B y e n
v i
b o r
i
Trondheim i 2065
Trondheim sentr um ligger død etter klokka seks. Kun 3 % av Trondheims innbyggere bor i Midtbyen, og når butikkene stenger og folk dr ar hjem er det lite som minner om at dette er Nor ges tredje stør ste by i innbygger tall.
Trondheim vil få 80 000 nye innbyggere innen 2065. Hvor skal de bo? Vi vil at byen skal vokse innover, og ikke bre seg utover landskapet, slik den har gjor t de siste tiårene . Vi ønsker å for tette de sentr umsnære områdene slik at vi får en mangfoldig bykjer ne som tilbyr noe for alle .
Vi vil at sentr um skal være et godt sted å vokse opp. Med både boliger og arbeidsplasser, skoler og bar nehager. Et sentr um med ster k identitet, som er åpent, inkluderende , grønt og enkelt å br uke . Vi vil at byen skal leve , hele døgnet.
Æhar haring Eg itj en nå ven vænn er ai Mid tby i Mid tben y´n
Dette er Richard. Han er fem år gammel, og bor i Midtbyen sammen med familien sin. Neste år skal han begynne på skolen, men siden det bor så få bar n i sentr um er det ikke lønnsomt for kommunen å holde skolen her åpen. Fedrene til Richard sier at de kanskje må flytte , og det synes Richard er veldig tr ist, for han liker veldig godt å bo her.
Richard synes det er dumt at leiligheten er litt liten og tr ang nå som han snar t skal få en lillesøster. Dessuten synes han det er det skummelt å sykle alene på gr unn av alle bilene , og selvfølgelig er det kjedelig at ingen av vennene hans bor her.
Analyse - Hvordan er byen vår i dag? 30 30 2020 2520 20 15 15 10 10 10 0 2015 2014 2016
Det er en generell boligmangel i Trondheim, og størst mangel finner vi i de sentrumsnære områdene hvor mange ønsker å bo. Leilighetene som finnes i sentrum i dag er ofte små, dårlige og hyblifiserte, etter mange års forsøk på å huse byens studenter. Resultatet er ofte boenheter som i utgangspunktet har gode kvaliteter, men som ingen har tatt vare på. Mange bygg står dessuten tomme, og bakgårdene er mørke og brukes ikke. Det meste som finnes av barnehager og barneskoler i Trondheim ligger i tilknytning til store boligfelt utefor sentrum. Arbeidsplassene derimot, ligger
ofte ikke i tilknytning til boligfeltene, og når kollektivtilbudet ikke er godt nok, tyr mange til bilen som transportmiddel til og fra jobb. Midtbyen og de sentrumsnære områdene som i dag er relativt tynt befolket, består i stor grad av studenter, barnløse voksne og eldre. I dag går det mye unødvendig biltrafikk gjennom sentrum, gågatene er få og grønnstrukturene er små og lite sammenhengende. Vi tror at dersom sentrum sentrum skal tilrettelegges for barn, trengs det bedre byrom enn dette.
184 960
3 % i Midtbyen
5065 2015
Barneskoler og barnehager
Fordeling bolig og arbeidsplasser
Hva synes trønderne om sentrum?
For å finne ut hva trønder ne mener om bykjer nen sin, satte vi opp en pop-up kafé i en av byens gater. Vi spur te både unge , voksne og eldre , hva de liker best med byen, hva de synes fungerer godt, og hva de ikke synes fungerer.
Vi spur te om de hadde noen favor ittplass i byen, og hva de synes om gatene . Vi spur te også om de kunne se for seg å vokse opp i Midtbyen, eller om de ville bodd der med egne bar n.
“Det var helt topp å vokse opp i Midtbyen! Jeg hadde en venn i hver vei t. Vi var alltid ute å lekte , nesten aldr i inne . Vi hadde skolen, gatene , og par kene . Nar k? Nei, det var vel noen fullkalla men ikke noe av betydning.. Tror de holdt seg inne . Hehe!
Svarene var interessante , og mange svar te i tråd med våre egne tanker om byen. Vi spur te også, ofte innledningsvis, hva de tenkte når de så kaféen vår. Om de liker hvordan byrommene br ukes.
Dame, 62, Oppvokst i Midtbyen, bor nå på Byåsen
Jeg synes eller s det er alt for mye biltr afikk i sentr um, spesiellt i Olav Tr yggvasons gate . Vi har blitt lovet mer beplanting, men hvor er den? Nå bor det bare studenter i byen, og det synes jeg er veldig synd. Jeg setter pr is på studentene , men ikke for mange av dem om gangen, da blir det bare fyll og bråk. “
“Det er kanskje litt mye bråk her i Olav Tr yggvasons Gate , jeg ville ikke akkur at satt meg ned her! Hvis jeg skal til byen er det for å handle noe jeg trenger, og for å ta en øl eller kaffi. Jeg slår som regel to fluer i en smekk! På puben er det greit med liv, men eller s i byen er det ganske lite . Det er veldig dumt at det ikke er noe synlig rockemiljø i byen. Hvor er nisjeplatesjappene , konser thallene? Rockebyen Trondheim liksom?
Mann, 42 Fra Trondheim, bor på Saupstad
“Jeg har vokst opp i Trondheim, men de siste årene har jeg bodd i Miami, LA, Stockholm osv. Trondheim er kjedelig. Jeg og kona mi skal bare bo her en liten stund før vi flytter tilbake til Stockholm. Trondheim føles så altfor liten. Og det er så lite urbant. Jeg føler at jeg ikke kan være anonym her, hvor enn jeg går er det noens ter r itor ium. Biltr afikken her er vel egentlig ikke-eksisterende , og et sted må den jo gå. Dette er ingenting i forhold til i statene . Men jeg er for bybane og alt som er miljøvennelig!” Mann, 36 Fra Trondheim, litt utenfor sentrum Bor nå på Lade, men flytter helst snart.
Vår tilnær ming
barnehager idrett
boliger kultur
arbeidsplasser
parker
I dette kur set ville vi ta for oss Trondheim sentr um, og ser på ulike str ategier for for tetning med et ønske om å lage en bedre bykjer ne , med både boliger og arbeidsplasser. Vi har også ønsket å under søke mulighetene for et nytt kollektivtilbud, og å br uke denne åren aktivt som gr unnlag for for tetning, og ser samtidig på hvordan gatesnittet kan endres for å lage bedre og grønnere byrom. Når vi snakker om sentr um velger vi å inkludere området r undt Elgeseter gate , Øya, Midtbyen, Br attør a, Ila, Nyhavna, og Lilleby.
Lilleby 500
Brattøra 3500
Nyhavna 3000
Østbyen 4000
Ila 2000
Midtbyen 20000
Øya 2000
Elgeseter 20000
skoler
Lerkendal 2500
Vekst i Arbeidsplasser
Beboere og arbeidsplasser i 2065
+ 4000
+ 6000
20 000
Lilleby 5000
15 000
Brattøra 5000
+ 5000
Østbyen 13000
+ 5000
10 000
+ 500
tb
BR
ye
ABT TrØ R
a tA
n
N
tø
ra
yh
INN
av
IHnERRE Li n hDSV lle e rEIEN by re ds ve ie n
Lerkendal 5600
BY
id
LE
M
LIL
Ila
A
r
Elgeseter 4600
VN HA NY
te
+ 3000
R
l
ILA
ya
+ 500
se
TE
da
Ø
+ 5000
+ 5000
ØYA
SE
ge
N YE TB ID
El
GE EL
L EeND r AkL en
M
RK
Midtbyen 8000
Øya 8300
+ 1500
LE
+ 2000
+ 2000
0
Ila 3000
+ 3000
+ 8000
+ 7000
+ 3000
+ 5000
5000
Nyhavna 5000
na
Vekst av bosatte
Infrastruktur Før ste skoledag mar sjer te Richard stolt med foreldrene sine til skolen. På skoleveien var det masse støy og biler som suste forbi i full far t. Foreldrene ble litt bekymret når de tenkte over at de kanskje ble nødt til å følge ham til skolen hver dag. De skulle jo på jobb samtidig som skolen begynte . De bestemte seg for å pr ate med en venn av dem som satt i bystyre for Miljøpar tiet De Grønne . Vennen deres sa at det var en av deres kampsaker å få en bybane i Trondheim som kunne gjøre det enklere for folk å komme seg r undt. Dessuten ble det nesten ingen biler igjen i byen når alle kunne br uke bybanen. Dr iftige som de er, politikere så var det en bybane på plass da de gikk ut av bygget.
Æ tø
rr s it
jåg
å ale
in te
skole
n.
Der som folk bor i nærhet av det de trenger av nær ing og offentlige tjenester, blir ikke pr ivatbilismen lenger like nødvendig i hverdagen. I boligstrøk som skjer mes for tr afikk, reduseres plager fr a støy- og luftfor ur rensing og tr ivselen øker. Tr afikkfare og gatepar ker ing reduseres, slik at det blir mulig å benytte gater og plasser til opphold, lek og sosiale for mål.
I dag er Trondheim sentr um kanskje det mest tilgjengelige området for kollektivtr anspor ten i byen, , men det betyr ikke nødvendigvis at det finnes et veldig godt tilbud. Vi vil påstå at kollektivårene i byen er kronglete og ueffektive , og at det finnes flere steder det er vanskelig å nå med buss - som i dag er Trondheims eneste kollektivtilbud innad i byen.
Tr anspor tsystemet må utfor mes med tanke på bar n og unge , slik at de på egen hånd kan ta seg fr am til fots, på sykkel eller med kollektivtr anspor t. Dette er av stor betydning for bar ns fysiske utvikling og mestr ingsevne . Bevisstheten r undt «bar nas tr anspor tsystem» må utvikles bedre i kommunene . Ved boliger, skoler og bar nehager skal det være god tilgang til tr ygg ferdsel, lek og annen aktivitet i var ier te og grønne omgivelser og med forbindelser til omkr ingliggende naturområder. (MIljødepar temenentet, 2002)
Vi vil bygge en effektiv bybane for å knytte byen og dens funksjoner tettere sammen. I før ste fase av byggingen foreslår vi to linjer : Én fr a Lade via de nye folker ike bydelene på Nyhavna og Br attør a, og én linje som følger Kollektivbuen. I andre fase av utbyggingen vil vi knytte de per ifere bydelene sammen med sentr um. Det skal bli let tere å la bilen stå og heller ta banen inn til byen.
Lade
Ranheim
Strandveikaia Brattøra Nyhavna Trondheim S Fosenkaia
Charlottenlund
Strindheim Lademoen
Rosendal
Tempe
Nedre Elvehavn Søndre gate Prinsenkrysset
Sluppen Nidarosdomen
St. Olavs hospital
Romolslia Campus Vest
Saupstad
Lerkendal
Tiller
Bybane fase I
Bybane fase II
Etter skolen ville Richard spille fotball. Hvis han skulle bli like god som Mar tin Ødegård en dag måtte han trene hver dag. Foreldrene var enig i at det nok lå masse trening bak fotballferdighetene til Mar tin, men sa at de ikke hadde tid til å følge ham til trening hver dag. «Da blir du nødt til å ta bybanen alene Richard, klarer du det?» sa far. «Ja» ropte Richard og for som en pil mot holdeplassen. «Neste stopp Lade idrettspar k!»
“6 barn fra Midtbyen begynner på skolen til høsten”
Lite mangfold blant befolkningen i Trondheim sentr um er et problem. Adresseavisen skr iver 24.10.15 at det bor 6 femår inger i Midtbyen. 21 på Øya. Vi vil påstå at bar n og bar nefamilier gjør mye for byen. Deres tilstedeværelse fører indirekte til bedre og tr yggere gater, bedre grøntarealer og hyggelige inngangspar tier. Dette i for m av reguler inger som trer i kr aft av at bar n skal ha en tr ygg skoleveg og tilgang på rekreasjosnareale . Dersom vår visjon for Trondheim skal være mulig, må Midtbyen og sen
tr um gjøres attr aktiv for nettopp bar nefamiliene . For et mer livlig sentr um som ønsker bar na velkommen trengs en bedre og grønnere infr astr uktur, bedre bussforbindelser og sykkelveinett og mindre biltr afikk i sentr um.
T i l v e n s t r e : V i s j o n f o r O l a v Tr y g g v a s o n s g a t e , m e d b y b a n e o g u t e k a f é e r. T i l h ø y r e : V i s j o n f o r K r a m b u v e i t a , v e d N o v a K i n o s e n t e r, i M i d t b y e n .
Varelevering
Konsert i Munkeparken
06:00 02:00
Quiz med venner
Ærend på Bondens marked
Levering i barnehage
08:00
21:00
08:30
19:00
12:00
Sykle til jobb
Pensjonisttreff på kafé
Vi ønsker å for tette , men vi ønsker der imot ikke å “fylle igjen” sentr um. Vi vil for tette den oppr innelige boligstr ukturen på en måte som utnytter potensialet som ligger der, men ikke på bekostning av gode bakgårdsrom, veiter eller andre kvaliteter ved byen.
Vi ønsker å ta i br uk bakgårder, veiter og takflater som i dag er uten progr am, og gi dem til byen. Byen må vokse innover og ikke bre seg utover landskapet, slik den har gjor t i flere tiår.
16:00 Fotballkamp på Novataket
En effektiv br uk av areal kan skape konflikter mellom ulike for mål. Ønsket om effektiv arealutnytting i sentr ale områder kan for eksempel gå ut over tilgangen til gode ut eområder i tilknytning til boliger.
I forbindelse med nybygging eller stør re ombygginger bør kommunene legge inn egnede kr av til gode uteplasser, enten i direkte tilknytning til boligene , eller på steder som kan nås lett og tr ygt fr a boligen.
Kalvsskinnet har fått en eplehagefor tettiing nedover skråningen mot Nidelv og elvebredden har blitt mer tigljenglig.
Almenninger / parkeringsplasser Bilfrie gater Parkar / grønne lunger A lAlmenninger l m e n n i n g e r // pparkeringsplasser arkeringsplass
Tr ær Trær
Parker /grønne lunger
MMiljøgate iljøgate
Almenninger / parkeringsplasser Bilfrie gater B i Bilfrie l f r i e gater gater Parkar Parkar // grønne grønne lunger lunger
Midtbyen i dag
Trær Grøntområder Miljøgate Endring
GGrøntområder røntområder EEndring ndret bebyggelse
1:4000
Midtbyen 2065
Åpne byrom som inviterer til gode og sunne omgivelser for både ung og gammel skal legge gr unnlaget for bylivet. Lett tilgjengelige grøntområder er høyt pr ior iter t slik at bar n kan ha tr ygge og gode omgivelser å vokse opp i.
Kjø pm a nns gat
Mun
keg
ata
a
Tor get vil bli for vandlet til en par k som vil for tsette i en grønt-løype gjennom Midtbyens gater. Det å ta seg r undt i Midtbyen skal preges av store grønne områder i samspill med tett bebyggelse .
F jo r d g a t a
Over : Den 2,2 km lange joggeløypa i Midtbyen gir en grønn åre gjennom Mditbyen. T i l h ø y r e : I M u n k e g a t a , i n n e i j o g g e l ø y p a , l i g g e r To r g e t s o m n å e r f o r v a n d l e t t i l e n g r ø n n p a r k .
For tetningsstrategier
Eplehagefortetting
Infill
For tetningstar tegiene våre skal tilpasses ulike områder i Midtbyen. Trondheim sentr um består av mer enn bare urbane kvartalsstr ukturer. Her skal lokalområder sees på i sine kretser slik at man kan for tette effektivt, men likevel bevare de ulike boligområdenes kvaliteter, slik at man har et tilbud som s amsvarer med mangfoldet i byen.
Transformasjon
Ledige tomter
Bakgårdsfortetting
Prinsipper
Hevet bakgårdsrom
1
Grønne tak
2
Ut mot inn
Vi tror på en for tetningsstr ategi som tilrettelegger for flere typer boliger, og for handel, boliger og arbeidsplasser om hver andre - men med et klar t skille mellom pr ivat og offentlig. Økt boligtetthet vil ikke bare bidr a til en mer levende by, men også til høyere omsetning i sentr um. For å få til et velfungerende sentr um trengs både nær ing og handel, offentlige tjenester, aktivitetstilbud og boliger.
Mixed use
3
Bilfrie gater
4
Og mangfoldet bør være bredt innenfor alle kategor iene . Kombinasjon av boliger, arbeidsplasser, ser vice og kultur tilbud er viktige kvaliteter ved å bo sentr alt.
Bakgårdene
Byen tas i br uk - hele døgnet
Byens bakgårder har stor t potensiale som flotte byrom. Ved små juster inger ser vi for oss grønne bakgårder med bedre solforhold. Disse rommene vil være egnet for blant annet bar nehager, som utenfor åpningstiden kan benyttes som rekreasjonsområde for beboer ne .
I 2065 ønsker vi en bedre sir kulasjon i byen. Vi at byen skal br ukes, hele døgnet - og vi vil at man skal kunne br uke byen uten å være en aktiv forbr uker. Vi tror at dette kan oppnås ved by fylt med mennesker og nær ing av mange slag, og rom for aktører som ønsker å ta i br uk gata for å generere et bedre byliv.
Grønne tak
Bilfire gater
Takene som blir br ukt til urban dyr king vil ikke bare gi byen tilgang på kor treist mat, men det vil også være med å løse over vannsproblemer og gi en stor sosial og miljømessig gevinst til byen. Grønne tak har også kjølende effekt ved fordamping, i tillegg til en isolerende effekt ved tykkere jord- eller vekstlag. Vegetasjonen på grønne tak filtrerer også bor t for urensninger som svevestøv i lufta.
I tillegg vil det være bilfr itt slik at kun nødvendig tr afikk vil ta seg gjennom Midtbyen. Dette vil skape tr yggere omgivelser hvor mennesket, og ikke bilen, er i fokus.
Vi har valg å lage et eksempel av kvar talstr ukturen i Midtbyen, og hovedsakelelig inn i et kvar tal som berøres av flere for skjellige situasjoner i sentr um. Kvar talet ligger mellom Olav Tr yggvasons gate og Søndre gate , som oppleves som tr afikker te gater, og Thomas Angells gate og Nordre gate , som er bilfr ie handelsgater. I tillegg vil vi lage eksempler av noen av de omliggende kvar talene .
I Midtbykvar talet har vi valgt å beholde den eldre bebyggelsen som vender ut mot gatene . Innenfor disse har vi r yddet opp slik at vi kan få en mer effektiv arealutnyttelse , samt skape bedre uterom. De gamle bygårdene som i dag br uker som oppbevar ingsplass for søppel og sykler, har blitt samlet til stør re rom med muligheter for dyr king, lek eller avslapning. Takene er tatt i br uk slik at noen er pr ivate og offentlige utearealer.
680m² på 8 enheter 900m² på 9 enheter 840m² på 8 enheter
120m² bod + 80m² næring 135m² bod + 590m² næring 120m² bod + 430m² næring
Passasjen i vest skaper en åpning i kvar talet hvor de som bor eller jobber kan komme inn i et mer pr ivat område som åpner seg mot den midter ste bakgården. GATE GVASONS
RE
ND
SØ
OLAV TRYG
TE GA
RD
NO RE E
GAT
LS GATE
S ANGEL
THOMA
De nye kvar talene og bilfr ie gatene skape mer liv. Den gode blandi ng av nær ing og bolig vil kune bidr a til en fin flyt i byen. Aktivitetene vil holde byen i gang hele døgnet. På dagtid holdes bar nehager, skoler og nær ingen byen i gang. Mot etter middagen vil handel og yrende liv i grøntområdene dominere og mot kvelden vil ser ver ingstilbudene være t ilgjengelige . Roligere bakgårder skaper en fin balanse mellom liv og ro i hverdagen til innbygger ne .
Hær bor æ og når æ ska på Kalvskinnet skole går æ he rre
veien...
Over: Skisse av passasjen, vest i Midtbykvartalet. 0 m
50 m
100 m
Midtby’n Barnehage
Snitt av Midtbykvar talet: P a s s a s j e n i v e s t å p n e r o p p m e l l o m O l a v Tr y g g v a s s o n s g a t e t i l v e n s t r e o g T h o m a s A n g e l l s g a t e t i l h ø y r e .
I bakgårdene kan beboerne dyrke og oppholde seg på takene og i bakgården. Thomas Angells gate er bilfri og g j e n n o m O l a v Tr y g g v a s s o n s g a t e g å r b y b a n e n . D e r e r d e t o g s å l a g t o p p s y k k e l v e i o g b r e d e f o r t a u .
Midtbyen skal være tilgjengelig og lett å ta seg gjennom. Lett å være i, lett og bo i. Her skal man uansett alder og målgruppe ønskes velkommen. Mangfoldet skal kunne vokse og få lov til å ta plass i fremtidens Trondheim. Den fortettingen vi setter i gang i Midtbyen skal sette i gang ringvirkninger som kan bre seg utover i Trondheim by. Vi skal ikke bare fortette boliger og mennekser. Funksjonsfortettingen er like viktig! Tilbudet av aktiviteter, grøntområder, arbeid og handel skal skape en fin balanse for en mer effektiv og bedre by. Byens gater , allmenninger og bakgårder skal danne gode offentlige og pr ivate rom. Både for de som kommer utenfr a og for de som bor der.
Til venstre: Barnehage på et av de mange falte takene i Midtbyen.
Bar na skal sette premisser for en mer levedyktig by. En by som yrer av liv, hele dagen.