Regjeringskvartalet - Et sted å møtes by allark

LIV

Regjeringskvartalet er stedet der 5 700 individer arbeider sammen for landets beste. I disse korridorene skal det skrives tusentalls saksfremlegg om forslag til forandring. Regjeringen er ikke en logo, en farge eller en bygning, men resultatet av det velfungerende demokratisk samfunn, summen av menneskelige handlinger og relasjoner. Regjeringen er en del av samfunnets blodomløp, dets øverste representant, og skal virke med og blant mennesker. Den norske identiteten representeres i det fysiske miljøet i forslaget, gjennom et mangfold av åpne og tillgjengelige byrom, som gir forutsetningen for sameksistens og symbiose mellom medarbeidere, Osloborgere og besøkende i et Regjeringskvartal i kontinuerlig utvikling av sin samtid.

-et sted å møtes. Adkomstplassen mot Akersgata, Johan Nygaardsvolds plass, blir et torg med en menneskelig skala. En innbydende plass for sosialt liv, rekreasjon og lek. Offentlig tilgjengelige strøk, gateløp og siktlinjer med en sterk identitet, tilbyr nye muligheter for å bevege seg i området. Førsteetasjene i kvartalet er transparente og regjeringens sosiale funksjoner ligger ut mot byrommene. Med et roligere tempo, kan det indre av regjeringskvartalet tilby rekreative byrom der den offentlige kunsten beriker byopplevelsen.

Oppdraget

3 overordnede prinsipper

Regjeringen flytter tilbake til Oslo sentrum for å samle all sin aktivitet, til en bydel der historien forenes med framtiden. Vi legger nå grunnlaget for en langsiktig og holdbar utvikling av byen. Helhetsgrepet og bygningenes utforming understreker derfor overgangen fra det lukkede til det åpne og transparente.

Prinsippene tydeliggjør den viktige forbindelsen mellom bygning og offentlig miljø, og er redskaper for utvikling av prosjekter slik at de i hvert enkelt tilfelle bidrar til helheten.

”Historien skal forenes med fremtiden. Vi skal forandre, men vi skal også bevare. Det nye regjeringskvartalet skal bli moderne, åpne for levende og trygge byrom og skape gode abeidsplasser, samtidig som det tar vare på vår historie.”

Vi går fra lukkede førsteetasjer til åpne fasader med en miks av aktiviteter som henvender seg til medarbeidere, besøkende og allmennheten. De ulike bygningene, eksisterende og nye, danner en ny sammenheng i et levende bymiljø.

SLB Y

Statsminister Erna Solberg Sitat Regjeringen.no pressemelding, 25.5.2014

I det nye Regjeringskvartalet sameksisterer historien med framtiden. Det skapes nye og utvikles eksisterende byrom til en kvalitativ vev av opplevelser og møteplasser, tilgjengelige for både menneskene i byen og medarbeiderne i Regjeringskvartalet.

1. det ytre

LIV

2. det indre

samspillet mellom RKV&byen

bylivet

LIV

3. det andre

en unik opplevelse

I Regjeringskvartalet er åpenheten og de offentlige byrommene, torgene, parkene, gatene og strøkene, grunnlaget for byggingen av identitet. Det åpne, offentlige rommet er kjernen i et demokratiskt samfunn.

Bestillingen fra oppdragsgivere, brukere, og beslutningstakere.

Regjeringskvartalet er først og fremst en del av Oslo sentrum og en daglig arbeisplass for 5700 mennesker. 5700 er mange mennesker,

å kunne tilby et helt livsmiljø, det som kompletterer den egentlige arbeidsplassen, har vi bruk for en by med et mangfold av byrom, virksomheter og møteplasser.

Det viktigste bidraget vi kan tilføre Oslo og Norge for en bærekraftig utvikling på lang sikt er å utvikle en serie høykvalitets byrom med ulik skala og uttrykk.

stå som symbol og forbilde for norsk byutvikling og arkitektur i svært lang tid framover. intelligent kollektivtransportinformasjon medvirkning fra folket

små butikker med et variert tilbud

smarte byggematerialer

NOMISK ØKO E

RKV

bygge videre på og utvikle eksisterende byggninger

trygge og attraktive miljøer for brukerne

variasjon i størrelse og typer møteplasser

E AL

fornybar energi lav formfaktor

ØK O

attraktive møtesteder ingen baksider

trygghet

sosiale funksjoner i gatenivå

kollektivtransport lav p-dekning

Opplevelsen av Regjeringskvartalets defineres med romlige overganger; byrommet gis en samlet og annen identitet enn den omkringliggende byen. Det skal

galleri, mv.

oss et byområde med rik diversitet, både med biologisk mangfold og mange sosiale steder.

merkes at det er en annen atmosfære, at man kommer inn i Regjeringsverdenen, uten at den nære forbindelsen til byen eller orienteringsevnen går tapt.

En mindre skala med mange funksjoner legger til rette 2064 atrier som varmebuffer

brasseribyggninger

De offentlige rommene i Regjeringskvartalet bygger på et samspill mellom de indre og ytre funksjonene. Mangfoldet av ulike funksjoner og sosiale insitament gir

for et stort antall møter!

gode daglysforhold

varmelagring i fjell i kombinasjon med solfangere

mellomrummet!

En bykant omfavner virksomheten og åpner opp med lave bygninger ”brasserier” som huser offentlig tilgjengelige funksjoner, så som café, restaurant, butikk, De åpne ”brasserierne” blir en del av det hverdags-Oslo istedenfor å bli et låst kontorområde midt i byen.

energiproduserende tak

tett og kompakt

S KE

gaten på en trygg måte. Det handler også om at bygningene har en skala som vi mennesker kan forholde oss til.

Med høye, fremtidsrettede bærekraftsmål og attraktive offentlige rom, vil Regjeringskvartalet

rth

it is

GI LO

Regjeringskvartalet er utformet med mennesket i fokus, fra hennes perspektiv, skala og ut fra hennes behov for en stimulerende arbeidsplass og en langsiktig, holdbar by. I byen handler det om å skape gang- og sykkelvennlige byrom, og om at førsteetasjene er åpne og tilgjengelige med offentlige virksomheter som aktiverer

BÆREKRAFTIG REGJERINGSKVARTAL

SO SI

faktisk like mange som bor i Stavern eller Kragerø by. Menneskene i RKV arbeider i og befolker et utvidet Oslo sentrum. Tettheten i sentrum gir en nærhet som skaper de beste forutsetninger for en mengde sosiale møter. Samtidig tilbyr den etablerte byen det bylivet som gjør hverdagen stimulerende for de ansatte i RKV. For

lokal overvannhåndtering lokal rensing og gjenbruk av overflatevann lav fart

Det nye regjeringskvartalet har potensiale til å sammen med omkringliggende bydeler, skape en sammensatt og diversifisert bydel, der nye gater og strøk kan binde sammen i dag fysisk adskilte bydeler, forene øst med vest, og Fredensborg med Oslo sentrum.

De mindre plassene som dannes der de gjennomgående ferdselsårene møter det sentrale rommet, har varierende uttrykk og gir en unik opplevelse genom gjennom utadvendte lysgårder og gjennomsiktige 1. etasjer. Den mindre skalan der virksomheten for spille ut på plassen med mange attraktive sitteplasser legger til rette for et stort antall møter!

aktive og sikre gater for fotgjengere og syklister

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

De indre byrommene i Regjeringskvartalet har en unik karakter. De er mellomrom som er utformet for mer direkte møter mellom mennesker. Det ”nordiske mellomrommet” med all sin variasjon er representert her; fra de vide togene, Youngstorget og Johan Nygaardsvoldsplass, de mindre plassene, Minnestedet og Høyesteretts Plass, den grønne Bibliotekparken, til de dramatiske mindre smugene som tilbyr en annen opplevelse enn de omkringliggende livlige gaterommene.

Et sosialt bærekraftig Regjeringskvartal Rask urbanisering utfordrer den nordiske storbyen – både fysisk og mentalt

Hva mener folket For å kunne diskutere spørsmål omkring identitet har vi gjennomført en feltstudie i området. Vi har utført en rekke intervjuet i området og spurt hvordan de ser på Oslo, Regjeringskvartalet oghva de ønsker seg i fremtiden. To av dem som ble intervjuet jobber i et departement.

Urbaniseringstakten i Norden krever en massiv fortetting, spesielt i Oslo. Vi forbinder gjerne urbanisering med metropoler og megabyer, men faktum er at vi i Norden har en urbaniseringstakt som er høy i internasjonal sammenheng. Diskusjonen om den fysiske planen er i gang, men hvem legger strategier for de sosiale og kulturelle utfordringene? Urbanisering er ikke bare en fysisk forandring, det er også en mental omstilling – spesielt for oss nordboere.

Storbyen utfordrer det nordiske selvbildet Er det virkelig mulig at vi nordboere – på mindre enn en generasjon – skal forandre hele forestillingen om hva en nordboer er, for å klare å tilpasse oss et helt nytt levemiljø? er det slik at nordboerne er et natur- og friluftelskende folk som ikke setter pris på eller klarer å tilpasse seg tettheten som byen i stadig større grad krever? Det finnes adskillige beskrivelser av hvordan nordboere har søkt etter en nasjonal identitet nettopp i dype skoger og åpne landskap. I oppslagsverket Nationalencyklopediens

(NE) tema Natur og identitet gis det flere eksempler. Og fortellingene er gjerne negative, fordi man mener at landskapet har farget vår mentalitet. Forfatteren Harry Martinson (1904–78) beskrev for eksempel svenskene som et «granskogsfolk, nedsunket i tungsinn». Også i historikerne Berggren og Trägårdhs Är svensken människa? Gemenskap och oberoende i det moderna Sverige (2006) finnes det skildringer av nordboere som et folk som ser ut til å verne mer om dyr enn om mennesker.

En interessant oppdagelse i feltstudien, er at når folk stilles spørsmål om regjeringskvartalets identitet, svarer de fleste at monumentalitet og symbolikk ikke er så viktig. Opplevelsen av stedet

Statens rolle er avgjørende for utviklingen av bærekraftige nordiske storbyer Statens betydning for storbyens utvikling i Norden er avgjørende i diskusjonen rundt den mentale forflytningen: fra en natur- og friluftsidentitet til en storbyidentitet. Dette er et nasjonalt anliggende. Statens skal utvikle en ny eller parallell identitet, og må derfor gi innbyggerne opplæring i hvorfor urbaniseringen skjer, og hvorfor tettheten er en løsning for en bærekraftig byutvikling. Dette gjør man ved å besvare spørsmål på alle samfunnsnivåer om hvorfor vi må bo tett, hvorfor vi må bo i høyden, og hvorfor vi må gå, sykle eller kjøre kollektivt.

i seg selv er derimot viktig for folk.

Si din mening om hvordan Regjeringskvartalet burde se ut: tagg

dine bilder med #RKVbyliv Jeg vil ha en samlingsplass, noe som samler folk. Et kulturhus, et torg, en scene, skulpturer og kunst.

Høyblokka er et godt nok symbol.

Kvinne 36 år fra Stockholm bor i Oslo.

Kvinne 36 år fra Narvik.

Jeg tenker på sikkerhet - det er jo det man er urolig for. At det blir en stor, stengt murborg. Det er viktig at dette ikke blir en dominobrikke i bymodellen. Tjuvholmen er et eksempel på dette - heller mindre og flere som henger sammen enn få og store. Kvinne 45 år jobber i

Jeg har jobbet her i mange år og har syns at det var synd at ikke stedet og plassen ble utnyttet bedre. Det ligger så sentralt, men allikevel så veldig utenfor. Mann 30 år fra Oslo.

departement.

fra Stockholm men bor i Oslo.

holm bor i Oslo.

Det kommer til å være min arbeidsplass og det er viktig at den er hyggelig å komme til. Jeg vil se kunst. Kvinne 55 år jobber i et departement.

At det er et miljøbygg. Det skal være synlig at vi tar ansvar, dette er vårt ansvar, så vi må bygge slik at det ikke skapes avstand. Om byrommet er offentlig nok så kommer det i seg selv til å skape trygghet. Folkeliv=sikre bygninger=åpne og innbydende offentlige steder. Mann 60 år jobber i kommunal- og moderniseringsdepartementet.

et departement.

Oslo er en liten by. Vi har ikke så mye stort. Det store må ikke dominere. Jeg vil bevare integreringen av den lille og den store skalaen. Kvinne 45 år jobber i et

Bevar Høyblokka. La den bygningen synes. Ikke bygg noe som er høyere. Gjenoppbygg så mye som mulig. Kvinne 36 år

Det er litt merkelig med det stilige på den ene siden og det slitne på den andre siden. Kvinne 36 år fra Stock-

Et konglomerat - et mangfold av mennesker har samlet seg i Oslo, fra landet og fra mange land med ulike kulturer og nasjonaliteter. Jeg tenker på alle disse menneskene. På et folk som blir mer og mer multikulturelt. Tenker også på natur og det nordiske landet. Det plutselige bildet av Oslo er mer tragisk. Det er ingen oaser her, det er mye byliv, men ingen pauser. Kvinne 55 år jobber i et departement.

Det jeg lurer på er hva som skjer med bylivet i Akersgata. Den må bli levende igjen. Med aktiviteter som passer for alle. Kvinne 36 fra Narvik.

Et møtested som viser hvor humanistiske vi er. Både det offentlige og våre lokaler må underbygge dette på en måte som vi ikke gjør i dag. Vi må til og med se på miljø og bærekraft. Vi er rike - shopping er utbredt i Oslo- vi shopper som vi har 9 jordkloder, men vi må vise at vi har fokus på bærekraft. Vi kan ha cafeer, men ikke shopping. Vi har tenkt på spørsmål om transport, varme og materialbruk. Det nye skal utstråle dette. å være bærekraftig er det symbolet som jeg vil at det nye regjeringskvartalet skal ha, og det er et symbol man kan være stolt av. Kvinne 55 år jobber i et departement.

Vi må håndtere forskjellen mellom øst og vest og sørge for at det offentlige miljøet rundt det nye regjeringskvartalet kan være samlende for både fattige og rike. Og til og med mangfoldet som har oppstått de siste 30 årene. Mann 60 år jobber i kommunal- og

På en måte er det ironisk at de vil snakke om denne åpenheten. Det er ingen åpenhet omkring det som skjer i regjeringskvartalet når det gjelder fornyelsen. Det er veldig lukket. Veldig stengt. Hvor er folkefesten? Hvor er dialogen om hva som skal gjøres? Klart man har fått mene ting om hva som skal skje med kunsten (Picasso osv), men det er jo ikke noe som berører oss. Det var jo såkalt åpent før også, men det var jo ikke det. Det var kaldt, øde og ubrukelig. Mann 30 år fra Oslo

moderniseringsdepartementet.

Fjernvirkning Regjeringskvartalet sett fra Ekeberg.

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

OVERSIKTSPLAN 1:1.000 0

100M

Sikkerhet 1. permanent 2. fleksibelt 3. komfortabelt

komfortabel

behagelig

terrassering

Trygghet Trygghet er det vi opplever og er en følelse som ikke behøver å stå i relasjon til hvor stor risikoen i virkeligheten er for å bli utsatt for kriminelle handlinger. I det fysiske miljøet finnes det viktige faktorer som påvirker tryggheten i det offentlige rommet. At plassen er befolket, at det er mulig å ha overblikk over plassen, at det fins visuell kontakt med omgivelsene, at det går an å orientere seg på plassen og tydelig kunne se plassens inn-og utganger, samt at plassen er velholdt. Ved å belyse omgivelsene, altså ikke kun selve gangstrøket, skapes siktlinjer, overblikk og aktivitet. Godt belyste plasser og byrom kan øke oppmuntrer til å møtes!

Bykvartalet - å bygge by

Opplevelsen av mellomrommet Byrommene Det viktigste Regjeringskvartalet kan gi til Oslo sentrum er en serie byrom med høy kvalitet. Akersgata, Hospitalsgata og Møllergata videreutvikles som bygater. Bygulvet mellom bygningene i kvartalet danner nye byrom og passasjer. De gjennomgående ferdselsårene utvikles med varierende uttrykk, og dyrkes som unike opplevelser gjennom utadrettede atrier og

Kompakt

Aktive gatefronter

Bevegelsenettverk

Regjeringskvartalet blir et kompakt bykvartal som

Hospitalsgata, som i dag ligger i tunnell, gjenåpnes som bygate. Langs gatene får kvartalet en aktiv

Alle kan gå mellom de enkelte byggene inne i kvartalet.

utnytter kjerneområdet på tomten. Tetthet og effektiv samhandling blir nøkkelord i det nye kvartalet.

bysone, med butikker, cafeer og et Picassogalleri. Denne fungerer også som sikkerhetsmessig buffer for regjeringsfunksjonene.

det skapes gode snarveier med særpregede, nye opplevelser av byrom.

transparente førsteetasjer. Slik får regjeringens aktiviteter spilles ut mot kvartalets plasser og smug. Bygningene i Regjeringskvartalet danner en serie tette romligheter som kontrast til de mer åpne plassene i kvartalets ytterkant. Her inne ligger personalinngangene. Dagslysets vandring og lyden av vann legger til rette for varierte opplevelser i løpet av døgnet. Mellomrommene i Regjeringskvartalets

SPREKKEN symbol for spenning, unik opplevelse, wow - innovasjon

BEKKELØPET symbol for liv, vann - økosystem

TUNTRE symbol for lykke og fremgang, tryghetfølelse

LYSNING symbol for varme, inviterer til opphold

Mellomrommet utviklet ut i fra tanker om intimitet og kontraster, rom for rekreasjon, spontane møteplasser og rom for refleksjon.

Intime møter. Tett på. Høyt opp. Lysningen i skogen. Kløften i berget. Man hilser på ukjente mennesker på fjellet og i skogen. Man går tett innpå hverandre i den nye norske byen. Rommene mellom bygningene i Regjeringskvartalet er

Bygningenes lysatrier er vendt ut mot bygulvet slik at det åpnes for visuell kontakt mellom ute og inne, oppover og nedover i snittet.

indre, er en sterk del av konseptets uttrykk og identitet.

1. mai kl.10

Siktlinjer

Plassen blir hjertet

En ny helhet

Selv om regjeringskvartalet blir stort, er det mange steder man kan se gjennom. Dette gir trygghetsfølelse og god orientering.

Det definerte plassrommet samler tre generasjoner regjeringsbygg, og blir et nytt møtested i Oslo sentrum. Kvartalet inviterer deg inn med en tydelig forplass og en

Høyblokka og G-blokka skrives inn i en ny helhet og blir en del av fortellingen om den kontinuerlige utviklingen av Oslo sentrum og Norges demokrati.

formet for å unngå dramatiske vindforhold. Beplantning og vegetasjon er en del av strategien for å skape ren luft og trivelige omgivelser.

MØLLERGATA JOHAN NYGAARDSVOLDS PLASS

AKERSGATA

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

GRENSEN

AKERSGATA

HOSPITALSGT.

PLØENSGT.

YOUNGSTORGET

1. mai kl.17

Så lenge solen skinner, vil du alltid finne et sted i løpet av dagen der du kan sitte ute i solen. Det tette kompakte kvartalet som følger gateløpene i byen er

godt synlig hovedinngang.

MØLLERGATA

1. mai kl.14

Mikroklima

Byrom For bylivet er møtesteder sentrale. Alle typer møteplasser er viktige. De formelle, uformelle, planlagte, spontane, åpne-lukkede, store-små… Møter mellom mennesker skjer stående, sittende, gående, liggende. Ute og inne. Regjeringskvartalets utforming bidrar til byens mangfold av ulike møtesteder og plassene i nærområdet kompletterer hverandre gjennom tydelige forskjeller i karakter, størrelse og funksjon. Akersryggen Regjeringskvartalet bygges på et sammenhengende gulv, som på en naturlig måte knytter Oslo indre bykjernes struktur sammen med gatene i sentrum vest og øst.

SER KEY

L PI

forbindelse mellom øst og vest.

E TR ES

Sammenheng mellom ulike deler av sentrum er en viktig del av forslaget. Den nye bebyggelsen skal bidra til å styrke forbindelser på tvers og har proporsjoner som former byrom i menneskelig skala. Spesielt viktig er den nye øst-vestlige forbindelsen, som i dag

TE S GA

ikke fungerer godt.

A AKER SGAT

Regjeringskvartalet ligger på Akersryggen. Nord for Regjeringskvartalet løser bystrukturen seg opp og et beplantet terrassert parklandskap som danner en overgang til de mer frittstående bygningene. Dette er en karakteristisk typologi i høydeskiftene på Akersryggen. Hospitalsgata ligger i grensen mellom disse to landskaps-/bystrukturene og danner en reell

Akersryggens topografi har bidratt til at byveven har en oppløst form flere steder, noe som har bidratt til det fysiske skillet mellom øst og vest. Hospitalsgata er et unntak. Med Ring 1 har biltrafikken fått en svært god kobling, mens øvrige trafikanter er nedprioritert i området. Reetableringen av Hospitalsgata er et byplanpgrep som lar byens behov for strøk og aktive fasader danne forutsetningen for utformingen av Regjeringskvartalet. Hospitalsgata blir den viktigste koblingen mellom øst og vest i området. Dagens lokk over gaten rives. Gaten utformes med hovedfokus på gode forhold for gående og syklende.

RING 1

Bybebyggelsen langs Hospitalsgata fungerer som Møllergatas bebyggelse delvis gjør i dag, med et variert urbant program som kan forandres over tid. Det er viktig at bygatene i sentrum vitaliseres – både ved å lage publikumsrettet virksomhet for byens brukere, inkludert de som jobber i Regjeringskvartalet.

TA E R GA TEAT

+18.5 BORGS ARN E GAR PLASS

PICASSOGALLERI

VC AF

+40.0

+47.0

+35.0

KAFFEBAR

+18.0

+28.0

JO HA +23.0

+18.0

DS VO LD

LA S

OT E

Hospitalsgata

IN LG A

RA SJ

+18.0

YG A

SY K

PA S

SP CO EAK RN ER ER S

AT A +17.5

VEST SA

PA S

Hospitalsgata idag

+17.5

ES TE

Youngstorget

+17.0

ØST

ET T

LA S

KAFFEBAR

ØST

Youngstorget

Hospitalsgata i 2024

TY PA SS AS

VEST

TE R

Bibliotekpark

AT A

HØ YE S

+16.0

T GR

&V AR

OT TA K

steder å oppholde seg både ved sol og regn, og kryssende ferdselsårer for enda flere møter. Dialogen er grunnfjellet i en fungerende demokrati. I paviljongen til Høyblokka opprettes et dialogsenter der alle er velkomne til å si sin mening.

og byens hverdagsrom blir en arena for møter og kommunikasjon. Bygninger fra 3 generasjoner definerer det sentrale rommet – her finnes møteplasser for spontanaktiviteter,

Entreplassen På plassen settes dialogen i sentrum. Et urbant rom på grensen mellom arbeidsplassene

AKERSGATA

+13.0

+15.0

T SENTRUM FOR DIALOG

HØYBLOKKA

itt

G-BLOKKA

Høyblokka

resepsjon

Akersgata

resepsjon

Møllergata Torggata

Snitt øst-vest (a-aa): forbindelse mellom Akersgata og Møllergata

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

Bibliotekpark

ILLUSTRASJONSPLAN

”Den grønne lungen i solen”

1:500 0

50M

KAF FE B AR

PARK CAFÉ

OR G

E KS

G1 TR O

+16,5

paviljongbygninger ut mot Hospitalsgata. Nivåforskjellen ned mot Akersgata formes delvis

ERSB

ISTE

GATA

REN

DE B

som terrasser og delvis som platåer, som gir oversikt over Regjeringskvartalet og Akersgata ned mot sentrum.

E BY GG E

Youngstorget LS E

”En del av bylivet”

G AT A

R IN

HAM M

MA R

BIBLIOTEKPARK

Bibliotekparken er områdets nærpark med oppholdskvaliteter og gode solforhold samt strøk som leder videre nordover til eksisterende parkdrag, Kristparken. Parken blir et møtested som både inviterer til lek, lunsj og en liten pause. Et sted for individuelle opplevelser og aktiviteter, gjerne forbundet med ny virksomhet i det tidligere hovedbiblioteket og i

OE S

M ØL

LE R

GA TE

GAT A

HAM MER SBORG TOR

GA TA

VB AR

KAN

+15.0

DEL

TI N E

KJØ KK

2 20

SP ITA LS

KAFFEBAR

YO U

RI &

GA TE

Youngstorget er med sin størrelse og funksjon en veletablert plass og en viktig identitet for byen. Trappene i hjørnene mot Møllergata styrkes, slik at diagonale bevegelser over plassen utvikler den som en urban scene. Mot Youngstorget i Møllergata etableres det også en publikumsinngang til Regjeringskvartalet. En tilbaketrukket pocketplass for samling og møter i tilknytning til resepsjonen innenfor. Youngstorget er multifunksjonelt og tilpasser seg ulike pop-up events og virksomheter, som gir folk grunner til å samles, jobbe sammen, samordne innsats, forberede seg til lokale arrangementer, og for å feire sammen. Youngstorget er ”en strukturert invitasjon til dialog og sosiale transaksjoner” og er godt forankret i byens befolkning.

+7.0

ST O

KAFFEBAR

+15.0

+17.0

Sammensetningen av butikker, caféer, restauranter, foreninger, firmaer, medborgerlige, religiøse og institusjonelle bygninger rundt torget gjør at mange forskjellige mennesker oppsøker torget, hvilket øker muligheten for møter mellom ulike typer mennesker. Uten disse offentlige miljøer som er utformet og organisert for at folk kan være sammen og møtes, er en by ikke en by. Youngstorget er folkets flerfunksjonelle arena!

PL Ø

G AT A

AT E

FEBAR S

ØT E

KU N

LO UN

KAFFEBAR

ER AN

+18.0

KO NF

itt

EA TE

PA S

Nærhet til Stortinget SA S

Akersgata spiller en spesiell rolle som direkte forbindelse mellom Regjeringskvartalet og N

Stortinget.

a-a

RKV

20 24

GA TA

350 meter 4 minuter

Stortinget

1:500

Høyblokka

10. etasje k+27,0

9. etasje k+27,0

8. etasje k+27,0

7. etasje k+27,0

6. etasje k+27,0

5. etasje k+27,0

4. etasje k+27,0

3. etasje k+27,0

2. etasje k+23,0

Deichmanske biblioteket Café

Galleri Picasso

Bibliotekspark 1. etasje k+18,0

Varelevering

U1 k+14,0

Hospitalsgata

Ring 1

U2 k+14,0

Snitt nord-syd (b-bb): ansluting til Hospitalsgat og Bibliotekparken skala 1:500

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

sjekke in

free ride! free ride!

Mobilitet

1. fotgjengere

3. fineste holdeplassen

4. motivasjonstiltak 2. RKV- sykkel

dessuten trygghet og muligheten for å treffe nye mennesker. Man oppdager uventede ting når man går. Det er derfor vi er i 2. RKV- sykkel byen! 4. motivasjonstiltak

RKV

6. CO2 poäng

5. parkering

RKV

5. parkering

min. 300m min. 300m

RKV RKV

3. Kollektiv - fineste holdeplassen i Oslo

Det er lett å komme seg hit. Du kan ta T-banen, toget, trikken eller bussen. Bussen kommer helt inntil og får en sykkelparkering, bysykler og veldig gode sykkelveier er ny 3. fineste holdeplassen 6. holdeplass CO2 poängi Akersgata. en viktig nøkkel for å få til en god by. 3. fineste holdeplassen RKV 6. CO2 poäng 5. parkering

min. 300m

vinner

RKV

vinner

sjekke in

min. 300m

RKV

free ride! 3. fineste holdeplassen

6. CO2 poäng

5. Parkering

4. Motivasjonstiltak

Veksten i Oslo trenger hjelp så vi ikke drukner i biler. Hva skal til?5. parkering

2. RKV- sykkel

fineste holdeplassen - ”Rullende fortau” - høy3.frekvens på kollektivtransport

RKV

- Gratis kollektivbillett

6. CO2-poEng

RKV

Sykkelparkering vil det bli rikelig av, nær innganger og

Regjeringskvartalet blir en viktig testbebyggelse for redusert CO2 utslipp på alle nivåer; byggeperioden, driften rekte i Regjeringskvartalet. Nærmeste p-hus kun 300 m av husene, reiser til og fra jobb og møter, valg av mat og 6. CO2 poäng unna, er Sentrum P-hus. drikke, papirløshet, antall m2 per ansatt...antall ansatte per RKV sak. !

er! vinn fine uteplasser. Besøksparkering for bil tilbys ikke di-

vinner

- Gratis WiFi på alle kollektivreiser min. 300m

Gatesnitt RKV Akersgata

3. fineste holdeplassen

Hospitalsgata

Møllergata

6. CO2 poäng RKV 5.75

5.75 3.0

5.75 3.0 7.0

er! 3.07.03.0 vinn

7.0 3.0 5.75

3.05.75

5.75

3.0

3.0 5.0

3.03.0 5.0

2.55.0 3.0

2.53.0

2.5

vinner

plasskrevende, billigste og reneste alternativet. Masse

være lett og attraktivt å gå. Fotgjengere representerer

1. fotgjengere

RKV

Mobilitetstrategi: 6 steg! For å redusere bruken av bil og stimulere til valg av et bærekraftig alternativ 2. RKV- sykkel må det finnes en strategi og målrettede tiltak for å stimulere mobilitetskulturen. sjekke in Statens veivesen, Oslo kommune og Ruter er store aktører som har ansvar 1. fotgjengere 4. motivasjonstiltak for avgjørende tiltak. De ulike sikkerhetsavstanderne spiller også en rolle, og free ride! den endelige løsningen avhenger av i hvilken grad Regjeringen ser potensialet sjekke in i å bygge videre på identiteten som et åpent byrom og legge til rette for at det nye Regjeringskvartalet kan integreres i byen; andre ting kan de ulike 2. RKV-sykkel! 1. Fotgjengere: komfort og tryghet free ride! departementene og medarbeiderne bidra med på egen hånd. 2. RKV-har sykkel Skal man raskt avsted, er sykkel det enkleste, minst Fotgjengerne første prioritet. De skal frem og det skal 5. parkering

1.5 2.53.0 1.5 2.5 1.5 3.01.5 2.5 1.53.0 2.51.5

2.5

Hospitalsgaten omvandles fra kjørevei til en åpen bygate kantet med offentlige butikker, spisesteder og utstillingslokaler. Med Hospitalsgata åpnes en attraktiv måte å bevege seg melom Oslos øst- og vestside. NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

Hospitalsgata i dag

Areal

Tilpassing til omkringliggende by

Regjeringskvartalet planlegges med 25 m2per person. Dette gir en svært god fleksibilitet for fremtiden.

Regjeringskvartalet planlegges som en sammenhengende og integrert kvartalsstruktur i byen. Bygningene innenfor kvartalet holder en byskala med en gjennomsnittlig høyde på 10 etasjer. Alle byggene kan gis egne identiteter, og bindes sammen av offentlig tilgjengelige [mellom]rom. Den kompakte bebyggelsestypologien gjør dette mulig, selv om arealbehovet til Regjeringskvartalet er stort.

Tendensene vi ser i vår tid er at våre arbeidsmetoder har endret seg til å være mer fleksible enn tidligere, samtidig som behovet i løpet av dagen kanskje krever mer variasjon. Den digitale utviklingen gjør det også mulig å variere den fysiske tilstedeværelsen, avhengig av arbeidsoppgave, møter med andre, i mindre eller større grupper, individuelt arbeid i stille miljø eller i

Regjeringskvartalet kobles direkte til eksisterende bebyggelse med en lav skala langs Møllergata og Hospitalsgata. Møtet mellom den nye bebyggelsen med høy tetthet og omkringliggende 3-4 etasjes bygninger må håndteres med stor bevissthet for at møtet skal generere et kvalitativt miljø. I forslaget håndteres relasjonen mellom den omkringliggende lavere skalaen og Regjeringskvartalet gjennom å holde Regjeringskvartalet i en jevn skala. Dette bidrar sammen med en avtrapping av volumene mot Møllergata til å skape en myk og interessant overgang mot den lavere bebyggelsen.

andres nærvær. Sambruk av de romlige ressursene gir større mulighet for å skape en stor variasjon av arbeidsplasstyper tilgjengelig for hver enkelt medarbeider. Del 2 av Regjeringskvartalet er planlagt ferdigstilt i 2064. Dersom dagens tendenser med aktivitetsbaserte arbeidsplasser videreutvikles, kan man i fremtiden ha opplevelsen av svært arealgenerøse kontorer med 18 m2 per person. Vi ser for oss at 25 m2 per person som bygges i fase 1 gjør at økningen i antall medarbeidere i fase 2 sannsynligvis får plass innenfor det samme arealet som bygges innledningsvis.

25 kvm per pers 18 kvm per pers

90 000 kvm Fasiliteter til kontorarbeidsplasser

21 000 kvm Påslag på BTA

Over gatenivå

21 000 kvm Påslag på BTA

PROGRAM “det andra” - RKV är ett öppet och tillgängligt utomhusgalleri - Här visas Norges främsta konstnärer (hantverk/slöjd?) fram 4600 - varje atrium har en egen identitet Arbeidsplasser - kontakt ute/inne - mångfald - olika konstnärer får arbeta med var sitt atrium - kontakt RKV/BYEN - konsten tittar fram i gatan och säger hej! - föränderligt - H-blokka platsen varierar - Høyesterettsplass är en del av vår art walk - Konsten kan vara från olika tider och speglar både det 69 000 kvm Kontorarbeidsplasser moderna och det historiska (picasso + street art)

6400 Arbeidsplasser

69 000 kvm Kontorarbeidsplasser

14 000 kvm Støttefasiliteter

Kan være under bakkeplan

25 000 kvm Logistikk og teknikk

Under bakkeplan

PICA SS

Programmering

O GA LLER

WOW !! IET

STRE

Hallo

GÅ

PÅ

TE N

M IN

Hallo Hallo

VANN

Hallo Hallo

ET-A RT

STED KU NS

T-S

M UG

Politikk!

UTST ILLI NG

ET AR

ÅPENT ARBEID

CAFE

WC KO PI

FELLES MØTER E

C+18

“M IN DE ISTE LI RE

KAFFEBAR/ SLUVAKT SE

KJØK

SLUSE SIKKERHET

N”

“DEP BAR ARTE M EN

TET”

PO PSH UP OW RO

ST Ø FU TTE NK SJO

FELLES MØTER

C+13

KJØK

KE N

OM KANTINE

God morgen!

KA VA FFE KT BA R

Typisk kontorplan

E ID

R NE

ST FU ØTTE NK SJO

KK LO .H

-B

E LP AR

SLU

-B

R IN

SLUSE SIKKERHET C+15 RESEPSJON

FELLES MØTER

STØTTEFUNKSJONER

R IN

FELLES MØTER

C+13 C+

1:1.000

C+13

ÅPENT NED TIL POST/VAREMOTTAK

FELLES MØTER

Inngangsplan

FELLES MØTER

1:1.000

C+

Fellesplan

1:1.000

50 Konsentrert/lukket arbeidssone

Innovative og orienterende møter innom arbeidsgruppe/departement

C+

12 ,2

FE L ØT LES ER

ORIENTERENDE MØTER I ARBEIDSGRUPPEN

Fremtidens arbeidsplass

FELLES MØTER

PA TJ E R KE N ES R IN TE G FO B IL R E R R EG

C+15

FE L ØT LES ER

KAFFEBAR/ VAKT

C+17

LUKKET ARBEIDSSONE

Åpen arbeidssone

SL US

Åpen arbeidssone

USE H ET SL KER SI K

C W

Uformelle/spontane møter

ÅPEN ARBEIDSSONE

LU K

SLU SIK SE KE RH ET

FE MØ LLE TE S R

U.E

KE LU K

STILLE UFORMELLE MØTER

N M ÆR ØT E ER

Hei!

ES LL FE TE R MØ

God morgen!

KAFFEBAR/ VAKT

Hei!

C+18

FELLES MØTER

KANTINE

SLU

ÅPENT ARBEID

FELLES MØTER

ÅP

SLU

KANTINE

C+14

C+

R IN ESE FO P S

SLU

E ID

FE MØ LLE TE S R

KAFFEBAR/ VAKT

STILLE

C+13

FE L ØT LES ER

ÅP

WC PI KO

RE NÆ TE R MØ LU K

RE NÆ TE R MØ

FE MØ LLES TE R

LU LU

DIS FO KUS R U JO M NS

ÅPENT ARBEID

FE MØ LLES TE R

ÅP ÅP

IDR OG ETTS SE TR E NTE N IN R GS-

SLU SIK SE KE RH ET

WC ÅPENT ARBEID

FE MØ LLE TE S R

U.E

FE MØ LLE TE S R

PA SIK R KE KE R IN RH G U ET TE SS N FO ON EN R

C+18 KANTINE

FE MØ LLES TE R

ÅPENT ARBEID

LU K

NÆ RE MØTER

ÅPENT

E ID

LU KK

NÆ RE MØTER

FYLK AM ES BASS AD

STILLE

FE LL MØ ES TE R

STILLE

ÅPENT ARBEID

Historisk og i fremtiden skal kunsten stå sentralt i Regjeringskvartalet. Y-Blokka blir revet, men kunsten bevares og stilles ut i et nytt galleri på hjørnet av Akersgata og Hospitalsgata. Minnestedet mellom H-blokka og G-blokka er også en del av det nye utendørsgalleriet i Regjeringskvartalet.

FE L ØT LES ER

FYLK AM BA ES SSAD

RKV på en søndag: ”Art-walk”

Kontorbyggenes lysgårder utsmykkes av kunstnere slik at hvert ankelt atrie får sin spesielle karakter. Kunstverket vil virke ut på byrommene og kunne oppleves av folk som går forbi.

STØ FU TT N K ESJ ON E

GALLERI PICASSO/NESJAR

ÅPENT ARBEID RE IN SE P FO SJO RM AS N JO N

AR BE

SL SIK US KE E RH E

BE ID

LU KK

NÆ MØ RE TE R

Program atrier

I stedet for introverte sentralatrier, vendes alle kvartalets lysatrier ut mot gater, smug og torg. De ansatte i departementene orienterer seg ut i dagslyset og forbipasserende får innblikk i livet innenfor.

NÆ MØ RE TE R

W KO C PI LU

Orienterbarhet

ÅPENT ARBEID

H-blokka, paviljongen

G-Blokka er en historisk og bevaringsverdig Paviljongen ved H-blokka gjenoppstår som speakers monumentalbygning som er en del av et større tenkt corner og debattforum for drøfting av demokratiet og anlegg. I den nye konteksten den får med det fremtidige aktuell politikk. RKV risikerer man, at den mister noe av sin kraft. Vi foreslår derfor at G-blokka får en behandling som gir den en fornyelse som tar den med inn i fremtidens Regjeringskvartal som en del av en ny helhet. Vi ser for oss at dette kan skje for eksempel ved at G-blokka får et påbygg.

Påbygg G-blokka

Den historisk viktige Møllergata 19 gis en ny rolle i byen, og kobles opp til Regjeringskvartalet som eksternt konferansesenter og ligger som en megler mellom de ansatte i departementene og de besøkende.

Møllergata 19

Kontorplan

Inngangsplan (+18)

Innganger

En liten by

Arbeidsplassene er organisert i en kompakt bebyggelse, med store sammenhengende kontoretasjer med korte avstander, både horisontalt

Store sammenhengende kontoretasjer og korte avstander, både horisontalt og vertikalt, gir nærhet mellom alle medarbeidere, og en svært fleksibel

Første etasje i regjeringskvartalet preges av åpenhet og rom for både informelle og formelle møter. Kantinen ligger sentralt i Regjeringskvartalet og forbinder de

Regjeringskvarrtalet er stort og får flere innganger. Hovedinngangene ligger fra Akersgata og Møllergata. Fra Akersgata går du inn i nybygget på Forplassen.

Hver personalinngang utstyres med en liten kaffebar som er plassert slik at det lett oppstår interaksjon og spontane møter mellom medarbeiderne i

I en stor, felles underetasje i samme plan som Møllergata, samles alle de ansatte. Fellesplanet får lys fra de store atriene som går opp til gatenivå og

og vertikalt. Dette oppnås gjennom den kompakte typologien, som muliggjør å holde bygningshøydene

kontorstruktur. Arbeidsplassene kobles tett opp til gatelivet utenfor gjennom sjenerøse atrier som gir utsyn

to fellesetasjene med store trapper. Den urbane buffersonen rundt kvartalet ser vi for oss kan huse ulike

Publikumsinngangen i Møllergata tar deg rett inn fra hjørnet ved Youngstorget. I tillegg har hvert enkeltbygg

Regjeringskvartalet. Kaffebarene bidrar til å urbanisere bygulvet mellom regjeringsbyggene.

fortsetter videre i fasadene over bakkeplan.

nede. Det gir nærhet mellom alle medarbeidere, en uhierarkisk kontorstruktur med mulighet for å skape en rekke møteplasser både inne og ute.

og lys. Målet med lokalene er å kunne tilby et mangfold av ulike arbeidsmiljøer for ulike arbeidsmetoder, der intensiteten spenner fra detintegrerte, brainstorming, via den ko nsentrerte arbeidsplassen, brainflowing, til områderformet for refleksjon, brainstilling.

former for bespisning, slik at mer uformelle møter med eksterne gjester kan foregå i byen. Møllergata19 kobles til den nye bebyggelsen og fungerer som eksternt konferansesenter.

personalinnganger fra Regjegingskvartalets indre mellomrom.

De kompakte volumene er som en liten by i seg selv,

Orienterende møter innen arbeidsgruppen

100M

Fellesplan (+14/+13)

Her finner du kantine, treningssenter, møtelokaler og sykkelparkering.

langt flere vil treffes tilfeldig enn ved en mer tradisjonell kontorbygning.

1000 måter å møtes på Medarbeiderne i alle departementene, bortsett fra forsvarsdepartementet, skal samlokaliserers i Regjeringskvartalet. Dersom man virkelig skal få glede av hverandre internt, er det viktig at arbeidsplassene er nærme hverandre og at de er designet for mange forskjellige arbeidsformer; store og små møter, organiserte og mer tilfeldige. Steder man kan jobbe konsentrert og steder man kan ha telefonmøter. En kompakt struktur får flest mulig til å kunne treffes så ofte som mulig. Dette gjør at man kan få til bedre informasjonsflyt, mindre dobbeltarbeid og bedre samarbeid på tvers av departementene.

Hverdagslivet i Regjeringskvartalet

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -

100M

HISTORISK HISTORISK UTVIKLING UTVIKLING

Fleksibilitet for framtiden ..

1816 1816

1917 1917

Gennomføring og «normalisering» under byggeperioden En viktig strategi er at hovedelementene og de bymessige løftene etableres i en tidlig fase. Det har en stor betydning i folkets opplevelse av det kommende Regjeringskvartalet når byggeperioden blir så lang.

øl lerg øl ata lerg at a

2015 2015

2064

2064 2024

Ho Ho sp sp ita ita lsg lsg ata ate

Gr Gr en en sen se n

Gre Gre nse nse n n

Yo Yo u to ngtos-ung rg rg set et

Gre Gre nse nse n n

Yo Yo u to ngtos-ung rg rg set et

Gre Gre nse nse n n

Gre nse n

Gr Gr en en se se n n

1971 1971

g g Hammersbor Hammersbor

sgata Aker sgata Aker

Gjenomføringsstrategi Bebyggelsen er delt opp i bymessige/kvartalsstore volumer. Dette gir en fleksibilitet i utbyggingstakten og de ulike etappene. For å sikre en variasjon og mangfold i det arkitektoniske uttrykket, skal hvert byggetrinn være gjenstand for en ny arkitektkonkurranse. Det sammenhengende planet under terreng kan etableres suksessivt og følger med den etappvise utbyggingen.

1947 1947

Torv To et rvet

gamle landsveier gamle landsveierlangs langs Akersryggen Akersryggen

byen vokser byen vokser fortsatt enen friare på fortsatt friarestruktur struktur på toppen avav Akersryggen toppen Akersryggen första regjeringsbygg första regjeringsbygg Hospitalet Hospitalet

Stor Stor torg torg et et

mängden biltrafik mer mängden biltrafiköker, öker, mer plats förför bilar plats bilar förlängning avavGrubbegata förlängning G rubbegata

Stor Stor torg torg et et

regjeringskvartalet regjeringskvartaletvidarevidare utvecklas utvecklas trafik i tunneln trafik i tunneln

Stor Stor torg torg et et

Tabula rasa Tabula rasa stora delar rivsrivs stora delaravavRKV RKV

Stor

torg et

A oppgave

torg et

Visjonsoppgave

Utbyggingsstrategi 7 6

WEEKBOOK UKE 5 REGJERINGSKVARTALET

2 3

5 4

1. Eksisterende Bebyggelse

2. Gjenetablere Hospitalsgata

Det forutsettes at bedriftene og butikkene som i dag er i de bygg som skal beholdes

Det er viktig at Hospitalsgata så tidlig som mulig gjennetableres som en

videreføres så så lenge man er i planleggingsfasen av nytt regjeringskvartal. Det kan etableres midlertidige program i både høyblokka og Møllergata 19.

normal gate uten overdekning. Det sikrer en tryggere og hyggeligere gang og sykkeltrasé mellom øst og vest.

3. Programmere bygg langs gatene, og opprette biblioteksparken

4. Bygge ut Johan Nygaardsvolds plass og 1. byggetrinn

5. Bygge ut Regjeringskvartalet

6. Mulig utvidelse fram til 2064

Resten av bebyggelsen kan man velge å

Nytt lokk over Ring 1 etableres

Første byggetrinn i Regjeringskvartalet skal være bygningen på nordsiden av Johan Nygaardsvolds plass. Samtidig skal plassen

bygge ut samtidig eller man kan bygge ut etter hvert som man behøver. De ulike byggene er vist med volum på mellom 15 000 og 30 000 m2, som egner seg til

Når brannstasjonen flytter ut i 2024 anbefales det at denne programmeres med støttende funksjoner til regjeringskvartalet

med den nye Bibloteksparken. Brasseribebyggelse på sørsiden av Hospitalsgata kan bygges tidlig. Publikumsrettede funksjoner etableres eller opprettholdes i bebyggelsen langs Møllergata.

oppgraderes som Regjeringskvartalets nye ansikt utad.

selvstendige utbyggingsetapper.

eller at denne leies ut. Det er også mulig å bygge et tilbygg for å øke brukbarheten av kvartalet.

Det er vist en mulig utvidelse i sørlige del av tomten hvor det kan bygges ut opp til

Det er vist en mulig utvidelse i nordre del av tomten hvor det kan bygges ut opp til

130 000 m2 plus ”Brasserier” 10 500 m2.

70 000 m2.

Dagslysets vandring og lyden av vann gir rike opplevelser på forskjellige steder som kan brukes på ulike tidspunkter i løpet av dagen. Rommene mellom bygningene i Regjeringskvartalet er utviklet ut i fra tanker om intimitet og kontraster, rom for rekreasjon, spontane møteplasser og rom for refleksjon

NYTT R EGJ E R I NG S KVARTAL - parallelloppdrag -