Street Art by Anette Maarud

Nr.2/Juli 2012 Kr 59.-

ET MAGASIN OM STREET ART

Sjefredaktør: Anette Maarud Kultur- og debattredaktør: Knut Olav Åmås Redaktør Kristin Valla kristin.valla@sjablong.no Journalist Sigmund Haugedal sigmund.haugedal@sjablong.no Grafisk produksjon Even Hagen even.hagen@sjablong.no Markedskontakt Marit Kjærstad Tlf: 66 65 65 76 marit.kjærstad@sjablong.no Abonnement Kundeservice Sjablong Boks 1, 0051 Oslo Tlf: 66 65 65 77 kundeservice@sjablong.no Coverfoto: Jeff Vespa Contour/ AllOver Press Pepro: Sjablong Trykk: Kroonpress AS Utgiver: Schibsted Magasiner Kontakt redaksjonen Sjablong Postboks 1 0051 Oslo Tlf: 66 65 65 74 Design Anette Maarud www.anettemaarud.no

Velkommen til første utgave av dette magasinet. Dette magasinet vil handle om Street art, og kjente kunstere innen dette. Magasinet vil være en inspirasjon, og kanskje en motivasjon til å starte med kunst på vegger. For å fortelle kort hva Street art er så er det kunst, spesielt visuell kunst, utviklet i det offentlige rom - det vil si “i gatene” om begrepet vanligvis refererer til unsanctioned kunst, i motsetning til regjeringen sponsede initiativer. Begrepet kan omfatte tradisjonelle graffiti kunstverk, skulptur, sjablong graffiti, klistremerke kunst, wheatpasting og street plakat kunst, videoprojeksjon, kunst intervensjon, gerilja kunst og street installasjoner. Vanligvis er begrepet street art eller den mer spesifikke post-graffiti benyttes til å skille moderne offentlig rom kunstverk fra territoriell graffiti, hærverk, og corporate kunst. Kunstnere har utfordret kunst ved plassere den i ikke-kunst sammenhenger. «Streets kunstnere ikke strebe etter å endre definisjonen av et kunstverk, men heller å stille spørsmål ved eksisterende miljøet med sitt eget språk. De forsøker å få sitt arbeid kommunisere med vanlige folk om sosialt relevante temaer på måter som er informert av estetiske verdier uten å bli fengslet av dem. John Fekner definerer street art som “all kunst på gata som ikke graffiti.” Ha en hyggelig tid med dette magasinet.

Anette Maarud

06-09 Hva er kunst? 10-11 Dette skjer 12-19 Bansky 20-21 inspirasjon 22-25 Street art i skolen 26-31 dolk 32-35 Anders gjennestad 36-37 selges ut 38-39 Avsluttning

T HVA ER KUNST?

r e a hv

T S N U K

HVA STÅR PÅ SIDEN?

Byrådet i Oslo må omfavne og se verdien av gatekunsten,

KUNSTNEREN C215

mener gatekunstartisten Christian «C215» Guémy. Den

Kunstneren, som kaller seg C215, er en anerkjent gatekunstner i hjemlandet Frankrike. Han lager gatekunst med sjablonger og spraymaling, og kaller kunsten sin graffitikunst.

dukker opp over alt: i form av hyener på Stureplan

Gatekunstens galleri er byen, og vaktmestrene rundt i

«Du kan bare skrive mitt ordentlige navn, Christian Guémy. Jeg har ingen ting å skjule. Kunstnernavnet mitt er en kommentar til det samfunnet vi lever i og hvor alle er redusert til et nummer, sier Guémy, som mener gatekunsten blir mer poetisk når den er ulovlig. Gentrifisering og standardisering av byrommet gir det en kommersiell verdi, og etterlater ingen plass til personlige uttrykk så lenge de ikke er kommersielle. Fordi enkelte graffitiartister nå har fått en kommersiell verdi, blir det litt mer tolerert» sier han.

Oslo vil trolig irritere seg over nye gatekunstverk etter

HVA ER GATEKUNST?

i Stockholm, eller som små street art-kunstverk på t-baneunderganger og grå mursteinsvegger. Noen ser på det som hærverk, andre som byens poesi.

at den franske gatekunstneren C215 besøkte Oslo for noen uker siden og etterlot seg 30 kunstverk.

«Definisjonen de fleste har av gatekunst, er kunst plassert på gaten, men jeg foretrekker å relatere det til byens poesi og dens mange lag av maling og plakater, menneskelig spor og graffiti» sier Guémy. Han har selv blitt omfavnet av byrådet i Paris som har bestilt veggmalerier av ham. Byrådet har de siste årene i større grad kjøpt gatekunstprosjekter, og gjort flere og flere vegger tilgjengelig for graffiti. «Mange gateartister har institusjonell anerkjennelse i Frankrike, det er nok fordi vi har en over 40 år gammel historie med urban kunst og en lang tradisjon med gatekunst, fra New

TEKST Janne Virker BILDE Bjørn Ness

Realists og Pignon Ernest til den yngste generasjonen som jeg hører til» sier Guémy.

PARADOKS Gatekunst er en stadig voksende trend. Fra amerikanskinspirert graffiti til den fasen vi har kommet til nå, hvor kunst i alle former har inntatt gatene. I Stavanger arrangeres en årlig gatekunstfestival, og i Bergen har de satt ned en egen «Handlingsplan for graffiti og gatekunst». Guémy mener byrådet i Bergen har et mer pragmatisk syn på gatekunst enn byrådet i Oslo. «Det er et paradoks at man bruker flere millioner på å gjøre museene tilgjengelig for folk, når man samtidig ikke gjør noe for å fremme graffiti og street art. Det burde vært vegger som er tilrettelagt for gatekunst, og politikerne burde støtte denne typen kunst og benytte seg av den i større grad. Gatekunsten gir byen en større sosial verdi» sier Guémy, som mener at byrådet i Oslo har mye å lære.

GATEKUNST TIL BESVÆR Tidligere i sommer skrev Klassekampen om hyenene som plutselig dukket opp på Stureplan i Stockholm. Skulpturene ble fjernet og låst inne på Trafikkontoret av myndighetene i Sverige. Kunstneren, Mr. Olabo, ble bøtelagt av politiet for «grovt hærverk». Kultursjef i Aftonbladet, Åsa Linderborg, omtalte hyenene som «en kontrast til den andre offentlige kunsten som omgir oss». I

Oslo er det nulltoleranse når det kommer til gatekunst. Bo Krister Wallström, fungerende direktør i Statens fagorgan for kunst i det offentlige rom, mener denne strategien er problematisk. Men kunstkritiker og kurator, Erlend Hammer, mener en sammenlikning mellom gatekunst og det etablerte kunstfeltet virker forflatende og kunstfiendtlig. De lærde ser altså ut til å strides, og mens debatten gikk i Klassekampen, gikk en franskmann rundt i Oslos gater med sprayboksen og tilførte byen nettopp gatekunst - eller poesi som han selv kaller det.

HVA ER HÆRVERK? Guémy synes det var en fin opplevelse å male kunstverk i Oslo. Han jobber ikke slik man vanligvis vil se for seg at graffitikunstnere jobber, men står på gaten i dagslys med sprayboksen.«Folk i Oslo reagerte positivt og stoppet for å spørre meg om prosjektet mitt. Tendensen er at folk generelt omfavner gatekunsten, men politikerne har en vei å gå. Det er den mest moderne kunsten som gjenspeiler samtiden best mulig. Jeg begynte å lage portretter av min datter Nina for å samle minner fra hennes oppvekst og min kjærlighet til henne. Hun er åtte år og har begynt å lage sjablonger selv» sier han. Det er ulovlig å tegne på offentlige vegger. Oslo Kommune er en av kommunene som har laget aktive tiltak for å bekjempe ulovlig tagging og graffiti.«En vandal er en som forvandler noe vakkert til noe stygt.

DETTE SKJER

T DETTE SKJER

TEKST Kim Poll BILDE Bill Jackson

LANSERING “Hadde kronprinsen sett dette på utstillinga, er eg overtydd om at det hadde vore på veggen på Skaugum i dag!”. Slike gullsitat kjem vestlandske lokalpolitikarar med etter at dei har gått til innkjøp av Dolk-bilete med kronprinsmotiv. Du har kanskje ikkje råd til slike utskeielsar, men som plaster på såret lanserer Kontur Forlag i kveld boka “Street Art Norway”. Her vert sjablonggeriljaens herjingar i Norge dokumentert, frå tidleg 90-tal og fram til i dag. Ein kjapp prat med Øyvin Horvei utdjupar saken. Nei, me er ikkje i slekt. Kvifor ville Kontur samla norsk gatekunst mellom to permar? - Kontur er et forlag som har utgivelser knyttet til subkulturer og “urban” kultur. Forlaget springer ut av graffitimagasinet Fatcap, og vi følte at å lage en norsk streetart bok var et helt naturlig steg videre. Kontur sine utgivelser i år er bla. Artistbooks, Oslodikt og grafittirelaterte utgivelser. Er det vits i å snakke om et nasjonalt preg på norsk street art? - Den norske gatekunsten er jo en del av et globalt fenomen er ganske like verden over, selv om man selvfølgelig kan se “norske” elementer på gata i Norge. Jeg personlig synes ikke det eksisterer noe som man kan karaktisere som en typisk norsk stil, men bruk av elementer og personer fra norsk hverdagsliv gir jo et visst nasjonalt preg. Vi har f.eks eksempler i boka av både nisser og troll, som mange kanskje synes er typisk norsk. Er bokutgivelse eit teikn på aksept for ein i utgangspunktet ulovleg kunstform? - For oss har det vært helt naturlig å dokumentere dette fenomenet, om det er utført ulovlig eller ikke har ikke vært det store issuet. Vi har valgt å presentere en kunstform som utøves på gateplan ret og slett - om det er en generell allmenn eller ikke aksept gjenstår å se. Mange street art-artistar er drive av samfunnsengasjement - speglar boka ei form for utvikling i det norske samfunnet?- Vi synes boka viser et ganske bredt spekter av uttrykk. Noe er samfunnsengasjert, og da også aktuelt nettopp i den perioden verket er utført. Andre verk er helt far out. Utviklingen kunne kanskje ha vært dokumentert bedre, men før digitalkameraets tid ser det ikke ut til at mange har vært villig til å spandere et av de 24 bildene man hadde i kameraet til å ta bilde av “ Norge ut av Nicaragua “ eller liknende. Men boka gjenspeiler vel den tiden verkene er utført. Utviklingen kunne kanskje ha vært dokumentert bedre, men før digitalkameraets tid ser det ikke ut til at mange.

DETTE SKJER

Gratisvisning av Wholetrain i Oslo

Ny graffiti vennlig butikk i Lillestrøm

28. mars kl 18.00 2011 Den tyske kritikerroste og prisvinnende spillefilmen handler om et crew bestående av fire “writere” - David, Tino, Elyas og Achim - som observerer hierarkiet, verdiene, reglene og kodene i graffitimiljøet. Natt etter natt drar de ut tilT-bane stasjonene i byen og legger igjen spor etter seg. Men når et annet crew dukker opp og markerer seg, starter en kreativ battle, som viser seg å forandre livene deres. På kanten med samfunnet, alltid på flukt fra loven, nye vennskap blir skapt og noen blir mistet.

Midt i LIllestrøm, rett utenfor Oslo, har det dukket opp en ny kunstbutikk, som har begynt å selge tyske Montana Gold for 69,- kr stk. Besøk dem på Facebook Eller stikk innom dem i Voldgata 1, 200 Lillestrøm

Can't Stay Away Lørdag 1. oktober 2012 Kid, Loze & Lucky LK inviterer til oldschool jam på Union Scene (adresse = Grønland 60, Drammen) for å feire over 25 år med hiphop i Drammen og Norge.Gutta har samlet venner og kjente fra innog utland som tar turen til Drammen for å vise hva ekte hiphop handler om. Med live graffiti og utstilling, konserter, DJs og breakdance blir dette en uforglemmelig festdag for alle alle med sansen for funky beats, stødig flow og lukten av spraymaling.

NUART 2012 Nuart er en årlig internasjonal gatekunst festival basert i Stavanger på vestkysten av Norge. Fra første uke av september et internasjonalt team av gatekunstnere begynner å sette sitt preg på byens vegger og bidra til en én måned lang Nuart statisk utstilling. Nuart 2009 inkluderer internasjonale gatekunstnere som: besvimelse, David Choe, Ben Wolf, Grafiti Research Lab, Brad Downey, Judith Ryggliggende, Leon Reid IV aka Darius Jones, Kristus Beis, Logan Hicks, Skewille, Evan Roth og James Poderly.

Skitsnack 12 Velkommen til graffiti-relatert kunstutstilling i Scweigaardsgt 33 i Oslo. Forhåndsvisning av filmen Grovt Skadeverk 2. Salgsutstilling med noen av nordens fremste graffiti-kunstnere

Bokutslipp 18. august slippes boken Street Art Norway på Galleri 69. Street Art er en kunstform som er utviklet i det offentlige rom, lovlig eller ulovlig. Kunstformen gir ofte et kritisk spark til det etablerte samfunnet og harselerer med reklame. Artistene er ofte samfunnsengasjert. Denne urbane kunstformen har også fått mye oppmerksomhet her i landet de siste årene, og norsk Street Art har høstet mye anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Motivasjonen og målsetningen til disse artistene er like variert som artistene som utøver kunstformen.

Oxymoron 2012 Vernisage 5. juli 2012 kl. 19.00 Utstillingen Oxymoron er en eksperimentell blanding av graffiti, veggmaleri, foto, grafikk, tegning, skulptur og lys-installasjon. Alle disse elementene er presentert i utradisjonell form av graffiti og billedkunstnere.

Frontside Disaster i Oslo Youngstorget 27. august til 18. september 2012. Frontside Disaster er et prosjekt der vi retter søkelyset mot to uglesette ungdomskulturer i Oslo; skatere og graffitimalere. På Youngstorget blir det satt opp en minramp for skateboard, og en graffitimalt 40 fots container med tribune på toppen. Med utgangspunkt i dette vil det bygges flere vegger for graffiti samt en lysinstallasjon. Utstillingen vil inneholde graffiti laget av: Petter Buhagen, Jon Terje Eide, Espen Henningsen, Rasmus Haldonen, Petter Staff Hjulstad, Lars Kjemphol, Mr Stay One, Jan Skomakerstuen, Sindre Wam og Hans Martin Øien.

T HVEM ER BANKSY?

? HVEM ER BANKSY?

y s k n a

R E M E V H

Banksy som har et ukjent navn, er fĂ¸dt 1974 og er en kjent engelsk maler av graffiti som opererer under pseudonym. Det er antatt at Banksy bor i Yate nĂŚr Bristol. Hans malerier er ofte satiriske kunstverk som omhandler emner fra politikk, kultur, og etikk. Hans gatekunst street art, som kombinerer graffiti med distinkt stensilteknikk, har dukket opp i London og andre byer verden rundt. TEKST Line Wier BILDE Bill Jackson

T HVEM ER BANKSY?

KARRIERE Banksy begynte som en graffitikunstner som malte for frihånd på slutten av 1990-årene. Han var da en del av DryBreadZ Crew i Bristol, og var ofte med writerene Kato og Tes. I 1998 arrangerte han den enorme tilstelningen «Walls On Fire» på stedet som senere ble kjent som byutviklingsprosjektet. Gjennom hele helgen kom kunstnere fra England og Europa til stedet. På grunn av dette prosjektet etablerte han et navn blant aktører innen graffiti over hele Europa. Han skiftet teknikk, og begynte å bruke sjablonger før 2000 da han innså hvor mye raskere dette var og hvor kort tid han trengte for å gjøre ferdig en piece. Selv påstår han at han skiftet til denne teknikken etter å ha lagt merke til de sjablonerte registreringsnumrene mens han gjemte seg for politiet under en jernbanevogn. I løpet av kort tid ble hans kunstform kjent i og rundt Bristol og London. Banksys verk har humoritiske trekk og er noen ganger kombinert med tekst. Ofte er budskapet rettet mot krig, mot kapitalisme, mot det etablerte samfunn eller for frihet. Bruk av billedelementer inkluderer dyr som aper og rotter, politi, soldater, barn og eldre. Han har også lagd klistremerker the Neighbourhood Watch subvert og

skulpturer the murdered phonebox, og var ansvarlig for omslaget til Blur’s album fra 2003 Think Tank. I anledning en utstilling i 2003 kalt «Turf War», som ble avholdt i et lagerhus, malte han på dyr. Selv om RSPCA, mente at forholdene for dyrene var helt akseptable så lenket en dyrerettsforkjemper seg fast i protest. Senere begynte han å lage omarbeidede politiske versjoner av kjente malerier. Ett eksempel er Monets Water Lily Pond, som er endret slik at det inkluderer søppel og en handlevogn. Ett annet eksempel er Edward Hoppers Nighthawks som er endret slik at patruljen ser på engelske fotballpøbler som kun er iført undertøy med Engelsk flagg, og som nettopp har knust vinduet i en café. Disse oljebildene ble vist under en 12 dager lang utstilling i Westbourne Grove, London i 2005. I september 2006 hadde Banksy utstillingen Barely Legal, som ble forhåndsomtalt som en «three day vandalised warehouse extravaganza» i Los Angeles. Utstillingen inneholdt en levende elefant i et rom malt i rosa og gyldent blomstertapetmønster.

AUKSJONER Etter at Christina Aguilera 19. oktober samme år kjøpte et originalbilde som forestiller Dronning Victoria som lesbisk, i tillegg til to trykk for 25000 pund, satte et sett bilder

av Kate Moss solgt av Sotheby’s i London prisrekort for Banksyverk. Bildene ble solgt for 50400 pund. De seks silketrykkene viser modellen malt som Andy Warhols Marilyn Monroe-bilder ble solgt for seks ganger den anslåtte verdien. En stensilering av en grønn Mona Lisa med maling dryppende fra øynene ble solgt for 57600 pund på den samme auksjonen. 7. februar 2007 ble tre Banksy-verker auksjonert bort av auksjonshuset Sotheby’s i London til den høyeste prisen noen sinne for et verk av denne kunstneren. Bombing Middle England gikk for over 102 000 britiske pund.To av hans andre grafittiverk, Balloon Girl og Bomb Hugger gikk henholdsvis for 37 000 og 31 000 pund. Vel over de forventede prisene. På auksjonen dagen etter nådde ytterligere tre Banksy verk høye priser. Verket Baller With Action Man Parts gikk for 96 000 pund, mens Glory ble solgt for 71 000 pund. Untitled 2004 ble solgt for 33 000 pund - og alle de tre auksjonene solgte langt over forventning. I forbindelse med den andre auksjonsdagen oppdaterte Banksy nettstedet sitt med et nytt bilde av et auksjonshus med folk som ga bud. På bildet stod det: “I Can’t BelieveYou Morons Actually Buy This Shit.” I Bristol, februar 2007 bestemte eierne av et hus med et

HVEM ER BANKSY?

T HVEM ER BANKSY?

Banksy-maleri på sideveggen å selge huset igjennom et kunstgalleri ettersom de potensielle kjøperne ønsket å fjerne veggmaleriet. Kunstverket er oppført som et veggmaleri med et påfølgende hus. Et lite antall av hans verker kan sees i filmen Children of Men, inkludert et stensilert bilde av to politimenn som kysser og en annen stensil av et barn som kikker ned en butikk. I april, 2007 malte transportselskapet «Transport for London» over Banksys ikoniske bilde av en scene fra filmen Pulp Fiction. Bildet viste Samuel L. Jackson og John Travolt med grep om bananer istedet for pistoler. Selv om bildet var veldig populært hevdet transportselskapet at «gratittien» skapte en atmosfære av likegyldighet og sosialt forfall, noe som oppfordrer til kriminalitet. Banksy har utgitt ett «manifest» på nettsiden sin som påstår å være dagboken til oberst løytnant Mervin Willett Gonin. Den ekte dagboken utstilles på det Imperiske Krigsmuseet i London, England. Det har blitt et populært sted å besøke. Teksten beskriver hvordan en last med leppestift til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen hjalp de internerte personene å få tilbake deres menneskelighet ved frigjørelsen etter den andre verdenskrig.

TENKNIKK Under et intervju om hans teknikker svarte Banksy; «Jeg bruker hva enn det krever. Noen ganger betyr det å bare tegne en bart på en jentes ansikt på en eller annen oppslagstavle, andre ganger betyr det å svette i dagevis over en intrikat tegning.

Effektivitet er nøkkelen». Sjablongene blir tradisjonelt tegnet for hånd eller trykt på acetatplater eller papp før de klippes ut. På grunn av den hemmelige naturen til Banksys arbeid og identitet er det uvisst om hvilke teknikker han bruker for å skape bildene i sjablongene. Det antas at han bruker datamaskiner.

VIRKELIG IDENTITET Banksys virkelige navn har ofte blitt oppgitt å være Robert, Robden, Robin Banks eller Gunningham. Han har blitt hevdet å være født i 1974. Simon Hattenstone fra Guardian Unlimited er en av veldig få mennesker som har interjuvet han under fire øyne. Han beskriver ham som «en blanding av Jimmy Nail og den britiske rapperen Mike Skinner» og «en 28 år gammel mann som møtte opp i dongeri og en t-skjorte. Han hadde en sølvtann, sølvkjede og en ørering i sølv.» Banksys hjemmeside er registrert på fotografen Steve Lazarides. Han er Banksys agent og har et galleri i Greek Street i Soho i London, hvor Banksys originaler kan bli kjøpt. Nettstedet picturesonwalls.com har eksklusive salgsretter for alle Banksys trykk som kommer i svært begrensede opplag. Et nettsted av Brian Sewell hevder å vise et fotografi av Banksy. Et annet nettsted hevder å ha et fotografi som viser Banksy sammen med Damon Albarn.Banksys foreldre tror sønnen er maler og dekoratør.

GRAFFITIFJERNERE En journalist i den sydlige britiske lokalavisa Hastings Observer tok forrige uke grep mot kommunens renholdsarbeidere - og reddet på den måten et Banksy-gatemaleri fra å

bli overmalt. Richard Morris fikk en telefon fra en oppildnet kunstkjenner som hadde snublet over kunstverket langs stranden, og samtidig sett en gruppe grafittifjernere nærme seg. Morris kastet seg på telefonen til kommunestyret, og fikk på den måten hindret at maleriet, som forestiller en liten jente som bygger Tesco-sandslott, ble fjernet for godt. Så snart vi hørte at det var en Banksy, ble alle oppildnet spesielt siden denne byen nå avholder sin årlige kunstfestival. Samtidig har byen en nulltoleranse for graffiti, så jeg tok raskt en telefon til rådhuset for å få dem til å avslutte arbeidet.Til å begynne med virket det som om kunsten kunne bli vasket vekk, men jeg klarte å overbevise dem om å vente til vi fikk verifisert at det er ekte. Det tok ikke lang tid før det var gjort. Nyheten om maleriet spredde seg raskt, og Banksys nære venn Ben Eine kunne bekrefte at det var et ekte maleri utført av den anonyme kunstneren som har blitt verdenskjent for sine gatemalerier. Etter litt betenkningstid, har styret i Hastings nå bestemt at Banksybildet får bli på veggen.

BANKSY HERJER I HOLLYWOOD Den hemmelighetsfulle britiske graffitiartisten Banksy er Oscarnominert for sin dokumentarfilm. Nå går han løs på Los Angeles foran prisutdelingen. De siste dagene er det flere steder i byen dukket opp graffiti mistenkelig lik Banksys verker. Blant motivene er hans karakteristiske rotte som dukket opp på et reklameskilt like overfor lokalene til Directors Guild of Amerika nær Sunset Strip i Hollywood onsdag, det har også dukket opp oscarfigurer.

HVEM ER BANKSY?

Think outside the box collapse the box and t ake a fucking sharp knife to it Banksy

T HVEM ER BANKSY?

People are taking the piss out of you everyday. They butt into your life, take a cheap shot at you and then disappear. They leer at you from tall buildings and make you feel small. They make flippant comments from buses that imply you’re not sexy enough and that all the fun is happening somewhere else. They are on TV making your girlfriend feel inadequate. They have access to the most sophisticated technology the world has ever seen and they bully you with it. They are The Advertisers and they are laughing at you. You, however, are forbidden to touch them. Trademarks, intellectual property rights and copyright law mean advertisers can say what they like wherever they like with total impunity. Fuck that. Any advert in a public space that gives you no choice whether you see it or not is yours. It’s yours to take, re-arrange and re-use. You can do whatever you like with it. Asking for permission is like asking to keep a rock someone just threw at your head. You owe the companies nothing. Less than nothing, you especially don’t owe them any courtesy. They owe you. They have re-arranged the world to put themselves in front of you. They never asked for your permission, don’t even start asking for theirs. - Banksy

T INSPIRASJON

INSPIRASJON

STREET ART F

RA STAVANGE

R 19

T STREET ART PÅ SKOLEN

STREET

ART

PÅ S K O L E N Mange voksne og kanskje særlig lærere, vil være

klasse i forhold til den litt mer kjente og vanlige

Vi har valgt å fokusere på Strøks kunstverk på statsarkivveggen på Dora i denne oppgaven, og det er den vi har tatt som utgangspunkt i undervisningen også. Vi mener at dette bildet inviterer til interessante samtaler med elevene og elevene i mellom. Selv om Strøk selv ikke pleier å tenke så mye over sitt motiv i bildene, og ofte lager bilder som folket kommer til å like, inviterer dette til tolkning utenfra. Hvem er de på bildet? Hva slags farger er brukt og hvorfor? Hva synes elevene om bildet, osv. En del, om ikke alle barne-og ungdomsskoleelever har sett og vet litt om street art, men hva er det egentlig ? De fleste vil nok kalle det hærverk og offentlig besudling, mens andre ser på det på en annen måte. Som kunst. Street art med sjablongarbeid er våde tidkrevende og avansert og ikke minst svært gjennomtenkt og planlagt. Bruken av sjablong har vært kjent i hundrevis av år, men kanskje ikke så avansert som i vårt århundre. Street art er nå i en klasse for seg og er faktisk omtalt som grafikk.

halvbroren ”graffiti”.

LK06

skeptiske til å presentere street art som kunst i skolen og særlig til å bruke det aktivt i kunst og håndverk som inspirasjon. Grunnen til dette kan være street artens røffe preg og den potensiale oppmuntringen til offentlig hærverk som den kan ha. Det er viktig å ha i bakhodet at street art også er kunst og ofte stiller i en mer sofistikert og renslig

TEKST Lone Eike BILDE Kall Mark

STRØKS KUNSTVERK

Om man tar for seg LK06 kan man se at man kan dekke mange kompetansemål innenfor visuell kommunikasjon, kunst og noe arkitektur ved å presentere street art som et tema. Ikke bare dekker det noe av kravene til grafikk og utprøving med mønster, men det gir også en mulighet til å utforske kunst i nærmiljøet. Allerede

STREET ART PÅ SKOLEN

etter 2 årstrinn skal elevene gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangpunkt for egne bilder og skulpturer (Kunstdelen). Mens arkitekturdelen etter 2 årstrinn stiller krav til samtale om opplevelse av ulike typer hus og rom i nærmiljøet.

og uro av dette. Ta med elevene ut, snakk om det de ser rundt seg. Hvilke farger er oftest brukt? Er det noen motiver som går igjen? etc

Det er her flott å kunne snakke med elevene om hva de synes om bygninger og rom som har slik utsmykning. Hva synes de er pent? Passer det til nabolaget dette ligger i? Om vi tar med en klasse til Dora, der vårt kunstverk er kan vi snakke om hva elevene tror er inni det bygget som bildet er på. Kunstverket er på veggen til statsarkivet som huser mye historisk informasjon, hadde elevene trodd dette?

Street art byr også på mange spennende utfordringer med tanke på teknikker og materialer. Anders Gjennestad/Strøk selv er kjent for å bruke forskjellige materialer og gjenstander. Han har blant annet benyttet seg av avfall han har funnet i søpla, legoplater og annet. Denne spesielle materialbruken åpner opp mange muligheter for elevene og de kan bruke sin egen fantasi når de velger ut materialer å jobbe med. Når man nevner street art tenker man fort på den klassiske bruken av giftige og permanent spraymaling og stensiler, men man kan utvide denne tanken enda lengre og benytte seg av flere materialer og teknikker. Når en lager kunst med barn så må man tenke på andre alternativer som ikke er giftige eller for eksempel er permanente på klær. Markedet er fullt av produkter som er flotte å bruke innenfor street art. En kan kjøpe blåsetusjer, giftfrie spraybokser, fargeblyanter, lim, skoletempra, vannfarger, kritt og lignende. Når man nevner street art tenker man fort på den klassiske bruken av giftige og permanent spraymaling og stensiler, men man kan utvide denne tanken enda lengre og benytte seg av flere materialer og teknikker. Denne spesielle materialbruken åpner opp mange muligheter.

Hvorfor, hvorfor ikke? Street art er som oftest utført på offentlige bygg og steder/vegger som ofte blir sett og som blir sett av mange. Street arten blir derfor mer tilgjengelig, og det er derfor lett å kunne ta med seg en klasse på street art vandring i nærmiljøet. Slik som allerede nevnt, kan en ta med elevene direkte til der man vet det finnes Street Art, men en kan også for eksempel sette opp en aktivitet slik at eleven kan være på jakt etter bilder i byen. En kan ha dette som en utflukt, elevene kan ta med matpakke og en kan føre samtaler rundt det de ser. Mange lærere er kanskje skeptiske til å ta med seg elevene sine på museum, fordi mange av elevene synes det er kjedelig eller at det fort kan bli mye støy

MATERIALBRUKEN

NÅR ELEVENE BEGYNNER Å BLI ELDRE KAN UTFORSKING MED MØNSTRE, MATERIALER OG TRYKK VÆRE FINT Å TA INN I UNDERVISNINGEN. HVA SKJER NÅR EN LEGGER ET GULT TRYKK OPPÅ ET BLÅTT? PÅ HVILKE UNDERLAG SYNES TRYKKENE BEST?

T STREET ART PÅ SKOLEN

DIY-TIDEN Nå lever vi jo i DIY-tiden, Do It Your self, og en kan da benytte seg av denne grafiske teknikken og tanken bak street art til å la elevene lage sine egne T-skjorter. En bruker da egnet maling, tekstilmaling, på ferdige t-skjorter. For de aller minste kan sjablongtrykk bli litt vanskelig, da mange trenger hjelp til å kutte ut mønster på en god måte. LK 06 sier at elevene etter 2 års trinn skal kunne blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid, eksperimentere med form, farge og rytme i border (visuell kommunikasjon).Det kan da være fint å benytte seg av enkle geometriske former og mer primære farger. Hvilke farger er fine å bruke når en skal uttrykke kjærlighet, frihet eller lykke? Etter Lowenfelds teori om barns bruk av todimensjonale uttrykk, kan barn allerede på førskjemastadiet (4-7 år) bestemme etter følelsene sine hvilke farger som uttrykker hva. Et gladbilde kan være gult, mens et bilde som er trist ofte er brunt eller svart. Border og mønstre er noe som elevene er vant til å lage og de er også fine å ta i bruk her, da man kan gjenta og bruke det samme trykket flere ganger etter hverandre. Border og mønstre som elevene har laget selv kan være veldig motiverende faktor. Kanskje en til og med kan bruke potet og trykke mønster på en løper som kan gis bort?

4. ÅRS TRINN Etter 4. Års trinn blir det lagt mer vekt på bruken av ulike teknikker, materialbruk og overlapping i LK06, elevene blir også introdusert for noe bruk av digitale bildebehandlingsprogram. Når elevene har passert 8/9 år har man bedre motorikk enn yngre barn, og elevene kan få litt mer utfordringer med blant annet det å kutte sine egne sjablonger. LK06 har krav om kompetanse av det å bruke digitale bildebehandlingsprogrammer både etter 4 og 7 årstrinn. Det er da flott å kunne benytte seg av enkle bilderedigeringsprogrammer til bildemanipulasjon og redigering. Elevene kan da lage sine egne sjablonger og skrive dem ut. Materialer som er fine til sjablongkutting er tykkere papir overheadark og papp. Det er selvfølgelig viktig at skolen da har tilgang på skikkelig utstyr i form av skarpe kniver og skalpeller. Når elevene begynner å bli eldre kan utforsking med mønstre, materialer og trykk være fint å ta inn i undervisningen. Hva skjer når en legger et gult trykk oppå et blått? På hvilke underlag synes trykkene best? Det er jo selvfølgelig ikke ønskelig at elevene skal bli inspirert til å tagge og utføre offentlig graffiti, så vi tror at om elevene får utfolde seg i skolesammenheng og se forskjellige måter en kan bruke street art på at de også kan få dekket ”behovet” de eventuelt måtte ha for å skrive på vegger og rundt om kring. Vi mener at elevene vil kunne ha mye glede av å bruke denne teknikken for eksempel til å lage reklameplakater, dette fremmer samarbeidet i en klasse og forståelsen av arbeidet bak kunsten de har sett. Elevene kan da lage sine egne sjablonger og skrive dem ut. Materialer som er fine til sjablongkutting er tykkere papir overheadark og papp. Det er selvfølgelig viktig at skolen da har tilgang på skikkelig utstyr i form av skarpe kniver og skalpeller. Når elevene begynner å bli eldre kan utforsking med mønstre. Når elevene har passert 8/9 år har man bedre motorikk enn yngre barn, og elevene kan få litt mer utfordringer med blant annet det å kutte sine egne sjablonger. LK06 har krav om kompetanse av det å bruke digitale bildebehandlingsprogrammer både etter 4 og 7 årstrinn. Det er da flott å kunne benytte seg av enkle bilderedigeringsprogrammer til bildemanipulasjon og redigering. Elevene kan da lage sine egne sjablonger og skrive dem ut. Materialer som er fine til sjablongkutting er tykkere papir overheadark og papp. Det er selvfølgelig viktig at skolen da har tilgang på skikkelig utstyr i form av skarpe kniver og skalpeller.

STREET ART PÅ SKOLEN

T DOLK

O D 24

K L O

DOLK

Dolk Lundgren hvis borgerlige navn ikke er kjen, er pseudonymet til Norges mest anerkjente gatekunstner innen sjangeren stencil art. Motivene hans er ofte pop kulturelle referanser satt inn i en humoristisk og kritisk kontekst. Dolks verker kan sees pĂĽ vegger i byer som Bergen, Berlin, KĂ¸benhavn, Barcelona, Oslo, Lisboa, Stockholm, Praha og Melbourne. Siden 2006 har Dolk tatt steget inn i gallerier hvor han har hatt flere utstillinger og oppnĂĽdd gode priser for sine verk.

TEKST Anne Heger BILDE Lasse Klass

T DOLK

BIOGRAFI Dolk kommer fra Bergen, er født i 1979 og startet med stencil art i 2003. Writeren har utdannelse fra maskin og mekanikk i Bergen, og har studert grafisk design i Melbourne. Dolk sier selv at han ble inspirert av den britiske gatekunstneren Banksy til å begynne med stencil art. Dolk begynte med stencil art i Bergen i 2003, hvor mange av hans verk fortsatt preger bybildet. Han begynte etterhvert å reise rundt i verden, og blant annet i London har folk tatt Dolk sine verker for å være laget av Banksy. Dolk har laget stencil art i byer som Bergen, Berlin, København, Barcelona, Oslo, Lisboa, Stockholm, Praha og Melbourne. Dolk ønsket etterhvert å lage lovlig kunst, og har siden 2006 deltatt på utstillinger og festivaler over store deler av verden. I 2008 gjennomførte Dolk og Pøbel prosjektet «Ghetto Spedalsk» i Lofoten. Målet var å flytte det urbane kunstutrykket ut i ingemannsland ved å male heldekkende stensiler på bortimot 20 fraflyttede hus. I 2010 laget Dolk tre kunstverk til det da nyåpnede Halden fengsel, verkene dekker veggene i luftegården. I 2010 fikk Dolk og Pøbel pryde både Jernbanestasjonene på Oslo S og Trondheim S. med ulike verk fra sin karriere. I 2010 ble lerretet «Pig» solgt av en privat samler på Blomqvist Kunsthandel for 42000

norske kroner. I 2011 holdt Dolk sin første separatutstilling i Oslo-galleriet OSL Contemporary, der han stilte ut 9 stensiler.To av de ni Dolk-bildene var priset til 115 000 kroner, de resterende syv har en prislapp på 95 000 kroner per stykk, alle ble solgt. I 2011 var Dolk en av flere kunstnere som fikk dekorere veggene på Norges Handelshøyskole som en del av prosjektet «....CAPITALISM?». Dolk selger sine stensiler fra den bergensbaserte nettsiden handmadeposters.com, i 2011 ble 250 eksemplarer av trykket «Mushroom Girl» utsolgt på 40 minutter, og i 2012 solgte Dolk trykkene «TOY» og «Winner». Dolk er også kjent i London der bildene hans er blitt forvekslet med Banksys. De har en del stilistiske likheter, men dette er blitt avvist.

FREMGANGSMÅTE Før en stensil blir laget gjør Dolk et forarbeide. Han jobber lenge med en idé, lager skisser, skaffer rekvisitter, betaler folk for å stå modell, fotograferer,

DOLK

og så begynner arbeidet med å isolere lag for lag og skjære ut en sjablong i papp med skalpell.I gjennomsnitt bruker han ti timer på å kutte ut en stensil. Det å designe stensilen tar dobbelt så lang tid som selve skjæringen. På en av hans mest avanserte stensiler brukte han over en uke. Før kunsten havner i «gategalleriet» rekognoserer han for å finne en egnet fasade, og så kommer han tilbake på natten for å male. Går alt som det skal kan jobben være gjort på under et minutt. Neste dag er han tilbake for å ta bilde av verket, gjerne med tilfeldig forbipasserende ved siden av.

KJENTE VERKER Verket «Che» fra 2007 som fremstiller en sigarrøykende Che Guevara som stolt peker på sin egen t-skjorte med det ikoniske portrettet fra 1960 tatt av Alberto Korda, bestående av nemlig Che Guevara. Dolks stensil regnes av flere for å være den endelige kopien av dette portrettet, som etter Che Guevaras død skulle bli piratkopiert og skape en enorm økonomisk omsetning. Stensilen har blitt solgt som trykkene «Che» og «Che XL». Det anerkjente gatekunstnettstedet «Pictures

on Walls» begynte å selge «Che» postkort i 2006.Verket «Burger King» fra 2006 er laget i tre utgaver hvor både Prince Charles, kong Harald og kronprins Haakon fremstilles med en bursdagskrone i papp fra Burger King. Tidligere finans- og kulturbyråd Henning Warloe hadde dette orginalarbeidet av Kronprins Haakon på kontoret sitt i Bergen rådhus. Bildet viste Kronprins Haakon med en bursdagskrone i papp fra Burger King. Verket «Friele» fra 2007 fremstiller Bergens tidligere ordfører Herman Friele i hip-hop positur med lue og ordførersmykket erstattet med en «blingbling» lenke med digert dollartegn. «Kunstneren fremstiller meg på en sprelsk måte, synes jeg. Spennende,» sa Herman Friele om stensilen. Verket «Spray» er en vri på det ikoniske bildet tatt av Eddie Adams fra Vietnamkrigen hvor general Nguyon Ngoc Loan henretter Vietcong krigsfangen Nguyon Von Lém ved å skyte ham i hodet. Dolk har i sitt verk byttet ut hodet med en blomst og pistolen med en sprayflaske. I Bergen ble «Spray» vernet av Bergen kommune i 2009 ved å ramme det inn i beskyttende plast.Denne stensilen kunne sees fra flere steder over hele byen, men i dag er det kun den vernede utgaven igjen. Prosjektet «Ghetto Spedalsk» fra 2008 var et samarbeid mellom Dolk og Pøbel hvor målet var å flytte det urbane kunstuttrykket ut i ingenmannsland. De

T DOLK

ÂŤDette er Mest i fra

DOLK

malte heldekkende stensiler på veggene til ca. 20 fra flyttede hus i Lofoten. Prosjektet fikk stor internasjonal oppmerksomhet i flere ulike land.

JOBB PÅ REMA 1000

Før en stensil blir laget gjør Dolk et forarbeide. Han jobber lenge med en idé, lager skisser, skaffer rekvisitter, betaler folk for å stå modell, fotograferer, og så begynner arbeidet med å isolere lag for lag og skjære ut en sjablong i papp med skalpell. I gjennomsnitt bruker jeg ti timer på å kutte ut en stencil. Det å designe stencilen tar dobbelt så lang tid som selve skjæringen. På en av mine mest avanserte stenciler brukte jeg en uke. Før kunsten havner i «gategalleriet» rekognoserer han for å finne en egnet fasade, og så kommer han tilbake på natten for å male. Går alt som det skal kan jobben være gjort på under et minutt. Neste dag er han tilbake for å ta bilde av verket, gjerne med tilfeldig forbipasserende ved siden av.

ofte gjør med hans kunst i byrommet. Mona Lisa inntar en slags selvutslettende posisjon, som samtidig bare understreker en slags manglende varighet. Verket er på vei mot sin utsletting. Som kommentar til (gate)kunsten og livet er dette riktig godt. Her hjelper det på en måte ikke med noe museum. Kunstens aktualitet er forbigående. Dette gjør også kunsten interessant og mystisk fordi en aldri vet om den finnes neste gang en besøker den fasaden der verkene er malt. Dolk bruker arkitektur for å få frem en helhet i bildene. Verkene blir plassert slik at den urbane arkitekturen blir en del av verket. Han skaper komposisjon på stedet og at han er veldig bevisst på hva han gjør.Det kan dras paralleller mellom denne type gatekunst og offentlig og stedsspesifikk kunst på 1970 og 1980_tallet, postminimalismen som mente at kunsten ikke er adskilt fra livet. Gatekunstnere tar ikke hensyn til kunsthistorien, de drives mest av kulturelle uttrykk. Verkene blir brukt og tatt bilder av.

FORGJENGELIGE

FANGAR ÅNDA I TIDA

For gatekunst er ikkje noko nytt. Den er ei grein av graffiti - og graffiti har eksistert sidan antikken. Men kunsten på gata betyr noko anna i dag og har eit heilt anna omfang. Det seier kunsthistorikar Dag Sveen. Halden fengsel er blant stedene Dolk har utsmykket. Ei viktig side ved kunstens natur at den heile tida skal vera i bevegelse. Den skal bryta med tradisjonen og opne opp nye område. Sveen trur ikkje Dolk kjem til å enda opp på Nasjonalgalleriet ilag med klassikarar som Munch og I.C. Dahl.

Verkene er også forgjengelige. En vet aldri når de forsvinner fra gatebildet. En rekke av stensilene som er malt i Bergen har blitt overmalt eller er ødelagt på andre måter.I «The Last Mona» viser Dolk selv overmalingens logikk han lar så å si Mona Lisa internt i bildet gjøre det andre mennesker

Gunnar Krogh-Hansen jobbar for auksjonshuset Blomqvist og veit å taksera kunst. Han er ikkje overraska over at Dolk sin kunst når ut til så mange. Han er aktuell og han skildrar tidsånda godt. Street art er eit internasjonalt fenomen som det er naturleg at også har kome hit.

«Eg trur ikkje han kjem dit. Ein ting er at bileta hans er knytt til veggen. No er det mogeleg å ta dei vekk, veggmaleri kan flyttast på og inn i galleri, men eg tvilar på at det skjer. Dessutan trur eg Dolk reknar med at kunsten hans er forgjengeleg.

FREMGANGSMÅTE

Dolk sine motiv er svært populære, og dei han no stiller ut blir taksert frå 100 000 kroner og oppover. Dermed kan gatekunstnaren sitja igjen med eit millionbeløp – tent på lovleg vis. Kunstnaren er kritisk mot seg sjølv. Av tusen idear vert kanskje ti av dei ferdige bilete.deen har alltid vore det viktigaste for meg. Har du ikkje en ide, då jobbar du på Rema 1000. Det er ikkje vits i å gå ut på gata og måla eit ansikt utan mål og meining, du må ha ein bodskap.

TILBAKE TIL ANTIKKEN

roten av prosjektet. mulig ut i naturen. Lengst mulig vekk folk og byen, ja, total ensomhet» 29

Anders Gjennestad

Kunstverket vi har tenkt til å ta for oss er et bilde laget av kunstneren Anders Gjennestad. Bilde kan man finne på en av veggene til Trondheim Statsarkiv. Tittelen er ukjent, men vi vet at bilde Table of Contents. Først og fremst vil vi påpeke at dette er et typisk Gjennestad bilde/motiv. Det finnes flere varianter av dette bilde, men vi valgte å analysere dette bilde siden det er her i vårt nærmiljø.

ANDERS GJENNESTAD

TEKST Kine Vill BILDE Per Petters

T ANDERS GJENNESTAD

Analysen vil bestå av en beskrivelse, analyse og tolkning av bildet. Bilde er stort, og fyller hele veggen. Nede på venstre side av bilde kan vi se en gruppe med mennesker, det er 8 menn. De er voksne og det ser ut som de jobber som fotografer, journalister eller noe i den kategorien. Grunn til å tro dette er fordi de har kamerautstyr og ut ifra kroppsspråket virker de målbevisste, som om de jakter på en ny story. De speider til venstre og ut av bilde.

å skape balanse i bildet, slik at bildet ikke heller til den ene siden. Den sorte bakgrunnen er også med på å binde bildet sammen og skaper helhet. Den sorte bakgrunnen er også med på fremme de skarpe fargene og formene. Det ser ut som det er dybde i bilde ved at linjene og flatene beveger seg innover og bakover i bildet. Det er også brukt skygge og overlapping på menneskeflokken. Ansiktet på høyre side er skyggelagt, hvor vi bare ser ansiktets høre del. Sammenligner vi skyggene på menneskegruppen og ansiktet ser vi at lyset kommer inn fra samme side, venstre side. Fargene på gruppen er ikke lokalfarge, de er i gul, oransje og De tre fremste av mennene i gruppen står på rekke etter hverandre, brun- toner. På motsatt side, oppe til høyre, ser vi et ansikt som skrått opp mot venstre. Mens mennene lengst til venstre står på ser rett mot oss. Ansiktet er av en voksen mann. Han har halvlang rekke etter hverandre, skrått nedover mot høyre. Den 7 personen mørkebrunt hår, skjegg, markant underleppe, alvorlig uttrykk og gruppen står bak og til høyre for den fremste personen. Og den en lapp over det høyre øyet. Vi får ikke se hva som skjuler seg siste personen står mellom beina hans. Dette skaper symmetri nedenfor halsen hans. Der brystet skulle ha startet er det isteden i gruppen selv om man ikke noterer seg disse retningene før noen store og dominerende linjer og flater, og han er plassert man har sett nøye på gruppen. Mennene i gruppen står nemlig bak disse. Man får en følelse av at linjene starter utenfor bilde, veldig tett. Den fremste personen skiller seg ut fra de andre. Han kommer skrått inn i bildet og starter på har et sterkere lys i ansiktet, noe som gjør høyre side av hodet hans. Linjene former Undersøkelser viser at barn foretrekker lys/skygge kontraster i ansiktet hans mer seg som en V foran ved enden av halsen markert enn de andres. De andre i gruppen hans, hvor brystet skulle startet, og fortsetter bilder som er klare og tydelige. Figurer har flere detaljer i ansiktet.Gruppen er på skrått opp og ut av bildets venstre side. også oppstilt slik at midterste person er Linjene og flatene har også et senter i og gjenstander på bildet må ha tydelige høyest, og at de blir lavere utover. Denne bildets gylne snitt. Her ser vi linjene og pyramideeffekten, likevekt i gruppen, gjør flatene strekker seg flere retninger, men konturer og framstilles på den mest det godt for øyet å se på. På høyre side av for det meste opp og ut av bildet. Fargene bildet finner vi 3 hvite og grå flater. Disse på linjene og flatene er oransje og rød, de karakteristiske måten. At klarhet er en flatene er med på å balansere bildet og gi samme fargene som går igjen i menneske bildet et lite løft. Uten disse hvite flatene gruppen. Selv om disse flatene nesten lager viktig faktor, er nok nær knyttet til barn kunne bilde virket mye tyngre, ved at det et skille i bilde, mellom menneskeflokken synker ned. Selv om de hvite flatene skiller på den ene og ansiktet på den andre, har evne til å fatte innholdet. Jo eldre et barn seg ut tar de ikke vett oppmerksomheten fargebruken en slik effekt at de fungerer fra ansiktet, tvert imot. Det gir liv til ansiktet som å samle bildet. er, dess større kompleksitet vil det kunne ved at det er med på å fremheve de lyse punktene i ansiktet. I en av de hvite flatene Bakgrunnen til menneskeflokken kan kan vi også se en brun pil som stikker opp. ta imot fra kunstens verden. assosieres med reklameplakater til kinofilmer. Pilen er tykk og brun, og peker mot gruppen Hvor linjene springer ut fra hovedpunktet, og linjenes tykkelse med mennesker. Den har samme brunfarge som bakgrunnen til blir bredere jo lengre linjene blir. Linjene stopper før de går ut av gruppen. Ser vi på nederste del av menneskegruppen, ser vi en bildet. De øverste linjene er rundet av, mens linjene som peker mot brun flate. Denne flaten stoppes av en rød linje som kommer høyre, som møter de store linjene og flate, ser ut som er kuttet ut ifra det gylne snitt, men hadde vi trukket flaten/linjen videre rett av. Fargene på linjene er rolige, altså i kontrast til de røde hadde vi nådd spissen på pilen. Pilen peker også på signaturen og oransje. Fargene er i to brunvalører, og blir brukt annenhver til kunstneren. Han har laget 2 signaturer (se vedlegg 4). Den gang. Disse bruntonene finner vi også igjen i ansiktet til personen. ene signaturen kan vi finne på kanten av den brune flaten som Brunvalørene i bakgrunnen til gruppen + ansiktet, og fargene på de nettopp ble nevnt. Og den andre finner vi på den røde flaten rett store linjene/flatene som går igjen i menneskeflokken, er med på under ansiktet hans. Vi har tolket bildet som ønske om å bli sett.

SETT

ET ØNSKE OM Å BLI

T SELGES UT

SELGES ut

SELGES UT

Noen vil si å være en “ekte” street artist, må du holde det ekte i gatene. Med andre ord, stadig gjør større og mer risikofylt mer provoserende verk i offentlige og private områder. Men minutt som kunstneren opplever noen form for økonomisk suksess for hans eller hennes kunst, er han eller hun merket en “selge ut” ala Shepard Fairey. Jeg sterkt uenig. Som mange av mine jevnaldrende, kan “gater” anses vårt fødested, i form av notoritet og omdømme. Og det definitivt har gitt og fortsetter å gi meg med stimulering og inspirasjon. Likevel, jeg er bare en artist. Og gatene er bare ett av mange medier og / eller lerreter jeg bruker for å lage og uttrykke min kunst. Gatene ikke definerer meg. Jeg har nylig deltok en eksepsjonell utstilling av Ron engelsk, hvor mange av hans verker ble priset i overkant av $ 180 000, og ganske av noen av dem hadde røde prikker som indikerer at de ble solgt. Likevel trenger hans suksess i galleriene, produkt påtegninger og andre kommersielt vellykkede virksomheter i min mening ikke på noen måte avtar hans troverdighet som en av våre flotte “gatekunstnere.” Han er ganske enkelt en talentfull artist, som har jobbet hardt ved hans håndverket i mange år, og er nå tjene anerkjennelse og økonomisk kompensasjon som går langs med den. Så, ja. Jeg er en New York Street Artist. Selv om noen vil hevde, jeg er virkelig en nobody. Og ja, gjorde jeg en linje av t-skjorter for en nasjonalt kjent butikkjede. Og ja, var min siste separatutstilling i Norge i Galleri Galleberg beleiret med røde prikker. Men la meg forsikre deg, selv med min kunst å selge ut rundt om i verden, har min “sjel” ikke er solgt, det er heller ikke for salg. Jeg tror suksessen er et biprodukt av talent, hardt arbeid og utholdenhet. Så merke meg hva du vil, jeg kommer til å fortsette å arbeide på å være “noen”.

Tmnk

BILDE Tirill Lei

FGB FORL AG

TAGGE D

t. c a y r a n io t u l o v e n a is « Art ciety is o s in e l o r s it d n a t r a The shape of constantly changing. . ic t a t s t r a is t in o p o n At » . s e l u r o n e r a e r e Th armon - Raymond Salvatore H