Tilbake til slow-fashion
Merete brenner for strikking. Nå guider hun andre lærere i rett og vrang på Amalie Skrams strikkekafe
Merete Skrede Saint er lærer i norsk, engelsk og programfag for reiseliv, og stortrives i jobben. Læreren har nemlig et skjult talent: strikking! Da hun var ung, drev hun med enkel strikking og brodering, men hadde ikke så store ambisjoner. - Jeg følte ikke at jeg ble skikkelig flink til å strikke, jeg klarte aldri å strikke en genser. Det synes jeg ble litt dumt å ikke kunne det, forklarer Merete.
Mistet moren
Det var bestemoren og moren til Merete som lærte henne å strikke da hun var yngre. For noen år siden mistet Merete moren, da var det for seint å spørre om hjelp. – Det var trist at jeg ikke kunne lært å strikke av henne, sukker hun. Da Merete ble mamma selv ble hun inspirert til å begynne å strikke igjen. Da hadde hun mye tid til å lære og ble mer motivert til å lage klær til barna sine og seg selv. Man får mye opplæring av å lage forskjellige plagg og man får prøve og feile. YouTube var stor hjelp på begynnelsen av eventyret til Merete og for veldig mange nybegynnere.
– Jeg lagde en Instagram konto, @mrssaintlearnstoknit, hvis noen har lyst å se hva jeg har strikket, fniser Merete når hun tar en slurk fra den varme sjokoladen sin. Kontoen min startet jeg til å vise fram til familie og venner, og for å se hva andre folk lager av forskjellige varemerker, forklarer hun.
Trenden
I mange generasjoner har folk fra forskjellige kulturer, spesielt nordmenn, drevet med strikking og håndverk. Det har vært populært lenge å strikke og lage klær for hånd, men det har blitt mer populært blant unge over årene, fordi de har lyst å bli mer tilknyttet til sin egen kultur og at de ser det mer på sosiale medier som Instagram, TikTok og Pinterest.
Koronapandemien
forklarer også en stor del av trendens opphav. Når folk flest satt hjemme og kjedet seg eller leitet etter noe å gjøre på, da ble strikking, hekling og sying kalt en ny trend. For mange er håndverk og spesielt strikking beroligende. Merete kjenner seg igjen.
- Strikking og håndverk generelt er veldig terapeutisk, det er en slags avkobling for meg.
Jeg føler meg avslappet ved å ha noe å gjøre noe med hendene og konsentrere meg om, smiler Merete.
Norwegian Spirit, strikkebutikken på togstasjonen merker godt den økte interessen blant unge.
-Ja, det har eksplodert over de siste par årene. Litt før pandemien begynte vi å se flere unge fjes. En annen grunn er at vi har student rabatt i butikken, ler damen bak kassen i det hun skanner garnet.
Strikkekafeen
Merete forteller at da hun begynte å strikke igjen gikk hun selv på en strikkekafe i byen, følte hun et samhold mellom folk av mange forskjellige aldre og nivå. Alle var nysgjerrig på hva de andre strikket, og noen strikket enkle ting og andre hadde noe avansert, men de hjalp hverandre. Dette var et slags samhold, som inspirerte Merete til å lage det samme. Hun lagde derfor AS strikkekafe for lærerne på skolen. Da folk begynte å melde seg på var hun litt sjokkert, fordi hun viste ikke helt hvem av lærerne på skolen som strikket, av den grunn ble hun kjent med flere lærere på skolen som hun kanskje aldri hadde snakket med.
Garn anbefalinger
Får å støtte lokale bedrifter, anbefaler Merete sterkt å handle hos lokale produsenter og butikker rundt i Bergen. Mange av bedriftene farger garnet selv og har god kvalitet. Selvfølgelig så er det ikke alltid man har penger, så man kan også kjøpe garn med god kvalitet på nettet.
Mange har planer om å strikke drømme cardiganen. At man kan tilpasse farger, følelser og mønstre med å lage det selv. Det at man lager den selv får deg til å ville ha den på deg og ta vare på plagget, som gjør håndverks trenden veldig bærekraftig og får bremset litt på fast fashion. Merete oppfordrer elever til å begynne å strikke og drive med håndarbeid og lage egen strikkekafe.
Tekst, foto og grafikk: Alexandra Dis, 2MEDA
Merete, Anne Sigrid og Anne-Gerd diskuterer sokkene Anne Sigrid lager. Her er starten på drømme cardiganen til Ruth Helen.