SLIK TENTE VI HÅPET SAMMEN I 2024
INNHOLD
3 – Din støtte er uvurderlig
En hilsen fra generalsekretæren
15
Glimt av håp: Aktiviståret 2024
En oppsummering av aktivitetene i året som gikk
4
Sammen gjorde vi 2024 litt lysere
Dette fikk vi til i året som var
8 11 – Dere hjalp meg å tro på mirakler
Budour etterforsker Israels folkemord i Gaza
17
19 – Hver historie setter dype spor i meg
Russiske Sasha fikk møte de norske aktivistene som kjempet for at hun skulle løslates
Torills arv
Lyset for menneskerettighetene brenner videre
Amnestys støttespillere i Norge
Bidragsytere og tall
Kjære støttespiller.
Tusen takk for støtten du har gitt til Amnesty i året som har gått. Den er helt uvurderlig. Den gjør det mulig for oss å kjempe for menneskerettighetene i en tid der det er viktigere enn på veldig lenge.
I fjor skrev jeg om det gledelige i at Narges Mohammadi hadde blitt tildelt Nobels Fredspris, og det sørgelige i at hun satt fengslet og ikke kunne motta prisen selv. I dag er hun fri, om enn bare for en kort stund. Hun er løslatt for medisinsk behandling og rehabilitering. På vei ut av ambulansen for å starte denne korte stunden i frihet ropte hun: “Kvinne, liv, frihet!”. Hun er et eksempel på hva virkelig utrettelig menneskerettighetsarbeid innebærer.
Året som har gått har hatt mange mørke kapitler. I Sudan, Ukraina og på Gaza ser vi hvordan internasjonal rett feies til side foran alles øyne. Det fører til enorm lidelse for uskyldige sivile. Dette viser hvor viktig det er at vi har lover for krigføring. Dersom disse lovene hadde blitt fulgt, hadde langt færre sivile blitt drept og lemlestet. Skal vi bare akseptere at krig er krig, og i krig dør sivile? Eller skal vi insistere på at krigens lover må følges?
For oss i Amnesty er det åpenbart at vi må fortsette å insistere på at krigens lover må følges. Hvis vi aksepterer overgrepene, som en naturlig følge av krig, kan vi like gjerne kaste all internasjonal rett over bord. Alternativet til internasjonal rett, er den sterkestes rett. Når vi ser hvem som er de sterke i verden i dag, er det et skremmende scenario.
2024 har også bydd på noen store overraskelser. Hvem hadde trodd at Assads skrekkregime i Syria skulle falle på noen få dager? Amnesty har rapportert om regimets overgrep i årevis. Historiene var så brutale at jeg noen ganger opplevde at folk ikke trodde dem. I dag er fengslene åpnet og historiene fortelles i førsteperson. Titusenvis av pårørende skal i nærmeste framtid få visshet i hva som skjedde med deres kjære. Det kommer til å bli mange vonde vitnesbyrd, men det må frem i lyset. Det er den eneste måten de pårørende - og verdenkan gå videre.
Vi i Amnesty graver videre etter sannheten om hvordan mennesker verden over undertrykkes av sine ledere. Vi fortsetter også å alliere oss med menneskene som står opp for å skape endring.
Takk for at du er med oss i dette arbeidet. Du er et bevis på at respekten for menneskeverdet fortsatt står sterkt.
Sammen gjorde vi 2024 litt lysere
Løslatelser, nye rapporter og store skritt mot et tryggere samfunn. Slik har din støtte bidratt til håp i året som gikk.
1. Hundrevis av mennesker fikk friheten tilbake
En av dem var rapperen Toomaj Salehi. Han har lenge brukt sin skarpe penn til å kritisere myndighetene. Han var også blant de første artistene som stilte seg bak “kvinne, liv, frihet”-protestene i landet. For dette ble han arrestert 30. oktober 2022, og senere dømt til døden.
En hel verden samlet seg for at Toomaj skulle få leve, og 30.000 nordmenn signerte Amnestys aksjon. Til slutt gikk det. I sommer ble først dødsstraffen omgjort, og i starten av desember kom den fantastiske nyheten om at Toomaj var løslatt.
Dette hadde ikke vært mulig uten engasjementet fra mennesker over hele verden. Det bekreftet Toomaj sin fetter, som kom med en uttalelse:
– Det internasjonale samfunnets solidaritet og støtte har vært helt avgjørende for Toomaj. Vi vil uttrykke en dyp takknemlighet til alle som har bidratt til dette.
En annen person som ble løslatt, var den palestinske legen Khaled Al Serr. Han ble arrestert av det israelske militæret den 25. mars 2024. Khaled var på jobb på Nasser sykehus i Gaza, da militæret tok seg inn i bygget og arresterte flere leger og sykepleiere. Khaled skal ha blitt utsatt for tortur i varetekt, og fikk ikke snakke med familien sin på flere måneder.
Amnesty startet raskt en global underskriftsaksjon for å få Khaled løslatt. I starten av oktober kom nyheten om at han endelig var fri.
Den palestinske legen Khaled klemmer venner og familie etter å ha blitt løslatt. På sosiale medier skrev han: – Endelig, etter seks måneder med bortføring og etter alt det jeg har sett og lidd inne i det israelske fengselet, kan jeg puste inn friheten sammen med min elskede familie. © Privat.
Den iranske rapperen Toomaj skulle bli henrettet av myndighetene. I desember fikk han endelig slippe ut av fengsel. © Privat.
Etter at Taliban tok makten i august 2021, har den systematiske diskrimineringen av jenter og kvinner i Afghanistan nådd ekstreme høyder. En av kvinnene som valgte å stå opp mot dette, var Manizha Seddiqi. Hun ble kastet i fengsel like før jul i 2023. Over 8700 nordmenn signerte Amnestys aksjon for Manizha. I april kom den gode nyheten om at hun var løslatt.
I Burkina Faso ble menneskerettighetsforkjemperen Daouda Diallo pågrepet av sikkerhetsagenter og kjørt til et ukjent sted i starten av desember 2023. Amnesty aksjonerte i flere måneder for ham. I mars kom nyheten om at Daouda var løslatt. Han takket alle som stod opp for ham:
– Jeg vil takke Amnesty og alle som mobiliserte for min løslatelse. Disse appellene var et lys i min ensomhet og en påminnelse om at jeg ikke var alene.
“– Jeg vil takke Amnesty og alle som mobiliserte for min løslatelse. Disse appellene var et lys i min ensomhet, og en påminnelse om at jeg ikke var alene.
Daouda Diallo
Det kom også gode nyheter fra Egypt, hvor aktivisten Mahmoud Hussein endelig fikk komme hjem. Han risikerte 25 år i fengsel fordi han hadde på seg en t-skjorte med antitortur-slagord på i 2014. Siden den gang har han vært mye inn og ut av fengsel, og blitt hardt torturert bak murene.
Amnesty har arbeidet for Mahmoud i flere år, med stor bekymring for helsen hans. Det var med stor lettelse at vi mottok nyheten om at han var løslatt, og kunne få tilgang på helsehjelp.
Mahmoud sendte en stor takk til alle som stod opp for ham:
– Fengselsopplevelsen var veldig tøff. Å drømme om et land fritt for tortur bør ikke være en forbrytelse. Takk, alle sammen, for at dere støtter meg.
I Senegal ble over 600 personer løslatt i 2024. Disse menneskene satt varetektsfengslet for å ha deltatt i eller oppfordret til demonstrasjoner, eller fordi de ble knyttet til landets største opposisjonsparti. Amnesty aksjonerte for at personene som kun hadde benyttet seg av sin ytrings- og forsamlingsfrihet skulle gå fri.
Til venstre: Et barnesykehus i Kyiv ble rammet av et russisk angrep den 8. juli 2024. © STR/NurPhoto via Getty Images. Til høyre: Amnestys etterforsker i Ukraina, Patrick Thompson.
2. Nye rapporter la frem bevis på brudd på menneskerettighetene
Amnestys etterforskere dokumenterte brudd på menneskerettighetene over hele verden i 2024. Her er tre av rapportene som ble lagt frem:
Ukrainske barn rammes hardt av Russlands krig
Etter at Russland startet krigen mot Ukraina i 2022, har sivile ukrainere levd under ekstreme forhold. Sommeren 2024 var en av de dødeligste siden 2022. Amnesty dokumenterte 17 angrep målrettet mot sivile mellom januar og september 2024. Mange barn ble drept i disse angrepene.
– Som en av de mest sårbare gruppene i alle samfunn, trenger barn spesiell beskyttelse under internasjonal humanitær rett. Likevel ser vi at barn blir drept og skadet, selv i områder langt fra frontlinjene og hvor det ikke er militære mål, fortalte Patrick Thompson, Amnestys etterforsker i Ukraina.
Republikken Kongo må beskytte lokalbefolkningen mot miljøskader
I sommer la Amnesty frem rapporten «In the Shadow of Industries in the Republic of Congo», som belyste flere tilfeller av oljesøl og røykutslipp knyttet til aktivitetene til to oljeselskaper og ett gjenvinningsselskap i Pointe-Noire og Kouilou-områdene.
I rapporten kom det også frem at det var mangel på tilgang til drikkevann for befolkningen som bor i nærheten av oljeutvinningsområdene på kysten. Rapporten ga resultater: Miljødepartementet suspenderte driften til gjenvinningsselskapet Metssa Congo på grunn av helserisikoen for lokalbefolkningen og miljøet rundt.
Frankrikes militærteknologi bidrar til de blodige kampene i Sudan
Den 15. april 2023 brøt det ut blodige kamper rundt hovedstaden Khartoum mellom regjeringsstyrker og den paramilitære gruppen RSF. Minst 14 millioner mennesker har blitt drevet på flukt fra hjemmene sine. Både den sudanske hæren og RSF har blitt anklaget for drap, tortur og overgrep mot sivilbefolkningen.
Amnesty har etterforsket krigen i Sudan lenge, og har tidligere lagt frem bevis på krigsforbrytelser i landet. I 2024 la Amnestys etterforskere frem bevis på at franskprodusert militærteknologi, som brukes i stridsvogner laget av De forente arabiske emirater, blir brukt på slagmarken i Sudan. Disse utgjør sannsynligvis brudd på FNs våpenembargo mot Darfur.
Alle land som gir næring til denne brutale konflikten, må umiddelbart stanse med leveranser av alle former for våpendeler til stridende parter. Amnesty krever også at det internasjonale samfunnet gjør sitt ytterste for å beskytte sivile.
3. Nye lover og tiltak tok verden et skritt i riktig retning
Takket være din støtte har Amnesty hatt mulighet til å stå opp mot diskriminerende lover, samtidig som vi har mobilisert for lover og tiltak som beskytter rettighetene til befolkningen rundt omkring i verden.
I Frankrike stemte kongressen for at abort skal bli nedfelt i den franske grunnloven. Amnesty har aksjonert for denne endringen lenge, i samarbeid med andre organisasjoner.
Den 1. juli 2024 trådte Nederlands nye samtykkelov i kraft. Amnesty har samarbeidet med kvinnegrupper og aktivister i en årrekke for å få på plass en lov som sier at sex uten samtykke er voldtekt.
Også i Norge har det vært fremskritt for menneskerettighetene. Norge har i nærmere 30 år mottatt kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer for den omfattende bruken av isolasjon i fengsler, og manglende helsehjelp til psykisk syke innsatte. Selvmordstallene er høye. Amnesty aksjonerte for innsattes rettigheter i Norge i 2023, og dette ga resultater: I 2024 økte regjeringen ressursene for å bedre soningsforholdene og redusere bruken av isolasjon.
I Sierra Leone ble barneekteskap endelig forbudt. Loven, som kriminaliserer ekteskap for alle under 18 år, trådte i kraft 20. juni. Amnesty bidro til denne historiske avgjørelsen gjennom vårt utdanningsprosjekt, som innebar å formidle kunnskap til lokalsamfunn om den skadelige virkningen av barneekteskap og kjønnslemlestelse.
I Hellas vedtok parlamentet et lovforslag som anerkjenner likekjønnede ekteskap. Dette var et symbolsk skritt for å sikre likestilling i ekteskap for LHBTI-personer og tillate par av samme kjønn å adoptere. Amnesty har drevet påvirkningsarbeid opp mot den greske regjeringen lenge for å oppnå dette fremskrittet.
Også i Thailand vant kjærligheten frem. Parlamentet vedtok lovforslaget om likestilling av ekteskap, og tok et historisk skritt mot å bli det første landet i Sørøst-Asia som legaliserte ekteskap for samkjønnede par. Dette er en stor seier, som Amnesty har arbeidet lenge for. Lovforslaget vil bli sendt til den thailandske kongen for videre kongelig godkjenning.
2024 medbrakte også betydelige seire for abortrettigheter i USA, hvor syv delstater styrket kvinners reproduktive rettigheter. I Arizona ble retten til abort nedfelt i statens grunnlov. Dette innebærer at begrensninger på tilgangen til trygg og lovlig abort oppheves, og at ingen kan straffes for å utføre abort. Denne historiske prestasjonen understreker hvordan kombinasjonen av grasrotorganisering og Amnestys påvirkningskraft kan skape positiv endring – både nasjonalt og internasjonalt. Det markerer et viktig skritt fremover i den pågående kampen mot begrensningene på retten til trygg og lovlig abort som nå innføres i delstater over hele USA.
To kvinner protesterer for retten til abort i Washington DC, 26. mars 2024.
– Hver eneste historie setter dype spor i meg
Budour (35) har intervjuet foreldre som ble fratatt alt.
Vitnesbyrdene deres utgjør viktige bevis på det pågående folkemordet i Gaza.
– Teamet vårt har dokumentert et helt enormt omfang av umenneskelige handlinger i Gaza. Vi har intervjuet foreldre som har måttet grave opp restene av barna sine med egne hender.
Ordene til Amnestys etterforsker, Budour Hassan, er vonde å ta innover seg. Hun snakker med tydelig stemme. Historiene formidles med kraft, men også med sårbarhet. Menneskene hun har snakket med og samlet vitnesbyrd fra, har opplevd ubeskrivelig sorg. Hun glemmer dem aldri.
– Hver eneste historie setter dype spor i meg. Men de minner meg om viktigheten av å fortsette arbeidet. Jeg er privilegert som får høre disse historiene, og med det privilegiet følger et stort ansvar.
På besøk i Norge
Utenfor Amnesty Norges kontorlokaler i Oslo, har Slottsparken slått ut i full blomst. April er snart over. Budour har funnet en ledig pult, og sitter konsentrert foran skjermen. Til vanlig jobber hun fra Ramallah på Vestbredden, som ligger ca. 10 km fra Jerusalem. Denne våren har hun satt av litt tid til å besøke norske Amnesty-kolleger og fortelle om etterforskningsarbeidet i Gaza.
Dagen på Oslo-kontoret er holdt av til intervjuer, men Budour finner stadig små smutthull til å multitaske. I en kjapp kaffepause finner hun frem dataen sin for å svare på nye henvendelser. Det har vært hektiske måneder siden 7. oktober 2023, og mer skal det bli.
Hun etterforsker folkemordet i Gaza:
– Metodikken vår har endret seg siden terrorangrepet den 7. oktober. Vi har mindre tid til å gjennomføre arbeidet vårt, og må ofte intervjue vitner kort tid etter et angrep. Ofte nesten umiddelbart etter at de har opplevd store tap, forteller Budour.
Hun sier at teamet må arbeide hurtigere enn vanlig. Det er nemlig større risiko for at de kan miste tilgang til dyrebare bevis.
– Vi har for eksempel ikke alltid tilgang til sykehus. Sykehusene har ofte dokumenter som gir oss nødvendig informasjon om skader og dødsfall. Men vi vet ikke om sykehusene vi er avhengige av vil bli stående, på grunn av Israels gjentatte angrep på sykehus, sier hun.
Trapper opp etterforskningen
De neste månedene legger etterforskningsteamet frem flere rapporter om krigsforbrytelser i Gaza. Etter hvert som angrepene sprer seg til Libanon, trapper Amnesty opp etterforskningsarbeidet fra Beirut.
Dødstallene stiger. Ordet «folkemord» tas i bruk av flere og flere. Men for at Amnesty skal kunne bruke ordet, må Budours team først bevise at Israel utfører sine angrep med intensjon om å utrydde palestinere som gruppe.
Teamet hennes har dokumentert Israels krigføring nøye. De har vært til stede på bakken, intervjuet ofre og overlevende, samt analysert et omfattende omfang av visuelle og digitale bevis, inkludert satellittbilder.
“ – Vi har intervjuet foreldre som har måttet grave opp restene av barna sine med egne hender.
Budour Hassan, etterforsker i Amnesty
Et halvt år etter besøket i Oslo, kan Amnesty legge frem bevis med en tydelig konklusjon: Israel begår folkemord mot palestinere i Gaza.
Avslører Israels intensjon om å utrydde
Den 5. desember 2024 legger Budour og teamet hennes frem de nødvendige bevisene som bekrefter at Israel har begått – og fortsetter å begå – folkemord mot palestinere i Gaza. Rapporten “You feel like you are subhuman”: Israel’s genocide against Palestinians in Gaza dokumenterer hvordan Israel har utsatt palestinerne for et helvete av død og ødeleggelse med fullstendig straffefrihet.
Rapporten legger frem funn som understreker at måten Israel fører krigen på bare kan forklares med at målet er å utrydde befolkningen fullstendig eller delvis. Dette kommer frem i hvordan Israel går inn for å jevne Gaza med jorden og gjøre det ulevelig for palestinere.
Budour er blind, men det har aldri hindret henne i jobben. Hun forteller at hun har blitt god på å lytte til vitner, og må være ekstra nøye med detaljene. Det gir henne mange fordeler som etterforsker.
Teamet har også dokumentert over 100 uttalelser av myndighetspersoner og militæroffiserer som tydelig oppfordrer til forbrytelser mot palestinere i Gaza, eller bruker dehumaniserende og rasistisk retorikk. Denne retorikken underbygger intensjonen om å utrydde palestinerne. Uttalelsene blir også gjentatt av israelske soldater som utfører angrep på Gaza.
Amnesty har vurdert alle disse faktorene innenfor den bredere konteksten av Israels system med apartheid, den ulovlige okkupasjonen av det palestinske territoriet og den ulovlige blokaden av Gaza siden 2007.
Beviser brudd på folkemordkonvensjonen
For å definere folkemord juridisk, må minst én av fem typer forbrytelser i FNs folkemordkonvensjon bevises. Amnesty kan dokumentere at Israel begår minst tre av disse. Dette inkluderer:
- Å drepe medlemmer av folkegruppen: Måten Israel har gjennomført sine angrep i Gaza på har kostet et stort antall sivile liv. Amnesty har dokumentert en rekke israelske luftangrep som drepte et stort antall sivile, uten at det var militære mål i nærheten.
- Å påføre alvorlig fysisk og psykisk skade: Over 100.000 er fysisk skadet, over 20.000 av dem er påført enorme skader. I tillegg er mange traumatisert av den nådeløse bombingen av sivile boområder, kaoset som skapes gjennom evakueringsordre og den humanitære katastrofen. De lever under konstant frykt.
- Bevisst utsette gruppen for ulevelige levekår: Veiene inn til Gaza er stengt. Humanitær hjelp kommer ikke inn. Israel skaper en situasjon der det blir umulig for palestinere å overleve på sikt.
Takker norske givere for støtten
Nå som rapporten er lansert, fortsetter Budour og teamet hennes å etterforske folkemordet i Gaza.
Samtidig jobber Amnesty-avdelinger for å få sine land til å erkjenne at Israel begår folkemord. Med bevisene lagt frem på bordet, finnes det ingen unnskyldninger. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt i sin makt for at folkemordet stoppes.
Etterforskningen i Gaza, på Vestbredden og i Libanon fortsetter. Dette er i stor grad takket være Amnestys støttespillere. Siden oktober 2023 har Amnesty Norge hatt flere innsamlinger som er øremerket arbeidet i Gaza. Engasjementet fra norske givere var helt enormt, og inntektene utgjorde en viktig forskjell. Det økonomiske bidraget fra norske støttespillere gjorde det mulig for Amnesty å fortsette å ha feltarbeidere inne i Gaza. Budour sender en stor takk til de norske giverne, som har bidratt til å gi teamet hennes midler til å fortsette arbeidet.
– Vi er en av svært få menneskerettighetsorganisasjoner som fortsetter å jobbe i Gaza. Dette arbeidet krever enorme ressurser. Uten deres støtte kunne vi ikke fortsatt arbeidet vårt, forteller hun.
Slik har Amnesty etterforsket Israels folkemord:
Amnestys etterforskere har dokumentert Israels folkerettsbrudd over ni måneder, mellom 7. oktober 2023 og begynnelsen av juli 2024.
I rapporten har Amnesty intervjuet 212 personer, inkludert palestinske ofre og vitner, lokale myndigheter i Gaza og helsearbeidere. Våre etterforskere har gjennomført feltarbeid og analysert et omfattende utvalg av visuelle og digitale bevis, inkludert satellittbilder. Amnesty analyserte også uttalelser fra israelske myndighets- og militærtjenestepersoner, samt offisielle israelske organer.
Amnesty har ved flere anledninger delt rapportens funn med israelske myndigheter, uten å motta noe substansielt svar.
Glimt av håp: Aktiviståret 2024
Det kan være fristende å skru av nyhetene, lukke øynene og snu ryggen til.
Men Amnestys aktivister mister ikke motet.
2024 har vært et travelt år for Amnestys aktivister. Fra nord til sør, øst til vest, har grupper og enkeltpersoner stått opp for sine hjertesaker.
Folkemordet i Gaza satte et sterkt preg på aktivismen. Over hele landet bidro Amnestys grupper med appeller, markeringer, 1. mai-frokoster og leserinnlegg.
I Trondheim hadde Amnesty et godt samarbeid med Transformfestivalen, hvor panelsamtalen med blant annet Sissel Vold trakk fullt hus.
I oktober trykket Amnesty opp tusenvis av gule plakater med navn på barn som har blitt drept i Gaza. Det ble også lenket til en aksjon som krevde stans i USAs våpeneksport til Israel. Mange Amnesty-støttespillere stilte opp for å henge opp plakater på sine hjemsteder. Blant disse var det over 100 enkeltpersoner som ikke vanligvis er aktive i en gruppe. Det er rørende å vite at så mange har lyst til å bidra, bare de får sjansen. Amnesty har fått tilbakemeldinger fra norsk-palestinere i Norge som har sett plakatene på sitt hjemsted og blitt rørt av solidariteten.
Gaza var også temaet da ungdommer fra de nordiske landene møttes i Stockholm for fire dager med læring og aksjonsplanlegging. Det nyetablerte nordiske ungdomsrådet gjennomførte samlingen. I etterkant ble det holdt aksjoner på samme dag i Oslo, Helsinki, Reykjavik og Stockholm.
I Norge fikk de med seg Amnesty Ungdom Blindern og holdt en markering foran Stortinget og UD. Det var flere politikere som kom ut for å høre uttalelsen, og som tok seg tid til å snakke med ungdommene.
Overlevering av uttalelse om Gaza fra nordisk ungdomsråd.
60 år med rettferdighet og fellesskap
2024 markerte Amnesty Norges 60-årsjubileum, og dette var naturligvis tema for landsmøtet som gikk av stabelen 19. april. Landsmøtet ble for første gang arrangert i egne lokaler på Ambassaden i Oslo, og det ble en verdig arena for feiringen. Det ble en innholdsrik helg, med festmiddag, spennende panelsamtaler, samt en utstilling med eksempler på kampene vi har kjempet gjennom tiden.
I stekende sol ble landsmøtet avsluttet med et felles stunt for fredsprisvinner Narges Mohammadi. Hun hadde bursdag den dagen, men måtte tilbringe den i fangenskap. Videoen fra stuntet nådde familien hennes, som sendte en varm takk til alle som deltok.
Fotoutstillinger i Trondheims gågate inviterte forbipasserende til å reflektere over seks tiår med kamp for rettferdighet. Historiske tilbakeblikk og bursdagskaker skapte en unik kombinasjon av alvor og feiring. Seniorgruppen i Trondheim bidro med en vellykket markering som brakte sammen aktivister fra flere generasjoner.
Vi er stolte av det trygge fellesskapet som finnes blant aktivistene. Gruppeledersamlinger, regionmøter og nasjonale møteplasser for ungdom og studenter er både engasjerende og sosiale. Norske aktivister deltok også på European Youth Meeting i Ungarn, Nordic Youth Annual Meeting i Stockholm og Skillshare i London.
Samtykkelov nå!
I over ti år har Amnestys aktivister presset på for at norske politikere skal vedta en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Nå er vi nærmere enn noen gang å få på plass en reell samtykkelov. Fra mars til mai ble det arrangert samtykkedemonstrasjoner og markeringer i Kristiansand, Stavanger, Farsund og Haugesund.
Aktivister deltok på 8. mars-markeringer i Stavanger, Arendal og Kristiansand. I Alta, Bodø og Tromsø ble det arrangert koordinert demonstrasjon i samarbeid med russen. I Trondheim samlet flere hundre mennesker seg til en markering på Torget. Her holdt ungdommer appeller som berørte mange. Ålesundgruppa samarbeidet med russen for å spre budskapet om samtykke.
I mai gikk kontorfrivillige i region midt kreativt til verks for å spre budskapet om samtykke. De laget russekortflygeblader av Emilie Mehl, med en oppfordring om å ringe justisministerens kontor for å kreve en reell
Til venstre: Aktivister samlet seg utenfor Ambassaden i Oslo for å feire fredsprisvinner Narges Mohammadi. Til høyre: Aktivister i region midt sammen med Mads Gilbert under en demonstrasjon. Under: Bygdepride i Volda.
samtykkelov. Prosjektgruppa i region midt skapte også den kreative aksjonen «Love Hearts», som ble brukt av mange grupper. Dette effektive virkemiddelet bidro til å starte samtaler om samtykke og respekt i byrom og på skoler i hele Norge.
Fra Studentrådet kom ideen om å trykke en pappfigur av Emilie Enger Mehl. Papp-Mehl har blitt med på flere demonstrasjoner og innlegg i sosiale medier, og har bidratt til å skape oppmerksomhet rundt saken. Nå venter vi i spenning på en reell samtykkelov.
Pride hele året
Flere og flere norske lokalsamfunn farger by og bygd i regnbuefarger. Pride er ikke bare en fest, men også viktige markeringer for samhold og likeverd som bidrar til å gjøre lokalsamfunn mer inkluderende.
Fra Bygdepride i Volda til Barentspride i Kirkenes, har Amnestys aktivister vært medarrangører over hele landet. Vi kan nevne pride-feiringer i Steinkjer, Stjørdal, Trondheim, Levanger, Namsos, Flatanger, Suldal, Oslo, Arendal, Hamar, Bergen og mange flere.
I Ålesund fikk pride en spesiell betydning i år, etter at kommunedirektøren gikk ut med en beslutning om at skoler ikke skulle få heise regnbueflagget under pride.
Den lokale Amnesty-gruppen lot ikke dette forbigå i stillhet. De hadde flere stunt i Ålesund, på rådhuset, formannskapsmøter og kommunestyremøter. Under ett av stuntene ble lederen av lokalgruppen intervjuet på NRK Dagsrevyen. Ålesundgruppa fikk også flere leserinnlegg på trykk, og var synlige under Ålesund pride i juni hvor de hadde en godt besøkt stand.
I nord deltok Amnestys aktivister for første gang på Svalbard pride. Det ble også gjennomført den mest omfattende Barents pride så langt i Kirkenes sammen med skeive russiske aktivister. Nesten 100 mennesker strømmet til Amnestys pridefrokost under Arctic pride.
Også på Voss er det nå en veletablert prideparade ifm Ekstremsportveko der Amnesty hadde stand og holdt appeller. Oslo pride ble som vanlig et høydepunkt, med en rekke aktivister i sving for å bidra til en fullspekket uke. Paradefrokosten i Oslo ble full av inntrykk, med besøk av Stanislava og Alina, som kjemper for retten til å gifte seg i Ukraina. Å feire pride i Norge ble en pause fra krigens herjinger i hjemlandet deres.
Bømlo gjennomførte sin aller første pride-markering, som kom til etter et initiativ fra den lokale Amnestygruppa. Gruppen ledet an og fikk ordfører, andre organisasjoner, teateret, biblioteket og mange flere til å holde appeller og delta i paraden i august.
Til venstre: Aktivister i Bodø aksjonerer for samtykkelov. © Avisa Nordland. Under: Over 70 ungdommer deltok på ungdomssamling i april. Til høyre: Amnestys parole under Stavanger på skeivå.
Aktivistenes kreative evner kommer også til syne i annen tematikk. Her er noen av eksemplene:
Rørosgruppa inviterte barn til “Eventyrlig lørdag” med høytlesning og kunstnerisk utfoldelse, der barna fikk tegne sine drømmer om en bedre verden. Denne typen lavterskeltilbud gjør menneskerettigheter relevante og tilgjengelige, også for de yngste blant oss.
Konserter, kulturkvelder og kunstutstillinger har vært viktige arenaer for å nå ut til nye publikumsgrupper. Lokalgruppa på Lillestrøm gjennomførte nok en vellykket konsert til inntekt for Amnesty. De sier selv at de er ute av telling på hvor mange «Jam for rights»-konserter som har blitt gjennomført, men det er over 20.
Amnesty Jus Oslo arrangerte “Run for Manahel”, hvor de dro på løpetur til den saudiske ambassaden. Dette var et stunt i solidaritet med Manahel Al- Otaibi, en treningsinfluenser som er fengslet i Saudi-Arabia. Stuntet nådde Manahels søster, som delte det på sine egne sosiale medier og rettet en stor takk til studentene.
I Tromsø satte aktivistene søkelys på diskriminering av kvinner med fagdag og påfølgende messe i domkirken.
Verdens nordligste Skriv for liv-verksted
Over hele landet har Amnestys frivillige kursholdere holdt foredrag om den årlige kampanjen Skriv for Liv. Hundrevis av brev har blitt skrevet til personer som opplever urett. Skriv for liv viser at enkelthandlinger kan ha stor betydning, og hvordan aktivisters fellesskap og engasjement sammen kan oppnå resultater.
Region nord besøkte for første gang Longyearbyen på Svalbard med et heldagsopplegg for folkehøgskolen der. Man kan med trygghet si at det var verdens nordligste Skriv for liv-verksted med 60 elever.
I 2022 besøkte Jean Marc og Tima skoler rundt om i landet for å fortelle om Skriv for liv og samle inn brev til Sasha, som satt fengslet i Russland. To år senere fikk de endelig møte Sasha, som ble løslatt i august.
Sasha kunne fortelle at spesielt brevene fra barn og unge gjorde inntrykk på henne og kunne lyse opp mørke dager i cella. Hun sendte en hjertelig takk til alle som engasjerte seg for henne. For Jean Marc og Tima, som har vært kursholdere i Amnesty i en rekke år, ble det et sterkt møte som viser betydningen av arbeidet de gjør.
Dere hjalp meg å tro på mirakler
Sasha var aldri alene i fengselet. Brev på brev strømmet inn, fra Norge og resten av verden. Det holdt henne i live.
Det er minusgrader i Oslo, en fredag i desember 2024. Inne på Amnestys kontor har en gruppe aktivister samlet seg for å skrive brev. Penner, ark og pynt ligger strødd utover bordene. Lukten av pepperkaker har satt seg i rommet.
Blant aktivistene sitter Aleksandra Skochilenko, som også går under kallenavnet Sasha. Hadde noen fortalt den russiske kunstneren for et år siden at hun skulle bli løslatt, reise ut av Russland, og senere besøke Norge for å skrive brev med norske Amnesty-aktivister, hadde hun nok tenkt at det var en fjern drøm. Men 2024 viste seg å være et år for mirakler.
Her sitter hun, i et rom med mennesker som en gang skrev brev til henne. Mennesker som reiste rundt på skoler og snakket om saken hennes. Hun klapper i hendene av glede når hun hører dem fortelle om det.
– Støtten dere ga meg i fengsel hjalp meg å overleve. Den hjalp meg å tro på mirakler. Jeg er her på grunn av deres støtte, forteller Sasha.
Ved siden av henne sitter kjæresten, Sonia. Hun smiler mens hun følger med på Sasha, som prater til alle som har møtt opp for å skrive brev med henne.
Fengslet for å kritisere krigen i Ukraina
Etter at Russland startet sin fullskala krig i Ukraina, ønsket Sasha å informere om det til lokalbefolkningen. Det var forbudt å skrive om krigen i media, så hun valgte seg ut et sted hun kunne nå ut til flest mulig.
I en matbutikk i St. Petersburg byttet Sasha ut prislapper med informasjon om Russlands krigføring. For dette ble hun varetektsfengslet 11. april 2022.
Den 33 år gamle kunstneren og sangeren ble anklaget for å ha spredt «falsk informasjon om Russlands væpnede styrker».
- Jeg har ikke noe å skjule, for jeg er uskyldig, sa Sasha i retten. Hun avviste at hun hadde spredt falsk informasjon, siden hun formidlet det hun mente var sant. Sasha ble dømt til 7 år i fengsel.
Støtten bidro til å holde håpet oppe
De neste to årene skulle bli en hard prøvelse for Sasha. Heldigvis hadde hun kjæresten sin, Sonia, som kjempet for henne utenfor fengselet. Og brev. Bunker med brev fra hele verden.
– Sonia ga meg styrke til å overleve i fengselet. Jeg tror virkelig at det er lettere å være i fengsel når folk støtter deg. Støtten som du får utenfor fengselet hjelper deg å tenke at du ikke er kriminell, forteller Sasha.
Hun sier det er vanskelig å finne de riktige ordene for å uttrykke sin takknemlighet – både for den solidariske støtten hun mottok, men også for det internasjonale påvirkningsarbeidet rundt saken hennes.
“ – Støtten som du får utenfor fengselet hjelper deg å tenke at du ikke er kriminell.
Sasha, russisk kunstner
Jean Marc og Tima fikk endelig møte Sasha (i midten) som de engasjerte seg for gjennom Skriv for liv.
Historisk fangeutveksling
1. august ble Sasha endelig løslatt. Hun var én av flere av Kremls fremtredende fanger som ble løslatt den dagen. Dette var den største fangeutvekslingen mellom USA, Tyskland, Norge og Russland siden den kalde krigen.
Blant de andre som ble løslatt var menneskerettighetsforkjemperen Oleg Orlov, de politiske aktivistene Lilia Chanysheva, Ksenia Fadeeva, Vladimir Kara-Murza, Vadim Ostanin, Andrei Pivovarov og Ilya Yashin, samt journalistene Evan Gershkovich og Alsu Kurmasheva. Til gjengjeld ble åtte personer, som var dømt i Norge, Tyskland, Polen, Slovenia og USA for spionasje og andre anklager, overlevert til Russland.
Nesten 9.000 nordmenn signerte Amnestys aksjon for Sasha, som la press på statsadvokaten i Russland. Hundrevis av nordmenn skrev brev under Amnestys brevskrivningsmaraton, Skriv for liv.
Sashas kjæreste, Sonia, tror ikke Sasha hadde havnet på listen av fanger som skulle utveksles uten Amnestys bidrag.
– Faktumet at Sasha er her, er et ekte mirakel. Under fangeutvekslingen var det kun politikere, medlemmer av organisasjonen The Anti-Corruption Foundation eller personer med utenlandsk bakgrunn som stod på listen. Overraskende nok var Sashas navn inkludert, forteller Sonia.
Kjæresteparet bor nå i Tyskland. Endelig kan de reise rundt i verden, engasjere seg og bare være sammen. Både Sonia og Sasha ønsker å fortsette å skrive brev for andre som sitter fengslet. Under brevskrivningsverkstedet i Oslo, forteller de om alle menneskene som sitter fengslet i Russland, men som verden ikke kjenner til. Sonia avslutter skriveverkstedet med oppfordrende ord:
– Fortsett å skrive brev, gjerne også til mennesker du ikke vet så mye om. For dem kan det ene brevet være det eneste vinduet ut til omverdenen. Det kan bety mer enn du tror.
Sashas historie viser at internasjonalt press kan gjøre en forskjell. Amnesty fortsetter arbeidet for at alle som sitter urettferdig fengslet i Russland skal bli løslatt.
Til venstre: Sasha viser frem en norsk tegning hun mottok. Til høyre: Sasha klemmer kjæresten sin, Sonia.
Torills arv: Et lys for fremtiden
For 40 år siden ble Torill Minge (70) inspirert av Amnestys kamp for de som ikke har en stemme. Siden har hun vært fast giver. Nå har hun valgt å inkludere en gave til Amnesty i sitt testament.
– Jeg sier det sånn som Dronning Sonja: “Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen”, sier Torill. Den spreke 70-åringen har arbeidet med distribusjon for Aftenposten siden hun flyttet til Oslo for ca. 50 år siden.
Hun leser stadig bøker om urettferdighetene i andre deler av verden. For henne er en av fordelene ved å støtte organisasjoner at hun får mer innsikt i hva som skjer internasjonalt.
– Jeg føler meg veldig heldig som har hatt muligheten til å leve et komfortabelt liv og ha økonomisk trygghet. Dette har gitt meg muligheten til å tenke på hvordan jeg kan gi noe tilbake. Jeg ønsker å bruke det jeg har fått til å hjelpe de som trenger det mest, og det føles naturlig for meg å gjøre dette gjennom Amnesty, forteller hun.
Torill er opptatt av internasjonal solidaritet. Hun forteller at hun synes det er viktig at noen som Amnesty kan stå opp for menneskerettigheter og demokrati i en verden som preges av regimeskifter som går i feil retning.
– Amnesty driver ikke med brannslukking når det gjelder nød og sult, men arbeider målrettet og på lang sikt. Og de gjør en forskjell for ganske mange mennesker.
Torill trekker blant annet frem aktivister som står opp for rettferdighet i Saudi-Arabia, som trenger global støtte. Her spiller Amnesty en viktig rolle.
– Det er fort gjort å få tilbakeslag, selv i demokratiske land. Man skal ikke ta noen ting for gitt. Ikke i Norge heller. Det er ikke sikkert at Norge er det demokratiet vi er i dag i fremtiden. Det må vi kjempe for.
“ –
Jeg ønsker å bruke det jeg har fått til å hjelpe de som trenger det mest, og det føles naturlig for meg å gjøre dette gjennom Amnesty.
Torill hadde lenge tenkt på å testamentere til veldedige organisasjoner. Hun har støttet mange gjennom livet, men bestemte seg til slutt for å gi alt til Amnesty. Til det fikk hun gratis hjelp fra Advokatfirmaet Hjort, gjennom samarbeidsavtale med Amnesty.
– Det var enkelt å sette opp testamentet. Jeg er glad jeg fikk gjort det mens jeg fortsatt er oppegående. Man vet jo aldri hvor lenge livet varer, og man vet heller ikke hvilken tilstand man er i etter hvert.
Det er enkelt for Torill å svare på hva hun får igjen for å testamentere en gave til Amnesty.
– Når jeg velger å gi til Amnesty så får jeg igjen at jeg kan dele med noen som har det veldig vanskelig. Det er nesten umulig å forestille seg hvor vanskelig noen kan ha det. Jeg synes det er veldig viktig å kunne dele med andre og hjelpe. Det er ikke så mye, men det er en liten forskjell man kan gjøre.
Vi minnes i takknemlighet
Tore Agnar Sognefest Nitter 1949 - 2024
Oda Solveig Spilde 1952 – 2024
John Are Strand 1966 – 2024
Tusen takk for deres bidrag til fremtidens menneskerettighetsarbeid
Har du spørsmål om testamentariske gaver kan du gjerne ta kontakt med Sidsel på telefon 934 23 632 eller e-post sandersen@amnesty.no
Amnestys støttespillere i Norge
Hver dag bidrar våre støttespillere til en mer rettferdig verde n.
STØTTESPILLERE
Medlemmer og faste givere: I 2024 hadde Amnesty i Norge 56.900 medlemmer, hvorav 48.686 var faste givere. Til sammen bidro de med 92,6 millioner kroner. Det er takket være våre fantastiske medlemmer og faste givere at Amnesty kan arbeide langsiktig for å verne om menneskerettighetene.
SMS-aktivister: I 2024 bidro 33.972 SMS-aktivister med 29,1 millioner kroner. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge. Det brukes når det er behov for rask responstid. Det koster 25 kroner per aksjon, totalt 75 kroner per måned.
Les mer på www.amnesty.no/sms-aktivist
BEDRIFTER OG ORGANISASJONER
Bedrifter og organisasjoner over hele landet støtter Amnesty økonomisk, og vi samarbeider om foredrag og arrangementer med våre største støttespillere. I 2024 mottok vi til sammen over 5,3 millioner kroner fra næringsliv, fond, stiftelser, fagforeninger, organisasjoner og institusjoner.
Informasjon om hvordan bedrifter og organisasjoner kan støtte Amnestys arbeid finnes på www.amnesty.no/for-bedrifter
DETTE GÅR PENGENE TIL:
Amnesty bruker pengene der de trengs mest og i henhold til gjeldende prioriteringer og behov. Dersom en donasjon blir gitt i Norge, vil det både styrke vårt arbeid i Norge, samtidig som det vil bli distribuert til vårt globale arbeid via vårt internasjonale sekretariat.
88,4 % går til formålet 6,1 % går til innsamling 5,5 % går til administrasjon
Tallene gjelder Amnestys årsregnskap for 2023. Årsregnskapet for 2024 vil bli ferdig revidert våren 2025. Det vil da publiseres på våre nettsider, samt på nettsidene til Innsamlingskontrollen, som Amnesty er medlem av.
DONASJONER OG GAVER
I 2024 fikk Amnesty over 20 millioner kroner fra personer som bidro med et engangsbeløp. Dette inkluderer donasjoner som var øremerket Amnestys etterforskningsarbeid i Gaza, men også gaver i forbindelse med spesielle begivenheter, som jubileum, bryllup, dåp, bisettelser og begravelser.
Ønsker du å gi en donasjon? Da kan du vippse valgfritt beløp til 2115 eller besøke våre nettsider. Du kan også overføre penger til kontonummer: 1644 11 69764.
Vi hjelper gjerne til med gavekort eller takkekort: Kontakt oss på telefon 22 40 22 00 eller send en epost til medlem@amnesty.no
TESTAMENT
Vi er svært takknemlige for at flere hvert år velger å gi en del av arven de etterlater seg til vårt menneskerettighetsarbeid. Gavene gir oss muligheten til å sette i gang nye prosjekter for å oppnå en mer rettferdig verden. I 2024 mottok vi over 14 millioner kroner. De som kan tenke seg å utgjøre en forskjell på lignende måte kan kontakte oss på telefon 934 23 632 eller lese mer om dette på www.amnesty.no/testament
For støttespillere som ønsker å gi en gave i testament tilbyr vi gratis advokathjelp, via Amnestys samarbeidspartnere flere steder i landet.
Du kan forandre verden, også i fremtiden.
Med et testament skaper du orden i det du etterlater deg.
Det kan også være en anledning til å la dine personlige verdier leve videre. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om hvordan du kan bidra til å gjøre verden mer rettferdig, selv når du ikke er her mer.
Vurderer du å gi en gave i arv?
Spør Sidsel Stanmore Andersen om råd og informasjon: E-post: sandersen@amnesty.no / Tlf: 934 23 632
VIL DU FÅ MED DEG NYHETER OG AKSJONER?
Amnesty International i Norge
Postadresse: Postboks 702 Sentrum, 0106 Oslo Tlf: 22 40 22 00
E-post: info@amnesty.no
Kontonummer: 1644 11 69764 / VIPPS: 2115
