– Mer enn et bygg vl.no/nyhet/mer-enn-et-bygg-1.1526294
Da fader Dmytro Ostanin var på leting etter lokale til den russisk-ortodokse menigheten i Bergen i 2012, tok avisen Bergens Tidende ham med til en tunnel. For presten fra Ukraina var ikke ukjent med kirker og klostre inne i fjellet, og mente en tom kraftstasjon kunne vært noe. Men da bedehuset på Søreide litt utenfor sentrum ble til salgs i 2016, gjorde Ostanin det han kunne for at dette skulle bli menighetens ortodokse kirke. Han understreket klart at kjøpet ville bety en fortsettelse, ikke et brudd. – Da bedehuset her ble bygd, ba de Gud om hjelp. I grunnen under bedehuset ligger det bønner. Derfor sa jeg med en gang at dette blir en fortsettelse av levende kristendom i kulturen her på Søreide, det blir ikke bare en ny eier, sier Ostanin. LES OGSÅ: Uro etter bedehussalg i Fredrikstad 1/3
Blir moské Som Vårt Land har omtalt, ble Seierstens misjonshus i Fredrikstad nylig solgt til den muslimske foreningen Masjid Darussalam. Biskop i Den norske kirke, Atle Sommerfeldt, roste i lokalavisen Demokraten selgeren Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) for raushet, og var glad for at den muslimske foreningen får et godt sted å være. Fader Johannes, prest og forstander i den ortodokse menigheten Hellige Nikolai i Oslo, har uttrykt på sosiale medier at det var trist at ingen ortodoks gruppe i Østfold kjente sin besøkelsestid og grep muligheten til å skaffe seg eget kirkebygg. Bygget ble solgt for 4,6 millioner kroner. – Jeg kjenner en viss skuffelse over at jeg ikke oppdaget at huset var til salgs. Da kunne jeg kunne tatt kontakt med noen som kunne vært interessert. Det er faktisk få ortodokse menigheter som har egne kirker. Dette lå godt til rette for å videreutvikles som en ortodoks kirke, sier fader Johannes R. Johansen. LES INNLEGG: Hva selger vi når vi selger et bedehus? Utenkelig Et bygg som skal være ortodoks kirke, blir velsignet av en biskop gjennom en seremoni og skal deretter være kirke til evig tid. Det eneste som kan sette en stopper, er at bygget blir ødelagt som ved krig eller brann. – For oss er det utenkelig å selge en kirke til annen bruk enn gudstjenester. Mange tenker at et bedehus bare er et sted der man kan være tørr, varm og ha møter, eller at man leier tilfeldige lokaler, men det er ikke sånn vi gjør det, sier fader Johannes. Han understreker at det viktigste er at bygget er helliget. – Vi holder ikke liturgi hvor som helst. Vi kan låne en katolsk eller protestantisk kirke for akkurat den gangen. Da har vi med en antimins, en portal med alter. – Ville det hatt betydning for en ortodoks menighet at bygget har blitt brukt som bedehus? – Jeg synes det har sin helt spesielle verdi at huset har vært kontinuerlig i bruk som et bønnens og forkynnelsens sted. Jeg synes argumentene fra den tidligere eieren virker skjematiske og lite gjennomtenkte. De kunne vurdert dette på et litt dypere nivå og tatt hensyn til den bruk som har vært der og følelsene som har vært knyttet til det, sier fader Johannes. NLM har forklart at organisasjonen valgte å selge til høyest mulig pris og at dette er god forvaltning av misjonens verdier. 2/3
Fader Johannes reagerte også på at biskopen uttrykte glede over at huset ble avhendet til en annen religion. – Han kunne bare latt være å si noe i og for seg, sier fader Johannes. LES REPORTASJE FRA SØREIDE BEDEHUS: Den siste forsamlingen Blir Bedehuset på Søreide er ikke blitt velsignet ennå. Ostanin forteller at først må menigheten få skaffet seg en ikonostas, noe som er kostbart. Det gjenstår også mye arbeid for å utsmykke kirken på tradisjonell ortodoks måte. Men planen er å bli i huset. – Det passer oss perfekt. Bussforbindelsen er god. Vi ligger mer sentralt enn sentrum fra flyplass og forskjellige bydeler, og på et av de vakreste områdene i byen med utsikt mot sjøen. Vi er fornøyde, sier han.
3/3