masteroppgave i arkitektur NTNU vĂĽr 2019 Anna Victoria van der Zwaag Tora Vollset
tekstbillag
stedet HELLESYLT: NYE FORTELLINGER
02/04
Tora Vollset og Anna Victoria van der Zwaag Veileder: Geir Brendeland Fakultet for arkitektur og design NTNU VĂĽr 2019 Der ikke annet er oppgitt er foto/illustrasjoner vĂĽre egne
INNHOLD
4 introduksjon 6 landskap 12 byrom 18 topografi 20 historisk utvikling 22 hendelser 26 sammensetning av bebyggelse 28 dagens bruk 30 områder 32 opplevelse av sted
3
Til Hellesylt kommer du enten fra fjorden eller fra fjellsiden over. Kommer du med bil ser du stedet først ovenfra. Et lite sted der to dalfører møter enden av Sunnylvsfjorden. Dalene løfter seg opp og svinger seg bak fjellene, så du er i fjordrommet på Hellesylt. Fjellveggene reiser rundt stedet og lager en klar avgrensning av Hellesylt sentrum. Sentrum er det som ligger på flata mot vannet. På flata ligger butikkene, skolen, banken, slakteriet, hotellet. Kirka ligger såvidt oppe i bakken og troner over sentrumsbebyggelsen. Du kjører over ei bru og inn i en tunnel. Tunnelen er ikke lang, men svinger seg nedover, og når du kommer ut er du nede på flata. Du passerer slakteriet, Peer Gynt-galleriet, skolen og butikkene. Bygningene forholder seg i liten grad til gata, de ligger midt på hver sin tomt og uterommene er det som ble igjen. Her er det asfalt - nesten alt av uteområdene er vei og parkering. Så endrer stedet seg. Bak butikkene og videre langs veien begynner husene å legge seg mot veien, og veien blir en gate. Trehus i sveitserstil med en god del innslag av hus fra senere perioder klynger seg sammen og danner et sted med en slags urban karakter. Her er det til og med kaffebar. Utsikten mot fjorden åpner seg. Flatt vann møter dramatiske fjell. I ei bygd som ligger omkranset av høye fjell aner du likevel at det ligger nye landskapsrom rundt knausene, et videre forløp man ikke kan se. Husene på Hellesylt ligger mot fjellveggen og de ligger mot fjorden. Ser du den ene veien er det gløtt mot fjorden mellom hvert hus, den andre veien gløtt mot fjellene. Bruset fra Hellesyltfossen er alltid tilstede.
4
INTRODUKSJON
Dette dokumentet er en presentasjon og tolkning av Hellesylt sentrum i dag. Analysen består av en historisk gjennomgang av hvordan stedet har utviklet seg, en kartlegging av dagens funksjoner i sentrum og en analyse av opplevd struktur. Gjennom en blanding av håndskisser, foto, egen tekst og sitater fra folk med tilknytning til Hellesylt vil vi innledningsvis si noe om stemninger, lyder og opplevelse av rom. Bygdeboka “Sunnylven og Geiranger”1 av P.A. Lillebø fra 1949 har vært uvurdelig for å få oversikt over bygda i et historisk perspektiv. Rambøll utførte en stedsanalyse2 av Hellesylt i 2007 som har bidratt med viktig bakgrunnsinformasjon.
1 2
Lillebø, P.A. (1949), Sunnylven og Geiranger, Hellesylt:Tryggestads Prenteverk Rambøll Midt-Norge (2007), Stadanalyse Hellesylt, Trondheim:Rambøll
5
LANDSKAP
Åsenakken
“Hellesylt er eit naturlig amfi. Fossen og elvane gjer det til ein heilt spesiell stad. Intens og godt på ein måte og trykkande på ein annan måte. Uansett gir det opplevingar med inntrykk.” Fastboende
6
Hellesylts vegger
7
Ringdalseggen
8
Hellesylts vegger
“For meg er Hellesylt et rolig og vakkert ferieparadis, midt mellom de fineste fjorder og fjell. Jeg har tilbragt noen uker på Hellesylt hver sommer i hele min oppvekst, og har gode minner fra spektakulære og utfordrende fjellturer og bading i fjellvann og elver. (...)For meg som alltid har bodd i by har dette vært en herlig pause fra hverdagen, et sted man nyter naturen, slapper av og tilbringer tid med familie.” Fast feriegjest
9
fjellene langs fjorden hinter om videre fjorder
10
husvegg og fjellvegg
tak og landskap
gløtt
11
BYROM
Sti mellom husklynge i det historiske sentrum Lange lave bolighus ligger pĂĽ haugen
12
“Vi må etter mi meining ta vare på dei gamle husmiljø som no står igjen, og gjerne bygge nye innimellom. Her er ein god del plass!” Fastboende
Gatå med kirka i lia
13
“Selv om jeg har besøkt Hellesylt flere ganger enn jeg kan telle, har det sjelden vært lengre besøk enn inn og ut fra matbutikken. Det har vært noen turer til badestranda, middager på Öcals. (...) For meg har den nye kaffibaren åpnet litt opp skallet rundt Hellesylt. Jeg synes det er flott å få møte allerede kjente naboer og andre lokale - det er en fin møteplass. (...) Om sommeren er det topp å kunne kjøpe en god is her og spasere ned Gatå for så å runde hjørnet og nyte utsikten av de vakre husene og de majestetiske fjella.” Fast feriegjest
14
Beviset: historisk sentrum er bymessig. huset følger gata.
15
håndverk
“Noko eg synest er veldig spesielt med Hellesylt, er at sjølv om vi berre er rundt 600-700 innbyggarar, så klarer vi å få til veldig mange fritidsaktivitetar som fotball, ski, skiskyting, dans, sang, korps, kulturskole. Vi er også veldig flinke på å arrangere ting for å samle hele bygda som grendakveld, bygdekveld, dans, konsertar osv.” Ungdomsskoleelev
16
dugnad
rom pĂĽ fjorden
17
18
TOPOGRAFI
100 952 Ø
Åkerneset
Sunnylvsfjorden
Hellesylt Geiranger
6 902 378 N
Geirangerfjorden
68 952 Ø
±
Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N
0
3 700 m
1:80 000
(format: A3 liggende)
Utskriftsdato: 04.03.2019
Hellesylt ligger på en strandflate i enden av Sunnylvsfjorden der dalførene Sunnylvsbygda og Langedalen møtes. Som knutepunkt mellom fjorden og dalene har det vært et naturlig sentrum for bygda Sunnylven. Topografien i området er dramatisk. De trange, lange fjordene har bratte fjellsider som strekker seg opp mot 1500 meter opp fra havet og nesten 500 meter ned under havflaten. Dette spesielle landskapet har plassert området på Unescos verdensarvliste og tiltrekker seg turister fra hele verden. Mellom de høye toppene ligger sentrumsområdet på Hellesylt kun 2 meter over havet.
19
HISTORISK UTVIKLING
I 1733 flyttes Sunnylven kirke til lia over Hellesylt sentrum. Dette markerer starten på Hellesylt som samlingssted for Sunnylvsbygda. Herfra utvikler stedet seg på strandflata, først som handelssted med flere landhandlere og økende eksport via fjorden. Deretter som turistdestinasjon fra slutten av 1800-tallet med hoteller og turistbåter. Den økende aktiviteten på begynnelsen av 1900-tallet preger fortsatt Hellesylt i form av trehusene i sveitserstil som ble bygget i denne perioden. Trehusbebyggelsen har huset både landhandlere, bolig, hotell og starten på dagens industri på Hellesylt - slakteriet og plastvarefabrikken. Fra 1960-tallet begynner både butikkene og industrien å vokse til dimensjoner som ikke lenger får plass i sveitserhusene. Det bygges næringsbygg blant annet på nye utfyllinger i fjorden og trehusene blir primært bolighus. De nye næringsbygningene forholder seg i liten grad til det eksisterende tettstedet, man mister grepet om struktruren ettersom både bygningene og mellomrommene mellom dem blir større og større. Utfyllingene på fjorden har vært viktige for å gi Hellesylt rom for å vokse, men har også gitt rom for et spredtsted som utfordrer tettstedets lesbarhet.
20
2019
et nytt sted har lagt seg på utsiden av det gamle tettstedet
n io rs e lV a n tio ca u d E S G rs
e lV
a
n
tio
ca
u
d
E
S
G n
io
1976
tettstedet vokser ut i fjorden
c
u
d
E S
G n
io
rs
e lV
a
n
tio
a
1937
et handelssted bestående av trehusbebyggelse
Hellesylt sentrums utvikling fra 1937 til 2019. Kartene er rekonstruert basert delvis på flyfoto, historiske kart og foto. De må derfor ses som skisser som omtrentlig viser hvordan situasjonen har vært. 21
HENDELSER en kronologisk presentasjon av hendelser som i større eller mindre grad har vært avgjørende for Hellesylts utvikling
Hendelse
Sammenheng
Kommentar
Sunnylven kirke flyttes til Hellesylt sentrum
1733
Etablering av et møtested, ennå ikke et bosted
Langedalselva skifter løp
1743
Endrer de fysiske rammene for sentrumsområdet
Kjørevei gjennom Langedalen til Hellesylt
1780
Letter fremkommelighet for de omliggende bygdene
fra 1786
Støtter oppunder Hellesylt som knutepunkt
Kjørevei opp Bygda fra Hellesylt
~1800
Letter fremkommelighet for de omliggende bygdene
Sundelven poståpneri
1808
Styrking av knutepunktet
Første kjente turist
1834
Starten på en viktig næring og ekstrainntekt
Henry Twinning
Sunnylven og Geiranger blir egen kommune
1838
Som administrasjonssenter blir Hellesylt styrket som møtested
Går ut av Norddal herad
Lars Ringdal åpner landhandel
1850
Starten på Hellesylt som handelssted
I 1960 var det 6 landhandlerier
Ukentlig postrute mellom Bergen og Trondheim gjennom Hellesylt
22
År
Det blir plass til utviklingen av et sted på flata mot fjorden
Hendelse
År
Sammenheng
Kommentar Kontakten med fjorden styrker Hellesylt som knutepunkt
Kai
1851
mulighet for eksport av varer produsert på Hellesylt
Ukentlig dampskip
1857
turisme og økt kontakt med omverden
Henrik Ibsen på Hellesylt
1862
Deler av Brand er basert på folk og steder Ibsen så ila besøket
Sunnylven sparebank
1866
styrker Hellesylt som senter i området
Tryggestad hotell
1875
Det første hotellet. Vitner om turiststrømmene som hadde begynt å komme.
Grand hotell
1890
Keiser Wilhelm på besøk
1890
Trekker enda nye europeiske turister til området.
Hellesylt bru
1902
For å kunne flytte kaia ut på Grandneset bygges bru over fra sentrum
Hotellet ble drevet til 1891. Senere brukt som kommunehus og bank. Plass til 30 gjester
Det er bla dette hotellet som flyttes til Grandneset
23
Hendelse
24
År
Sammenheng
Kommentar
Hellesylt kai bygges på Grandneset
1904
Kaia kan ta imot større båter enn den gamle, det er mindre strøm fra elva og fjorden er dypere
trekai med steinmur og steinfylling
Grand hotell flyttes til Grandneset
1908
For å være der turistene kom i land, blir hotellet flyttet til rett ved siden av den nye kaia
45 nattgjester 6 skysshester
Sunnylven meieri
1922
Nytt kommunehus
1932
Hellesylt kai utvides og støpes i betong
1933
O. Ringdal slakteri etableres
1938
Formvac starter produksjon på Hellesylt sentrum
1958
Nye arbeidsplasser
Produsent av vakuumformede plastkomponenter til industrien
Første byggetrinn av dagens Coop i enetasjes hallbygning
1962
Den første bygningen som bryter ut av den tradisjonelle trehustypologien.
Strukturen på Hellesylt løsner opp, fra gatestruktur til svakere definert struktur
Sunnylven blir en del av Stranda kommune
1965
En del arbeidsoppgaver og aktiviteter flyttes ut av bygda
Hendelse
År
Slakteriet O.Ringdal flytter inn i nye lokaler på dagens tomt
1966
nye Sunnylven skule står ferdig
1973
De første varslene om faren fra Åkerneset
1983
Sammenheng
Kommentar
Slakteriet får en stor tomt mot fjorden. De bygger etter hvert ut på nye utfyllinger og blir en mur mellom sentrum og fjorden.
Den nye tunnelen endrer bilatkomsten til Hellesylt. Det blir mindre gjennomgangstrafikk i historisk sentrum.
Hellesyltporten åpner
1996
Skolen utvides
1997
1. klasse, SFO, mediatek, skolekjøkken
NVE starter kontinuerlig overvåking av Åkerneset
~2000
fører til effektivt byggestopp i flere år
Peer Gynt Galleriet åpner
2002
Dypvannskai for cruisebåt
2012
Slakteriet utvider med ca 8000 m2
2018
Økning i cruisetrafikken
til sammen ca 20000 m2 langs sjøfronten
25
SAMMENSETNING AV BEBYGGELSE
1:5000 Kart over byggeperiode for dagens sentrumsbebyggelse. Kartet er basert delvis pĂĽ flyfoto, historiske kart og foto.
GSEducationalVersion
26
før 1940 1940 - 1976 1976 - 2019
27
DAGENS BRUK
Badehus
Sykehjem
Pizza og kebab Souvenirer
Kirke Menighetshus Kaffebar Matbutikk
Skole
Matbutikk
Slakteri
Museum
Treningssenter
Plastvareproduksjon
Trevareindustri
Stadion
GSEducationalVersion
1:5000 kart over dagens funksjoner
28
De største bedriftene på Hellesylt i dag er slakteriet O. Ringdal med ca. 50 faste ansatte, Formvac og HT bygg. Banken, skolen og gamlehjemmet er også viktige arbeidsplasser. Stedet har offentlige tilbud i Sunnylven skole (1.-10.) og gamlehjemmet. Enkelte offentlige tilbud som feks. bibliotek drives på dugnad i dag. De fleste av Sunnylvsbygdas innbyggere bor utenfor sentrum. Flere av de eldre trehusene i sentrum står tomme store deler av året og benyttes som feriehus et par uker om sommeren. Mangel på overnattingssteder På Hellesylt er det i dag lite tilbud til turister. Dette gjelder aktiviteter og servering, men først og fremst er behovet for overnattingssteder i sentrum stort. Grand Hotel har ikke vært i bruk siden tidlig 2000-tall. Campingplassen i Øra ble nylig stengt av brannvesenet pga. for tett bebyggelse. På airbnb ligger to hus ute til leie (januar 2019).
Skjermdump fra airbnb.com januar 2019
Skole, idrett, fritid, sykehjem Servering Turisme Butikker Produksjon Religiøse møtesteder
29
OMRÅDER
Grandneset
Historisk sentrum
Øra og sør for sentrum
1:5000 Sentrum er delt inn i tre områder: Historisk sentrum, Grandneset og Øra+sør for sentrum.
30
Historisk sentrum Preget av trehus i sveitserstil, men med stort innslag av nyere eneboliger. Gatestruktur med hus mot gata og hager i bakkant.
Øra og sør for sentrum Næring, industri og offentlige bygninger fra 1960 og fremover. Hovedsaklig bygget på utfyllinger i fjorden. Bygninger plassert midt på egen tomt med uterom på alle sider.
Grandneset Naturlig avgrenset fra sentrumsområdet med Hellesyltfossen. Blandet bebyggelse med både eldre trehus og bygninger fra siste halvdel av 1900-tallet.
GSEducationalVersion
Overgangene Overgangene mellom Øra og historisk sentrum er brå. Den nyere bebyggelsen vender ryggen til den eldre, det kan være vanskelig å finne frem til den historiske hovedgata og andre steder flyter gatestrukturen ut. Vi mener det er stort potensiale til å øke den opplevde sammenhengen på Hellesylt ved å megle i disse overgangssonene.
31
SAMMENHENGER
Badehuset
+
Hellesyltfossen
Hellesylt bru + Ă–cals
Sunnylven kirke +
+
Menighetshuset + Hellesylt bar og boutique
+
+
Coop Marked
+
Joker
1:5000
32
Slakteriet Sunnylven skule
Landemerker Sunnylven kirke (1859) ligger i høyden og troner over sentrumsbebyggelsen på flata. Hellesyltfossen ligger tett på sentrum, er et imponerende syn og en viktig del av lydbildet på Hellesylt. Sammen med Hellesylt bru (1902) utgjør den stedets mest populære fotomotiv. Badehuset (1937) med vakkert stupetårn kan også regnes som et viktig landemerke.
Kirka troner over stedet.
Møtesteder Plassen mellom skolen og de to matbutikkene er viktigste møteplass i dag med kaffekroken på coopen, sittebenkene foran de to butikkene og samfunnssalen på skolen som viktige bidragsytere. I tillegg er idrettsstadion, kirka og menighetshuset sosiale møtesteder året gjennom for de fastboende. På Öcals og Kaffibaren møtes både fastboende og tilreisende. Om sommeren er badehuset et viktig møtested, mens parken ved skolen fungerer som samlingssted og scene ved årets største arrangement - Hellesyltdagane. Barrierer Coopen sperrer koblingen mellom Hellesyltgata og Gatå langs grensa mellom området for historisk trehusbebyggelse og parkeringsplassen. Slakteriet er en barriere mot fjorden og tar opp store arealer med bygningskropp og avsperret uterom. Gangveier og fortau brytes av parkering, biloppstilling til ferga og bilveier. Turstien som er lagt langs fjorden forbi cruisekaia slutter brått, og kunne med fordel strukket seg helt frem til fossen og videre.
Lagerhallene ved Coop (grønn fasade) stikker seg inn i aksen Gatå - fjorden.
Orienterbarhet Det er vanskelig å orientere seg som besøkende i Hellesylt sentrum. Det finnes ikke turistinformasjon, det er mangelful skilting og merking. Det er langt mellom tverrforbindelsene Hellesyltgata-Gatå - det tror vi fører til at mange turister ikke finner frem til Gatå og går glipp av en attraksjon.
Landemerke +
Møtested Barriere Gangvei/fortau
Uklar skilting.
33
TRAFIKK
adkomst ferge
adkomst cruise
adkomst bil
1:5000 Kartet viser antatt mengde trafikk og skiller ikke mellom tungtrafikk for varelevering til butikkene og O. Ringdal og trafikk i personbil.
GSEducationalVersion
34
For å komme til Hellesylt må man ta av fra fylkesveg 60 og kjøre gjennom tunnelen. Dette er eneste innfartsvei med bil. Med båt kommer man via Sunnylvsfjorden til fergekaia og cruisekaia. Trafikkmengden varierer kraftig mellom sommersesong og vintersesong. Om vinteren er de viktigste sløyfene for trafikken med personbil rundt butikken og bensinstasjonen, og varetransport til slakteriet og butikkene. Turistferga Hellesylt - Geiranger medfører økt trafikkmengde i perioden april-september. Cruiseanløpene i samme periode gir økt mengde trafikk med buss ut fra cruisekaia. Denne trafikken går i liten grad gjennom sentrum.
Trafikk Trafikk i sommersesong Adkomst
35
36
37