Sommer i Smaalenene by Annografen

epost: redaksjonen@smaalenene.no

Sommer i Smaalenene

Bilag til Smaalenenes Avis 15. juni 2013

Dag Martin Vikheim (41) elsker å padle i Hobølelva. ● Side 18 og 19

Ut på elvetokt

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Avisen som holder vann Hva er det første du tenker på

når du hører ordet sommer? Kanskje stekende sol, late feriedager, softis som smelter, florlette sommerkjoler eller gress som vokser fortere enn du rekker å lufte plenklipperen.

Båten full av h

Da redaksjonen i Smaalenenes Avis jaktet på et tema for årets sommeravis, dukket ordet vann kjapt opp. Det kan selvfølgelig henge sammen med at himmelens sluser sto vidåpne akkurat den dagen, mens vårflommen i Glomma nettopp hadde rundet toppen. Men lokalavisens journalister tenkte på vann i videste forstand: dryppende, sildrende, rennende og fossende vann; regnvann, badevann, fiskevann, drikkevann og blandevann; bekker, dammer, elver og edle dråper ... Kort sagt: vann! Sommeravisen du nå holder i

hendene inneholder en rekke reportasjer som på en eller annen måte er knyttet til vann i vårt distrikt. Her kan du lese om badeplassene i Indre Østfold, om hvordan du anlegger din egen hagedam – med eller uten fisk, om et lite båteventyr i Askim, om hvordan du lurer storgjedda i Hemnessjøen på kroken, om Haldenkanalens ryddegutt, om campinglivet på Glennetangen, om den gjengrodde turstien langs Smalelva og om padling over stokk og stein i Hobølelva, for å nevne noe. Vi ønsker dere en god lese-

opplevelse – og en riktig god og ikke minst tørr sommer! Nyhetsredaktør Anne Sterri Harestad

PRØVETUR: Båtbygger Olaus Straumsnes prøveror den nye båten sammen med en tysk fisketurist i Vrådalen.

Ekte fløterbåt til utlån på Sandstangen I sommer kan du ro rundt Sandstangen i denne båten. TRØGSTAD: Den er en tro kopi av en gammel båt som er i ferd med å gå i oppløsning. Båten har ligget lenge i strandkanten på Sandstangen. – Den nye er så vakker. Det reneste smykke, sier Arnhild Arnegaard. Den nye båten ankom i starten av juni. Da lokalavisen var på besøk, lå den fortsatt på land, satt inn med owatrol og med stor lengt etter vann. Og snart skal det bli vann under kjølen, vær du sikker.

ge Fløterhakan kulturkafé og Hvilebrakka på Sandstangen. I tillegg jobbes det med å pusse opp og gjenåpne ærverdige Carlshøi Hotel. Bygningene på stedet er spekket med historie, bilder og gjenstander knyttet til tømmerfløting og båttrafikk på Øyeren. En gang sydet Sandstangen av liv og røre og arbeidsfolk. Her ble tømmeret på vei sørover håndtert. I riktig gamle dager ble det satt seil på tømmerbuntene. På slutten av 1800-tallet kom dampbåtene for å slepe. Hit kom en gang fintfolket fra hovedstaden for å spise middag. I dag handler det om badeplass og båtliv.

Historisk grunn

Prøv den selv

Arnhild Arnegaard driver sammen med datteren Cecilie Tei-

Elvebåten tenker de to å låne ut til gjestene sine.

– Det er en ypperlig tur bare å ro rundt tangen, smiler Cecilie Teige. Hun understreker at den riktige betegnelsen er «ælvebåt». – I slike båter kom arbeidsfolk roende over Øyeren fra Spydeberg til Sandstangen, supplerer Arnhild Arnegaard. Hun drømmer om å se et kjærestepar ro båten. Kanskje et brudepar. Hun viser også frem en modell – laget i skala 1:6 – av den samme båten. Denne er lagd av Åge Olav Olsen. Ved hjelp av modellen viser hun hvordan den midterste, lange bunnlemmen kunne settes på høykant og brukes som seil, dersom vindretningen var riktig. – Noe slikt har jeg aldri sett før, sier Kjell Søreide, stor entusiast av gamle trebåter. Så forteller Arnhild om den

FAKTA Øyeren ■ Største lengde er 30 kilometer, største bredde er 4 kilometer. ■ Største målte dyp er 75,5 meter, mens snittdybden er drøye 14 meter. ■ Rundt sjøen ligger en strandlinje på hele 250 kilometer. ■ Arealet av sjøen er 84 kvadratkilometer. Kilde: NVE

gang hun og en jevnaldrende gutt i en alder av seks år fant årene de utmerket godt visste hvor lå gjemt, skjøv ut båten og la ut på Øyeren. – Det var vind og vi drev av. Etter hvert så vi den lille slepebåten komme ut til oss. Vi ble

Nyhet Andrew – en ny modulserie tilpasset ditt uterom – lite eller stort Slettvoll Ski: Åsenveien 8, telefon: 64 85 09 20 Åpent:10-18, fr. 10-17, lø. 10-15 www.slettvoll.no

Lørdag 15. juni 2013

3 design: dalsgren.no

SOMMER I SMAALENENE

historie BÅTBYGGERIET: Båtbygger Olaus Straumsnes avbildet under byggingen av båten. FOTO: PRIVAT

Lagde tro båtkopi

SEIL: – Bunnlemmen kunne settes på høykant og brukes som seil, forklarer Arnhild Arnegaard til Kjell Søreide.

veldig redde for å få kjeft, men han skulle redde oss. Og da vi kom tilbake til brygga sto de voksne og gråt av lettelse for at vi var reddet, smiler hun. For Arnhild Arnegaard og Cecilie Teige handler det

nå om å utvikle Sandstangen videre . Skritt for skritt. Eller åretak for åretak, om du vil.

TILBUD TELT!

TROND EIVIND NILSEN trond-eivind.nilsen@ smaalenene.no 915 12 078

Olaus Straumsnes i Vrådal har kopiert den gamle elvebåten på Sandstangen. Kjell Søreide var mellommann. Han dumpet tilfeldig innom Sandstangen, kom i prat med Arnhild Arnegaard og det endte med at Søreide tok med seg delene til halve båten på henger til Kragerø. Deretter kontaktet han båtbyggeren i Telemark. Han kopierte del for del. – En artig oppgave, sier Straumsnes. Han har selv prøvd båten på vannet – og funnet ut at den er utrolig lett å ro. Og at den skyter ekstra fart når to stykker ror samtidig. Han mener den er spesiell, siden den er så flat under. Det mangler en dyptgående kjøl. Det gjør båten lettere å snu, den flyter høyt, men det går på bekostning av stabiliteten når det blåser. – På min kant av landet brukte vi prammer under tømmefløting, sier båtbyggeren. Kjell Søreide viser hvordan båten er jernbeslått under hele kjølen. – Trolig for å kunne gli over tømmerstokker, sier han. – Elvebåtene våre var spesielle ved at det bare var to eller tre bordganger i hver side, forklarer Arnhild Arnegaard og viser frem ett av de gamle bildene på veggen. Hun avslører også at båtene på Sandstangen hadde annen fargekode enn båtene på Fetsund. – Det var rød mønje i bånn, så grå stripe og deretter grønt øverst, sånn var det. Du kan se fargene strøket ut på veggen, det var her inne båtene ble reparert, forteller hun.

Femunden 4 pers.

Dovre 3 pers. (999,-)

(1799,-)

kr. 699,-

kr. 1199,Camp 3 pers. (1299,-)

kr. 899,-

- VI KAN -

RENSEANLEGG Derfor bør du velge Biovac® renseløsning: - Biovac® renseanlegg er det du trenger når du ikke kan koble deg til offentlig kloakk, og har behov for et renseanlegg du kan stole på. - Alle Biovac® minirenseanlegg er godkjent etter NS-EN 12566-3. Anlegget er Sintef-godkjent. - Biovac® minirenseanlegg – med tanke på fremtiden! - Vår lokale samarbeidspartner på renseanlegg er Øivind Duserud tlf.: 90762403.

VI KAN - LA OSS VISE DEG

Express Bike 2 pers. (2499,-)

kr. 1599,-

Moreneveien 1, 1859 Slitu Tlf: 69 84 60 10 | www.amror.no Følg oss på facebook.com/amrorb

Askimtorget Tlf. 69 89 18 28

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Fem på gata Hvor bader du helst om sommeren?

PAKKET OG KLAR: Reidar Hasle foran nypakkede båter og kanoer som skal ut til et sommerklart norsk marked.

UT AV FORMEN: En ny Summer Funkommer til verden. Lars Erik Pedersen (t.h.) er fødselshjelper hos Arne Hasle as i Askim.

THERESE HAGQUIST, SKIPTVET: – Jeg bader lite. Hvis jeg bader er det på Nordstrand i Oslo. Jeg kan godt bade i kaldt vann, men jeg jobber hele sommeren og har ikke så mye fritid.

MALIN JØRGENSEN, ASKIM: – Jeg bader ikke mye. Det er alt for kaldt vann her i Norge. Det må være minst 25 grader i vannet hvis jeg skal dukke meg. Men jeg har da vært og badet i Mørkfoss.

FULL FART: Med en 15 hesters motor gjør Hasle Summer Fun rundt 22 knop. I Stavanger-området er Summer Fun blitt rene kultbåten blant de unge. FOTO: HASLE

INGER JOHANNE GRAN, MYSEN: – Jeg bader ikke mye lenger. Da jeg var yngre var jeg mye på Lundebyvannet. Det er så fint der! Hvis jeg skulle bade nå, må vannet i alle fall være rent.

Gøyal «lekebåt» Summer Fun slår an hos unge på sjøen Summer Fun er blitt en bestselger fra Hasle. Siden lanseringen i 1998 har Askim-bedriften solgt rundt 5.000 eksemplarer.

ELISABETH STRENGEN MED DATTEREN ASTRID, TRØGSTAD: – Jeg har alltid badet mye på Agnæss i Øyeren ved barndomshjemmet mitt. I fjor var vi mye i Skjeberg og badet. I år har jeg allerede vasset.

ASKIM: – En utpreget ungdomsbåt, konstaterer Reidar Hasle, produktutvikler hos Arne Hasle as. Og legger ærlig nok til at dette er en båt man vokser fra. – De fleste brukerne av båten er unge i aldersgruppen 12–18 år. Med denne båten kan de ha utrolig mye moro på vannet, sier han. For mange ungdommer har Summer Fun blitt et alternativ til å sitte på i pappas og mammas 50-foter. Det er tross alt mer stas å kunne sitte bak eget ratt og kjenne hvordan båten jobber seg gjennom bølger og saltvann.

22 knop NIDOLF LANDGRAFF, ASKIM: – Jeg bader i Ullerøy, og ikke mer enn nødvendig. Men gjerne hver dag når det er godt vær. Det må være over 20 grader for jeg er en frysepinn. TEKST OG FOTO: KARI MIDDELTHON

Ifølge Hasle går båten best med en påhengsmotor på mellom 9,9 og 15 hestekrefter. Tidligere var båten også godkjent for 25 hester, men erfaring viser at en motor på denne størrelsen blir i største laget for båttypen. Med en 15 hestekrefters motor gjør båten rundt 22 knop. – Summer Fun utpreger seg

FAKTA Hasle Summer Fun ■ 3,65 meter lang, 1,50 meter bred. ■ Veier 120 kilo (med motor 170 kilo). ■ Passer best for motorer fra 9,9 til 15 hestekrefter. ■ Toppfart 22 knop med en 15 hestekrefters motor. ■ Laget av polyetylen (mykplast).

som en veldig stødig båt. En svakt V-formet bunn gjør at den legger seg pent og rolig over når den svinges. Den er stødig og lettplanende, forklarer Hasle, som ikke er så rent lite stolt over båttypen. Noe eksport går til Europa, men over 90 prosent av salget er til det norske markedet. – Salget utenlands begrenser seg. Til det er fraktkostnadene for store og produksjonskostnadene her i landet for høye, påpeker Hasle. Prisen på båten (med motor) ut fra forhandler ligger på mellom 45.000 og 50.000 kroner. – Båten selges over hele landet, og er nok mest av alt en saltvannsbåt, men kan selvsagt også

BESTSELGER: Rød – og ikke minst gul – er fargene som selger best.

brukes i innsjøer. Jeg har selv båt i Oslofjorden, og om sommeren går det ikke en dag uten at jeg ser en Summer Fun. Det er jo artig, sier han.

Kultbåt I Stavanger-området er Summer Fun nærmest blitt en kultbåt, ifølge Hasle. Båten kan i utgangspunktet lages i fem farger (gul, rød, granittgrå, grønn og blå), men det er gult og rødt det går desidert mest av. Askim-bedriften har laget kanoer og kajakker siden 1968. Bå-

ten Summer Fun kom 30 år senere. – Vi merker mindre konkurranse fra utenlandske konkurrenter på Summer Fun enn på kano- og kajakk-produktene. Det skyldes i hovedsak fraktkostnadene. – Fortsatt ser vi båter fra 1998 på vannet. 15 års levetid er vi fornøyde med. Polyetylen (mykplast) er et slagsterkt materiale, fastslår Reidar Hasle. GUNNAR FJELLENGEN gunnar Fjellengen@smaalenene.no 416 62 318

Lørdag 15. juni 2013

ANNONSE

IZY Hondas mest solgte gressklipper - med bioklipp inkludert i prisen! Veil. pris med bioklipp kr. 6495,-

NÅ kr. 4995,-

Spar kr. 1500,-

Honda IZY HRG 465 SD

Tilbud

kr. 3.890,-

Stiga Multiclip Euro 50 SH Selvgående, Honda motor Tilbudene gjelder t.o.m. 22.06.2013, og kun et begrenset antall.

Myrveien 1, 1815 Askim. Tlf. 69 88 24 21 www.norlett.no - e-mail: norlett@online.no

∫ SERVICEVERKSTED ∫ INNBYTTE ∫ FINANSIERING

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

SKIPTVET: Her er det høyeste vanntårnet i Indre Østfold. Det er mellom 14 og 15 meter høyt, og rommer ca. 500 kubikkmeter med vann. Fra toppen av tårnet kan man se over tretoppene og helt bort til Eidsberg – og enda litt lenger. På bildet kan du skimte Eidsberg kirke, og Kirkefjerdingen skole til venstre for den.

EIDSBERG: Fra høydebassenget på Høytorp fort får man god utsikt over Eidsberg i alle retninger. utsikten mot Ramstad og Hærland er strålende. Her ser du hele Ramstad-feltet med trafikkstasjonen –

Sjekk uts

Slik ser det ut fra Indre Østfo

ASKIM: I Trippestadåsen er høydebassenget lagt under bakken. Utsikten er heller ikke all verden. Tidligere kunne man se så langt som til Gaustadtoppen, sies det, men nå ser man bare trær i den retningen. Veien i forkant av bildet er oppkalt etter bassenget, og heter Bassengveien.

Smaalenenes Avis har sjekket utsikten fra de høyeste punktene i de forskjellige kommunene våre.

TRØGSTAD: Høydebassenget i Trøgstad er av den tradisjonelle typen. Her ser vi mot Skjønhaug. Vi kan skimte spiret til Trøgstad kirke og prestegården. Veien som snirkler seg til høyre er Askimveien.

Et høydebasseng er et element i fordelingsnettet for drikkevann. Det er en stor tank som ligger høyt i forhold til forbrukerne av drikkevannet. På den måten kan vannet overføres ved hjelp av tyngdekraften. Hensikten med høydebassenget er å jevne ut variasjoner i vannforbruket for oppstrømsledninger, sørge for jevnt trykk i overføringsledninger og ikke minst sørge for vannforsyning en viss tid ved stans i overføringene fra oppstrømsledninger, f.eks. ved ledningsbrudd. De fleste kommuner eller byer har ett eller flere høydebasseng på sitt høyeste punkt. Den siste tiden har Smaalenenes Avis vært på toppen av alle vanntårnene i Indre Østfold og sjekket utsikten. Opplevelsene har vært varierte. Alt fra nervepirrende til direkte kjedelig, men noen av stedene tilbyr en unik utsikt.

TÅRNET: Slik ser høydebassenget i Eidsberg ut. Det rommer 1.500 kubikkmeter med vann og ligger 227 meter over havet. Oppe på tårnet har man bygget en utsiktspost. Det ryktes at man kan se helt til Oslo herfra. Dessverre, eller heldigvis dersom du har høydeskrekk, er vanntårnene låst av for almenheten, så du må nok nøye deg med å se bildene avisen har tatt.

To vanntårn Eidsberg har to høydebassenger. Det ene ligger på Høytorp fort, 227 meter over havet, og rommer 1.500 kubikkmeter med vann. Det er fra dette tårnet du får den videste

utsikten over vårt distrikt. Mye av denne utsikten får du også fra selve fortet, så du er ikke nødt til å klatre opp i tårnet. Eidsberg har også et vanntårn i Hærland som ligger 190,6 meter over havet. I tillegg har man også et større lavtrykksbasseng som ligger under bakken. Høydebassenget i Skiptvet ligger 145 meter over havet. Dette vanntårnet er det klart

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Fem på gata Hva skal du i sommerferien?

MARKER: Bare lokket til høydebassenget stikker opp fra bakken. Utsikten over Ørje er fra Nordre fort. Til venstre ligger Krogstadtjernet. Vi ser også Bruget med kanalmuseet og Ørjefossen. Foran er Sagtomta som går ned til Ørjeelven og Ørje sentrum.

THEA EMILIE SANDBERG JOHANSEN (17), HOBØL: – Jeg skal på 4H-leir. 4H står for klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse. Det er en nordisk leir, en uke i Stokke.

Mysen ligger nede i en dal, så man ser bare kirketårnene. Men og bensinstasjonen til venstre. Veien du ser er Ørjeveien. HELENE AANSTAD (13), ASKIM: – Jeg skal på Viken. Det er en ukes musikkleir med korledelse og kurs. Jeg gleder meg veldig.

sikten!

olds høydebasseng

HÆRLAND: Høydebassenget i Hærland har glassfibertak, dermed kan man ikke komme seg opp på det. Men fra åsen der bassenget ligger får man god utsikt over Nortura-fabrikken. Like ved bassenget graves det nå tunnel til E18.

JAN-ROBERT STAÅS (33), ASKIM: – Jeg skal en uke til Montenegro og feire 60 årsdagen til faren min. Han har invitert venner og familie dit.

UTSIKTEN: Så god utsikt får du fra utsiktsposten som er bygget oppe på høydebassenget . Til venstre kan du se byggingen av ny E18 gjennom Hærland, mens Hærland kirke og Nortura kan skimtes helt til høyre i bildet. høyeste (og skumleste å klatre opp på, journ.anm.). Det rommer ca. 500 kubikkmeter med vann. De fleste kommunene har sine egne forsyninger, unntatt Hobøl som får sine vannforsyninger fra andre steder, blant annet Spydeberg.

mer 2.200 kubikkmeter med vann, og er dermed de bassengene som inneholder mest vann i Indre Østfold. Dette dekker normalt vannforbruket til Spydeberg og Knapstad i 1,5 døgn. Vanligvis kommer vannet fra renseanlegget, men det kan styres etter behov.

Størst basseng Spydeberg har to bassenger. Det siste ble bygget for fem år siden. Hvert av dem rom-

GLENN RØSÅSEN glenn.rosasen@smaalenene.no

JENNY BERGSTRØM (13), ASKIM: – Jeg skal til Trysil. Skal være på hytta og treffe folk jeg kjenner – og slektninger.

SPYDEBERG: Høydebassenget her er dobbelt, det ligger 178 meter over havet, men selve bygningen er ikke så veldig høy. Her begrenser utsikten seg til skog fra et litt under middels fugleperspektiv.

HEIDI HØGÅS HOLM (42), ASKIM: – Jeg skal til Hellas i to uker med familien. Gleder meg veldig til det. TEKST OG FOTO: GLENN RØSAASEN

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

GRØNN PERLE: Naturen har overtatt stien ned til kraftstasjonen. Like ved går en 280 meter lang rørgate og fallet ned til kraftstasjonen er 28 meter.

På gjengrodde stier Laber interesse for guidede turer langs Smalelva

ELVEVENN: Rune Bye guider interesserte langs Smalelva.

Helt siden1400-tallet har det vært stor aktivitet langs Smalelva i Spydeberg. Nå er området grodd igjen. SPYDEBERG: – Så langt i sommer har jeg ikke guidet en eneste turist, sier Rune Bye. Han har vært guide langs Smalelva siden 1994, da det ble ryddet en tursti slik at folk kunne gå langs elveleiet. – Ringer folk for å spørre etter en tur, så stiller jeg opp. Smalelva har mye å by på, sier Bye, som er full av historier og anekdoter om livet rundt elva.

Ulike virksomheter Men de siste årene har interessen for historien langs elva dabbet av. – Hvorfor? – De fleste interesserte i Spydeberg har nok for lengst tatt turen langs elva, tror Bye, der han går i det høye gresset ned mot kraftstasjonen der ivrige historieinteresserte har bygd

SMALELVA: Elva fikk navnet sitt fordi den er så liten. Den kommer fra Lyseren, og ble tidlgere kalt Lysa.

opp museet i andre etasje. De eneste som har vært her før oss i år er flaggermusene. På veggene henger tegninger og skisser laget av barneskoleelever som har vært på tur langs Smalelva en gang i tiden. – Hva er det mest spesielle med Smalelva? – Det er alle de ulike virksomhetene som har holdt til langs elva siden 1400-tallet. Fra middelalderen og frem til vår egen tid er det registrert over 50 virksomheter, sier Bye. Museet i kraftstasjonen viser noe av det Smalelva har betydd for folk opp gjennom tidene. Elva har livnært folk med arbeid. Kverner og møller, sagbruk, teglverk og brennerier. Fra 1820 til 1879 lå en landhandel langs elva. Og i en periode ble 10 prosent av alt papir produsert i Norge laget på Nestingen ved Smalelva. – Men lensmannen i Spyde-

berg fikk avslag på søknaden om å bruke mer strøm fordi kraftstasjonen ikke kunne produsere nok strøm. Derimot fikk hotellet i Spydeberg lov til å sette opp 200 lamper, forteller Bye. – Ved Nestingen ble det også bygd arbeiderboliger, og ved Ligot-kulpen holdt pinsemenigheten voksendåp, legger han til.

MUSEUM: I andre etasje på kraftstasjonen er det laget et museum som viser noen av aktivitetene langs elva.

FAKTA Smalelva ■ Er rundt sju kilometer lang. ■ Renner fra Øyeren og ut i Glomma ved Bowim. ■ Folk kan gå fra Spydeberg sentrum til Ligotbroa og ta turen langs elva.

Tur på tre timer Elveguiden har mange elvehistorier på lager. På Nestingen ble også de sårede soldatene fra slaget på Langnes i 1814 innlagt. 27 soldater fra Valdres Skarpskytterbataljon døde og ble gravlagt. – Samtlige navn er oppført i kirkeboka i Spydeberg, forteller han. Det har vært både krepsing og fiske i elva. Krepsingen er historie og man skal ha spesiell

god fiskelykke om man får et eneste napp på stanga. – Derimot er dyrelivet frodig. En tur langs Smalelva er en tur i beverens, elgens og rådyrenes rike. Det kan også dukke opp en gaupe, i tillegg til at det er mye ravn i området, sier Bye, som varmt anbefaler en guidet tur på to til tre timer. – Mysenelva har sine venner. Hvem er vennene til Smalelva i dag?

KRAFTSTASJONEN: Bygget eies av Spydeberg kommune. Her ble det produsert 5.000 watt vekselstrøm i sin tid.

– Det må være meg. Jeg stiller opp for å fortelle folk om livet langs elva i gamle dager. I tillegg får folk en flott naturopplevelse, lover han. LISE KARI HOLØS lise-kari.holos@smaalenene.no 915 46 456

Lørdag 15. juni 2013

ANNONSE

Velkommen til vår nye store salgshall!

NY Honda Civic 1.6 i-DTEC fra verdens største motorprodusent. Ny dieselmotor med lavere forbruk og høyere ytelser.

Honda Jazz Den store lille bilen med de praktiske løsningene.

“Vi har faktisk aldri kjørt en bil med lavere testforbruk” Terje Børresen, Dagbladet/ Vi Menn/ Klikk.no

Honda Jazz fra 199.900,-*

Nye Honda CR-V SUV-klassikeren har tatt Norge med storm - igjen!

Honda Civic 5-dørs fra 239.900,-*

Økonomisk: 0,36l/10 km. 94 g/km CO2 Sporty: 120 hk, 300Nm

*Veil. pris levert forhandler. Civic: Forbruk blandet kjøring: 0,36-0,64 l/mil. CO2-utslipp: 98-150 g/km. CR-V: Forbruk blandet kjøring: 0,56-0,77 l/mil. CO2-utslipp: 149-180 g/km. Jazz: Forbr.bl. kjøring: 0,45-0,56 l/mil. CO2 utslipp: 104-129 g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør: Honda Motor Europe Ltd. (Norge). For mer info, se www.honda.no

Honda CR-V fra 339.900,-*

FANTASTISK PRIS!

KUPP! KR. 81.000,-

2013 HONDA JAZZ 1.2 TREND 90 HK

2012 HONDA INSIGHT HYBRID COMFORT, AUTOMAT, 102 HK

UNDER LISTEPRIS!

Leasing 3 år. 45.000 km 20.000 kr. forskudd.

2012 Honda Accord 2.2 TID, automat, metallic, 4 dørs sedan. Sommer og vinterhjul, Webasto.

Kr. 1.800,-

Pris pr. mnd: Behandlingsgebyr/årsavgift tilkommer.

Kr. 1.990,-

Pris pr. mnd: Behandlingsgebyr/årsavgift tilkommer.

KJØPSPRIS FRA KR.

182.000,-

218.000,-

SOMMER KAMPANJE!

Brukte Honda CR-V 2.0 - 2.2, 4 X 4, mod. 2007-2008 Km. 67.000 - 100.000 12 mnd. Essen Supergaranti, inkl. reg.

HELT NY! 5 år garanti + 3 år med servicer inkl.

398.000,-

248.800,åN rennfi ud so s på Facebook

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

HSS båthenger på kampanje! Sommerkampanje på bestselger fra 1. juni

HSS R 1000P -En av våre mest populære båthengere! HSS R 1000P har en nyttelast på 722kg og passer for båter opp til ca. 18 fot. Dette er vår minste båthenger med brems.

GRANODDEN: Badeplassen ligger på den andre siden av Lyseren for Hallerudstranda i Spydeberg.

17 badep

KAMPANJEPRIS

Indre Østfold har nok av badevann. Det er bare å hoppe i det!

kr 14.650,-

Den kommunen som har flest badeplasser i vårt distrikt er uten tvil Marker. Kommunen har hele fem tilrettelagte offentlige badeplasser, Tjuvholmen ved Rødenes kirke og Tangen i Ørje i Rødenessjøen, Husborn og Lihammeren i Øymarksjøen og badeplassen Østre Otteid i Stora Lee. I tillegg er det badeplass ved Ytterbølsenteret, som blir drevet av frikirken i Halden.

Benytt muligheten. Begrenset antall.

Barnas favoritt

Totalvekt: 1000 kg Nyttelast: 722 kg For båter opp til 18 fot

TJUVHOLMEN: Den idylliske badeplassen i Rødenessjøen finner du like ved Rødenes kirke.

Badekommune nummer to er Trøgstad, med fire tilrettelagte badeplasser: Mørkfoss nærmest Askim og Sandstangen i Øyeren, samt Stiklatjern i Båstad og en meget populær liten perle som heter Gravstjern ved Trøgstad fort. I tillegg finnes det flere små tjern i skog og mark der det er mulig å bade. Eidsberg, Skiptvet og Askim har èn tilrettelagt badeplass hver, der det finnes toaletter og søppelkasser og hvor kommunen rydder og holder det pent. – Lundebyvannet i Eidsberg har det varmeste vannet i Indre Østfold, mener flere badeentusiaster. Derfor er denne badeplassen veldig populær for småbarnsfamiliene.

LUNDEBYVANNET: Eidsbergs eneste tilrettelagte badeplass kan ofte skilte med det varmeste badevannet i hele Indre Østfold.

Badeidyll i skogen

Denne båthengeren har «alt»: En suveren konstruksjon, rikelig med kjølruller, tippvogge, skjermer til å trå på, god sidestøtte, de nye oransje kjølrullene i PU og sist men ikke minst den unike lampeløsningen. Les mer om HSS R 1000P og våre andre båthengere i vår nye brosjyre.

Kjølruller i Polyuretan

Ønsker du å finne ditt eget badeparadis er Trømborgfjella i Eidsberg med sine mange

Last ned vår nye store båthengerbrosjyre

Vi ønsker å gi deg «den gode følelsen». Med dette mener vi at transport, utsetting og opptak av båten skal gi en like god opplevelse som selve båtturen.

Alle båthengere fra HSS finner du på www.hsstilhenger.no Registreringsomkostninger kr 250,- kommer i tillegg. Kampanjeperiode 1/6 til 15/7 - 2013

TRØMBORGFJELLA: Vannene er mange – og de sprekeste bader gjerne i fjella sommer som vinter.

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

YTTERBØLTANGEN: Stedet ligger idyllisk til i Øyemarksjøen i Marker. Her kan du hoppe fra brygga.

ØSTRE OTTEID: Her kan du sikre deg benkeplass i fremste rekke ved Stora Lee i Marker.

TANGEN: På gjestebrygga utenfor Soots Brygge og Kafè ligger båtene. Like ved finner du badeplassen i Ørje.

plasser i Indre Østfold GRAVSTJERN: Snart blir det mye liv og røre på den populære badeplassen ved Trøgstad fort.

BERGSJØTJERN: Her koser Ole Marius Hjort (t.v.), Stine Hjort og Oscar Hjort fra Skiptvet seg i sola på bygdas offentlige badeplass sommeren 2011.

vann og tjern det rette stedet. Disse vannene er også fine å fiske i. Badeplassen ved Solbergfoss kraftstasjon i Askim er alltid godt besøkt til tross for at vannet i Glomma sjelden kommer over 18 grader. Her er det også en stor gressplen med god plass til lek og moro.

Skiptvet kommune har lagt godt til rette for badeplassen ved Bergsjø; populært kalt «Bærsjetjern» på folkemunne. Dit kommer du når du kjører mot Lund, på folkemunne kalt «Møkja» og videre mot Mørk i Spydeberg. I Spydeberg ligger to meget populære utfartssteder om somme-

SANDSTANGEN: Den populære badeplassen i Trøgstad trekker mye folk på fine sommerdager.

ren: Hallerudstranda og Granodden i Lyseren med gode solplasser og flate gressplener å sole seg på. I Hobøl finnes det to enkelt tilrettelagte badeplasser i Vientjern og ved Mjær. Tidligere hadde Hobølelva flere badeplasser, men dårligere vannkvalitet de siste årene har stoppet bademulighetene. De

siste ti årene har kommunen satt i gang flere tiltak for å bedre vannkvaliteten. Kanskje kan fremtidens barn en gang plaske i Hobølelva.

HALLERUDSTRANDA: Spydebergs kanskje mest populære badestrand fungerer også som lokalstrand for hoblingene.

KARI MIDDELTHON kari.middelthon@smaalenene.no 416 62 300

MØRKFOSS: Den flotte badeplassen, som ligger mellom Askim og Trøgstad, er kjent for ganske kaldt badevann.

SOLBERGFOSS: Badestranden ved Solbergfoss kraftstasjon er den eneste tilrettelagte badeplassen i Askim.

ANNONSE

NYHET! TOYOTA PROACE. Fokus på jobben

JKLKMN PNQ R SNTUV WQ XYQM SVZ [W M\]V NQ^VRZ_ZNUVQ KU XVM NM Z` MQVTUVQ W aKb`_VQV [W NQ^VRZ_K[[UNXVTV ZRTVc dR XVM NM Z` RbbV \T_bVQ W ^VbLSQV ZVU aKQ KS ^ReVT VQ beNQ aKQ NQ^VRZ_ZNUVTc dR SVTVQ NM ZVMMV _bNe XYQV VT _VeXa\eUVc

Toyota Proace basic fra 253.300.-

f VT XNQV^Re aKQ ZV _KS XRe PN gK^^VT UgKQMc

Toyota Proace 2.0 163 hk.diesel automat lang 345.400.-

Toyota Ramstad Bil AS - et bilfirma du kan stole på!

Ramstadkrysset ved E18. Ramstadveien 3, 1850 Mysen. Tlf 69 89 53 00 Avd Askim: Sagveien 1, 1814 Askim. Tlf 69 84 44 00 www.ramstadbil.no

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

BOBLESNAKK: Boblebadet på taket er kanskje det nærmeste man kommer Syden i Askim. Kåre Johansen, Inger Grethe Hokholt og Jarl Viktor Lunde koser seg gjerne lenge i boblebadet. Her løses også verdensproblemer over en lav badesko.

Trives i varmt vann Syden midt i Askim trekker gjester fra hele Østlandet Det er ikke få timer de tilbringer i vannet, stamgjestene i Østfoldbadet. ASKIM: De har funnet sin trimform, og er svært godt fornøyde med den. De svømmer minst to ganger i uka. – Vi svømmer 50 mil i året, sier Kåre Johansen. – 50 mil, det må da bli mer, skyter de andre veteranene inn.

Bruker alle tilbudene Hvor mange mil man svømmer kommer selvfølgelig an på hvor langt man svømmer – og hvor ofte. Inger Grethe Hokholt fra Mysen er nok den av veteranene som svømmer lengst. – Jeg går hit tre dager i uka, forteller hun. Kåre Johansen og Jarl Viktor Lunde kombinerer vanntrimmen med å sykle fram og tilbake. – Vi bruker veldig god tid når vi er i badet. Det er et flott bad og vi bruker alle tilbudene. Vi tar alle badstuene og avrivning i kaldstampen. Vi bruker minst en halv time i boblebadet, smiler den glade gjengen.

TRIMMERNE: Kåre Johansen, Inger Grethe Hokholt, Jarl Viktor Lunde og Ragnhild Thorsen svømmer flere ganger i uka.

Som regel samles de til lunsj når de har brukt noen timer i vannet.

Gjester langveisfra Alle svømmeveteranene har svømt regelmessig gjennom mange år. Noen har svømt årevis andre steder tidligere, og alle har vært med siden badet var nytt. Det de registrerer nå er at stadig flere stamkunder kommer til, fra et større omland. – Vi har en som svømmer re-

gelmessig med oss som kommer fra Sarpsborg, forteller Lunde. Sarpsborg ble også redningen da badet tidligere i vår var stengt i fire uker på grunn av ombyggingen. – Da reiste vi til Sarpsborg, forteller svømmegutta. De koser seg som sagt i vann og løser alle verdensproblemer. – Hvilket verdensproblem har dere løst i det siste? – Ha, ha! Når vi kommer ut fra badet etter å ha løst et ver-

KJØLIG: Jarl Viktor Lunde og Kåre Johansen koser seg ikke akkurat i kaldstampen, men en avrivning må til.

FAKTA Østfoldbadet ■ Badeanlegget i Askim ble åpnet av kong Harald V i 2000. ■ Siden da har omtrent 160.000 badegjester årlig besøkt badelandet. ■ Klokken 08.05 tirsdag 11. juni nådde Østfoldbadet milepælen 2 millioner besøkende. ■ Badet har blant annet 25 metersbasseng, bølgebasseng, strømkanal, terapibasseng, badstuer og boblebad. densproblem så oppdager vi bare at det er der fremdeles, skratter Jarl Viktor Lunde.

GURI RØNNING guri.ronning@smaalenene.no 481 50 036

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

PLASK: Både på og rundt platen som Synne Gjerdrum gjemte seg bak ble det ganske vått etter hvert.

TOK ANSVAR: Marianne Borgos sto for fylling og utdeling av ballonger til barna.

GOD INNSATS: Her er Eileen Johansen i aksjon. Mange flere venter i kø bak henne.

BLINK: Barnehagestyrer Synne Gjerdrum stilte opp som blink da vannballongene skulle testes. Mange av barna var forbausende treffsikre og styreren måtte tåle flere fulltreffere midt i

Treffsikre ballongk ■ Ivrige Mysen-barn testet årets vannballonger Latterbrøl, store plask og våte barn og voksne. Den store vannballongtesten ble foretatt i Espira Opsahl barnehage.

longer. De ansatte Marianne Borgos og Elise Fremstad meldte seg som ansvarlige for fylling og utdeling, mens barna raskt stilte seg opp i kø utenfor. Som blink stilte styrer Synne Gjerdrum.

– Megabrae ballonger MYSEN: Forventningene var til å ta og føle på da Smaalenenes Avis ankom barnehagen med en pose full av ulike varianter vannbal-

De medfølgende sprettertene var vanskelige å bruke, men så fort barna tok kastearmene fatt ble det sving på sakene. Barnehage-

styreren måtte tåle den ene fulltrefferen etter den andre midt i fleisen. – Det var veldig moro, selv om noen av ballongene måtte kastes flere ganger før de sprakk. Men aller artigst var det å kaste dem rett opp i lufta og ned på asfalten, mener Jenny Mysen. Dinko Muslicic synes ballongene var megabrae. – Alle var bra. Når vi kastet dem

i lufta så sprakk de med en gang, gliser han. Barna Smaalenenes Avis snakket med var likevel enige om at å hoppe i vannsprederen er enda morsommere. – Da kan vi løpe rundt og vannet går opp og ned og til siden, smiler de. Det er en beskrivelse de ansatte kan være enige i. – Det er mye jobb med vann-

■ Sporty ballonger når det er så mange barn, og det blir veldig kaotisk. Det er nok enklere å leke med dette om man bare er et par stykker. Jeg vil ikke anbefale det som lek for en hel barnehage, sier Marianne Borgos.

Store forskjeller Det viste seg vanskelig å få barna til å vurdere de ulike typene ballonger hver for seg. De påfyl-

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

VANNBALLONGER, BØTTE: 250 ballonger. Kr. 29,90 på Nille. – Lett å fylle, og ganske lett å knyte. Barna kunne klart å fylle denne selv. Solide og veldig store ballonger. Mye for pengene! VANSKELIG: Spretterten som fulgte med to av ballongpakkene ble raskt lagt vekk. Her er det Torstein Mysen som prøver seg.

Marker Sparebank tilbyr meget gunstig boliglånsrente

Boliglån fra

3,50%* WATER GAME, BØTTE: Kr. 59 på Ringo.Litt enklere å knyte og til gjengjeld litt mindre ballonger. Testvinner sammen med varianten over.

VANNBALLON KATAPULT MED SPRETTERT: Kr. 49,90 på Nille. – Den medfølgende fylleanordningen fungerte bare sånn passe. Ballongene er greie å knyte, men sprekker veldig fort.

Ta kontakt med oss for en hyggelig boligprat i dag, din husdrøm kan bli virkelighet!

WATER GAME MED SPRETTERT: 36 ballonger. Kr. 49,00 på Ringo. – Den medfølgende pumpen fungerte ikke. Fikk fylt opp ballongene greit uten pumpen, men de sprakk veldig fort. Dårlig sprettert.

fleisen.

kastere

WATER BOMB: Kr. 39,00 på Ringo. – Håpløse. Vanskelig å fylle, sprekker med en gang. Klarte bare fylle opp et par ballonger. Fylte seg veldig raskt, og var svært vanskelige å knyte.

Følg oss også på facebook

styrer var levende blink lingsansvarlige Marianne Borgos og Elise Fremstad hadde imidlertid klare meninger om de forskjellige variantene både hva gjelder knyting, påfylling, soliditet og tilbehør. De har vurdert de seks ulike variantene hver for seg i spalten til høyre. Der avslører de store forskjeller mellom de ulike ballong-typene.

– Men helhetsinntrykket er at de enkle variantene er best. Alle ballongpakkene der det følger med pumper og spretterter var skrøpelige, konkluderer Borgos.

SIGURD ØFSTI sigurd.ofsti@smaalenene.no 476 24 422

Telefon 69 81 04 00

* Effektiv rente 3,60% med lånebeløp på 2 mill. nedbetalt over 25 år. WATER BOMB: 125 ballonger. Kr. 29,00 på Ringo. – Det var nesten umulig å få vann i ballongene, og veldig vanskelig å knyte. Fikk bare fylt opp to, alle andre sprakk.

www.marker-sparebank.no

LĂ¸rdag 15. juni 2013

ANNONSE

LECA ROADSHOW! - LAND OG STRAND RUNDT MED LECA BLOKKER I BAGASJEN!

MANDAG 24.JUNI kommer traileren til stor demo hos Byggmakker Askim.

Stort program hele dagen!

Leca-byggekonkurransen for barna

PROGRAM FOR DAGEN: Kl. 07.00-09.00 - Profftimen: Demo og visning av Leca Locksystemet for dine proffkunder Kl. 10.00-12.00 - ForhandleopplĂŚring: Demo og opplĂŚring for forhandleransatte. Leca Lock, Byggkalk og andre nyheter K. 14.00-18.00: Forbrukertreff. Leca i hus og hage. Demonstrasjon, opplĂŚring, prĂ¸vemuring, selvbyggerkurs,byggkalk og ideer. Snakk med Leca-eksperten.

BMCard

Kortet som gjĂ¸r det enda enklere for deg ĂĽ handle, holde oversikt og gjĂ¸re gode kjĂ¸p.

ASKIM TrĂ¸gstadvn. 13, 1870 Askim Tlf. 04020 Trelast: 06-18 (9-15) Butikk: 9-18 (9-15)

SIMPLY CLEVER

Nye Ĺ KODA Octavia stasjonsvogn er her.

Ventetiden er over. Nye Ĺ KODA Octavia stasjonsvogn er her! Og det er virkelig en helt ny Octavia vi snakker om her â&#x20AC;&#x201C; en aldri sĂĽ liten revolusjon. Inn med det nyeste av teknologi, for ikke ĂĽ snakke om nye, moderne drivstoffgjerrige motorer og smarte praktiske lĂ¸sninger som Ĺ KODA er kjent for. Selv med alt dette nye pĂĽ plass, er nye Ĺ KODA Octavia fortsatt en svĂŚrt romslig bil. Nye Ĺ KODA Octavia har fĂĽtt 5 stjerner i den anerkjente Euro NCAP-kollisjonstesten, og stjernene fra norske motorjournalister har vĂŚrt minst like mange. Se mer pĂĽ skoda.no og velkommen til prĂ¸vekjĂ¸ring hos din nĂŚrmeste Ĺ KODA-forhandler!

Fra kr 244.900,-

www.skoda.no

For fullstendig liste over standard- og ekstrautstyr og prĂ¸vekjĂ¸ring se skoda.no. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstofforbruk og COÂ˛-utslipp fra 3,8 liter/100km, 99 gr/km. Pris fra 244.900,- inkl. frakt og levering Oslo. Ă&#x2026;rsavgift og frakt utenfor Oslo kommer i tillegg.

A/S www.mysen-bil.no

5DPVWDGYHLHQ Ă¤ 0\VHQ Ă¤ 7OI ( SRVW SRVW#P\VHQ ELO QR

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Fem på gata Hva liker du å spise og drikke om sommeren?

I TRAFIKK: DS «Turisten» – et populært syn på Haldenvassdragets kanalsystem som strekker seg fra Halden i sør til Aurkog-Høland i nord.

Cruiser på kanalen

Etter å ha blitt godkjent av skipskontrollen er DS «Turisten» klar for passasjertrafikk og cruise utover våren og sommeren.

Rutetrafikken starter førstkommende tirsdag, men allerede nå er Haldenkanalens dronning klar for charterturer.

Opera- og allsangcruise Nylig inviterte skipper Jan-Tore Skofterud og besetningen på DS «Turisten» til visningstur. Skipperen kunne fortelle at DS «Turisten» ble tatt ut av tjeneste i 1963 og senket i Femsjøen fire år senere. I 1997 ble båten hevet og et omfattende restaureringsprosjekt ble satt i gang av Alf Ulven og Tore Aksel Voldberg. I 2009 var dronningen tilbake i Haldenkanalen. – Turen går fra Tistedal til Skodsberg og videre med buss via Strømsfoss, hvor vi besøker Møllerens Hus og Holt Landhandleri, og tilbake til Halden, sier daglig leder Elisabeth Lundborg i Regionalpark Haldenkanalen. Hun opplyser at det serveres middag om bord mens et utvalg av allsangkoret sørger for allsang om bord i båten, mens det på operacruiset vil være fokus på handlingen i «Nabucco».

Dronningen er klar DS «Turisten»ble liggende til kai hele 2011 på grunn av maskinhavari. Dampmaskinen ble på nytt gjenstand for reparasjon og i 2012 ble den testkjørt og funnet i orden. Nå håper skipper Jan-Tore Skofterud på kontinuerlig drift av dampskipet. – Skipet er godkjent av skipskontrollen og dampmaskinen er

bygd om. Den er finere enn noen gang. Nå gjenstår det å komme dit vi skal med passasjertrafikken, sier skipper Jan-Tore Skofterud. Han har vært driver og skipper på DS «Turisten» siden 2010. Problemene med dampskipet og usikkerheten foran sesongen har han lagt bak seg. Nå ser han framover mot et levende vassdrag med rutetrafikk og lystbåter. – Når det gjelder vår virksomhet, er den sikrere enn noen gang. Riksantikvaren har vært tidlig inne med midler til både fartøy og landbaserte anlegg. Dessuten har Haldenvassdragets Kanalselskap og Regionalpark Haldenkanalen vært gode samarbeidspartnere, sier JanTore Skofterud. Etter 13. juli overtar MS «Strømsfoss» rutetrafikken, men mellom 19. og 28. juli kjører DS «Turisten» historiske båtturer på Haldenkanalen. Båten vil trafikkere strekningene Ørje– Skulerud og motsatt samt Ørje– Strømsfoss og motsatt.

Stort spleiselag Daglig leder Steinar Fundingsrud i Haldenvassdragets Kanalselskap opplyser at utsiktene for et levende vassdrag er lysere enn noen gang. – I løpet av sju år er det tilført 33 millioner kroner i midler til Haldenkanalen mellom Tistedal og Skulerud i Aurskog-Høland. Det er et eventyrlig beløp takket være et stort spleiselag mellom Staten, fylker, kommuner, Østfold Energi, UNI-stiftelsen og Gjensidige-stiftelsen. Anleggene er oppgradert, slik at sluser, servicehus og brygger er i bedre stand enn noen gang, sier Fundingsrud og understreker: – Fra 2013 er Haldenkanalen inne i Riksantikvarens beva-

KLARGJORT: «Turisten» og dens kaptein Jan-Tore Skofterudønsker velkommen ombord.

NINA EKRE (46), BÅSTAD: – Jeg spiser all mulig grillmat når det er vær til det, men det nytter ikke å planlegge det. Er det helga så blir det kald øl eller vin til.

LISBETH KLÆBOE (55), ASKIM: – Herregud, det blir jo grillmat selvfølgelig! Indrefilet, laks og ellers god fisk. Også drikker jeg hvitvin.

ROY LØBERG (53), SLEPENDEN (BÆRUM): – I dag skal jeg spise reker, i morgen skal jeg grille. Jeg har hytte i Skiptvet, det er jo rene paradiset, stille og rolig.

PÅ DEKK: Anne-Sophie Hygen, Gina Finsrud, Maya Nielsen og Tone Faale koste seg på dekket over Femsjøen.

FAKTA

Haldenkanalen ■ Haldenkanalen ble bygget i årene 1852–1860, men allerede i 1861 ble slusene lengst syd på Brekke ødelagt. Disse ble gjenoppbygd først i 1877. ■ Ørje sluser og Strømsfoss sluse er fra 1860. Ved Ørje sluser står en bauta over kanalbyggeren Engebret Soot, som levde fra 1786 til 1859. Det nye sluseanlegget på Brekke sto ferdig i 1924.

DS «Turisten»

ringsprogram for teknisk og industrielle kulturminner. Dette vil i betydelig grad hjelpe oss med resterende opprusting av våre unike kulturminner. Han får støtte av styreleder Helge Kolstad fra Trøgstad i Regionalpark Haldenkanalen, som skal bidra til å koordinere tiltak og samarbeid på tvers av ulike sektorer i kommunene Halden, Aremark, Marker og Aurskog-

Antall passasjerer: 65 Mannskap: 4-8 Mål: 25,5 meter lang og 4,4 meter bred, 1,8 meter dyptgående. Drivstoff: Kull. Dampkjele: Skotsk kullfyrt, 6,0 tonn vann. Maskin: Tripple expansion damp, 100 HK – vekt 5,5 tonn. Fart: Inntil 9 knop ved 130 omdreininger/minutt. Vekt: 75 tonn i kran, 57 bruttoregistertonn.

Høland samt fylkeskommunene i Østfold og Akershus. – Det som er viktig i denne sammenhengen er at en sånn båt kan ikke drives kommersielt så som Skibladner på Mjøsa, sier Kolstad og legger til: – Nå gjenstår det bare at rutetrafikken får passasjerer i pent sommervær, så er alt bra. JAN ERIK SØRLIE

redaksjonen@smaalenene.no

INGER KARLSEN (70), ASKIM: – Det blir en del salater og vann. Jeg har kjøpt meg et apparat så jeg får kullsyre i vannet og da blir det friskere.

MARCUS HUSEBY (15), ASKIM: – Jeg skal drikke brus og grille pølser. Jeg griller bare pølser. Også spiser jeg taco. TEKST OG FOTO: GLENN RØSÅSEN

SOMMER I SMAALENENE

STARTKLAR: Dag Martin Vikheim har løftet ned kanoen fra bilen sin og gjør klart for å legge den ut i elva.

PÅ VEI: Dag Martin Vikheim starter padleturen i Hobølelva – med Elvestad som mål.

Lørdag 15. juni 2013

OVER PLØGSLA: Slik arter en kanotur i Hobølelva seg når trær i elva hindrer framkommeligheten.

I kano over stokk o Dag Martin Vikheim (41) har brukt Hobølelva helt TREKKER: Dag Martin Vikheim er godt utrustet med fysikk og krefter. Godt å ha når kanoen må trekkes over land fordi trær stenger for framkommeligheten til vanns.

Hobølelva er ikke for late kanopadlere. Gidder du ikke å dra kanoen over land, kan du glemme det. HOBØL: På enkelte strekninger ligger trærne tett i tett i vannet. Noen har sklidd ut, andre er felt av beveren. – Sånn er det bare. Jeg ser på det som noe av sjarmen og utfordringen med å padle her, sier Dag Martin Vikheim, oppvokst på Støttum gård ved Elvestad, bare et steinkast fra elva. I dag er 41-åringen lærer på en spesialskole i Oslo.

Fikk kano som 12-åring Vikheim elsker å bruke Hobølelva for alt hva den er verdt og høster av den i rikt monn. Han fisker gjedde og blankfisk, krepser, jakter på bever og er på andejakt. Sin første kano fikk han som 12-åring. Faren hans fant en ødelagt Hasle-kano i en søppelcontainer, og med hjelp av fabrikkeier Arne Hasle i Askim fikk 12åringen satt kanoen i stand. – Hasle-kanoen passer glimrende i Hobøl-elva. Mykplasten tåler mye juling og tar seg elegant over trestammer i vannet, forklarer han. Vikheim tar oss med på kanotur fra Klågåt bru, ved Brekke mølle, og nedstrøms til kommunehuset på Elvestad. Bare et par kilometer i luftlinje, men fordi Hobølelva bukter seg i uendelig mange svinger tar turen oss rundt halvannen time. Medreg-

net er tre pauser hvor kanoen må trekkes på land forbi ugjennomtrengelige opphopninger av trær i vannet. – Se, sier Vikheim, og peker på to ender som kaster seg på vingene og letter fra elva. Litt etter kommer vi til beverspor. Men beveren ser vi ikke noe til på denne solfylte ettermiddagen.

Start fra Tomter Vikheim synes vannkvaliteten i elva er blitt merkbart bedre etter Morsa-prosjektet. Mer gress i stedet for pløyde jorder gir mindre jordavrenning og humus i elva. I Fossbekken er det tatt ørret. – Hobølelva egner seg fint for nybegynnere i kano. Det er nesten ikke strøm, og om sommeren er vannstanden så lav at du bunner om du skulle være uheldig og kantre, sier han. Ifølge Vikheim er strekningen Mjær-Tomter lite egnet for kano. Strekningen er steinete, og når elva er flomstor er strykene rett og slett farlige. Fra demningen ved Tomter er det imidlertid helt greit å starte turen. Ved Brekke mølle må du bære kanoen rundt, og demninger møter du også ved Høyfoss, Skjelfoss og Kure i Våler. – Du kan padle helt til Vansjø, det var en årlig tur for en fast gjeng av oss i mange år. Vi har snakket om å komme i gang igjen. Kanskje blir det en tur på de gamle gutta i år, nå også med barna våre, sier han. GUNNAR FJELLENGEN gunnar.fjellengen@smaalenene.no 416 62 318

BALANSERER: Dag Martin Vikheim er ikke redd for å ta noen sjanser. Her balanserer han på et tre i vannet, samtidig

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Vil ta 160 år å fornye ledningsnettet for vannforsyning Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet varierer fra år til år. Regnet som glidende gjennomsnitt er fornyelsesgraden 0,6 prosent for treårsperioden 2009-2011. Dette er det samme nivå som for

MED SAG: Dag Martin Vikheim har alltid med seg sag i kanoen. God å ha hvis han må kutte noen greiner fra et tre over elva.

året før. Hvis dagens fornyelsestakt opprettholdes vil det ta nærmere 160 år å fornye hele ledningsnettet i Norge, forutsatt at det ikke er nylegging i årene framover. Det kommunale vannlednings-

nettet utgjør totalt i underkant av 43 900 kilometer, og tilsvarer jordens omkrets ved ekvator. Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000.

LOKALBUTIKKEN MED DET STORE UTVALGET s s s s s s

og stein siden guttedagene

Gardiner og sømservice Solskjerming Sengetøy, dyner og puter Småsaker og sytilbehør Stor garnavdeling Black Design

TEBO-senteret Tlf. 69 83 76 45

Gardiner, utstyr,

garn og gaver

Følg oss på

Nye utvidede åpningstider Man. – Fre. 9-18, Lør 9 – 16

Småbruk Uppsal, Årjäng Vakkert og solrikt beliggende v/ Stora Lee Helår/fritidsbolig Lang strandlinje og brygge Ca. 30 da hvorav 20 da skog Jakt- og fiskerett. Fiberkabel 20 km. fra grensen Prisant. 2.100.000 SEK Visning avtale. Visning:etter søndag 2.juni kl 15–16 Finnkode: 41780896 SVENSK FASTIGETSFÖRMEDLING Patrik Andersson Tlf. 0046705503891

Vi ønsker velkommen til en hyggelig sommerhandel VI FØRER KVALITETSVARER FOR JENTENE: CISO ³ GARDEUR ³ ELINETTE ³ MONARI ³ GODSKE JØRLI ³ LYMAN DESIGN ³ PRÈT ³ PASSIGATTI

STORGATA 9, 1830 ASKIM VÅRE ÅPNINGSTIDER: 10-17, 10-18 (TORS), 10-14 (LØR) TLF: 69 83 86 90 som han bukserer kanoen tvers over.

SOMMER I SMAALENENE

HOPPER I VANNET: Varvara Sulaiman (9, f.v.), Minda Louise Lislegaard (5) og Nora Johanne Lislegaard (9) hopper uti.

GLADE BASSENGEIERE: Thomas (45) og Sylvia Lislegaard (40) angrer ikke på at de investerte i eget basseng i hagen.

Lørdag 15. juni 2013

SPRUT: Nora Lislegaard treffer vannet med et plask

Nyter sommeren i ■ Stadig flere skaffer seg en privat pool i hagen ■ Nora,Va Med sitt eget private basseng i hagen får familien Lislegaard maks ut av de fine sommerdagene. MYSEN: Latter, høye plask, og moro for både liten og stor. Rett utenfor terrassedøra kan familien kaste seg ut i et 4 ganger 10 meter stort basseng så snart vårsolen melder sin ankomst. Med 28 grader i vannet nytes bassenget fra morgen til kveld. – Jeg bader så ofte jeg får sjansen. I hvert fall fem ganger om dagen, smiler Minda Louise Lislegaard (5) idet hun tar en liten pause fra vannet for å få i seg en bit vannmelon. Storesøster Nora Johanne Lislegaard (9) er også en ivrig bruker av bassenget, og mens Smaalenenes Avis er innom har hun besøk av venninnen Varvara Sulaiman (9). – Det er ganske mange som kommer innom her for å bade. Det er veldig koselig å få så mye besøk, smiler Nora Johanne.

Salget økt 200 prosent Og mens barna plasker og herjer i bassenget slapper foreldrene Thomas og Sylvia Lislegaard av i sofakroken på terrassen. Barnelatter og solsteik utgjør en herlig ramme for nok en fin sommerdag i egen hage. – Jeg vil absolutt anbefale basseng til alle. Særlig dem som har barn, smiler Thomas (45). Han driver selv firmaene Processing og Pahlèn Norge as og har solgt helstøpte badebassenger til både offentlige og private kunder siden 1996. Han har sett en stor utvikling i privatmarkedet de siste årene. – I løpet av de siste ti årene er jeg sikker på at salget har økt med i hvert fall 200 prosent. På 90-tallet var det nesten kun velstående Oslo-familier som hadde basseng. I dag er det stadig flere som tar seg råd, sier han. Lislegaard peker på flere sannsynlige årsaker til økningen. – Det har blitt mye mer markedsføring av private bassenger, tilgjengeligheten er blitt bedre, det finnes ulike serviceløsninger slik at man slipper å gjøre alt ar-

FAKTA Vedlikehold av basseng ■ Med et renseanlegg som tar hånd om vannkvaliteten er det vanlig å bruke omtrent 30 minutter i uken på vedlikehold. ■ Rusk og rask som havner i vannet tas opp med en undervannsstøvsuger. ■ Med et varmeanlegg som regulerer temperaturen i vannet vil det anslagsvis koste ca. 1.000 kroner i måneden å holde et 4 ganger 10 meter basseng ved like i perioden fra mai til september. Om vinteren lar man vannet fryse. ■ Har man et velfungerende renseanlegg trenger man ikke å skifte vann, bare etterfylle det som brukes til å rense filtrene og det som søles ut og fordampes. Kilde: Thomas Lislegaard

beidet selv, og i tillegg så har folk fått bedre råd, påpeker han. Salgsøkningen i privatmarkedet bekreftes også av den andre store selgeren av helstøpte badebassenger i Østfold, Bassengspesialisten as i Moss.

Tror på flere basseng i IØ – Vi har mellom 10 og 20 prosent økning hvert år. Gjennom finanskrisen så flatet det litt ut, men ellers har det bare gått oppover år for år, forteller han. Begge de to bassengselgerne forteller at de har fleste kunder i Oslo vest, Asker, Bærum og nedover mot sørlandskysten. Thomas Lislegaard anslår at det er mellom 2.000 og 2.500 private helstøpte svømmebasseng i Norge i dag. Omlag 20 av dem ligger i Indre Østfold. – Jeg tror markedet er til stede for flere bassenger i Indre Østfold de kommende årene. For øvrig kommer jo salget også an på været. Når det har vært en fin sommer, merker vi at pågangen øker, opplyser han.

SIGURD ØFSTI sigurd.ofsti@smaalenene.no 476 24 422

BASSENGKOS I EGEN HAGE: Nora Johanne Lislegaard (9, t.h.) og Minda Louise Lislegaard (5) bruker bassenget i hage t.v.).

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Så mye koster moroa Det finnes en rekke ulike bassengløsninger på markedet. Du kan betale alt fra flere millioner til 50-lappen.

FIN HAGE: Familien Lislegaard har både et 4 ganger 10 meter basseng og en stamp på 2 meter i diameter i hagen.

eget basseng

rvara og Minda Louise stortrives i vannet

en så ofte de kan. Med eget privatbasseng kommer også mange badegjester på besøk, så som venninnen Varvara Sulaiman (9,

Et helstøpt, skredderformet basseng på 4 ganger 10 meter, av den typen familien Lislegaard har, koster ifølge Thomas LisleSTAMP: Koster mellom 10.000 gaard mellom og 130.000 kr. 400.000 og 500.000 kroner – alt arbeid inkludert. – Det er den typen vi selger mest av, forteller bassengselgeren. Han opplyser at avhengig av type og størrelse selger han bassenger fra omtrent 200.000 kroner OPPBLÅSBART: Denne typen egtil flere millioner. ner seg godt for de prisbevisste. – Vi bygger ut ifra hva kunden ønsker. Vi har bygd privatbassenger til mange millioner, selv om det ikke er noe vi gjør hver MINIPOOL: 7.999 kr. koster dendag, sier Lislene hos Toys’ R’ U’s. gaard. Et søk på internett viser også flere andre tilbydere av basseng, som opererer med ulike priser avhengig av egeninnsats, type og størrelse. Grønt Fokus’ bassengavdeling, Basseng as, selger såkalte therIKKE FOR ALLE: Et skredderformobasseng. Det met, helstøpt basseng på 4 markedsføres ganger 10 meter koster mellom som et perfekt 400.000 og 500.000 kr. basseng for selvbyggere. På sine nettsider operer de med priser fra 65.000 til 375.000 kroner, men det avhenger da av at kunden bygger hele bassenget selv. Ønsker du noe enklere enn den FERDIGSTØPT: Et ferdigstøpt bashelstøpte, nedseng av denne typen koster fra gravde varianten 15.000 kr. og oppover. finnes det en rekke ulike løsninger. Et ferdigstøpt stålplatebasseng, skal det ifølge selger gå an å montere på en arbeidsdag. Det egner seg ikke til å grave ned, men man kan for eksempel bygge terrasse rundt den. Her ligger prisene fra 15.000 for den aller enkleste varianten til 35.000 for noe litt mer avansert. Ønsker man en mer tradisjonell stamp varierer prisene fra 10.000 til 130.000 avhengig av type og montering/selvinnsats. For dem som vil ha en enklere bassengvariant finnes det mange ulike typer også hos leketøysforretningene. Hos Toys’ R’ U’s koster den dyreste varianten 7.999 kroner. Det er 1,3 meter dypt, 2,7 m bredt og 5,49 m dypt. Det såkalte Ultra Frame-bassenget skal være sterkt og enkelt å montere, og prisen inkluderer filterpumpe, vedlikeholdssett, overflateskimmer, stige, bassengovertrekk og bakkeunderlag. En enda enklere variant er Easy-set bassengene. Det skal ha slitesterke sidevegger og kan settes opp uten bruk av verktøy. Det koster fra 379 kroner. Det aller enkleste på markedet er et oppblåsbart basseng. På internett kan man finne tilbud fra omtrent 400 kroner og helt ned i 50-lappen.

Lørdag 15. juni 2013

ANNONSE

www.volkswagen.no

VOLKSWAGEN TIGUAN, FULL AV UTSTYR. En allerede velutstyrt bil har fått enda mer utstyr inkludert. Nå får du Tiguan med blant annet 16 ” lettmetallfelger, handsfree Bluetooth, multifunksjonsratt i skinn, adaptive tåkelys, regnsensor, cruise control og automatisk klimaanlegg.

Tiguan Trend & Fun. Fra kr 311.100,-* Du sparer kr 22.600,-

Tiguan Sport & Style. Fra kr 336.700,-* Du sparer kr 24.300,-

DSG AUTOMATGIR FRA KR 0,Volkswagens prisbelønte DSG automatgir gir helt sømløse girskift. Det neste giret ligger allerede klart, så du ikke merker overgangen. I sommer er DSG inkludert i prisen til Polo og Touran. For DSG til Passat Edition betaler du kun et tillegg på kr 4.900,- og du sparer kr 15.900,-.

VOLKSWAGEN UP! MED DAGSLEIE PÅ 35 KRONER.** Dette er en kvalitetsbil hvor smarte løsninger og lave avgifter gjør den rimelig. Nå kan vi også tilby en meget gunstig finansiering fra Volkswagen Finans, som gjør at du ender opp med en dagsleie på kun 35 kroner. Med andre ord, for prisen av en kaffe latte.

De gode sommertilbudene har parkert. Nå er det kampanjedager hos Volkswagen og mange gode tilbud. Flere av våre populære modeller er nå ekstra prisgunstige. Enten du er på jakt etter en velutstyrt Tiguan med masse utstyr inkludert i prisen, den lille bybilen up! hvor du ender opp med en dagsleie på bare 35 kroner eller det sømløse automatgiret DSG uten pristillegg, bør du ta turen til din nærmeste forhandler. Det kan vise seg å bli lønnsomt. God sommer. * Prisene er levert Askim. årsavgift kommer i tillegg. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. **Alle priser er inkl mva. Gjelder bil med listepris kr 147.200,- og engangsleie kr 30.000,-. Leieavtale 3år/45000 km. Etableringsgebyr kr 4.988,-. Termingebyr kr 106,25 er inkludert i månedsleien. Gjennomsnittlig årsleie kr 24.311,-. Renten er subsidiert i tre år, for deretter å bli justert til normal salgsrente. Drivstofforbruk blandet kjøring Passat Edition: 4,3-7,1 l/100 km. CO2-utslipp 113-165 g/km. Tiguan: 5,3-8,6 l/100 km. CO2-utslipp 139-199 g/km. up!: 4,1 -4,5 l/100 km. CO2-utslipp 79-105 g/km. Avbildede modeller kan ha utstyr utover standard. Kampanjeperiode 03.06.13 – 03.08.13.

Erling Rød AS

Sagveien 7, 1814 Askim. Tlf.: 69 88 81 00, www.erling-rod.no

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

FAKTA Gårdsbrønner ■ Det ble gravd ut gårdsbrønner for å sikre tilgangen til vann for husdyra. ■ Antall husdyr i Norge minket i tiden etter 1940årene og behovet for gårdsbrønnene forsvant. ■ Brønnloven av 1957 med strenge krav til sikring av dammene førte til at mange fylte igjen gårdsbrønnene. ■ Først på 1990-tallet forsto man alvoret i at gårdsbrønnene var i ferd med å forsvinne fra kulturlandskapet. ■ Gårdsbrønnene er viktige for en rekke dyre- og plantearter. Kilde: Skog og landskap

GÅRDSBRØNN: Den største gårdsbrønnen ligger synlig fra gården og veien, og har et rikt artsmangfold. – Dette er den fineste brønnen, mener Marit Haakaas.

Fulle av yrende liv En gård og tre brønner med hver sin historie Gårdsbrønnene sikret dyr og folk vann i gamle dager. I dag er de viktige for en rekke sjeldne dyre- og plantearter. TRØGSTAD: På gården Nordre Haakaas i Båstad ligger tre gårdsbrønner. Alle har sin egen historie. To av dammene ligger på et inngjerdet beiteområde hvor en liten flokk sauer får komme på sommerbeite. De hjelper til med å holde vegetasjonen nede. Den største og fineste brønnen er den mest tilgjengelige. – Det er her det er mest liv. Jeg ser ofte ender her. Av og til tråkker en elg uti. Man kan høre det plasker, forteller Marit Haakaas som har bodd på Nordre Haakaas i 15 år. Det er et stort artsmangfold i brønnen. Det er blant annet padder, liten salamander og vannløpere i vannet. Langs kanten vokser det starr og bekkeblom. Området er også fuglerikt. – Denne gårdsbrønnen skar man is av om vinteren, is som man brukte til å kjøle ned mat og melk med før i tiden. Det var en isbinge på gården hvor man la isen og isolerte med flis, forklarer Haakaas. Brønnen ga i tillegg vann til bryggerhuset om sommeren. – Brønnen ble utvidet i 1959 for da var det et tørkeår, sier hun. Det ligger en smie rett i nærheten. Dammen kan derfor også ha vært sett på som en branndam. – Om vinteren byr dammen på fin skøyteis. Vi har gått på mye på skøyter her, smiler hun.

Drikkevann Den andre gårdsbrønnen på beiteområdet ligger inne i skogen. Brønnen ligger høyt i terrenget og litt skjermet. – Denne var drikkevannskilde for menneskene på gården frem til 1952. Det ligger rør ned til huset. Det er ak-

I SKOGEN: Denne gårdsbrønnen ga drikkevann til folkene på gården fram til 1952. Man ser av den firkantete formen at den er gravd ut.

kurat nok trykk til å få vann inn på kjøkkenet, opplyser hun. I 1952 ble det boret etter grunnvann. Etter det har ingen vedlikeholdt brønnen og den har grodd litt igjen.

Stallbrønn Bak redskapshuset ligger den tredje gårdsbrønnen. Den ble gravd opp igjen tidlig på 1990-tallet og gjerdet inn. Og det ble plantet en del trær rundt. – Jeg har sett salamander, vannløpere og stokkender. Det vokser både dunkjevle og andemat her. Det er næringsrikt her og gror fort igjen, forteller Haakaas. Det var litt av en jobb å få vann fra en dam. – Fra brønnen og bort til fjøset og stallen fant de trestokker som det var boret hull igjennom med tremuffer rundt skjøtene på rørene, forteller Haakaas. Det var ytterligere en brønn ved fjøset, som nå er revet. Haakaas vet ikke alderen på gården, men hovedhuset er fra 1776, kan hun opplyse. BEATE SLOREBY redaksjonen@smaalenene.no

BAK REDSKAPSHUSET: Marit Haakaas viser hvor godt planten dunkjevle trives i stallbrønnen, den tredje brønnen på Nordre Haakaas i Båstad.

er m m ass o S p

1 mnd

499,-* Ikke mist formen i sommer - Ta kontak for info om medlemsskap

Rakkestad, Askim, Mysen og Ørje *sommerpass kan kjøpes i perioden 1.juni - 1. august og er gyldig til 31. august uansett kjøpsdato (499 sølv/599 gull)

www.fsc.no

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Fortsatt gullfisk i Folkeparken Det er fortsatt bra med fisk i dammen i Folkeparken i Askim. Det ble i fjor satt ut 200 fisk i tillegg til arten karuss, som var der fra før. Det ble satt ut to typer gullfisk pluss en karpefisk. Parkdammen er på det dypeste rundt fem meter. Derfor kan fiskene overvintre i vannet.

– Hvordan har det gått med fiskene? – Det er bra med fisk der. Vi skal supplere med flere fisk i løpet av forsommeren, svarer Morten Hø-

dal i Folkeparkens Venner. – Nytt i år er at det er laget en platting så folk kan komme nærmere for å se og mate fiskene, sier han. Han oppfordrer folk til å kjøpe fiskemat i stedet for å gi dem alt mulig annet rart. – Man kan få kjøpt små poser med fiskemat i dyrebutikken til å mate fiskene med, sier Hødal. BEATE SLOREBY beate.sloreby@smaalenene.no 922 63 520

Dam ska ■ Fiskene stortrives

FISKESLIPP: Parknabo Øyvind Bakke (bak t.v.), Morten Hødal, banksjef Geir Atle Teigen og ordfører Thor Hals satte ut fisk i fjor.

La oss rekruttere ny medarbeider eller lei inn kompetanse fra People4you NATURLIG FILTER: Geir Atle Teigen (36) elsker lyden av sildrende vann i hagen.

Geir Atle Teigens store lidenskap begynte da han var ganske liten. ASKIM: Om sommeren kaster lokalbanksjefen i DnB dressen og nyter livet i den innholdsrike hagen. – Det er noe helt spesielt med lyden av sildrende vann, sier Teigen.

Hard vinter for fiskene

Tone, Merete, Ståle, Marianne og Ann Christin

REKRUTTERING AV GODE MEDARBEIDERE ER KREVENDE OG FEILANSETTELSER KAN VÆRE SVÆRT KOSTBART. People4you kan hjelpe deg å ansette rett person! Du sparer dermed både tid og energi, samtidig som du reduserer risikoen for feilansettelse. s Over 50 års erfaring fra bemanningsbransjen s Konkurransedyktig på pris s Kvalitetsbevisste s Tar utfordringer på strak arm

levere Store nok til å bry seg! å l ti k o n å m s –

Begeistringen for vann har alltid vært der. Da han var barn demmet han opp bekker og små løp. Tok med fiskeveske, stang og bøtte og kom tilbake med fangst som han tømte ut i vannhullene. – De klarte seg hele sommeren stort sett, husker 36-åringen. I dag er det et mye større vannhull han har i sin egen hage. Dette har han også gravd ut selv. For hånd. For fem år siden ble det fylt med vann, og nytt liv oppdages stadig. – I fjor kom det salamander. Det var morsomt. Ellers er det frosk, vannhopper og vekster av ulike slag, i tillegg til fiskene selvsagt, forteller han. Fiskene teller rundt 50 med stort og smått. Ulike typer av koi og gullfisk. De går i dvale om vinteren og holder seg på bunnen. Her er det to til fire grader. Når isen går og det blir rundt syv grader, begynner fiskene å bevege seg mot overflaten. – Det var en hard vinter i år. Noen få har ikke klart seg, sier Teigen og kaster litt snadder til de glitrende dyrene. – Ved 20 grader er det mye som skjer. De begynner å leke, parer seg og legger egg. Det klekkes noen bittesmå saker på bare noen millimeter. Det blir flere hundre småtroll. Hvert år overlever 15–20, forteller banksjefen engasjert.

Blir tammere for hvert år

BEMANNINGS- OG REKRUTTERINGSLØSNINGER Eidsbergveien 8a, tlf. 81568889, e-post: askim@people4you.no www.people4you.no

En liten raring med rød trut og rød hale virrer omkring nede i halvmørket. Teigen har ikke navngitt noen, men hvis han skulle mener han det måtte det bli denne. – De blir tammere og tammere for hvert år. Og de er ganske nysgjerrige. Visste du at de kan bli solbrente? spør han ivrig. Enhver

FAKTA Fisk i norske dammer ■ Du kan ha koi og gullfisk i hagedammer her til lands. ■ Begge tilhører karpefamilien og kommer i mange ulike varianter. ■ Gullfisk blir sjelden større enn 35 centimeter, mens en koi kan bli 70–80 centimeter lang. ■ Levealder varierer voldsomt. En tam gullfisk blir gjerne rundt seks år gammel, mens en tam koi blir 20 år pluss. Den eldste registrerte koi ble klekket i Japan i 1751 og døde den 17. juli, 1973. Alderen på fisken fastslås ved å se på ringene dens på samme måte som årringene til et tre.

kan visstnok se om en fisk har det bra eller ei. – Da står de og sturer for seg selv uten å bevege seg noe særlig. Jeg vil at de skal trives og ha det bra. Tegn på at de gjør det er at de reproduserer seg hvert år, sier Teigen. Banksjefen påstår at det er relativt lite jobb med oasen han har laget. – Det er ganske selvdrevent. Om våren er det i hovedsak å ta ut pumpeutstyr og filter og sette i gang vannet. Litt luking må til. Jeg lar egentlig naturen få gjøre sitt. Målet er en mest mulig naturlig biologisk balanse, sier Teigen. Dammen har fått et gjerde som vern for barna og ett mot katten. Hvem som er mest nysgjerrig er vanskelig å si. – Det er morsomt å introdusere interessen for barna. Eldstemann på fire har egne fisker. Han merker at interessen for å anlegge hagedam øker. Folk forhører seg. – Det er fantastisk å sitte midt i Askim i sin egen hage, nyte lyden av vann i bevegelse og slappe av. Og så blir du glad i dem, legger han til med et barnlig smil. INA AUTHEN ina.authen@smaalenene.no 402 33 458

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

aper harmoni i hagen ■ Nytt liv strømmer til Geir Atle Teigens lille oase

SPØKELSE: Tøffingen i midten svømmer rundt med navnet ghost koi. Det er inspirert av det litt skjeletthode-lignende utseendet.

VAKER: En liten gullfisk er oppe for mat. Mange vet kanskje ikke at den er en kaldtvannsfisk.

PLANT I KANTEN: Et råd fra Geir Atle Teigen er å plante i vannkanten, på det grunneste. Da vokser plantene naturlig innover. Plasseres plantene på dypere vann, drukner de.

VANN I BEVEGELSE: Dammen nærmest ligger høyest og herfra er det gravd løp som bukter og svinger seg. Den går under gangveien og renner ned i den borterste dammen.

Slik lager du din egen hagedam Arne Mellum er ekspert på hagedammer. Med og uten fisk. Aurskogværingen har mer enn 20 års erfaring på området. – Du kan bygge en liten dam på et par timer for noen hundrelapper, eller komplekse med store filteranlegg til mange hundre tusen, understreker han. Første råd er å undersøke med kommunen om det er søknadspliktig. Her følger flere: ■ En fiskedam bør ikke ha sol hele dagen, da får man algepro-

blemer. ■ Plassér den der det er naturlig å oppholde seg, og ikke slik at regnvann renner ned i dammen fra plen, blomsterbed eller under løvfellende trær. ■ Filter og pumper krever stort sett elektrisitet. Ofte vil man også ha litt lys rundt eller i dammen, så dette kan være greit å ta med i planleggingen. ■ En grunnregel er jo større, jo bedre. Det er lettere å få biologisk balanse i en stor dam. Skal du ha

fisk bør den være såpass dyp at de kan overvintre ute. Det er hovedsakelig to ting som kan ta livet av dem om vinteren; oksygenmangel og temperatur. Hvis du bor i et område hvor isen blir mer en 15-20cm tykk når det fryser, bør du gjøre tiltak for å sikre fiskene. ■ En dam opp til cirka 10.000 liter regnes som normalt for gullfisk og planter. Det anbefales ikke å ha fisk i dammer på under 1.000 liter. Skal du ha koi, vær

klar over at disse vokser fort og kan bli over 60 centimeter lange. ■ Ta i betraktning at dammen krymper når du får steiner langs kanten, og eventuelt kantplanter som vokser inn- VEILEDNING: Arne Mellum fra Aurskog over. har laget denne tegningen for gunstig ut■ Lag dammen i trappe- forming av hagedam. trinn. Dersom bunnen bare skråner, vil singel og annet som kan stikke hull på damduskli nedover. ken, og legg en underlagsduk ■ Fjern spisse steiner og greiner som skal beskytte denne.

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

NY BÅT TIL FERIEN?

Pioner 14 Active Yamaha F9,9L Sport HSS R 750 C Pakke pris BÅT - MOTOR - HENGER

58.900,- inkl. mva

(uten styrekonsoll)

Besøk vår utstilling i Ramstadveien 1, Mysen Å 69 89 88 60

www.hssmysen.no

KJEKK Å HA: En såkalt «gjeddeklepp» er et lurt redskap å ha med seg når man skal lande fisker med skarp tanngarde.

FORNØYD: Frode Risbråthe viser frem dagens fangst, ei fin gjedde.

DORGING: Her kjører man tempo på Hemnessjøen hengende etter båten.

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

FAKTA

rundt i rolig med agnet

WOBBLER: Det var denne wobbleren som ga dagens fangst. Den etterligner en skadet fisk når den går gjennom vannet.

TANNGAPET: Gjedda har ferskvannsfiskenes heftigste tanngard her til lands, så det er lurt å passe fingrene.

GJEDDEGLISET: Bjørn Einar Lier fikk fort gjeddegliset på plass da fisken bet på kroken.

Hemnessjøen ■ Ligger på grensen mellom Trøgstad og Aurskog-Høland kommuner. ■ De vanligste sportsfiskene er gjedde, abbor, brasme, lake og mort. ■ Fiskekort i Hemnessjøen og Haldenvassdraget koster fra 70 kroner for et døgn, til 300 kroner for en sesong. ■ Gjedde over 80 centimeter skal settes skånsomt tilbake i vannet.

Fiskernes paradis Hemnessjøen byr på mange gode fiskemuligheter for både store og små. Er du heldig biter storgjedda på. TRØGSTAD: Lokalavisen ble med de to lokale sportsfiskerne Frode Risbråthe og Bjørn Einar Lier fra Trøgstad på tur til Hemnessjøen for å prøve fiskelykken. – Her er det flust med fiskemuligheter for alle. Sjøen er svært rik på fiskearter, og det er et sikkert sted å dra til hvis man øn-

sker å få en fin opplevelse med fiskestanga, sier Frode Risbråthe som er barneog ungdomsleder i Trøgstad Jeger- og Fiskeforening. Kompisen Bjørn Einar Lier stiller med båt for dagen, og han har klokkertro på fisk. – Tradisjonen tro var jeg her på 17. mai og da var det ikke noe problem å lande godt med gjedde, sier Lier.

Mange fiskearter De to trøgstingene kan fortelle at det ikke bare er vår største ferskvannsfisk det handler om i Hemnessjøen. – Her er det både godt med abbor, lake, mort og brasme. I tillegg finnes det en drøss med mindre fiskearter som laue og krøkle. Det skal også være mulig å komme i kontakt med gjørs, ørret og asp, men disse er heller sjeldne, sier Risbråthe. Dagens fisketeknikk er tradisjonell dorging etter båt, da karene har hatt god suksess med dette tidligere. Under dorging henger agnet 20¿30 meter etter båten som går sakte fremover. Lier har innrettet båten med stangholdere. Dis-

se gjør at han kan konsentrere seg om å holde kursen over de «giftigste» plassene, mens de fisker. I enden av snøret bruker de wobblere, en form for sluk som skal etterligne en skadet fisk i vannet. – Det er ikke alle som har tilgang til båt, men her gjør ikke det noe. Det er masse fine fiskeplasser langs land hele veien på Trøgstad-siden av vannet. Og skal du ha garantert fisk til de minste er det bare å bruke god gammeldags dupp og mark så vil du få fisk i hopetall, påpeker Risbråthe. – Dette er egentlig et paradis for å lære opp unge til å trives med fiskestanga i hånden. Det er mange forskjellige arter å prøve seg på, og sannsynligheten for å få fisk er svært stor her, legger han raskt til.

Gjedde på kroken Etter å ha holdt det gående med kaffe og fiskehistorier i en god time, begynner det å skje noe i enden av snøret. Etter en liten kamp nærmer dagens første gjedde seg båten, men den glipper fem meter fra båtripa. – Den var jo ikke direkte stor så det gjør ikke så mye. Vi tar en større om litt, sier Lier lurt. Snittstørrelsen på gjedde i Hemnessjøen ligger på rundt tre kilo, men både Risbråthe og Lier kan fortelle at de begge har fått betydelig større gjedder her. Sjøen er heller ikke spesielt dyp, og godt ut fra land viser sjelden ekkoloddet mer enn 6 meter. – Vi fisker som regel på mellom 3-6 meter, gjerne der det finnes kanter

ned til større dybder, forklarer Lier. Rett etter at han sier dette skriker snella til Lier. Endelig sitter det noe av større kaliber i enden av snøret. Fisken viser seg aldri, og går under båten når den nærmer seg. – Gjedde er det hvert fall, konstaterer Lier som har fått et skikkelig gjeddeglis. Når den omsider kommer inn til ripa viser den de skarpe tennene som den er så kjent for. Fiskerne har med seg en «gjeddeklepp» som kan settes i munnen på fisken for så å dra den opp. Veldig smart. Vekta viser 2,5 kilo, og de to trøgstingene konkludere med at Hemnessjøen nok en gang leverer varene.

Flere ørretvann På vei tilbake til land forteller Risbråthe om de mange gode teltmulighetene rundt sjøen. I tillegg er det godt med småvann i området for dem som er ute etter ørret. – Dette er et flott område for de som vil tilbringe noen dager utendørs. Vi har kultivert mange av vannene rundt og det begynner å bli mye fin ørret der nå, sier han og nevner Blåtjern, Svarttjern og Stortjern som mulige mål. Han anbefaler alle å ta i bruk kartjenester på internett til å se etter gode fiskeplasser hvis de ikke er kjent. På nettsidene til Trøgstad JFF kan man se hvor de ulike fiskeslagene holder til. Der kan man også kjøpe fiskekort for de ulike områdene.

PER-ØYVIND NORDBERG per-oyvind.nordberg@smaalenene.no 990 03 841

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

FAKTA Våtmarksområder ■ Gjølsjøen: Ligger sørøst for Ørje. Dypest i sør med 4,2 meter. Nord i sjøen er det dypeste punktet 1,7 meter. Rundt 1.200 daa stor. ■ Hæra naturreservat: Består av sjøene Kallaksjøen, Dilleviksjøen og Skottasjøen. Veldig mye er gjengrodd. Et pågående prosjekt skal bidra til å gjenåpne vannspeilet.

PÅ FLUKT: Opptil 200 traner er i Hæravassdraget høst og vår. 30-40 av dem oversomrer. ALLE FOTO: BJØRN AKSEL BJERKE

FLOTTE: Sangsvanen er ny i Østfold-faunaen. To-tre par hekker årlig både i Marker og i Trøgstad.

SER OG LYTTER: Fylkesrådmann Atle Haga stortrives oppe i fugletårnet ved Gjølsjøen i Marker.

I VEKST: Grågåsbestanden er i vekst. Flere par hekker årlig både i Gjølsjøen og i Hæravassdraget.

Følger med fr Atle Haga kan alt om fuglelivet Det yrer av fugl i distriktets vann og vassdrag. Atle Haga kjenner dem alle.

NY: Sivhauk er nykommer på Østfolds våtmarker. Her ser vi den majestetiske hannen jakte i Gjølsjøen.

KARAKTERFUGL: Toppdykkeren er elegant. Tre par hekker i Gjølsjøen i år.

MARKER: Vi ble med Mysenmannen til Gjølsjøen i Marker. Der finner fuglene det de er ute etter, nemlig mat og skjul for seg selv og for reir og unger. Mye av det samme finner vi i Hæravassdraget i Trøgstad. Begge områdene ble fredet som naturreservater i 1992. Fuglelivet er rikt. Rundt 190 arter er observert begge steder. Halvparten er knyttet til våtmarkene. Områdene er svært viktige som hekke- og trekklokaliteter for svaner, gjess, ender, traner, riksefugler og vadefugler. Vi var kun en snartur oppe i fugletårnet. Likevel klarte Haga å observere sivhauk, 12-15 grågås, sangsvane, stokkand, kvinand, vipe og musvåk. I tillegg hørte han sivspurv og rørsanger.

Overvåker fuglelivet Fylkesrådmann Atle Haga er utdannet biolog. Han bruker mye

av fritiden på fugleobservasjoner. Sammen med naturfotografene Bjørn Aksel Bjerke og Johnny Steen følger han godt med på utviklingen av fuglelivet i Indre Østfold. – I snitt tar jeg meg nok en tur et par ganger i uka. Da kan jeg observere fra en til seks timer. Jeg lager også en logg etter hver tur, forklarer Haga. Alle data legges ut på www.artsobservasjoner.no, og er tilgjengelige både for forvaltningen og allmennheten. – Kommer det noen nye? – I fjor dukket det opp en rørdrum i Gjølsjøen. Fuglen er på størrelse med ei gås og har ikke vært her i distriktet siden 80-tallet. Den kan en høre fra fugletårnet på kveldstid nå i juni. For øvrig er det aldri påvist hekkende rørdrum i Norge. Mens Gjølsjøen er ganske dyp og har vært mudret noe opp, er de små sjøene i Hæravassdraget i ferd med å gro igjen. Derfor skal det nå graves og mudres i Dilleviksjøen for å få mer åpent vann. Haga forteller at typiske hekkearter i Gjølsjøen er sangsvane, grågås, stokkand, topp-

dykker, sothøne og vannrikse. De siste årene har også sivhauk begynt å hekke her.

Graver opp sjøene I Hæravassdraget har antallet hekkende fugler gått kraftig tilbake på grunn av gjengroingen. Når sjøene etter hvert skal graves litt opp, vil hekkebestanden helt sikkert øke igjen. Målet er at dette arbeidet skal starte i år. Via fylkesmannen i Østfold har staten bevilget over 2 millioner kroner til formålet. Samtidig skal det bygges et fugletårn og legges til rette for allmenn ferdsel og parkering ved Dilleviksjøen. Midlene til dette kommer fra Trøgstad kommune og Østfold fylkeskommune. – Dette gir besøkende en mye bedre mulighet for å se fuglene på nært hold. Det er et gedigent skue når 100-150 traner eller sangsvaner lander samtidig og holder en fantastisk konsert. En tur til et fugletårn er vel verdt et besøk for hele familien, avslutter Atle Haga. ATLE FRØSHAUG atle.froshaug@smaalenene.no 907 94 132

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

BIKINIKLAR SUNN OG SLANK MED BAILINE 9 Slankere figur

9 Kosthold

9 Veltrente muskler

9 Trening

9 Fastere hud

9 Motivasjon

9 Mer energi

9 Smertelindring

RING FOAKT TA KONT RME FOR SOMIME T VEBUD PRØ TIL

GRATIS

GRATIS PRØVETIME! Eidsbergveien 7 | Askim | Tlf. 69 88 88 44 | www.bailine.no

B LI

MED PÅ ÅRETS STORE HENDELSE ! JAKTEN STARTER

21.

www.esbank.no

ra tårnet i våtmarksområdene

FLOTT: Fugletårnet i Gjølsjøen ligger idyllisk til. Det ble bygd i 2010 av Fylkesmannen i Østfold.

JUNI

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Håpets ferieparadis Glennetangen har opplevd fire konkurser på 16 år En gang yret det av liv på Glennetangen. Gjestene lever ennå i håpet om at det skal skje igjen. SKIPTVET: – Vi har blitt som en liten familie her på Glennetangen. Her er det fritt og fint, og mange av gjestene har vært her i flere år. Jeg og mannen min har vært her siden oppstarten i 1996, med unntak av én sesong, forteller Tove Halvorsen (54) fra Ås. Ekteparet var faktisk med på å bygge opp campingplassen i 1996, den gang det bare var skog i skråningen ned mot Glomma. De har også drevet campingplassen i to sesonger. – Ett år hadde vi 400 gjester på 17. mai. Folk kom langveisfra for å besøke kroa, og hyttefolket fra de 300 hyttene i området kom ofte ned hit. Det var liv i helgene med musikk og dans, forteller Tom Halvorsen.

Bofaste gjester I dag er det langt mellom kundene i den nye kiosken som Chibel Homsy fra Mysen har satt opp. Han kjøpte campingplassen i fjor for 4,8 millioner kroner. – Snart står uteplattingen med utsikt mot Glomma klar. Det blir veldig fint, sier ansatt Charbel Chediac. Gjestene på Glennetangen kan se tilbake på ikke mindre enn fire konkurser i årenes løp. Høsten 2011 brant kroa ned. Branntomta står ennå tom. – Det har vært mye tull og tøys her. Nå er det alfa og omega å få bygget opp igjen kroa. Men det koster mye, og Homsy har allerede betalt mye for selve plassen. Men Rom ble ikke bygd på en dag, og det blir bra til slutt. Planene er mange. Mye vil skje de neste årene, sier Tom Halvorsen optimistisk.

IDYLLISK: Ikke noe å si på utsikten fra vognene på Glennetangen. Fra venstre står Lene Josefsen (36) fra Nittedal og Tove Halvorsen (54) fra Ås. Tove er blant dem som bor på Glennetangen hele året.

– Det er mye som ikke er bra her. Bryggeanlegget er dårlig, og det ligger mye rusk og rask her. Men hvert eneste år har vi et håp om at det til slutt skal bli bra, sier hun. Ekteparet er ett av tre som bor på Glennetangen fast. Sommer som vinter, i campingvogn med spikertelt. – Vi bor her fast på fjerde året. Huset er solgt. Om vinteren sitter vi inne og spiller kort – og så tar vi oss en tur til Syden. Klærne vasker vi i vaskemaskinene i sanitærbygget. Men hadde det ikke vært for at de andre gjestene her

er så sosiale, så hadde det nok ikke vært så koselig å være her. Vi gleder oss til hver helg, for da fylles plassen opp, sier Tove. I dag søker hun ly for vinden i forteltet sammen med Lene Josefsen (36) fra Nittedal. De spiller terning og koser seg med utsikten over den flomstore Glomma.

Bruker elva flittig – Det fine med Glennetangen er et vognene ligger i etasjer. Dermed får alle like fin utsikt. Og her vi bor ikke så tett som på andre campingplasser. Der kan man jo

se hva naboen har på brødskiva, sier Lene. Hun har vært fast gjest i åtte år, i alle ferier og helger, også på vinterstid. – Nærheten til vannet er viktig. Vi fisker og ungene bader mye, sier hun. Ute i den flomstore elva plasker sønnen Ole-Martin (16). Han og kompis Lasse Johansen (15) stortrives på plassen. – Her er det hyggelige folk. Vi kjører båt, spiser is og fisker, sier de to guttene. Solveig Dahlman (55) fra Moss er av de nyere gjestene.

NYE OPPSKRIFTER FRA:

– Vi kom for to år siden og trives godt, folkene her er så hyggelige. Jeg er uføretrygdet og mannen min er pensjonist, så her er vi så ofte vi kan. Det er flott å følge med på elva og isen som kommer og går. Og nordlyset her er fantastisk. Nå har vi kjøpt oss båt, så heretter skal vi fiske litt også, sier hun. En ting er hun helt klar på: – Å bo som sild i tønne på Sørlandet gidder vi ikke! HANNE TØFTE

hanne.tofte@smaalenene.no 977 52 354

Lik oss på

DALE GARN

RENSEANLEGG for hus og hytter s Fremtidens minirenseanlegg s Godkjent etter NS-EN 12566-3 s Ingen beveglige deler s Glassfiber eller betong s Vedlikeholdsfrie s Lave driftskostnader s Konkurransedyktige priser s Driftsikker s God kvalitet

Marker Anlegg AS tlf. 950 78 099 - www.markeranlegg.no

Orginal Adirondack i vedlikeholdsfritt cedertre Distriktets største garnforretning. Over 100 kvm!

Forhandler av

Storgata 15, 1830 Askim Tlf. 69882506

Albertines verden Storgata 7 – i hjertet av gågata 69 88 76 00

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Vi nordmenn bruker 209 liter vann hver i døgnet Nye Kostra-tall fra SSB for vannforsyning viser at mer enn 41 prosent av vannet fra kommunal vannforsyning går til hus og hjem, mens 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. Dette gir et hushold-

ningsforbruk per person på 209 liter vann i døgnet, noe som er 4 liter mindre enn året før. De kommunale vannverkene sendte til sammen 740 millioner kubikkmeter vann ut på lednings-

nettene i 2011, mot 744 millioner kubikkmeter året før. Én av tre liter, eller om lag 32 prosent, av vannet som leveres ut på nettet går til spille i form av lekkasjer.

EIENDOMSMEGLER 1 ASKIM

NEDGANG: I dag er det 42 vogner på campingplassen, mot 52 i glansdagene.

ROMSLIG: God plass mellom vognene gjør at gjestene trives godt.

Skal du kjøpe eller selge bolig? TRYGG BOLIGHANDEL! Vi har solid lokalkunnskap i området og markedet der du skal selge eller kjøpe bolig. Det gjør oss i stand til å gi de riktige boligrådene slik at du får en trygg, enkel og god bolighandel.

Marianne D. Bergersen Eiendomsmegler MNEF Tlf. 97 58 09 66

Nina Wamli Eiendomsmegler MNEF Tlf. 91 61 16 50

Sluseporten BåtCafé

NY KIOSK: Lasse Johansen, Ole-Martin Josefsen, Solveig Dahlman, ansatt Charbel Chediac og vaktmester Jonathan Cruz ved den nyåpnede kiosken. – Snart kommer platting og uteplass, lover Chediac.

S mmeråpen BåtCafé SOMM ER ÅPENT -

ved Ørje sluser!

14. JUN 18. AUGI – .

Småretter, middag, kaffe og kaker i fantastiske omgivelser ved historiske Ørje sluser i Haldenvassdraget. Åpningstider: Mandag–torsdag 11–22 | Fredag–lørdag 11–02 | Søndag 12–20 SLUSEPORTEN BÅTCAFÉ, ØRJE SLUSER, 1870 ØRJE. TLF. 90 40 25 15. E-POST: POST@SLUSEPORTEN.N0

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

Vil lære barna å lure fisken på kroken NJFF arrangerer gratis fiskedager for barn og foreldre på 150 steder i Norge. Sommeren står for døra, og med den følger muligheten for å oppleve fiskelykke. Erfarne sportsfiskere i Norges Jeger- og Fiskeforbunds lokalforeninger stiller opp og lærer barna å fiske i sommer. I Indre Østfold gikk startskuddet for Fiskesommer forrige lørdag i Eidsberg. 16. juni blir det fisking ved Stikla i Båstad, før mo-

roa flytter til Nes lensemuseum i Skiptvet 23. juni. – NJFF ønsker å gi barna en smak av det gode liv. På dette gratisarrangementet kan de yngste få prøve seg på fiske, med lånt utstyr, under kyndig veiledning og med stor sjanse for å få fisk, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Alle barn under 16 år fisker gratis i Norge. I saltvann er det fritt fiske med stang og håndsnø-

re. I ferskvann må de voksne ha grunneiers tillatelse, oftest i form av å kjøpe fiskekort, men barna fisker gratis i alle vann og vassdrag der det ikke er laks, sjøørret eller sjørøye. Statskog tilbyr alle under 20 og over 67 år gratis fiske. NJFF arrangerer også en egen kyss en fisk-fotokonkurranse i sommer. Hver uke trekker de en vinner som får en flott sekk. BEATE SLOREBY beate.sloreby@smaalenene.no

VED KLOPPA: Herman Salerud (13) og Sebastian Nygaard (13) deltok på NJFFs fiskedag i Eidsberg forrige lørdag.

s om m e r !

KULTURMONUMENT: Byggingen av 1913. Den ble åpnet i 1924. Det var arbeid. Over 800 mann var i arbeid

Et sp

Folk strøm – Dette er mye mektigere enn Sarpefossen, sier Leif Paus fra Råde.

Stort utvalg i

SHORTSER OG JEANS fra bl.a Blink

Jeans

Storgata 1, Askim, tlf. 69 88 30 54

Bilkonsulent 1 AS Ørje Dyktige fagfolk tar i mot deg og Flotte lokaler og dyktige fagfolk tarbilen i motdin! deg og bilen din!

ASKIM: Vi står i pøsende regn på brokaret over Vamma kraftverk. Det spruter fra alle kanter. Åpne sluser i fossen sender kaskader av yr og fuktighet over oss. Samtidig har himmelen åpnet sine sluser. Norge er vann. Og Indre Østfold er ikke noe unntak.

Fabelaktig skue – Det er et fabelaktig skue. Jeg har ikke vært her før. For en kraft! Ragnhild Westeng Paus fra Råde tar et godt tak i mannen sin. Hun forsøker å holde paraplyen noenlunde rett over hodet i kastene med vann som strømmer ned – og pisker opp. Hun nærmer seg forsiktig gjerdet. Og innrømmer at den voldsomme kraften som buldrer under henne er ganske skremmende. Olav Odden kommer hvert år til Askim og Vamma når det er vårflom. Han nyter utsikten. – Jeg er spesielt interessert i fosser, flom og kraftverk. Vamma i Askim er den mest spektakulære fossen i hele Glomma, sier han.

Fascinerende

AC-service Bilglass Feilsøking og diagnose

Service og reparasjoner EU-kontroll

Skal du kjøpe bil? Skal du Kontakt oss!

kjøpe bil? Godt utvalg i Kontakt oss! bruktbiler

Brems, forstilling og støtdempere Eksos

Og mye mer! Ta kontakt for mer informasjon! 1870 Ørje Tlf. 69 81 28 00 mortenteig@bilkonsulent.no runeteig@bilkonsulent1.no

Christian og Berit Berset fra Askim trosser også været, og nærmer seg brokanten. Lille Erik har orkesterplass fra pappas skuldre, mens Sanna får beskjed om å holde mamma hardt i hånden. – Det er tredje gang vi er her nede nå. Det er med skrekkblandet fryd! Jeg blir ganske ydmyk når jeg tenker på hvordan de klarte å bygge dette for over hundre år siden, sier Berit Berset. Når hun hører at man ikke kan komme inn på befaring i selve kraftverket, stopper hun opp. – Det hadde jo vært et flott og spennende kulturtilbud. Kraftverkene er jo en stor del av Askims identitet, mener hun. – Mange turister ville sikkert ha kommet. Vi og ungene hadde i alle fall benyttet sjansen. Det er fint for barn å lære mer om hvor vi får lys og varme fra, legger hun til. KARI MIDDELTHON kari.middelthon@smaalenene.no 416 62 300

Lørdag 15. juni 2013

Solbergfoss kraftstasjon startet i et gigantisk prosjekt og pionèrsamtidig.

SOMMER I SMAALENENE

FØRST UT: Vamma kraftstasjon er Hafslunds største og eldste kraftverk. Kraftverket ble åpnet av Hafslund i 1915. Det ligger i Askim og Skiptvet kommuner.

SISTE: Kykkelsrud kraftstasjon i fossefallene Kykkelsrud og Fossumfoss ble bygd av Hafslund på 1960-tallet, og ble den tredje store kraftutbyggingen i Askim.

pektakulært skue mer til Askim når Vammafossen flommer

FAKTA Vamma kraftverk ■ Selskapet A/S Vamma Kraftverk ble etablert av Sam Eyde i 1902. Utbyggingen startet i 1912. Første byggetrinn sto ferdig i 1915. ■ I 1912 solgte Eyde selskapet og rettighetene i Vammafossen til Hafslund. ■ Hafslund er registrert på Oslo Børs med Oslo kommune som største eier (53,73 %). Kilder: Wikipedia/Proff Forvalt.

FAKTA Kykkelsrud Fossumfoss ■ Opprinnelig hadde Oslo Lysverker fallrettighetene til Fossumfoss, mens Hafslund var eier av fallet i Kykkelsrud. Sistnevnte ble påbegynt i 1900 og Hafslund overtok anlegget i 1915. ■ I 1996 kjøpte Hafslund Oslo Lysverkers andel av det felles kraftverket. ■ Oslo Lysverker as er et datterselskap av E-Co Energi. Kilder: Wikipedia/Proff Forvalt.

FAKTA

FLOMTURISTER: Ragnhild Westeng Paus, Leif Paus og Olav Odden er kommet helt fra Råde for å beundre Vammafossen – selv om det pøsregner! Alle tre kunne godt tenkt seg en befaring inne i selve kraftverket. Spesielt ville Olav Odden gledet seg over det. Han er mer enn vanlig interessert i fosser, flom og kraftverk.

Solbergfoss kraftverk ■ Kraftverket i Solbergfoss ble satt i drift i 1924. ■ Kraftverket eies av E-Co Energi med 64,4 % og Statkraft med 35,6 %. ■ E-Co Energi er et heleied datterselskap av E-Co Energi Holding as, som eies 100 prosent av Oslo kommune. Kilder: Wikipedia/Proff Forvalt.

Turistsjefen vil åpne kraftstasjonenene for publikum Askims tre kraftstasjoner er distriktets største turistattraksjoner. Men inn kommer du ikke. Vårflommen trekker folk til kraftstasjonene. Og hit til fossebruset er du hjertelig velkommen, men inn i de vakre byggverkene kommer du ikke. – Meget beklagelig, sier Kirsti Fornes i Hafslund Produksjon som i flere år har hatt ansvaret for formidling og omvisning. – Vi sluttet med omvisninger i fjor fordi vi rett og slett ikke har folk til å ta seg av det. De eneste som blir prioritert er ingeniører som kan være potensielle arbeidstakere i bedriften. Ved de fire kraftstasjonene Vamma, Kykkels-

rud, Eidsvoll og Sarpsborg har vi bare 30 ansatte, opplyser Kirsti Fornes. Heller ikke E-CO Energi som eier Solbergfoss kraftstasjon, har kapasitet til å formidle historie og ha omvisninger. – Det er veldig leit. Vi sluttet med omvisninger og formidling for 15 år siden. Nå åpner vi bare for spesielt inviterte og bedriftsbesøk. Vi har ikke ansatte nok til å guide rundt. Vi burde hatt mulighet til det i turistsesongen, medgir sjefsingeniør Jan Øystein Rafoss ved Solbergfoss kraftstasjon.

Turistattraksjoner Kjersti Berg Sandvik er leder i Rei-

seliv Indre Østfold, og skulle ønske hun kunne bruke kraftstasjonene i markedsføringen av Indre Østfold og Askim. – Vi forsøkte for to år siden å ha omvisninger om sommeren i Vamma. Dessverre kom det ikke så mange, men slike tilbud må også bli bedre kjent for at folk skal bruke dem. Det tar noen år å opparbeide slikt. Men vi har ikke gitt oss, og er i stadig dialog med Hafslund i forbindelse med opplegget Glommaopplevelser. Vi jobber for å få åpen kraftstasjon ved Vamma, sier Kjersti Berg Sandvik. Tor Idland er leder i Askim Historielag, og har blant annet skrevet boken «Fra ville stryk til fosse-

fall» om både Kykkelsrud og Vamma kraftverk. – Her i Askim har vi noen av de flotteste kraftanleggene i landet. Folk kommer fra nær og fjern for å se kraftstasjonene som er et mektig skue, selv når vannstanden er lav og fossen går i rør. Bygningene i seg selv er fantastisk vakre. De fortjener å bli sett – også innvendig, mener han. Han legger til at informasjon om strømproduksjon og formidling av krafthistorien er viktig. Ikke minst for ungdom. – Både Hafslund og E-CO burde kunne ha åpent med omvisninger og historisk informasjon om sommeren, slik Romsåsen gruver har

hver søndag i turistsesongen, foreslår Tor Idland.

Eget museum Skal du få informasjon om elektrisitet og kraftens kulturhistorie i Norge må du til Norsk Vasskraftog Industristadmuseum i Tyssedal. Dette museet er grunnlagt av energi- og vannkraftbedriftene i Norge og er et nasjonalt senter for kunnskap om norsk vannkrafthistorie. Museet har en egen nettside; vannkrafta.no der du kan se film og bilder. Men det er selvsagt ikke det samme som selv å være til stede i et av våre egne kraftverk og få muntlig informasjon.

Lørdag 15. juni 2013

ANNONSE

Lørdag i slusene

ØRJE 2013 ARTISTLISTE 1. juni: Åpning av slusene for sesongen. Ørje barnegospel / HOPE Folkemusikanter: Gränslåt 8. juni: Ødemark. 15. juni: Dæven døtte. 22. juni: It’s never too late [Slusefestival 29. juni, se egen annonse]

6. juli: Marker Bondelag 13. juli: Svein Baraas 20. juli: Erik Hageler 27. juli: Band fra UKH 3. aug.: Gitarvennene 10. aug.: Over Kjølen-gutta. Avslutning

1. juni–10. august lørdager kl. 13 FRI ENTRÉ

S MMER KAMPANJE! UTENBORDSMOTORER MED LAV VEKT Modell

Utsalg inkl. hk/mva.

DF2,5S

5 295

DF5S

8 695

DF6S

9 295

Avansert teknologi

DF9,9AS

17 335

FGHI KLMHNIOPOLQLRS

DF9.9BS Sport

19 999

DF15AS

24 045

DF20AS

27 670

Miljøvennlig Stillegående

IU R TENBO

Alle priser er kampanjepris og gjelder sommeren 2013. Lokal frakt og leveringsomkostninger kan tilkomme.

5ÅR

M OTOR

SUZU

Smedgt. 4, Mysen. Tlf. 69 84 70 00 | www.bergerkrysset.no

ANTI AR

K JØR R ASKERE - LENGRE - FOR MINDRE

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

IDYLL VED ELVA: Flere ganger er det arrangert fiskekonkurranser i Hæra. Året da dette bildet ble tatt er 1991. Visst ser det idyllisk ut? Om det ble fisk på deltakerne vites ikke. ARKIVBILDE: INDRE SMAALENENES AVIS

STORGJEDDE: Arnfinn Holm fra Spydeberg dro opp denne storgjedda på 12 kilo ved Solbergfoss i slutten av juni 1990.

UT PÅ TUR: Denne glade gjengen byttet ut skolepultene med kanoer da de dro til Hemnessjøen for å padle i juni 1985.

ARKIVBILDE: ANNE STERRI HARESTAD, ØVRE SMAALENENE

ARKIVBILDE: INDRE SMAALENENES AVIS

Sommer i svart-hvitt BILDER FRA ARKIVET

JOMFRUTUR: «Nye» M/S «Krabben» på jomfrutur 26. juni 1986. Her har båten ankret opp ved Valdisholm. ARKIVBILDE: INDRE SMAALENENES AVIS

BRETTSEILERE: Det er 30 år siden dette bildet ble tatt. Indre Østfold Brettseilerforening arrangerte regatta på Rødenessjøen 10. juli 1983.

STILLE FLYTER GLOMMA: Tømmer på Glomma, rett overfor Vammabrua. Teksten på bildet sier ikke noe om når det ble tatt, men tømmefløtingen på Glomma opphørte i 1985.

Det var bare svak vind søndag 10. juli 1983, men utenfor Kaatorplandet var det likevel nok vind til seiling – på brett. I Rødenessjøen var det stor aktivitet både til vanns og på land denne søndagen for 30 år siden. Det var Indre Østfold Brettseilerforening som arrangerte regatta. Vinden var svak, men likevel sterk nok til å fylle seilene for ferden over Rødenessjøen, står det å lese i reportasjen i Østfold-Posten. Hvem som vant regattaen vites ikke, men fotografen var snarrådig nok til å ta et bilde av deltakerlista, så vi vet hvem det var som seilte på Rødenessjøen denne dagen for 30 år siden: Vidar Lauritsen, Svein Brænden, Per Rustad, Arne Rustad, Erik Lindegaard, Jan Grinna,

Egil Mosen, Morten Jensen, Jan Erik Lyseng, Tore M. Skarpholt, Erlend Solberg og J.E. Sørensen.

ARKIVBILDE:

Krabben og Kolibri En gang var båtene på vår del av Glomma viktige for samferdselen mellom byen Sarpsborg og de indre bygder, men utviklingen innhentet båtene. Gamle D/S «Krabben» ble hugd opp etter nesten 80 års trofast tjeneste. Bygdene langs hovednerven gjennom Østfold i gammel tid – Glomma – fikk sin første faste dampskipsforbindelse med Sarpsborg omkring 1860, da D/S «Kolibri» noen år hadde rute fra Lindhoel lense i Eidsberg til Sarpsborg. «Kolibri» gikk imidlertid ned, og ble i 1869 etterfulgt av D/S «Krabben», som gikk i fast trafikk på Glomma – mellom Glengshølen i Sarpsborg og Valdisholm i Eidsberg. Båten endte i opplag i 1946, etter at det hadde vært et vold-

KJELL WERNER, ØSTFOLDPOSTEN

somt oppsving under krigen. «Krabben» ble senere hugd opp. Så kom M/S «Krabben». Den ble satt i drift 26. juli 1986. Stiftelsen Krabbens Venner, som besto av enkeltpersoner, næringsliv og kommuner langs Glomma, tok initiativet til turistdrift på elva. Båten var bygget i Fredrikstad i 1948 og var på drøye 50 tonn og 87 fot lang. Den het opprinnelig «Skjærhalden», og gikk i mange år som lokalbåt mellom Hvalerøyene. M/S «Krabben» fikk bare noen få års tjeneste på elva. Båten gikk på grunn 8. juni 2000, og gikk rundt og sank da den ble

forsøkt trukket løs et par dager senere.

Kano og fiske En gruppe fra Skjønhaug skole i Trøgstad tok turen til Krageviken i Hemnessjøen, for å padle i kano i juni 1985. Flytevester, fiskestenger og deilig vær var ingrediensene som gjorde det hele til en fin dag for elever og lærere. Arnfinn Holm fra Spydeberg var på fisketur ved Solbergfoss i Glomma i slutten av juni 1990. Vel 400 meter nedenfor fossen slo et gjeddebeist på 12 kilo og cirka 120 centimeter til på sluken. Da vi fant fram bildet med

tømmer på Glomma kom vi til å tenke på tre små ferievers fra Dorian Red (Arne Paasche Aasen) i Arbeiderbladet i 1946. Her er noen linjer: «Stille flyter Glomma – stille som et komma, satt der for at du skal puste litt... Se på tømmer-stokka... Bryr de seg om klokka, der de driver ned den stille elv? Stille flyter Glomma, stille som et komma. Punktum skal du ikke tenke på! Slik som elva strømmer, slik skal dine drømmer bæres av en lystjakt mot det blå...» TOM HELGERUD tom.helgerud@smaalenene.no 975 48 655

ANNONSE

Lørdag 15. juni 2013

NORGES STØRSTE HUSBYGGER ER I DITT NÆRMILJØ Mesterhus sine arkitekttegnede hus bygges av lokale håndverkere med Mesterbrev. Husene er basert på skreddersøm som vi enkelt kan tilpasse dine behov. Nybygg, ombygg, påbygg eller rehabilitering, vi kombinerer dine ønsker med fagkunnskap og solid håndverk. Vi oppfyller husdrømmen, og vi gjør det med trygghet og faste rammer. Vi tibyr mange hus, men bare ett løfte. Det blir som avtalt.

Vammaveien 18, 1830 Askim Tlf. 69880023

Velkommen til en hyggelig husprat!

Opplevelsene på Tusenfryd koster mindre for medlemmer i Usbl Tusenfrydbilletter til medlemspris koster 280,- (ordinær pris er 389,-). Billetter kan du kjøpe på vårt kontor i Ski, Askim og Oslo. Det er et begrenset antall billetter, så det er førstemann-til-mølla som gjelder. Husk å ta med kontanter og medlemsbevis! God tur! usbl.no

Fjellvn. 2, 1820 Spydeberg, Tlf. 69 83 74 90

Foto: Bjørn Myrer

www.mesterhus.no

post@westlieas.no - www.westlieas.no

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

PÅ SJØEN: Iver Halvorsrud (69) kjører båten inn i Øymarksjøen. Han har også ansvar for strender, holmer og skjær i Aremarksjøen og Aspern sør for Strømsfoss.

Kanalens ryddegutt 69-åring tråler vassdraget på jakt etter rot og skrot Iver Halvorsrud sørger for at strender, holmer og skjær er rene og pene til sommergjestene kommer. MARKER: Det er onsdag morgen tidlig i juni. Gradestokken viser bare 10,5 røde. I Strømsfoss fyres dampkjelen i DS «Turisten» opp. En busslast turister skal ut på en chartret tur. Like ved ligger bryggen hvor kanalselskapets båt er fortøyd.

Sommerjobb i båt Den pensjonerte bonden Iver Halvorsrud har sommerjobb i Haldenvassdragets Kanalselskap. Minst to ganger i uka i høysesongen setter han seg i bilen og kjører fra Marker til Strømsfoss i Aremark hvor han går om bord i kanalbåten. Denne kjølige onsdagen har han selskap i båten. Redningsvestene er på, og Halvorsrud kjører pent og forsiktig gjennom Strømsfosselven til Øymarksjøen. Så gir han bånn gass. Båten fosser gjennom en blikk stille sjø før han legger til på stranden ved Husborn Camping. Der er det en søppeldunk som skal tømmes. Men siden det er tidlig på sommeren, ligger det ikke mer enn en velbrukt engangsgrill i sekken. En ny papirsekk blir likevel satt inn i stativet før turen går vi-

FAKTA

HUSBORN: Campingplassen ligger ved Øymarksjøen i Marker kommune, men den skiltede innkjøringen er i Aremark kommune.

dere til holmer og skjær med toaletter som skal vaskes og nye søppeldunker tømmes. En del av jobben så tidlig på sommeren er ofte å rydde kvist og greiner etter vinteren. Langs vassdraget er det også en del bevere. Kanaltjenesten rydder vekk stokker og kvister etter dem også.

Ryddige turister Når, eller rettere sagt hvis, sommerværet setter inn, fylles strendene med badegjester. Ifølge Halvorsrud er folk flinke til å rydde opp etter seg. Det gjelder også utenlandske kanopadlere. – De har med seg søppelsekker som de plasserer pent i stativene, forteller han. Men hva med ungdom som inntar holmer og skjær? Ofte med så mye øl at båtene nesten tar inn vann? – Det blir jo litt opprydding etter dem. Men det går greit, me-

ner Iver som ikke glemmer at han selv har vært ung. Verre er det med knuste flasker og glasskår. Han er veldig glad hvis de rydder opp etter seg.

Tre kanalbåter Iver Halvorsrud har ansvaret for Øymarksjøen i tillegg til Aremarksjøen og Aspern sør for Strømsfoss. I Stora Le ligger kanalbåten som Einar Lund fra Askim benytter når han skal på oppdrag der. Når han skal rydde i Rødenessjøen, benytter han kanalbåten som ligger ved båtkafeen i Tangen. Dette er en litt større båt som også benyttes til å kjøre bestillingsturer.

Gratis guiding Daglig leder Steinar Fundingsrud opplyser at disse turene er gratis for turister i tidsrommet 29. juni til 4. august. Båtturene

TØMMER SØPPELDUNKER: Iver Halvorsrud i aksjon på stranden.

varer i tre kvarter og går fra Tangen i Ørje, under E18-brua og sluser ned et kammer og deretter opp igjen. Så går ferden videre opp i Rødenessjøen og en liten svipptur innom Krogstadtjernetselvsagt med guiding og omvisning. – Hensikten er å få mest mulig oppmerksomhet på kanalen og slusene – som gir en stoppeffekt fra europaveien, sier Fundingsrud. Både i fjor og året før benyttet 400 passasjerer seg av tilbudet om sightseeing til vanns.

Restaurerer anlegg En av selskapets viktigste oppgaver er å holde kanalen i god stand. Farleden skal merkes, lenser, båtutsettingsramper og brygger holdes i stand. Det samme skal gjøres i slusene i Brekke, Strømsfoss og Ørje.

Haldenvassdragets Kanalselskap as ■ Stiftet i 1852 til «Farbargjørelse av det Fredrikshaldske Vassdrag». ■ Eies av Østfold fylkeskommune samt kommunene Marker, Aurskog-Høland, Aremark og Halden. ■ Daglig leder er Steinar Fundingsrud. ■ Selskapet har ansvar for kanaltjenesten. ■ Budsjettet for drift av servicehus, miljøtoaletter og utedoer samt rydding av strender, holmer og skjær er for inneværende år på 276.500 kroner.

– De siste sju årene har vi restaurert anlegg i Haldenkanalen for rundt 33 millioner kroner. Det er et spleiselag mellom staten, Østfold fylkeskommune, eierkommunene, Østfold Energi, Gjensidigestiftelsen og Uni-stiftelsen. Fra og med i år er Haldenkanalen et av 14 anlegg på riksantikvarens liste over teknisk- industrielle kulturminner. Det innebærer at riksantikvaren hjelper oss å sette kulturminnene i stand, sier Steinar Fundingsrud. BIRGIT SKOGSTAD birgit.skogstad@smaalenene.no 970 64 129

Lørdag 15. juni 2013

ANNONSE

AVENSIS 2013. Hverdagen er vakker Toyota Avensis 2013 har en dristig og skarp styling, men ikke la deg lure av utseendet: Avensis er fortsatt en bil som passer din hverdag, og de små øyeblikkene som gjør livet så vakkert. Fra butikken. Til fotballtrening. Fra jobben og skolen. Uansett hva dagen bringer, er 2013 Toyota Avensis designet for å gjøre hverdagen vakrere.

PAKKETILBUD I SÆRKLASSE InBusiness 2.0

InBusiness 3.0

V XYZ[\]^__`aZbc_dcec \YdYe V fgh ijkkYelmnZ op q^rl sZj\\ aZntYZrYe V fuh v^_dYelmnZ op aZntYZrYe V w^[xY_j_ \y^_rzceY ljyY{Z|\`}~X ]m eYZ|\ V Xaw {^r^dcZec{^j V en^\Y j_dejZ V |rrY]ckYec` cy^rc\mj_ V andjkcd^\] ]Z^kcc_ZYrr k|Y kYe

Har i tillegg til InBusiness 2.0 V i]^__^_dYe^ e \jed YZZYe Z|\ ^\rep V ~ZY]de^\]Y \YdYe jr ecdd kY{ k^__Ytn_]\mj_ V eYk^nk Z|{c_ZYrr k ff l |ddcZYeY V ~ZY]de^\]Y ^__tYZZzceY \oY^Z V ]]YZte^dd \dced jr Zp\\|\dYk V f h ilc{j aZntYZrYe*

Modell:

Med InBusiness 2.0:

Med InBusiness 3.0:

Avensis stv. 147 hk. bensin aut.:

kun 362.300.-

kun 384.200.-

f l] {^Y\YZ lce fgh q^rl sZj\\ aZntYZrYe

Total kundeverdi 48 000,-

Kampanjerente 3.95% fast 3 år

* Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Årsavg. kommer i tillegg. Periode/kjørelengde 36 mnd/45 000 km. Tillegg for tingl./etabl.gebyr. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 2.0 D-4D: fra 0,45 l/mil, fra 119 g/km, fra 164 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km,fra 9,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

Toyota Ramstad Bil AS - et bilfirma du kan stole på!

Ramstadkrysset ved E18. Ramstadveien 3, 1850 Mysen. Tlf 69 89 53 00 Avd Askim: Sagveien 1, 1814 Askim. Tlf 69 84 44 00 www.ramstadbil.no

Lørdag 15. juni 2013

SOMMER I SMAALENENE

VILTERT: Årets vårflom bruste kraftig.

KLART: Fargene er klare og vannet renner stritt vårdagen da dette bildet er tatt.

REGNBUE: Rett ved Solbergfoss kraftstasjon dukket den vakre regnbuen opp.

MYE VANN: Vannet spruter opp mot steinene på nedsiden av Solbergfoss. ALLE FOTO: RAJMUND GORSKI

Slik tar du vannbilder Ivrig Spydeberg-fotograf deler sine beste fototips Hobbyfotograf Rajmund Gorski elsker å ta bilder av norsk natur. Her er hans tips til å ta gode bilder av vann. SPYDEBERG: Helt siden polakken flyttet til Norge i 2007 har han vært ute i naturen med sine to kameraer. – Jeg har to Nikon kameraer. Det ene med kort zoom og det andre med lang zoom, sier Rajmund Gorski som er bosatt i Spydeberg. Han har en filosofi om at man ikke skal etterbehandle bildene. Han mener derimot at et filter på linsa er uerstattelig.

HOBBYFOTOGRAF: Rajmund Gorski fra Spydeberg har tilbrakt mange timer med kamera i norsk natur. Her ved Susebakke i Mysen.

– Polarisasjonsfilter bruker jeg alltid. Jeg bruker ofte et som vanligvis blir kalt «fleece». Dens funksjon kan defineres som demping av lysbølgene som kommer fra

en annen retning enn parallelt med aksen til linsen. Dette eliminerer gjenskinn fra overflater som glass eller vann. Filteret øker fargemetningen av himmel og

hvite skyer, og markerer samt forbedrer den generelle fargen og kontrasten i motivet. Samtidig minimerer filteret risikoen for å brenne ut bildene, forklarer han.

Har en plan Når Gorski er ute for å ta bilder, har han på forhånd lagt en plan for hva han ønsker å fotografere. – Skal jeg ta bilder av vann, så tar jeg bilder av vann. Da begynner jeg ikke å fotografere trær eller mennesker. Om man ikke er fokusert på det man ønsker å ta bilde av, blir man fort distrahert og bildene blir sjeldent gode, påpeker han. Smaalenenes Avis var med Gorski på en fotoseanse ved Susebakke i Mysen. For å få de gode

bildene flyttet Gorski stadig på seg. – Det handler om å se de gode motivene og hva man ønsker å få frem i bildene. Vil jeg ha frem det gule i fossen eller det blå. Det er et valg jeg må ta, før jeg tar bildet, sier han.

Gull og gråstein Etter å ha tatt mange bilder, er det en salig blanding av gull og gråstein på minnekortet. – Når jeg tar 100 bilder, er jeg fornøyd med om lag 10-15 av bildene. Resten kaster jeg. Det er også en del av dette. Men det gir motivasjon og lærdom. Neste gang blir det bedre, sier han. MONIKA AASERUD monika.aaserud@smaalenene.no 414 34 307

ANNONSE

Lørdag 15. juni 2013