ARK 5 // By og tettstedsforming
Gruppe 2: Margunn Aksnes, Anne Widengreen, Knut S. Haatveit, Knut Hexeberg, Christoffer Borge Johansen, Tobias Ruus
TILDELT STRATEGI:
1. FORTETTING ”1. Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum. Hva betyr økt tetthet for vår måte å bo og leve på? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikrer man rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud?”
Vi mener fortetting er en fornuftig strategi for utbygging og utvikling av Trondheim som by med hensyn til miljøbelastning, arealbruk og trivsel. Når 100 000 flere innbyggere skal inn i byen innen 2050 vil fortetting gi et enormt potensiale for et mye mer levende sentrum. Ved transformasjon, infill og nybygging vil vi kunne ta i mot nye borgere i en effektiv, trivelig og bærekraftig by.
ELVEGATA: FORTETTING LANGS NIDELVEN Nidelven var utgangspunktet for etableringen av Trondheim by og er også i dag en viktig del av byens identitet. Ved å fortette langs elven og gjøre den mer tilgjengelig for folket vil vi fremheve elvens kvaliteter og gjøre den til et hovedbelte for kommunikasjon, aktivitet og et yrende byliv for Trondheims befolkning.
hager til høyere og tettere bebyggelse med plass til mange flere mennesker. Det er ikke det at det er lite bærekraftig å bo i villaer, men hvis det vi skal lage plass til 100 000 flere mennesker og gjøre Trondheim til en større by, mener vi at dette er nødvendig, og en kvalitet.
For å gjøre elvebredden tilgjengelig for alle og samtidig bygge boliger for opp til 100 000 flere mennesker i byen, er vi nødt til å gradvis gå over fra villabebyggelse med store
ELVENS KVALITETER Nidelven er en stor kvalitet. Dette må alle få ta del i. Vi vil gi elven tilbake til folket - gjøre den tilgjengelig for alle. Ikke bare skal mange tusen mennesker få gleden av å bo et steinkast fra elven, men også alle de andre som bor i Trondheim eller kommer reisende hit skal få lov til å oppleve alt som elven har å by på. Vi vil offentliggjøre elvebredden ved å forlenge dagens elvepromenade, slik at en kan gå langs begge sider av elven hele veien fra Marienborg og ned til fjorden.
KOMMUNIKASJON
I dag tar det for lang tid å komme seg fra Marienborg til Midtbyn. Hvis du ikke er heldig å støte på et tog da - men de går en gang i timen. Det beste er om folk parkerer bilen, leter fram sykkelen eller tar beina fatt. Om en skal et godt stykke, skal et godt kollektivsystem gjøre det mer attraktivt å velge buss/tog istedet for bil. Grep vi vil gjøre for å få til dette: - Danne en togring - Nye broer som gjør øya til et viktig knutepunkt - Shared space og sykkelveier
STRUKTUR Fortetting må
Variasjon Fortetting Endret tyngdepunkt Hovedakse
EN SAMLET, BÆREKRAFTIG OG TRIVELIG BY
NIDELVENS KVALITETER Å bo ved vannet kan ha mange fordeler. Mennesket facineres av vannets uforanderlighet og dets variasjoner med vær og årstider, bevegelser, lysspill og refleksjoner. Lyden av sildrende, brusende, dryppende vann virker beroligende på menneskets sinnsstemning. Vannet har mange unike egenskaper som tilfører mye positivt i et urbant miljø.
Bevare faunaen Vi bygger ikke på steder det er fuglereservat. Vi tar ikke opp nye arealer, og bygger kun der det er eksisterende bebyggelse.
Historien forteller at mennesker også tilbake i tiden har foretrukket å bostette seg ved vannet da fritt utsyn gjorde at det var enkelt å få øye på fienden, og i tillegg var det lett å skaffe seg mat.
Å mate fuglene og oppleve et rikt dyreliv.
Rekreasjon Elven og promenaden langs med gir en nærhet til naturen selv om en bor i en stor by. Her kan en spassere langs kanten, grille, bade, fiske, spille badminton, sole seg, padle kano, fotografere, lese en bok, eller bare være.
Å vinke til passasjerene ombord på en båt.
Den eksisterende elvepromenaden følger ikke elven hele vegen til Marienborg på grunn av alle de private hagene som ligger på Kalvskinnet og Øya, og i tillegg gjør bratt terreng og mye skog det vanskelig å gå langs elven hele vegen.
Vannsport Elven bidrar til å holde folk i aktivitet. Den inviter til roing, kajakkpadling, svømming, vannpolo og sportsfiske. Hvis en drar litt ut av sentrum finner en i tillegg fasiliteter for rafting og surfing.
Å være ved elven i en urban situasjon.
Offentliggjøre elvebredden Elvepromenaden blir forlenget og lagt ned mot vannkanten langs begge sider av elven. Dette er mulig siden de private husene blir byttet ut med bygninger med både boligformål og andre formål, og området langs elven blir åpent for alle.
Historie Nidelven og havna var grunnlaget for etableringen av Trondheim som
by. Vannet ble brukt som ferdselsvei, og næringer som vannkraft, treforedling og møller har vært i drift langs elven. Bryggene som ligger ved elven i dag forteller om hvordan folk levde for opp til 300 år siden. Fra svalgangene mellom bryggene kunne en kaste stein på fienden som ofte kom vannveien. Kjøpmenn brukte bryggene som pakkhus og varelager. I dag brukes bygningene til bla.a. boligformål, lager, kontorer, restauranter og annen næring.
Gode treningsforhold langs elven.
KOMMUNIKASJON
Trondheim skal bli sykkelby Folk som bor i Trondheim skal få lyst til å sykle dit de skal. Det har mange fordeler: - Fysisk aktivitet - Effektivitet - Ingen Co2-utslipp - Krever mindre areal enn bil
To nye broer etableres 1. Bro fra Øya til Ila blir bygget for at veien gjennom Øya ikke skal bli en blindvei for bussen, og for gjøre det enkelt å gå og sykle til Ila. Broen skal være stengt for biltrafikk. 2. Gang- og sykkelbro fra Marienborg til Øya etableres for å skape bedre kommunikasjon Marienborg-Øya-Midtby’n, gjøre Marienborg til et mer tilgjengelig sted og danne en effektiv rute for syklister og fotgjengere.
Gode kommunikasjonsårer er viktig for at byen skal fungere godt. Når vi fortetter i sentrum gjør vi at det blir korte avstander fra A til B. Dette gjør at mange flere kan sykle og gå, og behovet for bruk av bil og buss mindre. Dette har mange fordeler.
400 m
Begrense bilbruken At mange bruker bil i byen har mange ulemper: - Forurensning, både lokalt og globalt - Ulykker - Dårlig effektivitet og kødannelse - Dårligere fremkommelighet for kollektivtrafikk
Shared space I sentrumsnære områder deler alle trafikkanter på veibanen. Uforutsigbare kjøreforhold gjør at bilistene må kjøre veldig rolig, og alle må ta hensyn til hverandre.
Alt for mange bruker bil i Trondheim i dag. Byen må formes slik at det blir et enkelt å velge sykkel eller kollektivt. Det skal ikke være behov for å ha bil når en bor i denne byen.
Myke trafikanter må få førsteprioritet Vi legger til rette for at syklister og fotggjengere får en så fin og effektiv som mulig, slik at valget er enkelt når de skal velge fremkomstmiddel. Kollektivtilbudet må fungere godt, men må ikke være så bra at folk heller velger buss enn å sykle. Å kjøre bil i sentrum skal ikke lønne seg, og dette reguleres veg å innføre shared space.
Gangavstand til hverdagsbehov Daglidagse gjøremål som f.eks. skole, barnehage, dagligvarehandel og kollektivtransport skal ligge i innenfor en radius på 400 m fra alle hjem.
Oransje viser eksisterende sykkelnett, mens vi har lagt til de røde sykkelveiene for å gjøre livet som syklist mye enklere i Trondheim. Nye broer.
Toget kommer hvert tiende minutt Eksisterende toglinje fra Lilleby til Lerkendal opprettholdes, men forlenges med en eksisterende tunnel som tas i bruk fra Lerkendal til Lilleby. I dag går lokaltoget maks 1-2 ganger i timen, og dette er for sjelden til at de som bor i sentrum bruker dette tilbudet. For at et kollektivtilbud skal fungere bra må fremkomstmidlet passere så ofte at en ikke trenger å se på en tabell for å planlegge når en skal gå ut døra. Dette toget skal gå seks ganger i timen. På denne måten må aldri noen vente i mer enn 9 minutter.
Shared space
Miljøgate
Sekvensgate
Mer effektivt kollektivtilbud Atbs eksisterende bussruter opprettholdes, og noen ekstra ruter legges til. NSBs toglinje legges om og blir til en effektiv ring med høy frekvens.
Tre typer gater
Miljøgate: Bred gate med store møblerte fortau som buffer til bygninger. Sykkel og bil har enge felter. Fortausutvidelse i kryss med markerte, steinbelagte overgangsfelt.
Sekvensgate: Trangere, stenbelagt, møblert gate med lav hastighet. Shared space, med fokus på gående, ingen fortau. Cafeer o.l. går ut i gaten.
Shared space: Gående, syklister og biler deler gaten, ikke hierarkisk oppdelt. Møblert gaterom. Buffersone til byggningene. Trange forhold for bil.
STRUKTUR
Fire typer fortetting Med ulike former for fortetting langs Nidelven vil vi tilføre Trondheim definerte boligområder, mer folk i sentrum, yrende byliv og mer aktivitet langs elva.
Endret tyngdepunkt
Infill
Uteliv på Solsiden og Nordre gate som gågate gjør at tyngdepunktet i dagens Trondheim ligger nordøst i Midtbyen. Vi ønsker å flytte tyngdepunktet til Torget for å skape god balanse i Midtby’n, og dette gjør vi ved å bygge og legge attraksjoner sørøst i sentrum, som på Øya, Kalvskinnet og Marienborg.
Bygge oppå eksisterende bygg
Miljøvennlig by Vi ønsker å videreføre tradisjonen med trehus i Trondheim. Dette av både estetiske og miljøvennlige årsaker. I tillegg ønsker vi å bruke trær i byen som romdannende elementer. Tre er en fornybar naturressurs som bidrar til å motvirke drivhuseffekten. Treindustrien i Norge er en ren og ressurseffektiv industri. Dette materialet har god holdbarhet, og kan gjenbrukes og gjenvinnes.
https://bjorstad..les.wordpress.com/2013/01/nidelven.jpg
Insprirasjon til Elvegata, Bakklandet, Trondheim
Gjenbruk og gjenbruk
Nyhavna
Trelast Solsiden
CO2
Midtbyn
Campus
Øya
Transformasjon
Marienborg
Hovedakse gjennom sentrum Vi ønsker å forbinde hele området i sentrum, helt fra Marienborg til Nyhavna. Elven gjør dette på en naturlig måte, men ved å legge en akse med viktige punkter tvers gjennom Øya og Midtby’n snakker disse stedene mer sammen, og en kan mer effektivt komme seg fra den ene enden til den andre.
Nybygg
Tømmer
Energigjenvinning
Antall etasjer per bygning 2
3 4
5
Funksjoner
6+
Mixed use: Kontor/bolig/næring Boligformål Offentlige funksjoner Næring Eksisterende bebyggelse / trans-
Attraksjoner Mixed use Kulturhus
Solsiden
Bolig Formål Nærings Formål
Bolig Bolig
Bryggerekkene
Naturområde
Bakklandet
Bolig
Brygge Friidrett Tennisbane Marinen Park
Park
Bolig
Torg
Togstasjon
Næring
ﾃ郎A
Grﾃｸnt, rolig, urbant boligomrﾃ･de med fasiliteter for sport og rekreasjon.
I DAG
Kalvskinnet
Nyhavna
Grap / hva gjør vi
Med Nidelva og Nidarosdomen som nære naboer, er Øya er et sentrumsnært område preget av idrett, aktivitet og grønne lunger. I dag er tilgjengeligheten god, men Øya utnytter ikke sitt fulle potensiale grunnet lav utnyttelse av området. Dagens situasjon preges av villaer og eneboliger som tar store kvaliteter uten å gi noe tilbake til byen. Dette er uheldig da mange flere mennesker kunne dra nytte av denne flotte bydelen.
Vi ønsker å gi området større urbane kvaliteter, men fortsatt beholde det grønne. Dette skal derimot styrkes ved at flere kan dra nytte av området. En høyere tetthet vil skape mer liv og aktivitet. En større befolkningsvekst på Øya vil i tillegg styrke Midtby’n som bysenter. Flytting av Spektrum vil redusere trafikk på området og gi rom for mange boliger. Likevel er det viktig at tilgjengeligheten for offentligheten bevares, i form av parker, friområder og elvepromenade. Dette, i tillegg til et supplement av offentlige bygg, idrettsfunksjoner og næring vil gjøre Øya til et område folk vil oppsøke.
Tomteprinsipp: Hver person som eier et hus på Øya i dag vil eie en bit av en ny bygård. Hver eier avgjør hvordan sin del skal se ut, etter noen gitte retningslinjer. På denne måten sikrer en variasjon og struktur på Øya.
Øya
Kultur
Lukket bygård
Punkthus
Bolig
Butikk Vinkelhus
Åpen bygård
Marienborg
Dronningens gate, Trondheim.
Dronningens gate, Trondheim.
Uteliv
Kontor
Snarvei og grøntdrag med park på tvers, gjennom øya.
Skolegata: Bevarer en gate med villabebyggelse, og gjør den om til skole. På denne måten formidler vi Øyas historie for fremtidige generasjoner.
KALVSKINNET
Et moderne Bakklandet med boliger, butikker og restauranter i nĂŚr kontakt med elven.
Kalvskinnet i dag Kalvskinnet består i dag i hovedsak av eneboliger med store hager ut mot elven. Dette er et meget attraktivt område som lenge har vært nesten helt privatisert. På Kalvskinnet finner man allerede nærhet til kultur- og kunnskapsinstitusjoner, så dette området har et stort potensiale for spennende byutvikling. HiST er i gang med å utvide øverste del av Kalvskinnet til et stort campusområde for sine studieretninger.
Hva gjør vi med Kalvskinnet Utbyggelse og tilgjengeliggjøring av Kalvskinnet vil være med på å flytte tyngdepunktet i Midtbyen, som i dag ligger i nordøst. Vi vil trekke byens folk over “Prinsenkneika”. Utvidelsen av HiST på Kalvskinnet, i tillegg til caféliv langs vannet og kultur- og kunnskapssentre vil legge til rette for et yrende byliv og aktivitet på området. Vi innfører en brygge langs elvebredden som er med på å offentliggjøre arealet langs vannet. De nye leilighetsrekkene vil skape spennende romlige sekvenser langs Elvegata.
Leilighetsrekker
Tidlig skisse av bryggen langs Kalvskinnet.
Inspirasjon fra bratte gater og sekvenser av rom på Bakklandet.
MARIENBORG
Familieområde med nærhet til naturen, og mange nye arbeidsplasser.
I DAG Marienborg i dag Marienborg er er stort område som i hovedsak benyttes som vedlikeholds- og oppbevaringsplass for NSB i dag. Området har togstasjon og bro over til St. Olavs, samt bilforbindelse ved Oslo-veien. Mange fra distriktene reiser gjennom Marienborg for å komme seg til jobb på Øya. I dag finnes det noen få boliger i skråningen opp mot Byåsen, men ellers lite boligbebyggelse. Noe boligbebyggelse er planlagt sydenfor området vi har valgt å fokusere på. Marienborg ligger i nær tilknytning til rekreasjonsområder ved Nidelven, Byåsen, Skansen og Trondheimsfjorden.
Lamell i bratt terreng
Lamell
GREP Hva gjør vi med Marienborg
I vår transformasjon av Marienborg legger vi til grunn at NSBs anlegg flyttes ut av Trondheim sentrum, mens toglinjen og -stasjonen. Flere av bygningene bevares og transformeres til bolig- og næringsformål, og uteområdene bygges igjen med en bymessig kvartalsbebyggelse. Langs Osloveien dukker det på begge sider opp høyhus som på Byåsen-siden vokser ut fra åssiden. Langs elven går en promenade som over og under togsporet knytter seg til byområdet og dets funksjoner. Oppe mot Ila knytter området seg til de eksisterende bygårdskvartalene, mens promenaden fortsetter som tursti på elvesiden av toget og Ilen kirke. Det nye Marienborg vil være et aktivt boligområde med lokalsentrum og mange arbeidsplasser i både små og mellomstore bedrifter, som likevel har nær tilknytning til Midtbyen og Elvegata.
Transformasjonsbygg
Høyhus
NYHAVNA / BRATTØRA
Kultur- og havneområde med næring, boliger, restauranter og uteliv.
I DAG Nyhavna ligger som en fet indrefilét som venter på hva fremtiden vil bringe. Området preges i dag av industri og stenger resten av Trondheim fra sjøen. E. C. Dahls bryggeri skal i løpet av kort tid gjøres om til ølsenter og lokalbryggeri og kulturbunkeren Dora sørger sammen med Sortlademoen for dagens kulturtilbud. Billige lokaler gir grunnlag for bedrifter i alle størrelser. Her finner man alt fra Trondheim MMA til Kjeldsberg kaffebrenneri. Området har togforbindelse ved Lademoen og Lilleby stasjoner.
GREP Mye av havneaktiviteten kan flyttes, og dermed tillate byen å dyppe tåen i fjorden. Nyhavnen kan dermed få en ny identitet med ordentlige storbykvaliteter, kulturliv og god kontakt med vannet. Området gir muligheter for bebyggelse med høy utnyttelse med både boliger, næring, kultur og uteliv. Trondheim spektrum flyttes hit fra Øya, og et nytt kulturhus setter sitt preg på den nye fjordfronten. På dagtid kan man for eksempel gå bryggesleng mellom båter i alle størrelser fra fjern og nær eller besøke Ølsenteret og smake på gylne dråper. Om kvelden kan man oppleve konsert i kulturhuset og velge mellom et bredt utvalg av restauranter og barer.
Restauranter, kontorer og boliger i marine omgivelser.
Dora 2 med ny bruk og grønt tak.