Nidelva Nidelva er et av Trondheims kjennetegn. Strekning fra samfundet og ned til spektrum blir allikevel lite brukt av tursiter. Her kan du sette deg og betrakte nidelva både fra dumper og benker. Dette området er perfekt hvis man vil bort fra støy i byen. Her kan man gå rolige turer og betrakte byen i kombinasjon med natur.
Skråningen Skråningen ligger til slik at du ikke legger merke til den ved det første. Vanligvis vil du gå rett forbi skråningen på gaten nedenfor uten å se den lille stien som leder opp. Du tror kanskje det er en vanlig sti, men du vil fort oppdage at du må tilnærme deg tinderangling for å komme opp. Når du har kommet deg opp berget, lurer du kanskje på hvorfor du gikk opp hit, på alle kanter er det hønsenetting som sperrer videre ferdsel! Idet du snur deg for å begynne nedstigningen av skråningen vil du oppdage hva du hadde i ryggen på vei opp. Utsikten av Trondheim Sentrum, Trondheimsfjorden og Fosen gjør at du blir litt lengre og kanskje tar en pils med en kompis i vel visshet om at onkel polleti umulig kan komme seg opp.
Øvre Bakklandet, rekreasjonsområde I en bortgjemt lomme, skjermet fra Bakklandets travle hoveåre, ligger en av Nidelvas yndigste parkområder. Svinger man av fra Hovedgaten ved husnummer 62 b, en smal veit man stort sett ville passert uten videre ettertanke, leder denne smale trakten deg ut til et frodig grøntområde like ovenfor Marinen, med grusstarnd og svaberg som leder ned til vannskorpen. Den trange veiten forsterker plassens åpenhet, og gjør at stedet føles intimt og eget på tross av den utislørte sikten mot Elgeseter Bro og Nidarosdomen.
Muren bak Bispehaugen skole I den bratte bakken fra Solsiden til Rosenborg, kan du ta av på en liten sti som fører bak Bispehaugen skole. Stien går langs en høy mur som danner grensen og baksiden av skolen. Muren er egentlig ikke tilgjengelig for turgåere ettersom den er stengt av med gjerder og porter, men med noe akrobatisk ferdighet skal en klare å klatre over og oppå muren, fra begge sider. På muren kan en dingle med beina og nyte en av byens vakreste utsikter Ta med piknik og gode venner. For de håpløst romantiske anbefales muren i solnedgang.
Nedre Charlottenlund Nedre Charlottenlund er et boligområde bestående av gamle, tyske offiserboliger fra krigen, som i dag er familieboliger. Husene er nærmest identiske i størrelse og byggestil, men ved bevist ulik fargebruk på fasaden får hver bolig et spesielt preg. Området nabolaget utgjør er sjarmerende, unikt og godt vedlikeholdt, og beliggenheten ved fjorden gjør det enda mer idyllisk. Ved å følge Ladestien til veis ende kommer man hit. Omtrent 8 km fra Solsiden.
Iladalen Ilabekken ble åpnet for allmenheten i 2008, etter å ha ligget i rør under bakken siden 1910. Ved de nedre delene slynger bekken seg gjennom et grønt, kuppert landskap: Iladalen. Gjennom den “gjenskapte” naturen rundt bekken, med store steiner, siv og friskt gress, går lett kronglete grusstier og broer som krysser over vassdraget. Benker er plassert flere steder i dalen. Det finnes også en større idrettsbane med grus samt en sandvolleyballbane, om du er av den sportslige typen. Tips! Ta gjerne med noen tørre smuler hjemmefra: i tillegg til å trekke mange folk, er parken også svært populær blant byens ender. Iladalen ligger like vest for Trondheim sentrum. Følg Kongens gate over i Ilevollen. Gå rett fram til Hanskemakerbakken. Tid fra Torget: Gå, 15 min. Sykkel, 3 min.
Kuhaugen Kuhaugen ligger i nærheten av Persaunet. Det er en fin liten topp hvor en kan nyte god utsikt over store deler av Trondheim. Ønsker man å se en flott solnedgang er dette stedet å gå. Kuhaugen er i nær tilknytning til byen, og det er ikke vanskelig å komme seg dit. Der finner du en grønn gressplen og en benk en kan hvile seg på mens en nyter synet av byen, vannet og fjellene i bakgrunn. Det finnes mange fine parker i Trondheim, men som oftest er det tett med folk i de mest kjente parkene. På Kuhaugen er det lite folk selv på en perfekt sommerdag. Det er dermed et sted det er verdt å besøke om man ønsker et lite pust i bakken utenfor folsomme og tette bygater uten å bevege seg så langt ut av sentrum.
Skansen Fyr Utenfor bruene på Skansen står et lite fyrtårn. Jeg sykler forbi det hver gang jeg skal til og fra jobb. Det er spesielt fint om på varme sommerkvelder, da himmelen ofte er knall rød. Sånn sett er det kanskje Trondheimshimmelen som er den egentlige attraksjonen. Fyret ble oppført i 1916, og ble nylig pusset opp av Trondheim Havn.
Ilaparken I kontrast til Bakklandets travle og overfylte gater, kan Ilaparkens områder tilby mye av de samme kvalitetene man er ute etter på en varm sommerfylt dag. En kan alltids sette seg ned i parken å nyte omgivelsene, eller bare stikke bortom brannstasjonen og kjøpe noen forfriskninger.
Galleri Phil Moore Galleri Phil Moore ligger nydelig plassert mellom Fosen- og Brattørkaia, men må enten aktivt oppsøkes gjennom iherdig leting, eller ved en ren tilfeldighet. Hvis noen forteller deg hvor det er kan det også tenkes at du finner frem. Galleriet ble etablert Mai 2014, og er et fint eksempel på hvordan innbyggere tar i bruk uvirksomme og utilgjengelige områder på en måte hverken arkitekter eller byplanleggere kunne se for seg. Grunnet stedets beliggenhet og mangel på god fremkommelighet er det ikke en plass en besøker i tid og utide, men et sted som inspirerer, og som sjelden glemmes.
Svartlamoen Svartlamoen er Trondheims mikro-utgave av Christiania. Den ligger mellom Møllenberg og nyhavna og er nærmest som en liten by i byen, rikt florert av kultur, mennesker og alternativt. Her er det ikke hva som skjer i hjemmet som er interessant, men hvordan man bruker uteområdene. Man ser fort at beboerne kommuniserer godt og fungerer godt sammen. Det yrer av personlighet og ingen hus, ingen hage er lik. Her er også den beste måten å komme i kontakt med menneskene som bor her, noe jeg tror er viktig som turist for å forstå kulturen og oss som folk. Selv om kanskje ikke svartlamoen-beboere er representativt for hele Trondheims befolkning. Som turist har man ofte en tendens til å søke de typiske attraksjonene og makro-steder som utsiktsteder, der man får oversikt. Jeg tror selv det er vel så viktig å komme inn på folket og la de snakke om sin egen by. På svartlamon er det bakgatene som er interessante, og det morsomste er å se endringene som er mye større her enn mange andre steder i byen. En bydel med personlighet og liv er mye mer interessant å vise enn broer og slott.
Fosenkaia
Et sted i Trondheim som ikke blir brukt av stort andre enn b책teiere og de som jobber her. Har definitivt potensiale med utsikt til Ravnkloa og ligger i aksen Munkholmen-Nidarosdomen.
HOSPITALSLØKKAN Hospitalsløkkan ligger mellom Midtbyen og Ila, og er en fin vei å gå hvis man vil unngå trafikk. Her er uterommene varme og ufarlige, med fargerike hus i tre, overfylte blomsterpotter og, ikke minst, en sandkasse midt i veien. Menneskene som bor her har åpenbart prioriteringene i orden.
Trondheim ArtHotel
På Brattøra finnes en visningsmodul for ArtHotelNorway. Dette er et ordentlig ArtHotel hvor hele hotellet er et kunstverk. På Brattøra finnes bare et rom, i tillegg til en “paviljong” for utstilling og eventer. ArtHotelNorway et modulbasert system, hvor hver enhet skal representere noe nytt og står som et selvstendig kunstverk der ulike kunstrnere får fritt spillerom. Modulene på Brattøra er ganske små, og jeg synes derfor de er spennende i en urban setting. De kan få plass på steder som ikke er tenkt for overnatting/turisme, og kan derfor gi nytt liv til byrommene hvor de plasseres.
Brygge på Bakklandet
Denne lille bryggen kan man finne frem til ved å ta av mot Nidelven mellom Nedre Bakklandet 10 og 12. Til tross for at den ligger så nærme folkekjære Bakklandet, er det få som velger å ta turen ned til denne lille perlen. Det er en kant på ca én meters høyde mellom brygga og brosteinsplassen. Velger man å sette seg på brygga nedfor denne kanten, kan man få følelsen av å være nærmere vannet og avskjermet fra bylivet.
Småhusområde Rosenborg
I skråningen nedenfor Tyholt,bak den mer besøkte festningen, ligger et boligstrøk med mange småhus. Det er store gamle villaer og mindre småhus. Her kan man vandre rundt i stille og rolige gater og beundre mange ulike stiler av norsk trearkitektur eller nyte flott utsikt over Trondheimsfjorden og Fosenalpene.
På en øy i elven Akerselva, du gamle du grå - Nidelven, du vakre du blå. Trondheims blå åre kan oppleves på mange ulike måter. Med tidevannet forandrer elven seg, og små øyer kommer til syne. Man kan vasse ut dit og sitte midt i elven mellom Nidarosdomen og Studentersamfundet. Akkurat denne plassen har hett Pirumbanken siden 1964, og hvert år har de en stor fest ute på banken.
Teggelbrennerveien mm Dette er et hyggelig boligområde som ligger rett ved turistmekka, -Bakklandet, men som alikevel de fleste går rett forbi. Fra Øvre Bakklandet går man 60m opp Lillegårdsbakken og så til venstre inn Teggelbrennerveien. Derfra kan man utforske mer av området ved enten å gå opp en av de smale gangveiene eller via Jørgen Bjelkes gate. Der finner man det gamle teggelverket som i dag er omgjort til leiligheter. På andre siden er det mange rekkehusboliger i forskjellige farver med et spennende romforløp. Om en beveger seg lengre opp finner en eneboliger med hager og prydbusker. Hele området føles som det ligger langt vekk fra sentrum, og følelsen forsterkes av at mange av gatene ikke er asfalterte. En finner også små områder med viltvoksende trær, stier og skråninger.
Plenen bak Klostergata
Bak den ellers kjedelige og anonyme Klostergata, finner du en plen ved en liten sti. Mellom trĂŚrne dukker plutselig hele Trondheim opp. Der i skyggen ser man byen og Nidelva fra en litt uvant vinkel. Jeg snakker fra erfaring nĂĽr jeg sier at dette er et ypperlig sted ĂĽ spise bolle.
Estenstaddammen Estenstaddammen er en relativ liten dam som ligger i Strindmarka, øst i Trondheim. Dammene har vært drikkevannskilde, men er nå frigitt for bading. Ved nordsida av dammen kan man se hustuftene av gården Estenstad som var den største av gårdene i det som i tidligere tider ble kalt Estenstadgrenda. Jordkjelleren er spesielt godt synlig. Dette gamle kulturlandskapet er nå et populært område for bading, soling, telting, grilling og fisking. Men også veien til Estenstaddammen er en opplevelse med den vakre norske naturen som er en del av Trondheim. Ta deg turen til Estenstaddammen på en fin dag og ta med piknikkurv og badeklær og opplev en mer avlappende side av byen.
Brua over Nidelva fra Ila kirke til Øya Dette er en rolig del av nidelva som er verdt å se. Brua skaper en forbindelse mellom Ila og Øya. Dette er et sted for personer som vil litt ut av midtbyen, men som ikke orker å dra så langt.
Parken ved Stavne bru Ved Stavne bru er det en park med regnbuefargede lekestativ, benker, klatretrær, bærbusker og annet. Like ved går det en sti ned til et stort grøntareal like ved bredden av nidelva. Her finner en også en sykkelrampe for de som liker sykkelsport. Dette er et ypperlig sted for å slappe av, lese en bok, grille, gå på tur eller hva en måtte ha lyst til å finne på. For å komme seg dit kan en gå via Lerkendal og over stavne bru, hvor parken liggr på høyre side. Parken er like tilgjengelig fra byåsen, hvor en for eksempel kan benytte gangog sykkelstien som blant annet går til Marienborg. Parken er dessuten skjermet for all biltrafikk, som er lagt et stykke unna.
Under bryggene på bakklandet Under bryggene på bakklandet er et veldig fint sted å få en ny opplevelse på, men et sted ikke så mange befinner seg. Grunnen til dettte er at det kan være litt vanskelig å komme seg dit og det avhenger av lavvannet (noe det ikke er på bildet, dessverre). Bryggerekkene er veldig karakteristisk for Trondheim, så hvorfor bare bevege seg over? Under er det mer intimt og lukket, i motsetning til over, og man får virkelig en opplevelse av at byggene står på stolper
Ilabekken med siloene Ilabekken renner gjennom den nedre delen av Ila og Ilsvika. Tidligere var bekken lagt i rør, men den kom opp i dagen da Iladalen park ble etablert for få år siden. Nå er parken et fint rekreasjonsområde for de mange beboerne i området, og for alle Trondheims innbyggere. En spesiell kvalitet er utsikten over de pastellfargede siloene og de gamle industribygningene. Bekken og nærheten til vannet gjør at parken skiller seg ut fra parker i byen.
Bispegata 9 Jeg gikk ned til Samfundet, krysset veien, over Elgeseter bro, fortsatte langs Prinsens gate, krysset en sidevei, krysset en sidevei til, passerte en restaurant, registrerte en bakgård på venstre hånd, passerte Prinsens gate 8, stoppet. Snudde meg hundreogåtti grader, passerte Prinsens gate 8 igjen, tittet inn bakgården (nå på høyre side), gikk inn. Registrerte leiligheter til høyre, en mann tok ut søpla (gjennom bakhagen), snudde meg mot venstre, så en barnehage på tur. De krysset Bispegata, gikk langs fortauet, inn porten, tvers over parken. Benk.
Holstveita I midtbyens bakgater ligger det mange skjulte skatter. En av dem er Holstveita. En koselig liten gate med fargeglade hus som bringer deg hundre ür tilbake i tid. Holstveita er for deg som vil oppleve Bakklandet, bare uten alle menneskene, cafeene, og alt oppstyret. Denne trivelige gaten ligger parallellt med Kongens gate, og er dermed høyt anbefalt for dem som skal retning Ila/Byüsen som en alternativ reiserute fra midtbyen.
Ladehammeren Rett over begynnelsen på Ladestien ligger det skjult perle. En liten tur opp til toppen av Lade tar deg til en park med utsikt over hele byen, i alle retninger, fjorden glitrer og Fosenalpene lokker i det fjerne. Inngangen til Ladehammeren er ikke lett å finne, og for å komme deg dit følger du Ladehammerveien opp fra Strandveien i Nyhavna. På toppen av Lade, akkurat når du ser Korsvika på andre siden av kollen, åpner det seg en vei i skogholtet på venstre side. Følg denne veien, som er utrolig fin i seg selv, opp til toppen, og du har hele byen under deg.
Mellomila Ila er et sted i Trondheim som er relativt lite besøkt, spesielt av turister. Med den nye strandpromenaden lokkes turistene i riktig retning men de snur gjerne på skansen, og går tilbake mot byen. Det er den eldre bebyggelsen, konsentrert rundt nordsiden av Ilaparken, det siktes til i denne guiden. Den lave bebyggelsen i kombinasjon med de relativt smale gaterommene skaper et intimt byrom. Bebyggelsen er homogen og det varieres mellom trefasader og pusset tegl. Gateløpet i den eldre delen av Mellomila, skaper fine siktlinjer ut mot horisonten og fjellene rundt. En bakke på enden av den gamle bebyggelsen gjør også at gaterommet får en definert slutt. Praktiske hensyn som biltrafikk har bøyd seg etter den gamle bebyggelsen, noe som gjør at Mellomila blir ei rolig gate. Dette til tross for at det ligger i et ganske industrielt område.
Østmarkneset Østmarkneset er en perle på Ladestien. Ladestien i seg selv burde være en attraksjon, der den bukter seg langs vannkanten. Østmarkneset er et av mange fines stoppesteder. Grunnen til at Østmarkneset burde være en egen attraksjon er at det er et sted fylt med mye historie. Stedet har to trebygg, som frem til i sommer har stått ubrukte etter andre verdenskrig, da de da ble brukt som lagerbygg. Nå er tanken at det skal drives en sesongbasert restaurant i ett av lagerbyggene. På stedet finner du også flere bunkere og ett fyrtårn. Om dette stedet sies det også at man har gode sjøfiskeforhold og fuglelivet blomstrer, da du om sommeren både kan se svaler og hegrer.
Langs Nidelvstien ved Tempe Langs Nidelvstien er det mange stader det er verdt 책 stoppe ved. Ved Tempe er ein av desse stadene. Her er det ein liten grillplass saman med eit overbygg for fiskarar. N책r ettermiddagssola kjem er det ein hyggelig plass 책 vera langt utover kvelden. Vel verdt ein tur med gode vener.
Østmarkneset Østmarkneset ligger så lang nord som du kanskje kommer i Trondheim. Man kommer seg (på kjekkest vis) fram ved å gå ladestien. Blant gamle bunkerser og lagerbygg fra tyskernes tid i byen kan man stoppe med matpakken enten under tak eller under den Trondhjemske himmelen
Rotvoll I østenden av Ladestien finner du Rotvoll. Her ligger et gammelt psykiatrisk sykehus, som i dag er lærerhøyskolen i Trondheim, Rotvoll Gård, Steinerskolen og trehusbebyggelse med strengt fargebruk som skaper et fint samspill boligene imellom og helhetlig. På Rotvoll Gård har de safteri som produserer både saft og syltetøy, urtehage, bakeri og veveri. Produktene kan en få kjøpt i deres landhandel. Man kommer frem til Rotvoll ved å gå Ladestien fra Nyhavna, tog fra Trondheim Sentralstasjon eller buss nr. 6 fra Munkegata.
Vår Frues Kirkes Parkanlegg. Til tross for en særdeles sentral beliggenhet midt i Trondheim sentrum, er parkanlegget bak Vår Frues kirke sjeldent tatt i bruk og står vanligvis forlatt. Vår Frues kirke i seg selv er høyt trafikkert med mange besøkende, men ingen ser ut til å legge merke til området bak, hvor det ikke bare er flere sitteplasser blant trærne, men også en oppsatt slakkline, samt lengre bort et vakkert grøntareal med sol til langt på kvelden. De fleste besøkende virker å være på vei et annet sted, og selv disse er det få av. I løpet av mitt opphold i parken talte jeg fem andre besøkende; to mormonske misjonærer som hadde oppdaget slakklinen, en sliten bygningsarbeider som hadde funnet seg en benk, og to rumenske innvandrere som pratet høylytt på benken ved siden av. Det er ingen grunn til at parken skal være så lite brukt som den er per i dag. Parken er en av de finere i sentrum av Trondheim, og flere bør sette seg ned og nyte den rolige stemningen parken har å tilby i et ellers hektisk bymiljø.
Skansen fyr Et fyr står altid et sted der det er godt synelig for båter fra havet. Logikken sier derfor at hvis du tar deg ut til fyret, vil du ha god utsikt mot havet. Skansen fyr står vakkert plassert ved Skansenbassenget og båthavnen i Trondheim. Fyret har en tradisjonell form og var reist i 1916, men har nylig blitt oppusset. Hvis man bor eller oppholder seg i Trondheim sentrum og har lyst på en fin tur, uten å måtte ta seg til marka, er det fint å besøke fyret og gå langs Sjøgangen . Pir II arkitekter tegnet Sjøgangen som et knutepunkt mellom Brattørakaia, moloen og Fosenkaia, med forbindelse til Trondheim Sentralstasjon og Godsterminalen på den ene siden, og Skansen på den andre siden. Sjøgangen har mange fine sitteplasser og steder der man kan oppholde seg, se på utsikten, bade eller slå seg ned rundt grillen. Når du står ute ved fyret med ryggen mot havet, har du god oversikt over Sjøgangen på ene siden og Ila og Ilsvika på den andre. Skansen bru er siste forbindelsen i Sjøgangen, den ser du godt fra fyret. Hvis du er heldig vil du se når bruen snur seg og togbruen reiser seg, og åpner opp kanalen for innkommende båttraffikk.
Korsvika Et av Trondheims badesteder ved Ladestien. En 책pen gresslette leder ut mot berg som grenser til vannet. P책 en bergtopp finner man en b책lplass samtidig som man kan nyte b책de utsikten og solnedgangen.
Restaurant Østmarkneset Østmarkneset befinner seg på Ladestien, som er veldig populær for turgåere i Trondheim. Restauranten er et flott tilbud for den som har lyst å sette seg ned og være, i stedet for å passere. Den opprinnelige konstruksjonen er bevart, noe som skaper en unik identitet og atmosfære. Det er verdt å nevne at også de som har med matpakke er velkommen.
Skyåsparken/Kuhaugen Hvis du ønsker panoramautsikt over Trondheim, er Skyåsparken rette stedet å besøke. Kuhaugen er et høydedrag som ruver 120 meter over havet, og her kan man se fra Lade og Østmarka i Nord, til Ila og Geitfjellet i Vest. Selve Kuhaugen kan være litt vanskelig å finne, da den ligger midt i et boligstrøk. Stedet har sitt navn etter tidligere bruk som beiteområde for kyrne på Rønningen gård. Ikke minst er en stor del av klebersteinen fra Nidarosdomen tatt ut av klebersteinbruddet i Veimester Kroghs gate, til høyre når man står vendt mot fjorden. Hoveddelen av parken er stor og åpen med plass til at dyr og mennesker kan løpe fritt, men det finnes også områder hvor man kan nyte privatlivet langs en gjengrodd sti i skogen. Flere steder er det benker strategisk plassert med tanke på utsikten. Det finnes også lekeapparater.
Østbyen - arbeidernes bydel Da Bakke bro ble åpnet i 1897 åpnet byens øyne seg mot østbyen. Allerede tidlig på 1900-tallet bodde omtrent halvparten av byens innbyggere her. Byggingen av offentlige bygninger satte fart kort tid etter åpningen, da kunne man adskille østbyens innbyggere fra resten av byen. Siden denne bydelen var beregnet arbeiderne var det dårligere kår. Her hadde de lavest inntekt, dårlig utdanning og store familier bodde trangt. Bebyggelsen i østbyen den dag i dag preges av arbeiderboligene fra tidlig 1900-tall, og man kan enda se de offentlige bygningene som ble bygd for den dårligere befolkningen.
Æ føttes innpå Lamon, en stormfull vinternatt. Far min koka heimbrent å mor mi satt å batt. Æ sang så ømt å så blidt, når æ får mitt så får du ditt. Ja, slik kainn det gå med en ekte Lamonitt.
(Fra en sang om Lademoen)
SKANSEN I enden av kanalen ligger en ukjent perle i Trondheim. Her finnes muligheter for en pause på ferden langs Sjøpromenaden, i overgangen fra Vestre Kanalhavn til den kunstige øya ute på Brattøra. Her får man et unikt overblikk over bryggerekka langs kysten, og er man heldig kan man også se den massive jernbanebroen for Dovrebanen åpne seg for båter som passerer. Et flott stykke ingeniørkunst, som forteller om tiden hvor havna var hjertet i næringslivet i byen.
Tillertempel (reelt stedsnavn eller eget kallenavn på stedet)
Byens små, skjulte mellomrom A.K.A. uslipte diamanter
Trondheim er en by sammensatt av mange fine rom - Bakklandet, Ila med mere. Men noe jeg syns er enda flottere en Trondheims sine rom er Trondheims mellomrom. De er der i hver gate og venter på å bli oppdaget. Ofte er de dystre uavheing om det er sol eller regn. Men ser du nøye så er de utrolig vakkre liksom uslipte diamanter. Inget er lik et annet og tanken på deres potensiale kan gi en ordentlig inspirasjonskick for mange arkitektur- og kuntintresserte. Når det kommer til Trondheims sine mellomrom vil jeg påstå at de heftigste er å finne i Ilas og Dronning gates sine krikker og kroker. Ilas sine mellomrom bærer preg og atmosfære av en eldre tid mens Dronningens gate byr derimot på litt mer moderne innslag og liv. Uansett hva man foretrekker tror jeg at en mellomromsafari kan være spennende for mange.
Teisendammen Teisendammen er nok kjent for mange som bor i området eller liker å dra på tur i bymarka. For de som oppholder seg mest i sentrum, er det kanskje helt ukjent. Det jeg synes er så fint med dette stedet er at man er så veldig nært byen, samtidig som man er i direkte kontakt med bymarka. For å komme seg hit, må man først dra til Ila, deretter opp noen bakker (f.eks opp steinberget) og så gjennom et boligfelt på Sverresborg. Det er den korte avstanden fra byen (20min jogg fra samfundet) som gjør dette til en fin destinasjon. Her kommer man seg litt opp i høyden og får flott utsikt over byen. Vannet og den store fossen gjør også dette til et idyllisk sted.
Polsmohula Ved starten p책 Ladestien. Bygd for tyskerne p책 slutten av 2. verdenskrig. Brukt som mat- og ammunisjonslager. Anbefales 책 ta med sterkt nok lys. Muligens ogs책 en venn. Har visstnok hatt suksess som konsertlokale. To innganger/utganger.
Sjøpromenaden Der by møter vann Kystbyen Trondheim har fått utvikling og vekst via dens nærhet til vann og sjø. Sjøpromenaden på Brattøra tilrettelegger for opphold og aktivitet der land møter vann og uttrykker Trondheims kystkarakter. Dette er et type sted som burde satses mer på i bymiljøperspektiv.
St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital er kjent for de fleste som bor i Trondheim. Likevel er nok ikke området rundt sykehuset et sted hvor folk flest ferdes til vanlig dersom de ikke arbeider, studerer eller er pasienter ved sykehuset. Området har fine byrom, oppholdssteder, kafeer, og utsiktspunkt til Nidelven, og er et sted som burde besøkes av flere. Adkomst til området som ligger på Øya kan skje fra Elgesetergate gjennom Olav Kyrres gate, eller over Ceciliebrua dersom man kommer fra Byåsen. Finalebanen park ligger også i nær tilknytning til området.
En sykkeltur inn til Trondheim Å sykle utenfor bykjernen av Trondheim kan være en fin opplevelse en sen sommerkveld. For å komme til Øysand kan man sykle rundt Byneset for å få en variert runde. Fra Klett til Heimdal går det nå en ny og trygg sykkelvei langs Heimdalsveien, som før ble kaldt “Trondheims mest trafikkfarlige vei”, på grunn av tungtrafikk som tar snarveien ut av byen, manglende gang-og sykkelvei, samt de mange skadene på veien som følge av dårlig grunn og mye ras. Turen går gjennom det åpne landskapet, gjennom Heimdal, til man har krysset en av de mange bruene over til midtbyen. Å sykle inn til Trondheim sentrum fra Øysand en sommerkveld ga en spesiell opplevelse av “å komme hjem” til byen.
Kuhaugen Midt i boligstrøkene på Tyholt ligger Kuhaugen. Kuhaugen er et lite skogholt som ligger på et høydedrag rett over Rosenborg, og herfra er det god utsikt over byen, fjorden og Fosenalpene. Her er det fint å legge turen hvis man vil sitte på en benk og se solnedgangen, plukke ville bringebær langs stiene, eller ligge og nyte sola på en av plenene.
Siloene Med adresse Nedre Ila 58 ligger flere digre silobygninger helt nede mot fjorden på Ila. En kan se dem fra store deler av byen der de med sine 58 meter rager over den omliggende bebyggelsen. Det er likevel en helt annen opplevelse å komme inntil siloene. Det er kraftfullt å stå helt nære, gå rundt dem og kjenne på de enorme volumene. Siloene er fremdeles i bruk og med godt valgte farger fremstår de som flotte og monumentale bygg. Områdene rundt siloene er også verdt en tur, en kan se de små husene i Ilsvikøra, gå langs vannet og se på båtene i havna. Det tar kun noen minutter å gå fra sentrum ut til siloene, og langt flere burde benytte muligheten til å se kraftig industriarkitektur.
Øya Øya ligger fint til langs Nidelva. Det er flere fine parker, og aktivitetssteder, som Finalebanen, lekeplasser og aktivitetsområder rundt Trondheim Spektrum. Det er et fint sted å gå en tur, uten å dra så langt fra midtbyen. Med gangboer fra midtbyen er det enkelt å komme seg dit. Her kan du nyte roen, og naturen midt i byen.
82 Dronningens gate De vackraste platserna hittar man när man minst anar det. I jakt på en lugn plats i skuggan passerade jag förbi en bänk i Dronningens gate. Gatan är kantad av äldre tvåvåningsbebyggelse i lysande färger. Frodiga rabatter skapar en halvprivat zon mellan gatan och husen och bidrar starkt till den gemytliga stämningen. Mitt i gatan har träd planterats och kastar en behaglig skugga över bänken där jag sitter. Ett barn leker med sin far i sandlådan precis bredvis. Någon spelar musik ut genom fönstret och människor i alla åldrar passerar förbi, många hälsar. Kort sagt en lugn oas mitt i staden.
Ilsvika En industrisafari i Ilsvika er aldri ü forakte. Her møtes gammelt og nytt, stort og smütt, og denne delen av byen er nok av de mest kontrastfylte. Likevel er det behagelige omgivelser, enten man ferdes mellom smü trehus fra gamledager, eller under en massiv betonghimmel fra nyere tider.
Ila-bekken
Fra byens bråkete kjerne kan man finne et avsidesliggende pusterom. På en hyggelig spasertur fra Ila kan man følge Ilabekken og oppdage nye omgivelser. Fra hus og rolige boligområder, til grøntområder og skog. Noen steder hører man lyder fra byen i det fjerne og andre steder er det kun naturen som leker seg. Helt til slutt ender man opp ved Theisendammen, hvor man kan vente et friskt bad i sommervarmen.