Var her by ALM MEDIA

var her tagging, graffiti og annen gatekunst i Oslo

almÂ

FORLAG

var her tagging, graffiti og annen gatekunst i Oslo

almÂ

FORLAG

Produsert av alm forlag © alm forlag 2012 Font Candara 11/14 Fonter omslag forside Against myself av Christopher Hansen og Acki Preschool av anke-art Trykk ScandinavianBook, Danmark ISBN 978-82-93257-00-4

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.almforlag.no www.almdesign.no

ELLER FOLLOW ME ...

på en tur rundt i Oslo. Løft blikket, senk blikket, se deg rundt. Det er overalt, uttrykk for uttrykksbehov. Tagging. Graffiti. Stickers. Sjablonger. Stencils. Små ord og tegn på vegger, dører, vinduer, lyktestolper, søppelcontainere, langs t-banelinjer, i portrom og bakgårder ... signerte og usignerte, lovlige og ulovlige. Du har sikkert sett det. Kanskje har du irritert deg. Kanskje grenseløst. Det vaskes bort og males over. Men rett etterpå kommer det opp noe nytt. Noe som ikke var der i går. Hvor lenge vil det få stå? Og er det stygt eller vakkert eller kanskje begge deler?

BOKA

Undertegnede har i noen måneder gått rundt i byen med kamera og åpent sinn og studert gatekunsten med undring og fascinasjon. Noen andre kunne ha uttalt seg på et mer faglig grunnlag, kanskje lagt et historisk eller sosiologisk perspektiv til grunn for å forklare. Men jeg har ikke oppsøkt fagekspertisen, ei heller utøverne av gatekunsten (som jeg ikke vet hvem er), jeg har bare vært på en litt lang tur i byen og tatt bilder, og må jeg innrømme, gledet meg over mangfoldet i uttrykkene. Det som særlig interesserer meg, er det rølpete, litt “møkkete”, spontane uttrykket. De spektakulære graffiti-verkene er selvfølgelig også interessante, men jeg har valgt å fokusere på det som det finnes mest av, nemlig kjappe meldinger, tegn og symboler på byens overflater. Jeg har bevisst ikke oppgitt hvor bildene er tatt, da motivene fjernes fortløpende. Men nye motiver kommer opp like fortløpende, og det er bare å ta seg en tur rundt i gatene og se. I forbindelse med denne bokutgivelsen har jeg opprettet nettbutikken www.almdesign.no. Her kan du kjøpe t-skjorter, musematter, notatblokker og andre ting med motiver fra boka. Slik kan gatekunsten leve videre lenge etter at den er blitt fjernet.

JOHAN FOREVER

Noen har skrevet “Johan forever” med sprittusj på en boks på en vegg på en bygård på Rodeløkka. En ung jente? En gutt? Kanskje det er moren til Johan som har skrevet det? Eller er det Johan selv? Det er det ikke mange som vet svaret på. Teksten er selvfølgelig ikke signert av noen. Men historien ligger der. Det er noe med Johan. Noen elsker Johan. Det står svart på hvitt. Et annet sted står det hvitt på grønt: “Magne Risnes in my heart”. Det har alltid vært lettere å si det på engelsk. Johan og Magne in my heart forever. Det er kjærlighet, håp og lengsel. Har Johan og Magne sett det? Vet de at noen der ute har foreviget sine følelser for en stakket stund på en vegg? Historien om Johan slutter ikke der. I Jens Bjelkes gate har noen forkynt at “Johan ar en hora”. Men det er kanskje snakk om en helt annen Johan. At Lisana er hore, står skrevet i rosa på en vegg på Grünerløkka, til allmenn beskuelse. Kanskje står det på nettet også. Kanskje går det rykter om Lisana. Noen ganger går det for langt. Hyggeligere melding på en søppelcontainer på Tøyen: “Thomas + Louise = sant”. Noen ganger er vreden rettet mot personer, men som oftest mot makta. Jeg har bare sett en eller to rasistiske ytringer på min ferd gjennom byen. Finnes det en kodeks mot å unngå det? Jeg har heller ikke sett mye av seksuelt innhold, verken i tekst eller figur. Derimot er det humor, sarkasme og sinne i stort monn og i salig blanding på byens vegger og andre overflater.

FUCK ALT OG ALLE

En dør i Jens Bjelkes gate bærer teksten: “Fuck da police”. Ordet “fuck” er i det hele tatt en gjenganger. Som på skaterampen i Torshovparken. “Fuck evrything and runn” (!), står det skrevet i blått på hvitt.

Litt mer politisk melding på en sliten port på Grønland: “Stjæl. Det er gratis”. Et annet sted på Grønland: “Der det finnes makt”. Og “Real emos don’t cry!!!”. På Dælenenga har noen skrevet ett enkelt ord: “Feminist”. Noen ganger trenger man ikke si mer. Feminist – jo, det holder for meg. Men rent episk blir det med teksten: “Ingerborg fra Paradisbukten – du var nydelig” – sitert fra en klistrelapp på en stolpe på Fredensborg. Man kan bare spekulere. Noen skriver noe uten å signere. Andre skriver bare signaturen sin. Ordet “tagging” refererer egentlig til en stilisert signatur, omtrent som en logo, men brukes mer allment om alle former for gatekunst.

NULL TOLERANSE OG NULLTOLERANSE

Ifølge tidligere byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Jøran Kallmyr, er det voksne menn som er de mest aktive taggerne. “Tagging er ikke noen tenåringssport men det er godt voksne ungdommer som heller burde finne seg en jobb og kjøpe seg en leilighet. Så kan de heller male den hver dag.” Sitert fra Oslo kommunes hjemmesider. Mange husker kanskje kampanjen “Taggerhue” fra 1994, anført av daværende byrådsleder Rune Gerhardsen. Kampanjen latterliggjorde taggere, med både kampanjefilm og plakater på trikken. Mye er i det hele tatt blitt gjort for å få bukt med “griseriet” og “forsøplingen”, blodtrykket har vært høyt, og nulltoleranse har vært credoet, men det ser ikke ut til å ha hjulpet stort. Gategalleriet lever i beste velgående. God fornøyelse!

TAKK

til alle gatekunstnerne, som har gitt meg mye glede og inspirasjon. Jeg håper dere synes det er greit at jeg har forsynt meg hemningsløst av kunsten deres, og at jeg gir dere denne oppmerksomheten. De eneste jeg kan navngi, er Martin Whatson (side 14), Alice Pasquini (side 86, 88, 89, 167 og 212) og Christian Guemy, alias c215. Alle kunstverker signert med et terninglignende symbol, er laget av sistnevnte.

Birgit Alm

GODE RÅD TIL FORELDRE

“Hvis du mistenker ditt barn for å drive med tagging, er dette noe av det du bør se etter: • Malingsflekker eller -lukt fra klærne – spesielt etter kvelds- og natteturer. • Sprayflasker og store tusjer. • Bøker med taggeskisser, samt kamera til å avfotografere taggingen. • Små klistremerker man kan skrive sin tag på og klistre opp på murvegger.” Fra Stopp Tagging-ordningen, Oslo kommunes hjemmesider.

UNGDOMMER KAN FØRE TIL ERSTATNINGSANSVAR ...

“Hva skal man gjøre med en 16 åring som blir tatt for tagging? Jo han bør tvinges til å vaske vekk all sin egen tagging i tillegg til andres. Jeg er enig i at ikke bøter er best mot dem. Men her bør også foreldre være oppmerksomme, ungdommer under 18 år kan faktisk føre til erstatningsansvar for foreldre. Nå er det imidlertid ikke så mange 16 åringer som blir tatt. Det er folk på 20–30 år.” Jøran Kallmyr, tidligere byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommunes hjemmesider.

JOHAN FOREVER

GODE RÅD TIL FORELDRE “Hvis du mistenker ditt barn for å drive med tagging, er dette noe av det du bør se etter: • Malingsﬂekker eller -lukt fra klærne – spesielt etter kvelds- og natteturer. • Sprayﬂasker og store tusjer. • Bøker med taggeskisser, samt kamera til å avfotografere taggingen. • Små klistremerker man kan skrive sin tag på og klistre opp på murvegger.” Fra Stopp Tagging-ordningen, Oslo kommunes hjemmesider.

Var her. Tagging, graffiti og annen gatekunst i Oslo er en bok med 667 bilder fra gatas eget galleri, med vekt på det rølpete og “møkkete” uttrykket. Her finner du gullkorn som “Fuck evrything and runn”, “Ingerborg fra Paradisbukten – du var nydelig”, “Snobbefaen”, “Dirty Tøyen”, “Gal og syk”, “Rehab is for quiters” og mange flere, i tillegg til en rekke non-verbale uttrykk. Du finner også en del gullkorn fra ulike bekjempere av gatekunsten, som representanter fra Oslo kommune.

ISBN 978-82-93257-00-4

9 788293 257004

alm

F 42 ORLAG