Konsentrert Per Kristian Solem, Matilde Sundquist, Madeleine Refvem Bongard, Liv LybÌk og Elise Shumei Villanger Høst 2014 Arkitektur 5 - By - og tettstedsforming Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU
Utdelt strategi og oppgave Oppgave: I dag bor det ca. 180 000 mennesker i Trondheim, men Trondheim er en by i vekst. I 2050 vil befolkningen ha økt med ca. 70 000 innbyggere og 10 000 studenter. Hvor skal disse bo?
Strategi 2: Utvikling med utangspunkt i infrastruktur. Hvilke akser og strukturer for ulike transportmidler er robust nok til å tåle en langsiktig utvikling? Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer elle finnes det annen struktur som bedre vil kunne ivareta framtidig byutvikling. skal byen utvikles i knutepunkt eller langs akser og i så fall hvilke?
Grep I dag er bilen hovedtransportmiddelet. Den gjør det lett å bo langt unna sentrum, og Trondheim har på bakgrunn av dette fått en spredt bebyggelse. Det blir da langt mellom bolig og næring. Når avstanden øker, øker også transportmengden. For å minske transportbehovet vil vi fortette nært sentrum, og med det korte ned på avstandene. Ved kortere avstander, er det mindre behov for bil. Lavere bilbruk kan gi en utvikling med gater utformet på menneskets premisser, ikke bilens, og gi mer plass til gå- og sykkeltrafikk. Sykkel og lignende fremkomstmidler, som for eksempel segway og el-sykkel, blir den naturlige transportmåten på grunn av de korte distansene. I tillegg blir den kollektive transporten effektivisert, utvidet og gjort mer brukervennlig som en erstatning for bilen. Vi ser for oss at dette i første fase blir en overgang fra buss til superbuss og deretter fra superbuss til MiniMetro. En god erstating til dagens busstilbud i Trondheim er MiniMetro. Den er pålitelig og kan lett bevege seg i bratt terreng.
Konsept Trondheim har en sunn og bærekraftig utvikling i begynnelsen. Det fortettes fra sentrum og utover. Med bilens inntog i 1960 begynner utviklingen å spre seg utover i tynt lag utenfor sentrum. Konsekvensene blir blant annet lange reiseavstander store folketomme områder og en separering av kultur-, jobb- og boligområder Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det fins fremdeles stort fortettingspotensiale i nærheten av Midtbyen
Vi ønsker å fortette sentrum
Trondheims utvikling fra 1800 tallet til i dag
Konsept
Vi vil fortette rundt sentrum. Kartet til høyre viser at det er stort fortettingspotensiale rundt Midtbyen
De ulike områdene rundt Midtbyen må knyttes inn til sentrum.
Framtidige viktige områder med tanke på skole, arbeidsplasser og kultur
Etterhvert vil det være nødvendig å binde områdene sammen med en sirkulær tverrforbindelse.
Grønnstruktur
Trondheim har store grøntområder, men disse henger ikke sammen. Blandt bebyggelsen ligger grøntområdene spredt. Vi vil etablere et sammenhengende grøntdrag fra sentrum til Bymarka og Strindamarka ved å knytte sammen eksisternde grøntflekker med nye.
Ny grønnstruktur Eksisterende grønnstruktur
M 1:50 000
Områdeutsnitt
Vi har valgt å fokusere på fortetting og transformering av Trondheims villaområder. Områdene har god beliggenhet, men få kan bo her. Villaene er store, har få etasjer og har tomter med stor hage. Plassen kunne vært brukt bedre. Vi har sett på villaområdet på Øvre Singsaker og Tyholt. Dette er de størte villaene i byen, og området ligger nært sentrum. Terrenget og retningen gir veldig gode solforhold og utsikt. Tomtene er gode. Vi vil at flere skal kunne bo her.
Vi har jobbet med et utsnitt av villaområdet og kommet fram til noen prinsipper for hvordan man kan fortette villabebyggelsen. Prinsippene kan brukes til å fortette resten av villaområdene i Trondheim, og kanskje også andre steder.
Soldiagram
Området i dag
Utvikling av området
1. Byggetrinn Aksen fra byen til Tyholt er bygget, og det vil fortettes langs den. Fortettingen begynner i sentrum. I vårt områdeutsnitt begynner fortettingen langs Blussuvollbakken. Her er det en holdeplass for MiniMetro.
2. Byggetrinn Den sirkulære transportåren er etablert og går igjennom vårt utsnitt. Det vil skje en tilsvarende fortetting her og fra punktet hvor de to transportårene krysser hverandre.
3. Byggetrinn Området har vokst og trenger en mer effektiv infrastruktur. Vegene vi har lagt til er basert på siktlinjer til landemerker i Trondheim. Ut over dette har vi brukt det allerede eksisterende veinettet.
4. Byggetrinn Med utgangspunkt i krysningspunktet vokser området ytterligere.
Befolkning • Områder består av totalt 256 byggninger • Det inneholder 110 eneboliger og 107 tomannsboliger I dag 960 beboere
• De 256 byggningen inneholder 465 enheter
Analyse av byggene på Singsaker og hva de brukes til Enebolig Enebolig m/hybel/sokkelleilighet Del av tomannsbolig - vertikal Tomannsbolig, horisontaldelt Del av rekkehus m/3-4 boliger Andre småhus med 3-4 boliger
• I Trondheim bor det i gjennomsnitt
Stort frittliggende boligbygg på 2 etg. Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 etg. Stort sammenbygd boligbygg på 2 etg.
Tetthet i dag Singsaker og Tyholt By책sen =
20x =
= 19200 beboere
0.23 kvm 960 beboere
4,61 kvm
Mulig tetthet Singsaker og Tyholt By책sen = 145400 beboere
=
20x =
4,61 kvm 0.23 kvm 7270 beboere
Transportsystemer
Gatehierarki
De bilfrie kollektivgatene krysser vinkelrett på hverandre og danner et naturlig sentrum. Med de brede fortauene tilrettelegger vi for gateliv.
Veier blir til gater
- Dagens veier på Singsaker. Bilder er tatt i Overlege Kindts gate. - Bygd på bilens premisser. - Lite aktivitet og vanskelig å komme i kontakt med mennesker. - Lav tetthet
Antall bilveier reduseres betraktelig. Bredden på veien tillater kun to kjørende biler. Det vil også være mulig å kantparkere.
Siktlinjer
- Eksempler på gatene vi ser for oss. -Bygd på menneskenes premisser. - Høy tetthet
Gå - og sykkelgatene danner et intrikat transportnett som ligger inne i de store kvartalene avgrenset av kollektiv- og bilgatene.
Grønnstruktur Vi legger et grøntdrag gjennom Blussuvollbakken og knytter festningen til Strindamarka.
I sentrum av området anlegges det en park med en høyblokk i midten. Området vil bli for alle.
Ved skoler og barnehager er det også grønt.
Langs metrolinjene står det trær som skiller gående og syklende fra den hurtige transportåren
Vern om villa
Mange av villaene er veldig fine bygninger, noen er også værneverdige. Vi vil la noen villaer stå, men de sakl være åpne for alle. De kan bli kafeer og biblioteker, skoler og barnehager. Vi lar 30 villaer stå. 17 av de har antikvarisk verdi og 5 har høy antikvarisk verdi.
Typologier
Høyblokk
Studentboligen er en høyblokk på 15 etasjer og vil stå som et landemerke midt på tomten i tilknytning til hovedkrysset der Blussuvollbakken møter Strindvegen. På fellesområdet er det trapper som tar opp høydeforskjellene i terrenget. Ulike typer trapper generer til forskjellige aktiviteter og bruk avhengig av hvilken trapp du går i. Grøntområdet er til for rekreasjon hvor man kan slappe av, spille frisbee, ake om vinteren, ta bakkeløp og så videre. Å ha studentboliger ved grøntområdet gjør at det blir godt brukt og inviterer flere til å bruke plassen.
LARGE
Bygård
Large-typologien har høy og tett bebyggelse med en lukket felleshage i midten og kontinuerlig fasade. Bygårdene har 5 etasjer, og er plassert langs hovedaksene på tomten; Strindvegen og Blussuvollbakken. Tettheten og høyden til byggene bidrar til å ramme inn hovedgatene. Der hvor hovedaksene krysser hverandre vil det naturlig være mest aktivitet og vi ser for oss at der vil det være offentlige funksjoner i første etasje. Desto lengre vekk fra krysset en kommer, desto mer løser bebyggelsesstrukturen seg opp.
MEDIUM
Oppløst bygård
Medium-typologien er også bygårder, men her er strukturen mye løsere med flere åpninger og har 4 etasjer. Disse bygårdene har også en felleshage på samme måte som large-bygårdene. Mediumtypologien er plassert i tilknytning til sekundæraksene, altså langs siktlinjene og er overgang mellom det tetteste og de mest åpne områdene på tomten.
SMALL
Rekkehus
Den minste typologien vår består av rekkehus. Denne bebyggelsen er i maksimum 3 etasjer og med egen hage til hver enhet. I tillegg til den lave høyden vil de private hagene bidra til å gjøre denne typologien mer åpen. Rekkehusene er fleksible og de enkelte enhetene kan forskyves i forhold til hverandre for å få inn mest lys i boligene.
Villaer med infill
Vi fyller ut mellomrommene i en eksisterende husrekke hvor husene har tilnærmet like volumer. De nye byggene kan variere i størrelse avhengig av mellomrommene, men skal likevel ha fasader med likt uttrykk. De får en egen utformingsregel, en slags typologi som tar utgangspunkt i den eksisterende husrekkens formspråk.
Transformerte villaer I Blussvollbakken har vi tatt vare på en del verneverdige hus som har en sterk områdekarakter og som kan gi noe tilbake til felleskapet ved å gi dem nytt program. Det kan for eksempel være offentlig bygg, næring eller lokalaktiviteter.