1
Erik Frydenlund Hofsbro Amund KlĂŚbo Lyngstad Mary Linh Nguyen Lina Mee Stensen Marie Norrvall Vegdahl
2
Innhold
s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s.
3 4 7 8 9 10 11 12 13 14 17 19 23
Ingress Analyse Odysse Fortetting Kart fokusomr책de Byforbindelse L책vekrysset Parkkrysset Fellesarealer Kvilhaugens hengende hager Torget Boligfortetting Modellfoto
3
I løpet av de neste 50 årene er det estimert at innbyggertallet i Trondheim vil stige med 80 000. Dette forutsetter flere boliger, større servicetilbud og en mer effektiv infrastruktur. I 2065 mener vi at man ikke skal bruke privatbil i Trondheim. Det må derfor tilbys et helhetlig gangnett og godt kollektivtilbud. Bevegelse ved å sykle og gå er helsemessig positiv og en helgrønn reisemåte. Om avstandene er kortere og det er lett å orientere seg vil flere bruke bena som fremkomstmiddel. Gangstier med egenart vil i tillegg tilføre en psykologisk positivt opplevelse. Som mange byer i Norge har Trondheim et stort areal med eneboligbebyggelse rundt sentrum, som er preget av mangelfull planlegging og lav utnyttelse. Vi strammer opp kvartaler og fortetter området med bolig, aktiviteter og grøntområder. Her kan man utnytte allerede eksisterende infrastruktur og tilføre ulike typologier til dagens homogene situasjon med en-, to- og firemannsboliger. Men... Hvordan kan vi få folk til å gå mer? Hvordan fortette, og forminske bilbruken? Hvordan skape et helhetlig gangnett, som er lett å vedlikeholde, orientere seg i og som kan brukes hele året? Hvordan planlegge Trondheim for fremtiden?
4
I Trondheim går det mer areal til vei og parkering enn til bolig.
32 000:
1.9:
Veinettet i boligstrøk er oppstykket, vanskelig å orienter seg i og mangler helhet og sammenheng.
personer per bolig i et gjennomsnittlig boligområde.
Antall daglige bilturer med en distanse kortere enn én kilometer
5
Tidligere bekker som er lagt i rør
Eneboligbelte rundt Midtbyen
Gamle veiforbindelser
Grøntomrüder
6
15 minutter til fots og sykkel fra Berg
Fokusområde Berg
Boligområdet mellom Festningen og Tyholt; Berg, er et typisk boligstrøk i Trondheim. Typologien består for det meste av en- til firemannsboliger med generøse tomter og lav utnyttelse. Området ligger ypperlig plassert mellom Midtbyen og Strinda/Moholt, og burde være et bindeledd mellom sentrum og byens omkringliggende bydeler. Med sin sentrumsnære beliggenhet er Berg et yndet sted å bo, og vi forutsetter at det vil være et langt mer urbant sted å bo om 50 år.
Hvordan skape orden fra kaos?
7
Odyssé en begivenhetsrik reise eller vandring som fører deg dit du skal men som gir deg noe mer på veien odysséen er en lovnad om å komme fram kun ved å følge retningen du skal
En Odyssé gjennom byen
8
Flere mennesker krever mer areal, eller kan vi bruke det vi har på en bedre måte? Hvorfor ha en stor lukket hage du ikke klarer å fylle alene? Hagene må samles så barna kan leke sammen, folk kan møtes og naboskapet blomstre. Ved å fortette i eksisterende boligstrøk benyttes den eksisterende infrastrukturen, grøntområdene forbindes og vi får en sammenhengen mellom ny og gammel bebyggelse.
Felleshage for alle i nabolaget
9
Kvilhaugen
Byforbindelse
Fellesareal Torget L책vekryss
Parkkryss
Boligfortetting
1:1500
10
Byforbindelsen På strategiske punkter rundt i Trondheim møtes Odysséen og Byforbindelsen, et offentlig kollektivtilbud som knyter byen sammen, med eget kollektiv-, sykkelog fotgjengerfelt. Holdeplassen er overgangssonen hvor gående og syklende kan bli kollektivbrukere, med tilhørende sykkelparkering. Byforbindelsen skal ta deg over de større avstandene, som for enkelte kan være uegnet til fots eller sykkel grunnet sykdom, nedsatt bevegelighet, tidspress eller behov for større lastkapasitet.
1:400 Byforbindelsen og Odysséen bruker de historiske veien og dagens situasjon som ledetråd når det kommer til utforming og plassering.
1:200
11
Låvekrysset Midt i Berg ligger det en gammel Låve i tilknytning til Odysséen. Her kan folk fra nabolaget eller andre forbipasserende stoppe opp og beundre den gamle bygningen som står bevart blant alt det nye. Odysséen utvider seg og blir til et lite tun, komplett med sitt eget tuntre og tilhørende sitteplasser.
Beplanting med busker og trær brukes strategisk for å fremheve områdenes karakter og identitet. Beplantingen skal gjøre det enklere å vite hvilken situasjon man befinner seg i uten å måtte være bevisst over sine omgivelser. eple
rogn
hassel
lønn
1:400 Felleshage
eik
bøk
Odyssé
bjørk kastanje
Atraksjoner
1:200
12
Parkkrysset Materialitet og strategisk beplanting gjør orienteringen lettere og er med på å understreke forskjellen mellom gate og odyssé. Underlaget i odysséen er sammenhengende og legger seg over gata odysséen har alltid forgangsrett!
1:400
1:200
13
Felleshagen
Når en odyssé krysser en felleshage er beplantingen med på å opprettholde hierarkiet. En kolonnade med trær understreker grensen mellom den offentlige stien og den mer private felleshagen bak. Felleshagen deles av de omliggende husene, og inneholder drivhus, parsellhager, lekestativ, redskapsboder, sitteplasser og bord m.m. Inn mot husene finnes muligheten for å skape seg en mer intim utesituasjon.
1:400
1:200
14
A
A
1:400
15
Kvilhaugens Hengende Hager
Ved Kvilhaugen gård samles overvann i en større dam som blir ledet ned gjennom opparbeidede terrassehager; Kvilhaugens hengende hager. Vannspeil og en serie trapper gjør det morsommere og lettere å komme seg opp det bratte partiet til Berg hvor en slående utsikt over Trondheim venter deg.
Når regnvann blir ledet ned i rør under bakken vil den maksimale kapasiteten være lik rørenes dimensjon. Denne dimensjonen holder ofte ikke mål til kraftig nedbør. Ved å lede regnvann i åpne kanaler langs gaten vil man ha større overvannskapasitet, vekst tilknyttet bekkene vil ta opp vann og vannet blir renere gjennom kontakt med luft.
SNITT A-A 1:400
16
Kvilhaugens Hengende Hager
17
Trenings- og Dansestudio
Bakeri & CafĂŠ
Amfi
LokalnĂŚrinng Torgplassen
Kulturskole
1:400
18
Torget Når boligområdet fortettes og innbyggertallet øker må det også tilføres servicefunksjoner og næring. En gammel bilforhandler blir til nærområdets nye Torg. På Torge finner du lokalnæring, dansestudio, kulturskole, kafe, bakeri, scene, basketballbane og en åpen plass til midlertidige boder og juletresalg.
19
Lekeplass Drivhus Nye leiligheter
Sykelparkering
Plantekasser
1:200 Fortettingsomr책de
Overvannskanal
20
Potensial
x5 Dagens kvartal har 15 boliger som fortettes med 60 enheter.
Kvartalet som i dag har 29 beboere vil i 2065 huse 172 personer.
Boligens fotavtrykk: 2138m2. Fortettingen tilfører 2335m2.
Boligplassering
Boligorientering
Mange eksisterende boliger er sentrert på tomten, som gir et mindre brukbart areal enn hvis bygningskroppen er plassert mot ytterkant av tomt.
Boliger som ikke følger en overordnet møneretning krever fokus ved fortetting hvor en passiv gavl møter en aktiv fasade.
Tomteinndeling Utskilling av kotelettomter er per i dag det mest brukte grepet ved fortettning. Grøntarealene blir oppstykket, og store areal går med til tomtegrenser.
Sammenhengende fortetting gir store grøntområder og særdeles høy arealutnyttelse. Privatområdet blir skjermet og byggene får én klar hendvendelse mot gaten.
21
Organisering
Boligområdet er organisert slik at alle bygninger har tilgang på et offentlig og et privat område.
Nybygg er høyere mot nord og offentlig områder for å ivareta solforholdene i de
eksisterende bygningene.
Stort spenn i typologi i nærområdet dekker flere ulike behov: studenthybler, enebolig, rekkehus, eldrebolig etc.
Fortetningsmetoder
Påbygg
Tilbygg
Infill
Sanering & Nybygg
Utvikling
50 år - Boligfortetting
100 år - Urbant nabolag
150 år - Kvartalstruktur
Gammelt
1:200
1:200
Nytt
Nytt
Gammelt
Nytt
Gammelt
22
Ved fortetting må hvert enkelt bygg tilpasses den opprinnelige byggeskikken. Høyde, bredde, farge, materialitet og vindusflater må tilpasses for å gi fasadeløpet god rytme, kontrast og sammenheng.
Gammelt
Nytt
Gammelt/Nytt
Gammelt
23
Modellfoto
24
Modellfoto
25
Modellfoto
26
Lønnetunnel