Lærlingeavisa

Page 1

UTDANNINGSMAGASIN

3

Foto: Chris Stiksrud

UTDANNING


2

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

INNHOLD

Hva vil du bli? Valget er ditt GDs utdanningsmagasin er en avis til deg som nå skal velge utdanningsvei, bestemme deg for hva du vil bli «når du blir stor». Hva skal du velge når du skal inn på videregående skole? Avisen kan også godt leses av dine foreldre/foresatte og dine rådgivere, enten dine rådgivere er vennene dine, besteforeldrene dine, lærerne dine eller skolerådgiveren din. Hva vil du bli? Valgmulighetene er mange. Og valgene kan være vanskelige å ta. I dette magasinet kan du lese om forskjellige utdanningsveier. Du kan lese hva elever på de videregående skolene i vårt distrikt har å si om sitt valg. Du kan også se hva lærlinger i forskjellige fag har å si om det yrket de har valgt. Kanskje kan dette hjelpe deg når du skal bestemme deg for utdanningsretning. Vi håper det. Avisen kan også gi deg noen tips om hvordan du går fram for å skaffe deg plass som lærling. Og du kan lese om muligheter for å ta en del av læretiden i utlandet. Avisen er utgitt av GD, Gudbrandsdølen Dagningen. I utvelgelsen av temaer og intervjuobjekter har vi hatt samarbeid med fylkesopplæringssjefens kontor. God lesning, og godt valg. For husk: Valget er ditt. Chris Stiksrud

Hvilke fag trenger folk?

4

– Helsefag gir glede

5

Holder skolen på nett

6

Med salg i blodet

9

Utdanning med gnist

10

Godt å vite for lærlinger

11

Reiselivsutdanning gir muligheter

14

– Som lærling får du lønn

16

Fysikk-forskerne

17

Pionérer i byggfag

19

– Bli lærebedrift, hjelp de unge!

20

– Greit å være litt kreativ

21

– Mediautdanning er gøy!

23

Det viktige og spennende valget

24

Drømmejobb i lakkeringsverkstedet

27

NTG-elever har det både i hodet og i beina

28

– Jeg vil kjøre gravemaskin

30

Datavaktmestrene

32

Ingen skoledag uten trening

35

De blir framtidens ledere

37

Slik blir du lærling i utlandet

39

Neste generasjons kjendiskokker?

40

Med filmfestival på CV~en

42

Ny giv når motivasjonen svikter

43

Faget for matmonser

45

Med bensin i blodet

46

UTDANNING Utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen februar 2013. Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud Magasinredaktør: Chris Stiksrud Annonser: GD Reklame Trykk: Avis-Trykk Hamar AS


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Velkommen til trafikkskolen for bil, bil og tilhenger, traktor, moped og MC Mopedopplæring Mopedopplæring foregår i tidsrommet mellom april og oktober. Vi har kurs på Vinstra og Otta

MC- opplæring Geir Wangen Daglig leder geir@gwangen.no Mob. 906 90 123

MC - sesongen starter opp igjen i april 2013. Meld deg på MC kurs, og kom i gang så tidlig som mulig, når snøen har forsvunnet.

Traktoropplæring

Jan Erik Lien Trafikklærer janerik@gwangen.no Mob. 482 21 880

Traktoropplæringen foregår året rundt, og kjøretimene blir i sin helhet gjennomført på Otta. Opplæring kl BE, og tilhørende lastsikringskurs for kl T og BE, blir gjennomført etter behov på Otta.

Bilopplæring Bilopplæringen foregår året rundt og starter med trafikalt grunnkurs. Vi starter dine kjøretimer fra Vinstra, Otta og Dovre/Dombås og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru , Volvo V50, Volvo V70, Volvo XC70 og Volvo C70.

Anders Masseng Sylte Trafikklærer anders@gwangen.no Mob. 906 17 384

BE-OPPLÆRING OTTA Per Arne Klashaugen Anders Sylte Geir Wangen

Marthe Sletta Trafikklærer marthe@gwangen.no Mob. 971 20 055

Opplæring i førerkortklassene 8 8 8 8 8 8

Klasse M Moped Klasse A1 Lett MC Klasse A Tung MC Klasse B Personbil Klasse BE Bil med henger Klasse T Traktor m/henger

Kontakt Geir på 906 90 123 For påmelding kontor: Tlf: 61 29 10 77 / 97 10 88 30 Åpningstider kontor: Mandag og onsdag 08.30-14.30 Fredag 08.30-11.30

Teoriundervisning 8 8 8 8 8

rafikalt grunnkurs MC - teori opedteori il Lastsikringskurs

Per Arne Klashaugen Trafikklærer perarne@gwangen.no Mob. 913 27 767

Edel Sørlie Kontormedarbeider edel@gwangen.no Mob. 971 08 830

TRAFIKKSKOLEN G. Wangen 8 Vinstra 8 Otta 8 Tlf. 906 90 123 www.gwangen.no

3


4

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

PÅ NETT: Cecilie Fordham (f.v.), Ingrid Rønningen og Ingvild Homb Reistad valgte medier og kommunikasjon.

– Mange muligheter – Arbeidslivet trenger mennesker med kompetanse. Det er viktig å ta en utdanning, å lære seg et fag. Tekst og foto: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Men det kan være vanskelig å velge, og mulighetene er mange. I Oppland er det nå cirka 1260 løpende læreog opplæringskontrakter, sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune. Ungdom trenger læreplasser for å fullføre en fagutdanning. Derfor kan det være lurt å orientere seg om hvilke fag det finnes læreplasser i og hvor det er behov for arbeidskraft. Trenger folk – Arbeidsmarkedet etterspør dokumentert kompetanse på ulike nivå innen de fleste fagfelt. De tradisjonelle bygg- og anleggsfagene har vært populære, og det er mange læreplasser. Disse fagene vil også trenge kvalifisert arbeidskraft framover, både i Oppland og i resten av landet. Tømrerfaget er det faget med flest søkere til læreplass hvert år, og er det faget med flest antall lærekontrakter i Oppland. – Det er også svært stor etterspørsel etter lærlinger innen kontor- og administrasjonsfag og mange industrifag. Alle kvalifiserte søkere til industrifagene fikk læreplass i 2012. I tillegg måtte bedriftene rekruttere mange lærlinger fra andre fylker for å få dekket sitt behov, sier Gard Tekrø Rolid. – Vi hadde veldig gode resultater også på formidling av elektrikerlærlinger. – I restaurant- og matfag har det vært en nedgang i elevtallet de siste årene. For dem som søker læreplass innen kokk, institusjons-

GIR RÅD: – Det er viktig å ta en utdanning, å lære seg et fag, sier Gard Tekrø Rolid. Foto Halvor Løkken kokk eller industriell matproduksjon, har det vært lett å få læreplass. Økende behov – Helsesektoren vil trenge mange lærlinger framover. For å få dekket framtidas behov for helsefagarbeidere, må det utdannes mange flere. Vi blir stadig flere og vi blir eldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil kunne mangle 41000 årsverk med helsefagarbeidere i 2030. – Mange kommuner gir melding om at de sliter med å rekruttere nok kvalifiserte helsefagarbeidere, sier Gard. Flinke ungdommer – Når bedrifter skal ansette lærlinger, ønsker de selvsagt ungdom som er kvalifiserte. Og vi har mange flinke ungdommer i Oppland. Årsaken til at noen mangler læreplass er flere. Noe avhenger av hvor mange skoleplasser det er innen de forskjellige fagene, altså hvor mange som blir utdannet i forhold til hva arbeidslivet har behov for. – Dessuten har noen ungdommer stryk i

PÅ STRAK ARM: Aslak Fjeld Skorpen valgte idrettsfag.

ett eller flere fag, og noen har høyt fravær. Erfaringene viser at bedriftene ofte vegrer seg for å ansette disse søkerne. Lavt fravær er noe bedriftene verdsetter, og det er et krav at all teori skal være på plass for å få fag-/ svennebrev. For dem som har slitt med teori kan lærekandidatordningen være en alternativ vei for å fullføre videregående opplæring. – I faget «prosjekt til fordypning» (PTF) i videregående skole, skal både elever og skole bli bedre kjent med lokalt arbeidsliv, ikke minst med tanke på å skaffe seg kontakter for mulig læreplass. Dette ser vi resultater av, og vi har som mål at samarbeidet skole/bedrift skal bli enda bedre, slik at de som utdannes i de videregående skolene matcher arbeidslivet best mulig.

PÅ SMAK: Cecilie Møllersen valgte konditor. – Vær aktiv – For å få læreplass er det viktig at den enkelte ungdom selv er aktiv og oppsøkende overfor aktuelle lærebedrifter. Å få læreplass er noe helt annet enn å få en skoleplass. Hver og én som skal bli lærling ansettes i bedriften på samme vilkår som andre ansatte. Ingen har rett på en læreplass, men alle har rett på å få fullført sin utdanning, sier Gard Tekrø Rolid. – Jeg vil komme med en oppfordring til alle bedrifter som ikke har lærling: Tenk over muligheten for å ta inn en lærling. Det er så mange positive sider ved å få en ung arbeidstaker inn i bedriften. Samtidig er det en svært god måte å rekruttere medarbeidere på, sier Gard Tekrø Rolid.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

5

– En jobb som gir oss glede – Vi trives med å jobbe med mennesker, å være til hjelp – og å få glede tilbake, sier Lene, Anette og Kristin. Tekst og foto: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Det er veldig godt å få tilbakemeldinger som sier at det vi gjør, blir satt pris på, sier de tre 17-åringene. De går VG2 Helsefagarbeider på Mesna videregående skole. Lene Slåen er fra Vestre Gausdal, Anette Petersen er fra Østre Gausdal og Kristin Enger er fra Øyer. – Som helsefagarbeidere kan vi få jobb på sykehjem, arbeide med eldre mennesker, sier Lene. – Eller vi kan arbeide i et bofellesskap, eller hjemmetjenesten. Vi blir på en måte en «blanding» av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, sier Anette. – Utdannelsen her på Mesna videregående gir oss også et godt grunnlag for videre studier, sier Kristin. Til Nederland Etter jul får to av elevene på helsefag anledning til et månedslangt opphold i Nederland. Da skal de ha praksis på et sykehjem der. I år er det Anette og Kristin som er plukket ut til dette utenlandsoppholdet. 23 februar reiser de til sykehjemmet som ligger like utenfor Amsterdam. – Gjett om vi gleder oss, sier Anette og Kristin. – Vi har praksisperioder to ganger i løpet av skoleåret. Periodene varer sju-åtte uker. Da er vi ute i praksis tre dager i uka. Det kan være på sykehjem, i et bofellesskap eller i hjemmetjenesten. – Før jul har vi praksis på et sted, etter jul et annet. Disse periodene er lærerike. – Jeg hadde praksis på Jørstadsvea avlastingsbolig før jul, og i andre halvår skal jeg ha praksis på Follebutunet, sier Lene. – Hjemmetjenesten var min praksisplass før jul. Nå blir det praksis i Nederland, sier Anette. – Helsehuset var stedet jeg hadde praksis

HELSEFAGARBEIDERE: – Som helsefagarbeidere får vi jobbe med mennesker, får være til hjelp for noen som trenger oss. Og vi får mye tilbake, sier Kristin Enger (t.v.), Lene Slåen, for anledningen pasient, og Anette Petersen.

før jul. Nå skal også jeg til Nederland, sier Kristin. Lene har planer om å bli sykepleier eller vernepleier. – Her på Mesna får jeg grunnleggende kunnskaper som kan brukes i den utdanningen. – Jeg skal ut i læretid. Deretter skal jeg

jobbe og legge meg opp penger, for så å studere videre, sier Anette. – Med fagbrev som helsefagarbeider har du noe å falle tilbake på. Jeg er usikker på hva jeg skal velge, det er så mange retninger. Påbyggingsår – For meg blir det påbyggingsår for å få stu-

diekompetanse. Deretter satser jeg på sykepleierutdanning, sier Kristin. – Skolen her er ok, det er et godt miljø her. Og det vi lærer, gir et godt grunnlag for videre utdanning. Liker du å jobbe med mennesker, så søk deg hit. Da får du det ikke kjedelig, sier trioen.

KARRIEREVEILEDNING OG UTDANNING FOR VOKSNE Karrieresenteret Opus z Videregående opplæring z Fagskoleutdanning z Høgskoleutdanning - der du bor Karrieresenteret Opus Lillehammer

Karrieresenteret Opus Midt-Gudbrandsdal

Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal

Wiesesgt. 2, 2609 Lillehammer - Tlf. 61 28 90 40

Vinstra vidaregåande skule, 2640 Vinstra - Tlf. 61 29 23 00

Skansen 7, 2670 Otta - Tlf. 61 21 54 70

www.karriereoppland.no

www.karriereoppland.no

www.karriereoppland.no


6

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Holder skolen på nett – Jobben vår er å drifte nettverket og det interne datanettet. Det vil si at vi har ansvaret for at 500 elever og 100 ansatte er «på nett». Tekst og foto: Chris Stiksrud

VINSTRA: Det forteller dataelektronikklærlingene Joakim Hage, Kristen Grimstad og Henrik Bjørkheim. Arbeidssted er Vinstra vidaregåande skule, og arbeidsgiver er Oppland fylkeskommune. – Når det kommer inn et nytt sett med elever her på Vinstra, 200 stykker i tallet, skal de ha sin PC. Maskinene skal mates med programmer. Her fant vi ut at vi måtte få til en rasjonell installering. Vi har utviklet et opplegg som gjør at vi kan installere programmene på 20 PC-er samtidig. Joakim Hage, 20 år, fra Dombås, er andreårslærling i dataelektronikk. Det sammer er Henrik Bjørkheim, 20 år, fra Vinstra. Kristen Grimstad, 21 år, fra Skjåk, er førsteårslærling. Elevene mest drevne – Når noen her på skolen, eller på OPUS, får svarte skjermer, eller har rotet til PC-en sin, skriker de på oss. – Vi har full support på alle PC-er. Det er nok elevene som har mest problemer med sine datamaskiner. Elevene bruker PC-en til mer enn bare skole. De laster ned for mye, tapper maskinene for kapasitet. Men samtidig er elevene mer drevne på data – og bedre til å løse dataproblemer – enn lærerne. Lærerne har nok litt mindre kompetanse når det gjelder å løse problemer på sin PC. – Når en PC blir invadert av datavirus, blir vi tilkalt. For å bli kvitt viruset, velger vi som regel å slette all programvare på maskinen, og formattere den på nytt. Da er vi kvitt viruset. Alle programmer som trengs, installeres på nytt. – Dersom en av våre «kunder» får ødelagt PC-en sin, kjøper vi inn nye deler og bytter ut de ødelagte delene. – Elever og lærere har PC-en sin koblet til trådløst nettverk. Administrasjonen som har stasjonære PC-er er koblet til nettverket gjennom kabler. Det samme gjelder skrivere, skannere og multifunksjonsmaskiner.

Valgte et tredje skoleår Guttene har gått VG1 elektrofag og VG 2 data og elektronikk. Lærlinger i faget har to og et halvt års læretid dersom de går ut i lære etter VG2. Men etter VG2 data og elektronikk kan du ved Vinstra vidaregåande skule gå et tredje år med utdanning innen dataelektronikerfaget. – Vi valgte å ta dette tredje året på skolen, VG3 dataelektronikk. Dermed fikk vi halvannet års læretid, i stedet for to og et halvt år. – Vi som velger dette tredjeåret på skolen, får en fordypning i faget, og mer data enn på VG2. Dermed skal vi ha mer kompetanse i dataelektronikk når vi går ut i lære. I år er det ni elever som har valgt å gå VG3 dataelektronikk på Vinstra vidaregåande

DATAELEKTRONIKK-LÆRLINGER: – Vi var blant annet med på å koble opp utstyret som skulle til i forbindelse med videokonferanser på OPUS, sier (f.v.) Henrik Bjørkheim, Joakim Hage og Kristen Grimstad.

skule. – Hit kommer elever fra Lillehammer og Valdres fordi tilbudet er interessant, sier Henrik.

Utrolig variert fag – Faget er utrolig variert. Du blir aldri utlært i dette faget, sier de tre lærlingene. – En dataelektroniker kan for eksempel jobbe med å installere servere, installere og drifte datanettverk, installere innbruddsalarmer, sette opp parabolopplegg, montere brann- og tyverialarmer og annet innen svakstrømsopplegg – som telefon- og internettopplegg. – Vi var blant annet med på å koble opp utstyret som skulle til i forbindelse med videokonferanser på OPUS. – Jeg kunne ikke tenkt meg å drive med noe annet enn dette. Jeg har en god arbeidsplass i en «temperert» sone, nemlig innendørs, sier Henrik.

Fagprøve om kort tid Joakim og Henrik skal opp til fagprøve om kort tid. – Prøven består blant annet i å utføre en montering, eksempelvis å strekke en nettverkskabel fra et nettverksskap til et punkt for tilkobling av en PC, skanner, printer eller annet datautstyr, sier Henrik. Joakim og Henrik har planene klare for tiden etter læretid.

JUNGEL: Ikke lett å ha oversikten over ledningsjungelen i et nettverksskap. Men dataelektronikk-lærlingene Henrik (f.v.), Kristen og Joakim er sikre på at de har full oversikt. – Vi skal gå videre på skole. Ta forkurs for ingeniørutdanning, slik at vi får studiekompetanse. Den utdanningen skal vi ta i Trondheim. Det blir ett år med mye matte og fysikk. Du kan også ta denne utdanningsveien på Gjøvik, men vi har valgt Trondheim fordi vi kjenner mange der, og fordi Trondheim er en fin by.

Etter forkurset skal Henrik studere data. – Jeg er ikke helt sikker, men det blir studier i et ingeniørfag, enten innen elektronikk eller data, sier Joakim. – Har ikke tenkt så mye på hva jeg skal gjøre etter læretida, men det kan nok tenkes at det blir ingeniørstudier for meg, sier Kristen, som fortsatt har ett års læretid igjen før fagprøven.

Vi har full support på alle PC-er. Det er nok elevene som har mest problemer med sine datamaskiner. Henrik, Kristen og Joakim, Elevene bruker PC-en til mer enn bare skole. De laster ned for mye...

dataelektronikk-lærlinger


Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

UTDANNING

BLI LÆRLING I RINGEBU KOMMUNE - KOMMUNEN HVOR DET ER LOV Å LYKKES! Ringebu kommune har 4578 innbyggere(2011) og har ny politisk og administrativ ledelse. Utviklings- og fornyingsarbeid er satt på dagsorden. Viktige tema nå er lederutvikling på ulike nivå, ny arbeids-giver-politikk, god sykefraværsoppfølging, og å utvikle en lærende organisasjon med positiv organisasjonskultur. Vil du være med på laget? Ringebu kommune tilbyr fagopplæring av høy standard og store utfordringer i læretiden. Når læretiden er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innen faget ditt. Fra høsten 2013 kan vi tilby følgende lærlingeplasser:

Saksnr: 13/297 HELSEFAGARBEIDER Vi søker etter en motivert, aktiv og nysgjerrig elev som ønsker å bidra aktivt til vårt utviklingsarbeid. Krav: fullført og bestått VG1 helse- og oppvekstfag og VG2 helsearbeiderfag. Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte Mona Fæste Knudsen på telefon: 61283302 eller på e-post: mona.faeste.knudsen@ringebu.kommune.no

Ringebu kommune

Sør-Fron kommune

Nord-Fron kommune

Saksnr: 13/292 LÆRLING I FEIERFAGET Midt-Gudbrandsdal Brannvesen har ledig lærlingplass i feierfaget. Arbeidssted fra Ringebu Brannstasjon. Feiervesenet er underlagt brannvesenets forebyggende avdeling. For rett person er feierutdanningen et godt grunnlag for videre utdanning og karriere i brannvesenet. I tillegg til lærlingelønn, dekker brannvesenet alle kostnader i forbindelse med utdanningen. Ønskede kvalifikasjoner: Søkere bør ha fullført videregående skole, men også andre kan søke. God fysikk og personlige egenskaper vil bli vektlagt. Nærmere opplysninger kan fås hos brannsjef Per Martin på telefon: 95743757 eller e-post: perm@mgb.no. eller leder forebyggende Tom Gaustad på telefon: 90959018 eller epost: tom.gaustad@mgb.no Søknadsfrist: 1.mai 2013 og tiltredelse fra 1.august 2013 Vi ber deg fortrinnsvis søke elektronisk, men søknadsskjema kan fås ved henvendelse til Fellestjenesten, tlf 61283000 eller finnes på www.ringebu.kommune.no Søknad sendes: Ringebu kommune, Hanstadgt. 4, 2630 Ringebu.

Ringebu kommune inviterer til Rail Jam i Kaupangerparken fredag 22. februar kl. 18.00 Snowboard/ski. Åpen Jam for alle fra kl.18.00. Fine premier, musikk, liv og røre! Kvalik. til Kvitfjelljammen lørdag fra kl. 19.30. Speaker/dommere: Henning Owren, Erkki Rustad og Simen Sanderlien. Møt opp som deltaker eller publikum! Følg oss på Facebook: Ringebu RailJam Gullbussen 28. februar – 2.mars på Ringebu ungdomsskole Filmverksted 28. februar - 2. mars. Stort show med kjendiser som programledere, gallamiddag og rød løper lørdag 2. mars. Arr. Gullbussen, Oppland fylkeskommune, Ringebu ungdomsråd og Ung i Midtalen. Ringebu ungdomshus tirsdag 5. mars kl. 19.00 Quiz, sang og musikk ved elever fra kulturskolen og servering. Ung i Midtalen byr på Kulturvikkua 4.- 10. mars Følg oss på Facebook: Kulturvikkua 2013

7


8

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Har duHar lyst, du lyst

har du lov... ...har du lov! til ĂĽ jobbe innen en nĂŚring som tilbyr Du kan jobbe innen en nĂŚring som tilbyr gode betingelser og gode betingelser og utviklingsmuligheter utviklingsmuligheter.

Velg mellom Velg mellom: • Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Murer • Maler‡ 7ÂĄPUHU ‡ %HWRQJDUEHLGHU

‡ $VIDOWDUEHLGHU ‡ $QOHJJVPDVNLQI¥UHU

Dette er spennende jobber og interessante fag som gir gode fremtidsutsikter. ‡ 0XUHU ‡ 0DOHU Valget er ditt - vi trenger deg!

Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

' ! ! " & $ Storgt. 150 - 2390 Moelv. Tlf. 62 34 69 00. Fax 62 34 69 Storgata 15 150 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 69 00 - Mob. 958 53 950 gerd.kjolstad@nho.no ! ! ### % e-post: - www.byggopp.no

e-post: gerd.kjolstad@nho.no - www.byggopp.no

Bedriftene nedenfor er medlemmer av BYGGOPP

Vi bygger med hündverkstradisjoner Evensen & Evensen AS er en entreprenørbedrift med erfaring og kompetanse til ü utføre alle typer byggarbeider. Med administrasjon pü Lillehammer dekker Evensen & Evensen AS nedre del av Gudbrandsdalen, Gausdal og nordre del av Mjøsa. Vi har nÌrmere 50 dyktige hündverkere som er stolte av sitt arbeid og innehar et faglig høyt nivü. De aller fleste i vür arbeidsstokk har fag- eller svennebrev. Vi er opptatt av ü lÌre opp vüre egne medarbeidere, og det betyr at vi sørger for rekrutteringen ved alltid ü ha lÌrlinger i bedriften. Vi har til enhver tid hatt mestere i ledelsen, og i dag er det totalt 4 tømrermestere i organisasjonen

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer *$ 7 )0 .-01 .-01 ## ,- 7 444 ## ,-

INGEN FREMTID UTEN REKRUTTERING En stabil arbeidskraft og dyktige fagfolk i alle ledd sikrer en kontinuerlig vekst innen byggfag i fremtiden. Derfor har vi en bevisst satsing pĂĽ vĂĽr rekruttering av dyktige fagfolk.

For alle som ønsker utdanning innen byggfag anbefaler vi ü ta kontakt med oss med forespørsel om lÌrlingeplass.

Hovemovegen 33 - 2624 Lillehammer *$

5 .-01 .-01 1/-,/2"+(-0!6%% ,444 1/-,/2"%/2..#, ,-

VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG! Vi anbefaler byggebransjen fordi:

Mer informasjon: www.miljobygg.no Mer informasjon: www.backe.no

AS Miljøbygg Kontrollveien 1 AS Miljøbygg Postboks 4 2 Kontrollveien 2807 Hunndalen Postboks 4 2807 Hunndalen Telefon: 61 13 10 50 Telefon: 61 1323101050 Telefaks: 61 80 Telefaks: 61 23 10 60

Kontor Lillehammer FĂĽberggaten 116 Kontor Lillehammer Postboks 728 Rosenlundveien 4 2604 Lillehammer Postboks 1175 Skurva 2605 Lillehammer Telefon: 61 13 10 50 Telefon: 6123 0510788000 Telefaks: 61 Telefaks: 61 05 78 01

Kontor Hadeland Hadelandsvegen 2207D Kontor Hadeland Postboks 28 28 Postboks 2713 RoaRoa 2713 Telefon: 611031 Telefon: 61 13 5097 00 Telefaks: Telefaks: 61 23611031 8097 04


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

9

LÆRLING: Nils Rusten stortrives på Expert i Skjåk. Han skal være på elektrobutikken fram til oktober i år. Her i prat med Thomas Eiesar.

Med salg i blodet

Nils (21) stortrives som lærling i elektroforretning Nils Rusten (21) er ikke i den minste tvil om hva han vil jobbe med i framtiden. Men han har ikke alltid vært like sikker.

Det gikk ikke lang tid før han skjønte at han hadde kommet rett. – Før jeg begynte på service og samferdsel hadde jeg aldri sett på meg selv som en sosial person. Dette har endret seg, sier lærlingen. Han gleder seg nå over at han får muligheten til å møte nye mennesker hver dag gjennom jobben.

Tekst og foto: Thomas Tangen

BISMO: Rusten er inne i sitt andre år som lærling hos Expert Skjåk. Arbeidsoppgavene er varierte, og ifølge ham selv har han lært utrolig mye i sin tid som lærling. – Nå forstår jeg mye mer av hva salg går ut på, sier han. Et langt løp Den joviale 21-åringen har ikke alltid vært like sikker på hva han ville studere, og hvilken jobb som ville passe ham. Dette resulterte i at han søkte seg inn på elektrofag på Vinstra videregående skole. Han fullførte første året, men droppet ut andre året. Dermed startet søket etter et nytt utdanningsløp. – Jeg fikk god hjelp, og ble rådet til å søke på service og samferdsel på Otta, sier han.

– Mange muligheter En av fordelene ved å søke seg inn på service og samferdsel er, ifølge Nils, den store spennvidden. Det er mange veger å gå og mange jobbmuligheter. Nils forteller at dersom butikkjobben ikke hadde passet ham, kunne han søkt læringsplass som blant annet kontorlærling eller securitaslærling. Til tross for at han har valgt å ta lærlingtiden sin på hjemplassen, er han ikke like sikker på om det er her han vil slå seg ned. – Jeg har ikke lagt noen planer enda. Akkurat nå har jeg lyst til å videreutdanne meg, sier han. Lærlingen har fra tidligere erfaring som butikkmedarbeider på Coop Prix. Den største utfordringen med å gå over til Expert var å kunne svare på de spørsmål kundene hadde

VARIERT: Nils forteller om en variert og lærerik hverdag på elektrobutikken. om artiklene i elektrobutikken. – Man må kunne mye mer. Det var en utfordring i starten, men det har blitt mye bedre med tiden, smiler han. Nils roser butikkmedarbeiderne på Expert i Skjåk, som har tatt ham godt imot og vært gode støttespillere.

– Hvem man jobber med har mye å si for læringen. Det har ikke vært noe problem her, sier han. 21-åringen er ferdig med lærlingtiden sin i oktober i år. Etter det vurderer han som nevnt videreutdanning.

Før jeg begynte på service og samferdsel hadde jeg aldri sett på meg selv som en sosial person. Dette har endret seg.

Nils Rusten, lærling


10

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Utdanning med gnist Håvard (20) er lærling i kraftselskapet Eidefoss

Håvard Hansen (20) fra Vågå er lærling hos kraftselskapet Eidefoss. Drømmen er å bli planlegger eller tekniker. Tekst og foto: Thomas Tangen

LALM: Håvard startet utdanningsløpet sitt på elektrolinjen på Vinstra videregående skole. Etter to år på skolebenken valgte han å søke på lærlingplass hos Eidefoss. Det er en erfaring han ikke har villet være foruten. – Jeg stortrives. Dessuten har jeg lært utrolig mye, sier 20-åringen. Energimontør Håvard har vært lærling hos Eidefoss siden juni i 2011. Han har fortsatt ett år igjen av lærlingtiden. Etter det kan han avlegge fagprøve. Som lærling hos Eidefoss får Håvard tildelt mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det er som energimontør Håvard går i lære. Hovedoppgaven hans er å drive ettersyn og vedlikehold av kabelanlegget. – Det er et spennende yrke. Det var mye derfor jeg søkte elektro på Vinstra også. Jeg kan bekrefte at det er like spennende som jeg trodde, sier han. Som lærling i Eidefoss inngår han i team. Til tross for at Håvard er nokså selvgående, er det godt å ha et lag å støtte seg og rådføre seg med. – Hvor mange som inngår i teamet varierer. Det kommer an på arbeidsoppgaven, sier han. Har veileder Driftsformann i Eidefoss, Arne Frikstad, fungerer som veileder for Håvard. Han mener det er viktig at studentene får et tilbud om lærlingplass i de aktuelle bedriftene slik at de kan ta fagbrevet. – Vi tar jevnlig inn lærlinger. Det gjør at vi har opparbeidet oss en god kompetanse på dette området, sier Frikstad. Håvard har som nevnt ett år igjen av lærlingtiden i Eidefoss. Han har allerede begynt å se på muligheter for vegen videre. – Jeg vurderer å gå mer skole. Drømmen er å bli planlegger eller tekniker. I så fall må jeg fortsatte utdanningsløpet mitt, sier han. – Jeg tror elektrofaget passer for de aller fleste. Det kommer selvfølgelig litt an på interesse også, sier Håvard. Han har imidler-

LÆRLING: Håvard Hansen (20) har hatt stort utbytte av å være lærling hos Eidefoss. I slutten av 2013 kan han ta fagbrevet.

MENTOR: Driftsleder i Eidefoss, Arne Frikstad (t.v.) fungerer som veileder for Håvard Hansen.

tid ingenting å utsette på utdanningen. – Det er spennende og variert, samtidig som det er lett å få jobb, sier han. Selv vil han bruke den siste tiden som lærling til å suge til seg all den kompetansen han er i stand til. På den måten kan han legge grunnlaget for sin yrkeskarriere. – Det er nå jeg har sjansen til å vise hva jeg kan. Det vil jeg bruke for hva det er verdt, sier han. De som eventuelt måte søke elektro til høsten, har mye å se fram til ifølge Håvard Hansen.

B for BSU 2.0 Boligsparing for unge, sånn det burde være.

dnb.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

11

TEKNO: Henrik Bjørkheim (f.v.), Joakim Hage og Kristen Grimstad er lærlinger i faget dataelektronikk.

EN DAG PÅ KONTORET: Silje Grønvold er lærling i kontorfaget. Her er hun (t.h.) sammen med to kollegaer på grottetur da hun var utenlandslærling på Malta. Foto: Privat

BROOM: Sigurd Kongsli Kjorstad er lærling i landbruksmekanikerfaget. Foto: Chris Stiksrud

Godt å vite for lærlinger Er du på vei ut i lære? Her er en del gode tips og opplysninger om tidsfrister og matnyttige opplysninger for deg som skal søke læreplass. Av: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Du må kvalifisere deg, sende søknader og være aktiv for å få en læreplass. Når du får læreplass, er det bedriften som ansetter deg, og du er arbeidstager i bedriften – på lik linje med de andre arbeidstagerne, sier fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune, Gard Tekrø Rolid. Søknadsfrist 1. mars Fristen for å søke læreplass er 1. mars (for søknad etter individuell vurdering og opplæringskontrakt i bedrift, var fristen 1. februar). – På skolen din, gjennom rådgiver, kontaktlærer eller spesielle arrangement i samarbeid med lokalt arbeidsliv, kan du få orientering om veien frem til lærekontrakt/ opplæringskontrakt. Det finnes også gode nettsider du kan bruke. For eksempel www. vilbli.no og fylkeskommunens webside for deg som søker læreplass, www.oppland.no/ soker – Det er viktig at alle som ønsker læreplass søker på www.vigo.no innen fristens utløp den 1. mars. Hvis du allerede har læreplass – eller har fått lovnad om dette – er det

likevel viktig å søke. Hvis du ikke søker, og bedriften ikke kan inngå kontrakt i tråd med lovnaden, har du ingen rettigheter.

disjonelt vis, med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Også her gjelder Opplæringsloven.

Vær en aktiv søker Det er viktig at elevene selv er aktive i prosessen med å skaffe seg læreplass. Gjennom faget «prosjekt til fordypning» (PTF) på vg2 har alle yrkesfaglige elever praksis ute i arbeidslivet. Det er en fin mulighet for både elev og bedrift til å finne ut om lærekontrakt/ opplæringskontrakt kan være aktuelt. Elevene kan også ta kontakt med andre bedrifter enn der de har hatt praksis. Alle som ønsker en læreplass, må sende søknad eller ta annen kontakt direkte med lærebedriftene. Det er bedriftene selv som bestemmer hvem de skal ansette. Oversikt over hvilke bedrifter som er godkjent i forskjellige fag finner du på www.oppland.no/soker

Rett til ferie Alle lærlinger har rett til ferie i tråd med Ferielovens bestemmelser. Skoleferiens tid er forbi, og ferien er i utgangspunktet 25 virkedager for alle arbeidstakere. Det er viktig at hvis du i læretiden planlegger feriereise, så gjør deg kjent med når din bedrift planlegger ferie. Ferieavvikling må avtales med din bedrift.

Arbeidstaker/Lærling Hvis du er lærling, skal du ha en godkjent lærekontrakt. Denne undertegnes av lærlingen, bedriften og fylkeskommunen v/fagopplæringen, som så godkjenner kontrakten. Alle arbeidstagere, også lærlinger, er underlagt Arbeidsmiljøloven, men som lærling gjelder ikke prøvetid og oppsigelse. Det er Opplæringsloven som regulerer at det ikke er lov til å avtale prøvetid for lærlinger under 21 år. Likeledes regulerer Opplæringsloven at en lærekontrakt/opplæringskontrakt ikke kan sies opp av partene i kontrakten på tra-

Ansvar for opplæringen Det kan ofte være en stor overgang fra skole til jobb. Dette oppfattes ofte som spennende at man får tildelt større ansvar i forhold til sin egen opplæring. Lærlingen må selv «følge med» på hvilken opplæring som er gitt og hva man faktisk har lært i henhold til den aktuelle læreplanen som det blir gitt opplæring i. Alle læreplanene er tilgjengelig på www.udir. no – Lærlingen og instruktør/faglig leder i bedriften skal ha samtaler om opplæringen og hvordan lærlingen utvikler seg i faget. Bedriften plikter å følge opp lærlingen, slik at opplæring skjer i tråd med læreplan for faget og kravene som Opplæringsloven og forskriftene stiller. Kvalitet i opplæringen er sterkere i søkelyset enn noen gang, og fylkeskommunen tilbyr alle bedrifter kurs og kompetanseheving som er knyttet til læreplaner

FAGOPPLÆRINGSLEDER: – Du må være aktiv for å få deg læreplass. Når du får læreplass, er det bedriften som ansetter deg, og du er arbeidstager i bedriften, sier Gard Tekrø Rolid i Oppland fylkeskommune. Foto: Havor Løkken og endring i lov og forskrift. – Fagopplæringskontoret vil arbeide aktivt med å følge opp søkerne utover våren og høsten. Det er derfor viktig at vi er kjent med hvor du er. Hvis det er endring i bostedadresse, telefon osv., gi melding om dette til oss i «Fagopplæringskontoret i Oppland fylkeskommune», på fag@oppland.org, sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune.


12

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

LILLEHAMMER videregående skole Et hav av muligheter z Har et stort og godt miljø for læring med ca. 550 elever z Skolen har gode resultater og høy trivsel

Vi tilbyr z Studiespesialiserende studieprogram: - Realfag m/6 fagområder - Samfunnsfag, språk og økonomi m/12 fagområder z I tillegg tilbyr vi studiespesialisering hvor man følger et normalt 3-årig løp, men kombinerer det med satsing på fotball, ski eller kultur; - Studiespesialiserende med toppidrett - fotball eller langrenn - Studiespesialiserende med musikk og dans

Oppland fylkeskommune

www.lillehammer.vgs.no

videregående skole

Telefon: 61 28 71 00 E-post: lillehammer.vgs@oppland.org

LILLEHAMMER

Kva er viktig FOR DEG når du skal VELJE SKULE til hausten? Som elev hos oss vil du bli ein del av eit trygt miljø prega av trivsel og kunnskap, med energiske og glade lærarar som vil vere med på å gjere deg klar for framtida.

Våre opplæringstilbod: • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon

• Bygg- og anleggsteknikk • Musikk, dans og drama • Studiespesialisering

– ein skule med glede – energi – fellesskap

Vi ønsker deg velkommen som elev ved Vinstra vidaregåande skule! www.vinstra.vgs.no

!


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

TA ET STEG VIDERE LANDSLINJE TILBUD Aktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet. Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger.

VG2 ANLEGGSTEKNIKK Inntakskrav: VG1 Bygg – og anleggsteknikk Søknadsfrist 01.03.13.

VG3 YRKESSJÅFØR Flere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet. Inntakskrav: Eleven må være 21 år eller eldre, og må ha vitnemål fra ett av grunnkursene Vg1 Service og samferdsel eller Vg1 teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som ga inntak til VK1 transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august 2013. 10 ukers kurs for lærlinger – elever fra VG1 Service og samferdsel. VG2 Transport og logistikk. Søknadsfrist 01.06.13.

VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØR

7%% + 1)', #*#)20- " 2 ½ &#*1#$ % ½ )-,-+' -% *#"#*1# STUDIER PÅ: &#*2'" ½ "#*2'" ½ ,#22

Inntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner Søknadsfrist 01.03.13. Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal ut i lære. Skolen samarbeider m. bl.a. Statens Vegvesen. Alle kurs gir rett til stønad og lån fra Lånekassen. Undervisningen er gratis – kopier av attester og vitnemål vedlegges søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel. Besøk vår hjemmeside: www.soloer.vgs.no

Tlf. 61 14 54 00 Teknologiv. 12

Besøk oss på www.fagskolen-innlandet.no

E-post: post@soloer.vgs.no Tlf. 62 42 16 00 Fax: 62 42 16 01

HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Naturbruksutdanningen

Videregående opplæring med studiekompetanse

Liker du å drive med dyr, planter, teknikk og vil ha en utdannelse, er naturbruk kanskje NOE FOR DEG?

Gausdal videregående skole Valle videregående skole www.natopp.no

13


14

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

REISELYSTEN: Oda Tofte (17) studerer VG2 Reiseliv ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole avdeling Otta. Hun vurderer å ta to år som lærling i England.

– En utdanning, mange muligheter Oda Tofte (17) har alltid vært glad i å reise. Nå er hun godt i gang med reiselivsutdanningen. Tekst og foto: Thomas Tangen

OTTA: – Interessen for reise har nok gått i arv. Familien min er også glad i å reise, sier 17-åringen. Valget om å søke seg inn på Service- og samferdselslinjen på Otta tok hun når hun gikk i 10. klasse. Det har hun ikke angret på. – Det er en spennende utdanning, samtidig som det er så mange veger å gå. Jobbmulighetene er mange og gode, sier hun.

Viktig erfaring Tofte forteller at det gjennom utdanningen er lagt opp til en del praksis. Et eksempel på dette er ungdomsbedriften som elevene skal starte, drive og avvikle. Det mener hun er viktig, og ikke minst en motivasjonsfaktor for elevene. – Vi får muligheten til å prøve oss ute i arbeidslivet. Det er en erfaring som er verdt å ta med seg, sier hun. I april setter Oda seg på flyet til Malta sammen med tre andre klassekamerater. Dette er en praksisperiode som hun ser fram til. – Det er alltid fint med nye utfordringer. Dessuten skal det bli spennende å se hvordan de jobber på Malta, sier hun. Vegen videre er Oda usikker på. Hun vurderer å gå påbygg, men også ta lærlingtiden

i utlandet. – Det hadde vært artig å prøvd seg i England. Det å få jobbe på et hotell der hadde vært en fin erfaring, sier hun. Anbefaler utlandet En som allerede har tatt lærlingtiden sin i utlandet er Tonje-Eilin Løkken (20) fra Vågå. I likhet med Tofte, har også hun studert service og samferdsel på Nord-Gudbrandsdal videregående skole avdeling Otta. – Etter å ha vært utplassert én uke gjennom PTF på videregående var jeg så heldig at jeg fikk læreplass i Internasjonalt servicekontor for Oppland og Hedmark, sier hun. 60 hvert år Kontoret sender årlig ut om lag 60 lærlinger til ulike land i Europa. I januar i 2011 reiste

Tonje-Eilin sammen med seks andre lærlinger til Freiburg i Tyskland. – Utenlandsoppholdet er nok den desidert største utfordringen jeg har møtt i løpet av livet mitt, sier hun. Til tross for hjemlengsel og til tider noe språkproblem, vokste hun stort på de 14 ukene. Mer ansvar – Etter at jeg kom hjem fikk jeg mer ansvar i kontoret, og markedsføringen av kontoret var noe jeg virkelig kunne stå inne for, sier 20-åringen. Hun mener hun gjorde rett i å bli lærling å ta deler av lærlingtiden i utlandet. Nå har hun fått et vikariat ved Internasjonalt servicekontor, og gleder seg stort over det.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Vi gir deg et godt bank- og forsikringstilbud. Besøk oss i Kirkegata 77. 7OI ƠƢƩƩƩ ä VSDUHEDQNHQ KHGPDUN QR

)HUVNYDQQ QR )RWR %UDJH 0HGLD

Velkommen til oss!

15


16

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

– Det er «lønnsomt» å være lærling

RÅDGIVER: Astrid Buhaug.

– Tar du fagopplæring som lærling, har du en stor fordel. Du får lønn i læretida. Mens mange må ta opp store studielån for å få seg en utdanning, kan i mange tilfelle lærlinger klare seg uten lån, hvis de ikke har for stort forbruk, sier rådgiver i fagopplæringa i Oppland fylkeskommune, Astrid Buhaug. Av: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: Lønn i stedet for lån bør være et viktig argument for den som vurderer å bli lærling. I løpet av de to årene som lærling får du som hovedregel utbetalt én årslønn som fagarbeider i yrket. Det dreier seg som regel om den grunnlønna fagarbeideren har. Lærlinger kan også søke støtte til utdanning gjennom Statens lånekasse. Se lanekassen.no.

Lærlinger skaper verdier – Lærlingen skal delta i verdiskapning, utføre en jobb, samtidig som de lærer. Meningen er at en lærling skal jobbe tilsvarende ett årsverk i løpet av læretida. Dette er bakgrunnen for at lærlingene får lønn i læretida, sier Astrid Buhaug.

En lærling skal jobbe tilsvarende ett årsverk i løpet av læretida. Astrid Buhaug, rådgiver i fagopplæringa i Oppland fylkeskommune

FYLL OPP SPAREGRISEN: Også lærlinger får betalt for den jobben de gjør.

Opplæringskontor og opplæringsring Opplæringskontor og opplæringsring er samarbeidstiltak mellom bedrifter som driver med opplæring av lærlinger og lærekandidater. LILLEHAMMER: Alle bedrifter kan i utgangspunktet være med i et opplæringssamarbeid. Dette er en løsning for bedrifter som ikke ønsker, eller kan stå for fagopplæringen alene. Yrkesopplæringsnemnda i Oppland, som består av partene i arbeidslivet i Oppland, ønsker at flest mulig lærekontrakter og opplæringskontrakter skal tegnes gjennom opplæringskontor.

– Vi anbefaler alle bedrifter å bli med på et slikt samarbeid om opplæring. Erfaringene i Oppland er at opplæringskontor er en svært god støtte for bedriftene og lærlingene/lærekandidatene i arbeidet med å drive opplæring, sier Gard Tekrø Rolid, fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune. Opplæringskontor – Uansett om man er lærling eller lærekandidat tilknyttet en enkeltbedrift, et opplæringskontor eller en opplæringsring, er målet for opplæringen at lærlingen/lærekandidaten skal bestå fag-/svenneprøven eller kompe-

UNGDOM + KORT = REIS SÅ MYE DU VIL i 30 dager med Innlandskortet ungdom for 220,Kjøpes på Lillehammer skysstasjon, Otta skysstasjon eller våre regionbusser. www.opplandstrafikk.no

Illustrasjonsfoto: Silje Rindal

tanseprøven til slutt i læretiden, og dermed bli en fagarbeider. Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan mellom enkeltbedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvar. Det er opplæringskontoret som har hovedansvaret for at medlemsbedriften gir opplæring etter en godkjent læreplan. Lærekontrakten eller opplæringskontrakten skrives med opplæringskontoret i stedet for med den enkelte bedrift. Opplæringskontoret har ansvar for planlegging, organisering og kvalitetssikring, mens medlemsbedriften foretar den faglige opplæringen. Det innebærer at det juridiske

ansvaret for opplæringen ligger hos opplæringskontoret og ikke i medlemsbedriften. Opplæringen kan foregå i én av medlemsbedriftene til opplæringskontoret, eller deles på flere bedrifter. Opplæringsring – En opplæringsring er et samarbeid mellom enkeltbedrifter som samlet godkjennes som opplæringsbedrift. Det er bedriften selv som har det juridiske ansvaret for opplæringen. Samarbeidet bedrifter imellom forenkles ved medlemskap i en opplæringsring, sier Gard Tekrø Rolid.

ferskvann.no

Forskjellige modeller – Årslønna kan bli utbetalt på ulike måter. En vanlig modell er at lærlingen får 30 prosent av årslønna det første halvåret, det neste halvåret 40 prosent av årslønna, så 50 prosent det tredje halvåret, og 80 prosent det siste halvåret, mens andre igjen får 50 prosent hele læretida, sier Astrid Buhaug.


Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

UTDANNING

17

Fysikk-forskerne

Hvis du vil studere på universitet og høyskole, er studiespesialiserende programmer et godt sted å starte. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: Velger du studiespesialiserende studieretning på Lillehammer videregående skole, kan du velge mellom programområde for språk, samfunnsfag og økonomi og programområde for realfag. De viktige realfagene Vi får være med på en fysikktime, der tyngdekraft og luftmotstand skal undersøkes. Ved hjelp av ultralydsensor og program på PC, skal elevene registrere hva som skjer når en, to, tre eller flere muffinsformer blir sluppet ned mot gulvet. Anna Ødegaard Lauen, Ingrid Rudi og Mariann Kristensen sitter konsentrert over arbeidet, men kan likevel fortelle litt om livet på realfagavdelingen. – Det er interessante fag, mye spennende å lære, sier Mariann. – Og så åpner det mange muligheter for valg etter videregående. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre etterpå, men tror det kan bli medisin eller veterinær. Jeg har vært på utplassering på Sentrum dyreklinikk, og det var veldig interessant, forteller hun. Mange valgmuligheter Også Ingrid synes det er viktig at det er mange valgmuligheter. – Jeg vet ikke hva jeg skal satse på, så derfor er jeg glad det er mange veier videre. Og så er det mange fag å velge i her på skolen, sier hun. Anna visste ikke hva hun skulle bli, hun heller, men hun har bestemt seg underveis. – Jeg valgte egentlig realfag fordi jeg synes det er mye artigere enn de andre fagene. Og nå har jeg kommet fram til at jeg tror jeg vil satse på å bli sivilingeniør av ett eller annet slag, sier hun.

LUFTMOTSTAND: Mohammed Ali Rezai og Aleksander Amundsen prøver å få lette muffinsformer til å lande på sensoren som registrerer data til grafen deres.

– Mye å gjøre Mohammed Ali Rezai jobber sammen med Aleksander Amundsen, Ali Reza Heydari og Aleksander Fauske med å få de lette muffinsformene til å lande på sensoren så de kan bli registrert. Også guttene er opptatte av at fagvalget deres gir et bredt grunnlag å velge videre på. – Jeg liker skolen her, og jeg liker realfag. Det er en del arbeid med skolen, men det gir mange muligheter, sier Mohammed. Kanskje er det morgendagens rakettforskere og hjernekirurger vi har hilst på?

DATAREGISTRERING: Aleksander Amundsen, Ali Reza Heydari, Ali Rezai og Aleksander Fauske samarbeider.

IKKE SÅ ENKELT: Anna Ødegaard Lauen, Ingrid Rudi og Mariann Kristensen syntes det var litt vanskelig å treffe sensoren.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

OPPLÆRINGSKONTORET

er! l a m i l b —

for fylkeskommunale lĂŚrlinger OpplĂŚringskontoret

www.erdufargerik.no

Kontakt Hedmark og Oppland :^]cPZc Malerog 7TS\PaZ ^V >__[P]S <P[Ta Byggtapetsermesterlaug ^V 1hVVcP_TcbTa\TbcTa[PdV v/Malermester e <P[Ta\TbcTa A^h <PV]T BcT]badS Roy Magne Stensrud E-post: 4 _^bc romsten@online.no a^\bcT]/^][X]T ]^ Mobil: 911<^QX[ 20 350

- følger opp lÌrlingene pü den enkelte lÌreplass TBNMFS GBHMJHF MFEFSF PH M�SMJHOFS UJM FSGBSJOHTVUWFLTMJOH - er behjelpelig med alle spørsmül om lÌrlingeordningen

MĂĽlet - for opplĂŚringskontoret er at lĂŚrlingene skal bli dyktige GBHBSCFJEFSF PH QPTJUJWF NFEBSCFJEFSF GPS ĂŒ OĂŒ NĂŒMFU NĂŒ MÂ?SMJOHFOF IB WJMKF PH JOUFSFTTF GPS MÂ?SJOH

OpplÌrings-kontoret er godkjent som lÌrebedrift i følgende lÌrefag: t "OMFHHTHBSUOFSGBHFU t #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFSGBHFU t %BUBFMFLUSPOJLFSGBHFU t *,5 TFSWJDFGBHFU t *OTUJUVTKPOTLPLLGBHFU t ,POUPS PH BENJOJTUSBTKPOTGBHFU t 3FJTFMJWTGBHFU

(

! "$

www.erdufargerik.no

LĂŚrling i SkjĂĽk? Vi ynskjer ĂĽ ta inn 2 nye lĂŚreplassar i 2012

AKTUELLE FAG: 5 Helsearbeidarfaget 5 Institusjonskokk 5 IKT-service-fag

Oppland Fylkeskommune OpplĂŚringskontoret for fylkeskommunale lĂŚrlinger Leder: Arne Opedal Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf. 61 28 92 16 Mobil: 907 42 158 E-post: arne.opedal@oppland.org

Søknadsfrist 31. mars 2013 Du er velkomen til ü søkje plass hjü oss, og vi vil gjere vürt beste for at du skal trivast! Kontaktperson: Elin Bakke Telefon: 61 21 70 05 Adresse: Skjük kommune, 2690 Skjük E-post: post@skjaak.kommune.no

Oppland fylkeskommune

NORD-GUDBRANDSDAL vidaregĂĽande skule

Tilbod 2013-14: Avd. Lom z Studiespesialisering z Bygg- og anleggsteknikk

Avd. Hjerleid z Studiespesialisering z Studiespesialisering m/toppidrett skiskyting z Bygg- og anleggsteknikk

Avd. Otta z Studiespesialisering z Studiespesialisering m/toppidrett badminton z Idrettsfag med fleire toppidrettstilbod z Design og handverk z Helse- og oppvekstfag z Restaurant- og matfag z Service og samferdsel z Teknikk og industriell produksjon

Foto: Nord-Gudbrandsdal vgs., Einar Almehagen/GD

18

www.n-g.vgs.no www.facebook.com/ngvgs

“Mange moglegheiter i nasjonalparkriket�


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

19

BYGGEPIONÉRENE: Sånn ser en klasse med kommende tømrere ut når de samles i og på et godt påbegynt lekehus. Tre dager praktisk arbeid og to dager med fellesfag pr uke passer disse guttene godt på vegen mot tømrerutdanning.

Pionérer på stø kurs Sju byggfagelever tar strakeste veg inn i yrkeslivet, og går rett på tømrerfaget fra starten av VG1. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: Det er et pilotprosjekt som gir elevene denne muligheten til å gå rett på sak. Vanligvis er elevene det første året innom flere områder innenfor byggfag, før de bestemmer seg for hva de vil satse videre på når de kommer til VG2. De sju elevene i 1BYC fikk allerede etter få dager muligheten til å gå rett på tømrerfaget. Denne modellen er det Sogn videregående skole i Oslo og Vargstad i Lillehammer som prøver ut, etter et initiativ fra Byggenæringens Landsforbund for å få flere fagarbeidere. For skolene er det også et opplegg som de håper skal hindre at elever dropper ut av skolen.

noen i familien som er tømrere og har fått vært med dem litt, og jeg er sikker på at det er dette jeg vil, sier Arne. For ham er det viktig at han får bruke kroppen og være med og skape noe. – Dette gir fine hverdager, jeg kan ikke sitte på et kontor, sier han. Hallvard er også opptatt av at dette ikke er rutinearbeid. – Det er ikke to dager som er like, det er

Teori og praksis Variert er også skoleuka. De tre første dagene i uka er programfag dager, de dagene de driver med snekring og den slags. Torsdag og fredag er fellesfagdager. Da har de alle teorifagene. Det synes guttene er veldig greit. – Du vet hva du har å holde deg til på skolen, og når vi er bare sju i klassen, vet vi alle

hvor vi har hverandre. Fellesfagene har vi sammen med andre klasser, men det går greit. Det er godt miljø i klassen vår, sier Emil. Alle guttene er enige om at det er et godt tilbud de har fått med denne måten å organisere skolegangen på. At det også er lyse utsikter for å få jobb, og at det ikke er vanskelig å få læreplasser, er også et pluss. – Dette er et kjempebra opplegg, sier de fremtidige tømrerne.

UNGDOM 18+

Vekslingsmodellen Vanlig skoleløp på yrkesfag er at elevene går på skolen i to år først, og så har to års læretid før de kan gå opp til fagprøve eller svenneprøve. I denne modellen, som kalles vekslingsmodellen, kommer elevene tidligere ut i yrkeslivet, fordi de veksler mellom skole og praksisperioder gjennom hele skoleløpet på fire år. Deretter kan de avlegge svenneprøven etter det fjerde skoleåret. Det er godt motiverte elever som har valgt denne vrien. Arne Eimstad Ekre, Hallvard Søderholm, Daniel Skar, Mohammed Ahmadi, Kristian Ekerhaugen, Emil Huso Opsahl og Azuolas Adomaitis har bare en plan: Tømrer. Lett å velge – Det var ikke noe vanskelig valg. Jeg har

veldig varierte dager, sier han.

SpareBank 1 Gudbrandsdal ønsker å tilby deg gode produkter og god rådgivning etter som behovene endrer seg. Kom innom i banken og hør om vår ungdomspakke 18+.

Tlf: 61 21 80 00 E-post: bankpost@s1g.no

www.s1g.no


20

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

I ARBEID: Fagopplæringskontoret i Oppland ønsker flere lærebedrifter.

GAUSDAL videregående skole

Illustrasjonsfoto: Torbjørn Olsen

– Ta dem inn – Det er et stort behov for læreplasser i mange forskjellige fag. Vi trenger bedrifter som kan gjøre ungdommene til dyktige fagarbeidere. Bli lærebedrift, oppfordrer rådgiver Arne Aulstad (bildet t.h.). Av Chris Stiksrud

IDRETT NATURBRUK MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIESPESIALISERING Tlf: 61 22 42 00 www.gausdal.vgs.no Oppland fylkeskommune

GAUSDAL 2012-2013 videregående skole - Pierre de Coubertin

LILLEHAMMER:– Alle bedrifter som har faglig kompetanse kan bli lærebedrift. Ta kontakt med fagopplæringskontoret i Oppland fylkeskommune, eller gå inn på www. oppland.no/bedrift for å finne mer informasjon om dette, sier Aulstad. – Hvorfor ansette en lærling/lærekandidat? – Mange nye lærebedrifter melder tilbake til fagopplæringskontoret at det er svært positivt for bedriften å ta inn en lærling. Aktuelle resultater kan være økt kompetanse i bedriften, økt status for yrket og stabil tilgang på arbeidskraft. Bedriften får en bevisst holdning til å heve kunnskapsnivået i bedriften og bransjetilpasset opplæring gir «skreddersydde» arbeidstagere. Hvordan bli lærebedrift? For å kunne ta inn lærling/lærekandidat, må bedriften være godkjent som lærebedrift i faget. Det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter. For å få en slik godkjenning, må bedriften ha en faglig leder som har

lang erfaring og god kjennskap til faget. Lærebedriften skal lage en intern plan for opplæringen. Oppl a n d fylkeskommune bistår bedriften med veiledning hvis det er ønskelig. Faglig leder/instruktør/ veiledere får tilbud om gratis kurs i regi av Oppland fylkeskommune. Tilskudd til bedriften Alle godkjente lærebedrifter får tilskudd for å drive opplæring av lærlinger. Dette er et opplæringstilskudd for bedriften, slik at opplæringen av lærlingen prioriteres og settes i system. Læretiden er, etter to år i skole, normalt to år; ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. – Hvis bedriften ønsker å ha lærling, men ikke ønsker å ha alt oppfølgingsansvaret alene, kan de knytte seg til et etablert opplæringskontor. Da er det opplæringskontoret som har hovedansvaret for at opplæringen finner sted, at det er gode systemer for oppfølging, og for at bedriften overholder alle forpliktelser som bl.a. opplæringslov og – forskrifter krever. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at bedrifter skal knytte seg til et opplæringskontor der det er hensiktsmessig. Ta kontakt med fagopplæringskontoret eller gå inn på www.oppland.no/bedrift for informasjon, sier Arne Aulstad.

B for BSU 2.0 Boligsparing for unge, sånn det burde være.

dnb.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

– Greit å være litt kreativ Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer

MONTERER SYSTEM FOR LINEFISKE: Martin Skyberg fra Tretten er lærling i industrimekanikerfaget hos Mustad Longline på Hamar. Han har lyst til å jobbe i oljeindustrien.

Martin Skyberg fra Tretten liker å bruke hendene sine til å mekke og skru litt. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: Siden i høst har Martin Skyberg vært lærling på Mustad Longline på Gjøvik. Han er lærling i industrimekanikerfaget, og dagene går med til å skru sammen deler til industrien. Den dagen vi besøker ham, driver han med å montere automatiserte fiskesystemer til fiskelinebåter. En liten omveg Vegen inn til verkstedhallen på Gjøvik fikk en liten utenom-sving før Martin bestemte seg for hva han skulle gjøre. – Første året gikk jeg på TIP på Vargstad. Så tok jeg automasjon på Raufoss andre året, men det var ikke helt det jeg ville. Derfor tok jeg VG2 en gang til, og tok industriteknologi på Vargstad. Så ble det lærlingplass her fra i høst, sier han. Lang arbeidsveg Han er fornøyd med arbeidsplassen sin, og synes ikke det er særlig problematisk at han har lang veg til jobben. Han bor nemlig på Tretten, og reiser i nesten to timer med buss for å komme på jobb. – Egentlig begynner jeg klokka sju, men så tidlig går det ikke busser, så jeg kommer litt for seint. Men så jobber jeg heller litt ut over ettermiddagen, sier han.

Litt «Reodor» – Hva kreves for å bli en god industrimekaniker, da? – Du må være fingernem, og så må du må være litt kreativ. Noen ganger må man tenke ut løsninger selv. Litt sånn Reodor, sier Martin, og skynder seg å føye til at de fleste gangene kan man følge arbeidstegninger. Martin har alltid likt å skru. – Er du en sånn type som skrur fra hverandre alt mulig bare for å sette det sammen igjen? – Nei, jeg driver ikke mye med det, nei. Men jeg har vokst opp på gård, så jeg har jo mekket og reparert litt opp gjennom årene. Nordsjøen lokker Utdanningen kvalifiserer for arbeid innenfor mange typer industri. Martin er ikke helt sikker på hvor han kommer til å havne, men han har en drømmejobb. – Jeg har veldig lyst til å jobbe i Nordsjøen. Det tror jeg er kjempeflott, sier han. Han satser på å kunne være klar når oljeselskapene tar inn folk med fagbrev i 2015. Bra betalt I lærlingetida starter han på ganske lav lønn, men den stiger etterhvert. Når han har tatt fagbrev og er kommet ut i jobb, ser det bra ut på lønnssiden: – Lønna avhenger jo av hvilken jobb man har, men det er muligheter for å tjene godt som industrimekaniker, sier Martin Skyberg.

Jeg har veldig lyst til å jobbe i Nordsjøen. Det tror jeg er kjempeflott. Martin Skyberg, industrimekanikerlærling

Vår spesialitet er å gi deg som elev den beste muligheten til å kombinere idrettssatsing med videregående skole!

Gjennom 3 år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de i stor grad lykkes i å nå sine idrettslige og skolefaglige mål. Eksamensresultatene til våre elever ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag. Våre gode resultater skyldes blant annet tilpasset opplegg, leksehjelp, fleksible lærere og utstrakt bruk av digitale verktøy. Vi utvikler hele tiden skolen til elevenes beste!

STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer, Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no

21


22

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

BRIMI-KJØKEN Opplæ Opplæringskontoret O l Brimi-Kjøken er eit samarbeid mellom fleire bedrifter. Arne Brimi har gjennom ei mello årrekkje vore inspirator - og vertskapa har lytta til og årrek lært av a den matfilosofien han står for. Målet for opplæringskontoret er å skape attraktive plassar for kokkog bakarlærlingar på bedriftene i området, slik at vi i neste omgang skal sikre oss godt kvalifisert og engasjert kjøkenpersonale som samla sett er med og set bedriftene på kartet også gastronomisk. Vi legg til rette for at ungdom frå heile landet skal kunne ut danne seg innan kokk- og bakarfaget med tanke på eit yrkesliv i regionen. I tillegg blir lærlingane kjent med kva området kan by på av natur og kutlur.

VIANVANG

BRIMI FJELLSTUGU

Arne Brimi ønskjer at du «skal oppleve Vianvang ikkje berre for å bli mett, men for å kunne reise heim med kunnskap om samanhengar som knyter kvar og ein inn i den naturlege veven som vi er ein del av». Vianvang høver for grupper frå 2 til 80 personar. Tlf. 41 93 11 11 www.brimiland.no

Brimi Fjellstugu ligg på snaufjellet omkransa av høge og stolte fjell. Opprinneleg er Brimi Fjellstugu bygd opp rundt eit gamalt tømra ystehus, og ved fjellstugu kan du enno oppleve gamalt seterliv på setrene som er i drift. Tlf. 61 23 98 12 www.brimiland.no

HINDSÆTER FJELLHOTELL

BESSHEIM FJELLSTUE

LEMONSJØ FJELLSTUE & HYTTEGREND

Hindsæter fjellhotell er eit tømmerhotell frå 1898. Hotellet ligg fint til, berre 15 min med bil frå Gjende/Besseggen. Vi serverer spesialitetar av fisk og vilt. Våre kulturhistoriske menyar gir gjesten ei lokal oppleving. Tlf. 61 23 89 16 www.hindseter.no

Bessheim Fjellstue ligg ved innfallsporten til Jotunheimen. På Bessheim satsar vi på å servere tradisjonell norsk mat. Vi har utleige av hytter, leiligheter og rom. Det er plass til 140 personar i matsalen. Tlf. 61 23 89 13 www.bessheim.no

Lemonsjø Fjellstue & Hyttegrend ligg i hjartet av Jotunheimen. Familien Furuset står bak meir enn 30 års drift og har opparbeidd eit utmerka kjøken som tilbyr tradisjonsrike rettar laga med ferske kvalitetsråvarer. Tlf. 61 23 87 22 www.lemonsjoe.no

GJENDESHEIM

HAUGSETER FJELLSTUE

BAKERIET I LOM

Vertskapet ønskjer velkomen til hytter og leiligheter med overnatting og båtutleie. Vi lager vår eigen stølsrumme og serverer flott norsk mat med råvarer frå lokale leverandørar. Utsal av lokale mat- og handverkprodukt. Tlf. 61 34 15 10 www.haugseter.no

Bakaromnane er vedfyrte - brøda alltid ferske og baka etter gode gamle tradisjonar. Brøda og bakverka våre er laga for at dei skal bli hugsa. God tid og gode råvarer - det er det som gjev gode brød. Tlf. 61 21 18 60 www.bakerietilom.no

Gjendesheim ligg vakkert plassert i mektig og storslått natur ved foten av Besseggen. Vi serverer mat basert på lokale råvarer og lokale mattradisjonar. Vi ønskjer å by på det lokale, det særprega og ekte. Tlf. 61 23 89 10 www.gjendesheim.no

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken Skansen 7. Tlf. 971 78 996 e-post: post@brimikjoken.no

RAUBERGSTULEN På Raubergstulen serverer vi god hiemelaga mat. Vi har eit moderne kjøken som lagar variert, velsmakende og næringsrik mat til sultne fjellfolk. Menyen varierer gjennom året og med tilgangen på råvarer. Tlf. 61 21 18 00 www.raubergstulen.no

www.brimikjoken.no

MAURVANGEN BESSEGGEN FJELLPARK Det flotte området rundt oss er eit veldig populært utgangspunkt for både korte og lengre turar, sommar som vinter. Vi har både campingplass og hytteutleige, restaurant og kafe, butikk og resepsjon. Tlf. 61 23 89 22 www.maurvangen.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

23

MEDIER OG KOMMUNIKASJON: – Foto er et av de interessante fagene vi har på medier og kommunikasjon, sier (f.v.) lysmester Cecilie Fordham, fotomodell Ingrid Rønningen og fotograf Ingvild Homb Reistad. Jentene går VG3 medier og kommunikasjon på Gausdal videregående skole.

– Artige oppdrag innen journalistikk, film og foto – Det fine ved denne linjen er at vi får varierte og praktiske oppgaver. Vi får oppgaver innen journalistikk, vi får lage film, drive med foto og grafisk design. Vi har blant annet hatt oppdrag i forbindelse med World Cup i hopp og kombinert. Og tredjeklasse har ansvaret for nettsidene til Amandusfestivalen, sier Cecilie, Ingvild og Ingrid. Tekst og foto: Chris Stiksrud

GAUSDAL: De tre er elever på VG3 medier og kommunikasjon ved Gausdal videregående skole. Cecilie Fordham, 19 år, Ingvild Homb Reistad, 18 år, og Ingrid Rønningen, 18 år, er alle fra Gausdal. – Medielinjen er allsidig. Her får vi utfolde oss i alle sjangre innen medier, design og kommunikasjon. Og vi behøvde ikke ha noen

spesiell kunnskap om fagområdet før vi begynte. Men kreativitet, engasjement og skapertrang er gode egenskaper å ha for å gå på medier og kommunikasjon. Varierte oppgaver – Vi får som sagt varierte oppgaver i undervisningen. De siste to årene har vi hatt oppdrag i forbindelse med World Cup i hopp og kombinert i Lillehammer. Vi laget reportasjer om det som skjedde rundt arrangementene – kultur og folkeliv – og la dem ut på arrangørenes nettsider, sier Ingrid og Yngvild. – Dessuten har tredjeklasse ansvaret for nettsidene til Amandusfestivalen, filmfestivalen for unge filmskapere. Amandusfestivalen arrangeres på Lillehammer uken før påske. Gir studiekompetanse Cecilie, Ingrid og Ingvild er tre av de 15 elevene som iår går VG3 medier og kommunikasjon på Gausdal videregående skole. – Her får jeg studiekompetanse samtidig som vi har varierte praktiske oppgaver, og det passer meg utmerket, sier Ingrid. – For meg var det ønske om å få studiekompetanse samtidig som jeg ønsket meg en litt morsommere skolehverdag enn bare å lese teori. Derfor medier og kommunikasjon,

sier Ingvild. – Jeg er interessert i kreativt arbeid, som foto, film, design. Dessuten ville jeg ha en utdannelse som ga generell studiekompetanse. Medier og kommunikasjon var et fint alternativ for meg, sier Cecilie. – Her lærer vi også mye om kommunikasjon, reklame, påvirkningsteorier. Det er veldig interessant lærdom. Alt vi lærer her, både i teori og praksis, er viktig kunnskap. Bruk av teknikk og data, for eksempel, sier Ingvild, Cecilie og Ingrid. Alternative valg I stedet for å gå VG3 medier og kommunikasjon, kan elevene på linjen velge å ta utdanning som mediegrafiker. Etter to år på medier og kommunikasjon velger da elevene halvannet års påbygging innen mediedesign. Disse elevene får altså tre og et halvt års skolegang. En annen mulighet er å gå to år på skolen og så gå ut i lære, som fotograflærling eller typograflærling. Framtidsplaner – Målet mitt er å gå lærerhøgskolen i Trondheim, og bli grunnskolelærer, sier Ingvild. – Jeg har lyst til å studere journalistikk på journalisthøyskolen i Oslo dersom jeg kommer inn, sier Cecilie.

RADIO: Klart for radiosending fra Gausdal videregående skole. Ved mikrofonene (f.v.) Cecilie Fordham, Ingvild Homb Reistad og Ingrid Rønningen. – Et alternativ kan være å arbeide med profilering og reklame. Dersom jeg ønsker meg spesiell studiekompetanse, kan jeg ta matte og fysikk som privatist, sier Cecilie. Ingrid har som videre mål å gå på Høyskolen i Lillehammer eller Høyskolen i Hedmark, og studere til sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. – Politihøyskolen er også et alternativ. Jeg kan godt tenke meg å bli politibetjent. Jeg ønsker meg å arbeide med mennesker, hjelpe mennesker. Jeg vil inn i et yrke der jeg kan dra nytte av det jeg lærer om folk og kommunikasjon her på skolen.


24

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

– Et viktig og sp – Når du skal inn i videregående skole, står du foran et viktig og spennende valg. Valgmulighetene er mange. Vi ønsker vi å hjelpe dere til å gjøre et reflektert og bevisst valg, sier fylkesopplæringssjef Inge Myklebust. Av Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: – Vi har som mål å ha et opplæringstilbud der hver enkelt kan finne noe som passer for seg og som er tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Vi vet det er en sammenheng mellom det å fullføre videregående opplæring og hvilke muligheter du kan få i et framtidig yrkesliv. – Hva skal jeg bli? – Det viktigste er å velge noe du er interessert i og har evner og anlegg for. Deretter må du ha som mål å fullføre et videregående løp som gir deg en plattform, enten i form av studiekompetanse, fag-/svennebrev eller grunnkompetanse. Utdanningssystemet er fleksibelt og gir muligheter for tilpasning. Hjelpemidler – Nettstedet www.vilbli.no er fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Her finner du generell informasjon som er lik for alle fylker samt spesiell informasjon fra hvert fylke. Utdannings- og yrkesrådgiver (UOY) på skolen din kan veilede deg. Vilblino gir god og informativ oversikt over fag- og timefordelingen for de enkelte utdanningsprogrammene. Det er også laget en folder som heter «Informasjon til elever og foresatte på 10. trinn». Denne får du av UOY-rådgiveren din. – Alt som omhandler videregående opplæring i Oppland kan du også finne informasjon om på www.oppland.no/vgo. Vi har laget en folder som gir oversikt over skoler og tilbud i Oppland for 2013-2014 (www.oppland. no/soking). – I tillegg til UOY-rådgiveren og kontaktlærer er foresatte viktige når du skal velge. Derfor oppfordrer vi dem til å engasjere seg og sette seg godt inn i utdanningstilbudene og bruke tid sammen med deg når du skal velge. – Det er i skolen eller bedriften at læringen foregår. Derfor er det viktig at du møter opp og engasjerer deg i undervisningen. Forskning viser at det er stor sammenheng mellom resultater, fravær og motivasjon for å fullføre videregående opplæring. Kontinuerlig samtale – Det er fortsatt for mange unge som starter på en videregående opplæring som ikke fullfører. Som skoleeier fokuserer vi på dette gjennom en kontinuerlig samtale med de videregående skolene og lærebedriftene våre. Det jobbes blant annet med å forbedre rådgivningstjenesten med vekt på faget utdanningsvalg. Andre stikkord er yrkesretting av fellesfag, et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og sommerskole for å ta opp fag som ikke er bestått. Lettere overgang – Vi arbeider også med å lette overgangen

HVA SKAL JEG BLI?: Hva skal jeg bli? Mulighetene er mange, og valget kan være vanskelig. Men fremtiden ligger i dine hender. mellom grunnskole og videregående skole, samt videregående skole/ arbeidsliv. Dessuten ønsker vi gjennom opplegget med «ungt entreprenørskap» og ungdomsbedrifter å pirre elevenes nysgjerrighet og inspirere til nyskaping. Vi ønsker å motivere framtidige gründere. Behov for kompetanse og arbeidskraft er stadig i endring. Noen yrker forsvinner, noen vil bestå og det vil dukke opp nye spennende yrker i framtiden. Et viktig råd er å skaffe deg en utdanning du kan bygge videre på. Evne til omstilling vil derfor være en etterspurt kompetanse framover.

HVA SKAL JEG BLI?: – Et viktig, men spennende valg, mulighetene er mange, sier Inge Myklebust. Foto: Chris Stiksrud


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

pennende valg

B for BSU 2.0 Boligsparing for unge, sånn det burde være.

dnb.no

25


26

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Fyksen Servicesenter as

Autocenteret as Tlf. 61 27 93 00 Industrigt. 20, 2619 Lillehammer E-post: firmapost@autocenteretas.no www.autocenteretas.no

Tlf. 61 27 97 97 Industrigt. 37b, 2619 Lillehammer E-post:bjorn@fyksen.no www.fyksen.no

#JMJB 1FSTPOCJM BT -INS

#PSHFEBM #JMTFSWJDF

Tlf. 61 25 87 77 Snekkerv. 1, 2619 Lillehammer www.bilia.no

Tlf. 61 28 01 00 Tromsnesvegen, 2634 FĂĽvang E-post: post@borgedalbilservice.no

)BHFO #JMTFSWJDF BT

'ÇWBOH #JM PH Dekkservice as

Tlf. 61 23 79 50 Industriveien 40, 2680 VĂĽgĂĽ E-post: hagenbilservice.online.no www.hagenbilservice.no

Tlf. 61 28 13 33 2634 FĂĽvang E-post: ringef@online.no

Hundorp Auto

)FMMFCFSH #JM BT

Tlf. 61 25 00 00 Storgt. 170, 2615 Lillehammer E-post: post@helleberg-bil.no www.helleberg-bil.no

Tlf. 61 29 86 80 2647 Sør-Fron E-post: postmaster@hundorpauto.no

7JOPS #JM "4

#JMNFLBOJLFSFO Fron AS

www.hundorpauto.no

Tlf. 61 26 05 10 Hagevn. 9B S. Ă…l - 2613 Lillehammer E-post: post@vinorbil.no www.vinorbil.no

-JMMFIBNNFS #JM BT

Tlf. 61 26 86 00 Gudbrandsdalsvn. 187, 2619 Lhmr. E-post: post@lillehammerbil.no www.lillehammerbil.no

-JMMFIBNNFS #JMTLBEFTFOUFS BT Tlf. 61 26 56 60 Industrigt. 58b, 2619 Lillehammer E-post: bjorn-arna@lhmrbil.no www.bilskadesenteret.com

-JMMFIBNNFS ,BSPTTFSJ -BLL BT Tlf. 61 26 58 00 Industrigt. 26, 2619 Lillehammer E-post: njk@lkl.no www.lkl.no

Toyota Sulland -JMMFIBNNFS "4

Tlf. 61 26 58 10 Lagerveien 1 E-post: post.lillehammer@toyota.no

Sulland -JMMFIBNNFS "4

Tlf. 61 25 00 00 Moaveien 35 E-post: post.lillehammer@sulland.no

Sulland #JMTFOUFS "4

Tlf. 61 27 98 00 Industrigata 24 E-post: post.sbl@sulland.no

.K‘T #JM "4

Tlf. 61 05 15 50 Korgvn. 40, 2619 Lillehammer E-post: frankh@mjosbil.no XXX NKPTCJM OP

/PSTL 4DBOJB BWE -JMMFIBNNFS

Tlf. 61 29 09 99. Fax: 61 29 02 00. Strandgata, 2640 Vinstra.

Sats pĂĽ en fremtid i

#*-#3"/4+&/ Velg mellom: r #JMTLBEFGBHFU r .PUPSTZLLFMGBHFU r #JMMBLLFSFSGBHFU r 3FQBSBU‘S BW MFUUF LK‘SU‘Z r 3FQBSBU‘S BW UZOHSF LK‘SFU‘Z r 3FTFSWFEFMTGBHFU GPS LK‘SFU‘Z r )KVMVUSVTUOJOHTGBHFU Ă˜nsker du flere opplysninger - ta kontakt med OpplĂŚringskontoret for Handel, HĂĽndverk og Industri AS, tlf. 61 05 41 93 - 995 24 427 www.ohhi.no E-post: post@ohhi.no

Vinstra Karosseri as Tlf. 61 21 60 60 2640 VInstra. www.vikas.no

%PLLFO #JM BT

Tlf. 61 29 29 20 Lomoen, 2640 VInstra. E-post: post.vinstra@toyota.no www.vinstra.toyota.no

,WBN .FL Verksted as

Tlf. 61 29 48 40 2642 Kvam. E-post: firmapost@kvammek.no www.kvammek.no

.PUPSTFOUFSFU Heidal AS

Tlf. 61 23 34 00 Ysterivn. 5, 2676 Heidal. E-post: jahn.skafloetten@motorsenteret-heidal.no www.motorsenteret-heidal.no

)FMHFT #JM

Tlf. 480 15 300 2670 Otta. E-post: postmaster@helgesbil.no www.helgesbil.no

Otta Karosseri PH -BLL BT

Tlf. 977 38 100 Skansen 20, 2670 Otta. E-post: firmapost@oklas.no www.ottakarosserioglakk.com

‹ZB #JM BT

Tlf. 61 23 81 50 Skansen 28, 2670 Otta. E-post: oyabil@oyabil.no www.oyabil.no

*WFS #JM BT

Tlf. 61 26 69 20 Korgvn. 32 - 2619 Lillehammer www.scania.no

Tlf. 61 23 56 00 Skansen 18, 2670 Otta E-post: iver@iverbil.no www.iverbil.no

Interdekk

4LPHFO #JM BT

Tlf. 61 23 22 22 Industriveien 42, 2680 VĂĽgĂĽ. E-post: firmapost@skogenbil.no www.skogenbil.no

Tlf. 61 25 90 00 Korgvn. 33 - 2619 Lillehammer E-post: post@interdekk.no www.interdekk.no

5VOHFO #JM BT

Tlf. 61 25 34 81 Moavegen 33b, 2619 Lillehammer E-post: oddmartin@skaansar@moller.no www.skaansar-auto.no

Toyota -JMMFIBNNFS BT

StensgĂĽrd & Co #JMGPSSFUOJOH BT

Tlf. 61 26 58 10 Lagerveien 1, 2619 Lillehammer E-post: post.lillehammer@toyota.no www.tungen-bil.no

Steinar Skaansar 4‘OO BT

Skaansar Auto as

Tlf. 61 24 68 40 Hagevegen 15, 2613 Lillehammer E-post: admin@tungen-bil.no www.tungen-bil.no

Tlf. 61 27 02 00 2602 Lillehammer E-post: stein@stensgaard.no www.stensgaard.no

Tlf. 61 21 10 41 2686 Lom. E-post: sskaansar@online.no www.skaansar.no

# 0 4UFFO -JMMFIBNNFS .PUPSDFOUSBM BT Tlf. 61 27 16 60 Industrigt. 58, 2605 Lillehammer E-post: bkt@bos.no www.lillehammer.bos.no

"MNMJ .FL Verksted DA Tlf. 61 24 02 41 Stasjonsvegen 4, 2664 Dovre E-post: post@almlimek.no

)‘ZWFH .FL 7FSLTUFE .FDB

Tlf. 61 24 04 33 Høyveg Industriomrüde, 2662 Dovre. hoiveg@frisurf.no www.mecacarservice.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

27

LÆREKANDIDAT: Ken Oscar Arnevik trives godt som lærekandidat hos Lillehammer Karosseri og lakk. Han vil gjerne drive med motivlakkering.

– Drømmejobben Ken Oscar Arnevik håper å bli motivlakkerer

Ken Oscar Arnevik (26) har snart nådd målet om å bli billakkerer. Av Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: – Det er dette jeg har drømt om, sier Ken Oscar mens støvskyen står rundt slipemaskina han bruker. Å være lærekandidat Ken Oscar er lærekandidat hos Lillehammer Karosseri og lakk. Å være lærekandidat vil si at du ikke har det samme faglige grunnlaget fra videregående skole som en lærling har. Dermed er læretida lenger, opp til fem år. Ettersom Ken Oscar har jobbet ett år og har ett års skolegang, blir hans læretid to år. Etter å ha jobbet med overflatebehandling av biler tidligere, har han nå flyttet fra Lillesand til Lillehammer for å ta den utdannelsen han ønsker seg, nemlig som billakkerer. – Jeg satser på å bli motivlakkerer. Jeg har fått prøve det litt, og øver litt hjemme i stua,

smiler han. Tålmodig og nøye – Jeg hadde for dårlige karakterer til å komme inn på den linja jeg ønsket meg, og så skled jeg ut av skolen. Dermed har jeg ikke fullført videregående skole på samme måte som en vanlig lærling har gjort. Men jeg gjør den samme jobben som en lærling, sier Ken Oscar. Til daglig jobber han sammen med Benjamin Høglien, som er ordinær lærling, og de har den samme opplæringen og de samme oppgavene i bedriften. Ken Oscar forteller hva som skal til for å bli en god billakkerer: – Du må være tålmodig og nøye, først og fremst. Behandle hver eneste bil som om den var din egen, eller helst enda litt bedre! Så må du kunne møte kundene på en god måte. Jeg har fått prøve meg litt med kundebehandling, og synes det er kjempegøy, forteller han. I tillegg til det daglige arbeidet på verkstedet, hjelper bedriften ham til å få kurs som er relevante for arbeidet han skal gjøre. Det neste nå er at han skal på et datakurs.

SAMARBEID: Til daglig jobber Ken Oscar Arnevik sammen med Benjamin Høglien, som er ordinær lærling. God veiledning Ken Oscar skryter av arbeidsplassen sin: – Jeg får veldig god veiledning, og blir fulgt godt opp. Det er så mye flotte folk her, sier han. For å få lærekandidatplass som billakkerer, måtte Ken Oscar altså flytte til Lillehammer. Og han trives godt og ser ikke bort fra

at han blir værende i byen. – Nå ser jeg fram til fagbrevet, og så tar jeg det derfra. Jeg trives med folk i Lillehammer, og jeg prøver å gi et godt inntrykk her på jobben. Kanskje kan jeg få jobbe videre her hvis det trenges folk når jeg er ferdig. Det er lov å håpe, avslutter Ken Oscar.

Du må være tålmodig og nøye, først og fremst. Du må behandle hver eneste bil som om den var din egen, eller helst enda litt bedre! Ken Oscar Arnevik, lærekandidat


28

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

STRUKTURERT: Eirin Udnæs klarer fint å satse på både skole og langrenn. Foto: Kjell H. Vollan

REISEDAGER: Oskar Svendsen går på skole også når han er på reise. Foto: Kjell H. Vollan

Har det både i hodet og i beina Tre VG3-elever forteller hvordan det er mulig å kombinere krevende teorifag og målrettet satsning på idrett. Av Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: På Norsk Topp-idrettsgymnas (NTG) er det lagt opp til at elevene skal kunne klare å kombinere skolegang og trening, og oppnå gode resultater på begge områder. Mange av elevene her reiser mye på samlinger og konkurranser, og da er det om å gjøre å kunne få med seg skolestoffet også. –Jeg har blitt mye mer struktrert etter at jeg begynte på NTG, sier langrennsløper Eirin Udnæs. Engasjerte lærere Eirin har valgt et skoleløp der hun satser på realfag kombinert med idrett. Det samme har syklisten Oskar Svendsen og skiskytteren Fredrik Mack Rørvik gjort. Hvordan er det mulig å kombinere to så arbeidskrevende felt? – Skolen har veldig klare planer og engasjerte og fleksible lærere. Vi får hjelp til å planlegge og gjennomføre fagoppleggene

selv om vi er bortreist, sier Oskar. Han forteller at det likevel kreves en del selvdisiplin for å klare å sette seg ned med lekser etter en dag med trening eller konkurranser. Med opptil 90 reisedager i skoleåret, vet han hva som kreves. – Må planlegges godt Fredrik er enig: – Vi må ta mye ansvar selv når vi er ute og reiser, og må sørge for å få ting gjort. Men ofte kan vi få gjort unna ekstra mye når vi er på skolen, sånn at vi ligger litt foran når vi reiser. Da er det ikke så mye som må gjøres mens vi er borte og når vi kommer hjem, forteller han. Skolen bruker den digitale læringsplattformen Fronter, der elevene har med seg skolen på PC uansett hvor de er i verden. I klasserommet på Lillehammer bruker lærerne Smartboard, en elektronisk tavle. Det de skriver på tavla av notater og beskjeder, kan lagres på Fronter og blir dermed tilgjengelig for elever som befinner seg på helt andre steder Gode treningsforhold Fredrik flyttet fra Bardufoss til hybelliv på Lillehammer da han var 15, for å gå på NTG. – Det som trakk meg til Lillehammer, var at her er det bedre treningsmatching her enn jeg kunne fått nordpå, sier han. Han mener

MÅLBEVISSTE: Eirin Udnæs, Oskar Svendesn og Fredrik Mack Rørvik kombinerer realfag og satsing på sport. Det er mye arbeid, men god tilrettelegging fra skolens side gjør det mulig. Foto: Anne-Grete Fostås

det er mer intenst på NTG enn på andre videregående skoler, fordi det hele tiden er noen som er ute og reiser. – Det hender vi er bare to-tre stykker i klassen, og da utnytter vi situasjonen til fulle. Da har vi jo læreren mye mer for oss selv, og kan få mye unnagjort, sier Eirin. Hun mener hun ikke gir avkall på mye, selv om hun satser tøft på både skole og idrett. Går ikke glipp av noe – I perioder ser jeg ikke så mye til vennene

mine, men det å drive idrett er jo i seg selv veldig sosialt både på samlinger og konkurranser, unntatt den der lille stunden du er ute og går i løypene. Så jeg føler absolutt ikke at jeg går glipp av noe, sier hun. Oskar er enig. Han mener de egentlig er med på et luksuriøst opplegg. – Tenk så mye vi får oppleve,vi er ute og reiser, vi får veldig god undervisning, og vi får drive med det vi er mest opptatte av. Nei, jeg synes virkelig ikke jeg går glipp av noe, sier han.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Opplæringskontor for trefag www.tresenterost.no Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner.

Frisør

- et kreativt og utfordrende yrke!

Vestringsvegen 12, 2651 Østre Gausdal Tlf. 51 22 09 00

de hurtig skiften Et yrke med ør is fr oter. Som trender og m t er at pd deg op må du holde g de e er on sj rfek og stadig pe e kurs. gjennom ulik menarbeide med Du må like å vendt, ad ut re væ r bø nesker, og du te. lyt å til evnen tålmodig og ha ag med et håndverksf Frisørfaget er ktig å vi er er og det lange tradisjon nom en gj r re sy fri ulike pdakunne litt om op g se e ld til å ho tidene, i tillegg . er oter og trend tert innenfor m

Strandtorget, Lillehammer Tlf. 61 25 83 03 Ønsker du flere opplysninger - ta kontakt med Opplæringskontoret for Handel, Håndverk og Industri AS: Tlf. 61 05 41 94 Mob. 986 08 641 E-post: post@ohhi.no www.ohi.no

Frisører som er medlem i

FRISØR Storgt. 61, Lillehammer Tlf. 61 25 06 80

Storgt. 40, Lillehammer Tlf. 61 26 00 10

29


30

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

- Det er dette jeg vil! Even Røysheim (18) fra Lillehammer har aldri vært i tvil om hva han ville bli når han ble stor: Det er anleggsmaskiner som gjør arbeidslivet morsomt. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

GAUSDAL: 18-åringen er lærling hos Løype Anleggsdrift i Gausdal. Her får han drive med det han alltid har hatt lyst til, nemlig å kjøre anleggsmaskiner. Alle typer og størrelser skal han kunne mestre, og det er del av opplæringen hans å ta maskinførerbevis. – Jeg har litt igjen før jeg er ferdig med opplæring på bulldoser, men ellers kan jeg kjøre alle maskinene her. Vi har små og store maskiner som brukes til alt fra grøftegraving til vegbygging. Og det er noen tunge tak også, man kan ikke bare sitte i setet og styre maskin hele tida, forteller Even. Også utplassering Han har lang fartstid bak seg i bedriften han nå er lærling i, ettersom han var på utplassering der da han gikk på ungdomsskolen. Han har også hatt sommerjobb og kveldsjobb der. Men det er nå, som lærling, han får drive med maskinene han har drømt om siden han var guttunge. Vegen til lærlingeplassen gikk via VG1 på Bygg og Anlegg på Vargstad og VG2 på Anleggsteknikk på Våler videregående. Lærlingetida er på to år, og etter det planlegger Even å ta fagprøven og bli fagarbeider. Gravemaskin best – Jeg liker best å kjøre gravemaskin. I sommer hadde jeg en jobb der jeg grov ut og planerte en ny hage i Lillehammer. Da jobbet jeg alene i over en uke, og det var skikkelig artig. – Er det en jobb for livet? – Ja, jeg tror jeg kan holde på med dette til jeg blir pensjonist. Jeg har tenkt gjennom noen andre muligheter også, men det frister ikke like mye. Man kan tjene rimelig godt i denne bransjen, så jeg ser absolutt på dette som en jobb for livet, avslutter Even Røysheim. TRIVES MED STORE MASKINER: Even Røysheim (18) er godt i gang med tiden som lærling i maskinførerfaget. Han mener han har funnet drømmejobben, og regner med å fortsette i dette yrket til han blir pensjonist.

B for BSU 2.0 Boligsparing for unge, sånn det burde være.

dnb.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Nordea - beste totalbank

SEL KOMMUNE

Norsk Familieøkonomi har küret Nordea til beste totalbank i 2010. Vi ønsker ü vÌre konkurransedyktige over tid, samtidig som vi tilbyr vüre kunder personlig rüdgivning. Ta kontakt for ü avtale et møte slik at vi kan se pü et tilbud tilpasset ditt behov. Ring oss pü 06001 eller besøk nordea.no

Xxxxxx Tlf.: 06001 nordea.no

BESTE

TOTALBANK

DE 10 BESTE TO a # rde&' E No14 1

T

Postbanken Skandiabanken

2 3 4 5 6 7 8

DnB NOR Sparebanken SpareBank 1 SpareBank 1 BNP Paribas

Er du vĂĽr neste lĂŚrling? Gausdal kommune har ledig to lĂŚreplasser for helsefagarbeider. Vi ønsker ĂĽ komme i kontakt med elever som kan tenke seg kommunen som sin lĂŚrebedrift. Kommunen er profesjonell pĂĽ produksjon av helsetjenester og tilbyr et godt lĂŚringsmiljø. Er du interessert i ĂĽ høre mer, ta kontakt med Frode Frydenlund telefon 61224400. Send oss gjerne en søknad, til Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Ă˜stre Gausdal eller til postmottak@gausdal.kommune.no innen 08.03.2013

Sel kommune har gode og trygge oppvekstvilkĂĽr for barn og unge, boligtomter i alle deler av kommunen, muligheter for variert friluftsliv, aktive lag og organisasjoner, et bredt arbeidsmarked og varehandelstilbud samt et spennende kulturtilbud. PĂĽ kommunens nettside www.sel.kommune.no vil du finne informasjon om Sel kommune, tjenestetilbud, kulturtilbud og aktiviteter.

Vil du bli lĂŚrling? Vi trenger: r *,5 MÂŽSMJOH r )FMTFGBHBSCFJEFS r #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS Søknadsfrist 22.3. ,POUBLUQFSTPO hilde-kristin.holtesmo@sel.kommune.no 5MG Se ogsĂĽ Sel kommune pĂĽ www.sel.kommune.no

Gausdal kommune, 2651 Ă˜. Gausdal Tlf. 61 22 44 00 • Fax 61 22 09 54 • postmottak@gausdal.kommune.no www.gausdal.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Tlf 61 05 05 00

LÆRLINGPLASSER

Fra høsten 2013 har Lillehammer kmmune ledige lÌreplasser innen helsefagarbeid, barne- og ungdomsarbeid og institusjonskokk. For fullstendig annonsetekst og for ü søke lÌreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ledige stillinger. Ifølge Offentlighetsloven §25 kan søker bli offentliggjort, selv om det er bedt om konfidensiell behandling. Søkeren vil i sü fall bli forspurt om dette. Søknadsfrist: 15. mars 2013.

Jubileum Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdalen er kjent for mange flotte forestillinger. Jubileumsforestillingen som blir vist vüren 2013 er musikalen Rent. Les mer pü www.ungdomsmusikalen.no Besøk oss pü Facebook!

31


32

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Datavaktmestrene

På Vargstad videregående skole utdannes de som kan hjelpe når elektronikken svikter.

Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: I klasse 2ELD finner vi ti gutter som har valgt å satse på data og elektronikk. Etter VG1 elektrofag har de valgt å gå videre mot arbeidsoppgaver som går på å drifte nettverk og IKTløsninger. Dette er en yrkesgruppe det er stort behov for i en verden der digitale verktøy og «dingser» er viktige for å holde hjulene i gang, både i arbeidslivet og i folks fritid. Drifter data på skolen Jan Roger Øverbø, Erlend Skare Medby og Tormod Smidesang er elever i klassen, og har arbeidsoppgaver sammen som gjør at den elektroniske hverdagen på Vargstad fungerer. – Det oppstår en del feil fordi folk bruker ting feil, for eksempel på mediarommet. Der driver vi for tida og bytter fjernkontroll, så alle funksjoner kommer på samme boks. Dessuten tar vi oss av projektorer og smartboards rundt omkring på skolen, og ellers det som måtte trenges. Vi får mye veiledning og samarbeider godt med lærerne, så det er ikke så ofte vi må gjøre noe om igjen. Det blir riktig første gangen, forteller Jan Roger. Praksis er viktig Elevene er ute i praksis hos bedrifter i området i to perioder i løpet av et skoleår. I tillegg har de hatt oppdrag utenfor egen skole også: – Ja, vi var på Hammartun skole og satte opp infoskjerm. Det var en artig jobb, og litt vanskelig. Vi måtte ta bort alle tingene våre når det var friminutt, og det var mye folk rundt oss hele tiden, forteller Erlend. Han forteller at han valgte denne retningen fordi han syntes det så interessant ut. – Det ser greit ut å få jobb innenfor dette feltet. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre framover, men det kan hende jeg satser på servicetekniker, sier Erlend. Populære hjelpere For Jan Roger og Tormod var det mer tilfeldig at det ble data og elektronikk. Begge to sier at dette virket som det mest interessante av det de vurderte. Det var også viktig for dem at det er mange muligheter videre fra VG2 data og elektronikk. Lærlingkontrakt er en mulighet, påbygg og etterfølgende studier på fagskole eller høgskole er en annen. – Og så er vi jo populære hjelpere for familie og venner også, sier Tormod med et smil. – Det er alltid noe som skal fikses!

HØYT OG LAVT: Noe av elektronikken ligger skjult i taket. Erlend S. Medby får veiledning av lærer Karl Erik Bevolden, og finner fram så han kan få fikset på infoskjermen på veggen.

NY KONTROLL: Tormod Smidesang og IT-ansvarlig på Vargstad, Bjørn Svendby, studerer ny fjernkontroll til medierommet.

MÅLER STRØM: Jan Roger Øverbø og Tormod Smidesang trives med å jobbe med kabler og måleapparater.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

33

TĂ˜MRERFAGET TĂ˜MRERFAGET --et et spennende valg! Bottom Bygg A/S

Hunderfossveien 448, 2625 FĂĽberg

+ ." ) % & ! '% & #" %

r )ÇOEWFSLTGBH NFE USBEJTPOFS r #SFEU GBH NFE NBOHF NVMJHIFUFS + % ' ! ! " !( ' % Bygg Ă˜st A/S Industrigt. 54, 2619 Lllehammer r .JMK‘WFOOMJH CZHHJOH r "MMTJEJH PH TFMWTUFOEJH Bjørge Entreprenør A/S 2636 Ă˜yer + -) "" * " Gausdal Byggeservice A/S

Heggeveien 20, 2656 Follebu + & # & )&' " Medlemsoversikt: Ă…smarkveien 1629, 2365 Ă…smarka

Halland Bygg

Bottom Bygg AS, Reinsvollvegen 69, 2830 Raufoss 2653 Vestre Gausdal % ( "' % && %' Bygg Ă˜st AS, Industrigata 54, 2619 Lillehammer Jøra Bygg A/S Heimstadjordet 15, 2656 Follebu #"' ' ! % " "& Byggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 Brøttum Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal BA LinflĂĽa, 2651 Ă˜. Gausdal Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Ă˜stra Gausdal & % ',% Mesnali Bygg og Blikkenslager A/S Ă…smarkv. 2149, 2616 Lismarka Gausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, "& %' " # 2656 Follebu ! Murern & Snekkern AS Rugdevegen 1c 2609 Lillehammer Halland Bygg, Ă…smarkveien 1629, 2365 Ă…smarka Norbohus Vinstra AS avd. Lhmr. Storgata 120, 2615 Lillehammer InnlandsBYGG AS, Industrigata 36, 2619 Lillehammer Pass Bygg A/S Hafjell 2636 Ă˜yer # Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 Follebu Sjusjøen Byggeservice A/S Sjusjøveien 1256, 2610 Mesnali Mesnali Bygg og Blikkenslager AS, Ă…smarkvegen 2149, 2616 Lismarka $#&' Wayne Rodwell 9, 2611 LIllehammer Murern og SnekkernKløverenga AS, Rugdeveien 1C, 2609 Lillehammer "& ! %' " # ! Byggmester Torgeir Staum Solevegen 6, 2656 Follebu Nordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 Lillehammer #$$ " #% Byggmester HelgeAS, Slettmoen 2372 Brøttum Paa Bygg Hafjell,Turistveien 2636 1154, Ă˜yer Tretten A/S Lysvoldvegen Nordtrettenveien 16, 2635Dokka Tretten RolfBygg TĂĽje, 48, 2870 Vingrom Bygg A/S 2607 Vingrom Sjusjøen Byggservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 Mesnali Sverre JohanByggmester Vinjusveen Brekkenvegen 25, 2607 Vingrom Staum AS, Solevegen 6, 2656 Follebu Vargstad VideregĂĽende Skole Postboks 1143, 2605 Skurva Tretten Bygg AS, Nordtrettenveien 16, 2635 Tretten Tømrer Frank Jakobsen, Høgdavegen 134, 2653 Vestra Gausdal Vingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 Vingrom Wayne Rodwell AS, Kløverenga 9, 2611 Lillehammer Vargstad VGS, Postboks 1143, 2605 Skurva Tømrer Frank Jakobsen

SteinshĂĽgĂĽn 4 - 2651 Ă˜stre Gausdal

Vi utfører smü og store byggeoppdrag: Hytter Hus

Forskaling Rehabilitering

Vedlikehold Stillasutleie

Spør oss – vi utfører det meste!

958 00 014 KOMPLETTE LĂ˜SNINGER Pass Bygg AS er en av landets største hytteentreprenører. VĂĽrt primĂŚre geografiske omrĂĽde er Hafjell, der vi i løpet av de siste 10-12 ĂĽr har bygd et betydelig antall nye hytter samt pĂĽbygg og anneks til eksisterende hytter. Vi har en solid stamme med ansatte hĂĽndverkere som sammen med vĂĽrt kvalitetssikringssystem gir garanti for topp kvalitet pĂĽ den hĂĽndverksmessige utførelsen. VĂĽrt hovedkonsept er ĂĽ tilby komplette løsninger.

& Nybygg & Tilbygg & Rehabilitering

Tlf. 61 27 56 00 - 414 44 615 www.passbygg.no

Er du interessert? Ta kontakt med ringens sekretĂŚr Jens Martin Holme - mob. 995 24 411 E-post: jens.martin.holme@oppland.org

' '

'

Vi ønsker lÌrlinger pü kontrakt for fremtidig rekruttering.

Snakk med oss om

BYGGEPLANER! ! ! $ & # " ! Vi utfører restaurering, tilbygg og nybygg.Vüre snekkere har svennebrev, mesterbrev, lang erfaring og et godt rykte. Det gjør oss til et trygt og profesjonelt valg for deg.

(!" ! ! # " !

# # "" ! #! % ! # # $ ! # # $

Vür bedrift har 30 ansatte med en ürlig omsetning pü 40 mill. Vi har solid økonomi og en meget stabil arbeidsstokk med høyt faglig nivü.

Vi utfører store og smü

BYGGEOPPDRAG Alt innen bygg www.vingrombygg.no

5BLBSCFJEFS t 7JOEVFS PH E“SFS Vi er spesialister pĂĽ rehabilitering, tilbygg og nybygg med kompetanse innen tegning, prosjektering, byggeledelse og 3FIBCJMJUFSJOH t 5JMCZHH PH OZCZHH t *TPMFSJOH administrasjon. Vi innehar sentral godkjenning innen prosjektering og utførelse.

ss for Ring oatalog hyttek

Ta kontakt med oss!

Har du et byggeprosjekt, ta kontakt med vĂĽre fagfolk. Vi garanterer et bra sluttresultat.

NORDBOHUS VINSTRA VINSTRA Tlf 61 29 21 70 - LILLEHAMMER Tlf 61 22 18 70 www.nordbohus.no/vinstra

www.vingrombygg.no 2607 Vingrom - Tlf. 61 Tlf. 05 43 61 80 05 43 80

2656 FOLLEBU Tlf. 61 22 46 10 Faks 61 22 46 15 Mob. 992 03 040 - 992 03 058/992 03 044 E-mail: post@jora-bygg.no - www.jora-bygg.no Hytter – Entreprenør – Hyttetomter – Rehabilitering

TĂ˜MRERYRKET • Ekte skaperglede - Fremtidsmuligheter


34

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Fagomrüder: Fagarbeider i industriell matproduksjon, butikkslakter, pølsemaker, kjøttskjÌrer, slakter, automatiker, produksjonsteknikk, reservedelsekspeditør, platearbeider, industrimekaniker, logistikkoperatør, yrkessjüfør. Matbransjen tilbyr: Mange arbeidsplasser, ordnede arbeidsforhold, sosialt arbeidsmiljø, gode karrieremuligheter og fleksibelt arbeid!

Matbransjen er en stor og viktig nĂŚring i Hedmark og Oppland som sysselsetter flere tusen arbeidstakere innen mange fagomrĂĽder! For at vi skal kunne produsere matvarer av topp kvalitet trenger vi dyktige fagarbeidere!

Les mer om vĂĽre medlemsbedrifter, yrkene, utdanningsveien og aktuelle lĂŚreplasser pĂĽ vĂĽre hjemmesider www.matbransjen.no

Velg en utdanning som fører til jobb i matbransjen! Velkommen som lÌrling!

Vi tilbyr mange lĂŚreplasser innen mange fagomrĂĽder!

bli RĂ˜RLEGGER - et godt yrkesvalg!

SLIK BLIR DU RĂ˜RLEGGER: r 7( CZHH PH BOMFHHTUFLOJLL r 7( LMJNB WFOUJMBTKPO PH NJMK‘UFLOJLL r ˜ ÇS TPN MÂŽSMJOH J FO CFESJGU

Rørleggerfaget er et variert yrke med fullt av forskjellige jobbmuligheter og utfordringer. Tar du utdanning som rørlegger kan du fü en godt betalt jobb uten ü mütte ta studielün!

www.ohhi.no

Fullført utdanning og bestĂĽtt svenneprøve gir deg svennebrev som rørlegger. Ă˜nsker du ere opplysninger - ta kontak med OpplĂŚringskontoret for Handel, HĂĽndverk og Industri AS:

Tlf. 61 15 4 93/995 24 427 eller e-post: post@ohhi.no

DRĂ˜MMER DU OM NYTT BAD?

Vi utfører alt av rørleggerarbeid! bademiljø.no

Steinsmoen 5, 2651 Ă˜stre Gausdal Tlf. 61 22 74 94 post@arne-nyheim.no

– Rørlegger nĂĽr du trenger

Vi har lang og god erfaring

VĂĽr mĂĽlsetting er...

det!

med

lĂŚrlinger i rørleggerfaget! – daglig leder Lars Medby

- ü vÌre den beste rørleggerbedriften i nÌromrüdet Medby skal fremstü profesjonelt og vÌre en problemløser. Gjennom ü levere kvalitet, büde hündverksmessig og pü varene vi monterer vil vi jobbe for ü sikre oss et godt rykte og lang levetid i omrüdet.

DĂ˜GNT igt.no

VAK

Gausdal / Lillehammer Tlf 952 32 000

Ă˜yer Tlf 909 24 363

www.medby-as.no

952 32 000

Gudbrandsdalen / Otta Tlf 909 24 363

Ringsaker / Moelv Tlf 909 75 000

Trenger du rørlegger? - snakk med oss! t#VUJLL t4FSWJDFPQQESBH t3FIBCJMJUFSJOH tVBSNFBOMFHH www.bademiljo.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

35

Trener hver eneste dag – En skoledag uten trening kan vi ikke tenke oss, sier Thea og Aslak. Begge går på idrettsfag med breddeidrett på Gausdal videregående skole. – Her får vi en skolegang der vi kan kombinere trening med fag som gir oss studiekompetanse. Vi får drive med idrett samtidig med at vi får en utdannelse. Tekst og foto: Chris Stiksrud

GAUSDAL: Thea Brattås Holte, 18 år, er fra Svingvoll i Gausdal. Hun går VG2 idrettsfag med breddeidrett på Gausdal videregående skole. – Jeg valgte idrett fordi jeg er opptatt av helsa mi, og fordi jeg synes det er artig med fysisk aktivitet - ikke for å bli spesialutøver i en eller annen idrettsgren, sier Thea. Aslak Fjeld Skorpen, 19 år, er fra Tretten. Han går VG3 idrettsfag med breddeidrett. – Jeg hadde breddeidrett i første klasse. Så valgte jeg fotball i andre klasse, men er nå tilbake på breddeidrett, sier Aslak. Bredde- eller toppidrett Idrettsfag på Gausdal videregående skole gir deg mulighet til å velge mellom toppidrett eller breddeidrett. – Du trenger ikke å være godt trent eller være eliteutøver for å gå på idrettsfag her. Er du en som synes gym er gøy, er dette stedet for deg. På idrettsfag i Gausdal er alle hjertelig velkomne, uavhengig av nivå og ambisjoner, sier Aslak og Thea, to av de 130 elevene som går på idrett i Gausdal. Fysisk aktive Både Aslak og Thea har vært fysisk aktive i oppveksten. – Jeg har blant annet drevet med turn, skiskyting, alpint og dans, sier Aslak. – Dessuten har jeg spilt fotball «hele livet», helt til sist vår. Da kuttet jeg fotballen for å kunne drive styrketrening. Nå trener jeg styrke både hjemme og på skolen. Melder meg kanskje inn i Brumunddal styrkeløftklubb. – Jeg har drevet med skihopping, langrenn, turn, fotball, dans, ridning og friidrett, sier Thea. Allsidig skolegang – Gjennom idrettsfagene treningslære, idrett og samfunn, treningsledelse og aktivitetslære får vi en helhetlig idrettsfaglig utdanning. Utdanningen gir oss generell studiekompetanse. – Elevene får trene 12 timer hver uke, i skoletida. Fem av disse timene kan vi bruke til spesialtrening i valgt idrett. Velger elevene toppidrett, kan de spesialisere seg i håndball, fotball, langrenn/skiskyting, eller snowboard/alpint/twintip. Breddeidretten er for dem som i større grad liker variert trening. – Vi er innom mange aktiviteter – blant annet innebandy, turn, volleyball, dans, badminton, basistrening, ski, for å nevne noen, sier Thea og Aslak. Får trenerutdanning – Gjennom faget treningsledelse får vi trenerutdanning. Vi får erfaring i å lede og instru-

IDRETTSFAG: – Spinningrommet i den nye idrettshallen er et populært sted å trene, sier Thea Brattås Holte og Aslak Fjeld Skorpen, elever på idrettsfag ved Gausdal videregående skole. ere barn og unge i fysisk aktivitet, samt at vi får planlegge og gjennomføre ulike idrettsarrangement. – I tillegg til de praktiske Idrettsfagene har vi teoretiske idrettsfag der vi blant annet lærer om hva som skal til for å bli en så god idrettsutøver som mulig. Vi lærer om hvordan vi bør trene, hvordan kroppen er bygd opp og hva som skjer med den når vi trener. – Vi lærer også om hvorfor det er viktig å ha det gøy med idrett og fysisk aktivitet. Gulrot: Lanzarote-opphold Tredje klasse idrett (vg3) begynner i år med treningssamling på La Santa på Lanzarote. Det vil etter all sannsynlighet bli en årlig tur dit for tredjeklassingene. Ny idrettshall Også de fysiske omgivelser på Gausdal videregående skole har gitt idrettsfag nye «gulrøtter». Her har det vært stor

anleggsvirksomhet de siste årene. Ny idrettshall er nå tatt i bruk, samtidig med at den gamle idrettshallen får helrestaurering. Nå er hele anlegget – skolen og de to idrettshallene - én samlet bygningsmasse under ett tak. I tillegg har skolen fått tilgang til ny friidrettsbane med tartandekket løpebane og fotballbane med kunstgress. Framtidsplaner Thea har tanker om å jobbe med ernæring. – Kan tenke meg å studere ernæringsfysiologi i Oslo eller Trondheim. Kanskje bli personlig trener med ernæring/kosthold som spesialfelt. Jeg har også lekt med tanken på å bli fysioterapeut, sykepleier eller lege. Kort sagt, jeg har ingen helt bestemte planer, sier Thea. – Jeg skal i militæret etter dette skoleåret. I og med at jeg er utkalt til militærtjeneste, kan jeg godt tenke meg å gå toårig befalsskole. Deretter kan det kanskje bli fysiotera-

TRENER: – Slik skal du ta i…. Thea og Aksel ved treningsapparat. Aksel piutdanning på meg. Eller jeg kan bli personlig trener. Har også tenkt på politiet. I alle disse yrkene er det behov for god fysikk, sier Aslak.


36

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Mulighetene er der - VALGET ER DITT! OBG er godkjent i disse fagene:

Kontakt oss: .PC t & QPTU MFF!IPMUFO QSPTKFLU OP XXX P C H OP

t 5“NSFSGBHFU t .VSFSGBHFU t .BMFSGBHFU t #FUPOHGBHFU

OpplÌringskontoret i hündverk- og indus trifag følger opp lÌrlinger i bl.a.

‡ ELEKTRO ‡ SALG ‡ BY GG- og ANLEGGSFAGENE Vegard Lervold Fagkonsulent Elektro Jernbanegata 2 - 2821 Niels Ă˜degaards gateGjøvik 4C (Inngang Turistkontoret) 2815 Gjøvik Tlf. 61 14 67 20 E-post: post@okhi.no www.okhi.no

Oppfølging lÌrlinger og bedrifter innen elektrikerfaget. Kursansvarlig. Tlf. 61 14 67 21 Mob. 94 16 79 58 E-post: vegard@okhi.no

Vi har i dag lÌrlinger i følgende firma i Lillehammer og Gudbrandsdalen HB Elektro AS Holsether og Bergum

Industrigt. 35 Lillehammer t Tlf. 61 25 60 50 post@el-installasjon.no

www.el-installasjon.no

Wiesesgt 3 - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 25 17 60 www.hb-elektro.no post@hb-elektro.no

Gausdal - Lillehammer - Ă˜yer - Tretten

www.skogvang.no r 61 22 66 99

Mesnadalsv. 4, 2609 Lillehammer. Tlf. 61 05 33 00. Fax 61 05 33 01 post@mesnainstallasjon.no www.elektro.moelven.com post.mesna@moelven.no www.elektro.moelven.com

Storgt. 68A - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 24 67 10 Faks: 61 24 67 14 post@oogs.no

2634 FĂĽvang. Tlf. 61 28 16 40. Mob. 489 98 055


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

37

BLIR KANSKJE SJEFER: Mikkel Nymo Foss, Ida Therese Bråthen, Anna Herregården Jeremic og Krister Sjørengen lærer om kommunikasjon og markedsføring, og jobber blant annet mye med å lage presentasjoner.

Framtidens ledere? De valgte markedsføring og ledelse som sitt fag

De er ikke fremmede for tanken på å bli sjef. De er bare ikke riktig sikre på hva de skal bli sjef for. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: VG2-elevene Mikkel Nymo Foss, Anna Herregården Jeremic, Kristen Sjørengen og Ida Therese Bråthen går på Lillehammer videregående skole. De har alle valgt programfag for språk, samfunnsfag og økonomi, med markedsføring og ledelse som programfag. Ingen av dem angrer på valget sitt. Kristen begynte å tenke på dette faget etter at han som tiendeklassing hadde besøkt Lillehammer videregåendes Åpen dag.

– Jeg hadde ikke noen klare planer da, men syntes dette så spennende ut. Så da bestemte jeg meg for denne vegen, sier han. Han er fornøyd med valget sitt. Mange muligheter Både Krister og de andre tre holder altså mulighetene for en framtidig lederkarriere åpen, men ingen av dem har konkrete planer om hvilket område det skal bli på. – Jeg vil gjerne jobbe med markedsføring. Jeg har en tante som jobber med det, og synes det ser spennende ut, sier Anna. Mikkel er ikke sikker, men tror han vil bli siviløkonom. Etter tre år med dette programområdet, har han spesiell studiekompetanse. Det vil si at det er noen fag som har krav til ulike realfag han ikke kan velge, men ellers står han fritt til å velge mellom høyere utdanningsinstitusjoner.

Omfattende fag – Det er det som er fint med dette faget. Det er et veldig bredt utvalg av muligheter. Vi lærer om markedsføring og kommunikasjon, og det er jo fag som kan komme godt med nesten uansett hva vi skal gjøre i fremtiden. Ledelse er også nyttig å kunne, i flere sammenhenger, sier de fire. Hvem som sier hva, er ikke alltid lett å holde orden på. De er nemlig veldig enige, og snakker på skift i høyt tempo. Inspirerende og motiverende Undervisningen skryter de av. Den er variert, og med mye bruk av gjesteforelesere får de også den virkelige verden inn i klasserommet. Det er motiverende og inspirerende, sier de.

Engasjerte lærere er også et pluss de nevner. To klasser med rundt 25 elever i hver samarbeider mye, og det er også noe som gjør skoledagen mer interessant. Elevene jobber mye med presentasjoner og gruppeoppgaver, og det er ikke så mange oppgaver av typen «les tekst, svar på spørsmål». – Jeg synes det er spennende med psykologien rundt markedsføring. Prosessen fra idé til ferdig produkt er interesant. – Må stå på – Det er et ganske intenst fag. Det er ikke dødperioder og hvilepauser, det skjer alltid noe. Om en er åpen og kreativ, og løsningsorientert, er dette et fag som passer. Det er greit å kunne tenke litt utenfor boksen. Det viktigste er jo at man velger noe man liker, avslutter de fire.


38

UTDANNING

www.mesna.vgs.no

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Oppland fylkeskommune

MESNA

videregĂĽende skole

Tilbud skoleĂĽret 2013/2014

LĂŚring for livet...

Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel

z Helse- og oppvekstfag Vg1 z Barne- og ungdomsarbeider Vg2 z Helsefagarbeider Vg2 z Helseservice Vg2 z HelsesekretĂŚr Vg3

z Service og samferdsel Vg1 z Salg, service og sikkerhet Vg2 z Reiselivsfaget Vg2 z IKT-servicefaget Vg2

Allmennfag pĂĽbygging Vg3 z 1-ĂĽrig z 1/2-ĂĽrig

Restaurant- og matfag z Restaurant- og matfag Vg1 z Kokk- og servitørfag Vg2 z Matfag Vg2

VELG ANLEGGS- ELLER SKOGSUTDANNING! Du vil oppleve Spennende utdannings og jobb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

Søk deg inn pü et av disse tre utdanningsløpene Ţ 7( #ZHH PH BOMFHHTUFLOJLL Ţ 7( /BUVSCSVL Ţ 7( 5FLOJLL PH JOEVTUSJFMM QSPEVLTKPO For mer info om fagene og bransjen 4F IKFNNFTJEFO XXX 0,"# OP PH XXX NFG OP & QPTU FEWBSE SVTUBE!NFG OP 5MG NPC

TA KONTAKT SÅ KAN VI HJELPE DEG MED NÆRMERE INFORMASJON


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

FRISTER: – Vi kan hjelpe deg ut i verden, sier Pål V. Tvete og Tonje-Eilin Løkken på Internasjonalt servicekontor.

39

– Ta en tur til utlandet

Internasjonalt servicekontor på Gjøvik kan hjelpe deg til et utenlandsopphold som lærling. Tekst og foto: Chris Stiksrud

GJØVIK: Italia, England, Malta og Irland er populære reisemål. – I fjor sendte vi 60 lærlinger fra Oppland og Hedmark utenlands, sier Pål V. Tvete og Tonje-Eilin Løkken ved servicekontoret. – I år har vi fått mer penger, og har som mål å sende 70 lærlinger på utenlandsopphold. Vi har en stipendordning gjennom EUs Leonardo da Vinci-program, som gjør disse utplasseringene mulig. De varer i 14 uker, sier Tonje-Eilin. – I fjor valgte fem lærlinger et opphold i Italia, åtte valgte Irland, elleve valgte Malta og sju valgte England. Ellers hadde vi lærlinger i Danmark, Sveits, Østerrike, Spania og Tyskland. For øvrig reiste 15 veiledere på besøk gjennom Internasjonalt servicekontor.

SPENNENDE: – Som lærling på Internasjonalt servicekontor får jeg reise mye. Blant annet har jeg fått et 14 uker langt opphold i Graz i Østerrike, sier Iselin Kongsrud fra Otta.

– En læreplass for reiselystne – Dette er en læreplass for reiselystne. Som lærling har jeg vært i Tyskland og Polen. Når denne avisen går i trykken, er jeg i Østerrike, sier Iselin Kongsrud fra Otta. GJØVIK: 18 årige Iselin er lærling i reiselivsfaget på Internasjonalt servicekontor på Gjøvik. Kontoret organiserer utenlandsopphold for lærlinger. Kontoret sendte i fjor ut 60 lærlinger på 14 ukers opphold i forskjellige europeiske land. Skolegang i Trondheim Iselin har gått på videregående skole i Trondheim. – Først gikk jeg ett år på service og samferdsel på skolen «Adolf Øien», sier Iselin. Deretter gikk hun ett år på reiseliv i Trondheim, før hun ble lærling på Internasjonalt servicekontor på Gjøvik. – Jeg fikk tips om å søke. Jeg kontaktet Tonje- Eilin Løkken, som har vært lærling på servicekontoret og nå har et vikariat her. Jeg ble innkalt til prøve. Og fikk plassen. Jeg begynte som lærling her 6. august i fjor. Arbeidet består mye i vanlige kontoroppga-

Jeg fikk mange venner som lærte meg om kulturer jeg ikke kjente mye til. Iselin Kongsrud, lærling

ver. Det dreier seg blant annet om gå gjennom søknader fra lærlinger som ønsker seg utenlandsopphold, sier Iselin. – Jeg er også med på intervjuene med dem som søker på utenlandsopphold. Følger opp – Reisevirksomheten dreier seg mye om å følge opp lærlinger som er på utenlandsopphold. Første turen var i oktober i fjor. I fem dager var jeg med på oppfølgingsreise til lærlinger i Korbach og Freiburg i Tyskland. Jeg reiste sammen med Pål Tvete på servicekontoret. I Freiburg besøkte vi lærlinger i landbruksmekanikk, dataelektronikk, bilfag og industriell matproduksjon. I Korbach var

det lærlinger i bilfag vi besøkte, sier Iselin. – I begynnelsen av november var jeg med på et møte med samarbeidspartnere i Poznan i Polen. Etter dette har jeg vært 14 dager på språkskole i Freiburg. Som reiselivslærling har jeg krav på meg til å lære meg et nytt språk, og jeg valgte tysk. Jeg fikk mange venner på språkkurset, venner som lærte meg om kulturer jeg ikke kjente mye til, sier hun. – Jeg har også vært med i en tyskklasse på Gjøvik videregående. Og jeg blir testet i hvor mye jeg kan av Tonje-Eilin. Er i Østerrike Nå er Iselin på et fjorten ukers utenlandsopphold som lærling – i Graz i Østerrike. – Her jobber jeg på et servicesenter for ungdom, Logo. Vi legger opp arrangement for ungdommer – turer, utflukter, språkkurs. Jeg vurderer å ta et påbyggingsår for å få studiekompetanse etter læretida. Det vil jeg ta i Trondheim, jeg liker meg så godt i den byen. Jeg liker å gå på skole, så det blir nok studier på meg. Hva jeg skal studere, er åpent, jeg har så mange planer. Psykologi og psykatri er interessante fagområder. Eller kanskje det blir noe innen reiseliv, jeg liker å reise. Vi får se, sier Iselin.

Alle fag – Lærlinger i alle fag har mulighet til å søke om utenlandsopphold. Betingelsen er at du har bosted og/eller læreplass på en bedrift i enten Oppland eller Hedmark. Blant de som reiser ut, er kontorfag, barne- og ungdomsarbeiderfag, kokkefag, helsearbeiderfag, IKT-fag og frisørfag. Vi har også hatt lærlinger ute i ambulansefag, låsesmed, servitør, industriell næringsmiddelproduksjon og hestefag. – Oppholdet finansieres av Leonardo da Vinci-programmet. I tillegg får lærlingene stipend fra Lånekassen som dekker daglige leveomkostninger. Dette gjelder bolig, reise til og fra, språkkurs, forsikringer og oppfølging på stedet. – Målet er at lærlingene skal klare seg uten egne utgifter under utenlandsoppholdet. En forutsetning da er at de ikke har for store utgifter hjemme, som husleie for eksempel. Noen lærlinger får lønn fra lærestedet sitt her hjemme mens de er i utlandet, men det er unntaket, ikke regelen. Får hjelp – Når søknadene kommer inn til oss, tar vi først et intervju med lærlingen. Hvis lærlingen får et ja fra oss, går vi straks i gang med å finne bolig og arbeidsplass via våre kontaktpersoner ved de ulike destinasjonene. Vi ordner også det praktiske, som flybilletter og forsikringer, sier Pål. – Vi ønsker at lærlingene søker så tidlig som mulig, slik at de blir best mulig forberedt. Kvaliteten på oppholdene øker når vi har vært i kontakt med lærlingen over lengre tid. Det er også et faktum at vi får flere og flere søkere, slik at det kan lønne seg å søke tidlig for å øke sjansen til å få komme med. Og det er svært enkelt å søke: Gå inn på hjemmesiden vår, www.reisut.no, og søk så fort som mulig, sier Tonje-Eilin. – Hvis du er i tvil om du vil eller tør, så søk allikevel. Vi tar gjerne en samtale og forklarer deg mer om vårt program.


40 UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

SIKKERT VALG: Aabas Abeldulraheen (25) og Espen De Presno (17) bestemte seg tidlig for å søke seg inn på Restaurant- og matfag på Otta. Nå går de andreåret og skal snart ut i praksis.

Neste generasjons Brimi og Hellstrøm Aabas og Espen er ikke i tvil: De vil ut-danne seg til kokker. Tekst og foto: Thomas Tangen

OTTA: – Jeg har alltid likt å lage mat. Det var en viktig faktor som spilte inn når jeg skulle søke studieplass, sier Espen De Presno (17). Sammen med Aabas Abeldulraheen (25) går han kokk og servitør på Nord-Gudbrandsdal videregående skole avdeling Otta. Også for Aabas var kjærligheten til matlaging viktig for hvilken studieretning hun skulle velge på videregående. – Jeg hadde noe erfaring fra Fossberg hotell. Og jeg er veldig glad i å lage mat, sier hun.

– Spennende Ifølge faglærer ved linjen, Jan Teigen, er det stort behov for kokker. Jobbutsiktene er gode, og de som velger å søke seg inn på restaurant og matfag har et spennende utdanningsløp framfor seg. Det kan Espen og Aabas bekrefte. – Utdanningen er godt planlagt. Det er omtrent like mye teori som praksis, sier Aabas. Hun mener det er viktig at utdanningsløpet vektes på denne måten. – Det er en stor motivasjon. Det er også med på å øke kunnskapen vår på kjøkkenet, sier hun. Ut i praksis Det store høydepunktet for de aller fleste er lærlingtiden. Etter to år på skolebenken, er det lagt opp til at elevene kan gå ut som lær-

ling eller velge påbygg for å få studiekompetanse. Espen og Aabas skal ut i arbeidslivet: Aabas på Lemonsjøen Fjellstue og Espen hos Tid for mat på Lillehammer. – Det som var viktig for meg når jeg skulle velge lærlingplass, var hvordan de tilbereder maten. På Lemonsjøen lager de alt fra bunnen av. Det er en utfordring som jeg vil nyte godt av, sier hun. Begge mener at lærlingtiden kan være en døråpner dersom de gjør et godt inntrykk. – Vi skal stå på å vise hva vi kan, sier Espen. Etter lærlingtiden kan elevene avlegge fagprøve. Består de denne, får de fagbrevet. Matglede I løpet av en uke har de unge kokkene mange timer på kjøkkenet. Der får de muligheten til

å prøve ut det de har lært i praksis. – Vi er ikke ferdigutdannede når vi går ut fra skolen, men vi kan det grunnleggende, sier Espen. Både han og Aabas er spent på hvordan lærlingtiden vil bli. Fram til nå har de hatt faglæreren å støtte seg til, snart må de stå på egne bein. Det blir både litt skummelt og spennende. – Det er nå vi virkelig skal prøve oss. Vi må ta fram alt vi har lært, og bruke det, sier Espen. Han legger til at dette studievalget passer for de aller fleste. – Ingen dag er lik. Det er stadig nye utfordringer. Jeg er glad for at jeg får drive med det jeg liker best, sier han.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

41

Er du lĂŚrling i Oppland eller Hedmark?

Elektrofag

Ta tre mĂĽneder av lĂŚretida i et land i Europa, da vel!! LĂŚr sprĂĽk!

FĂĽ nye venner!

Fü noe skikkelig gromt pü CV´en

Bli mer selvstendig!

Bli mer attraktiv pĂĽ arbeidsmarkedet

Opplev en ny kultur!

Les mer her: www.reisut.no Du kan ogsü ringe eller sende oss en e-post: Oppland (Tonje-Eilin Løkken): Tlf. 950 10 634 E-post: tonje-eilin.lokken@oppland.org Hedmark (Pül V. Tvete): Tlf. 97 67 95 99 E-post: pal.tvete@hedmark.org

NATURBRUK

Studiekompetanse eller yrkesutdanning

En av Norges mest populĂŚre utdanningsveier

SKOGBRUK ANLEGGSGARTNER HEST OG HOVSLAGER LANDBRUK OG GARTNERI

ELJƊ Ć&#x;ĹŻÄ?ƾĚ ĎŽĎŹĎ­ĎŻÍ— Energi- og miljøfag med studiekompetanse Oppland fylkeskommune

www.vallevgs.no

videregĂĽende skole

Telefon: 61 14 33 50 E-post: vallevdg@oppland.org

VALLE

Sør-Fron kommune ligger midt i Gudbrandsdalen og har ca 3200 innbyggere. Kommunens nĂŚringsliv er i hovedsak landbruk, reiseliv, industri og oentlige tjenester. Avstand til Lillehammer er ca 70 km.

Interessert? Ta kontakt med

OEG

OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN Gamle Skübuveg 10, 2640 Vinstra

Edel Sørlie, 908 64 426, ede-soer@online.no Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no

Vil du vĂŚre lĂŚrling i Sør-Fron kommune fra høsten 2013? Vi har lĂŚreplasser i fagene: t )FMTFGBHBSCFJEFS t ,PLL t #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS Vi kan tilby: t 0QQMÂ?SJOH FUUFS JOEJWJEVFMM MÂ?SFQMBO t &SGBSOF PH GBHEZLUJHF WFJMFEFSF t (PEU PH USZHU BSCFJETNJMK“ 7JM EV WJUF NFS PN MÂ?SFQMBTTFO UB LPOUBLU NFE QFSTPOBMLPOTVMFOU 4JTTFM )FHEF UMG TJTTFM IFHEF!TPS GSPO LPNNVOF OP 4“S 'SPO LPNNVOF PQQGPSESFS BMMF T“LFSF UJM ĂŒ CSVLF FMFLUSPOJTL T“LOBETTLKFNB 4LKFNBFU mOOFS EV QĂŒ LPNNVOFOT IKFNNFTJEF XXX TPS GSPO LPNNVOF OP Søknadsfrist: 22. mars 2013 .FSL T“LOBE %FSTPN EV JLLF IBS NVMJHIFU UJM ĂŒ T“LF FMFLUSPOJTL LBO EV TFOEF T“LOBE NFE SFMFWBOUF WFEMFHH UJM 4“S 'SPO LPNNVOF ,PNNVOFWFHFO 4“S 'SPO


42

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

– Spennende Malta Silje fikk være med på å arrangere film-festival – Jeg fikk være med på å arrangere filmfestivalen «European Film Awards». Det var spennende, sier Silje Grønvold. Tekst: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: 19-åringen har hatt utenlandsopphold som lærling på Malta. På festivalen fikk hun oppleve at filmen «Amour» ble tildelt prisen «Årets film». Silje fra Biristrand er lærling i kontorfaget i Oppland fylkeskommune. Hun startet som lærling i fylkeskommunen i august 2011. Opphold på Malta – Jeg fikk høre om mulighetene til å få noe av læretiden i utlandet. Alle sa at jeg burde søke, men jeg var i tvil. Å være borte fra familie og kjæreste i tre og en halv måned syntes jeg var lang tid. Men jeg hørte på dem som sa jeg skulle søke, at det var en fin mulighet, at det var noe jeg kunne dra nytte av seinere. Jeg gikk på nett og søkte. Det samme gjorde ei venninne. Vi søkte begge om å komme til England, og håpet vi kunne dra sammen. Men hun fikk plass i England, jeg på Malta. – På Malta var det først to uker på språkkurs. Jeg lærte utrolig mye på de to ukene. Filminnspillinger Etter språkkurset arbeidet Silje i en bedrift som legger til rette for filminnspillinger. «Kon-Tiki» er blant annet et stikkord her. – Bedriften er behjelpelig med å finne innspillingssteder for filmer. Dessuten bistår de med administrative oppgaver i forbindelse med filminnspillinger – e-poster, dokumenter og lignende. – Firmaet organiserte også opplegget for «European Film Awards». Dette er en filmprisutdeling som har sitt utgangspunkt i Berlin. Men hvert fjerde år legges utdelingen til et annet sted, og i 2012 var den lagt til Malta. Dette fikk jeg være med på. Det var spennende. Det var et jubileum, prisutdelingen skjedde for 25. gang. Filmen «Amour» ble Årets film 2012 da European Film Awards ble utdelt på Malta. – I oppkjøringen til showet, på prøvene, var jeg stand-in i salen. Vi skulle «spille» de

OPPLEVELSE: – Som utenlandslærling på Malta fikk jeg blant annet være med på «European Film Award, sier Silje Grønvold, kontorfaglærling i Oppland fylkeskommune. Foto: Privat forskjellige innbudne gjester, skuespillere og nominerte. Jeg fikk ikke rollen som prisvinner, ikke en gang som en av de nominerte, men gøy var det lell. Under selve showet var jeg publikummer. Mange kjente filmfolk var der. Jeg så blant andre Mads Mikkelsen. Silje delte leilighet med tre andre lærlinger. – Vi bodde i byen Msida, ti minutter med bil fra hovedstaden Valetta. Vi lagde mat hjemme, og spiste sammen. Men i helgene var vi ute og koste oss. Nasjonalretten her er kanin-ragu. Det spiste jeg ikke. Det gikk i pizza, diverse kjøttretter og pasta. Fra sted til sted – Jeg jobbet sammen med jevnaldrende fra

Tyskland, Spania og Malta. Vi var endel ute sammen. I etterkant har vi hatt litt kontakt på internett, men jeg skulle nok ha vært mer aktiv. Så lenge det var temperatur til det, badet vi en god del. Det var en løpebane i nærheten av der jeg bodde, jeg trente en del der. Og det var mange butikker i nærområdet – så det var gode muligheter til shopping. Jeg kjøpte en del ting og en del klær. Artig å ha klær som ingen andre har her hjemme. Som lærling i fylkeskommunen går jeg fra «sted til sted», får erfaringer fra forskjellige avdelinger. Jeg har vært på avdelingen for videregående opplæring, og nå er jeg på arkivet. Videregåends skolegang hadde Silje på Mesna videregående skole. Begynte på service og samferdsel, og fortsatte på VG2 Salg,

service og sikkerhet. – Jeg var på utplassering i fylkeskommunen i praksisperioden, og ble spurt om jeg ville ha lærlingplass her. Det takket jeg ja til. Til sommeren skal Silje opp til fagprøve. – Deretter skal jeg ta halvårig påbygg for å få studiekompetanse. Hva det blir etter det vet jeg ikke – jobb eller skole. Jeg angrer ikke at jeg tok sjansen og fikk med meg utenlandsoppholdet på Malta, det kan anbefales, sier Silje. Og for ordens skyld – Silje og kjæresten er fortsatt sammen.

Med venneregnskap er det ikke skummelt å sitte igjen med regningen Med venneregnskap er det enkelt å holde oversikt over dine egne og venners utlegg. Mobilbank laster du gratis ned i App Store, Google play eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank» eller «sparebank1».

Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

43

Ny giv for elever med motivasjonssvikt Det hender at skolemotivasjonen svikter. Da kan NyGIV hjelpe. Tekst og foto: Anne-Grete Fostås

LILLEHAMMER: Det kan være mange grunner til at motivasjonen for skolearbeid er laber på slutten av 10. klasse. Da er det en del elever som faller litt av. NyGIV (GIV står for Gjennomføring I Videregående skole) kan være tingen da. Gjennom dette prosjektet får eleven tilbud om en mer praktisk rettet undervisning i mindre grupper.

PROSJEKTLEDER: – Det er veldig viktig at vi hjelper elevene å få opp motivasjonen, sier Ingerid Myrvold.

Liliana (17) er topp motivert Liliana Knudsen (17) var NyGIV-elev på Åretta ungdomsskole da hun gikk i 10- klasse våren 2012. LILLEHAMMER: – Hvilken nytte har du hatt av NyGIV-opplegget når du nå har begynt på videregående? – Jeg går på Helse og sosialfag på Mesna Videregående, og jeg vet mye bedre hvordan jeg skal jobbe, for eksempel fram mot prøver, og jeg forstår mye mer av det vi driver med. Det er lettere å lære. Aller best liker jeg PTF, for da er vi ute i praksis. Da får jeg se litt av hvordan voksenlivet er, med å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, sier Liliana. Før jul var hun i praksis på Lillehammer Helsehus. Der trivdes hun godt, og skryter veldig av «kollegene» der. Nå har hun startet med praksis i Norbana barnehage.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe der, og har tenkt å gå videre med barne- og ungdomsarbeiderutdanning, forteller hun. Liliana var også en av de som var med på sommercamp på Toten. Hun er full av lovord om opplegget: – Jeg vil egentlig ikke si at det var sommerskole, det var mer som en sommerleir med litt skole i. Og det som var av skole, var morsomt. Det var akkurat passelig mye skole, sier hun. Og apropos komme seg opp om morgenen: – Nå jeg gleder meg til å gå på skolen nesten hver eneste dag. På ungdomsskolen slet jeg med motivasjonen, men nå er det ikke noe vanskelig å komme seg på skolen. Jeg har kommet i verdens beste klasse og har en kjempeflott kontaktlærer, smiler Liliana.

FORNØYD: Liliana Knudsen var NyGIVelev i fjor.

Basisferdigheter Svake basisferdigheter er den viktigste grunnen til at elever ikke greier å henge med i videregående skole. Derfor er det basisferdighetene lesing, skriving og regning som er i fokus, og elevene får intensiv undervisning av lærere som er blitt spesielt kurset for oppgaven. Prosjektleder for NyGiv i Oppland, Ingerid Myrvold, forteller at de fleste som får tilbud om å delta i NyGIV, takker ja. – Det er skolen som ser hvem som kan ha nytte av dette tilbudet, så det er ikke noe man kan melde seg på.Noen tror nok at dette ikke er noe for dem, men de aller fleste er glade for å få muligheten til å få tatt igjen noe av det de har mistet, sier Myrvold. NyGIV starter med en ekstra innsats det siste halvåret av 10. klasse. Det er litt ulikt hvordan skolene organiserer tilbudet, men opplæring i basisferdighetene står sentralt overalt. – Elevene har også muligheter til å delta på ulike sommeraktiviteter, Sommeren 2012 var det camp på Toten folkehøgskole. Dessverre var det ikke så mange deltakere der, blant annet fordi informasjon kom ut for sent, sier Myrvold. Hun forteller videre at årets sommertilbud kommer i august, rett før skolen begynner, og byr på en uke med noe skolerettet aktivitet, men også en hel del sosiale aktiviteter. Sommerskolen er gratis for elevene. NyGIV skal gjøre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole smidigere for elevene. Selv om det ikke venter samme undervisningsopplegg videregående skole, er det meningen at det ungdomsskolen skal informere videregående skole om hvilket tilbud eleven har hatt gjennom NyGIV. Det virker! Og at NyGIV virker, kan man se av tallene for gjennomføring dette skoleåret. Av 225 NyGIV-elever er det fire som har sluttet på skolen det første halvåret. Det er fire for mye, men likevel et positivt tall. – Det er veldig viktig at vi hjelper elevene å få opp motivasjonen, ved å vise dem at vi har tro på dem. Da slipper de å havne i drop out-statistikken, avslutter Myrvold.


44

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

2640 Vinstra Tlf. 61 29 25 55

Vinstra - Tlf. 61 29 24 60 www.frontraktorservice.no

Kontaktperson: Verksmester Harald Nystuen Mob. 915 34 590 harald.nystuen@A-K.no

Kontaktperson: Verksmester Stein Lien Mobil: 469 79 474 stein@frontraktorservice.no

www.frontraktorservice.no

www.a-k.no

Ă˜nsker du en spennende mekanikerutdanning?

Bli landbruksmekaniker! Vi trenger dyktige mekanikere til dagens avanserte traktorer og maskiner, og kan gi deg lÌreplass i en av vüre medlemsbedrifter. Følgende utdanningsprogram gjelder: r 7( 5FLOJLL PH JOEVTUSJFMM QSPEVLTKPO r 7( "SCFJETNBTLJOFS

Gausdal 2652 Svingvoll Tlf. 61 22 71 90

Kontaktperson: Daglig leder Thor Fredriksen Telefon: 61 22 71 90 Mobil: 913 25 140 thor.fredriksen@eiksenteret.com

www.eiksenteret.com

avd. Otta Tlf. 61 23 39 98 Kontaktperson: Verksmester Kontaktperson: Torgeir Holen Verkstedleder Telefon: 23 39 80 Bjørnar61 Tho Mobil: 91861 45 23 80039 80 Telefon: torgeir.holen@felleskjopet.no Mobil: 970 83 543 bjornar.tho@felleskjopet.no

www.fka.no www.felleskjopet.no

Vinstra 2640 Vinstra Tlf. 61 21 60 50

Kontaktperson: Verksmester Odd Erik Rognlien TLf. 61 21 60 55 Mob. 958 07 703 odd.erik.rognlien@eiksenteret.com

www.eiksenteret.com

5SBLUPSCSBOTKFOT PQQMŽSJOHTLPOUPS WJM TÇ GPSNJEMF EFH UJM FO av vüre medlemsbedrifter og skrive lÌrekontrakt. r ÇS TPN MŽSMJOH J CFESJGU 5B LPOUBLU GPS OŽSNFSF JOGPSNBTKPO

Traktorbransjens OpplĂŚringskontor

Tlf. 917 92 817

Brynsbakken - 2640 Vinstra. Tlf. 954 44 899.

Kontaktperson: Jo Kjetil SĂŚther Mob. 954 50 188

www.akershustraktor.no

HĂ˜YVEG MEK. VERKSTED 2662 Dovre. Tlf. 61 24 04 33 Kontaktperson: Jan Erik Ulheim Tlf. 61 24 04 33 Mob. 911 08 924 hoyveg@hoyveg.no

avd. Lillehammer Tlf. 61 26 54 98

Kontaktperson: Verkstedleder Jørn Kraabøl Telefon: 61 26 54 80 Mobil: 906 61 647 jorn.kraabol@felleskjopet.no

www.fka.no

www.traktorbransjen.no


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

45

Bake kake søte... Uten mat og drikke duger hverken helter eller andre. Tekst og foto: Chris Stiksrud

LILLEHAMMER: Derfor har elevene på restaurant- og matfag på Mesna videregående skole valgt framtidsoppgaven å lage mat på alle fat. Og blant det som lages, er mange kaker søte. Det sørger blant andre Cecilie, Veronica og Marita for. – Når vi har valgt utdanning innen matvareproduksjon, regner vi med at vi er sikret jobb. Alle skal jo spise, og ikke alle lager maten sin selv. Veien om restaurant- og matfag skal være veien til en trygg og sikker fremtid i yrkeslivet. Vi hører at næringslivet «skriker» etter arbeidskraft, sier Cecilie, Marita og Veronica. De er elever på VG2 matfag/konditor på Mesna videregående skole. Cecilie Møllersen, 17 år, og Veronica Hauklien, 17 år, er fra Fåberg. Marita Svanheld, 18 år, er fra Fagernes. Kaker på bestiling Etter å ha gått VG1 restaurant- og matfag, har elevene valget mellom ni matfag og tre fag innen kokk og servitør når de skal gå VG2. Cecilie, Marita og Veronica valgte ett av de ni matfagene, konditor. – Vi valgte konditor fordi vi synes det er gøy å lage og dekorere kaker. Marsipankaker er det artigste. Du kan selvsagt også pynte sjokoladekaker, men marsipankaker er en større utfordring. Vi får bestillinger på kaker til dåp, bryllup, konfirmasjoner, fødselsdager og andre høytideligheter. – Vi lagde også kake til Magnus, en av lærerne våre, da han ble bestefar. Og vi lagde ei kake som så ut som racerbil, «Lynet Mc Queen», til en femårings bursdagsselskap. Utplassering Matfag på Mesna har samarbeid med lokale bedrifter. På VG1 har elevene utplassering i bedrift to ganger to uker i løpet av skoleåret. VG2-elevene har en ni uker lang praksisperiode, der de er ute i bedriften fire dager i uka, og har én dag på skolen. Dermed får elevene jobberfaring, og kjenne hva yrkeslivet er. Skolen har samarbeid med over 20 lokale bedrifter. – Min praksisplass er baker Kristiansen i Moelv, sier Cecilie. Veronicas praksis er hos Fattigmann og på restaurant Velvet i Lillehammer, mens Maritas praksisplass er baker Granum på Lillehammer. Den siste uka i praksisperioden kan elevene få være på den arbeidsplassen der de har søkt om lærlingplass. – Det er en fordel å kjenne folk i bedriften. To dager i uka er det produksjon av matvarer på matfag på Mesna. Det skjer i helt nye produksjonslokaler med alt av moderne utstyr innenfor de ulike fagfeltene. Matvarene som produseres, legges ut til salg på skolens eget utsalg, «Paa hjørnet», som ligger på hjørnet av skolen, hjørnet som ligger nærmest Haakons hall. Salgsdag er fredag. – Vi hadde julemarked på «Paa hjørnet», og det ble godt besøkt, sier Veronica. – Her solgte vi bakervarer, sylte, kjøttvarer, sauser og surkål, alt laget her på skolen. I løpet av januar og februar avlegger elever fra restaurant- og matfag på Mesna 12 besøk i ungdomsskoler. Der skal de veilede niendeklassinger i matlaging, og det hele resulterer i et gedigent koldtbord – et festmåltid for elevene.

FRISTER MED KAKE: – Vil du smake på utdanningskaka vår? Bare forsyn deg, sier (f.v.) Cecilie Møllersen, Marita Svanheld og Veronica Hauklien, konditorelever på Mesna vgs. Søker læreplasser – Nå søker vi læreplasser. Mange får læreplasser der de har hatt praksisutplassering. Det er forhåpentligvis en mulighet vi også får, sier Cecilie, Veronica og Marita. Innen restaurant- og matfag er det mange

ledige læreplasser, så det skulle være gode muligheter for konditortrioen til å få læreplass. – Etter svenneprøven kan vi ta et påbyggingsår, for å få generell studiekompetanse. Målet er å åpne eget konditori en gang,

VÆRSÅGOD: På skolens utsalg «På hjørnet» selges brødbakst produsert av elever på restaurant- og matfag på Mesna, her representert ved Cecilie Møllersen, Benjamin Sletten Nilsen og Bjørn Olav Kristoffersen.

sier trioen. – Spiser dere mye kaker selv? – Ikke på langt nær så mye som før vi begynte å lage kaker…

SØT: «Lynet Mc Queen» som kake til bursdagsselskap. Foto: Privat


46

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

– Liker å mekke

– Jeg valgte landbruksmekanikerutdanning fordi jeg er interessert i motorer, i traktorer og anleggsutstyr. Jeg liker å mekke, sier Sigurd Kongsli Kjorstad. Tekst og foto: Chris Stiksrud

VINSTRA: 18-åringen fra Harpefoss er lærling i Landbruksmekanikerfaget hos AK maskiner på Vinstra. Som lærling driver Sigurd service på traktorer. AK maskiner har seks ansatte på verkstedet, inkludert lærlingen. – Det kan for eksempel dreie seg om å skifte en sliten clutch, eller å reparere ei ødelagt gearkasse, sier Sigurd. Må fortsatt skru – Jeg liker å mekke, og selv om det nå er mye elektronikk på nye traktorer, er det fortsatt behov for å skru på dem. Datamaskiner leser feilene, så retter vi opp feilene. Sigurd har nå vært lærling på AK maskiner et halvt år, begynte 9. juli i fjor. Før læretiden gikk han på Vinstra vidaregåande skule. – Jeg gikk VG1 på TIP, teknikk og industriell produksjon. Dette valget gir deg inngangsbillett til i alt 58 forskjellige yrker innen teknisk industri, skipsindustri, bilbransjen, kjemisk prosessindustri, traktorog anleggsmaskinbransjen og oljeindustrien, sier Sigurd. – Andreåret valge jeg arbeidsmaskiner, jeg ville bli landbruksmekaniker. Behovet økt Behovet for landbruksmekanikere har økt i takt med mekaniseringen av landbruket og at flere bransjer bruker traktorer og utstyr. På skolen jobbes det med alt fra enkle maskiner til høyteknologi-maskiner og traktorer med nyeste teknologi. – Jeg valgte Vinstra vgs fordi det lå så nær hjemme, sier odelsgutten på gården Solstad på Harpefoss. – Jeg likte meg godt på skolen. Godt miljø, og gode lærere. På VG2 arbeidsmaskiner var vi åtte elever. Sigurd har tenkt å ta over gården når opphavet finner tiden inne for det, og bli sauebonde. På gården har de nå 90 vinterforete sau. – Jeg må nok kombinere gårdsdriften med annet arbeid, saueholdet gir ikke nok til å leve av. Men jeg tror det skal ordne seg med jobb som landbrukdmekaniker i nærheten, sier Sigurd. Fagbrev målet Sigurds mål er å ta fagbrev etter to års læretid, og så få jobb som landbruksmekaniker. Med fire store landbruksmaskinforhandlere på Vinstra, bør jo mulighet for jobb være der. En landbruksmekaniker er på grunn av sin allsidighet en ettertraktet person, også i andre bransjer. Som lærling får Sigurd lønn. Betyr det at han klarer seg uten bidrag fra lånekassen? – Jeg klarer meg godt økonomisk. I tillegg til jobben som lærling, jobber jeg flere kvelder i uka i grustaket på Vinstra. Dessuten har jeg et enkeltmannsforetak, der jeg blant annet presser rundballer. Jeg behøver derfor ikke å ta opp lån i forbindelse med utdanningen. Etter fagprøven kan du begynne å jobbe, eller gå videre på fagskole. Tar du påbygging

TRAKTORLÆRLING: – Selv om det er mye elektronikk på nye traktorer, er det fortsatt behov for å skru på dem. Og jeg liker å mekke, sier Sigurd Kongsli Kjorstad.

og får studiekompetanse, kan du gå videre i høyskolesystemet eller på universitet. – Hva jeg skal gjøre i framtida, er jeg ikke

helt sikker på. Fantaserte om å bli ingeniør, men jeg vet ikke. Det fine er at jeg med denne utdanningen kan gå videre på teknisk

fagutdanning. Og uansett hva du velger – praktisk innsikt er god å ha med seg, sier Sigurd.


UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag.

Vil du bli en

DYKTIG FAGARBEIDER?

TRANSPORT

Vi bruker godkjente lærebedrifter som tilbyr en meningsfylt opplæring med kvalitet!

Kontakt oss for informasjon:

Else Larsen - tlf. 908 85 006 Skansen 7 - 2670 Otta E-post: else.larsen@regionkontoret.no MEK. FAG

ELSE LARSEN

For deg som vil jobbe kreativt med naturens materialer. Vea har følgende studietilbud: FAGSKOLE

VOKSENOPPLÆRING

VIDEREGÅENDE

Anleggsgartnertekniker Botanisk Design Eksperimentell formgivning Historiske grøntanlegg Park- og hagedrift

Blomsterdekoratør deltid Blomsterdekoratør heltid Gartner

VG2 blomsterdekoratør

REISELIV

47


48

UTDANNING

Onsdag 6. februar 2013 Gudbrandsdølen Dagningen

Spennende jobber og utfordringer i TINE har som visjon å være Norges viktigste verdiskaper. For å nå dette trenger vi i TINE å knytte til oss og videreforedle de dyktigste fagfolkene på alle nivåer. TINE har flere bedrifter her i distriktet; Tretten Frya, Lom & Skjåk og Dovre. Hver bedrift har sitt spesialområde, mange oppgaver og stort behov for fagområder. Alle TINE-bedriftene er godkjent, eller kan godkjennes som opplæringsbedrifter. Flere av bedriftene er medlemmer av Opplæringskontoret for industriell næringsmiddelprodukt.

Fremtidsutsikter i TINE

Etter endt utdanning som Master i Matvitenskap fra UMB på Ås fikk Solveig jobb som trainee ved TINE Meieriet Frya / Tretten. Trainee ordningen i TINE går over to år og Solveig fullførte denne i august. I perioden frem til nyttår jobbet hun som prosesskonsulent ved TINE Meieriet Frya og fra nyttår fikk hun fast jobb som arbeidsleder prosess. Det er vi svært godt fornøyd med, sier meierisjef Oskar Aarnes. Kompetanse er viktig for å utvikle bedriften og så sant det er behov bør vi ta vare på de med rett utdannelse som har tilknytning til Gudbrandsdalen.

Fagoperatør i matfag: Utdannelse på videregående skoles nivå. Kvalifiserer til å ha ansvar for å styre produksjonsprosesser som for en stor del er ate. Du blir fagoperatør ved å velge VG1 - Restaurant og matfag, VG2 og VG3 - Matfag og ved å jobbe to år i matvareindustrien, for eksempel i TINE. Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk: Aktuelt for søkere med fagbrev innen matfagene, eller med lang og variert praksis fra næringsmiddelindustrien. Matteteknologiutdanning i Trondheim: Dette er en 3-årig videreutdannelse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utdanningen krever studiekompetanse, men skolen har også tilbud om tilpasningskurs for søkere som ikke har godkjent studiekompetanse. Matvitenskapstudiet på Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås gir utdannelse både på bachelor, master og forskernivå i matvitenskap. Masterstudiet er 5-årig og fører til utdanningstittelen cand.agric. eller matviter.

YT

Mellommåltidsrikker Kesam mellommåltider Sportsdrikker Restitusjonsdrikker

Sentralbord TINE: 03080 Tine Meieriet Frya Tine Meieriet Tretten Tlf. 61 38 18 72 Tlf. 416 63 620 For mer informasjon: www.tine.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.