NR. 4 2017
segers magasin
S. 10 / Berlin i Skåne Tranås. S. 22 / Bøndene på kaia.
SEGERS
INNLEDNING
MAGASIN
Hvor lokal er det mulig å bli? I dette magasinet treffer du tre personer som har tatt begrepene “kortreist mat” og “lokal produksjon” til et nytt nivå. Daniel Berlin har for eksempel latt barndomskameraten sin snekre møblene i restauranten han driver i Österlen. Og lengst ute på kaikanten i Frihamnen i Göteborg dyrker William Bailey og Jonas Lindh smågrønt av ypperste kvalitet til byens restauranter. Levering skjer i løpet av en time. Selvsagt på elsykkel. Ta gjerne også en kikk på nye segers.com!
Mia Kinn / markedsjef i Segers
3
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
1053 201 / KOKKESKJORTE MED KORTE ERMER. Slim fit-passform. Skjult knepping med trykknapper. Langsgående sømmer foran/bak. Hempe i nakken. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: C44–C60. Farge: 000 hvit, 015 svart. 8619 201 / BUKSE – HERRE. Litt smal passform med smale ben. Hel linning med beltehemper. Sidelommer. Passepoilert baklomme. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: C44–C60, C146–C154. Farge: 000 hvit, 015 svart.
4
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
5
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
1605 201 / KOKKEJAKKE. Rett modell med sømmer i ryggen. Skjult knepping med trykknapper. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: C44–C64. Farge: 000 hvit, 015 svart. 1807 699 / HÅNDKLE. 6-pakning. Kvalitet: 100 % bomull, ca. 270 g/m2. Størrelse: ca. 50 x 80 cm. Farge: 005 blå.
6
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
1015 271 / JAKKE – DAME. Ståkrage. Splitt i sidene. 3/4-lange ermer. Pennelomme. Hempe i nakken. Løse metallknapper, art.nr. 1001. Kvalitet: 57 % bomull, 40 % polyester, 3 % eol. Stretchsateng. Størrelse: C34–C48. Farge: 000 hvit, 015 svart. Finnes også i herrestørrelse, art.nr. 1010 271 4902 201 / MIDJEFORKLE. Splitt midt foran. Kengurulomme med nøkkelhempe. Hempe til oppheng. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: ca. 100 x 85 cm. Farge: 033 oransje, 038 rustrød, 086 olivengrønn.
7
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
2030 650 / KOKKEJAKKE MED LANGE ERMER. Fransk snitt. Avsmalende knepping. Håndsydde, strykbare tøyknapper. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % bomull. Batavia av ekstra god kvalitet. Størrelse: C46–C64, B44–B56. Farge: 000 hvit. Finnes også i damestørrelse, art.nr. 2035 650. 4570 201 / SMEKKEFORKLE. Regulerbart nakkebånd med knapper. Kengurulomme med nøkkelhempe. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: ca. 75 x 90 cm. Farge: 015 sort, 033 oransje, 038 rustrød, 086 olivengrønn.
8
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
9
INTERVJU / DANIEL BERLIN
SEGERS
10
INTERVJU / DANIEL BERLIN
Berlin i Skåne Tranås.
MAGASIN
Barndomskameraten Anton har snekret møblene. Lena i Århus står for keramikken. Pappa er vinkelner, og mamma tar seg av hagen. Med småskalatenking og lokale kontakter har Daniel Berlin Krog lyktes med å sikre seg en stadig sterkere posisjon i gastronomiens verden.
akkurat det veldig bra, og jeg ville at det skulle fortsette sånn. Men i min regi. Hvordan tok lokalbefolkningen imot deg? De lokale innbyggerne var nok nysgjerrige på hvem jeg var. Hva skulle skje med stedet nå, en ung kokk fra Malmös restaurantverden kommer til Österlen og åpner noe nytt, liksom. Men jeg opplevde alle som veldig åpne og glad for at vi kom. Hele bygda ville at restauranten skulle bestå og blomstre. Men for å få økonomi i prosjektet trengte jeg et større kundegrunnlag enn bare innbyggerne i Skåne Tranås og omegn. Samtidig som jeg holdt åpent her på kvelden, jobbet jeg lunsjskiftet på en pub i Malmö for å ha en inntekt. Kroen var ny, lå et godt stykke ut på landet, og det var ingen sosiale medier å markedsføre seg i. Alt vi kunne gjøre, var å lage så god mat som mulig og håpe at ryktet ville spre seg. Faste gjester ble utrolig viktig for meg i denne perioden. Jeg husker godt to stamgjester som kom hver fredag og satt ved samme bord. De kommer fortsatt den dag i dag. Hva er spesielt med råvarene fra Österlen? Vi har en lang vekstsesong og et godt utvalg av klassiske svenske råvarer av høy kvalitet. Men du må uansett være selektiv og finne det du virkelig liker. I årenes løp har vi bygd opp et nettverk av folk og produsenter vi samarbeider med. Det vi ikke dyrker selv, dyrker noen andre for oss. Vi støtter lokale produsenter så langt vi bare kan, og vi har fantastiske muligheter til å detaljstyre hva vi vil ha. For eksempel en veldig liten spisskål
I 2009 forlot du Malmö for å åpne restaurant i lille Skåne Tranås. Hvorfor gjorde du det? Tanken var å komme nærmere naturen. Å kunne være seg selv og slippe å være avhengig av alle menneskene du alltid har rundt deg i byer som Malmö og Stockholm. Jeg ville lage god mat i ro og mak og tilby folk her i Österlen er ordentlig god restaurant. Hvilken forbindelse hadde du til Österlen før du kom hit? Så godt som ingen. Jo da, jeg kjente til Österlen fra før av, gjennom bransjen: Da jeg jobbet på Petri Pumpa i Malmö og andre restauranter oppe i Stockholm, fikk vi alltid råvarer her fra området. Österlen var liksom et varemerke i seg selv. Men noe personlig forhold hadde jeg ikke. Lærekurven var bratt, men det gjorde det bare mer spennende. Hvordan skaffer man seg lokal forankring i ei bygd der ingen vet hvem man er? I begynnelsen handlet det om å gjøre seg kjent med bygda. Å sette seg i bilen og kjøre rundt til de forskjellige produsentene. Jeg skrev personlige brev der jeg presenterte meg og prosjektet mitt, og puttet dem i postkassene deres. Jeg prøvde til og med å arrangere bygdekvelder sammen med lokalbefolkningen. En av de tidlige målsettingene var at kroen skulle være et møtested på landet, der folk kunne treffes. De forrige eierne hadde klart
eller en bestemt type blomster. Hvis jeg vil ha lam, ligger slakteriet fem minutter unna, og jeg har alltid mulighet til å velge nøyaktig hvilket dyr jeg vil ha. Sånt setter jeg stor pris på, og det er det som kreves for at restauranten skal kunne holde det høye
11
INTERVJU / DANIEL BERLIN
råvarer enn de er vant til. Det blir lokalt og personlig med sterke eksotiske innslag. Har du oppdaget alt som er å oppdage i Österlen? Jeg tror det er utrolig mye ugjort i det nordiske kjøkkenet. Vi er ikke ferdige ennå. Men på lille Daniel Berlin Krog tar det tid. Jeg har ikke de samme ressursene å sette inn som på de store restaurantene. Men det ser jeg på som en styrke. Vi som jobber sammen her, skjønner at det liksom ikke bare er å trykke på en knapp, og så triller millionene inn. Vi må la utviklingen ta den tiden den trenger. Denne restauranten har manges blikk rettet mot seg nå, og vi kjenner selvfølgelig presset om å finne på noe nytt. Det presset skal vi ha, og vi skal lede an i utviklingen og bruken av nye teknikker. Men det skjer ikke over natten, og det synes jeg er helt greit. Jeg flyttet ikke fra byen for å komme hit og fortsette å stresse. Folk fra hele verden kommer nå til Skåne Tranås. Hvor viktige er de lokale stamgjestene? Ekstremt viktige. Vår definisjon av en lokal gjest er en skåning som kommer tilbake til forskjellige årstider. Målet er å ha en god blanding av gjester som besøker restauranten av forskjellige grunner. Noen er her fordi de har noe å feire, andre kommer fordi de er nysgjerrige på maten, og atter andre har reist langt eller er ganske enkelt på ferie. Dynamikken blant gjestene bidrar til å skape det vi gjør her. Restauranten er til for gjestene – det må vi aldri glemme. Hvis vi har gjester som bare kommer hit for å kunne krysse av Daniel Berlin på listen, har vi mislyktes. Vi vil at folk skal komme tilbake gjennom året og velge en annen årstid neste gang. Eller ta med seg noen andre. Når en stamgjest setter seg ned og kjenner igjen noe på menyen, men blir overrasket over andre, nye retter – den typen gjest gir meg en stor tilfredsstillelse. Da oppstår det ofte en unik dialog sammenlignet med når vi har internasjonale engangsbesøkende. Og når nye gjester overhører den dialogen, da blir det første møtet med Österlen mye hyggeligere. En følelse av å komme inn i en unik, lokal verden. En skikkelig eksotisk følelse. Hvor langt kan du ta det med Daniel Berlin Krog? Da jeg startet restauranten, var det ingen som fulgte med på Österlen på det gastronomiske kartet. Vi fikk aldri besøk av Michelin-guiden eller 50 Best. I dag følger de med på oss hele tiden, og det setter helt andre krav til opplevelsen. Men for meg finnes det mange forskjellige nyanser ved det å drive en god restaurant. Jeg tror vi kan bli bedre på alt, men hvordan skal vi måle det? Med stjerner eller topp 50-lister? Det er bare to mulige metoder. Det viktige for meg er å holde fast ved restaurantens grunntanke: å lage mat fra Österlen og Skåne.
12
SEGERS
nivået den gjør. Ulempen med å jobbe lokalt er at man må begrense seg. Råvarene våre er av svært høy kvalitet, men vi er begrenset til det som finnes i området. Selvsagt elsker også jeg restauranter som serverer fantastiske kamskjell, sjøkreps og lignende. Men det passer ikke inn hos oss. Det er ikke det vi skal være. Deler av året kan det være ekstremt vanskelig. Hvor viktig er det å ha en egen kjøkkenhage? Mer lokalt kan det jo ikke bli? Vi har egen kjøkkenhage, og vi har alltid satset tungt på den, men det vi ikke kan dyrke fram med tilstrekkelig god kvalitet, kjøper vi av noen andre. I Sverige har vi et romantisk bilde av det å ha en egen kjøkkenhage. Alle skal ha en egen hage for tiden. Jeg liker tanken, men siden jeg selv har hatt hage i så mange år, har jeg også erfaring med det jeg ikke liker ved det. Du kan aldri rettferdiggjøre å sette en råvare på menyen bare fordi du har dyrket den selv. Du kan bare rettferdiggjøre det hvis den holder den kvaliteten som kreves. Bare da. På det planet mislyktes vi før. Ofte holdt det at vi hadde tilgang på en råvare for at vi skulle servere den. Slik gjør vi det ikke lenger. Vi vil ha en viss kvalitet som passer restaurantens ambisjonsnivå. Samtidig er det en ekstremt langdryg prosess å drive hagebruk. Hvis du mislykkes én sesong, kan det ta opptil et år før du kan prøve igjen. Det må være godt organisert, planlagt og satt i system for at du skal kunne levere et kvalitetsprodukt år etter år. Hagearbeid tar tid. Men hvis det blir bra, er det bare å kjøre på! Hvordan fyller du Daniel Berlin Krog med lokale produkter? Restauranten skal speile stedet der vi befinner oss. Den er relativt enkel, og jeg har valgt å bruke ordentlige naturmaterialer i interiøret. Her finner du for eksempel ingen høyglansede flater. Interiøret gjenspeiler det vi serverer, og hvordan vi tilbereder maten. I tillegg er det viktig for meg å ha kontakt med eller kjenne alle som bidrar med noe. Alt gjestene ser her på restauranten, har gode venner eller nære samarbeidspartnere vært involvert i. Barndomskameraten min, Anton fra Landskrona, har laget møblene. Keramikken til Lena fra Åhus er veldig viktig. Kunsten bytter jeg ut hvert år, men det er alltid en lokal kunstner som henger på veggene. Jeg bruker ikke interiørarkitekt og velger ut det meste selv. Det er min måte å skape noe tidløst på. Hvordan ser du på fremtiden til de lokale destinasjonsrestaurantene? Destinasjonsrestauranter er veldig i tiden, og jeg tror at de har fremtiden for seg. Da jeg var ute og reiste for ti år siden, ville folk ha sol, bading, kultur og sånt på reisen. Maten var en del av pakken. Men i dag opplever gjestene så mye gjennom selve maten og restaurantbesøket at det blir en større grunn til å reise. Restauranten gjenspeiler det lokale og stedet man har reist til. Det er nesten så man sitter blant råvarene og spiser. For min del tok det lang tid før jeg virkelig fant formen for restauranten min, men vi lager mat på en veldig naturlig måte som jeg aldri opplevde da jeg jobbet inne i byen. Vi er nærmere råvarene, men atskilt fra byen. Og den avsides beliggenheten er egentlig ikke noe problem for oss. Med sosiale medier kan alle se hva vi holder på med her ute. Når gjester langveisfra legger turen innom Daniel Berlin Krog, får de servert god mat, en spennende ny kultur og helt andre
INTERVJU / DANIEL BERLIN
MAGASIN
13
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
1604 201 / KOKKEJAKKE – DAME. Klassisk modell med innsnitt ved bysten, noe innsvinget. Skjult knepping med trykknapper. 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: C36–C50. Farge: 000 hvit, 015 svart. 4078 765 / SMEKKEFORKLE. Knytebånd i livet. Dobbel lomme. Elastiske seler selges separat, art.nr. 0568. Tas av før vask. Vask 60°C. Farge: 002 marinemelert. 0568 449 / ELASTISKE SELER. Justerbare, festes med skinnhemper og metallknapper. Tas av før vask. Farge: 015 svart, 028 brun.
14
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
15
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
16
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
1087 769 / KOKKESKJORTE MED KORTE ERMER. Slim fit-passform. Skjult knepping med trykknapper. Brystlomme, ermelomme. Hempe i nakken. Splitt i sidene. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: C46–C60. Farge: 005 blå-/grå-melert. 4076 628 / SMEKKEFORKLE. Plaggvasket. Regulerbare seler med knapp og knapphull i sidene. Brystlomme, sidelommer med klaff, høyre lomme med nøkkelhempe. Kvalitet: 100 % bomullsdenim. Størrelse: ca. 75 x 90 cm. Farge: 076 mørkeblå.
17
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
18
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
1085 628 / SERVERINGSJAKKE – HERRE. Plaggvasket. Mønstrede detaljer. Brystlommer. Sidelommer, den ene med nøkkelhempe. Metallknapper. Sømmer i ryggen. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % bomullsdenim. Størrelse: C44–C60. Farge: 076 mørkeblå.
19
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
6110 199 / GENSER – DAME. Figurformet modell med rund hals. Lange ermer. Kvalitet: 95 % bomull, 5 % elastan, ca. 180 g/m2. Størrelse: S–XXL. Farge: 000 hvit, 015 svart. Finnes også i herrestørrelse, art.nr. 6111 199. 2645 231 / MIDJEFORKLE. Lomme på høyre side med belg og nøkkelhempe. Hempe til oppheng. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: ca. 75 x 85 cm. Farge: 024 sand/svart, vevde ruter.
20
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
1069 271 / KOKKEJAKKE. Stretchsateng. Oppbrettbare ¾-lange ermer. Skjult, avsmalende knepping med trykknapper. Kvalitet: 57 % bomull, 40 % polyester, 3 % eol. Størrelse: C44–C60. Farge: 000 hvit, 015 svart. 2337 231 / SMEKKEFORKLE. Regulerbart nakkebånd. Lomme på høyre side med belg og nøkkelhempe. Hempe til oppheng. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: ca. 75 x 110 cm. Farge: 024 sand/svart, vevde ruter.
21
INTERVJU / KAJODLINGEN
Bøndene på kaia. ikke noe problem. Er det ingen risiko knyttet til det å dyrke mat midt i byen? – Jeg skjønner at folk kan tro det når de sammenligner en idyllisk åker på landet med dyrkingsarealet vårt på kaikanten. Men skinnet bedrar, for å si det sånn. Det finnes naturligvis regler som sier at du skal dyrke minst 25 meter unna en større vei med tung trafikk. Men mye kommer også an på jorden du dyrker i. Vi dyrker i egen jord på asfalt. Så det er null risiko for at forurenset jord skal nå fram til plantene våre. Dessuten er jo ikke en åker beskyttet selv om den ligger utenfor byen. Rapporter jeg har lest, viser tydelig hvor utsatt Sverige er for forurensning som blåser inn fra Russland. Vinden tar ikke hensyn til landegrensene. Kadmium finnes dessverre overalt. Fugler, insekter og andre smådyr finnes både på landet og i byen. I det store og det hele har jeg vanskelig for å se at det er noen særlig forskjell. Hvordan har kulturen for byåkere utviklet seg de siste årene? – Selvplukk tror jeg kommer til å vokse seg stadig større. På humanøkologistudiet snakket vi mye om at vi mennesker har fjernet oss helt fra matproduksjonen. Vi svensker ble så utrolig moderne på 60-tallet at alt som hadde med jord å gjøre, ble skittent. Alt skulle komme fra en hermetikkboks. Og slik hadde vi rasjonalisert oss bort fra hvordan maten blir til. Men nå har det kommet en motbevegelse, akkurat som med surdeig. Plutselig vil folk gjøre alt selv. Det gjenspeiler et slags behov i oss, tror jeg. At ting skal være ekte. Menneskene har dyrket mat i 10 000 år, og det skulle ikke forundre meg om det har festet seg i genene våre. Her på kaia har vi for eksempel selvplukk noen dager i uken. Vi trodde at folk kom til å peke på det de ville ha, og så måtte vi høste det. Men det ble helt motsatt. Folk høster selv, og de fleste kommer faktisk tilbake. De tilbringer litt tid sammen med plantene før de går hjem og spiser. Det er jo dessuten ikke noe dyrere enn i vanlige matbutikker. Hva er målsettingen? – Da vi begynte med åkeren, var vi inspirert av Curtis Stone i Canada. Han mente at bladgrønnsaker var det som ville lønne seg økonomisk. Bladgrønnsaker har fungert bra for oss. Nå har vi dratt igang en åker på taket av posthotellet, et helt uutnyttet areal som kan forsyne restaurantene deres med grønnsaker. Ellers er vel målet å fortsette å utvide denne åkeren opptil 600–700 kvadratmeter per avling. Det tror jeg er det Jonas og jeg kan klare. I et større perspektiv håper jeg at flere områder i byen vil bli regulert til matproduksjon. At folk begynner å se på det som rasjonelt. Få vekk tullingstempelet og vise at det faktisk går an å være bonde i byen.
22
SEGERS
På en 300 kvadratmeter stor asfaltflekk i Göteborgs frihavn jobber to bønder. William Bailey og Jonas Lindh er de to gründerne bak Kajodlingen, som leverer ferske økologiske grønnsaker til byens restauranter. – Både jeg og Jonas har studert humanøkologi, og vi ville finne en måte å gjøre byen grønnere og mer ressurseffektiv på. Jeg kommer fra landet, og moren min har alltid hatt hage. Interessen min for dyrking går langt tilbake. Nå ville jeg og Jonas dyrke økologisk på en kommersiell måte. Kvitte oss med tullingstempelet og vise at det faktisk går an å være bonde i byen og dyrke fram grønnsaker av høy kvalitet. Hvordan er kvaliteten på produktene deres sammenlignet med tradisjonelle produsenter? – Vi har den fordelen at vi kan levere dagsferske varer. Restauranten får leveransen en drøy time etter at varene er høstet, noe som blir omtrent det samme som om kokkene hadde dyrket dem i en kjøkkenhage bak husveggen. Men det er klart, vi har bare 300 kvadratmeter med åker, så vi må tenke grundig gjennom hva vi skal dyrke. Poteter lønner seg for eksempel ikke. I stedet velger vi bladgrønnsaker, som er mer takknemlige å dyrke på begrenset areal. Der tradisjonelle bønder dyrker én ting og får én avling, dyrker vi flere forskjellige ting og prøver å oppnå maksimalt antall avlinger per sesong. Hva dyrker dere nå? – Mye kålplanter, blomster, bønner, ruccola og spinat. Særlig blomster visner fort etter innhøsting, så der må det virkelig være så ferskt som mulig. Småblader vokser raskt opp igjen etter innhøsting, så der kan vi høste det samme arealet rundt fire ganger. I år har vi prøvd en helt ny kåltype som heter wasabina. Vi ble tipset om den av en kokk som likte smaken. Da vi prøvde, viste det seg at den passet perfekt til våre dyrkingsmetoder. Engsyre er et annet eksempel på noe vi har lyktes godt med. Nettopp samarbeidet med ambisiøse kokker er veldig viktig for oss. Hvordan jobber dere for å forbedre kvaliteten på det dere dyrker? – Så lenge du har god jord, får du gode avlinger. Vi legger ned veldig mye tid på jorden. Det første året kjøpte vi ferdig jord fra en leverandør her i Sverige, som kjørte den inn til oss. I år har vi i stedet beriket jorden med kompost fra Renova her i Göteborg. God, nitrogenrik kompost som er gjenvunnet fra byens parker. Slik skaper vi i stedet et lokalt kretsløp i byen og fjerner transportleddet. Etter det jeg har hørt, henter for eksempel takhagene Brooklyn Grange i New York mye av komposten sin fra Philadelphia. Det er en ganske lang transportvei for så å dyrke økologiske avlinger. Vi vil heller kjøpe direkte herfra byen. Og jo mer nyhøstet, jo bedre smaker det. Kvaliteten er
INTERVJU / KAJODLINGEN
MAGASIN
23
DESIGN / KONSEPT
SEGERS
1706 230 / LUE. Strikk bak. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: S/M (ca. 54–58 cm), L/XL (ca. 59–63 cm). Farge: 018 svart/grå, vevde ruter. 6106 299 / PIKÉSKJORTE – DAME. Figursydd med korte ermer. Ribbestrikket krage og ermekanter. Knappestolpe med fire knapper. Splitt i sidene. Kvalitet: 50% bomull, 50 % polyester, ca. 210 g/m2. Størrelse: XS–XXL. Farge: 000 hvit, 002 marine, 005 blå, 006 lyseblå, 015 svart, 032 oransje, 041 rød, 053 cerise, 071 kraftig aqua, 083 eplegrønn. Finnes også i herrestørrelse, art.nr. 6107 299.
24
DESIGN / KONSEPT
MAGASIN
2645 230 / MIDJEFORKLE. Lomme på høyre side med belg og nøkkelhempe. Hempe til oppheng. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: ca. 75 x 85 cm. Farge: 018 svart/grå, vevde ruter.
25
DESIGN / KONCEPT
SEGERS
1706 229 / LUE. Strikk bak. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse: S/M (ca. 54–58 cm), L/XL (ca. 59–63 cm). Farge: 078 midnattsblå, 116 antrasitt, vevde striper. 1290 223 / SKJORTE – DAME. Lett innsvinget modell. Korte ermer med splitt bak. Ståkrage. Hempe i nakken. Trykknapper. Brystlomme. Sidelommer i de langsgående sømmene foran. Langsgående sømmer bak. Splitt i begge sidene. Forsterkende sømmer i kontrastfarge. Kvalitet: 65 % polyester, 35 % bomull. Størrelse XS–XL. Farge: 078 midnattsblå, 116 antrasitt, melert. Finnes også i herrestørrelse, art.nr. 1293 223.
26
DESIGN / KONCEPT
MAGAZINE
27
K ATA LOG E N E R T R Y K K E T PÅ K LO R F R I T T PA P I R OG O P P F Y L L E R S I S - K R AV E N E T I L SVA N E M E R K E T PA P I R .
segers.com FOTO : PAT R I K H A G B O R G . FOTO DA N I E L B E R L I N : M E C K A : S T U D I O . FOTO K A J O D L I N G E N : K A J O D L I N G E N . S E
Besøk vårt nye nettsted!
SEGERS FABRIKER AB Företagsgatan 30, 504 64 Borås, Sverige Tlf. +46 (0)33-23 10 00 / www.segers.com / info@segers.com M E C K A