Vanntett

GRUPPE 1 Jørgen Tellefsen Relling Vegard Forbergskog Karine Hemstad Elise Gaare Ytterstad Kristin Pallin

Strategi 1|Ark 5|NTNU|2014

STRATEGI 1 “Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum.”

Trondheims befolkning kommer til å vokse med 100 000 innbyggere fram til 2050, men hvor skal de leve og bo? Med utgangspunkt i utdelt strategi har vi i dette prosjektet prøvd å finne muligheter for den fysiske planleggingen som skal finne sted.

I teksten “Planning Sustainable and Livable Cities” 1 argumenterer Stephen Wheeler for ni retninger bærekraftig fysisk planlegging burde bevege seg i.

Vi har i vårt prosjekt tatt tak i fem av disse punktene og prøvd å ta hensyn til dem i planleggingen.

1. KOMPAKT, EFFEKTIV AREALPLANLEGGING “All vekst skal skje innenfor byens bebygde eller utnyttede areal.” 1 Bebyggelsen har de siste femti årene gått fra å være sentrert rundt Midtbyen til å bli “suburban sprawl” over store arealer. For å redusere problemene spredt bebyggelse fører med seg, vil det være nødvendig å fortette byen ytterligere på områder som allerede er bebygde.

1909

1954

2008

2050?

2. MINDRE BILBRUK, BEDRE TILGANG “Å løse transportproblemer ved å bringe mennesker nærmere stedene de trenger å bevege seg hver dag.”

1 Dette oppnås gjennom mixed-use-utvikling og ved å invertere det nåværende transporthierarkiet til å gi fotgjengeren høyest prioritet.

3. GODE BOLIG- OG LEVEMILJØER “Byen må tilby åpne områder, møtesteder, delte fasiliteter, offentlig transport og andre essensielle ting som gjør urbane områder til gode steder å være.” 1

4. RESTAURERING AV NATURLIGE SYSTEMER “Nye metoder gjør det mulig å drive med utbant landbruk der det er mulig å produsere betydelige mengder mat på små arealer.” 1 Ved å legge tilrette for at urbant landbruk kan drives på tak, vil arealutnyttingen bli bedre og grønne lunger opprettholdes.

1

Wheeler, Stephen (2004). “Planning Sustainable and Livable Cities”, 3rd edition

5. BEVARING AV LOKAL KULTUR OG KUNNSKAP “Lokal historie og kunnskap kan være bærekraftig i form av å gi tilhørighet.” 1 Trondheim har alltid vært en havneby og bebyggelse ved vannet er en del av byens identitet. For å forsterke denne identiteten og samtidig drive bærekraftig byplanlegging har vi sett på mulighetene som ligger i å FORTETTE LANGSETTER VANNET.

GROVKONSEPT

Vi har pekt ut aktuelle områder med potensiale for en høyere utnyttelse enn hva som er i dag. Disse områdene danner et belte som henvender seg mot elva, kanalen og sjøen. Vi har identifisert seks områder innenfor fortettingssonen som skal transformeres til å bli urbane knutepunkt med høy utnyttelse.

Med bebyggelsesstrukturer som er betydelig tettere enn hva som er normalen i byen i dag, opprettholdes muligheten til grønne strukturer i urbane områder. Kartet nedenfor viser utbyggingsområdene, med mørk farge der tettheten blir høyest. De seks eksemplene vil sammen med innfill i Midtbyen og den nye utbyggingen på Lilleby gi en vekstkapasitet på over 90 000 personer i og nært Trondheim sentrum.

ILA/SKANSEN Noe høy bebyggelse i havneområdet, med omdisponering av industrifunksjoner. Påkobling på parkpromendade i Ilsvika og småbåthavnparken på Skansen.

BYA: 0,4 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 6 ANDEL BOLIG: 80% BEFOLKNINGSKAPASITET: 5500

ØYA

NYHAVNA/BRATTØRA

Karreer strekker seg tett på og ut vannet. Anleggelse av ny bro gir bedre kontakt til nye og eksisterende kollektivtraseer. Store privateide tomter på hver side av elven erstattes med ny og tettere bygatebebyggelse.

Noen havnefunksjoner fases ut i fordel for en tett utvidelse av byen i tilknytning til sentral- stasjonen. Tilfører nye gangbruer og grøntområder som knytter området på Ladestien. Dora som lokalt kultursenter.

BYA: 0,3 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 4,5 ANDEL BOLIG: 80% BEFOLKNINGSKAPASITET: 19 000

BYA: 0,3 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 10 ANDEL BOLIG: 60% BEFOLKNINGSKAPASITET: 33 000

MARIENBORG

TEMPE/SORGENFRI/SLUPPEN

VESTRE KANALKAI

Tett boligbebyggelse langs elva i tilknytning til Marienborg Stasjon. Utnytte elvebredden til bebyggelse og utbedring av nærliggende grøntområder.

Boligbebyggelse som kobler seg på tursti langs elva. Utbedring av gangog sykkelforbindelser på tvers av hovedveiene. Bedre arealutnyttelse og bygging i høyden i eksisterende næringsområder.

Tett og lav bebyggelse hvor man i

BYA: 0,4 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 6 ANDEL BOLIG: 80% BEFOLKNINGSKAPASITET: 12 500

BYA: 0,4 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 6 ANDEL BOLIG: 70% BEFOLKNINGSKAPASITET: 12 000

gateplan legger til rette for uteservering for å aktivisere området. Offentlig oppholdssone mot kanalen med nye forbindelser over til Midtbyen og Sentralstasjonen.

BYA: 0,7 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 3 ANDEL BOLIG: 70% BEFOLKNINGSKAPASITET: 1000

HVA MED Å BO I SJETTE ETASJE OG LIKEVEL HØRE ELVA BRUSE? Ved å bygge ut i vannet tilgjengeliggjør vi både land og vann for allmennheten. Den nye bebyggelsen gir vannsonen en offentlig karakter hvor det er mulig å bevege seg flere løpemeter langsetter vannet enn det er i dag. På land blir det frigjort arealer som kan brukes til park-, aktivitet- og rekreasjonsområder.

Arealene vi har tatt i bruk vil få høyere tetthet av bebyggelse og mennesker enn de har i dag.

Konsentrering av bebyggelsen vil også begrense bilbruken. Vi legger opp til et transporthierarki hvor de myke trafikantene prioriteres og bilen kommer nederst. Dette gjøres ved å begrense parkeringsplasser og å introdusere kombitrikk med stopp nært bebyggelsen.

En miks av åpne områder, møtesteder, delte fasiliteter, butikker, skoler, kontorer og offentlig transport er essensielle ting i dette prosjektet.

Områdene vi har valgt å se nærmere på er ØYA og BRATTØRA/NYHAVNA.

OVERORDNET KOMBITRIKK På grunn av befolkningsøkningen og en allerede sprengt busskapasitet vil en utvidelse av kollektivsystemet bli nødvendig.

Områdene som skal bygges ut ligger alle i nærhet til eksisterende togskinner. Det anlegges derfor en kombitrikk som går på skinnene i tillegg til nye forgreininger på Brattøra/Nyhavna og Ila .

Det nye kollektivsystemet vil koble sammen byen og gjøre det enklere å velge kollektivtrafikk.

JERNBANE | TRIKK

HOVEDVEIER

Eksisterende jernbane

Vei

Gråkallbanen

Tunell

Ny trikketrasé Tunell Holdeplass

ØYA Innenfor en bevegelsesraduis på 400 meter vil man nå et kollektivknutepunkt.

BRATTØRA/NYHAVNA

AKVATISK ØKOSYSTEM Med tanke på det økologiske aspektet ved å bygge ut i vannet, ønsker vi å ivareta det mangfoldet som finnes der i dag ved å bygge på påler. Dette for at strømninger, dyr og planter skal få fortsette å leve der.

LITTORALSONEN Stranden og tidevannssonen Artsrik

SUBLITTORALSONEN Resten av kontinentalsokkelen Næringsrikt slamlag

ELVEPROMENADE Byen utvikles med tanke på offentlig tilgjengelighet langs elva. Antall løpemeter langs vannet øker og eksisterende traseer knyttes sammen.

ﾃ郎A

NY BEBYGGELSE

EKSISTERENDE BEBYGGELSE

VIDERE UTVIKLING

BYA: 0,3 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 4,5 ANDEL BOLIG: 80% BEFOLKNINGSKAPASITET: 19 000

Øya ligger i umiddelbar nærhet til Midtbyen og kunnskapsområdet rundt Gløshaugen og Elgesetergate.

Denne nærheten til aktuelle arbeidsplasser og læresteder kan redusere daglig forflytning for områdets nye beboere.

Gangavstanden til Midtbyen er kun 10 minutter, men likevel er området skjermet fra det travle trafikkbildet inn mot sentrum. Anleggelse av ny bru gir bedre kontakt til nye og eksisterende kollektivtraseer.

Store privateide tomter på hver side av elven erstattes med ny og tettere bygatebebyggelse. Etter utbygging vil Øya kunne fungere som en mer integrert del av Trondheim sentrum, og ytterligere forsterke sin posisjon som en av byens grønne lunger. Med sin unike nærhet til elva blir den utvidede elvepromenaden, som tilgjengeliggjør ytterligere løpemeter langs vann, et yndet mål for hele byens befolkning.

KALVEBOD BRYGGE |KØBENHAVN JDS Architects Forlengelse av løpemeter og aktivitet ut i vannet.

SLUSEHOLMEN | KØBENHAVN Arkitema Archtects: Bo og leve nært vannet. Høy tetthet.

5. GRØNNE TAK

2. OFFENTLIG BRYGGEGANG

1. ØYASTIEN

3. SKOLE

4. NIDARØHALLEN

PLAN A | M 1:1000

1. ØYASTIEN Det blir anlagt en sti som går rundt hele Øya. Den er tiltenkt som både rekreasjonssti for allmennheten og bevegelsesmulighet for innbyggerne. Stien er åpen for offentligheten og går gjennom karréene på bakkenivå.

2. OFFENTLIG BRYGGEGANG Offentlig bryggegang som slynger seg etter karreene ut i vannet. Dette tilgjengeliggjør karreene for alle som går på Øyastien og det kan være naturlig å plassere offentlige funksjoner i de laveste etajsene.

3. SKOLE Med den store befolkningsveksten på Øya vil det bli behov for en ny ungdomsskole. Ungdomskoleelever i området måtte ellers sognet til Sverresborg eller Rosenborg. Yngre barn sogner til Ila barneskole og Kalvskinnet som gjenåpnes. Skolen ligger koblet til Nidarøhallen i den ene enden og åpner seg mot elva i den andre.

4. NIDARØHALLEN Trondheim Spektrum beholdes med de funksjoner som finnes i dag. I tillegg anlegges det grønnstrukturer på taket. Her plasseres fire tennisbaner som tidligere lå på bakkenivå på Øya og det vil være mulighet for flere aktiviteter.

5. GRØNNE TAK Grønne tak gir store park- og rekreasjonsarealer hvor det kan foregå forskjellige aktiviteter som for eksempel å dyrke sin egen mat.

8. EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDE

6. NY BRO 7. VERNET HUS

PLAN B | M 1:1000

6. NY BRO Broa binder Øya sammen med det nyetablerte trikkestoppet på Marienborg. Broa har både gang-, sykkelog biltrafikk men vil ikke bli brukt som gjennomfartsvei for biler ettersom at broen på den andre siden kun er for gang- og sykkeltrafikk.

7. VERNET HUS Ettersom at det gjøres inngrep i et kulturminnevernområde har vi valgt å la huset med høyest antikvarisk verdi få stå. Huset kan fungere som serveringssted med tilhørende hage og tilknytning til elva.

8. EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDE Vi konsentrerer utbyggingsforslaget rundt bebyggelse langs elvebredden, og lar boligbebyggelsen sentralt på Øya stå uberørt. Langsisktige synergieffekter av fortettingen rundt vil trolig på lang sikt bidra til utbygging også der.

NY TYPOLOGI - KARRÉ I VANNET

Vi har valgt en karrébebyggelse som typologi. Dette er med tanke på utnyttelse av areal og plass til grøntområder i et indre gårdsrom. Vi legger karreene ut i vannet og muliggjør med bryggepromenade og åpninger i byggene en offentlig bevegelse langs elvebredden.

En rektangulær karréform er utgangspunktet for variasjonene i bebyggelsen.

Karréene vil trappe seg ned mot vannet for lys og utsyn. De får åpninger for passasje og vinkelvariasjoner for å tilpasses til gatenett og topografi.

STØRRELSESREFERANSER|M 1:3000

NYTT STRØK PÅ ØYA KLOSTERGATA

NYTT STRØK PÅ ØYA KLOSTERENGET

ROSENBORG PARK TRONDHEIM

BORGGÅRDEN TRONDHEIM

TRINNVIS UTBYGGING ØYA

TRINN 1 Ny bru mellom Marienborg og Øya, ungdomsskolen og de mest nærliggende områdene hvor det er ingen eller få eksisterende boliger som må rives.

TRINN 2 trikken/jernbanen senkes 2 meter og legges under lokk, fjerne overflødige spor på Marienborg, bygge karreer der det ikke må rives eksisterende boliger.

Kapasitetsøkning: 2500 personer

Kapasitetsøkning: 3000 personer

TRINN 3 Trinn 1 + 2 vil øke verdien på tomtene i nærområdet slik at det blir lettere å få folk til å selge husene/tomtene sine. Etterhvert som hus blir kjøpt opp, kan de rives og karreer kan bygges på tomtene.

TRINN 4 Videre transformasjon av Marienborg.

Kapasitetsøkning: 4000 personer

TRINN 5 De foregående trinnene bidrar til at tomteverdiene på resten av Øya øker. Det er derfor naturlig at det vil skje en utvikling i disse områdene også, enten ved bygging av flere kareer eller reell innfill.

Kapasitetsøkning: 9000 personer (ved høy utnyttelse)

Kapasitetsøkning: 1300 personer

PRIVAT | OFFENTLIG

Høydeforskjell (opp til 6m) skjermer gårdsrommet fra den offentlige stien i de bratteste områdene.

I de mindre bratte partiene (0-2m høydeforskjell) vil det være innsyn i de laveste etajsene. Dette kan enten løses med beplantning eller ved å legge offentlige funksjoner nederst.

Høydeforskjell mellom bryggegangen og karreen (1-2m) minker innsynet i de laveste etasjene.

GRØNN KARAKTER Området fremstår som et grønt nabolag, og fungerer også som en grønn lunge nært nye, med friidrettsanlegg og variert park.

Øya er et område med mye vegetasjon, både viltvoksende og bearbeidet.

Flyfoto 2013

Urbant landbruk | Berit vanner plantene på taket

Nærhet til vannet | Kåre tar kajakken til jobb

Miks av privat og offentlig følelse | Bestemor på tur| Piknikkdate| Pablo tørker klær

Aktivitet på bryggegangen | Svein fisker middag

NYHAVNA

NY BEBYGGELSE

EKSISTERENDE BEBYGGELSE

VIDERE UTVIKLING

BYA: 0,3 GJENNOMSNITTLIG ANTALL ETASJER: 10 ANDEL BOLIG: 60% BEFOLKNINGSKAPASITET: 33 000

TJUVHOLMEN Høy utnyttelsesgrad med mixed use. Nærhet til vannet. Varierte romsekvenser.

Der Nidelva går over til fjord ligger havne- og industriområdene Nyhavna og Brattøra. Industrien fases ut eller flyttes, hvilket gir plass til stor befolkningsøkning like ved Sentralstasjonen og Trondheim sentrum.

Det blir lagt opp til “mixed use” hvor boliger, arbeidsplasser, butikker, skoler, barnehager og rekreasjonsfasiliteter finnes nært hverandre.

Dette vil minke transportbehovet. Rommene mellom husene skal være “shared space” hvor alle trafikanter deler plassen.

Etablering av nye gangbruer og grøntområder binder området sammen og kobler det på Ladestien. Brattøra og Nyhavna har lite vegetasjon og det kunstige landområdet trenger derfor bearbeiding for å gi gode vekstforhold. Vi konsentrerer dette i en akse som gir en siktlinje ut til Munkholmen.

Dora 1 transformeres til lokalt kultursenter.

ROTTERDAM | WIJNHAVEILAND Høyhus i havne- og industriområde.

Høy tetthet.

2. GANG- OG SYKKELBRO

1. GRØNNE TAK

3. ÅPNE PARKER

PLAN C | M 1:1 000

1. GRØNNE TAK Grønne tak gir store park- og rekreasjonsarealer hvor det kan foregå forskjellige aktiviteter som for eksempel å dyrke sin egen mat.

2. GANG- OG SYKKELBRO De ytre delene av Pir II og Transittkaia er i dag skilt av elveutløpet, men blir bundet sammen med ny gang- og sykkelbru.

De myke traffikantene får da raske forbindelser til kollektivpunkter og på tvers av den nye bydelen. Broen forsterker også grøntdraget som fungerer som en siktlinje til Munkholmen.

3. ÅPNE PARKER Store, åpne parker muliggjør mange forskjellige aktiviteter; drageflyging, skating, basketball, volleyball, festivaler etc.

4. BRO SOM PÅKOBLING TIL LADESTIEN

6. KAFEEN

5. OFFENTLIG BRYGGEGANG

PLAN D | M 1:1 000

4. BRO SOM PÅKOBLING TIL LADESTIEN En ny kobling mellom Transittkaia og Ladehammerkaia kobler Ladestien til området. Dette gir beboerene umiddelbar nærhet til rekreasjon og natur.

5. OFFENTLIG BRYGGEGANG Offentlig bryggegang som forlenger antall løpemeter langs vannet og danner spennende og ulike bevegelsesmuligheter på området. Bryggegangen kan også fungere som et sted for aktiviteter som for eksempel fiske eller yoga.

6. KAFEEN Ytterst på Ladehammerkaia ser vi for oss et møtested med uteservering. Beliggenheten har ypperlige solforhold og utsikt over fjorden.

BYEN FRA FJORDEN Trondheims karakteristiske silhuett blir noe forandret, men fremtredende landemerker som Tyholttårnet, Gløshaugen og Nidarosdomen vil fortsatt være karaktergivende. Kommunens ønske om å ikke forstyrre disse fra fjorden etterfølges.

ROMMET MELLOM HUSENE Fokuset for planutviklingen på Brattøra og Nyhavna er lagt i å utvikle rommet og plassene mellom den nye bebyggelsen. Det blir lagt opp til en irregulær gatestruktur og å legge til rette for opplevelsen av definerte plassrom og sekvensforløp. Krumning av gatene gir blikket stadig nye holdepunkter mens man beveger seg, for så å overraskende komme til steder som gir stort og vidt utsyn over Trondheimsfjorden.

STØRRELSESREFERANSER

NY STRUKTUR TRANSITTGATA, NYHAVNA

NYTT RESTAURANTOMRÅDE MASKINISTGATA, NYHANVA

TJUVHOLMEN OSLO

SOLSIDEN TRONDHEIM

OMRÅDEOVERSIKT

Utbyggingsområde Havnefunksjoner Videre utvikling Ny parklinje Siktlinje mot Munkholmen

Utvikling mot Lilleby

TRINNVIS UTBYGGING BRATTØRA

TRINN 1 Overflødige jernbanespor fjernes, en liten strekning av avlastningsveien flyttes, ny trikke- og gangbru bygges, ny trikketrasé anlegges, utbygging langs kanalen i nærhet til de nye trikkestoppene, transformering av vernevedig bygg på Pir II. Kapasitetøkning: 12000 personer

TRINN 3 Utfylling av Kullkrankaia er allerede planlagt. Det fullføres og tomta bygges ut. Videre utbygging langs Ladehammerkaia.

Kapasitetsøkning: 7000 personer

TRINN 5 Brattøra bygges ut på godsterminalen. Resten av områdene på Nyhavna er et utviklingsområde som brukes av lokale småbedrifter og er viktig for byens utvikling. Her er det naturlig med transformasjon og utbygging etterhvert som resten av området blir ferdigstilt.

Kapasitetsøkning: 10000 personer (ved høy utnyttelse)

TRINN 2 Utbygging ytterst på pirene. Et restaurantområde bygges i tilknytning til nytt trikkestopp og Dora 1 som blir lokalt kultursenter. Det anlegges parkdrag som knyttes sammen med en ny gangbru over kanalen, og det blir bru som fobindelse til Ladestien.

Kapasitetsøkning: 4000 personer

TRINN 4 Dette området settes av til Trondheim Havn. Området trenger transformasjon og utbygging for å fungere som havn i tillegg til ankomstområde for de mange turistene som kommer til Trondheim med Hurtigruta eller cruiseskip. Dette trinnet kan gjøres parallelt med de andre trinnene, men dette området vil ha et helt annet bruksområde og utforming enn resten av Brattøra/Nyhavna.

GRÅTT BLIR TILFØRT GRÅTT Brattøra og Nyhavna er et kunstig utfylt område, med lite vegetasjon, tung trafikk og harde dekker. Området fremstår som grått, så vi tilfører flere små og store parkområder.

Flyfoto 2013

MODELLBILDER | ﾃ郎A M 1:1000

MODELLBILDER | KARRÉ PÅ ØYA M 1:200

MODELLBILDER | BEBYGGELSE PÅ NYHAVNA M 1:200