Grønn Transport - Akershus viser vei

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Grønn Transport

Akershus viser vei

Forskning på Ås

Verdensledende på bioenergiforskning Side 10 Foto: Jon Anders Skau

Griper mulig­hetene i elbilmarkedet Foto: Jon Anders Skau

Side 4

Ruter er en miljøforkjemper Foto: Jon Anders Skau

Side 6

Politisk vilje må til Foto: Ingunn Teigen

Side 2

Internasjonal konferanse om grønn transport • 30.–31. oktober 2013 Side 19

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Reis Akershus har det høyeste antallet elbiler i Europa og flest hurtigladestasjoner i Norge. I hovedstadsområdet finner vi også ledende forskningsmiljøer innen hydrogen og bioenergi.

Akershus fylkeskommune har i flere år stimulert til forskning og utvikling innen fornybar energi, miljøvennlige løsninger i kollektivtransporten og til tiltak som utbygging av ladestasjoner for elbil.

Satsingen på fornybare energiressurser for transport er spennende og viktig. Vi har laget dette bilaget for å spre kunnskap og skape interesse om en utvikling som har betydning for oss alle. Det finnes ikke én løsning på utfordringene innen transport. I Europa satses det parallelt på flere typer teknologi og drivstoff, og det er også strategien i vår region. EU behandler nå en ny energipakke, som har som ambisjon at vi skal kvitte oss med bensin og diesel innen 2030.

Vi har ikke lenger noe valg, vi er nødt til å basere fremtiden på fornybar energi. Bilindustrien og forskningsmiljøene jobber på spreng for å utvikle en ny generasjon klimavennlige biler, busser og andre transportmidler. For å få fart på utviklingen må næringsliv, forskning og offentlige aktører samarbeide.

Det er temaet på den internasjonale konferansen «Regional Power for Clean Transport», som arrangeres i Oslo 30.-31. oktober av Akershus fylkeskommune i samarbeid med den Europeiske organisasjonen for regioner som arbeider med elektromobilitet og hydrogen, HyER. Vi må ta grep for å redusere klimautslippene!

Anette Solli er fylkesordfører i et fylke med landets fremste miljøer innen biogass, hydrogen og elektrisk energi.

Skal ikke stå på politisk vilje – Regionale myndigheter må kjenne sitt ansvar når det gjelder klimapolitikk. Dette handler mye om politisk vilje, sier fylkesordfører Anette Solli.

Hun er fersk i jobben som fylkesordfører, og tydelig i uttalelsene om transport i regionen som fylket er en del av. Akershus Fylkeskommune skal spille en viktig rolle, både når det gjelder privatbil og kollektivtransport i fremtiden.

Over på nullutslipp

– Når vi vet at transportsektoren er største leverandør av CO2-utslipp, er det et offentlig anliggende å legge forholdene til rette så klima ikke tar knekken på oss. Vi

«Det offentlige må legge til rette for en infrastruktur som matcher fremtiden.»

Anette Solli

Ansvar for infrastruktur

Solli er fylkesordfører i et fylke med landets fremste miljøer innen biogass, hydrogen og elektrisk, og svært opptatt av det offentliges oppgave med hensyn til å legge til rette for en infrastruktur som kan matche fremtidens transportutfordringer. Det handler blant annet om flere elektriske ladepunkter og hydrogenstasjoner, i tillegg til et fruktbart samarbeid med utviklingsmiljøene i regionen.

Både kollektivt og privat

– Også innen kollektivtransport er det viktig å få kjøretøy over på nullutslipp, vi har blant annet et spennende prosjekt med hydrogenbusser i regionen vår.

Ruter har et mål om å bli klimanøytral innen 2020, det støtter vi selvsagt opp om, og det er en spennende utvikling på gang innen biogass. Vi skal være pådriver i en tidligfase med hensyn til tilrettelegging for bruk av nullutslippdrivstoff, og må tenke både kollektivt og privat, sier fylkesordfører Anette Solli, som satser på at hennes neste bilkjøp om et par år blir en hydrogenbil!

Det må bli lett å ta grønne valg – Det offentlige har en viktig rolle i å få flere til å reise kollektivt, og til å velge lav- og nullutslippsbiler. Det skal bli enkelt å ta grønne valg, fastslår Solveig Schytz, leder av hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.

Ifølge Schytz er det i hovedstadsområdet det offentlige nå må sette inn støtet.

Her kommer nemlig tre fjerdedeler av CO2-utslippene fra transport.

– Vi har som mål å være et klimapolitisk foregangsfylke, og Akershus har lykkes med en stor vekst i antall kollektivreisende de siste årene. Siden 2007 har veksten i kollektivtrafikken vært på 38%, mens befolkningsveksten har vært på 10%. Veksten i biltrafikk har på sin side bare vært på 5%, opplyser hun.

Selv tror hovedutvalgslederen det er viktig å satse på flere teknologier, fremfor å velge ett drivstoffalternativ.

Et bilag fra Akershus fylkeskommune

Anette Solli Fylkesordfører i Akershus

- Akershus er elbilfylke nummer én, ikke bare i Norge, men i verden. Vi har også fått på plass seks fyllestasjoner for hydrogen, og regner med å være et av de første markedene når en ny generasjon hydrogenbiler blir lansert om et par år. Samtidig må vi satse på biogass i kollektivtrafikken, og vi setter av mye penger til dette hvert år.

- Vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut, derfor kan vi ikke velge én teknologi eller drivstoff nå. Vi må satse på flere teknologier, både kollektivt og privat, påpeker Solveig Shytz.

– Det offentlige har en viktig oppgave, ifølge Solveig Schytz

Prosjektleder: Are Okkenhaug Jerstad · TEKST: Bernt Roald Nilsen & Tore Aune · GRAFISK FORM: Sandra Kovacs & DjESIGN · TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For informasjon om annonsbilag på papir og nett, kontakt Are Jersrad på tlf: 92 61 23 53 eller e-post: are@cmedia.no

Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Tlf. 22 05 50 00 postmottak@akershus-fk.no

2

må bidra til å få biler over på nullutslippdrivstoff, og satse både elektrisk og på hydrogen. Vi er fortsatt i en tidligfase, og det er vår rolle å være en pådriver i prosessen frem til det tidspunktet da markedskreftene vil overta. Dette dreier seg om å ta i bruk nye drivstoffer, samtidig som vi bevarer folks mobilitet, sier Solli.

Akershus fylkeskommune har bidratt med 45 millioner kroner, og har avsatt ytterligere 20 millioner kroner til hydrogensatsing. Dette har bidratt til å utløse ytterligere midler fra Transnova, Norges forskningsråd og EU på til sammen nærmere 200 millioner kroner.

Fylkeskommunen yter også tilskudd til ladestasjoner for biler.

Foto: Ingunn Teigen

Akershus fylkeskommune har ambisjoner om at vår region skal være klimapolitisk i front nasjonalt og internasjonalt. Vi har satt oss høye og langsiktige mål; å redusere CO2-utslippene med 50% innen 2030. Det er transportsektoren som står for mesteparten av klimautslippene i vår region, og effekten av klimatiltak vil være størst her.

Foto: Foto: Ingunn Ingunn Teigen Teigen

fornybart

C media er et skandinavisk mediaforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon.

WWW.CMEDIA.NO

www.volkswagen.no

En gledelig nyhet! I november blir Volkswagen elektrisk!

20 MIN

6-8 T

160 KM

Nye e-up! er på vei.

Komfort og kjøreegenskaper trenger ikke nedprioriteres for å produsere en liten elektrisk bybil. Snart kommer Volkswagen e-up! En raffinert og gjennomarbeidet bil, med imponerende akselerasjon og en rekkevidde på inntil 160 kilometer. Normal ladetid er 6-8 timer, men med hurtigladning gjør du det unna på kun 20 minutter.

Nye e-up! kan du allerede nå bestille hos din Volkswagen forhandler. Velkommen!

Pris fra kr 191.600,-*

* Prisen er veil. levert Oslo inkl. lev.omk. kr. 8.900,-. Frakt til forhandler utenfor Oslo kommer i tillegg. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Asker på elbiltoppen – I utgangspunktet var det nok trafikksituasjonen på E18 som var avgjørende for de fleste, men nå ser vi at valg av elbil er i ferd med å bli et miljøvalg.

Lene Conradi er ordfører i Asker, og synes det er hyggelig at kommunen troner suverent på elbiltoppen og er opptatt av hvordan kommunen kan bidra.

Foto: Jon Anders Skau

– Antall elbiler øker i sentrum og på veiene rundt i Asker, og vi vil gjøre vårt for å legge til rette for nullutslippsbiler. Vi har en strategi, som sier at det skal ikke stå på ladepunkter i kommunen. Vi tar utfordringen, og er glad for å se at også næringslivet er opptatt av det. Vi er et område med stor kompetanse knyttet til miljøteknologi generelt, sier Conradi.

Conradi tror innbyggerne i kommunen blir stadig mer bevisste på miljøfordelene ved å kjøre elektrisk, og at valget av elbil er i ferd med å bli et miljøvalg. Kommunen selv øker antall elbiler når biler skal skiftes ut de nærmeste årene.

I forhold til antall innbyggere er Norge det suverent største elbilmarkedet i verden, ifølge Ole Henrik Hannisdahl.

Ledende på elbil Innen 2020 skal 200 000 ladbare biler kjøre på norske veier.

Ole Henrik Hannisdahl i Grønn Bil mener vi ikke har noe valg.

Det er nå det skjer. Kineserne har forstått at de ikke kan fortsette å kjøre fossilt, da blir storbyer som Beijing kvelt av smog. Verden tenker annerledes. Den elektriske bølgen vil bli formidabel, ifølge Hannisdahl.

– Selv om vi er et lite land har vi kommet langt når det gjelder bruk av elbiler.

Elbilen har gode rammebetingelser, infrastrukturen er relativt bra bygd ut og vi er et tidligmarked i internasjonal

Lene Conradi, ordfører i Asker kommune.

elbilindustri. Norge var det femte største volummarkedet for elbiler i 2012. I forhold til antall innbyggere er vi det suverent største markedet i verden, sier Hannisdahl.

Han kaller norske politikere framsynte, og roser Akershus fylkeskommune for initiativ i forbindelse med miljø.

Oslo og Akershus har størst elbiltetthet i verden, ikke minst takket være offentlige initiativ. Samarbeid mellom Oslo og

Akershus er avgjørende for å få ned lokale utslipp, og Grønn Bil gir potensielle elbilister god og objektiv informasjon.

– Når kommersielle aktører nå bygger ut ladestasjoner og hurtigladere, blir det lettere å bruke elektriske biler.

Og kanskje er hydrogenbiler den neste bølgen folk vil kaste seg på. En hydrogenbil er jo bare en elbil som har byttet ut batteriet med en brenselcelle og en hydrogentank, sier Hannisdahl.

Veksten gir forretningsmuligheter

Foto: Jon Anders Skau

– Elbilen vil få sentral plass i fremtidens transportsystem. Det innebærer spennende forretningsmuligheter i elbilmarkedet.

Leif Næss i Electric Mobility tror infrastrukturen vil bli avgjørende for god elektrisk vekst.

4

Norge har verdens høyeste elbiltetthet per innbygger, ti ganger høyere enn neste land på listen. Området mellom Oslo og Kongsberg er det området hvor det kjøres mest elbil, og Asker er elbilkommune nummer én. Dette kombinert med et fremtidsrettet forretningsblikk gjør Electric Mobility Norway til et spennende prosjekt, ifølge prosjekt- og klynge­ leder Leif Næss.

– Electric Mobility er en næringsklynge og testarena som griper forretningsmulighetene i elbilmarkedet. Vi

utvikler, tester og kommersialiserer produkter som gjør det enda bedre å kjøre elbil. Det vil bety en bedre hverdag for brukerne, og vil ha en stor betydning for utvikling av nye, spennende forretningskonsepter, sier Næss.

Det handler om å ta posisjon i markedet før den store veksten kommer. Infrastruktur og løsninger som gjør det enkelt å bruke elbil vil bli avgjørende for god vekst, og Electric Mobility samarbeider tett med Vestregionen om løsninger når det gjelder ladestasjoner, el-

bilpooler, samkjøringsmuligheter og P-hus for elbiler.

– I dag er vi 14 bedrifter som samarbeider, og tar gjerne imot partnere som vil være med og lære, eventuelt gjøre business. Organisasjonen er et treårig prosjekt. Blant oppgaver er utvikling av smartere lading, teste grensesnittet mellom individuell og kollektiv transport i tillegg til å utvikle kommunikasjons­ knute­sentre som bidrar til å gjøre transport i regionen så bærekraftig som mulig, sier Næss.

FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID

IFE vil bidra til å løse de globale klima- og energiutfordringene gjennom forskning og utvikling. Vi har lang og bred erfaring bl.a. innen hydrogenfeltet. Vår forskning omfatter hele verdikjeden, fra grunnforskning i JEEP II-reaktoren på nye materialer som kan lagre hydrogen, til kompresjon, infrastruktur og komplette energisystemer med hydrogen som energibærer. www.ife.no

Flere av våre transportmidler drives av naturen For å påvirke miljøet så lite som mulig, kjører mange av våre transportmidler på drivstoff fra trevirke, hydrogen, matavfall, raps og vannkraft. Slik er vi på vei mot en fremtid der fornybar energi skal drive all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.

COMBO-260X177.indd 1

30.09.13 11:58

Foto: Jon Anders Skau

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Administrerende direktør Bernt Reitan Jensen i Ruter vil gjøre kollektivtrafikken i regionen klimanøytral innen 2020.

På offensiven Kollektivtrafikken er pulsen i transportsystemet i Oslo og Akershus, og Ruter AS er hjertet som gjør at pulsen kan mestre fremtidens enorme utfordringer.

Ruter ivaretar kollektivtrafikksystemet i Oslo og Akershus. En kvart milliard påstigninger årlig krever sitt, og den befolkningsveksten vi nå står foran gjør at Ruter går nye veier for å kombinere maksimal miljøgevinst, effektivitet og lønnsomhet, ifølge administrerende direktør, Bernt Reitan Jensen.

Kollektiv revolusjon

– Vårt overordnede mål er å gjøre kollektivtrafikken i regionen nøytral innen 2020. Vi er vitne til en revolusjon i kollektivtrafikken, i tillegg til å teste ut nye energiløsninger er de bussene som går på fossil energi blitt renere. Vi har nå en av Europas mest miljøvennlige bussparker, og har lenge vært på offensiven for 6

å teste ut nye drivstoffer som hydrogen og biogass, sier Reitan Jensen.

Flere alternativer

Ruter har i dag cirka 50 busser som går på biogass, og målet er å øke til 300 de nærmeste årene. Totalt har Ruter

«Ruter er en miljøforkjemper, men skal samtidig kombinere miljøgevinst og lønnsomhet.»

Bernt Reitan Jensen

nesten 1300 busser i drift. Biogass er sannsynligvis hovedsporet for fornyelse av bussparken, og noen busser går på bioetanol produsert på Borregård. Den mest futuristiske løsningen er hydrogen, Ruter har allerede fem busser på hydrogen, noe som på sikt sannsynligvis vil være den mest bærekraftige løsningen.

I tillegg vil det også bli satset på ulike hybridløsninger for ulike behov.

En miljøforkjemper

– Ruter er en miljøforkjemper, og samtidig må vi kombinere miljøgevinst og lønnsomhet. Våre to eiere, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, er opptatt av miljøvennlige løsninger, og det er vi i full gang med å teste ut. Vi har økt trafikken med 40% de siste årene, og klart å holde igjen biltrafikken. Og ved hjelp av bærekraftige og energieffektive løsninger skal vi fortsette å flytte passasjerene så effektivt som mulig, sier Reitan Jensen.

Ruters

miljøbusser Ruter har testet ut fem busser som går på hydrogen siden april i år.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova står bak med bevilgninger på nærmere 100 millioner kroner til prosjektet.

Hydrogenbussene er også en del av et EU-basert forskningsprosjekt. Fem andre byer er med i prosjektet, blant annet London og Milano.

Hydrogen og oksygen omformes til elektrisitet, varme og vanndamp. Hydrogengassen (H2) er bussens energikilde og fylles på tanken, mens oksygen (O2) tas fra luften.

Når hydrogen forbrennes produseres det vann, og ikke CO2. Derfor har vi i ROAF gått til innkjøp av en hydrogenbil. Ingen miljøskadelige utslipp, er ett av mange viktige bidrag på veien mot et bedre miljø!

I ROAF tar vi miljøansvar hver dag. Vi bygger bl. a.

Europas mest moderne sorteringsanlegg, vi sørger for at gammelt avfall blir til ny hydrogen, og at matavfall blir til biogass – som våre renovasjonsbiler skal gå på.

Vi tar et stort og solid ansvar for å gjøre Akershus til et foregangsfylke!

Vi tar ansvar for å bygge en miljøvennlig fremtid!

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no | www.roaf.no

6005 ROAF Ann DN bilag.indd 1

13.09.13 13:34

Samarbeidsalliansen

Osloregionen Osloregionen, med mer enn 1,5 millioner innbyggere i totalt 72 kommuner og 3 fylkeskommuner, har som mål å være en konkurranse­dyktig og bærekraftig region i Europa.

Vi arbeider for å: • Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon – utvikle en felles, overordnet areal- og transportstrategi for regionen • Styrke kompetanse og verdiskaping – etablere samarbeid om innovasjon og utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i regionen

• Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt – etablere et utvidet samarbeid om internasjonal markedsføring av Osloregionen som en konkurranse­ dyktig næringsregion og et attraktivt besøksmål • Styrke regionens innsats for å redusere klimautslipp – Samordne strategier innen klimapolitikken

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Toyota med klar strategi Skisse på Toyotas kommende brenselcellebil. (Ill. Toyota)

– Vi har vært største bidragsyter til den kraftige nedgangen av CO2-utslipp i Norge siden 2007. Og Toyotas strategi for fremtiden er krystallklar.

Selskapet mener det er viktig å gjøre store utslippsforbedringer på et stort antall biler. Det vil ha en sterkere effekt i forhold til CO2 -reduksjon enn å satse på nullutslipp fra noen ytterst få biler, ifølge Lars-Erik Årøy, administrerende direktør i Toyota Norge AS. – Vi satser på flere spor fremover.

Vi ser for oss mindre elbiler til urban

bruk, flere varianter rundt hybridbiler til familiebruk, noe vi allerede er i gang med, og selvsagt også hydrogenbiler med nullutslipp på kort sikt. Vi kaster oss ikke kun på den første bølgen av konvensjonelle elbiler, som vil ta av fremover, sier Årøy.

Selskapet har levert 5,5 millioner hybridbiler de siste årene. De avventer

neste generasjons batteriteknologi, og satser på en radikal forbedring av hybrider og mindre elbiler. Den første hydrogenbilen til Toyota vil rulle på norske veier i 2015.

– Når det gjelder hydrogen, har vi valgt Norge som tidligmarked. Valget er basert på den støtten som har vært gitt til elbil, rammeverket som støtter nullutslipp frem til 2017 og norsk teknologimiljø innen hydrogen. En bærekraftig infrastruktur vil være den største utfordringen.

Lars-Erik Årøy, Administrerende direktør i Toyota Norge AS.

Biler med null utslipp – Vi har nå 2,5 millioner personbiler her i Norge. Å få privat­personer til å kjøre på hydrogen vil derfor bety en enorm miljøgevinst.

Hyundai ix35 hydrogenbil.

Første masse­ produserte hydrogenbil

En hydrogenbil har null utslipp, det er kun vanndamp som slippes ut. Vi kan også bruke fornybar energi til å produsere fornybart drivstoff. Kanskje ikke så rart Bjørn Simonsen er entusiastisk. Han er generalsekretær i Norsk Hydrogenforum og sekretær for Hydrogenrådet, som er både Samferdelsdepartementets og Olje- og Energidepartementets ekspertpanel på dette området.

10 000 hydrogenbiler i 2020?

Foreløpig er infrastrukturen med hensyn til hydrogenstasjoner beskjeden.

8

Foto: Jon Anders Skau

Som en stor elbil

– En hydrogenbil ser ut og fungerer som en stor elbil. Hydrogenbiler er hakket bak elbiler når det gjelder tilgjengelighet, men produsentene har nylig begynt salg av hydrogenbiler, og det er ventet at flere modeller vil komme på markedet fra 2015. I løpet av de to siste årene har 17 hydrogenbiler blitt testet ut i Oslo-området som en del av et fyrtårnprosjekt med støtte fra EU og Transnova, og med tanke på teknologimodenheten ser det lovende ut, sier Simonsen.

Bjørn Simonsen promoterer mer enn gjerne hydrogen.

De finnes i Akershus Energipark på Lillestrøm, Økern, Gaustad, Kjelstad i Drammen og Porsgrunn. Det tar 3-4 minutter å fylle opp tanken, og med en full tank kjører du rundt 50 mil. Men bilene er dyre. Målet er å få bilene ned

på priser rundt 600 000 kroner i neste generasjon, i 2015. Innen 2020 håper jeg det ruller 10 000 hydrogenbiler på norske veier, og de vil sannsynligvis koste det samme som en hvilken som helst annen bil, sier Simonsen.

Den første Hyundai ix35 hydrogenbil ble vist på bilmessen i Geneve i vår. Nå er det klart for masseproduksjon. Hyundai planlegger å lage 1000 ix35 hydrogenbiler innen 2015 for leasing til nærings- og privatkunder. Og etter 2015, når flere hydrogenfyllestasjoner er på plass og produksjonskostnadene er lavere, vil hydrogenbilen ix35 også være til salgs i det private markedet.

Hydrogenbilen ix35 vil ha samme egenskaper som den bensindrevne ix35, bortsett fra at en brenselcelle gjør det mulig å bruke hydrogen som drivstoff.

Brenselcellen omdanner hydrogen til elektrisitet, som driver motoren. Eneste utslipp er rent vann. Det tar kun et par minutter å fylle, og bilen kan kjøre nesten 60 mil før du må tanke på nytt!

H²

Norges første kommune med hydrogenbil Bioolje

– Det er en offentlig oppgave å være miljøpådriver. Derfor er vi vertskommune for innovative miljøer, og har anskaffet oss Norges første hydrogenbil.

Skedsmo kommune er på alerten.

Kunnskapsbyen Lillestrøm og Akershus Energipark er bare to eksempler på at det er noen som tenker fremtid i denne kommunen. Ordfører Ole Jacob Flæten mener det offentlige skal være bidragsyter når det gjelder å vise frem hvilke bærekraftige muligheter vi må ta i bruk.

– Det er viktig at vi promoterer bærekraftige ideer, som jo hydrogenbilen vår er. Den er prosjektfinansiert, og brukes av flere. Vi vil gjerne vise frem både bil og engasjement, sier Flæten.

Skedsmo har vedtatt en ambisiøs klimaplan for å få ned utslipp. Kommunen har Norges første kommunale hurtigladestasjon, og Lillestrøm er valgt til Norges beste sykkelby. I dette arbeidet setter ordføreren stor pris på at fylkeskommunen viser vilje

Akershus EnergiPark FJERNVARME FRA LOKALE, FORNYBARE ENERGIKILDER NORGES ENESTE STORSKALA SOLFANGERANLEGG

Skedsmo kommune har som første kommune i Norge investert i en hydrogenbil: – Vi vil gjerne vise frem både bil og engasjement, sier ordfører Ole Jacob Flæten, som har vedtatt en ambisiøs plan for å få ned klimautslippene i Skedsmo.

til å satse på fornybar energi. For å få uttelling må det samarbeides på tvers, mener Flæten.

Transnova er et statlig verktøy for å drive fram klimaeffektiv transport Vi støtter gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet

Biogass.

Ren naturkraft.

AGA har arbeidet med biogass i Norden siden 2004 og har over 30 biogasstasjoner i Sverige og til nå 11 biogasstasjoner i Norge.

Biogass er en del av naturens eget kretsløp, og derfor er netto utslipp av CO2 lik null.

Biogass lages bl.a. av matavfall og slam. Biogass som drivstoff er fornybart og gir også lave utslipp av NOx og ingen utslipp av sotpartikler.

AGA har kunnskap om alle typer gasshåndtering og bygger infrastrukturen som kreves for biogassdistribusjon.

AGA - ideas becomes solutions

I prosjektdatabanken på våre nettsider finner du alle prosjektene Transnova har støttet.

Lars Tveitan Østvold: John Melby:

mail- lars.tveitan.ostvold@no.aga.com mail- john.melby@no.aga.com

Telefon: 23 17 72 00 AGA AS

transnova.no

www.aga.no

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

matavfall som drivstoff Busser og renovasjonsbiler som kjører på matavfall konvertert til biogass er en del av Oslo kommunes måte å redusere klimagassutslippene på.

Biogassanlegget på Esval Miljøpark i Nes kommune sto ferdig i slutten av 2012. Dette er det mest moderne anlegget i Europa for behandling av matavfall, og en viktig del av en ambisiøs klimasatsing i Oslo kommune, ifølge Jannicke Gerner Bjerkås, som er direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.

– Det handler om å utnytte ressursene i matavfallet. Husholdningene i Oslo kildesorterer matavfallet i grønne poser. Så blir det kjørt til Romerike biogassanlegg, som er bygget for å konvertere matavfall til mest mulig miljøvennlige energiprodukter, nemlig biogass og biogjødsel. Hele 50 000 tonn matavfall skal tas imot årlig, og biogassen som utvinnes kan drifte 135 busser ved full kapasitet, sier Gerner Bjerkås.

Selve behandlingen av matavfallet skjer i en bioreaktor, som samler opp all gassen fra nedbrytingsprosessen. Deretter renses gassen for CO2 slik at sluttproduktet er tilnærmet ren metan. Den kjøles så ned, og omdannes til flytende form (LBG), noe som reduserer volumet med 5/6. Dette er positivt når biogassen skal fraktes. Det er Cambi i Asker som har bygd anlegget, og sammen med Oslos forbrennings- og utsorteringsanlegg utgjør det en viktig del av arbeidet med å redusere byens klimagassutslipp med 50% innen 2030.

• Biogassanlegget på Esval er det mest moderne i Europa for behandling av matavfall • Matavfallet i Oslo blir kjørt til Esval Miljøpark og konvertert til biogass og biogjødsel • En reaktor samler opp gassen før den renses, kjøles ned og omdannes til flytende form • Biogassen som utvinnes kan drifte 135 busser ved full kapasitet • Cambi AS i Asker har bygd det teknologisk avanserte anlegget

10

Biogass laget av planterester, matavfall og husdyrgjødsel er det mest miljøvennlige drivstoffet, ifølge Odd Jarle Skjelhaugen, Norsk Senter

Verdenslede Bio betyr liv. Bioenergi har med liv å gjøre. På Ås i Akershus er forskere i ferd med å finne ut hvordan vi kan utnytte bioenergi for å gjøre livet på kloden vår bedre.

Norsk Senter for Bioenergiforskning på Ås består av 40 forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Skog og landskap og Bioforsk. Det forskes på bruk av trevirke, planterester, matavfall, husdyrgjødsel og avfallsslam til både biovarme og biodrivstoff. Med andre ord et miljø med bioenergiforskning i verdensklasse med tyngdepunkt på Ås. Odd Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk Senter for Bioenergiforskning, snakker om de fem B’er: Bioressurser, Biovarme, Biodrivstoff, Biogass og Bærekraft.

Ett samlet miljø

– Vårt formål er å bidra til en bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi, industriell innovasjon og forskningsbasert undervisning. Sammen med andre forskningsmiljøer og industri utvikler vi teknologi og systemer innen produksjon og bruk av bioenergi. Norsk Senter for Bioenergiforskning er paraplyen som gjør at vi opptrer som ett samlet miljø overfor næringsliv, Forskningsrådet og

myndighetene, sier Skjelhaugen. Senteret har tette bånd til NTNU og Sintef i Trondheim.

Enzymer og fly

Senteret på Ås ligger helt i front i verden når det gjelder enzymatisk nedbryting av tungt nedbrytbart materiale som cellulose i trevirke. Cellulose er det stoffet som det finnes mest av i verden, det er laget for å være solid og vare lenge, og er dermed vanskelig å omskape til verdifulle produkter. Her kommer enzymer inn i bildet, de er naturens egne hjelpere som kan erstatte kjemikalier og ener-

«På Ås er vi i ferd med å gjøre tanken om at fly kan få drivstoff fra trærne til en realitet.»

Odd Jarle Skjelhaugen

gikrevende trykk- og varmeprosesser når vi skal lage produkter fra skogen.

Et produkt som har skapt interesse, er flydrivstoff. Flyprodusenter og flyselskaper har gjennomført vellykkede testflygninger med biodrivstoff, og er på jakt etter store volumer til konkurransedyktige priser. Tanken om at fly skal få drivstoff fra trærne er enda ung, men på Ås har de kommet langt med å forske på mulighetene.

Biogass til flåtekjøretøy

Biogass laget av planterester, matavfall, husdyrgjødsel og annet organisk materiale er det mest miljøvennlige drivstoffet som finnes, ifølge Skjelhaugen. Ingen andre drivstoff har en bedre klimagevinst. På grunn av en begrenset tilgjengelighet er biogass best egnet for flåtekjøretøy i byer og landsbruksmaskiner, og bruken øker nå sterkt.

Biogass har mange fordeler. Motoren går stillere, eksosen lukter ikke, og lokalmiljøet spares for utslipp av partikler og nitrogenoksyder. Forskerne på Ås utgjør Norges største og sterkeste fagmiljø på dette feltet, og samarbeider tett med industri og kommuner.

Cambi AS og Oslo kommune EGE

– Når det gjelder biogass, samarbeider

Esval Miljøpark KF

Foto: Jon Anders Skau

Esval Miljøpark KF ligger sentralt på Østlandet med gode veier og kort avstand til Oslo, Lillestrøm, Jessheim, Kongsvinger og Gardermoenområdet. Esval Miljøpark KF er et renovasjonsselskap for Nes kommunes innbyggere, men også et selskap som tilbyr en rekke tjenester for næringslivet.

r for Bioforskning.

Foto: Håkon Sparre

ende Ås vi tett med en norsk verdensledende produsent av teknologi. Cambi i Asker startet som en gründerbedrift i miljøteknologi i 1989, og leverer nå biogass til USA, Europa og Asia. Vi har også et godt samarbeid med Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) og Bondelaget om et av verdens mest avanserte

biogassanlegg, levert av Cambi. Det er bygget på Esval i Nes kommune, og gjør om matrester fra alle husholdningene i Oslo til nyttig energi. Det nyter byen godt av når bussene går på biogass som er fremstilt av 100% fornybart organisk avfall, er klimanøytral og bidrar til en bedre luftkvalitet, sier Skjelhaugen.

Esval Miljøpark KF jobber bevisst med utvikling i takt med ny teknologi og nye miljøkrav. Esval Miljøpark KF drives på en samfunnsbevisst og miljøriktig måte, hvor målet er gode løsninger for kommunens innbyggere, industrien og andre avfallsbesittere. Vår virksomhet skal sette miljøet først, men løsningene må også være forretningsmessig gjennomførbare.

Vi tror på en spennende fremtid med ytterligere teknologisk utvikling på Esval Miljøpark!

Tanker du hydrogen på en av våre fem stasjoner får du drivstoff laget fra vann og fornybar kraft og på veien videre slipper du bare ut rent vann

HYOP «Hydrogen på tanken gir fremtiden en sjanse»

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Visjonen er klar. Å være førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv.

Nå konkretiseres visjonen i konkrete tiltak. Også når det gjelder transport.

Administrerende direktør i Kunnskapsbyen Lillestrøm, Anita Orlund, forteller at rollen er å være initiativtaker, tilrettelegger, pådriver og utfordrer overfor 122 medlemsbedrifter. En miks av bedrifter, offentlig sektor, utdanning og forskning og utvikling skaper verdier for fremtiden, og gjør regionen konkurransedyktig og attraktiv.

– Vi skal få de ulike aktørene til å sette seg sammen og se på konkret samarbeid. Når det gjelder transport, ser vi resultater. Suksessen Hynor Lillestrøm har en unik kompetanse innen hydrogen internasjonalt, og Akershus f ylkeskommune har vist et engasjement som det virkelig står respekt av, sier Orlund.

Kunnskapsbyen Lillestrøm er også hovedprosjektleder i Norge for prosjektet Next Move.

Dette er et nordisk prosjekt med tre konkrete oppgaver innen hydrogen: For det første få til relevant infrastruktur. Det andre er å bidra til salg av hydrogenbiler så det blir skapt kunnskap og blest, og det tredje er å folkeliggjøre ved å demonstrere og informere, og dermed få til større forståelse for hydrogen som drivstoff.

– Det tredje satsingsområdet handler om Oslo Lufthavn på Gardermoen. Et forprosjekt som startet i fjor har sett på muligheten for bruk av hydrogen for transport på, til og fra flyplassen. Når Oslo Lufthavn skal profilere at de tar klima på alvor, ser Kunnskapsbyen Lillestrøm det som en utfordring å bidra til næringsutvikling i tilknytning til hydrogen også på Gardermoen, sier Orlund.

Samspillet på Kjeller

På Kjeller i Akershus finner du en unik arena for forskning- og industribasert samarbeid innen fornybar energi. Her gir vi et innblikk i hvordan de ulike aktørene arbeider og samarbeider for å fremme hydrogen som fremtidens energibærer.

En høyst uvanlig energipark Industri Det er ikke vanlig at norske klimaprosjekter blir nevnt i FNs klimarapport. Så er da heller ikke Akershus Energipark en vanlig energipark.

Ideen er å utnytte lokale fornybare energikilder som flis fra skogen og gråvann i kloakk i tillegg til moder sol. Når olje nå fases ut, må vi se fremover, ifølge Bjørn Dag Gundersen, informasjonsdirektør i Akershus Energi.

Flis, kloakk, søppel og sol

– I utgangspunktet er dette en diger kjernevarmesentral som leverer 100% fornybar energi. Sentralen drives av skogsflis fra lokal skog. I tillegg tar vi ut energi fra gråvann i kloakken til Skedsmo og nabokommunene. Renset gass overføres fra avfallsdeponiet på Bøler, og i kalde perioder bruker vi bioolje fra slaktebransjen som spisslast. I tillegg sto et solfangeranlegg ferdig i vår, sier Gundersen.

Foto: Jon Anders Skau

Enova samarbeidspartner

Anita Orlund, adm. dir. i Kunnskapsbyen Lillestrøm

12

– Dette er helt i tråd med Enovas målsetting om utvikling av nye tekniske løsninger for produksjon av 100% fornybar energi. Dette har vært en spennende utvikling, derfor har vi gitt støtte til kjernevarmesentralen og solfangerparken, sier Geir Nysetvold, direktør for Strategi og kommunikasjon i Enova. Totalt 88 millioner er bevilget

«Når olje nå fases ut må vi se fremover!»

Bjørn Dag Gundersen

Foto: Jon Anders Skau

Kunnskaps­ byen tar tak for miljøet

Informasjonsdirektør Bjørn Dag Gundersen i Akershus Energi mener vi må løfte blikket når fossil energi fases ut.

til prosjektene, og det har vært viktig at flere ulike kilder spiller sammen.

Energipark

FREMSYNT FYLKESKOMMUNE

Akershus Energipark er en del av Akershus fylkeskommunes satsning på fornybar energi. Energiparken betegnes som grensesprengende, noe som er en av grunnene til at den er nevnt i FNs klimarapport. Det er ikke enkelt å sette sammen aktuelle energikilder slik det er gjort her. Dessuten har parken spennende samarbeidspartnere innen forsknings- og næringsmiljøer. Deler av gassen fra Bøler blir brukt av Institutt for energiteknikk til produksjon av hydrogen, som busser og biler i området kan gå på i fremtiden.

Forskning og utvikling

– Energiparken har også et avansert forsknings- og utviklingsbygg, der spennende forsøk blir gjort i laboratorier, og et servicebygg med auditorium der det undervises i energi og miljø. Anlegget vil bli et fullskala laboratorium for universiteter og høgskoler og forskningsinstituttene på Kjeller. Totalt produseres 150 millioner kilowattimer i løpet av året. Både skoler, sykehjem og borettslag får fornybar energi fra Akershus Energipark, sier Gundersen.

Kunnskap flis Skog

Solfa nger an l e

Produksjonskapasitet er 150 klimanøytrale gigawattimer per år

Hydrogen

gg

15 000 -

Kapasiteten tilsvarer varmebehovet for 15 000 husstander

CO2

Dette vil redusere CO2-utslipp med over 30 000 tonn per år

10 000 -

5 000 -

varmepumpe gass

Fra lokalt avfallsdeponi

bioolje

0-

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Fødselshjelp til nye bedrifter

Utmerker seg innen hydrogenteknologi

IFE forsker på et mer klimavennlig energisystem basert på fornybar og CO2 -fri energi, og holder for tiden på med testing av alternativ hydrogenproduksjon og kompresjonsteknologi.

– Dette kan posisjonere oss internasjonalt innen fornybar hydrogenproduksjon, understreker forskningsleder Ulleberg.

Grunnstammen på plass

– Teknologien er på plass, hydrogen produseres ved vannelektroanalyse, og det fungerer. Men kompresjon av hydrogen er en utfordring, da det krever mye vedlikehold. Et av IFEs spinoff-selskaper tester nå ut alternativ kompresjon i stor skala, men det er for tidlig å si hvordan det vil fungere.

Status er nå at grunnstammen er der.

Produksjon, kompresjon og dispenser

Foto: Jon Anders Skau

Forskning – Norge er langt fremme når det gjelder hydrogenteknologi. Vi vet hva som kreves, og får gode skussmål fra internasjonale bilprodusenter som besøker oss, sier forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Øystein Ulleberg.

Øystein Ulleberg i IFE mener investeringen i forskning og infrastruktur knyttet til hydrogen vil betale seg på sikt. – Dette er et langsiktig arbeid, understreker han.

«Infrastruktur er alfa og omega, og vil lønne seg på sikt.» Øystein Ulleberg

er på plass for å bruke hydrogen som drivstoff, sier Ulleberg.

Alternativ produksjon

– Vi setter i disse dager også i gang testing av en alternativ hydrogenproduksjonsprosess, som både reformerer biogass og fanger opp CO2 , noe som også gjør den svært aktuell for større anlegg. Utvikling og testing av alternativ hydrogenproduksjon og kompresjon er et langsiktig arbeid, sier forskningslederen, som også sitter i Hydrogenrådet her i Norge.

Plass til alle alternativer

Han forteller at engasjementet til Akershus fylkeskommune så langt har vært uvurderlig, men hvis hydrogen for alvor skal bli et drivstoffalternativ må det nasjonal forankring til.

– Det må være plass til alle alternativer, for fremtidens kjøretøyer vil kreve ulike drivstoff avhengig av funksjon.

Infrastruktur er alfa og omega, og vil betale seg på sikt, forsikrer Ulleberg.

Jan Carsten Gjerløw i Hynor Lillestrøm leder et internasjonalt testsenter for hydrogen.

Innovasjon Kjeller Innovasjon er en sentral organisasjon i det innovative miljøet på Kjeller ved Lillestrøm. En av hovedoppgavene er å koble forskning og industri.

Internasjonale ambisjoner

sert testanlegg for bruk av hydrogen som drivstoff. Testsenteret, som har fått navnet HyNor Lillestrøm, er en felles arena for industri og forskning, som for alvor er i ferd med å sette Lillestrøm på kartet som et testsenter for fornybart hydrogen.

– På anlegget demonstrerer vi norsk, avansert teknologi for produksjon og komprimering av hydrogen. Vi har lagt til rette for uttesting og demonstrasjon av relevant teknologi fra andre aktører, og ambisjonen er helt klart å bli et internasjonalt testsenter. Vår stasjon er en av få som så langt er etablert, og helheten i anlegget gjør at vi har mange besøkende, sier Jan Carsten Gjerløw, som er daglig leder av Hynor Lillestrøm AS. – Anlegget er tredelt. For det første har vi selve hydrogenstasjonen, som leverer hydrogen til brenselcellebiler i regionen. For det andre et forskningsog utviklingsanlegg med høy grad av innovasjon, noe som skaper en spennende arena for næringsutvikling. For det tredje er besøk og kunnskapsformidling en viktig del av virksomheten. Til sammen gjør dette testsenteret i Akershus EnergiPark til et komplett senter, sier Gjerløw.

HyNor Lillestrøm er eid av IFE, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Akershus Energi og Skedsmo Innovasjon. Akershus fylkeskommune har vært en vesentlig finansiell bidragsyter til testsenteret.

IFE anvender Akershus EnergiPark som testarena. Dette er et svært avan-

Fremtidens gassteknologi Verdiskapning Tenk deg et gasskraftverk som produserer elektrisitet og hydrogen uten utslipp av CO2. Tenk deg ZEG Power.

Daglig leder Bjørg Andresen i ZEG (Zero Emission Gas) Power er med på noe stort. Hun og medarbeiderne er i ferd med å utvikle en teknologi som bruker både biogass, naturgass og syntetisk gass for å produsere elektrisitet og hydrogen.

strøm. I tillegg blir det laget spillvarme, som brukes til å lage hydrogen, samtidig som vi klarer å fange CO2. Vi bruker også oppgradert biogass, som renses og blir til hydrogen, som igjen kan brukes på en fyllestasjon for hydrogenbiler, sier Andresen.

– I et ZEG-anlegg er det en høytemperatur brenselcelle som produserer

Dette er en teknologi IFE har jobbet med siden tusenårsskiftet i samarbeid

med CMR, og utfordringen fremover er å kommersialisere teknologien. Anlegget i Akershus Energipark er et viktig steg på veien, Andresen kjenner ikke til andre anlegg i verden med tilsvarende potensial når det gjelder energieffektivitet. Teknologien gjør at nesten 85% av gassen som brukes kommer ut som elektrisitet og hydrogen.

Mariann Ødegård, adm. dir.

Kjeller Innovasjon

Å se muligheter. Å bidra til å etablere, og hvis mulig investere. Å være drahjelp. Å være en inkubator som yter fødselshjelp til nye bedrifter. Oppgavene er mange og viktige for Kjeller Innovasjon, ifølge administrerende direktør Mariann Ødegård.

– Veien fra den gode ideen til produksjon for et potensielt marked kan være utfordrende, og vår oppgave er å gi hjelp når vi ser at ideen eller produktet er liv laga. Det handler ofte om gründere som har en idé de vil ha ut internasjonalt og ønsker rask vekst og utvikling. Testsenteret for hydrogen er et godt eksempel. Når man etablerer slike selskaper, er det viktig med drahjelp, ikke minst å ha en skulder å gråte på når utfordringene står i kø, sier Ødegård.

Kjeller Innovasjon har flere eiere fra det offentlige, forskning og industri, og ideen er å koble nettopp forskning og industri. De leter etter spennende teknologier, for eksempel den som Hyop står for når det gjelder infrastruktur for bruk av hydrogen som drivstoff. Deretter ser de på mulighetene, og finner eventuelt gode grunner til å bistå det aktuelle prosjektet eller selskapet.

– Når det gjelder hydrogenklyngen på Kjeller, snakker vi om forskning og utvikling i verdensklasse. Da er det viktig å ta gode grep for å markedsføre og kommersialisere det aktuelle produktet. Her må selvsagt det offentlige også bidra. Vi er nødt til å ta oss råd til å satse på teknologi når det gjelder fornybar energi, sier Ødegård, og legger til at Kjeller Innovasjon er med på å etablere 8-10 selskaper hvert år.

13

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

EU setter krav EU-kommisjonen har lansert nytt direktivforslag «Clean Power for Transport» som ligger til behandling i parlamentet.

Forslaget innebærer en omfattende strategi for å erstatte dagens drivstoff med gass, el og hydrogen.

Foto: Ronny E. Danielsen

Strategien vektlegger særlig utbygging av infrastruktur for elektrisitet, hydrogen og flytende naturgass (LNG). Strategien er i hovedsak knyttet til veitransport, men også skipsfart.

Pakken består av følgende elementer: • En melding om selve strategien for alternative drivstoff med gjennomgang av ulike alternative drivstoffers egenskaper og anvendelse.

• Forslag til direktiv om bindende måltall for utbygging av infrastruktur (pr. 2020) og utvikling av felles krav til standarder (innen 2015).

• En handlingsplan for et europeisk nettverk for LNG i skipsfart.

EU vil ha en slutt på oljeavhengigheten Forslaget til direktiv beskriver hvordan Europa skal gå mot en mindre avhengighet av olje samt lavere utslipp.

Teknologien klar, men politisk handling er nødvendig!

I direktivforslaget oppsummeres det at forskning og utvikling har ført til vellykkede demonstrasjoner av alternative drivstoffløsninger for alle transportformer, men at introduksjon til markedet krever ekstra politisk handling.

Samlet plan for utbygging av infrastrukturen Direktivforslaget tar for seg samordnede planer for å bygge ut infrastrukturen til de forskjellige energibærerne, samt standardisering.

Steffen Møller-Holst tror på flere drivstoffløsninger.

Europa satser på flere hester – Ute i Europa har man innsett kompleksiteten. Det må vi gjøre her i Norge også. Vi må videreutvikle alternativene for å nå ut­ slippsmålene. Det finnes ikke én løsning på utfordringene innen transportsektoren.

perspektivet for direktivet er 2030, og det er viktig å ikke utelate noen av de aktuelle alternativene nå. Da vil vi miste verdifull tid, og stå i fare for å miste muligheten til å nå utslippsmålene.

Steffen Møller-Holst, markedsdirektør for Hydrogen og brenselcelleteknologi i SINTEF, er eneste norske representant i en ekspertgruppe i Brüssel, der mandatet har vært å stake ut kursen for fremtidige, bærekraftige transportløsninger i Europa.

– Vi som forsker, velger selvsagt ikke teknologi. Vi arbeider for å få på plass de beste teknologiene for å redusere utslippene fra transport. Ekspertgruppen i Brüssel peker på fire hovedgrupper drivstoff, som vil få ulik innpass avhengig av om transporten foregår til vanns, i luften, på veien eller på skinner. De fire drivstoffene er biodrivstoff, hydrogen, elektrisitet og naturgass, avslutter Holst-Møller.

Infrastrukturen er flaskehals

– Gruppen i Brüssel la i januar i år fram et forslag til direktiv etter et omfattende arbeid over to-tre år. Dette EU-direktivet har vært på en åpen høring første halvår 2013, og fått mange innspill.

Direktivet vil være klart i løpet av året, og grunnen til at det kommer nå er at vi må tenke nytt og alternativt når det gjelder infrastruktur, som er flaskehalsen for innfasing av nullutslippsbiler.

Hovedstrategi i Europa er å satse på

flere ulike løsninger. Både bilindustri og forskningsmiljøer er klokkeklare på at dette vil være nødvendig. Vi kommer helt sikkert til å ha behov for ulike drivstoffer i ulike segmenter av transport, sier Møller-Holst, som også er leder av Hydrogenrådet, Regjeringens rådgivende organ innen hydrogenteknologi.

Konglomerat av løsninger

EU ser for seg et konglomerat av løsninger i framtida. Felles for alle disse er et elektrisk framdriftssystem sammenstilt med en forbrenningsmotor eller en brenselscelle. Det handler om å få det beste ut av to typer teknologi, men på sikt er Møller-Holst overbevist om at forbrenningsmotoren vil bli erstattet av brenselcelleteknologi fordi dette gir en betydelig høyere effektivitet. Tids-

4 hovedgrupper drivstoff

«EU ser for seg et konglomerat av løsninger i fremtiden.»

Steffen Møller-Holst

Internasjonalt samarbeid HyER representerer europeiske regioner og byer i arbeidet med innføring og kommersialisering av hydrogen, brenselscelleteknologi og elbiler.

Esval Miljøpark Esval Miljøpark er Europas mest moderne anlegg for behandling av matavfall, og Norges mest profesjonelle anlegg for metallgjenvinning fra aske. Miljøparken har deponi for jordmasser fra byggprosjekter i Oslo og Akershus, og sorterer husholdningsavfall fra Nes kommune.

14

– Med sitt nettverk på 35 regioner og byer er HyER en pådriver for innfasing og kommersialisering av disse energiformene, sier Marieke Reijalt, koordinator for HyER Europa.

– HyER er på den måten en viktig bidragsyter til lavutslippsøkonomien i Europa og den næringsutviklingen som vil komme som følge av endringene.

I Europa går utviklingen i retning av økt bevissthet om og tilpasning til de alternative energiformene. Prosessene foregår på flere plan:

– Elektro-mobilitet, forstått som energianvendelse innen både infrastruktur og industri, omfatter både batteri-elektrisitet og hydrogen / brenselscelledrevne kjøretøyer. HyER etterstreber å hjelpe fram et bredt spekter av elektriske transportalternativer for å bidra til en levedyktig, bærekraftig og hensiktsmessig oppbygging av slik infrastruktur, sier Reijalt.

Arbeidet er bredt anlagt, og henvender seg direkte til nøkkelinstitusjonene:

– I tett samarbeid med våre medlemsbyer og -regioner vil vi innlede dialog med de største finansielle institusjoner og programmer i EU, og sammen med disse identifisere og utvikle langsiktige finansieringsløsninger. Slik ønsker vi å kartlegge den nødvendige økonomiske strukturen som må ligge som fundament for utvikling av prosjektene, sier Reijalt i HyER. Akershus fylkeskommune er medlem i HyER.

Fremtidskommunen Asker Asker kommune har krystallklare klimamål.

Flere av tiltakene for å innfri målene handler om å redusere utslipp innen transport.

– Asker kommune skal redusere sine klimagassutslipp med 80% innen 2020 i forhold til 2007 når det gjelder drift av kommunen. Målet er også at Askersamfunnet skal redusere utslippene med 50% innen 2030 i forhold til 1991, sier miljøleder Lisbeth Fjeldly i Asker kommune. Kommunen er godt i gang.

Nullutslipp i 2020 Ambisiøse mål krever ambisiøse tiltak, og kommunen ligger ikke på latsiden. Ifølge en strategi for drift av biler i kommunens egen tjeneste, skal alle disse være nullutslippsbiler innen 2020. Kommunen har en avtale om at bilene som samler inn husholdningsavfallet, skal bruke biogass som drivstoff.

Troner på elbiltoppen – Asker er kjent som elbilkommune nummer én i

landet, og kommunen gjør sitt for at det skal være enkelt å kjøre elbil, med stadig flere ladepunkter og hurtigladere. Ordføreren kjører selvsagt selv elbil, og går i bresjen for å ta fremtidens miljøutfordringer.

Samtidig er vi opptatt av å øke kollektivtilbudet og å få flere over på sykkel og gange, sier Fjeldly.

På lag med næringslivet Asker er et område med høy kompetanse knyttet til miljøteknologi generelt, og Fjeldly er opptatt av at kommune og næringsliv må spille på lag. Forskjellige teknologier er under utvikling, og det er en stor utfordring å følge opp med god og bærekraftig infrastruktur.

Satser på flere spor – I tillegg til elbilsatsingen har vi en stasjon for biogassfylling på Billingstadsletta etter et initiativ fra Harald A. Møller. Vi har også tilbudt fylkeskommunen tomt på Drengsrud for en ny hydrogenstasjon. Vi satser selvsagt på flere spor for å nå klimamålene, sier Fjeldly.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon innen velferdsfag. Våre forskningsbaserte utdanninger kombinert med et aktivt samarbeid med arbeids- og næringsliv sikrer at fremtidens yrkesutøvere har relevant og oppdatert kunnskap.

Vi tilbyr et bredt utvalg av utdanninger

Aktivt samarbeid med arbeids- og

på bachelor- og masternivå, samt 6

næringsliv bidrar til nødvendig

doktorgradsprogrammer.

innovasjon og verdiskaping regionalt,

I tillegg kommer en rekke etter- og

nasjonalt og internasjonalt. Høgskolen

videreutdanninger. Høgskolens rundt

legger derfor stor vekt på samarbeid

17 000 studenter og 1850 tilsatte har sin

med lokalt næringsliv, lokale og

hovedvirksomhet i Oslo og på Kjeller.

regionale myndigheter og andre forskningsinstitusjoner i Oslo- og Akershusregionen.

HiOA forsker bredt på en rekke temaer innenfor helse, velferd, profesjonsutvikling, samfunn, teknologi, kunst og design.

www.hioa.no

Design for bærekraftig utvikling

– et eksempel fra vårt forskningsmiljø på Kjeller På Høgskolen i Oslo og Akershus bidrar design til et bedre miljø ved å knytte produkt og bruker sammen. Blir du glad i et produkt, venter du lengre med å skifte det ut.

I Finland skifter folk ut smarttelefonen sin hvert sjette år, i USA etter halvannet år. Tore Gulden er professor i produktdesign. Han har i samarbeid med en psykolog og en gruppe studenter utviklet en designmetodikk for å knytte bruker og produkt nærmere sammen.

Et produkt som betinger eller innebærer aktivitet eller medvirkning fra brukeren, vil ha større sjanser for å bli satt mer pris på, bli lengre i brukerens eie og har mindre påvirkning på natur og miljø.

HiOA har Norges største designutdanning.

Studenter herfra deltar i og oppnår jevnlig utmerkelser i designkonkurranser, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Grønn morgendag

Foto: Jon Anders Skau

I Norge har vi de beste forutsetninger for å lykkes med ny innovasjon.

Vår trygghet er et godt fundament Toril Mølmen. for modig satsing. Det går en grønn vind over verden, og den gir kraft også til norske seil. En lang rekke nytenkende prosjekter spirer.

Mange er realisert, mange er på tegnebrettet og en rekke prosjekter er i ulike stadier av videreutvikling. Innovasjon Norge, med sine kontorer i mer enn 30 land, bistår norsk næringsliv i internasjonalisering og er en viktig bidragsyter i realisering av nasjonale prosjekter. Innovasjon Norge ønsker å være en katalysator for den nye, fremtidsrettede veksten.

Verdien av å ha det offentlige som tilrettelegger er stor. Bistand inn i tidligmarkeder, kompetansetilgang og utviklingsmidler er viktige stikkord. Akershusregionen er full av pågangsmot og gode idéer, og har innovativ kraft til å gå foran som et eksempel til etterfølgelse. Sammen skaper vi!

Ellen Grepperud, Plansamarbeidet, mener kommuner og regioner må tenke på tvers for løse fremtidens transportutfordringer.

Skaper en bærekraftig hovedstadsregion Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med cirka 350 000 personer de neste 20 årene. Antall arbeidsplasser i regionen forventes å øke med nesten 10 000 per år.

Ellen Grepperud er leder for plansekretariatet for det som kalles Plansamarbeidet. I løpet av to travle år skal det utarbeides en regional areal- og transportplan, som møter veksten i regionen med et helhetlig og bærekraftig perspektiv.

Nye byer i Akershus?

– Nye boligområder må bygges tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses ved at flere kan kjøre kollektivt, gå eller sykle. Plansamarbeidet ser på hvordan det kan skje. Vi

har utredet tre utbyggingsmønstre og transportsystemer for regionen. I tillegg har vi sett på om det er fornuftig å etablere én eller flere byer i Akershus, sier Grepperud.

Arbeid over to år

I tillegg til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune deltar 22 kommuner i Akershus i arbeidet som foregår i tre faser over to år. Første fase er utredningsfasen, som er avsluttet, og har resultert i et drøftingsdokument du finner på plansamarbeidet.no. Drøftingsfasen varer

til jul og inneholder ulike diskusjoner med kommuner og transportaktører i tillegg til konferanser. Siste fase munner ut i et planforslag, som sendes på høring våren 2014.

I tråd med klimaforliket

– Vi har tre målsettinger. Vi skal bidra til at Oslo og Akershus blir en konkurransedyktig og bærekraftig region. Vi skal legge til rette for arealeffektivt utbyggingsmønster. Plansamarbeidet skal bidra til et effektivt transportsystem, slik at transportveksten kan møtes ved hjelp av kollektivtransport, gange og sykling, i tråd med klimaforliket. For å få dette til må kollektivsystemet med tog, buss og bane ses i sammenheng med utbyggingsmønsteret, og man må tenke på tvers, sier Grepperud.

Fakta

om hydrogenprosjektet Prosjektet i Follo er muliggjort blant annet gjennom finansiering fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Oppegård kommune, Forskningsrådet, Transnova og EU. Til sammen er det bevilget nær 100 millioner kroner til prosjektet.

Hydrogenbussene er produsert i Belgia og koster ca. 11 millioner norske kroner per stykk.

Vanndamp ledes fra kjøretøyets eksosanlegg, og energien kan blant annet brukes til opp­ varming av kupeen.

Et dynamoprinsipp omsetter bremsing til strøm, som igjen kan brukes av el-motorene. Hydrogenkjøretøyer er betydelig mer stillegående enn tradisjonelle kjøretøyer.

Andregenerasjon hybridbiler er på vei inn i verdensmarkedet.

Hydrogeneventyret i Follo På Rosenholm i Follo ligger fremtidens stasjon for busser og biler.

Et banebrytende prosjekt lager drivstoff til slike kjøretøy av rent vann.

D

et er egentlig ganske underlig at ingen har gjort det før. Du setter høyspenning på vann i en vannelektrolyse. Det spalter vann i hydrogen og oksygen. Oksygen slippes ut i luften, og du tar vare på hydrogenet. Etter at hydrogenet er komprimert, kan gassen brukes som drivstoff. Ut av eksosrøret kommer bare vann, ifølge Ulf Hafseld, daglig leder av Hyop, som driver fire hydrogenstasjoner i Norge.

Kopi av naturens syklus – Hydrogenstasjonen på Rosenholm i Oppegård leverer hydrogen kun til busser. Fem busser mellom Op-

pegård og Oslo sentrum er testet ut på hydrogen det siste halvåret. Det er et fremtidsrettet, europeisk prosjekt med base i Follo. Det geniale her er jo at vi får inn fornybar energi i bussflåten. Anlegget på Rosenholm er en kopi av naturens egen syklus, det eneste vi tar ut av naturen er fornybar energi, sier Hafseld.

Follo i godt selskap De fem hydrogenbussene til Ruter er en del av et EU-basert prosjekt. Fem andre byer er med i prosjektet, blant annet London og Milano. Men også hjemlige krefter er levende engasjert i bærekraftprosjekter som dette.

– Follorådet arbeider for regional vekst og bærekraft, og er glade for at dette flotte anlegget ligger i Follo-regionen. Vi håper dette bidrar til at flere kunnskapsbedrifter som jobber med forskning og utvikling av fremtidige energiformer vil lokalisere seg i regionen. Det sier Follorådets leder, ordfører Tonje Anderson Olsen i Enebakk kommune.

Foto: Nancy Bundt / Visitnorway.com

innovasjonnorge.no

NORGE FINNER LØSNINGER SOM VERDEN TRENGER Vi tilbyr: - Finansiering av nye ideer, produkter og tjenester - Samarbeid med din private eller offentlige pilotkunde om utvikling av nye løsninger - Forretningsutvikling og markedsorientering av din bedrift - Markedsrådgivning og praktisk assistanse ute i markedene - Aksess til norske og internasjonale nettverk Vi er lette å komme i kontakt med. Vi er tilstede i mer enn 30 land verden over, og i ditt eget fylke. Innovasjon Norge vil at du skal lykkes både nasjonalt og internasjonalt.

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Annonse Bilag DN 00000.indd 1

01.10.13 08:03

620 Enova-millioner til Akershus Akershus kan bli et foregangsfylke på fornybar energi og klimaløsninger. Siden 2007 har Enova støttet gode Akershus-prosjekt med nærmere 620 millioner kroner.

– Akershus har et næringsliv som satser, og vi ønsker flere søknader velkommen, sier Nils Kristian Nakstad, adm. direktør i Enova.

Enova jobber for et energieffektivt og fornybart Norge.

En viktig del av dette er å bidra til å utvikle ny energi- og klimateknologi. Statsforetaket ga i 2012 tilsagn om støtte på totalt 1,7 milliarder til energi- og klimatiltak i Norge.

Pengene skal utløse investeringer som gir et samlet energiresultat på 1,6 GWh. Det tilsvarer den samlede energibruken til alle husholdningene i Stavanger og Drammen kommune. Prosjektene fordeler seg på tiltak innen energieffektivisering, konvertering og økt bruk av fornybar energi.

Busser på biogass De siste årene har Enova gitt støtte til en rekke nyskapende prosjekt i Akershus. I tillegg til Akershus Energipark, trekker Enova-direktøren fram blant annet det nye biogassanlegget i Nes på Romerike. Anlegget skal behandle 50 000 tonn avfall hvert år for å produsere biogass. Bio-

- Enova samarbeider med både det offentlige og private næringsliv i regionen om nye prosjekt, sier Nils Kristian Nakstad, adm. direktør i Enova. gassen skal både brukes til kunstgjødsel for lokale bønder, og som drivstoff til Oslo kommunes busser.

– Anlegget vil produsere drivstoff tilsvarende det årlige behovet til 135 busser. Oslo kommune anslår at de vil kutte de årlige CO2-utslippene med 10 000 tonn med å gå over fra fossilt til fornybart drivstoff, forteller Nakstad.

Enova har støttet biogassproduksjonen med 35 millioner kroner.

videre og støtte gode energi- og klimatiltak som bidrar til energiomlegging, sier Enovadirektøren.

– Skal Norge lykkes med å nå energi- og klimamålene er vi avhengig av gode prosjekt både fra industrien, byggenæringen, og andre aktører som vil ligge i front.

Enova støtter de gode tiltakene som i utgangspunktet ikke er økonomiske lønnsomme på kort sikt. Det gjør det mulig for flere å gjennomføre ambisiøse prosjekt, avslutter Nakstad.

Akershus har mange muligheter – Akershus er et fylke som har mange muligheter til videre grønn næringsutvikling. Vi vil gjerne være med

Bærekraftig energiproduksjon I Ås samarbeider 40 forskere med 25 bedrifter og fagmiljøer i Norge, Danmark, Sverige og Finland om: • Bioressurser • Biogass • Biodrivstoff • Biovarme • Bioraffineri • Bærekraftanalyser I tillegg utdanner vi høyt kvalifisert personell innen fornybar energi og miljøfysikk.

www.bioenergiforskning.no

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

Fremtidsrettet konferanse om grønn transport Akershus fylkeskommune og HyER (Hydrogen, Fuel cells and Electro-mobility in European Regions) inviterer til konferansen Regional Power for Clean Transport i Oslo 30.–31. oktober.

Konferansen handler om utviklingen av drivstoffalternativer og regionale perspektiver for akselerering av EUs klimamål for transport. Målgruppen for konferansen er deltakere fra næringsliv, forskning og utdanning, kommuner, fylkeskommuner og stat, ifølge Tron Bamrud, fylkesrådmann i Akershus fylkeskommune.

Behov for fornybar energi

– Denne konferansen handler om hvordan regionene kan ta grep for et grønnere og

mer bærekraftig Europa. Behovet for nye energibærere er akutt, og EU vurderer utfordringen i «Clean Power for Transport: A European alternative fuels strategy?»

Konferansen vil bære preg av nettopp denne utfordringen, sier Bamrud.

Bio, batteri og hydrogen

På konferansen vil det bli en rekke foredrag av EU-representanter, europeiske regioner, bilindustri og forskning. Interaksjonen mellom forskning, industri og det offentlige vil bli fremhevet, og konfe-

ransen vil ha fokus på biodrivstoff, batteriteknologi og hydrogen, ifølge Bamrud.

Spennende foredrag

– Internasjonalt anerkjente foredragsholdere fra politikk, forskning og industri stiller opp, blant annet representanter fra EU, Europaparlamentet, Mercedes-Benz Daimler, Toyota, Hyundai, AGA-Linde, Air Liquide og Nordisk Energiforskning.

Det vil også bli innlegg fra de tre europeiske regionene Amsterdam, Berlin, North Rhine-Westphalia og Akershus. Blant

Tron Bamrud, fylkesrådmann i Akershus fylkeskommune.

mange spennende regionale prosjekter i Akershus vil Hynor Lillestrøm, Esval Miljøpark og Elbyen Asker bli trukket frem som gode eksempler under konferansen, sier Bamrud.

Regional Power for Clean Transport • Organized by Akershus County Council, in partnership with HyER 30th – 31st of October 2013 • Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo, Norway Konferanse program DAY 1: Policy change in the EU and the role of the regions WELCOME County Mayor Anette Solli and Andreas Ziolek, HyER chair Perspectives: policy, industry & research What factors can promote and inhibit the implementation of EU objectives?

Carlo Fidanza, Member of European Parliament, Rapporteur for Clean Power for Transport (TBC) Clean Power for Transport. Summary of European policies and incentives. What factors can promote and inhibit the implementation of EU objectives?

Kemal Önel, Policy Officer, Clean Transport & Sustainable Urban Mobility Unit, DG MOVE, European Comission National strategy for alternative fuels infrastructure Erlend Solem, CEO, Transnova, Norway Nordic Research – Developing Visions for the Future Filip Ehrle Elveling, Project Leader for the Energy & Transport Programme, Nordic Energy Research

Towards Fossil Free Transport Rosario Beretta, Manager for Mercedes-Benz, Daimler AG How can regions contribute to fulfill European goals for clean power for transport?

Presentations from representatives from Akershus, Amsterdam, North Rhine-Westphalia and Berlin.

Panel debate: Is Clean Power for Transport for all Europe feasible? What can regions do?

Study visits and parallel sessions: Electromobility, hydrogen and biofuels – ASKER MUNICIPALITY - BATTERY VEHICLES: World leading in electro­ mobility – AKERSHUS ENERGY PARK – HYDROGEN: Innovative test center – ESVAL ENVIRONMENTAL PARK – BIOFUELS: From waste to energy (se hele programmet på cleantransport.no)

DAY 2: Visions, trends & development EU perspectives for the regions – interactions of the different technologies What are the implications of the EU-package for the regions? What are the obstacles? Focus on fuel cells, batteries and biofuels Marieke Reijalt, HyER Brussels Office Coordinator How to achieve 100 % fossil free public transport in the Oslo region by 2020?

Bernt Reitan Jenssen, CEO, Ruter public transport in Oslo and Akershus The roles and interactions of different technologies in the future Lars Erik Årøy, Managing Director, Toyota Norway

Infrastructure development - Clean energy, hydrogen, natural gas and biofuels Olof Källgren, Head of Clean Energy, Merchan LNG, Linde Group Sustainable green hydrogen production Stefan Petters, President and Owner guo – Business Development Towards a fossil free transport sector – What is needed?

Closing remarks Solveig Schytz, Akershus County Council, Chair of the committee for Planning, Economic development and Environment.

Sustainable use of biofuels in the commercial aviation sector Jon Sjølander, Director of Strategy, Avinor Incentives and private industry Infrastructure roll-out for non-fossil fuels, a global perspective Emmanuel Rothan-Cederberg, Global Account Manager, Air Liquide

HYOP

Ønsker du å delta

på konferansen gå inn på www.cleantransport.no eller kontakt oss på tlf 22 05 56 80

Dette bilaget er en annonse for Akershus fylkeskommune

M

ML 250 BlueTEC har CO2-utslipp på samme nivå som en vanlig personbil,

utrolige 158 g/km. I tillegg er lokale utslipp (NOx) redusert med 65% i forhold til forgjengeren, til bare 0,052 g/km. Selv med forbruk og utslipp på personbilnivå kan M-Klasse friste med mer plass, bedre baksetekomfort og mer eksklusiv finish.

Tradisjonen tro finner du Mercedes-Benz sine innovative assistansesystemer og sikkerhetsteknologi, kombinert med uovertruffen kjøre-

Daimler "Dernburg-Wagen" 1907. Verdens første funksjonelle firehjulsdrevne bil.

komfort i M-Klasse. Er du opptatt av aktiv kjøring finnes det mange muligheter for å rendyrke lidenskapen din, som Active Curve System og

Det tok 105 år å lage en SUV som ikke har utslipp som en.

AIRMATIC, som ved hjelp av luftfjæringer med adaptive støtdempere tilpasser seg optimalt til de aktuelle vei- og kjøreforholdene. Helt siden vi laget verdens første funksjonelle firehjulsdrevne bil i 1906 har vi hatt ambisjonen om å levere firehjulstrekkere som er ledende på veigrep, fremkommelighet og intelligent bruk av kraft.

Det betyr at du ikke bare kan være stolt over å kjøre 4MATIC, kompromissløs firehjulsdrift.

Det betyr også at du ikke lenger trenger å ha dårlig samvittighet for å kjøre SUV. (M-Klasse fra kr 798.700,-).

Les mer på mercedes-benz.no Pris er inkl. mva. og levering Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,60-0,80 l/mil. CO2-utslipp: 158-206 g/km. NOX utslipp 0,052 g/km.

Importør: Bertel O. Steen AS. Bilder kan avvike fra tilbudte modeller.

20

260x360_Brand_ML-Miljøblad.indd 1

11.09.13 09.23