verdens beste
HEIMDAL
Forrige side: illustrasjon av hovedgate, mot vest
Trondheim sentrum
MARIA AABERGE AKSEL BORGEN ANNE-MARGRETHE LOTHE JO SJØLIE GUSTAV BJØRNGAARD RØDDE
Heimdal
Regionkart
UTFORDRINGER
POTENSIAL
Toglinjen var den gamle markøren for kommunegrensen mellom de tidligere kommunene Tiller og Leinstrand. I dag er den, sammen med industriområdet på østsiden, en fysisk barriere mellom Heimdal sentrum og boligfeltene i øst.
Selv om Heimdal er en del av Trondheim kommune, har stedet en sterk egen identitet, med egen lokalavis og 17. mai-tog. Innbyggerne sier selv at de «kommer fra Heimdal», ikke fra Trondheim.
SPREDT BEBYGGELSE
SENTRUM
Siden kommunesammenslåingen i 1964 har Heimdal vært et perifert lokalsenter i en større by, og sentrum har vokst sporadisk og uten en helhetlig plan. Fragmentert eneboligbebyggelse har vokst frem, og er den dominerende boligtypologien i området.
Heimdal sentrum definert som område med sentrumsformål, som innebærer «en variert bebyggelsesform med arbeidsplasser, service, tjenesteyting, kultur og bolig». Det finnes et godt fungerende handelstilbud som opplever økende omsetning.
FELLES IDENTITET
DELT I TO
PLANLAGT FOR BIL Heimdal har Trondheims høyeste andel privatbiler, og bilens fremkommelighet og parkering har styrt utviklingen av byen. Store deler av byrommet er parkeringsareal, og få områder er eksklusive for fotgjengere. Lang opplevd distanse fører til bruk av bil også for korte turer.
KNUTEPUNKT
TRONDHEIM
Saupstad
Tiller Heimdal
Spongdal Kattem
Heimdal vokste frem som stasjonsby og er et kollektivknutepunkt, med jernbanestasjon som betjenes av både lokaltog og fjerntog. To av tre superbusslinjer er planlagt gjennom sentrum, som krever ut-/ombygging av traséen.
Klæbu Bratsberg
Leinstrand MELHUS
UDEFINERTE BYROM
TYDELIG GATELØP
Ulike eierskap og interesser påvirker byrommet som helhet. Heimdal har en flytende sentrumsgrense, og sentrum mangler en bymessig karakter. De opplevde allmenne arealene er i stor grad sirkulasjonsareal for bil, buss, sykkel og gange.
Krysset der Ringvålvegen fra vest møter Heimdalsvegen/ Bjørndalen utgjør i dag Heimdals geografiske midtpunkt. Ringvålvegen fungerer som stedets hovedgate, og bebyggelsen danner allerede et slags gateløp, med sammenhengende bebyggelse på begge sider. Torget oppleves som et byrom.
MANGEL PÅ MØTEPLASSER
BLÅGRØNN STRUKTUR
Heimdal torg fremstår som en parkeringsplass, og det er få steder i sentrum lokalbefolkningen kan møtes eller sette seg ned som ikke er knyttet til serveringssteder eller holdeplasser.
Naturdraget langs elven Søra avgrenser sentrum i sør og vest, har et viktig biologisk mangfold og er en utfartskanal fra Heimdal mot marka.
ETT HEIMDAL I det tidligere industriområdet bygges boliger, skole og rekreasjonsfunksjoner (som bypark og bibliotek i tillegg til nåværende kunstforening). Det eksisterende sentrum beholder kommersiell aktivitet i ny kvartalsstruktur. Det nye og utvidede sentrum oppleves som enhetlig, men har samtidig ulike kvaliteter.
GREP
BYMESSIGE KVALITETER
FUNKSJONER
Ringvålvegen forblir hovedgate. Ny kvartalsstruktur etableres med utgangspunkt i opprinnelig veinett, og strukturen strammes opp med flere tydelige gateløp.
Næring, kollektivtrafikk og offentlige tjenester som skole og bibliotek er med på å skape aktivitet på ulike tider av døgnet.
Det opprinnelige torget går fra å være et utflytende rom til et avgrenset byrom som er kjernen i Heimdal sentrum.
FORLENGELSE AV BLÅGRØNT Naturdraget forlenges inn mot ny bypark i sentrum.
TETTERE Byrommene, handelen og kollektivtrafikken er avhengig av en kritisk masse innbyggere for å fungere. Derfor må boligene i Heimdal bygges i sentrumskjernen, høyere og tettere enn i dag. Men fortettingen ivaretar Heimdals skala og identitet som lokalsenter, fremfor å etterstrebe en rolle som storby.
LITE BILTRAFIKK I SENTRUM I sentrum blir gjennomgangstrafikk forbudt, og alle trafikantene deler gatearealet, slik at kjøring til eiendommene og varelevering må holde lav fart. Parkeringsplasser i sentrum erstattes med parkeringsanlegg med bilkollektiv i utkanten av den «bilfrie» sonen.
PARK, TORG, TUN Parken, torget og tunet blir tre viktige, tydelige og ulike offentlige rom. De knyttes sammen av hovedpulsåren i Ringvålvegen.
HEIM
Parkeringsareal og bilkollektiv
2 min gangavstand til stasjon
Romslige, gjennomlyste leiligheter
biler
Eksisterende eneboligbebyggelse
S V EG Gre
og ga te
Åpne
e
Borett
SKOLE
EGEN
DGAT
Utese
TUN ET ebut ikke nisj
DALS
med
HEIM
Tun
lags
gate
vering
r
Amfi
Nedg ang t il perro ng
Overdekket sykkelparkering
nse
VEG
Tospennere på ca 65 m2
ELDRESENTER
B
Lamellutsnitt for
bilf
ri s on
e
SØ
Politikontor
TOG
TRA
SÉ
RA
EN
SUP
KI
BARNEHAGE OG
Sentrale boliger med grønne og luftige uterom
sti
Gre
NG
Par ove ken r m trek k ot tor es get B
EN
ring
RI
KT
ALS MD HEI
HEIMDAL KIRKE
E RK
EPUN
Kontorlokaler
Oppdelte tomter for trinnvis utbygging i mindre skala
Kirkegård
g
vare
Lukke de byg årder med i nnv trappe endige kjerne r
Sykkelparke
BY PA R K
C
KNUT
Handel
Daglig
rverin
g
A Varele
TOG- OG BUSSTASJON
C
TORG
Bykvartalutsnitt
Vannspeil/ skøytebane
Overdekket sykkelparkering
é
E
Nærin
KUNSTHUS
Nedg ang t il perro ng
EN
Overd ekket sykke lparke ring
Kaf
Nabo
BIBLIOTEK
Varisajon i byggehøyder fra 3 til 5 etasjer
Adko mst bo til næri liger ov er ngsl okal priva e r v te p ortro ia m
/ HO VE
anter
TRIVEI
for m yke t rafik
INDUS
A
r
Næri ng i førs te e tasje
lavblo
age
2 min gangavstand til torget Parkeringsareal og bilkollektiv
Lame
llbe åpne byggels e sval gang med er
Tur
rder
V Å LV
lass
ager
e bakg å
gater
r
Forh
Privat
RING
Solrik e yggels kkbeb
slagsh
Parkeringsareal for skolen
SÉ
gate
3 min gangavstand til torget
Med samling av funksjoner og all fremtidig utbygging i fem minutters gangavstand fra kollektivknutepunktet, blir bilen overflødig i hverdagslivet. Bilkollektivet gjør at færre har behov for egen privatbil.
Overdekket sykkelparkering
TRA
lags
Lekep
FLERE SYKLENDE OG GÅENDE
Vårt grep krever en høy grad av utbygging av nåværende eneboligtomter, men noen viktige bygg med historisk verdi blir tatt vare på og sentralt plassert i den nye planen for å peke tilbake til Heimdals historie og identitet.
ri s on
USS
Nabo
Adkom st til bolige r fra n portrom og abola gsgat ene
VERNEVERDIGE BYGG
Større leiligheter påca 90 kvadratmeter
Offentlige tjenester
4 min gangavstand til stasjonen
bilf
bygår der m ed i trapp ekjer nnvendige ner
Delte
Buffe
rsone
ager
for
Skolegård
bolig r mel lom
Overdekket sykkelparke ring
bakh
nse
gshus
Gjennomgående leiligheter på ca 90 m2
Åpne
SOSIAL BÆREKRAFT Med forhager som føles private nok til at beboerne tar dem i bruk, blir nabolagsgatene også møteplasser for beboerne i borettslagene. Økt kontakt med naboer øker trivselen og trygghetsfølelsen.
TAD
ERB
UVEG SØRB
De to barneskolene Breidablikk og Stabbursmoen samles til ny sentrumsskole ved parken og stasjonen. Byggene brukes også som øvingslokaler, verksted og samlingshus til befolkningen. Bydelsbiblioteket legges i tilknytning til skolen. Det gjør at skoleområdet blir aktivt også utenfor skoletid.
L. K OLS
Samlin
OLE
EN
SKOLE SOM SAMLINGSPUNKT
åre fo r priva t
Åpnere strukturer i møtet med eksisterende bebyggelse
Hoved
Ny og tett bebyggelse blir en kontrast til eneboligfeltene, og danner en tydelig overgang mellom den spredte bebyggelsen og de urbane områdene. Etter hvert som sentrum bygges ut, flyttes kanten.
ROND MOT T
10 minutter reisetid med kollektivtransport til Trondheim sentrum
PLAN
TYDELIG KANT
4 eta 6 eta sjer i ve st, sjer mot øst
JOH
AN
TIL
LER
S V EG
Pa
rs
el
lh
ag
er
6 min gangavstand til stasjon
Parkeringsareal og bilkollektiv
TRINN 1: Ny togstasjon
TRINN 2: Definere parken
TRINN 3: Definere torget
TRINN 4: Forlenge hovedakse
TRINN 5: Fortette rundt
TRINN 6: Bysentrum utvides fortløpende
TRINNVIS UTVIKLING Den nye stasjonen er katalysator for videreutviklingen av Heimdal. Deretter er det logisk å etablere boliger på østsiden etter hvert som industrien flytter ut, før sentrumsutviklingen fortsetter på vestsiden. Gatestrukturen er formet slik at byen enkelt kan vokse videre langs de etablerte aksene.
Illustrasjon av bypark
KNUTEPUNKTET
FJERNE BARRIEREN
HYPPIGE KOLLEKTIVAVGANGER
Jernbanen er viktig for Heimdals identitet som stasjonsby. Ved å senke toglinjen tre meter ned i bakken blir det enklere bevegelse mellom de to sidene, samtidig som kollektivtrafikken går i dagen og er synlig i Heimdals hverdagsliv. Bussrutene flyttes fra Bjørndalen/Heimdalsvegen til ny, dedikert trasé langs jernbanelinjen.
Med superbuss og lokaltog er det avganger mot Trondheim sentrum hvert 5. til 10. minutt hele dagen. Med buss- og togholdeplass på samme perrong er det lett å hoppe på første avgang mot Trondheim sentrum, og enkel omstigning fra distriktslinjer til hovedruter.
Snitt C C
KVARTALSSTRUKTUR Parsellhager
Forhager for beboere i første etajse
Me enhet llomstore er på ca 90 m2
ATE OLA
Trapperom med dagslys
NAB
de mgåen Gjenno ed m eter leiligh eter m 0 1 på dybder
Infillbe byggels e lukke torget r mor til slutten de gater
GSG
Gjennomgående portrom med adkomst fra både gaten og bakgården
Tilrettelagt område for uteserv ering
Mindr e e på ca nheter 65 m2 Hjørn elei på ca ligheter 140 m2
gater
Sitte p omme lasser i t gir uform møte elle plass er
Gaten e del es me myke llom trafik anter Beplantning deler torget i soner
HOVE DGATE RINGV Å LV E G EN
Forsyvinger i bygningsvolumene gir mer private inngagssituasjoner
Buffe rsone nærin for gslok aler i an først etasj e e
Varia
Felles bakhager for bygårdene
TORG
sjon i høy der f til 5 ra 3 etasj er Eksis
teren gir to de bebygg rget egena else rt
Lekeplasser
Plan, kvartaler
i
Åp n me e s v d mo alga rg n en ger so l
Ga
Lekeplass
ng m - o ot g se syk nt ke ru lv m ei
rst Tu
Felles parsellhage
Kant
mot
kolle
ktivå
re
LAMELLBEBYGGELSE
Åpne sjakter med repotrapper
Leilighetsdybde på 10 meter
Sa
m l bo in re gs tt pla sl ag ss et fo r
Lys å p n i n g e r m o t a l l e himmelretninger
Sk
il
le
Sø
rv ba es lk tve on n ge dte r
Boder for felles sykkelparkering
120 m2 store boliger m
el
lo
m
pr
iv
at
e
ha
ge
5- roms leiligheter r
og
fe
ll
es
om
rå
de
Luftige og grønne omgivelser mellom boligene
Skjermede inngangssituasjoner under svalgangene
Pr i be vat bo e er ha ge et e i as fø r fo je rs r te vo
Ne lu dtra me p r m ped ot e ve s
t
Plan, lameller
KVARTALSSTRUKTUR
Snitt A A
LAMELLBEBYGGELSE
Snitt B B
REFERANSESTØRRELSER Bolig Bolig
Skole
Bolig
Bolig
Skole
Bolig
Næring
Bibliotek
Bolig
BLANDING AV FUNKSJONER Nye boliger bygges i sentrum, noen med næringslokaler i første etasje.
Bakgårder i Jessenløkken, Oslo
HØYDE OG BYGGELINJER Forskyvninger i plassering og ulike høyder skaper spill i gateløpene. Bygningene kan plasseres fritt i en sone avgrenset av byggelinjer som sikrer størrelse på bakgård og forhage/buffersoner. Bygningene er mellom tre og seks etasjer høye, og omtrent ti meter brede. Bakklandet torg, Trondheim
Boliger på Havstad, Trondheim
TETTHET I ETT KVARTAL
TETTHET I EN LAMELL
Antall personer: 235 Antall leiligheter: 78 Gjennomsnittsstørrelse: 90 kvm Boligareal pr. person: 30 kvm
Antall personer: 100 Antall leiligheter: 25 Gjennomsnittsstørrelse: 120 kvm Boligareal pr. person: 30 kvm
Utnyttelsesgrad:
Utnyttelsesgrad:
130 %
85 %
Finalebanen, Trondheim
Modellbilder
Illustrasjon av torg, mot vest