Liv laga

Page 1

Trondheim 2065: liv laga Hedda Angell, Frida Haugen, Simon Dai, Grete Schia Kaasa og Anette Morvik Robberstad


"We are realising that if you have people walking and bicycle more, you have a more lively, more liveable, more attractive, more safe, more sustainable and more healthy city. And what are you waiting for?"

Jan Gehl


Innen 2065 forventes Trondheim å vokse med rundt 80 000 innbyggere - vi vil legge til rette for at alle disse skal kunne bo i gangavstand til sentrum.

x 80 000

Vi har valgt fortetting som strategi og vil med dette fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum. I vår visjon for Trondheim har vi tatt utgangspunkt i mennesket. Til tross for at teknologiske fremskritt stadig endrer måten vi lever på, holder menneskekroppen seg mer eller mindre uforandret; den fungerer fortsatt som den har gjort i tusenvis av år, og våre grunnleggende behov, dimensjoner og sanser er de samme. Vår visjon er å lage en by det er godt å være menneske i . For å få til dette har vi valgt å fokusere på fortetting, og å legge til rette for at Trondheims innbyggere skal velge å bevege seg rundt for egen maskin i byen sin.

25 m2 per pers


Brattøra + 10 000

Ila + 6 000

Nyhavna + 20 000 Grøntstrukturer

Midtbyen + 15 000

a

12

Øy

+

Supersykkelveier

00 0

Singsaker + 7000

g bor 0 ien Mar 0 00 + 1 Bilkollektiv og parkering


Fortetting For å imøtekomme den forventede befolkningsveksten i Trondheim frem mot 2065, konsentrerer vi fortettingen i syv bydeler i maks 15 minutters gangavstand til Trondheim torg. De forskjellige bydelene har svært ulik karakter og egner seg derfor til ulike fortetningsstrategier.

Transformasjon

Påbygg

Nybygg

Infill

EGNER Vi kaller disse bydelene for egner, og hver egn inneholder de fasiliteter og institusjoner innbyggerne i bydelen vil trenge i hverdagen - som matbutikk, skole, treningssenter og lignende. Vi er opptatt av at hver egn skal ha sin særegenhet og tilby noe til Trondheim som by. MYK TRAFIKK I vår visjon for Trondheim 2065 setter vi fotgjengere og syklister øverst. Dette for at gateliv skapes når folk møtes, og ikke når du sitter i bilen hjem fra jobb. Vi forsterker derfor eksisterende grøntområder og legger inn nye grøntdrag som skal være attraktive områder å bevege seg gjennom og oppholde seg i utendørs. SYKKELVEIER Vi utvider det eksisterende sykkelveinettet i byen. I tillegg innfører vi det vi kaller supersykkelveier: lange, rette strekninger hvor det er lagt til rette for å komme seg raskt frem på to jul. BILFRITT Vi velger å fjerne alle parkeringsplasser i byen og ønsker med dette å skape et bilfritt miljø. Vi legger parkeringshus utenfor sentrum hvor besøkende til Trondheim kan sette fra seg bilen, og hvor byens beboere kan få tilgang til bilkollektiv. Vi vil legge til rette for delte gater hvor biler vil ha tilgang - men bilistene vil da være gjester i fotgjengernes og syklistenes domene. Ellers vil det være kollektivtilbud tilgjengelig i form av buss.


NYHAVNA

BRATTØRA

SINGSAKER

Areal: 0,55 km2 Innbyggertall 2015: 500 Kapasitet etter fortetting: + 20 000 Bidrag til byen: Bærekraft senter Fortettingsstrategi: Transformasjon, nybygg

Areal: 0,48 km2 Innbyggertall 2015: 200 Kapasitet etter fortetting: + 10 000 Bidrag til byen: Havnefunksjoner Fortettingsstrategi: Nybygg

Areal: 0,45 km2 Innbyggertall 2015: 2000 Kapasitet etter fortetting: + 7 000 Bidrag til byen: Urban dyrking Fortettingsstrategi: Infill, tilbygg

MIDTBYEN

MARIENBORG

ILA

Areal: 1 km2 Innbyggertall 2015: 3600 Kapasitet etter fortetting: + 15 000 Bidrag til byen: Kultur, uteliv, shopping Fortettingsstrategi: Infill

Areal: 0,31 km2 Innbyggertall 2015: 400 Kapasitet etter fortetting: + 10 000 Bidrag til byen: Utdanning Fortettingsstrategi: Transformasjon, nybygg

Areal: 0,15 km2 Innbyggertall 2015: 200 Kapasitet etter fortetting: + 6 000 Bidrag til byen: Vannsport og båtliv Fortettingsstrategi: Transformasjon


Vi har sett nærmere på hvordan egnet Øya kan fortettes med 12 000 nye innbyggere innen 2065

ØYA

Areal: 0,35 km2 Innbyggertall 2015: 1500 Kapasitet etter fortetting: + 12 000 Bidrag til byen: Idrettsfasiliteter Fortettingsstrategi: Nybygg, tilbygg


Ni

da

rø

y

Grøntstrukturer

Kl os en ter ge t

Ni

r da

e

e ng

t

r-

te n s o e Kl dal

El

gs

et

er

en

ge

t Supersykkelveier

Gatestruktur


ØYA

Øya ligger omkranset av Nidelven, tett mot sentrum, og har stort potensiale for befolkningsøkning. Dagens bebyggelse er variert og består av bygårder, boligblokker og en-, to- og firemannsboliger. I vår strategi har vi tatt tak i denne variasjonen og forsterker den ved å fortette med ulike typologier i forskjellige nabolag.

IDRETT Øya har de siste hundre årene hatt en sterk idrettsprofil som i dag er representert av Trondheim Spektrum og Øya Stadion. Disse fasilitetene er en ressurs for hele byen, og vi bevarer derfor både Spektrum og Stadion - og tilfører også en skole i tilknytning til disse.

GRØNTDRAG I dag går det et grøntdrag langs den nordre delen av Øya som brukes av mange fotgjengere og syklister. Dette grøntdraget utvider vi til å gå rundt hele Øya - den vil gjøre elven tilgjengelig og tilby en attraktiv rekreasjon- og mosjonsrunde.

GATESTRUKTUR For å oppfordre til gange legger vi vekt på en tett og variert gatestruktur, med hyppige broforbindelser. Vi vil at bruene skal bli som veier på vannet for å gjøre både faktisk og opplevd distanse kortere. Variasjon i typologi og funksjoner vil bidra til et stimulerende miljø for fotgjengere og syklister.

ÅPNE FASADER Bebyggelsen har åpne fasader mot gaten for å øke antall «øyne på gata» og gi et tryggere og mer visuelt engasjernede miljø. Langs hovedgaten skal det legges til rette for næring i første etasje som vil aktivere og skape liv i gaten, her ligger det også en plass som skal fungere som møtepunkt for egnens innbyggere.



NIDARENGET

NIDARØY

Areal: 72,5 mål Nabolagets kapasitet: 4 000 Typologi: Bygårder Etasjer: 4 - 6 etg.

Areal: 42,4 mål Nabolagets kapasitet: 1 800 Typologi: Lameller Høyde: 4-5 etg.

Dette nabolaget består av bygårder i 4 - 6 etasjer med næring i 1. etasje mot hovedgaten. Her er romslige bakgårder med plass til lekeplass, parsellhager, sittegrupper, etc.

Øst-vest vendte boligblokker med private grøntområder mellom byggene. Boligene ligger i nær kontakt med elva.


KLOSTERENGET

ELGSETERENGET

Areal: 29 mål Nabolagets kapasitet: 500 Typologi: Eneboliger Høyde: 2-3 etg

Areal: 80,2 mål Nabolagets kapasitet: 6000 Typologi: Bygårder Høyde: 6 etg.

Bevaring av villabebyggelse med antikvarisk verdi. Nabolaget fortettes ved å flytte eksisterende villaer på Øya hit. Området transformeres til studentby for å få en høyere utnyttelse av hver villa.

Nye bygårder bygges i et område med allerde eksisterende bygårder.


KLOSTERDALEN

Areal: 50,4 mål Nabolagets kapasitet: 1200 Typologi: Firemanns-

boliger og

blokker Høyde: 2-4 etg. Dette nabolaget består av firemannsboliger. Mange av disse bevares og fortettes med lave blokker av massivtremoduler - disse kan fortettes videre etter 2065 til bygårdslignende strukturer.



Prioritering i trafikken

Hverdagsruter

Funksjonsblanding





“Jeg sykler barna til skole og barnehage - begge veier. På vinteren kler vi bare på oss. Jeg fryser aldri for det blir jo som trening. Når det er skikkelig kaldt har Mats som sitter foran på seg skibriller og skihansker. Vi har en avtale om at de skal sykle meg rundt når de blir større - da blir vi skulls!”


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.