Luis Barragán - tredje fase by Anna Victoria van der Zwaag

Barragรกn Luis

Arkitekturens teori og historie C AAR4460 ved NTNU, v책ren 2016 Guro Eek Janancija Arulanantham Anna Victoria van der Zwaag Veileder Gro Lauvland

INNHOLD

Oppgavebeskrivelse Forord

04 05

Barragáns liv og virke

Situasjon Lys og skygge i meksikansk byggeskikk Mexico City Hvor finner vi prosjektene?

Prosjektene Casa Luis Barragán Casa Pedregal Cuadra San Cristobal Casa Gilardi

Undersøkelser og analyser Vann Lys Farge Hagen Interiør Konstruksjon Bruk Diskusjon: helhetskunstverket Etterord Kilder

101 104 106

OPPGAVEBESKRIVELSE Denne oppgaven skal være en undersøkelse av Barragáns arkitektoniske virkemidler i boligarkitekturen gjort i den tredje fasen av hans yrkesliv. Denne fasen begrenses til årene mellom 1945 og hans død i 1988, og er perioden han gjorde sine viktigste og mest kjente prosjekter. Vi vil presisere at eksemplene vi vil trekke frem vil være begrenset til de fire prosjektene som er åpne for publikum i Mexico City. Vi ønsker også å undersøke hvordan elementer fra Barragáns opphav, hans faglige utvikling, den meksikanske kulturen og lokalt klima kan ha hatt påvirkningskraft på utformingen av prosjektene. Avslutningsvis vil vi reise noen spørsmlål vedrørende helhetskunstverket og boligen.

FORORD Det var de sterke fargene på store flater som først trakk oppmerksomheten vår. To foto fra Casa Luis Barragán ble vist i en forelesning i 3. semester. Enkelheten i formspråket ga noe lettlest, med en nyansert og påfallende bruk av lys og farge som tilførte en høy grad av kompleksitet. Nysgjerrigheten for Barragán var vekket. Med en blandet følelse av usikkerhet og nysgjerrighet på hva de tre neste ukene ville bringe, landet vi i Mexico City første nyttårsdag. Ingen i reisefølget hadde kjennskap til hverken landet eller kontinentet - forventningene våre var basert på fredagstaco, mayaruiner og noen knallfargede vegger.

Dette var første gang vi gjorde en reise på egenhånd med studier av arkitektur som formål, noe som ga oss en interessant innfallsvinkel og utgangspunkt. Få førstegangsbesøkende i byen vil sette seg i en taxi og kjøre en time sørover til et boligområde allerede den første morgenen. Reisens formål satte oss i kontakt med en annen del av befolkningen enn den som vanligvis mottar turister. Til tross for de dårlige spanskkunnskapene våre, møttes vi over den felles interessen for arkitektur. Det meksikanske folkets ivrighet til å dele av sin brede kunnskap om landets historie og rike kultur, viser en stolthet og kjærlighet for eget land. Fremfor alt er det disse menneskene som har gitt oss innsikt i dette spennende landet, og dermed bidratt til viktig kunnskap i vårt møte med Barragáns arkitektur.

Barragรกn i sitt eget hjem

Luis Ramiro Barragán Morfín (1902-1988) regnes som en av de mest innflytelsesrike arkitektene i det 20. århundre. Byggene hans er velkjente eksempel på en mesterlig behandling av rom og lys, men Barragan har hatt like stor innflytelse som landskapsarkitekt og byplanlegger. Han står som en inspirasjonskilde for en rekke kjente arkitekter som Tadao Ando, Frank Gehry og Rem Koolhaas - og er blandt en håndfull arkitekter som har lykkes i å skape en egen form for modernisme rotet i varmen og livligheten fra sitt fødeland Mexico.

BARRAGÁN: LIV OG VIRKE 07

Barragáns yrkesaktive liv strekker seg over femti år. Denne perioden kan grovt sett deles i tre faser, hvor hver fase har en egen karakter og et spesifikt arkitektonisk uttrykk. De to første fasene legger grunnlaget for hans siste og mest kjente fase. Barragán lyktes her i å skape en human og fargerik modernisme, som bunner i varmen og tradisjonen fra sitt fødeland Mexico. Denne enestående arkitekturen står som inspirasjon for arkitekter over hele verden og førte til at Barragán mottok Pritzker-prisen i 1980.

Barndomsår Luis Barragán ble født inn i en konservativ og religiøs familie i byen Guadalajara, i staten Jalisco. Familien var konservative og Barragán ble oppdratt i et svært religiøst hjem. Store deler av barndommen tilbrakte Barragán på en stor gård i utkanten av landsbyen Mazamitla. Den meksikanske landsbygda hadde under Barragáns oppvekst i flere hundre år vært organisert i store godseiendommer, kalt haciendaer. Disse eiendommene hadde en viktig kulturell og arkitektonisk arv fra den spanske kolonitiden. Bygningene på haciendaen uttrykte en røff, romantisk skjønnhet med rike farger og naturlige materialer. De var omgitt av et landskap med grønne, rullende åser, dyp rødfarget jord og intense solnedganger. Disse visuelle inntrykkene fra både landskap og tradisjonelle bygningsmiljø satte livslange spor i unge Barragán. På gården utviklet Barragán i løpet av oppveksten et nært forhold til hester, som på besynderlig vis også kommer til å inspirere hans profesjonelle liv som arkitekt.

Barragáns begeistring for hesten ble vekket allerede i oppveksten. Hesten har en viktig plass i alle hans senere prosjekter, både i levende live og som interiør.

Nyutdannet I 1923 fullførte han studiene som ingeniør, men følte i løpet av studietiden en større tiltrekning til arkitektur. På grunn av manglende utdanningstilbud ved universitetet fikk han aldri noen formell arkitektutdannelse. Han følte senere at dette gav ham et fortrinn i arbeidet som arkitekt. Som selvlært unngikk han påvirkningen fra samtidens populære oppfattelse av arkitektur, og følte at arkitektutdannelsen frarøvet arkitektene deres egne følelsesmessige og intuitive kapasitet. Dette kan ha vært en viktig faktor for det unike arkitektoniske uttrykket han endte opp med.

“It was Bac that awakened in me a passion for the architecture of gardens” Luis Barragán

Etter studiene gjennomførte Barrágan en lengre reise til middelhavslandene i Europa. Hovedmålet var ikke å studere arkitekturen, men inntrykk fra turen satte allikevel tydelige arkitektoniske spor. I Paris fikk han sitt første møte med moderne europeisk arkitektur på messen “Exposition des Arts Décoratifs” i 1925, uten at dette vekket særlig begeistring. Det gjorde derimot litteraturen og hagene til den franske maleren og landskapsarkitekten Ferdinand Bac. Han skulle bli en langvarig inspirasjonskilde for Barragán. Han besøkte også Alhambra som imponerte med sin arabiske arkitektur og hager, noe som satte varige spor. Alhambra fra 1300- tallet elns

Første fase (1927-1931) Barragans første fase begynte med hjemkomsten til Guadalajara. Denne perioden av hans yrkesliv kjennetegnes av en sterk innflytelse fra arkitekturen fra middelhavslandene, som han hevdet lett kunne overføres til meksikansk arkitektur fordi den var inspirert av lignende verdier. Barrágan bodde og arbeidet i Guadalajara i disse årene, og de fleste prosjektene gjorde han i nyutviklede boligområder. Gjennom disse arbeidene utviklet han en sterk interesse for boligen: både som byggeoppgave og som begrep. “I was very interested in building houses, the home, the interior life, looking to interpret what each person needs, or trying to inculcate in clients a special taste for their own homes. I saw many types of Arab-style houses… houses with patios, of great delight, bright on the inside and sophisticated on the outside, conductice to a life like the one we had in the country.. the base and the position are similar to that of our houses.”

Hus på Avenida de la Paz, 1928

Andre fase (1935-1945) Den politiske situasjonen i Mexico var i løpet av Barragáns ungdom og tidlige karriere preget av den meksikanske revolusjonen (1910-1928). Etter revolusjonen ble store jordbruksreformer gjennomført, som blant annet innebar at haciendaene ble stykket opp og fordelt ut til småbønder. Dette skjedde også med Barragáns barndomshjem, og i 1935 flyttet han til Mexico City i kjølvannet av dette. Før han flyttet reiste Barragán på nok en tur til Europa tidlig på 30-tallet. Her oppsøkte han Le Corbusier, som får en avgjørende innflytelse på Barragáns formspråk ved tilbakekomsten til Mexico. Flyttingen til Mexico City utgjorde et nytt, tydelig skille i Barragáns arbeider. Barragán entret nå en intensiv periode på fire år, og tegnet flere kommersielle boligbygg med tydelige funksjonalistiske trekk. Dette er interessant å se i forhold til situasjonen i Mexico på 1930-tallet. Landet var preget av økonomisk vekst og politisk stabilitet, og søkte internasjonale forbindelser, særlig rettet mot USA og Vest-Europa. Barragáns endrede formspråk var derfor helt i overenstemmelse med samtidens tanker og ønsker om en internasjonal tilnærmelse. Funksjonalistiske bygninger var foretrukket, og ble et symbol for Mexicos overgang og tilhøriget til det internasjonale samfunnet.

Leilighetsbygg på Calle Rio Elba, 1940

Tredje fase (1945-1988) Etter fire år med kommersielt arkitektarbeid gikk Barragan lei av konfliktene og de kompliserte forholdene han hadde til sine klienter, og avsluttet praksisen. “Fra nå av skal jeg kun jobbe for én klient - meg selv.”. Etter tilbaketrekkingen kjøpte Barrágan opp eiendommer i Calzada Madereros i Tacubaya, hvor han designet flere hager og Casa Ortega hvor han bosatte seg frem til han designet Casa Luis Barrágan på nabotomten. Han kjøpte også opp et vulkansk landområde sør i Mexico City og begynte utviklingen av boligområdet El Pedregal. Disse eiendomsoppkjøpene markerte starten på mange utbyggingsprosjekter og byplanleggingsoppgaver frem til hans død.

I Mexico City omgikk han flere meksikanske kunstnere, blant annet Mathias Goerlitz og Jesus “Chucho” Reyes. Disse skulle få sterk innvirkning på arbeidene hans. I denne tredje fasen så han på de funksjonalistiske arbeidene med kritiske øyne, og han skapte seg nå et eget uttrykk i arkitekturen basert på aspekter hentet fra de to foregående fasene. Kanskje som en følge av friheten ved å “være sin egen herre”, ble en ny nysgjerrighet for å utforske arkitekturens muligheter for å skape stemninger vekket. Den romlige utformingen ble nå forankret i ideen om iscenesettelse: vegger, materialer, vann, lys og farge skulle alle spille sammen for å skape en behagelig ramme rundt mennesket.

Vindusdetalj, Barragรกns Capilla de las Capuchinas, Tlalpan, 1953

Stedets karakter For Barragán var stedets karakter svært viktig, og han nærmer seg naturen med høy grad av respekt og forsiktighet. Han bevarte gjerne store krater av vulkanmasse, eller lot vekstene på stedet stå uberørt. I den viltvoksende, naturlige floraen fant han en egen form for fred, som han har forsøkt å verne om og formidle i alle sine prosjekter. Innendørs skapte han aktivt stemninger gjennom bruk av naturlig lys og farge, og det er derfor viktig å ha kjennskap til de meksikanske lysforholdene i møtet med Barragáns arkitektur.

Lys og skygge i meksikansk byggeskikk Med store geografiske og klimatiske variasjoner, er et fellestrekk for hele Mexico en høy, sterk sol. Som en følge av dette har det i tradisjonell byggekunst vært viktig å skjerme for sola. Den dag i dag er en viktig side ved den meksikanske arkitektens oppgave å finne rom for skygge. Tradisjonelle løsninger har vært tykke adobevegger for å holde varmen ute og takutstikk for å danne skygger på husveggen. Vindusinnsettingen er også trukket helt inn i veggen, slik at vindusruten ikke blir direkte eksponert for sollys. Et særpreg ved den typiske meksikanske bygningsstrukturen er veggflater med et tydelig avgrenset volum. De store og konkrete formene i bygget trekkes frem én etter én, og danner en volumsammensetting som setter lys og skygge i system. De klare geometriske formene skaper også definerte skygger på bakkeplan. Overdekte uterom i ulike varianter er også en tradisjonell løsning. De fungerer som et mellomsjikt mellom et privat og lukket innerom som ofte grenser ut mot gata, og den mer private delen av huset som ofte var en hage omfavnet av bygningskroppen.

Skyggevirkning, Casa Pedregal

Mexico City Siden grunnleggelsen i 1529 har Mexico City vokst til å bli et av verdens største urbane områder, med en befolkning på rundt 22 millioner mennesker. Byen ligger på et høyfjellsplatå, 2240 meter over havet. På grunn av dette er klimaet stabilt og relativt kjølig, med en årlig gjennomsnittstemperatur på 18°C og regnsesong fra juni-oktober. Omgitt av vulkanske fjell strekker det urbane området seg over 2300 kvadratkilometer. Store deler av Mexico City er bygget over en drenrert innsjø, noe som gir byen vanskelige grunnforhold. I nærliggende områder finner vi også mer stabile grunnforhold som et resultat av seismisk aktivitet. Det enorme urbane teppet som utgjør Mexico City følger terrengets bevegelser.

Millionbyen bærer preg av et stort gap mellom fattig og rik, en byplan som ikke har klart å holde tritt med byens vanvittige vekst, myldrende markeder med fargerike varer, parker og museer. Krysser du feil gate, kan du bevege deg fra et hipt kafé- og shoppingstrøk med vakre fasader fra kolonitiden, over i en tungt kriminelt belastet bydel. Forskjellene er mange og kontrastene ligger tett opp mot hverandre. Den støyende trafikken påvirker byen. I 1990 var Mexico City en av verdens mest forurensede byer. Etter svært drastiske tiltak er forholdene bedret, men trafikkosen legger likevel en daglig dis over byen. Midt i denne komplekse situasjonen finner Barragáns vakre boliger. Mye har endret seg siden Barragán virket her, men i de mindre gatene, hvor vi finner prosjektene, er det fortsatt mulig å fange essensen av miljøet han bygget i.

Los Clubes Cuadra San Cristobal Las Arboledas

Utviklingen av Mexico Citys urbane sone: før 1930 1930 - 1970 1970 - 1990 1990 - i dag

Lomas Verdes Ciudad Satelités Casa Luis Barragán Casa Gilardi El Pedregal Casa Pedregal

Boligprosjekt Boligområde 5 km

Hvor finner vi prosjektene? I tillegg til boligprosjektene, jobbet Barragán også med utvikling av flere boligområder. Da han jobbet med disse områdene, lå de i utkanten av datidens Mexico City. Byen har ekspandert voldsomt det siste hundreåret, med spesiell rask vekst i årene siden 1970. Barragáns byområder har derfor, som flere andre tidligere landsbyer liggende rundt byen, med tiden blitt en del av bymassen. Områdene Los Clubes og El Pedregal, som vi vil berøre senere i teksten, ligger ca. en times kjøring fra sentrum, Zocalo, henholdsvis i retning nord og sør.

Fasade, Casa Luis Barragán

CASA LUIS BARRAGÁN År

1947-1948

Situasjon Boligstrøk i Tacubaya, tidligere en landsby utenfor Mexico City som i dag er innlemmet i byen. Nær parken Chapultepec. Program Bolighus og studio tegnet for eget bruk. Areal

1161 m2

Konstruksjon Betong i hovedstruktur Status Museum og kontor for Luis Barragán Foundation

Casa Luis Barragán er et enestående eksempel på Barragáns arkitektur, og ble i 2004 ble bygningen satt opp på UNESCOs verdensarvliste. Barragán bodde her i over 40 år og brukte boligen som et laboratorium for utprøving av ideer til andre prosjekter. Bygningen har derfor gjennomgått flere endringer gjennom tiden. Her skapes en uttrykksfull dialog mellom lys og konstruert rom og fargebruken er bearbeidet til å gi stor betydning for den romlige opplevelsen. Prosjektet består av tre etasjer og en privat hage. Programmet deler boligen i tre deler: servicedel, boligen og kontordel. Programmet leses tydelig ut fra den lukkede gatefasaden. Den har to inngangsdører, og i boligdelen sitter vinduene høyere på veggen for å verne om privatlivet. Barragán var en privat mann, således er de ulike programmene også tydelig adskilt i planen. Romforløpene tar deg med på en emosjonell og kontrastfylt reise: fra fargesterke til helt hvite rom, smale ganger som plutselig åpner seg. Samspillet mellom de konstruerte innerommene og den naturlige hagen utenfor blir her spesielt viktig og fremtredende. Oppholdsrommets distinkte sonedeling utgjør også en viktig del av romforløpets ferd gjennom de ulike karakterene et rom kan besitte.

Terrasse, Casa Luis Barragán

1. etasje 1m

4 1 4

2 3

6 1 Entré 2 Gang 3 Garasje 4 Korridor 5 Spisestue 6 Svømmebasseng 7 Lukket terrasse 8 Kjøkken

9 Uterom 10 Gang 11 Vaskerom 12 Gjesterom 13 Stue 14 Terrasse 15 Soverom

2. etasje

8 9

9 8

3. etasje

12 Gjesterom 13 Stue 14 Terrasse 15 Soverom

CASA PEDREGAL År

1948-1955

Situasjon

Boligstrøk i Pedregal. Tidligere vulkansk ødemark.

Program Bolighus med 5 soverom og utendørs svømmebasseng Areal

700 m2

Konstruksjon Brukte eksisterende løs stenmasse til ytterveggene til hagen og huset Status

Bebodd. En far med to barn

Casa Pedregal er det første eksempelet på Barragáns bruk av elementene som til sammen utgjør hans kjente uttrykk fra den tredje fasen: lys, vann og farge. Eiendommen var den første som ble utviklet under Barragáns byplanleggingsprosjekt, El Pedregal, og er en av hans største boliger. Barragán fikk kjøpe billige tomter midt i en vulkansk ødemark sørvest for Mexico City og startet utviklingen av boligområdet som i dag utgjør et av Mexico Citys mest eksklusive strøk.

De store oppholdsrommene bader i naturlig lys fra vinduer, som nærmest trekker hagen og det vulkanske landskapet inn i rommene. Nøye plasserte lysinnslipp gir nærmest teatralske romforløp med ulike graderinger av lys og skygge. Huset het tidligere Casa Prieto Lopez, etter den første eieren. I litteratur om Barragáns verk omtales prosjektet ofte ved dette navnet.

Med sin vektleggelse av situasjonens karakter har Barragán omfavnet tomtens egenart; den vulkanske steinen. Den er et viktig materiale i prosjektet, både som eksteriør og interiør. Innendørs er den brukt som gulvstein. I oppholdsrommet, i det nedre planet, tar steinen virkelig del i boligen, der den trenger seg gjennom fasaden, inn i rommet og bryter veggens flate karakter. Eiendommen omkranses av en høy, mørk mur av lavastein, og urørte steinformasjoner er integrert som en stor del av hagen. Bygningen kan sies å være Barragáns første forsøk på samspillet mellom lys og farge, og i de mer private delene av huset finner vi Barragáns tidlige eksperimentering med dette. Smale ganger som fører oss inn til soverommene, fylles med et diffust lys som forsterker fargeopplevelsen i rommet. Dette oppfattes som et stort overraskelsesmoment - en liten skatt skjult for alle andre enn husets beboere.

3 1

5 1m

1. etasje

6 9 6

10 11 12

1 Forgård 2 Entré 3 Stue 4 Spisestue 5 Kjøkken 6 Soverom 7 Garasje 8 Gang 9 Svømmebasseng 10 Bibliotek 11 Bod 12 Vinkjeller

2. etasje

CUADRA SAN CRISTOBAL År

1966-1968

Situasjon

Boligstrøk nordvest i Mexico City utviklet av Barragan på 60-tallet kalt Los Clubes.

Program

Stor eiendom med bolig, servicefløy, stall og driftsbygning

Areal

30 245 m2 (2493 m2)

Konstruksjon Betong i hovedstruktur Status Inntil nylig eid og bebodd av familien Egerström.

Uterommene i Cuadra San Cristobál er et godt eksempel på Barragáns særegne måte å bringe sammen ulike virkemidler til et helhetlig verk. Med store, fargerike plan, tydelig geometrisk massesubtraksjon og et reflekterende vannspeil flyter uterommene sømløst over i hverandre. Volumene og fargene reflekteres i det store vannspeilet og skaper i tillegg en form for romlighet nedover i bakkeplanet. Eiendommen innrammes av en trerekke som utgjør en klar barriere mot omgivelsene. Trærne og resten av vegetasjonen, gir i samarbeid med planene og volumene, romlige kvaliteter. Sammen skaper de en organisk silhuett mot himmelen i fin kontrast til de strikte linjene fra de bygde elementene. Dette er et godt eksempel på Barragans respektfulle integrering og bruk av naturen som et eget element i sine arkitektoniske komposisjoner. San Cristobál var et viktig personlig prosjekt for Barrágan, med sin forkjærlighet for hester. Gårdsplassen som ligger mellom huset og stallen er et sted hvor mennesket og hesten møtes som likeverdige individer.

Hester på beite

Gårdsrom, Cuadra San Cristobal

2 1 Hestedam 2 Stall 3 HĂ¸yloft 1. etasje 1m

CASA GILARDI År

1975-1977

Situasjon

Boligstrøk i Tacubaya, tidligere en landsby utenfor Mexico City som i dag er innlemmet i byen.

Program Bolighus med 2 soverom, servicedel og innendørs svømmebasseng. Areal

350 m2

Konstruksjon Pusset mur og betongdekker. Status

Bebodd. Bebodd. Herr Gilardis sønn sammen med sin kone og tre voksne barn.

Casa Gilardi var det siste huset Barragán tegnet. Integrert som et sentralt og viktig element i prosjektet er et nydelig og svært gammelt jacarandatre. Dette treet skal også ha vært elementet som vekket Barragáns interesse for tomten. Treet kan sees fra alle oppholdsrom i huset, og rammes inn av store vinduer som et bilde på veggen sett innenfra. Interiøret i boligen er originalt, plukket ut av Barragán selv, og består av meksikansk kunst og møbler, i tillegg til en stol designet av Mies van der Rohe.

fargekomposisjon. Ledet gjennom et galleri, badet i et intenst gult lys, entrer man rommet med sin slående mettede rød- og blåfarge komponert i samspill med vannflaten. Casa Gilardi har den mest ekstreme fargebruken av alle hans prosjekter. I skrivende stund gjennomgår huset en oppussing i tråd med Barragáns opprinnelige intensjoner.

En sterk rosa fasade møter gaten. Fasaden er helt lukket, med unntak av ett vindu som er trukket ut fra veggen og som bryter den rosa flaten med sitt knallgule vindusglass. Fasadene mot det lukkede uterommet har større vindusflater som fører lyset inn i bygningen. Sentralt plassert i bygningen er trapperommet, som gjennom et stort vindu i taket overøses med dagslys. Lyset gir en skyggevirkning som er med på å fremheve volumene i trapperommet og leder blikket ut gjennom takvinduet, opp mot himmelen. Den mest særegne delen av prosjektet er et rom med både svømmebasseng og spisebord. Dette er området hvor beboerne skulle underholde gjestene sine og rommet fanger deg med en sterk og velkomponert

1 Entré 2 Gang 3 Garasje 4 Korridor 5 Spisestue 6 Svømmebasseng 7 Lukket terrasse 8 Kjøkken

9 Uterom 10 Gang 11 Vaskerom 12 Gjesterom 13 Stue 14 Terrasse 15 Soverom

4 1 2

8 11

3 10

1. etasje

5 7

2. etasje

3. etasje

SvĂ¸mmebasseng, Casa Gilardi

Vann er et viktig element i bĂĽde BarragĂĄns arkitektur og personlige liv. I hans komposisjoner brukes vann i form av basseng, vannspeil og fontener. Gjennomsyret av symbolikk assosieres vannet med livet selv. Gjennom BarragĂĄns elegante behandling av elementet tilfĂ¸res arkitekturen hans et livgivende pust.

VANN 45

Vannflatens ulike karakterer Som en stille flate fungerer vannet som et speil. Lysbølgene som berører vannflaten reflekteres og maler et bilde av omgivelsene. Barragán bruker bevisst denne egenskapen i sin behandling av rom og lys. Alltid omgitt av en eller flere vertikale flater utvider og tydeliggjør den stille vannflaten rommet rundt. Lyset reflekteres opp på de store flatene og skaper et lysspill. Dette gjør oss oppmerksomme på at vannflaten innehar en mer dynamisk karakter enn rommets statiske flater. Denne kontrasten skaper en symbiose mellom det fysiske og sanselige rom. Barragáns raffinerte evne til å utnytte vannets estetiske potensial er inspirert av tradisjonell islamsk arkitektur. Bruken av vann som et integrert element i både sekulær og religiøs arkitektur, har lange tradisjoner innen islamsk byggekunst. Vannet er viktig både av praktiske, symbolske og estetiske hensyn. Det brukes praktisk og symbolsk i renselsesfontener og som nedkjølende element den varme, tørre luften i de arabiske landene. Estetisk benyttes det i fremhevelsen av den rike, mektige arkitekturen vi blant annet finner i Alhambra. Man kan lett se for seg hvordan Barragán ble imponert av Alhambras store vannspeil ved sitt besøk som ung, aspirerende arkitekt. Som en motsetning til dette står den tradisjonelle, vestlige behandlingen av vann som estetisk element. I denne tradisjonen oppfattes vannet som svært energisk og får sjelden ligge urørt lenge nok til å fungere som

et vannspeil. Som en bestanddel i en fontene inntar vannet også en mer passiv rolle angående det å være et estetisk element i en uberørt og monoton tilstand. Et interessant aspekt ved Barragáns bruk av vannspeil er at det ofte er tilknyttet en fontene. Den fysiske utformingen av selve fontenen er holdt svært minimalistisk slik at den ikke skal konkurrere med vannflaten om oppmerksomheten. Barragán kombinerer dermed tradisjonene fra den islamske og vestlige bruken av vann i arkitektur. Slik gir han vannet mulighet til å spille på et større register i tråd med sin dynamiske karakter. Vannets rolle i arkitekturen får på denne måten mulighet til å endre seg i takt med vannflatens vekslende fremtoning. Et utmerket eksempel for å illustrere denne forandringen i fremtoning og rolle, finnes i Cuadra San Cristobal. I dette prosjektet har vannet en tydelig visuell posisjon. Uberørt fordobler den store vannflaten de romlige elementene og speiler fargene omkring. En svært presis gjengivelse gjør at man opplever volumene som fullførte og perfekte - som et uoppnåelig rom som allikevel er tydelig tilstede. Med ett skrus fontenen på og illusjonen er brutt. Små bølger beveger seg utover i bassenget og stillheten komplementeres av sildrende vann. Vannflatens endrede karakter har ikke bare noe å si for områdets visuelle fremtoning, men også for dets bruk. Vannets bevegelse tilfører en energi til det store uterommet som oppfordrer til aktivitet.

Vannets emosjonelle påvirkningskraft Som et essensielt livgivende element har vannet gjennom tiden blitt tillagt dyp symbolsk betydning. Dette, i tillegg til vannets fysiske og estetiske egenskaper, bruker Barragán som en viktig faktor i sin iver etter å påvirke mennesket emosjonelt. Forskning lagt frem på 1960-tallet viser til de positive helseeffektene ved kontakt med vann, og hevder også at omgivelser med tilstedeværelse av vann rangeres som mer attraktive å oppholde seg i (Burmil, Daniel og Hetherington, 1999). Barragán viser i sin arkitektur en dyp forståelse for mennesket psykologiske tilknytning til vannet og evnen det har til å påvirke oss emosjonelt. Sett fra et estetisk perspektiv understreker en stille vannflate visuelle akser og reflekterer elementene rundt. Slik gir det en utvidet forståelse av omgivelsene. Vannflaten bidrar til å skape nye romligheter som med sin fysiske utilgjengelighet tilfører et nærmest religiøst tilsnitt til betrakterens opplevelse av rommet.

”Water is very important for aesthetic reasons, but in the Gilardi House it is much more important because there is a possibility to immerse oneself in it” Luis Barragán

I Casa Gilardis svømmebasseng bruker Barrágan vannflaten som en viktig komponent både i rommets fargekomposisjon, estetiske og romlige oppfattelse. Gjennom refleksjon av de fargede flatene utvides rommet i vertikal retning. Vi oppfatter en blå, tilnærmet uendelig sjakt som får blikket til å vandre. Nedover i planet vekkes en nysgjerrighet for hva som venter deg i avgrunnen. Beveger man blikket oppover, fylles sjakten stadig mer med lys og drar blikket opp mot himmelen man vet befinner seg utenfor. Barragán var en svært religiøs mann og man kan tilegne arkitekturen hans mye religiøs symbolikk. I alle de tre store verdensreligionene assosieres vannet med viktige hendelser i menneskets liv. I kristendommen er denne hendelsen representert ved dåpen. Ved å tilegne vannet en praktisk bruk introduserer Barragán en gjenopplevelse av dåpen. Vannflaten bryter også den klart definerte lysstrålen som beveger seg fra himmelen og nedover sjaktens vegger. Dette kan tolkes som et møte mellom det guddommelige, i form av lys, og det menneskelige i vannet.

SvĂ¸mmebassenget, Casa Gilardi

Vannet påvirker mennesket via flere sanser enn synet. Vann i bevegelse genererer lyd, og dette aspektet kan være en viktig komponent i en menneskelig oppfatning av et landskap. Barragáns hager er gode eksempler på hvordan vannet, i form av lyd, kan sette bruken inn i en beroligende stemning. Lyden av rennende vann har i lange tider vært assosiert med meditasjon og ro. Plassert innenfor høye murer skal hagen være en kontrasterende rom til den bråkete omverdenen. Stillheten blir dyrket og vannets sildrende lyd betraktes ikke som noe hinder. Barragán sier i talen ved mottagelsen av Pritzkerprisen, at han betrakter lyden av rennende vann som stillhetens sang. Dette underbygges også av et utsagn av den amerikanske eksperten i zen-lære, Michael Wenger: «Moving water is ‘white noise,’ in which you can hear many things. Each individual may hear a different song in the water. Just listening to the sound - not trying it to anything, just letting sound wash over you - is a way of letting go of your ideas and directly experiencing things as they are.” Med dette kan man hevde at vannet virker som en døråpner for en dypgående, sannferdig opplevelse av omgivelsene og eget sjeleliv. Dette er i tråd med Barragáns intensjoner ved vannets rolle i sine prosjekter.

Fontene, Cuadra San Cristobal

Lys gjennom inngangsdĂ¸ren, Casa BarragĂĄn 52

Barragán spiller på hele lysspekteret i sin arkitektur, fra konstentrerte lysvirkninger av blendende styrke til bekmørke skygger. Det arkitektoniske rommet tilføres gjennom dette et spill gjort av en variert palett av lysets styrke og skyggens dybde. Han vektlegger det naturlige lysets evne til å påvirke det menneskelige sinn og ånd. Som dypt religiøs katolikk, er lysets metaforiske tilknytning til Gud en viktig parallell for Barragán. Han plasserer ofte lysåpningene, slik at lyset treffer religiøse figurer i interiøret direkte ovenifra.

LYS

Lys og tid Lysets konstante bevegelse står i kontrast med bygningenes statiske karakter, og påvirker vår oppfattelse av tidens gang. Den amerikanske filosofen Susanne Langers differensierer i sin bok ”Feeling and Form” (1953) mellom ”klokketid” og ”opplevd tid”. Den første er en en-dimensjonal opplevelse av tiden som monotone tikk og knyttet til tall og nummer. ”Opplevd tid” gir en tredimensjonal oppfatning bestående av spenninger og sekvenser, hvor tiden gjøres til en opplevd varighet. Når Barragán benytter naturlig lys i sine prosjekter, gjør han det mulig å sanse døgnets gang, og han underbygger slik brukerens begrep av tid som noe ”opplevd”. Solens bane gir en dynamisk lysvirkning gjennom dagen. Lyset beveger seg sakte gjennom rommet, og vil falle på, og med det fremheve, ulike deler av rommet i løpet av dagen. En annen form for dynamikk angår lysets endring av fargetone gjennom dagen. Lyset vil endres fra et gulaktig morgenlys, til det hvitere daglyset, mot et svakere, rødlig kveldslys på slutten av dagen. Slik gis rommet ulike stemninger ved ulike tider av døgnet.

Lysstripe, Casa Gilardi

Bevegelse Dagslyset i Barragáns verker oppleves ofte med en flytende karakter. Det siver i ledende linjer gjennom rom og lurer seg frem fra bak kanter. Synet vil alltid trekkes mot lys og slik påvirker Barragán hvor brukeren ser og rekkefølgen hun oppfatter de romlige omgivelsene. I alle hans boligprosjekter finner vi tydelige overganger fra små rom til store rom, fra trange partier til åpne partier og fra mørke og skyggefulle deler, til lyse. Dette baserer seg på øyets fysiologi, som vil oppleve noe lyst sterkere, hvis det først har vendt seg til mørke, og omvendt. Her føles det nærliggende å trekke frem Gordon Cullens begrep ”serial vision” fra boka ”Townscape” (1961), Barragán kan nærmest ansees å regissere prosesjonen brukeren har gjennom den romlige sekvensen, som oppleves som et levende storyboard av variajoner i grad av lys, åpenhet og utsyn. Måten brukeren opplever lysvirkningene og dermed rommet, er betinget av brukerens bevegelse. Her er inngangspartiet og trapperommet i Casa Gilardi et godt eksempel. I det du lukker inngangsdøren bak deg og beveger deg inn mot trapperommet går du fra et bekmørkt, trangt rom mot lyset som stråler ned i en lyssjakt og slår mot gulvflaten, som et kvadrat midt i det større gangrommet foran deg. Blikket ditt ledes oppover med trappens snirklende bevegelse, i en

skulpturell form, oppover rundt lyssjakten, mot takvinduet orientert rett opp i zenit, tre etasjer over deg. Vandringen oppover i trappen tar deg så fra første etasjes halvmørke opp mot lyset (fra himmelen), trinn for trinn i en nærmest sakral opplevelse av å bevege seg oppover mot himmelen. (Assosiasjonene til det himmelske lys er lette å trekke, da du etter fem trinn beveger deg forbi en stor figur av erkeengelen Michael.) I forbindelse med bevegelse er også rytme et viktig begrep. I den gule gangen i Casa Gilardi skaper en sekvens av lysstriper rytme i det man beveger seg gjennom den. Hadde lyset vært lyd, kunne man tenke seg den rytmiske lyden av et tog i det hver lysstråle treffer brukeren i vandringen gjennom den gule gangen. Vinduglasset er malt gult og gir ikke mulighet for gjennomsyn, noe som setter fokus på målet – døren inn til bassenget. Vinduenes oppgave rendyrkes til å fremme det gule lysspillet. Barragán skal her ha tatt inspirasjon fra tradisjonell, japansk torii. Toriiene skal gi opplevelsen av en portal mellom det menneskelige og det guddommelige. I Casa Gilardi kan vi se hvordan det gule rommet leder oss til bassenget i enden, hvor guddom og mennesket møtes i vann i form av lyset som skinner ned.

I Casa Pedregal er variasjonen mellom lys og skygge sammensatt på et svært raffinert nivå, og huset viser et spesielt godt eksempel på hvordan Barragán oppnår en fragmentasjon av rommet gjennom spillet mellom lys og møke. Den romlige situasjonen er lagt som en sekvens av lysende auraer og skyggefelt. I huset finner vi et stort oppholdsrom med dobbel takhøyde og åpne overganger mellom sonene, som utgjør inngangen, stuen og spisestuen. Det sterke lyset fra forgården siver inn gjennom et stort vindu og belyser inngangen med et vakkert slepelys, som treffer den motstående veggens hjørne. Blikket trekkes umiddelbart hit. Lyset kontrasterer med inngangens øvrige mørke karakter. Opp trappen og inn i stuen beveger man seg forsiktig ut av mørket og romforløpet avsløres gradvis av lyset som strømmer inn i stuen, fra to sider gjennom vinduene mot hagen. Lyset avtar i styrke til det blander seg med de skyggelagte overflatene lenger inn i rommet. Slik brukes lys og skygge på en måte som gjør at enkelte elementer trekkes frem ved hver av de tre sonene. Overgangene markeres av skyggevirkningene.

LYSET SOM VERKTØY Barragán anså det naturlige lyset som et verktøy for å modifisere og utforme rom. For å forstå lysets virkning eksperimenterte han med lys, spesielt i sitt eget hjem. Her vil vi presentere noen konkrete eksempel på lysvirkningene vi finner hos Barragán.

Translusente glass Translusente glass gir en nærmest drømmeaktig skyggevirkning fra elementene utenfor vinduet, og transmitterer et mykt lys.

Direkte lys Direkte lys gir sterke lysvirkninger, som ofte står i høy kontrast mot fargede vegger eller skyggelagte deler av rommet.

Indirekte lys og farget glass Ved å plassere lyskilden bak en tett flate, skapes en mer diffus lysvirkning der lyset treffer. I Casa Luis Barragán, transmitteres lyset gjennom en oransje glassdør og gir en gulaktig lysstripe som lokker deg inn mot trappen til takterassen.

Malt glass En annen metode Barragán bruker for å skape farget lys er ved å male direkte på glasset. Dette gir et mykt lys, med sterk farge. Selve vinduet er i seg selv vakkert, med synlige penselavtrykk.

Farget lys gjennom refleksjon Ved å plassere vinduet slik at sollyset reflekteres via en farget flate før det treffer veggflaten inne, “farges” lyset. I bildet ovenfor kommer den rosa fargen fra en refleksjon gitt av en rosa vegg på utsiden.

Overlys Brukes ofte for å belyse enkeltelementer i interiøret, gjerne religiøse figurer.

Manuelt bestemt lysinnslipp Barragán åpner for manuell variasjon av lyset i det ene gjesterommet sitt. Slik kan man åpne for lys etter behov. Variasjonene er drastiske, og installasjonen peker mot Barragáns lekne natur.

Matte og reflekterende flater Barragán varierer mellom bruken av matte og reflekterende overflater. Veggene hans er som regel matte, noe som gir fargene en jevnere valør og liten grad av gjenskinn i overflaten. Skyggevirkningene i disse overflatene er betinget av veggenes struktur. Som mindre elementer, for å bryte med de matte veggene, innfører han noen steder ”Gold leaf ”-maleriene til Goeritz German for å skape spesielle refleksjoner av lys. Ikke bare påvirker dette lysvirkningene i rommet, men refleksjonene åpner også for nye romlige virkninger. Andre reflekterende overflater som kommer igjen i arkitekturen er fliser på bad og kjøkken i tillegg til vannflatene som er nevnt tidligere.

Kunstig lys Typisk for Barragáns bruk av kunstig lys er bruken av integrerte lyskilder i veggen som gir et indirekte lys i rommet. Plasseringen gir et slepelys som forsterker veggens struktur. Muligheten til å plassere de kunstige lyskildene fritt, har han brukt til å skape spesielle skyggevirkninger inne. Slik bidrar belysningen til å underbygge arkitektoniske elementer og atmosfæren i rommet.

Belysningens plassering gir en skyggevirkning som helt nøyaktig treffer dørkarmen

InteriĂ¸rdetalj, Casa BarragĂĄn

Barragáns måte å bruke farge i arkitekturen har gjort arbeidene hans unike i verdenssammenheng. Han støtter seg på den lange meksikanske tradisjonen for sterk fargebruk.

FARGER 67

Barragán hadde flere nære kunstnerrelasjoner. Maleren Chucho Reyes var en venn, med stor innflytelse på Barragáns palett. Reyes var antikvitetsforhandler før han ble maler, og han hadde en forkjærlighet for det tradisjonelle meksikanske håndverket og for fargebruk. Han var kolorist, med et svært nyansert syn for farger, og deres innbyrdes samspill. Et maleri av Chucho Reyes henger i spisestuen i Casa Luis Barragan. Her finner man både rosa, gul, brun, hvit og duse blåtoner - farger som dyrkes hver for seg i Barragáns prosjekter. I produksjonen av fargene skal Barragán ha holdt seg til pigmenter funnet i meksikansk flora.

Kjent motiv av Chucho Reyes

Fargens påvirkningskraft Fargens følelsesmessige assosiasjoner har stor betydning for Barragán. Fargens evne til å uttrykke følelser i et rom, er sterkt knyttet til fargenes psykofysiologiske påvirkningskraft. Her er assosiasjon et viktig begrep: fargen gul kan for eksempel gi energi, fordi den assosieres med solen. I “Concerning the Spiritual in Art” (1911) analyserer Kandinsky fargenes effekt på sansene våre. Han bemerker her hvordan sterke, varme farger tiltrekker seg mer oppmerksomhet grunnet “en nær forbindelse (...) til de andre sansene”. Farge som påvirker romlige omgivelser, påvirker også brukeren av disse omgivelsene. Barragán utnyttet bevisst denne kraften til å skape følelser og sinnsstemninger hos brukeren gjennom farge. Hans livlige palett skulle mane frem en estetisk respons hos brukeren, og skape en følelse av velvære. Han skal ha brukt sin egen sinnsstemning som utgangspunkt i utvelgelsen av farger, og valget kunne variere etter hvilket humør han ønsket å vekke. I tillegg hadde han noen symbolske oppfatninger vedrørende enkelte farger. Blå ga assosiasjoner til himmelen og evigheten. Gul ble brukt for å vekke glede og for å gi “varme” til sollyset. Fargen grønn tilhørte, slik Barragán så det, plantene og naturen. Fargen er sterkt til stede i Barragáns prosjekter, men kun i hagen, gjennom vinduet.

Dør til terrasse, Casa Luis Barragán 69

“In my activity as an architect, colour and light have always been a cruically important constant. Both are basic elements in the creation of an architectural space, given that they can vary the conception of the latter” Luis Barragán, intervju 1981

Persepsjon Farge er lys: uten lys sanser vi ingen farge og persepsjonen av farger endrer seg etter lyset. Fargetonen i naturlig lys er geografisk betinget, og i Mexico er lyset varmere enn vårt nordlige lys. En konsekvens av dette er at Barragáns farger oppleves med en varmere tone. I denne sammenhengen er kanskje bruken hans av fargen rosa spesielt interessant. I et nordisk lys vil rosa få en blålig tone, og helle mot lilla. I 1800-tallets empire og historisme var fargen rosa ofte brukt i arkitekturen her i Norden, men i dag unngås gjerne fargen. Kanskje har det med denne kjølige undertonen som lyset gir å gjøre. I Mexico derimot, tilføres fargen en varme av det naturlige lyset - fargen tilføres et snev av gult, og gir dermed en helt annen opplevelse.

dagen. Strukturen i veggen tydeliggjøres også ved direkte sollys, ved at flaten gis tydeligere skyggevirkninger, mens kontrastene viskes ut ved overskyet vær. Dette har også innvirkning på persepsjonen av farge. Innendørs har veggene en noe flatere struktur. Det gjør at en farge med samme metning oppleves mye sterkere innendørs, når den treffes av sollyset. En slik forskjell skal ha vært et bevisst grep fra Barragáns side, og valget kan være forbundet med at lyset innendørs varierer avhengig av vindusplassering, tid på døgnet, været - og om lysvirkningen suppleres ved hjelp av kunstig lys. Disse faktorene gjør at fargen kan stå på en glattere flate innendørs; fargen fremstår som rik, fordi den vil svekkes og styrkes i løpet av døgnet.

Murpussen på Barragáns vegger gir en grov struktur i overflaten, men her er det en klar forskjell på strukturen i vegger inne og ute. Ute har veggene grovest struktur. Dette gir skyggevirkninger på de fargede flatene - en skyggevirkning, som påvirker persepsjonen av farge slik at den oppfattes mer dempet. De ulike nyansene av en farge synliggjøres. Dette åpner for muligheten til å bruke sterkere farger; helhetsinntrykket blir likevel ikke prangende. Ulike lysforhold på ulike tider av døgnet gjør at fargen vil oppleves ulikt i løpet av Overflate inne

Overflate ute

Fargen hvit En annen mye brukt farge i Barragáns boliger er hvit. Med et stort spekter av gråtoner mellom lyseste og mørkeste valør, tilbyr fargen store muligheter for kontrast mellom flater som belyses og flater som ikke belyses. Lyse farger påvirkes lett av nærliggende farger, noe Barragán bevisst leker med. I et hjørne i gangen i Casa Luis Barragán møter en rosa vegg en hvit tak og vegg, og man kan tydelig se hvordan den rosa fargen smitter over på de to hvite flatene, slik at de ser lys rosa ut. Han skaper også fargede lysvirkninger ved å sette inn fargede glass, slik at lyset transmitteres gjennom dem og projiseres mot et hvitt bygningselement. Slik får elementet en sterk fargekarakter.(med illustrasjon) En siste variant er fargerefleksjon, der lyset går via en sterkt farget eksteriørvegg, reflekteres, transmitteres gjennom et fargeløst glass og tar med seg fargen fra den fargede flaten i det lyset møter den hvite veggen.

Takterrassen, Casa Luis Barragán

Omgivelsenes virkning Et viktig aspekt ved fargepersepsjon er omgivelsene. Utendørs møter fargene ofte en blå himmel. Her er det interessant å observere at Bárragan oftest benytter seg av oransje, blås komplementærfarge, utendørs. Inne er himlingen oftest hvitmalt eller hvit med mørkebrune trebjelker. Bakkeplanet er aldri malt, og materialiteten varierer mellom steinflater i mørke grå og bruntoner, oransjebrunt tregulv eller beige sand. Disse dempede og nøytrale fargene gir frihet til å jobbe med sterkere farger i veggene, siden de ikke konkurrerer om brukerens oppmerksomhet. I forbindelse med omgivelsenes påvirkning på persepsjon er Goethes lære om fysiologiske farger interessante å nevne. Dette er farger som “tilhører” øyet og er flyktige opplevelser. Til denne typen persepsjon tilhører positive og negative etterbilder, samt opplevelsen av fargede skygger kalt “simultan kontrast”. Gjennom sine sterkt fargede flater kan Barragán altså mane frem en fornemmelse av fargetoner også i skyggene sine; skyggen til en varmt farget vegg vil på grunn av simultankontrasten oppfattes med en kald tone.

Farge og rom For å forklare hvordan Barragán benytter seg av farge, kan det være interessant å sammenligne med måten Le Corbusier brukte farger i sine bygninger. Hos Le Corbusier understreker fargen enkeltelementet: taket, veggen, bygningsformen, og får dette til å skille seg ut mot noe annet. Barragáns fargebruk har et annet fokus: det forsterker rommet. Han fristiller fargen fra bygningselementet, og lar gjerne fargen fortsette rundt hjørnet eller opp i taket. Slik kan han gjennom fargen definere rommet. Rommene defineres ikke bare av de fargede flatene i seg selv, men også - og kanskje spesielt - av samspillet mellom de fargede flatene som står ovenfor hverandre, eller møter hverandre i et hjørne. Fargebruken kan også ha en forstørrende eller forminskende effekt på rommet, ved å variere mellom lyse og mørke fargevalører på veggflater. Når en tykk murvegg står alene, kan den sterke fargebruken gjøre at man ser seg “blind” på veggens sider - og opplever den nærmest som et abstrakt element. Casa Gilardis svømmebasseng er et av de mest raffinerte eksemplene på Barragáns bruk av farge. Innenfor vannflatens avgrensning defineres et

Barragáns fargesetting: rommet forsterkes.

Le Corbusiers fargesetting: det enkelte bygningselement fremheves.

eget rom av det blå hjørnet og den røde formen. Definisjonen av dette rommet understrekes ytterligere av speilingen i den grønne vannflaten, hvor fargene forvrenges noe mot grønt. Her er det interessant å se på fargesammensetningen. Det grønne vannet og den røde søylen er komplementære farger, og forsterker derfor hverandre. Både den røde formen og det blå i hjørnet er svært mettede farger, som nærmest stikker i øynene og kjemper om oppmerksomheten din. At den røde formen er plassert fremst, som et smalere element, er i tråd med Ittens fargelære, som sier at den varmere fargen alltid vil “vinne” oppmerksomheten til den som ser.

I flere av Barragáns boliger er det originale interiøret bevart - flere tiår etter at de første beboerne flyttet inn. Disse prosjektene kan ansees som et helhetskunstverk, hvor Barragán også har bestemt boligens interiør. Religiøse symboler, tradisjonelle meksikanske bruksgjenstander og materialer, samt verk av hans relasjoner innenfor kunstverdenen preger interiøret.

INTERIØR 76

SfĂŚrer, Casa Gilardi 77

Sfærene De fargesprakende glasskulene er en gjennomgående interiørdetalj i Barragáns prosjekter. De har blitt et kjennetegn som speiler volumer og arkitektoniske linjer, og gir en ny oppfatning av rommet. Ved å betrakte rommet via kulene får man også en oversikt uten å måtte bevege seg fysisk rundt.

Keramikk De keramiske krukkene går igjen i dekoreringen av Barragáns uterom. Disse er lokale bruksgjenstander som er produsert på den meksikanske landsbygda og ble brukt til å oppbevare flytende væsker. I uterommene til Barragán opptrer de klyngevis. Stilt opp mot fargede vegger utgjør de en vakker og tradisjonsforankret komposisjon.

Kunstig belysning Det naturlige lyset utnyttes maksimalt, og kunstig belysning er kun nødvendig om kvelden. For å skape en best mulig sammenheng til dagslyset unngår Barragán bruk av taklamper, og integrerer belysningen i veggen slik at man får et indirekte lys. Dette blir etter behov komplementert med bordlamper og stålamper. Skjermene på disse er ofte utført i naturlige materialer som skinn og står i stil til resten av interiøret.

Møbler Stoler og bord er hovedsakelig utformet i naturlige materialer som tre og skinn. Integrerte skapløsninger og skjenker i tre med det samme formspråket er å finne i de aller fleste rommene, med sine kvadratiske treklosser som dørhåndtak og gjennomgående materialitet. Stoler, lamper og salongbord har et sammenhengende design, med grobunn fra den tradisjonelle, meksikanske møbleringen.

Benker De fleste yttergangene i boligene har en trebenk som er spent fast i veggen. Barragán så på entréen som et emosjonelt filter som skulle forberede en på å overgangen mellom det offentlige livet ute og det private hjemmet. Benkene gir gjester og beboere et sted å sette seg ned og “samle seg” før man går videre inn i bygningen.

Malerier Som en viktig del av interiøret er malerier tatt i bruk som dekorasjon. I tillegg til Goeritz Germans “Gold Leaf ”-verk finnes også malerier av kunstnere som Picasso, Chucho Reyes og Josef Albers. Barragán ville kun fange essensen av bildenes uttrykk, og derfor var det ikke så viktig om de var originaler.

“Gold Leaf ” av Goeritz German

“Angel” av Chucho Reyes

Religiøse objekter Barragán var en svært religiøs person, og dette gjør seg tydelig i innredningen i form av statuer og malerier av katolske helgener som er ømfintlig plassert i boligene. Blant annet er det plassert et bilde av Jomfru Maria som holder Jesusbarnet inne på gjesterommet i Casa Luis Barragán. Det er verdt å merke seg at det er plassert slik at blikket hennes rettes mot den sovende, slik at den besøkende bevoktes av helgenen.

Bakgรฅrd, Casa Luis Barragรกn

Fra 1940 gikk det en femårsperiode hvor Barragán fokuserte på hagearkitektur. Han kunne nå fordype seg innenfor dette feltet og tegnet syv større hageanlegg. Planene ble gjort enklere, paletten innsnevret, slik at den inneholdt diskré plantearter som skulle inngå i komposisjonen. Han vektla de estetiske kvalitetene ved lokale plantearter og dens komposisjon. Et annet viktig aspekt ved hans utforming var avgrensingene som oppstod ved hjelp av nivåforskjeller og skillevegger. Hage og bolig var viktig hver for seg, men i Barragáns tilfelle var samspillet mellom dem enda viktigere. Barragán hadde en tanke om å introdusere litt av hagen i hvert innerom. Dette kom av idéen om at hagen var et sted for ro og ettertanke - noe som er nødvending for menneskets fysiske og psykiske velbehag. Slik blir menneskets rolle en viktig del av hagen som et sted hvor hjemmet ligger forankret. Man skal føle at man bor i hagen. “Hus skal designes som hager, og hager som hus” skal han ha sagt. I Casa Luis Barragán får han hagen til å bli en del av hjemmet ved å supplere med store og nærmest usynlige vinduer som innlemmer hagens grønne vekster i stuen og spisestuen.

HAGEN 83

Inspirasjon Barragán fikk motivasjon og inspirasjon til å skape en fornyelse av middelhavshagene etter europaturene sine, og tildelte det grønne elementet en fundamental verdi i hans utforming. Middelhavshagene var delt av elegante arkader og hekker som formet vakre avslutninger. Slik kunne han transformere rom og natur til ekte hjem. Man skulle kunne oppdage hagen ved første øyekast og hagen ble et symbolsk sted, skapt for besøk, i kontrast til mer private og intime rom hvor man vil være alene. I hagen skulle man oppleve naturens gleder og komme i kontakt med dens skjønnhet.

Vindu mot hagen, Casa Luis Barragán

Barragán hentet mye inspirasjon fra malere som Ferdinand Bac og Jean-Claude Nicolas Forestier. Bacs malerier og tekster om hager formidlet en stemning å strebe etter. Barragán leste flere av bøkene hans som tok for seg hageutforming, i tillegg til at han dro på hyppige besøk til Bacs middelhavsinspirerte hager i Europa. Typiske trekk ved middelhavshagene er at det dannes lukkede plasser, som nærmest forsegler eiendommen ved hjelp av hekker og arkader. Dette er noe Barragán tydelig viser å ha hentet inspirasjon fra. Hans utforminger av hager er som de innvendige rommene hans, omsluttet, gjerne i flere sjikt. Der fasaden ikke lukker hagen, omsluttes den av høye vegger i distinkte farger eller tette, grønne vekster. I

Cuadra San Cristobal er det utvendige romforløpet vel så viktig som de enestående enkeltobjektene som er tilstede her. Fra du kommer inn i den første delen av uterommet trer man inn i et tydelig definert rom ved inngangspartiet til selve huset. Deretter kan man vandre inn i det største uterommet som disponerer det store vannspeilet med fontenen og et stort tre midt på plassen. En essensiell del av uterommene her, men også vel så fremtredende i de andre prosjektene, er at uterommene er tydelig definerte av fargede flater som setter opp visuelle sjikt. Det føles likevel ikke lukket, og Barragán klarer å få frem følelsen av at man er ute i det fri i sin egen hage, selv om man er omkranset av markante avgrensinger. Fra Forestier fikk han inspirasjon til en moderne komposisjon. Forestier hadde en geometri som ikke var for kraftig, men som likevel kan tolkes som klar og tydelig. Velplasserte installasjoner satte fokus på likevekten mellom masse og rom, og her henter Barragán inspirasjon til viktigheten av dialogen mellom volumenes komposisjon og plassdannelser.

I hagen hans i Avenida finnes flere lag av størknet lava, som har dannet striper i den harde, porøse massen, noe som ga en karakter til området som Barragán fant interessant. Han tok det hele videre til et nytt nivå da han tok fatt på de store lavaområdene i Pedregal.

Le Bain de la Sultan , Ferdinand Bac 1925

Vulkansk sten Spesielt i Pedregal forener Barragán inspirasjon fra malere som Doctor Atl og José Clemente Orozco. De var begge personlige venner av ham og introduserte han for den estetiske kvaliteten og de mystiske elementene, som den lagdelte lavastrukturen fremkalte. I Casa Pedregal får lavasteinen leve sitt eget liv, men også bli en del av hjemmet. I hagen har et helt område fått være i sin opprinnelige tilstand. Trer man inn i kjernen av den vulkanske steinmassen, kan man betrakte boligen, godt plantet bak et berg av porøs, sort lavastein. Dette danner et bilde områdets opprinnelige karakter - fra da huset sto og ruvet for seg selv, kun omringet av vulkansk sten.

La Tour de Calife av Ferdinand Bac 1925

Scenografi Hagen til Casa Pedregal har en klar tredeling og brer seg over to nivåer. Det nedre planet disponerer en steinbelagt flate med et basseng i sentrum. Herfra kan man bevege seg ut på et massivt vulkansk område som tar en rett tilbake til det opprinnelige vulkanske massen. På en sti som følger deg inn til hjørnet av tomten kan du tre ned i den vulkanske massen som brer seg nedover i landskapet. En enkel ståltrapp leder deg opp igjen til et platå som består av en vidtrekkende grønn plen. I den ene enden av denne er det plassert en rund fontene, som erindrer de elegante fontene fra Bacs malerier. Disse tre karakteristiske områdene viser at Barragáns bruk av scenografi også er aktuell utendørs. Stier og trapper gjennom hagene legger en rettesnor for hvordan man kan ta seg gjennom tomten. Dette er også noe som kan trekkes tilbake til middelhavshagenes plassdannelser og anordningene mellom disse, i form av definerte stier. Fra trappen i lavasteinen blir du styrt over i et nytt område bestående av en enorm gressplen med fontenen og de store, åpne fasadene inn til boligen. Slik blir du nærmest geleidet gjennom en vandring i tid - fra den opprinnelige, naturlige ødemarken til den menneskeskapte, definerte hagen.

Trær i Barragáns hager I sin hagearkitektur hadde Barragán en forkjærlighet for utvalgte tresorter. Han plantet mye trær av typen jacaranda og bougainvilla. De sterke rosa og fiolette kulørene ble satt i sentrale posisjoner, i samspill med arkitekturen slik at man fikk et velkomponert helhetlig uttrykk. Jacarandatreet hos Gilardi blir særlig satt i fokus. De tilhørende fasadene er malt slik at de står i stil med jacarandatreets fiolette blomster. Som tidligere nevnt, lot Barragán seg ofte påvirke av fargekombinasjonene til Chucho Reyes, noe som er tilfellet her. Et kjent maleri som avbilder en hane inkluderer de samme valørene som er å finne i fasadene til Casa Gilardi.

Maleri, Chucho Reyes

Uterommet, Casa Gilardi

I Casa Luis Barragán viser han den mer ville og frodige karakteren en hage kan besitte, noe som bidrar til at det grønne virkelig får tre frem. Som en komponent i en bevisst fargekomposisjon holder det grønne seg innenfor vinduenes gitte rammer. Hagen består av et tett plantet område med et par åpninger i det grønne, slik at man får muligheten til å omgi seg av naturens gleder ute, samt at det grønne rammes inn innenfra og danner et kunstverk av filtrert lys og ville vekster på veggen i stuen og spisestuen.

KONSTRUKSJON På tross av Barragáns ingeniørutdanning lot han ikke konstruksjonen overgå den romlige kvaliteten. Det var viktig for han at det bærende systemet føyde seg etter rommets estetiske premisser. Han kunne ofte bruke enkle skisser av romlige sammenføyninger som utgangspunkt for hvordan planene skulle anlegges. Han mente arkitekturutdannelsen fjernet arkitekten fra sin følelsesmessige og intuitive kapasitet. Bygningen som helhet setter altså det estetiske i fokus, fremfor å etterstrebe de bærende, konstruktive momentene.

Tak Taket har fått sin konstruksjonsmessige innflytelse fra modernismen. Betongbjelkene som er det bærende elementet som holder taket oppe, men visuelt er det ikke de massive betongbjelkene som stikker seg ut. De lange, mørke trebjelkene er innlemmet i betongen, kun for estetikkens skyld. De skaper en rytme i taket og har gir klare pek mot tradisjonell meksikansk byggeskikk. Veggens oppbygning Veggen fungerer som et essensielt element i Barragáns komposisjoner. Rommene avgrenses hovedsakelig av vegger i betong eller pusset mur. Tektonisk virker veggen bærende, men Barragán benytter seg også av friheten til å bryte rommets sluttethet. Utvalgte vegger står i en begrenset høyde, slik at man kan skimte rytmen i takbjelkene som fortsetter i nærmest endeløse baner, utover veggens avgrensinger. Veggenes flate betraktes likevel i samme gjennomførte materialitet, bærende eller ei, noe som gir et bilde av en kontinuerlig substans og helhetlig oppbygning av veggene.

Møtet med bakken Veggen står som en fristilt flate, uten forstyrrende elementer i møtet med bakken. Byggverkene er satt opp på en stødig, utplanert bakke, og konstruksjonen står derfor ikke dypt plantet i grunnen. Det klare og sømløse skillet mellom murveggene og bakken, gjør at veggen kan fremstå som én helhetlig flate. Flaten og dens farge slåes sammen i en symbiose og styrker romligheten, idét veggens flate reiser seg opp fra bakken.

Potter i forgården, Casa Pedregal

Vindusplassering Vindusplassering i Barragáns arkitektur er disiplinert og nøye planlagt. Han var varsom i bruken av vinduer mot gaten, da han mislikte modernismens blottlegging av beboernes privatliv med store glassflater. Vinduene skulle etter Barragáns mening ramme inn trekroner og himmelen, ikke hemme den private atmosfæren, men harmonere med det utenforstående: “The use of enormous plate windows (...) deprive our buildings of intimacy, the effects of shadow and atmosphere.” Dermed er de ofte plassert høyt på veggen når de er vendt ut mot den offentlige gaten, eventuelt opptrer de i form av et diffust glass. Vinduene ligger i ytterkant i veggen, slik at de går i ett med fasadeflaten utenfor. Sett innenfra blir dermed veggens tykkelse tydelig markert. I stuen i Casa Luis Barragán går vinduet ut mot hagen nærmest i ett med naturen. Rammen er innfelt i gulvet og veggen, slik at glassflaten nærmest opererer som et bilde av den levende naturen. I ganger og blant annet på kjøkkenet i Casa Pedregal finnes takvinduer som gir sakrale lysinnslipp i rom hvor utsikten ikke er et viktig element. Vindusdetalj, Casa Luis Barragán

Dørene Dørene er ulikt utført og føyer seg etter de tilhørende rommenes helhetlige karakter. De er som oftest laget av heltre eller stål, som er et gjennomgående trekk i meksikansk byggeskikk. Dørene i Barragáns verk, er ofte farget i en harmonerende farge slik at de ikke strider i mot fargesammensettignen de står i. Det som er verdt å merke seg er derimot ikke materialiteten, men hvordan Barragán bruker dørens plassering i veggen som et element i oppfatningen av rommet. Ved flere anledninger kan man skimte døren som en del av veggen, da den ligger i flukt og opptar samme farge som resten av veggen. Likevel deles flaten opp ved at døren har en egen bruk.

I andre tilfeller stikker døren seg ut med sin farge eller ved at den ligger inne i et innhukk i veggen. Opplevelsen av massesubtraksjon tydeliggjøres, samt at veggens tykkelse blir markert. (bilde av døren inn til stua i casa luis barragan, med kula til høyre) Man omsluttes av den massive veggen i det man trer inn i et nytt rom og tydeliggjør effekten av de store rommene har på en ved denne kontrastfylte vandringen. I Casa Gilardi er døren til uterommet med det store jacarandatreet, holdt i merkbar begrenset høyde. Dette bunner i hans religiøse oppfatning; man skulle bøye seg før man gikk ut i Guds natur.

Trappene Trappene i Barragáns boliger oppfattes som gjennomført tektoniske i sin materialitet og oppbygging. Den visuelle oppfattelsen av en massesubtraksjon ses tydelig, blant annet i telefonrommet i Casa Luis Barragán. Trappetrinnene gir her uttrykk for å være subtrahert frem fra en betongblokk. Det resterende danner dermed en ny vegg i rommet, som åpner seg opp mot et vindu lenger opp. De fleste trappene hans føyer seg inn i rommet. De er ofte farget slik at de blir en del av en vegg og trinnene er gjennomgående tilført materialer fra det nærliggende gulvet. Slik videreføres gulvet i vertikal retning, samt at trappen som helhet leder blikket i takt med trinnene. På kontoret i Casa Luis Barragán finner vi derimot en ny form for trapp som skiller seg ut i sin materialitet og oppbygning. Her er det plassert en innspent trapp i heltre som danner distinkte, vinklete linjer i et mønster som fanger blikket. Denne trappen kamufleres ikke til å bli en del av veggen, men blir nærmest et separat møbel. Barragán selv brukte den som en bokhylle for å bevisst hindre adkomsten inn til rommet i toppen. Dette kom av ønsket om å gjenskape en erindring fra sin egen barndom på gård, der han ikke fikk tillatelse til å entre et rom som låvetrappen ledet opp til.

BRUK

Hjemmets private sfære Barragáns syn på boligens bruk bunner i meksikansk tradisjon. Her er hjemmet et sted hvor familiebånd og vennskap pleies, men også et sted for privatliv, intimitet og refleksjon. Derfor er et romslig spisested, med et stort bord å samles om viktig, i tillegg til mer intime hjørner som ivaretar muligheten til å trekke seg tilbake. Dette synet på hjemmet som en privat sfære er en viktig side ved Barragáns holdning til boligen. For Barragán skal hjemmet fungere som et tilfluktssted veggene beskytter og holder verden utenfor på avstand. Hjemmet skal være et permanent sted som gir stabilitet og trygghet. Dette kommer tydelig frem i ethvert Barragansk hjem. Barragan var av den oppfatning at lykke var synonymt med privatliv og ensomhet, og tilla ikke nødvendigvis ensomhet en negativ betydning. Han kritiserte modernismen med sine glassfasader og hevdet at hjemmet ble gjort til et ubehagelig “utstillingsvindu” som gjorde at mennesket brukte minimalt med tid hjemme. Barragan tok dermed sterk avstand fra de rådende arkitekturtendensene i tiden og holdt på de gamle meksikanske tradisjonene, som også holdt en lukket profil mot gaten. Han bruker også oppskriften til Haciendaen, med sine lukkede fasader utenfra, som på innsiden åpnes mot et gårdsrom med fontene og planter.

Et karakteristisk trekk ved samtlige av Barragáns boliger, er den kontrasterende karakteren ved husets to viktigste fasader. Fasaden mot gaten er lukket, gjerne med en ekstra tykk vegg. Veien fra gaten til innerommet går ofte gjennom minst to forrom, før man virkelig er inne. I fasaden er vinduene høyt plassert, med det formål å hindre innsikt fra gata. Bruken av diffuse glass ut mot gata understreker denne søkenen mot det private hjemmet. Fasaden mot hagen er den strake motsetningen: store åpne glassflater skal nærmest dra uterommet inn, de grønne vekstene utenfor stuevinduet i Casa Luis Barragán trenger seg nærmest inn i rommet.

Program og plan Som et typisk plan, vil vi bruke Casa Luis Barragáns plan som eksempel. Her finner vi flere elementer som er representative planløsningen i de andre boligene hans. I planløsningen ser vi en tydelig deling etter program. Grunnplanet er delt i tre soner: en servicedel, en oppholdsdel og en kontordel. Alle delene har hver sin inngang fra gaten, i tillegg til adskilte uteareal. Servicedelen er tilrettelagt for at personalet kan gjøre oppgavene sine og bevege seg inn og ut av huset uten å forstyrre. En egen spiraltrapp tilknyttet kjøkkenet og garasjen fører deg kun til 3. etasje, hvor vi finner rom knyttet til service: tjenesteværelset og vaskerom. Oppholdssonen i 1. etasje innbefatter spisestue, stue og bibliotek. Disse rommene kan sies å ha en halvprivat karakter: de gir mulighet til å ta i mot gjester og til å være alene. Stuen og biblioteket utgjør sammen et større rom med adkomst fra to sider, både fra hallen og fra en mindre gang tilknyttet kontordelen. Rommet deles i fire soner av lavere vegger med ulik karakter: tre er faste, ugjennomsiktige og omfavner en mellomsone mellom bibliotek og stue, to er foldbare, halvtransparente skjermvegger. Siden skilleveggene har god avstand fra taket, oppleves rommet som ett, “under samme tak”- samtidig som det oppleves som

fire separate soner med mulighet til å trekke seg unna de andre sonene. Rommet setter deg i kontakt med både hagen og gaten på samme tid. Rommene knyttet til daglige gjøremål, slik som stue og spisestue henvender seg mot den frodige hagen med store vinduer. De viltvoksende buskene og trærne skaper et utsyn mot noe nærmest jungellignende. Barragán mente at det “ville” formidler roen som hører den urørte naturen til. Det tette, grønne, gjør at man ikke ser hagens avgrensing, selv om murene er tett på. Lyset som filtreres gjennom trekronene gir en vakker, dynamisk og nærmest magisk avskjerming mot sollyset og solens varme. Det filtrerte lyset ga oss, noe overraskende, assosiasjoner til stille, norsk barskog. Dette tolker vi som en universell side ved naturopplevelsen - den er ikke nødvendigvis geografisk betinget. Som stuerommet, er også hagen delt i soner med ulik grad av lukkethet og mulighet til å være alene.

Biblioteket speiler Barragáns private side. Et stort vindu er vendt ut mot gaten. Vinduet er satt helt ytterst i veggflaten og karmen viser tykkelsen i den pussede betongveggen som skiller hjemmets indre fra utsiden. Vinduet har halvtransparente glass og er plassert høyt for å hindre ut- og innsyn. Skyggen av et tre er det eneste som vitner om livet på den andre siden av betongveggen. En trapp er innfelt i veggen og leder til en dør, laget for å holdes lukket. Trappen fungerer som bokhylle. På et paradoksalt vis underbygger trappen to viktige poeng: biblioteket er ikke skapt for gjennomgang og rommene i 2. etasje er private, nesten hemmelige. Nysgjerrigheten vekkes ved at blikket ledes opp og adgangen/gjennomgangen utelukkes. Man ser at det er noe der, men har ikke “lov” å utforske det. I 2. etasje finner vi et soverom og et arbeidsrom vendt mot gaten. Dette er gjestedelen. Fem trappetrinn til opp og vendt mot hagen, finner vi Barragáns private soverom og arbeidsrom.

Bladene fra trærne utenfor beveger seg rolig med vinden, kun centimeter fra vindusflaten. I tillegg til å være en slående klorofyllgrønn vegg, tilfører de rommene en følelse av ro. Denne klare programinndelingen påvirker bevegelsesmønsteret til brukeren av huset. En vandring gjennom huset er ikke en vandring fra A til B, men en kronglete sti med stadige avstikkere. Som besøkende slår det oss at dette huset ikke er laget for å oppleves i sin helhet på én gjennomgang. Ulike deler av huset er forbeholdt ulike brukere. Tjenestepersonell tilhører servicedelen, inngangen til gjestesonen for overnattende gjester går fra ett platå i trappen, inngangen til den fastboendes sovesone fra et annet. Som gjest for en kortere visitt vil du kun oppholde deg i 1. etasje. Man skal kjenne sin rolle og forstår sin tilhørighet til gitte deler del av huset, og vil derfor også bevege seg ulikt gjennom bygningen avhengig av denne rollen.

Når du lukker den rosa døren til hallen bak deg og tar ditt første steg inn i stuerommet, står du i et smalt, lavt sjikt. Med en bredde på 135 cm gir sjiktet en illusjon av at du beveger seg mellom noen svært tykke vegger, nærmest en festningsmur, før du tas videre. Til høyre speiler en svær sfære et forvrengt bilde av rommet du er på vei inn i. Til venstre innskrenkes synsvidden din av veggene rundt deg og en halvtransparent skjerm. Du kan se taket i hele rommet, og skjønner at du har noe stort i vente om du bare følger veien som er lagt ut for deg. Forventningen bygger seg opp for hvert av de fem-seks skrittene du tar, før stuen endelig avsløres med et stort vindu som trekker hagen inn i rommet. Det er nesten så man kan se for seg Barragán smile for seg selv, der han hver eneste dag nærmest ertende lykkes i å lokke besøkende gjennom denne passasjen frem til åpenbaringen: stuevinduet og hagens magiske ro.

Stuevinduet, Casa Luis Barragรกn 100

DISKUSJON: HELHETSKUNSTVERKET Etter å ha vært i fire av Barragáns boliger, sitter vi igjen med et inntrykk av at eierne av disse husene viser en stor velvilje, for ikke å nevne arbeidsinnsats, når det gjelder å bevare Barragáns arkitektur i sin helhet. Her er helhet et viktig ord, da han i samtlige hjem, i tillegg til den arkitektoniske utformingen, også i stor grad har bestemt møblement og kunst. Denne typen prosjekt kan omtales ved fellesbetegnelsen gesamtkunstwerk, som gir oversettelsen helhetskunstverk på norsk. En slik helhetlig tankegang var sterkt gjeldende for eksempel ved Bauhaus, som omfavnet tanken om å lære seg håndverk, for å kunne utvide sitt estetiske repertoar til å dekke flere aspekter ved arkitekturen. Arkitekter som Gerrit Rietveld og Frank Lloyd Wright har prosjektert slike gesamtkunstwerk, henholdsvis med Schröderhuis og Robie House som konkrete eksempel. Her har de også tegnet aspekter ved husets interiør og kunst selv. Barragáns boliger kan altså ansees som slike “gesamtkunstwerk”, hvor han former rammene, i form av vegger tak og gulv. Det er verdt å differensiere hans arbeid fra andre gesamtkunstwerk i arkitekturen, da han ikke designer møblement og kunst selv, men istedet velger dem ut, nærmest som en kurator til en kunstutstilling. Utarbeidelsen av hjemmet som gesamtkunstwerk synes vi er et interessant tema, og vi vil i denne teksten diskutere noen umiddelbare reaksjoner på begrepet satt i sammenheng med Barragáns verker.

Oppfattelsen av hva som er vakkert og hva som ikke er det, vil til en hver tid være subjektivt betinget - selv om det til enhver tid vil være noe vi vil kunne enes om at har en større kavlitet enn andre ting. Ideen om et helhetkunstverk belager seg på å definere en perfekt estetikk. Arkitekten kan dermed sies å vektlegge sin estetiske sans og estetikkfaglige erfaring tyngre enn “folk flest”. Estetikken ble grunnlagt som en egen filosofisk disiplin av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten i verket Aesthetica (1750-58). For ham var estetikken vitenskapen om sanselig erfaring. På dette grunnlaget kan man hevde at en universell estetikk ikke kun kan basere seg på synssansen. Menneskets ønske om å forholde seg til estetisk vakre omgivelser har i store deler av historien vært viktig. Vi ser det i klassisk gresk arkitektur, med sine velproporsjonerte tempel, middelalderens gotiske katedraler, badet i farget lys fra store vindusmalerier og barokkens overdådige dekorasjoner, samt i dagens minimalisme. Oppfatningen om hva som betraktes som estetisk vakkert endrer seg med tiden. Dette gjør tanken bak helhetskunstverket og arkitekten bak problematisk. Hvordan kan man som arkitekt hevde at man har oppskriften til en perfekt estetikk, når historien viser at mennesket i løpet av mange tusen år ennå ikke har blitt enige om en klar definisjon? Når det er sagt, er det verdt å nevne at det likevel finnes visse aspekter som går igjen ved definisjonen av at noe er vakkert. Kanskje alle disse aspektene forenes i helhetskunstverket? 101

Etter å ha besøkt fire av Barragáns boliger, laget for og bebodd av vidt forskjellige familiesammensettinger og mennesketyper, er det interessant å merke seg hvordan alle har samme stil. Hvor kommer deres personlige smak til uttrykk? Mister denne personlige smaken sin verdi, satt opp mot den estetiske sansen til Barragán? Her er det interessant å trekke frem Barragáns ønsker om å verne om hjemmet som et privat sted, til forskjell fra det offentlige sted og rom. Hvor privat er egentlig hjemmet, når arkitektens personlige smak alltid vil være til stede innenfor familielivets fire vegger? Bevaringstanken står sterkt hos et meksikansk folk med stolthet for sin egen kultur og tradisjoner. Når Casa Pedregal nå skal pusses opp, nærmere 70 år etter at det ble bygget, synes vi det er interessant å observere hvor viktig det er å bevare hjemmet så tilnærmet likt originalen som mulig. Under den nylig gjennomførte oppussingen av bygningen var også tilbakeføring et viktig stikkord. Veggpussen skal ikke bare fornyes, men oppussingen kretser rundt en historiserende tilnærming til det å skulle bringe hele hjemmets karakter tilbake til startstreken, nærmere bestemt til slutten av 1940-tallet. Dette ned til hver minste blå sfære eller trefigur. Det er tydelig at respekten for Barragáns perfekte helhetskunstverk er svært stor, til den grad at alle hans avgjørelser gjøres “urørlige”. Satt på spissen kan man si at beboerne fungerer som slaver for sitt eget hjems utforming.

102

Casa Pedregal ble i utgangspunktet bygget for en privat kunde, Eduardo Prieto Lopez, og hans familie, etter denne kundens spesifikke premisser. Det er lenge siden familien Lopez flyttet ut. Er disse premissene fortsatt gjeldene for dagens eier, en fraskilt mann med to små barn? Det er vanskelig å forestille seg dette, da måten mennesker lever sine daglige liv på har endret seg drastisk over de siste 70 årene. Hvordan kan arkitekturen fortsatt gi aktuelle rammer for det “å leve”, etter så lang tid? Kan man si at Barragáns arkitektur er perfekt eller har verkskarakter, og derfor alltid generell og “riktig”? I dagens oppfatning av det tidløse hjemmet er fleksibilitet et viktig stikkord, spesielt med tanke på innredning. Her beveger vi oss mot kjernen i Adolf Loos’ kritikk av gesamtkunstwerket. Gjennom sin “Parable of the Poor Rich Man”, påpeker han hvordan den helhetlige tanken om boligen har en fundamental svakhet. Hvis alt er gjennomdesignet til perfeksjon, finnes ikke lenger rom for forandring. Verket står ferdig perfeksjonert ved beboerens innflytting. Dette er ikke forenlig med det å bo: å gå gjennom et liv betyr å forandre seg. Loos mener at den perfeksjonerte boligen ikke muliggjør forandring, og at den derfor alltid, først og fremst, vil virke rigid.

Her er det interessant å trekke linjer til dagens boligbygging. Strukturene som settes opp i dag følger ofte en standardisert mal, bestemt etter behovsbaserte minstekrav. Utover det, fungerer boligen som et hvitt lerret, klar til å flyttes inn i av hvem som helst. Dette kaller vi fleksibelt. Kanskje er begrepet dekkende, i forhold til den store kjøpsmassen boligen skal appellere til. Men hvordan kan standardiserte boliger tilby “alle” et godt utgangspunkt for hjemmet, når alle mennesker lever ulike liv? I Barragáns tilfelle kjente han klienten og kunne derfor skreddersy boligen ut i fra klientens ønsker og behov. Han får allikevel ikke større føringer enn et program å forholde seg til. Det er stort sett det samme som dagens boligkjøpere ønsker: “treroms med åpen stue og kjøkkenløsning”. Barragán oppfyller programmet, men tilbyr i tillegg et fysisk miljø som tar det menneskelige sjelelivs forhold til omgivelsene på alvor. Det samme kan ikke sies om store deler av dagens nye boliger, med lite dagslys, trange rom og lite visuell stimuli utover hva beboeren selv tilegner hjemmet. Så kan en spørre seg hva som er viktigst; muligheten til å kunne dekorere boligen som man vil, eller bo i et miljø som ikke nødvendigvis reflekterer beboerens personlige smak, men som legger gode, gjennomtenkte, rammer for hjemmet.

På grunn av ønsket om å bevare Barragáns boliger mest mulig i tråd med hans opprinnelige design, kan man hevde at Loos’ kritikk er berettiget. Men det som utgjør Barragáns arkitektur er ikke bare de fysiske elementene. Han lager arkitektur med en sanselig og emosjonell påvirkning av brukerne som en viktig byggestein. Og det er kanskje nettopp her man er inne på noe av det som gjør Barragán så unik: på tross av boligens statiske rammer er det et stort rom for forandring. Ulik behandling av lys påvirker beboernes sinnsstemninger, og boligen gjennomgår en forandring i løpet av dagen og året, avhengig av solas vandring på himmelen. Barragáns utarbeidelse av boligens romlige karakterer vil også lede til forandringer i brukerens emosjonelle register. Man trollbindes av hagen, med sine frodige vekster og fortryllende vannspeil, søker trygghet i husets lukkede, private soner. De sanse- og følelsesmessige forandringene som skjer i beboeren som en følge av hjemmets utforming, kan hevdes å være vel så viktige som fysiske forandringer i en bolig. Slik har man innenfor hjemmets yttervegger likevel en mulighet til å oppsøke den spesifikke stemningen man ønsker, etter behov. Slik kan Barragáns boliger derfor ikke kalles rigide, snarere tvert i mot.

Så hva utgjør et godt hjem? Et rent objektivt svar på dette spørsmålet er umulig. Men hjemmets fysiske rammer og den påvirkningen det har på beboerne har utvilsomt noe å si.

103

ETTERORD

Etter å ha studert Barragáns arkitektur er det slående hvor opptatt han var av menneskets følelselsliv. Sett i sammenheng med hans modernistiske formspråk, og tankesettet bak denne type arkitektur, er dette aspektet svært interessant. Mennesket er tatt vare på i sin helhet - mental velvære er vel så viktig som kroppslig. Gjennom meditative sekvenser og tydelig religiøs symbolikk, ønsket Baragán å påvirke det menneskelige sinn gjennom arkitektoniske virkemidler. Dette har han lykkes i. Det vises igjen i det antall arkitekter som besøker og inspireres av prosjektene hans. For oss var det nærmest en religiøs vekkelse å føle på kroppen hvordan vi påvirkes av lys, farge og vannflater. Som kommende arkitekter, føler vi en sterk inspirasjon til å gjøre det samme. Luis Barragán avbildet i Cuadra San Cristobal

“I believe in an “emotional architecture”. It is very important for human kind that architecture should move by its beauty; if there are many equally valid technical solutions to a problem, the one which offers the user a message of beauty and emotion, that one is architecture.” Luis Barragán

104

Slik vi tolker ATH C-kurset, er formålet at vi som arkitektstudenter skal bevege oss ut i verden og tilegne oss erfaringer. Mange av disse erfaringene er direkte tilknyttet oppgaven og byggene som har blitt undersøkt. Men ved å reise til ukjente farvann i Mexico, har vi også fått flere typer kunnskap på kjøpet. Den første gangen i et nytt land, med en ukjent og, ved første øyekast, kaotisk kultur er sansene våre på høygir. Vi vet ikke hvor veien fører oss, og for å takle uvissheten skjerpes evnene våre til å observere og tolke omgivelsene rundt oss. Overraskelsesmomentene er mange, og inntrykkene følgelig dype. Som en kommentar til kurset er det interessant å merke seg at Barragán tilegnet seg mye av sin kunnskap på samme måte. Ved å oppsøke nye land og ukjente kulturer samlet han elementer og inspirasjon, som samlet utgjør grunnlaget for hans arkitektoniske språk. Det har vært en ære å få muligheten til å tilnærme oss arkitekturfaget gjennom Barragán. Han utviser en enorm dyktighet innenfor faget, og ved å gå i dybden av hans arbeider har vi tilegnet oss mye kunnskap og et nytt arkitektonisk repertoar som vi gleder oss til å ta i bruk.

105

LITTERATUR

MUNTLIGE KILDER

Barragáns liv og arkitektur Fernández, Júlbez, Siza m.fl. (2003). Barragan. The complete works. Princeton Architectural Press

I Mexico Luis Mejía Arkitekten med ansvaret for oppussingen av Casa Pedregal.

Martinez, Antonio Riggen. (1996). Luis Barragan. Mexico’s Modern Master, 1902-1988. The Monacelli Press.

Familien Gilardi Ga oss omvisning i Casa Gilardi, samt innsikt i det å bo i en av Barragáns boliger.

Pauly, Danièle. (2002). Barragán. Space and shadow, walls and colour. Birkhäuser Verlag AG I. Vaente, F. Zanco. (2010). Guide Barragán. Barragan Foundation/Arquine Zanco, Frederica. (2001). Luis Barragan. The quiet revolution. Skira Editore S.p.A. Farge Albers, Josef. (1963). Interaction of Color. Yale University Press. Goethe, Matthaei. (1971). Goethes Farbenlehre. Otto Marier Verlag Ravensburg Itten, Johannes. (1961). Kunst der Farbe. Seeman. Kandinsky, Wassily. (1911). Concerning the Spiritual in Art. Dover Publications Lys Langer, Susanne. (1953). Feeling and Form. Macmillan Pub Co. Plummer, Henry. (2009). The architecture of natural light. Thames & Hudson Ltd. Plantegninger Saito, Yutaka. (1992). Luis Barragan. TOTO Publishing.

106

Bruno Bellota Universitetslektor ved fakultetet for arkitektur, UNAM. Bidratt til vår forståelse av den meksikanske arkitekturen. Emilio Lezama Bidratt til vår forståelse av den meksikanske kulturen. I Norge Finn Håkonsen Professor ved fakultetet for arkitektur og billedkunst, NTNU. Bidratt med faglige innspill om Barragáns bruk av farge. Kine Angelo Univeristetslektor ved fakultetet for arkitektur og billedkunst, NTNU. Bidratt med faglige innspill om Barragáns bruk av farge og generell fargepersepsjon. Elin Kristine Offersoe Spesialpsykolog. Bidratt med innspill på fargens psykologiske påvirkningskraft.

INTERNETTKILDER

BILDER

Alle nettkildene er hentet i tidsrommet mellom 25. januar - 02. februar 2016.

Alle bilder og illustrasjoner i oppgaven som ikke er nevnt her, er våre egne.

http://www.newgeography.com/content/002088-the-evolving-urban-form-the-valley-mexico http://architizer.com/blog/luis-barrahan-mexican-modernists/ http://www.pritzkerprize.com/1980/bio http://biography.yourdictionary.com/luis-barragan http://www.haciendastyle.com/department.asp?id=32 http://theculturetrip.com/middle-east/articles/water-in-islamic-architecture/ https://www.khanacademy.org/humanities/art-islam/islamic-art-medieval/a/the-alhambra https://www.psychologytoday.com/articles/200109/waters-wonders http://www.colorado.edu/geography/class_homepages/geog_4501_s11/readings/Burmil. et.al1999.pdf https://en.wikipedia.org/wiki/Mexico_City https://en.wikipedia.org/wiki/Luis_Barragán http://design.designmuseum.org/design/luis-barragan http://whc.unesco.org/en/list/1136 http://www.pritzkerprize.com/1980/bio http://www.nytimes.com/2014/06/15/travel/finding-mexico-city-and-luis-barragan-again. html?_r=0 http://www.casaluisbarragan.org http://www.encyclopedia.com/topic/Luis_Barragan.aspx http://architect.architecture.sk/luis-barragan-architect/luis-barragan-architect.php http://www.biography.com/people/luis-barragán-40411 https://en.wikipedia.org/wiki/Architecture_of_Mexico https://en.wikipedia.org/wiki/Jalisco http://www.greekarchitects.gr/en/architectural-review/gesamtkunstwerk-id3185 http://design.tim-barnes.com/Gesamtkunstwerk%205.pdf http://fysikkforkurs.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=74054 http://www.greatbuildings.com/buildings/casa_luis_barragan.html https://snl.no/estetikk

s. 06, portrett Luis Barragán: http://blog.perkinswill.com/15-minutes-with-dulce-torres/ s. 16, Mexico City http://www.dailymail.co.uk/news/article-2401975/ Amazing-aerial-photos-Mexico-City-natural-boundariesstand-way.html S. 45, fontene, Cuadra San Cristobal: http://static1.squarespace.com/ static/50967086e4b0a9a19990d49c/t/51e4512 ee4b0a0cb82c4fa12/1373917512192/tumblr_ mgl6zpcHG61r7gfzno1_1280.jpg s. 62, Chucho Reyes turkise hane: https://fondeadora.mx/projects/chucho-reyes s. 73: benk og møbler: Saito, Yutaka. (1992) Luis Barragán. Toto Publishing, s. 175 og 178 s. 79 og 80, tegninger av Ferdinand Bac: http://www.icomos.org/quebec2008/cd/toindex/79_ pdf/79-dgVG-13.pdf s. 87, trapp Casa Barragán: http://www.ronenbekerman.com/casa-barragan-by-xoio/ s. 98, Luis Barragán avbildet i Cuadra San Cristobal: Screenshot, https://www.youtube.com/watch?v=EbX_ynWkIwU

107

108