GD - Utdanningsavisa 2014

UTDANNING 2014

Her er

alle skolevalgene LES OM VIDEREGÅENDE UTDANNINGSMULIGHETER I OPPLAND

2

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

SKOLEHVERDAG: Årene på videregående skole er en viktig plattform for resten av livet. Dette bildet er fra Lillehammer videregående skole. I dagens utdanningsmagasin finner du omtale av alle videregående skoletilbud i fylket.

Foto: Silje Rindal

I dette magasinet forteller elever og lærlinger fra hele Oppland om vegen de har valgt i videregående.

Kanskje kan det de sier være til hjelp og inspirasjon for deg som snart skal trykke på send-knappen på søknaden til videregående opplæring. Det håper vi!

Det vil være stort behov for sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere, murere, elektrikere og bygg- og anleggsarbeidere i åra framover. Og distriktet vårt trenger flere som er gode i matte og som tar høyere utdanning. Videregående opplæring er inngangsbillett til framtida.

Det viktigste er at du velger etter interesse, evner og anlegg.

Utdanningsmagasinet går til alle tiendeklassinger i fylket, og er blitt til i samarbeid med Opplæringskontoret i fylket.

Hadeland:

4

Vil styre Flytoget |

Lillehammer: Matte er gøy

Toppidrett på timeplanen

Alle vil bli best

Vea: Ina kan blomster

Raufoss: Krevende, men artig

6 9 11

Smaker seg fram

NTG:

Gjøvik: Anna vet hva hun vil

Til tiendeklassingene

Vinstra:

Mesna:

Ingen dag uten trening

Vil hjelpe andre

Viktig melding:

Hjerleid:

Otta:

Lena:

14 16

På musikkgangen

Østre Toten: Laura på Starum

Otta: I førersetet

20

Gausdal:

23

Dokka:

Kult med kamera

Skreddersydd for våre

24

Valdres:

27

Ut på tur :

28

Hjerleid:

32

Valle:

Best på snø

Utveksling

Glenn lærer å smi

Skole med gard og skog

46 49 52 54

37 38 42 46

GD utdanningsmagasin 2014 Utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen februar 2014 Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud Magasinredaktør: Anne Stokke Design: Hans Petter Eide/Armand Skjærvik Annonser: GD Reklame Trykk: Nr. 1 Trykk Innlandet

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Geir Wangen Daglig leder geir@gwangen.no Mob. 906 90 123

Velkommen til trafikkskolen for bil, bil/tilhenger, traktor, moped og MC MopedopplĂŚring MopedopplĂŚring foregĂĽr i tidsrommet mellom april og oktober. Vi har kurs pĂĽ Vinstra og Otta.

MC-opplĂŚring HĂĽvard L. Wangen TraďŹ kklĂŚrer haavard@gwangen.no Mob. 975 72 393

MC-sesongen starter opp igjen i april 2014.

Meld deg pü MC-kurs og kom i gang sü tidlig som mulig nür snøen har forsvunnet.

TraktoropplÌring TraktoropplÌringen foregür üret rundt, og kjøretimene blir i sin helhet gjennomført pü Otta.

OpplÌring kl. BE, og tilhørende lastsikringskurs for kl. T og BE blir gjennomført etter behov pü Otta.

Marthe Sletta TraďŹ kklĂŚrer marthe@gwangen.no Mob. 971 20 055

Jan Erik Lien TraďŹ kklĂŚrer jeli@online.no Mob. 48221 880

BilopplĂŚring BilpplĂŚringen foregĂĽr ĂĽret rundt og starter med traďŹ kalt grunnkurs. Vi starter dine kjørtimer fra Vinstra, Otta og Dovre/DombĂĽs og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru, Volvo V50, Volvo V60, Volvo XC70 og Volvo C70.

BE-OPPLÆRING OTTA

Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse

Anders Masseng Sylte TraďŹ kklĂŚrer anders@gwangen.no Mob. 906 17 384

Per Arne Klashuagen Anders Sylte Geir Wangen Per Arne Klashaugen TraďŹ kklĂŚrer perarne@gwangen.no Mob. 913 27 767

Edel Sørlie

Kontormedarbeider edel@gwangen.no Mob. 971 08 830

OpplÌring i førerkortklassene

Kontakt Geir pĂĽ 906 90 123 For pĂĽmelding kontor: Tlf. 61 29 10 77 / 971 08 830 Ă…pningstid kontor: Mandag - fredag 08.30-14.30 Fredag 08.30-13.30

M 146 A1 A2 A B BE T

Moped Lett MC Mellomtung MC Tung MC Personbil Bil med henger Traktor med henger

Teoriundervisning TraďŹ kalt grunnkurs MC-teori Mopedteori Bil Lastsikringskurs

TRAFIKKSKOLEN ( 8BOHFO t 7JOTUSB t 0UUB t 5MG www.gwangen.no

3

4

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Khamzat blir en Khamzat skal bli produksjonselektroniker. Fordi han vil kjøre Flytoget!

Av Anne Stokke

HADELAND: Vi står i en av de svære produksjonshallene på Hapro – Hadelandsprodukter – med Khamzat Akhmedov (18) som omviser. Det er her han er lærling.

Avansert Hapro er en av Nord-Europas ledende bedrifter innen produksjon av industriell elektronikk. Dette er high tech. Hapro leverer utstyr til maritim bruk og til bruk for sikkerhet og forsvar, men også til sivile formål.

Vi står her som et spørsmålstegn – her er det mye et utrent øye ikke forstår. Da er det godt å ha Khamzat. Han forklarer med stor sikkerhet om den del av produksjonen han jobber i nå: Produksjon av elektriske kort.

– Det enkelte kort skal gjennom en rekke «stasjoner» før det er ferdig. Ny info legges inn i kortet ved hver ny arbeidsstasjon. Samtidig kontrolleres kortet, blant annet ved røntgen, for her må alt være 100 prosent riktig.

– Det er veldig viktig at kortet kontrolleres i prosessen. Her tåles ikke unøyaktigheter.

Det koster mye, det jeg lager, forklarer Khamzat.

Fadderen hans, Inger Helene Håvelsrud, er god å ha. Hun rettleder og veileder lærlingen sin, og sørger for at han får opplæringen han trenger. Etter hvert skal Khamzat overflyttes til andre deler av produksjonen. Til slutt venter fagprøven.

Kvalifiseres AKI – automatisk komponentinnsetting – er den tyngste delen av opplæringsplanen lærlingene skal gjennom.

– Derfor tar den lengst tid, sier Khamzat.

Ingen lærling slippes inn i produksjonen på Hapro før han eller hun har bestått et tre ukers kurs i bedriftens opplæringsavdeling.

DETALJER: Arbeidet krever stor nøyaktighet og kontroll.

Det forteller Leif Håkon Fiskvik, som er opplæringsleder på Hapro, og har hovedansvar for lærlinger innen elektronikk.

– Ingen av våre lærlinger har noensinne strøket til fagprøven. Og vi har hatt mange, sier han.

Kjøre toget Men så var det dette med Flytoget og Khamzat. Kunne han ikke bare søkt NSB-skolen i stedet for å ta omvegen om fagbrev?

Nei, det stilles strenge krav til den som vil bli lokfører i NSB, og særlig den som vil føre Flytoget.

– Mange søkere når ikke opp. Jeg har hørt at det er rundt 400 søkere til 90 skoleplasser.

Med papir på at jeg er produksjonselektroniker, står jeg mye sterkere, sier Khamzat.

Interessen for tog har han hatt siden tidlige gutteår, en interesse han for øvrig deler med sin bror. Han vil også bli lokfører på Flytoget!

Mange søkere når ikke opp. Jeg har hørt at det er rundt 400 søkere til 90 skoleplasser. Med papir på at jeg er produksjonselektroniker, står jeg mye sterkere.

Khamzat Akhmedov, lærling SAMARBEID: Khamzat Akhmedov får god hjelp av fadder Inger Helene Håvelsrud.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

n spesialist NY SKOLE: Hadeland videregående skole er stor, ny og fin. Og ser ut som en høgskole.

OPPLÆRINGSKONTORET Opplæringskontoret for

håndverk- og industrifag på Hadeland består av ca. 80 opplæringsbedrifter, som representerer ca. 30 ulike faggrupper.

Oppgaven er å legge forholdene

til rette for lærlinger og lærebedrift.

Arbeider for å rekruttere og

utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere.

Oppmuntrer også voksne

arbeidstakere til å ta fag/svenneprøve og etterutdanning. Khamzats fadder på Hapro, Inger Helene Håvelsrud, er blant dem som har tatt fagprøven undervegs.

TILBUD PÅ HADELAND Idrettsfag

Musikk, dans og drama

Studiespesialisering

Bygg- og anleggsteknikk

Design og håndverk

Elektrofag

Helse- og oppvekstfag

Medier og kommunikasjon

Restaurant- og matfag

Service og samferdsel

Teknikk og industriell produksjon

AVANSERT: Khamzat Akhmedov er lærling ved Hapro på Hadeland.

Bedriften er ledende innen produksjon av industriell elektronikk og leverer til inn- og utland.

Alle foto:

Fra høsten 2014 har Lillehammer kommune ledige læreplasser.

For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger”

Søknadsfrist: 14. mars 2013

5

6

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

STUDIESPESIALISERING: Disse elevene valgte Lillehammer videregående skole. Her Randi Oline Mæhlum, Amalie Egeberg Moger, Kristian Wøien Stø, Nikoline Stakston Hilleren, Amalie Bønesvoll, Julia Mørk og Marie Blekastad. Jentene går i tredjeklasse og Wøien Stø i andreklasse.

Foto: Maria Hoel

– Matte er gøy

Valgte studiespesialisering for å bli lege Nærhet til byen, godt rykte og flinke lærere er viktige grunner til at disse elevene valgte Lillehammer videregående skole. Matte, biologi og fransk gir Amalie Egeberg Moger spesiell studiekompetanse og ekstrapoeng.

Av Maria Hoel

LILLEHAMMER: – Jeg ville bli lege, og trengte derfor spesiell studiekompetanse, men nå er jeg mer usikker på hva jeg vil bli.

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å si at matte er gøy, men det er det virkelig. Matte er det faget jeg behersker best, sier Amalie.

Enkelt valg Rundt bordet sitter seks jenter som er klare for sitt siste halvår med russetid og avgangseksamen. På enden sitter andreklassing Kristian Wøien Stø. Han har valgt å fordype seg i økonomi, og vet allerede nå at han vil bli siviløkonom. På timeplanen hans står sam-

funnsøkonomi, markedsføring og økonomi og ledelse.

– Det var et enkelt valg å velge Lillehammer videregående. Jeg hadde ikke så mange andre muligheter, og visste hva jeg ville bli, sier han.

Jentene legger til at nærheten til byen og det gode ryktet var medvirkende faktorer til at valget falt på Lillehammer vgs.

enn gjerne svart på spørsmålene mine, sier Wøien Stø.

Flere av jentene valgte studiespesialisering nettopp fordi de ønsket å holde alle muligheter åpne.

– Jeg visste ikke hva jeg ville bli, og i hvilken retning jeg ville gå. Derfor virket studiespesialisering som det beste valget for meg, forklarer Randi Oline Mæhlum.

Språk eller realfag?

Ved Lillehammer videregående tilbys studiespesialisering med fordypning i toppidrett, kultur, samfunnsfag, økonomi, språk og realfag. Amalie Bønesvoll har valgt fordypning i engelsk, psykologi og sosialkunnskap.

– Jeg skal i militæret etter jeg er ferdig, og gleder meg til det. Siden jeg var i USA i fjor, var det et enkelt valg å fortsette med engelsk.

Psykologi er spennende fordi jeg lærer mer om meg selv og om hvordan mennesker fungerer, sier hun.

Avgangselevene trekker fram det gode miljøet som viktig for trivselen på skolen.

Valgte feil fag – Er det noe dere ville gjort annerledes om dere kunne velge på nytt?

– Jeg skulle ønske at vi hadde fått mer informasjon om de ulike fagene før vi valgte fordypning i andreklasse. Jeg valgte rettslære uten å vite fullt og helt hva jeg gikk til.

Det valget angrer jeg på i dag, sier Julia Mørk.

Behjelpelige lærere – Det er et sosialt og inkluderende miljø her.

Lærerne hjelper oss og tar seg tid når vi spør om hjelp. Det har hendt at jeg har ringt lærerne mine på kveldstid, og da har de mer

Ekstrapoeng Ved å gå studiespesialisering har elevene mulighet til å velge realfag som fører til spesiell studiekompetanse og ekstrapoeng.

– Biologi er et spennende fag med mye teori. Jeg liker det fordi faget gir en bred forståelse av hvordan mennesker og andre organismer fungerer. Men jeg skal ikke legge skjul på at det er vanskelig, sier Egeberg Moger.

Elevene er enige om at nivået på skolen er høyt og at listen blir lagt deretter.

– Elevene som velger Lillehammer videregående er seriøse.

Høyt nivå – Hvordan merkes det i klassen?

– Vi vil gjøre det bra på skolen, få gode karakterer og komme inn på den utdanningen vi ønsker senere i livet. Dermed stiller lærerne krav til oss og har forventninger om at vi skal prestere godt.

– Hva vil dere gjøre videre?

– Jeg har ikke bestemt meg ennå, men det blir nok noe innenfor helse.

– Jeg er ikke sikker, men jeg synes samfunnsøkonomi er spennende, sier Marie Blekastad.

I fjor ble det tatt inn ca. 200 elever i sju klasser.

TILBUD PÅ LILLEHAMMER Studiespesialisering m/toppidrett eller

Kultur

Realfag

Samfunnsfag

Økonomi

Språk

Lærerne hjelper oss og tar seg tid når vi spør om hjelp. Det har hendt at jeg har ringt lærerne mine på kveldstid, og da har de mer enn gjerne svart på spørsmålene mine.

Kristian Wøien Stø, elev ved Lillehammer videregående skole

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdรธlen Dagningen

Pรฅ jakt etter lรฆrlingeplass i

BIL- OG TRANSPORTFAG I VESTOPPLAND? Vi har 107 medlemsbedrifter i Vestoppland:

OKBT

i Vestoppland

20 รฅr

Se ledige lรฆreplasser pรฅ vรฅre hjemmesider www.billerling.no

med lรฆrlinger!

9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

9* 9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

9* 9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

.MยกUHWยก\

%LOVNDGH /DNN .DURVVHUL .MยกUHWยก\

7HNQLNN RJ LQGXVWULHOO SURGXNVMRQ

.MยกUHWยก\

(OHNWUR .MยกUHWยก\

(WWHU 9* .MยกUHWยก\ NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ

(WWHU 9* .MยกUHWยก\ NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ (WWHU 9* %LOVNDGH /DNN .DURVVHUL NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ VG3 Opplรฆring i bedrift:

(WWHU 9* .MยกUHWยก\ NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ

(WWHU 9* .MยกUHWยก\ NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ

VG3 Opplรฆring i bedrift: BILMEKANIKERFAGET, lett kjรธretรธy

โ BILMEKANIKERFAGET, VG3 Opplรฆring i bedrift:

BILMEKANIKERFAGET, tunge kjรธretรธy

โ BILLAKKERERFAGET โ BILMEKANIKERFAGET,

โ

HJULUTRUSTNINGSFAGET

โ BILSKADEFAGET โ HJULUTRUSTNINGSFAGET

โ

MOTORSYKKELFAGET

โ

โ

RESERVEDELSFAGET

โ

MOTORMEKANIKER

โ

Pร BYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

โ Pร BYGGING โ MOTORMEKANIKER TIL GENERELL

STUDIEKOMPETANSE โ Pร BYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

BILFAG: t 3FQ MFUUF LKย SFUย Z t 3FQ UVOHF LKย SFUย Z t 3FTFSWFEFMTGBHFU t #JMTLBEFGBHFU t #JMMBLLFSFSGBHFU t .PUPSTZLLFMGBHFU t )KVMVUSVTUOJOHTGBHFU t $IBTTJTQร CZHHFSGBHFU

6HUYLFH RJ VDPIHUGVHO .MยกUHWยก\

(WWHU 9* 6HUYLFH RJ VDPIHUGVHO NDQ GX YHOJH L HQ UHNNH VHUYLFH\UNHU GHU GX HU EHGULIWHQV DQVLNW XWDG (WWHU 9* .MยกUHWยก\ NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ

VG3 Opplรฆring i bedrift:

VG3 Opplรฆring i bedrift:

BILMEKANIKERFAGET, lett kjรธretรธy

โ

BILMEKANIKERFAGET, lett kjรธretรธy

โ

BILMEKANIKERFAGET, lett kjรธretรธy

โ

BILMEKANIKERFAGET, tunge kjรธretรธy

โ

BILMEKANIKERFAGET, tunge kjรธretรธy

โ

BILMEKANIKERFAGET, tunge kjรธretรธy

โ

HJULUTRUSTNINGSFAGET

โ

HJULUTRUSTNINGSFAGET

โ

HJULUTRUSTNINGSFAGET

โ

MOTORSYKKELFAGET

โ

MOTORSYKKELFAGET

โ

MOTORSYKKELFAGET

โ

RESERVEDELSFAGET

โ

RESERVEDELSFAGET

โ

RESERVEDELSFAGET

โ

MOTORMEKANIKER

โ

MOTORMEKANIKER

โ

Pร BYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

tunge kjรธretรธy

โ MOTORSYKKELFAGET CHASSISPร BYGGER โ RESERVEDELSFAGET

9* 9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

โ

lett kjรธretรธy

โ โ

VG3 Opplรฆring i bedrift:

โ MOTORMEKANIKER (U GX LQWHUHVVHUW L WHNQLVNH IDJ NDQ GX HWWHU IXOOIยกUW โ Pร BYGGING TIL GENERELL 9* 7HNQLNN RJ LQGXVWULHOO SURGXNVMRQ YHOJH L HQ ODQJ UHNNH 9* NXUV LQQHQ IRUVNMHOOLJH WHNQLVNH IDJ STUDIEKOMPETANSE

(U GX LQWHUHVVHUW L WHNQLVNH IDJ NDQ GX HWWHU IXOOIยกUW โ Pร BYGGING TIL GENERELL 9* (OHNWUR YHOJH 9* NXUV .MยกUHWยก\ PHG ELOIDJHQH STUDIEKOMPETANSE

TRANSPORTFAG: t :SLFTTKร Gย SGBHFU t -PHJTUJLLGBHFU

9*

2.%7

L 9HVWRSSODQG

7UDQVSRUW RJ /RJLVWLNN (WWHU 9* 7UDQVSRUW RJ /RJLVWLNN NDQ GX YHOJH PHOORP IยกOJHQGH IDJ VG3 Opplรฆring i bedrift:

Vi har inntak av rundt 45 nye lรฆrlinger hvert รฅr!

โ

YRKESSJร Fร RFAGET

โ

LOGISTIKKFAGET

โ

Pร BYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Du har viljen og evnene! Vi hjelper deg pรฅ vei...!

OPPLร RINGSKONTORET for Bil- og Transportfag i Vest-Oppland

3PMG ,MFJWFO UMG r +JN /ZCย 4WFVN UMG r 4UFJOBS )BHFO UMG -FOB UMG & QPTU PQQMLCJM!POMJOF OP XXX CJMMFSMJOH OP

7

8

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

bli RĂ˜RLEGGER - et godt yrkesvalg!

SLIK BLIR DU RĂ˜RLEGGER: Rørleggerfaget er et variert yrke med fullt av forskjellige jobbmuligheter og utfordringer. Tar du utdanning som rørlegger kan du fĂĽ en godt betalt jobb uten ĂĽ mĂĽtte ta studielĂĽn!

www.ohhi.no

r 7( CZHH PH BOMFHHTUFLOJLL r 7( LMJNB WFOUJMBTKPO PH NJMK‘UFLOJLL r ˜ ÇS TPN MÂŽSMJOH J FO CFESJGU

Fullført utdanning og bestĂĽtt svenneprøve gir deg svennebrev som rørlegger. Ă˜nsker du ere opplysninger - ta kontak med OpplĂŚringskontoret for Handel, HĂĽndverk og Industri AS:

Tlf. 61 15 4 93/995 24 427 eller e-post: post@ohhi.no

DRĂ˜MMER DU OM NYTT BAD?

Vi utfører alt av rørleggerarbeid!

t#VUJLL t4FSWJDFPQQESBH t3FIBCJMJUFSJOH tVBSNFBOMFHH www.bademiljo.no

www.bademiljø.no

Steinsmoen 5, 2651 Ă˜stre Gausdal Tlf. 61 22 74 94 post@arne-nyheim.no

– Rørlegger nür du trenger

Vi har lang og god erfaring

VĂĽr mĂĽlsetting er...

Trenger du rørlegger?

- snakk med oss!

det!

med

lÌrlinger i rørleggerfaget! – daglig leder Lars Medby

- ü vÌre den beste rørleggerbedriften i nÌromrüdet

Medby skal fremstü profesjonelt og vÌre en problemløser.

Gjennom ĂĽ levere kvalitet, bĂĽde hĂĽndverksmessig og pĂĽ varene vi monterer vil vi jobbe for ĂĽ sikre oss et godt rykte og lang levetid i omrĂĽdet.

DĂ˜GNT igt.no

VAK

Gausdal / Lillehammer Tlf 952 32 000

Ă˜yer Tlf 909 24 363

www.medby-as.no

952 32 000

Gudbrandsdalen / Otta Tlf 909 24 363

Ringsaker / Moelv Tlf 909 75 000

Trenger du

RĂ˜RLEGGER?

RĂ˜RLEGGER? Kontakt oss nĂĽr det gjelder reparasjoner, vedlikehold og modernisering av ditt VVS-utstyr/anlegg

Din lokale rørlegger!

Alle rørleggertjenester innenfor t 4FSWJDF t 3FIBCJMJUFSJOH t /ZCZHH .POUFSFS PHTĂŒ WBSNFQVNQFS t -VGU MVGU t -VGU WÂ?TLF t 7Â?TLF WÂ?TLF 5B LPOUBLU J EBH

Kontakt oss:

995 94 455 - din totale rørentreprenør

2630 Ringebu Tlf. 61 28 44 88

Tlf. 612 92 940 XXX SPSMFHHFS TFSWJDF OP

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

9

TRENING OG SKULE: – Utan tilbodet på Hjerleid hadde det vore vanskeleg å kombinere mykje trening med skulearbeid, seier Maja Arnekleiv og Øystein Ulekleiv, som hadde toppidrett skiskyting alle tre åra.

Alle foto: Ove Kirkestuen

– Midt i blinken

Har toppidrett med skiskyting på timeplanen – Eg kunne trene to økter om dagen. Dessutan hadde eg ein svært flink lærar, fortel Øystein Ulekleiv. Éin av dei første Hjerleidelevane med toppidrett skiskyting på timeplanen.

Av Ove Kirkestuen

HJERLEID: Mi erfaring er at ein ikkje treng å gå på toppidrettsgymnas for å bli god. Ein annan grunn til at eg valde Hjerleid, var at eg ynskte å bu heime og dermed nyte godt av alle dei godane det inneber, seier Ulekleiv, som vann norgescupen siste året han gjekk på Hjerleid.

Bli best – Kva med framtida?

– I år tek eg idrett ved høgskulen på Lillehammer. Difor kan det bli noko i den retninga når eg skal ut i arbeidslivet. Men i første omgang er målet å bli ein best mogleg skiskyttar, seier han, og kan ikkje la vere å rose heimebanen: – Dombås har eitt av dei beste skiskyttaranlegga i landet med eit flott løypenett, meiner Øystein Ulekleiv, som forutan søskena Berger trygt kan ta sin del av æra for at det gror godt innan skiskyting i Lesja og Dovre.

NYTT ANLEGG: Elevane som tek toppidrett skiskyting på Hjerleid, har ein del av undervisninga i det nye anlegget på Dombås. Her frå NM sist vinter.

DRONNINGA: Truleg har Tora Berger noko av æra for interessen. Her frå NM på Dombås sist vinter.

Populært

TILBOD VED NORDGUDBRANDSDAL, AVD HJERLEID

Og to av dei som har toppidrett skiskyting på Hjerleid dette året, er Maja Arnekleiv og Aleksander Lyngen, dei også med adresse Dombås idrettslag.

– Eg valde dette fordi eg vil ha studiespesialiserande samtidig som eg kan utvikle meg innan skiskyting. Dessutan er det perfekt å kunne trene i skuletida, og vi lærer mykje om skiteknikk, basistrening, kosthald, restitusjon mm. Etter vidaregåande blir det kanskje idrettshøgskule. I alle fall noko som har med idrett å gjere. Eg har berre godt å seie om

tilbodet på Hjerleid, mellom anna fordi vi er fleire som kan trene i lag både på den flotte stadion på Dombås og i løypenettet rundt, seier Aleksander Lyngen.

God oppfølgjing Maja Arnekleiv er ikkje direkte usamd med sin klassekamerat: – Flott høve til å drive med idrett og skule på same tid. Fint å kunne trene i skuletida slik at ein også får tid til lekser. Vi får god oppfølging, og treninga så langt har utan tvil gjeve resultat, fortel Maja Arnekleiv.

Vg1 Studiespesialisering

Vg2 Studiespesialisering med realfag og

språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Studiespesialisering med realfag og

språk, samfunnsfag og økonomi Toppidrett skiskyting

10

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Oppland fylkeskommune

GJØVIK

GAUSDAL

videregående skole

videregående skole

Gjøvik videregående skole er Opplands største skole ���������������������������������������������������� �������������������������������������������������� 9 ULIKE UTDANNINGSPROGRAM

Bygg- og anleggsteknikk Ku Hu n på G Design og håndverk jø d �� pleie Vg vik vg Helse- og oppvekstfag s: 2 � St �������� ,Vg3 Medier og kommunikasjon ����� udies ��� pesia ���� Musikk, dans, drama l In �������� isering m tern ed ���� Service og samferdsel (IB) V ational B ������ acca Studiespesialisering g2,V laure g3 ate Studiespesialisering, formgiving International Baccalaureate (IB)

IDRETT NATURBRUK MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIESPESIALISERING Tlf: 61 22 42 00 www.gausdal.vgs.no

www.gjovik.vgs.no

Oppland fylkeskommune

GAUSDAL 2012-2013 videregående skole - Pierre de Coubertin

Kunnskap og læring, trivsel og toleranse, trygghet og gjensidig respekt.

Videregående skoler i

LILLEHAMMER

Et hav av muligheter...

Lillehammer sør

z Studiespesialiserende studieprogram z Studiespesialisering med satsing på fotball, ski eller kultur

Lillehammer nord

z Bygg- og anleggsteknikk z Design og håndverk z Teknikk og industriell produksjon z Elektrofag z Påbygg til generell studiekompetanse

Mesna

z Helse- og oppvekstfag z Service og samferdsel z Restaurant- og matfag z Påbygg til generell studiekompetanse Oppland fylkeskommune

LILLEHAMMER videregående skoler

www.lillehammer.vgs.no www.vargstad.vgs.no www.mesna.vgs.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

11

– Har alltid ønsket å bli kokk

Dennis Hagen fra Tretten skal i praksis på Hvelvet

Brytebrød, lammepølse, grillet mjøsørret og ostekremkake er noe av det som står på menyen når elever i restaurant- og matfag dekker til fest. Målet er å friste ungdom inn i bransjen og åpne øynene deres for matens fantastiske verden.

Av Maria Hoel

MESNA: På kjøkkenet ved Mesna videregående skole i Lillehammer kokkes det over gryter og benker. Med kokkehattene på er elevene i andreklasse i gang med å forberede festmenyen som skal serveres på ungdomsskoler i distriktet i nærmeste framtid.

Målet er å rekruttere ungdom til næringen som i høyeste grad har behov for arbeidskraft. Bare i mjøsområdet et det 10.000 årsverk innen restaurant- og matfag. Det mange ikke vet er at det finnes 12 ulike yrkesretninger bare innenfor dette fagområdet.

Blant dem konditor, servitør, fiskehandler, baker, pølsemaker, kokk og kjøttskjærer.

Vil bli konditor Mette Rud-Johansen fra Lillehammer vil bli konditor.

– Jeg liker å lage kaker og pynt og er nøye med detaljene. Nå gleder jeg meg til praksishos Baker Kristiansen i Moelv, sier hun.

Like overfor henne er Dennis Hagen i gang med å rense og filetere laks. Trikset er å ikke bruke plasthansker, kommenteres det fra sidelinjen.

– Jeg har alltid ønsket å bli kokk. Jeg vet ikke helt hvor interessen kom fra, men jeg er interessert i mat og liker det jeg gjør. Drømmen er å jobbe som kokk på en fin restaurant i Oslo, sier Hagen.

For å bli fagarbeider er det lagt opp til at elevene går to år på skole og deretter jobber som lærling i to år. Men det er også mulig å velge allmennfaglig påbygning og få generell studiekompetanse etter tre år.

Inspirert av pølsemaker Vegard Nordlien fra Fåberg fikk smaken for pølsemakeryrket da han var i praksis på Annis Pølsemakeri i Ringebu.

– Da jeg begynte på skolen, ville jeg bli kokk. Men nå vil jeg bli pølsemaker eller kjøttskjærer. Noe med kjøtt i alle fall, sier Nordlien.

I lammepølsa si har han kjøtt av lam og svin, potetmel, chilipulver, pepper og salt, hvitløk, urter og vann.

– Først må kjøttet kvernes og etter det blandes med krydder og vann. Farsen has så over i pølsestopperen. Etter å ha festet tarmen sveiver vi ut pølsene slik, forklarer han.

Når pølsene er klare, skal de trekkes ved 78 grader i lettsaltet vann i 20 minutter.

Lov å ombestemme seg – Vi kan ikke klage over at det er mye teori på skolen. Vi har mest praksis, sier Nordlien.

Inne i «bakeriet» der det lukter av gjær-

MATGLADE: Dennis Hagen og Vegard Nordlien har tro på en framtid i restaurant- og matbransjen. Bare i mjøsområdet er det 10.000 årsverk og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Alle foto: Maria Hoel

KONDITOR: Mette Rud-Johansen vil bli konditor og skal nå i praksis hos Baker Kristiansen i Moelv. Her lager hun ostekrem.

PØLSEMAKER: Vegard Nordlien fra Fåberg vil bli pølsemaker eller kjøttskjærer. Snart skal han i praksis hos Nortura.

Her lager han lammepølser.

bakst og muffins, finner vi Runa Løkken fra Biri. Hun har bestemt seg for å gå allmennfaglig påbygning neste år.

– Noe sier meg at jeg har lyst til å gjøre noe annet, sosiologi kanskje? Jeg liker å bake, men jeg vil heller ha det som en hobby.

I kafeen «På hjørnet» er det utsalg hver fredag. Der selger elevene det de har laget av bakst, middag og dessert.

– Pølsene selger unna som bare det, vi har

utdanningen. Du må ikke vite hva du vil bli før du begynner, sier Johansen.

faste kunder som kommer innom, sier Nordlien fornøyd.

– Lett å få jobb Faglærer Bjørn Johansen oppfordrer ungdom som er glad i å lage mat, til å velge restaurant- og matfag.

– Det er lett å få jobb og mange læreplasser. Næringen trenger alle yrker, og her er det mange valgmuligheter undervegs i

STUDIETILBUD PÅ MESNA Restaurant- og matfag

Helse og oppvekstfag

Service og samferdsel

Påbygging til generell studiekompetanse

12

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

På denne siden finner du godkjente lærebedrifter!

Autocenteret as

Tlf. 61 27 93 00 Industrigt. 20, 2619 Lillehammer E-post: firmapost@autocenteretas.no www.autocenteretas.no

Bilia Personbil as Lhmr.

Tlf. 61 25 87 77 Korgvegen 25, 2619 Lillehammer www.bilia.no

Vinor Bil AS

Tlf. 61 26 05 10 Hageveien 9, 2613 Lillehammer E-post: post@vinorbil.no www.vinorbil.no

Dirk´s Autowerkstatt AS Tlf. 40 14 29 22 Lagervn. 5, 2619 LIllehammer E-post: dirksautowerkstatt@gmail.com www.autowerkstatt.no

B.O.Steen Lillehammer Motorcentral as Tlf. 61 27 16 60 Industrigt. 58, 2619 Lillehammer E-post: post.lillehammer@bos.no www.lillehammer.bos.no

Lillehammer Bil as

Tlf. 61 26 86 00 Gudbrandsdalsvn. 187, 2619 Lhmr.

E-post: post@lillehammerbil.no www.lillehammerbil.no

Lillehammer Bilskadesenter as Tlf. 61 26 56 60 E-post: firmapost@lhmrbil.no

www.bilskadesenteret.com

Lillehammer Karosseri & Lakk as Tlf. 61 26 58 00 Industrigt. 26, 2619 Lillehammer E-post: njk@lkl.no www.lkl.no

Toyota Sulland Lillehammer AS

Tlf. 61 26 58 10 Lagerveien 1 E-post: post.lillehammer@toyota.no www.sulland.no

Sulland Lillehammer AS

Tlf. 61 25 00 00 Moaveien 35 E-post: post.lillehammer@sulland.no www.sulland.no

Sulland Bilsenter AS

Tlf. 61 27 98 00 Industrigata 24 E-post: post.sbl@sulland.no www.sulland.no

Sats på en fremtid i Skaansar Auto as

Tlf. 61 25 34 81 Moavegen 33b, 2619 Lillehammer E-post: odd.martin.skaansar@moller.no www.skaansar-auto.no

VELG MELLOM: r #JMTLBEFGBHFU r .PUPSTZLLFMGBHFU r #JMMBLLFSFSGBHFU

Mjøs Bil AS

Tlf. 61 05 15 50 Korgvn. 40, 2619 Lillehammer E-post: frankh@mjosbil.no www.mjosbil.no

Norsk Scania avd. Lillehammer

r 3FQBSBU S BW MFUUF LK SU Z r 3FQBSBU S BW UZOHSF LK SFU Z r 3FTFSWFEFMTGBHFU GPS LK SFU Z r )KVMVUSVTUOJOHTGBHFU

Stensgård & Co Bilforretning as

Tlf. 61 26 69 20 Korgvn. 32 - 2619 Lillehammer www.scania.no

Tlf. 61 27 02 00 Jørstadmovn. 641, 2625 Fåberg E-post: stein@stensgaard.no www.stensgaard.no

Interdekk

Fyksen Servicesenter as

Tlf. 61 25 90 00 Korgvn. 33 - 2619 Lillehammer E-post: post@interdekk.no www.interdekk.no

Tungen Bil as

Tlf. 61 24 68 40 Hagevegen 15, 2613 Lillehammer E-post: admin@tungen-bil.no www.tungen-bil.no

Tlf. 61 27 97 97 Industrigt. 37b, 2619 Lillehammer E-post:bjorn@fyksen.no www.fyksen.no

Ønsker du flere opplysninger om det å være lærling - ta kontakt med

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

På denne siden finner du godkjente lærebedrifter!

Hundorp Auto

Tlf. 61 29 86 80 2647 Sør-Fron E-post: postmaster@hundorpauto.no www.hundorpauto.no

Bilmekanikern Fron AS

Tlf. 61 29 09 99 Strandgata, 2640 Vinstra E-post: bilmekanikern@inventelo.no

BILBRANSJEN Vinstra Bil og MC Verksted AS

Tlf. 61 29 07 09 Tekstilvegen 10, 2640 VInstra E-post: kjetil@vinstra-bil-demontering.no

Dokken Bil as

Tlf. 61 28 01 00 Tromsnesvegen, 2634 Fåvang E-post: post@borgedalbilservice.no

Fåvang Bil og Dekkservice as

Opplæringskontoret for Handel, Håndverk og Industri AS Vargstad vdg skole Postboks 1143, 2605 Lillehammer www.ohhi.no

Øya Bil as

Tlf. 61 23 81 50 Skansen 10, 2670 Otta.

E-post: oyabil@oyabil.no www.oyabil.no

Iver Bil as

Tlf. 61 23 56 00 Skansen 18, 2670 Otta E-post: iver@iverbil.no www.iverbil.no

Otta Karosseri og Lakk AS Tlf. 977 38 100 Skansen 20, 2670 Otta.

E-post: firmapost@oklas.no www.ottakarosseri.no

Skogen Bil as

www.vinstra.toyota.no

Kvam Mek. Verksted as

Steinar Skaansar & Sønn as

Tlf. 61 29 48 40 2642 Kvam.

E-post: firmapost@kvammek.no www.kvammek.no

Motorsenteret Heidal AS

Tlf. 61 24 57 50 2634 Fåvang E-post: ringef@online.no

Skansen 4A, 2670 Otta Tlf. 61 23 62 60 E-post: killi@killi.no www.killi.no

Tlf. 61 23 22 22 Industriveien 42, 2680 Vågå.

E-post: firmapost@skogenbil.no www.skogenbil.no

Tlf. 61 29 29 20 Lomoen, 2640 VInstra.

E-post: post.vinstra@toyota.no

Borgedal Bilservice AS

Killi Bilsenter AS

Tlf. 61 21 10 41 2686 Lom. E-post: sskaansar@online.no www.skaansar.no

Høyveg Mek. Verksted/Meca

Tlf. 61 23 34 00 Ysterivn. 5, 2676 Heidal.

E-post: jahn.skafloetten@motorsenteret-heidal.no www.motorsenteret-heidal.no

Tlf. 61 24 04 33 Høyveg Industriområde, 2662 Dovre.

E-post: hoyveg@hoyveg.no www.hoyveg.no

Helges Bil

Almli Mek. Verksted DA

Tlf. 480 15 300 Dalemoen 25, 2670 Otta.

E-post: postmaster@helgesbil.no www.helgesbil.no

Daglig leder Per Arne Narvestad Telefon: 61 05 41 93 Mobil: 995 24 427 E-post: per.arne.narvestad@ohhi.no

Tlf. 61 24 02 41 Stasjonsvegen 4, 2664 Dovre E-post: post@almlimek.no

Hagen Bilservice as

Tlf. 61 23 79 50 Industriveien 40, 2680 Vågå E-mail: hagenbilservice@oniine.no www.hagenbilservicve.no

13

14

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

TREFFSIKKER: Sophie Lien Owen Davies og Vilde Espeseth i sving under Ungdomslekene på Lillehammer i april 2013, da badmintonspillere fra Prillarguri badmintonklubb, med mange Otta-elever som spillere, gjorde det godt i flere klasser.

Begge foto: Anne-Grete Fostås

En dag uten trening... …er en dag uten mening, sier mange. På idrettslinja på Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Otta, er i så fall hver dag meningsfull.

Av Anne-Grete Fostås

OTTA: – Elevene har treningstimer hver eneste skoledag, og mange trener også på ettermiddagstid eller om kvelden, forteller fagkoordinator for idrettsfag, Geir Halmøy.

I tillegg til trening har elevene også noen teorifag knyttet til idrettsfagene. De har også vanlige fellesfag, på linje med elevene på studiespesialiserende program. Etter tre år på idrettslinja går elevene ut med generell studiekompetanse, på lik linje med dem som tar studiespesialiserende utdanning over tre år. Å være sammen med andre – Treningsledelse er kanskje det viktigste faget, sier Halmøy. – Det er et personlighetsutviklende fag, og elevene lærer mye om seg selv og om å forholde seg til andre.

I det hele tatt er fagene på idrettslinja nært knyttet opp mot hverandre.

– I teorifagene lærer du om hvordan kroppen er bygd opp, hvordan treninga virker på kroppen, hvordan du bør trene og så videre.

I de praktiske fagene lærer du litt om de forskjellige idrettene, prøver ut treningsmetodene i praksis og kjenner hvordan treninga virker på kroppen. Med andre ord: praktisere det vi lærer om idretten i teori. Dette er noe som får elevene til å se helheten i treningsar-

beidet sett fra både en trener og en utøvers side, sier Halmøy.

Akkurat nå driver en gruppe elever og arrangerer skidag for barnehagen, og da har de alt ansvaret for hele arrangementet. Man lærer mye om å forholde seg til folk, forteller Halmøy.

Så er da også både elever og lærere på idrettslinja svært aktive som trenere og ledere, i tillegg til at mange av dem er aktive utøvere, i idrettsmiljøet lokalt på Otta.

Med ball og racket Det er rundt 100 elever på idrettslinja på Otta. To VG3-klasser og en klasse på hvert av de andre trinnene er satt sammen av elever hovedsakelig fra tre idretter. Den største gruppa er fotballelevene, med rundt 40 elever. De fleste er gutter, men her kommer det flere og flere jenter. De rundt 15 håndballelevene er alle jenter. Og den siste gruppa er de 15 som driver med badminton. I tillegg til disse, er det elever som har valgt friluftsliv, breddeidrett og en elev som har klatring som toppidrett.

Spesielt for badmintonelevene er at det er bare to lokale elever i denne gruppen. Resten kommer fra hele landet, ettersom Otta har et helt spesielt opplegg for badmintonelevene. Mange av spillerne er på høyt nasjonalt nivå, noen deltar også internasjonalt.

Det gjør at de har en del reisedager til konkurranser.

Ikke sur om morran Det er tidlig morgen da vi besøker Ottahallen, der idrettselevene har programfagtimene sine. Ikke særlig morgentrette ansikter er å se, derimot glinsende svette panner og store smil. Musikken dundrer, og aktivitets-

PÅ HJUL: Erle Rusten (VG1) og Ingrid Stav Rønning (VG3) er godt fornøyde med skolehverdagen på Nord-Gudrandsdal videregående skole, avd.

Otta.

nivået er høyt.

Ingrid Rønningen Stav er fra Klæbu i SørTrøndelag, og er elev på VG3. Hun er badmintonspiller, og trives godt med å gå på idrettslinja.

– Jeg hadde ikke klart åtte timer teori hver dag! Det er veldig bra at vi har trening hver eneste dag. Vi starter gjerne med trening tidlig på dagen, og så har vi jo ofte økter også på ettermiddagen. Det blir en del reisedøgn, men lærerne er flinke til å tilrettelegge for oss så vi kan få gjort det vi skal, sier Ingrid.

Geir Halmøy understreker at idrettselever med mange reisedøgn ikke har mindre skolearbeid å gjøre enn andre elever.

Strukturerte – Men det vi ser, er at elevene er veldig strukturerte, og klarer å få gjort det de skal. Er de ikke strukturerte når de kommer hit, pleier det ikke å ta lang tid før de skjønner poenget med å være det, så det pleier ikke å være noe problem, sier han.

Erle Rusten begynte på VG1 i år, og er

håndballspiller. Hun synes det er fint å kunne kombinere skole og trening.

– Og så er det veldigbra miljø og godt samhold her. Vi gjør mye morsomt sammen, og reiser på mange turer. Noe av det beste til nå, var vel turen til Gnedden med klassen, sier hun. Og hun vet hva som trenges for å trives på idrettslinja på Otta: – Man må være sosial.

TILBUD PÅ OTTA Design og handverk vg1. Frisørfag vg2

Ugdomsarbeiderfag og Helsearbeiderfag

vg2 Idrettsfag vg1, vg2 og vg3

Restaurant og matfag vg1. Kokk og

servitørfag vg2 Service og samferdsel vg1. IKT servicefag,

Reiseliv, Salg/service/sikkerhet og Transport og logistikk vg2 Studiespesialisering vg1, vg2 og vg3

Teknikk og industriell produksjon vg1.

Industriteknikk vg2

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Har du lyst ...har du lov!

Du kan jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter.

Velg mellom:

7¡PUHU %HWRQJDUEHLGHU $VIDOWDUEHLGHU $QOHJJVPDVNLQI¡UHU 0XUHU 0DOHU Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Storgata 150 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 69 00 - Mob. 958 53 950 e-post: gerd.kjolstad@nho.no - www.byggopp.no

Bedriftene nedenfor er medlemmer av BYGGOPP

AS Miljøbygg Kontrollveien 1 Postboks 4 2807 Hunndalen Telefon: 61 13 10 50

Kontor Lillehammer Fåberggaten 116 Postboks 728 2604 Lillehammer Telefon: 61 13 10 50

Kontor Hadeland Hadelandsvegen 2207D Postboks 28 2713 Roa Telefon: 61 13 10 50

www.miljobygg.no

Kallerudlia 15, 2816 Gjøvik Tlf. 61 14 50 80 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 - Faks 61 25 16 12 E-post: post@ee.no www.ee.no

TOTEN BYGG OG ANLEGG Industrivegen 3, 2850 Lena.

Tlf. 61 16 86 00. tba@tba.no www.betonmast.no

Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer Tlf. 468 46 000 Fax 32 12 06 15 post@tronrudmjosbygg.no www.tronrudgruppen.no

Odnesveien 527, 2822 Bybrua Tlf. 61 14 65 65 / mobil 995 81 254 jostein@oe-as.no www.opplandentreprenor.no

VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG!

15

16

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Alle vil bli best Ishockeyspiller Oskar German var i tvil om han skulle begynne på NTG. Han fryktet at idretten ville gå ut over skolearbeidet.

Av Maria Hoel

NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS: – Til dem som ønsker å satse, men vegrer seg fordi de tror at det ikke går an å kombinere toppidrett og skole: Jeg er ikke i tvil om at NTG var det riktige valget for meg. Det går an å gjøre det bra både på skolen og på isen, sier førsteklassing Oskar German fra Lillehammer.

Det er tidlig morgen i Kristins Hall, og ishockeyspillerne på Norges Toppidrettsgymnas har allerede gjennomført sin første økt.

For målvakt Jonas Arntzen er fleksibiliteten på skolen noe av det viktigste i satsingen på idretten.

– Det går greit å være borte noen dager fra skolen i forbindelse med idretten av og til.

Timeplanen tilpasses etter sesongen. I sesong har vi mindre skolearbeid, men det betyr desto mer å gjøre når sesongen er over, sier lillehamringen.

Arntzen har spilt kamper for U16-landslaget og trener nå med på U18-landslaget og A-laget til Lillehammer Ishockeyklubb. Det fører med seg ekstra reisedøgn og dager borte fra skolen.

– På NTG er alt lagt til rette for at vi skal lykkes. Det gjør det mulig å satse.

– Presser hverandre Norges Toppidrettsgymnas i Lillehammer er en privat videregående skole. Skolen har ulike sportslige tilbud og krever et karaktersnitt på fire fra ungdomsskolen for å komme inn. De aktuelle søkerne innkalles så til en samtale for å bli kjent med skolen.

Terrengsykkel, langrenn, skiskyting og ishockey er blant de mest populære linjene.

Normalt er det tre søkere per plass, men søkningen varierer fra idrett til idrett.

– Det beste med skolen er at vi får trent mye og det gode miljøet i klassen. Vi er en gjeng som presser hverandre til å prestere og derfor yter mer både på isen og i klasserommet, er Arntzen og German enige om.

Totalt er det i dag 40 elever ved ishockeylinjen på NTG. Rundt elevene står et kobbel av trenere og lærere som følger dem opp til enhver tid. Skolen samarbeider med Aktivklinikken om det medisinske apparatet rundt

elevene.

Ifølge trener Tom Jøstne er det mye som kreves for å lykkes.

– Det viktigste er å ha den indre «driven» og legge ned det arbeidet som trengs i form av trening, restitusjon, kosthold og hvile. Det vi gjør, er å skape rutiner tilnærmet et toppidrettsliv. Så er det opp til elevene å gjennomføre opplegget, sier han, I Kristins Hall er dagens økt snart over.

Etter trening venter timer i klasserommet.

Tilrettelegger undervisningen For skolekoordinator Helene Nesje-Haugli er det viktig å påpeke at skolen ønsker at elevene skal nå sine mål og at de gjør alt de kan for å tilrettelegge undervisning, innleveringer og prøver.

– Hvert år tar vi inn elever med et karaktersnitt under fire, disse er gjerne ekstra talentfulle i sin idrett og følges opp med blant annet leksehjelp på skolen, sier hun.

Fysiske tester Ishockeyspillerne må i løpet av skoleåret gjennom en rekke fysiske tester for å kartlegge egen utvikling. Her testes det utholdenhet, styrke, bevegelighet, koordinasjon, hurtighet og spenst. I tillegg kommer istester som måler blant annet puckkontroll og skøytekontroll.

– Guttene setter seg mål som de ønsker å oppnå. Testene sier noe om målene er nådd eller ikke. Vi sammenligner resultatene med ishockeyforbundets utviklingstrapp. Elevene får vite hvor de ligger i forhold til nivået i klassen og hva de må trene mer på, forklarer Jøstne.

På en skole der alle ønsker å bli toppidrettsutøvere, er det lett å anta at konkurransen blant elevene er stor.

– Hvordan opplever dere miljøet på skolen?

– Vi konkurrerer, men det gjør oss bare bedre. Vi er gode kompiser og har det mye gøy sammen, sier Marius Enger.

– Det er klart det er spesielt å gå i en klasse der alle vil bli best, sier Arntzen.

På skolen går ishockeyelevene i klasse med terrengsyklister og håndballspillere.

– Hva har dere til felles på tvers av idrettene?

– Vi ønsker å gjøre det bra på skolen og lære mest mulig. Vi legger ikke skolearbeidet på hylla selv om vi satser på idretten, er guttene enige om.

LILLEHAMRINGER: Skoledagen på NTG starter i ishallen og avsluttes i klasserommet. Her Osc

PEPTALK: Her gir treneren spillerne beskjed om hva de skal gjøre på trening i Kristins Hall. På ishockeylinjen er det ansatt fire trenere på heltid.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

car German, Jonas Arntzen og Marius Enger som går i førsteklasse på NTG.

Alle foto: Maria Hoel

STUDIETILBUD NTG Ishockey

Langrenn

Skiskyting

Hopp

Terrengsykkel

Klatring

Alpint

Freeski

Håndball

Kombinert

Skyting

LOVENDE MÅLVAKT: Jonas Arntzen fra Lillehammer har allerede spilt landskamper for U16-landslaget og trener nå med U18-landslaget. Drømmen er å bli ishockeyspiller på heltid.

17

Vi konkurrerer, men det gjør oss bare bedre. Vi er gode kompiser og har det mye gøy sammen.

Marius Enger.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Oppland fylkeskommune

NORD-GUDBRANDSDAL vidaregåande skule

Tilbod 2014-15: Avd. Lom

Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk

Avd. Hjerleid

Studiespesialisering Studiespesialisering m/toppidrett skiskyting

Avd. Otta

Studiespesialisering Studiespesialisering m/toppidrett badminton Idrettsfag med fleire toppidrettstilbod Design og handverk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

Foto: Nord-Gudbrandsdal vgs., Einar Almehagen/GD

18

www.n-g.vgs.no www.facebook.com/ngvgs Internasjonalisering - Entreprenørskap - Klimalab - Friluftsliv Mange moglegheiter i nasjonalparkriket

Kva er viktig FOR DEG når du skal VELJE SKULE til hausten?

Som elev hos oss vil du bli ein del av eit trygt miljø prega av trivsel og kunnskap, med energiske og glade lærarar som vil vere med på å gjere deg klar for framtida.

Våre opplæringstilbod: • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon

• Bygg- og anleggsteknikk • Musikk, dans og drama • Studiespesialisering

– ein skule med glede – energi – fellesskap

Vi ønsker deg velkommen som elev ved Vinstra vidaregåande skule! www.vinstra.vgs.no

!

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Er du lærling i Oppland eller Hedmark?

Ta tre måneder i læretida i et land i Europa, da vel!

19

Oppland fylkeskommune

RAUFOSS

videregående skole

r - S TQSÇL r 'Ç OPF TLJLLFMJH jHSPNUv QÇ $7zFO r #MJ NFS BUUSBLUJW QÇ BSCFJETNBSLFEFU r 'Ç OZF WFOOFS r #MJ NFS TFMWTUFOEJH r 0QQMFW FO OZ LVMUVS Les mer her: www.reisut.no Du kan også ringe eller sende oss en e-post: Oppland (Inger Granli): Tlf. 992 69 648 E-post: inger.granli@oppland.org Hedmark (Pål V. Tvete): Tlf. 97 67 95 99 E-post: pal.tvete@hedmark.org

NATURBRUK

Studiekompetanse eller yrkesutdanning

SKOGBRUK ANLEGGSGARTNER HEST OG HOVSLAGER LANDBRUK OG GARTNERI

Oppland fylkeskommune

videregående skole

som sikrer deg jobb i framtida!

Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon

Du kan bli elektriker, ambulansefagarbeider, kokk m.m. Vil du bli lege, advokat, ingeniør - velg yrkesfaglig utdanningsprogram - en praktisk vei til høyere utdanning, f.eks. NTNU.

Studiespesialiserende utdanningsprogram TAF innen tekniske fag, helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag Studiespesialisering med fotball Allmennfaglig påbygging over ett år eller et halvt år

���������� Energi- og miljøfag med studiekompetanse

VALLE

Yrkesfaglige utdanningsprogram

www.vallevgs.no

Telefon: 61 14 33 50 E-post: vallevdg@oppland.org

www.raufoss.vgs.no En skole for alle - alltid!

LANDSLINJE TILBUD VED SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE Avd. Våler, 2435 Braskereidfoss Tlf: 62 42 16 00

LANDSLINJE TILBUD

Aktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet.

Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger.

VG2 ANLEGGSTEKNIKK

Inntaktskrav: VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Søknadsfrist 01.03.14

VG3 YRKSSJÅFØR

Flere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet. Inntakskrav: Eleven må være 21 år eller eldre, og må ha vitnemål fra ett av grunnkursene VG1 Service og samferdsel eller VG1 Teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som ga inntak til VK1 Transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august 2014.

10 ukers kurs for lærlinger - elever fra VG1 Service og samferdsel.

VG2 Transport og logistikk. Søknadsfrist 01.06.14.

VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØR

Inntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner. Søknadsfrist: 01.03.14.

Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal ut i lære. Skolen samarbeider med bl.a. Statens Vegvesen.

Alle kurs gir rett til søknad og lån fra Lånekassen. Undervisningen er gratis - kopier av attester og vitnemål vedlegges søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel.

Besøk vår hjemmeside: www.soloer.vgs.no

20

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Ina Christine sier det med blomster

Kreativ. Tålmodig. Effektiv.

Tre ting å tenke på for deg som vil bli blomsterdekoratør.

Av Anne Stokke

VEA: Bare hør hva Ina Christine Gullberg forteller: – Den som arbeider med blomster, må tenke farge, form, komposisjon, anledning og kundens ønsker. Hun må dessuten være tålmodig – å komponere en brudebukett eller binde en krans er IKKE fort gjort! Og det er fint å kunne tenke og handle raskt når blomsterforretningen er full av kunder. Da går det ikke å bruke en halvtime på å sette sammen en bukett.

Ina fra Gjøvik er elev ved VG2 Blomsterdekoratør på Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, i Moelv. For å bli tatt opp, må man ha fullført VG1 Design og håndverk.

Fagbrev Til høsten håper Ina på lærlingplass i en blomsterforretning rundt Mjøsa. Etter to år som lærling kan hun ta fagbrev som blomsterdekoratør.

Skoleåret på Vea består av undervisning og opplæring i ulike emner og teknikker innenfor dekoratørfaget, i tillegg til vanlige skolefag som norsk og samfunnsfag.

En dag i uka er elevene utplassert i blomsterforretning, Ina Christine er i praksis nå hos Anemone på Gjøvik.

Praktisk arbeid gjør hun på Vea også. Skolen holder blomster og nødvendig materiell, mens elevene må kjøpe kniver og verktøykasse selv. Til dette gis det stipend.

– Før jeg begynte her, visste jeg ikke at det fantes så mange regler og teknikker i dette faget. Nå har jeg skjønt at det ikke bare er å sette noen blomster sammen og tro at det skal bli fint. Jeg synes brudebuketten er vanskeligst! Og den krever både tid, nøyaktighet og kreativitet.

Kunden bestemmer – Hva spør du en mann om som står i butikken for å kjøpe blomster til kjæresten?

– Om hvor mange kroner han vil bruke, om farger, om han vil ha roser eller noe annet. Ber han om fargekombinasjoner som jeg ikke synes er all verden, får jeg akseptere det. Kunden bestemmer! Har han ingen bestemte ønsker, foreslår jeg blomst og farge og form. Hovedsaken er at han blir fornøyd.

– Hvilke blomster er det i din favorittbukett?

– Rosa roser, brudeslør og litt grønt er flott!

TILBUD PÅ VEA Videregående: VG2 Blomsterdekoratør

Gir grunnleggende innføring i blomsterde koratørfaget For å komme inn, må du ha fullført VG1

Design og håndverk Vea tilbyr også videreutdanning for

gartnere og blomsterdekoratører. Studiene kan tas på deltid eller heltid.

Mange av de fremste og mest anerkjente

blomsterdekoratørene i Norge er utdannet på Vea, inkludert flere norgesmestere og en verdensmester

FARGER: Ina Christine Gullberg lærer å trylle med blomster på Vea.

Foto: Dorte Finstad.

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Det er ikke lett å komme seg inn på boligmarkedet. Men endelig øker myndighetene grensen for hvor mye du kan spare totalt i BSU. Beløpsgrensen økes nå fra 150.000 til 200.000 kroner. Og du får et årlig skattefradrag på opptil 5000. Med BSU får du altså både lavere skatt og mulighet til å spare enda mer til en svært god rente.

DNB har stått på de unges side i kampen om å få hevet denne beløpsgrensen. Derfor gleder vi oss over at myndighetene nå tar et steg i riktig retning, og gjør det enklere for unge å skaffe seg sin første bolig.

B for Boligsparing for unge dnb.no

UTDANNING

21

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Reis sĂĽ mye du vil...

&ERSKVANN s &OTO *ENS (AUGEN

22

i 30 dager med Innlandskortet ungdom for 230,Kjøpes pü Lillehammer skysstasjon, Otta skysstasjon eller vüre regionbusser.

Sjekk rutetider pĂĽ www.opplandstraďŹ kk.no

er! l a m i l b —

Et krevende og givende yrke š LWh_[hj[ WhX[_ZiZW][h š .& Wl el[hÔWj[d[ _ [j Xo]] ^Wh cWb[h[d l³hj c[Z f  kj\´h[ š :k \ h Xhka[ aheff[d ^l[h ZW] Vil du vite mer? š B_a[h Zk  Xhka[ ^[dZ[h e] ^eZ[" aWd AedjWaj cWb[hoha[j l³h[ de[ \eh Z[] Hedmark og Oppland š :k \ h aedah[j[ eff]Wl[h e] hWia[ Maler- og Byggtapetsermesterlaug h[ikbjWj[h Roy Magne Stensrud CWb[hc[ij[h š Ec iecc[h[d aWd Zk `eXX[ X Z[ kj[ CeX_b0 /'' (& )+& e] _dd[" c[d ec l_dj[h[d ^Wh Zk Z[j ;#feij0 hecij[d6edb_d[$de ]eZj e] lWhcj _dd[ mmm$[hZk\Wh][h_a$de

Naturbruksutdanningen

VideregĂĽende opplĂŚring med studiekompetanse

Liker du ĂĽ drive med dyr, planter, teknikk og vil ha en utdannelse, er naturbruk kanskje NOE FOR DEG?

Gausdal videregĂĽende skole Valle videregĂĽende skole www.natopp.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

23

Aina vil det virkelig Tar fagbrev og studiekompetanse med realfagene Den står godt rustet som har både fagbrev og studiekompetanse med full fordypning i matte og fysikk.

Av Anne Stokke

RAUFOSS: Aina Hasvoldseter har valgt dette løpet. Fire år tar det for TAF`erne, som de kalles de som har valgt Teknisk allmennfag (TAF) ved Raufoss videregående skole. Den yrkesfaglige opplæringen skjer innenfor elektromekaniske og mekaniske fag. Studiekompetansen gir adgang til å søke direkte på de fleste utdanninger, for eksempel siv. ing-utdanningene ved NTNU. Krevende, men artig Inntaket til TAF skjer på grunnlag av både karakterer og intervju.

– Da jeg ble spurt om hvorfor jeg ville søke TAF, svarte jeg at jeg liker så godt å skru!

Og det er hun godt i gang med, hos Raufoss Water&Gas. I bedriften, som ligger sentralt i den store næringsparken på Raufoss, får hun både skru, dreie, frese og sveise.

– Midt i blinken for meg, som har vært nysgjerrig på slike ting siden jeg var liten jentunge.

Det er søkerne med best karakterer fra ungdomsskolen, som blir innkalt til intervju.

Det talte nok også til Ainas fordel at hun er topp motivert og innstilt på å ta i med «begge hender» både i teorien og på arbeidsplassen.

Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss representerer innpå 25 bedrifter som til sammen tar inn 40–45 lærlinger i året ved kontoret, forteller Asgeir Brennengen.

– Mange av våre medlemsbedrifter hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt, og det gir jo lærlingene muligheter til virkelig å kvalifisere seg i faget sitt, forteller han.

Med bestått fagbrev kan Aina kalle seg industrimekaniker.

TILBUD PÅ RAUFOSS Elektrofag

Helse- og oppvekstfag

Påbygging til generell

studiekompetanse Påbygging til generell

studiekompetanse – halvårig Restaurant- og matfag

Studiespes. med fotball

(FAF) TAF helse- og oppvekstfag

TAF restaurant- og matfag

TAF Teknisk allmennfag

Teknikk og industriell

produksjon

Vær kreativ Aina forteller at hun bør være både kreativ og nøyaktig i arbeidet sitt. Hun synes arbeidsgiver gir henne stort ansvar ved å la henne jobbe ganske så selvstendig, selv om alle lærlinger har fadder og veileder som følger dem.

– Også spør jeg sjøl, når det er noe jeg lurer på!

Hun liker godt kombinasjonen av noen dager på skolen og noen dager i bedriften, selv om opplæringstilbudet er «krevende og det forlanges stor egeninnsats» som det heter om faget.

– Det går greit bare en har innstillingen og virkelig har lyst til dette.

Førstevalget For å bli med i vurderingen for opptak til TAF, må du ha det som førsteønske på søknaden til videregående. Får du plass, skrives det lærekontrakt mellom skolen, lærebedriften og eleven. Lærlinglønn fordeles over fire år. Både tiden på skolen og praksis regnes som læretid, og elevene har lønn i opplæringstiden med gratis skolemateriell og utstyr.

STORTRIVES: - Det er bare å stå på, men jeg får jo mye igjen også da, etter fire år, sier Aina Hasvoldseter.

Foto: Anne Stokke

24

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

– Vil jobbe med Monica, Ida og Thomas vil arbeide i pleie- og omsorgssektoren. Derfor tar de helsearbeiderfag ved Lena videregående skole på Ø.

Toten.

Av Anne Stokke

LENA: – Som helsefagarbeider må du være villig til å hjelpe andre og bidra til at de skal få det bra, forklarer Ida Martine Bekkevold.

Hun liker å gjøre en innsats for eldre, og tar derfor ekstravakter på sykehjem ved siden av skolearbeidet.

– En må ta folk som de er, vise hensyn og respekt, sier Monica Nybråten. Hun vil bruke utdanningen som helsefagarbeider til å arbeide med demente.

– Flere gutter burde velge dette yrket. Det er meningsfylt og givende, forklarer Thomas Røysheim, som ønsker å arbeide med utviklingshemmede når han er ferdig.

Lett å få jobb Det er stor etterspørsel etter helsefagarbeidere, ikke bare på Toten, men over hele landet. Hjemmetjenesten, sykehjem, sykehus og tilrettelagte tjenester (for mennesker med utviklingshemming) trenger flere hender.

Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag er lagt opp slik at elevene første året får arbeide både med teoretiske og praktiske fag. De blir kjent med ulike yrker innen helse- og oppvekstsektoren: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, helsesekretær, hudpleier, fotterapeut og ortopeditekniker.

Andre året tilbyr Lena Vg2 helsearbeiderfag, og det er altså dette Monica, Ida og Thomas har valgt. Her får de prøvd seg både i

teori og praksis.

Søker lærlingplass Alle tre har som mål å få fagbrev som helsefagarbeider. Da må de være lærlinger i to år før de kan gå opp til fagprøven. Til høsten håper de å være i sving som lærlinger.

– Det er ingen fare, Østre Toten har nok lærlingplasser, forsikrer rektor Torfinn Overn.

– Vestoppland er den mest folkerike regionen i Oppland, og behovet for faglærte i helsesektoren er stort.

Silje Sandsengen og Julie Bergrud Hellum er lærlinger, og stortrives.

– Jeg kan ikke tenke meg noe annet, virkelig ikke. Det er så meningsfullt å arbeide innen pleie og omsorg. Å bety noe for et annet menneske, er flott, sier Silje. Hun jobbet tidligere som assistent, men ønsker å lære mer og få papir på en utdanning.

Som lærlinger drilles de til å tenke ansvar, forpliktelser og etikk. En god helsefagarbeider er en reflektert og bevisst helsefagarbeider.

Påbygging Elever som ikke velger lærlingordning, kan ta påbyggingsår. Rektor Overn understreker at det stilles strenge krav til teorikunnskapene for den som velger denne retningen.

Han viser til statistikk som viser at det er lav fullføringsgrad blant elever som velger påbyggingsåret.

– Vær sikker på at du gjør det riktige – mange klarer det ikke, sier han.

TILBUD PÅ LENA: Helse- og oppvekstfag

Studiespesialisering

Idrettsfag

Design og håndverk

Teknikk og industriell produksjon

Service og samferdsel

SAMLING: Lærlingene møtes jevnlig til fellessamlinger. – Både nyttig og koselig, smiler Julie Bergrud Hellum (i midten)

Tipp topp på verkstedet

Idrettslinja stadig populær

LENA : Den som har godt håndlag, er nøyaktig, glad i å skru og har praktisk sans har det meste som skal til for å velge utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon. Elever som velger kjøretøy, arbeidsmaskiner eller Vg2 Bilskade, lakk og karosseri skal vite at det venter dem en tipp topp moderne verkstedhall. Godt utstyrt var den fra før også, men nå er nytt utstyr for to-tre millioner kroner på plass. Fristende, kanskje?

LENA: Idrettslinja på Lena har to fulle paralleller, et bevis på at det stadig er mange som ønsker seg et treårig videregående løp bestående av en kombinasjon av teori og praksis, skole og trening. Stor variasjon i skolehverdagen med regelmessig veksling mellom teori og praksis, mange friluftsaktiviteter, turer, trening og stor vekt på samarbeid bidrar til godt miljø i klassene, mener skolen.

GOD HJELP: Det er mange tunge løft for den som er helsefagarbeider. Men det finnes hjelpemid

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

UTDANNING

25

d mennesker

dler som gjør hverdagen enklere både for pasient og pleier. Monica Nybråten (til v) Ida Martine Bekkelund og Thomas Røysheim viser hvordan.

Alle foto: Anne Stokke

26

UTDANNING

OpplĂŚringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland OpplĂŚringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland formidler lĂŚrlinger til Jevnaker og Lunner kommune.

Kommunene ligger idyllisk til syd i Oppland og grenser mot Oslo, Akershus og Buskerud, og har henholdsvis ca 6500 og 9000 innbyggere. Kommunenes nĂŚringsliv er hovedsakelig landbruk, industri, offentlige tjenester og noe reiseliv.

Vil du bli lÌrling i Lunner eller Jevnaker kommune fra høsten 2014?

Vi har lÌreplasser i fagene: t #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS t )FMTFGBHBSCFJEFS t "LUJWJU“S t *OTUJUVTKPOTLPLL t *,5 t ,POUPS PH BENJOJTUSBTKPO

Vi tilbyr: t 0QQM�SJOH FUUFS JOEJWJEVFMM M�SFQMBO t &SGBSOF PH EZLUJHF GBHMJHF MFEFSF PH WFJMFEFSF t (PEU PH USZHU BSCFJETNJMK“ 7JM EV WJUF NFS PN M�SFQMBTTFOF UB LPOUBLU NFE MFEFS J PQQM�SJOHTLPOUPSFU &SJL +PTFQITPO UMG FMMFS FSJL KPTFQITPO!MVOOFS LPNNVOF OP

4FOE T“LOBE NFE $7 PH WJUOFNĂŒM LBSBLUFSVUTLSJGU BUUFTUFS UJM erik.josephson@lunner.kommune.no eller til: OpplĂŚringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland Sandsvegen 1 2740 Roa

Søknadsfrist 31. mars 2014

Oppland fylkeskommune

VALDRES

vidaregĂĽande skule

ÂŤEt begeistret skolesamfunnÂť Yrkesfag

Studiespesialisering ďż˝

Idrettsfag   � Ung i Valdres ��

Â?Â?

www.valdres.vgs.no www.facebook.com/Valdresvgs

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

OpplĂŚringskontor OpplĂŚringskontor for trefag for trefag SĂ˜KER LÆRLINGER! www.tresenterost.no

Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lÌrlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner.

For mer informasjon: Mobil: 995 06 650 - www.tresenterost.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

OPPTATT: Anna Lihagen er innkjøpssjef i russestyret ved siden av skolearbeid og deltidsjobb.

27

Foto: Anne Stokke

– Glad jeg har noe å jobbe mot Anna er ei jente med mange jern i ilden.

Av Anne Stokke

GJØVIK: Vi møter Anna Lihagen i det store biblioteket på Gjøvik videregående skole.

Herfra kan vi kikke ned på elevkantina. Stor den også, og akkurat nå virker det som om de fleste av de 1.160 elevene har benket seg rundt bordene. Anna liker seg godt på skolen, som har det høyeste elevtallet av de videregående skolene i Oppland.

Pendler Hun pendler fra hjemstedet Hov i Søndre Land hver dag.

– Det går greit, sier hun, vel vitende om at hun ikke er den eneste som har lang skoleveg.

Anna tar studiespesialisering, går siste året og har lyst til å bli lege.

– Jeg er glad jeg vet hva jeg vil bli. Jeg har visst lenge at jeg vil jobbe med mennesker, nå vet jeg at det er lege jeg vil bli. Dessverre surret jeg litt med fagene i andre klasse og valgte samfunnsfag. Jeg burde jo tatt realfag!

Må jo ha dem når jeg vil inn på medisinstudiet, så nå har jeg full konsentrasjon om matte og fysikk. Med realfag holder du alle dører åpne for videre studier, det er smart, mener Anna.

Polen et alternativ Hun tror ikke på plass ved legeutdanningen

her hjemme, men synes at Polen er et godt alternativ. Hun har allerede kontakter der som vil hjelpe henne med å søke.

Anna arbeider som tilkallingsvikar i en bolig for utviklingshemmede i hjemkommunen. Den lar seg fint kombinere med skolearbeidet, så lenge hun ikke må jobbe hver helg.

– Noen råd til den som velger studiespesialisering?

– Det er viktig å jobbe, være målbevisst.

Og det er jo smart å velge realfag, da er mulighetene så mange etterpå, sier Anna.

– Vær målbevisst Hun har også engasjert seg i russestyret, og ble innvalgt som innkjøpssjef. Det betyr blant annet at hun må holde orden på forsendelsen av russeklær som den enkelte har bestilt.

– Teller en jobb i russestyret på CV-en, tror du?

– Vet ikke, jeg tok på meg vervet fordi jeg hadde lyst til å engasjere meg.

Bygg- og anleggsteknikk

Design og håndverk

Helse- og oppvekstfag

Medier og kommunikasjon

Musikk, dans og drama

Service og samferdsel

Studiespesialisering

Studiespesialisering med formgivingsfag

TILBUD PÅ GJØVIK

Jeg er glad jeg vet hva jeg vil bli. Jeg har visst lenge at jeg vil jobbe med mennesker, nå vet jeg at det er lege jeg vil bli. Dessverre surret jeg litt med fagene i andre klasse og valgte samfunnsfag. Jeg burde jo tatt realfag!

Anna Lihagen, vil bli lege

28

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Kjekt å vite for deg WWW.OPPLAND.NO/ INNTAK Du søker via nettstedet vigo.no (logg inn med MinID). Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

1.FEBRUAR Søknadsfrist for: Søknad om individuell behandling

Søknad om fortrinnsrett

Formidling til opplæringskontrakt

1. MARS Søknadsfrist for: Ordinært inntak

Formidling til lærefag

læreplass. Det er bedriftene selv som bestemmer hvem de vil ansette. Jobbsøkertips og «slik finner du de ledige jobbene» på NAVs websider www.nav.no/ Lister over godkjente lærebedrifter i

aktuelt fag finner du på www.oppland.no/ larebedrift Brukt kontaktnettet ditt dine foresat tes eller skolens Er du usikker på hva du skal velge eller

trenger hjelp i søknadsprosessen diskuter med foreldre/foresatte, kontaktlærer eller rådgivingstjenesten på din skole.

godkjent for å gi opplæring rettet mot et fag- eller svennebrev. Det er fylkeskommunen som godkjenner bedriftene.

Noen lærebedrifter organiserer seg i et

Opplæringskontor, eller en opplæringsring. Dette er en god løsning for bedrifter som ikke ønsker å stå for opplæringen alene. Et Opplæringskontor er da et samarbeidsorgan mellom enkelt bedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvaret.

NYTTIGE LINKER:

BEDRIFTENS ANSVAR:

www.oppland.no/inntak

www.oppland.no/larebedrift

www.vilbli.no

www.nav.no

www.udir.no

MAI Melding om utfall av inntak etter individuell vurdering * 1. JULI Frist for: Endring av mobilnummer

Endring av e-postadresse

Frist for innstendig av bekreftet

dokumentasjon på flytting.

CA. 10. JULI Første inntak ferdig, melding sendes søkerne på sms og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no. Svarfrist én uke CA. 8. AUGUST Andre inntak ferdig, melding sendes søkerne på sms og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no. Svarfrist én uke.

Minner om at hvis du har takket ja til å

stå på venteliste til høyere ønske og er så heldig at du i 2. inntaket rykker opp til et av dine høyere ønsker, mister du automatisk det tilbudet du først fikk.

CA. 11. AUGUST Skolene overtar inntaket etter gjeldende ventelister

med utgangspunkt i læreplanen for faget gi deg personlig støtte, instruksjon og

veiledning i faget ha et system for planlegging, gjennom

15. APRIL Frist for endring av søknad** 1. MAI - 1.JULI I denne perioden kan du registrere forhåndssvar

lage en intern plan for opplæringen

ANSVAR OG RETTIGHETER: Som lærling har du selv et ansvar for å lære mest mulig i løpet av læretiden. I tillegg skal du bidra i produksjonen så godt du kan.

Som lærling har du forpliktet deg til: å ta ansvar for egen læring og bidra til

at du får best mulig utbytte av opplæringen å kjenne innholdet i læreplanen for

faget ditt å følge bedriftens reglement og bidra

til et god arbeidsmiljø å bidra best mulig til produksjonen

samtidig som du lærer faget

føring og vurdering av opplæringen som du får ha vurderingssamtale med deg minst

hvert halvår. utbetale lønn som avtalt i lærekontrak ten melde deg opp til fag- eller svenne prøve ved læretidens slutt, og legge til rette for gjennomføring av prøven

HVORDAN SØKER DU TIL SKOLE? Du må søke tre utdanningsprogram i

prioritert rekkefølge på Vg1.

Du har rett til å komme inn på ett av

disse.

Har du spesielle behov som gjør at du

Du bør dokumentere den opplæringen du får ved å lage en oversikt over hva du gjør, for eksempel ved å skive det ned eller ta bilder som lagres i mappe på din pc. Mange bedrifter har egne opplæringspermer og annet dokumentasjonssystem.

Det viktig at du bruker dette.

Som lærling er du arbeidstaker under

opplæring i bedriften. I tillegg til at du er underlagt de lover og regler som er nedfelt i Opplæringsloven, er du også underlagt de samme regler som gjelder for alle andre arbeidstakere, blant annet arbeidsmiljøloven og ferieloven.

må følge et bestemt utdanningsprogram på Vg1? Da kan du søke om fortrinnsrett til inntak.

Mangler du karaktergrunnlag? Da kan

det hende du kan tas inn til et utdanningsprogram på Vg1 etter individuell vurdering.

Du må søke om plass hvert år – både

til Vg1, Vg2 og Vg3.

Du får automatisk kvittering på e-post.

Hvis du likevel ikke får dette, ligger det alltid kvitteringsdel inne på VIGO når du logger deg på «min side».

HVA KAN DU SØKE? SLIK FÅR DU LÆREPLASS! Du skal alltid søke om formidling til

læreplass via vigo.no. Fylkeskommunen vil på grunnlag av din søknad formidle deg til bedrifter som fylkeskommunen (fag- og yrkesopplæringen )har godkjent i det faget du søker læreplass i. Dvs. at vi sender lister med navn på aktuelle søkere til bedriftene.

NB. I tillegg må du sende jobbsøknad

direkte til den/de bedriftene du kunne tenke deg å jobbe i. Det kan være lurt å oppsøke bedriften personlig. Sjekk også annonser om ledige stillinger. Det er viktig at du står på selv! Ingen har rett på en

LØNN UNDER UTDANNING! Som lærling/lærekandidat har du rett

på lønn i læretida. Hoved regelen for en lærling er at du skal ha ei fagarbeiderlønn fordelt på to år. Dette blir fordelt etter litt forskjellige modeller. www.oppland.no/ inntak - søker til læreplass.

Du har også rett til å søke støtte fra

Statens Lånekasse www.lanekassen.no

HVA ER EN LÆREBEDRIFT? En lærebedrift er en bedrift som er

GIR RÅD: – Kom i gang, bestem deg for å fullføre og

Fylkesopplærin

På www.oppland.no/inntak finner du

oversikt over skoler og tilbud i Oppland.

Som hovedregel skal du søke skoleplass i hjemfylket ditt. I noen fag er det landslinjer. Det betyr at du kan søke uavhengig av hvor i landet du bor. I helt spesielle tilfeller kan du søke skoleplass i annet fylke hvis Oppland ikke har et slikt tilbud. Du kan da søke om gjesteelevsgaranti, se www.vilbli.no – skolegang i andre fylker. Inntakskontoret gir deg nærmere informasjon.

Å velge ut Det viktigste er at du velger noe du er interessert i og har evner og anlegg for.

Hva er ditt talent? Kom i gang, bestem deg for å fullføre og bestå! Det er i skolen og bedriften læringen foregår, og da må du være til stede. Møt opp og engasjer deg i undervisningen/opplæringen. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom resultater, fravær og motivasjon til å fullføre videregående opplæring.

Vil også oppfordre foreldre/foresatte til å

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

29

g som skal søke

g bestå! sier fylkesopplæringssjef Inge Myklebust.

Arkivfoto: Torbjørn Olsen

ngssjef Inge Myklebust:

tdanning er viktig og spennende engasjere seg i sine ungdommers skole gang.

De ungdommene som har noen som er interessert i hva de holder på med på skolen, og er med å dytter og motiverer når det butter i mot, har større sjanse til å klare å fullføre.

Behovet for arbeidskraft er stadig i endring. Noen yrker forsvinner, noen vil bestå og nye spennende yrker vil dukke opp. Arbeidsmarkedet etterspør dokumentert kompetanse på ulike nivå innen de fleste fagområder. Faglært arbeidskraft vil det være stor manko på i framtida. Spesielt innen for helsesektoren.

I Oppland har bygg- og anleggsfagene vært store. Tømrerfaget er det faget med

fleste lærekontrakter, og med E6 utbyggingen i Gudbrandsdalen bør det ligge til rette for både læreplass og seinere arbeid.

Det er stor etterspørsel etter lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget, restaurantog matfag og flere industrifag.

VEIEN VIDERE: Med fag-/svennebrev har du rett til inntak

til halvårig påbyggingskurs, hvis du ønsker studiekompetanse. Husk at en god del studier ikke krever dette!

FAGSKOLE Med fag-/svennebrev kan du søke inntak

til fagskole. Se opptakskrav til det enkelte studie på for eksempel Fagskolen Innlandet, Gjøvik www.fagskolen-innlandet.no Y-VEIEN Du kan søke opptak på enkelte universi tets- og høgskolestudier uten generell studiekompetanse eller forkurs.

Opptak til studier forutsetter at du har

relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Studiene er tilrettelagt for personer med

yrkesfaglig bakgrunn.

For eksempel kan du ta Bachelor i

serviceledelse og markedsføring ved

Høgskolen i Hedmark hvis du har Fagbrev

innen service og samferdsel med fordypning innen reiselivsfag, resepsjonsfag, salgsledelse eller kontor- og administrasjonsfag.

Tilbud om y-veistudier er vanligst innen

realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Flere universiteter og høgskoler har

oversikt over hvilke fagbrev som er relevante for utdanninger via y-veien.

30

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

VIL DU BLI LÆRLING?

Opplæringskontoret Brimikjøken ynskjer å skape attraktive plassar for kokk- og bakarlærlingar på bedriftene i området.

Vi legg til rette for at ungdom frå heile landet skal kunne utdanne seg innan kokkog bakarfaget med tanke på eit yrkesliv i regionen.

Arne Brimi på Vianvang og vertskap på dei andre bedriftene opnar dørene og tilbyr ei aktiv og variert læretid - for den som vil gjera ein innsats. Du kjem til å lære om saus og suppe, om rein og rype, men også om fjell og natur – og kanskje finn du vegen til «det gode kokkeliv».

Aktuelle lærlingbedrifter: VIANVANG

Arne Brimi ynskjer at du «skal oppleve Vianvang ikkje berre for å bli mett, men for å kunne reise heim med kunnskap om samanhengar som knyter kvar og ein inn i den naturlege veven som vi er ein del av». Vianvang høver for grupper frå 2 til 80 personar.

BAKERIET I LOM

Tlf. 61 21 18 60

Tlf. 41 93 11 11

www.bakerietilom.no

BESSHEIM FJELLSTUE

Tlf. 61 23 89 13

BRIMI FJELLSTUGU

Tlf. 61 23 98 12

LEMONSJØ FJELLSTUE & HYTTEGREND

www.bessheim.no

www.brimiland.no

Tlf. 61 23 87 22

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken

www.lemonsjoe.no

NORLANDIA OTTA HOTELL

Tlf. 61 21 08 00

www.ottahotell.no.no

Skansen 7, 2670 Otta.

Tlf. 971 78 996 e-post: post@brimikjoken.no

www.brimikjoken.no

HINDSÆTER FJELLHOTELL

Tlf. 61 23 89 16

www.hindseter.no

RAUBERGSTULEN

Tlf. 61 21 18 00

www.raubergstulen.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Inngangsporten til et spennende

��������

���������������������������������

Kontakt oss: Besøksadresse: Niels Ă˜degaardsgt. 4c - 2815 Gjøvik Telefon 61 14 67 20 / 61 14 67 21. post@okhi.no Se vĂĽre hjemmesider: www.okhi.no

GODKJENTE LÆREBEDRIFTER:

Industrigt. 35 Lillehammer Tlf. 61 25 60 50 post@el-installasjon.no

www.el-installasjon.no

2634 FĂĽvang. Tlf. 61 28 16 40. Mob. 489 98 055

2609 Lillehammer.

Tlf. 61Mesnadalsv.

05 33 00 - 4, post.mesna@moelven.no Tlf. 61 05 33 00. Fax 61 05 33 01 www.elektro.moelven.com

post@mesnainstallasjon.no

www.elektro.moelven.com

Gausdal - Lillehammer - Ă˜yer - Tretten

www.skogvang.no 61 22 66 99

Storgt. 68A - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 24 67 10 Faks: 61 24 67 14 post@oogs.no post@oogs.no

Raufoss Tak & Blikk a/s Kildalsvingen 5, 2830 Raufoss Tlf. 611 91 250 / www.rtbas.no

HB Elektro AS Holsether og Bergum

Wiesesgt 3 - 2609 Lillehammer - Tlf. 61 25 17 60 www.hb-elektro.no post@hb-elektro.no

Veverivegen 19 - 2848 Skreia. Tlf. 97951466 www.landheimbygg.no

31

32

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

TRIVST: Desse fire trivst godt i musikkgangen på Vinstra, og er gjerne der også etter skuletid. Frå venstre Bård Fransson, Noppers Myren, Jørund Blakar og Kristian Lien.

Begge foto: Anne-Grete Fostås

Musikk og dans heile dagen På lina for musikk, dans og drama (MDD) på Vinstra vidaregåande skule – betre kjend som musikk- og danselina – ser dei ikkje alltid på klokka når dei driv med skulearbeid.

Av Anne-Grete Fostås

VINSTRA: Avdelingsleiar Birger Tangstad fortel fortel at det slett ikkje vert tomt i heile skulebygninga når skuledagen er over rundt klokka 15.

– Nei, i musikkgangen er det ikkje uvanleg å treffe på elevar til seint på kveld, gjerne etter klokka 22 og. Dei har nøkkelkort og kan bruke dansesal, øvingsrom og instrument etter skuletid og i helgene, fortel Tangstad.

Totalt er det 76 elevar på musikk- og danselina no. Av dei er det 19 dansarar, og 12 folkemusikarar.

– Folkemusikklina er den einaste i landet, og er difor definert som landsline som elevar frå alle fylke kan søke til. Dansarar og dei øvrige musikarane er frå Oppland, fortel Tangstad. Han kan og fortelje om folkmusikarar som gjer det godt utanfor skulen.

Gjer det godt i konkurransar – På Landskappleiken og andre tevlingar er det svært ofte tidlegare eller noverande Vinstra-elever som markerer seg og gjer det godt. Vi har og eit stort antall folkemusikkelevar som går vidare til høgskolestudium i

MUSIKAR: Marius Berglund speler på avslutninga til tredjeklassen i juni 2012.

folkemusikk, seier han.

Men om elevane kjem til skulen med noko ulike interesser, vert dei fort kjende med kvarandre og får kjennskap til dei andre elevane sine interesseområde.

– Vi ser at elevar som i utgangspunktet ikkje har så mykje greie på folkemusikk, gjerne blir interesserte etterkvart som dei samarbeider med kvarandre.

– Miljøet er viktig I musikkgangen treff vi fire gutar som akkurat har avslutta ein time med samspel. Og når vi spør om det er ein ensembletime dei har hatt, flirer dei: – Neida, vi hadde ein fritime, så då spelte vi litt, veit du, ler Bård Fransson. Han går i tredjeklasse. Det gjer og Jørund Blakar og Noppers Myren. Fjerdemann er andreklassingen Kristian Lien. At dei ikkje går i same klasse, har ikkje noko å seie.

– Nei, nei. Her er det mykje, både i og utanfor timane, som går på tvers av trinna.

Vi arbeider saman, speler saman eller berre slappar av saman etter som det passar med det vi driv med, forklarar Kristian. Både han og dei andre er opptekne av å få fram noko dei synes er særs viktig: – Miljøet her er utruleg godt. Vi blir fort kjende med kvarandre, og er saman med andre musikkelevar både i timar og på fritida. Lærarane er og del av miljøet, dei er til dømes gjerne med ut og et etter konsertar.

Og så er dei flinke, så vi lærer mykje og, seier Jørund.

Viktig for vegen vidare Men det er altså ikkje berre det sosiale som

er viktig. Noppers forklarar at dette er eit viktig steg på vegen til eit profesjonelt musikarliv.

– Musikk- og danselina er viktig for dei som vil arbeide med musikk eller dans vidare i livet. Vi lærer ting vi treng å kunne, enten vi vil vere utøvarar eller jobbe som til dømes lydteknikarar eller lærarar. Dessuten vert ein kjend med så mange inspirerande menneske her, seier han.

Han går vegen vidare Marius Berglund gjekk ut frå folkemusikklina på Vinstra sommaren 2012. Hovudinstrumentet hans er trekkspel, og det er eit instrument som ein slett ikkje berre finn på dansefestar.

– Eg valde Vinstra fordi det er den einaste vidaregåande skulen i Noreg som har folkemusikkline, fortel Marius. Han skryt av skulen.

– Eg synes dei hadde veldig bra bra opplegg på skulen. Det er gode lærarar der, og spesielt musikklærarane. Alle har stor kompetanse på fagområda sine, seier han.

Marius er ein av dei som gjekk rett vidare frå Vinstra til høgskule.

– Ja, eg driv framleis med musikk. Derfor har eg hatt god nytte av programfaga eg hadde på Vinstra. No går eg på Norges Musikkhøgskole, og eg satsar på å arbeide med musikk i framtida- gjerne noko med stor vekt på pedagogikk, avsluttar Marius.

TILBOD PÅ VINSTRA: Elektrofag

Helse- og sosialfag

Teknikk og industriell produksjon (TIP)

Musikk, dans og drama (MDD)

Studiespesialisering

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Lærling Øst Din samarbeidspartner for god fagopplæring www.lærlingøst.no

Lærling Øst tilbyr gode og enkle systemer for gjennomføring av fagopplæring i bedrift til våre medlemsbedrifter i Østlandsregionen. Opplæringskontoret er godkjent i 5 fylker i 12 forskjellige fag og jobber for at bedriftene skal få gode lærlinger, for god opplæring i bedriftene og at vi tilsammen skaper gode fagarbeidere for fremtiden.

Lærling Øst har ledige lærlingplasser i Tømrerfaget, Betongfaget, Taktekkerfaget, Stillasbyggerfaget, Industrimekanikerfaget, Produksjonsteknikkerfaget, Limtrefaget, Trelastfaget og Salgsfaget.

Lærling Øst din samarbeidspartner for god fagopplæring!

www.LærlingØst.no Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer AS

UTDANNING

Elektrofag En av Norges mest populære utdanningsveier

Når idrett og utdanning teller, da velger du NTG, så klart!

Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag.

Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes – både idrettslig og på skolen.

Vil du gjøre resten?

Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det!

Interessert?

Ta kontakt med

OEG

OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer.

Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no

Gamle Skåbuveg 10, 2640 Vinstra

Edel Sørlie, 908 64 426, ede-soer@online.no Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no

33

34

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

TĂ˜MRERFAGET -et spennende valg! r )ÇOEWFSLTGBH NFE USBEJTPOFS r #SFEU GBH NFE NBOHF NVMJHIFUFS r .JMK‘WFOOMJH CZHHJOH r "MMTJEJH PH TFMWTUFOEJH Medlemsoversikt:

Alt innen bygg

www.vingrombygg.no

Vi er spesialister pü rehabilitering, tilbygg og nybygg med kompetanse innen tegning, prosjektering, byggeledelse og administrasjon. Vi innehar sentral godkjenning innen prosjektering og utførelse.

Har du et byggeprosjekt, ta kontakt med vĂĽre fagfolk.

Vi garanterer et bra sluttresultat.

Bottom Bygg AS, Reinsvollvegen 69, 2830 Raufoss Bygg Ă˜st AS, Industrigata 54, 2619 Lillehammer Byggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 Brøttum Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 Follebu Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Ă˜stre Gausdal Gausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, 2656 Follebu Haugen & Stenen Bygg AS, Skogvegen 17, 2636 Ă˜yer InnlandsBYGG AS, Landbruksvegen 1, 2619 Lillehammer Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 Follebu Mesnali Bygg og Blikkenslager AS, Ă…smarkvegen 2149, 2616 Lismarka Murern og Snekkern AS, Rugdeveien 1C, 2609 Lillehammer Nordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 Lillehammer Pass Bygg AS, LandĂĽsvegen 2, 2636 Ă˜yer Sjusjøen Byggeservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 Mesnali Tømrer Rolf TĂĽje, Lysvoldvegen 48, 2870 Dokka Vingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 Vingrom Wayne Rodwell AS, Kløverenga 9, 2611 Lillehammer

2607 Vingrom - Tlf. 61 05 43 80

SteinshĂĽgĂĽn 4 - 2651 Ă˜stre Gausdal

Vi utfører smü og store byggeoppdrag: Hytter Hus

Forskaling Rehabilitering

Vedlikehold Stillasutleie

Spør oss – vi utfører det meste!

958 00 014 Vi ønsker lÌrlinger pü kontrakt for fremtidig rekruttering.

Vür bedrift har 30 ansatte med en ürlig omsetning pü 50 mill. Vi har solid økonomi og en meget stabil arbeidsstokk med høyt faglig nivü.

NORDBOHUS VINSTRA VINSTRA Tlf 61 29 21 70 - LILLEHAMMER Tlf 61 22 18 70 www.nordbohus.no/vinstra

Er du interessert?

Ta kontakt med ringens sekretĂŚr Jens Martin Holme - mob. 995 24 411 E-post: jens.martin.holme@oppland.org

Snakk med oss om

BYGGEPLANER! t /ZCZHH t 3FTUBVSFSJOH t 5JMCZHH t (SVOONVS .FTOBMJ 5MG QPTU!TKVTKPFOCZHHTFSWJDF OP

hus Reparasjoner

Nybygg/tilbygg

Jørahytta

hyttetomter

3FIBCJMJUFSJOH /ZCZHH #ZHHTFSWJDF 5FUUIFUTNĂŒMJOH PH UFSNPHSBm -BOECSVLTWFHFO -JMMFIBNNFS 5MG QPTU!JOOMBOETCZHH OP

#K“SOEBMTWO Â?TUSF (BVTEBM .PC )ĂŒWBSE QPTU!CUTH OP

ss for Ring oatalog hyttek

2656 Follebu. Tlf. 61 22 46 10. Faks 61 22 46 15. Mob. 992 03 040 - 992 03 058/992 03 044 E-mail: post@jora-bygg.no www.jora-bygg.no Hytter - Entreprenør - Hyttetomter - Rehabilitering

VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG!

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

STUDENTØKONOMI

Slik trygger du studentøkonomien Studenttilværelsen byr på mange gode opplevelser.

Men studiene preges også litt av trange budsjetter.

Med litt planlegging kan du trygge økonomien.

- Forskudd på studielånet - Lån til depositum - Uføreforsikring - BSU gir årlig skattefradrag

- Førstehjemslån - Visakort - Nettbank - Mobilbank

Kontakt oss på tlf. 61 21 90 00 eller bankpost@sb1ls.no for gode råd og tilbud!

Bank. Forsikring. Og deg.

MANGE YRKER - MANGE MULIGHETER! Matbransjens Opplæringskontor er representert gjennom en lang rekke store bedrifter. Her finner du aktører som har brede karrieretilbud og muligheter, og den faglige variasjonen er stor. Å jobbe i matbransjen innebærer både arbeid med mat, men også med maskiner og utstyr. Derfor er det viktig at den som ønsker seg en utdanning i matbransjen, ønsker å jobbe med teknologi i tillegg til mat. Ved å sikte seg inn mot matbransjen i Innlandet, får du tilgang til jobbmuligheter innenfor noen av landets største bedrifter og du får jobbe med kjente merkevarer. Det er et stort behov for nyansatte i hele bransjen. Både innen fagbrevnivå, teknikernivå, bachelor- og masternivå.

Innlandet sysselsetter flere tusen arbeidstakere i matbransjen!

Vi tilbyr mange læreplasser innen fagområder!

Som lærling i matbransjen får du god opplæring, tett oppfølging og tilbud om mange kurs!

Vil du jobbe med mat og teknologi?

For oversikt over lærefag og læreplasser - se våre hjemmesider www.matbransjen.no

Aktuelle lærebedrifter i Oppland:

Vi produserer kjente merkevarer alle har et forhold til!

35

36

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Hva tilbyr TINE?

TINE – med flere store bedrifter i distriktet – har som mål å knytte til seg dyktige fagfolk på alle nivåer.

TINE er en stabil og god arbeidsplass – hvor de ansatte blir fulgt opp med kurs og relevant opplæring.

I tillegg til et trygt og godt arbeidsmiljø – kan TINE også tilby mange gode ordninger med bl.a. pensjon og forsikringer.

Vil du bli YRKESSJÅFØR? Sentrale arbeidsoppgaver: t 5SBOTQPSU BW QFSTPOFS PH WBSFS t )ÌOEUFSJOH PH TJLSJOH BW MBTU PH QFSTPOFS t -BTUJOH PH MPTTJOH t 4FSWJDF PH LVOEFCFIBOEMJOH

t 3VUFQMBOMFHHJOH t 1MBOMFHHJOH PH HKFOOPNG SJOH BW PQQESBH t )ÌOEUFSJOH BW USBOTQPSUEPLVNFOUFS PH EPLVNFOUFS GPS HSFOTFQBTTFSJOH t 7FEMJLFIPME PH LMBSHK SJOH BW VUTUZS

Trenger du mere info - ta kontakt med logistikkleder Jon Stensrud E-post: jon.stensrud@tine.no

0EE *WBS #FSHE MNP FS GFSEJH TPN M SMJOH J BVHVTU

TINE – et mangfold av jobbmuligheter!

Hos TINE har du muligheten til å ta fagbrev innen flere fagområder.

For mere info – ta kontakt med vår personalleder:

SENTRALBORD TINE:

03080

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

LÆRLING: – Det er viktig å være nysgjerrig, motivert og lærevillig når du går inn i et to års løp, sier Laura Gudaiyte.

37

Foto: Anne Stokke

– Flott å kunne bidra Laura pakket hjelpesending til Filippinene Laura Gudaityte er lærling i Sivilforsvaret.

Av Anne Stokke

STARUM: – Veldig meningsfull oppgave, sier 19-åringen.

Hun tok VG2 Transport og logistikk ved Lena videregående skole, og er nå førsteårs lærling ved Sivilforsvarets sentrallager på Starum på Østre Toten.

Det var her hun fikk være med på å utruste en 50 tonn stor sending til det tyfonrammede landet i Sørøst-Asia. Sendingen inneholdt materiell og utstyr som setter en delegasjon hjelpearbeidere i stand til å gjøre humanitær innsats blant de rammede.

Variert arbeid Laura blir liten der hun står inne i det svære lageret. Her er hyller og reoler fra gulv til tak.

Starum har som hovedoppgave å levere utstyr til Sivilforsvaret i Norge og til humanitære enheter utenlands. På lageret finnes det meste fra digre aggregat til sprøytespisser og klær.

Som lærling får Laura varierte oppgaver innen lagerarbeid, kundemottak, transportbestilling – kort sagt får hun lære å kjenne

ulike sider ved den daglige driften. Og hun er den aller første lærlingen på Starum.

Jan Børresen er leder ved sentrallageret, og han er fornøyd både med godkjenningen som lærlingbedrift og med innsatsen og arbeidsviljen Laura viser.

– Vær nysgjerrig Laura mener at det er viktig å være nysgjerrig, motivert og lærevillig når man går inn i et to års løp som lærling. Hun sier hun må følge med og gjøre de oppgavene hun blir satt til på lærestedet samtidig som hun må holde tritt med teoriplanen. Og ingen ulempe er det heller at Laura snakker russisk. Det kommer godt med når østeuropeiske sjåfører henter hjelpesendinger hos Sivilforsvaret.

– Det er ingen fare med Laura. Hun er snart gjennom hele opplæringspermen enda hun bare har vært lærling et halvt år, smiler faglærer Jim Nybø Sveum i Opplæringskontoret for bil- og transportfag i Vestoppland.

To fagbrev Den som velger Transport og logistikk, kan faktisk skaffe seg fagbrev innenfor begge fag i løpet av tre år: Enten to år på logistikk og ett på transport – eller ett på logistikk og to på transport. Man blir både yrkessjåfør og logistikkoperatør, to fag som henger

HJELP: Filippinene trenger alt etter tyfonens herjinger i fjor høst. Utstyret til Camp Guiunan kommer fra Sivilforsvarets sentrallager på Østre Toten.

Foto: Sivilforsvaret sammen, sier Nybø Sveum.

I Oppland er det bare opplæringskontorene i Vestoppland og i Nord- Gudbrandsdal som tilbyr disse fagene. Med fagbrev er man kvalifisert til opptak på logistikk-og transportutdanning ved fagskole. Utdanningen ligger for øvrig ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Vil man på høgskole og har fagbrev,

kan man ta et halvt års påbygging og få generell studiekompetanse.

Og Laura? Hun tar gjerne fagbrev for yrkessjåfør i tillegg til logistikken. For hun er nemlig veldig, veldig glad i store kjøretøyer!

Les mer om logistikk og transportfaget i reportasjen fra Otta på side 38–39.

38

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Dei vil sitte i føra I FRAMSETET: Martine Sandum Jeilen, Iver Frøyse og Lars Sørlie er elever på Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, og er her på besøk i førarhuset hos transportarbeidarlærling Sivert Holen.

Livet som lærling ventar på mange av elevane på Otta.

Desse fire kan fortelle deg om det.

Av Anne-Grete Fostås

OTTA: Å få lærlingkontrakt kan vere ei utfordring. Kor vanskeleg det er, kjem an på så mykje. Kva for fag du har valt og kor mange lærlingeplassar som kan skaffast, er ein ting. På Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule (NGVGS), avdeling Otta, har avdelinga for Service og samferdsel eit tett samarbeid med næringslivet, noko som gjer det mogleg for mange elever å få lærlingekontraktar etter VG2.

Den som vel service og samferdsel, vil seinare vere den som møter kundane der han og ho arbeider. Du bør derfor vere høfleg, imøtekommande og serviceinnstilt, og du må like å ha med andre menneske å gjere, viss du vel denne retninga.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i eit breidt spekter av servicebransjar, fra salg til transport. I desse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å gi kundane gode løysingar sentralt.

IKT-servicemedarbeidaren Lars Sørlie går på IKT, og kan hjelpe kunden sin med innkjøp av datautstyr, feilsøking, opplæring/kurs, drift og vedlikehald av datasystem. Gjennom skulen har han mellom anna vore med på å arrangere datakurs for eldre gjennom frivilligsentralen, og han har vore i praksis i Nord-Fron kommune og på Vinstra vidaregåande skule. Han kunne godt tenke seg å ha lærlingetida si på ein av desse stadene.

– Det var kjekt å ha kurs for dei eldre! Eg likte og godt dei arbeidsplassane eg har hatt praksis på. Eg kunne godt tenke meg å arbeide i ei offentleg bedrift, seier Lars. Han

har lenge hatt målet klart: Han vil ta utdanning mellom anna gjennom Forsvaret, og siktar på ein dataingeniør-master.

Ut i verda Skulen på Otta har gode kontaktar i utlandet, og er kjent for å ha ein heil del lærlingar som har delar av læretida si i utlandet. Martine Sandum Jeilen satsar på å ta noko av utdanninga si ute. Ho går på Salg/service/sikkerhet, og har søkt om lærlingeplass på Internasjonalt kontor på Gjøvik. Dette kontoret arbeider med å gjere klart for lærlingar i utlandet.

– Eg har alltid vore interessert i reiseliv, og ser for meg ei framtid innan det feltet.

Det hadde vore kjempefint å få vere lærling på Internasjonalt kontor, for då ligg det inne i opplegget eit utanlandsopphald. Då er meninga at eg skal vere i eit land der eg ikkje kjenner språket frå før, og det verkar utfordrande og morosamt, seier Martine.

Mil etter mil NGVGS Otta har eit tilbod til utdanning av yrkessjåførar og logistikkarbeidarar som den eine av to skular i Oppland.

Ove Ruud, fagkoordinator i service og samferdsel, fortel at dei i dette utdanningstilbodet samarbeider godt med transport- og logistikkbedriftene i Gudbrandsdalen, spesielt under praksisutplasseringa. Slik utplassering har dei tre perioder i løpet av eit skuleår, til saman 5 veker.

Elevane på Vg 2 transport og logistikk lærer om dei teoretiske sidene ved faget, slik som service og kundebehandling, transportøkonomi, farleg gods på veg (ADR), køyre og kviletid og andre lovverk innafor faget.

Dei arbeider mykje med praktiske ting som godshandtering, lasting og lossing, sikring av last, og dei får truckføraropplæring.

I tillegg er dei ute på fagekskursjonar, der dei er ute og besøker ulike bedrifter i bransjen.

Eg har alltid vore interessert i bilar og visst at eg ville køyre lastebil. Det ligg vel til slekta.

Simen Kaulum, vil bli lastebilsjåfør

KIKKAR UT: Sivert Holen er lærling i yrkessjåførfaget, og ryggar heilt inn til skuledøra med svæ

På eigne hjul

Simen Kaulum (19) gjekk VG1 Service og samferdsel på Mesna vidaregåande skule, før han gjekk VG2 Transport og logistikk på Otta.

OTTA: På 18-årsdagen i juli 2012 tok han «lappen» for vanleg personbil, og same dagen starta han øvingskøyring på lastebil.

Eit ti-vekerskurs i Våler gjorde at han tok førarkort for lastebil fire månader etter at

han hadde tatt førarkort klasse B. Etter det har han køyrt mange mil aleine.

– Eg har alltid vore interessert i bilar og visst at eg ville køyre lastebil. Det ligg vel til slekta, tenkjer eg, seier Simen. Han er tredje generasjon yrkessjåfør i familien Kaulum.

Farfaren starta transportfirmaet i 1963, og no er det faren som driv det. På sikt blir det kanskje Simen som tek over.

– Eg var skikkeleg stolt på første turen aleine!seier Simen med eit stort smil. No er han lærling hos Kaulum, og køyrer på Austlandet og i Trøndelag. Som regel er det berre dagsturar, men det hender han får ei overnatting. Då søv han i bilen.

– Det er strengt med køyre- og kviletider,

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

39

arsetet

ær bil.

Alle foto: Anne-Grete Fostås

og alt eg gjer vert registrert, fortel Simen.

Han fortel og at ein yrkessjåfør fort finn ut kor han vil ta pausane sine.

– Ja, vi har plassar der vi treff kvarandre, vi som køyrer. Sjølv om ein sit aleine i bilen for det meste, er det sosialt og. Ein vert kjent med andre sjåførar, og eg har mykje tid i bilen til å snakke på telefonen med kompisar.

Så høyrer eg musikk, og kosar meg bak rattet. Det beste med denne jobben, er fridomskjensla. Og det vanskelegaste med jobben er eigentleg å passe på alle andre på vegen, i tillegg til seg sjølv.

Når eg spør kva som er det verste med jobben, tek det tid før Simen svarar.

– Det er vel nokon som synes det blir lange

dagar, ein er mykje på jobb. Men eg synes eigentleg ikkje det er noko problem, eg visst kva eg gjekk til. Og eg likar det slik!

Inntaket til lærlingeplassar er i gang ganske tidleg på året. Nokre bedriftar er spesielt interesserte i å få lærlingar, og er gjerne tidleg ute for å kome i kontakt med aktuelle kandidatar.

– Lærlingar frå NGVGS er ettertrakta i arbeidslivet, fortel Per Steinar Brendløkken, som er dagleg leiar på Opplæringskontoret for fleire fag på Otta. Han fortel vidare at Opplæringskontoret er godkjent lærebedrift for mange yrkesfag, der Service og Samferdselsfaga utgjer hovedtyngda.

Det tette samarbeidet med skulen har

med næringslivet gjennom LUT (Læring og Utviklingsteam) gir mange moglegheiter for elevane i dei fagområda som har oppretta dette samarbeidet.

– Det er mange moglegheiter for elevane våre. Og det vi ser, er at den som vil, han får til!

STORE BILAR: Simen Kaulum har alltid vore interessert i bilar og visste at han ville køyre lastebil.

40 UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

VELG ANLEGGS- ELLER SKOGSUTDANNING! Du vil oppleve

Spennende utdannings og jobb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

Søk deg inn pü et av disse tre utdanningsløpene Ţ 7( #ZHH PH BOMFHHTUFLOJLL Ţ 7( /BUVSCSVL Ţ 7( 5FLOJLL PH JOEVTUSJFMM QSPEVLTKPO

For mer info om fagene og bransjen 4F IKFNNFTJEFO XXX 0,"# OP PH XXX NFG OP & QPTU FEWBSE SVTUBE!NFG OP 5MG NPC

TA KONTAKT SÅ KAN VI HJELPE DEG MED NÆRMERE INFORMASJON Sammen for vi ting til ü skje

UNGDOM 18 + Fordelspakken for deg mellom 18 og 30 ĂĽr. Vi gir deg full tilgang til alle tjenester som banken tilbyr, og det finnes mange fordeler for deg som er ung!

Valgene du tar i dag er avgjørende for hvordan du für det videre i livet

Kontakt oss pĂĽ: www.s1g.no E-post: bankpost@s1g.no Tlf: 612 18000

Bank. Forsikring. Og deg.

SpareBank 1 Gudbransdal ønsker ü tilby deg gode produkter og god rüdgivning etter som behovene endrer seg. Kom innom banken og fü informasjon om vür ungdomspakke 18+

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

41

OPPLÆRINGSKONTORET FOR HÅNDVERK- OG INDUSTRIFAG PÅ HADELAND Design: TINT Kommunikasjon I tintkom.no Foto: Harald Pettersen - Statoil ASA

DET ER MANGE GODE GRUNNER TIL Å STARTE YRKESKARRIEREN SOM LÆRLING

EN GOD GRUNN ER FREMTIDEN! HAR DU BESTEMT DIN? OPPLÆRINGSKONTORETS OPPGAVER Opplæringskontoret er et samarbeid mellom bedrifter på Hadeland, og er opprettet for å koordinere og effektivisere opplæringskapasiteten.

Sammen arbeider vi med å legge forholdene til rette for lærlinger og lærebedrift.

Formålet er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere, videreutdanne arbeidstakere både med sikte på å ta fag-/svenneprøve og å gi etterutdanning.

Vi er godkjent opplæringskontor for 35 fag.

www.ohih.no

42

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

– Får utvikle hobb – Vi har det gøy under de tre årene på videregående. Jeg ville aldri valgt noe annet enn medier og kommunikasjon. Studiespesialisering hadde vært for teoretisk for meg, sier Jørgen Nørstelien fra Lillehammer.

Av Maria Hoel

GAUSDAL: – Det beste med å gå medier og kommunikasjon er å få utløp for kreativiteten. Jeg kan bruke meg selv i alt jeg gjør, forklarer Dina Bratt fra Øyer.

I den første skoleuka etter juleferien er det journalistikk som står på timeplanen.

Titler, ingresser og bildetekster skal utformes. Trikset er ifølge Jørgen Nørstelien å være kort og konsis.

– Poenget er å fange leserens oppmerksomhet. Nå løser vi oppgaver der vi lager titler til ulike bilder.

I førsteklasse har elevene 23 timer mediefag, i andreklasse 21 og i tredjeklasse opptil 15, her velger elevene selv. I tredjeklasse har elevene 10 timer norsk og går etter tre års utdannelse ut av skolen med generell studiekompetanse. Elevene kan velge å gå ut i læra etter to år, men de fleste velger å gjøre seg ferdig med tredjeåret.

Stor nivåforskjell På medier og kommunikasjon skal elevene blant annet gjennom grafisk design, filmproduksjon, journalistikk, foto og reklame.

Liker du å ta bilder, redigere film, lage radiosendinger og leke deg med grafisk design så er dette linjen for deg.

– Media er absolutt riktig for meg! Studiespesialisering hadde vært for hardt. Her får jeg gjøre det jeg liker best og går ut med generell studiekompetanse, sier Nørstelien.

Lærer Frøydis Haug legger til at det er stor nivåforskjell på elevene. Noen kan mye når de begynner på skolen, andre lite. Som med alt annet er det viktig å være interessert, da lærer man fort.

Lærer av hverandre – Det fine med å jobbe i team er at elevene lærer av hverandre. Her er det alltid noen som er bedre enn deg i noe. Hver enkelt elev har sitt interessefelt og noe han eller hun er spesielt god på. Det er ikke alltid at det er læreren som kan mest, sier Haug.

To av elevene har allerede fått en smakebit på hvordan det er å arbeide i en mediebedrift. Bratt og Nørstelien har hatt arbeidsuke i henholdsvis Gudbrandsdølen Dagningen og i NRK på Marienlyst.

– Det var gøy å være i studio og se alt det utstyret som brukes for å lage TV, sier Nørstelien.

Filmfestival – et høydepunkt Høydepunktet så langt har ifølge førsteklassingene vært «Gullkua» – en filmfestival for de videregående skolene i Oppland – i fjor representert ved Gjøvik, Gausdal og Vinstra.

På festivalen ble det delt ut priser for blant annet beste film, beste skuespiller, beste foto og beste lyd. I kategorien «Beste foto» vant Gausdal-filmen «Kidnapped» i konkurranse med « Frost» (også Gausdal) og «Hypomania» fra Vinstra.

– Det var utrolig gøy å få en pris for arbeidet vårt, sier Bratt.

FILMPRODUKSJON: Her tester elevene ved media og kommunikasjon i Gausdal at utstyret fungerer som det skal. Fra venstre Ingvild Håve

Sondre Aarholdt Moan fra Fåberg synes det er inspirerende å se hva andre har fått til og hvordan tidligere elever ved Gausdal vgs. har lyktes i arbeidslivet.

– Jeg ser spesielt opp til Sondre Selbæk som har startet sin egen merkevarebedrift og lyktes med det.

– Mediebransjen er i endring og flere aviser kutter kraftig ned. Hva tenker dere selv om framtiden i arbeidslivet?

Hard kamp om jobbene – Jeg tror det blir hardt. Det er stor kamp om jobbene, men så lenge man er flink er ingenting umulig. Jeg har lyst til å jobbe med foto og er innstilt på at konkurransen er tøff, sier fåbergingen. Å velge medier og kommunikasjon kan være starten på en karriere i mediebransjen,

men for de fleste er det en alternativ veg til generell studiekompetanse.

– Studiespesialisering passer ikke for alle.

Min oppfatning er at elevene trives godt nettopp fordi de kan kombinere teori og akademiske fag med hobbyen sin, sier Haug.

Pendler med glede Flere elever pendler til Gausdal fra Lillehammer, Tretten, Øyer og Fåberg. Reisevegen er ifølge Nørstelien et ikke-tema.

– Vi var flere som fryktet at reisevegen til skolen ville bli et problem, men det er det ikke. Vi har et godt tilbud og bussene går når de skal. Pendlingen er absolutt verdt det, sier han.

– Jeg kan faktisk sove lenger om morgenen fordi jeg går på skole i Gausdal!, legger Aarholdt Moan til.

STUDIETILBUD GAUSDAL: Idrettsfag m/toppidrett eller breddeidrett

Medier og kommunikasjon

Naturbruk

Studiespesialisering

Studiespesialisering m/toppidrett

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

43

byen min MODELLER: Ingeborg Haugen (t.v.) fra Tretten gikk modell for sine egne klær.

Eline Svelle fra Biristrand (t.h.) går interiør og utstillingsdesign.

Begge foto: Maria Hoel

Syr egne klær – Å sy en kjole er ikke så vanskelig som det ser ut som, mener Ingeborg Haugen fra Tretten. På design og håndverkslinjen på Vargstad kan elevene velge ulike retninger innenfor design.

Av Maria Hoel

VARGSTAD: – Jeg får svennebrev og studiekompetanse på tre og et halvt år. Det er en god løsning for meg, sier Ingeborg Haugen som har valgt design og tekstil.

Elevene ved design og håndverk på Vargstad videregående skole skal arrangere sin andre motevisning dette skoleåret.

Det eneste som gjenstår er hår og sminke.

– Vi er langt mindre stresset i dag enn før jul. Den siste uka før visningen i desember jobbet vi som gale for å bli ferdige, sier Solvor Austlid fra Tretten.

Det hersker ingen tvil om at det er mange timers arbeid bak de 70 antrekkene som ble vist på catwalken denne dagen.

Haugen gikk selv modell og viste blant annet fram en selskapskjole, en skjorte, et skjørt og et forkle.

Elevene ved design og håndverk har flere valgmuligheter. I løpet av førsteåret får elevene en innføring i alle retningene. I andreklasse velges det mellom design og tekstil eller interiør og utstillingsdesign, og i tredjeklasse står valget mellom interiør, utstillingsdesign, design og håndverk med studiekompetanse eller kjole- og draktsøm.

Elevene kan om ønskelig gå ut i læra som interiørkonsulent etter to år på skole.

– Jeg ville ikke gjort noe annerledes.

Andreåret var tungt, jeg var rett og slett lei, men i løpet av sommeren kom motivasjo-

eødegård, Dina Bratt og Sondre Aarholdt Moan.

nen tilbake, sier avgangselev Austlid.

– Man må ikke kunne sy for å begynne her. Her lærer du alt fra bunnen av. Det beste med linjen er at jeg får brukt mye av meg selv, at jeg får lage noe og være kreativ, sier Haugen.

Austlid er ferdig til sommeren og vil bygge videre på utdannelsen sin.

– Med studiekompetanse og svennebrev på tre år er jeg klar for å studere økonomi og ledelse. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe som innkjøpssjef i en kleskjede for eksempel, sier hun.

Innen interiør og utstillingsdesign handler det om teknisk tegning, om å innrede rom, velge farger og møblering.

– Behovet for styling av leiligheter og utforming av bad og kjøkken er økende.

Nordmenn pusser opp som aldri før så det er definitivt jobber å gå til, sier Anne Lise Johnsen, faglærer i interiør- og utstillingsdesign.

På Vargstad samarbeider elevene på tvers av trinn, blant annet under motevisningen. Førsteklasse utformet scenen og laget tilbehør til antrekkene, andreklasse sydde antrekk og tredjeklasse hadde regien.

STUDIETILBUD PÅ VARGSTAD Design og håndverk

Elektrofag

Teknikk og industriell produksjon

Bygg- og anleggsteknikk

Begge foto: Maria Hoel

VENNER: – Det er et utrolig godt miljø i Gausdal, er Ingvild Håveødegård, Sondre Aarholdt Moan, Jørgen Nørstelien og Dina Bratt enige om.

VEL BLÅST: Motevisningen gikk etter planen. Her elever ved design og håndverk på Vargstad videregående skole.

44

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Spennende

JOBBMULIGHETER!

Vi trives og har det fint pĂĽ jobben!

Agnete Fauskrud FS MŽSMJOH WFE ,POHTCFSH "VUPNPUJWF "4 QÇ 3BVGPTT TPN JOEVTUSJNFLBOJLFS )VO FS EFO G‘STUF KFOUF TPN FS MŽSMJOH J EFUUF GBHFU WFE ,POHTCFSH "VUPNPUJWF "4 PH trives veldig godt.

"HOFUF QFOEMFS GSFN PH UJMCBLF GSB -JTNBSLB UJM 3BVGPTT IWFS EBH SVOEU NJM )VO CFHZOUF TPN JOEVTUSJNFLBOJLFSMŽSMJOH J BVHVTU '‘S EFUUF HJLL IVO 7( 5FLOJLL PH *OEVTUSJFMM 1SPEVLTKPO EFSFUUFS 7( *OEVTUSJUFLOPMPHJ "HOFUF WBS VUQMBTTFSU QSPTKFLU UJM GPSEZQOJOH m 15' QÇ ,POHTCFSH "VUPNPUJWF J VLFS EBHFS J VLB G‘S IVO à LL UJMCVEFU PN MŽSMJOHQMBTT ,POHTCFSH "VUPNPUJWF QSPEVTFSFS CSFNTFS‘STLPQMJOHFS GPS MBTUFCJMFS USBLUPSFS CVTTFS PTW %F IBS FO BWEFMJOH TPN QSPEVTFSFS NFTTJOHEFler, en avdeling som produserer komposittkoblinger og montasjeavdeling, der delene blir satt TBNNFO J BWBOTFSUF BVUPNBUFS 7J JOEVTUSJNFLBOJLFSF SFQBSFSFS IBS GPSFCZHHFOEF WFEMJLFhold pü maskiner, lager og tenker ut løsninger TPN USFOHT SVOEU PNLSJOH J GBCSJLLFO TWFJTFS ESFJFS PH GSFTFS %FU FS BMMUJE OPF OZUU PH MŽSF .FE BOESF PSE EFU FS WFMEJH WBSJFSFOEF PH TQFOOFOEF 4PN KFOUF J FU NBOOTEPNJOFSU ZSLF har jeg blitt tatt godt imot og trives veldig HPEU +FH IBEEF MJUF FSGBSJOH NFE jTLSVJOHv G‘S KFH LPN QÇ ,POHTCFSH "VUPNPUJWF NFO EFUUF har gütt veldig fint. .VMJHIFUFOF WJEFSF FS PHTÇ TUPSF NBO LBO HÇ ÇS QÇ UFLOJTL GBHTLPMF PH WJEFSF ÇS QÇ JOHFOJ‘S I‘HTLPMF /5/6 FS PHTÇ FO NVMJHIFU %FU FS FO TUPS GPSEFM Ç IB MJUU QSBLUJTL FSGBSJOH J GPSIPME UJM GBHFU PN NBO ‘OTLFS Ç CMJ JOHFOJ‘S EB IBS NBO MFUUFSF GPS Ç GPSTUÇ PH UFOLF QSBLUJTL J GPSIPME UJM GBHFU %FU FS PHTÇ WFMEJH TUPS TKBOTF GPS GBTU KPCC etter lÌretiden.

Tobias Kletthagen er lĂŚrling hos Ă˜veraasen 4OPXSFNPWBM 4ZTUFNT QÇ (K‘WJL 5PCJBT HJLL 7( 5FLOJLL PH *OEVTUSJFMM 1SPEVLTKPO EFSFUUFS 7( *OEVTUSJUFLOPMPHJ )BO CFHZOUF TPN MÂŽSMJOH SFUU FUUFS TLPMFTMVUU 5PCJBT WBS VUQMBTTFSU QSPTKFLU UJM GPSEZQOJOH m 15' PH Ă LL UJMCVE PN GPSIÇOETLPOUBLU TPN industrimekaniker, noe han takket ja til. )BO QFOEMFU NFMMPN %PLLB PH (K‘WJL J NÇOFEFS NFO IBS OÇ ĂĄZUUFU JOO J MFJMJHIFU QÇ (K‘WJL som han bor i pĂĽ ukedagene. ‹WFSBBTFO "4 FS WFSEFOTLKFOU GPS TJOF TO‘GSFTFSF UJM ĂĄZQMBTTFS KFSOCBOF PH WFJFS ‹WFSBBTFO "4 TJO TQFTJFMMF TUZSLF MJHHFS J kunnskap om produktene, utvikling, logistikk, NPOUBTKF PH TFSWJDF 4Ç MBOHU IBS 5PCJBT WÂŽSU NFE QÇ BMU GSB Ç CZHHF NBTLJOFS IFMU GSB CVOOFO BW UJM Ç TFUUF QÇ IKVM pĂĽ maskiner. +FH USJWFT LKFNQFHPEU PH TZOFT ‹WFSBBTFO "4 FS FO Ă O BSCFJETQMBTT NFE FU HPEU BSCFJETNJMK‘

Kunne du tenke deg FAST LĂ˜NN og UTDANNING som fører til FAGBREV og GODE JOBBMULIGHETER i et INTERNASJONALT teknologimiljø?

Industrien i Gjøvik regionen leverer produkter ikke bare til industrien i Europa, men over hele verden, - og her finner du 40-50 lÌrlingplasser hvert ür. TAF, din nøkkel til utdanningen du ønsker deg!

Av: Tor Erland Bergum 5"' 5FLOJTLF "MMNFOOF 'BH QÇ 3BVGPTT 7(4 FS FU VUEBOOJOHTQSPHSBN GPS EFH TPN ‘OTLFS O‘LLFMFO UJM I‘ZFSF VUEBOOJOH NFO TBNUJEJH ‘OTLFS EFH FO ZSLFTSFUUFU VUEBOOJOH 7FE Ç HÇ 5"' GÇS EV TQFTJFMM TUVEJFLPNQFUBOTF NFE GPSEZQOJOH J NBUFNBUJLL PH GZTJLL PH GBHCSFW %V NPUUBS M‘OO VOEFS IFMF VUEBOOJOHFO samtidig som du veksler mellom undervisOJOH QÇ TLPMFO PH BSCFJE J FO CFESJGU OIR kan tilby lÌreplasser i disse fagene: r "VUPNBUJTFSJOH r $/$ NBTLJOFSJOH r %JNFOTKPOTLPOUSPMM‘S r *OEVTUSJNFLBOJLFS r *OEVTUSJS‘SMFHHFS r 1MBUFBSCFJEFS r *,5 4FSWJDF r -PHJTUJLL r 1SPEVLTKPOTUFLOJLL r 3‘SMFHHFS r 4WFJTFS

5"' FS EFO QFSGFLUF WFJFO UJM VUEBOOJOHFO EV ‘OTLFS EFH EFSTPN EV FS OZTHKFSSJH PH NÇMSFUUFU BW OBUVS 7J IBS CFWJTU BU WFE Ç HÇ 5"' ÇQOFS EFU TFH VUSPMJHF NVMJHIFUFS 7J IBS IBUU 5"' FMFWFS TPN IBS EFMUBUU J :SLFT /. PH 7. PH IBS NPUUBUU QSJTFO GPS CFTUF FMFW WFE /5/6 J 5SPOEIFJN OFUUPQQ QÇ HSVOO BW EF GFSEJHIFUFOF PH FHFOTLBQFOF NBO GÇS WFE Ç WFMHF 5"' MJOKFO 7FMHFS EV 5"' UBS EV FU TJLLFSU WBMH GPS EJO GSFNUJE Hvilke fordeler har du som lÌrling hos oss? r ,PNQFUBOTF JOOFO I‘ZUFLOPMPHJ r *OUFSOBTKPOBMU NJMK‘ r 'BHMJH CSFEEF r 4ZTUFNBUJTL PQQG‘MHJOH r ,VST r .VMJHIFU GPS VUFOMBOETPQQIPME r &UUFS FOEU MŽSFUJE FS EFU NVMJHIFU GPS GBTU KPCC med god lønn r (PEU HSVOOMBH GPS FUUFS PH WJEFSFVUEBOOJOH

Hva kan OIR hjelpe deg med? r 7J GVOHFSFS TPN CJOEFMFEE NFMMPN EFH TPN MŽSMJOH PH NFEMFNTCFESJGUFOF r 7J LBO HJ EFH OŽSNFSF PQQMZTOJOHFS PN MŽSMJOHFPSEOJOHFO PH IWPSEBO EFU FS Ç WŽSF MŽSMJOH r 7J TBNPSEOFS BMM VUQMBTTFSJOH GSB TLPMF PH NFEMFNTCFESJGU r 7J IKFMQFS UJM NFE BOTFUUFMTF BW MŽSMJOHFS UJM NFEMFNTCFESJGUFOF PH G‘MHFS PQQ IFMF MŽSFUJEFO GSBN UJM GBHCSFW

7FMLPNNFO TPN MŽSMJOH m 0*3 WJTFS EFH NVMJHIFUFOF Husk søknadsfristen for opptak som er 1. mars 2014.

Enggata 40, Postboks 175 – 2831 Raufoss. Tlf. 611 52 499 / 901 01 017 www.oir.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

SĂ˜K LÆREPLASS I GJĂ˜VIK KOMMUNE

LEDIGE LÆREPLASSER I: - Barne- og undomsarbeider - Helsefag - Institusjonskokk - IKT- servicefag

Vi kan tilby:

- Et godt lÌringsmiljø - Erfarne og dyktige veiledere - Trivelig arbeidsmiljø For mer informasjon ta gjerne kontakt med Benthe Englund tlf. 61 18 98 24.

Les GD nĂĽr du vil, hvor du vil og pĂĽ den mĂĽten som passer deg best!

Søknad sendes til Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik eller til postmottak@gjovik.kommune.no.

Husk ĂĽ sende med vitnemĂĽl, attester, vurdering fra praksis og referanser.

Søknadsfrist IKT- servicefag: 03.02.14.

Søknadsfrist øvrige lÌreplasser: 14.03.14. www.gjovik.kommune.no

Karrieresenteret Opus tilbyr: z Karriereveiledning z Videregüende opplÌring z Fagskoleutdanning z Høgskoleutdanning - der du bor Voksne over 25 ür som ikke har fullført videregüende skole, kan ha rett til gratis opplÌring.

Sør-Fron kommune ligger midt i Gudbrandsdalen og har ca 3200 innbyggere. Kommunens nÌringsliv er i hovedsak landbruk, reiseliv, industri og oentlige tjenester. Avstand til Lillehammer er ca 70 km.

Vil du vÌre lÌrling i Sør-Fron kommune fra høsten 2014?

Vi har lĂŚreplasser i fagene: t )FMTFGBHBSCFJEFS t #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS Vi kan tilby: t 0QQMÂ?SJOH FUUFS JOEJWJEVFMM MÂ?SFQMBO t &SGBSOF PH GBHEZLUJHF WFJMFEFSF t (PEU PH USZHU BSCFJETNJMK“ 7JM EV WJUF NFS PN MÂ?SFQMBTTFO UB LPOUBLU NFE QFSTPOBMLPOTVMFOU 4JTTFM )FHEF UMG TJTTFM IFHEF!TPS GSPO LPNNVOF OP 4“S 'SPO LPNNVOF PQQGPSESFS BMMF T“LFSF UJM ĂŒ CSVLF FMFLUSPOJTL T“LOBETTLKFNB 4LKFNBFU mOOFS EV QĂŒ LPNNVOFOT IKFNNFTJEF XXX TPS GSPO LPNNVOF OP Søknadsfrist: 1. mars 2014. .FSL T“LOBE %FSTPN EV JLLF IBS NVMJHIFU UJM ĂŒ T“LF FMFLUSPOJTL LBO EV TFOEF T“LOBE NFE SFMFWBOUF WFEMFHH UJM 4“S 'SPO LPNNVOF ,PNNVOFWFHFO 4“S 'SPO

Karrieresenter i hver region: z Gjøvikregionen Tlf. 61 14 54 60 z Hadeland Tlf. 61 31 77 40 z Lillehammer Tlf. 61 28 90 40

www.karriereoppland.no

z Midt-Gudbrandsdal Tlf. 61 29 23 00 z Nord-Gudbrandsdal Tlf. 61 21 54 70 z Valdres Tlf. 61 35 66 12

45

46

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Marian fyrst ba Slovakiske Marian Balog er den fyrste bussjåførlærlingen i Oppland Av Trond Rogne

FAGERNES: – Dette er eit interessant yrke.

Eg likar å kjøre bil, og eg vil heller kjøre buss enn lastebil. bNår du kjører lastebil, må du arbeide åleine. Eg synest det er kjekt å ha kontakt med passasjerane, seier Marian Balog.

Han kjem eigentleg frå Slovakia, men har budd fire år i Vang saman med familien sin.

Trivst godt Etter eitt år på linja Service og samferdsel og deretter Vg2 transport logistikk, gjekk turen til Hønefoss, der han i eit snautt halvår har fått den fyrste delen av lærlingutdanninga si.

– Deretter begynte eg hos Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) her på Fagernes 2. januar.

Dersom Marian består fagprøva, er han utdanna bussjåfør om eit og eit halvt år.

– Dei fleste som har gått service og samferdsel har satsa på lastebil, ettersom grensa for å kjøre vogntog har vore berre 18 år, seier Kjell Erik Strand, opplæringsansvarleg i JVB. Nytt regelverk Men no har det kome eit nytt regelverk som i ein prøveperiode opnar for at ein kan starte opplæring som bussjåfør frå ein er 18.

– Det er kjekt å kunne få ein ung sjåførkollega. Mange av oss sjåførane begynner å dra på åra, og det er behov for nyrekruttering, seier instruktørane Kjell Lyhus og Egil Trondsen, som rosar eleven. Han er lærevillig og flink. I dei fyrste fem vekene må dei vera med Marian som «ledsager». I heile lærlingperioden er elles kjøringa til lærlingen avgrensa til rutelengder på fem mil.

– Ei kjempeordning – JVB har godkjent trafikkskule for buss, og måler er å tilsetja våre eigne elevar, seier Strand.

– Dersom du vil bli bussjåfør, er det enklast å gå inn på nettsida transportfag.no., seier Jim Nybø Sveum, faglærar ved Opplæringskontoret for bil- og transport­fag i Vest­ Oppland. Her finn ein opplysningane som trengst.

– Prøveordninga er ei kjempeordning.

Den opnar for at du med nødvendig utdanning kan begynne å kjøre buss når du er 18 år. Elles må du vente til du er 24.

Lærlingar er ikkje bundne til lærarstaden etter endt fagbrev. Når læretida går ut, står dei fritt, men dei aller fleste får tilbod om fast jobb med fagbrevet i handa. Førarkortet er dekt av Utdanningsdirektoratet gjennom landslinjeordninga, og i resten av læretida får Marian lærlinglønn frå JVB.

TILBOD I VALDRES Bygg- og anleggsteknikk

Elektrofag

Idrettsfag

Studiespesialisering

Design og handverk

Helse- og oppvekstfag

Restaurant- og matfag

Teknikk og industriell produksjon

INSTRUERER: Opplæringsansvarleg Kjell Erik Strand instruerer bussjåførlærling Marian Balog.

Kombinerer toppidrett og utdanning Ved Valdres vidaregåande skule tilbyr dei fleire studieløp som kombinerer satsing på idrett der ein har studiekompetanse i botnen.

Av Trond Rogne

FAGERNES: Langrenn, skiskyting og fotball er dei tre greinene der elevar kan få skreddarsydde opplegg på høgt nivå. Ein blir del av eit lag og har fleire treningssamlingar i året pluss ei rekkje timar til trening og spe-

sialtrening.

– Målsetnaden er å tilby ein profesjonell treningsmodell kombinert med studiar, seier Vegard Kjøs Egge som er faglærar ved skulen og trenar for Team Valdres ski.

– Valdres er ein region som garanterer for snø frå oktober til mai så det er svært gode føresetnadar for at vi skal klare å trene opp nye talent.

Samarbeider med klubbar Elevane ved toppidrettslinjene blir ein del av

klubbmiljøet i tillegg til klassemiljøet.

– Skiskyting og langrennselevane blir ein del av miljøet kring Team Valdres ski. Her samlast utøvarar til toppidrettssatsing og trening. Elevane som går på fotball, får verdifull erfaring frå Valdres FK som er samarbeidspartner. Dette gjev gode tilhøve til å konkurrere og satse på eit profesjonelt plan, seier Kjøs Egge.

Med skitilhøve størstedelen av året, gode trenarar og kombinasjon med utdanning, haustar skulen mange lovord frå elevane.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

47

ak rattet ALLSIDIG: 320 elever har mange valgmuligheter på Dokka. Og et fint bibliotek i tillegg.

Foto: Anne Elisabeth Sjåheim

Dokka har det meste – Skolen er skreddersydd for oss og vårt behov, sier Dokka-rektoren, som framsnakker skolen sin.

Av Anne Stokke

DOKKA: 320 elever fordelt på mange utdanningsprogrammer fyller undervisningsrom, bibliotek og kantine på Dokka videregående skole. Skolelokalene fikk en kraftig og helt nødvendig ansiktsløftning for tre år siden, det gjorde godt både for elever og personale.

Fyller behovet Det er mange tilbud å velge mellom for den som vil ta videregående på Dokka. Elevene kan få utdanning både innen studieforberedende og yrkesrettede programmer. Visste du for eksempel at denne skolen er den eneste i Gjøvik-regionen som tilbyr VG2 IKT og servicefag?

Det er i hovedsak elever fra Søndre Land som går på Dokka videregående, men det er også hvert år elever fra Snertingdal og Etnedal som velger Dokka fordi den ligger nærmere enn skolen i hjemkommunen.

De fleste av elevene bor hjemme, men for noen er det mest praktisk å bo på hybel på Dokka. Dette skoleåret er 15–16 elever hybelboere. Skolen forsøker å holde ekstra øye

med dem. God trivsel, arbeid og gode resultater målsettingen for all virksomhet ved skolen.

Skreddersydd – Jeg synes at skolen vår dekker behovet til elevgruppen i området. Jeg vil faktisk si at vi med bredde både i studieforberedende og yrkesrettede programmer har et skreddersydd tilbud, sier rektor Tone Myhren.

Hun forteller at det er god kontakt mellom skole og lokalt næringsliv. Elevene har mulighet til å være ute i praksis allerede fra VG1. De kan prøve seg i flere bedrifter for å finne noe de kan tenke seg å velge videre.

Skolen har blant annet helse- og sosialfag og mekaniske fag, og Søndre Land har behov for flere hender i arbeid innenfor disse områdene.

TILBUD PÅ DOKKA Bygg og anleggsteknikk

Elektrofag

Helse- og sosialfag

IKT servicefag

Studiespesialisering

Teknikk og industriell produksjon

Foto: Bjørn Karsrud

– Det er eit glimrande tilbod, seier Harald Øygard, som er eit lovande skiskyttartalent.

– Kombinasjonen er eit godt tilbod og for oss som kjem frå Valdres, er det praktisk å vera i nærleiken av heimstaden.

Godt miljø Langrenn og skiskytingsrekruttane har mange reisedøgn saman og det er avgjerande at miljøet er godt.

– Det betyr mykje og det er berre rosande ord å seie om treningspartnarane mine, seier Gina Flugstad Øistuen.

Ettersom Team Valdres har mange døgn på turar der trening står i sentrum, går utøvarane glipp av mykje skuletid. Dette tek dei att med eigne opplegg.

– Når vi reiser på turar, har vi med oss opplegg frå faglærar i ryggsekken, seier Kjøs Egge.

PÅ LAG: Frå venstre: Inger Brenna, Hege Snortheimsmoen, Synne Marie Tvenge, Vegard Egge Kjøs (trenar), Harald Øygard, Gina Flugstad Øistuen og Bjarte Lie.

Foto: Trond Rogne

48

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Mulighetene er der - VALGET ER DITT! OBG er godkjent i disse fagene:

t 5“NSFSGBHFU t .VSFSGBHFU t .BMFSGBHFU t #FUPOHGBHFU

Kontakt oss: .PC t & QPTU MFF!IPMUFO QSPTKFLU OP XXX P C H OP

Frisør - kreativt og utfordrende yrke!

Et yrke med hurt ig skiftende trender og moter . mü du holde de Som frisør og stadig perfekg oppdatert gjennom ulike kusjonere deg rs.

Du mü like ü arbe nesker, og du bø ide med mentülmodig og ha evr vÌre utadvendt, nen til ü lytte.

Frisørfaget er et lange tradisjonerhündverksfag med kunne litt om ulikeog det er viktig ü tidene, i tillegg til frisyrer gjennom tert innenfor mot ü holde seg oppdaer og trender.

FRISĂ˜R

Storgt. 61, 2609 Lillehammer Tlf. 61 25 06 80

Vestringsvegen 12, 2651 Ă˜stre Gausdal Tlf. 61 22 09 00

FRISĂ˜R & HUDPLEIE Tlf. 61 36 05 30 2900 Fagernes

Du finner oss i 1. etg. GJENSIDIGEGĂ…RDEN

Daglig leder Per Arne Narvestad Telefon: 61 05 41 93 Mobil: 995 24 427 E-post: per.arne.narvestad@ohhi.no

Ă˜nsker du ere opplysninger - ta kontakt med Opplysningskontoret for Handel, HĂĽndverk og Industri AS www.ohhi.no

Storgt. 40, 2609 Lillehammer Tlf. 61 26 00 10

Fagkonsukent Vibeke Bruun de Neergaard Telefon: 61 05 41 94 Mobil: 986 08 641 E-post: vibeke.bruun@ohhi.no

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

49

SAMSTEMT: – Reis ut om du får sjansen, oppfordrer Kim Andre Midteng, Borghild Helmen, Jørgen Eriksen, Maren Nagelhus, Odin Aleksander Trondsen Gundersrud, Linda Christine Fonzi og Bjørn Jøran Moen.

Foto: Anne Stokke

– Dra til utlandet!

Denne gjengen har vært lærlinger i utlandet i 14 uker.

Og anbefaler alle andre å gjøre det samme!

Av Anne Stokke

LILLEHAMMER:- Du får øvd deg i et fremmedspråk, lærer mye, møter hyggelige folk, får nye kolleger for en stund, du får nye venner og du får innblikk i et fremmed miljø.

Godordene sitter løst hos ungdommene som nylig er kommet hjem fra utveksling i henholdsvis Gratz i Østerrike og Cork i Irland.

De kommer fra Hadeland, Toten, Lillehammer og Tretten, og er lærlinger i fagene IKT, industrimekaniker, rørlegger, kontorarbeider og helsefagarbeider. Nå har de høstet nye erfaringer og fått kjenne på hvordan det er å være ny i et fremmed land og et fremmed arbeidsmiljø.

Det er Internasjonalt servicekontor for lærlinger i Hedmark og Oppland som orga-

niserer utvekslingsordningen. Den gir inntil 60 lærlinger fra de to fylkene mulighet til å ta tre og en halv måned av læretida i et land i Europa. Det er to opptak i året.

Det er trygt å være lærling i utlandet med Internasjonalt servicekontor i ryggen. Hos dem får lærlingene hjelp og veiledning før de reiser ut, de får besøk fra kontorets folk mens de er i utlandet, og lærlingene samles til oppsummering når de kommer hjem.

Finansiering Støtte til utenlandsoppholdet kan lærlingene få gjennom stipend på 15 000 kroner fra Lånekassa og gjennom en ordning, Leonardo-programmet, som bidrar til at elever og lærlinger kan få oppholde seg i et europeisk land for en lengre periode.

Noen bor på studenthjem under oppholdet, gjerne sammen med andre unge mennesker, mens andre innkvarteres privat.

Bostedet avhenger av hvilken by lærlingene reiser til. Og alle bomuligheter er godkjent av Servicekontoret hjemme.

Det var ikke bare-bare å jobbe på et helt

Er du vår neste lærling?

Gausdal kommune har ledig to læreplasser for helsefagarbeider, og en læreplass for institusjonskokk.

Vi ønsker å komme i kontakt med elever som kan tenke seg kommunen som sin lærebedrift.

Kommunen har dyktige fagfolk som veileder lærlingene og tilbyr et godt læringsmiljø. Er du interessert i å høre mer ta kontakt med personalkonsulent Frode Frydenlund telefon 61224400.

Send gjerne en søknad; Gausdal kommune, Vestringsvegen 8 2651 Østre Gausdal eller til postmottak@gausdal.kommune.no innen 14.03.2014 www.gausdal.kommune.no

nytt sted, med folk som ikke snakket verken hadelending, tretling eller lillehamring...

Vanskeligst var det for dem som havnet i Østerrike. Men det gikk seg til, skal vi tro dem som nå har kommet hjem.

Alle lærlinger som skal ut, må gjennom språkkurs over to uker (engelsk) og tre uker (tysk) – Østerrikerne er mer formelle enn oss, litt mer høflige, kanskje. Og de er veldig opptatt av nøyaktighet og punktlighet og at saker og ting skal være i orden – til rett tid. Slik var det i alle fall der jeg jobbet, forteller rørleggerlærlingen Aleksander Grande som var i Gratz.

Lærlingene som var i Cork, forteller om en hyggelig by der arbeidskamerater og folk på gata var oppriktig interessert i å bli kjent med unge norske lærlinger.

– Cork anbefales! sier de.

Nyttig erfaring Du får best utbytte av utenlandsoppholdet om du er motivert, interessert og villig til å ta en utfordring. Det har de hjemvendte lær-

lingene erfart.

– Arbeidsoppgaver utføres kanskje på andre måter i en utenlandsk bedrift. Se positivt på det! Se og lær, spør og grav og ikke vær redd for å snakke engelsk eller tysk.

Bedriften du er hos, er innstilt på å veilede og støtte deg. Slik er noen av rådene fra ungdommene.

Nå har de sekken full av nye kunnskaper om fag og folk, arbeid og fritid og ferske erfaringer om å klare seg på egen hånd i et annet land.

NÅR DU VIL UT: Du finner alle opplysninger på www.

oppland.no/internasjonalt-servicekontor Det er dette kontoret som administrerer

utvekslingsordningen.

Kontaktperson for Oppland er Inger Granli

Lærlinger fra Oppland og Hedmark kan

søke.

De fleste som søker, er andreårs lærlinger.

Lærling i Skjåk kommune

Vi ynskjer å ta inn 2 nye læreplassar i 2014 2014. V Vi ynskjer søkjarar til helsearbeidarfaget og institusjonskokkfaget.

Andre fag som kan bli aktuelle er: Barne- og ungdomsarbeidarfaget og kontor- og administrasjonsfaget.

Søknadsfrist 31. mars 2014.

Kontaktperson: Elin Bakke Telefon: 61217000 Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk post@skjaak.kommune.no

50

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Friluftsliv på tim

PÅ TUR: Dersom du vel programfaget friluftsliv, får du vere med på fleire lærerike turar.

– Tenk at vi kan dyrke ein kjær hobby i skuletida. Sosialt er det også. Eg er svært godt nøgd med dette tilbodet, seier Ingvild Lunde frå Lom som andre året på rad tek friluftsliv ved den vidaregåande skulen i heimbygda.

fortel Ingvild.

Ho sier og at dei som er ute på tur saman, blir ekstra godt kjende med kvarandre.

Etter vidaregåande siktar Ingvild seg inn mot folkehøgskule med liknande tilbod.

Av Ove Kirkestuen

I DET FRI: Ingvild Lunde er glad i å vere ute, og nøgd elev i Lom. Foto: Privat

LOM: – Flinke lærarar syter for at vi lærer mykje, kjenner oss trygge og har det morosamt på same tid. Eg hadde høyrt mykje

positivt om dette faget frå tidlegare elevar, og dessutan har friluftsliv alltid interessert meg. Difor var det eit sjølvsagt val for meg,

Samlar på toppar Venninna Tea Karoline Mork frå Skjåk seier dette: – Eg valde friluftsliv fordi eg heilt sidan unge år har vore vand med å vera ute i naturen. Dessutan samlar eg på toppar over 2000 meter. Med omlag 70 på lista så langt er Kilimanjaro eitt av fleire høgdepunkt. Når det gjeld yrkesval, har eg tenkt å ta lærarutdanning med friluftsliv som ein del av fagkrinsen.

Brekurs for den som vil – Di meining om friluftsliv på timeplanen?

– Det er viktig for oss som likar å vera i aktivitet ute i det fri. Men ekstra viktig er det for elevar som kanskje ikkje er vande med friluftsliv heimanfrå. Lom sitt tilbod er utan tvil svært bra med mange og særs lærerike opplevingar. T.d.: kano- og snøholetur, klatring, overnatting i gapahuk, orientering, fyrstehjelp, og ikkje minst vår-, vinter- og toppturar. Sjølv om vi må skrive rapport etter kvar utflukt, er det lite teori. Dei som ynskjer det, kan også ta brekurs.

– Alt i alt eit svært godt tilbod som eg trygt kan rå andre til å ta, seier Tea Karoline Mork.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

51

meplanen

Foto: Privat

NORD-GUDBRANDSDAL VIDAREGÅANDE SKULE, AVD. LOM STUDIESPESIALISERING: Vg1 Studiespesialisering

Vg2 Studiespesialisering med realfag og

språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Studiespesialisering med realfag og

språk, samfunnsfag og økonomi

STEGJERN:Slik kan ein skuledag vere: På bretur med gode klede, stegjern og tau.

Foto: Privat

BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK: Vg1 Bygg og anleggsteknikk

Vg2 Byggteknikk

Friluftsliv 1 og Friluftsliv 2 er eit programfag med 5 timar kvar veke.

52

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Gir jernet på Dovre Jon Anders Fløistad (19) fra Ås mener at det uansett yrkesvalg er en fordel med erfaring i praktiske fag.

Av Ove Kirkestuen

DOVRE: Jon Arne, som er ferdig med studiespesialisering, koser seg med treskjæring. Det lærer han ved Handverksskolen på Dovre.

Forstår helheten Med et slikt fag i bagasjen forstår du lettere helheten dersom du for eksempel blir tømrer, arkitekt eller designer. En nyttig erfaring og ikke minst en flott avveksling fra mange år med teorifag, sier Jon Anders Fløistad.

Klassekamerat Aiden Niepold (16) fra Washington DC i USA er helt enig i. Man kan si han har reist langt for å lære seg dette faget…

Anbefaler – Etter at jeg var ferdig med high-school, hadde jeg behov for å gjøre noe annet. Selv om jeg har planer om å bli advokat, trengte jeg å utvide horisonten og kanskje skaffe meg en hobby for livet. Og jeg angrer slett ikke, tvert i mot. Det har vært et fantastisk skoleår.

Jeg har lært mye takket være hjelpsomme og ikke minst dyktige folk på skolen her. Så jeg kan trygt anbefale andre ungdommer å ta turen til Dovre, sier Aiden.

HANDVERKSSKOLEN Sted: Dovre

Videregående skole i små håndverksfag:

Vg2 Smed og Vg2 Design og trearbeid med

vekt på treskjæring Elever fra hele landet, ungdom og voksne

Godkjent av Lånekassen og følger

læreplaner etter Kunnskapsløftet Verkstedundervisning med grunnleggende

opplæring i materialer, teknikker, verktøy, maskiner, tegning og stillære Etter vg2: Lærlingplass eller bruke

utdanningen som grunnlag for andre yrker: snekker, instrumentmaker, mekaniker, formingslærer, kunstner, konservator, arkeolog m.m.

SENTER FOR BYGDEKULTUR Sted: Dovre

Lærlingbedrift i møbelsnekring og

treskjæring Kurs i mange håndverksteknikker

Næmingeordning og høyskoleutdanning i

restaurering av hus Overnatting, hybelutleie, besøkssenter,

handverksutsalg

FINGERNEM: For Jon Anders Fløistad er treskjæring god erfaring og en flott avveksling fra mange år med teorifag.

Begge foto: Ove Kirkestuen

Glødende interessert Glenn Bergum vil bli mekaniker for å kunne jobbe i Nordsjøen. Smedutdanning er derfor midt i blinken.

HJERLEID: For unggutten fra Førde som tar VG2 smed, angrer slett ikke at han tok turen til Handverksskolen på Dovre.

Etter VG1 TIP i hjembygda, var han aldri

i tvil da han oppdaget landets eneste smedskole på andre siden av fjellet.

Kort sagt smidde han mens jernet ennå var varmt.

– Bare i løpet av et halvt skoleår har jeg lært veldig mye, og jeg tar sikte på svennebrev i dette spennende faget, sier Glenn.

Derfor trenger han lærlingplass etter året på Dovre. Nå håper han at det kan ordne seg med lærlingavtale.

VARMT: Glenn Bergum vil bli mekaniker og jobbe på oljeplattform. Da er det smart å kunne smi.

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

For deg som vil jobbe kreativt med naturens materialer.

Vea har følgende studietilbud: FAGSKOLE

Anleggsgartnertekniker Botanisk Design Eksperimentell formgivning Historiske grøntanlegg Ledelse i håndverksfag Park- og hagedrift

VOKSENOPPLÆRING Blomsterdekoratør deltid Blomsterdekoratør heltid Gartner

VIDEREGÅENDE

VG2 blomsterdekoratør

Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag.

Vil du bli en

DYKTIG FAGARBEIDER? Vi bruker godkjente lærebedrifter som tilbyr en meningsfylt opplæring med kvalitet!

YRKESSJÅFØR / LOGISTIKKFAGET

Kontakt oss for informasjon:

PER STEINAR BRENDLØKKEN

Per Steinar Brendløkken TLf. 913 82 950 Skansen 7 - 2670 Otta post@opplaeringotta.no www.opplaering.no

SALG / REISELIV

SVEISE/PLATEARBEIDERFAGET

53

54

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

PRAKTISK: Valle på Toten er eneste videregående skole med eget gardsbruk og skog. Kjersti Johnsgård fra Tretten og Kristian Krubel Djupnes fra Gjøvik ønsker velkommen.

Skolen med gard Kjersti Johnsgård og Kristian Krubel Djupnes tar deg med inn på naturbruks-skolen på Østre Toten.

Av Anne Stokke

LENA: Ved første øyekast skulle en ikke tro at Valle er en videregående skole, men et velstelt gardsbruk med et hyggelig hageanlegg rundt – et slikt som det finnes så mange av på frodige Toten. Valle er det også – et driftig gardsbruk – men også et lærested for rundt 150 elever fra 25 av Opplands 26 kom-

muner.

60 av elevene bor på skolens internat. Blant dem er Kjersti Johnsgård fra Tretten. Hun har tatt med seg hesten sin til Valle, der hun nå tar VG2 Hest og hovslager. Som odelsjente er planen å overta mjølkebruket Søre Bjerke hjemme på Tretten.

I helgene arbeider hun som avløser på et bruk i hjembygda.

Kristian Krubel Djupnes bor på Gjøvik etter at familien kom flyttende fra Harstad.

Han er ikke odelsgutt, men avløser er et godt alternativ, sier han.

– Det er alltid manko på avløsere, smiler Kristian. Det er ikke noe annet her i verden

han ønsker å bruke arbeidstiden sin på enn gard og dyr. Derfor vil han bli agronom, en utdanning han nå er godt i gang med.

– Det et veldig bevisst valg, sier han. På fritid og i helger er han ivrig og trofast avløser på en gard i Vardal utenfor Gjøvik.

– Jeg har stelt ku siden trettenårsalderen.

Naturbruk Valle driver allsidig drift innenfor husdyr, skogbruk og planteproduksjon. Til det siste hører et salgsgartneri med daglig åpningstid.

Juleblomstene er for lengst solgt unna, nå er det tulipaner som skyter i været i drivhuset.

Kjersti og Kristian viser veg inn i fjøset

der nysgjerrig sau vil hilse på. Her er et hønsehus også, det er en elev som har tatt med seg hønene sine. Valle har også griser og hest, mens kua holder til på garden Presteseter på Reinsvoll. Der har skolen skogen sin også.

Allsidig tilbud Studietilbudet er omfattende, det nyeste er Vg3 Energi og miljøfag med spesiell studiekompetanse. Det er et tilbud for ungdom som er interessert i miljøspørsmål og som søker kunnskap om energi- og miljøspørsmål.

Valle tilbyr studiekompetanse eller fagut-

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

55

Her må alle ta sin tørn. Det følger ansvar med å være elev på en skole med gard.

Kristian Krubel Djupnes, elev ved Valle

Alle foto: Anne Stokke

HYGGELIG: Valle er en ny og framtidsrettet skole i skolebygninger med tradisjoner.

d og skog danning. Lærlingordningen omfatter fag som anleggsgartner, idrettsanlegg, hest, hovslager, landbruk og gartneri og skogoperatør. Elevene kan ta enten generell studiekompetanse eller studiekompetanse med realfagsfordypning.

– Det er altså mange muligheter for den som velger Valle. Det beste er kanskje kombinasjonen av teori og praksis. Her må alle ta sin tørn. Det følger ansvar med å være elev på en skole med gard, sier Kristian.

Kjersti bor altså på internat, og er borte fra familien sin på ukedagene.

Hun synes det går greit: – Og så er det jo både trygt og sosialt. Vi

har faste måltider, og det er alltid en voksen på vakt, miljøarbeider om ettermiddagen og nattevakt ellers.

Reise ut – Det er viktig å se utover, orientere seg over landegrensene for den som vil drive med naturbruk i en eller annen form, sier rektor Morten Kleven.

Skolen tilbyr derfor tre ukers opphold i et land i Europa. Valle-elever har vært i Hellas, Nederland, Latvia og Danmark, og ulike landbrukskurs har vært tema for disse oppholdene.

LEVENDE LIV: Stell av husdyra hører med for den som velger Valle, forteller Kjersti og Kristian.

56

UTDANNING

Fredag 24. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Er du mellom 13 og 18 år?

Vi har fordeler for deg!

Ta kontroll over pengene dine med egen brukskonto og bankkort som er tilpasset deg som er ung. Du kan også sjekke kontoen din på Internett når det passer deg. Det er også lurt å spare litt til noe du ønsker deg, for eksempel førerkort, PC eller ny mobil.

Ta kontakt med oss eller les mer på nordea.no/ungdom Gran Granstunet 3

Lena Hauggata

Gjør det mulig Tlf.: 06001 nordea.no

Gjøvik Strandgata 30

Hov Torvmyrane 2

Dokka Storgt. 49

Bagn Bangslinna 2

Lillehammer Kirkegata 62

Fagernes Jernbaneveien 6