SKOLELEDERE UTVIKLER YRKESFAGENE!

Nøkkelen til god yrkesfaglig opplæring er godt samarbeid mellom alle involverte parter. Det krever en god og koordinerende skoleledelse som har det nødvendige handlingsrommet.

Et velfungerende lag rundt eleven Overgangen mellom skole og arbeidsliv kan by på utfordringer for mange. For at elevene skal lykkes med sine utdanningsløp, må alle deler av laget snakke sammen og trekke i samme retning.

Rådgivertjenestene må jobbe for at elevene skal begynne på utdanningsløpet som er riktig for dem. Her er det flere viktige overgangsfaser. De videregående skolene og ungdomsskolene må ha et tett og godt samarbeid, og samhandlingen mellom fagopplæringen og fylkeskommunen, opplæringsbedriftene og opplæringskontorene må fungere optimalt. I forberedelsen til læretiden bør det også være et mål at flest mulig elever får muligheten til å gjennomføre faget yrkesfaglig fordypning ute i bedrifter, aller helst godkjente opplæringsbedrifter som kan tilby lærlingkontrakt etter endt skolegang.

Nøkkelen til dette er god og koordinerende skoleledelse.

Arbeidslivet som premissleverandør Som ansvarlige for å utdanne fremtidens fagarbeidere, er det viktig at vi ikke mister samfunnsoppdraget av syne. Målet vårt er å utdanne fagarbeidere til det lokale nærings- og arbeidslivet, og da er det viktig at arbeidsmarkedets behov i større grad må styre inntaket til videregående opplæring når det gjelder dimensjonering og utdanningstilbud. Næringslivet må på sin side ta ansvar for å stille med læreplasser.

Når samspillet mellom skole og næringsliv er med og styrer utdanningstilbudet, blir samarbeidet mellom partene smidigere. Godt samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv legger til rette for en god yrkesfaglig opplæring, samtidig som det utdannes fagarbeidere som næringen har behov for.

Hva skal til for at elevene skal bli gode fagarbeidere?

Samarbeid mellom partene er viktig for at elevene skal lykkes. Her er det viktig å tenke profesjonsfellesskap på flere nivåer – innad i skolen, men også mellom skolen og næringslivet. Godt samarbeid i ulike profesjonsfellesskap kan bidra til økt forutsigbarhet. Her er utviklingsperspektivet og samarbeidet med bransjene avgjørende. Et forpliktende samarbeid, gjerne gjennom partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter, kan bidra til rekruttering og utdanning av dyktige fagpersoner som samfunnet trenger.

For å lykkes trengs også tilgang til kvalifiserte fagpersoner med relevant bakgrunn som står for selve opplæringen. På enkelte programområder er det dessverre vanskelig å rekruttere de beste. Det skyldes til dels at opplæringsloven i visse tilfeller spenner ben på skoleledelsen. En restaurant kan ha 3 stjerner i Michelin-guiden uten å være kvalifisert til å ha ansvar for opplæring av elever.

Skoleledere trenger handlingsrom til å ansette fagpersoner fra slike bedrifter dersom vi skal sikre ungdommene den beste mulige fagutdannelsen. Nye yrkesfaglærere må gjennomføre pedagogisk utdanning innen rimelig tid i tråd med kompetansekravene i lov- og regelverk. Samtidig er det viktig at programfaglærere får anledning til etter- og videreutdanning, og at kompetansen yrkesfaglærere har gjennom å ha tatt flere fag- eller svennebrev belønnes.

En annen utfordring er tilgang til og kvalitet på utstyr, maskiner, råvarer og materiell. Dette er nødvendige forutsetninger for å tilfredsstille de krav og forventninger bransjeaktørene og næringene har til elevenes kompetanse når de begynner på opplæring i bedrift.

Når skoleledelsen har tilstrekkelig handlingsrom, vil de styrke elevenes mulighet til å fullføre påbegynt utdanning. Utvikling av gode profesjonsfellesskap vil gjøre rekrutteringsarbeidet enklere. Rekruttering handler ikke om å rekruttere mange – det handler om å rekruttere de rette.

Skoleledelsen har ansvar for å forankre disse prosessene i lærerkollegiet og være en pådriver.