneres.

12.00–13.00 › Nettsøk [ N ] De beste verktøyene for å søke raskt og målrettet (eng.)

Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Paul Myers Paul Myers fra BBC Investigation Support gjennom­ går i denne sesjonen noen av de best verktøyene for å søke raskt og målrettet på nettet. Han gir ferske og klassiske eksempler på hvordan du skal gå frem i jakten på den informasjonen du trenger.

11.30–12.00 Pause

12.00–13.00 › Datajournalistikk [ D ] Datastøttet regnskapsanalyse Sal: Mostein Forelesere: Rune Ytreberg Vil du raskt avdekke hvilke selskap lokalt som gjør det best og verst? Hvilke arbeidere og direktører som tjener mest i din kommune, og hvilke barer og bilfirma i Norge dine lesere bør unngå å handle med? Lei av å lese ett og ett regnskap, når du kan analysere tusenvis av regnskap på fem minutter? Vil du revolusjonere den lokale økonomiske journalistikken – helt gratis. Finne økonomiske lokale saker du ikke ante eksisterte, eller bare lage kildelister på lokale firma? I løpet av en time lærer du å bruke norske regnskapsdatabaser til å analysere norske selskaper og bransjer, lokalt og nasjonalt. Vi finner enkeltselskap og flere selskap, laster ned dataene i excel og visualiserer dataene i kart på nett.

Kurset krever ingen forkunnskaper. Databasene vi vil bruke er Proff Forvalt, Bisnode og Brønnøysundregistrene, og dataprogrammene Excel og Carto Builder.

Det anbefales å opprette gratis konto i Brønnøysundregistrene, der regnskap kan lastes ned gratis.

12.00–13.00 › Datajournalistikk [ D ] Lag dine egne spørreundersøkelser 1 Sal: Rauer Moderator: John Bones Forelesere: Svein Monrad Hov Dette er del 1 av en dobbelttime. Alle deltagere får tre måneders gratis bruk av programmet Surveyxact. Spørreundersøkelser kan brukes på alle samfunnsområder: Politikk, sport, kultur, nyheter,

12.00–13.00 › Presentasjon dokumentar [ P ] Psykiatriavsløringen: Tvang frem innsyn Sal: Ormen Lange 2 Forelesere: Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman Det startet med en dom i Oslo tingrett i 2014. En kvinne hadde gått rettens vei for å få lov til å dø.

Hun ville heller det, enn å fortsette å leve et liv der hun daglig ble reimet fast til sengen på Gaustad sykehus i Oslo. Historien ble starten på et omfattende dypdykk i norsk psykiatri. VG fikk – til tross for sykehusjuristenes systematiske motarbeidelse – innsyn i psykiatriens håndskrevne logger. Det er første gang disse er utlevert. Gjennom å bygge sitt eget datasett kunne VGs journalister komme med en rekke avsløringer om ulovlig tvangsbruk på norske sykehus, og samtidig dokumentere at kontrollorganet hadde sviktet pasientene.

12.00–13.00 › Research [ R ] Syria: En overlevde. En dekket overgrepene (eng./no) Sal: Ildverket Moderator: Amund Bakke Foss Forelesere: Omar Alshogre og Youmna Fawaz Den unge syreren Omar Alshogre overlevde det som er et av Syria-krigens verste overgrep: Slakterhuset i Saydnaya-fengselet nord for Damaskus.

Som fange så han massedrap med egne øyne og gjennomgikk torturen. Da han kom ut av fengslet veide han 35 kilo. Nå forteller han sin historie til SKUP. Han møter den libanesiske journalisten Youma Fawaz som har dekket konfliktene i Midtøsten aktivt siden 2009. Gjennom sitt arbeid har hun sett mangler i måten vestlige medier dekker både krigene i regionen på, men også hvordan opprørsgruppene og ekstremistene tolkes. VG-journalist Amund Bakke Foss, som de siste årene har hatt et ekstra fokus på Syria-krigen, moderer samtalen.

12.00–13.00 › Research [ R ] 3 x SKUP-prisen: Arve Bartnes’ metode Sal: Oseberg Moderator: Jens Christian Nørve

Forelesere: Arve Bartnes Tre år på rad har Dagbladet vunnet SKUP-prisen, og hver gang har Arve Bartnes vært aktiv i kulissene som leder av prosjektene. Hva er hemmeligheten som gjør at Dagbladet går til topps år etter år? I denne sesjonen vil Bartnes dele noen tanker om ideutvikling, coaching av journalister og snakke om hvordan Dagblad-redaksjonen sammen har bygget gravekultur. Flere av SKUP-vinnerne vil være til stede under sesjonen og gi utfyllende informasjon.

12.00–13.00 › Sikkerhet [ S ] Slik vinner du hacker-krigen Sal: Steinkloss Forelesere: Runa Sandvik og Roar Thon Fremmede makter hacker små og store, og truer med å påvirke det kommende valget. Hvordan kan vi som journalister dekke hackerkrigen? Hva er spørsmålene vi ikke stiller og sakene vi går glipp av i? Og ikke minst: Hvordan unngår du selv å bli et offer? Roar Thon fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet gir deg saker du har lyst til å skrive, på en måte vi alle kan forstå. Runa Sandvik er sikkerhetssjef i The New York Times og redegjør for hva den amerikanske storavisen har gjort for å sikre seg.

12.00–13.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Jakten på krisemilliardene Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Frode Grimelid, Knut Gjerseth Olsen og Anders Totland Regjeringen satte av 5 milliarder og pekte ut 64 krisekommuner da oljenedturen rammet Sør- og Vestlandet. Hvor endte pengene?Klassekampen og 15 lokalaviser langs kysten lot gamle skillelinjer ligge og slo seg sammen for å spore opp hver krone av krisemilliardene, og å sjekke utslaget av pengene i de 64 kommunene. «På et vis like historisk som «Panama Papers», selv om den ikke avslørte noe straffbart», skrev kommentator Sven Egil Omdal om det metodiske eksperimentet avisene i felleskap gjorde. På Skup forteller tre av journalistene hvordan de jobbet og hva de har lært om cross boarder-journalistikk.

12.00–13.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Krigen om The Black Snake Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Mariela Idivuoma og Carl Gøran Larsson Carl Gøran Larsson og Mariela Idivuoma i NRK Sápmi kartla norske eierinteresser for nesten 15 milliarder kroner i et av USAs største og mest kontroversielle oljesatsinger i nyere tid, Dakota Access Pipeline. Oljerørledningen er planlagt å gå gjennom Standing Rock Sioux indianernes område. Utbyggingen har skapt den største urfolksmobiliseringen i moderne tid i USA, der urfolk og aktivister fra hele verden har engasjert seg i kampen mot oljerørledningen. NRK Sápmi har laget over 50 saker skup-konferansen 2017 | siste skup 51

PROGRAMMET

om oljerøret, som også blir kalt The Black Snake.

The Black Snake er en gammel spådom blandt sioux-folket. Om noe ondt som er på vei.

13.00–13.45 Lunsj

14.00–15.00 Cash is king: Slik finansierer du graveprosjektet ditt Sal: Ildverket Forelesere: Brigitte Alfter og Knut Olav Åmås Internasjonalt blir stadig mer av den gravende journalistikken utført av personer som ikke er tilknyttet et tradisjonelt avishus. I denne sesjonen får du noen konkrete tips på hvordan du skal gå frem for å få finansiert det graveprosjektet du har lyst til å gjennomføre.

14.00–15.00 › Datajournalistikk [ D ] Lag dine egne spørreundersøkelser 2 Sal: Rauer Moderator: John Bones Forelesere: Svein Monrad Hov Dette er del 2 av en dobbelttime. Alle deltagere får tre måneders gratis bruk av programmet Surveyxact. Spørreundersøkelser kan brukes på alle samfunnsområder: Politikk, sport, kultur, nyheter, økonomi og mye annet. I denne dobbeltsesjonen lærer du hvordan du lager et spørreskjema, hvordan du sender ut undersøkelser, hvordan du analyserer data og hvordan du deretter utvikler journalistikken.

14.00–15.00 › Hverdagsgraving [ H ] Det heftige medierettsåret Sal: Ildverket Forelesere: Ina Lindahl Nyrud Siden forrige SKUP har vi hatt et heftig medierettsår, og NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud tar deg med gjennom de største sakene. Det gjelder bl.a. evaluering av offentleglova, forslag til ny kommunelov, domstollov og åndsverklov, forslag fra både Familie- og kulturkomitéen og Straffeprosesslovutvalget om å styrke kildevernet, endringer i varslerbestemmelsene og arbeidet med en fremtidig medieansvarslov, som bl.a. vil inkludere redaktøransvar for brukerskapt innhold (nettdebatter).

14.00–15.00 › Nettsøk [ N ] Personsøk på et kvarter Sal: Mostein Forelesere: Rune Ytreberg Hvordan skal du raskt gjøre grundig research på personer eller selskaper? Skup gir deg ti trinn for rask person og selskapsresearch. I løpet av en time lærer du hvordan gjøre personsøk på et kvarter, research som du kan bruke uansett hvilken type sak du jobber med. Finn personnummer, sjekk økonomiske opplysninger Brønnøysundregistrene, 52 siste skup | skup-konferansen 2017

Kredittregistre, eiendommer i Eiendomsregisteret og Eiendomsverdi, Biler i Autosys og Bruktbilregisteret, med mere.

14.00–15.00 › Presentasjon dokumentar [ P ] Slik avdekket BuzzFeed hvitvasking (eng.)

Sal: Ormen Lange 2 Foreleser: Heidi Blake «Following the money: how a team to use covert surveillance techniques, hidden cameras and a wardrobe full of wigs. How to blow open international money-laundering.»

The investigation started with a tip-off: Lycamobile – the global telecoms company and single biggest funder of Britain’s ruling Conservative Party – was allegedly laundering millions of pounds a week through Post Office deposits in rucksacks stuffed with cash. The investigations team at BuzzFeed News in London decided to follow the money: donning disguises and wiring themselves up with hidden cameras to tail three bagmen working for Lycamobile as they couriered huge sums of cash around London. Their surveillance operation involved car chases, malfunctioning wigs and even a run-in with the Flying Squad armed robbery division at the Metropolitan Police. And the explosive story that followed triggered a major French prosecution that saw 19 arrested and nine charged with money laundering and tax fraud last summer.

14.00–15.00 › Research [ R ] Grav på tvers av landegrensene Sal: Ormen Lange 2 Forelesere: Fredrik Laurin Få i verden har vunnet like mange internasjonale utmerkelser for gravejournalistikk som Fredrik Laurin. I løpet av 60 minuttter kan du lære hvordan du jobber på tvers av landegrensene med det som omtales som «cross border journalism». Han vil vise eksempler og forklare metodene. Når områder som kriminalitet, politikk, økonomi og sport er internasjonal, må journalistikken følge etter.

14.00–15.00 › Sikkerhet [ S ] Sikker kommunikasjon med Tor 1 Sal: Steinkloss Forelesere: Runa Sandvik og Jonas Alsaker Vikan Dette er del 1 av en dobbelttime.

I denne dobbelttimen vil du lære om anonymiseringsverktøyet Tor og det mørke nettet. Du vil bli forklart hvordan Tor fungerer og hva det kan brukes til, og du vil få god tid til å prøve verktøyet selv.

14.00–15.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Kaoset i Søgne Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Tarjei Leer-Salvesen og Janne Birgitte Prestvold 24 personer sluttet i sentraladministrasjonen, ord-

føreren ble sykemeldt og konfliktens felles­nevner er rådmannen. Hvordan jobber en lokalavis mot hemmelighold, og hvordan beskytte kildene i et tett lokalmiljø?

14.00–15.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Lydopptak, kidnapping og pengeutpresssing Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Bjørnar Tommelstad og Rolf J. Widerøe 20. mai 2015 spurte advokat Amir Mirmotahari (39) en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer i forkant av en rettssak i Oslo tingrett. Målet var å få saken henlagt og klienten hans løslatt. I samme samtale spurte han torpedoen om å sabotere en nattklubb i Fredrikstad. Hele samtalen ble tatt opp på lyd. Lydopptaket havnet i hendene til kriminelle, som brukte det til omfattende pengeutpressing av Mirmotahari.

Dette er historien om hvordan VG først avslørte advokaten. Og deretter avslørte advokatens utpressere.

14.00–16.00 Leos flukt Sal: Oseberg Forelesere: Leo Ajkic og Lars Petter Gallefoss Programleder Leo Ajkic og regissør Lars Petter Gallefoss snakker om arbeidet med dokumentarserien Flukt. Hvordan fikk de innpass i miljøene som skildres i serien? Hvordan reseachet de programmet, og hvordan ble møtet mellom forberedelser og virkelighet? Hva ønsket de å formidle med serien og hvordan har mottakelsen vært?

15.00–15.30 Pause

15.15–16.00 › Innovasjon [ I ] Podcast 3: Slik satser NRK på kvalitetspodcast Sal: Foynstue 1 (ved restauranten) Moderator: Tor-Erling Thømt Ruud Forelesere: Martin Giæver, Kari Hesthamar og Runar Henriksen Jørstad NRK er ikke bare landets største TV- og Radioselskap, men også dominerende i det norske podcastmarkedet. Hør fra den prisbelønte radiodokumentaristen Kari Hesthamar fortelle hvordan NRK satser på Podcast. Hun er prosjektleder for Podcast i NRK. Møt også Runar Henriksen Jørstad som er programleder i storsatsingen «Purk eller skurk» som har bragt lytterne tett på den spektakulære Erik Jensen-saken.

15.30–16.30 Journalistikk i skyggen av Putin Sal: Ildverket Moderator: Amund Trellevik Forelesere: Adam Černý, Ondřej Kundra og Galina Timchenko Da Galina Timtsjenko i 2014 fikk sparken som sjefredaktør i russiske Lenta.ru, flyttet hun til Latvia

PROGRAMMET

og opprettet Meduza. Også journalister i de tidligere øst-europeiske kommuniststatene opplever at den uavhengige journalistikken er under press. I denne sesjonen får du et innblikk i hvordan angrepene på ytringsfriheten arter seg.

15.30–16.30 › Datajournalistikk [ D ] Slik visualiserer du dine data 1 Sal: Mostein Forelesere: Tommy Kaas Dette er del 1 av en dobbelttime.

I disse to sessioner lærer du en række smarte og praktiske værktøjer at kende. Værktøjerne er alle gratis eller billige, og de hjælper dig i din hverdag som journalist - fx med at gøre dine produktioner interaktive. Sessionerne bliver intensive og fuld af praktiske tricks. Du kan vælge at se sessionerne som en demo, men du kan også deltage aktivt, hvis du gør din computer klar inden sessionerne. Konkrete instruktioner om dette vil blive offentliggjort i god tid inden sessionerne. Og du vil få tipsheets, så du selv kan gå hjem og prøve det hele af efter konferencen.

15.30–16.30 › Innovasjon [ I ] Nye metoder i gravejournalistikken Sal: Oseberg Forelesere: Emma Clare og Josephine Freje I dokumentarserien «Innafor» på NRK utforsker programleder Emma Clare fenomener som utfordrer hennes generasjon, med temaer som «sugar datings» og intimkirurgi. «Emma Clare er prøvekanin i journalistikkens tjeneste. På SKUP forteller Clare om sine metoder for å lage gravejournalistikk for et yngre publikum. Svenske Josephine Freje viser praktiske tips på hvordan kompliserte graveprosjekter kan gjøres til bra TV og hvordan web-TV vinner etablert TV i presentasjonen av graveprosjekter.

15.30–16.30 › Research [ R ] Panama Papers – ett år etter (eng.)

Sal: Ormen Lange 2 Forelesere: Jóhannes Kr. Kristjánsson, Trond Strøm og Nina Selbo Torset Det er nøyaktig ett år siden Islands statsminister måtte gå av som følge av avsløringen om hans selskap i et skatteparadis. I denne sesjonen skal den islandske gravejournalisten Jóhannes Kr. Kristjánsson fortelle hvordan han i all hemmelighet jobbet med de lekkede dokumentene fra et advokatfirma i Panama. Aftenpostenjournalistene Nina Selbo Torset og Trond J. Strøm forteller hvilke konsekvenser Panama Papers har fått – både for journalistikken og for det internasjonale arbeidet mot skatteunndragelse.

15.30–16.30 › Research [ R ] Skaff deg innsyn!

Sal: Rauer Forelesere: Tarjei Leer-Salvesen og Vegard Venli Norges to fremste innsynsaktivister lærer bort de

beste triksene for å skaffe seg innsyn. Du skal aldri ta et nei for et nei når myndighetspersoner ønsker å holde informasjon skjult for offentligheten. I denne sesjonen får du kunnskap om hvorda du går frem.

15.30–16.30 › Sikkerhet [ S ] Sikker kommunikasjon med Tor 2 Sal: Steinkloss Forelesere: Runa Sandvik og Jonas Alsaker Vikan Dette er del 2 av en dobbelttime.

I denne dobbelttimen vil du lære om anonymiseringsverktøyet Tor og det mørke nettet. Du vil bli forklart hvordan Tor fungerer og hva det kan brukes til, og du vil få god tid til å prøve verktøyet selv.

15.30–16.30 › Sjekk fakta [ J ] Velg riktig fakta – vis kortene Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Nils Hanson Kvalitetssikring er et begrep som burde brukes oftere i vår bransje. Det handler ikke bare om kontroll av fakta, men også om andre sider ved graving når omverdenens trykk på oss øker: valg av vakta, behandling av den som granskes, åpenhet mot publikum osv.

15.30–16.30 › Slik gjorde vi det [ L ] Prosjekt kongemakt – kritisk kongejournalistikk Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Arve Bartnes og Eiliv Frich Flydal I en serie artikler har Dagbladet avslørt forhold rundt Kongehuset. Det har vært en lang og seig kamp for å få informasjon, og i denne sesjonen forteller avisens medarbeidere hvordan de har gått frem.

15.30–16.30 › Slik gjorde vi det [ L ] Satte sparepengene i aksjer hos leverandørene Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Roald Ramsdal og Ruben Solvang Kunne det tenkes at ansatte i Statens vegvesen plasserte sparepengene sine i selskaper som hadde store inntekter fra nettopp denne etaten? Ved hjelp av datadrevet journalistikk og gjennomgang av store dokumentmengder avdekket Teknisk Ukeblad at flere ansatte hadde økonomiske interesser hos etatens viktigste leverandører. Her får du høre om det tette samarbeidet mellom en journalist og en utvikler som gjorde sakene mulig.

16.15–17.00 › Innovasjon [ I ] Podcast 4: Hør Uløst 2 på Skup Sal: Foynstue 1 (ved restauranten) Forelesere: Tor-Erling Thømt Ruud Den første episoden av den nye sesongen til VGs krimpodkast, Uløst, skal være ute når Skup starter.

Ta med noe forfriskende og vi spiller av den ferske episoden høyt så vi kan høre sammen. Hvilken sak Uløstredaksjonen har gått løs på er fortsatt hemmelig idet Skup-programmet skrives. Programleder Tor-Erling Thømt Ruud forteller om hvordan

gruppen jobbet før vi spiller av episoden.

16.30–17.00 Pause

17.00–18.00 Slik skriver du bok Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Eirik Veum Forelesere: Anne Gaathaug Slik skriver du bok: Noen av de største boksuksessene de siste årene er skrevet av journalister.

Hva skal til for å lykkes som forfatter? Hvilke krav stiller forlagene til journalister som vil gi ut bøker?

Hvem mislykkes, hvem blir salgsvinnere, og hvilke dilemmaer oppstår underveis?Kagge Forlag er en av landets ledende utgivere av sakprosa. Flere av forlagets forfattere er journalister.

17.00–18.00 › Datajournalistikk [ D ] Avansert Excel - pivottabeller (eng.)

Sal: Rauer Forelesere: Crina Boros Dette er foreleserens egen omtale av kurset: Maths for journalists III - Data is just another source waiting for you to interview it. Learn how to mine answers out of it using Excel’s pivot tables and summarising your results for the bigger picture.

(You don’t even need to know maths! But you will have attended the first two classes.)

You need: Excel 2007 or newer for PCs. Excel 2016 for MACs. What will not be enough: Excel online, Google spreadsheets, Libra, Numbers 17.00–18.00 › Datajournalistikk [ D ] Slik visualiserer du dine data 2 Sal: Mostein Forelesere: Tommy Kaas Dette er del 2 av en dobbelttime.

I disse to sessioner lærer du en række smarte og praktiske værktøjer at kende. Værktøjerne er alle gratis eller billige, og de hjælper dig i din hverdag som journalist - fx med at gøre dine produktioner interaktive. Sessionerne bliver intensive og fuld af praktiske tricks. Du kan vælge at se sessionerne som en demo, men du kan også deltage aktivt, hvis du gør din computer klar inden sessionerne. Konkrete instruktioner om dette vil blive offentliggjort i god tid inden sessionerne. Og du vil få tipsheets, så du selv kan gå hjem og prøve det hele af efter konferencen.

17.00–18.00 › Innovasjon [ I ] Fotografen som havnes på Forbes-listen Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Kyrre Lien Denne sesjonen ledes av fotograf Kyrre Lien, som nylig ble kåret av Forbes Magazine som en av 30 unge mediepersoner som er mest definerende for skup-konferansen 2017 | siste skup 53

PROGRAMMET

dert nasjonale nyhetsbildet. Han vil vise hvordan han gjør research og kombinerer bilder, tekst og video både i research og presentasjon.

17.00–18.00 › Sikkerhet [ S ] Kryptering av harddisk, minnepinne og eksterndisk Sal: Steinkloss Forelesere: Jarle Grivi Brenna og Einar Otto Stangvik I denne timen lærer du å bruke verktøy for å sikre innholdet på PC-en, nettbrettet, minnepinnen og den eksterne harddisken din.

17.00–18.00 › Sjekk fakta [ J ] Eldens juss-time Sal: Ildverket Moderator: Jens Christian Nørve Forelesere: John Christian Elden Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale. Hvordan bør journalister gå frem for å få ut informasjon om en sak som går for retten. John Christan Eldens jusskurs har vært en av SKUP-konferansens mest populære gjennom mange år. Her får du en times innføring i grunnleggende juss, slik at du slipper unna de største blunderne neste gang du dekker en kriminalsak.

17.00–18.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Legeskandalen i Rødøy Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Johan Votvik Om ettermiddagen 13. august 2014 landet forsvarets Sea King redningshelikopter på Rødøya på Helgeland. Ut stormet fem politimenn med visir og maskinpistoler, klar til øyeblikkelig aksjon mot en påstått psykotisk lege som skulle ha truet mannskapet på ambulansebåten. Mens mannskapet, ambulansefolkene og kommunens helsepersonell satt forskanset i en enebolig, ble en lamslått lokalbefolkning vitner til at legen deres ble påført håndjern, ført inn i helikopteret, og fløyet bort.

De første, enkle spørsmålene ble møtt med en mur av taushet. Siden ble det mye verre. Men under overflaten sydet det av konflikter i en legetjeneste der fem leger i løpet av to år ble ofret av kommuneledelsen. Kongen på haugen var en lege som året etter politiaksjonen ble ansatt som kommuneoverlege til tross for at toppledelsen visste at han hadde begrenset autorisasjon.

17.00–18.00 › Slik gjorde vi det [ L ] Rådmannens «hemmelige» millonavtale Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Alexander Killingberg og Skjalg Ledang En av de siste dagene i august 2016 gikk Leksvik kommune ut med en pressemelding om at Leksvikrådmannen skulle ut i permisjon for å ta opp juridiske fag. Fosna-Folket skjønte at langt mer lå bak og har høsten 2016 snudd hver stein for å 54 siste skup | skup-konferansen 2017

fortelle innbyggerne bakgrunnen for, omstendigheten rundt og konsekvensene av Leksvik-rådmannens millionavtale. Alexander Killingberg og Skjalg Ledang kommer til SKUP for å gi et spennende innblikk i hva som kan røre seg under overflaten i en kommunesammenslåing og hvordan lokalavisa har jobbet med saken.

19.45–23.00 › Underholdning [ U ] Gallamiddag og prisutdeling Sal: Oseberg

SØNDAG 2. APRIL 10.30–11.00 Slik vant jeg/vi IR-prisen Sal: Oseberg Moderator: Maren Sæbø 10.30–11.30 › Research [ R ] Hvordan åpne opp barnevernet - og ta hensyn Sal: Ormen Lange 1 Forelesere: Thomas Ergo og Nils E. Øy Hva er de beste metodene for å komme på innsiden av barnevernet? Hvordan kan vi journalister sikre en balansert dekning av barnevernssaker? Hva slags ytringsfrihet har mindreårige? Hvorfor klaget Presseforbundets flere mediehus inn for PFU for dekningen av Lommedal-saken? Hvordan skrive detaljert om barnevernssaker stidig som du ikke bryter kravet om varsom omtale av barn? Og hva gjør Presse offentlighetsutvalg for å åpne opp barnevernet? Nils E. Øy og Thomas Ergo i Pressens Offentlighetsutvalg prøver å besvare spørsmålene.

Ergo har gjennomført en omfattende undersøkelse blant norske journalister som har stått overfor utfordringer i barnevernet.

10:30–11:30 › Slik gjorde vi det [ L ] Årets frilanser: Slik realiserte jeg ideen Sal: Ormen Lange 3 Forelesere: Christina Skreiberg I seks år har frilansjournalist Christina Skreiberg invitert seg selv inn til sine naboer i en multikulturell blokk på Tøyen, i Oslo. Dokumentarprosjektet «Hei nabo!» ble til bok og fotoutstilling. I 2016 mottok Skreiberg prisen Årets frilanser for arbeidet.

På SKUP forteller hun om å jobbe langsiktig og selvstendig, om å drive oppsøkende journalistikk, og om jakten på de gode historiene. Hun snakker om valg av metode og presentasjonsform, hvordan å bygge tillit til folk fra andre miljøer og hvordan finne finansieringskilder.

11.30–12.00 Pause

12.00–12.30 Slik vant jeg/vi SKUP-diplom Sal: Oseberg Moderator: Bernt Olufsen 12.30–1.00 Slik vant jeg/vi SKUP-prisen Sal: Oseberg Moderator: Bernt Olufsen

13.30–14.30 Lunsj og vel hjem

Fagpressen stĂĽr for dybde og mangfold i journalistikken.

Fagpressen støtter SKUP

Vil du gjøre et Skup?

Stup gir deg stipender, kurs og studieturer

www.stupstipend.no

Stup hjelper deg med å få den kompetansen du trenger – Spør oss om du lurer på noe!