Uke 2 V책r framtid
UKE 35 - Trender, det store bildet
Onsdag 26.08
Torsdag 27.08
Forelesninger/seminar/workshop
Laserkurs
Laserkurs
Fredag 28.08 Cafe Latte Corner
Tema
Tirsdag 25.08
ATH -B
Gjester
Forelesninger
Oppgaver
Framtidsoppgave gjennomgang? Praktisk Oppgave?
Hans Skotte - Urban verden Stig Larssæther - Urban Dyrking Christian Solli - Klima, lifecycle, ++ Patrick Driscoll - Smart Cities Trygve Ohren - Svartlamoen
Sosiologens tilnærming - Aksel Tjora
Hans Skotte Stig Larssæther Christian Solli Patrick Driscoll Trygve Ohren, Haakon Haanes
Aksel Tjora Pasi Aalto Steinar Hillersøy Dyvik
I want to build a clock that ticks once a year. The century hand advances once every 100 years, and the cuckoo comes out on the millennium. I want the cuckoo to come out every millennium for the next 10,000 years. -Danny Hillis, The Long Now Foundation
Fra boken Overdevelopment, Overpopulation, Overshoot Global Population Speak Out
Antroposentesen
Looked at from another angle: If humanity were a ship sailing the ocean, these Earth-system scientists would be the lookouts sitting high up in the crow’s nest. Some of them peer forward off the bow and out to the farthest horizon. Others face back, tracing the ship’s wake through time until it becomes hazy and indistinct, then farther still to another distant horizon. More recently, others peer down through the fog and rigging and monitor the ship’s size and speed, its energy flows and its effluence. (...) But what if Earth, as a system, is now operating in a quantifiably new state? What if Earth has moved out of the Holocene and into a new geological period? What if the ship on which we sail has grown so large that its insatiable appetite and increasing effluence have radically altered all around it? (...) While we — Homo sapiens, the sometimes-wise ape — have traveled far, we did not travel together, nor take the same route. But we’re all in the same boat now. Utdrag fra anbefalt artikkel: Walking the Anthropocene - Owen Gaffney
Video: Welcome to the anthropocene
Illustrasjon: Andreas Töpfer
King Abdullah Petroleum Studies and Research Center, Riyadh, Zaha Hadid
“city space, with its human propinquity, distinctive neighbourhoods and humanly scaled politics—like rural space, with its closeness to nature, its high sense of mutual aid and its strong family relationships—is being absorbed by urbanisation, with its smothering traits of anonymity, homogenisation, and institutional gigantism.” - Murray Bookchin
Oppgave: Globale utfordringer og muligheter
Hva mener du er den største utfordringen for menneskeheten i framtida? Hva betyr det for byplanlegging? Skriv et lite avsnitt om denne utfordringen, hvorfor du mener den er den største og hvordan kan den håndteres. Hva er den største muligheten for menneskeheten nå? Hva betyr dette for byplanlegging og hvordan kan vi bruke den? Individuell oppgave. Bruk mal på server. Leveres før fredag kl 12.00.
An urbanizeing planet
“(…) the current ‘smart city’ discourse may in fact imply a less visible but ultimately heavy burden for cities, their stakeholders and citizens. At a time where urban areas are facing complex uncertainties and struggle to become more sustainable and resilient, it promotes a rather particular and uniform development pathway that in fact tends to marginalise complementary objectives, alternative approaches, as well as likely negative effects” - Marc Wolfram(2012) “Deconstructing Smart Cities: An Intertextual Reading of Concepts and Practices for Integrated Urban and ICT Development
Arunas Kacinskas
Hong Kong Yann Arthus Bertrand
Grensen mellom San Diego og Tijuana Foto: Kordian
Manhattaen, før og nü, the mannahatta project
Soft City, Pushwagner
Amazonas, 1975
Amazonas, 2008
Oppgave: Framtidsfunderinger Velg ett av de følgende framtidsscenarioene eller finn ditt eget i film, bok, novelle eller arkitekturprosjekt Beskriv hvordan framtiden er framstilt. Hvordan bor folk? Hva lever de av? Hvilke problemer har de? Hvordan har det blitt sånn?
Individuelt eller to og to. Skriv opp hvilket framtidscenario dere velger på dette dokumentet. førstemann til mølla -prøv å unngå at noen velger det samme Velg gjerne andre scenarier enn det som er foreslått. Lag en A4-side som i mal Lever digitalt på serveren. Vær forberedt på å diskutere i grupper på fredag.
Frans Masereel Tresnitt Byen, 1925
Her 2013
Blade Runner 1982
The Road 2009
Wall-e 2008
Metropolis 1927
Waterworld 1995
Avatar 2009
Soylent Green 1973
Idiocracy 2006
Robocop 1987
Gattaca 1997
?
Alphaville 1965
Terminator 1984
Interstellar 2014
Stalker 1979
La Jetee 1962
A Clockwork Orange 1971
?
Mad Max 1979
Elysium 2013
?
Valgfritt ?
?
Valgfritt ?
Instant City Archigram 1970
Walking City Archigram 1964
Agronica Andrea Branzi 1994
Spatial City Yona Friedman 1958
Marine City Kiyonori Kikutake 1968
Continous Monument Superstudio 1969
Clusters in the air Kenzo Tange 1962
Garden Cities of Tomorrow Ebenezer Howard 1898
Exodus Rem Koolhaas 1972
Plug-in City Archigram 1965
MVRDV, Metacity / Datatown 1999
Ville Radieuse Le Corbusier 1924
New Babylon Constant Nieuwenhuys 1959-1974
No-Stop City Archizoom 1969
Le Phalanstère Charles Fourier 1820
Broadacre City Frank Lloyd Wright 1932
?
Valgfritt ?
12 Monkeys 1995
Minority Report 2002
I, Robot 2004
A Scanner Darkly 1982
THX 1138 1971
Primer 2004
2001: En romodyssĂŠ 1968
Nineteen Eighty-Four 1984
Fra General Motors’ Futurama utstilling fra 1939. Begeistrede tilskuere roteres rundt en fremtidsversjon av Amerikas landsbygd, i form av en enorm modell med over 500.000 bygninger, 1 million trær og 50.000 motoriserte kjøretøy.
Flere bilder og mer info
The starships of the future, in other words the vehicles of the future, which will explore the high frontier of the unknown will be syntactical. The engineers of the future will be poets. This is what virtual reality holds out to us—the possibility of walking in to the constructs of the imagination. In a way culture is that. I mean our cities, bridges, highways, airliners and art galleries are condensations out of the imagination, but at tremendous cost because we must make them out of matter. Once we can make them out of light, out of electrons, then we won’t build skyscrapers a hundred and twenty stories high, we’ll build them as high as we want. Roof height will no longer be a factor ruled by cost effectiveness and gravity, it will be a parameter ruled by the imagination as will all other parameters and then we will discover what man truly is—when we are able to erect, stabilize. share and explore our dreams in a kind of virtual hyperspace that, carefully analyzed, is seen to be linguistic. - Terence McKenna
Walter Molino, 1962
Urban Growth Strategy #01, Olalekan Jeyifous
Antonio Sant`Elia, Citta Nuova Manifesto of futurist architecture
Atkinson+co
Vacation house of the future, 1957
“A good science fiction story should be able to predict not the automobile but the traffic jam� - Frederick Pohl
Forsiden av LA Times, 3. april 1968
Golden age of american futurism
Black Swan teori
“
Sannsynlighetsteoretikeren og filosofen Taleb Nassim skriver om begrepet “Black Swan” i sin bok med samme tittel. En Black Swan er en hendelse som kommer som en overraskelse og som ofte i etterpåklokskap blir forklart som rasjonell og forutsett. Teorien går ut på at fremtiden er umulig å forutse. Fenomener som internett, PC, første verdenskrig, oppløsningen av sovjetunionen og 11. september-angrepet er typiske Black Swans. En Black Swan ligger utenfor vår ideverden og våre forventninger, ingenting kan peke den ut som sannsynlig. Den har enorm innvirkning når den skjer, enten i positiv eller negativ retning.
- Taleb Nassim
wæ hh h o
æ
æ
250 200
velvære
En analogi som Taleb Nassim bruker for å beskrive Black Swans er en kalkuns liv. Den er foret opp for å bli julemiddag. Hvis den skal dømme fra ting som har skjedd i livet er den lykkelig. Den får ubegrenset med mat, vann, husly og sosialt samvær med andre kalkuner, bonden er verdens snilleste person. Ingen indikasjoner på at den en dag skal bli slaktet og spist. Men etter julemiddagen er fortært, virker det ganske selvfølgelig at den ble avlet opp for å spises. Etter hendelsen blir alt innlysende. Men inntil slaktingen skjer, er alt som vanlig. Den kan ikke forutse at den skal dø før jul. Opphopningen av informasjon som forsterker troen på et fantastisk liv gjør at kalkunen ikke tenker på alt den ikke vet. Derfor vil alt det den ikke vet føre til et veldig ovveraskende øyeblikk den dagen den skal slaktes.
”
Things always become obvious after the fact.
150 100 50 0 jan
feb mars apr mai
jun
jul
aug
sep okt
nov des jan
kalkunens velvære
11:59 - 12:00 - 12:01 Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås
Scenario
I “The Great Transition: The promise and lures of the times ahead” skisseres tre hovedretninger av scenarioer vi kan støte på i framtida. Den ene bygger på en fortsettelse av dagens situasjon, den andre på store, uønskede endringer i samfunnet og den tredje på store, gunstige forandringer.
markedskrefter
Den konvensjonelle verden Den konvensjonelle verden er en forestilling om at utviklingen fortsetter som i dag. Ingen større omveltninger, ingen brudd eller fundamentale endringer. Verdiene og institusjonene vi har i dag fortsetter å dominere, verdensøkonomien vokser og utviklingsland streber etter normer satt av høyt industrialiserte land.
politisk reform
festningsverden
Barbarisering
Disse scenarioene skisserer den dystre muligheten at sosiale, økonomiske og moralske grunnpilarene i samfunnet kollapser når problemene blir for store til å løses av markedet og politiske reformer.
sammenbrudd
Denne modellen følger projeksjoner for middels befolkningsvekst og antar at teknologien utvikles på linje med det den gjør i dag. Løsningen på utfordringer knyttet til miljø og sosiale problemer grunnet økonomisk og befolkningsvekst overlates til selvkorrigerende markedskrefter i en konkurranseøkonomi. Sterke politiske reformer er utgangspunktet for denne modellen. Omfattende og koordinert innsats av styresmaktene i en global skala sørger for større sosial likhet og en bærekraftig utvikling. Dette er en modell som setter sin lit til proaktive handlinger som setter bærekraft foran andre parameter. Festningsverden er en autoritær reaksjon på truslene fra sammenbruddet. Eliten forskanser seg i beskyttede enklaver der de beskytter sine privilegier ved å kontrollere en fattig majoritet og håndtere gjenværende ressurser. Utenfor enklavene hersker undertrykkelse, miljøødeleggelser og elendighet. I denne varianten inntreffer krisene samtidig og leder ukontrollert til konflikter, nedbryting av institusjoner og økonomisk kollaps.
øko-kollektivisme
Øko-kollektivisme omfatter en grønn visjon med regionalisering, større grad av selvberging, liten teknologisk utvikling og lokalt basert direkte demokrati.
paradigmeskifte
Denne modellen har mye til felles med øko-kollektivismemodellen, men prøver å forandre den eksisterende urbane, industrielle strukturen istedenfor å forkaste den. Utviklingen av en human, likeverdig og global sivilisasjon er viktig fremfor å trekke seg tilbake i små lokalsamfunn.
Kulturendring Kulturendringsscenarioene tar for seg visjonære løsninger på økonomiske, økologiske og sosiale kriser. De danner et bilde av en overgang til et samfunn som tar vare på økosystemet, høy livskvalitet gjennom tilstrekkelig materiell rikdom og jevn fordeling med sterk sosialt samhold. Befolkningsveksten stabiliserer seg på moderat nivå og ressursbruken reduseres grunnet lavere forbruk og fornybar teknologi. Store samfunnsøkonomiske endringer og en grunnleggende endring av verdier forutsettes.
kilde: Global Scenario Group
11:59 - 12:00 - 12:01 Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås
Scenario
Idehistorie
kr Scenario
Befolkning
Økonomi
Miljø
Likhet
Teknologi
Konflikt
markedskrefter
Forløpere
Filosofi
Motto
Smith
Markedsoptimisme Den usynlige og opplyste hånd
“Don`t worry, be happy”
Den konvensjonelle verden Keynes Brundtland
Politisk forvaltning
festningsverden
Malthus
Eksistensiell dysterhet Befolkning/ressurskatastrofe
Enden er nær
sammenbrudd
Hobbes
Sosialt kaos Menneskets stygge natur
Orden gjennom sterke ledere
øko-kollektivisme
Morris Ghandhi
Bonderomantikk Menneskets godhet Industrialiserings onskap
Small is beautiful
Mill
Bærekraft som en global sosial evolusjon
Solidaritet, nye verdier, kunsten å leve
Ingen spesiell filosofi
Que sera, sera
politisk reform
Vekst Likhet og miljø gjennom teknologi og bedre ledelse
Barbarisering
Kulturendring
paradigmeskifte kilde: Gallopin et al (1997)
Famler oss videre
?!?
?
!
?!? ??
!
!
Din svoger (mest sannsynlig)
basert på: The Great Transition: The promise and lures of the times ahead Charles Lindblom, The Science of muddling through
11:59 - 12:00 - 12:01 Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås
laserkurs
fo in reles pa divi nin sk rvis due g E riv o ll L øn ppl vide 1 sk æri o- on et ng op sd tid p pl ag sp å v æri 26 un er ng . a kt kst p ug på ed å e us de et t gen t nn or e l sda hån ist g d r a 27 es . a ten ug us av d t f ag ra kl en 09 .00