Bygdeposten - World Cup

Klar for

rekord

Anders Jacobsen vil gjerne ha en lengde det er verdt å skryte av i Vikersund. Etter et fantastisk comback i hoppuka sikter han mot 250 meter. Det tror trener Alexander Stöckl er mulig å nå.

World Cup magasinet

VIKERSUND 2013 FIS Ski Flying World Cup

Klar for

rekord

Anders Jacobsen vil gjerne ha en lengde det er verdt å skryte av i Vikersund. Etter et fantastisk comback i hoppuka sikter han mot 250 meter. Det tror trener Alexander Stöckl er mulig å nå.

Velkommen til World Cup i skiflyging På nytt vil verdens hoppinteresserte øyne rette seg mot Modumbygda og skiflyging i Vikersund.

World Cup magasinet

VIKERSUND 2013 FIS Ski Flying World Cup

innhold 4

Vil hoppe 250 meter

6

Mil etter mil for å «selge» arrangementet

8

Kjærlighet for sporten – og Vikersundbakken

kommer du deg 10 Slik til skiflygingsbakken inventar» 12 «Fast siden 1979

14 Innspill fra redaktøren

25.-27. JANUAR er verdenseliten samlet i verdens største hoppbakke, som også har blitt noe større siden VM i fjor.

Gjennom fantastiske prestasjoner som de norske hopperne har vist så langt i vinter, føler vi et visst forventningspress på oss som arrangør, for å følge opp med et tilsvarende godt arrangement. Det er vi sikre på at vi skal klare.

VIKERSUND HAR en tradisjon og er vel renommert for sine arrangementer i Vikersundbakken. For frivilligkorpset med cirka 1 100 ildsjeler, ønsker å vise hva samarbeid og innsats gir av resultater. Samtidig ønsker vi å gi alle som besøker oss en stor opplevelse.

fra våre egne hoppere eller det er en utenlandsk utøver. Slikt finner vi ikke andre steder.

GJENNOM MIN tid som leder for organisasjonskomiteen i Vikersund, siden 2006, har vi hatt fokus på å lage arrangement som alle kan glede seg over å ha vært med på. Enten det er publikum, presse, sponsorer, frivillige eller hopperne selv. Dette skal vi også gjøre i år.

I DENNE perioden har vi arrangert World Cup i skiflyging i 2007, 2009, 2011 og nå i 2013. I tillegg arrangerte vi World Cup-finalen for kombinert i 2009 og ikke å forglemme høydepunktet, skiflygings-VM sist vinter med over 60 000 tilskuere til stede. Å gjenskape den atmosfæren og stemningen som var der, er et av målene for årets arrangement. Publikum skal fortsatt få med seg stor idrett, underholdning ute og inne, folkefest på kvelden og familiedag med aktiviteter for de yngre.

FRA PORTENE åpner fredag med kvalifisering på tidlig kveld og gjennom renndagene lørdag og søndag, vil publikum få med seg skiflyging fra en samlet verdenselite. Forhåpentlig vis også med de norske hopperne helt i tet. Kanskje vil vi oppleve noen historisk lange svev av de vi heier mest på: Anders, Anders, Anders, Tom, Rune og flere. Står verdensrekorden til Johan Remen Evensen fra 2011 i fare? Den er i dag på 246,5 meter.

Samtidig er det norske hopppublikummet et av de flinkeste til å verdsette gode prestasjoner, enten de kommer

15 PROGRAM

VI I Vikersundorganisasjonen liker å invitere til skiflygings- og folkefest. Som vertskap ønsker vi at alle skal alle føle seg velkommen og få med seg store opplevelser og at de er fornøyde når de er vel hjemme etter en dag i bakken. Med et tett samarbeid på transport med Nettbuss og NSB vil alle som ønsker det komme seg enkelt og trygt til og fra Vikersundbakken alle dager i rennhelgen.

VI GLEDER oss til World Cup helgen 25.-27. januar og ønsker alle hjertelig velkommen til årets skiflygingsrenn.

Håvard Orsteen, President i den lokale organisasjonskomite

teltfest 19 Ingen i hoppsenteret

20 Frivillige fra hele landet 22 Glimt fra VM 24 Søndag skal det trylles høydepunkt 26 Vinterens for skiflygerforeningen er det blitt 30 Hvor av hoppbakkene?

TELEFON 32 78 34 40

redaksjon@bygdeposten.no annonser@bygdeposten.no

2

Bygdeposten

• ANSVARLIG REDAKTØR/DAGLIG LEDER: Knut Bråthen • MAGASINREDAKTØR: Eirik Gullord • FORSIDEFOTO: Jan Torkel Torstensen, RingBlad

• TRYKK: Nr1 Trykk Lillestrøm • UTGIVELSE: 17. januar 2013 • DISTRIBUSJON: SamDistribusjon og Buskerud distribusjon

www.volkswagen.no

nsker ø o t u A v i Akt ndslaget a l p p o h et Norske

d

lykke til!

Hos Aktiv Auto As tilbyr vi et enkelt bilhold! Vi kan hjelpe deg med alt fra kjøp av riktig bil - enten det er ny eller brukt bil, finansiering, service og tilbehør.

Nå har vi også vinterkampanje - så velkommen innom for et godt tilbud!

Personbil Nyttekjøretøy Service og tilbehør Egen bruktbiletasje med 50 bruktbiler til enhver tid!

Åpningstider salg: man-fre 08.30-17.00 torsdag 08.30-19.00 lørdag 10.00-14.00

Åpningstider verksted / delelager: mand - fredag 07.00-17.00

Aktiv Auto

Prestebråtan 8, 3300 Hokksund Tlf. 32 75 80 20. www.aktiv-auto.no Bygdeposten

3

På pallen: Anders Jacobsen måtte til slutt se seg slått av Gregor Schlierenzauer i årets Hoppuke. Flying Team Vikersund-hopperen kunne likevel smile på seierspallen i Bischofshofen.

Foto: Jan Torkel Torstensen, Ringerikes Blad

Vil fly langt: Anders Jacobsen har et lurt smil om munnen mens han tenker på hvor langt han kan klare å hoppe i Vikersundbakken denne vinteren.

Drømmer seg bort: Anders Jacobsen drømmer seg bort mens han tar en pause i treninga maksimalt.

Drømmer om å hopp Anders Jacobsen (27) ser mot verdens største hoppbakke og drømmer om å hoppe «kjempen» helt ned under verdenscupen i skiflyging om noen dager.

Anders Jacobsen var bare prøvehopper under VM i skiflyging sist vinter, og stoppet på 215 meter i en sesong hvor han tok en pause fra konkurransejaget og jobbet som ekspertkommentator i NRK-sporten.

– 215 meter i denne bakken er ikke

4

Bygdeposten

mye å skryte av når Johan Remen Evensen landet på 246,5 m. Derfor har jeg en klar målsetting om å gjøre noe med det under verdenscuprennene i Heggenåsen, sier Anders, som for øvrig gjorde sitt lengste skihopp på 230,5 meter i Planica i 2010.

Var lei Vi treffer den meritterte ringerikingen under trening i 100-metersbakken i Vikersund Hoppsenter, hvor han og Rune Velta finpusser formen foran landslagstrener Alexander Stöckls argusblikk.

Anders forteller at lysten til å hoppe forsvant etter 2011-sesongen, og at han bestemte seg for å ta en pause.

– Jeg ble rett og slett litt lei og følte

ikke det store suget etter å ta turen til topps på stillaset. Derfor fant jeg ut at det var like greit å legge bort skiene for en stund.

I stedet bestemte Jacobsen seg for å være med på verdenscupsirkuset som ekspertkommentator for NRK. Men i løpet av sist vinter kom lysten tilbake – og da var heller ikke veien lang til hoppbakken igjen.

– Det er vel riktig å si det på den måten ja. Du vet, det er som sirkusartisten.

Det er vanskelig å holde seg borte fra manesjen når man har «kjent lukten» noen år, sier Anders og ler.

Tilbake for fullt Denne sesongen står hoppukevinneren fra 2007 utenfor A-landslaget,

men hoppingen i comebacksesongen har vært så bra at han har blitt ønsket velkommen inn på verdenscuplaget igjen.

– Det er kult å være tilbake, men jeg vet av erfaring at det ikke er bare å møte opp og vinne igjen. Til det er konkurransen for tøff på dette nivået.

Det er selvsagt uttalelser Jacobsen kom med før han reiste til Tyskland og Østerrike for å delta i sesongens Hoppuke. Her sikret Hønefoss-gutten seg to seire og en andreplass sammenlagt.

Derfor kan det kanskje sies at han har et realistisk mål om å lykkes på hjemmebane i Vikersund når det drar seg mot renn i verdens største hoppbakke, som har blitt enda større siden VM. – Det sies av ekspertene at det skal

Sjefen: Landslagssjef Alexander Stöckl synes Vikersundbakken viker bra, og har tro på egne utøveres muligheter på hjemmebane.

Imponert av bakken Norges landslagstrener Alexander Stöckl skryter av verdens største hoppbakke.

i Vikersund tidligere vinter. Han vil mer enn gjerne hoppe 250 meter, men vet at han da må prestere

ppe 250 meter være mulig å nå 250 meter under optimale forhold, etter den siste «utgravingen» av unnarennet.

Det hadde vært rått å kunne fly så langt. Det er drømmen – jeg kan gjerne si det.

Kan ikke bestille suksess Anders, som kom som et skudd inn i toppen av norsk hoppsport i 2006 etter en «audition» på Lillehammer, er imidlertid klar på at det ikke bare er å bestille suksess – verken under skiflygingen i Vikersund eller andre internasjonale renn i den første sesongen etter pausen.

– Nei, det er helt sikkert. Til det er jeg fortsatt for ujevn i presta-

sjonene og stabiliteten for dårlig.

Jeg kan prestere gode hopp både på trening og i konkurranser, og jeg er nær ved på det beste.

Forpliktet til å prestere Hopperen fra Flying Team Vikersund er likevel et hundre prosent motivert når han slipper bommen i tilløpet til verdens største hoppbakke om noen dager.

– Ja, det kan jeg love. Å hoppe her i hjemmemiljøet med masse tilskuere og foran folk som kjenner meg, og som jeg har tette relasjoner til, gir selvsagt et ekstra kick. Jeg er nesten forpliktet til å prestere i Vikersund siste helgen

i januar.

Anders Jacobsen ser mot kjempebakken enda en gang, og drømmer seg bort.

– Den ser fantastisk ut. Jeg har veldig lyst til å «seile» til bunns her, sier han.

Så gjenstår det å se – om drømmen blir virkelighet.

– Et fantastisk anlegg. Hører de har gjort ytterligere forbedringer og at det er mulig å komme ned mot 250 meter her. Det blir spennende hvis det stemmer, sier Stöckl under et besøk i Vikersund, hvor han hadde et par treningsøkter med Anders Jacobsen og Rune Velta i 100-metersbakken.

– Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal bli en uforglemmelig hopphelg her under verdenscupen i skiflyging, og våre hoppere skal være med å kjempe om nye rekordhopp, mener østerrikeren i norsk trenerdress.

Både Anders Jacobsen og Rune Velta (hoppet 243,5 meter under VM sist vinter – red.anm.), synes Alexander Stöckl er en inspirerende trener.

– Han gir oss klare tilbakemeldinger, men den nye teknikken han forfekter gjør at vi må jobbe ekstra for å få den til å sitte. Når vi får den på plass kommer imidlertid de gode og lange hoppene, sier Anders og Rune.

Stöckl er en ivrig fotograf, og under besøket i Vikersund før verdenscupen hadde han med kameraet og fanget gutta i ulike positurer.

Arne Tvervaag sporten@bygdeposten.no

Bygdeposten

5

6

Bygdeposten

«Plakat-Kåre» reiser Østlandet rundt Kåre Bjølgerud fra Vikersund legger ned en utrolig jobb for å markedsføre verdenscuprennene. Siden 1. desember har han kjørt flere tusen kilometer for å henge opp plakater – fra Vinstra i nord til Strømstad i sør.

– Jo da, det er vel riktig å påstå at jeg er over middels interessert i hopp og spesielt skiflyging, sier Kåre Bjølgerud, når vi treffer han på et av de mange stedene han har besøkt for å drive PR for WC-arrangementet på hjemmebane.

Denne dagen treffer vi «plakat-Kåre», som han kalles på folkemunne, på riksvei 7 og stedet er Sokna.

Ildsjelen i markedsgruppa for rennene har fått låne en splitter ny bil av sponsoren Hyundai og raser av gårde i «øst og vest» med plakater, flyers og buffer i bilen, for å henge opp inne og ute – og dele ut til store og små.

– Jeg har vært på Kvitfjell, på Nordby kjøpesenter i Sverige, i Tønsberg og på Geilo. Jeg er egentlig overalt hvor jeg kommer fram med bil. Og jeg møter stort sett bare positive og hyggelige folk i hotellresepsjoner, på kafeer og i butikker. Det er svært sjelden jeg blir «kastet» ut, sier Kåre og ler.

Ikke timer, men kilometer Han har ikke tall verken på antall dager eller timer som går med til å drive hans noe spesielle og ikke minst imponerende PR-kampanje på privat initiativ.

– Nei, jeg noterer ikke timer og dager, men ser jo på speedometeret på bilen at det ruller på noen kilometer. Etter tre uker i desember har jeg passert 4 000, og jeg tok noen runder i sommer

PR-Mester: Kåre Bjølgerud viser med glede fram plakaten han har sørget for at er å finne alle steder fra Vinstra i nord til Svinesund i sør.

Kjører gjerne: Kåre Bjølgerud setter seg mer enn gjerne i bilen og kjører flere mil om dagen. Men hjem det skal han hver eneste kveld, uansett om det blir 12-14 timers dag. også. Men det er greit når jeg sponses med bil og drivstoff.

Selv om Kåre Bjølgerud reiser time etter time i bil hver dag for å markedsføre verdenscupen, drar han alltid hjem til kvelds – om det kan bli både 12 og 14 timer i bilen.

– Jeg overnatter ikke borte. Det vil koste ekstra. Derfor legger jeg opp turene slik at jeg kommer meg hjem.

Betaler maten selv Han tar som regel lunsjen og andre nødvendige måltider i bilen for å jobbe mest mulig effektivt og spare penger.

– Jeg utgiftsfører ingen ting for mat.

Den holder jeg meg selv. Jeg er med i markedsgruppa for rennet, og har tatt på meg denne oppgaven gratis for å få flest mulig tilskuere i bakken – og re-

sponsen fra folk er veldig positiv. Jeg snakket med en svenske, som knapt hadde hørt om Vikersundbakken, nå ville han visst ta seg en tur for å se på.

Vikersundmannen er sykmeldt på grunn av en yrkesskade i skogen, men har altså ingen problemer med å kjøre bil.

– Jeg er som sagt svært interessert i hopping, og jeg er stolt av at vi har verdens største bakke i Heggenåsen.

Når jeg kan ta i et tak for å markedsføre skiflygingsbakken og rennene, gjør jeg selvsagt det.

Ikke ferdig Når Kåre etter hvert blir ferdig med å kjøre bil, venter andre arbeidsoppgaver på skiflygingsentusiasten.

– Ja, da skal jeg være med på å sette opp arenareklame. Men når hopperne

Jeg noterer ikke timer og dager, men ser jo på speedometeret på bilen at det ruller på noen kilometer. Etter tre uker i desember har jeg passert 4 000.

Kåre Bjølgerud, ildsjel

setter utfor, skal jeg få med meg hvert eneste hopp. Jeg håper på ny verdensrekord ned mot 250 meter. Det vil være den aller beste PR-en for Vikersund, sier Kåre Bjølgerud, før han ruller ut på riksvei 7 for nye PR-framstøt.

Imponerende Rennleder Ole Gunnar Fidjestøl er imponert over den enorme dugnadsinnsatsen Bjølgerud legger ned.

– Helt utrolig det Kåre gjør. Å kjøre mange tusen kilometer for å drive PR for rennene våre er jo helt fantastisk.

Jeg har vært med på mye, men dette er noe av det mest spesielle jeg har opplevd. En ildsjel i ordets rette forstand, sier rennleder Ole Gunnar Fidjestøl.

Arne Tvervaag sporten@bygdeposten.no

Å kjøre mange tusen kilometer for å drive PR for rennene våre er jo helt fantastisk. Jeg har vært med på mye, men dette er noe av det mest spesielle jeg har opplevd.

Ole Gunnar Fidjestøl, rennleder

Bygdeposten

7

Vi snakker skiflyging For å beskrive engasjementet til Ole Eivind Fuhre (68) når han snakker om hopping og skiflyging, er det enklest å omskrive slagordet til en kjent pizzaprodusent: vi snakker skiflyging – vi snakker ekte kjærlighet.

Over sletta i «nitti’n» kommer en mann i fint driv. Han har godt kledd, for denne karen vet hva det vil si å fryse på hopprenn. Ole Eivind Fuhre er alltid kledd for ett oppdrag for hoppsporten.

– Hei, Ole Eivind, sier «madam Skiflyging», Tone K. Kristiansen og gir ham en god klem.

– I min alder er slike tilnærmelser fra damer å anse som eldreomsorg, ler Ole Eivind. Tonen på skiflygingskontoret er god. Og Ole Eivind er en av de med lengst fartstid.

Brennende hjerte Ole Eivind Fuhre så dagens lys mens tyskerne fortsatt okkuperte Norge, nærmere bestemt i 1944.

Det første hopprennet han erindrer var i 1951. Det var forferdelig mye snø og så var det sikkert kaldt, som det alltid var på den tida. Unge Fuhre husker i hvert fall at Arne Hoel strakk seg til 98 meter. Et flott hopp, men i Planica hadde de jo hoppet over 100 meter i 1934, så det var langt fram til den første verdensrekorden.

Rennet i ’51 var i i hvert fall den spede begynnelse på et engasjement for hoppsporten som har gått fra interesse til lidenskap og kjærlighet.

– Jeg har like stor glede av å se på ett renn i «nitti’n» og jeg synes det er stas å se på ungene som hopper i de minste bakkene, sier Fuhre.

Og det er vel nettopp slike utsagn som skiller begrepene «interesse» og «lidenskap» fra hverandre. Mens en hoppinteressert person ser etter de lange hoppene, ser en med lidenskap for sporten etter flotte utganger og skiføring før han gleder seg over 101 meter i «nitti’n».

Kamp om hopperne – Jeg husker godt at mor og far tok meg med hit i ’51. Dette var jo lenge før verdenscupen kom, så det var nesten bare under OL og VM at alle de beste hopperne var samlet. Det gikk gjerne flere renn samtidig og kampen for å få de beste hopperne til å delta på «sitt» renn var stor, forteller Fuhre.

Dette var i den tiden da Kulm, Oberstdorf og Planica bestemte seg for å gå for skiflyging. Organisasjonen KOP ble etablert, hvis navn består av forboksta-

8

Bygdeposten

vene til de tre stedene. Da Vikersund kom med mange år senere, var navnet så innarbeidet at en V ble det aldri plass til. At Ole Eivind skulle bli president i denne organisasjonen, med en manglende bokstav, var vel ikke det han tenkte mest på snøvinteren ’51.

– Nei, skiflyging var det vel ikke mange som tenke på den gangen, kanskje bortsett fra en mann – Kristian Hovde, sier Ole Eivind på sin sedvanlige måte med et glimt i øyet.

Slik gikk det til Mannen bak Hovdeskiene – et av de mest solide merkevarenavnene på den tiden – var en mann med store vyer.

Men personer med så store vyer, trenger gjerne en bokholder eller to til å holde styr på ting. De trenger gjerne noen som tar seg av formalitetene.

– Kombinasjonen av Kristian Hovdes drøm og enorme pågangsmot, og duoen Ottar Grøterud og Arvid Kongsrud, som sto for litt mer orden og system, ble uslåelig. Kristian hadde planene og satte dem ut i livet med stort engasjement. Arvid og Ottar tok seg av formalitetene. Det var starten på skiflygingseventyret her, minnes Fuhre.

Deres utrettelige arbeid førte til at Vikersundbakken stadig ble litt større.

Nesten foran hvert renn var bulldoserne til Gunnar Stærkebye på plass og gjorde at hopperne stadig kunne strekke seg litt lenger. I 1960 hoppet de 116,5 meter. Men inne i hodet til skiprodusenten på Tangen var det i ferd med å utkrystallisere seg store tanker.

Ja, målet var å bli størst. Drømmen om å bygge en skiflygingsbakke tok sakte, men sikkert form.

Kunne gått galt I 1963 bestemte styret i skiforbundet at Norge skulle kaste seg inn i skiflygingssirkuset. At bakken skulle bli liggende akkurat der den gjør, var ingen selvfølge. Flere ville gjerne være med på den dansen. Rena blant annet, var en seig motstander.

– Det kunne nok blitt Rena, men det ble altså her det skulle satses, forteller hoppentusiasten.

Og i 1965 begynte de å bygge. Kristian Hovde var som et barn og meget ivrig etter å komme i gang. Og det sies at han hadde boret de første hullene og fylt dem med dynamitt allerede før styret i Vikersund IF formelt hadde behandlet saken. Så mens styret satt på Tangen og diskuterte, hørte de det første drønnet fra salva. Det var starten på det som ble et skieventyr. 44 år senere var barnebarnet Bjørn Espen byggeleder for dagens bakke.

Nytt monster – ny rekord Den nye bakken ble moderne og enorm etter datidens standard. Tilløpet

og stillaset ble et landemerke i alle år, før det falt for en dynamittsalve og markerte starten på en ny tid.

– I denne tiden kom flere nye personer med i driften. Thomas Stang og Egil Skogen – veldig flinke karer som ikke må glemmes når historien skal skrives, understreker hoppentusiast Fuhre.

I 1966 sto bakken klar. Og for et monster. Folk kom fra fjern og nær, med ekstratog og biler. Det var folkefest. Og da Norges beste hopper gjennom alle tider, Bjørn Wirkola, strakk seg til 146,5 meter – ny verdensrekord, var suksessen et faktum. Gjeteord om det nye monsteret spredte seg verden over.

En organisasjon tar form Selve organisasjonen var nokså løslig sammensatt fram til 1970. Da ble den første organisasjonskomiteen satt ned.

Ole Eivind Fuhre ble sekretær. Han hadde gått lærerskolen, var skrivefør og kunne litt tysk. Og tysk var da, som nå, selve hoppspråket.

– Vel. Jeg vet ikke helt hvor mye vi skal dra fram skoletysken min, men jeg husker at kona til Sverre Fagerhus, teknisk sjef i Modum kommune, hun var meget god i tysk og hun ble brukt som tolk, minnes Ole Eivind Fuhre.

Det var andre tider på flere måter. Det var stort da de fikk låne startnummer prydet med Soloreklame fra Aass. Det var enkle forhold og det var hasardiøse arbeidsoppgaver, som å frakte snø i renner av bølgeblikk ovenfor bakken og ned i unnarennet.

– At ingen ble drept under de aksjonene er et under. Platene var hektet sammen med tynn ståltråd og stadig vekk var det ei plate som løsnet. Det var selvsagt livsfarlig. Rene barberbladet. Og nede i unnarennet ble det satt opp gjerder slik at vi fylte opp snø i seksjoner, forteller hoppentusiasten og kikker bort på et monster av en tråkkemaskin som gjør jobben i dag. Snøen sørger kanoner for og det er flomlys til å hoppe om kvelden. Det har vært en revolusjon.

Men det gikk før i tiden også. Folk satte ryggen til og det var aldri mangel på dugnadsfolk.

I historiens lys er mye av det som ble gjort rene galskapen. Snø i jernbanevogner, hasardiøse mildværsrenn med kuling i kastene. Enorme snøfall, håndmåkt bort i sene nattestider av folk som gikk rett fra fest til nye runder med snøskuffer og tråkking av bakken. Men det skaper samhold og så får man de gode historiene å le av i lystig lag, når lyset er slukket og siste hopper har reist hjem for denne gang.

Hopprenn og pølser Det er tre ting som skiller hopprenn nå og da: Det var svært få VIP-gjester, det var ingen underholdning i pau-

ALLTID MED: Ole Eivind Fuhre er en av pingen det som betyr aller mest, sier 68- sene og så er det langt flere fulle folk.

Før i tida var det pølser varmet på buljong i ei bryggepanne. Folk kom, drakk kaffedokter, spiste pølser og sjanglet hjem – i hvert fall mannfolka.

Mens de i dag lokker med artister av stort format, storskjermer og ditt og datt av smått og stort i alle farger og fasonger, var den den gang i tiden da «Løvers Høyttaleranlegg» var ført opp som eneste attraksjon i programmet.

De hadde visst nok to «rør» for å spre lyden i flere retninger.

Overnatting og bevertning for hoppere og ledere var også av et annet kaliber. I dag ligger de i Drammen, mens man i skiflygingens spede barn-

g – ekte kjærlighet

de virkelige veteranene i skiflygingssirkuset i Vikersund. Han har sett enorme forandringer og vært med på mange oppturer og nedturer. – For meg er selve hopåringen som er i bakken nesten hver eneste dag hele året. Innfelt ser vi han i aksjon som speaker under et av mange renn i Vikersundbakken. dom kunne bli henvist til steder som Gåserud pensjonat på Øst-Modum.

– Det var bra der, men kanskje litt avsides. Så jeg husker den sveitsiske treneren, Ewald Rocher, utbrøt følgende etter nok en gang å ha fått rom på Gåserud: Æsj, en gang Gåserud, alltid Gåserud, humrer veteran Fuhre.

1977 og alt etter det VM i 1977 ble på mange måter et vendepunkt. Organisasjonen var mer trimmet. Det forelå planer på linje med planer ved en krig. Vikersundingene hadde reist ut og fått kontakter i skiverden og folk kom også til dem for å lære. Nye vennskap var knyttet og Vi-

kersund var blitt med i det gode selskap. Historien om hvordan vikersundingene kunne reise ut den første tiden, da en flybillett til München kostet en halv årslønn, er morsom. Jo, de løste de finansielle utfordringene ved rett og slett å sende kun jernbanefolk ut for å lære. De kjørte jo gratis med tog og kostet således ikke noe.

– De var jo flinke også da, legger Fuhre til.

VM i 1977 ble en suksess og utover på 1980-tallet hang Vikersund godt med. Men da de kom ut på 1990-tallet, møtte de etter hvert mye motgang. Det blåste mye og mange stilte spørsmål ved bakkens framtid. VM i år 2000

blåste nesten helt bort og med ett kom Rødkleiva på banen.

– Det var tunge tider og da skitinget i 2005 vedtok å gå for Rødkleiva var det tungt. Samtidig fortsatte folk som Per Willy Holseter og Albert Kr. Hæhre å jobbe ufortrødent videre. Faktisk er det slik, og det skal denne organisasjonen ta til seg, at den aldri ga opp. Og i dag vet alle hvordan det gikk. 246,5 meter og verdens flotteste anlegg, sier Fuhre og skuer mot monsterbakken.

Limet i systemet Det er folk som Ole Eivind Fuhre som er limet i organisasjonen. Han har vært leder av hoppkomiteen i skiforbundet,

president i KOP og sittet i organisasjonskomiteen. Men han finner like stor glede i å selge vafler og kaffe, og printe ut resultatlister etter renn i småbakkene.

Nå gleder han seg til World Cup om noen dager, og selvsagt er han med.

– Det er jo mye av det som skjer i anlegget i dag jeg ikke skjønner noe av, men det er greit det. For meg er det nok hoppingen som fortsatt betyr aller mest, avslutter Ole Eivind Fuhre – en av dem som gjør at Vikersund nok en gang makter å ta store løft.

Knut Bråthen kbr@bygdeposten.no

Bygdeposten

9

Busskø: I fjor tok det ikke mer enn en time og 20 minutter å tømme anlegget på den travleste dagen. Skyttelbuss-opplegget fikk derfor mye ros fra alle hold.

Slik kommer du til ba I år vil arrangørene gjøre Ingen bilkjøring i helgen stemning hele veien, med underhold- Gratis skyttelbuss Torsdag og fredag kan alle som vil ning og servering av vått og tørt unRundt om i Modum blir det klargjort det enklere enn noen kjøre bil opp til hoppbakken og par- derveis. massive parkeringsplasser langs hogang å komme seg til kere der mot en avgift på 50 kroner. vedveien for å ta i mot alle som komog fra hopprenn i Lørdag og søndag er det som vanlig Kollektivbonanza mer med egen bil. stengt for ordinær biltrafikk langs Heg– For alle som kommer til Modum Et massivt busstilbud var nøkkelen Vikersundbakken.

Etter lørdagsrennet under VM sist vinter ble arenaen tømt for 25 000 personer på en time og 20 minutter, noe som resulterte i mye skryt for effektivt transportopplegg.

– Til og med tyske journalister melde tilbake til sine lesere at de knapt hadde sett maken til effektivt transport.

Ikke bare har vi tenkt til å gjenta den store planen fra sist vinter som fungerte svært bra, vi har også forbedret den på enkelte områder, sier arbeidende styreleder i Skiflyvning Vikersund Halvor Hartz.

10

Bygdeposten

genveien.

– I helgen er det buss eller beina som gjelder, sier Halvor Hartz.

– Bruk beina Arrangørene anbefaler å ta beina fatt fra Vikersund, og gå den merkede ruta langs Gamle kirkevei, en tur på cirka tre kilometer hvor det ikke er biltrafikk.

– Dette er jo den aller enkleste måten å komme seg til Vikersundbakken på, og den tradisjonelle måten som alltid har vært brukt siden Vikersundbakken var ny første gang, sier Hartz.

Under VM ble det rapportert om god

til transportsuksess under VM, og samarbeidet med Nettbuss fortsetter.

– Vi vil sette opp fullt av ekstraavganger til Vikersund fra Oslo, Drammen, Kongsberg og Hønefoss til Vikersund. Alle som reiser med våre Timekspress-busser over hele Østlandet vil lett kunne gå over på bussene som tar deg rett til Vikersundbakken, forteller driftsansvarlig i Nettbuss Drammen, Raymond Frog.

Nytt av året er at NSB også setter opp skiflygingstog. Det tror de vil friste enda flere publikummere til Vikersund.

Mer om dette ser du i saken til høyre.

med bil, anbefaler vi å følge skilting til merkede parkeringsplasser, sier Hartz.

Lørdag og søndag går det skyttelbusser derfra fra klokken 10.00 om formiddagen.

– Returbusser fra bakken går helt fram til afterskien stenger, så alle skal komme seg trygt hjem, lover Hartz.

Parkering på innfartsparkering og skyttelbuss er gratis for fram til kl. 20.30 om kvelden, etter den tid koster bussen femti kroner

Hilde Sørås Grønhovd sporten@bygdeposten.no

Vikersund stasjon: NSB setter opp egne tog til og fra Vikersund, som skal være med å frakte hoppArkivfoto publikummet til bygda.

Egne skiflygingstog Nytt av året er at NSB er med som samarbeidspartner og setter opp skiflygingstog fra Oslo til Vikersund.

Begge foto: Arkiv

akken

– Vi håper særlig lokale fans av Tom Hilde, Rune Velta og Bjørn Einar Romøren benytter muligheten til å ta toget direkte fra Sandvika eller Asker til Vikersund. Fyll opp sekken med store norske flagg, og lag skikkelige bannere som gjør seg godt i TV-ruta, sier pressesjef i Vikersund Geir Holen.

I tillegg tar toget en tur innom Hønefoss for å sørge for at Anders Jacobsen får fylt opp publikumsområdet med fans fra Ringerike.

– Her må ringerikingene kjenne sin besøkelsestid. Anders er jo uten tvil Ringerikes største idrettsstjerne, og nå deltar han i verdens største hoppbakke rett i nabolaget. Vi håper folk må stå på toget nedover, fordi folk går man av huse for å se Anders i Vikersund, sier Holen.

Ekstra returtog Etter Jacobsens sterke innsats i Hoppuka har NSB også bestemt seg for å sette opp ekstra tog tilbake til Hønefoss.

– Vi hadde allerede satt opp tog fra Hønefoss til Vikersund både lørdag og søndag formiddag, så hele Ringerike kan være med når Jacobsen og de andre norske skal prøve seg mot verdensrekorden. Nå setter vi også inn tog som returnerer til Hønefoss etter rennet. Dermed blir det enda enklere å komme seg til og fra Vikersundbakken, sier salgsog markedsansvarlig i NSB Øst Frank Wamstad.

Gratis retur – Vi anbefaler på det sterkeste å kjøpe billett på forhånd, oppfordrer Wamstad. Billetter kan kjøpes via NSBs vanlige salgskanaler.

– Men kjøp enveisbillett, legger Wamstad til. NSB frister nemlig alle hopptilskuere i Vikersund med gratis retur.

– På hjemturen reiser man gratis om man viser fram togbilletten til Vikersund og inngangsbilletten til rennet, forklarer Wamstad.

Halvor Hartz er svært fornøyd med at NSB setter opp egne skiflygingstog til Vikersund.

– Med ekstra tog og busser, samt masse parkeringsplasser har det aldri vært enklere å komme seg til Vikersund for å oppleve skiflyging. Det er helt avgjørende for at publikum skal kunne komme seg på hopprenn, tror Hartz.

Ta beina fatt: Arrangørene anbefaler å bruke beina til Vikersundbakke, og gå Gamle Kirkevei fra Vikersund. I fjor var været flott og stemningen langs veien god, mye takket servering og underholdning langs veien.

Bygdeposten

11

Hoppsenterets n Det begynte med et spørsmål i 1979. Siden har Per Willy Holseter vært nær sagt «fast inventar» i Vikersundbakken.

– Vi flyttet til Åmot da vi kom til Modum. Der var Arne Oddvar Fidjestøl rektor på skolen og eldstesønn Sjur arvet ski etter Ole Gunnar Fidjestøl som han brukte i Rypåsbakken. Siden flyttet vi til Vikersund. Edvin Larsen trengte hjelp til justering av vesle Vikersundbakken og jeg ble spurt om å hjelpe til.

Jeg så på det som en overkommelig oppgave – og siden har det blitt flere oppdrag, innrømmer Per Willy Holseter.

Etter at han gikk av med pensjon som leder av Midtnett har han jobbet full stilling og vel så det som daglig leder av stiftelsen Vikersund Hoppsenter fram til i høst. Da trådte han tilbake, men hjertet banker fortsatt varmt for Vikersund og hoppsporten, og Holseter har ikke avsluttet sitt engasjement.

– Min holdning er at jeg ønsker å avslutte det jeg har påbegynt. Etter at Knut «Knuta» Solhaug som var daglig leder, døde så ble det relativt mye jobb.

Det er viktig å passe på at det kommer penger inn – og at det ikke brukes mer penger enn vi har, understreker Per Willy Holseter.

På skitinget i fjor ble han tildelt skiforbundets gullmedalje for administrativ innsats i forbindelse med utviklingen av Vikersund hoppsenter.

– Noen kaller deg hoppsenterets far.

Er du enig?

– Jeg er kanskje ikke far, men må ta min del av ansvaret, ja, smiler Holseter.

Storsinnet av Signe Et historisk tilbakeblikk gjør at Holseter kommer innom mange begivenheter fra vesle Vikersundbakken og fram til i dag.

– Mitt hjerte banker aller varmest for småbakkene. Det er der rekruttering foregår og morgendagens profiler ser dagens lys. Noe av det viktigste som har skjedd var at Signe Hovland var så storsinnet at hun ga bort sin grunn. Vi forhandlet om pris og ble enige. Den dagen vi skulle betale så ville hun ikke ha pengene. At kommunen senere kom inn i bildet gjorde at det ble mulig å kjøpe arealene av grunneierne. Uten kommunens bidrag helt fra starten så hadde det vært utenkelig at hoppesenteret hadde vært slik det er i dag, understreker Holseter.

Det har vært krevende og omfattende reguleringsprosesser, men målet har vært å samle hoppsporten.

12

Bygdeposten

Medaljevinner: På skitinget i fjor ble Per Willy Holseter tildelt skiforbundets gullmedalje for administrativ innsats i På 1980-tallet manglet distriktet en 90-metersbakke. Det hadde vært folk rundt å lett i hele Modum etter et aktuelt sted å bygge en normalbakke – blant annet ble det vurdert å gjenoppbygge Gustadbakken. Jan Hartz og Odd Ø. Hovde var blant de som la ned mange timer i forberedelser og i 19861987 ble området der bakken ligger i dag ryddet. Bakken sto hoppklar i 1988 og året etter ble det arrangert NM i bakken. Konnerud sto for langrennsdelen og Vikersund for normalbakke.

– Det hører med til historien at det manglet snø i hele området. Vi kjørte

snø med tog fra Finse for å gjøre bakken klar. Alle langrennsøvelsene måtte flyttes, mimrer Per Willy Holseter.

Etter NM i normalbakke var planen å bygge ut skiflygingsbakken til VM i 1990.

– Vi hadde lita tid og min oppgave ble å jobbe mot stat og offentlige myndigheter for å skaffe midler til utbygging. Albert Hæhre var fagmann når vi søkte om spillemidler og slikt. Jeg støttet meg til Albert og Odd Ø. Hovde i prosessen. Det skal ikke legges skjul på at Albert tok en del risiko i forbindelse med utbyggingen. Det var posi-

tive folk i både skiforbundet og departementet – og uten de så hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Holseter.

Han tok seg et «hvileår» i Gaza i 199596 og fulgte hjembygda fra avstand.

Etter VM i 2000 ble det mye snakk om de problematiske vindforholdene og ideen om å bygge ny skiflygingsbakke i Rødkleiva dukket opp.

«Nedlagt» i 2005 – I praksis ble skiflygingsbakken i Vikersund nedlagt på skitinget i 2005.

Det var bare Vikersundpatrioter som

nesten-far Mitt hjerte banker aller varmest for småbakkene. Det er der rekruttering foregår og morgendagens profiler ser dagens lys.

Helt siden 1980-tallet har vi tenkt på å «vri bakken» mot sør for å skjerme bakken mot vinden. Det ble bestemt å rive tilløpet og flytte bakken innover i terrenget. Det er en helt annen vindskjerming i dag enn tidligere.

I Vikersundbakken var det stort å se all gleden etter at Johan Remen Evensen satte verdensrekord. Ingen hadde noe å bemerke og den kvelden kunne vi alle legge oss vel vitende om at vi hadde lykkes.

forbindelse med utviklingen av Vikersund hoppsenter. Det er en medalje han er stolt over. mente at det ikke ville være realistisk å bygge ny bakke i Rødkleiva. Det var Det internasjonale skiforbundet (FIS) som definitivt tok livet av Rødkleivaplanene når de bestemte at Holmenkollen skulle ligge der den lå i forkant av ski-VM i Oslo, forteller Per Willy.

At skiflygingsbakken fikk status som nasjonalanlegg har vært av uvurderlig betydning.

– Det ble et viktig element i finansieringen. Med status som nasjonalanlegg kunne vi søke om spillemidler direkte fra departementet og få økte tilskudd, erkjenner Holseter.

Etter at Rødkleiva var dødt – og begravet – ble det stilt krav til Vikersund om å skjerme bakken for vind.

– Helt siden 1980-tallet har vi tenkt på å «vri bakken» mot sør for å skjerme bakken mot vinden. Det ble bestemt å rive tilløpet og flytte bakken innover i terrenget. Det er en helt annen vindskjerming i dag enn tidligere, sier Per Willy Holseter.

Veteranen trakk seg som leder av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter i høst etter mange, mange års innsats, men tro ikke at «pensjonisten» skal sitte hjemme og nyte late dager når skifly-

gingssirkuset inntar Vikersund igjen.

– Det sosiale engasjement i hele miljøet er fantastisk og det vil jeg fortsatt være en del av. Jeg har stilt meg til disposisjon og stiller der jeg blir bedt om å trå til. Jeg har en mistanke om at jeg skal ta meg av noen av gjestene i bakken, smiler Per Willy Holseter.

– Vi hadde lykkes

gjorde sitt første hopp i skiflygingsbakken. I Vikersundbakken var det stort å se all gleden etter at Johan Remen Evensen satte verdensrekord. Ingen hadde noe å bemerke og den kvelden kunne vi alle legge oss vel vitende om at vi hadde lykkes, mimrer Holseter.

Anders Kongsrud anders.kongsrud@bygdeposten.no

– Hva er dine største øyeblikk i hoppbakken?

– Personlig tror jeg det var da minstesønnen Sturle gjorde sitt første hopp i gamle Rypåsbakken i Åmot og da han

Bygdeposten

13

I svevet: Anders Fannemel hoppet 244,5 meter under fjorårets VM i Vikersund. Redaktør Knut Bråthen undrer over hva som får mennesker til å tørre å Arkivfoto sette utfor en skiflygingsbakke.

Drømmen om å fly Drømmen om å kunne fly – fritt som fuglen har fascinert mennesker til alle tider. Følelsen av en kontrollert glideflukt i nær vektløs tilstand, har en magisk tiltrekningskraft på mange. De tøffeste er de som hopper fallskjerm eller driver med paragliding. Men de som virkelig tar den helt ut hopper skiflyging. Det fins noen andre ekstreme ting også, som den gale mannen fra Østerrike, Felix Baumgartner som kastet seg ut fra 39.043 meter i fallskjerm, men da snakker vi om noe annet. Nei, det er denne fascinasjonen for å fly dette skal handle om og hvorfor noen gjør det? For når vi skreller bort alt det andre som skjer i og rundt verdens største skiflygingsbakke om få dager, så er det å fly med ski på beina det egentlig handler om.

Etter det vi landkrabbene har erfart, skjer hoppingen høyst frivillig. Det er overhodet ikke snakk om tvang av noe slag. Kan det være galskap mon tro, en tvangslidelse kanskje? Etter det vi har hørt er visst de fleste velsignet med helt greit sammenskrudd hode, så det er nok ingen lidelse. Er det for å tøffe seg for damene kanskje? Neppe.

Da kunne de bare meldt seg på Robinson Ekspedisjonen på TV, eller aller helst Paradise hotell. Det er folk som lever godt i dag etter å ha vært fulle og hatt seg med «rått og røti» på TV. Nei, det må være noe annet som lokker.

14

Bygdeposten

Sett utenfra og litt skjematisk framstilt ser det jo merkelig ut: Time etter time med trening i all slags vær, ofte alene. Om det striregner eller solen steker, i haglebyger og blest. Hopperne må trekke i treningstøy og la det stå til. De ofrer glatt baconpølser, kebab og flesk og duppe. Potetgull, melkesjokolade og noen duggfriske fredagskvelden er bannlyst, i et liv der man kjemper en evig kamp mot kiloene for å kunne fly. De blir fulgt med argusøyne av journalister, som ikke bare stiller en haug med dumme spørsmål om og om igjen. De stiller ofte pinlig dumme spørsmål – på grensen til det rødmende. Slik er det, men for å forsvare journaliststanden litt, har de jo en kjempejobb å gjøre. De skal tross alt lage til noe, og det kan være krevende når det eneste intervjuobjektet snakker om er fokus på arbeidsoppgaver og feil sittestilling. Det er slikt vi andre ikke forstår – vi som ikke sliter med sittestillingen, men stillesittingen.

Og hvis de ikke presterer så skal all verdens forstå-seg-på-ere forklare hvorfor. Treneren blir bedt om å gå og hopperen bedt om å slutte. De er helsider sammen med kjæresten den ene uka, og like mye uka etter, når de ikke er kjærester lenger. Er de litt uheldige med gasspedalen med UP i nærheten står det i tabloidene om «landslagsutøver i fartsdrama.» De må regne med

å få kroppen sin analysert ned til minste fotvorte. Og skulle de la seg friste til litt «utenomhoppslige» ting under hoppuka, må de svare for både gud og hvermann. En pils og hjem klokken 23.30 blir gjerne til «hoppgutta festet hele natta».

Så hva er det som driver disse luftens baroner? Svaret er drømmen om å fly, fly langt. Vi har spurt mange av dem og svaret de gir – når de frir seg litt bort fra standardfraser om sittestilling og arbeidsoppgaver – er at dette visst nok er det herligste man kan gjøre med hoppdressen på. Noen sier det er et slags Nirvana som ikke kan sammenlignes med noe annet, hverken med eller uten hoppdress.

Det skal være akselerasjonen mot hoppkanten som gir det aller største kicket, og har man ført sluppet taket i bommen og satt utfor har man med ett passert «the point of no return». Å skrense går ikke an. Det kan de bare glemme. Jeg har filosofert om at deres unge liv må passere i revy på vei mot hoppet. Det stemmer visst nok ikke det heller. Det er i det hele tatt mye vi som la opp etter skoleskirennet i sjette klasse ikke forstår rundt dette. Men vi er viktige vi også. Alle helter trenger noen som står trygt på sletta og heier. Vi som virkelig kan feire seieren, når hovedpersonen for lengst har lagt seg i frykt

for avisoppslag om natterangling. Å drive idrett på dette nivået er sett med våre øyne et liv i forsakelse. Selv sier de at de ikke savner noe. Forstå det den som vil. Skiflyging er noe for de få utvalgte våghalsene. De er ikke mange. For hver skiflyger som er opptatt av bakvind, fins det hundretusenvis av mennesker som er mer opptatt av bakrus. Men noen må nøye seg med å gå ut V-stil kun på «Fredda’n» etter taco, Tuborg og Skavlan. Men da er jo hopperne som regel ute og trener for å kunne fly lengst. Kanskje en av dem flyr over 250 meter denne gang. Han fortjener i så fall både Tuborg og taco.

Men det kan først skje når snøen er gått.

Knut Bråthen, Ansvarlig redaktør

Følg oss på: vikersund.no, facebook.com/vikersund, Twitter og Instagram

Program World Cup i skiflyvning 24.-27. januar 2013 VIKERSUND

2013 JANUARY 25th - 27th

FIS Ski Flying World Cup presented by Viessmann

Energy efficiency leads to success.

In winter sports as in heating technology.

Viessmann represents high performance: As official winter sports sponsor for Ski Jumping, Cross-Country, Biathlon, Toboggan and Bob plus Nordic Combined.

The same values apply to the development of advanced heating technologies as for leading athletes – top technology, efficiency and fairness. And naturally success, which we wish all competitors. www.viessmann.com

Viessmann Werke · D-35107 Allendorf (Eder) · Phone +49 6452 70-0 · info@viessmann.com

SkiJumping_246x71_GB.indd 1

19.12.12 10:48

1 1A 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Vip

Akkrediteringskontor / Accreditation office sub-Akkreditering / sub accreditation billettkontor / ticket office scene / Stage Fis-FAmily og gjester / fiS-family and gueStS mixed Zone mAin mediA center speAker og kommentAtorer / Speaker and commentator cabinS storskjerm / Screen bArnAs skiklubb / childrens club dommertårn / judges‘ tower Vingen

the wing

11

A-D

billettsoner A-d / ticketing Zones A-d

E-F

billettsoner Vip+sponsorer / ticketing Zones Vip+sponsors område publikum / spectAtors område sponsorer/gjester / sponsors And guests

10

nedslAget/FolkeliVet / the lAnding/FolkeliVet kiosk toAlett / toilets Førstehjelp / First Aid gAngVei / wAlkwAy nød gAngVei / emergency exit utøVerheis / liFt Athletes

8 3 9

1

E

A

F

sAlgsomrÅde shopping AreA

Akkrediteringskontor i Vikersund klubbhus 3 km frA hoppbAkken accreditation office at VikerSund Sport club‘S houSe 3 km from the Venue.

B

7

C

Åpen kirke open church

5 D

4 Vip

utsikten/nedslAget

6 nedslAget

folkeliVet

gAngVei/WalkWay til/to Vikersund inngAngsportAl entrance gAngVei til bussene retning oslo, konsgberg, hønefoss og drAmmen WalkWay to buSeS to oSlo, kongSberg, hønefoSS and drammen

buses to cArpArks in Åmot, geithus And Vikersund

1A 2

design: AlexAndrA brAuchle

Detaljer i den endelige arenaen vil kunne avvike fra kartet

Official Partner of

FIS SKI JUMPING WORLD CUP

Torsdag 24.1

Søndag 27.1

Kl 1300

Kl 1000-1600 Kl 1030-1015 Kl 1000 Kl 1100 Kl 1100-1700 Kl 1230 Kl 1330 Kl 1350 Kl 1430 Kl 1530 Kl 1630 Kl 1700

Prøvehopping

Fredag 25.1 Kl 1200 Kl 1200 Kl 1300-1900 Kl 1300 Kl 1400 Kl 1500 Kl 1730 Kl 1900

Portene åpner Folkelivet åpner (salg av mat og drikke) Åpen kirke. Heggen kirke Nedslaget og Utsikten åpner Prøvehoppere Offisiell trening Kvalifisering Nummerutdeling i Folkelivet med Alex Rosen

Folkelivet = Publikumsområde/hall Nedslaget = VIP Hall/kro – Utsikten/VIP

Lørdag 26.1 Kl 1000 Kl 1100 Kl 1200-1900 Kl 1300-1800 Kl 1400 Kl 1500 Kl 1550 Kl 1600 Kl 1645 Kl 1730

Åpen kirke. Heggen kirke World Cup-gudstjeneste, Heggen kirke Portene og Folkelivet åpner Nedslaget og Utsikten åpner Barnas aktivitetstelt åpent Prøvehoppere Prøveomgang Offisiell åpning av dagens renn Individuell konkurranse – 1. omgang Individuell konkurranse – 2. omgang Premieseremoni i bakken Folkelivet og Nedslaget stenger

Portene og Folkelivet åpner Nedslaget og Utsikten åpner Barnas aktivitetstelt åpent Åpen kirke, Heggen kirke Prøvehopping Prøveomgang Offisiell åpning av dagens renn Individuell konkurranse – 1. omgang Individuell konkurranse – 2. omgang Premieseremoni i bakken

Detaljer i programmet vil endre seg frem mot rennet, siste versjon finner du alltid på vikersund.no

3D 시그니처

이 있으며

용하도록

이(Height :

요소도 한다.

용 사례가

기본

1 사용도

/ B-1

0.5A

Billetter kjøper du på: www.billettservice.no Version A VIP – Hospitality, kontakt AS: www.sponsor-link.no 2D 로고타입Sponsorlink ] [3D 심볼마크 + 1.4A Ta bussen eller toget til skiflygingsfesten!

Les mer på vikersund.no og facebook.com/vikersund FIS Presenting Sponsor

FIS Official Partner

A

Official Data Partner for the FIS Ski Jumping World Cup

Version B [3D 심볼마크 + 2D 로고타입]

Våre dagssponsorer Version B-1 [3D 심볼마크 + 3D 로고타입]

최소 공간 규정

A

KONICA MINOLTA – GIVING SHAPE TO IDEAS A A

Making the invisible visible Making the intangible real helping the iMpossible happen our world is changing and diversifying at incredible speed. konica Minolta’s role is to understand people’s thoughts and give them shape. Delivering exciting A A new technologies to generate more value in business and life. konica Minolta has the ideas and skills to help enrich the future. With innovations for you.

www.konicaminolta.eu

Hyundai Motor Company Corporate Identity Standard Manual / Basic System

9

Vikersund ...mye mer enn lange svev Våre offisielle leverandører:

Folkeliv Barneakiviiteter Alexx Alexxander

Familiefest

Peter Simson

Åge Sten Nilsen

Monsterpop

Fredag: Næringsseminar og kvalifisering Lørdag: Folkefest og verdenscuphopping Søndag: Familiedag og verdenscuphopping

Design av:

Slutt: Det vil ikke bli satt opp telt for festing i Vikersund hoppsenter under verdenscup-helga. I stedet vil VIP-er og andre samles i Flying Team hallen.

Arkivfoto

Dette skjer ikke i år Arrangørene vil spare penger. Derfor blir det ikke teltfest i hoppsenteret under vinterens verdenscup.

verdenscup regner vi med mindre publikum, og dermed ikke behov for plass, sier pressesjef Geir Holen.

Nok plass

– Det vi håper vil skje er at festen blir enda bedre. Vi samler mer folk på ett sted, og det vil eksempelvis være felles scene for publikummere, gjester og VIP-er. Så vil VIP-er og gjester ha en noe annen bordsetting og mat enn publikummerne, men også i hallen blir det nok av både vått og tørt, lover Holen.

I 2009 sto skiflyingshallen i Vikersund hoppsenter klar. Det var første steg på veien mot å unngå å leie store, dyre telt for å ha fest etter hopprennene. I år blir første vinter hvor dette er en realitet.

– Arrangementene som har vært etter 2009 har vært såpass store at det har vært nødvendig å ha telt for publikum i tillegg til hallen. Til vinterens

Pressesjefen mener det vil være mer enn nok plass for dem som ønsker en fest, i hoppsenterets faste bygningsmasse.

– Vi har altså hallen. I tillegg har vi Skiflygingskroa, Vingen og Utsikten – som er andre etasje på kroa, sier han.

Både Vingen, Skiflygingskroa og Utsikten vil bli benyttet til VIP-er og gjester, men det meste av selve Skiflyginshallen skal være forbeholdt publikummere med billett til festligheter.

Rosén kommer

Lokale premier

Gjentar suksessen

Det har nærmest blitt tradisjon at den hoppinteresserte Alex Rosén på en eller annen måte deltar under verdenscuprenn i Vikersund.

I år skal humorkongen være konferansier for fredagens utdeling av startnummer. Denne utdelingen skjer i Flying Team hallen, etter at kvalifiseringen er avsluttet.

Flere av hopperne vil være tilstede under utdelingen i tillegg til at Rosén selv vil underholde.

Arrangørene lover også at det også vil dukke opp en og annen overraskelse denne kvelden.

Under forjårets VM mottok vinneren og de øvrige som skulle ha premie en glass-statuett fra Gjøvik glassverk. Det var det flere i nærområdet til Vikersund som reagerte på, da det tross alt finnes lokale glasblåsere.

Derfor har arrangørene i år valgt å skaffe premier nettopp fra Kongsfoss Glass i Åmot.

– Det er altså flotte premier som vil bli delt ut under årets verdenscup, sier pressenasvarlig Geir Holen.

Dermed vil de som havner på en premieplass ta med seg et lokalt minne fra helga i Vikersundbakken.

I fjor forsøkte Vikersund seg for første gang med døvetolker i hoppsenteret under VM. Det ble en stor suksess, og noe arrangørene har bestemt seg for å gjenta i år.

– Tolkene skal oversette det speaker sier, resultater som leses opp og publikums reaksjoner. Det er ingen enkel, men en desto mer imponerende oppgave, som løses for at en gruppe publikum skal få noe ekstra ut av opplevelse, sier presseansvarlig Geir Holen.

En rekke idrettslag og organisasjoner for hørselshemmede er invitert til rennene.

Sparer penger Han legger ikke skjul på at det også er økonomiske motiv bak å droppe publikumsteltet.

– Teltene er i seg selv dyre å leie. I tillegg kommer kostnader ved leie av toaletter, oppvarming av teltet og an-

nen infrastruktur rundt det hele. Ved å bruke det vi har, og legge alt til ett sted sparer vi penger, sier pressesjefen.

Vikersund har fått skryt fra mange hold for sine arrangementer, både når det gjelder underholdning underveis i selve hopprennet, men også når det kommer til festlighetene etterpå.

– Vi er best i Norge på nettopp dette, og det gode ryktet vil vi ivareta, selv om det altså ikke blir et eget fest-telt i hoppsenteret denne helga, sier Holen.

Eirik Gullord egu@bygdeposten.no

Tolkes direkte: Hørselshemmede vil få et eget, avgrenset område i bakken slik at de kan følge med på en tolk som skal gjøre hopprennet til en bedre opplevelse også for dem.

Foto: NAV Tolketjeneste

Bygdeposten

19

I bilen: I førersetet på sin Volvo tilbringer Dag Olav Nikolaysen mange timer for å komme seg til og fra møter i organisasjonskomiteen, og andre frivilligarrangementer i Vikersund.

Arenaproduksjon: Dag Olav Nikolaysen er med i gruppa som er ansvarlig for arenaproduksjon. Her i diskusjon med gruppeleder Thormod R. Hansen (midten) og Jan Erik Bondø.

Blid fyr: Dag Olav Nikolaysen er en blid fyr, som synes det bare er moro å stille opp som veien fra Eikre i Hallingdal.

Langveisfarende Han bryr seg egentlig ikke særlig om skihopp, men kjører gjerne nærmere tre timer én vei for å delta på møter i organisasjonskomiteen.

Vikersund er velkjent for sine mange hundre frivillige. Én av dem som stiller opp litt ekstra er Dag Olav Nikolaysen fra Eikre i Hallingdal. Han er medlem av arenaproduksjonsgruppa for andre år på rad. Under prøve-VM var han med på parkeringen. Men at det er nærmere tre timer kjøring én vei for å komme seg på møter i organisasjonskomiteen,

20 Bygdeposten

det tenker han ikke særlig over.

– Hvor mange mil, eller hvor mange timer i bil det blir veit jeg egentlig ikke.

Bilen går det den går uansett, så jeg tenker ikke særlig over det, sier Nikolaysen.

Flott erfaring Det er seiling som er den store idretten for Dag Ove. Han er selv aktiv, sammen med kona Anne Moe Nikolaysen. Kona er forresten også med som frivillig i Vikersund, men denne desemberdagen passet det ikke å være med på møte.

– Sammen tok vi NM-sølv i seiling i sommer, og er i gang med forberedelsene til en ny sesong, sier han.

Det er for erfaringens del Dag Olav er med i organisasjonskomiteen i Vikersund. For han har sammen med andre ildsjeler i Hemsedal en drøm om at det en dag skal arrangeres verdenscup også hos dem.

– Da er det først og fremst alpint og langrenn. Den erfaringen jeg da kan hente med meg her fra Vikersund er veldig nyttig, sier Nikolaysen.

Dyktige folk Dag Olav er nøye på at det ikke bare er han som skal trekkes fram i denne artikkelen. For i Vikersund er det mange som jobber som frivillige, og hemsedølen er imponert over hvor mange dyktige folk som er med.

– Det er så vidt jeg har sett ikke et eneste svakt ledd i denne organisasjonen. Det imponerer meg, ettersom det er så mange som er med. Det å da kunne spille på lag med alle disse menneskene, noe man må om man skal lykkes, er helt fantastisk, sier han.

For Nikolaysen vil helst at arrangementet skal bli en suksess. Han er konkurransemann, i absolutt alt han gjør.

– Det å arrangere handler om å være best, som i enhver annen konkurranse. Jeg er såpass innbitt at jeg konkurrerer med meg sjøl når jeg måker snø, sier han og ler.

Som en hobby Selv om han altså går inn i det han

Takknemlig: Tone Kjemperud Kristiansen takker de mange frivillige som stiller opp for skiflygingsrennene i Vikersund. Arkivfoto

Fra hele landet Dag Olav Nikolaysen er ikke den eneste som reiser langt for å være med som frivillig i Vikersund.

Generalsekretær Tone Kjemperud Kristiansen forteller at de mange frivillige i Vikersund kommer fra hele landet.

– Det er nok en god del som kommer fra mye lenger unna Vikersund enn Dag Olav Nikolaysen. Men de fleste kommer gjerne bare for selve rennhelga, sier Kjemperud Kristiansen.

frivillig i Vikersund. Det til tross for at han egentlig ikke er veldig hoppinteressert, og må kjøre den lange

frivillig gjør med 110 prosent engasjement, og bruker mye både tid og penger på å komme seg til Vikersund flere ganger i løpet av høsten og vinteren, ser ikke Dag Olav på det som noe problem.

– Dette er som en hobby for meg. Alle hobbyer koster penger.

Når ungene har blitt så store som våre har man et valg. Man kan sette seg i sofaen og spise, eller man kan finne noe å bedrive tiden med. Jeg synes det siste er det beste, sier Dag Olav.

– Men det går da også med en anselig sum penger for å fylle opp tanken. Kunne du ikke funnet noe nærmere hjemme?

– Man får ikke gjort annet enn å spise seg mett for penger. Og man kan tross alt ikke spise altfor mye heller, sier Nikolaysen med et smil.

Mange opplevelser Dag Olav synes alt i alt har er heldig som får lov til å være med i organisasjonskomiteen.

– Jeg har fått mange fine opplevelser. Blant annet var jeg med på studietur til Lillehammer under sesongåpningen i år. Dessuten er det gode muligheter for å være med på turer internasjonalt, og med slike utviklingsmuligheter kan man ha et lengre perspek-

tiv på sitt engasjement, sier han.

Og selv om Nikolaysen selv mener han har absolutt null og niks å tilføre Vikersund når det kommer til hoppkompetanse, tør han å uttale seg litt om hvordan Vikersund er i forhold til andre arrangører.

– For å si det slik: de ligger ikke etter.

– Men hva med hopprennet da?

– Det er fint å se hopp, men jeg vil heller sørge for at vi får til et godt arrangement.

Eirik Gullord

Lokal tilknytning En del av dem som stiller opp som frivillige har tilknytning til Modum og Vikersund, selv om de i dag gjerne bor langt unna.

– Det vi ser er at mange har slekt og familie her, og da gjerne vil stille opp.

Eller de kommer fra området, men har flyttet ut, sier Kjemperud Kristiansen.

Likevel finnes selvsagt unntakene, og da gjerne i form av hoppinteresserte nordmenn som ønsker å legge ned noen timers dugnad.

– Vi har jo frivilligportalen vår på nett, hvor alle kan melde seg. Dette har gjort terskelen lavere og det er stadig flere uten tilknytning til Vikersund som er med, sier hun.

Får ros Generalsekretæren roser både Nikolaysen og alle de andre frivillige som stiller opp.

– De legger ned en helt fantastisk innsats. De bruker store pengesummer på å komme seg til Vikersund og ha tak over hodet mens de er her, men alle er blide og fornøyde bare for å få være med. Det er vi utrolig takknemlig for.

egu@bygdeposten.no

Bygdeposten

21

Glimt fra VM-festen 65 000 personer var totalt innenfor portene under fjorårets VM. 177 svev gikk over 200 meter. Rune Velta sikret sølvmedalje i lørdagens renn og det hele ble et skamrost arrangement.

På disse to sidene vil Bygdeposten gi deg en oppsummering av fjorårets suksess-VM. Ved hjelp av bilder og bildetekster håper vi at de som leser får den rette stemningen foran årets arrangement, og kanskje husker tilbake på noe av det som skjedde både i Hoppsenteret og i sentrum i februar i fjor.

Det hele begynte allerede torsdag med kvalifisering og åpningsseremoni på Bankplassen i Vikersund. Deretter fortsatte det gjennom hele helga. Selv om noen vindkuler gjorde at det som egentlig skulle vært en fire omgangers individuell konkurranse kun ble til to, var det et godt skiflygingsrenn som til slutt kåret Robert Kranjec til verdensmester. Bak han fulgte norske Rune Velta.

Men det var en annen nordmann som kanskje vil bli like godt huset etter fjoårets innsats i Heggenåsen. Nemlig Anders Fannemel som med et hopp på utrolige 244,5 meter var mannen som hoppet lengst gjennom hele VM. Men for mange er det mye mer enn det sportslige det handler om i Vikersund. Noen jakter autografer, andre jakter opplevelser og folkefest. Alt kunne man finne i Vikersund Hoppsenter under fjorårets verdensmesterskap.

Eirik Gullord egu@bygdeposten.no

22 Bygdeposten

Lengst: Anders Fannemel hadde det lengste hoppet i fjorårets VM. Med 244,5 meter har han tidenes nest lengste stående hopp, kun slått med to meter av Johan Remen Evensen.

Mye folk: Sletta i Vikersundbakken var «stappende» full av

Norsk sølv: Rune Velta sikret sølv til Norge i den individuelle konkurransen. Her fra medaljeseremonien på Bankplassen i Vikersund sammen med gullvinner Robert Kranjec (midten) og bronsevinner Martin Koch.

Lagseier: Østerrike sikret VM-gullet i lagkonkurransen.

Her er det Martin Koch (ryggen til) som blir gratulert av Thomas Morgenstern (f.v.), Gregor Schlierenzauer og Andreas Kofler etter Kochs siste hopp.

Autografjegere: For Silje og Stian handlet VM like mye om å sikre seg autografer fra sine hopp-helter som å se selve hoppene. Her kan de fornøyd konstatere at Anders Bardal gir dem hvert sitt navnetrekk.

mennesker under lørdagens renn. Cirka 25 000 personer var innenfor portene bare denne dagen alene.

Åpningsseremoni: Bankplassen i Vikersund var fylt til randen da VM ble offisielt åpnet allerede torsdag kveld. På samme sted var det også premieutdeling lørdag, mens alt i år vil foregå i hoppsenteret.

Morsom skoledag: Skoleelevene i Modum fikk en annerledes skoledag da de gikk Gamle Kirkevei til hoppsenteret for å overvære torsdagens kvalifisering.

Under veis ventet en rekke spennende oppgaver, og i bakken mange gode hopp.

Folkefest: Arrangørene oppfordret folk til å bruke beina og gå Gamle Kirkevei. Langs veien hadde blant mange andre Hilde Matsen (f.v.)

Venke Foslien og Karianne Myhre Hoen tatt oppstilling for å servere kaffe, vaffler og brus.

Bygdeposten

23

Magisk stemning Kanskje det blir flere enn hopperne som svever i Vikersundbakken, når en av Norges største illusjonister får leke seg blant skiflygingspublikummet.

Prisene er lagt på et nivå som er tilpasset små og store. Hopp er fortsatt nasjonalidrett i Norge, og selvsagt skal det være slik at hele familien skal kunne dra samlet og se på, forteller Orsten.

I år kan søndagen bli spesielt magisk.

Å se verdens beste hoppere strekke seg lengst mulig i verdens største hoppbakke er stor underholdning i seg selv. Men på scenen i Vikersundbakken har det blitt tradisjon for å tilby mer.

– På et skiflygingsrenn i Vikersund skal du få en helt spesiell opplevelse du ikke får andre steder i Norge, og få andre steder i verden. Det skal være god stemning hele tiden, og som publikummer skal du bli underhold både når det er rekordlange svev, men også i pausene, sier Vikersundpresident Håvard Orsten.

– For første gang kommer en tryllekunstner, eller en illusjonist. Alexx Alexxander er en av Norges mest imponerende magikere, og han har ymtet frampå at det kanskje ikke bare blir hoppere som skal sveve i Vikersund den dagen, sier Orsten.

Alexx Alexxander imponerte både og dommere og TV-publikum da han kom til finalen i Norske Talenter i 2010, og da han fikk sin egen magiserie på VGTV ble den en stor suksess og sett over 1,3 millioner ganger i løpet av få uker.

– Tidligere har han fått Slottsfjellet i Tønsberg til å forsvinne foran måpende TV-seere, men vi håper jo at han ikke tryller vekk Vikersundbakken for godt. Vi har jo planer om å arrangere skiflyging i mange år framover, humrer Orsten.

Rocka lørdag Lørdagsrennet har de siste årene vært en festkveld, med skiflyging, store artister på scenen og afterski etterpå. Også i år blir lørdag en dag med høy tempo, også på scenen når Åge Sten Nilsen skal få publikumskropper til å hoppe – om ikke like langt som idrettsutøverne – mellom omgangene.

De fleste kjenner Åge Sten Nilsen som frontfigur i glamrockbandet Wig Wam som fikk hele Norge til å skrike ”come on, come on, come on”. Men østfoldingen står fjellstøtt på egne ben, og har brukt rockestemmen sin på to soloplater og en rekke show og musikaler.

Magisk familiesøndag De siste årene har søndagsrennet hatt familieprofil i Vikersund, og i år kan det hende det blir mer enn bare hoppere som kommer til å sveve.

– Søndagen er viktig dag, det er hele familiens dag.

24 Bygdeposten

Norske Talenter

– Monsterbra Mange Vikersundpublikummere kan takke bandet Monsterpop for at de har kommet hjem med blodsirkulasjon i bein og armer. I år er det femte gang bandet kommer for å underholde skiflygingspublikummet i Vikersund med sin bonanza av 80-tallslåter.

– Monsterpop sier at de har kun en målsetting med musikken sin, å underholde. Det har de bevist år etter år i Vikersund at de har klart monsterbra, og har nærmest blitt vårt faste husband, sier Orsten.

Geir Holen sporten@bygdeposten.no

Spiller: Åge Sten Nilsen, for mange best kjent som vokalisten «Glam» i bandet Wig Wam, skal spille i Pressefoto hoppsenteret lørdag.

Illusjonist: Alexx Alexxander skal underholde i hoppsenteret søndag.

Kanskje er det flere enn bare hopperne som kommer til å «sveve» denne Pressefoto dagen?

Bygdeposten

25

Vikersund – vintere Steinsletta Skiflygerforening er en litt spesiell organisasjon i flatbygda Hole til støtte for norsk skihopping. Foreningen har ingen aktive hoppere, men derimot en svært entusiastisk medlemsgruppe med sans for lange svev.

Jon-Ola Skrutvold er leder i Steinsletta Skiflygerforening, og han og de andre medlemmene ser fram til vinterens store høydepunkt, World Cup i Vikersund.

– En stor begivenhet for foreningen denne sesongen foregår i Vikersund i slutten av januar. Kanskje ser vi det første hoppet over 250 meter. Nok en milepæl om så skulle skje.

For om det skulle bli et nytt spørsmål som starter på samme måte som etter VM på ski i Oslo i 1982, vet Skrutvold hva han vil svare.

– Hva vil du helst svare når spørsmålet stilles: «Hvor var du da…….?» Tør du å ta sjansen på å ikke være til stede?

Vi sees i Vikersund, – ikke sant? Er budskapet og invitasjonen fra Skrutvold og kompisene.

Stiftet i Praha Ifølge skiflygerforeningens hjemmeside er medlemstallet på godt over 100.

Steinsletta Skiflygerforening ble stiftet i forbindelse med WC avslutningen i Planica i 2005. Stiftelsesmøtet ble avholdt i Praha den 18. mars 2005.

– Steinsletta Skiflygerforening er en forening for alle som er interessert i hoppsport generelt og skiflyging spesielt, forteller Jon-Ola Skrutvold.

I foreningens formålsparagraf heter det blant annet: Steinsletta Skiflygerforenings mål er å være et aktivum for å fremme interesse og engasjement rundt hoppsporten, først og fremst som tilskuere til renn. Å overvære renn sammen med andre likesinnede er en sosial aktivitet. Det handler om å dele glede og fortvilelse, samt mer eller mindre seriøse analyser sammen med «artsfrender».

Til støtte for sporten Foreningen er opptatt av at norske hoppere skal være i toppen internasjonalt i årene framover. Det betyr at foreningen kan og bør engasjere seg i tiltak som bidrar til dette.

De er en «nonprofit» forening. Det utelukker ikke at foreningen kan gå med overskudd, men et eventuelt overskudd skal disponeres til fremme av hoppsport og økonomisk støtte til lo-

26 Bygdeposten

Originalen: Tre av de ivrigste medlemmene i Steinsletta Skiflygerlag med foreningens første originale banner fra Haugseth og Jon-Ola Skrutvold. NRK-veteran og hoppkommentator Arne Scheie er selvskrevent æresmedlem av vende lokale hoppere.

Skiflygerforeningen er opptatt av medlemmene opptrer som gode ambassadører og kan ekskludere medlemmer som bidrar til negativ omtale og dermed skader foreningens ry.

– Vårt formål er å være en dønn seriøs forening som elsker hoppsporten – og som tilskuere og supportere går foran på en positiv måte. Det betyr ikke at vi avstår fra en hyggelig feiring eller

to etter en dag i bakken, sier leder JonOla Skrutvold med et glimt i øyet.

Fulltegnet sesongavslutning I vinter er det altså rennet i hjemlig nærhet som er sesonghøydepunkt, men turen til Planica og WC-avslutningen i slutten av mars er fulltegnet for lengst.

– Ja, rennet i Planica blir det siste før bakken skal bygges om til Vikersund-

størrelse. Og kjenner vi gutta der nede, så er nok lysten stor til å bygge enda større enn Vikersund for å ta tilbake verdensrekorden, sier Skrutvold.

Til VM på ski i Val di Fiemme skal de ikke i vinter, men opplegget er klart med sosial samling rundt storskjerm for å se hopprennene på en restaurant i Hønefoss.

Steinsletta Skiflygerforening har også sin stampub i ringeriksbyen.

ens høydepunkt

2005. Asgeir Haugen (f.v.), Thomas foreningen og har signert banneret.

– Ja, vi har vårt tilhold i festlig lag på Kooperativen pub i byen. Der har vi vår egen vegg som prydes av blant annet flagg og vimpler fra de mange skibakkene vi har besøkt gjennom disse syv årene, beretter «hoppgale» Jon-Ola Skrutvold.

Arne Tvervaag sporten@bygdeposten.no

På pub: Asgeir Haugen (f.v.), Thomas Haugseth og Jon-Ola Skrutvold (leder) har tatt med seg skjerf og luer med foreningens logo på stampuben Kooprativen i Hønefoss.

Bygdeposten

27

11. mai 22. september 2013

«Munch og Malervennene på ModuM»



Munch • Thaulow • Sørensen • Løchen • Wentzel • Jensen-Hjell Motiver fra området rundt Blaafarveværket!

Se blaa.no for mer informasjon om denne og andre utstillinger

Vinterferietilbud på Koboltgruvene 23. februar - 3. mars Barnas gruvetur Minisafari til blant annet location for Blåfjell 2.



Daglig kl. 12 og 14.

- Offisiell leverandør av strøm til World Cup i skiflyvning Vikersund 25.-27. januar 2013

©Storm Rosenberg

Servering i Gruvekroa kl. 11-16

Les mer på blaa.no og følg oss på Facebook

Velkommen til Modum!

Vi ønsker publikum, utøvere, frivillige og arrangører lykke til med årets idrettsfest i Modum kommune!

Lykke til, Anders!

- Og alle andre!

Offisiell leverandør av banktjenester

Følg oss på facebook.com/sparebank1modum

28 Bygdeposten

TIMEkspressen linje 10, enkleste vei til/fra Oslo 15 avganger t/r på hverdager 8 avganger t/r på lørdager 6 avganger t/r på søndager Billetter kan kjøpes på nettbuss.no

Velkommen om bord!

PRØV BYGDEPOSTEN

TE-10_Enkleste-vei-Oslo_210x148.indd 1

03.01.13 11:16

SOM DIGITAL AVIS!

Send SMS med kodeord BPEAVIS til 2005.

Legg ved navn og e-post adresse.

99

1 måned for kun kr

,-

Offisiell leverandør av World Cup-programmet Bygdeposten

29

Glemte – og gjengrodde En odyssé gjennom lokal hoppbakkehistorie.

Før jul leste jeg i Bygdeposten at det hadde vært norgescuprenn i hopp i Vikersund. Det var med en vikersunding i A-klassen, altså den nest beste klassen og så var det en B-hopper fra Eggedal. Det var alt. Noen breddeidrett kan skihopping dermed ikke kalles lenger, og det er kanskje like bra?

Det skulle jo tatt seg ut om likt og ulikt ble sluppet utfor stupet i Heggenåsen, trøste og bære.

Helsevesenet har sikkert nok å bestille uansett.

Redaktøren har bedt meg gjøre et sveip gjennom nedlagte hoppbakker, den gangen skihopping var den rene folkeidretten. Men det er altså lenge siden.

Det må uansett bli en ganske grov gjennomgang, for helt fram til 1960-tallet var det hoppbakker nær sagt over alt. Enhver idrettsforening med respekt for seg sjøl, hadde en hoppbakke av rimelig størrelse. Helst skulle den være større enn naboens.

60-meter i NM Bygdeposten har kanskje ikke så mange lesere på Nedre Eiker, men la oss ta med noen ord om de to største bakkene i Øvre Eikers nabokommune, for begge ble brukt til norgesmesterskapet på ski i 1960, et mesterskap mange godt voksne husker som en begivenhet. Idrettsforeningen Birke-

beineren hadde «Bjørkedokk» som lå oppe i åsen vest for Stenseth Terrasse.

Dette var en 60-metersbakke og ble brukt til det kombinerte hopprennet i 1960. Eidsvollingen Tormod Knutsen vant for øvrig kombinert. Det spesielle hopprennet gikk i Vikkollen som var MIFs stolthet. Det var skrapet sammen snø fra jorder og plasser for å snølegge bakken, det var skrint med snø den forvinteren. Skribenten var av de noen tusen som sammen med Kong Olav V så sørlendingen Ole Tom Nord vinne en overraskende seier. Imidlertid overlevde sigdølingen Ering Krokens legendariske bakkerekord på 86.5 fra 1951. Det var så å si på sletta. Vikkollens historie som hoppbakke tok slutt på senvinteren 1966, det var store snømasser som brøt ned stillaset.

Harakollen som erstatning Forløperen til Hokksund IL, Eiker Ski & Ballklubb, hadde Ullernbakken, eller bare «Ullern». Bakken lå rett ved boligfeltet som siden ble bygget i Ullernskråningen. Bakken hadde stillas og i et landsrenn i 1951 hoppet Asgeir Dølplads fra Stabæk 62,5 meter her. Da den store kraftledningen ble bygget, ble stillaset revet og bakken nedlagt.

Hoppentusiastene i Hokksund fant imidlertid et fint emne til en guttebakke i Harastokkåsen opp for Lerberg.

Dette ble Harakollen hvor Hovedlandsrennet for gutter ble arrangert i 1961.

En rekke senere storfugler deltok her, blant den Ingolf Mork fra Hjelset Fram-

Tidligere tider: På dette bildet ser vi tre storfugler fra 1950-tallet.

Fra venstre Kjell Knarvik, Mysen, Olaf B. Bjørnstad, Lyn og Erling Kroken, Foto utlånt av Halvard Haugen, Åmot, fotograf Niri Baklid, Lyngdal Nedre Sigdal IF.

30 Bygdeposten

Molde som vant sin klasse. Det var vanskelig adkomst til bakken og den ble etter hvert nedlagt.

Vestfossen IF hadde Smørgravbakken, Nypekollen og flere andre småbakker. De manglet en virkelig stor bakke og gjorde et forsøk på å bygge en slik i traktene ved Såsen på Eikernveien. Det ble med forsøket.

Burud IF var utrolig nok en betydelig lokal skiklubb på 1960-tallet. De arrangerte så vel langrenn som hopprenn. Hopprennene gikk i Hvidtstenbakken. Her gikk det an å hoppe 35-40 meter. Midt på sletta gikk det en dyp bekk og her var det lagt rør før hopperne stoppet i en motbakke opp mot gården Hvidtsten. Det fortelles at en veteranhopper fra distriktet bomma på «overgangen» og gikk i bekken med fynd og klem. Han slo seg naturlig nok forferdelig.

Krigsrenn Bakke IF hadde Spiten, som lå i sandmjæla ved Bingselva nordvest for Bakke kirke. Her var det et stort illegalt hopprenn under krigen. Bakken hadde et stort stillas og bakkerekorden lød på 51,5 meter. Innehaver var selvsagt Erling Kroken, sigdølingen hadde bakkerekorder i hele distriktet. Åmot IF startet byggingen av Melumbakken rett før krigen. Den lå rett nordøst for bommen på Damtjernveien.

KIFs Arnold Kongsgaard nådde 75,5 meter her. Idrettsforeningen ga opp Melumbakken ganske fort, tidlig på 1950-tallet var det slutt. Rett nord for Melumbakken lå Muggerudbakken.

Det var en 40-metersbakke.

Idretten var delt i mellomkrigsåra. Åmot IF tilhørte Landsforeningen for Idrett, mens det også var en AIF, altså arbeideridrettsforening på Åmot. De hadde Kongskollen, en 50-metersbakke med et gigantisk stillas i skråningen ned mot elva vis-à-vis Åmot Stasjon. Her var det også lys. Det var uvanlig den gangen.

også slak, det smalt når du landa i Sundby’n.

Pappa Fidjestøl tok initiativ til å bygge en helt ny guttebakke, Rypåsbakken.

Dette ble en staselig bakke og her var det renn til langt ut på 1980-tallet.

Hoppsporten holdt seg flytende med til dels stor rekruttering helt fram mot 1990-tallet, etter det at den har blitt marginalisert.

Naturlig bakke

Verdens største – i Geithus

Den mest populære guttebakken i Åmot var Sundbybakken, som lå på Bjørndalen. Bakken var typisk for sin tid, skapt av Vår Herre. Tilløpet startet på toppen av en bratt bakke, i bånn av denne var en sving, deretter ganske slakt nedover jordet og med et langt hopp bygd opp av snø. Unnarenna var

Geithus IL hadde Gustadbakken, i sin tid verdens største hoppbakke. Her ble det arrangert store renn, blant annet et uttagningsrenn til de olympiske leker i St. Moritz 1948. Gustadbakken gikk for å være en «snill» bakke og ble manndomsprøven for mang en guttehopper. I kretsmesterskapet for Mo-

Stengt: Gunnerudbakken i Øvre Sigdal er for lengst nedlagt.

Gamle hoppbakker Ikke no’ er som gamle hoppbakker når du rusler utenfor allfarvei i skauen, plutselig ei glenne, noen råtne plankebiter, mest av alt, kratt og granskau, men ikke lett å lure oss gamle gutta med Hovdeski og hoppbøker fulle av avisutklipp, nennsomt limt inn med sjølblanda mjøllim, Recknagel, Hyvärinen, Engan i tjukke kladdebøker, tjukke bøker, av mjøllim og hopphelter.

Vår barndom.

Nei da, med våkent blikk oppdager vi den lille skjæringa i overfarta, gravd ut med slit, spade og trillebår, den oppbygde kulen som ikke skulle vært der i krattskauen, de gjorde så godt de kunne de gamle bakkebyggerne, profilen fikk bli som den ble, litt dynamitt og mange spatak, resten fikk være opp til Vårherre.

Bjørntangbakken, plutselig en lyskaster midt inne i skauen, og der er glenna ned på et jorde, under der, den stille, svarte Snarumselva.

Gustad´n, en gang verdens største, det gror fin granskau i Gustad´n i dag, i enogfemti la de skyt på hoppet, han Erling dro lua ned i øya, snødrevet var tett, men Erling landa fjellstøtt på enogsøtti og en halv, det er nederst i plantefeltet omtrent.

slik den så ut i påsken 2005. Ganske typisk for utviklingen i hoppsporten, lokalbakkene dum & Omegn Skikrets i 1951 dro Erling Kroken til i tett snødrev og landet på 71,5 meter. Det var godt ned i overgangen, men det skal siden ha blitt hoppet lenger under trening. Gudbrand Helgaker fra Søndre Ål (Hadeland) landet på 72 meter jevnt i et renn en gang rundt 1960.

Vikersundbakkene Vikersund hadde jo en rekke bakker, men for de yngre var Vesle Vikersund som lå «i dæla» rett nord for storbakken, mest aktuell. Terrenget her er fullstendig forandret nå. I Vesle Vikersund kunne hopplengdene tøyes til 55 meter.

Det var bakker på Snarum, og det var bakker i Krødsherad. Sigdal hadde selvsagt en rekke bakker, og har opp gjennom årene hatt mange gode hoppere med Erling Kroken, Frode Håre og Jan Ottar Andersen

i spissen. Nedre Sigdal hadde Åbybakken som ble brukt inn på 1950-tallet. Det var en av mange bakker som krevde mye snø for å bli satt i stand. Sigdal Skiklubb bygde siden Slettebakken på Prestfoss, et flott hoppanlegg med flere bakkestørrelser og lys. Her ble det arrangert ren år etter år, men bakken er for lengst nedlagt. Øvre Sigdal IL hadde Gunnerudbakken.

Den er også for lengst ute av bruk, men så sent som i 2005 sto i hvert fall stillaset.

Bakkene ved Eggedal skole er imidlertid holdt i hevd og har sørget for en viss rekruttering øverst i dalen.

Vi avrunder vår lille odyssé der. Mange nedlagte hoppbakker er nevnt, men enda flere glemt.

Ullern, våren enogfemti, Eiker Ski og Ball, sørpe, dårlig føre, men Dølplads tok skaufart og landa i bånn, toogseksti og en halv.

Bakkerekord forever.

Bakke-brødrene reiv Ullern, brukte bjelkene til reisverk i det grønne huset rett ved «Falk», står ennå det grønne huset. Litt av Ullern og minner.

Vikkollen kan du se som ei glenne i skiferskråningen sør for elva, var der i nittenseksti, tretten år, niste, kakao besøm, Kongen, marsjer på høyttaleren, Ole Tom Nord hoppa åtti og en halv, ble norsk mester, eneste fra Sørlandet, men rekorden til Erling sto fjellstøtt, seksogåtti, det var i Krokens beste sesong, han var god Erling, sjuende i VM-fireogfemti da finnene la henda på baklomma og hoppa fra oss.

Drafnkollen, Bjørkedokk, Hannibal, Skui, Hytli, Heggehullet, Gråkallen, Sundby´n, Rypås, av skog har du kommet og til skog skal du bli, ikke noe å gråte over det, alt har sin tid og de vakre fortellingene kan ingen ta ifra oss.

Hans L. Werp Hans L. Werp

Stuntpoet

sporten@bygdeposten.no

Bygdeposten

31

Bygdeposten er

stolt leverandør av det offisielle programmet til World Cup i skiflyging

Vinn en iPad MINI Under arrangementet i Vikersundbakken

Vi følger arrangementet tett i forkant, under og etter

Følg oss på: bygdeposten.no mobil.bygdeposten.no og Facebook

ønsker vi å motta publikums egne World Cup-bilder Send en MMS til 2005 – start med BPWC2013 etterfulgt av navn og hilsen.

Vinner kontaktes pr SMS søndag 27 januar.

Offisiell leverandør av World Cup-programmet