FEBRUAR-GD-utdanning

UTDANNING ENSLIG JENTE BLANT GUTTA I EIDEFOSS:

Pia er den første på 100 år

21

22

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Friske farger for fr Lærlingen bærer hele regnbuen i hårmanken, kunden skal bli granny grey, mens veilederen passer på at alt går riktig for seg. Bli med inn i frisørsalongen!

Tekst og foto: Anne Stokke

LILLEHAMMER: Først en liten betroelse.

Jeg har alltid tenkt at frisører må være modige folk. De tør å blande farger og male det inn i kundenes hår og att på til ta betaling for det. Likeså tør de å dyppe sitt eget hår ned i fargepølen. Jeg mener, man kan vel aldri være helt sikker på at resultatet blir til å gå ut på gata med? Frisører må da av og til være urolige for resultatet? Eller?

Ro, bare ro Det som måtte være av uro i gågata i Lillehammer, har i alle fall ikke forplantet seg i lokalene oppe hos Mam`selle, frisørsalongen i andre etasje i gågata. Den med spion-god utsikt over Bergsenghjørnet.

Her er det ingen uro å spore. Frisører og frisørlærlinger arbeider ganske så konsentrert og rolig med kundene sine.

Det gjør innehaver og nestor i byens frisørmesterlaug, Ingrid Bræin Klette, også.

Saksa glir drevent gjennom kundens hår.

Småpraten går, slik den gjerne gjør på steder som dette.

– Vi får ikke begynne med farging som helt ferskinger. Vi tar opplæringen steg for steg, begynner med å ta telefonen, vasker hår, og går over til mer vanskelige ting. Og vi arbeider alltid under veiledning og oppsyn av veilederen. Min heter Fei Wang, hun slipper meg ikke av syne, forteller Mari Bræin Jenssen. (Nei, hun er ikke Ingrids datter, men Maris mor og Ingrid er i slekt) I trygge hender – Lærlingene gjør sjelden noe galt, beroliger Fei Wang.

– Vi holder jo øye med dem, og forsikrer oss om at de jobber etter våre instrukser og anvisninger. Og frisøryrket er jo et fag, med teoriopplæring bak alt vi foretar oss.

Fei Wang har vært frisør i elleve år, og sett lærlinger komme og gå.

– Mari har potensial. Hun kommer til å bli en flink frisør. Hun har håndlaget og blikket, sier hun om lærlingen sin. Mari er første års lærling.

Lærlinger jobber med modeller. Du som leser dette, har sikkert sett annonser eller oppslag der frisørsalonger søker etter modeller, kunder som har tid og lyst til å få stelt håret sitt av lærling. For det tar litt ekstra tid med lærlingen, det sier seg selv.

Han eller hun har ikke den erfaringen og kunnskapen som en erfaren frisør har.

Fra brun til grå Nå skal Mari farge modell Gunhild Aasen Eides hår fra brunt til granny grey – bestemorsgrått, altså.

Gunhild i stolen er nok mer spent enn Mari med fargepenselen. Gunhild fordi hun skal skifte hårfarge, ikke fordi hun ikke stoler på lærlingen.

– Jeg ser jo at hun og veilederen snakker sammen undervegs. Dette går bra!

Mari har satt inn fargen, og Gunhild venter. Etter en stund tilkaller Mari veileder.

BLIR FINT: Frisørlærlingen arbeider under tilsyn. Lærling Mari Bræin Jenssen følger godt med når frisør og veileder Fei Wang sjekker at Hun studerer håret, kjenner på det, og sier «kjør på». Mari har fått klarsignal til å gå videre.

– Det er slik vi jobber, alltid under ledelse av veileder, forklarer hun.

– Gå for det!

Mari begynte som ryddepike, og i august i fjor fikk hun ja på søknaden om lærlingeplass. Det var en god beskjed å få.

For Mari virkelig vil det. Bli frisør. Og hun

kjenner seg selv så godt at hun tør å si det høyt: – Jeg tror jeg tar ting lett. Frisør er faget for meg. Det begynte med at jeg likte å flette.

Jeg likte å finne løsninger, får det til. Nå synes jeg at jeg får utløp for en kreativ, kall det gjerne en kunstnerisk, interesse gjennom frisørfaget.

– Hvordan da?

– Gjennom å tenke gjennom og presentere forslag overfor kundene eller veileder,

for eksempel. Jeg liker å følge med, holde meg orientert om trender og nyheter. Jeg er så glad for at jeg valgte denne vegen, fortsetter Mari.

Hun har et par råd til dem som lurer på om de skal velge frisørvegen: – Hvis du begynner, så gå inn for det! Kjør på, ha det kult, bli inspirert. Og husk at som frisør møter du mange koselige mennesker.

Det er en bonus.

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

23

risørene PÅ NY FRISK: Det gjelder å stå på! Lærling Thea Lundegaard fullfører læretiden etter mange års pause.

Flere veger til målet Det er lov å ta en pause i opplæringen og fortsette etterpå.

LILLEHAMMER: Det gjorde frisørlærling Thea Lundegaard i Lillehammer. Hun tok en lang pause, og er nå tilbake for å fullføre løpet hos Mam`selle.

Thea gikk frisørlinjen på Gjøvik, og jobbet deretter ett år som lærling i Oslo.

Hun var 18 år, og hadde planlagt å ta hele læretiden under ett, slik de fleste gjør. Men etter det ene året ombestemte hun seg, og la saksa på hylla.

Nå er Thea 29 år og i gang igjen.

Pausen ble kanskje litt lenger enn hun hadde trodd. Til gjengjeld er hun topp motivert.

Thea er tilbake i hjembyen, hun har to barn og i full opplæring under veiledning av frisør Mia Johannessen.

– Noe har jo så klart forandret seg på alle de årene jeg var ute av det. Det

SORG OG GLEDE: Ingrid Bræin Klette har kjærlighetssorg når lærlingene forsvinner. Her gleder hun seg med Mari Bræin Jenssen (til venstre) og Thea Lundegaard (til høyre).

Gunhild Aasen Eide får den hårfargen hun har bestilt.

Lærling i utlandet LILLEHAMMER: Mari har en drøm om å få prøve seg i London. Hun er glad i det engelske og det skotske. Kanskje etter læretiden…

Lærlinger i Oppland og Hedmark har mulighet til å ta en del av lærlingetiden utenlands.

Internasjonalt servicekontor organiserer

gjelder både klipping og farging, men det meste av teorien er den samme.

Jeg må ta opp igjen noen fag, og det håper jeg går bra – for jeg er så fornøyd med at jeg har begynt på igjen.

Thea forteller at hun fikk nyttig veiledning på Karrieresenteret, og at hun var lettet da hun skjønte at løpet ikke var kjørt selv om hun hadde hatt mange års pause.

– Jeg skal ikke nekte for at det var tøft å begynne på igjen. Men det var tøft på en god måte.

Thea kom tilbake til Lillehammer og til familie som kan avlaste med ungene når hun trenger det.

– Det føles godt å ha kommet seg ut i arbeidslivet og fått et sosialt nettverk i hjemtraktene, sier Thea, som ser fram til den dagen hun har avlagt svenneprøven.

– Det tok litt tid for meg, men jeg håper jeg kan vise andre at det sjelden er for seint hvis du virkelig vil noe.

– De er alle «barna» mine utenlandsopphold på tre måneders varighet i flere europeiske land. 24 lærlinger fra de to fylkene har akkurat reist ut. De starter med språkkurs og går deretter inn i bedriften de skal være lærlinger i. Utpå våren er de tilbake i gamlelandet.

LILLEHAMMER: Ingrid Bræin Klette tar et godt tak rundt lærlingene.

– De er liksom barna mine. For øyeblikket har vi to lærlinger, Mari og Thea. Men jeg har hatt mange lærlinger opp gjennom årene, sier Ingrid.

Etter en rask opptelling kommer hun

til 45 unge mennesker som har lært frisørfaget i hennes salong.

– Jeg blir glad i dem alle sammen, og har kjærlighetssorg når de forsvinner.

Mari og Thea er flinke jenter. Når det gjelder Thea, synes jeg det er så viktig å framheve at det går an å være lærling selv om man nærmer seg 30!

24

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

LITEN PAUSE: Caroline «Carra» Leirflaten har brukket beinet, men håper snart å være tilbake som lærling hos Sissel Brukveen i Europris i Lom.

– Stolt av faget mitt

– Folk kan si: «Hø, stå i butikk, kan det være så vanskelig. Trenger du fagbrev for å gjøre det?»

Tekst og foto: Anne Stokke

LOM: Caroline Helene Leirflaten, kjent som Carra, er litt oppgitt over slike uttalelser.

Carra har yrkesstolthet. Hun tar fagbrev i salgsfaget.

Mer enn kassadame – Den som sier slikt, vet ikke hva salgsfaget innebærer. Ja, for det er et fag. Å være butikkmedarbeider, for eksempel, innebærer mer enn å sitte i kassa. Selv om det også er viktig.

– En fagarbeider i salgsfaget skal beherske kundebehandling, salg og administrasjon, for å nevne noe. En må lære å holde orden og som person er det viktig å opptre høflig, være serviceinnstilt, og utadvendt. Det kommer godt med å like å være sammen med mennesker, smiler Carra.

Lov å være syk Hun bor hjemme i Skjåk, men reiser hver dag til Lom og jobben som lærling hos Europris. Hun har vært uheldig og brukket beinet, og har derfor hinket rundt på krykker på nyåret, ute av stand til å jobbe.

Nå er hun forhåpentligvis i sving igjen.

For Carra er pliktoppfyllende, hun trives dårlig med å bli holdt tilbake av en skarve gipset fot!

– Det mangler ikke på innsatsvilje hos denne jenta. Like ette bruddet var det så vidt vi fikk holdt henne tilbake fra butikken. Hun ville så gjerne på jobb igjen, hun tenkte kanskje at hun sviktet oss. Men det er altså lov å være sykmeldt – også for en lærling, sier Sissel Brukveen. Sammen med Göran Borgstrøm driver hun Europris i Lom på franchise-basis.

For ordens skyld: En sykmeldt lærling mottar sykepenger akkurat som en annen arbeidstaker. Det gjelder de samme rettigheter og plikter for en lærling som for en annen arbeidstaker.

Lov å skryte også Carra har lyst til å prate mer om yrkesstolthet.

– Det er lov å kjenne på glede og tilfredshet når en står med fagbrevet i hånda. Å få papiret betyr at en har bestått en stor prøve, og at en etter år som lærling har kommet i mål som kvalifisert arbeidstaker. Hallo, jeg har fagbrev! Det er en veldig fin ting.

– Jeg føler at jeg er en viktig person i samfunnet fordi jeg jobber i butikk. Jeg står til tjeneste, jeg dekker et behov. Jeg finner fram det kundene vil, viser fram, gir råd av og til. Også spør jeg om de vil ha en kopp kaffe, om det passer slik. Kanskje er jeg det eneste mennesket de snakker med den dagen. Jeg synes jeg har en plikt til å bry meg om mennesker når jeg har valgt en slik yrkesveg. Jeg legger igjen problemer hjemme, og konsentrerer meg om jobben.

Carra synes det beste med å være i jobb

PRAKSIS: – Det er mye å holde orden i i en forretning med så stort vareutvalg som vårt, sier daglig leder Göran Borgstrøm og læling Carra. under utdanning er at hun lærer så mye praktisk, lærer seg håndverket.

– Det er noe helt annet enn å sitte på skolebenken. Det er en helt annen virkelighet.

– Og når lærlingperioden er over?

– Da håper jeg å kunne fortsette å bo og jobbe her, enten i Skjåk eller Lom. Det er her jeg har familie og venner. Det er dyrt å leie eller kjøpe bolig, og jeg er heldig som ennå har mulighet til å bo hjemme.

Hallo, jeg har fagbrev! Det er en fin ting å ha Carra, lærling i salgsfaget

FRAVÆR I LÆRETIDEN I læretiden er du arbeidstaker og du må

da følge bedriftens og arbeidslivets regler om egenmelding og sykmelding ved fravær.

Har du andre grunner til å være borte

fra arbeid enn sykdom, må du alltid søke om permisjon på forhånd.

Har du ureglementert fravær, eller

kommer du ofte for seint på jobben, kan du risikere at bedriften sier deg opp og hever lærekontrakten/opplæringskontrakten din.

Hvis du har langvarig fravær på grunn

av sykdom eller andre tvingende grunner, kan læretiden bli forlenget.

Kilde: vilbli.no

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

25

LÆRLING Fremtiden krever dyktige fagarbeidere

Vil du bli en av dem?

Kjøp ungdomsbillett på mobil Gjelder for: Ungdom 15 t.o.m. 19 år Varighet: 30 dager Fri reisestrekning: Gjelder i Hedmark og Oppland

Pris: 260,Last ned Mobillett i App Store eller Google play

Velger du

BILFAG Enklere blir det ikke

kan du jobbe innenfor

✔ Bilmekaniker (lette og tunge kjøretøy) ✔ Biloppretter (bilskade) ✔ Billakkerer ✔ Reservedel (delelager) ✔ Hjulutrustning ✔ Motorsykkel Som

Ikt servicemedarbeider

bør du

Opplæringskontor for trefag

SØKER LÆRLINGER R! Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner.

For mer informasjon: Mobil: 995 06 650 - www.tresenterost.no

✔ Kunne jobbe systematisk og nøyaktig ✔ Kunne kommunisere på engelsk ✔ Være interessert i ny teknologi Typisk oppgaver er drift og vedlikehold av IKT tjenester og du kan få jobb i både offentlig og privat sektor.

FRIsØRFAG Har du

✔ Kreative evner? ✔ Lyst til å jobbe med moter og trender? ✔ Lyst til å jobbe med mennesker?

Da bør du passe som frisør! Et spennende yrke med varierte oppgaver innen bl.a. klipp, styling, farge, sminke og moter for både dame og herre.

I tillegg er OHHI godkjent og har lærebedrifter innen bl.a.

sALGsFAG, RØRLEGGER, kontoRFAG, vEntILAsjons- oG BLIkkEnsLAGERFAG, dAtAELEktRonIkERFAG, vERktØymAkERFAG

Alle fagene setter krav til ✔ At man må jobbe selvstendig og sammen med andre ✔ At man må jobbe effektivt, vise lærevillighet, ta initiativ og yte god service

kontAkt oss FoR mER InFoRmAsjon om læreplass, læretid og fag-/svenneprøve eller besøk vår hjemmeside www.ohhi.no

Per Arne e Narvvestad d, daglig le ederr, tlff. 995 24 427 E-po ost: per.a arne.narvestad@oh hhi.no Vibe eke Bruun n de Neergaard, fagkonssulent, tlf. 986 08 641 E-post: vibek ke.b bruun n@ohhii.no

OPPLÆRINGSKONTORET FOR HANDEL, HÅNDVERK OG INDUSTRI • www.ohhi.no •

26

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

I SVING: Andreas Gudbrandsen våget å tenke utenfor boksen og skaffet seg lærlingplass utenfor hjemkommunen. Nå er han hytteboer på heltid.

Borteboer-lærlingen Andreas Gudbrandsen er fra Gjøvik, bor på hytta på Gålå og er lærling på Vinstra.

Tekst og foto: Anne Stokke

VINSTRA: Det går fint an å ha lærlingplass et annet sted enn i hjemkommunen.

Her forteller Andreas Gudbrandsen om hvordan han får det til. Og hvorfor han har valgt en slik løsning.

Skole og alpint To ting spilte stor rolle da Andreas skulle velge retning på videregående. Han ville ta en yrkesutdanning, og han ville fortsette å stå på ski.

Andreas er vokst opp i en familie med stor alpininteresse, pappa Sturla Gudbrandsen er for eksempel trener for alpinlaget Team X. Gjøvik-familien har hatt hytte på Gålå i 18 år.

– Jeg har kjørt slalåm siden jeg kunne gå på to bein. Og jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg trener fredag, lørdag og søndag.

Jeg kjører så ofte jeg kan.

Bor på hytta I samråd med foreldrene begynte Andreas å se etter en kombiløsning. Kunne ha få til et utdanningsløp som lot seg kombinere med alpintrening?

Det fantes.

Unggutten ønsket seg inn på bygg- og anleggsfagene. Det ordnet seg, og etter skolegang er han nå plass som lærling hos OM Bakken på Vinstra. Dit reiser han hver dag fra Gålå.

For Andreas valgte å bo på hytta. Der bor han nær slalåmbakkene, og han har heller ikke all verdens veg til jobben.

Andreas fant en løsning som fungerer som smurt for ham. Andreas våget «å tenke utafor boksen».

Livet på egne bein Andreas er ikke vanskelig å få i tale når vi spør om hyttelivets gleder og fordeler.

For på Gålå bor han gratis, han bor godt, han bor på et sted han er godt kjent, og han bor nært til bakkene han kjenner så godt, og arbeidsvegen til Vinstra er helt overkommelig.

– Hvordan kommer du deg på jobben?

– Jeg kjører bil til og fra. Før jeg fikk lappen, brukte jeg mopeden. Det var av og til friskt!

18-åringen steller seg selv på hytta. Han lager seg mat – nei, det går ikke i grandis, forsikrer han. Han har alt han trenger som hytteboer, internett inkludert.

– Det er morsommere her enn hjemme.

Jeg trives, og savner ingenting.

Andreas er førsteårslærling, det betyr at han skal leve hyttetilværelsen et år til.

Varierte oppgaver I firmaet OM Bakken er de vant til å ha

ALT MÅ LÆRES: 18-åringen lærer å montere kjøkken. lærlinger. Entreprenørbedriften i Lomoen har rundt 40 ansatte og en omsetning på ca 60 mill kroner. Bedriften har eget blikkenslagerverksted og holder seg også med egen murer.

OM Bakken forhandler kjøkkenløsninger og flis og flisprodukter.

Firmaet har tradisjonelt stått for oppføring av hus og hytter i det lokale markedet i Gudbrandsdalen. I seinere år er virksomheten utvidet til næringsbygg og offentlige bygg lokalt.

Kjøkken-jobb Andreas har i vinter arbeidet nettopp på et offentlig bygg på Vinstra. Tenester for

funksjonshemma (TFF) i Nord- Fron kommune har et bygg under rehabilitering.

TFF gir døgnbaserte hjemmetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.

TFF gjennomgår en ansiktsløftning. I det som skal bli et kjøkken, møter vi Andreas. Han kobber han med å montere et kjøkkeninventar.

– Som lærling får jeg prøve meg på mange oppgaver. Jeg lærer mye, og det er trygt å ha fagfolk rundt som kan hjelpe og rette opp om jeg gjør noe feil. Jeg trives godt i miljøet, forteller han.

18-åringen klager ikke på lønna heller.

Han har 122 kroner i timer nå.

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

27

JOBB OG HYTTE: Andreas trives som plommen i egget.

LØNNA DI Lønn for lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Men i alle fag får du mindre lønn i begynnelsen av læretiden enn på slutten.

Den vanligste fordelingen av lønn i læretiden er: 1. halvår: 30 %

2. halvår: 40 %

3. halvår: 50 %

4. halvår: 80 %

For konkrete lønnsopplysninger i ditt fag, må du ta kontakt med den aktuelle fagorganisasjonen.

Når du har inngått en lærekontrakt/ opplæringskontrakt, skal dine lønnsbetingelser framkomme i arbeidsavtalen du har med bedriften.

RÅDGIVNING OG VEILEDNING

FAKTA

Skolenes utdannings- og yrkesrådgiver kan

hjelpe deg slik at du lettere kan gjøre et godt valg av utdanning og yrke.

Skolens sosialpedagogiske rådgiver kan

hjelpe deg hvis du har personlige, sosiale eller emosjonelle vansker som har noe å si for opplæringen din.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan hjelpe

deg hvis du har problemer av personlig, sosial eller faglig karakter.

Oppfølgingstjenesten kan hjelpe deg hvis

du ikke er i videregående opplæring eller i arbeid.

Minoritetsrådgivere kan hjelpe deg som

har minoritetsbakgrunn.

OM BAKKEN OM Bakken Bygg AS er en

entreprenørbedrift med ca 40 ansatte og en omsetning på ca 60 mill.

Firmaet har hovedkontor

og butikk i Lomoen på Vinstra.

Oppfører hus og hytter i

lokalmarkedet i Gudbrandsdalen.

Tar oppdrag også for

næringsbygg og offentlige bygg i området.

Kilde: vilbli.no

Kilde: vilbli.no

Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve

Spennende utdannings og job bb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene

• VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell oduksjon

For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden w w.OKAB.no og www.mef.no u tad@mef.no - Tlf. 47 64 01 11/mob. 95 78 79 87 E-post: edvard.ru

ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon

28

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Her trives Moham Det er lett å se at denne karen har det bra på jobb.

Tekst og foto: Anne Stokke

OTTA: Mohamed Muhudiin Abikaar skal bli yrkessjåfør. Han øver seg og lærer stadig nye ting hos Bring Otta, som ligger i Øya.

Skepsis hjemme Det var ingen selvfølge at Mohamed skulle kjøre svære, tunge biler på vinterføre i brattbakkene i Gudbrandsdalen.

Familien kommer fra Somalia, men har bodd seg til på Otta. Mohameds far var skeptisk da han skjønte at sønnen ville bli yrkessjåfør. Han hadde nok sine tvil om at poden ville beherske de store kjøretøyene på snø- og isføre.

– Han lo litt da han sa det, men han mente det, smiler Mohamed.

– Er pappa blitt beroliget nå?

– Tror det, han ser jo at jeg klarer det. Og får jeg trøbbel, ber jeg om hjelp.

Dalen på kryss og tvers To år på Otta videregående og to år i lære, det er opplæringsløpet.

– Du kjører jo bare lastebil, må du gå på skole for å klare det, er det noen som sier.

Men da har de ikke skjønt noen ting. Og de har i hvert fall ikke prøvd seg med fullastet bil på glatte, svingete veger i Kvitfjell en vinterdag, smiler Mohamed.

– Vil du velge dette faget, må du for det første like å kjøre store kjøretøy. Og du må være innstilt på å kjøre distriktet rundt. Det er ikke snakk om langtransport, vi driver ikke godstransport fra Otta til kontinentet.

Som sjåfør for Bring Otta tråler vi derimot dalen og distriktet på kryss og tvers.

Er du ikke kjent i distriktet, blir du det som sjåfør, fra Bjorli i nordvest til Fåvang i sør. Du lærer deg hver en kurve mellom Otta og Kvam, hver kilometer mellom Sjoa og Vinstra, dalen opp og ned. Det blir noen kilometer i løpet av en arbeidsuke.

Stort ansvar I begynnelsen hadde Mohamed alltid med veileder om bord i bilen. Nå kjører han alene. Lærlingen synes han har mye ansvar.

– Jeg har ansvaret for meg selv som sjåfør, for bilen, for godset og for at kundene får det de har bestilt. Og så er det jo trafikken, jeg ligger på vegen med stort kjøretøy. Det er mye å passe på. Det er egentlig ikke så mye å være redd for, og det hjelper å holde hodet klart. Skulle uhellet være ute, er det hjelp å få. Det gjelder å konsentrere seg. Men jeg skal innrømme at da jeg første gang kjørte inn i Oslo alene, var jeg ikke høy i hatten. Jeg var rett og slett forvirra og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg ut igjen! Som lærling har du alltid en å spørre til råds. Det er trygt. Er jeg usikker på noe når jeg er ute på jobb, kan jeg ringe terminalsjefen her på Otta eller en kollega som jeg vet er ute og kjører.

Mange oppgaver Arbeidsdagen begynner klokka åtte, og Mohamed pleier å møte opp en halv time før.

Det er faste rutiner som må følges til punkt og prikke. Kjøretøyet skal kontrolleres hver dag, Mohamed går over bilen, og sjekker at den er som den skal være.

Dagens oppdrag skal planlegges, logistikken må være i orden.

GODS: Mohamed Muhudiin Abikaar er lærling hos Bring Otta. Mohamed kjører stykkgods i hele dalen.

Godset skal håndteres forsvarlig og sikres etter forskriftene.

Så skal kunden kontaktes for å avtale tid og sted for levering av varene.

Etter avtale – Vi leverer alltid etter avtale med kunden.

Vi losser ikke gods uten å ha gjort avtale, og kunden må signere for mottatt vare. Er kunden forhindret fra personlig frammøte, gjøres det egen avtale om det. Jeg sjekker om emballasjen er i orden, og jeg dokumenterer det ved å ta bilde – i tilfelle det skulle oppstå spørsmål om leveransen i ettertid, forklarer Mohamed.

Ofte har bilene med retur tilbake. Det gjøres avtale om tid og sted for henting, ingenting skjer tilfeldig.

– Av og til haster det veldig for kunden.

Da må ting skje fort! Men også da må rutiner følges, sier han.

Tunge tak Yrkessjåføren sitter ikke bare bak rattet, han eller hun må også gjøre jobben med å få godset inn og ut av bilen.

– Vi har hjelpemidler, ellers ville det jo ikke gått. Til tross for jekketralle, truck og traktor er yrket fysisk tungt. Å trene styrke er ikke dumt for den som vil forebygge belastninger og slitasje, sier Mohamed.

Opplæringskontoret for flere fag OTTA: Kontoret ligger på Skansen på Otta, og er flerfaglig. Kontoret har i dag godkjenning i ni forskjellige fag.

Opplæringskontoret for flere fag eies av medlemsbedriftene, og de har til enhver tid lærlinger.

Opplæringskontoret er et bindeledd mellom skole, næringsliv og fagopplæringen i Oppland fylkeskommune.

Per Steinar Brendløkken er daglig leder for kontoret.

VEGEN FRAM Stedet for deg som ønsker utdanning innen

transport og logistikk, er på VG1 Service og samferdsel.

Du kan også ta første året i videregående

skole på VG 1 Teknisk industriell produksjon

før du satser videre på VG2 Transport og logistikk.

Etter VG2 Transport og logistikk har du to

yrkesvalg: Yrkessjåførfaget eller logistikkfaget.

Kilde: vilbli.no

YRKESSJÅFØR Arbeidsplasser for en yrkessjåfør finnes i transportbransjen. Omfatter alt fra forskjellige typer godstransport til persontransport.

Sentrale arbeidsområder er: transport av personer og varer

håndtering og sikring av last og personer

lasting og lossing

service og kundebehandling

ruteplanlegging

planlegging og gjennomføring av oppdrag

håndtering av transportdokumenter og

dokumenter for grensepassering vedlikehold og klargjøring av utstyr

Yrkessjåføren må være ansvarsbevisst, ha samarbeidsevner, være nøyaktig og serviceinnstilt og evne til å planlegge sin egen arbeidsdag.

Yrkessjåførfaget krever i tillegg til førerkort i alle kategorier en rekke spesialopplæringer som ADR- og truckførerbevis.

For elever/lærlinger som velger godstransport inngår førerkortopplæring kl. C og CE eller for persontransport kl. D og DE i henhold til førerkortforskriftene for aktuelle førerkortklasser

Kilde: vilbli.no

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

TEMA UTDANNING

29

med best TRIVES: Mohamed husker godt den første turen alene.

Han var ikke så høy hatten. Nå kan han smile av det.

Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer AS

Når idrett og utdanning teller, da velger du NTG, så klart!

Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag.

Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes – både idrettslig og på skolen.

Vil du gjøre resten?

Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det!

STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer.

Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no

I HALLEN: Lasting og lossing hører med til arbeidsoppgavene.

30 TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Pia satser i høyden Det er ikke greit å ha høydeskrekk når du har som jobb å klatre i master. Pia har høydeskrekk, men jobber med saken.

FAKTA ENERGIMONTØR Energimontørens oppgaver går i hovedsak

ut på å montere, vedlikeholde, reparere og sette elektriske anlegg i drift.

Arbeidet krever stor nøyaktighet, sikkerhet

og systematikk.

Må tåle å arbeide i store høyder og ha godt

fargesyn.

Tekst og foto: Anne Stokke

LOM: Det er noen som tidlig vet hva de skal bli. Pia-Karoline Øfeldt er en av dem.

Som videregåendeelev var hun utplassert hos energiselskapet Eidefoss’ avdeling i Lom. Der fikk hun være med montørene på jobb på Juvasshytta. Pia ble fascinert av det hun så og opplevde, og etter den utplasseringsuka har hun ikke vært i tvil. Hun vil bli energimontør. Ikke noe annet yrke frister i det hele tatt, energimontør, or nothing.

Du vet ikke hva en energimontør med fagbrev gjør? Nei vel, følg med nå: «Energimontørens arbeidsoppgaver går i hovedsak ut på å montere, vedlikeholde, reparere og sette elektriske anlegg i drift» heter det på vilbli.no Utendørs arbeid Pia forklarer jobben slik, i kortversjon: – Vi jobber mye utendørs, i all slags vær.

Det er vi som sørger for sikker strømforsyning. Vi sikrer energitilførselen til industrien og til private. Energiselskap, som Eidefoss, hadde ikke klart seg uten energimontører. Her i Lom er vi fire montører, pluss meg. Vi driver ettersyn og vedlikehold, og det kan bety ganske så tøffe turer på fjell og vidde når anlegg og master skal etterses. Hvis været røsker for mye og gjør skade, må vi ut og ordne opp.

Kranfører- og truckførerbevis kommer godt med for en energimontør, liftkurs også. Det siste har Pia skaffet seg.

– Jobben vår skal som oftest utføres i ulendt terreng, i skog, vidde og på fjell. Da må en ha utstyr deretter.

Tungt arbeid Pia gikk to år på elektro på Vinstra før hun begynte som lærling. Hun har veileder, eller mentor, som hun kaller Inge Torkveen.

Han har særskilt ansvar for at Pia får øve, praktisere og lære det som skal til for at hun skal bli en dyktig energimontør. Han

PIONÉR: Pia-Karoline Øfeldt er den første kvinnelige energimontør-lærlingen i Eidefoss’ 100-årige historie. passer også på at de fysiske belastningene ikke blir for store.

For energimontøren har et ganske så tungt fysisk arbeid, sommer som vinter.

Samtidig kreves det at energimontøren arbeider med stor nøyaktighet og følger alle sikkerhetsbestemmelser til punkt og prikke.

Pia er liten og spedbygd, og innså fort at hun måtte begynne med styrketrening for å bygge muskler og for å forebygge skader.

– Jeg tenker at jeg må finne min måte å gjøre jobben på. Jeg får aldri fysikk som en kar, men jeg må ta grep som gjør at jeg likevel kan jobbe på linje med dem. Det skal jeg få til. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal klare det.

Første kvinne Pia er den første kvinnelige energimontørlærlingen i Eidefoss. Selskapet er 100 år i år, så det har tatt sin tid…

– Jeg samarbeider greit med mannfolka, de hjelper meg når jeg har behov det. De tar vare på meg. Litt tøff tone er det her. Men det tåler jeg godt, jeg kan svare for meg. Jeg trives både med arbeidet og miljøet, forteller Pia. Alt var for stort Med kvinne i staben måtte det enkelte tilpasninger til, slik som eget toalett. Og ungjenta måtte få tilpasset arbeidsklær. Hun druknet selv i den minste herrestørrelsen, og fottøyet passet ikke akkurat det heller.

– Men sånn er det, nå er alt på plass, og jeg er i full gang.

– Men bildene av nakne damer som henger over alt på fellesrommene her i Lom tok de ikke bort til du skulle komme?

–Jeg bryr meg ikke om det. Jeg fikk forresten min egen mannekalender da de

EIDEFOSS A/S Eidefoss er et aksjeselskap, etablert i

1916. Med ingeniør Eystein Søberg fra Lillehammer som hovedmann og med få lokale aksjeeiere ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet 5. mai 1916. Selskapet er altså 100 år i år.

Eidefoss er eid av de fem kommunene

Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom. Eidefoss driver produksjon, distribusjon og

salg av energi.

Linjenettet omfatter 200 km 66kV linjer,

1.000 km 22kV linjer, 1 500 km lavspentlinjer og ca 1 050 nettstasjoner.

Eidefoss har i dag ansatt 25 energimontø rer. Deres hovedoppgave er å sikre stabil og trygg strømtilførsel.

Kilde: Eidefoss

hengte opp sin damekalender. Det nytter ikke å være hårsår.

En vanesak Elektromontøren må tåle høyder.

– Jeg er redd for høyder. Men jeg tenker at etter hvert blir det en vanesak. I det siste har jeg slått min egen høyderekord. Jeg føler at det løsner nå! Jeg vet at jeg må tenke klart når jeg står oppe i masta, for det er da jobben skal gjøres. Høyt over bakken skal jeg utføre oppdraget, slik er det bare. Jeg må stole på selen, på stolpeskoene og på at stolpen holder. Det er viktig å tenke konsekvenser. Konsekvenser av jobben vi utfører og konsekvenser for en selv. Det kan være katastrofalt å slumse med sikkerhetsrutiner og forskrifter.

– Jenter bør vurdere dette faget. Det passer godt for den som liker utfordringer og som tør å utfordre seg selv. Energimontøren gjør en viktig jobb: Sørger for at folk får strøm – hele tida.

– Yrkesstolthet er bra – Det er slike som Pia norddalen trenger.

VÅGÅ: – Kompetansebedriftene i norddalen – som Eidefoss – er helt avhengig av at ungdom utdanner seg og bruker kunnskapen sin her. Det sier markedskonsulent Hanne Omvik hos Eidefoss.

– Unge folk med utdanning og kompetanse er gull verdt skal vi opprettholde og styrke lokalt næringsliv. Privat og offentlig virksomhet trenger påfyll av kompetanse, fortsetter hun.

– Eidefoss har en sterk posisjon som kompetansebedrift i Nord- Gudbrandsdal.

Ungdom reiser gjerne ut for å utdanne seg.

Så sier vi: Gjør det, men kom tilbake. Vi har bruk for dere, og vi har jobb til dere, sier Omvik.

Eidefoss har nå fem lærlinger og i alt 25 energimontører hvis oppgave er å sørge for stabil og trygg strømtilførsel i Nord-Gudbrandsdalen.

– Det tok 100 år å få den første jenta på lærlingkontrakt?

– Det har festet seg et inntrykk av at energimontør er et mannsyrke. Nå sender jeg Pia rundt på utdannings- og yrkesmesse som ambassadør for faget. Det passer naturligvis også for kvinner! Vi trenger ungdom av begge kjønn til å føre Eidefoss inn i framtida.

Eidefoss har for øvrig nylig ansatt den første kvinnelige ingeniøren i driftsavdelingen med mastergrad, mens Hanne Omvik, fersk i Eidefoss hun også, er den første kvinnelige markedskonsulenten i selskapet.

HØYT OPPE: Her er lærling Pia-Karoline Øfeldt i arb

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

beid som energimontør. - Luftig, spennende og en samfunnsnyttig jobb, forklarer lærlingen.

TEMA UTDANNING

31

Foto: Privat

32

TEMA UTDANNING

Elektrofag En av Norges mest populære utdanningsveier Interessert?

Ta kontakt med

OEG

OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN Gamle Skåbuveg 8, 2640 Vinstra

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Vil du bli lærling i Sel? Sel kommune med ca. 6000 innbyggere ligger midt i Gudbrandsdalen med kort avstand til nasjonalparker og elver.

Kommune- og regionsenteret Otta, er et viktig samferdselsknutepunkt for vei og jernbane. Otta har et godt fritids- og kulturtilbud.

Sel kommune har i 2016 ledige læreplasser innen fagene: • Barne- og ungdomsarbeiderfaget, 1 stk.

• Helsearbeiderfaget, 2 stk.

• IKT – servicefag, 1 stk.

Kontaktperson: Personalrådgiver Mona Hjellet-Rake, tlf 61 70 07 22 E-post: mona.hjellet@sel.kommune.no Søknadsfrist: 11.03.16.

Elektronisk søknadsskjema og mer informasjon om lærlingeplassene finner du på www.sel.kommune.no

www.sel.kommune.no

Lærling i Skjåk kommune Skjåk kommune ligg i Oppland fylke. Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no

Vi ynskjer å ta inn inntil 4 nye lærlingar i 2016 Aktuelle fag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - kontor- og administrasjonsfag - ikt-servicefag - institusjonskokk Søknadsfrist 11. mars 2016 Kontakt: Elin Bakke Telefon: 61217000 Elektronisk søknadsskjema på kommunen si heimeside

Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Utdanning for jobb i TINE investerer nå over 450 millioner kroner tilsammen på anleggene på Tretten og Frya.

TINE satser i Gudbrandsdalen gjennom å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har to høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger.

Disse fagretningene: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Mekaniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern.

• Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog eller ingeniør, er det din innsikt, motiva-

m sjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre TINE til en viktig aktør. I e TINE ser vi på mennesker på samme måte som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles og skape noe større enn seg selv gjennom å bli tatt vare på og få mulig-heter.

Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings – og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.

Lærling i TINE?

Hvem skal jeg kontakte?

Du kan enten kontakte Matbransjens Opplæringskontor for Hedmark & Oppland, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/ eller henvende deg direkte til TINE Meieriet Tretten/ TINE Meieriet Frya.

Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha?

Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt. Det kan være en fordel å ha gjennomført «prosjekt til fordypning» på et meierianlegg.

Det er også mulig å få lærekontrakt direkte etter fullført grunnskole. Læretiden er da 4 år, og teoriundervisningen må foregå under eller etter læretiden.

Hvordan er læretiden lagt opp?

Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett TINEanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen.

• Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger.

Som lærling kan du også søke om deltagelse i Leonardo da Vinci-programmet, som er en mulighet til bedrifts- eller yrkesfaglig opplæring i et annet europeisk land. Stipendet gir tilskudd til kost, losji og reise. Les mer om Leonardo da Vinci-programmet på SIU. Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt.

Godkjent fagbrev og tilpasningskurs.

• Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole

Tlf. 03080

Tine Meieriet Tretten Tine Meieriet Frya TINE Meieriet Dovre • TINE Meieriet Lom og Skjåk

For mer informasjon: www.tine.no

33

34

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

For deg som er gira Sykkel eller ski? NTG Lillehammer har tilbud både innen sommer -og vinteridrettene.

Tekst og foto: Anne Stokke

LILLEHAMMER: Norges Toppidrettsgymnas (NTG) er en skole på idrettens premisser. Det betyr at den tilrettelegger for at elevene skal få optimalt utbytte av treningstilbudet. Parallelt skal elevene gjøre skolearbeid. Den som søker NTG, må være innstilt på hardt arbeid fysisk og teoretisk.

Til NTG kommer ungdom som vil satse, som vil konkurrere i toppen.

Best på to hjul Du som er interessert i sykkel, har sikkert lest om Tobias Foss fra Vingrom i GD. For han er god. Han tok tre av fire mulige NM-gull i landeveissykkel i 2015, og han har også gode internasjonale prestasjoner.

Hør hva Tobias Foss fra Vingrom sier om å være elev ved NTG: – Jeg vil bli enda bedre, jeg har mer å hente. Konkurransen er jo beinhard i internasjonal sykkel, og jeg har ambisjoner om å være med der.

NTG tilbyr studiespesialiserende utdanningsprogram. Elevene kan velge mellom to programområder. I programområde for språk, samfunnsfag og økonomi finner vi fagene rettslære og samfunnsøkonomi. Det er det Tobias har valgt. Han går i tredje klasse, og avslutter altså skolegangen til våren.

Deretter blir det full satsing på sykkel.

– Jeg skal gi sykkelen fem år. Så får vi ta en ny vurdering, forteller vingromingen, som når dette leses er på treningsleir i Benidorm.

Beina på jorda Tobias er seg bevisst at tilværelsen må romme mer enn sykkel. Han må ha et sosialt liv også, være sammen med familier og venner.

– Man må ha kontakt med andre. Det er ikke bra for hodet at kroppen bare sitter på sykkelen. Det blir for ensformig. Som ung toppidrettsutøver under utdanning må man lære seg å kombinere trening og skole. Jeg har vokst veldig mye som utøver og menneske på den tiden jeg gått på NTG. Lærere og trenere har hjulpet meg til å få riktige holdninger – Du må ta et yrkesvalg etter hvert?

– Ja, jeg har lyst til å bli kokk. Jeg er glad i å lage mat, det har jeg vært lenge. Jeg liker å lage middag til mamma og pappa hjemme på Vingrom. Men nå først: Sykkel!

løp som reduserer tidsbruken på reising noe.

I stedet for å kjøre 45 kilometer fram og tilbake til Gjøvik for å trene styrke, tar hun heller turen til Håkons Hall. Styrke trener hun mandag, tirsdag, torsdag og fredag.

– Det er det som er det fine med NTG, de legger alt til rette for at vi skal bli så gode som mulig. For meg som bor i Vingrom, er det fint å kunne gjøre unna morgentreningen hjemme.

Katarina har foreløpig ikke bestemt seg for hva hun skal gjøre til høsten. Kanskje blir det Oslo, som frister med gode håndballklubber. Med vitnemål som viser at hun har tatt studiespesialisering, kan hun søke plass ved BI eller ved Universitetet i Oslo.

– Kanskje tar jeg heller et friår på Lillehammer. Vi får vel se!

Best med ski og våpen Juni Arnekleiv er et tredje toppidrettstalent fra vårt distrikt. 17- åringen fra Dombås har valgt NTG fordi hun vil satse knallhardt på skiskyting samtidig som hun tar videregående. Nå går hun første året.

I fjor vant hun hovedlandsrennet i skiskyting, men Juni er også en sterk langrennsløper. Det ble sølvmedalje i fjor i hovedlandsrennet i langrenn.

Du som er interessert i idrett, har kanskje lest i GD at Juni fra Dombås er kandidat til prisen Fremtidens utøver, og hun deltar i serien På ski på TV2 med to unge skiskyttere og langrennsutøvere.

17-åringen har drevet med skiskyting i ti år (!) så her har vi med en dreven utøver å gjøre.

– Målet mitt er å bli best, sier hun likefram.

– Ny Tora Berger?

– Tja, jeg må gå gradene. Så vil tiden vise hvor godt jeg kan hevde meg. Jeg har det i hvert fall så bra jeg kan ha det her på NTG. Det er helt supre treningsforhold i Lillehammer.

Best med ball Katarina Ugland er også fra Vingrom og går også i tredje klasse. Håndball er hennes idrett.

Hun har tidligere spilt i Lillehammer håndballklubb, men spiller nå på 1. divisjonslaget til Gjøvik HK. Der er hun venstreback.

Det betyr at Katarina er en utøver på topphåndballnivå.

Hun deltar for øvrig i Lerøy-serien for Gjøvik HK. Det er en serie for 18-åringer med de 16 beste lagene i Norge.

Bor på hybel Juni bor på hybel i en av de nye studentboligene i Olympiaparken. NTG disponerer én av blokkene, og førsteklassingene er prioritert. Boligene ble bygget for innkvartering av deltakerne i Ungdoms-OL, men overtas fullt ut av Studentsamskipnaden i Oppland når lekene er over.

Juni forteller at hun stortrives.

– Det er veldig sosialt, man er aldri alene når man bor på hybel. Jeg hører flere NTG-elever si at de synes det er synd at de ikke ser så mye til elever på andre linjer enn deres egen. På hybelhuset kan man ikke unngå å møte elever fra andre idretter.

Hybelelevene lager av og til mat sammen, men Juni benytter seg av middagstilbudet på skolen tre ganger i uka.

– Det er avgjørende å spise riktig, sunn og nok mat når man trener på toppidrettsnivå.

Jeg spiser masse og variert, forteller 17-åringen.

Juni er glad for rammene som skolen og hybelordningen setter.

– Men jeg har hovedansvaret for at jeg jobber strukturert enten det gjelder trening eller lekselesing. Selv om jeg har gode trenere og lærere, er det mitt ansvar å innarbeide gode vaner. Jeg må selv sørge for å komme meg i seng til riktig tid, for å si det sånn.

Mellom mjøsbyene Pendlingen mellom mjøsbyene gjør at Katarina i samråd med skolen har lagt opp et

Hjelp til selvhjelp – NTG stiller krav til elevene, og vi forutsette gode holdninger når de begynner her. Våre

HARDT ARBEID: -Mye hardt arbeid, mye moro, mange muligheter og mange opplevelser, sier tre lokale talenter og NTG-elever. Fra venstre Juni Arnekleiv, Dombås, Katarina Ugland og Tobias Foss, begge Vingrom.

elever er ambisiøse ungdommer som ønsker å nå lengst mulig i sin idrett. De må virkelig stå på for å lykkes. Vår oppgave som ledere er å støtte, rettlede og legge til rette for dem.

På NTG er læringsglede og treningsglede like viktig. Det sier skolekoordinator Helene Nesje-Haugli.

Fordi mange bor på hybel, tilbyr skolen studietimer på ettermiddagstid to ganger i uka. NTG har også en skolekoordinator som hjelper til med å planlegge skolearbeidet før, under og etter elevenes reiseperioder.

I NTGs hybelbygg er det kvelds- og nattevakt.

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

35

på toppidrett

STUDIETILBUD

Freeski

Håndball

Kombinert

Aking/Skeleton

Skoleavgift på 24.090 kroner

Ishockey

Langrenn

Skiskyting

Hopp

Terrengsykkel/Landevegssykkel

Klatring

Alpint

per år. I tillegg toppidrettsavgift som varierer fra idrett til idrett, ca 20.000 - 95.000 kr (alpint er dyrest) Elever i første klasse får tilbud

om hybel i NTGs hybelhus i Olympiaparken.

FAKTA NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS

PULS: Her er NTGs nye rullerom der syklistene trener med computrainere.

SYKLING NTG NTG Lillehammer opprettet høsten 2010 egen linje for terrengsykling. Fra høsten 2016 tar skolen skolen også inn landeveissyklister. Linjen er åpen for søkere fra hele landet, inntil 14 elever per år. Også mulig å søke på VG2 og VG3.

36

TEMA UTDANNING

kommune BLI LÆRLING I RINGEBU KOMMUNE - KOMMUNEN HVOR DET ER LOV Å LYKKES! Ringebu kommune ligger i hjertet av Gudbrandsdalen og har ca. 4.500 innbyggere. Kommunesenteret ligger 6 mil nord for Lillehammer. Kommunen ligger i naturskjønne omgivelser, har et variert næringsliv og et rikt kulturliv. Liker du heftige naturopplevelser og setter pris på nærhet til naturen, er Ringebu stedet for deg. Her ligger det vakre Ringebu- og Venabygdsfjellet, kun en liten halvtimes kjøring fra sentrum. Er du mer glad i fart og spenning? Da bør Kvitfjell utforskes nøyere. OL arenaen fra 1994 brukes årlig til World Cup- renn i utfor og super-G. I landsbyen Ringebu er det stor aktivitet og vi har et godt utvalg av nisjebutikker, som du ikke finner andre plasser. Ringebu er også kjent for å ha et rikt kulturliv, med små og spennende arrangement, en godt utviklet kulturskole og musikkmiljø.

Vil du bli lærling i ringebu?

Ringebu kommune tilbyr fagopplæring av høy standard og store utfordringer i læretiden. Når læretiden er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innen faget ditt. Fra høsten 2016 kan vil tilby følgende lærlingeplasser:

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Alle skal ha arbeidsavtale

Arbeidstid, ferie og fridager

LILLEHAMMER: Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold.

Det gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets varighet. Det gjelder ingen unntak fra denne regelen. Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.

Kilde www.vilbli.no

LILLEHAMMER: Som lærling eller lærekandidat følger du de samme lover og tariffavtaler som andre arbeidstakere i bedriften.

Du har samme arbeidstid og samme rett til ferie og fridager. Alle har lovbestemt rett til fire ukers ferie i året, men noen kan ha rett til lengre ferie ifølge tariffavtale.

Din arbeidstid og din rett til ferie og fridager skal framkomme i arbeidsavtalen du har med bedriften

IKT – sak 16/243 FEIER – sak 16/244 HELSEFAGARBEIDER – sak 16/245 Vi søker etter motiverte og nysgjerrige elever som ønsker å bidra aktivt til vårt utviklingsarbeid. Krav: Fullført og bestått VG1 og VG2 innen respektive fagfelt. Vi kan rekruttere lærling fra både studieretning dataelektronikk og studieretning ikt-servicefag, vi er godkjent lærebedrift for begge fag. Til feier søker vi fortrinnsvis de med byggfag, men andre kan også søke.

For utfyllende annonse se www.ringebu.kommune.no hvor du også finner elektronisk søknadsskjema. Alle må søke elektronisk og henvise til gjeldende saksnummer.

Søknadsfrist 4. mai 2016, og tiltredelse fra 1. september 2016.

Ringebu kommune Hanstadgata 4, 2630 Ringebu

Tlf. 61 28 30 00 | post@ringebu.kommune.no www.ringebu.kommune.no

Er du vår nEstE lærling?

Vi ønsker å komme i kontakt med elever som ønsker oss som sin lærebedrift.

Gausdal kommune tilbyr to læreplasser i helsefagarbeiderfaget høsten 2016.

Lærlingene arbeider sammen med dyktige fagfolk i et godt læringsmiljø. Ønsker du mer informasjon kontakt personalkonsulent Frode Frydenlund, telefon 61 22 44 00. Send gjerne en elektronisk søknad, frist 18.03.16.

Gå inn på www.gausdal.kommune.no og ledige stillinger.

Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal Tlf. 61 22 44 00 • postmottak@gausdal.kommune.no

www.gausdal.kommune.no

Student

Vi tilbyr blant annet:  Karriereveiledning  Videregående opplæring for voksne

Slik trygger du studentøkonomien Studenttilværelsen byr på mange gode opplevelser. Studiene kan også preges av litt trange budsjetter.

Med litt planlegging kan du trygge økonomien.

- Forskudd på studielånet.

- Lån til depositum - Uføreforsikring - BSU gir årlig skattefradrag

 Hvis du er over 25 år og ikke har fullført videregående skole, har du rett til gratis opplæring.  Trenger du hjelp til å finne en ny retning eller se nye muligheter?

Ta kontakt med oss:  Lillehammer, tlf. 61 28 90 40  Vinstra, tlf. 61 29 23 00  Otta, tlf. 61 21 54 70

www.karriereoppland.no

Kontakt oss på 61 21 90 00 eller bankpost@sb1ls.no for gode råd og tilbud www.sb1ls.no

- Boliglån for Unge - Visakort - Mobilbank - Nettbank

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Bli med på laget vi trenger din kompetanse

! g g e l n a g o g g y b g l e v g l a v t Et tryg Du får jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter.

Velg mellom:

• Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Maler

Medlemmer av BYGGOPP:

Kallerudlia 15, 2816 Gjøvik Tlf. 61 14 50 80 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no

AS Miljøbygg Kontrollveien 1 Postboks 4 2807 Hunndalen Tlf: 61 13 10 50

Kontor Lillehammer Fåberggaten 116 Postboks 728 2604 Lillehammer Tlf: 61 13 10 50

Kontor Hadeland Garveriveien 4 Postboks 28 2713 Roa Tlf: 61 13 10 50

www.miljobygg.no

Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 - Faks 61 25 16 12 E-post: post@ee.no www.ee.no

BETONMAST TOTEN - tar lærlinger på alvor

Storgata 150 - 2390 Moelv Mob. 958 53 950 e-post: gerd.kjolstad@nho.no www.byggopp.no

Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer Kontor Gjøvik: Strandgt 13C, 2815 Gjøvik Tlf. 468 46 000 post@tronrudmjosbygg.no www.tronrudgruppen.no

betonmast.no

37

38

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Arbeid og utdannin Hos Lonbakken på Otta tar mange ansatte fagbrev ved siden av jobben.

Tekst og foto: Anne Stokke

OTTA: – Slik har vi hatt det lenge.

Ansatte, yngre som eldre, som har lyst til å kvalifisere seg gjennom å ta fagbrev som sveiser eller platearbeider, støtter jeg mer enn gjerne, sier Bjørn Lonbakken, sjefen sjøl.

Snart i mål En av dem er Hermod Kjøk. Han skal opp til fagprøven i sveisefaget i april. Teorieksamen tok han i juni i fjor. Nå gjennomgår han et øvings- og treningsopplegg som består av øvingsoppgaver lik dem han kan få når han skal opp.

Kjøk skal faktisk ta sin andre fagprøve.

Han er utdannet verktøymaker fra før. Nå har han jobbet i mange år hos Lonbakken, og hadde lyst til å ta fagprøve som sveiser.

Kjøk er godt fornøyd med tilbudet, som skjer i et samarbeid mellom Karrieresenteret på Otta og bedriften.

Teori og praksis Læreplanen i teori, for Kjøk og andre som tar fagbrevet mens de er i jobb, er den samme som den de følger i ordinær videregående skole. Men de har færre timer.

– Den store fordelen med teoriundervisningen vår, er at den er så nøye koblet til det praktiske. Slik sett oppleves teorien som veldig relevant, den er strippet og tilpasset oppgavene vi løser i det daglige.

Det er en stor fordel at en mann fra bedriften, Rune P. Bakken, nestkommanderende hos Lonbakken, er en av lærerne. Han kjenner jo arbeidet til minste detalj, og kan derfor relatere teorien til det praktiske, sier Kjøk.

Med sine 59 år har han mer praksis enn de fleste.

– Vi som tar fagbrev på denne måten, kan bidra med erfaringer og innspill fra det praktiske liv. Vi diskuterer løsninger på ting vi har jobbet med i verkstedet, og vi stiller med praksis og erfaringer som en ungdom ikke har.

Samarbeid med næringslivet Karrieresenteret for Nord-Gudbrandsdal har gjennom mange år samarbeidet med

Lonbakken og stålbransjen i regionen om opplæringsløp på ulike nivå.

– For oss i Karrieresenteret er dette et godt eksempel på hvordan vi jobber for å utvikle gode utdanningstilbud i samarbeid med ulike bransjer i norddalen. Det er interessant det Hermod Kjøk sier om at vi trekker bedriftens egne folk inn i undervisningen. Det er et bevisst trekk, og det er flott å høre han si at dette fungerer så godt. Vi erfarer at dette er en god kombinasjon i tillegg til å bruke lærere fra videregående skole, som har pedagogisk utdanning og erfaring som sikrer god kvalitet i kursene. Det sier Bård Atle Fuglum, kursansvarlig og karriereveileder ved Karrieresenteret. Han arbeider som lærer i 50 prosent stilling ved service- og samferdsel ved Otta videregående skole i tillegg til 50 prosentstilling ved Karrieresenteret.

Gi folk en sjanse Bjørn Lonbakken tar inn mange uten fagbrev. Unge voksne som av ulike grunner har droppet ut av videregående.

– Folk som har tatt en sving utenom den oppgåtte løypa, som han sier. Mange vil si at Lonbakken viser stort sosialt ansvar. Selv protesterer han på det, urolig for at noen kan tro han stiller seg under en glorie.

– Det er fint å kunne sitte her å stake ut et tilbud sammen med unge folk som tror de har forspilt sjansene til en vettug framtid fordi de har droppa ut. Glem fortida, det er framtida som gjelder, sier jeg.

– Stå på Lonbakken er en dreven næringslivsleder.

Han ser fort hvem som har to i seg, og hvem som mangler det. Folk han skal ha på lønningslisten, må stå opp om morran og vise arbeidsvilje.

– Jeg har ikke plass til latsabbene. Jeg hadde en ung kar her en stund som det var plent umulig å få til å arbeide. Da han sa at han lærte best ved å se på andre jobbe, var vegen til porten kort.

De andre derimot, som det er tak i og som gjerne vil, leder han gjerne inn i et løp mot en fagprøve. Og han bryr seg ikke om den graderte lærlinglønna, men lønner dem som hjelpearbeidere.

– Bjørn skaper positivitet. Han gir folk tro på at det nytter, og at det finnes flere veger mot målet om å skaffe seg utdanning, sier Fuglum.

Lyst til å ta fagbrev?

Har du jobbet lenge i et yrke, men mangler fagbrev?

OTTA: Da er et karrieresenter stedet å henvende seg. Målgruppa deres er voksne folk som ønsker å ta fagbrev.

Forutsetningen er at du har fem års arbeidserfaring i det faget du ønsker å ta fagbrev i. Fagprøven består av en praktisk del og en teoridel. For å kunne gå opp til den praktiske prøven, må du først ha bestått en teorieksamen.

Bård Atle Fuglum ved Karrieresenteret på Otta forklarer: – Vi tilbyr til enhver tid aktuelle teori- og eksamensforberedende kurs (praksiskandi-

datkurs) for dem som har lang fartstid i arbeidslivet innen for ett yrke. Undervisningen er tilrettelagt for voksne, og foregår i en kombinasjon med undervisning/nett og er fleksibelt, slik at det er mulig å kombinere med jobb og familie.

Læreplanen er den samme som de bruker i det ordinære løpet på videregående.

Forskjellen er at vi gjennomfører på kortere tid, og at vi jobber mye mot eksamen i form av oppgaver. Undervisningen foregår i hovedsak en kveld annenhver uke.

Dersom du har rett til videregående opplæring, er utdanningen gratis. Har du ikke rett, må du betale en egenandel.

ARBEID: Lonbakken mek. verksted har lærlinger i alle aldre. Hermod Kjøk (t.h.) er 59, og skal

FAGLIG: Bård Atle Fuglum ved Karrieresenteret for Nord-Gudbrandsdal har i mange år samarbeidet med Bjørn Lonbakken om utdanningsopplegg for voksne som vil ta fagbrev.

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

39

ing under ett

opp til fagprøven i sveisefaget i april. Fra før har han fagbrev som verktøymaker. Her sammen med Nikolai Voll Hjellet (t.v.) og Håvard Lonbakken.

Karriere Oppland OTTA: Karriere Oppland ivaretar voksnes læring.

Karriere Oppland er fylkeskommunens tilbud om veiledning og opplæring for voksne.

Det er seks karrieresentre i fylket, tre av dem ligger i vårt distrikt: Sentrene for Nord-Gudbrandsdalen ligger på Otta, for midtdalen på Vinstra og for Lillehammer på Lillehammer.

På karrieresenteret kan du få tilbud om ulike typer veiledning og utdanning.

LONBAKKEN MEK. VERKSTED Det er ingen øvre aldersgrense for å søke videregående opplæring. Noen voksne har en lovfestet rett til videregående opplæring. Voksne uten slik rett, kan også søke, men stiller i køen bak søkere med rett. Utdanning på videregående nivå gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Du trenger videregående opplæring hvis du skal ta høyere utdanning. Du kan også utdanne deg direkte til et yrke.

Har du ikke fullført videregående

Lonbakken leverer komplette stålbygg, ståltrapper,

opplæring?

byggdetaljer og spesialkonstruksjoner til offentlige og private bygg, som kraftsektor, olje og gassindustri og byggesektoren.

Lonbakken har levert ferister siden 1958, og er i dag

Norges ledende leverandør på området.

Lonbakken har 17 ansatte, men teller i dag 32 mann

på grunn av oppdrag på Gardermoen og Ormen Lange-utbyggingen på Aukra.

Lonbakken har i mange år samarbeidet med karrier

senteret på Otta om fagopplæring for unge og voksne.

Fire medarbeidere hos Lonbakken skal opp til fagprøven i vår, mens ytterligere to skal opp senere.

Er du 25 år eller eldre?

Har du fullført grunnskolen eller

tilsvarende?

Er du bosatt i Oppland? Oppfyller du

disse kravene, har du rett til gratis videregående opplæring.

Flere opplysninger på www.vigo.no www.vilbli.no www.karriereoppland.no

40 TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

SNART FERDIG: Mikkjel Eggen håper at han kan arbeide som elektriker i hjembygda Skjåk når han neste år får fagbrevet – etter sju år mot målet.

Går den lange vegen Mikkjel Eggen blir elektriker etter sju års utdanning.

Tekst og foto: Anne Stokke

SKJÅK: Det er nesten ikke til å tro, men 22-åringen fra Skjåk kan først kalle seg elektriker etter sju år med skole og lærlingtid. Snakk om å kvalifisere seg!

Valgets kval Mikkjel kunne utdannet seg til lege, advokat, prest eller sivilingeniør i løpet av alle disse årene.

Men det var ikke noen av disse yrkene han ville inn i. Som mange andre hadde ikke unggutten Mikkjel peiling på hva han ville bli da han skulle bestemme seg for retning i videregående skole.

Så han tenkte som så: Det kan ikke bli feil å velge studiespesialisering. Da har jeg alle muligheter etterpå, og så har jeg tre år på å tenke på hva jeg skal bli.

Realfag i Lom Slik ble det tre år på den videregående skolen i Lom. Med fordypning i realfag.

– Men så hadde det slik at jeg likte det praktiske bedre enn å sitte ved pulten.

Kanskje jeg skulle bli snekker? Elektriker?

Jeg jobbet som gardsgutt og avløser, skulle jeg fortsette med det? Nei, han skulle ikke leve av det i alle fall. Unggutten som var blitt tre år eldre, bestemte seg for elektrikeryrket.

Langt løp Og nå, som 22-åring, er løpet lagt. Mikkjel er i gang i læra, hos Ottadalen Installasjons avdeling i hjembygda Skjåk. Han er ferdig utdannet våren 2017.

Det er ikke snakk om noe avkortning i utdanningsforløpet selv om en som Mikkjel har full studiespesialisering. Og slik blir det sju års opplæring før han får papiret på at han er elektriker….

I tillegg til jobben hos Ottadalen Installasjon, må han ta elektrofag ved Vinstra

vidaregåande skole, en skoledag hver 14. dag.

– Det er slik dette løpet er. Hovedsaken er at jeg trives med det jeg gjør. Jeg føler jeg har gjort det riktige valget. Og vi lærlinger har jo lønn under utdanning, det er ikke galt det…..

Skjåk er best Mikkjel er altså skjåkvær, og håper han slipper å reise fra bygda for å finne seg jobb.

Han håper at han får muligheten til å fortsette å arbeide som elektriker her etter endt opplæring.

– Her har jeg familie og venner, og Skjåk har alt jeg trenger. Jeg lengter ikke bort til noe sted. Jeg hører til her. Mange som kommer fra større plasser har vondt for å tro at vi kan leve og ha det bra på mindre plasser som Skjåk. Det er jo fordi de aldri har prøvd hvor fint det er.

Mikkjel er som mange jevnaldrende i dalen, glad i friluftsliv. Han går på jakt, han fisker og han renner på ski.

Han er etablert med samboer, og hun har arbeidsplassen sin i Skjåk gartneri.

SPENNENDE: Mikkjel er 22, etablert med samboer og glad i friluftsliv. I Skjåk har han det han trenger.

Nok å gjøre Avdelingen i Skjåk har åtte montører og for tida to lærlinger. Mikkjel er med på jobben som bedriften har på det nye renseanlegget.

– Vi har fulle ordrebøker, og trenger de elektrikerne vi har. Heldigvis har vi flinke lærlinger også, sier avdelingsleder Rolf Rakstad.

Bedriften tar oppdrag i landbruk og industri og i hus og hyttemarkedet.

SKJÅK: Opplæringskontoret for elektrofagene i Gudbrandsdalen arbeider med disse fagene: Elektriker, energimontør, energioperatør, kulde- og varmepumpemontør og telekommunikasjonsmontør, automatisering, dataelektroniker og IKT-service,

FAKTA

ELEKTRIKER (FAGBREV)

Ottadalen Installasjon er en bedrift med

En elektriker er vanligvis ansatt hos en

En elektriker må ha godt fargesyn for å

lange tradisjoner i distriktet.

Virksomheten har røtter tilbake til 1917,

og selskapet har eksistert under flere navn og eiere.

Selskapet har i dag 34 medarbeidere.

Avdelinger i Vågå, Lom og Skjåk. Mikkjel

Eggen er lærling i Skjåk.

elektroinstallatør eller i en industribedrift.

Utdanningen gir faglige og formelle

kvalifikasjoner til å arbeide med elektriske lavspenningsanlegg, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner som brukes til distribusjon og forbruk av elektrisk energi.

Arbeidet er fysisk krevende.

kunne bruke relevante koder og merkesys temer.

En elektriker bør ha teknisk innsikt, og må

være nøyaktig og ansvarsbevisst.

En elektriker må kunne jobbe i høyden.

Kilde: vilbli.no

Opplæringskontoret for elektrofag En rekke bedrifter i dalen er tilsluttet dette kontoret, og det er i disse du skal jobbe som lærling. Lærekontrakten tegner du med opplæringskontoret.

Det finnes opplæringskontor for de fleste fag.

Flere opplysninger på vilbli.no

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

Se etter dette merket LILLEHAMMER: LO har lenge jobbet for en offentlig merkeordning for lærebedrifter med lærling. Nå er det på plass.

Godkjente lærebedrifter skal nå ha fått tilsendt merket slik at det kan klistres godt synlig for forbrukerne.

Det var i slutten av november at merkeordningen var på plass.

Merket skal bidra til å heve status for alle som tar yrkesfag. Det skriver LOs Informasjons- og rådgivningsavdeling «Ved å klistre merket på inngangsdøra, synliggjør godkjente lærebedrifter med

lærlinger at de tar samfunnsansvar, tenker langsiktig og er seriøse.

Vi ønsker også å oppmuntre forbrukere til å velge godkjente lærebedrifter med lærling når de skal handle noe. Merket vil gjøre det enklere for dem å finne frem til slike bedrifter», skriver LO.

GODKJENT-TEGNET: Dette symbolet viser at bedriften er godkjent lærebedrift. Foto: LOs informasjonsavdeling

Fra høsten 2016 har Lillehammer kommune ledige læreplasser.

For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger”

Søknadsfrist: 11. mars 2016.

Gausdalsvegen 1140, 2656 Follebu

BRUK DINE LOKALE FAGFOLK!

TØMRERFAGET ett enn e e g!

• Håndverksfag med tradisoner • Bredt fag med mange muligheter • Miljøvennlig bygging • Allsidig og selvstendig Medlemsoversikt:

GAUSDAL BYGGSERVICE AS

har 12 ansatte og oppfører alle typer bygg - eneboliger, leiligheter, hytter, næringsbygg, offentlige bygg og industrianlegg.

Spør oss vi utfører det meste!

Tlf. 958 00 014

Bygg Øst AS, Industrigata 54, 2619 Lillehammer Byggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 Brøttum Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 Follebu Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Østre Gausdal Gausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, 2656 Follebu Haugen & Stenen Bygg AS, Skogvegen 17, 2636 Øyer InnlandsBYGG AS, Landbruksvegen 1, 2619 Lillehammer Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 Follebu Mesnali Bygg og Blikkenslager AS, Åsmarkvegen 2149, 2616 Lismarka Murern og Snekkern AS, Rugdeveien 1C, 2609 Lillehammer Nordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 Lillehammer Pass Bygg AS, Landåsvegen 2, 2636 Øyer Sjusjøen Byggeservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 Mesnali Vingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 Vingrom GAUSA AS, Turrsvevegen 16, 2656 Follebu Tømrermester Petter Svarstad Andresen, Moengvegen 20, 2619 Lillehammer

Er du interessert?

Ta kontakt med ringens sekretær Jens Martin Holme mob. 995 24 411 E-post: jens.martin.holme@ oppland.org

VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG!

41

42

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

VÅTT: Martin Bråten (t.v.) og Geir Steig arbeider med noe av det som betyr mest for at folk skal trives: Et pent, tørt og ordentlig bad.

Vil du bli en

DYKTIG FAGARBEIDER? Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag.

• Yrkessjåfør

BILFAGET LETTE OG TUNGE KJØRETØY

• Logistikkarbeider • Platearbeider • Sveisearbeider • Salgsfaget • Kontor og administrasjon • IKT- servicefaget • Rørleggerfaget • Bilfaget, lette og tunge kjøretøy • Barn- og ungdomsarbeider Vi bruker godkjente lære bedrifter som tilbyr meningsfylt opplæring med kvalitet.

YRKESSJÅFØR/LOGISTIKKFAGET

per steinar brendløkken

SALG

Skansen 7 - 2670 Otta. Tlf. 913 82 950 Per Steinar Brendløkken post@opplaeringotta.no www.opplaering.no

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

43

De skal bli rørleggere Martin og Geir har valgt et yrke det alltid vil være behov for. De skal bli rørleggere.

FAKTA RAMSØY RØRLEGGERFIRMA Rørleggerfirma i Lillehammer siden1908.

Arbeider i privat – og proffmarkedet.

Tar oppdrag i Lillehammer, Nordseter,

Sjusjøen, Øyer, Hafjell, Kvitfjell, Fåvang, Tretten, Ringebu, Gausdal, Sør-Fron og Biri.

Har Opplands største VVS -butikk

Ramsøy har 26 ansatte, 19 ute og sju i

økonomi og administrasjon.

Kilde: Ramsøy A/S

Tekst og foto: Anne Stokke

LILLEHAMMER: Nå er de lærlinger hos Ramsøy i Lillehammer. Her «produseres» blivende rørleggere nær sagt på løpende bånd.

– Målet er å få to lærlinger ferdig utdannet i året, sier Erling Moan. Han er prosjektleder for hus og hytter og lærlingansvarlig i bedriften.

Bedriftskultur Det medfører et stort ansvar for en bedrift å ha lærlinger. Ramsøy kan ha seks-sju samtidig, og bruker mye tid på lærlingene sine. Ikke bare på å kvalifisere dem faglig, men også på gjøre dem fortrolige med Ramsøys bedriftskultur – Det er vanskelig å få tak i rørleggere.

Spesielt de vi vil ha, for vi vil ha de beste.

Så vi tar inn mange lærlinger, lærer dem opp, former dem som Ramsøy-rørleggere og så ansetter dem, sier daglig leder Dag Brenden med et smil.

Men han er dønn alvorlig på at hans lærlinger skal lære seg god arbeids - og bedriftskultur.

Høflig og ordentlig – Det betyr først og fremst at vi skal levere det vi lover. Vår virksomhet bygger på tillit mellom kunden og oss. Vi skal gjøre en førsteklasses jobb, og vi skal gjøre den riktig første gangen. Og en Ramsøyrørlegger skal opptre høflig og ordentlig i all kontakt med kunden og ute på arbeidsplassene, forklarer Brenden.

Likeens skal en lærling vite at han eller hun aldri må være redd for å be om hjelp.

– Ta heller en telefon for mye enn for lite om du er i tvil. Ikke noe spørsmål er for dumt. Lærlingen skal kjenne seg trygg hos oss. Trivsel er viktig, sier Brenden.

Ramsøy styrker arbeidsmiljøet på flere måter. Å oppleve store arrangementer sammen er ett tiltak. I fjor var alle ansatte på World Cup i Kvitfjell, i år var de på Idrettsgallaen.

Lærlingene Martin Bråten fra Lilleham-

RØRLEGGER (SVENNEBREV)

MILJØ: Geir Steig fra Sogndal og Martin Bråten fra Lillehammer har funnet tonen som lærlingkompiser.

KONTAKT: Ramsøy tar godt vare på lærlingene sine. F.v: Lærlingansvarlig Erling Moan, lærlingene Martin Bråten og Geir Steig og daglig leder Dag Brenden.

mer og Geir Steig fra Sogndal forteller at de trives. De mener at en av fordelene med å være lærling i en så stor bedrift som Ramsøy, er det blir bredde i arbeidsoppgavene.

– Vi får prøve oss på alt. Rørleggeryrket har utviklet seg i takt med teknologiske utviklingen. Det er mange oppgaver som krever avansert innsikt, det gjelder særlig innenfor varme og miljø, sier karene.

Lillehammer er byen Geir Steig reiste over fjellet fra Sogndal for å jobbe som lærling i Lillehammer.

21-åringen er opptatt av idrett, særlig motbakkeløp, og har funnet ut at det er fint å dyrke idretten her.

Martin Bråten, også han 21, er fra Lillehammer. Han landet på rørleggeryrket etter å ha vært i det militære.

– Et trygt yrke. Det vil alltid være behov for en rørlegger. Vi arbeider mest ute, men er også med på å skifte og montere utstillinger i butikken i Løkkegata.

Prøvestasjon Når tiden er moden, skal lærlingene opp

Som rørlegger kan du få jobb i små eller store rørleggerbedrifter som utfører arbeid for boligbygg, institusjonsbygg, forretningsbygg, på bygge- og anleggsplasser samt på skips-, industri- og offshoreanlegg.

Rørleggerfaget omfatter installasjon, modernisering, service og reparasjon av sanitæranlegg og andre anlegg. Sentrale arbeidsområder er installasjon av vann- og avløpsledninger i

grunnen montering av ledningsnett, utstyr og

armatur i sanitæranlegg installere ledningsnett, utstyr og armatur i

vannbårne varmeanlegg montere utstyr og armatur i varmeanlegg

montere andre anlegg som f.eks. gassan legg, sprinkleranlegg, trykkluftanlegg og isvannsanlegg utføre servicearbeid

Yrket setter krav til teknisk innsikt, godt håndlag og nøyaktighet. Du bør også ha praktisk sans og være serviceinnstilt.

Kilde: vilbli.no

til svenneprøven. Det skal skje ved prøvestasjonen på Rudshøgda, der rørleggerlærlingene i Oppland og Hedmark avlegger prøven. En omfattende prøver møter lærlingene. De skal planlegge et oppdrag og så vise at de kan gjennomføre det.

Lærlingansvarlig Erling Moan beroliger Geir og Martin: – Ingen har strøket siden jeg begynte i Ramsøy!

!

Mulighetene er der - valget er ditt!

OBG er godkjent i disse fagene:

Kontakt oss: Mob. 951 80 556 • E-post: lee@holten-prosjekt.no www.o-b-g.no

• • • • •

Tømrerfaget Murerfaget Malerfaget Betongfaget Anleggsmaskinførerfaget

44

TEMA UTDANNING

Onsdag 10. februar 2016 Gudbrandsdølen Dagningen

BLI LÆRLING? Opplæringskontoret Brimikjøken og Lærlingkontoret Gudbrandsdalen ynskjer å skape attraktive læreplassar for kokk, baker og reiseliv.

Vi vil legge til rette for at ungdommen skal kunne utdanne seg med tanke på eit yrkesliv i regionen. Det er stort behov for kompetanse i reiselivet!

Læreplass i reiselivet er nytt i Nord-

KOKK:

Gudbrandsdalen – og vi har varierte læreplassar å tilby.»

«Arne Brimi på Vianvang og vertskap på dei andre bedriftene opnar dørene og tilbyr ei aktiv og variert læretid. Du kjem til å lære om saus og suppe, om rein og rype, men også om fjell og natur – og kanskje finn du vegen til det gode kokkeliv.»

REISELIV: Aktiv i Lom

BAKER:

Brimi Seter

Bakeriet i Lom

www.aktivilom.no • 61 21 2799 www.brimi-seter.no • 91 13 75 58

Furuhaugli Turisthytte

www.furuhaugli.no • 61 24 00 00

Lemonsjø Fjellstue & Hyttegrend Bessheim Fjellstue

www.lemonsjoe.no • 61 23 87 22

www.bakerietilom.no • 61 21 18 60

Ødegården Bakeri

www.odegardenbakeri.no • 61 29 04 06

www.bessheim.no • 61 23 89 13

Brimi Fjellstugu

www.brimiland.no • 61 23 98 12

Brimi Seter

www.brimi-seter.no • 91 13 75 58

Furuhaugli Turisthytte

www.furuhaugli.no • 61 24 00 00

Lemonsjø Fjellstue & Hyttegrend www.lemonsjoe.no • 61 23 87 22

Thon Hotel Otta

www.thonhotels.no/Otta • 61 21 08 00

Pillarguri Kafe

www.pillarguricafe.no • 61 23 01 04

Vianvang

Norsk Fjellmuseum

www.fjell.museum.no • 61 21 16 00

Smuksjøseter

www.smuksjoseter.no • 61 23 37 19

NPR–Nasjonalparkriket Reiseliv AS www.nasjonalparkriket.no • 61 24 14 44

www.brimiland.no • 90 50 24 69

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken

Skansen 7, 2670 Otta. Tlf. 971 78 996 e-post: post@brimikjoken.no www.brimikjoken.no

Lærlingkontoret Gudbrandsdalen

Skansen 7, 2670 Otta. Tlf. 971 78 996 post@laerlingkontoret.com www.laerlingkontoret.com