E18 som transformasjonsområde
Fremtidens transportsystem omfatter gange, sykkel, tog, metro, buss, trikk og bil, men reisemiddelfordelingen må endres sammenlignet med dagens situasjon. Et nytt bærekraftig transportkonsept må til. Viktige forhold er:
Lysaker
o Utforme veier etter hvor stor biltrafikk man ønsker o Utforme høystandard sykkelveinett for alle forskjellige syklister Endre holdninger til samferdsel hos både myndigheter, private utbyggere og virksomheter, samt befolkningen generelt Skal offentlig gategrunn benyttes til parkering eller er det mer hensiktsmessig å legge bedre til rette for kollektiv- og sykkeltrafikk?
o
Vækerø
Er eksisterende virksomheter villige til å redusere antall p-plasser for bil?
o Et attraktivt kollektivtilbud regionalt og lokalt, der Lysaker er et regionalt knutepunkt, Vækerø et lokalt knutepunkt og Skøyen et kommunalt knutepunkt. Utnytte kapasiteten til skinnegående transport. Fornebubanen har kapasitet til om lag 100 000 passasjer pr døgn Et godt buss- og sykkeltilbud i hele regionen som kan mate passasjerer til skinnegående transport
Bil
Køuavhengige traseer for busstrafikk Kortere reisetid enn med bil, og forutsigbare avganger Fremtidig utbygging styres til kollektivknutepunkt Blanding av arealformål som legger til rette for økt andel gang og sykkel.
Boulevarden kan krysses i signalregulerte gangfelt, eller via gang- og sykkelveier i kulvert under eller bru over kjørebanen, eller via lokk i tilknytting til grøntdragene. Det er også mulig å tilrettelegge for krysning via ny bebyggelse på begge sider av boulevarden.
Majorstuen Smestad
Lilleaker
Kollektivtransport
E18 bygges om til 6-felts boulevard, der to av feltene er midtstilt busstrase. Det er anslått en kapasitet på om lag ÅDT 40 000. Kryssutforming vil styre kapasiteten. Dagens planskilte kryss erstattes av store rundkjøringer på Lysaker, Vækerø og Skøyen, med gjennomgående trasé for buss. For å sikre fremkommelighet for buss kan rundkjøringene signalreguleres.
Nationaltheatret
Målet er en byutvikling og et transportsystem i henhold til ambisjoner i kommuneplanen og Nasjonal Transportplan: Veksten i persontrafikk i storbyområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.
allé Bygdøy
Stabekk Vækerø Fornebu
Bygdøy
Høyprioritert sykkeltrasé (3 min/km)
Lysaker
Fotgjengere
9 min
3 min
3 min
Vækerø
Skøyen
E18 Boulevard
Gang- og sykkel langs fjorden og på tvers (10 min/km)
Avstand i luftlinje 2 km
3 km
1 km
1 km
Nationaltheatret
Stabekk (kommunalt knutepunkt)
For å nå målene må det ses på tiltak i etter større område enn lokalt for Lysaker, Vækerø og Skøyen.
30 min
10 min
10 min
Lokalt knutepunkt
Regionalt knutepunkt
Kommunalt knutepunkt
Regionalt knutepunkt
HØYKAPASITETS BOULEVARD Total bredde: 33 m (min) ÅDT: 40 000
Boulevard langs vestkorridoren
Boulevard på Vækerø
Skøyen Sykkelstrategi
For at transportkonseptet skal fungere kreves en tydelig satsing på sykkel som transportform. Syklister er ulike og tilretteleggingen må ta hensyn til variasjonen. Vi legger opp til et differensiert system, slik at sykling blir egnet for alle. Sykkelhighwayen går langs jernbanetraseen og i sin helhet
over offentlig grunn. Her er det snakk om politisk vilje, selv om det på Skøyen stedvis er trangt. Sykkelhighwayen sikrer en konfliktfri og rask transportrute med kobling til det lokale sykkelveinettet i knutepunktene. Det lokale sykkelveinettet vil bestå av bygater med sykkelfelt og gang- og sykkelveier.
Sykkelveger Hurtigstyklist Hverdagsstyklist Tursyklist
Kryssningpunkter med boulevard/jenbane Bro over Boulevard / Jernbane Kulvert under Boulevard / Jernbane
Sy k
lin
Lokk over Boulevard / Jernbane Krysning i Plan
g
ib yg a
Hurtigsyklist
te
Velkommen til Oslo En mulighetsstudie for Vestkorridoren
Fornebubanen Bakgrunnen for mulighetsstudiene i området er at Fornebubanen er under planlegging. Den skal være en metro, og det krever et stort antall reisende. Fornebubanen skal gå fra Fornebu – Lysaker – Skøyen – Majorstuen. Den kommer til å knytte byen sammen på en helt ny måte. I mulighetsstudien har det vært et vesentlig poeng å undersøke, hvorvidt det er realistisk å se for seg en stasjon på Vækerø. En forutsetning er at dagens bruk av områder til plasskrevende varer tenkes annerledes, men et annet svært avgjørende tema er- nesten selvsagt- E18.
Sognsvann
Sy
Sykkelhighway The blue and the green and the city in between
Frognerseteren
Maridalen
Mange andre - etterhvert lett tilgjengelige – steder i Fjordbyen er det etablert havnepromenade og parkanlegg, men ofte med fokus på den visuelle kontakten med fjorden. Bestumkilen kan planlegges slik at man også kan komme seg ut på fjorden – også selv om man ikke eier en egen båt.
Haugerud Bestumkilen
4
i
elh kk
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
y wa h g
Skal fra A til B Høy fart Få kryss God plass til å sykle forbi
3
2
1
1
ng
Ga
Helge/tursyklist
i lve e k yk gS
Uten spesifikt mål God tid Deler gjerne med fotgjengere
o
2
Det kan etableres steder som får samme verdi for fjorden som Frognerseteren, Sognsvann og Skullerudstua har for Marka.
Vippetangen Huk
3
Fornebu
Hverdagsyklist Skal fra A-B Medium fart Tåler en del kryss Er flink til å sykle i kø
Majorstuen
T T
Katten
Reisende på E18 langs Bestumkilen
T
lo Os rum
Skøyen
E18 mellom Lysaker og Oslo sentrum fungerer i prinsippet som en loklvei. 80% av dem som bruker strekningen skal bare til/fra Oslo. Andelen av tungtransport er bare 10%. Dette bety, at trafikken på E18 kan reduseres betydelig dersom reisev13% nordøst anene endrer seg.
Bæ
T
Vækerø
Lysaker T
4
Skullerud
Er dette mulig? JA!!
I dag er E18 i prinsippet en stor lokalvei mellom Asker/ Bærum og Oslo sentrum. Beregninger fra Statens vegvesen viser at over 80 % av trafikken skal til eller fra Oslo. Dette betyr at det er betydelig lokaltrafikk på E18 som det er mulig å endre reisevanene til.
Biltrafikk E18 i dag: Største biltrafikk per time, uavhengig av retning
4000
Timetrafikken i dag i største retning ved Lysakerlokket varierer gjennom døgnet. I vår løsning anslås kapasitet på boulevarden til 1800 kjøretøy per time i hver retning. Det skraverte arealet i grafen illustrerer de kjøretøyene som må endre reisevaner. I største time og retning vil det si at 1900 kjøretøy per time avvises fra E18, dette tilsvarer 2400 personer per time. Til sammenligning betyr dette kapasiteten til kun 3 fulle avganger på Fornebubanen (38 % av kapasiteten til banen).
3000
Fornebubanen
4% vest
57% Bærum 82% Oslo 2000
Fornebu
20% Asker
Ny kapasitet på E18
1000
19% sørvest 5% sør Time
0 1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Dagens reisevaner og fordeling av reisemiddel viser at bilen dominerer og andelen som reiser kollektivt er relativt lav, mens sykkelandelen er svært lav. Dersom vi ser på dagens trafikktall, men med en reisemiddelfordeling som lar seg forene med redusert kapasitet på E18, krever det at en større andel velger kollektivt og sykkel. I fremtiden må gang, sykkel og kollektiv ta transportøkningen som følge av befolkningsvekst.
Dette gir følgende reisemiddelfordelinger for bygrensen mellom Oslo og Bærum: E18 som boulevard med dagens persontrafikk gir: o 15 000 flere turer i døgnet med gang og sykkel o 21 200 flere turer i døgnet med kollektiv, økningen utgjør 20 % av kapasiteten til Fornebubanen. o 36 800 færre bilturer pr døgn. 0,09 flere passasjerer pr bil. E18 som boulevard med fremtidig persontrafikk, basert på 30 % transportvekst frem til år 2030, gir:
+2
+2
12 % 14 %
45 %
+2
12 % 27 %
19 %
34 %
28 %
13 %
38 %
34 %
Endret reisemiddelfordeling basert på dagens trafikk
Dagens reisemiddelfordeling 180 000
Endret reisemiddelfordeling basert på fremtidig vekst
160 000
140 000
120 000
o Ytterligere 32 000 flere turer i døgnet med gang og sykkel. Sykkelandelen er fortsatt lavere enn Oslo sitt vedtatte mål om en sykkelandel på 12 % i 2015. o Ytterligere 52 200 flere turer i døgnet med kollektiv. o Antall bilturer uendret. Ytterligere 0,14 flere passasjerer pr bil.
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0 Gang/sykkel
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
Velkommen til Høst 2013
Kollektiv
1
22 %
Bilfører
Bilpassasjer
Grønnstrukturplan Grønnstrukturplanen viser vårt forslag for en fremtidig grønnstruktur i planområdet.
Sykkelveger Hurtigstyklist Hverdagsstyklist Tursyklist
Kryssningpunkter med boulevard/jenbane Bro over Boulevard / Jernbane Kulvert under Boulevard / Jernbane Lokk over Boulevard / Jernbane Krysning i Plan
Planen tar utgangpunkt i kartdelen til Oslo grøntplan og utvikler denne videre på et mer detaljert «bydelsnivå».
Regulerende og støttende tjenester Grøntdragene langs de fire bekkene i området vil ha sin hovedfunksjon på regulerende tjenester, dvs lokalklima, luftkvalitet, dyr og planter med mer står i sentrum. Mennesket vil få tilgang, men er ikke hovedpremissgiver. På Skøyen og særlig Vækerø tas det hensyn til de blå-grønne dragene ved planlegging av den nye bydelen – i tette sentrumsområder vil mennskelige behov være mer dominerende. Generelt gjelder: Jo tettere området bebygges, desto viktigere blir det å avsette nok plass og ressurser til grøntdrag. Eks trikketrasé, jernbanetrasé, fremtidig boulevard og fjordlinjen skaper viktige tverrforbindelser mht ulike regulerende/støttende tjenester og bør i sin utforming ta hensyn til denne funksjonen.
5a E18
4 Sjøbad
Nye Skøyen Sentrum
5b
Kulturelle tjenester
I tillegg foreslår vi et nettverk av gang- og sykkelvennlige veier med grønt preg, i boligstrøkene, langs med fjorden og langs bekkene opp mot marka. Her er det viktig å skape gode fysiske vilkår for gående og syklende ved å avsette plass, øke statusen for gående og syklende mot biler i veier med blandet trafikk (for eks ved å etablere egne sykkelfelt, ved å tillate sykling mot kjøreretningen), sørge for et grønt preg i form av trerekker og annen vegetasjon langs med veiene.
Vækerø Sentrum
1
E18
Båtplasser
3 2
Vækerø gård
Det er et poeng å skape gode forbindelser mellom holdeplasser til de ulike kollektivtransportmidler i området, dvs trikk, buss, fremtidig T-bane og tog (+båt) for å øke deres tilgjengelighet og sammenknytting innbyrdes innenfor systemet. Dette vil bidra til for eks å forankre den nye bydelen på Vækerø opp mot den eks byen på nordsiden av E18 og øke tilgjengeligheten av den nye T-banestasjonen.
Akvarium
E18
Loops
Et tredje viktig poeng er at strukturen gir mulighet til å velge seg ulike turer. Det er en kvalitet å kunne vende tilbake til turens utgangspunkt uten å måtte snu eller å kunne velge lengden på turen uten å måtte forlate grønnstrukturens «standard». Sammenknyttingen av holdeplasser i systemet gir også mulighet, for eks å komme med T-banen, tar seg en tur langs fjorden og en av bekkene og ta trikken tilbake til byen, med eller uten sykkel.
Lysaker brygger
Krysningspunkter
For å skape gode sammenhenger har vi sett på muligheter for å krysse boulevarden og jernbanen. Alt etter eksisterende situasjon vil krysningen skje via bro, lokk, kulvert eller i plan og sørge for en best mulig sammenheng på tvers. Her gjenstår det å skape gode krysningspunkter ifm bekkeåpning når den tid kommer. Gjennom sykkelvei langs med jernbanen og utforming av boulevarden med fortau og bussholdeplasser vil disse ikke bare være barrierer som må krysses uten å ha noe tilknytting, men også bli delaktig i strukturen.
Økosystemtjenester RAPP
Grøntplan for Oslo skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. Strategi 1: Sammenheng: Sikre et grønt nettverk.
ORT /37 2012
ter i tjenes rdi m e t s sy , ve e øko ikling l Urban Status, utv nskapshul n : e u k g r g o No rheim éh Sø H enrik
Lindh
jem og
Maja
Din
1
Kilde: KDP Grøntplan for Oslo
Oslo kommune har en visjon om en miljøvennlig og bærekraftig byutvikling, der ett av de prioriterte innsatsområdene er: «Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur». Til dette skal det blant annet arbeides systematisk for å gjenåpne rørlagte elve- og bekkestrekninger, opparbeide turveier langs Oslos elver og etablere grønnkorridorer og grønne byrom langs elvene ifm byutvikling. KDP for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. I dette ligger det sikring og utvikling av et sammenhengende grønt nettverk, dvs å skape en god sammenhengende struktur mellom landskapselementer.
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
Boliggate med fortetting Ved fortetting av boliggater er det viktig å ha fokus på god fremkommelighet og plasstilbud for fotgjengere og syklister og et godt gatemiljø, for eks gjennom forhager/gatetrær.
3
Bygate Vækerø Bygatene til den nye bydelen på Vækerø skal ha egne sykkelveier og god bredde på fortausarealer til gåing, vegetasjon og opphold.
5a Grøntdrag bekk
De store landskapselementene Ut fra byøkologiske prinsipper er det ønskelig å bruke landskapselementene slik at den helhetlige landskapsstrukturen gir oss så mange økosystemtjenester som mulig. Med økosystemtjenester mener vi de godene og tjenestene fra naturen som gir oss mennesker nytte.
Vi har i mulighetsstudien forholdt oss til rapporten fra Vista analyse som gir oss følgende inndeling av økosystemtjenester: Produserende tjenester, kulturelle tjenester, regulerende tjenester og støttende tjenester, og vi har fokusert på de kulturelle og regulerende/støttende typene:
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
Kulturelle tjenester: Grøntdrag som har hovedfunksjon som et attraktivt nettverk av gang- og sykkelveier i omgivelser som for eks er fysisk godt tilrettelagt, fremmer rekreasjon, gir estetiske opplevelser, er rett og slett gode å bruke for menneskene.
Regulerende/støttende tjenester: Grøntdrag som har hovedfunksjon som fungerer som utluftningskorridorer, tar til seg overflatevann fra omgivelser, har støvbindende funksjon, fungerer som korridorer for dyr og planter osv., dvs hovedfunksjonen ligger hos sikring og utvikling av et «sunt» og bærekraftig lokalmiljø som igjen er til nytte for mennesker.
Helheten i landskapssystemet vil hele veien dreie seg om en gradering mellom kulturelle og regulerende tjenester, forkortet sagt hensyn mellom mennesker og deres behov for forflytning og opphold og hensyn til et sunt bymiljø og fungerende økosystemer – disse har en sterk sammenheng!
5b Grøntdrag bekk
2
Boulevard 01 Viktige elementer vil være planting av gatetrær i grønnrabatter og brede fortausarealer som gjør opphold i boulevarden attraktivt.
4
Grønn trikketrase I trikketraseene kan det etableres grønnere tverrsnitt ved for eks etablering av gressflater og trær.
Gjennomgående gjenåpning av bekker ned til fjorden om mulig. Tilrettelegging for mennesker med ulike graderinger. Stedsvis kun smale stier mens det punktvis kan etableres oppholdsarealer, for eks ved oppdemninger og i sentrumsstrøk.
Velkommen til Høst 2013
2
NÆ
RI
NG
Akvarium
SK
LU ST E
T
R
KNU
TEP
Roklubb/ aktiviteter knyttet til vann
UNK
T T
HOTELL
MØTEPLASS
E
ANS
R NFE
KO
Fortetting i eksisterende boligområder
En heivei gjennom det urbane Vækerø med fellesfunksjoner
Transformasjonsområde Næring
T
T T
Hotell
Metro Stasjon
vard Boule
Transformasjonsområde Bolig Næring
#
Bolig
Bou leva rd
Sjøbad e
an
b Ro
Sammenhengende grøntstruktur
Badeplasser/ tilgjengelig strandlinje
Tilgjengeliggjøring av vassdragene
b ed g m go vn in ha dn åt sor r b å ng te Sm deli bå åt ate riv
Nye Skøyen Sentrum
Metro Stasjon Bevaring # bebyggelse
Lysakerelva
Sammenhengende grøntstruktur
Mærradalsbekken
Fortetting langs Hoffselva
Småbåthavn/ båtopplag
Metro Stasjon
Forbindelse/båt til Killingen Bolig
Rekreasjon Sjøaktivitetssenter for barn og unge i Osloskolen
#
Næring
Bevaring kai Småbåthavn/båtopplag
Rekreasjon
Tilgjengelig strandlinje langs hele kysten Transformasjonsområder næring/bolig
Programmering Lysaker - møtested for næringsdrivende Lysaker fra Lilleaker stasjon til Rolfstangen bør betraktes som et sammenhengende næringsområde, der virksomhetene kan dra nytte av hverandre fremfor å konkurrere. Da har området et stort potensial som et regionalt knutepunkt for både kunnskapsbedrifter, handel, underholdning, konferanse og hotell.
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
Virkemidler: -Bedre tilgjengeligheten mellom de ulike enklavene: styrke gang og sykkelstier, bedre belysning, bysykkeltilbud og Fornebubanen. -Felles næringsorganisasjon for hele området
-Samarbeid mellom Oslo og Bærum samt fylkeskommunene.
Vækerø - boliger atkomst til fjorden Vi ser for oss at Vækerø sentrum utvikles med bolig og næring, barnehage, skole, akvarium, butikker, cafeer, metrostasjon, bussholdeplass, roklubb, kyststi, osv.. alt det en by inneholder! Fra kysten og innover blir tettheten gradvis lavere – med kvartalsbebyggelse
ytterst mot Bestumkilen til en fortetting av eksisterende villabebyggelse oppover mot Lilleakerbanen. Forbindelser mellom de i dag to adskilte områdene oppstår når tverrsnittet på Drammensveien forandres. Da vil boligene på Bestum, Lilleaker og Ullern få bedre kontakt med Bestumkilen og dessuten tilgang på et
Skøyen - urbanisering nytt bydelssentrum. Sømmen virker også i motsatt retning, at den nye bebyggelsen har et godt utgangspunkt for identitetsbygging ved å knyttes til allerede veletablerte boligområder.
Skøyen sentrum preges idag av kontorbebyggelse og etterhvert et handletilbud som kanskje også tiltrekker folk utenfra. Urbaniseringen av Skøyen krever at områder bindes bedre sammen, at transformasjonstomter progrtammeres og tenkes i en helhet med allerede eksisterende struktur.
Virkemidler: *forenkle E18s tverrsnitt, så den blir en del av Skøyen *boligutbygging med publikumsrettet virksomhet i alle 1. etasjer på dagens båtopplagstomt *nye attraksjoner som er interessante for
brukere også utenfra Skøyen, med fokus på maritimitet, tilgang på fjorden for alle.
Velkommen til Høst 2013
3
E18 som boulevard Fortetting i eksisterende boligområder Kollektivdekningen i boligområdene mellom Lilleakerbanen og Bestumkilen vil bli svært god med Fornebubanen som metro. Her kan det bo flere mennesker i dag, ved en fortetting av delområder.
Metro, offentlig park og bevaring av bebyggelse
Bestum / Vækerø stasjon i et åpent og tilgjengelig parklandskap sammen med 1700-tallsbebyggelsen skaper et inviterende møtested i det nye bydelssenteret.
Tilgjengelig strandlinje langs hele kysten Forenkling av veisystem Vækerøveien går i bro som idag, men videre rett frem mot fjorden. Den lander i et kryss, der man kan svinge til Hydroområdet til høyre og inn i Vækerø sentrum til venstre. Midt i sentrum kobler den nye veien seg opp mot Bestumveien, som krysser Drammensveien i en rundkjøring. Da kan hele spaghettien på Vækerø fjernes.
T
Bebyggelse langs Drammensveien En ny forståelse av Drammensveien som en bygate, med bebyggelse langs fortauene på begge sider gjør det mulig å ferdes lokalt og krysse over enkelte steder.; på samme måte som langs Ring 1 og Ring2.t
Vækerø
Drammensveien går gjennom området som en boulevard. Vækerøveien kjører ned til Vækerø og krysser E18 i plan inn mot Bestum, slik at hele spaghettien i sørvest er borte. Mærradalsbekken er åpnet og har fått god plass rundt seg for kulturell og regulerende økologisk konnektivitet. Vi har vist en kvartalsstruktur, der kvartalene er på størrelse med de på Grünerløkka. Kvartalene er lavere mot vest, slik at det kan komme godt med sol inn i gårdene. Mot sjøen åpner bebyggelsen seg opp. 1700-tallsbebyggelsen, de røde husene, bevares og inngår i et parkanlegg som blir stasjonen.
Granittkaien er bevart og inngår i en dokk – roklubben er beholdt, og inngår som en viktig aktivitet, møteplass og identitetsbærer i et nytt nabolag. Det er nok plass mellom den og fjorden til at både ivrige roere kan dra ut båtene sine, og søndagsturister kan gå forbi med barnevognene sine.. En form for forbindelse til Killingen kan gi en fin kobling til Bygdøy – kanskje en kabelferge? I dette området ser vi dessuten for oss at man kan ha et kulturelt programmert hus, enten om det er et slags maritimt senter eller akvarium. Gjennomgående bevegelser er kyststi, sykkelveg for hverdagssyklister, et gatenett med fortau og kjøreveg, Drammensveien og toget. (Sistnevnte kan man også se for seg legges i tunnel.)
Roklubb/aktiviteter knyttet til vann Roklubkibene i Bestmkilen er en viktig ressurs som må tas vare på og hensyn til
Plasser/torg
Offentlige rom mot Bestumkilen i Vækerø sentrum med urban karakter
Bevaring av granittkai Aktivitet/f. eks. akvarium
Tydelig kvartalsstruktur
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
Offentlige plasser og bevaringsverdig bebyggelse
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
Gjennomgående bevegelser
En heivei gjennom det urbane Vækerø med fellesfunksjoner Heivei er en bygate, der det både er mulig å kjøre og rekreere.. Både grønnstruktur, biler, fotgjengere og syklister har god plass.
Vækerø sett fra bestumkilen
Velkommen til Høst 2013
4
Ved en tetthet på 10 boliger per daa for nye transformasjonsområder, får
Det er ca 240 daa lett transformerbart areal.
4000 nye innbyggere.
man
Dette er tett men er det nok?
Sk øy en
Antall glade fornøyde nye innbyggere langs fjorden:
Felt T2 31,3 mål
Felt T1 31,5 mål Felt T5 23 mål Felt T4 13,3 mål
Felt T3 13,3 mål
r ake Lys Felt T7 46,5 mål
Felt T8 38,5 mål
Befolkning*
Areal 21,8 19,4 35,2 13,5 30 121 89 35,3 46,6 46,4 47 43,5 11 54 62 19 14,2 29 53,3 53,8 42,7 23 10,7 23,6 57,3 37,5 65 1104,8
Utvidelse av Skøyen sentrum
Tetthet: Ny befolkning: Typologi:
Tetthet: BTA: 210 000 m2 Typologi: 100 % næring Arbeidsplasser opptil: 7 500
3,5 - 10 boliger per daa 10 000 personer Semiurban boligbebyggelse/familieboliger
16 000
Felt T6 43,3 mål
Felt Boenheter B1 19 B2 68 B3 266 B4 13 B5 33 B6 114 B7 110 B8 41 B9 97 B10 62 B11 51 B12 92 B13 23 B14 63 B15 64 B16 78 B17 51 B18 55 B19 65 B20 60 B21 52 Mange B22 av de 20 bakenforliggende B23 100 områdene har B24 i dag en 21 91 tetthet underB25 1 bolig per B26 100 daa. B27 62 Sum 1871
Fortetting:
Tetthet 0,9 3,5 7,6 1,0 1,1 0,9 1,2 1,2 2,1 1,3 1,1 2,1 2,1 1,2 1,0 4,1 3,6 1,9 1,2 1,1 1,2 0,9 9,3 0,9 1,6 2,7 1,0 1,7
Felt
Boenheter 315 313 133 133 230 433 465 385 2407
T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 Sum Befolkning**
Areal 31,5 31,3 13,3 13,3 23 43,3 46,5 38,5 240,7
Tetthet 10 10 10 10 10 10 10 10 10
3851,2
**Basert på at det i blokkbebyggelse i Norge bor 1,6 pers per boenhet (SSB)
4116,2
*Basert på at det i Norge bor i gjennomsnitt 2,2 mennesker per boenhet (SSB)
Felt B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 B11 B12 B13 B14 B15 B16 B17 B18 B19 B20 B21 B22 B23 B24 B25 B26 B27 Sum Befolkning*
Boenheter 19 68 266 13 33 114 110 41 97 62 51 92 23 63 64 78 51 55 65 60 52 20 100 21 91 100 62 1871
Areal 21,8 19,4 35,2 13,5 30 121 89 35,3 46,6 46,4 47 43,5 11 54 62 19 14,2 29 53,3 53,8 42,7 23 10,7 23,6 57,3 37,5 65 1104,8
Tetthet 0,9 3,5 7,6 1,0 1,1 0,9 1,2 1,2 2,1 1,3 1,1 2,1 2,1 1,2 1,0 4,1 3,6 1,9 1,2 1,1 1,2 0,9 9,3 0,9 1,6 2,7 1,0 1,7
Felt T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 Sum Befolkning**
Boenheter 315 313 133 133 230 433 465 385 2407
Areal 31,5 31,3 13,3 13,3 23 43,3 46,5 38,5 240,7
Tetthet 10 10 10 10 10 10 10 10 10
3851,2
**Basert på at det i blokkbebyggelse i Norge bor 1,6 pers per boenhet (SSB)
4116,2
*Basert på at det i Norge bor i gjennomsnitt 2,2 mennesker per boenhet (SSB)
Befolkningstetthet i boligområdet
0m
40
Ved etablering av Metro vil det være en veldig god kollektivdekning i området.
Sk øy en T
T
r ake Lys T
0m
80
Lysaker brygger: BTA: 130 000 m2 Bolig: 60 % Næring: 40 % Ny befolkning: 1700 pers
Vækerø sentrum
Nye Skøyen sentrum
Delvis transformasjon til bolig Ny befolkning: 300 pers
BTA: 230 000 m2 Bolig: 70 % Næring: 30 % Ny befolkning: 3 000 pers
BTA: 110 000 m2 Bolig: 75 % Næring: 25 % Ny befolkning: 1 200 pers
Arealer, fortetting og utnyttelse
Hvis man forutsetter 10 boliger per daa for felter som får økt grad av tilknytting til ny bydel, kan befolkningstettheten øke med 10 000 personer.
LYSAKER På Lysaker har vi arbeidet svært overordnet, mest med en anbefaling om at næringsdrivende på Lysaker, Fornebu og Lilleaker bør arbeide sammen som et næringscluster. dersom det etableres en molo med bebyggelse på Sollerudsiden av Lyakerfjorden, kan man se for seg at denne kan bli realtivt omfattende, med opptil 1700 nye innbyggere. dette er et røft anslag, basert på lignende forslag fra dark/adept/Rambøll.
VÆKERØ Ullern er en av de bydelene med lavest tetthet. Det fins sikkert mange grunner til det, men dette gjør altså også at det bør anses som forsvarlig å forelå en økt tetthet, særlig i områder, der det er eller blir svært god kollektivdekning. Det finnes mantge løsninger for å ta i mot en økt befolkning. Fortetting trenger ikke alltid å bety en utnyttelsesgrad som ku kan gjennomføres med høyhus. Dersom man kun skulle tatt utgangspunkt i de tomtene som i dag benyttes til plasskrevende næringer og andre formål, som kan tenkes å relokaliseres, ville vi hatt ca 240 daa som utgangspunkt. Det kunne gitt ca 4 000 nye innbyggere å transformere disse områdene til bolig. I dette området er det en kvalitetsverdi å tenke
Charlotte Helleland Angelica Kveen Rune Stangeland
Vækerø gård
Oddrun Helen Hagen Marc Ebhardt Kyrre Gustav Gran Helle Beer Urheim
eksisterende boligområde sammen med transformasjonen av Vækerø. Da vil både de som allerede bor i området bli bedre inkludert i alle de flotte tingene som planlegges nede i Bestumkilen, og de nye områdene og boligene vil kunne få en identitet som er basert på det som allerede er boligbebyggelse i området i dag. Sollerudryggen kan forbindes opp mot eksisterende boligområder med et grønt lokk, slik at boligområdet kommer ned Vækerøveien til Hydroparken. Vækerø sentrum knyttes opp mot boligene på Bestum og boligområdet oppe ved Tingstuveien får en bedre kontakt med Bestumkilen.
har utfordringer knyttet til identitet, helhet og typologi. Det er også komplekst med tanke på vern og historielesning. Dette området bør det være flere bymessige krav til ny bebyggelse, men også til en forståelse av områdets allerede etablerte identitet. I området kan man se for seg opptil 10 000 nye innbyggere melom Lilleakerbanen og E18 og 3 500 nye innbyggere mellom Bestumkilen og Drammensveien.
SKØYEN På Skøyem er det flere transformasjonstomter. Skøyen blir også svært sentralt med metroforbindelse til Fornebu- Majorstuen og tog til Oslo og Bærum/Asker/Drammen i tillegg til trikk og buss. Her vurderer vi at det er et veldig godt sted å legge til rette for økt antall arbeidsplasser.
Dersom det skal tilbys båtplasser her innerst i kilen, bør det være et bredt tilbud; private båtplasser som i dag blandet med gjestehavn og båt-delingsordning. Her kan det flytte inn opptil 1200 nye innbyggere.
På tomten som kalles Båtopplaget ser vi for oss et svært attraktivt bydelsområde for boliger med forretninger i 1. etasje, vakkert grøntdrag ved Hoffeselva og rekreative soner innerst i Bestumkilen. Skøyen sentrum får en bedre funksjonsblanding enn i dag, og mer liv også etter kl 16…
Eplehagefortetting slik vi kjenner den fra blant annet Småhusplanen og Bærum er en utprøvd løsning. En annen modell er å rive alt og begynne på nytt. Begge modellene
Velkommen til Høst 2013
5