den nors kefj el l hytten pers pekti vfra1 950ti l201 1 urbani s eri ng avfj ellhei men
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Forord+Problemstilling
3.
Tidlig historie
5.
Selvbyggerne
7.
Oljen
9.
Oppm책lingsobjekt
11.
Geilo
17.
Energi
19.
Villmarksmanko
20.
Hyttekulturen
21.
Stildebatt
22.
Fremtidsutsikter
23.
Konklusjon
26.
Etterord
28.
Fotnoter
FORORD
PROBLEMSTILLING
Det finnes rundt 406.000 hytter i Norge i dag. 1,2 millioner nordmenn
Hovedfokus i denne oppgaven vil være å gi en generell innføring i
sier, ifølge Prognosesenteret, at de eier eller har tilgang til fritidsbolig.
hyttenes historie, og deretter undersøke hvordan den ekstensive
Dette betyr at det går tre husholdninger på hver hytte. Bjørn Erik Øye,
utviklingen i skala og omfang påvirker lokalsamfunn med eksempler fra
partner i Prognosesenteret mener dette viser at hytten er en
Geilo.
familigreie.(1) Der samles slekten fra øst og vest, der tilbringer man både
Det har de siste årene vært en voldsom utbygging på Geilo, og dette har
helger og ferier, og der slapper man av.
medført det man til tider har kalt "hytteghettoer", altså tett befolkete områder som for eksempel Kikut. Diskusjonene har gått høyt og lavt om i hvilken grad dette er en ønskelig utvikling av høyfjellsdestinasjoner, og i hvilken grad urbaniseringsfenomenet er liv laga 1000 meter over havet. Jeg vil i oppgaven undersøke hvordan forholdet mellom lokal og sentral styringsmakt fungerer, og i hvilken grad utbyggingen kan forsvares som en bærekraftig løsning på fortetting til fjells.
1
Kikut 2012
2
TIDLIG HISTORIE En hytte på fjellet, ved sjøen, i skogen eller ved et lite tjern er i dag et
På lik linje med Eidsvollsbanen har også Bergensbanen hatt en massiv
symbol på velstand og må absolutt kunne sees på som et luksusgode
innvirkning på hyttebyggingen. Den første store hyttebyen i Norge
som følge av rikdom og overflødighet. Man skal derimot ikke lenger enn
ligger på Ustaoset, et av Bergensbanens stopp på høyfjellet.
150 år tilbake i tiden for å se at hytten faktisk var en konsekvens av
Tilgjengeligheten fra både Oslo- og Bergenssiden gjorde at det var store
bolignød og ekstrem fattigdom. Tilflyttingen til storbyene som
muligheter for folk å komme seg til fjells etter åpningen i 1909. (2)
Kristiania var enorm, og det tok ikke lang tid før alle rom og leiligheter var fulle. Selv om folk bodde trangt, gjerne 60 mann i en oppgang med 8 leiligheter, var det massiv boligmangel. Resultatet ble at det sakte men sikkert dukket opp små skur rundt byene, og etter hvert ble bygrensene utvidet. Toglinjen til Eidsvoll gjorde at man kunne bo utenfor byen og pendle frem og tilbake til jobb. Dette gjorde at det også langs jernbanen dukket opp mange hytter og småhus. I etterkrigstidens Oslo var det rundt 250000 innbyggere, hvorav brorparten av disse var arbeidere fra bygden som flokket til industrien i byen. Ca. tjue år etter hadde dette tallet doblet seg som en følge av innflyttingen fra distriktene. De nye beboerne lengtet fort tilbake til naturen og sine hjemsteder, og som en konsekvens av dette bygget de seg små hytter i utkanten av byene, hvor de kunne trekke seg vekk fra bråket og forurensingen og være i ett med naturen.
3
4
SELVBYGGERNE De første egentlige fjellhyttene slik vi kjenner dem i dag kom som en
Den avgjørende faktoren for at mange kunne kjøpe seg hytte på 50-
følge av utflytternes trang til å komme tilbake til landsbygda når de
tallet, var viljen og ønsket om å bygge noe med sine egne hender, og for
hadde tid, nemlig i ferien. Ettersom folk flest ikke hadde råd til og både
mange en absolutt nødvendighet om hyttedrømmen skulle være
kjøpe seg tomt og hytte ble de første hyttene bygget som små laftehytter
økonomisk gjennomførbar. Dermed var det selvbyggerne som stod for
på familienes gårder der det var plass. Oppføringen stod nevenyttige
flesteparten av hyttene som ble bygget. Kurs og seminarer ble holdt, og
familiemedlemmer for, og dermed medførte det ikke de store utgiftene å
man kunne lære alt fra å mure grunnmur til de mest avanserte
få seg et rolig sted i de få ukene man hadde fri i løpet av året.(3)
lafteknuter. Materialmangelen var gjeldende til langt ut på 50-tallet, og
Men om man hopper noen år frem i tid, nærmere bestemt til årene etter
dermed ble hyttene også beskjedne i areal. (4)
2. Verdenskrig skyter plutselig hyttebyggingen i været. En avgjørende
De selvbygde hyttene hadde kun det mest nødvendige og vil nok i dag
faktor for de mange hyttene var at charterturismen med billige flyturer
oppfattes som ganske spartanske. Likevel var de bygget av stolte folk
til sydligere strøk ikke startet før på midten av 60-tallet. Hadde denne
som på ingen måte bygget for å stille ut fattigdom. Hytten var et
begynt tidligere er det nok tvilsomt om så mange ville investert masse
symbol på rikdom og friske, sunne fjellfolk, og den lovpålagte treukers
penger i fjellhytter når de kunne reise utallige ganger til Syden for de
ferien som ble innført i 1947 gjorde at mange hadde muligheten til
samme summene. Samtidig er den en kjensgjerning at mange
noen dager på fjellet.(5)
nordmenn er og blir romantikere og dermed har et ønske om å komme seg ut i naturen og vekk fra byene.
5
Et flertall av de første hyttene i etterkrigstiden hadde et grunnplan på
Fjellhyttene ble av en eller annen grunn nokså like i utseendet,
rundt 20 kvadrat som inneholdt stue, gang, kjøkken og fire soveplasser.
uavhengig av eiernes inntekt og formue.(7) Det var selvsagt unntak hvis
Toalett innendørs kom først til mange år senere. Størrelsen økte sakte
man så på den øverste overklassen, men blant arbeiderne og
men sikkert med årene, og ut på 60-tallet lå snittet på ca. 50 m2, da med
middelklassen var det en slags nøkternhet som man ikke ser i like stor
minst ett adskilt soverom. Da inneholdt hyttene det mest nødvendige
grad i dag. Janteloven har alltid stått sterkt i Norge og kanskje man følte
man trengte og de var enkle å varme opp med vedovner siden få var
man ikke skulle skille seg ut og vise rikdom gjennom hytten. I tillegg var
knyttet til det elektriske nettet.
nok kunnskapen og selvbyggeriet medskyldig, siden mange lærte av
Ser man parallelt på utviklingen av sjø hyttene vil man se at på fjellet la
kataloger og bøker som fortalte hvordan det skulle gjøres.
man opp til enkle kår hvor man var tilstede for å nyte naturen og de anstrengelser det førte med seg av vedhugging, bærsanking og andre
I tillegg til selvbyggerne er det en annen viktig faktor når det gjelder
utendørsaktiviteter, mens ved sjøen gikk man over mot sommerboligen
hytteutviklingen i fjellet. Norge gikk fra å ha 198 315 gårdsbruk i 1959 til
som hadde flere av hjemmets fasiliteter. Denne var allerede i ferd med å
95 483 i 1990. Dette vil si at nesten 10 gårdsbruk ble lagt ned hver eneste
utvikle seg til det man i dag ville kalt bolig nummer to. B. Goodall
dag over 30 år.(8) Noen av disse ble revet, men veldig mange ble stående
definerer det slik: "Second home is as property owned or rented on a
og forfalle. En løsning for grunneierne da var å leie ut brukene til byfolk
long lease, as the occasional residence for a household that usually lives
som var villige til å hjelpe til med vedlikeholdet. (Ser man på hyttene i
elsewhere". (6)
dag som i snitt brukes 5 uker i året, er det fortsatt veldig mye av tiden
Ved sjøen ville man gjerne feriere over lengre tid, mens på fjellet var det
som brukes på vedlikehold i form av maling, måking av tak, vedhugst
om å gjøre å huse flest mulig for kortere perioder.
osv.) Dermed var det mulig for enda flere å få seg en hytte, og mange gårdsbruk rundt om i landet ble dermed reddet av etterkrigstidens hyttebølge.
6
OLJEN Når 60- ble til 70-tallet rundet man en viktig bøye i norsk økonomihistorie, oljen ble funnet. Dette medførte at man i løpet av en periode på 25 år økte hyttebestanden fra 200.000 i 1960 til 300.000 i 1985. "Alle" ble rike, og enda flere kunne realisere hyttedrømmen. Konsekvensen av en bedre privatøkonomi var at selvbyggerne i stor grad forsvant og de profesjonelle håndverkerne tok over og leverte nøkkelferdige hytter. Arealet økte også i løpet av denne tiden, først til 70 m2 på 1965 og utover, og deretter gikk det bare oppover og oppover til man i jappetiden på 80-tallet sprengte alle grenser for hvor stort man tidligere hadde tenkt man kunne bygge en hytte. (9)På denne tiden blir også hytten gitt en ny viktig funksjon, man glir over fra den spartanske jakthytten til fjellboligen med så og si alle hjemmets fasiliteter. Det være seg innlagt vann, strøm, tv, oppvaskmaskin og varmekabler. Fra de gamle fellesparkeringene hvor man måtte spenne på seg skiene og gå med bagasjen på pulk frem til hytten, går man over til privat parkering så nært opp i hyttedøren at man nesten kan gå tørrskodd inn i hytten. Ser man på enkelte hytter bygget i løpet av de siste årene er det faktisk mulig å sette seg i bilen hjemme og være inne i hytten uten engang å ha vært borti noe snø på veien. Illustrasjonen på neste side viser omfanget av vinterbrøyting i Budalen på Geilo fra to forskjellige tidsperioder.
7
8
OPPMÅLINGSOBJEKT For å eksemplifisere hvordan arealutviklingen har foregått har jeg målt opp en hytte fra 1956 bygget ut i tre omganger. Hytten er som de fleste andre på sin tid selvbygget, og har stående kledning på stenderverk. Vann ble ikke lagt inn før i 2009, men det brukes fortsatt biologisk toalett i påvente av skikkelig system for kloakkbehandling. Som man kan se på grafen(Blå-Hytte Ustaoset/Rød Norge forøvrig) begynte den med et mindre gulvareal enn gjennomsnittet for Norge, mens den etter utbyggingen på 70-tallet gikk over snittet. Det siste påbygget fra 2009 har gjort at hytten nå er på 110m2, noe som vil si at den er 10m2 over snittet for fjoråret. I sammenheng med siste
Før var enkelhet på hytten det samme som at vi manglet teknologi, nå er det teknologien som skaper enkeltheten.
(11)
ombygging ble det som sagt også lagt inn vann og varmekabler på bad, i tillegg til etterisolering, noe som vil si at den gamle koien på 20 m2 begynner å nærme seg nybygd standard fra 2012. Dette gjelder for veldig mange av hyttene i området ettersom det er en ny generasjon som tar over og som ikke nøyer seg med de samme fasilitetene som sine foreldre og besteforeldre. Som Kjetil Kiran sier til D2: ” Det er ikke lenger et annerledes liv vi ønsker på fjellet, men det samme livet i andre kulisser.”(10)
9
10
GEILO Geilo er en av de eldste høyfjellsdestinasjonene i Norge og nyter i dag
Disse leveres deretter til plan og bygningsetaten i Hol Kommune som
godt av det. Det er relativt snøsikkert, og man har i motsetning til
står som styrende organ. Ifølge kommunen selv er det veldig sjelden
mange andre nyere destinasjoner et tydelig bysentrum med all
disse planene ikke godkjennes, og terskelen er dermed temmelig lav for
infrastruktur på plass. Ettersom Geilo er bygget opp rundt jernbanen, er
å få gjennom utbyggernes ønsker. (14)
det få dager i året man ikke kommer seg opp om alle veier skulle være
Dermed er det private initiativer som ofte ligger til grunn for
stengt. Per i dag tar det ca. 3 timer med tog fra Bergen, mens det med
kommunenes endelige reguleringsplaner, noe som igjen betyr at den
fremtidige lyntog vil ta ca. 1 time. (12) Da bruker man like lang tid på
politiske styringen egentlig ikke fungerer i noen særlig grad, ettersom
strekningen Bergen-Geilo som fra Kokstad til Åsane i den verste
den uansett er styrt av markedskreftene. Det er likevel forståelig at
rushtrafikken. Eiendomsmegler på Geilo Christian Haatuft sier at Geilo
myndighetene har ekstra tillit til grunneierne som kjenner områdene
er en liten norsk alpelandsby, og med alle sine tilbud en mer komplett
godt og vet “hva som er best for dem”. Det skal sies at Geilo er en av få
destinasjon enn mange av de andre stedene.
(13)
Dette viser igjen i
hyttedestinasjoner i Norge med en masterplan for videre utbygging,
gjennomsnittsprisene på hytter som i 2011 lå på 1,5 millioner for Norge,
men denne er da opparbeidet med grunnlag i lokale interesser for en
og 4,3 millioner for Geilo. Men i likhet med mange andre destinasjoner i
mest mulig ekspansiv utbygging i overskuelig fremtid. Masterplanen
Norge er nok ikke suksessen helt tilfeldig, ettersom man har bygget ut
går ikke direkte inn på størrelser og mål på hyttene, men påvirker
både infrastruktur, sentrumstilbud og hoteller i høyt tempo i mange år.
indirekte ved å legge opp til en infrastruktur som tillater alle moderne fasiliteter. I sammenheng med at det ikke finnes noen tydelig linje med
Grunneierne på Geilo har i hovedsak vært lokale bønder, men har nå
reguleringer fra staten, vil hvert enkelt område styre sin egen utvikling.
fått selskap av profesjonelle utbyggere fra andre deler av landet. Felles
(15)
for dem alle er at de lager sine egne reguleringsplaner med forslag om nye utbyggingsområder.
11
12
Leiligheter som alternativ til hytter er noe som i hovedsak har blomstret
I utgangspunktet er det satt tak på 150m2 grunnareal på Geilo, men
de siste ti årene. Nå blir gamle hoteller som ikke overlever trange
dette blir ikke håndhevet ettersom det er mange veier rundt det. De
sommersesonger også bygget om til eierleiligheter. "I et marked der
siste årene har det blitt mer og mer vanlig å kjøpe opp til flere tomter
prisene ligger fra to millioner kroner og oppover, er det mange som
for dermed å kunne utvide hyttene til 300, 450 og 600m2.
spør etter fritidsleiligheter med utleieplikt for å finansiere kjøpet" forteller Tore Wembstad i Ring Eiendomsmegling i et intervju med Hytteavisen. Christian Haatuft, en av de mest profilerte meglerne på
Området Kikut på Geilo er et godt eksempel på et område som i mange
Geilo har en teori om hva som gjør leilighetene så populære: “En ny
år har vært bebygd med spredte hytter, og som i løpet av de få siste
generasjon byfolk kjøper seg nå fritid på Geilo…Folk er vant til å bo tett
årene har eksplodert i popularitet som en konsekvens av private
i byen, og det er ikke nødvendigvis slik at det må være en motpol på
utbyggeres storstilte planer. Fortettingen har absolutt mange positive
fjellet.”(17) For mange er nok leilighet på fjellet en enklere vei til
sider:
rekreasjon og avslapping. Vedlikeholdet er minimalt, garasjen ligger i
-Man får mer utbytte for hver kvadratmeter tomt ettersom det her
samme bygget og sannsynligheten for frost er minimal.
bygges flere hyttekomplekser og lavblokker. Derav spares mer utmark.
Ønsket fra kommunen om stor utbygging er naturlig sett i lys av hvor
-All infrastruktur kan legges i samme omgang og man får færre
store summer hyttegjestene tilfører Geilo hvert år. Bare helgen hvor
rørgater og mindre veier som følge av nærheten mellom byggene.
Geilo IL arrangerer Skarverennet, omsettes det for over 100 millioner i
-Prisen per kvadratmeter hytte blir lavere og kan dermed trekke til seg
Hallingdalen. Jo høyere standard hyttene har, jo flere overnattingsdøgn
kjøpere som før ikke ville hatt mulighet til å kjøpe.
skulle man tro de hadde. Dette stemmer dog ikke, men fungerer som et insentiv for kommunen i deres planlegging av utbygging.
Kartene viser den omfattende utbyggingen på Kikut.
13
14
En av de største ulempene med de store feltene er derimot at det er
De høye bruktboligprisene i Norge er trolig den viktigste driveren for
utbygger som står for mange av valgene og dermed styrer
den store etterspørselen etter fritidsboliger. Hovedbegrunnelsen for
kjøpergruppen som en homogen masse. For eksempel er det mange av
dette er at vekst i boligprisene generer egenkapital som kan benyttes
utbyggerne som satser på høykvalitetshytter ettersom folk bor i små
som lånesikkerhet ved kjøp av fritidsbolig. (20)
leiligheter i byene og dermed vil ha bedre plass når de kommer på
Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv meldes det at det er hyttene med
fjellet. Problemet er at forskning viser at de som bor i store villaer i
de folkeligste prisene(1,5 til 3 millioner) det går mest av. (21)
byene også vil ha større hytter, og dermed flyttes grensene for hvor store hyttene faktisk kan være hele tiden videre. Hytteforskere mener at markedet for små og enkle hytter kanskje er større enn utbyggerne tror. (18)
Et annet problem er at mens utbygger velger varmekabler i en hel hytte, viser statistikken at de som bygger selv kun velger varmekabler i deler av hytten. Disse valgene som da blir tatt for kjøperne legger dermed opp til et høyere energiforbruk enn folk nødvendigvis selv ønsker.(19) Men den sterke økonomien fører ikke bare med seg store luksushytter, den gjør også at alle hyttene blir mer brukt. "Alle" har bil, eller som oftest tilgang på en, det er lengre ferier i dag enn det var i 1960, og innføring av flexitid på mange arbeidsplasser gjør at man gjerne kan ta en langhelg der man jobber en dag på hytten.
15
16
ENERGI Grovt regnet sies det i dag å være ca. 14 mill. overnattinger på norske
Fra 1998 til 2005 har energibruken i hytter økt med 67 prosent i
hytter årlig, hvilket nesten er på nivå med antall hotellovernattinger. I
motsetning til 3 prosent i boliger.(24)
Hol kommune hvor Geilo og Ustaoset befinner seg var det et samlet
De siste årene har det lokale energiselskapet Hallingdal Kraftnett
energibruk I løpet av 2011 på 171300 gWh. Husene stod for 36,3% av
opplevd store problemer med at nettet sprenges i enkelte ferieperioder.
forbruket, mens hyttene stod for hele 40%. Dette vil si at de rundt 5000
Problemene oppstår når antallet innbyggere på Geilo mer enn dobles
hytteeierne brukte mer energi på de 5 ukene de var der enn de
og alle skal lage mat, dusje, og se på tv samtidig. I en undersøkelse fra
fastboende gjorde på et helt år.(22) Plan og bygningsloven av 2009 stiller
2010 kommer det fram at hytteeierne på Geilo bruker mer strøm på
de samme kravene til hytter over 150m2 som man gjør til boliger. Dette
hytten enn i tilsvarende tidsperioder hjemme. (25) Dette kan det være
betyr at en stor del av hyttene på Geilo har samme standard på
flere årsaker til, men det som blir mer og mer tydelig er at teknologien
isolasjon som boliger, mens de samtidig benytter mye mer energi. (23)
og våre krav til enkelthet gjør at man ikke lenger tar like gode hensyn
Derav er ikke dette et gyldig argument for det voldsomme forbruket.
til vær og vind når man bygger hytter. Bygger man i et felt vil man på
Det kan argumenteres at lavere utendørstemperaturer fører til større
samme måte som fuglene dra nytte av naboen som vern mot vind, men
forbruk av strøm, men det viser seg også at det blir mer og mer vanlig
det hjelper ikke mye om man legger hytten i en nordvendt, undersolt
med både elektrisk og vannbåren varme i hytter som står på hele året.
skråning. Dette er tilfellet i et nytt byggefelt i Havsdalen som bygget i
Dette kommer som en konsekvens av to ting:
2008-2011. Avstanden fra alpinanlegget en minimal, men mangelen på
-Ettersom de aller fleste nå har innlagt vann, bør ikke hyttene falle
sol gjør at ingen oppvarming kommer gratis, og energikonsumet blir
under frysepunktet i fare for problemer med rørene.
dermed større for å dekke inn det naturen ikke gir.
-Kravene om komfort gjør at man ikke er interessert i å bruke en hel fredagskveld på å varme opp hytten fra minusgrader, og dermed går det fortere med 7-8 plussgrader i tømmeret.
17
På Geilo regnes hyttene som eneste årsak til at kraftselskapene må kjøpe strøm fra utlandet i de verste periodene. Likevel er Hallingdal kraftselskap positive til utviklingen ettersom det til syvende og sist blir penger på bok av det. For deres del ligger ikke problemet i store konsumet, men heller i kraftselskapets egen kapasitet til å betjene etterspørselen. Dette vil si at de hele tiden jobber for å utvide nettet til både å betjene flere og flere hytter, og også større forbruk per hytte. Dermed gis friheten til eierne av hyttene, og de kan fortsette å bruke så mye de enn måtte ønske. Per januar 2012 finnes det ingen energiplaner for hytteområder fra hverken stat eller kommune.
18
VILLMARKSMANKO En annen konsekvens av den massive utbyggingen de siste årene er at man nå står igjen med betraktelig mindre villmark enn man gjorde før krigen. Som man ser på kartene til høyre har norsk villmark blitt redusert med 79 prosent de siste 100 årene. (26) I dette ligger det at man kun kan bevege seg i 21% av landet uten å se tydelige tegn etter mennesker, det være seg kraftlinjer, inngjerdet utmark, hyttefelt etc. På Geilo og helt sikkert mange flere steder, er flere og flere veier stengt med bom man enten trenger nøkkel til, eller må betale for å åpne. Disse fører ofte forbi hyttefelter til turområder som er ment for alle. Forsker Sidsel Mæland frykter at uerstattelige verdier vil gå tapt: «Storstilt hytteutbygging fører til økt privatisering i fjellet….I dag møter du mange veibommer, skilt med «innkjøring forbudt» og «privat eiendom», gateskilt, og kameraovervåking av innkjørsler og eiendommer.”(27)
19
“Satt litt på spissen kan vi oppsummere holdningen som følgende: HYTTEKULTUREN
Naturen er nok sårbar og vi må være forsiktige med utbygging. Men
I en undersøkelse gjort av Norsk institutt for naturforskning(NINA) i
min hytte og mine aktiviteter er ikke av et omfang som påvirker miljøet
2005(28) blant hytteeiere om deres tanker om livet på fjellet, kommer det
negativt. Kommunen må være restriktive når det gjelder utbygging, i
frem en del aspekter jeg har lyst å ta opp. Det første handler om
hvert fall der jeg selv har hytte. Hvis det bygges i nye felter lenger unna
fortetting av hyttelandsbyene. Her kommer det frem at de aller fleste har
er det ikke så problematisk”Arkitekturpsykolog Eirik Glambekk Bøe
en forståelse for at forholdet mellom natur og bebyggelse er i en skjør
mener det har skjedd en utvikling i den norske kulturen de siste 50
balanse som lett kan forstyrres. De mener det er positivt med
årene hvor man har beveget seg vekk fra janteloven mot et mer egoistisk
nybygging, så lenge det skjer over lengre perioder. Paradokset er at
samfunn. I sammenheng med hyttenes størrelse og plassering i terreng
mange av hytteeierne mener at deres egen hytte og hyttefelt ikke har
har han følgende å si: ”Historien er full av eksempler på bygninger som
hatt noen negativ effekt på omgivelsene og naturen rundt. Det er også
er designet ikke først og fremst funksjonelt, men ut ifra et ønske om å
en påfallende sammenheng mellom dem som har store hytter og hvilke
vise makt og status. Tenk bare på alle palassene i Venezia eller alle
restriksjoner de synes kommunene skal legge på øvre arealbegrensning.
kongeslottene rundt om i Europa. Sånn sett er vel den nye
I rapporten blir det oppsummert med at hytteeierne i de spurte
megalomanien på Geilo ikke først og fremst et utrykk for at arkitekturen
områdene(Vang, Vestre Slidre, Geilo, Hafjell og Kvitfjell) har en
er i endring, men at kulturen i Norge er i endring. For 50 år siden var
forholdsvis egoistisk holdning til hyttelivet.
man redd for å virke grådig eller å skille seg ut, men nå er kapitalismen blitt det tankesettet folk flest sverger til. Hytte-slottene er et symptom på en økende aksept for både "det å eie mer enn man trenger" og "det å vise frem hva man eier".(29) At Hol kommune som Geilo ligger i har valgt å ikke innføre hytteskatt hjelper nok også til på veien mot de store palassene.(30)
20
Eirik G. Bøe mener også at den økte andelen hytter med gjerder er en
STILDEBATT
trend som må sees i sammenheng med den norske kulturens utvikling.
Blant arkitektstanden er det delte meninger om hvilken vei arkitekturen
“At de rike vil verne om sine verdier er vel ikke nytt, men nå som så
i høyfjellet skal ta. Lorentz Gjedde Dahl er en av forkjemperne for de
mange er blitt rike begynner fenomenet "ligg unna, privat eiendom" å bli
tradisjonelle laftekassene som glir fint inn med omliggende hytter. I et
mer utbredt. Det virker som om rike folk ikke har for vane å dele
intervju med D2 sier han følgende: «Selv synes jeg moderne arkitektur
sjenerøst. “Bak enhver formue skjuler det seg en forbrytelse" sa Honore
er jævlig stygt, og det er en ærlig sak. Disse små boksene kan virkelig
De Balzac. Gnitenhet er vel ikke akkurat en forbrytelse, men det er
ødelegge så inni pokkern. Og folk flest er tydeligvis enige med meg, det
uansett ikke spesielt sympatisk. “
er derfor de vil ha hytter tegnet i gammel stil.” Han forteller videre at
Nå er det riktignok ikke sånn at gjerder i høyfjellet er noe nytt. Før i
han anser strenge reguleringer fra de enkelte kommunene som noe
tiden gjerdet man ofte eiendommen inne for å ha kontroll på buskapen
positivt og trekker frem amerikanske forsteder som et eksempel på det
og holde rovdyrene unna. Forskjellen per i dag er at det heller er et
han anser som vellykket bygningspolitikk: ” Man må påse at hele
ønske om å holde buskapen og mennesker ute istedenfor inne som er
områder bruker samme takvinkler og samme uttrykksform på vinduer.
motivasjonsfaktor, “Når jeg er på hytta skal jeg være alene, og da vil jeg
Forstedene i Amerika er pene fordi de er like, men samtidig varierte. De
ikke ha andre på tomten min enn dem som er invitert.” Folk verner om
reglene som har kommet mange steder i Norge er på sin plass.” (31)
sine egne verdier og eiendommer.
I en spørreundersøkelse utført av klikk.no(32) i 2007 kommer det frem at folk flest faktisk er enig med Lorentz Gjedde Dahl når de får valget mellom tre forskjellige hyttetypologier Et overveldende flertall valgte den tunge tømmerhytten som sin drømmehytte, mens det ble likt mellom den gamle selvbygde og den moderne arkitekttegnede.
21
FREMTIDSUTSIKTER I visse områder på Geilo, som for eksempel Budalen som er NLF-
Fortsetter utviklingen i samme tempo den har gjort de siste 60 årene vil
område, foreligger det strenge reguleringer på viktige fysiske aspekter
vi om nye 60 år ha hytter med standard gulvareal på 180 kvadratmeter.
ved hytten:
Spørsmålet er hva som vil stanse utviklingen; Vil det være reguleringer fra kommunene som setter maksgrenser på areal, eller vil det være
-Fargen skal være mørk innenfor jordfargene
menneskene selv som synes at nok får være nok? Kjetil Kiran, tidligere
-Tak skal være av torv eller skifer
president i NAL sier i et intervju til D2 at ” – Røkke-slottet viser at man
-Hytten skal sakses for best mulig å følge terrenget
tillater monstre av noen hytter bare de kamufleres i bunad. Men det er
-Avstand grunnmur takskjegg skal ikke være mer enn 5,5m
enda viktigere å se på byggingen som skjer i vanlige hyttefelt. Drar man bare kjensel på laftet tømmer, smårutede vinduer, skråtak og klokketårn glir det rett igjennom… Forbildet er ikke lenger stølen, men villastrøkene og boligfeltene. Hyttene ligger dårlig i terrenget…”(33) Arkitekturpsykolog Eirik G. Bøe mener at alle trender går i bølger. Han bruker seg selv som eksempel: Jeg synes det er ganske harry med store lafte-villaer på fjellet. Det er sikkert andre enn meg som synes det, og det betyr vel at det kan komme en endring i synet på hva en god ferie krever av materielle rammer? Deretter legger han til,; “Det er ikke godt å si. Kanskje vi om hundre år vil ha slott på alle åser og knauser I høyfjellet?” (34)
Eksempel fra fargeplan i Otta
22
Statusen man tidligere hadde bare av å være hytteeier er i dag
KONKLUSJON
fraværende ettersom de fleste har tilgang eller eier egen hytte. Dermed
Kjetil Kiran sier i intervjuet med D2: – Selv blokkene på Geilo har gress
blir det størrelsen, geografisk beliggenhet og fasiliteter man må
på taket. Utskjæringer og detaljer hentet fra ulike historiske epoker
begynne å snakke om. De gamle stuemøblene fra byen får ikke lenger
dominerer mange hytter…Hyttesjelens idé om å rasjonere med
plass på hytten, men byttes ut med varme store sofaer og rustikke bord.
ressursene og ta hensyn til landskapet er i ferd med å bli en saga blott.
Hytten skal ikke lenger være lillebroren som arver alt. Det er likevel
Her trenger vi moderne arkitektur… De moderne arkitektene er
noen rare motsetninger når man ser utbredelsen av ferdigslitte møbler i
hyttesjelens riktige arvtagere. De bruker tilgjengelige materialer og
hytter. Eirik G. Bøe mener det handler om nordmenns usikre nasjonale
teknologi til å oppnå et så godt som mulig forhold mellom naturen og
identitet, om vi er moderne eller tradisjonelle. Er vi urbane eller rurale?
det som bygges. De stolteste utbyggere av stavkirkene ville jublet om de
Disse spørsmålene er mer påtrengende nå som urbaniseringen er blitt
hadde våre materialer og teknologi. Da ville de bygget noe helt annet
så sterk. Mange som egentlig føler de hører hjemme på bygden blir
enn det de gjorde. Så hvorfor i all verden skal vi kopiere dem? (36)
tvunget til å flytte til byene. Hyttene representerer vel kanskje en
Hytteforsker Finn Arne Jørgensen sier følgende: -Hyttedrømmen har
mellomløsning hvor man kan holde litt på den gamle identiteten som
alltid vært teknologisk. Tenk på alle løsninger som finnes på strøm,
tradisjonelle bygdefolk.(35)
vann og kloakk. Det er økonomien og tilgjengeligheten som har gjort at det blir så tydelig nå. (37)
23
Hytteutbyggingen har i utgangspunktet vært en suksesshistorie i den
Dette er også gjeldende for høyfjellshyttene. Selv om man i større grad
grad at den har vært et overflodsyndrom og et tegn på velstanden her
er opptatt av uterommene langs kysten, er fjellhyttene ofte helårshytter
til lands. Et av problemene jeg tror man vil se tydeligere i årene
og dermed like mye brukt sommer som vinter. Tendensen er likevel at
fremover er den store andelen prefabrikkerte hytter som mangler det
man ved å bygge tømmerkasser på den høyeste toppen ikke får dette til
stedsspesifikke ved seg. Ålhytta utviklet av arkitekter fra Hallingdalen
ettersom det ofte er svært lukkete konstruksjoner. Dette gir på ingen
har vært et foregangseksempel på hvordan man ved å lage
måte i samme grad muligheter til å utvikle de rommene som skal
elementbaserte hus og hytter kan justere og tilpasse prefabrikatene til
beskytte mot vind og vær uansett hvor det kommer fra.
den enkelte tomt. (38) I utgangspunktet var jo hyttene veldig knyttet til akkurat det stedet de ble plassert. Hvor kom vinden fra, hvor var det sol, hvilke materialer var lettest tilgjengelig, hvordan kunne naturen brukes til vår fordel i nettopp den oppgaven å beskytte oss mot naturen selv? Einar Hagem sier i et intervju med D2. – En sommerhytte i SørNorge er et enkelt bygg – regner det trengs det et tak. Dersom vi ved å plassere hytta klarer å lage uterom som har sol og utsikt, og som samtidig er skjermet for vind og regn, har vi skapt hyttas viktigste rom. Alt avgjøres av vind, sol og utsikt. Det gjorde også den gode gamle arkitekturen. Det definerer nyere norsk hyttearkitektur.”(39)
Den modulbaserte Ålhytta er en av de mest solgte masseproduserte hyttene i Norge. Med lav mønehøyde og muligheten til tomtetilpasning er den et godt eksempel moderne arkitektur som glir inn i naturen.
24
Hagem sier i det samme intervjuet at – ”Naturen er nummer en, to og tre. Deretter kommer arkitekturen. Det som er fint er når noen har tenkt en helt spesiell tanke i forhold til et sted. Jeg opplever at moderne arkitekter er bedre på dette enn de som kopierer tradisjonelle stiler. Det er veldig krevende å lage en god kopi, derfor ser man veldig mange dårlige. Man kan jo ikke lage kopier av det gamle og putte inn alle de nye funksjonene og tro at man har laget noe gammelt.” Et av de mest kjente eksemplene på moderne arkitektur i fin balanse med omgivelsene må være Knut Knutsens hytte i Portør.(40) Selv om dette er en kysthytte er det ingen grunn i verden til at ikke lignende grep skal kunne bli tatt til fjells også. Den ømfintlige plasseringen og materialvalget gjør at hytten glir rett inn i landskapet, og takkonstruksjonen gjør at den blir som en naturlig fortsettelse av svabergene rundt.
25
ETTERORD Krav til vei, parkering, vann og strøm gjør at inngrepene i naturen blir
Spørsmålet er i hvilken grad det må til en sentralstyring for utvikling av
større enn noen gang før. (41)
lavtetthets-områder. Det viser seg for eksempel i den nye
En undersøkelse fra Sverige om friluftsvaner viser at det fra 1977 til
bygningsloven hvor galt det kan gå når én standard skal være gjeldene
1997 var en nedgang i bærplukking på 70%. I sammenheng med en
fra et land som strekker seg over halve Europa. (44) Torvtakets
generell vekst i interesse av alpint og langrenn ser man at måten
undergang er allerede spådd som en konsekvens av at loven ikke veier
naturen brukes på forandres. (42)
torvets termiske egenskaper, men kun underliggende membraner og
Mye tyder på at grunnlaget for friluftslivvanene i voksen alder legges i
isolasjon. Dette fører til at et torvtak utført i henhold vil være
barndommen, (43) noe som medfører at store deler av generasjonene
uhamselig høyt.
som vokser opp på Geilo med ski-in/ski-out vil ta dette som en selvfølge når de en dag selv vil bygge hytte. Dette medfører en ytterlig fortetting i de samme områdene som allerede i dag begynner å bli byaktige, og mindre interesse for den enslige stølen på vidden. Samtidig som beliggenhet har en voldsom påvirkningskraft på folks hyttekjøpt, er det tydelig at også komfort og moderne fasiliteter er styrende. Energibehovet som er gjeldende i dag står ikke i stil med myndighetens oppfordring om bærekraftig utvikling av nye områder.
– Hytta er det nye samlingspunktet for generasjoner som ellers lever i hver sin by og i hvert sitt hus, sier bygdeforsker Mariann Villa til forskning.no.
Hvis det ikke innføres reguleringer vil behovet bare øke og øke til det når et nivå man aldri har sett maken til. Husk at forbruket økte med 67% i løpet av en 7-års periode.
26
Plassen hyttene har i folks hjerte skal ikke undervurderes, og ny forskning fra forskere ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU viser at hytten sveiser den moderne familien sammen. (45) Den største utfordringen er hvordan flere skal få nyte fjellet og naturen uten at man sprenger all kapasitet som finnes på Geilo. Med dagens utvikling i energiforbruk og løsslupne kommunestyring, er det ikke mange årene før alt som per i dag er regulert som hytteområder er oppbrukt, og man må begynne å spise av utmarken. Mens private investorer og grunneiere driver hard lobbyvirksomhet i gangene på kommunehuset, er det kanskje på tide at det fra sentralt hold kommer styrende retningslinjer for småstedsutvikling.
Er dette fremtidens Kikut?
27
Fotnoter
1.
http://www.aftenposten.no/bolig/boligokonomi/article3719834.ece
2.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen
3.
På hytta, vårt andre hjem-1996, Abrahamsen, Edvardsen, Jor, Køhn, Swang, Thorsen, Stangeland, s13-15
4.
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214457
35.
Intervju med Eirik Glambek Bøe- Anders Sletten Eide 2011
36.
http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1443103.ece
37.
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214457 Lund & Slaatto-1988, Ulf Grønvold-Universitetsforlaget
5.
Den mangfoldige fritiden-1993Klepp, Asbjørn
38.
6.
Dictionary of Human Geography -1987Goodall, B.
39.
http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1443103.ece
7.
På hytta, vårt andre hjem-1996, Abrahamsen, Edvardsen, Jor, Køhn, Swang, Thorsen, Stangeland, s19-23
40.
Knut Knutsen, 1903-1969:En vandrer i norsk arkitektur -1982- Arne Sigmund Tvedten, Gyldendal
8.
På hytta, vårt andre hjem-1996, Abrahamsen, Edvardsen, Jor, Køhn, Swang, Thorsen, Stangeland, s23
41.
Hyttebygging i Norge. En oppsummering og vurdering av ulike miljø- og samfunnsmessige
9.
På hytta, vårt andre hjem-1996, Abrahamsen, Edvardsen, Jor, Køhn, Swang, Thorsen, Stangeland, s25-28
10.
http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1443103.ece
11.
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214457
12.
http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Bergen-Oslo-p-under-to-timer-2617372.html
13.
http://www.dn.no/eiendom/article2233188.ece)
42.
http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2001-2/art/MaritVorkinn-UTMARK-NR-2-2001.htm
14.
The Norwegian cabin life in transition-implications for the consumption of energy-2008, Haugen, Yngvild,
43.
Søndergaard Jensen, 1995
15.
The Norwegian cabin life in transition -2008, Haugen, Yngvild, s79
44.
http://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html
16.
Intervju med Silje Havikhagen, Destinasjon Geilo-Anders Sletten Eide 2011
45.
http://www.dagsavisen.no/reiseliv/article515372.ece
17.
http://www.hytteavisen.no/leilighetsboom-paa-geilo.441995-49617.html
18.
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?WT.mc_id=nyhetsbrevmiljo2015&c=Nyhet&cid=1253968689681&pagename=miljo%
19.
The Norwegian cabin life in transition -2008, Haugen, Yngvild, s71
20.
http://www.dn.no/privatokonomi/article2286097.ece
21.
http://www.dn.no/privatokonomi/article2300705.ece
22.
23. 24.
Nellemann, C., Kaltenborn, B.P., Flyen, A.C., Swensen, G., Nybakken, A., Horgen, B.C., Grefsrud, R., Lein, K., Sivertsen, J.B. & Gurigard, K.(2001).. NINA Oppdragsmelding 709: 1-6
Illustrasjoner 1.
Side2-Karutsnitt Kikut, Anders Sletten Eide 2012
2.
Side4-Kart bergensbanen http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ef/Kart_over_Bergensbanen_1924.png
3.
Side8-Vinterbrøyting Budalen 1:10000, Anders Sletten Eide 2012
http://www.ssb.no/magasinet/miljo/tab-2007-06-12-02.html
4.
Side9-Sammenligning areal Ustaoset/Norge, Anders Sletten Eide 2011
http://www.dinside.no/814696/bygg-naa-spar-100000-kroner
5.
Side10-Plan hytte Ustaoset, Anders Sletten Eide 2012
http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214457
6.
Side12-Kommunedelplan GEilo, hol.kommune.no
7.
Side14-Utvikling Kikut, Anders Sletten Eide 2012
8.
Side16, bilder Kikut, finn.no
25.
The Norwegian cabin life in transition- 2008, Haugen, Yngvild, s101
26.
http://www.fjellogfiske.no/linkesider/artikler/villmarkigjen/villmarkigjen.asp
27.
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Naar-hyttene-kler-fjellet-1057745.html
28.
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/39.pdf
29.
Intervju med Eirik Glambek Bøe- Anders Sletten Eide 2011
30.
http://www.dn.no/eiendom/fritid/article1056258.ece
31.
http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1443103.ece
32.
http://www.klikk.no/bolig/article527454.ece
33.
http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1443103.ece
34.
Intervju med Eirik Glambek Bøe- Anders Sletten Eide 2011
effekter av hyttebygging i fjell- og skogtraktene i Sør-Norge Taugbøl, T., Vistad, O.I.,
http://www.kikut.no/resampler.aspx?src=bannerbilder/sorgbanner.jpg&height=365&width=96 http://www.kikut.no/resampler.aspx?src=bannerbilder/morgenbanner.jpg&height=365&width 9.
Side18-Snitt Havsdalen, Anders Sletten Eide 2012
10.
Side19, Utmarksmanko, Direktoratet for naturforvaltning, http://www.fjellogfiske.no/linkesider/artikler/villmarkigjen/villmark.jpg
11.
Side22, fargekart, Slik bygger vi, 1994, Brita Lodberg-Holm
12.
Side24-Ålhytta.no
13.
Side25-Byggeskikk i Norge, 1985, Giljane Tore
14.
Side27-Collage Kikut, Anders Sletten Eide 2012
28
Bygningshistorie del II Anders Sletten Eide Kull24 2012