Byen underveis

Byen underveis Utvikling av Lilleakerbyen ved hjelp av midlertidige byrom

Byen underveis Alida Helene Buch Hansen 4 / 6 - 19

Byen underveis

Utarbeidet av: Alida Helene Buch Hansen glp743 Veileder: Torben Dam toda@ign.ku.dk Praksisplass: SOLA Studio Oslo Landskapsarkitekter https://so-la.no/ Praksisveileder: Ashley Conn ashley.conn@so-la.no Utarbeidet ved: Københavns Universitet Institutt for geovitenskap og naturforvaltning Dato: 4 / 6 - 19 Norsk tittel: Byen underveis Engelsk tittel: The city along the way

Bacheloroppgave i landskapsarkitektur og bydesign Institut for geovitenskab og naturforvaltning Københavns universitet 2019

 



Innhold Sammendrag

4

FORSLAG OG UNDERSØKELSER

Abstract

5

Konsept 1 Den eksisterende fortelling

Innledning - Byen underveis

6

Problemstilling

7

Oppbygning, teori og metode

8

Situasjonskart

10

De tre fortellingene

11

ANALYSE Eksisterende forhold

12

Lilleakerbyen Historie og intensjon

16

Kommende forhold

18

Midlertidighet Som strategi og konsept

20

Byutvikling Med en postmoderne tilgang

22

Livskvalitet I midlertidige byrom

24

27

En historie om fellesskap, verdier og fleksibilitet Konsept 2 Den historiske fortelling En historie om natur, miljø og forankring av verdier

35

Verdiundersøkelse 1 Lilleakerbyens egne planteskole

39

Verdiundersøkelse 2 Spontanvegetasjon og økologens natursyn

43

Verdiundersøkelse 3 Direkte overførte verdier

47

Forslag til sammenkobling av verdiundersøkelsene

51

Konsept 3 Den fremtidige fortelling En historie om aktivitet, attraksjon og menneskelig interaksjon

57

SAMMENFATNING Diskusjon

66

Perspektivering

69

Konklusjon

71

Litteraturliste

72

Byen underveis

Sammendrag

Bacheloroppgaven analyserer hvilket bidrag mid-

De gjennomførte undersøkelsene viser at en mid-

lertidige prosjekter kan gi i byutviklingen; både de

lertidighetsstrategi gir positive bidrag i et større

muligheter slike prosjekter kan åpne for underveis,

utviklingsprosjekter. Når det skjer noe nytt og inter-

og for resultatet i det endelige utviklingsprosjektet.

essant skapes det levende byrom. Midlertidige byrom

Analysen tar utgangspunkt i hvordan midlertidighet

kan aktivere innovative ideer og ressurser, skape

kan formidle en kommende urban struktur, identitet

trygghet i lokalmiljøet og gagne fellesskapet. På denne

og verdier, generere aktivitet og samtidig øke livskva-

måten kan levende byrom oppnås i utviklingsperio-

liteten på et tidligere «ikke-sted». Lilleakerbyen er en

den og dekke øyeblikkelige samfunnsbehov. Midler-

ny bydel som skal etableres i Oslo, og brukes her som

tidige strategier kan brukes bevisst for å lykkes med å

caseområde og eksempel. Den skal gå fra å være en

oppnå visjoner for den permanente byen. I tillegg vil

fragmentert og monofunksjonell næringspark til å bli

eiendomsutviklerne høste erfaring fra byen underveis

en levende, postmoderne by.

som kan være nyttig for de endelige beslutningene.

I denne forbindelse er brukermedvirkning et nyttig

Analysen bygger på teori og skisseringsundersøkelser

hjelpemiddel. Bydelens verdier skapes tross alt av livet

som underbygger utviklingen av en midlertidighets-

og menneskene som bruker byrommene.

strategi. Strategien omfatter tre ulike konsepter, som

4

hver representerer sentrale verdigrunnlag som er

Konklusjonen i oppgaven er at midlertidighetsstra-

definert for utviklingsprosjektet. Konseptene er kalt

tegier bidrar positivt i byen underveis og for den

den eksisterende fortelling, den historiske fortelling

endelige byen. Midlertidige byrom kan gi økt aktivitet

og den fremtidige fortelling. Den historiske fortelling

og livskvalitet allerede i utviklings- og byggefasen. I

er videre splittet opp gjennom en verdiundersøkelse i

tillegg kan slike tiltak føre til at borgerne gradvis til-

tre deler.

vennes de nye strukturene som er tiltenkt for byen.

The city along the way

Abstract

The bachelor thesis investigates the contributions

The completed research indicates that a temporality

of temporary urban spaces in city planning; both in

strategy can contribute positively in larger develop-

terms of possibilities realised through such projects

ment projects. When something new and interesting

along the way, and in the final of the development

is happening, vibrant urban spaces are created. Tem-

project. The analysis takes into account how tem-

porary urban spaces can activate innovative ideas

porality reveals the identity and values of the urban

and resources, contribute to a safe local environment

structure-to-be, all the while generating activity

and strengthen a sense of community. This will help

and gradually increasing the liveability on a former

to achieve living urban spaces and meet immediate

“non-place”. Lilleakerbyen is a new district which is to

community needs already in the development phase.

be established in Oslo and is used as a case area and

Temporary strategies can be used actively to succeed

example. The area will develop from a fragmented

in achieving visions for the permanent city. In additi-

and monofunctional industrial estate, into a vibrant,

on, developers gain experience from the way the city

postmodern city.

is used during the project phase that may be useful for final decisions. User participation can in this case

The analysis is based on a temporality strategy and

contribute as a useful aid. A districts’ values are after

is developed on theory and sketching research. The

all, created through the life lived by the humans that

strategy includes three different concepts. Each con-

occupy its urban spaces.

cept represents the central core values that will define the final project. The concepts are called the existing

The bachelor thesis’ conclusion is that temporality

story, the historical story, and the future story. The

strategies can contribute positively to the city throug-

historical story is further analysed through a study of

hout development phases and through to the perma-

values in three parts.

nent city. Temporary urban spaces can increase activity levels and liveability already in the development phase. In addition, temporality measures may result in people gradually growing accustomed to the new structures intended for the city.

5

Byen underveis

Innledning - Byen underveis

Bacheloroppgaven undersøker hvordan midlertidige

Som en del av undersøkelsen er det i oppgaven utviklet

installasjoner og offentlige byrom kan være et egnet

en midlertidighetsstrategi som består av tre forskjel-

virkemiddel i byutvikling. Den tar utgangspunkt i

lige konsepter. Konseptene er kalt den eksisterende

hvordan midlertidighet kan være med på å formidle

fortelling, den historiske fortelling og den fremtidi-

en kommende urban struktur, formidle kommende

ge fortelling. Den historiske fortelling er splittet opp

identitet og verdier, generere aktivitet og samtidig øke

gjennom en verdiundersøkelse i tre deler. Konseptene

livskvaliteten på et tidligere «ikke-sted».

tenkes gjennomført på ulike tidspunkt, samtidig som Lilleakerbyen er i utvikling.

Oppgaven er basert på den kommende Lilleakerbyen som eksempel og caseområde. Lilleakerbyen er en ny

Oppgaven analyserer hvilket bidrag midlertidige pro-

bydel som skal etableres i grenseområdet mellom Oslo

sjekter kan gi i byutviklingen; både de muligheter

og Bærum kommuner, fra Lilleaker i nord til Lysaker i

slike prosjekter kan åpne for underveis, og for resul-

sør. Mustad Eiendom AS (heretter Mustad Eiendom)

tatet av det endelige utviklingsprosjektet. Midlerti-

eier alle eiendommene i området, og har planer om en

dighetsstrategiene som behandles i denne oppgaven,

samlet utvikling av bydelen. Området består i dag av

tar utgangspunkt i verdigrunnlagene som følger av

en monofunksjonell og fragmentarisk næringspark,

mål og visjoner for Lilleakerbyen. Utbyggerens hel-

som bærer preg av mennesketomme arealer mellom

hetsplan, skisseringsundersøkelser og teori brukes til

veier og parkeringsplasser. Mustad Eiendoms visjon

å argumentere for de forskjellige forslagene som stil-

for Lilleakerbyen er å revitalisere området til å bli en

les. Intensjonen er å undersøke om midlertidige til-

levende urban by med søkelys på bæredyktighet og

tak er nyttige for å gi borgerne en bedre forståelse for

human funksjonalisme.

utviklingsplanene i deres nærområder og forberede dem på hva som skal skje, samt tiltrekke seg borgere som kan dra nytte av den endrede strukturen for Lilleakerbyen.

6

Problemstilling

Problemstilling

Hvordan kan man ved hjelp av midlertidige byrom gradvis skape aktivitet og møtesteder i Lilleakerbyen, og hvordan kan disse byrommene formidle den kommende urbane strukturen, formidle kommende identitet og verdier og samtidig øke livskvaliteten på et tidligere «ikke-sted»?

7

Byen underveis

Oppbygning, teori og metode

8

Bacheloroppgaveprosessen startet med at eien-

Etter et møte med eiendomsutviklerne Olav Line og

domsutvikleren ønsket et midlertidig byrom på en

Herman Dyrø fra Mustad Eiendom var det tydelig at

utendørs plass foran kjøpesenteret CC Vest. Under

de ble inspirerte av hvilke kvaliteter det så ut til at den

arbeidet med oppgaven vurderte jeg det som hensikts-

historiske fortellingen kunne formidle. Dette førte til

messig å bruke midlertidighetsstrategier til å formid-

at oppgaven dykket dypere inn i de forskjellige ver-

le flere av verdigrunnlagene for utviklingsprosjektet.

digrunnlagene denne historien inneholder, og det ble

Dette er bakgrunnen for de tre konseptene oppgavens

foretatt en verdiundersøkelse basert på disse. Deretter

midlertidighetsstrategi bygger på. Plassen som var

ble verdiene vurdert opp mot hverandre og samlet i en

valgt av eiendomsutvikleren hadde etter min vurde-

konkluderende plan. Hele undersøkelsen er beskrevet

ring ikke kapasitet til å romme og formidle de aktu-

senere i oppgaven. Oppgaven begrenser denne verdi-

elle konseptene. To av konseptene ble derfor flyttet til

undersøkelsen til konsept to – den historiske fortel-

plasseringer jeg mente hadde en sterkere karakter og

ling, og det er ikke utført tilsvarende undersøkelse for

formidlingsevne. Til sammen skal konseptene danne

de to andre konseptene. Dette er fordi det sammen

undersøkelsesgrunnlaget som igjen danner et grunn-

med veileder er vurdert tilstrekkelig å gjennomføre

lag for å kunne svare på problemstillingen.

verdiundersøkelsen på dette ene konseptet.

Tidlig oversiktsskisse Undersøkelse av oppgavens tematikk

Skisse og undersøkelse av konsept 3

Oppbygning, teori og metode

Skisse og undersøkelse av konsept 2

For å forstå utviklingen av Lilleakerbyen har eien-

Det viktigste undersøkelsesredskapet har vært skis-

domsutviklernes eget utsendte materiale vært en

sering med etterfølgende refleksjon over tegningene.

relevant kilde. Dette har blant annet bestått av Mustad

Dette har gjort det mulig å reagere på romligheten,

Eiendoms hjemmeside, det rapporterte planprogram-

størrelser, forhold, materialitet, nødvendigheter med

met, utsendte videoer av presentasjoner samt møte

mer. I samspill med skissene har en konstant sam-

med ledelsen. Argumentasjonen i bacheloroppgaven

menligning mellom spørsmålene «hva skal plassen

støtter seg videre på faglitteratur og forskjellige un-

kunne?» og «hvorfor skal den kunne det?» vært en del

dersøkelser. Av sentral litteratur nevnes rapportene

av undersøkelsesprosessen. På denne måten har ele-

«Midlertidige aktiviteter i byudvikling» av Realdania

menter kunne utelukkes og nye ideer blitt skapt. Der-

By, «Midlertidighed som byudviklingsstrategi – et

etter har alle punktene om «hva» og «hvorfor» blitt

værktøj til vækst» av Udlændinge-, Integrations- og

samlet til et forslag på «hvordan skal dette gjennom-

Boligministeriet, «Bytopia – små verdener, store ide-

føres?». Spørsmålet «hvordan» er det mange løsninger

er» av Gemeinschaft og «Temporære byrom – og

på, men oppgaven forsøker å bruke dette spørsmålet

midlertidighet som strategi i byplanlegging» utsendt

til å direkte svare på problemstillingen. Dette har blitt

av regjeringen. I tillegg har Jan Gehls bok «Byer for

utført ved å samle teorier, undersøkelser og samtaler

mennesker» og Jane Jacobs bok «Death and life in

til en helt konkret utforming.

great american cities» vært sentrale.

9

Byen underveis

LILLEAKERBYEN

JERNBANETORGET - OSLO

6 km

5 km

4 km

3 km

2 km

1 km

Situasjonskart med avstandsringer

DEN EKSISTERENDE FORTELLING

DEN HISTORISKE FORTELLING

Fortellingenes plassering i Lilleakerbyen

10

DEN FREMTIDIGE FORTELLING

De tre fortellingene

De tre fortellingene

Konsept 3 DEN FREMTIDIGE FORTELLING Aktivitet, attraksjon, menneskelig interaksjon

Konsept 1 DEN EKSISTERENDE FORTELLING Fellesskap, verdier, fleksibilitet

Konsept 2 DEN HISTORISKE FORTELLING Natur, miljø, forankring av verdier

Verdiundersøkelse 1 Jordbruk og produksjon

Verdiundersøkelse 3 Identisk gjenspeiling av fortiden

Verdiundersøkelse 2 ”Det naturlige” - uberørt natur

Forslag til sammenkobling av verdiundersøkelsene

11

Byen underveis

Eksisterende forhold

12

Dagens kontakt med Lysakerelven

Fragmentert landskap

Monofunksjonelle arealer

En sovende by for bilen

Eksisterende forhold

Barriere mellom grå og grønne strukturer

Utilgjengelige og nedprioriterte grønne strukturer

Fossekallen. Nære naturskjønne destinasjoner

CC Vests bombastiske struktur. Ingen tverrforbindelser

Monofunksjonell næringspark bygget til bilen

13

Byen underveis

Lilleakerbyens tilstøtende arealer er i hovedsak boligområder, med tilhørende daginstitusjoner. Dagens næringspark ligger som en grå og tung barriere mellom boligfeltene og dermed som en barriere mellom Bærum og Oslo. Lysakerelven renner gjennom området, og kommunegrensen følger elvens forløp.

Omkringliggende funksjoner

Bystruktur

Barnehage

Skole Barnehage

Treningssenter

Skole

Barnehage Fossekallen Restaurant

Barnehage

Næringsvirksomhet

CC Vest

Kontorer

Næringsvirksomhet Kontorer

Barnehage

Barnehage Barnehage

1:10 000

14

Lysaker stasjon Treningssenter Lysaker brygge Posthus 1:10 000

Næringsvirksomhet

Eksisterende forhold

Lysaker og Lilleaker er i dag et næringstungt område

Eksisterende grøntarealer er minimale og utilgjenge-

bygget for biltransport og effektivisering. Pulserende

lige i et ellers naturskjønt område. Det samme gjelder

hovedveier innrammer området hvor Lilleakerbyen

Lysakerelven. Harde flater har de siste mange årene

skal bygges. Mellom hovedpulsårene består veinett-

spist seg inn på de grønne strukturene og skapt en

verket av mindre, men fortsatt tungt trafikkerte veier,

skarp grense mellom natur og by. Dette er fordi grøn-

der ferdsel til fots er utfordrende. Byens samfunns-

tarealene har blitt nedprioritert til fordel for bilen.

strukturer er adskilt og derfor blir avhengigheten av

Flere parkeringsplasser har i dag hedersplassene i

biltransport stor.

området, og er plassert der hvor både natur, utsikt og tilgjengeligheten på elven er best.

Tung trafikk

Grøntarealer

Trikk 13 Ring 3

Drammensveien

1:10 000

1:10 000

15

Byen underveis

Lilleakerbyen - historie og intensjon Målsetninger

16

Stasjon til stasjon

Knytte Oslo og Bærum sammen

Flerfunksjonell by

Tilgjengelighet

Myke trafikanter

Strategisk utvikling

Levende byrom

Masterplan over Lilleakerbyen

Blå / grønn by

Lilleakerbyen - historie og intensjon

Lilleakerbyen skal strekke seg over 330 000 kvadrat-

Derfor skal kjøpesenteret rives og erstattes av et fot-

meter privateid grunn. Området er eid av bedriften

gjengervennlig handelsstrøk med åpne fasader i

Mustad Eiendom som har vært eiet av samme familie

gatestrukturen. I tillegg skal forbindelsene til de

siden 1875, da de startet sin første fabrikk (Mustad

omkringliggende arealer styrkes og det skal dannes

Eiendom, U.Å., B.). Mustad Eiendom har siden det-

mangfoldige tverrforbindelser gjennom byen. Alle de-

te drevet aktiv næringsvirksomhet og har produsert

lområdene skal legge til rette for funksjonsblandinger

alt fra jernvarer til dagligvarer samt åpnet et attraktivt

og skape forskjellige stedsidentiteter gjennom byens

område for handelsvirksomhet og kontorlandskaper.

forløp. Den nye byen skal inneholde attraktive byrom

Nå er deres fremtidige mål å videreutvikle området til

som skal fungere som destinasjoner i forskjellig grad.

en postmoderne bystruktur som vektlegger urbanis-

Dette gjøres for å tiltrekke flere brukere og gi liv hele

me. Selv sier daglig leder Olav Line,

døgnet, hele året (Lilleakerbyen planinitiativ, 2018).

«Vi har vært på Lilleaker i nesten 150 år – og vi har et tilsvarende

Mustad Eiendom legger også vekt på at byen skal byg-

langsiktig perspektiv også for fremtiden. Bærekraftig tilnærming

ge videre på områdets eksisterende kvaliteter og base-

er derfor ikke bare en ambisjon, men en direkte forutsetning –

re seg på den historiske identitet. Dette er en identitet

både for oss, kravene vi stiller til våre samarbeidspartnere og våre

de selv er veldig stolte av og som spiller en viktig rolle

forpliktelser til samfunnet vi omgir oss med og er en del av». (Mu-

i området. Historien skal derfor videreføres i den nye

stad Eiendom, U.Å., A.)

urbane bystrukturen (ibid.).

Olav Line er eiendomsutvikler og var blant annet med

Som en reaksjon på Oslo kommunes bilfrie bylivspo-

på utviklingen av Aker Brygge i Oslo, og mange av

litikk skal Lilleakerbyen fokusere på myke trafikanter

Aker Brygges verdier videreføres til Lilleakerbyen.

og kollektivreisende. Kollektivtilbudet skal økes og

Planene om den nye byen i byen ble lansert i 2014 og

styrkes og bilene fjernes fra lokalgatene. Det er øn-

de første etappene er allerede i gang (Mustad Eien-

skelig å legge til rette for aktivitet i området under

dom, U.Å., B.).

utviklingen, og vesentlige kvaliteter skal ivaretas under prosessen. Den sosiale funksjonen og handelen

Hovedgrepet i utviklingen av Lilleakerbyen er å endre

skal i høyest mulig grad ikke avbrytes. Utbyggingen

området fra et fragmentert og monofunksjonelt han-

planlegges derfor gjennomført i flere etapper. Lillea-

delsstrøk til en levende by med et finmasket nettverk

kerbyens nye bebyggelsesstruktur planlegges med et

av bygater. Kjøpesenteret CC Vest, som i dag ligger

fleksibelt prinsipp og fører til at endring i funksjon

som en sentral festning på området, anses ikke fore-

og bruk kan skje gradvis, å følge samfunnets behov i

nelig med de ønskede bystrukturene

fremtiden. (Civitas AS, 2019)

17

Byen underveis

Kommende forhold

Kommende grøntarealer

Etapper i byggeprosessen Etappe 1 Etappe 2 Etappe 3 Etappe 4 Etappe 5

1:10 000

18

1:10 000

Kommende forhold

Kommende funskjoner

Kommende trafikkfordeling

Kontor

Innkjørsel

Handel / servering

Shared space

Bolig

Gå / sykkelgate

Forretning / kultur

Kjørbar gågate

Utdanningsinstitusjon Hotell

1:10 000

1:10 000

19

Byen underveis

Midlertidighet som strategi

20

Midlertidighet som strategi

Da samfunnet utviklet seg fra være et industrisam-

I tillegg kan midlertidige byrom øke det demokratiske

funn til å bli et vitensamfunn oppsto det store tom-

fellesskapet i området, da det kan sees på som et test-

me urbane arealer som ikke var tildelt noen plan for

laboratorium. Ønsker, behov og potensialer kan testes

fremtidig utvikling eller bruk (Fumz, 2016). I boken

ut, før det permanente bygges. Dette vil gi mulighet til

”Death and life in great American cities” beskrev Jane

å reflektere over hvilke faktorer som var vellykkede,

Jacobs allerede i 1961 sammenhengen mellom øko-

og hvilke aspekter som ikke var det (Jørgensen, 2011).

nomisk vekst og kreativ innovasjon. Hun fremhever at også de velstående forlater steder hvis de er kjede-

Filosofien omkring midlertidighet har blitt utfordret,

lige, og påpeker viktigheten av diversitet i byen (Ja-

da det diskuteres om det overhodet finnes permanen-

cobs, 1961). Ut av voksende kreative miljøer oppsto

te byrom. Ingenting eksisterer for evig, og det byggede

dermed de første former for midlertidige byrom, som

miljø er i konstant endring. Samtidig er prinsippene

en del av undergrunnsplanlegningen (Gemeinschaft,

for midlertidighet fortsatt mange, men konseptet har

2016). I følge udlændinge-, integrations- og boligmi-

kanskje ikke lenger en provisorisk karakter. Fenome-

nisteriet er byen en representasjon av det samfunnet

net brukes ofte i dag som en indikator på at byen er

og de økonomiske vilkår som konstant er i endring

på vei, og i evig utvikling og midlertidighetskonseptet

omkring oss. De mener derfor at disse urbane areale-

eksisterer mer som en iboende tanke og filosofi (Ge-

ne er en viktig samfunnsresurs, og at uegnede lokaler

meinschaft, 2016). Gehl Architects skriver følgene;

ikke finnes lenger. Tomme kvadratmeter er uforløst potensiale, som kan danne en fleksibel ramme for nye

«Midlertidige aktiviteter handler om å invitere til bruk ved å intro-

felleskap og innovasjon (Fumz, 2016).

dusere materialer som kan definere noen soner og forbindelser.

Arkitekturen kan danne rom i rommene som tilbyr destinasjoner»

Byrommets rolle har utviklet seg i takt med urbanise-

(Jørgensen, 2011)

ringen. «Hjemmet» er ikke lenger utelukkende innenfor husets rammer, men også i nærmiljøet. Derfor er

Det er en bred enighet om at innsikten i byens utvik-

gode og relevante byrom like sentralt i byutviklingen,

ling er positiv. I tillegg er det en pragmatisk og øko-

som gode trafikkløsninger og gode boligområder (Jør-

nomisk gunstig utvikling, som kan være med å skape

gensen, 2011). Ifølge Haydn kan midlertidige byrom

eierskap til den endelige løsningen, hvis den finnes

være et viktig hjelpemiddel til å forbedre «everyday

(Fumz, 2016). Det har på sitt vis oppstått et ekstra og

urbanism». Selv om rommet i seg selv er kortvarig,

nytt lag i byutviklingen. Dette laget kan hjelpe Lillea-

kan de medføre langvarige effekter som kan styrke

kerbyen med å formidle de endelige visjonene, gene-

lokalmiljøet (Haydn og Temel, 2006). Den temporære

rere aktivitet og øke områdets livskvalitet i det uforut-

effekten kan generere aktivitet nettopp fordi byrom-

sigelige og uperfekte.

mene har et midlertidig perspektiv. Det oppstår noe nytt og spennende, samtidig som det kan virke preventivt på utvikling av blant annet kriminalitet og dermed skape trygghet på et «ikke-sted» og dermed også i byen underveis (Jørgensen, 2011).

21

Byen underveis

Byutvikling med en postmoderne tilgang «Mennesker er menneskers største glede» Hávamál

22

Byutvikling med en postmoderne tilgang

Byer er i evig utvikling, og Oslo er ikke et unntak. Fra

«At være til fods er begyndelsen, utgangspunktet. Mennesket er

middelalderens planlegging, hvor alt utsprang fra kir-

skabt til at gå, og alle livets store og små begivenheder udvikles,

ken og kongemaktens anlegg, til den moderne funk-

når vi bevæger os til fods blant andre mennesker» (Gehl, 2016)

sjonalistiske planleggingen styres utviklingen nå av postmoderne mål som leder byen i en urban retning

Byens aktivitet skilles mellom de nødvendige aktivi-

(Butenschøn og Kiran, 2018). Lilleakerbyen er et ty-

tetene som oppstår under alle forhold, og de valgfrie

delig utslag av den postmoderne byideologi.

aktivitetene som oppstår under gode forhold og ved spontanitet. Det er kombinasjonen av disse som ska-

I korte trekk går modernismens funksjonalistiske

per interessante sosiale aktiviteter. Som nevnt skal

planlegning ut på å skape effektive byorganismer som

Lilleakerbyen anlegges etter et holistisk byplanleg-

fører til et veldig funksjonsoppdelt samfunn. Det har

ningsprinsipp. Her inngår elementer som trygghet,

oppstått såkalte sovebyer, med utdødde sentrums-

bæredyktighet og sunnhet, for å skape en inviterende

områder og forurensningen har økt. Urbanismen vil

og levende by. Dette er alle elementer som integreres

derfor revitalisere sovebyene og skape levende byer

i midlertidighetsstrategiene. I tillegg skal strategiene

gjennom en holistisk byplanlegning (Kommunal- og

romme sosiale muligheter å danne inviterende møte-

regionaldepartementet, 2013).

steder (Gehl, 2016).

Mustad Eiendoms helhetsmål beskriver allerede man-

Opplevelsesverdien er viktig for å gjøre steder me-

ge elementer som peker mot en postmoderne tanke-

ningsfulle, og sansene behøver stimulasjon underveis.

gang. Derfor undersøkes det her hvordan midlerti-

Dette inkorporeres også i midlertidighetsstrategi-

dighetsstrategiene kan hjelpe Lilleakerbyen med å nå

ene som skal skape opplevelsesrike strekninger på et

disse målene, og hvordan det kan skapes en levende

«ikke-sted» (Gehl, 2016). I tillegg streber strategiene

by allerede i byggefasen.

mot å danne trygge rammer rundt byen underveis.

Derfor inntenkes det blandede funksjoner som skal gi

Det postmoderne paradigmeskifte i byplanleggingen,

aktivitet hele døgnet. Liv fostrer liv, og human funk-

står for å prioritere en utvikling hvor mennesket står

sjonalisme er en forutsetning.

i sentrum. Gehl Architects fremhever viktigheten av humanistisk byplanlegning generelt og betydningen

«Noget sker, fordi noget sker, fordi noget sker. Er børnenes leg

den kan ha i byen underveis (Jørgensen, 2011). Vi-

først kommet i gang, kan en lille begivenhed hurtig vokse sig stør-

dere skriver Jan Gehl om byrommenes sentrale rolle

re. Tilsvarende processer iagttages i forbindelse med voksenakti-

for å skape trygge, sunne, spennende og bærekraftige

viteterne». (Gehl, 2016)

byer (Gehl, 2016), og en midlertidig byromsstrategi kan være løsningen på å oppnå disse faktorene allere-

Midlertidighetsstrategiene skal derfor tillate og opp-

de i byggefasen (Jørgensen, 2011). Fotgjengervennlige

fordre noe til å skje på den ellers øde byggeplassen.

byer er ifølge Gehl utgangspunktet for et sterkt byliv,

Forhåpentlig vil aktivitetsnivået hurtig vokse og dan-

og i boken «byer for mennesker» skriver han,

ne rammene for Lilleakerbyens identitet.

23

Byen underveis

Livskvalitet «The degree to which a place is suitable or good for living in» Liveability - Cambridge

Det fellesskapende byrom Kollektivt

Aktivt

Demokratisk

Særegent

Inspirerende

Det meningsfulle byrom Hjemlig

24

Konsept 3

Konsept 2

Stemningsfullt

Konsept 1

Konsept 3

Konsept 2

Merkbart

Konsept 1

Konsept 3

Uperfekt

Konsept 2

Det nærvrende byrom

Konsept 1

Gemeinschafts liveabilityanalyse - eksisterende forhold

Livskvalitet

Begrepet liveability blir flittig brukt av både politike-

Det nærværende byrom – Den midlertidige byromsfysikk, dets

re og byplanleggere. Det prøver å danne rammene for

natur, arkitektur og dets sanselige inntrykk.

hvordan man kan beskrive livskvalitetene og livsmulighetene som finnes i et område. «Global liveability

Det fellesskapende byrom – Det sosiale liv, hvordan rommet ut-

index» er en internasjonal rangering som bedømmer

gjør møtesteder, utvekslingssteder og et aktivt lokalmiljø.

byen etter beste vilkår for borgerne. Her inngår atskillige faktorer, og indeksen bedømmer alt mellom

Det meningsfulle byrom – De mentale aspekter, mening etter

sosiokulturelle forhold, økonomiske muligheter og

oppfattelse samt bilder og fortellinger. Et utfallsrom for drømmer

fysiske utforminger (The economist intelligence unit,

om byen med identitetsskapende faktorer.

2018). Samtidig kan man diskutere om det er mulig å angi faste mål for «det gode liv». Parametere på hvor-

Etter disse verdiene har Gemeinschaft dannet et måle-

dan man lever et godt liv og hvordan man lever i byen

redskap for å bedømme livskvaliteten til midlertidige

vil forme seg etter hvilket perspektiv man baserer

byrom. Heller ikke her er det en fasit på «det gode

analysen på, og hvem man spør. Samtidig inngår live-

liv», og måleredskapet er sett fra et brukerperspektiv

abilitybegrepet i flere visjonsplaner for byutvikling, og

som tar utgangspunkt i den lokale situasjonen. Sam-

knyttes ofte til klimatilpasning og arkitekturpolitikk

tidig kan redskapet brukes til å vurdere det midlerti-

(Gemeinschaft, 2016).

dige byrommet. Det er viktig å understøtte at byrom representerer forskjellige kvaliteter, og det er dermed

Med den økende fremtreden av midlertidige byrom

ikke gitt at det er relevant med en høy vurdering i alle

og deres popularitet, kan man undersøke og diskutere

kategoriene (ibid.)

om de øker livskvaliteten i byrommet og omgivelsene generelt. Leves det et annet liv i midlertidige byrom og hvilke særlige verdier styrkes eller svekkes? Igjen vil dette endres etter hvilket perspektiv man ser det fra, men typisk vil det være noen tilbakevendende mønstre som vi mennesker legger vekt på. Disse mønstrene kan gjøre det mulig å kategorisere noen typiske trekk for generelle verdier ved midlertidige byrom.

Etter en undersøkelse av Linjen i København har Gemeinschaft utpekt ni verdier som identifiserer nettopp dette. Disse ni er igjen delt inn i tre kategorier.

25

Byen underveis

26

Konsept 1 Den eksisterende fortelling En historie om fellesskap, verdier og fleksibilitet

Byen underveis

Den eksisterende fortelling

28

HVA

HVORFOR

Fremheve mat og kvalitet

Fremme en gammel og eksisterende matkultur

Myke opp plassen og gjøre det mer funkjsonelt

Den er i dag monofunksjonel, hardt belagt og veldig grå

Vekke nyskjerrighet og oppmerksomhet

Det kommer en ny by med nye funskjoner

Endre vaner og bevegelsesmønstre

Forberede besøkende og lokale

Endre holdninger til området

Det skal skapes nye bruksområder i området

Styrke fellesskapet

Skape et engasjement til utviklingen

Danne et møtested

Skape en plattform hvor lokale kan bidra med sine visjoner

Plassen sett fra Mustads vei

Ufunksjonell og hardt belagt plass

Den eksisterende fortelling

Første konsept i utviklingen av Lilleakerbyens midler-

I det matdistriktet flyttes ut av CC Vest og ned i den

tidige byromsstrategi skal formidle eksisterende kva-

første kvartalsstrukturen, krever det en omstrukture-

liteter. I Mustad Eiendoms planprogram legges det

ring av de besøkendes vaner, bevegelsesmønstre og

stor vekt på at flere kvaliteter ønskes uavbrutt under

holdninger til området. Første konsept ønsker å for-

ombyggingen. Bacheloroppgaven vil derfor undersø-

midle verdiene som oppstår i det første utviklingsom-

ke om det er mulig, ved hjelp av midlertidige prinsip-

råde, og dermed gradvis skape aktivitet og tilhørighet.

per, å formilde og videreføre disse kvalitetene.

Dette skal skje på et møtested hvor man sammen kan nyte den eksisterende matkulturen. Kvalitetene blir

Lysaker er kjent for sin lange mathistorie og tilgjen-

dermed uavbrutte, og de besøkende mister ikke inter-

geligheten av kvalitetsvarer. Området har tidligere

essen for området.

blitt brukt til gårdsbruk, og Lysakerelven gir tilgang på både laks og sjøørret (Høilund, A., U.Å.). Mathistorien er i dag forankret i CC Vest og skal videreføres i første etappe av Lilleakerbyens utvikling. Første etappe består blant annet av å danne et knutepunkt rundt Lysaker stasjon og en utvikling av området lengst sør i byen. Disse arealene er allerede i utvikling. Byens nye byrom bemerkes mellom historiske bygninger, nye konstruksjoner og fysiske forbindelser. Det er i dette området matkulturen senere skal forankres (Civitas AS, 2019).

Jernskjelett med skilt og innebyde markiser

Første konsepts plassering i Lilleakerbyen

29

Byen underveis

Plantegning av konsept 1 1:250 a +27.00

Tråder festet i øverste ramme

b +37.00

Sesongfleksibel kafe

Pallekonstruksjon

aker

Lille

+32.00

n veie

Tau +33.00

Lav trekonstruksjon

Tråder festet i alle rammenivåer +32.00

ring leve Vare 27.00 +

Pallekonstruksjon

ei ds v

ta Mus

A B +27.00

30

Den eksisterende fortelling

I plassens tilstøtende bygning skal det være en mat-

Plassen er derfor et ledd i formidlingsprosessen, og vil

hall som skal være fungerende under ombyggingen

kunne endre eller forberede besøkende på hvordan de

av Lilleakerbyens første etappe. Plassen er tiltenk å

kommende strukturene er tenkt å bli.

fungere som en forlengelse av denne, og å skape en inviterende romlighet som oppfordrer til opphold.

Over deler av plassen er det et eksisterende tak (se bil-

Begrepet matkultur er her fortolket, og verdiene som

de side 29). Taket er bygget av et hvitt jernskjelett med

vektlegges er fellesskapet som oppstår. De fleste kan

innebygde markiser som kan trekkes for. Dette støtter

relatere til den gode følelsen som oppstår når man

opp under plassens verdier, og det vil være mulighet å

deler et måltid sammen, og plassens møblement skal

opprettholde attraktiviteten store deler av året. Et an-

forsterke dette. Møblementet er bygget opp av paller

net element som også skal skape attraktivitet gjennom

som allerede finnes i området, og er inspirert av kon-

hele året er en sesongbestemt kafe. Denne ligger i for-

struksjonen på Melbourne food festival (se bilde side

lengelse av den nordlige konstruksjonen.

32). I nord og sør bygges konstruksjonene som trapper. Disse kan man både sitte, og gå opp på. Dette gjør

For å skape en god formidlingsprosess, er det viktig

at veien som løper under plassen og inn til CC Vests

å gjøre folk oppmerksomme og nysgjerrige. Derfor

varelevering er koblet på, og det øker tilgjengelig-

er det tilføyd et iøynefallende element som skal gjø-

heten til fellesskapet. Plassens midtre møblement er

re nettopp dette. Trådene i forskjellige farger erstatter

lavere og er inspirert av konstruksjonen på Montreal

for det første jernskjelletets skilter. For det andre er

fashion festival (se bilde side 32). Dette er for å unngå

de, både i nord og sør, tredd opp mot skjelettet for

at tilgangen på sollys blir redusert.

igjen å styrke romligheten. I nord er de kun tredd fra skjelettets øverste nivå, mens i sør er de tredd fra alle

I tillegg er det tilføyd flere grønne elementer. Disse er

nivåene og er inspirert av Magen Gacklers installasjon

plassert i plantekasser langs møblementets kanter, og

(se bilde side 32). I denne enden er det også festet tau

skal forsterke romligheten som skapes. Både paller,

som henger ned fra skjelettet. Disse skal skape akti-

trekonstruksjoner og grønne elementer er tiltenkt å

vitet, og er tilgjengelige både til lek og som skueverk.

myke opp plassens harde flater, samtidig som de øker

Under tauene er det plassert lys-spots som lyser opp

funksjonaliteten.

og gjør de til et interessant skue, også om natten. Tauene er inspirert av Jesus Rafaels installasjon (se bilde

Ved å gjøre plassen til et sted, gir man den en identitet

side 32).

og en potentiel sterk attraksjonsverdi. Dette er viktig i målet om å endre de besøkenes vaner. CC Vests kunder kjører til kjøpesenteret, handler og kjører hjem igjen. I den nye byen er funksjonene annerledes, og bevegelsesmønstrene endres betydelig. Her skal folk bo, jobbe og ikke minst oppholde seg (Civitas AS, 2019).

31

Byen underveis

Pallekonstruksjon med beplantnig fra Melbourne food & wine festval (Ukjent fotograf, U.Å. A.)

Inspirasjon til sesongbestemt kiosk Melbourne food & wine festival (Ukjent fotograf, U.Å. A.)

Fellesskapende lunsjhager som møtested - lav konstruksjon Montreal fashion festival (Ukjent fotograf, U.Å. B.)

Romdannende tråder fra forskjellige nivået på skjelettets høyside Avant-LA - Magen Geckler (Gackler, M. 2011)

32

Hengende tau fra jernskjelletet LACMA - Rafael Soto - Penetrable (Ukjent fotograf, 2012)

Den eksisterende fortelling

A

Snitt Aa 1:250 a

B

Snitt Bb 1:250 b

33

Byen underveis

34

Konsept 2 Den historiske fortelling En historie om natur, miljø og forankring av verdier

Byen underveis

Den historiske fortelling

HVA

HVORFOR

Forankre en historisk verdi

Formidle verdier som var og kommer

Formidle en grønn struktur og bruke naturen som et viktig

Den nye byen skal gå fra å være grå til å bli grønn

element i byutviklingen

Invitere til opphold

Fremtidig grønt torg

Koble på elven

Elven har hatt en viktig rolle i området og skal tilgjengeliggjøres i Lilleakerbyen

Skape trygget

Mange turgående i området som, det ønskes ikke en øde byggeplass

36

Skape en destinasjon

Formidle visjoner fra helhetsplanen - liv fostrer liv

Dagens grå og harde struktur

Bro over Lysakerelven tilgjengeliggjør plassen

Den historiske fortelling

Andre konsept i utviklingen av Lilleakerbyens mid-

Verdigrunnlaget i byen står foran en stor transfor-

lertidige byromsstrategi skal formidle de historiske

masjon, og dette krever en omstrukturering av besø-

kvalitetene i området. Mustad Eiendom er stolte av

kendes vaner og tankemønstre. Konsept 2 beskriver

sin lange historie på Lysaker, og er tydelige på at frem-

hvordan man kan forberede besøkende på endringene

tidsperspektivet på området er langt. I planprogram-

i området og formilde de kommende verdiene gjen-

met beskrives det at Lilleakerbyen skal representere

nom et midlertidig byrom. Dette skjer på en tidligere

og forankre sin egen historiske kvalitet og tidligere

parkeringsplass, hvor terrenget tillater at tilgangen til

identitet (Cevitas AS 2019). Som tidligere nevnt har

elven kan bli god. Det er i dette tilfellet undersøkt flere

identiteten historisk, i Mustad Eiendoms tid, bestått

perspektiver av historiske verdigrunnlag, da identite-

av så vel jernindustri som annen næringsvirksomhet

ten har vært mangfoldig og skiftende.

(Mustad Eiendom, U.Å., B). Samtidig har naturen alltid spilt en sentral rolle. Ser vi lenger tilbake og leser historiske kart før Mustad Eiendom kom til Lysaker, har også jordbruk og fiske vært vesentlige faktorer som har formet områdets identitet. Ifølge Line hadde ikke Mustad Eiendom vært på Lysaker hvis det ikke var for Lysakerelven. Denne har gjennom årene generert strøm og tilført vann til markene.

I dag består Lysaker av bilbaserte bevegelsesrom og

Eksisterende terreng ned til elven

funksjonalisme står i hovedfokus. Asfalterte flater, parkeringsplasser og veier har i de siste årene spist seg inn i de grønne strukturene. Denne modernistiske trenden skal nå reverseres og de grønne strukturene skal opptre mer betydningsfullt i den nye byen. Lysakerelven, og dens historiske kvalitet, skal fremheves og bli en mer vesentlig del av området. Den skal blant annet løftes frem og gjøres mer tilgjengelig for lokalbefolkningen og besøkende. Med disse planlagte tiltakene endres natursynet drastisk, da fokus på bæredyktighet og biodiversitet blir viktig.

Andre konsepts plassering i Lilleakerbyen

37

Byen underveis

38

Den historiske fortelling

Verdiundersøkelse 1 Lilleakerbyens egne planteskole

Eks is bak terend linje e fo rho n l

d

Plantegning av verdiundersøkelse 1 1:400

c C TrĂŚr i pla ntekasse r

+10.00 +11.00

+9.00

+8.00

+7.00

+6.00

+7.00 +8.00 +9.00 +10.00

39

Byen underveis

Det første historiske verdigrunnlaget som undersø-

Dette er elementer som allerede skal fremtre i andre

kes, er formidlingen av det tidligere jordbruksområ-

konsept i den midlertidige byutviklingsstrategien. Be-

det langs Lysakerelven. For at denne strukturen skal

søkende får mulighet til å se trærne vokse i takt med

fremtre i det midlertidige byrommet tenkes det å

byen omkring, og det forsterker livskvaliteten på ste-

skape Lilleakerbyens egne planteskole. Lilleakerbyens

det.

mange trær finnes både i gatenettverket, i parker og i større naturarealer. Industri har vært en viktig del av

Trærne skal plantes i potter som skiftes ut underveis.

historien i området, og de produserte varene har fulgt

Dette skjer løpende ettersom trærne vokser og får be-

samtidens etterspørsel og større samfunnsbehov. In-

hov for et større jordvolum. Potteutskiftningen fort-

dustrien har derfor omfattet alt fra spiker og margarin

setter helt til trærne en gang blir utplantet på sitt «per-

til vitaminer og kaffe (Mustad Eiendom, U. Å., B). I

manente» sted. Det er i alt plass til 125 potter med en

det området nå gjennomgår en omveltning av både

diameter på en og en halv meter. Pottene lages av rør

verdier og funksjoner, undersøkes det derfor mulig-

fra byggingene som rives eller bygges opp av planker

hetene for å produsere nåtidens etterspørsel av varer, i

og annet tilgjengelig materiale. Noen av kassene vil

dette tilfellet trær, i en historisk kontekst.

også bli utstyrt med et trelokk som kan benyttes som benk og oppholdsplass. Dette er inspirert av SLA sine

Bæredyktighet og økologi er viktige stikkord for den

plantekasser som ble bygget til Roskilde festival i 2017

nye byen. Disse verdiene skal bygges inn som bæren-

(se bilde side 41).

de elementer for ytterligere verdidannelse.

1,5m

1,5m

1m

C 40

Snitt Cc 1:100 c

Den historiske fortelling

Det andre konsepts konkrete lokasjon skal utvikles til

Ettersom tilgjengeliggjørelsen av elven er et overord-

å bli et offentlig torg. Det blir derfor relevant å endre

net mål i helhetsplanen, er det viktig også å formidle

de besøkendes holdninger til plassen, da den skal gå

dette i midlertidighetsstrategiene. Elvens betydning

fra å være en livløs parkeringsplass til å bli en desti-

og viktighet er stor, sett i et historisk perspektiv, og

nasjon og et møtested. Planteskolen kan derfor bidra

det vil derfor være naturlig å tilføre disse verdiene til

til å skape en destinasjon under byggeprosessen og før

den historiske fortellingen. Lokasjonen er også egnet

stedet har blitt et sted. Ved utviklingen av multifunk-

med tanke på at terrenget tillater å skape en kontakt

sjonelle plantekasser vil plassen invitere til opphold

med vannet.

og dermed endre dagens bevegelsesmønstre. Planteskolen er derfor strategisk plassert på denne lokasjonen. Dette er grunnet den eksisterende gjennomstrømningen av turgående og er i utgangspunktet ikke utelukkende synlig for bilister. Torget er også tenkt å være en grønn og blå oase, og den harde belegningen skal brytes opp.

Samtidig vil det være utfordringer ved å utelukkende bruke disse verdigrunnlagene. For det første vil planteskolens stringente utforming, danne en romlighet som ikke er spesielt inviterende. De industrielle rekkene vil være nyttig for drift og vedlikehold, men vil trolig ha en negativ effekt i besøkendes bevegelsesmønstre. Målet om å skape et opphold og en destinasjon vil derfor bli utfordret og forhindret. For det andre er kontakten til Lysakerelven dårlig.

Kobinert plantekasse og utemøbel Roskilde festival 2017 - SLA (Ukjent fotograf, 2017)

41

Byen underveis

42

Den historiske fortelling

Verdiundersøkelse 2 Spontanvegetasjon og økologens natursyn

Eks is bak terend linje e fo rho n l

d

Plantegning av verdiundersøkelse 2 1:400

d Spontanvegetasjon

Asfaltsti Brukket asfalt D

+10.00 +11.00

+9.00

+8.00

+7.00

+6.00

+7.00 +8.00 +9.00

+10.00

43

Byen underveis

Andre undersøkelse av den historiske fortelling er

Det fremtidige torget skal uavhengig av midlertidig-

studie om hva som skjer hvis naturen og det naturlige

hetsstrategiene gjennomgå en omveltning. De harde

får plass til å overta utviklingen. Hva som er natur-

flatene skal brytes opp og en grønn struktur skal over-

lig, er og forblir en evig debatt. Spørsmålet er om det

ta plassen. Den spontane vegetasjonen og de økolo-

overhodet finnes naturlige landskap lenger, eller om

giske prinsippene vil hjelpe denne prosessen på vei,

menneskets påvirkningskraft har vært for stor. I mot-

og formidle de kommende strukturene.

setning kan man argumentere med at mennesket tross alt også er en del av naturen. Plantenes anvendelse er

Asfalten brytes opp og legges som store flak i to felter

derfor betinget av naturoppfattelsen eller natursynet

og uttrykket er inspirert av Alter flugplatz (se bilder

området skal fremme. Natursyn er ofte tidsbestemt,

samme side). Det beholdes en to meter bred stripe av

samtidig som det avhenger av utdannelse og miljø

den eksisterende overflaten som skaper en naturlig sti

(Olsen, 1999). Olsen fremhever en undersøkelse ut-

mellom feltene. På jordoverflaten strøs det ut et lag

ført av Parkforvaltningen i Delft, en by i Nederland.

med muldjord for å forbedre vekstbetingelsene. Etter-

Eksperimentet gikk ut på å utvikle et forsøksområde,

følgende skal naturen gå sin gang, og det som vokser

i bebyggelsen Gilles, etter en økologisk naturideologi

opp mellom platene skal bli.

for deretter å sammenligne aktivitetsnivået med mer tradisjonelt utformede arealer. Det viste seg at et vegetasjonsuttrykk etter det grodde prinsipp skapte et inspirerende og aktivitetsfullt område (Olsen, 1999).

Dette er et argument for at en endring av natursynet i området rundt Lilleakerbyen trolig vil generere aktiviteten mot det positive, og dermed endre de besøkendes holdninger, bevegelsesmønstre og vaner.

Alter Flugplatz - Bonames Spontanvegetasjon mellom oppbrudt asfalt (Cop, S., 2004)

44

(GLT, 2014)

Den historiske fortelling

Dette vil føre til en større arts- og biodiversitet, og

Naturestetikk kan også sees på som vitenskapen

gi leverom for insekter og fugler. Det kan deretter

om sanselig erfaring, og det kreves derfor en reflek-

diskuteres om denne biologiske naturoppfattelse er

sjon over vår sanselige tilstedeværelse i verden (Bøe,

menneskeskapt eller ikke. Kanskje blir plassen mer et

2017). Da estetiske verdier er knyttet til ulike måter

pittoresk landskap og dermed et bilde på det selvsåd-

å agere med naturen på, tilrettelegges dette gjennom

de. Uansett vil den økologiske naturideologien ha stor

økologens natursyn.

fremtreden og dermed frembringe aktivitet i synergi med naturen.

Parkeringsplassens nye funksjon som blomstereng med mulighet til oppdagelse skaper en destinasjon

Faktumet at det vokser planter direkte i jorden vil ha

som kan gagne Mustad Eiendoms overordnede mål-

en positiv innvirkning på den fremtidige jordkvalite-

settinger og formidle kommende strukturer. Oppda-

ten. Jorden er trolig forurenset etter lange tradisjoner

gelsen vil foregå mellom de forskjellige artsutrykkene

med tung biltrafikk. Trærne og plantenes rotnett vil

som oppstår i det uperfekte. Dette uttrykket vil også

binde forurensningen og dermed forbedre lokalkli-

øke plassens liveability, hvis det tas utgangspunkt

maet (Realdania By, 2013). Bæredyktighetsverdiene

i Gemeinschafts analyse. Derimot oppfordrer ikke

blir her fremmet.

plassen til opphold, og blir en utfordring med tanke på hva den historiske fortellingen skal videreformidle.

Utrykket med spontanvegetasjon vil også kunne endre menneskers holdninger til blant annet estetikk,

Oppfordringen og invitasjonen til oppdagelse vil føre

bruksmuligheter og identitet. Omgivelsesestetikk tar

til et fritt bevegelsesmønster. Samtidig vil den strin-

utgangspunkt i Immanuel Kants filosofi om estetikk.

gente stien mest sannsynlig romme størst andel av de

Han mente at naturestetikk er en behagelig følelse

forbipasserende og lede dem gjennom plassen. Dette

som ikke har noe praktisk formål (Leirfall, 2018).

forsterker plassens manglende egnethet for opphold.

Heller ikke i denne undersøkelsen lykkes en med målet om å gjøre Lysakerelven tilgjengelig.

D

Snitt Dd 1:100 d 45

Byen underveis

46

Den historiske fortelling

Verdiundersøkelse 3 Direkte overførte verdier

Eks is bak terend linje e fo rho n l

d

Plantegning av verdiundersøkelse 3 1:400

Gressmatter

Tett vegetasjon +10.00 +9.00

Plantekasser i L-form +9.00 E

e

+9.00

+9.00 +10.00 +11.00

+8.00

+7.00

+6.00

+7.00 +8.00 +9.00

+10.00

47

Byen underveis

Den tredje og siste verdiundersøkelsen tar utgangs-

Elvens tidligere løp er nå en del av dagens parkerings-

punkt i historiske kart og den historiske utformingen

plass. (se kart fra 1891 – samme side). Dette elveløpet

av landskapet. Hovedgrepet tilbakestiller plassen til

tilbakeføres så langt det lar seg gjøre. Det skal fortsatt

dens tidligere uttrykk fra 1937 (se ortofoto samme

være mulighet å passere mellom eksisterende bygning

side), så vidt det er mulig. Dette innebærer et stort

og vannkanten. Samtidig kan det være underjordiske

skogfelt, grønne flater og en utvidelse av elven til dens

bygningsstrukturer som ikke skal skades av vannet.

opprinnelige form.

Selv om dette er en midlertidighetsstrategi tillater forslaget seg å forestå en utgravning av det tidligere elve-

Gressflatene er inspirert av Aarhus festukes midlerti-

forløpet, da det er tenk at det fremtidige torget skal

dige gressinstallasjoner (se bilde side 49). Det legges

inkorporere den blå strukturen. Ved en tilbakestilling

et lag med jord direkte på asfalten og gressmattene

av landskapet, vil det oppstå en direkte mulighet til å

plasseres på dette. Enkelte steder bygges jorden opp

formidle plassens historiske karakter. Denne formid-

en eller to meter, og skaper små bakker på plassen.

lingsevnen vil gi mulighet for endring av besøkendes

Gjennom årenes løp har terrenget trolig blitt flatet ut

holdninger og verdier.

og skapt en skarpere kant ned til elven. Dette sees i dagens situasjon gjennom barrieren mellom det grå

Den historiske landskapskarakteren vil være frem-

og det grønne. Trærne plantes i store plantekasser

mende for biodiversiteten, da den mest sannsynlig

med ender formet som en L. Dette gjør at jordvolu-

øker. Dog vil uttrykket med spontanvegetasjon i for-

met holdes på plass, og det blir mulig å plante tett.

rige undersøkelse trolig ha en sterkere og mer interessant biodiversitet og artsfordeling.

Historisk kart over Lilleakerbyen og elvens forløp anno 1891 48

Ortofoto fra 1937. Referanse til historisk beplantning

Den historiske fortelling

Igjen er det flere utfordringer ved utelukkende å be-

Hvordan det fremtidige elveforløpet skal utformes

nytte seg av dette verdigrunnlaget. Skoger er mørke,

fremgår ikke i helhetsplanen, og er dermed vanskelig

og mørke uforutsigelige områder er svekkende for

å forutse. Dette fører til at både elvens utgravning og

tryggheten. Lilleakerbyen skal være et sted for alle,

plantningen av alle trærne ikke blir gunstig sett i et

hele døgnet, hele året. Det store skogsfeltet vil også

bæredyktig langtidsperspektiv. Bruk og kast samfun-

være et hinder for bevegelsesfrihet, og det kan bli ut-

net spiller her en rolle og det vil kreve mange ressur-

fordrende å manøvrere i området. Dette er ikke gun-

ser å gjennomføre dette forslaget.

stig med tanke på Lilleakerbyens mål om å være oversiktlig og inviterende. Heller ikke i denne tolkningen av historiske verdier blir det tilrettelagt for opphold, og det skaper igjen en barriere mellom målsetting og midlertidighetsstrategi.

Utformingen kan også bli utfordrende å gjennomføre rent praktisk. Tidsperspektivet vil her være en begrensning, da gresset trolig ikke overlever i den tiden det tar for trærne å vokse opp. Selv om elven skal kobles på det kommende torget, er det fortsatt en utfordring å benytte terrengmodellering i et midlertidig

Gress på asfalt - Aarhus festuge (Pierson, B., 2017)

konsept.

E

Snitt Ee 1:100 e

49

Byen underveis

50

Den historiske fortelling

Den sammenkoblede historiske fortelling Forslag til sammenkobling av verdiundersøkelsen Samlet planteging 1:400

f

TrĂŚr i plantekasser

Lave plantekasser med gress

Spontanvegetasjon Brukket asfalt

Brygge F Overgrodd utkikkstĂĽn

+9.00 +10.00 +11.00

+8.00

+7.00

+6.00

+7.00 +8.00 +9.00

+10.00

51

Byen underveis

Ved hjelp av de overstående verdiundersøkelsene, er

Utrykket fra 1937 (se bilde side 48) er her fortolket og

kvaliteter og utfordringer sammenlignet og vurdert

fremkommeligheten styrkes betraktelig. Samtidig vil

og deretter samlet i en endelig løsning. Elementer

disse verdiene styrke opplevelsen av det kommende

som styrker formidlingen av den kommende byen og

torget og dets identitet. Den nye romligheten optima-

dens identitet er derfor vektlagt høyt, samtidig som

liserer også oppholdsmulighetene sammen med nye

utfordrende elementer eller elementer som virker

elementer som plantekasser i sittehøyde, sådd med

overflødige er utelatt. I tillegg er den historiske fortel-

gress. Også disse bygger på utrykket fra 1937, da gres-

lingens manglende elementer og verdier tilføyd for å

sets utrykk i undersøkelsen er vanskelig å gjennomfø-

styrke både identitet og livskvalitet i byen underveis.

re. I tillegg er funksjonaliteten styrket, med hovedfokus på fellesskap, interaksjon og adskillelse.

Planteskolens prinsipper om å gro Lilleakerbyens egne trær videreføres til den endelige planen. Dette

Mulighetene med planteskolekonseptet er mange. En

er også et element som ble lagt frem under møte med

logisk tanke kan være å invitere lokale borgere eller

Line og Dyrø tidlig i mai, og skal gjennomføres i Lil-

skoler til å være med å plante, omplante eller til ved-

leakerbyens utvikling. De mente dette var et element

likehold generelt

som svarte godt på deres målsettinger, og som formidlet de kommende verdiene med en sterk stemme.

Dog flettes de ut av den stringente planteskolestrukturen og brukes aktivt for å danne en inviterende romlighet. Trærnes plassering speiler delvis den historiske tilbakestillingen, og er ikke plassert for å forhindre lysinnfall på plassen.

52

F

Den historiske fortelling

Dette kan føre til en naturlig læringsprosess og til

Det dannes dermed en trasé som gir bedre oppholds-

en aktivisering av lokalmiljøet. Forståelsen av byens

muligheter og større bevegelsesfrihet enn i undersø-

utvikling styrkes, identitet og tilhørighet oppstår og

kelsen. Samtidig opprettholdes oppdagelsesperspekti-

livskvaliteten øker når det oppstår et fellesskapende

vet da det ville florerer på begge sider. Det oppstår her

byrom som både kan være stemningsfullt og inspire-

en sterk kontrast mellom det dyrkede og det grodde,

rende. I det byens borgere kan være en del av utvik-

samt en bevisstgjøring av natur kontra kultur. Både

lingen samtidig som de bidrar med noe konstruktivt,

Pietro Cresentii og Francis Bacon understeker viktig-

vil deres forhold til området og til hverandre være en

heten av å inkorporere begge vegetasjonsutrykk på

viktig identitet i den endelige byen. Hvis borgerne i

same sted (Olsen, 1999).

årenes løp kan følge sitt eget tre, vil denne identiteten styrkes. Kanskje kunne trærne vært utstyrt med en QR-kode, som ga informasjon om hvem som har plantet, når det ble plantet, hvor det er plantet og alt annet som de medvirkende kunne ha glede av.

Verdiene som omhandler bæredyktighet og miljø i en blå og grønn struktur blir dermed forankret i dette

MFO Park - Zurich Overgrodd utkikkstårn (Freisager, 2002))

fremtidsrettede perspektivet som planteskolen medfører.

På hver side av planteskolen dannes det felter med spontanvegetasjon som undersøkelsen av økologens natursyn og den uberørte natur foreslår.

Snitt Ff 1:200 f

53

Byen underveis

Enten om det ville uttrykket oppstår som et viridari-

Undersøkelsene om den historiske fortellingen dan-

um eller som «The wilderness», fastslår de begge rele-

ner grunnlaget for det samlede verdigrunnlaget og

vansen av å ha en motvekt i samspill med det grodde

identitetsformidlingen på den eksisterende parke-

utrykket (Olsen, 1999). Spontanvegetasjonen øker

ringsplassen. Samtidig er det fortsatt viktige verdier

biodiversiteten og kobler på det naturskjønne tidlig

som ikke kommer til uttrykk gjennom undersøkel-

i byggeprosessen. De omkringliggende turstiene som

sene og som derfor tilføyes i den samlede historiske

passerer den eksisterende parkeringsplassen vil også

fortelling. Det mest sentrale målet blir her å koble

få en sterkere karakter og identitet.

Lysakerelven på landskapet, og det sees gjennom to hovedinngrep. Det bygges for det første et utkikkstårn

Det ville uttrykket er også viktig i formidlingen av nye

av stillasmaterialer, med inspirasjon hentet fra MFO

holdninger til området. Med mulighet for oppdagelse

park i Zurich (se bilde side 53). Stillaset skal funge-

dannes det rammer som gjør det mulig med en reflek-

re som en jerntrapp overgrodd av hengeplanter, og

sjon over vår sanselige tilstedeværelse i verden. Ifølge

forsterker dermed det ville utrykket. Lilleakerbyens

Bøe styrkes dermed den estetiske verdien av plassen,

overordnede planprogram foreslår også flere utkikk-

ettersom besøkende får en bredere sanselig erfaring

sposter langs Lysakerelven. Dog er det ikke planlagt

(Bøe, 2017). Plassens inviterende romlighet skal til-

en utkikkspost på denne plassen, men det kan fortsatt

late nettopp dette, samtidig som den skal utfordre de

formidle aktualiteten av å danne et overblikk. Samti-

besøkendes nysgjerrighet.

dig er siktlinjene nedover elvens forløp både overskuelige og vakre på utkikkstårnets foreslåtte plassering.

Visualisering av den samlede historiske fortelling

54

Den historiske fortelling

De besøkende vil kunne bevege seg mellom de eksisterende trekronene, og oppleve perspektivet nedover elven. Dette vil gi en oversikt over hva som skjer i området ellers, samtidig som orienteringsevnen styrkes.

For det andre anlegges det en brygge som skaper en direkte kontakt med vannet. Denne er koblet på det eksisterende terrenget, og øker dermed tilgjengeligheten. Utformingen av bryggen er bygget på de samme prinsippene som gresskassene, samtidig som det legges til rette for solinnfall. Traséen mellom det grodde og det dyrkede er utvidet med en sti ut til bryggen og utkikkstårnet. Dette fører til at besøkende føres gjennom den ville beplantningen, for deretter å oppleve en direkte kontakt med vannets tilstedeværelse.

55

Byen underveis

56

Konsept 3 Den fremtidige fortelling En historie om aktivitet, attraksjon og menneskelig interaksjon

Byen underveis

Den fremtidige fortelling

HVA

HVORFOR

Formidle den kommende strukturen, visuelt / fysisk

Massive endringer i vente - krever omveltning

Endre bevegelsesmønstre

Kommende kvartalstruktur

Fokus på myke trafikanter

Bilfritt byliv i Lilleakerbyen

Aktivisere gaterommet med den kommende aktivitet

Skape en levende by fra første dag. Nytt publikum?

Binde byen sammen

Human funksjonalisme

Styrke orienteringen

Gjenkjennelige strekninger og aktiviteter. Alltid opprettholde en tverrforbindelse mellom øst og vest.

Barriere, monofunksjonalitet og ingen bevegelsesfrihet

58

Den fremtidige fortelling

Tredje

konsept

av

Lilleakerbyens

midlertidige

byromsstrategi skal formidle den fremtidige bystrukturen og de kommende forbindelsene Lilleakerbyen skal bestå av. CC Vest som i dag ligger som en sentral festning skal rives til fordel for fotgjengervennlige bykvaliteter, i en fleksibel kvartalsstruktur. I tillegg til kvartalsstrukturen, skal det etableres tverrforbindelser og attraktive destinasjoner. Disse skal sammen generere aktivitet i byrommet og møtesteder for lokalbefolkningen. Det skal skapes liv mellom husene.

Derfor skal harde trafikanter nedprioriteres, og det skal legges til rette for en grønn trafikk med mennesket i fokus. Endringen som her beskrives representerer en gjennomgripende omlegging av områdets karakter og struktur.

Tredje konsepts plassering i Lilleakerbyen

For å unngå folketomme gater i den nye byen, skal det tredje konseptet formidle de kommende forbindelsene, midlertidig under utbygningsprosessen. Samtidig skal disse forbindelsene endre besøkendes bevegelsesmønstre, og skape attraktive magneter i byrommet som formilder de kommende aktivitetsmulighetene.

Tverrforbindelsene søker også å gi et overblikk samt en mer overskuelig måte å orientere seg på i den «permanente» byen. Gjennom et bilfritt byliv skal byen bindes sterkere sammen og et nytt publikum skal aktiviseres.

CC Vest fra et fugleperspektiv Massiv struktur uten tverrforbindelser

59

Byen underveis

Ved hjelp av mobile elementer dannes det en mobil

Dersom det er hindre underveis, vil fortsatt den visu-

tverrforbindelse gjennom byggeplassen. Tverrforbin-

elle forbindelse holde stand i form av lengre siktlinjer

delsene speiler de kommende gatestrukturene og er

og dybdesyn.

bygget opp av høye vegger som er inspirert av «Byens hegn» (se bilde side 63). Byens hegn fulgte metrobyg-

Speil som et visuelt hjelpemiddel brukes flere steder.

geriet i København og ga mulighet for lokal kunstne-

Gjennom gågatens forløp er det flere steder plassert

risk utfoldelse, samt midlertidig romdannelse med

speil ovenfor hverandre med trær på hver side. Det

en byggeplass som nærmeste nabo (Meteroselskabet,

vil da oppstå en evig lang allé med gatetrær, og for-

U.Å). Tverrforbindelsen mellom øst og vest blir mobil

midlingen av et grønnere bymiljø styrkes. I tillegg er

ettersom veggene kan speile gatestrukturene gjennom

det bygget en labyrint av speilsøyler, langs gågatens

hele utbyggelsesprosessen og dermed opprettholde

forløp. Denne skal fungere som et romdannende ele-

tilgjengeligheten. Dette skal sørge for at besøkendes

ment, som igjen formidler strukturene og bevegelsen

bevegelsesmønstre og vaner gradvis tilpasses livet i

i byrommet. I dette tilfellet vil rommet være intimt,

den nye byen. Orienteringen og aktiviseringen i om-

og gjenspeile menneskene som beveger seg mellom

rådet styrkes allerede før Lilleakerbyen står ferdig.

søylene. Byen og byrommene er laget for og av mennesket, og denne identiteten blir her forsterket. Instal-

Langs tverrforbindelsen dannes det fleksible aktivi-

lasjonen er inspirert av Jeppe Heins konstruksjon i

tetsrom som også følger utbyggingen av Lilleaker-

New York (se bilde side 63). Det neste elementet som

byen. Rommene skal speile kommende funksjoner

skal generere bevegelse er et byrom med betongele-

og tiltrekke det ønskede publikum. Dette konseptet

menter fra CC Vest. Disse kan utnyttes reaksjonært og

gjenspeiler tre kommende funksjoner som er beskre-

rekreativt og brukes til både aktivitet som blant annet

vet i Mustad Eiendoms helhetsplan. Disse er en gågate

skating eller avslapning (se bilde side 64).

som møteplass, et grønt byrom som oppholdssted og en bystrand. I tillegg er det lagt inn visuelle forbindel-

Analyse av gatens kommende funksjoner

ser som skal forsterke opplevelsen av de kommende

Grønt byrom / opphold

strukturene.

I gågaten er det lagt til rette for fremdrift og bevegelse, og de visuelle forbindelsene skal forsterke dette. Det er montert speil som gjør det mulig å se gjennom hele strekningen, hvis det er åpent og fritt for mennesker.

Bystrand 60

Gågate / møtested

Den fremtidige fortelling

Konsept 3 - plantegning Ekvidistanse: 1m 1:1000

Byggeplass

Utbant rom opphold +31.00 +32.00 Betongelementer ”Lilleakerbyens hegn”

Visuell allé

Helårsbad

Speillabyrint ”Lilleakerbyens hegn”

Lavt basseng Sauna

G

g Byggeplass Visuell forbindelse

Kaldtvannsstamp +7.00

+18.00 +17.00 +14.00

+15.00 +16.00

61

Byen underveis

I tverrforbindelsens nordligste hjørne skal det grøn-

I tverrforbindelsens vestlige ende er det planlagt en

ne byrommet med mulighet for opphold formidles.

kommende bystrand, og dette formidles gjennom

Her bygges det en trekonstruksjon med plantekasser

midlertidighetsstrategienes egne helårsbad. Dette

hvor elementer fra den eksisterende fortellingen kan

er inspirert og fortolket etter prosjektet «The south-

gjenbrukes. Dette gjelder både paller, tremateriale

wark lido» i London (se bilde side 64). Helårsbadet

og planter. Konstruksjonen bygges med flere utstik-

bygges på en treplatting som følger terrenget med et

kende platåer, som er formet som urbane solbenker.

tilpasset basseng, en badstue og kaldtvannsstamper

Rommet er inspirert av et byrom som fulgte «Byens

med mulighet for vedoppvarming. Byrommet vil ikke

hegn» (se bilde side 63), samt Vestre og SOLAs «Par-

utelukkende formidle den kommende funksjonen og

klets 2.0» (se bilde side 64).

tiltrekke riktig publikum, men også svare på en trend som er veldig dagsaktuell. Badstukulturen er i full flor og byrommet vil kunne vekke oppmerksomhet omkring byutviklingen, samtidig som det gradvis skapes menneskelig aktivitet og et møtested.

Snitt Gg 1:100 g

G 62

Den fremtidige fortelling

De mobile veggene som innrammer gatestrukturene, gir også mulighet for kunstnerisk utfoldelse fra lokale, nasjonale eller internasjonale aktører. «Lilleakerbyens hegn» svarer derfor på en overordnet strategi som omhandler midlertidige kunstinstallasjoner. Dette er et viktig fokus for eiendomsutviklerne, og flere kunstnere er allerede involvert i byutviklingen.

Byens hegn - København Mulighet for kunstnerisk utfoldelse (Nedbo, T., U.Å. )

Speillabyrint Jeppe Hein - New York (Hein, J., 2015)

Urbane byrom ved en byggeplass Opphold og grønne strukturer (Secher, L., U.Å.)

63

Byen underveis

Mulig belysning gjennom forløpet Tilfører farge og skaper trygghet

Betongelementer til fri bruk (Holm, A., 2017)

Utendørs midlertidig helårsbad The southwark lido - London (Guiches, J., 2008)

64

Urban møblering Parklets 2.0 - Oslo

Den fremtidige fortelling

�Serial vision�

1

5 4 3

1 2

2

3

5

4

1

65

Byen underveis

Diskusjon Bacheloroppgaven har tatt utgangspunkt i tre forskjel-

I tillegg bygger løsningene på referanseverker som

lige lokaliseringer i den kommende Lilleakerbyen, for

alle er vellykkede, med tanke på å skape et aktivitets-

å undersøke om en midlertidighetsstrategi kan gagne

fullt «ikke-sted» og dermed øke områdets livskvalitet.

byutviklingen. Undersøkelsene har svart på om tem-

Dette er prosjekter som MFO park, Byens hegn, Mel-

porære byrom kan forbedre stedenes aktivitetsnivå,

bourne food festivals installasjoner, SLAs installasjo-

livskvalitet samt formidle den nye byens kommende

ner på Roskilde festival, Alter Flugplatz og en rekke

strukturer og verdier. De tre konseptene er undersøkt

kunstinstallasjoner.

gjennom skissering og teori, og det andre konseptet er videre undersøkt gjennom en verdianalyse med tilhø-

Igjen trekker oppgaven frem diskusjonen om den

rende tegninger.

«permanente» løsningen. Finnes den egentlig? Samfunnet er i evig utvikling, og byen er en representa-

66

Da midlertidighetsstrategiene ikke har blitt gjennom-

sjon av samfunnet omkring oss (Fumz, 2016). Selv

ført er det ikke mulig å få bekreftet om aktivitetsnivå-

stilte Line spørsmålet, «byen er en scene, men hvor-

et stiger. Ser man derimot på argumenter på hvorfor

dan har man mulighet til å stå på den?». Man kan si

det er riktig med midlertidige byrom, er det sannsyn-

at den midlertidige løsningen er en representasjon av

lig at aktivitetsnivået stiger dersom løsningen svarer

øyeblikkelige samfunnsbehov og ønsker. Disse fleksi-

på samfunnets og lokalmiljøets behov. Midlertidig

ble rammene kan i vellykket forstand være en viktig

arealanvendelse skaper levende byrom, nettopp fordi

samfunnsresurs. Med andre ord vil det være nyttig

det skjer noe temporært som både er nytt og spen-

for prosjektets helhet og den kommende strukturen

nende, med et begrenset tidsperspektiv (Jørgensen,

dersom midlertidighetsfilosofien ble bygget inn i den

2011). Her inngår argumenter som at innovative ideer

«permanente» løsningen, og at den «permanente»

og ressurser aktiveres, at det oppstår et bedre nettverk

løsningen kunne lære av den midlertidige. Kunnskap

blant lokale borgere og at tryggheten styrkes (Fumz,

kan da både bli hentet fra vellykkede sider av prosjek-

2016). Trolig vil alle tre punktene være lønnsomme i

tene, mindre suksessfulle utfall og føre til konsoli-

målet om å generere aktivitet og dermed legge til rette

dering. Dette vil bidra til å peke mot brukeres felles

for inviterende møtesteder. Liv fostrer liv, og human

ønsker og behov, og vil forhåpentligvis hjelpe utbyg-

funksjonalisme er en forutsetning (Gehl, 2016). Gjen-

gerne til å svare samfunnets etterspørsel på en enda

nom byen underveis vil midlertidighetsstrategiene

mer vellykket måte. Et eksempel på at den «perma-

skape en synergieffekt mellom kulturelle og økono-

nente» løsningen burde lært av den midlertidige kan

miske ressurser, og dermed igjen generere aktivitet.

være det midlertidige prosjektet «Sukkerbiten».

Diskusjon

Dette var en kulturkafe som ble bygget i Bjørvika i

underveis og for de kommende strukturene. Med en

Oslo, som en kickstart for områdets utvikling (MMW,

bevisst anvendelse av midlertidige strategier, kan by-

2017). Prosjektet svarte godt på identitetsbehovene,

utviklingen oppnå å styrke områdets verdi på både

men det gjorde den «permanente» løsningen ikke.

kort og lang sikt. Kommende byområder unngår å lig-

Dette førte til at aktivitetsnivået sank betydelig da

ge livløse, da et aktivt bidrag av kreative kvaliteter kan

Sukkerbiten ble fjernet. (Henriksen, 2019). Dette er

oppnå å generere byliv til glede for lokale, besøkende

selvfølgelig ikke en ønsket situasjon, men en risiko.

og kommende brukere av det nye området (Realdania By, 2013).

Undersøkelsene og forslagene forsøker å gjenfortelle og å skape områdets kommende identitet. Man kan

Som tidligere nevnt ser vi en fremtredende utvikling

derfor stille spørsmålet om hva som utgjør en stedsi-

av midlertidige byrom, men hvilke konsekvenser har

dentitet? Er det menneskene, plantene, tilhørigheten,

det på livskvaliteten i området? Ifølge måleredska-

bygningene eller en kombinasjon? Mange besøkende

pet til Gemeinschaft vil lokaliseringene oppleve en

og kunder på CC Vest, vil uten tvil svare at de allerede

drastisk økning i alle kategoriene (se diagram sam-

har en tilknytning til stedet og at stedet allerede har en

me side). Igjen er det viktig å nevne at uansett hvor

identitet. Videre kan man diskutere hvilken identitet

omfattende en undersøkelse av «det gode liv» er, vil

som skal vektlegges høyest, eller hvordan flere iden-

analysene alltid handle om hvilket perspektiv man ser

titeter kan ivaretas samtidig. Oppgaven fremhever at

byrommet ut fra (Gemeinschaft, 2016). Det er med

bevissthet om at stedsidentitet dannes av de mennes-

andre ord vanskelig å bedømme eller fastslå faste

kene som bruker stedet og ikke utelukkende av byg-

rammer for «det gode liv», men følelsen av at det er

ningene omkring er viktig for byen

behagelig å oppholde seg et sted er sentral ifølge Real-

Det fellesskapende byrom Kollektivt

Aktivt

Demokratisk

Det meningsfulle byrom Hjemlig

Særegent

Inspirerende

Konsept 3

Konsept 2

Stemningfullt

Konsept 1

Konsept 3

Konsept 2

Merkbart

Konsept 1

Konsept 3

Uperfekt

Konsept 1

Det nærvrende byrom

Konsept 2

dania By (Realdania By, 2013).

67

Byen underveis

Midlertidige byrom kan dermed være med på å ska-

og dermed utstøte andre. Følelsen omkring noe man

pe en positiv historiefortelling og dermed også skape

har skapt sammen kan virke isolerende og skape et

merverdi til området (Realdania By, 2013). Et plan-

polarisert miljø. Samtidig ser oppgaven mulighet for

lagt byområde vil i seg selv ha en kvalitativ verdi, og

at makt kan skape betingelser og engasjement for so-

verdien vil trolig forsterkes dersom området åpnes for

sial handling i byrommet. Dermed kan midlertidig-

bruk tidlig i prosessen. Når borgere utnytter området

hetsplanlegging fra profesjonelle aktører muligvis

gjennom midlertidig aktivitet øker kvalitetene og ver-

kickstarte en utvikling, som etterfølgende inngår

diene til byen og til byen underveis. Alternativet til

demokratisk.

byen underveis, blir fort et innhegnet området som inviterer til hærverk, utrygghet og livløshet samtidig

Det vil også oppstå administrative utfordringer ved

som det gir inntrykk av forfall (Realdania By, 2013).

utviklingen av midlertidige byrom. Saksbehandling,

Den spirende bylivskulturen kan bli et attraktivt desti-

tillatelser og motstrid med gjeldende utviklingsplaner

nasjonsmål, som igjen øker livskvaliteten.

kan oppta uhensiktsmessig mye tid i et tidsbegrenset prosjekt. Disse faktorene kan også føre til uenigheter

Det forekommer også andre utfordringer ved bruk av

da reguleringer og tillatelser kan være vanskelig å få

midlertidighetsstrategier. Blant annet kan det oppstå

godkjent (Jørgensen, 2011).

sosiale utfordringer. Her inngår usikkerhet som en faktor, da tidsperspektivet er kortsiktig. Dette kan føre

Undersøkelsene av de tre lokaliseringene i den kom-

til at visse aktører ikke ser det gunstig å etablere seg

mende Lilleakerbyen har ledet frem til et forslag på

i området. En annen faktor som kan ha påvirkning

hvordan de midlertidige byrommene kan forbedre

på dette er dyr husleie. Markedspriser på husleien kan

stedenes aktivitetsnivå, livskvalitet samt formidle den

føre til at mange i kultursektoren igjen ser utfordrin-

nye byens kommende strukturer og verdier. Hvordan

ger ved å starte nye prosjekter (Jørgensen, 2011).

dette skal utføres er det selvfølgelig mange svar på, og her begrunnes løsningen på forskjellige teorier og

I tillegg kan det diskuteres om de midlertidige byrom-

undersøkelser. Oppgaven påstår ikke at dette er den

mene er for alle, eller om de omslutter en spesifikk

eneste riktige måten å løse problemene på, men etter

gruppe mennesker. Jørgensen skriver;

møte med Line og Dyrø tidlig i mai ble det bekreftet at flere av intensjonene var på riktig vei. De var begge

«I Norge er de midlertidige aktivitetene forholdsvis stramt styrt

begeistret over hva prosjektet kunne videreformidle til

og planleggere som skal fasilitere prosessen kan se ut til å være

besøkende, og valgte å gå videre med ideen om Lille-

nokså selektive overfor hvem de kreative aktørene skal være»

akerbyens egne planteskole. Muligvis svarer dette for-

(Jørgensen, 2011)

slaget best på hvordan strukturer, verdier, identitet og aktivitet kan formidles gjennom midlertidighetsstra-

68

Deretter kan det diskuteres hvem som har tilhørighet

tegiene. Samtidig var de enige i at strategiene hadde et

til området, og hvem som skaper områdets identitet.

godt budskap, og at nødvendigheten av aktivisering er

En risiko er at enkelte grupper kan få for stor tilhø-

tilstede. Selv sa Olav Line at, «tilpasningsdyktighet er

righet

det viktigste som kan bygges inn i prosjektene».

Perspektivering

Perspektivering Hva skjer når de midlertidige byrommene rives ned?

Dette forsterkes dersom lokale også er med i

Perspektivene for fremtiden kan være mange. Et

utviklingsprosessen rent fysisk. Her sees dette i form

umiddelbart forslag er å utføre en brukermedvirkning

av treplanting til Lilleakerbyens planteskole, og i bil-

til en vurdering av de midlertidige byrommene. Mid-

de på at det midlertidige lever videre i byen sammen

lertidighet som strategi stammer fra undergrunns-

med befolkningen.

planlegging, og et bottom-up-perspektiv (Gemeinschaft, 2016). Derfor ønsker oppgaven å oppfordre

Dyrø nevner, at trolig 95 prosent av CC Vests kunder

utbyggerne til å la brukerne få reagere på det som

ikke er klar over de naturskjønne områdene som flo-

skjer i deres nærområder, for deretter å inkorporere

rerer i nærheten. Derfor mener han det er viktig med

deres tanker til helhetsplanen for Lilleakerbyen. Deres

en sterk formidling tidlig i Lilleakerbyens utvikling.

perspektiver på vellykkede karakterer og baksider ved

Den eksisterende fortelling er derfor godt og strate-

byrommene, ser oppgaven på som de mest relevante

gisk plassert, ettersom plassen ligger godt eksponert

for utviklingen.

for forbipasserende. Plassen vil da kunne formidle de gitte verdiene og funksjonene til fortellingen samtidig

Midlertidighet brukes her som en bevisst strategi

som den skaper en bevisstgjøring omkring prosessen

i utviklingen av Lilleakerbyen. Med andre ord blir

generelt.

midlertidigheten en del av den offentlige planlegningsmetoden. Her sees ikke midlertidige byrom utelukkende som isolerte eller avgrensede barrierer, men som intelligente byrom som gjennom nyttig arealanvendelse kan variere i intern programmering og lokale kan dermed oppdage nye måter å bruke byrommet på (Jørgensen, 2011). Brukermedvirkning i etterkant av gjennomførte midlertidighetskonsepter, bidrar til økt kvalitet i den endelige byen. Byrommene kan føre til en refleksjon over hva som faktisk er ønskelig og nødvendig i området, samt å skape en bevisstgjøring om selve utviklingen av byen. Trolig er det lettere å engasjere lokale dersom de innser at de faktisk har en stemme som kan bli hørt.

69

Byen underveis

”There is no use trying”, said Alice: ”One can’t believe impossible thing”. ”I dare say you haven’t had much practice”, said the Queen. ”When I was your age, I always did it for half an hour a day. Why, sometimes I’ve believed as many as six impossible things before breakfast” Lewis Carroll, Alice in Wonderland (Gemeinschaft, 2016)

70

Konklusjon

Konklusjon

Gjennom undersøkelser av midlertidighetsstrategi-

Ser man på den midlertidige løsningen som en repre-

ene på tre lokaliseringer i Lilleakerbyen, har bachel-

sentasjon av øyeblikkelige samfunnsbehov og ønsker

oroppgaven belyst om det er mulig å skape aktivitet,

kan stedets innbygde verdier speiles i byrommet. Dis-

møtesteder og øke livskvaliteten, samtidig som struk-

se fleksible rammene er i vellykket forstand en viktig

tur, identitet og verdier formidles på et «ikke-sted».

samfunnsresurs. Med andre ord er det nyttig for prosjektets helhet og den kommende strukturen dersom

Undersøkelsene viser at aktivitet sannsynlig vil gene-

byen underveis og midlertidighetsfilosofien ble byg-

reres i byen underveis, ettersom det skapes en syner-

get inn i den «permanente» løsningen, og at den «per-

gieffekt mellom kulturelle og økonomiske ressurser.

manente» løsningen kunne lære av den midlertidige.

Gjennom human funksjonalisme skaper midlertidi-

Da vil borgernes stemme være viktige, og brukermed-

ge byrom en levende by, nettopp fordi det skjer noe

virkning ville vært et nyttig hjelpemiddel. Lilleaker-

temporært som både er nytt og interessant, med et

byens verdier skapes tross alt av livet, aktiviteten og av

begrenset tidsperspektiv. Det kreves dog et vellykket

menneskene som benytter seg av byrommene.

resultat som svarer på samfunnets og lokalmiljøets behov for at aktivitetsnivået skal øke, og dermed dan-

Det er vanskelig å bedømme eller fastslå faste ram-

ne inviterende møtesteder som igjen kan styrke fel-

mer for «det gode liv», men følelsen av at det er be-

lesskapet.

hagelig å oppholde seg et sted er viktig. Midlertidige byrom kan dermed være med på å skape en positiv

Stedsidentitet skapes av de menneskene som bruker

historiefortelling og dermed også skape merverdi til

stedet og ikke utelukkende av bygningene omkring.

området. Kanskje ligger de realiserte utopiers kraft i

Erkjennelsen av dette gagner trolig byen underveis

deres midlertidige tidsperspektiv. Med andre ord lig-

og de kommende strukturene. Liv fostrer liv, og Lil-

ger deres energi og betydning kanskje i den kollektive

leakerbyens mål om en levende by fremmes, da man

erkjennelse om det midlertidige livet. Muligvis er det

unngår å skape en øde og sovende by. Med en bevisst

nettopp veien mot en drøm og et ideal, som praktise-

anvendelse av midlertidige strategier, kan byutviklin-

res og realiseres i små verdener, som tilfører puls til

gen dermed oppnå å styrke områdets verdier på både

byrommene og som derfor skaper livskvalitet og ak-

kort og lang sikt.

tivitet i byen underveis, og i den «permanente» byen.

71

Byen underveis

Litteraturliste Butenschøn, P. (2018). Byplanlegging. Tilgjengelig fra: https://snl.no/byplanlegging (Hentet: 10.03.19) Bøe, S. (2017) A. Omgivelsesekstetikk. Tilgjengelig fra: https://snl.no/omgivelsesestetikk (Hentet: 12.05.19) Bøe, S. (2017) B. Naturestetikk. Tilgjengelig fra: https://snl.no/naturestetikk (Hentet: 12.05.19) Civitas AS (2019). Lilleakerveien 16 m. fl. / Lilleakerbyen, Lilleaker/Lysaker, Bydel Ullern. Detaljregulering med konsekvensutredning. Forslag til planprogram til offentlig ettersyn. Tilgjngelig fra: http://mustadeiendom.no/byutvikling (Hentet: 26.02.19) Fumz, C. (2016). Midlertidighed som byutdviklingsstrategi – et værktøj til vækst, Udlændinge- Integrations- og Boligministeriet.

Tilgjengelig fra: https://institutforx.dk/uploads/Midlertidighed-som-byudviklingsstrategi1.pdf (Hentet: 25.02.19). s. 1-33 Gehl, J. (2016). Byer for mennesker. 1. utgave, 3. opplag. Nykøbing Sjælland. Bogværket.

Gemeinschaft, (2016). Bytopia. Små verdener, store ideer. Tilgjengelig fra: https://docs.wixstatic.com/ugd/04bfa0_073ee6fa341c4a1bb3616bf0f2223585.pdf (Hentet: 26.02.19). s. 1-105 Granum, K. (1997). Byutvikling – tre artikler. Oslo. Plan og bygningsetaten.

Haydn, F. Temel, R. (2006). Temporary urban spaces. Basel. Birkhauser – Publishers for Architecture Henriksen, A. (2019). Ber sukkerbit-aksjonistene ha tålmodighet. Aftenposten. Tilgjengelig fra:https://www.aftenposten.no/ osloby/i/6nOOAz/Ber-Sukkerbit-aksjonistene-ha-talmodighet (Hentet: 23.05.19) Høilund, A. (U.Å.), Bynært laks- og sjøørretfiske i Lysakerelva. Tilgjengelig fra: https://www.inatur.no/laksefiske/57b43e3de4b01fc7cc751eef (Hentet den: 24.05.19) Jacobs, J. (1961). Life and death of great American cities. New York. Vintage books - a division of random house, INC. Jørgensen, K. F. (2011). Temporære byrom – og midlertidighet som strategi i byplanlegging. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/subnettsteder/framtidens_byer/byrom/studentoppgave2011_kristina_jorgenden/temporare_byrom_oppdatert13092011.pdf (Hentet: 23.05.19). s. 5, 12-18, 58-60, 68-74 Kommunal- og regional departementet. (2013). Faglig råd for bærekraftig byutvikling. Tilgjengelig fra:https://www.regjeringen.no/ globalassets/upload/md/2013/sluttrapport_byradet.pdf?id=2203514 (Hentet: 24.05.19) Leirfall, A. (2018). Immanuel Kant. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Immanuel_Kant (Hentet: 12.05.19) Lilleakerbyen planinitiativ (2018). Fra næringspark og kjøpesenter til en levende bydel som forbinder Oslo og Bærum. Oslo. Mustad Eiendom Meteroselkabet (U.Å.). Udsmyk byens hegn. Tilgjengelig fra: https://www.m.dk/#!/om+metroen/metrobyggeriet/byens+hegn/udsmyk (Hentet den: 24.05.19)

72

Litteraturliste

MMW (2017), Sukkerbiten. Tilgjengelig fra: http://www.mmw.no/sukkerbiten (Hentet den: 27.05.19) Mustad Eiendom (U. Å.) A. Om Mustad Eiendom. Tilgjengelig fra: http://mustadeiendom.no/om-oss (Hentet: 04.03.19) Mustad Eiendom (U. Å.) B. En lokal historie om verdiskaping og innovasjon. Tilgjengelig fra: http://mustadeiendom.no/om-oss/historie (Hentet: 04.03.19) Olsen, I. A. (1999). Planter i miljøet. 2. opplag. Frederiksberg. Forlaget grønt miljø.

Realdania By, (2013). Midlertidige aktiviteter i byudvikling. Tilgjengelig fra: https://realdania.dk/publikationer/realdania-by-og-byg/ midlertidige-aktiviteter-i-byudvikling (Hentet: 25.02.19). s. 1-88 The economist intelligence unit (2018). The global liveability index 2018. Tilgjengelig fra: https://pages.eiu.com/rs/753-RIQ-438/ images/The_Global_Liveability_Index_2018.pdf (Hentet den: 27.05.19)

73

Byen underveis

Bilder Cop, S. (2004). Ukjent tittel (fotografi). Tilgjenglig fra: https://www.german-architects.com/de/gtl-michael-triebswetter-landschaftsarchitekt-kassel/project/bonames-alter-flugplatz-kalbach (Hentet den: 24.05.19) Freisager, M. (2002). MFO Park: The north Zurich parkscape (fotografi). Tilgjengelig fra: https://urbannext.net/mfo-park/ (Hentet den: 24.05.19) Gackler, M. (2011) Through looking back you may go blind (fotografi). Tilgjengelig fra: http://megangeckler.com/portfolio-items/ through-looking-back-you-may-go-blind/?portfolioCats=38%2C37%2C33%2C60%2C31%2C23%2C20%2C26%2C22%2C21%2C4 %2C5%2C15%2C18%2C50%2C27%2C54%2C30%2C40%2C39%2C48%2C52%2C58%2C41%2C29%2C49%2C43%2C45%2C19 %2C42%2C36%2C25%2C44%2C6%2C47%2C59%2C56%2C35%2C53%2C24%2C55%2C51%2C16%2C34%2C28%2C32%2C7 %2C57%2C46 (Hentet den: 24.05.19) GLT, (2014). Ukjent tittel (fotografi). Tilgjengelig fra: http://www.landezine.com/index.php/2014/09/alter-flugplatz-kalbach-frankfurt-am-main-by-gtl-landschaftsarchitekten/ (Hentet den: 24.05.19) Guiches, J. (2008). Southwark lido (fotografi). Tilgjengelig fra: http://www.davidcarrsmith.co.uk/_D-WW_TMP-ARC_LID1.htm (Hentet den: 24.05.19) Hein, J. (2015) Mirror labyrith (fotografi). Tilgjengelig fra: http://labirinti.altervista.org/jeppe-hein-mirror-labyrinthrotating/ (Hentet den: 24.05.19) Holm, A. (2017). Street på haugenstua: norb-nm (fotografi). Tilgjengelig fra: https://groruddalen.no/sport/klart-for-skatefest/19.23178 (Hentet den: 24.05.19) Karlsson, A. K. (2014). Future built (grafikk). Tilgjengelig fra: https://www.behance.net/gallery/15689687/Future-built (hentet den: 29.05.19) Nedbo, T. (U.Å.). Gården & Gaden (fotografi). Tilgjengelig fra: https://www.m.dk/#!/om+metroen/metrobyggeriet/byens+hegn/pladserne (Hentet: 24.05.19) Pierson, B. (2017). Aarhus festuge (fotografi). Tilgjenglig fra: https://www.are.na/brett-pierson/programming-for-events (Hentet den: 24.05.19) Secher, L. (U.Å.). Træer på Enghave (fotografi). Tilgjengelig fra: https://www.m.dk/#!/om+metroen/metrobyggeriet/byens+hegn/ udsmyk (Hentet: 24.05.19) Ukjent fotograf (2012). Penetrable – Jesus Rafael (fotografi). Tilgjengelig fra: https://www.alamy.com/stock-photo-penetrable-1990-artwork-by-jesus-rafael-soto-installation-at-los-angeles-51252719.html (Hentet den: 24.05.19) Ukjent fotograf (2017). The oasis (fotografi). Tilgjengelig fra: https://worldlandscapearchitect.com/sla-creates-the-oasis-for-roskilde-festivals-artzone/#.XOfX9XduJaQ (Hentet den: 24.05.19) Ukjent fotograf (U. Å.) A. The urban coffee farm (fotografi). Tilgjengelig fra: http://www.urban-growth.com/2013/03/melbournes-urban-coffee-farm_5.html (Hentet den: 24.05.19) Ukjent fotograf (U.Å.) B. Wood & design exhibition (fotografi). Tilgjengelig fra: https://www.behance.net/gallery/34753727/ WOOD-DESIGN-EXHIBITION-Fashion-festival-Montreal (Hentet den: 24.05.19)

74