9788203413308

Jannecke Hofset

Hildegunn Klippen

od nors

TVERS

Modul 1 FOV • norsk for språklige minoriteter, matematikk, naturfag og samfunnsfag

Vurderingseksemplar

Forord

God i norsk på tvers modul 1 er et læremiddel for deltakere på modul 1 i forberedende opplæring for voksne (FOV). Læremiddelet dekker alle kompetansemålene i norsk for språklige minoriteter, samfunnsfag, naturfag og matematikk på modul 1.

Målgruppa for God i norsk på tvers er både deltakere som har fullført grunnmodulen, og deltakere med noe opplæring fra hjemlandet, men som er nybegynnere i norsk.

Læremiddelet er tverrfaglig og er bygd opp rundt ti temaer der kompetansemål fra alle fagene er representert. Disse temaene er relevante for deltakerne fordi de tar opp temaer fra hverdagen de møter i Norge.

Læremiddelet består av denne læreboka og et omfattende nettsted. For deltakerne er det lyd, bilder, uttaletrening, fordypningstekster og en mengde interaktive oppgaver på nettstedet. For hvert kapittel finner læreren tips og ideer til undervisningen, lytteoppgaver, temaprøver og kopioriginaler til alle fagene.

Deltakergruppa i FOV, og særlig modul 1, er ofte svært sammensatt. Læreverket tilrettelegger for differensiering ved å ha ekstra materiell på flere nivåer på nettstedet. Du kan finne ekstra tekster og oppgaver som gir mer utfordringer til deltakere med rask progresjon, men også lese- og skrivetrening på lavere nivå for deltakere som trenger det. God i norsk på tvers er et fleksibelt læreverk når det gjelder organisering av opplæringen. Fag- og språkopplæring er integrert i tråd med intensjonene i læreplanen. Det er derfor ikke nødvendig å timeplanfeste hvert enkelt fag eller ha flere ulike faglærere inne i klassen. Dersom skolen likevel ønsker å timeplanfeste de enkelte fagene, er det fullt mulig å gjøre det med et godt tverrfaglig samarbeid mellom lærerne. Tekstene er tydelig merket med hvilket fag kompetansemålene er hentet fra, og det er ekstra oppgaver til alle fag på nettstedet.

Mange deltakere har behov for å ta norskprøven samtidig som de går i FOV. God i norsk på tvers legger til rette for dette ved at alle språkferdighetene øves systematisk.

Vurderingseksemplar

Vi vil takke alle dyktige lærere som har gitt oss nyttige innspill og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Dere har bidratt til viktige justeringer. Ikke minst vil vi takke vår dyktige og hardtarbeidende redaktør, som har styrt oss med mild og vennlig jernhånd og sørget for at vi kom i mål.

Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Innhold

1 Hei!

Hva heter du? 10

Tall 11

Hvor gammel er du? 12

Verdenskart 14

Land og språk 16

Hvem er Sofia? 17

Hva gjør de? 20

Spørsmål og svar 21

Hva er det? 22

Spørsmål og svar 24

Hvordan går det? 29

2 En vanlig dag

Om morgenen 34

Aminas morgen 36

Hvor mye er klokka? 38

På vei til skolen 43

Hvor langt 44

Busstabell 46

På skolen 48

Hva liker du best på skolen? 50

Hva gjør du etter skolen? 54

Velkommen til språkkafe 56

3 Mat på bordet

Matpyramide 60

Imad og Sofia snakker sammen i pausen 62

Et sunt kosthold 63

Språklig progresjon

• Spørsmål og svar

• Pronomen – subjekt og objekt

• Verb – presens

• Substantiv – entall og flertall

Vurderingseksemplar

Gode råd 64

I butikken 65

Sandeep på kjøkkenet 67

Doble 68

Halvere 69

De spiser suppe 71

Hva er husarbeid? 72

Frokost og lunsj 76

Middag og kveldsmat 77

Måltider i gamle dager 78

Kildesortering 80

• Refleksivt pronomen

• V2-regelen

• Spørreord

• Liker / liker å

• Imperativ

• Pleier å

• Preteritum

• V2-regelen

Samfunnsfag Matematikk Naturfag

4 Året rundt

Årstidene 86

Ordenstall 88

Bursdag 91

Årstall 92

Hverdager, helg, helligdager og ferie 94

Vær og årstider i Norge 97

Hvordan er været? 101

Hva skjer med vann? 102

Temperatur 102

Værmelding 105

Klær og farger 106

Sånn kler du på barna om vinteren 108

5 Natur

Norge i verden 112

Norsk geografi 114

Landskap i Norge 118

Vann 120

Landskap 123

Fjellene i Norge og Australia 125

Temperatur og nedbør i Norge 126

Større enn eller mindre enn? 127

Kan du tallene? 130

Dyr i Norge 132

Vekster i Norge 134

I veikanten 136

I fjæra 137

6 Familie og fritid

Familien Hussein-Dal 142

Å flytte 147

Ei uke hos familien Hussein-Dal 150

• Det-setninger om vær

• Introduksjon til adjektiv

Vurderingseksemplar

Søndag kveld 152

Elias forteller 155

Ukehandel 156

Hvor mye blir det? 158

Søndagsmiddag hos bestemor og bestefar 160

• Substantiv – ubestemt og bestemt form

• Adjektiv – komparasjon

• Mengdeord – mange, flere / mye, mer

• Ordstilling

• Substantiv – bruk av ubestemt og bestemt form

• Ulike uttrykk for årsak –fordi – på grunn av – for å

7 Utdanning

Min skolegang 170

Tone snakker med bestemor 172

Lunsj i kantina 176

I dette klasserommet 178

Elevråd 180

Uka til Fikre 182

Forberedende opplæring for voksne (FOV) 184

8 Kropp og helse

Kroppen 190

Ansiktet 191

Fem sanser 192

Hode, skulder, kne og tå 193

Jeg føler meg ikke bra 194

Haifa ringer legen 198

Hos legen 201

På apoteket 204

Helsenorge 206

Førstehjelp 207

Hva gjør du for å holde deg frisk? 208

9 På skjerm

En digital verden 212

Min digitale verden 216

Sosiale medier 222

Nettvett 224

Hjemlandet mitt 226

10 Arbeidsliv

Yrker 232

Hva vil du bli? 234

Sofia skal ha praksis 238

• Preposisjoner

• Adverb

• Preteritum

• Bruk av å, og, og så, også

• Eiendomsord

• Substantiv – ord for kroppsdeler i entall og flertall

• Modalverb

Vurderingseksemplar

Etter jobb 229

Arbeid i Norge før og nå 241

Arbeidstid 243

Lønn 244

Helse på arbeidsplassen 245

Trives du på jobben? 247

• Tegnsetting

• Mengdeord – alle, mange, noen, få

• Uttrykk for framtid –før – nå – senere

Alfabetet

STOR BOKSTAV LITEN BOKSTAV

UTTALEEKSEMPEL

Aa a Amina

Bb be Bjørn

Cc se Cecilie

Dd de David

Ee e Eva

Ff eff Frank

Gg ge Gabriel

Hh hå Harald

li i lngrid

Jj je Jan

Kk kå Kari

Ll ell Lars Mm emmMarit

Nn ennNils

Oo o Olivia Pp pe Per

Qq ku Qaiser

Rr ærr Rita

Ss ess Solveig

Tt te Trond

Uu u Unni

Vv ve Vegard

Ww dobbeltveWenke

Xx eks Xenia

Yy y Ylva

Zz settZakaria

Ææ æ Æsa

Øø ø Øystein

Åå å Åse

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Vurderingseksemplar

Alfabetet har 29 bokstaver. m a t • h e i Vi lager ord med bokstaver. mat • hei

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Vurderingseksemplar

1.1 Hva står på bildene?

PÅMELDING NORSKKURS KLASSEROM 4B

Gratulerer

50 år!

Finn ord. bok,

LAND i verden

1.2 Lær ordene. jeg du hun han skole norskkurs bok land klasse år deltaker barn heter kommer fra bor er har går

Skrivebok

Jeg heter Imad. Jeg er 19 år. Jeg går på skole.

Jeg heter Sofia. Jeg er 40 år. Jeg går også på skole.

1.3 Hva heter du?

Jeg heter _______________________________________________________________.

1.4 Fortell om andre i klassen.

Hun heter Johanna.

Hun heter Diana.

Han heter Tau.

Hun heter Mariam.

Han heter Armin.

Han heter Henry.

Hvor gammel er du?

1.5 Hvor gammel er du?

Hvor gammel er du? Jeg er __________ år.

1.6 Spør andre i klassen. ______________________________ er __________ år. ______________________________ er __________ år. ______________________________ er __________ år. ______________________________ er __________ år. ______________________________ er __________ år. ______________________________ er __________ år.

er __________ år. ______________________________ er __________ år. Jeg er 54 år. Hvor gammel er du, Henry?

er __________ år.

1.7 Hvor mange?

Hvor mange deltakere er det i klassen? ___________

Hvor mange vinduer er det i klasserommet? ___________

Hvor mange flasker ser du i klasserommet? ___________

Hvor mange mobiler ser du i klasserommet? ___________

Hvor mange pc-er ser du i klasserommet? ___________

Hvor mange stoler er det i klasserommet? ___________

Vurderingseksemplar

barn en lærer en deltaker

ei tavle et bord en stol et vindu

Nord-Amerika

Navn: Henry Land: Canada

Vurderingseksemplar

Navn: Johanna Land: Polen

Sør-Amerika

Navn: Armin Land: Chile

1.8 Hvor kommer du fra?

Navn: Sofia

Land: Kongo

Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra __________________.

Hvor ligger __________________? __________________ ligger i __________________. Norge Norge NorgeEuropa

Europa Asia

Afrika

Navn: Diana Land: Etiopia

Navn: Tau Land: Australia Verdenskart med verdensdeler

Navn: Imad Land: Syria

Vurderingseksemplar

Hvor ligger __________________? __________________ ligger i __________________.

Navn: Mariam Land: India

Oseania

Hvor kommer Imad fra? Han kommer fra __________________.

1.9 Skriv

1.10 Spør andre i klassen.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Navn: ______________________________ Land: _____________________________.

Land og språk

Vurderingseksemplar

1.11 Spør andre i klassen.

Navn: ______________________________ Språk: ____________________________.

Navn: ______________________________ Språk: ____________________________.

Navn: ______________________________ Språk: ____________________________.

Jeg kommer fra Syria. Jeg snakker arabisk og kurdisk.

Jeg kommer fra Kongo. Jeg snakker lingala og swahili.

Hvem er Sofia?

Fornavn

Etternavn

Alder

Fødselsdato

Gateadresse

Postnummer

Sted

Telefonnummer

Språk

Sivilstand Sofia Asumani 40 år 14.04.1984 Blomstergata 20C 3256 Larvik 109 87 654 lingala, swahili, norsk gift

1.12 Sett kryss for riktig eller feil.

Fornavn Hun heter Sofia.

Etternavn Sofia heter Hansen til etternavn.

Alder Sofia er 42 år.

Fødselsdato Sofia er født i 1984.

Vurderingseksemplar

Gateadresse Sofia bor i Blomstergata 14.

Postnummer Postnummeret til Larvik er 3256.

Sted Sofia bor i Larvik.

Telefonnummer Telefonnummeret er 10987654

Språk Sofia snakker engelsk, swahili og norsk.

Sivilstand Sofia er singel.

riktigfeil

leser skriver lærer forklarer hører forstår pronomen

pronomen

substantiv

vi dere de skole tavla

boka

grammatikk læreren

jeg du han hun vi dere de

Vi bruker pronomen for substantiv.

Henry kommer fra Canada. Han bor i Oslo.

Diana kommer fra Etiopia. Hun bor på Gjøvik. De bor på Østlandet.

1.13 Hvilke ord passer sammen? Trekk strek.

Sofia dere

Imad + Sofia hun

du + han de

hun + han de

du + Diana han

Armin dere

Diana + Tau hun

Tau de Diana han

jeg + Imad dere

du + Sofia de

Vurderingseksemplar

han + Sofia vi

Tau + du vi

Jeg + Henry dere

Mariam + Henry de

Johanna de

jeg + Johanna hun

han + Johanna vi

1.14 Les setningene og sett strek under pronomen.

Hv a gjør du? Jeg leser ei bok.

Hun går på norskkurs. Hun er på skolen.

Når kom dere til Norge? Vi kom i 2024.

Kommer du på skolen i morgen? Ja, jeg kommer på skolen.

Hvor er du og Sofia? Vi er på skolen.

Hva gjør dere? Vi leser.

Hvor kommer de fra? Han kommer fra Syria, og hun kommer fra Kongo.

1.15 Skriv inn riktig ord.

Hun

Johanna bor i Bodø. ______________ går på norskkurs.

Armin bor i Bergen. ______________ går på norskkurs.

Henry og Diana bor på Østlandet. ______________ lærer norsk.

Jeg og Armin er på skolen. ______________ skriver i boka.

Du og Johanna er på skolen. ______________ leser i boka.

Anna skriver på tavla. ______________ forklarer grammatikk.

Du og Henry hører på læreren. ______________ forstår.

Mariam er på skolen. ______________ leser ei bok.

Armin og Tau går på norskkurs. ______________ lærer norsk.

Vurderingseksemplar

Sofia hører på læreren. ______________ forstår.

Imad er på skolen. ______________ skriver i boka.

Tau bor i Trondheim. ______________ går på norskkurs.

Jeg og læreren snakker sammen. ______________ forstår hverandre.

Hva gjør de?

Vurderingseksemplar

Vi lager setninger med verb. De leser ei bok. Hun skriver setninger. De snakker. Læreren spør deltakerne. Deltakerne svarer læreren. Deltakeren hører på læreren. Hun spiser mat. Han drikker vann. Han går tur. Han ser sola. Hun sitter på fjellet. Han tenker

1.16 Oversett til et språk du kan godt.

norsk oversett eller skriv norsk

Jeg leser ei bok.

De snakker.

Hun spiser middag.

Han drikker vann.

Hun tenker.

Han går tur i parken.

Jeg skriver en e-post.

Spørsmål og svar

Vurderingseksemplar

Leser hun? Ja, hun leser. Skriver hun? Nei, hun skriver ikke.

1.17 Hva gjør dere? Snakk sammen.

Skriver han? Ja, han skriver. Sover han? Nei, han sover ikke.

– Spiser du? – Ja, jeg spiser. – Sover du? – Nei, jeg sover ikke.

en stol – stoler

Det er en stol.

Det er mange stoler i klasserommet.

en pc – pc-er

Det er en pc.

Det er mange pc-er i klasserommet.

en sekk – sekker

Det er en sekk.

Det er mange sekker i klasserommet.

ei matpakke – matpakker

Det er ei matpakke. Jeg lager matpakker til barna.

Timeplan

en blyant – blyanter

Det er en blyant.

Det er mange blyanter i klasserommet.

en skole – skoler

Det er en skole.

Vurderingseksemplar

Det er mange skoler i sentrum.

en lærer – lærere

Det er en lærer.

Det er mange lærere på skolen.

en timeplan – timeplaner

Det er en timeplan. Læreren lager mange timeplaner.

ei tavle – tavler

Det er ei tavle.

Det er mange tavler på skolen.

ei flaske – flasker

Det er ei flaske.

Det er mange flasker i klasserommet.

ei veske – vesker

Det er ei veske.

Det er mange vesker i klasserommet.

ei bok – bøker

Det er ei bok.

Det er mange bøker på skolen.

et klasserom – klasserom

Det er et klasserom.

Det er mange klasserom på skolen.

et bord – bord

Det er et bord.

Det er mange bord i klasserommet.

et vindu – vinduer

Det er et vindu.

Det er mange vinduer i klasserommet.

ei klokke – klokker

Det er ei klokke.

Det er mange klokker på skolen.

et skap – skap

Det er et skap.

Vurderingseksemplar

Det er mange skap i klasserommet.

et menneske – mennesker

Det er et menneske.

Det er mange mennesker på skolen.

Spørsmål og svar

Er det en kopp?

Ja, det er en kopp.

Vurderingseksemplar

Er det ei saks?

Ja, det er ei saks.

Er det et eple?

Ja, det er et eple.

Er det ei bok?

Ja, det er ei bok.

Er det en kopp?

Nei, det er et eple.

Er det ei saks?

Nei, det er ei bok.

Er det et eple? Nei, det er en kopp.

Er det ei bok? Nei, det er ei saks.

Er det et bord?

Ja, det er et bord.

Er det en stol?

Er det ei veske?

Er det ei flaske?

Er det en blyant?

Er det et bord?

Nei, det er en stol.

Er det en stol?

Vurderingseksemplar

Er det et vindu?

Er det en sekk?

Er det ei veske?

Er det ei flaske?

Er det en blyant?

Er det et vindu?

Er det en sekk?

substantiv

Substantiv er navn på personer eller ting. Ting er entall og flertall.

Sofia – ei dame Sofia og Mariam – to damer Volvo – en bil Volvo og Opel – to biler Norge – et land Norge og Hellas – to land

Substantiv kan være hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

entall

flertall

hankjønnhunkjønnintetkjønnhankjønnhunkjønnintetkjønn en koppei sakset eplekopper sakser epler en bilei tavleet skapbiler tavler skap

1.20 Skriv formen som mangler.

entall flertall

ei flaske

ei veske

blyanter

sekker

skap

et bord

Vurderingseksemplar

skoler

ei klokke

bøker

et eple land en bil

en stol

Jeg er ikke gift. Jeg har ikke barn. Jeg er singel.

1.21 Spør de andre i klassen.

Er du gift?

Er du singel?

Har du barn?

Hvem er gift?

Hvem er singel?

Hvem har barn?

Hvem har ikke barn?

1.22 Skriv om deg selv.

Jeg heter

Jeg er gift og har to barn.

Vurderingseksemplar

Jeg kommer fra Jeg snakker

Jeg er år.

Jeg er

subjektspronomen objektspronomen jeg du han hun den det vi dere de meg deg han henne den det oss dere dem

1.23 Skriv inn han eller henne.

Hvor er Armin?

Hvor er Sofia?

Hvor er Imad?

Hvor er Mariam?

Jeg gir deg ei bok. Du gir meg en blyant. Henry gir Tau en sekk. Han gir han en sekk. Sofia gir Mariam et eple. Hun gir henne et eple. Vi ser deg Du ser oss. Dere må gjøre lekser. Jeg ser dere. De besøker dem.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

1.24 Skriv inn det, den eller dem.

Hvor er ballen?

Hvor er sekken?

Hvor er flaska?

Hvor er saksa?

Vurderingseksemplar

Hvor er skapet?

Hvor er eplet?

Hvor er ballene?

Hvor er sekkene?

Hvor er blyantene?

Hvor er bøkene?

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

den den det dem

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

Jeg ser __________ der.

1.25 Skriv riktig pronomen.

Johanna snakker med Mariam. ____________ snakker med ___________.

Du og Armin snakker med Tau. ____________ snakker med ____________.

Tau snakker med deg og Diana. ____________ snakker med ____________.

Jeg og Henry snakker med Imad. ____________ snakker med ____________.

Imad snakker med meg og deg. ____________ snakker med ____________.

Guttene snakker med jenta. ____________ snakker med ____________.

Jenta snakker med dama og mannen. ____________ snakker med ____________. Hun henne

Hvordan går det?

Diana: Hei, Sofia. Hvordan går det?

Sofia: Bare bra, takk, og med deg?

Diana: Ganske bra.

Sofia: Hyggelig å snakke med deg.

Diana: Takk, i like måte.

Tau: Hei, Armin. Hvordan går det?

Armin: Bare bra, takk, og med deg?

Tau: Veldig bra.

Armin: Hyggelig å snakke med deg.

Tau: Takk, i like måte.

Vurderingseksemplar

Dama snakker med gutten. ____________ snakker med ____________.

Johanna: Hei, Henry. Hvordan går det?

Henry: Ganske bra, takk, og med deg?

Johanna: Fantastisk.

Henry: Unnskyld, jeg forstår ikke.

Johanna: Fantastisk betyr veldig bra.

Henry: Takk, nå forstår jeg. Hyggelig å snakke med deg.

Johanna: Takk, i like måte.

Hvordan går det?

Jeg er sur.

1.26 Hvordan går det? Trekk strek.

Kjempefint!

Ikke så verst!

Bare bra, takk!

Ikke så bra!

Veldig bra!

Vurderingseksemplar

1.27 Spør de andre i klassen.

Jeg er glad. Jeg er trist. Jeg er sint.

Jeg er trøtt. Jeg er blid.

1.28 Fyll inn i skjemaet.

Fornavn

Etternavn

Alder

Fødselsdato

Gateadresse

Postnummer

Sted

Telefonnummer

Språk

Sivilstand

Om meg selv

Jeg heter Imad. Jeg er 19 år. Jeg kommer fra Syria. Syria ligger i Asia. Vi snakker kurdisk og arabisk i Syria. Jeg bor i Norge. I Norge snakker jeg norsk. Jeg er singel og har ikke barn.

Jeg heter Sofia. Jeg er 40 år. Jeg kommer fra Kongo. Kongo ligger i Afrika.

Vi snakker lingala og swahili i Kongo. Jeg bor i Norge. I Norge lærer jeg norsk. Jeg er gift og har to barn.

1.29 Skriv om deg selv.

Vurderingseksemplar

En vanlig dag

Vurderingseksemplar

kaffe,

2.1 Hva står på bildene? jeg han hun de klokka frokost bussen kaffe te våkner står opp dusjer spiser drikker tar pronomen verb substantiv

Vurderingseksemplar

2.2 Lag setninger med ordene. Snakk sammen to og to. Finn ord og

Vi serverer frokost

08.00–10.00

Om morgenen

Klokka er sju.

Vurderingseksemplar

De spiser frokost.

De pusser tennene.

Han tar bussen til skolen.

Hun sminker seg.

Han dusjer.

Hun våkner.

Han barberer seg.

Hun vasker seg.

Hun står opp.

Han kler på seg.

Han drikker kaffe.

2.3 Oversett til et språk du kan godt.

norsk oversett eller skriv norsk

Han dusjer.

Han kler på seg.

Hun våkner.

Klokka er sju.

Han drikker kaffe.

Han tar bussen.

De spiser frokost.

Hun står opp.

Hun sminker seg.

Hun vasker seg.

De pusser tennene.

om morgenen klokka 6–10 Jeg drikker alltid kaffe om morgenen. står opp går ut av senga Jeg står opp klokka sju. hver dag alle dager Jeg dusjer hver dag. kler på seg tar på klær Hun kler på seg og går ut.

2.4 Finn verb og substantiv under bildene.

Verb:

Vurderingseksemplar

Substantiv:

er, våkner, klokka, kaffe,

pronomen

Jeg vasker meg.

Du vasker deg.

Han vasker seg.

Hun vasker seg.

De vasker seg.

Vi vasker oss.

Dere vasker dere.

Vi kan også si:

Marit vasker seg.

Mohammed vasker seg. Elin og Nora vasker seg.

Andre verb: å sminke seg, å barbere seg, å kle på seg

2.5 Sett inn meg, deg, seg, oss eller dere.

Jeg våkner klokka sju og strekker __________. Jeg står opp, vasker __________

og pusser tennene etterpå.

Vi må kle på __________! Bussen går snart, vi må gå!

Amer barberer __________ hver dag. Barberer du __________ hver dag?

Jeg barberer __________ en gang i uka.

Anna og Sofia sminker __________ alltid før de går ut. Jeg sminker __________

nesten aldri. Sminker du __________ hver dag eller bare når du skal på fest?

Dere må vaske __________ og kle på __________. Vi skal gå ut.

Aminas morgen

Vurderingseksemplar

Jeg våkner klokka sju. Jeg er alltid trøtt om morgenen. Jeg strekker meg og står opp. Jeg vasker meg og kler på meg. Jeg koser meg med en kopp kaffe. Jeg spiser frokost, pusser tennene og sminker meg. Bussen til skolen går klokka åtte. Jeg må skynde meg. Jeg vil ikke komme for sent.

koser meg har det fint, er glad Jeg koser meg med god mat. Jeg koser meg sammen med venner.

skynde meg gjøre noe fort, bruke lite tid Jeg må skynde meg, bussen går snart.

Butikken stenger snart. Amina skynder seg til kassa.

2.6 Skriv om Aminas morgen. Husk riktig pronomen.

Amina våkner klokka sju. Hun er alltid trøtt om morgenen.

2.7 Hva gjør du om morgenen? Skriv.

Jeg våkner klokka …

Vurderingseksemplar

Hvor mye er klokka?

12.00

Klokka er 12. 07.30 Klokka er halv åtte. 10.05 Klokka er fem over ti.

09.10

Klokka er ti over ni. 08.15

Klokka er kvart over åtte. 10.30 Klokka er halv elleve.

En time er 60 minutter.

10.05 betyr klokka ti + fem minutter. Vi sier fem over ti.

15 minutter er et kvarter. Vi skriver 08.15, men vi sier kvart over åtte.

30 minutter er en halv time. Vi skriver 07.30 (klokka sju + 30 minutter). Vi sier halv åtte.

Hvor mye er klokka? – Klokka er halv ti.

Hva er klokka? – Den er halv ti.

Hva er klokka? – Halv ti.

Klokka er ti over ni.

2.8 Skriv klokka med tall og bokstaver. et døgn en dag og ei natt. Et døgn er 24 timer. 08.00 klokka 8 om morgenen. 20.00 klokka 8 om kvelden. (12 + 8) 09.10

2.9 Hvor mye er klokka?

Vurderingseksemplar

07.55 / 19.55

Klokka er fem på åtte.

08.50 / 20.50

Klokka er ti på ni.

Vi skriver 08.50. Det betyr klokka åtte + 50 minutter.

Vi sier ti på ni.

2.10 Hvor mye er klokka?

11.45 / 23.45

Klokka er kvart på tolv.

Vurderingseksemplar

07.20 / 19.20

Klokka er ti på halv åtte.

07.40 / 19.40

Klokka er ti over halv åtte. 02.25 / 14.25 Klokka er fem på halv tre.

Vi skriver 07.20. Det betyr klokka sju + 20 minutter.

Vi sier ti på halv åtte.

Vi skriver 07.40. Det betyr klokka sju + 40 minutter.

Vi sier ti over halv åtte.

2.11 Hvor mye er klokka?

ti på halv sju 06.20

2.12 Snakk om klokke og tid. Bruk hele setninger.

Når spiser du frokost? – Jeg spiser frokost klokka ...

Når går du til skolen? – Jeg går til skolen klokka ...

Når starter skolen?

– Skolen starter klokka ...

Når slutter skolen i dag? – Skolen slutter klokka ...

Når spiser du middag? – Jeg spiser middag klokka ...

Når legger du deg? – Jeg legger meg klokka ...

Vurderingseksemplar

Vi skriver Vi sier begynner [bejynner] halv [hall] døgn [døyn] hver [vær] elleve [elve] tolv [tåll]

V2-regelen

V2 betyr verb på plass nummer 2.

Eksempel:

Vekkerklokka ringer klokka sju. Klokka sju ringer vekkerklokka.

Jeg går hjem nå. Nå går jeg hjem.

Han spiser frokost klokka halv åtte. Klokka halv åtte spiser han frokost.

Vi setter ofte tid først når vi forteller om flere ting som skjer etter hverandre:

Først drikker jeg kaffe. Så dusjer jeg. Etterpå pusser jeg tennene.

2.13 Sett klokka først og verb på plass nummer 2.

Jeg våkner klokka seks.

Klokka seks våkner jeg.

Jeg dusjer klokka halv sju.

Bussen går klokka halv åtte.

Skolen begynner klokka halv ni.

Pausen begynner klokka elleve.

2.14 Sett tid først og verb på plass nummer 2.

Jeg går hjem nå.

Nå går

Jeg er trøtt om morgenen.

Vi drikker kaffe i pausen.

2.15 Skriv setninger med først – så – etterpå.

Vurderingseksemplar

dusjer – spiser frokost – pusser tennene

Først dusjer jeg. Så …

tar bussen til skolen – lærer norsk – drar hjem

går på butikken – lager mat – spiser

På vei til skolen

Jeg går hjemmefra klokka halv åtte hver dag. Først går jeg til busstoppet. Det tar ti minutter. Så tar jeg bussen i tjue minutter. Bussen stopper 500 meter fra skolen. Jeg går i fem minutter og kommer på skolen klokka fem over åtte. Noen ganger er bussen forsinket, men jeg kommer alltid på skolen før klokka halv ni.

hjemmefra fra huset der jeg bor Jeg går hjemmefra klokka åtte.

Vurderingseksemplar

forsinket for sen, ikke riktig tid Bussen skal komme klokka åtte. Nå er klokka kvart over åtte.

Bussen er forsinket.

Hvor langt er det?

– Det er 500 meter.

– Det er to kilometer.

– Det er tre mil.

Hvor lang tid tar det?

– Det tar ti minutter.

– Det tar en halv time.

– Det tar mange timer.

2.16 Svar på spørsmålene.

Hvor langt er det til skolen?

Det er kilometer.

Hvor lang tid tar det å gå til skolen?

Hvor langt er det til butikken?

Hvor lang tid tar det å gå til butikken?

Hvor langt er det til sentrum?

Hvor lang tid tar det å gå til sentrum?

Hvor langt?

Det tar

Vurderingseksemplar

en kilometer = 1000 meter en mil = 10 kilometer

2.17 Se på bildet og spør hverandre.

– Hvor langt er det fra Narvik til Roma? – Det er 3978 kilometer fra Narvik til Roma.

2.18 Hvor langt er det? Sett inn riktig tall.

to kilometer = _______ meter

en mil = _______ kilometer

en halv kilometer = _______ meter

tre mil = _______ kilometer

2.19 Sett inn er eller tar.

2000 er

fem kilometer = _______ meter

2000 meter = _______ kilometer

3000 meter = _______ kilometer

Det _______ fem kilometer fra huset mitt til skolen. Det _______ veldig lang tid å gå til skolen. Jeg tar bussen. Det _______ bare fem minutter å gå til busstoppet. Jeg tror

det _______ 300 eller 400 meter. Det _______ ikke langt. Bussen _______ litt over 20 minutter. Noen ganger er det snø eller mye trafikk. Da _______ det kanskje en halv time med bussen.

I dag vil jeg gå hjem fra skolen. Det _______ 50 minutter, men det er fint vær, og jeg

liker å gå. Det _______ en halv time med bussen. Det _______ 20 minutter mer å gå, men da får jeg trening og frisk luft.

2.20 Spør hverandre.

Når står du opp om morgenen? – Jeg står opp ...

Når går du hjemmefra om morgenen? – Jeg går hjemmefra klokka ...

Vurderingseksemplar

Hvor langt er det til skolen? – Det er ...

Hvor lang tid tar det å gå til skolen? – Det tar ...

Når kommer du til skolen? – Jeg kommer ...

Når går du hjem fra skolen? – Jeg går hjem ...

Når spiser du middag? – Jeg spiser ...

Når legger du deg? – Jeg legger meg ...

2.21 Les busstabellen og sett kryss for riktig eller feil.

Bussen går fra Byveien kvart over sju.

Bergmo er siste stopp før Skolegata.

Det tar 15 minutter fra sentrum til Byveien.

Bussen stopper en gang mellom sentrum og Lund.

Bussen går fra Bergmo klokka ti på sju.

Bussen tar 25 minutter fra sentrum til Skolegata.

2.22 Les busstabellen og spør hverandre.

Hvor mange ganger i timen går bussen?

– Bussen går ... i timen.

Hvor lang tid tar bussen fra sentrum til Skolegata?

– Bussen tar ...

Hvor lang tid tar bussen fra Byveien til Bergmo?

– Bussen tar ...

Hvor mange busstopp er det mellom sentrum og Skolegata?

– Det er ...

2.23 Lag spørsmål selv og spør hverandre.

Vurderingseksemplar

2.24 Hvordan kommer du til skolen? Sett strek under det som passer, og fyll ut.

Jeg tar buss / trikk / t-bane / tog til skolen.

Jeg drar fra _____________________ (busstopp/stasjon) til _____________________.

Jeg går / sykler / bruker sparkesykkel til skolen.

Jeg kjører bil /motorsykkel / moped til skolen.

Jeg går hjemmefra klokka ____________ om morgenen.

Jeg har kort / lang vei til skolen.

Det er cirka ____________ kilometer til skolen.

Det tar ____________ fra jeg går hjemmefra, til jeg er på skolen.

Jeg kommer på skolen klokka ____________, og skolen starter klokka ____________.

2.25 Hvordan kommer du til skolen? Skriv selv.

På skolen

Timeplan for klasse FOV 1A

Vurderingseksemplar

MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag

08.30–10.00 NorskNorskNorskNorskNorsk

10.15–11.00 NorskNorskNorskNorskNorsk

11.00–11.45 LunsjpauseLunsjpauseLunsjpauseLunsjpauseLunsjpause

11.45–13.15 EngelskMatematikkNaturfagNaturfagSamfunnsfag 13.30–14.15 MatematikkEngelskGymGymSamfunnsfag

2.26 Les timeplanen på side 48 og sett kryss for riktig eller feil.

Klassen har norsk hver dag.

Klassen har engelsk tre dager i uka.

Lunsjpausen er 45 minutter.

Klassen har fire timer naturfag.

Klassen har engelsk før lunsj på mandag.

Skolen begynner og slutter til samme tid hver dag.

2.27 Les timeplanen på side 48 og spør hverandre.

Hva har klassen i siste time på tirsdag? – Klassen har ...

Hva har klassen etter lunsjpausen på fredag? – Klassen har ...

Hva har klassen i siste time onsdag og torsdag? – Klassen har ...

Når begynner skolen? – Skolen begynner klokka ...

Når slutter skolen? – Skolen slutter klokka ...

Når har klassen engelsk? – Klassen har engelsk ...

Når har klassen naturfag? – Klassen har naturfag ...

2.28 Skriv spørsmål selv. Spør hverandre etterpå.

Vurderingseksemplar

Hva liker du best på skolen?

Sofia

Diana

Armin

Jeg liker å lære norsk. Jeg øver mye hver dag for å bli god i norsk. Jeg prøver å snakke norsk på bussen, på skolen og på butikken. Jeg må lese og skrive bra også, for jeg vil gå på skole og få en god jobb etterpå.

Jeg liker best matte. Jeg lærte matematikk på skolen i hjemlandet mitt. Det er lett for meg, men jeg må lære matte-ord på norsk. Jeg må lære pluss, minus, er lik og mange andre ord. Nå kan jeg klokka på norsk.

Vurderingseksemplar

Engelsk er litt vanskelig, men det er gøy å lære engelsk. Jeg lærte ikke engelsk på skolen i hjemlandet mitt, men jeg hører mye engelsk på tv og YouTube. Jeg kan snakke litt engelsk, men jeg kan ikke lese og skrive så mye.

Gym er best! Det er veldig bra for kroppen å trene. Jeg liker å spille fotball, løpe og mange andre ting. Jeg er ikke så flink til å lese og skrive, men jeg er flink til å spille fotball.

Naturfag er favorittfaget mitt. Jeg lærer mye om natur, kroppen, planter og dyr. Det er mange nye ord. Jeg skriver ordene på norsk og morsmål og repeterer mange ganger.

Jeg liker samfunnsfag. Vi lærer mye om Norge, for eksempel om skole, barnehage, familie og jobb i Norge. Det er viktig. Vi snakker mye i timene. Det er gøy.

øve repetere, gjøre noe mange ganger for å bli god Jeg øver på nye ord. Jeg øver på å snakke norsk.

lett ikke vanskelig

Engelsk er lett. Jeg kan snakke engelsk veldig bra.

gøy morsomt, jeg liker det Fotball er gøy. Det er gøy å lære nye ord.

flink god, kan gjøre noe bra Du er flink til å snakke norsk!

favoritt som jeg liker best

Naturfag er favorittfaget mitt. Pizza er min favorittmat.

Matematikkord

matte matematikk pluss + minus –er lik =

Regnestykker:

2 + 2 = 4: To pluss to er lik fire.

5 – 3 = 2: Fem minus tre er lik to.

2.29 Les teksten på side 50 og finn riktig person.

Hvem er flink i matematikk? __________________________

Hvem liker engelsk best? ________________________

Hvem liker å trene? ___________________________

Hvem liker å snakke mye i timene? _______________________

Vurderingseksemplar

Hvem kan snakke litt engelsk? _________________________

Hvem øver mye norsk? ___________________________

Hvem liker å lære om natur og kroppen? _________________________

Hvem er flink til å spille fotball? _____________________________

Hvem liker samfunnsfag? _____________________________

Diana

2.30 Snakk sammen.

Hva liker du på skolen? – Jeg liker ...

Hva er lett? – ... er lett.

Hva er vanskelig? – ... er vanskelig.

Hva er du flink til? – Jeg er flink til å ...

Hva må du øve mer på? – Jeg må øve mer på ...

Jeg liker

Jeg liker pizza. Jeg liker å spise pizza.

Jeg liker skolen. Jeg liker å gå på skolen.

Jeg liker matematikk. Jeg liker å lære matematikk.

Jeg liker gym. Jeg liker å spille fotball.

Jeg liker deg! Jeg liker å snakke med deg.

liker + ting eller person liker + å + verb i infinitiv (uten r)

2.31 Hva liker du?

Jeg liker sjokolade.

2.32 Skriv ferdig setningene.

Jeg liker best

Vurderingseksemplar

På skolen i hjemlandet lærte jeg er litt vanskelig. er lett.

Jeg liker å

Jeg kan ikke så mye

Jeg er flink til

2.33 Hva liker du på skolen? Hva er du flink til? Skriv selv.

2.34 Hva gjør du for å bli god i norsk?

Sett kryss. Skriv andre ting du gjør for å lære norsk.

Jeg gjør lekser hver dag.

Jeg ser på norsk tv.

Jeg leser norske ord på bussen, på butikken og andre steder.

Jeg snakker norsk med familie eller venner.

Jeg snakker norsk på butikken.

Jeg skriver nye ord og oversetter til et språk jeg kan godt.

Jeg tenker på norsk noen ganger.

Jeg spør: «Hva heter det på norsk»?

Jeg hører på norsk musikk.

Jeg går på språkkafé.

Vurderingseksemplar

Jeg skriver setninger på norsk.

Jeg repeterer mange ganger.

Jeg bruker internett.

Jeg ...

Jeg ...

Jeg ...

Hva gjør du etter skolen?

Henry: Hva gjør du etter skolen, Imad?

Imad: Jeg treffer venner. Vi drikker kaffe og prater. Noen ganger spiller vi fotball eller går på kafé.

Henry: Så hyggelig. Venner er viktig!

Johanna: Sofia, hva gjør du etter skolen?

Sofia: Jeg går tur nesten hver dag. Jeg liker fin natur, og det er bra for kroppen å gå.

Tau: Jeg liker å gå på språkkafé. Det er språkkafé på biblioteket hver onsdag og hver lørdag.

Mariam: Hva er språkkafé?

Tau: Vi snakker norsk sammen og drikker kaffe. Det er hyggelig, og det er bra å øve norsk med norske personer. Vil du være med?

Mariam: Oi … Jeg snakker ikke så mye norsk. Det er vanskelig å snakke med nordmenn.

Tau: Nei, det er ikke så vanskelig. I dag snakker vi om skole. Du kan gå sammen med meg!

Mariam: Ok, jeg prøver.

2.35 Snakk sammen i grupper. Lag et skjema.

Navn Hva gjør du etter skolen?

spørreord

Vi skriver Vi sier gjør [jør] hyggelig [hyggeli] viktig [vikti] kroppen [kråppen] vanskelig [vanskeli]

Hvem går tur? Sofia går tur.

Hva gjør Imad? Han treffer venner.

Hvor er språkkaféen? Den er på biblioteket.

Når går Tau på språkkafé? På onsdag og lørdag.

Vi skriver: hvem, hva, hvor Vi sier: [vemm, va, vorr]

2.36 Trekk strek og lag riktige setninger.

Tau liker nesten hver dag.

Sofia går tur fotball noen ganger.

Imad spiller

å gå på språkkafé.

Det er bra for kroppen ikke så mye norsk.

Mariam snakker å gå tur.

2.37 Lag spørsmål med hvem, hva, hvor og når.

Hvem

____________ går på språkkafé? Tau går på språkkafé.

____________ gjør Sofia? Hun går tur.

Vurderingseksemplar

____________ er språkkaféen? På onsdag og lørdag.

____________ spiller fotball? Imad spiller fotball.

____________ er språkkaféen? På biblioteket.

____________ går Sofia tur? Etter skolen.

____________ blir med Tau på språkkafé? Mariam blir med.

2.38 Hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre? Sett kryss.

Jeg liker å strikke.

Jeg liker å se på tv.

Jeg liker å spille fotball.

Jeg liker å svømme.

Jeg liker ikke å strikke.

Jeg liker ikke å se på tv.

Jeg liker ikke å spille fotball.

Jeg liker ikke å svømme.

Jeg liker å gå på kafé.Jeg liker ikke å gå på kafé.

Jeg liker å gå på kino.

Jeg liker å lese.

2.39 Spør hverandre.

– Hva liker du å gjøre? – Jeg liker å ...

Jeg liker ikke å gå på kino.

Jeg liker ikke å lese.

– Hva liker du ikke å gjøre? – Jeg liker ikke å ...

2.40 Finn svar på spørsmålene. Snakk sammen to og to.

Velkommen til språkkafé!

Hver tirsdag og torsdag klokka 17.00–18.30

Vi serverer gratis kaffe og te til alle. Vel møtt!

Vurderingseksemplar

Løvås bibliotek

Østgata 4

Når er det språkkafé?

Hvor er språkkaféen?

Hva er adressen til biblioteket?

Visnakker norsk.

En vanlig dag

Jeg står opp klokka halv sju. Først dusjer jeg og kler på meg. Så spiser jeg frokost og drikker kaffe. Etterpå pusser jeg tennene. Jeg tar bussen til skolen klokka ti over halv åtte. Bussen tar en halv time. Jeg kommer på skolen klokka ti over åtte.

Skolen begynner klokka halv ni. I dag har jeg norsk, matematikk og naturfag. Jeg liker matematikk best. Pausen begynner klokka 11. Jeg spiser lunsj og snakker med venner i klassen.

Klokka 14.15 slutter skolen. Jeg tar bussen hjem. Først gjør jeg lekser. Etterpå går jeg tur eller treffer venner. Det er hyggelig. Jeg liker å gå tur sammen med venner. Om kvelden ser jeg på tv og spiser litt. Jeg legger meg klokka 23.

2.41 Skriv: En vanlig dag

Vurderingseksemplar

2.42 Snakk sammen.

Hva har du lært i kapittel 2?

Hvilke nye ord kan du bruke nå?

Hva er litt vanskelig? Hva er lett?

Hva likte du best?

Hva trenger du å øve mer på?

Mat på bordet

Vurderingseksemplar

3.1 Hva står på bildene?

Finn ord.

brød,

Vurderingseksemplar

3.2 Hva liker du? Hva spiser du? Hva drikker du? Snakk sammen to og to.

jeg du

pizza kebab løk smør brød liker spiser spiser ikke drikker drikker ikke

melk

ost brokkoli

løk

smør

gulrot

tomat aubergine

agurk

paprika

mais

sjokolade

kake egg

kotelett

olje kylling

Vurderingseksemplar

fisk

ribbe

appelsin

lime

jordbær

melon

banan

druer yoghurt

eple

knekkebrød

brød ris

spagetti

tortellini

grøt loff

poteter

3.4 Skriv ord fra side 60 på riktig sted i tabellen.

grønnsaker brokkoli, frukt eple, kornprodukter brød, meieriprodukter melk, kjøtt ribbe,

Vurderingseksemplar

3.5 Hvilke andre ord for mat og drikke kan du? Snakk sammen og skriv.

3.6 Les teksten og sett strek under alt du kan spise.

I pausen liker jeg å kjøpe mat i kantina. Vi kan kjøpe brød med ost. Jeg liker brødskiver med ost, majones, agurk og paprika. Vi kan også kjøpe frukt i kantina.

Jeg spiser en banan eller et eple hver dag. Det er sunt. Noen ganger steker de vafler i kantina. Det lukter godt. Jeg liker vafler med smør og jordbærsyltetøy.

De selger også sjokolade og kaker i kantina, men det er ikke sunt.

Imad og Sofia snakker sammen i pausen

Imad: Endelig er det pause. Jeg er sulten.

Sofia: Har du med matpakke i dag?

Imad: Nei, jeg skal kjøpe en hamburger i kantina.

Sofia: Er det så sunt, da?

Imad: Nei, kanskje ikke, men jeg trener hver dag etter skolen.

Klassen har pause. Imad er sulten og kjøper en hamburger i kantina.

Han har ikke matpakke. Sofia har matpakke. Det er rester fra middagen i går. Hun drikker te og spiser sunn mat. Sofia liker ikke å kaste mat.

sunn mat mat som er bra for kroppen Grønnsaker er sunn mat. Det er sunt. kantine der vi spiser lunsj Vi spiser lunsj i kantina hver dag.

rester det som blir igjen Det er rester fra middag. sulten vil ha mat Jeg er sulten.

3.7 Hva er riktig, og hva er feil? Sett kryss.

1Imad er sulten.

2Imad skal spise burger i pausen.

3Imad har med matpakke på skolen i dag.

4Sofia drikker te.

5Sofia spiser rester.

6Sofia skal på trening.

3.8 Svar på spørsmålene og spør de andre i klassen.

Liker du å trene?

Liker du å spise rester?

Hva spiser du i pausen?

Hva drikker du i pausen?

riktigfeil

Et sunt kosthold

Kosthold betyr det vi spiser og drikker. Hvis vi spiser og drikker det som er bra for kroppen, har vi et sunt kosthold. Men hva er bra for kroppen? Det er mange ulike meninger om det. Noen er vegetarianere. Det betyr at de ikke spiser fisk og kjøtt. Andre spiser kjøtt, men ikke brød og pasta, for eksempel.

3.9 Hva er sunt? Hva er ikke sunt? Se på side 60 og snakk sammen.

Er gulrøtter sunt? – Ja, gulrøtter er sunt. – Ja, det er sunt. – Ja, det er det.

Er sukker sunt? – Nei, sukker er ikke sunt. – Nei, det er ikke sunt. – Nei, det er det ikke.

3.10 Svar på spørsmålene.

Hva betyr kosthold?

Vurderingseksemplar

Kosthold betyr

Hva spiser du som er sunt?

Hva drikker du som er sunt?

Hva spiser du som er usunt?

Hva drikker du som er usunt?

Hva spiser du ikke?

Hva drikker du ikke?

Jeg spiser

Jeg drikker

Jeg spiser

Jeg drikker

Jeg spiser ikke

Jeg drikker ikke

kosthold mat og drikke Har du et sunt kosthold? vegetarianer spiser ikke fisk og kjøtt Han er vegetarianer. variert forskjellig De spiser variert. råd tips De gir råd om sunn mat. porsjon mengde mat til en person Hun spiser en porsjon frukt hver dag. tørst vil drikke Jeg er tørst.

Gode råd

Helsedirektoratet gir råd om sunn mat og god helse.

• Spis fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

• Spis fisk to til tre ganger i uka.

• Spis lite kjøtt.

• Ikke spis mye salt og sukker.

• Drikk vann når du er tørst.

• Spis variert.

3.11 Hva er riktig? Sett kryss.

1Det er bra å spise mye frukt.

2Det er bra å spise mye sukker.

3Det er bra å spise forskjellig mat.

4Det er bra å spise mye kjøtt.

5Det er ikke bra å spise mye salt.

Vurderingseksemplar

• Vær fysisk aktiv. riktigfeil

6Det er ikke bra å spise mye fisk.

7Det er ikke bra å drikke mye vann.

8Det er ikke bra å trene.

3.12 Hva pleier dere å spise til frokost, lunsj, middag og kveldsmat? Snakk sammen to og to.

I butikken

Handleliste

2 liter melk

1 brød

1 kilo gulrøtter

1 kålrot

1 brokkoli

1 purre

1 løk

2 kilo poteter buljong toalettpapir

Sandeep er i butikken. Han skal handle til middag. Han har med seg handleliste for å huske alt. I dag blir det grønnsaksuppe til middag. Det er både godt og sunt. Sandeep og kona pleier å bytte på å lage mat, og i dag er det hans tur. I morgen er det konas tur.

Sandeep legger poteter og grønnsaker i handlevogna. Han trenger også melk, brød og toalettpapir. En pakke

med seks ruller toalettpapir koster 40 kroner. En pakke med 18 ruller koster 100 kroner. Han tenker litt og tar den store pakken. Så går han til kassa og betaler.

Vurderingseksemplar

3.13 Snakk sammen og svar på spørsmålene.

Hva glemmer Sandeep å kjøpe?

Han glemmer å kjøpe

En kilo poteter koster 15 kr. Sandeep kjøper to kilo poteter. Hva betaler han?

Skriv regnestykket.

En liter melk koster 21 kroner. Hva koster to liter melk?

Et brød koster 45 kroner. Hva koster to brød?

En kilo gulrøtter koster 32 kroner. Hva koster to kilo?

En løk koster 7 kroner. Hva koster to løker?

Er det lurt å kjøpe stor eller liten pakke med toalettpapir?

Hvorfor?

Hvor pleier du å handle mat?

Pleier du å skrive handleliste?

Hva pleier du å handle?

Hvordan sjekker du priser og tilbud?

3.14 Hva er motsatt betydning? Trekk strek.

dyr stor

liten husker

glemmer billig

sunt mye

litt usunt

verb

To liter melk koster

Vurderingseksemplar

I oppskrifter bruker vi ofte verb uten -er.

Han kutter løk. Kutt løken.

Han skreller grønnsaker. Skrell grønnsakene.

Han skjærer grønnsaker. Skjær grønnsakene.

Han koker grønnsaker. Kok grønnsakene.

Han smaker på suppa. Smak på suppa.

Han sorterer avfallet. Sorter avfallet.

Sandeep på kjøkkenet

Sandeep kommer hjem. Han legger maten på kjøkkenbenken og begynner å lage middag. Han skal lage grønnsaksuppe. Først skreller han grønnsakene og kaster skrellet i matavfallet. Så kutter han grønnsakene i små biter. Så finner han ei gryte. Å, nei! Han har glemt buljong. Hva skal han gjøre?

Oppskrift en halv løk tre poteter

100 g sellerirot to gulrøtter

100 g kålrot en halv purre en halv brokkoli

1 l vann

1 stk. buljongterning

•Finhakk løk.

•Skrell poteter og resten av grønnsakene.

Vurderingseksemplar

•Skjær poteter, sellerirot, kålrot, gulrot og brokkolistilken i terninger.

•Skjær purre i ringer og brokkoli i små buketter.

•Kok opp vann og buljong. Ha i poteter og grønnsaker, og kok dem i cirka 8 minutter til de er møre.

•Smak til med salt og pepper.

Mål og vekt liter – l desiliter – dl milliliter – ml kilo – kg gram – g stykk – stk. en halv – 0,5 (null komma fem) eller ½

En halv liter = 5 desiliter = 500 milliliter

En kilo = 1000 gram

Doble – Å doble betyr å ha en mengde og legge til samme mengde.

Jeg har to flasker. Jeg kjøper to flasker til. Jeg har fire flasker. Det dobbelte av to er fire.

3.15 Hva er det dobbelte? Skriv tall.

Hva er det dobbelte av tre?

Hva er det dobbelte av fire?

Hva er det dobbelte av fem?

Hva er det dobbelte av sju?

Hva er det dobbelte av ti?

Hva er det dobbelte av tjue? +=

Det dobbelte av tre er

3.16 Øv på tallene. Trekk strek.

300 tre hundre og førtisju

32 hundre og tjueen

121 tre hundre

347 trettito

3.17 Øv på tallene. Skriv tall. seksti

åtte

åttini to hundre førtini

Vurderingseksemplar

60

syttien

åtti sekstien atten nittitre

47 sytti

17 tjue

70 sytten

20 førtisju

tre hundre og en nitten tjuesju trettifire nittiåtte

Halvere – Å halvere betyr å dele en mengde i to like deler.

en kvart

en halvpart

Jeg har fire tomater. Jeg spiser to av tomatene. Da har jeg to tomater.

Halvparten av fire er to. –=

3.18 Hva er halvparten? Skriv tall.

Hva er halvparten av to?

Hva er halvparten av seks?

Halvparten av to er

Hva er halvparten av ti?

Hva er halvparten av tjue?

3.19 Hva mangler? Fyll ut tabellen. Halver og doble oppskriften.

halv oppskrift oppskriften dobbel oppskrift en kvart løk en halv løk tre poteter seks poteter

50 gram sellerirot

Vurderingseksemplar

100 gram sellerirot to gulrøtter fire gulrøtter

100 gram kålrot

200 gram kålrot en halv purre en hel purre en kvart brokkoli en halv brokkoli en halv liter vann en liter vann en buljongterning to buljongterninger

3.20 Sandeep lager suppe. Hva gjør han? Bruk verb. Skriv setninger.

3.21 Hva liker du å lage? Fortell om en middag du kan lage. Hva gjør du?

Vurderingseksemplar

De spiser suppe

Barna til Sandeep dekker bordet. De tar suppeskåler, glass og skjeer. Dattera hans er fem år. Hun mister et glass i gulvet. Det knuser. Det går bra, sier Sandeep. Han tar en feiekost og et feiebrett. Han feier opp glasset og kaster det i søpla. Sønnen hans er ti år. Han vil drikke brus til suppa. Det er ikke sunt, sier Sandeep.

Kona hans kommer hjem, og familien spiser suppa og drikker vann. Etterpå sier de takk for maten og rydder bordet. De setter glassene, skålene og skjeene inn i oppvaskmaskinen. Restene setter de inn i kjøleskapet.

dekker gjør klar til måltid Barna dekker bordet. suppeskål skål til å spise suppe av Vi serverer suppe i suppeskåler. mister slipper Hun mister blyanten. knuser blir ødelagt Koppen faller i gulvet og knuser. brus søt drikke Hun pleier å drikke brus i helga.

rydder ordner Barna rydder rommet. setter plasserer De setter koppene inn i skapet. oppvaskmaskin maskin til oppvask De tar ut av oppvaskmaskinen. restene det som blir igjen Hun pleier å spise restene neste dag. kjøleskap kaldt skap til mat Vi har maten i kjøleskapet.

3.22 Les teksten og svar på spørsmålene.

Vurderingseksemplar

Hvem dekker bordet?

Hva knuser?

Hvem vil drikke brus?

Barna til Sandeep

Hvor gammel er dattera til Sandeep?

Hvor gammel er sønnen til Sandeep?

Dattera til Sandeep er

Sønnen til Sandeep er

Vurderingseksemplar

Hun vasker klær.

Han rydder lekene.

Hun feier gulvet.

Han henger opp klær.

Hun støvsuger.

Han vasker vinduet.

Han stryker klær.

Hun vasker gulvet.

Han vasker opp.

3.23 Hva slags husarbeid kan du lese om på side 72? Hva gjør du?

å rydde – Jeg rydder hver dag.

3.24 Hvem gjør hva hjemme?

Hvem pleier å vaske klær?

Hvem pleier å lage mat?

Hvem pleier å vaske huset?

Hva slags husarbeid pleier du å gjøre hver dag?

Hva slags husarbeid pleier du å gjøre hver uke?

Hva pleier barna i familien din å gjøre?

Bytter dere på å gjøre husarbeid hjemme?

Vurderingseksemplar

Er det vanlig å bytte på å gjøre husarbeid i hjemlandet ditt?

Vi skriver Vi sier gjøre [jøre] hjemme [jemme] hver [vær] huset [huse] landet [lanne]

Hva gjør du vanligvis? Jeg pleier å + verb

Hva gjør du ofte? Jeg pleier å + verb

Hva gjør du hver dag? Jeg pleier å + verb

Hva gjør du ikke? Jeg pleier ikke å + verb

Hun pleier å spise frokost klokka halv åtte.

Han pleier å trene etter skolen.

Vi pleier ikke å drikke brus hver dag.

Dere pleier å gjøre lekser hver dag.

De pleier å spise varm mat til lunsj.

3.25 Svar på spørsmålene og snakk med andre i klassen.

Hva pleier du å gjøre om morgenen?

Hva pleier du å gjøre i timen?

Hva pleier du å gjøre i pausen?

Hva pleier du å gjøre etter skolen?

Hva pleier du å gjøre i helga?

Hva pleier du ikke å gjøre?

Vurderingseksemplar

Jeg pleier å

3.26 Skriv setningene med pleier.

Jeg starter ofte dagen med kaffe.

Jeg pleier å starte dagen med kaffe.

De spiser taco hver fredag.

Vi spiser ofte grøt om kvelden.

Han lager vanligvis pizza i helga.

Vi spiser vanligvis middag klokka sju.

3.27 Skriv setningene uten pleier.

Jeg pleier å drikke en kopp te om kvelden.

Jeg drikker en kopp te om kvelden.

Hun pleier å spise frukt hver dag.

Vi pleier å spise knekkebrød til kveldsmat.

Vurderingseksemplar

De pleier å ta med matpakke på jobben.

Han pleier å spise lunsj i kantina.

Frokost og lunsj

Frokost er dagens første måltid. Vi pleier å spise frokost om morgenen, før vi går på jobb, skolen eller i barnehagen. Det er vanlig å spise brød til frokost, men mange pleier å spise yoghurt, frukt, frokostblanding eller havregrøt. Veldig mange liker å starte dagen med en kopp kaffe.

Mange nordmenn pleier å lage matpakke hjemme og ta den med på jobben eller skolen. Vi spiser matpakka til lunsj midt på dagen. Det er ofte brødskiver i matpakka, eller rester fra middag. Vi pleier ikke å spise varm mat til lunsj i Norge.

3.28 Svar på spørsmålene, og spør andre i klassen.

Hva pleier du å spise til frokost?

Hva pleier du å drikke til frokost?

Når pleier du å spise frokost?

Drikker du kaffe om morgenen?

Jeg pleier å spise

Pleier du å ha med matpakke på skolen?

Hva har du i matpakka?

Når har du lunsjpause?

Vurderingseksemplar

Er det kantine på skolen din?

Hva liker du å spise til lunsj?

måltider mat vi spiser til bestemte tider

Frokost, lunsj, middag og kveldsmat er måltider.

Hva spiser du til frokost? Hva spiser du til lunsj?

Hva spiser du til middag? Hva spiser du til kveldsmat?

Middag og kveldsmat

Vi spiser middag om ettermiddagen. Tradisjonell norsk middag er kokte poteter og grønnsaker med fisk eller kjøtt. Vi spiser også mat fra andre land, for eksempel ris, pasta, pizza og taco.

Det er vanlig å spise varm mat bare en gang om dagen i Norge. De som har mange aktiviteter etter skolen eller jobben, spiser ofte varm middag sammen om kvelden. Mange nordmenn spiser brød eller knekkebrød til kveldsmat.

3.29 Svar på spørsmålene, og spør andre i klassen.

Hva liker du å spise til middag?

Når pleier du å spise middag?

Jeg liker å spise

Hvem lager middag hjemme hos deg?

Hvilke grønnsaker bruker du mest?

Spiser du typisk norsk mat noen ganger?

Pleier du å spise kveldsmat?

Hvor mange måltider spiser du hver dag?

Vurderingseksemplar

Hva skal du spise til middag i dag?

Liker du å lage mat?

om morgenen Jeg står opp klokka sju om morgenen. om formiddagen Jeg spiser lunsj om formiddagen. om ettermiddagen Jeg spiller fotball om ettermiddagen. om natta Jeg sover om natta.

Måltider i gamle dager

I gamle dager bodde mange på bondegårder. De dyrket grønnsaker, og de fikk kjøtt fra dyrene. De hadde høner og fikk egg. De hadde kyr og fikk melk. Av melka laget de ost og smør. Mange hadde båt og fisket fisk til middag. De dyrket korn og laget mel. Det var vanlig å plukke bær og sopp i skogen. Nå har vi ikke mange bondegårder, og vi kjøper maten i butikken.

3.30 Svar på spørsmålene, og snakk med andre i klassen.

Hvor bodde du før?

Jeg bodde

Vurderingseksemplar

Hvor var du i går?

Hva spiste du i går?

Jeg var

Jeg spiste

Hva laget du til middag i går?

Hva kjøpte du på butikken?

Hva spiste du til frokost?

Jeg laget

Jeg kjøpte

Jeg spiste

Hva gjorde du på skolen i går?

Jeg

3.31 Skriv verbene i teksten på riktig sted i tabellen.

infinitiv nåtid (presens) fortid (preteritum)

å bo bor bodde

å dyrke

å få

å ha

å lage

å fiske

å være

å plukke

å kjøpe

3.32 Sett inn ordene der de passer.

bodde, dyrket, pleide, laget, fisket, plukket, kjøpte, spiste

Før _______________ jeg ved fjorden. Hver lørdag gikk jeg til sjøen og _______________

fisk som vi _______________ til middag. I hagen _______________ jeg poteter,

og i skogen _______________ jeg sopp og bær. På butikken _______________

jeg smør og fløte. Jeg _______________ middag med fisk, poteter, sopp og smør.

Jeg _______________ å spise bær og krem til dessert.

Vurderingseksemplar

ryddet, satte, gjorde, tørket, vasket

I går ________________ jeg mye husarbeid. Først ________________ jeg huset. Så ________________ jeg støv. Etterpå ________________ jeg gulvet.

Til slutt ________________ jeg glass, bestikk og tallerkener i oppvaskmaskinen.

Kildesortering

Kildesortering betyr å kaste søppel i ulike dunker. Noen ting kan brukes en gang til, eller bli til nye ting. Det er bra for naturen.

Vi kildesorterer søppel for å bruke det på nytt.

Papiravfall kan bli til nye bøker og andre ting av papir.

Glass og metall kan bli til nye ting av glass og metall.

Restavfall kan vi ikke bruke flere ganger.

Matavfall kan bli til jord.

Elektrisk avfall kan vi bruke på nytt.

Vurderingseksemplar

Plastavfall kan bli til nye ting av plast.

Farlig avfall må vi levere til miljøstasjoner.

en dunk en søppelkasse Vi har dunker i forskjellige farger. søppel avfall Ikke kast søppel i naturen. kildesortere kaste avfall i ulike kategorier Vi kildesorterer for å lage nye produkter. natur ikke laget av mennesker Søppel er skadelig for naturen. levere gi fra seg Vi må levere skadelig avfall.

3.33 Svar på spørsmålene og snakk sammen.

Hvor mange søppeldunker har du hjemme? – Jeg har ... søppeldunker hjemme.

Hvor kan du levere farlig avfall? – Jeg kan levere farlig avfall på ...

Hvor kan du kaste avfall på skolen? – Jeg kaster avfall i ...

3.34 Hvor kan vi kaste søpla? Trekk strek til riktig dunk.

bananskall

plastpose

hermetikkbokser

glassflaske

plastkopp

avis

pappeske

barbermaskin

bakepapir

glass og metall

mat

plast

papp og papir

sjokoladepapir

Vurderingseksemplar

restavfall

cola-boks

melkekartong

neglelakkfjerner

elektrisk

teposer

sigaretter

bleier

reklame

syltetøyglass

eggeskall

matrester

yoghurtbeger

ledning sminke

sko

farlig avfall

3.35 Skriv ferdig setningene.

Jeg spiser kake.

Vi går tur.

Jeg spiser is.

I helga

I helga spiser jeg kake.

Han lager middag.

De støvsuger.

Hun tørker støv.

Vi ser på tv.

Om sommeren Hver dag

En gang i uka

En gang i måneden

Om kvelden

Jeg drikker kaffe.

Dere spiser lunsj.

De dekker bordet.

Jeg handler mat.

Om morgenen

Klokka halv tolv Hver dag

En gang i uka

3.36 Øv på tallene. Skriv bokstaver.

førti

Vurderingseksemplar

Dette spiser jeg en vanlig dag

Om morgenen spiser jeg frokost. Jeg pleier å spise en yoghurt til frokost. Jeg drikker også en kopp kaffe før jeg drar til skolen. I pausen pleier jeg å spise varm lunsj. Jeg spiser ofte ris med grønnsaker til lunsj. Maten varmer jeg i mikroen på skolen. Jeg pleier å drikke vann til maten.

Etter skolen drar jeg hjem. Først gjør jeg lekser. Så lager jeg middag. Jeg pleier å lage suppe med brød til middag. Det er sunt og godt. Jeg varierer suppa med kjøtt, fisk og grønnsaker. Om kvelden pleier jeg å spise en banan eller litt nøtter.

3.37 Skriv. Hva spiser du en vanlig dag?

3.38 Hva har du lært i kapittel 3? jalittnei

Kan du mange ord for matvarer?

Kan du snakke om et sunt kosthold?

Kan du snakke om å lage mat?

Vurderingseksemplar

Kan du snakke om mat i naturen?

Kan du snakke og skrive om måltider?

Kan du skrive, lese og uttale tall fra 0 til 100?

Kan du doble og halvere en oppskrift?

Kan du snakke og skrive om husarbeid?

Kan du snakke om kildesortering?

Året rundt

Vurderingseksemplar

4.1 Hva står på bildene?

Januar SALG!

Finn ord.

God sommer!

januar,

Vurderingseksemplar

4.2 Hvilken årstid liker du? Hvilken årstid liker du ikke? Snakk sammen to og to.

jeg du

liker

liker ikke

liker best pronomen

våren sommeren høsten vinteren

Vinteren er desember, januar og februar. Høsten er september, oktober og november.

s ep tember oktober november

høst sommer vinter vår

tsugua

Vurderingseksemplar

desember januar februar sram lirpa iam inuj iluj

Sommeren er juni, juli og august.

Våren er mars, april og mai.

Året

Det er 12 måneder i et år.

Det er 52 uker i et år.

Det er 365 dager i et år.

Hvert 4. år er det skuddår. Da har året en ekstra dag. Månedene er ikke like lange. Noen er 30 dager, og noen er 31 dager.

Februar er bare 28 dager, men 29 dager når det er skuddår.

4.3 Skriv alle årstidene i Norge.

4.4 Skriv alle månedene.

4.5 Snakk og skriv.

Hvilken årstid er det i Norge nå?

Hvilken årstid liker du best?

Nå er det Jeg liker

Hvor mange årstider er det i Norge?

Hvor mange årstider er det i hjemlandet ditt?

Hvilken årstid er det i hjemlandet ditt nå?

Vurderingseksemplar

Hvilken måned er det nå?

Hvor mange dager er det i denne måneden?

Hvilken måned har du bursdag?

Når er det sommer i Norge?

Når er det sommer i hjemlandet ditt?

Ordenstall

tredje etasje

Vi bruker ordenstall når vi snakker om datoer, rekkefølge eller plassering:

1. første

2. andre

3. tredje

4. fjerde

5. femte

6. sjette

7. sjuende

8. åttende

9. niende

Vurderingseksemplar

I dag er det femtende november. Jeg bor i tredje etasje. Hun kom på første plass. August er den åttende måneden i året.

Vi skriver ofte datoer med bare tall.

April er den fjerde måneden i året. Femte april blir da 05.04.

10. tiende

11. ellevte

12. tolvte

13. trettende 14. fjortende

15. femtende

16. sekstende

17. syttende 18. attende

19. nittende 20. tjuende

21. tjueførste 22. tjueandre

23. tjuetredje

24. tjuefjerde

25. tjuefemte

26. tjuesjette

27. tjuesjuende 28. tjueåttende

29. tjueniende

30. trettiende

31. trettiførste

Vi sier: femte i fjerde. Det betyr den femte dagen i den fjerde måneden. November er den ellevte måneden i året. Fjortende november blir da 14.11.

Vi sier: fjortende i ellevte.

4.6 Les datoer. 08.03. 12.01. 04.08. 21.07. 13.11. 17.10. 31.12. 24.09. 17.02. 31.05. 28.04. 19.06. 01.01. 14.04. 21.07.

4.7 Fyll ut tabellen. Skriv samme dato på flere måter, se eksempel.

bare tallvi leser tall tall + måned vi leser dato 06.11.sjette i ellevte6. novembersjette november

08.08. trettende i niende andre februar 25. mars

14.05.

tjueførste i fjerde

4.8 Spør de andre i klassen: Når har du bursdag?

Hvem har bursdag i august?

Hvor mange har bursdag om sommeren?

Når har du bursdag?

Vurderingseksemplar

Når er neste bursdag i klassen?

Hvem hadde bursdag sist?

Hvilken dato har læreren bursdag?

Hvem i klassen har bursdag om vinteren?

4.9 Svar på spørsmålene.

Hvor gammel blir Emma?

Hvor skal bursdagen være?

Hei, Sara!

Jeg blir 4 år og vil invitere deg til bursdagen min lørdag 16. november kl. 14.00–16.00.

Bursdagen er hjemme hos oss i Blåbærstien 48.

Gi beskjed til mamma (Elin, 98675234) hvis du ikke kan komme. Håper vi ses!

Hilsen Emma

Emma blir år.

Bursdagen skal være

Hvilken dag og dato er bursdagen?

Når begynner bursdagen?

Når slutter bursdagen?

Hva heter mora til Emma?

Bursdagen er

Bursdagen begynner

Bursdagen slutter

Mora til Emma heter

Hva er telefonnummeret hennes?

Telefonnummeret hennes er

invitere spørre om noen vil komme

Jeg vil invitere deg til bursdagen min. en invitasjon melding eller kort der noen inviterer

Jeg fikk invitasjon til bursdag i går. en beskjed en melding

Vurderingseksemplar

Gi beskjed til læreren hvis du er syk. Gi beskjed hvis du ikke kan komme. kanskje ikke sikkert

Jeg kommer kanskje i morgen. Det blir kanskje sol i morgen. foreldre mamma og pappa

Foreldrene mine bor ikke i Norge. pynte seg ta på fine klær

Barna pynter seg på bursdagen. Jeg pynter meg til fest. feire ha fest

Jeg skal feire bursdagen min i morgen. Noen feirer jul, og noen feirer id.

Bursdag

Gratulerer

med dagen!

Har du barn som går i barnehage eller på skole? Da har de kanskje fått invitasjon til barnebursdag. Mange foreldre lager bursdagsfest for barna og inviterer vennene i barnehagen eller klassen. Barna spiser ofte pølser eller pizza i bursdagen. Så leker de litt og spiser kake. Barna pleier å pynte seg litt og ha med en liten gave til bursdagsbarnet. En vanlig barnebursdag er 2–3 timer.

Mange voksne liker også å feire bursdag med venner og familie. Noen bursdager feirer vi litt ekstra, for eksempel 30, 40 og 50 år.

4.10 Snakk om bursdager og feiring.

Har du eller barna dine fått invitasjon til bursdag i Norge?

Er det vanlig å feire barnebursdag i hjemlandet ditt?

Er det vanlig å ha stor fest på noen bursdager?

Vurderingseksemplar

Hva sier vi på norsk når noen har bursdag?

Hva sier du på ditt språk når noen har bursdag?

4.11 Skriv en melding.

Sara er syk og kan ikke komme i bursdagen til Emma. Skriv en sms til Emmas mamma.

Vi leser årstall på denne måten:

1984 = 19 – 84. Vi sier nittenåttifire.

1998 = 19 – 98. Vi sier nittennittiåtte.

2024 = 20 – 24. Vi sier tjuetjuefire eller totusenogtjuefire.

2005 = 20 – 05. Vi sier tjuenullfem eller totusenogfem.

Vi bruker ofte bare de siste to tallene i årstallet når vi sier fødselsdato.

20.05.87 = tjuende i femte åttisju

12.01.01 = tolvte i første null en

Vurderingseksemplar

4.12 Les årstall.

4.13 Les fødselsdatoer.

4.14 Sett strek under riktig dato.

Åttende juli totusenogfire 18.07.2004 08.07.2004 07.08.2004

Sjette i niende nittenåttitre 06.09.1983 09.06.1983 16.09.1983

Nittende april syttini 09.04.79 19.04.79

Fjerde i femte nittiåtte

Sekstende i tolvte tjuefjorten

Syttende i andre null fem

Når er du født? Hvilken dato er du født? 4. november. Jeg er født 04.11.1992. Når er bursdagen din? 4. november 1992.

Hverdager, helg, helligdager og ferie

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag er hverdager. Vi går på skole og jobb på hverdager. Lørdag og søndag er helg. De fleste arbeidsplasser har stengt både lørdag og søndag. Vi kan ikke gå på NAV, i banken, til legen eller tannlegen på lørdag og søndag.

Vurderingseksemplar

Pass på! Noen ord er veldig like. hverdag vanlig dag, ikke helg

Søndag er helligdag. Helligdag er en religiøs fridag. Da er nesten alle butikker stengt. Vi har også noen andre helligdager, for eksempel jul og påske. Vi feirer jul samme datoer i desember hvert år. Påsken er forskjellige datoer hvert år, men det er alltid i mars eller april.

Skoler har også ferie noen uker om sommeren, ei uke om høsten og ei uke om vinteren. Høstferien er i uke 40 eller 41. Vinterferien er i uke 8 eller 9.

Vi jobber på hverdager. Mandag er en hverdag. Legekontoret har åpent på hverdager fra 08.00 til 15.30. hver dag vanligvis, alle dager

Jeg står opp klokka sju hver dag. Jeg lager middag hver dag. feire å ha fest eller gjøre noe ekstra på en spesiell dag

Han feirer bursdag. Vi feirer jul. De feirer id. ferie fri fra jobb eller skole i flere dager eller uker

Det er snart juleferie. Vi skal reise til Spania i ferien. Jeg har ferie i juli.

4.15 Sett kryss for riktig eller feil.

Det er 7 hverdager i ei uke.

NAV og banken har stengt på lørdag og søndag.

De fleste butikker har stengt på lørdager.

Jul er samme datoer hvert år.

Påsken kan være om høsten eller om våren.

Helligdag betyr det samme som ferie.

Butikkene har stengt på helligdager.

Høstferie er samtidig i hele Norge.

Ferie betyr religiøs fridag.

4.16 Sett inn hverdag, hverdager eller hver dag.

Jeg går på skolen på __________________, men jeg har fri i helga.

Jeg dusjer og pusser tennene __________________.

Onsdag er en __________________, ikke helg eller helligdag.

Jeg jobber ikke __________________, bare to ganger i uka.

Det er 5 __________________ i ei uke.

Jeg legger meg klokka 22.30 __________________.

Vurderingseksemplar

Jobber du noen ganger i helga, eller jobber du bare på __________________?

Jeg prøver å spise sjokolade bare i helga, ikke på __________________.

Det er ikke bra å spise sjokolade __________________.

Butikken har åpent til klokka 22.00 på __________________ og klokka 20.00 på lørdager.

Jeg lager middag __________________.

Nå er helga slutt, og det er __________________ igjen.

4.17 Sett inn feire, feirer eller ferie.

Jeg skal __________________ bursdagen min på lørdag. Vil du komme?

Jeg __________________ alltid bursdagen min med venner og familie.

Neste uke skal vi reise på __________________ til Italia.

Pleier du å __________________ jul?

Jeg gleder meg til __________________.

Hvor lang __________________ skal du ha? Jeg skal ha _________________ i tre uker.

Jeg har bakt kake i dag. Vi __________________ at jeg har fått jobb.

4.18 Se på en kalender for i år. Snakk sammen og skriv svar på spørsmålene.

Hvilken dag er det i dag?

Hvilken dato er det i dag?

Hvilken uke er det nå?

Hvilken dato er det på lørdag?

Når er neste ferie?

Hvilke andre helligdager kan du navnet på?

Hvilken uke starter sommerferien?

Hvilken uke er høstferien?

Hvilken uke er vinterferien?

Vurderingseksemplar

Når skal du feire neste helligdag?

Hvilken måned er juleferien?

4.19 Forklar for hverandre på norsk.

Hva betyr en hverdag, ei helg, en helligdag og en ferie?

– En hverdag er ... feire

4.20 Snakk om ferie, fridager og helligdager i hjemlandet.

Hvilke dager er det fri fra skole og jobb i hjemlandet ditt?

Hvilke religiøse fridager har dere?

Hvor mange dager i uka er det vanlig å jobbe?

Vær og årstider i Norge

I Norge har vi fire årstider: vår, sommer, høst og vinter.

Vurderingseksemplar

Våren er i mars, april og mai. Det er ofte snø i mars, men i april og mai kommer blomstene fram. Det blir varmere og lysere, og trærne blir grønne. I mai feirer vi også Norges nasjonaldag, 17. mai.

Våren er ei fin tid.

Sommeren er i juni, juli og august. Det blir varmt, og vi bader og soler oss. Været skifter mye om sommeren. En dag er det sol og varmt. Neste dag er det overskyet eller regn. Nordmenn elsker sol og reiser ofte til varme land i sommerferien.

Høsten er i september, oktober og november. Vi høster korn, frukt og grønnsaker. Bladene på trærne blir gule og faller av. Det kan være mye vind og regn om høsten. Dagene blir kaldere og mørkere.

Vinteren er i desember, januar og februar. Det kan være snø og kaldt, men det er ikke alltid snø om vinteren i hele Norge. Mange liker å gå på ski om vinteren.

Norge er et langt land. Vær og temperatur kan være veldig forskjellig fra nord til sør og fra øst til vest. Det kan være varmt i sør og kaldt i nord, eller sol på Østlandet og regn på Vestlandet.

ofte mange ganger

Jeg går ofte tur på søndager. Det er ofte snø om vinteren. et tre – mange trær – alle trærne

Se på de fine trærne! Trærne blir grønne om våren. en nasjonaldag spesiell dag for landet

17. mai er Norges nasjonaldag. sole seg være i sola for å bli brun

Jeg liker å sole meg om sommeren. overskyet mange skyer, ikke sol og blå himmel

Det er overskyet i dag. høste plukke fra naturen

Vi høster epler fra trærne og poteter fra jorda. temperatur høy temperatur = varmt, lav temperatur = kaldt

4.21 Sett inn ord fra teksten på side 97 slik at setningene blir riktige.

årstider

Det er fire ___________________ i Norge. Det er vår, sommer, ___________________ og vinter.

Våren er i ____________________, april og mai. I april og mai kommer blomstene fram, og trærne blir ____________________. Vi feirer også Norges ____________________ i mai.

Vurderingseksemplar

Sommeren er i juni, juli og __________________. Vi bader og ___________________ oss om sommeren. Været ____________________ mye om sommeren. Det er sol og varmt en dag og overskyet eller ____________________ neste dag. Nordmenn liker å reise til varme land i ____________________.

Høsten er i september, ____________________ og november. Vi høster korn, frukt og ____________________ om høsten. Bladene på trærne blir ____________________.

Det kan være mye vind og ____________________ om høsten.

Vinteren er i desember, ____________________ og februar. Det kan være

____________________ og kaldt. Mange liker å gå på ____________________.

Vær og temperatur i Norge er ____________________ fra nord til sør og fra øst til

4.22 Snakk om årstider.

Hva liker du å gjøre om vinteren? – Jeg liker å ...

Hva liker du å gjøre om sommeren?

Hva liker du å gjøre om våren?

Hva liker du å gjøre om høsten?

Fortell om årstider i Norge.

Fortell om årstider i hjemlandet ditt.

Vurderingseksemplar

Sommer

Sol, varmt

Jeg koser meg

Bader mye i sjøen

Sommer

Vinter

Kald, hvit

Jeg fryser alltid

Gleder meg til våren

Vinter

4.23 Skriv et dikt om en årstid.

Vurderingseksemplar

4.24 Les diktene for hverandre i klassen etterpå.

adjektiv

Hvordan er været?

Vi bruker ofte setninger med det når vi snakker om været.

Det + verb

Det regner.

Det snør.

Det blåser.

Det er + substantivDet er + adjektiv

Det er sol.

Det er snø.

Det er vind.

Det er kaldt.

Det er varmt.

Det er overskyet.

Adjektiv forteller hvordan noe er eller ser ut: Jeg har en varm genser.

Hun drikker en kald cola. Han bor i et stort hus. De kjører en fin bil.

Det er kaldt. Det er varmt. Det er fint vær.

Hva skjer med vann?

Vann fryser til is ved minusgrader.

Temperatur

Is smelter til vann ved plussgrader.

Vurderingseksemplar

Vann koker ved 100 grader.

0 grader: vann fryser til is 100 grader: vann koker

37 grader: normal kroppstemperatur

4.25 Se på gradestokken. Snakk sammen og svar på spørsmålene.

Se på gradestokken på bildet?

Hvor mange grader er det?

Det er grader.

I går var det 10 grader. I dag er det 5 grader mer.

Hvor mange grader er det i dag?

+ 5 =

I går var det 0 grader. I dag er det 2 grader mindre.

Hvor mange grader er det i dag?

Det er 0 grader nå. I kveld blir det 4 grader mindre.

Hvor mange grader blir det i kveld?

I dag er det 15 grader. I morgen blir det 6 grader mer.

Hvor mange grader blir det i morgen?

I dag er det 10 grader. I morgen blir det 3 grader mindre.

Hvor mange grader blir det i morgen?

I dag er det –10 grader. I morgen blir det 10 grader mer.

Hvor mange grader blir det i morgen?

4.26 Svar på spørsmålene.

Hvordan er været i dag?

Hvordan var været i går?

I dag er det

I går var det

Hvordan blir været i morgen?

4.27 Skriv ord du vil huske.

I morgen blir det

4.28 Mål temperaturen der du bor, og skriv inn i skjemaet.

dag dato

Vurderingseksemplar

temperatur 07.00temperatur 19.00

4.29 Sett ordene sammen til riktige setninger.

i dag – det – litt kaldt – er

mye – det – i går – regnet

i morgen – kanskje – det – snø – blir

det – mye – regner – om høsten – og – blåser

om vinteren – det – ofte – snør

minusgrader – det – er – mange – i dag

Værmelding

En værmelding forteller om været de neste dagene. Du kan finne værmelding på mange ulike nettsider og apper på mobilen, som yr.no, storm.no og pent.no. Her kan du også se hvordan vær og temperatur forandrer seg fra time til time.

Nedbør betyr regn eller snø. Vi måler nedbør i millimeter (mm). Hvis det står 0,1 eller 0,2 mm nedbør på værmeldingen, blir det veldig lite regn. Hvis det står 5 eller 6 mm nedbør, blir det veldig mye regn.

Vi kan også se på værmeldingen om det blir mye vind. Vi måler vind i meter i sekundet (m/s).

Vurderingseksemplar

kjole

hvit grå svart blå turkis grønn gul oransje brun rød rosa lilla

skjorte

sjal

pensko bluse

skjørt

slips

dress

jakke

topp genser

Vurderingseksemplar

kåpe

skjerf lue

bukse

T-skjorte

støvletter

sokker

votter

undertrøye

regntøy

gummistøvler parkdress

shorts truse

sandaler ullundertøy

topp

hatt

bikini badedrakt

treningsbukse

joggesko

4.30 Se på bildene og fortell hva personene har på seg.

– Hun har på seg hvit kjole.

4.31 Hvilke klær trenger de? Sett inn det som passer.

Det er sommer og 25 grader. Maria skal sole seg og bade.

Hun trenger

Irina skal i bursdag og vil være fin.

Hun tar på seg

Det er høst. Jeg skal gå en liten tur, men det regner.

Jeg må ha

I dag er det mange minusgrader ute.

Mohammed tar på seg

Veronika skal på skolen. Det regner ikke og er ikke så kaldt.

Hun tar på seg

Det er vår og ganske varmt. Ayman vil jogge en tur.

Han trenger

Det er kaldt og snø. Vi skal på tur i parken.

Vi tar på oss

4.32 Snakk sammen.

Vurderingseksemplar

– Hva har du på deg i dag? – Jeg har på meg ...

4.33 Skriv om to andre i klassen. har på seg har på seg

Sånn kler du på barna om vinteren

lue som dekker ører og panne

mellomlag hals eller skjerf

ekstra mellomlag

Husk: Flere tynne lag er bedre enn ett tykt lag.

tynn ull innerst mot kroppen

ullsokker

Vurderingseksemplar

vann- og vindtett lag ytterst votter

varme sko som holder vann ute

Det er ofte kaldt i Norge om vinteren. Barna leker ute i barnehagen og på skolen når det er snø og kaldt. Da er det viktig med gode klær. Det er lurt å ha på seg flere lag med klær.

Innerst mot kroppen er det best å bruke ullundertøy. Utenpå kan barna ha fleece eller ull.

Ytterst trenger barna en hel dress eller bukse og jakke som holder dem tørre i snø og regn. De må ha lue, votter og skjerf eller hals, og selvfølgelig gode og varme vintersko.

Kilde: KFUK-KFUM-speiderne. Illustrasjon: Helene Moe Slinning, gjengitt med tillatelse

Vær og årstider

Jeg liker sommeren i Norge. I hjemlandet mitt er det veldig varmt om sommeren, ofte 40 grader. Jeg liker høsten bedre i hjemlandet mitt. Da er det ikke så varmt. Vi har fire årstider, men vi har ikke snø om vinteren. Det er litt kaldt i Norge om vinteren, men jeg liker snø. Barna leker og har det gøy i snøen. Jeg liker best å kose meg inne om vinteren.

Om sommeren er det god temperatur. Jeg liker å være mye ute, og jeg liker å bade sammen med familien. Noen ganger sykler vi en tur eller spiller fotball. Det er gøy.

4.34 Skriv om vær og årstider.

4.35 Repetisjon: Spør hverandre.

Kan du navnet på månedene?

Vurderingseksemplar

Hva skjer med vann ved 0 grader?

Kan du ordenstall fra 1 til 31?

Hvilken dato er det i dag?

Hva er fødselsdatoen din?

Hvordan er været i dag?

Hva har du på deg når det er kaldt?

Hva skjer med vann ved 100 grader?

Fortell om vær og årstider i Norge.

Hva var lett i kapittel 4?

Hva kunne du fra før?

Hva trenger du å øve mer på?

Natur

5.1 Hva står på bildene?

Ensjø,

5.2 Lær ordene.

Finn ord.

Vurderingseksemplar

et fjell en fjord ei elv en foss en sjø en isbre en skog en dal ei øy en kyst en landsdel høy lav stor liten lang kort varm kald måle fortelle om sammenligne

Norge i verden

Stillehavet

Atlanterhavet

Indiahavet

Verden er delt inn i verdensdeler: Afrika, Antarktis, Asia, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Antarktis kaller vi også Sørpolen. Verdensdelen er dekket av is, og ingen mennesker bor der.

Nordishavet

Atlanterhavet

Vurderingseksemplar

Verden består av mer vann enn land. De tre største havene i verden heter Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet.

De andre verdensdelene er delt inn i land. Det er nesten 200 land i verden. Norge ligger nord i Europa og grenser til Sverige, Finland og Russland i øst.

Skagerrak Danmark

I vest grenser Norge til Atlanterhavet. I nord grenser Norge til Nordishavet, og i sør grenser landet til et hav som heter Skagerrak.

5.3 Hvor ligger landene? Bruk et digitalt kart. Egypt, Afghanistan, Brasil, Mexico, Romania, New Zealand, Danmark, Vietnam, USA, Argentina, Colombia, Fiji, Marokko

Afrika:

Asia:

Europa:

Egypt

Nord-Amerika:

Oseania:

Sør-Amerika:

5.4 Kan du navn på andre land i de ulike verdensdelene?

verdensdelland

Afrika Kongo

Nord-Amerika

Sør-Amerika

Asia

Europa

Oseania

5.5 Snakk sammen.

Hva heter hjemlandet ditt? – Hjemlandet mitt heter ...

Vurderingseksemplar

Hvilken verdensdel ligger hjemlandet ditt i? – ... ligger i ...

Hvilke land grenser hjemlandet ditt til? – Hjemlandet mitt grenser til ...

Hvilke hav grenser hjemlandet ditt til? – Hjemlandet mitt grenser til ...

5.6 Hvilke land grenser hjemlandet ditt til?

Norsk geografi

Vi deler Norge inn i fem landsdeler:

Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet.

Norge grenser mot havet og har en lang kyst med mange fjorder og øyer. Mange av de norske byene ligger ved kysten.

Det er cirka

2700 kilometer med bil fra nord til sør.

Lindesnes

Lindesnes

Nordkapp

Nordkapp

Vurderingseksemplar

Det er cirka 1700 kilometer i luftlinje fra nord til sør.

dele inn i lage flere deler Vi kan dele ei kake inn i flere deler. ingen ikke noen Det er ingen barn i klassen. grense til ligge ved siden av Danmark grenser til Tyskland. lang motsatt av kort Norge har en lang kyst. en kyst land helt ut mot havet Det ligger mange byer ved kysten. en fjord lang og smal sjø Det er mange fjorder i Norge. ei øy land med sjø rundt Det er mange øyer i Norge. luftlinje korteste avstand/distanse mellom to steder Norge er 1700 kilometer i luftlinje.

5.7 Hvor ligger byene? Bruk et digitalt kart. Alta, Fredrikstad, Sandnes, Steinkjer, Førde, Mandal, Drammen, Bodø, Hammerfest, Lillehammer, Arendal, Haugesund, Tromsø

Nord-Norge:

Midt-Norge:

Vestlandet:

Østlandet:

Sørlandet:

5.8 Kan du navn på andre byer i de ulike landsdelene?

Midt-Norge Trondheim,

Nord-Norge

Sørlandet

Vestlandet

Østlandet

5.9 Sett inn ordene på riktig plass.

Vurderingseksemplar

Østlandet, grenser, øyer, kysten, Norge, lang

Hovedstaden i _______________ heter Oslo. Oslo ligger på _______________.

Norge har en _______________ kyst, og det ligger mange byer ved _______________.

Det ligger også mange _______________ ved kysten.

Norge _______________ mot Sverige. Norge

5.10 Hvor langt er det? Bruk digitalt kart.

Hvor langt er det fra Oslo til Bergen?

Hvor langt er det fra Ålesund til Stavanger?

Hvor langt er det fra Kristiansand til Stavanger?

Hvor langt er det fra Hamar til Elverum?

Hvor langt er det fra Trondheim til Tromsø?

Hvor langt er det fra Tromsø til Kirkenes?

Hvor langt er det fra Bodø til Narvik?

Hvor langt er det fra skolen til der du bor?

5.11 Hvor langt er det? Bruk målebånd eller tommestokk.

Hvor langt er det fra dørveggen til vindusveggen i klasserommet?

Hvor langt er det rundt klasserommet?

Hvor langt er det fra hjørne til hjørne?

Hvor lang er tavla i klasserommet?

Hvor høy er døra i klasserommet?

målebånd

Vurderingseksemplar

Fra Oslo til Bergen er det ... tommestokk

Vurderingseksemplar

Landskap i Norge

et høyt fjell

en stor isbre

ei stor vidde

en fin by

en smal fjord

en gul åker

en dyp dal

Vurderingseksemplar

ei lang elv

ei lita øy

ei fin bygd

en stor foss

en grønn skog

5.12 Se ut av vinduet. Hva ser du?

5.13 Hva ser du på bildene? Skriv ordene på riktig sted. fjell, nes, elv, isbre, vidde, skog, dal, øy, fjord, vik

Vurderingseksemplar

5.14 Mange stedsnavn har landskap i navnet. Les høyt for hverandre. nes

Vestvågøy Dovre fjell Finnskogen Sogne fjorden

Jostedalsbreen Nidelva Grimstad Øster dalen

Vestby Finnmarks vidda Lindesnes Ulsteinvik

Vurderingseksemplar

Det er mye vann i Norge. Havet og fjordene har saltvann. Innsjøer og elver har ferskvann. Det er mange innsjøer i Norge. Vannet i innsjøene kommer fra regn, elver og isbreer. Mange elver har fosser. Det er fisker i innsjøene og elvene, men du kan ikke fiske uten fiskekort. Vannet i innsjøene renner i elver ut i fjordene eller i havet.

Det er mange fjorder i Norge. Fjordene er en del av sjøen. Derfor er vannet i fjordene salt. Du kan fiske i fjordene, og det er mange forskjellige fisker der. Det vokser tang og tare i fjordene, og på bunnen lever det forskjellige sjødyr.

5.15 Hva passer sammen? Trekk strek.

Det er ferskvann i fjorden.

Det vokser tang og tare på bunnen.

Det lever forskjellige sjødyr til fjorden.

Vannet i innsjøen renner til innsjøen.

Vann fra isbreene renner i elva.

5.16 Sett inn ord fra teksten. renner, sjødyr, ferskvann, saltvann, isbreene, fiske, fisker, fosser, tang og tare

_______________.

5.17 Skriv ord du vil huske. isbreene

Om sommeren smelter litt av _______________ til vann, og vannet _______________ til innsjøer eller elver. Vannet i elvene er _______________. Noen elver har store

Vannet i fjordene er _______________. Det er mange _______________ i fjordene, og du kan _______________ der. I fjordene vokser det _______________, og det lever _______________ på bunnen.

Vurderingseksemplar

substantiv

Substantiv er navn på ting og kan være entall eller flertall. Vi har mange regler for bruk av substantiv.

Noen ganger bruker vi substantiv i ubestemt form: en by – to byer, ei elv – to elver, et dyr – to dyr .

Andre ganger bruker vi substantiv i bestemt form: byen – byene, elva – elvene, dyret – dyrene

5.18 Skriv substantivene i riktig form.

entall flertall

ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form

en by byen byer byene

en fisk fisker fjorden fjordene

en isbre isbreene fossen fosser

en innsjø innsjøene skogen skogene

ei elv elver

et hav hav dyret dyrene et fjell fjell

Vurderingseksemplar

ei eng et område med gress og noen blomster Sauene spiser på enga. en utsikt det du ser Det er vakker utsikt fra høye fjelltopper. en sti en smal vei i skogen Jeg går på stien. jakte drepe dyr for mat Han jakter på elg om høsten. en lisens en rett til å gjøre noe Jegeren har lisens til å jakte på elg.

Landskapet i Norge er variert. Variert betyr forskjellig. Det er høye fjell, dype daler, grønne skoger, gule åkrer, grønne enger og store vidder.

Mange nordmenn liker å være ute i naturen. Det er vanlig å gå fjelltur for å se på den vakre utsikten. Du kan se mye forskjellig fra fjelltoppen. Ved kysten kan du se havet, og inne i landet kan du se skoger, enger og åkrer.

Det er mange stier i skogene i Norge. Mange nordmenn går tur i skogen for å plukke bær og sopp. Det lever mange dyr i skogen, og noen mennesker jakter på dyr om høsten. Du kan ikke jakte uten lisens.

Vurderingseksemplar

Vi må ta vare på naturen og dyrene som bor der. Derfor må vi ikke kaste søppel i naturen. Når du går tur, må du ta med alt søppel hjem.

I gamle dager bodde mange nordmenn på bygda. Nå bor nesten alle innbyggere i Norge i byene.

Dette maleriet heter Fra Balestrand. Kunstneren heter Hans Gude. Han malte det i 1845.

5.19 Hva ser dere på maleriet? Snakk sammen.

adjektiv

Adjektiv forteller om substantiv. Vi kan bruke adjektiv for å sammenligne substantiv.

Denne byen er fin. Denne byen er finere. Denne byen er finest.

Dette fjellet er høyt. Dette fjellet er høyere. Dette fjellet er høyest.

5.20 Sett inn riktig adjektiv i setningene.

lang

lang – lengre Glomma er ei ________________ elv i Norge.

lengre

Glomma er ________________ enn Drammenselva.

stor – større Bergen er en ________________ by.

Bergen er ________________ enn Stavanger.

dyp – dypere Sognefjorden er en ________________ fjord.

Den er ________________ enn Boknafjorden.

Vurderingseksemplar

høye – høyere Det er mange ________________ fjell i Nord-Norge.

De er ________________ enn fjellene på Sørlandet.

store – større Det er mange ________________ skoger i Norge.

Skogene på Østlandet er ________________ enn skogene på Vestlandet.

større enn Afrika er større enn Europa. mindre enn Europa er mindre enn Afrika.

5.21 Bruk telefonen din og ta bilder av naturen der du bor. Fortell om bildene.

mengdeord

mange – flere

Det bor mange mennesker i Europa, men det bor flere mennesker i Asia. mye – mer

Det er mye regn i England, men det er mer regn i Norge.

Fjellene i Norge og Australia

Jeg kommer fra Australia. Australia ligger i Oseania. Det er den minste verdensdelen. Oseania er mindre enn Europa, men Australia er større enn Norge. Det er veldig varmt i hjemlandet mitt, mye varmere enn i Norge.

Vurderingseksemplar

Det bor flere mennesker i Australia enn i Norge. I begge landene ligger mange av byene ved kysten.

Det er mange fjell i Australia, men det er flere fjell i Norge. Fjellene i Australia er nesten like høye som fjellene i Norge. Jeg liker å gå på fjelltur både i Norge og i Australia.

5.22 Fortell om naturen i hjemlandet ditt.

Temperatur og nedbør i Norge

sted dager med over 20 grader i juli

med under 0 grader i januar

Kilde: www.met.no/klimastatistikk

nedbør regn og snø

5.23 Les tabellen og svar på spørsmålene.

Hvor er det kaldest i januar?

Hvor er det varmest i januar?

Hvor er det kaldest i juli?

Hvor er det varmest i juli?

Hvor er det mest nedbør?

Vurderingseksemplar

Hvor er det minst nedbør?

Det er kaldest i

Er det mer nedbør i Ålesund enn i Bergen?

Er det mindre nedbør i Trondheim enn i Bodø?

Er det kaldere i Rena enn i Karasjok i juli?

Er det varmere i Bodø enn i Oslo i juli?

3 < 4Tre er mindre enn fire. / Fire er større enn tre.

19 < 20 Nitten er mindre enn tjue. / Tjue er større enn nitten.

190 > 189 Hundre og nitti er større enn hundre og åttini. / Hundre og åttini er mindre enn hundre og nitti.

Statistisk sentralbyrå samler tall og fakta om Norge. De viser forskjeller og sammenligner tall. Det er mye informasjon på nettsiden til Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no. Du kan for eksempel finne innbyggertall og informasjon om naturen.

5.25 Skriv byene i rekkefølge etter innbyggertall.

Det bor 15 930 mennesker i Alta.

Det bor 122 955 mennesker i Drammen.

Vurderingseksemplar

Det bor 234 757 mennesker i Stavanger/Sandnes.

Det bor 269 548 mennesker i Bergen.

Det bor 21 263 mennesker på Lillehammer.

Det bor 196 948 mennesker i Trondheim.

Det bor 42 831 mennesker i Bodø.

Det bor 1 082 575 mennesker i Oslo.

Det bor 26 126 mennesker i Halden.

Hvor mange innbyggere er det der du bor? _____________________

Statistisk

5.26 Skriv om stedet der du bor.

Jeg bor i/på _____________________.

_____________________ ligger i/på _____________________ og har cirka

_____________________ innbyggere.

5.27 Hvilke byer har størst innbyggertall? Sett riktig symbol mellom byene.

Bergen ____ Oslo

Alta ____ Drammen

Trondheim ____ Bodø

Lillehammer ____ Stavanger

Stavanger ____ Bergen

5.28 Snakk sammen om innbyggertall.

Er Bergen større eller mindre enn Trondheim?

Er Alta større eller mindre enn Stavanger?

Er Drammen større eller mindre enn Bodø?

Er Stavanger større eller mindre enn Bergen?

Er Trondheim større eller mindre enn Oslo?

Er Lillehammer større eller mindre enn Alta?

Bodø ____ Alta

Drammen ____ Trondheim

Vurderingseksemplar

Oslo ____ Lillehammer

Bodø ____ Bergen

Halden ____ Stavanger

5.29 Finn informasjon om andre byer. Bruk internett.

På Røros bor det ______________________ mennesker.

På Hamar bor det ______________________ mennesker.

I Tromsø bor det ______________________ mennesker.

I Ålesund bor det ______________________ mennesker.

I Moss bor det ______________________ mennesker.

Kan du tallene?

I kapittel 1 lærte du å telle til hundre og å fortelle om alder. Hvor gammel er du?

I kapittel 2 lærte du om klokka. Hva er klokka?

I kapittel 3 lærte du å doble og halvere tall. Hva er det dobbelte? Hva er halvparten?

I kapittel 4 lærte du om temperatur og datoer. Hvilken dato er det?

I dette kapittelet skal du lære om store tall.

Vi har ti sifre: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9, og sifrene setter vi sammen til tall.

Sifrene har ulik verdi etter hvor de står.

Vi skriver 3862.

Vi sier tre tusen åtte hundre og sekstito.

5.30 Skriv tallene på riktig plass.

Vurderingseksemplar

5.31 Skriv og på riktig plass og les tallene høyt.

1708 ett tusen _____ sju hundre _____ åtte

238 to hundre _____ trettiåtte

2791 to tusen _____ sju hundre _____ nittien

1117 ett tusen _____ ett hundre _____ sytten

8373 åtte tusen _____ tre hundre _____ syttitre

1099 ett tusen _____ nittini

7107 sju tusen _____ ett hundre _____ sju

2718 to tusen _____ sju hundre _____ atten

5549 fem tusen _____ fem hundre _____ førtini

3111 tre tusen _____ ett hundre _____ elleve

5.32 Skriv tallene med bokstaver.

ett tusen fire hundre og femten

Vurderingseksemplar

Dyr i Norge

en spekkhogger et reinsdyr en rev en hare et rådyr en kjøttmeis ei due en ulv en elg ei måke et ekorn en bjørn

Vurderingseksemplar

5.33 Skriv navn på dyr.

5.34 Snakk sammen.

Hva slags dyr finnes det der du bor? – Der jeg bor, finnes det ...

Hva slags dyr finnes det i hjemlandet ditt? – I hjemlandet mitt finnes det ...

5.35 Les diktet høyt for hverandre.

Hva betyr ordene i diktet?

Hva tenker du på når du leser diktet?

Mauren

Liten?

Jeg?

Vurderingseksemplar

Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup, «Mauren», Dikt, 2015, Aschehoug

Vekster i Norge

Vurderingseksemplar

5.36 Sett inn riktig adjektiv i setningene. rosa, hvit, gul, blå, grønn, grønt, grønne, fargerike

Det er mange __________________ blomster i skogen.

fargerike

Det vokser en __________________ nyperose ved siden av åkeren.

Jeg ser en __________________ hvitveis og en __________________ blåveis.

Om våren blir bjørka __________________.

Gran og furu er __________________ om vinteren.

Det står en __________________ løvetann på __________________ gress i hagen.

5.37 Les diktet høyt for hverandre.

Løvetannen

Der står en liten løvetann blant andre løvetenner i bakken på et åkerland og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår på toppen av seg selv. For av en bustet knopp i går er det blitt blomst i kveld.

Inger Hagerup, «Løvetannen» (utdrag), Dikt, 2015, Aschehoug

Vurderingseksemplar

Inger Hagerup, 1905–1985, er en kjent norsk forfatter. Hun har skrevet mange dikt om naturen.

en blomst en stilk et blad en knopp ei rot

I veikanten

Ved siden av veien er det en veikant. I veikanten finner vi gress, blomster, steiner og mange insekter og edderkopper. Det er ofte vann i veikanten. Vi må ikke kaste søppel, snus eller sigaretter i veikanten. Det er skadelig for naturen. Derfor må vi kaste det i en søppeldunk. Ta alltid med deg søppel hjem. Det er bra for naturen.

Vurderingseksemplar

5.38 Bruk telefonen din og ta bilder av veikanten på vei til skolen. Skriv og fortell om bildene.

en vei et skilt

en gang- og sykkelvei

et tre

gress

I fjæra

Det er mange dyr i fjæra, men det er ikke lett å finne dem. De gjemmer seg ofte under steiner eller tang, og noen har et hardt skall rundt seg. I fjæra finner vi mange skjell. Inne i skjellene lever det muslinger. Vi finner også mange snegler i fjæra. De har hus på ryggen. Det er mange små krabber og reker i fjæra. Rur er små dyr som lever på steiner. De har skarpe kanter, så det er lett å skrape seg på dem.

Sjøstjerner ser ut som stjerner med fem armer. Et annet vanlig dyr i fjæra er kråkebolle. Den har mange pigger. I sjøen er det også mange fisker og maneter. Planter i sjøen kaller vi alger eller tang og tare, og mange dyr i fjæra spiser disse plantene. tang

Vurderingseksemplar

5.39 Trekk strek og lag setninger om livet i fjæra.

Ei sjøstjerne ser ut som planter i sjøen.

Sneglene har under tang og tare.

Dyr i fjæra gjemmer seg i små skjell.

Muslinger lever ei stjerne med fem armer.

Tang og tare er huset sitt på ryggen.

rur

steiner

5.40 Hvordan er været? Snakk sammen to og to.

Det regner.

Det snør.

Det blåser.

Det tordner og lyner.

Det er sol.

Det er tåke.

5.41 Sett ordene sammen til riktige setninger.

det – fjell – er – et – høyt

i – vi – fin – by – en – bor

bygd – bor – dere – fin – ei – i

Det er overskyet.

Det er kaldt.

Det er varmt.

5.42 Tekstoppgaver i matematikk.

Fem rådyr går på en åker. En ulv fanger og spiser to av rådyrene. Hvor mange rådyr er det nå?

Nå er det

I en liten skog står det fem graner, fem furuer og ei eik. Bonden sager ned tre graner og ei furu. Hvor mange trær er det i skogen nå?

Bonden har fem sauer. Fire av sauene får et lam hver, og en sau får to lam. Hvor mange lam har bonden?

Vurderingseksemplar

Det er 20 duer og tre katter i bygda. Alle kattene fanger og spiser ei due hver. Hvor mange duer er det i bygda nå?

Skogen

Jeg liker å gå tur i en skog i nærheten av byen. Det er mange trær og fine stier i skogen. Om våren blir skogen grønn og fin. Fuglene synger. Om sommeren er det varmt, men i skogen er det skygge. Om høsten blir trærne gule, røde og brune. Om vinteren kommer det snø, og trærne blir hvite.

en sti en smal vei i skogen Jeg går på stien. skygge det er ikke sol Under trærne er det skygge.

5.43 Skriv om et sted med fin natur.

5.44 Hva har du lært i kapittel 5? Snakk sammen.

Vurderingseksemplar

Fortell om naturen i hjemlandet ditt.

Fortell om norsk natur og landskap.

Hva betyr < og > ?

Kan du si store tall?

Fortell om veikanten.

Fortell om fjæra.

Familie og fritid

Vurderingseksemplar

6.1 Hva står på bildene?

Finn ord.

mor,

Vurderingseksemplar

6.2 Lag setninger med ordene. Snakk sammen i grupper.

jeg du han hun vi dere de en mann ei kone en samboer en kjæreste et barn ei jente en gutt en sønn ei datter gift forlovet singel skilt er har

Familien Hussein-Dal

Dette er familien Hussein-Dal. Mor heter Silje, og far heter Ammar. De har tre barn: to jenter og en gutt. Jentene heter Lina og Nora. Lina er 9 år, og Nora er 15 år. Gutten heter Elias og er 17 år. Familien bor i et koselig rekkehus utenfor sentrum.

Vurderingseksemplar

Ammar kom til Norge da han var 22 år. Han flyktet fra hjemlandet fordi det var krig og mange problemer der. Det var vanskelig å komme til et nytt land. Han kjente ingen, og han måtte lære et nytt språk. Ammar ville lære norsk fort og få norske venner. Derfor gikk han på språkkafé og frivillige aktiviteter. Han ble med i Røde Kors, og der traff han Silje. Først ble de gode venner, men etter hvert ble de kjærester.

De var samboere i to år før de giftet seg. Ett år etter bryllupet ble Elias født. De bodde i en liten leilighet, men da Silje ble gravid igjen, trengte de mer plass og kjøpte et rekkehus. Der bor de nå. De trives godt i rekkehuset.

et rekkehus flere hus som henger sammen i en rekke

Familien bor i et stort rekkehus.

utenfor ikke inni

Vi har en hage utenfor huset. Huset ligger utenfor byen. flykte reise for å komme bort fra krig eller problemer

Han måtte flykte fra hjemlandet fordi det var krig. frivillig som du velger/bestemmer selv

Du må ikke være med, det er frivillig. Jeg er frivillig på språkkafé hver uke. etter hvert etter litt tid, ikke med en gang

Det var vanskelig først, men etter hvert gikk det bra. kjærester personer som elsker hverandre og vil være sammen

Jeg har vært sammen med kjæresten min i et år. samboere kjærester som bor sammen, men ikke er gift

Kjæresten min og jeg er samboere. Vi skal kanskje gifte oss neste år. et bryllup seremoni og fest når noen gifter seg

Jeg skal i bryllup på lørdag. Vennen min skal gifte seg. gravid skal ha baby

Jeg er gravid. Babyen kommer i juni. trives liker seg, har det bra

6.3 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Det er to barn i familien Hussein-Dal.

Både mor og far i familien er født i Norge.

Ammar er 22 år nå.

Ammar traff Silje på norskkurs.

Ammar og Silje bodde sammen før de giftet seg.

Vurderingseksemplar

Jeg trives på skolen. Trives du i Norge? Trives du i leiligheten din? riktigfeil

De fikk ei jente et år etter bryllupet.

Gutten heter Elias.

De bor i en liten leilighet nå.

De flyttet fordi de trengte mer plass til familien.

De bor i sentrum.

6.4 Les teksten og svar på spørsmålene.

Hva heter mora i familien?

Hva heter faren i familien?

Hvor mange barn har de?

Hva heter barna?

Mora heter Faren heter

De har

Barna heter

Hvorfor kom Ammar til Norge?

Ammar kom til Norge fordi

Hvor gammel var han da han kom til Norge?

6.5 Skriv ord du vil huske.

Ammar var

Ubestemt og bestemt form

Substantiv kan ha ubestemt og bestemt form. Vi bruker ubestemt form når det er ny informasjon, og bestemt form når det er kjent informasjon.

Silje og Ammar har en gutt. Gutten er 17 år.

Vurderingseksemplar

De har to jenter Jentene er 9 og 15 år.

De kjøpte et rekkehus. De trives i rekkehuset.

Vi lager bestemt form på denne måten:

Entall: en gutt – gutten ei jente – jenta et hus – huset

Flertall: gutter – guttene jenter – jentene hus – husene

Substantivet barn er spesielt: et barn – barnet – barn – barna

6.6 Sett inn bestemt form av substantivene.

Bilen

Jeg har kjøpt ny bil. er svart.

Vi bor i et stort hus. _____________ ligger utenfor sentrum. Vi liker _____________ vårt.

Vi har en gutt og ei jente. _____________ heter Yonas, og ______________ heter Yasmin.

Hun leser ei bok. er veldig trist.

Vi har en flink lærer. hjelper oss å lære norsk.

Sara bakte to kaker i går. var kjempegode.

Det er mange fine hus i gata vår. Alle er hvite.

Jeg så en god film i går. Jeg likte veldig godt.

I dag har vi mange lekser. Vi må gjøre alle til i morgen. Har du gjort ?

6.7 Snakk sammen.

Hva var vanskelig for deg da du kom til Norge?

– Det var vanskelig å ...

Hva gjør du for å lære norsk fort?

– Jeg ...

Hva kan du gjøre for å få norske venner?

– Jeg kan ...

Vurderingseksemplar

Bor du i hus eller leilighet?

– Jeg bor i ...

Bor du alene eller sammen med familie?

– Jeg bor ...

6.8 Hva betyr ordene? Bruk internett, eller spør hverandre. Oversett til morsmål eller et språk du kan godt.

gift

samboer

kjæreste

forlovet

singel/enslig

skilt

separert enke/enkemann

6.9 Lag setninger med ord fra teksten. Snakk sammen. gifte seg, samboere, flykte, flytte, kjærester, bryllup, trives, vanskelig

Veronica Salinas: Og

Vurderingseksemplar

Veronica Salinas kommer fra Argentina. I boka Og forteller hun om hvordan det var å komme til Norge. Hun var ung, hun kjente ingen, og hun kunne ikke norsk. På norskkurs ble hun kjent med Monika fra Polen. De snakket ikke samme språk, men de brukte ordbok og prøvde å forstå hverandre.

Monika tar opp ordboken. Hun går til «T» og drar pekefingeren nedover siden. Hun stopper ved ordet «tristhet». Jeg åpner min ordbok og finner «å forstå».

Monika får tårer i øynene. Jeg presser tårene tilbake.

Veronica Salinas, Og, 2016, Cappelen Damm

6.10 Les teksten høyt for hverandre. Hva handler den om?

Julia: Jeg er fra USA, men kjæresten min er norsk. Vi traff hverandre i USA for to år siden. Nå skal jeg flytte til Norge, og vi skal gifte oss i sommer. Jeg gleder meg til vi kan være sammen hele tida, men jeg gruer meg til å reise fra familien min og vennene mine.

Vurderingseksemplar

Ammar: Jeg flyktet fra hjemlandet mitt på grunn av krig. Det var veldig vanskelig for meg i starten. Jeg måtte lære et nytt språk, og det var ikke så lett å få jobb eller å få nye venner. Jeg savner selvfølgelig hjemlandet, men jeg er glad for å bo i et trygt land. Nå trives jeg i Norge.

Mattias: Vi skal flytte til en annen by snart fordi pappa har fått ny jobb. Jeg synes det er kjempedumt. Alle vennene mine bor her, og jeg vil ikke reise fra klassen min og fotballaget mitt. Mamma og pappa sier at jeg får nye venner på den nye skolen. Jeg håper det.

Marianne og Johan: Vi har kjøpt hus! Det blir litt trist å flytte fra leiligheten vår, men vi trenger mer plass og et ekstra soverom. Midt i byen er husene veldig dyre, så vi har kjøpt et hus som ligger noen kilometer utenfor sentrum. Det blir fint.

Sara: I august flytter jeg til Oslo for å studere. Jeg skal bo på en liten studenthybel. Jeg gleder meg til å flytte hjemmefra og klare meg selv, men det er litt skummelt også.

Jakub: Jeg flyttet til Norge for å jobbe. Det var vanskelig å få jobb i hjemlandet mitt, men det var mange jobber i Norge og ganske god lønn. Jeg har tenkt å bli her og jobbe noen år til og så reise tilbake.

for to år siden to år tilbake

Jeg kom til Norge for to år siden. gruer meg er litt nervøs/redd

Jeg gruer meg til eksamen. Jeg gruer meg til å flytte. på grunn av fordi

Ammar flyktet på grunn av krig. Julia flytter til Norge på grunn av kjærlighet. savner tenker på noen som ikke er her

Jeg savner familien og vennene i hjemlandet. trygt ikke farlig

Det er trygt i Norge. Det er ikke krig og problemer her. dyr koster mye penger

Husene i sentrum er dyre. Den nye bilen var dyr. studere gå på universitet eller høyskole

Hun skal studere i Oslo. Hun skal gå på universitetet. klare meg selv gjøre ting alene uten hjelp

Jeg må klare meg selv når jeg flytter hjemmefra. skummelt som gjør meg litt redd eller nervøs

Jeg så en skummel film i går. Det er litt skummelt å flytte første gang. lønn penger for jobb

Han fikk god lønn i den nye jobben.

6.11 Les teksten på side 147 og skriv navnet som passer til setningen.

Jeg flytter til Norge på grunn av kjærlighet.

Julia

Jeg har ikke lyst til å flytte og begynne på ny skole.

Jeg måtte reise fra hjemlandet fordi det var krig.

Nå skal jeg bo alene og gjøre alt selv.

Det blir bra å få større plass.

Vurderingseksemplar

Jeg vil reise tilbake til hjemlandet mitt om noen år.

Jeg skal snart gifte meg.

Det var vanskelig å få jobb og nye venner, men nå har jeg det bra.

Jeg kom til Norge for å jobbe.

Jeg er glad for å bo i et land med fred og frihet.

6.12 Sett inn ord som passer. gleder meg, gruer meg, flykte, klare meg, savner, trygt, lønn, dyr

Jeg har kjøpt ny leilighet. Den var veldig ______________, nesten fire millioner.

Heldigvis har jeg fått ny jobb med god ______________, så jeg tror det skal gå bra.

Jeg ___________________ til å flytte inn i den nye leiligheten. Det blir veldig fint.

Jeg måtte ______________ til Norge fordi det var krig i hjemlandet mitt. Jeg er glad for å bo i et ______________ land uten krig, men jeg ______________ familien i hjemlandet og tenker ofte på dem. Neste år skal jeg flytte hjemmefra for å studere.

Jeg skal bo alene og må ______________ selv. Jeg er litt nervøs for å flytte hjemmefra, og jeg ______________ litt til å reise fra mamma og pappa, men jeg tror det går bra. dyr

årsak

på grunn av – fordi – for å

Jeg flyttet til Norge på grunn av jobb.

Jeg flyttet på grunn av kjærlighet.

Jeg flyttet til Norge fordi jeg skal studere.

Jeg flyttet fordi jeg skal gifte meg.

Jeg flyttet til Norge for å jobbe.

Jeg flyttet for å få mer plass.

6.13 Snakk sammen. Fortell om personene i teksten på side 147.

Hvem har flyttet?

Vurderingseksemplar

Hvem skal flytte?

Hvorfor flytter de?

... flytter fordi ...

... flytter på grunn av ...

... flytter for å ...

Ei uke hos familien Hussein-Dal

mandag

dansetime 1 8.00

kjøretime 16.30

håndball 1 8.30

lørdag

lønningstreff etter jobb 1 6.30

spinning 0 9.00

svømmestevne 11.00

søndag Middag hos bestemor og bestefar 1 6.00

Vurderingseksemplar

6.14 Jobb sammen og finn ut mer.

Hva er yoga?

Hva er lønningstreff?

Er det et treningssenter der du bor?

Hvilke aktiviteter finnes for barn der du bor?

6.15 Les kalenderen. Sett strek til riktig tid.

Silje skal trene yoga søndag klokka fire

Ammar skal gå ut med kollegaer fra jobb tirsdag klokka seks

Familien skal spise middag hos besteforeldrene mandag kveld

Elias skal ha kjøretime onsdag kveld klokka sju

Lina danser fredag klokka halv fem

Ammar spiller fotball onsdag klokka halv fem

6.16 Hva skal de gjøre, og på hvilken dag? Skriv setninger.

Lina skal

Nora skal

Elias skal

Silje skal

Ammar skal

mandag til tannlegen på mandag og på dansetime på tirsdag.

Vurderingseksemplar

6.17 Lag din egen ukekalender. Skriv inn det du skal gjøre neste uke.

Søndag kveld

Det er søndag kveld. Silje og Ammar snakker om neste uke.

Silje: Du husker at du skal følge Lina til tannlegen i morgen, ikke sant?

Ammar: Ja, jeg har sagt til sjefen at jeg kommer litt senere på jobb i morgen.

Silje: Jeg har glemt å gi beskjed til læreren til Lina. Jeg sender en melding nå.

Hei, Anne Lise Lina har tannlegetime i morgen, så hun kommer litt for sent på skolen. Jeg tror hun kommer litt over ni. Ha en fin dag! Hilsen Silje

Ammar: Har vi handlet til middag i morgen?

Silje: Ja, jeg skal lage spagetti i morgen. På tirsdag må du lage middag, for da jobber jeg til klokka fem. Jeg kjører Lina til dansing etterpå.

Ammar: Kanskje hun snart kan begynne å sykle til dansing? Det er jo ikke så langt.

Silje: Ja, når det er fint vær, kan hun sykle sammen med venninnene. Jeg kjører dem i morgen.

Ammar: På onsdag har Elias kjøretime, og jeg må jobbe litt lenger. Da har vi ikke tid til å spise middag sammen. Jeg kan lage litt ekstra mat på tirsdag, så kan vi spise rester på onsdag.

Silje: Supert! Det er en god plan.

Silje og Ammar planlegger middager for resten av uka og sjekker hva de har i kjøleskapet og frysen. Så skriver de handleliste. De pleier å storhandle hver mandag. Da sparer de både tid og penger.

følge gå sammen med

Jeg følger barna til skolen hver dag. litt over ni 5–10 minutter over ni

Jeg skal til legen, så jeg kommer på skolen litt over ni. handle kjøpe mat eller andre varer

Jeg må handle i dag, vi trenger melk og brød. svømmestevne svømmekonkurranse

Det var svømmestevne i helga. Jeg kom på tredje plass. planlegge lage plan, bestemme hva vi skal gjøre

Vi må planlegge bursdagsfesten neste uke. handleliste liste for å huske hva du skal kjøpe

Jeg har med handleliste på butikken. storhandle kjøpe mat for mange dager

Jeg pleier å storhandle en gang i uka.

spare ikke bruke mye, samle til senere

Det er lurt å spare litt penger hver måned.

6.18 Sett inn ord fra teksten.

Vurderingseksemplar

uke

Silje og Ammar snakker om neste ________________. Lina skal til ________________ på mandag morgen. Ammar skal ________________ henne. Silje skal lage spagetti til ________________. På tirsdag skal Ammar lage middag, og Silje skal kjøre Lina til ________________ etterpå. Snart skal Lina begynne å ________________ til dansing sammen med venninnene. Nora trener håndball. Hun skal på håndballtrening på ________________. Elias skal ha ________________ på onsdag, og Ammar skal jobbe lenge. Da har de ikke tid til å spise middag sammen. De skal spise ________________ fra tirsdag. Silje og Ammar ________________ hva de har i kjøleskapet og frysen.

De ________________ middager for resten av uka, og de skriver ________________ for å huske hva de skal kjøpe. De pleier å storhandle hver mandag. Da ______________ de tid og penger.

6.19 Snakk om teksten.

Hva snakker Silje og Ammar om på søndag kveld?

– De snakker om ...

Hvem sender Silje melding til?

– Silje sender melding til ...

Hva skriver hun i meldingen?

– Hun skriver ...

Hvilke aktiviteter går barna på?

– Barna går på ...

6.20 Hva trenger du i butikken? Skriv handleliste.

Vurderingseksemplar

Elias forteller

Jeg heter Elias og er 17 år. Jeg bor sammen med mamma, pappa og søstrene mine. Jeg går på idrettslinje på videregående skole. Jeg trener svømming hver dag, og på lørdag er det svømmestevne. Det blir spennende.

Jeg har også begynt å ta kjøretimer. Jeg blir 18 om tre måneder, og da vil jeg ta lappen. Jeg øvelseskjører ofte med mamma eller pappa. Det er gøy å kjøre, men litt skummelt også. Dessuten er kjøretimer kjempedyrt! Derfor jobber jeg på en butikk annenhver helg. Denne helga har jeg fri. Da skal jeg svømme på lørdag, og på søndag skal vi besøke bestemor og bestefar. Det blir koselig.

en idrettslinje fag med idrett (sport) som du kan velge på videregående skole

Jeg går på idrettslinje og trener fotball. Elias går på idrettslinje for å svømme. en kjøretime time på trafikkskole for å lære å kjøre bil Jeg må ha mange kjøretimer for å bli flink til å kjøre. lappen førerkort for bil

Jeg vil ta lappen når jeg blir 18 år. Har du lappen? øvelseskjøre kjøre sammen med noen andre for å øve seg Elias øvelseskjører med mora og faren. Han vil bli flink til å kjøre.

Vurderingseksemplar

6.21 Les teksten og spør hverandre.

Hvor gammel er Elias? – Elias er ...

Hvilken skole går han på? – Han går på ...

Hva skal han gjøre på lørdag? – På lørdag skal han ...

Hva vil han gjøre når han blir 18 år? – Han vil ...

Hvem øvelseskjører han med? – Han øvelseskjører med ...

Ukehandel

Silje og Ammar kjører til butikken. I dag skal de handle for hele uka.

Først stopper de ved Fretex-containeren utenfor butikken. De har med seg to poser med klær som har blitt for små til Lina.

Neste stopp er panteautomaten. De har mange tomflasker. De putter flaskene inn i automaten og trykker på Røde Kors-knappen. Lappen kommer ut. «Beklager, det ble ingen gevinst», står det på lappen. «Det går bra», sier Ammar. «Jeg fikk den beste gevinsten i Røde Kors da jeg traff deg!» Silje ler.

Så tar de fram handlelista. De trenger mye mat til fem personer ei hel uke. Silje regner i hodet mens de legger varene i handlevogna. «Jeg tror det blir over 2000 kroner», sier hun. «Så mye?» sier Ammar. «Jeg tror det blir 1500 eller 1600.»

«2075 kroner», sier mannen i kassa, men når de setter inn bankkortet, blir det 1998 kroner. De får rabatt på mange ting fordi de er med i kundeklubben. Silje og Ammar betaler. Så kjører de hjem.

Vurderingseksemplar

en container en stor beholder som man kan kaste ting i

Vi har en søppelcontainer utenfor blokka. en gevinst en premie som du kan vinne

Jeg har kjøpt lodd i lotteri. Jeg håper jeg vinner en fin gevinst. en vare noe som du kjøper

Jeg legger varene i handlevogna. regne i hodet regne uten papir eller kalkulator

Jeg regner i hodet cirka hvor mye jeg skal betale. en rabatt lavere pris

Jeg fikk rabatt på den nye kjolen. Den kostet 600 kr, men jeg betalte 400. en kundeklubb en klubb (på nett) du kan bli med i for å få tilbud

Jeg er med i kundeklubben til butikken. Jeg har en app på mobilen og får tilbud.

Fretex tar imot brukte klær. Flasker og bokser kan du pante i panteautomaten. Brukte batterier, lyspærer eller en hårføner som ikke virker, kan du kaste her.

6.22 Les teksten og sett strek slik at det blir riktige setninger.

Silje og Ammar kjører bil til butikken i Røde Kors da jeg traff deg!

De har med seg to poser med klær og trykker på Røde Kors-knappen.

De panter flasker til fem personer ei hel uke.

Jeg fikk den beste gevinsten som de legger i Fretex-containeren.

De trenger mye mat fordi de er med i kundeklubben.

De får rabatt fordi de skal handle mye.

6.23 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Vurderingseksemplar

Silje og Ammar leverer brukte klær til Fretex.

De panter mange flasker.

De vinner penger i panteautomaten.

De har ikke penger på bankkortet.

De betaler nesten 2000 kroner for varene.

Det blir billigere fordi de er med i kundeklubben til butikken.

riktigfeil

6.24 Snakk om kildesortering og gjenbruk.

Hva kan du gjøre med brukte klær som du ikke trenger?

– Brukte klær kan jeg levere til ...

Hva kan du gjøre med tomme flasker?

– Tomme flasker kan jeg levere i ...

Hva kan du gjøre med brukte batterier og elektrisk avfall?

– Brukte batterier kan jeg levere i ...

6.25 Finn ut mer. Bruk internett ,eller spør hverandre.

Hvor kan du låne sportsutstyr? – Jeg kan låne sportsutstyr hos ...

Hvor kan du selge brukte ting? – Jeg kan selge brukte ting på ...

Hvor kan du kjøpe brukte ting? – Jeg kan kjøpe brukte ting på ...

Hvor mye blir det?

Silje regner i hodet på butikken for å vite omtrent hvor mye de skal betale. Når vi ikke trenger et helt nøyaktig svar, kan vi gjøre overslag. Da runder vi tallene opp eller ned, slik at det blir enklere å regne ut.

Eksempel:

En liter lettmelk koster 21,30 kr.

Et brød koster 37,90 kr.

En kilo gulost koster 129 kr.

Vurderingseksemplar

Du kjøper en liter melk, et brød og en gulost. Omtrent hvor mye må du betale?

20 kr + 40 kr + 130 kr = 190 kr

≈

betyr omtrent lik

Hvis tallet vi skal runde av, er 4 eller mindre, runder vi ned. Hvis det er 5 eller større, runder vi opp. Det betyr for eksempel at vi runder 23 kr ned til 20 kr, men 26 kr opp til 30 kr.

6.26 Rund opp eller ned til nærmeste tier.

6.27 Gjør overslag og regn i hodet.

Du er i butikken. Du kjøper en pakke kjøttdeig til 59,90 kr, en pakke med pasta til 22 kr

og et glass med pastasaus til 27,80 kr. Omtrent hvor mye betaler du? _____________ kr.

Du har varer for 249 kr i handlevogna, men du har en pantelapp på 51 kr, som du kan

trekke fra. Omtrent hvor mye skal du betale? _____________ kr.

Du er på kafé med to venner. Du skal betale 98 kr. Den ene vennen din skal betale 149 kr,

og den andre vennen din skal betale 52 kr. Omtrent hvor mye skal dere betale til sammen?

_____________ kr.

Du har 78 kr i lommeboka. Så finner du 41 kr i ei jakkelomme. Omtrent hvor mye

penger har du? _____________ kr.

Silje og Ammar handlet mat for ei uke og betalte 1998 kr. Omtrent hvor mye bruker de på en måned hvis de handler like mye hver uke? _____________ kr.

Vurderingseksemplar

6.28 Snakk om butikker og priser.

Hvilke matbutikker finnes der dere bor?

Hvilke matbutikker pleier dere å handle på?

Hvilke matbutikker har lavest priser?

Hvilke matbutikker har best tilbud denne uka?

Har du andre tips til å spare penger på mat?

Søndagsmiddag hos bestemor og bestefar

Det er søndag, og familien er på besøk hos Siljes foreldre. Søstera til Silje er også der sammen med dattera Emilie og sønnen Erlend. Hun er skilt, og barna bor hos henne annenhver uke.

Vurderingseksemplar

Bestemor har laget elgsteik med poteter, brun saus og grønnsaker. Hun lager ofte tradisjonell mat når barna og barnebarna kommer på middagsbesøk. De snakker om Noras konfirmasjon, som er neste måned. Nora har arvet bestemors bunad og gleder seg til å bruke den i konfirmasjonen. «Tenk at du kan bruke bunaden som jeg fikk til min konfirmasjon for mer enn 60 år siden», sier bestemor. «Og tenk at du snart er voksen», sier bestefar. Nora ler. «Jeg er bare 15 år, det er lenge til jeg er voksen!»

Bestefar forteller om gamle dager. På 1950-tallet var det vanlig at gutter reiste hjemmefra og jobbet etter konfirmasjonen. Da var de voksne og skulle begynne å tjene penger selv. Broren hans var bare 15 år da han sluttet på skolen og fikk jobb på en båt. «Heldigvis er det ikke sånn nå», sier bestefar. «Det er bra at dere kan gå på skole og studere og bestemme selv hva dere vil jobbe med.»

skilt ikke gift lenger

Broren min ble skilt i fjor. Han og kona gikk fra hverandre. en konfirmasjon en seremoni og fest for ungdommer når de er cirka 15 år

Vi skal ha konfirmasjon neste helg. Vi har mye å planlegge.

arve få noe som noen andre har hatt før

Jeg arvet huset til foreldrene mine da de døde. Jeg arvet en kjole av søstera mi. en bunad en norsk nasjonaldrakt til fest

Jeg pleier å gå med bunad på 17. mai.

tjene penger få lønn, få penger for arbeid

Jeg vil ha en sommerjobb for å tjene penger.

heldigvis det er bra

Heldigvis er jeg frisk. Heldigvis kan jeg gå på skole.

Vurderingseksemplar

bestemor og bestefar, besteforeldre – mora og faren til mora di eller faren din Du kan også si mormor og morfar (mora og faren til mora di) og farmor og farfar (mora og faren til faren din). et barnebarn barnet til sønnen din eller dattera di en onkel broren til mora di eller faren din ei tante søstera til mora di eller faren din ei kusine dattera til onkelen din eller tanta di en fetter sønnen til onkelen din eller tanta di ei niese dattera til broren din eller søstera di en nevø sønnen til broren din eller søstera di

6.29 Kan du flere familieord? Lag en ordliste. norsk oversett eller skriv norsk

6.30 Les teksten og sett inn riktig familieord. bror, søstre, tante, onkel, barnebarn, niese, nevø, fetter, kusine, bestemor, bestefar, datter, døtre, sønn

Silje og Ammar har tre barn: en ___________________ og to ___________________.

I dag spiser de middag hos ___________________ og ___________________.

Siljes søster har ei ___________________, som heter Emilie.

Vurderingseksemplar

Siljes søster er ___________________ til Elias, Nora og Lina.

Erlend er ___________________ til Elias, Nora og Lina.

Elias har to ___________________, som heter Nora og Lina.

Nora og Lina har en ___________________, som heter Elias.

Emilie er ___________________ til Elias.

Silje er ___________________ til Emilie. sønn

Emilie er ___________________ til Silje.

Siljes søster har en ___________________. Han heter Elias.

Bestemor og bestefar har fire ___________________: Emilie, Elias, Nora og Lina.

6.31 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Søstera til Silje er skilt og har to sønner.

Emilie er kusina til Elias, Nora og Lina.

Bestemor har laget fisk til middag.

De snakker om 17. mai.

Nora skal snart ha konfirmasjon.

Nora har kjøpt ny kjole til konfirmasjonen.

Nora sier at hun snart er voksen.

Bestefar forteller om gamle dager.

Bestefar sier at det var bedre i gamle dager.

Elias skal begynne å jobbe på en båt.

6.32 Fortell om familie.

riktigfeil

Snakk sammen i par eller grupper. Du kan fortelle om deg selv, eller du kan bruke fantasi og fortelle om en person i boka. Fortell for eksempel om dette:

Jeg/han/hun

Vurderingseksemplar

... er gift/samboer/singel/skilt/forlovet ...

... har ikke barn, har ... barn (sønner/døtre)

Barna går i barnehage/på skole i ... klasse

... bor i ...

... har / har ikke familie i Norge

... har familie i hjemlandet

6.33 Skriv setninger.

Velg minst fem nye ord som du har lært i kapittel 6. Lag setninger med ordene.

Ord:

Setninger:

6.34 Test hverandre og repeter. Jobb sammen i par eller grupper. Spør hverandre og fortell så mye dere kan.

Fortell om familien Hussein-Dal.

Fortell om din egen familie eller en annen familie du kjenner.

Fortell om boligen din og stedet der du bor.

Hva pleier du å gjøre i fritida?

Fortell om hvor du pleier å handle, og hvor ofte du handler.

Rund tallene opp eller ned til nærmeste tier: 16, 38, 42, 53.

Hva kan du gjøre med brukte klær, tomme flasker og brukte batterier?

Hvilke familieord kan du?

Vurderingseksemplar

Hvilke ord kan du om sivilstatus (for eksempel gift, skilt …)?

Hvilke fritidsaktiviteter kan du navnet på?

Hva heter den norske nasjonaldrakten?

Hva er konfirmasjon?

Familie og fritid

Jeg heter Anna og er 36 år. Jeg er gift og har to barn, en gutt og ei jente. Vi bor i en leilighet på Sletta. Vi trives der. Sønnen min heter David og er 10 år. Han liker å spille fotball. Han går på fotballtrening hver onsdag, men han spiller ofte fotball ute med venner også. Dattera mi heter Nina. Hun er 8 år. Hun går på svømming en gang i uka. Hun liker å tegne, danse og synge. Jeg liker å gå tur i helga, og jeg liker å besøke venner.

6.35 Skriv om familie og fritid.

6.36 Tenk og skriv for deg selv. Snakk sammen etterpå.

Hva likte du å lære i kapittel 6?

Vurderingseksemplar

Hva var interessant?

Hva var lett?

Hva kunne du fra før?

Hva var litt vanskelig?

Trenger du å øve mer på noe?

Utdanning

Vurderingseksemplar

7.1 Hva står på bildene? et fag en time en lærer en deltaker heldigvis dessverre også derfor pugger studerer øver lærer husker glemmer verb substantiv

Vurderingseksemplar

7.2 Lær ordene.

Finn ord. adverb

Sånn blir jeg god i norsk

Henry

For å bli god i norsk snakker jeg med nordmenn. Jeg har gule lapper med navn på alle ting hjemme og pugger ordene. Jeg leser alle ord jeg finner, men jeg forstår ikke alt.

Diana

For å bli god i norsk skriver jeg fem setninger hver kveld. Jeg prøver å snakke med meg selv på norsk. Jeg låner norske barnebøker på biblioteket.

7.3 Hva gjør du for å bli god i norsk? Sett kryss.

hver dagofteav og tilsjeldenaldri hører på læreren

går på språkkafé

pugger nye ord

gjør lekser

kommer på skolen

Vurderingseksemplar

ser på norske filmer eller serier

bruker oversetter på telefonen

leser norske bøker

skriver setninger med nye ord

gjør digitale oppgaver på internett

snakker med nordmenn

UTDANNING I NORGE

UNIVERSITET HØYSKOLE JOBB JOBB JOBB

VIDEREGÅENDE SKOLE – STUDIEFORBEREDENDE

UNGDOMSSKOLE

FAGSKOLE LÆRETID

BARNESKOLE

BARNEHAGE

7.4 Hva ser du på bildet? Snakk sammen.

Vurderingseksemplar

VIDEREGÅENDE SKOLE – YRKESFAG

Min skolegang

Amira: Jeg kommer fra Sør-Sudan. Jeg gikk ikke på skole i hjemlandet mitt på grunn av krigen. Jeg begynte på grunnmodulen for to år siden. Der lærte jeg å lese og skrive. Nå går jeg på modul 1 for å lære mer. Jeg vil ha jobb i Norge. Derfor går jeg på FOV. Jeg vil bli butikkmedarbeider.

Rashid: Jeg gikk på skole i Somalia i fire år. Foreldrene mine hadde ikke råd til å betale skolepenger etter de fire første årene. Jeg lærte å lese og skrive somali. På koranskolen pugget vi vers fra koranen. Derfor forstår jeg litt arabisk. Jeg forstår også litt engelsk. Jeg vil bli bussjåfør.

Vurderingseksemplar

Mykola: Jeg ble ikke ferdig med grunnskolen i Ukraina på grunn av krigen. Jeg går på ukrainsk skole på nettet, men jeg vil begynne på videregående skole her i Norge. Derfor går jeg på FOV. Mamma vil at jeg skal bli ingeniør, men jeg har lyst til å bli ambulansearbeider.

Soraya: I Afghanistan gikk jeg tre år på barneskolen. Vi hadde religion, språk, matematikk og gym. Jeg likte å gå på skolen, men jeg måtte slutte da jeg var ti år. Jeg har dessverre glemt mye, men jeg kan heldigvis gå på skole her i Norge. Jeg drømmer om å bli lærer.

Ananda: Da mamma fikk norsk kjæreste, begynte jeg på engelskkurs. Jeg gikk nesten ni år på skolen i Thailand før vi flyttet til Norge. Nå må jeg lære norsk og få vitnemål, så jeg kan begynne på videregående skole. Jeg vil bli sykepleier.

Javier: Vi flyktet fra Venezuela før jeg ble ferdig med grunnskolen. Jeg lærte heldigvis engelsk og matematikk på skolen, men jeg må lære norsk i Norge. Jeg går på FOV fordi jeg vil gå på videregående skole. Jeg har lyst til å bli elektriker.

ha råd til ha penger Jeg har ikke råd til å kjøpe bil. gym fag med trening Barna har to timer gym hver uke. nesten ikke 100 % Jeg forstår nesten alt. vitnemål papir fra skolen Jeg trenger vitnemål for å begynne på universitetet. flykte flytte på grunn av problemer De flyktet fra hjemlandet.

7.5 Oversett til et språk du kan godt. norsk oversett eller skriv norsk på grunn av for for å fordi derfor dessverre heldigvis vil bli

drømmer om å bli

har lyst til å bli

7.6 Hvem sier hva? Les tekstene på side 170 og finn riktig person.

Jeg lærte å lese og skrive i Norge.

Vurderingseksemplar

Jeg gikk på koranskole.

Jeg lærte engelsk på skolen.

Jeg har gått på engelskkurs.

Jeg gikk på barneskole i tre år.

Jeg går på FOV og digital skole.

Vi bruker preteritum for å fortelle om ei handling i fortida. Hva gjorde du?

Jeg bodde i Oslo. Jeg var syk. Jeg flyttet til Norge. Jeg hadde fri.

Vi bruker ofte tidsledd.

Jeg bodde i Oslo før. Jeg var syk i går. Jeg flyttet til Norge i fjor. Jeg hadde fri i forrige uke.

Tone snakker med bestemor

Tone: Bestemor, hva husker du fra skolen i gamle dager?

Bestemor: Da jeg gikk på skolen, var det bare jenter i klassen min.

Tone: Hva? Gikk ikke jenter og gutter i samme klasse?

Bestemor: Nei, vi gikk i forskjellige klasser, og vi hadde ikke friminutt samtidig.

Tone: Hadde du på deg kjole på skolen?

Bestemor: Ja, jentene hadde på seg kjole i gamle dager.

Tone: Nå kan vi bestemme selv.

Vurderingseksemplar

7.7 Skriv verbene på riktig sted i tabellen.

infinitiv nåtid (presens) fortid (preteritum)

å bo bor bodde

å være

å flytte

å ha

å gå

å trippe

å stå

å ligne

7.8 Syng sangen sammen.

Lisa gikk til skolen

Lisa gikk til skolen. Trippe, tripp det sa.

I den nye kjolen, trippet hun så glad.

Per han sto for presten, spør om han var kar.

I den nye vesten lignet han på far.

Vurderingseksemplar

Nå er Per og Lisa gamle kan du tro. Men den vesle visa synger begge to.

7.9 Snakk sammen.

å trippe å gå å stå for presten å bli konfirmert.

en kar en mann å ligne å være lik vesle lille ei vise en sang

Hvilke klær bruker elevene på skolen i hjemlandet ditt? – Elevene bruker ...

Går jenter og gutter sammen på skole i hjemlandet ditt?

7.10 Trekk strek og lag riktige setninger.

Jenter og gutter gikk elevene skoleuniform.

I noen land bruker klær selv.

Guttene hadde på seg fine sanger på skolen.

Jentene hadde på seg i forskjellige klasser.

I Norge kan elevene bestemme kjole i gamle dager.

Elevene synger vest i konfirmasjonen.

7.11 Skriv setningene med tidsledd først.

Gutter og jenter gikk i forskjellige klasser i gamle dager.

I gamle dager gikk gutter og jenter i forskjellige klasser.

Elevene sang fine sanger i gamle dager.

I gamle dager

Jentene brukte kjole i gamle dager.

Vi gjorde lekser i går.

De hadde prøve i forrige uke.

Vurderingseksemplar

Han flyttet til Norge i fjor.

Hun bodde i Oslo før.

7.12 Snakk sammen og fortell om skolen i hjemlandet og skolen i Norge.

Hvor mange år har du gått på skole? – Jeg har gått på skole i ... år.

Hva slags fag likte du best? – Jeg likte best ...

Hva gjorde dere i friminuttene? – Vi ... i friminuttene.

Hvordan var lærerne? – Lærerne var ...

Hva slags fag liker du best nå? – Jeg liker best ... nå.

Hva gjør dere i pausene? – Vi ... i pausene.

Hvordan er lærerne? – Lærerne er ...

7.13 Skriv om skolen i hjemlandet.

7.14 Skriv heldigvis eller dessverre i setningene.

Jeg har vært syk i mange dager, men i dag er jeg _______________________ frisk.

Barna mine liker _______________________ å være i barnehagen.

Vurderingseksemplar

Jeg lærte _______________________ litt engelsk i hjemlandet.

Jeg forstår ikke engelsk, _______________________.

Barna mine har _______________________ venner på skolen.

Vi har ikke brød hjemme, og butikken er _______________________ stengt.

Jeg har _______________________ ikke tid til å gjøre lekser i kveld.

Dattera mi er _______________________ flink på skolen. heldigvis

Lunsj i kantina

Fikre: Samira, blir du med i kantina og kjøper lunsj?

Samira: Ja, jeg kan gå sammen med deg, men jeg skal ikke kjøpe noe. Jeg har bare noen mynter.

Fikre: Det er greit. Jeg skal kjøpe suppe og en vaffel til dessert. Suppa koster 30 kroner og vaflene 24 kroner. Jeg har en femtilapp og en femmer, det går akkurat.

Samira: Jeg har lyst på en vaffel og en kopp kaffe. Kaffen koster 15 kroner og vaflene koster 24 kroner. Det blir cirka 40 kroner. Jeg har en tjuer, en tier, en femmer og tre kroner. Jeg mangler ei krone.

Fikre: Jeg har ei krone til overs. Du kan få den.

7.15 Hva må du betale? Sett opp regnestykket.

Kaffe 15,-

Sandwich 45,-

Vaffel 24,-

Hamburger 63,-

Pizza 55,-

Suppe 30,-

Du kjøper en vaffel og en kaffe. Hvor mye må du betale?

Jus 25,-

Salat 47,,

Vurderingseksemplar

Du kjøper en pizza og en jus. Hvor mye må du betale?

Du kjøper en salat og ei suppe. Hvor mye må du betale?

24 + 15 = 39

Du kjøper en hamburger og en jus. Hvor mye må du betale?

Du kjøper en kaffe og en sandwich. Hvor mye må du betale?

Du kjøper tre supper og to jus. Hvor mye må du betale?

Du kjøper to pizzaer og to jus. Hvor mye må du betale?

I Norge betaler vi ofte med vipps eller kort, men noen ganger betaler vi med kontanter. Da bruker vi penger.

Papirpenger kaller vi sedler. Alle sedlene har egen verdi og eget navn. Vi sier 50-lapp, 100-lapp, 200-lapp, 500-lapp og 1000-lapp.

Metallpenger kaller vi mynter. Vi har fire forskjellige mynter. Vi kaller dem kroner, femmer, tier og tjuer.

7.16 Trekk strek mellom lik sum.

Vurderingseksemplar

I dette klasserommet hjelper

VI hverandre respekterer vi hverandre

lytter vi til hverandre kommer vi presis

lærer vi sammen

Vurderingseksemplar

prøver vi en gang til

hverandre to eller flere sammen Vi forstår hverandre. presis ikke for sent Deltakerne kommer presis. en gang til en ekstra gang Du kan gjøre oppgaven en gang til.

7.17 Snakk sammen om klasseregler.

Hvilke regler har dere i klassen?

Hvilken regel er viktig?

Hvorfor trenger vi regler i klasserommet?

7.18 Skriv verbene og les klassereglene.

I dette klasserommet _____________________ vi hverandre.

I dette klasserommet _____________________ vi hverandre.

I dette klasserommet _____________________ vi til hverandre.

I dette klasserommet _____________________ vi presis.

I dette klasserommet _____________________ vi sammen.

I dette klasserommet _____________________ vi en gang til.

7.19 Skriv klassereglene. Begynn med Vi.

Vi respekterer hverandre i dette klasserommet.

7.20 Hvilke regler har dere i klassen?

Vurderingseksemplar

Elevråd

Lærer: I Norge har vi demokrati også på skolen. Demokrati på skolen heter elevråd.

Imad: Jeg kan være president i klassen.

Lærer: I elevrådet heter det tillitselev. Du kan melde deg som kandidat.

Er det flere som vil?

Tau: Jeg foreslår Fikre.

Fikre: Da foreslår jeg Mariam.

Lærer: Da har vi tre kandidater. Det betyr at vi må ha valg. Alle deltakerne i klassen skal bestemme.

Læreren skriver tre navn på tavla: Imad, Fikre og Mariam. Så deler han ut en lapp til hver deltaker i klassen.

Lærer: Skriv ett navn på lappen. Sofia, kan du samle inn alle lappene. Vi må telle alle navnene.

Sofia leser navnene på lappene, og læreren setter strek ved navnet på tavla.

Klassen har valgt, og Fikre er tillitselev. Han skal delta på møte i elevrådet klokka 12.00 på tirsdag i neste uke.

Vurderingseksemplar

7.21 Sett strek under substantivene i teksten. Sorter substantivene i ubestemt og bestemt form.

ubestemt form bestemt form

Vurderingseksemplar

7.22 Oversett til et språk du kan godt. norskoversett eller skriv norsk et demokrati et elevråd en president en tillitselev foreslår en kandidat et valg en lapp samle inn en strek har valgt skal delta

Uka til Fikre

Denne uka er Fikre opptatt. I dag er det onsdag, og klokka er tolv.

TIDMANDAGTIRSDAGI DAGTORSDAGFREDAGLØRDAGSØNDAG

8.00dra på skolendra på skolendra på skolendra på skolendra på skolengå på jobbsove lenge

12.00 spise lunsj i kantina møte i elevrådet spise lunsj i kantina ha kjøretimespille fotballgå i kirken

15.00gå på trening med Hayat kjøpe vintersko gjøre lekser på biblioteket kjøpe mat på Rema ta teoriprøveslappe avgå en tur i sentrum

19.00øve til teoriprøve øve til teoriprøve gå på trening

21.00slappe avse en film på Netflix ringe til mamma gå på kino med Samira

7.23 Les tabellen og skriv ferdig setningene.

Nå

Etterpå skal jeg

Før jeg legger meg, skal jeg

Vurderingseksemplar

På tirsdag var jeg på

Etter skolen kjøpte jeg

Om kvelden så jeg

Om kvelden skal jeg onsdag tirsdag torsdag spiser jeg lunsj i kantina.

På torsdag skal jeg ha klokka 12.00.

Etter skolen skal jeg

mandag

På mandag spiste jeg

Om ettermiddagen gikk jeg

Om kvelden

fredag

På fredag skal jeg klokka 12.00.

Klokka tre skal

Om kvelden

lørdag

På lørdag

Etter jobb

Om kvelden

søndag

På søndag morgen

Klokka 12

Om ettermiddagen

Vurderingseksemplar

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Voksne vil jobbe, men i Norge trenger du utdanning for å få jobb. Hvis du vil gå på videregående skole, bør du ha vitnemål fra grunnskole.

Noen voksne har ikke papirer fra grunnskole i hjemlandet. Derfor går de på FOV. Det er fem fag og fire moduler på FOV. Fagene på FOV er norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag.

Etter FOV kan du begynne på videregående skole. Videregående opplæring for voksne kaller vi VOV. På VOV er det mange forskjellige yrkesfag, og fagene er delt inn i mange moduler.

7.24 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Vitnemål er papirer fra skole.

Grunnskole og VOV er det samme.

FOV og VOV er skole for voksne.

FOV har fem fag.

VOV har fire moduler.

riktigfeil

Fag på skolen norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag fysikk, kjemi, biologi samfunnskunnskap, historie, geografi, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse utdanningsvalg, valgfag, fremmedspråk

7.25 Sorter ordene.

mor, sønn, naturfag, tavle, bestemor, bok, onkel, tante, blyant, samfunnsfag, far

skole familie

Disse ordene må du lære

Noen vanlige ord er veldig like, men vi bruker dem på forskjellig måte.

Disse ordene må du lære: å, og, og så, også

å Dette ordet bruker vi foran verb i infinitiv.

å gå, å lære, å trene. Han pleier å gå til skolen. Hun liker å lære norsk. Han elsker å trene.

og Dette ordet bruker vi for å knytte sammen to eller flere ting. Vi uttaler det ofte som å.

De har en sønn og ei datter. Deltakerne spiser kjeks og kaker. Jeg drikker te, og du drikker kaffe. Det er kaldt, og det snør. Jeg skriver og leser i boka. og så Disse ordene bruker vi ofte sammen. Og står mellom setninger, og så viser at noe skjer etterpå.

Etter skolen skal jeg gjøre lekser, og så skal jeg lage middag. Jeg skal fullføre FOV, og så skal jeg begynne på VOV. Hun tok førerkort, og så kjøpte hun bil. også Dette ordet viser at noe er på samme måte som noe annet.

Vurderingseksemplar

Du gjør lekser. Jeg skal også gjøre lekser. Han er god i norsk, men han er også god i engelsk.

7.26 Hvilket ord skal du bruke? Sett inn å, og, og så eller også på riktig plass.

Jeg har lyst til _____________ bli kokk _____________ jobbe på en restaurant.

Jeg pleier _____________ dusje _____________ pusse tenner hver morgen.

På lørdag skal jeg møte en venn, _____________ skal vi gå på kino. Vil du _____________ bli med?

7.27 Sett inn å, og, og så og også.

Jeg gjør lekser for _________ bli god i norsk. Jeg vil _________ bli god i engelsk.

Det er tang _________ tare i sjøen. Det er _________ mye fisk i sjøen.

Jeg liker _________ gå tur i skogen _________ plukke sopp _________ bær.

Jeg liker _________ gå tur i skogen. Der plukker jeg sopp _________ bær.

Neste uke skal jeg plukke jordbær, _________ skal jeg lage jordbærsyltetøy.

7.28 Hva gjør dere for å bli god i norsk? Snakk sammen.

– For å bli god i norsk ...

leser skriver snakker tenker pugger

øver studerer prøver en gang til gjentar lærer

7.29 Hva kan du?

Jeg kan litt

Jeg kan mye

Jeg forstår litt

Vurderingseksemplar

Jeg forstår mye

7.30 Spør hverandre.

Hva vil du bli? – Jeg vil bli ...

Hva har du lyst til å bli? – Jeg har lyst til å bli ...

Hva drømmer du om å bli? – Jeg drømmer om å bli ...

Jeg vil fortelle om skolen min. Det er en stor skole med mange deltakere. Noen deltakere går på norskkurs, men jeg går på FOV. Jeg lærer norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag.

Jeg forstår litt engelsk, men det er vanskelig å skrive. Jeg liker best naturfag og samfunnsfag, for det handler om verden. Jeg lærer mange nye ord hver dag. Jeg liker å gå på skole, og jeg liker å lære nye ting. Lærerne er snille, og jeg har mange venner i klassen.

7.31 Skriv om en skole.

Vurderingseksemplar

7.32 Repetisjon: Snakk sammen.

Fortell om norsk skole.

Fortell om skole i hjemlandet.

Fortell om skole i gamle dager.

Fortell om klasseregler.

Fortell om elevråd.

Kropp og helse

Vurderingseksemplar

8.1 Hva står på bildene?

frukt,

8.2 Lag setninger med ordene. Finn ord.

Vurderingseksemplar

feber kroppen hodet magen ryggen helse er har føler meg

nakken

Kroppen

halsen hodet

skulderen

ryggen hånda underlivet tåa magen kneet beinet armen brystet

Vi bruker ofte bestemt form når vi snakker om kroppsdeler.

Jeg har så vondt i hodet i dag.

Vurderingseksemplar

rompa fingeren foten

Hun falt av sykkelen og brakk armen.

Har du skadet beinet?

Jeg har ofte vondt i magen.

Noen kroppsdeler har vi to eller flere av. Mange av dem har en spesiell flertallsform. et øye – to øyne (øynene) et øre – to ører (ørene) en skulder – to skuldre (skuldrene) en arm – to armer (armene) ei hånd – to hender (hendene)

en finger – ti fingre (fingrene) et bein – to bein (beina) et kne – to knær (knærne) en fot – to føtter (føttene) ei tå – ti tær (tærne)

håret øret øyet

kinnet

øyebrynet tennene haka barten

skjegget leppene munnen nesa

8.3 Skriv kroppsdelene i flertall.

Vurderingseksemplar

ei hånd, en finger Jeg har to ________________, og jeg har fem ________________ på hver hånd. Det blir ti ________________ til sammen. en fot, ei tå Jeg har to ________________, og hver fot har fem ________________.

Det blir ti ________________ til sammen. Jeg har negler på alle ________________.

et øye Jeg har brune ________________. Jeg kan se med ________________ mine.

et øre Jeg har små ________________. Jeg hører med ________________ mine. et kne Jeg har to ________________. Jeg har vondt i ________________ i dag.

en skulder Jeg har to ________________. Jeg har vondt i ________________.

Fem sanser

synhørselluktsmakfølelse

Vi ser med øynene. Det er synssansen. Vi hører med ørene. Det er hørselssansen. Vi lukter med nesa. Det er luktesansen. Vi smaker med tunga. Det er smakssansen. Vi kan smake om noe er søtt, salt eller bittert. Den femte og siste sansen er følesansen. Den sitter i huden, og vi har hud på hele kroppen. Vi kan for eksempel føle om en ting er kald eller varm, myk eller hard, glatt eller ru.

8.4 Fyll inn det som mangler. sans verb kroppsdel

syn (synssansen) se øynene

hørsel (hørselssansen)

lukt (luktesansen)

smak (smakssansen)

følelse (følesansen)

Vurderingseksemplar

8.5 Skriv setninger med ordene. ser, hører, lukter, smaker, føler

Hode, skulder, kne og tå

Hode, skulder, kne og tå, kne og tå

Hode, skulder, kne og tå, kne og tå

Øyne, ører, kinn å klappe på

Hode, skulder, kne og tå, kne og tå

Dette er en populær barnesang i flere land. Vi vet ikke hvor tekst og

melodi kommer fra. Kan du den på norsk, eller kanskje på andre språk? Vi pleier å peke på kroppsdelene vi synger om. Da får vi også litt trim mens vi synger, og vi øver på de nye ordene.

populær som mange liker

Dette er en populær sang. Denne kaféen er veldig populær. melodi musikken til en sang

Kan du melodien til denne sangen? Det er en fin melodi. peke vise med fingeren

Kan du peke på hodet ditt? Pek på verbene i teksten. trim lett trening, bruke kroppen

Det er god trim å gå en tur. Trim er bra for kroppen.

8.6 Sett inn det som mangler.

entall flertall en skulder to skuldre kne to tåti to øyne to ører kinnto

Vurderingseksemplar

Jeg føler meg ikke bra

Jeg er forkjølet. Jeg har vondt i halsen, og jeg hoster mye.

Jeg har så vondt i hodet. Jeg har hatt hodepine i flere dager.

Vurderingseksemplar

Jeg har feber. Jeg er veldig varm, og jeg føler meg slapp.

Jeg er kvalm. Jeg tror jeg må kaste opp.

Øynene mine renner, og jeg snufser og nyser. Jeg tror jeg er allergisk.

Jeg har så vondt i magen!

8.7 Les teksten på side 194 og sett inn riktig ord.

Du hoster så mye, og du ser ikke helt frisk ut. Er du _________________________?

forkjølet

Hele kroppen min er varm. Jeg tror jeg har _________________________.

Thomas har veldig vondt i hodet. Han har _________________________.

Elin har spist for mye is. Nå har hun _________________________ i magen.

Jeg har spist dårlig mat. Jeg føler meg _________________________. Jeg tror jeg må

_________________________ opp.

Jeg har ingen energi og vil bare sove. Jeg føler meg _________________________.

Hvis øynene og nesa renner når du er ute, er du kanskje _________________________.

Jeg håper du blir frisk snart. God _________________________!

8.8 Snakk sammen.

Hva hjelper når du er syk?

Hva gjør du når du er forkjølet, har feber eller har vondt et sted?

– Jeg tar en tablett. – Jeg prøver å slappe av. – Jeg sover. – Jeg går til legen. – Jeg tar nesespray.

8.9 Du er syk og kan ikke komme på skolen i morgen. Skriv en melding til læreren din.

Vurderingseksemplar

Takk for beskjed! God bedring. Leksa står på ukeplanen. Jeg håper vi ses på mandag. Hilsen Irene

Verbene kan, skal, vil, må og bør kaller vi modalverb.

Vi bruker dem sammen med verb i infinitiv uten å:

Du må komme! Jeg vil gå. De skal reise i morgen.

Vi plasserer ikke etter modalverbet i setninger:

Du må ikke komme. Jeg vil ikke gå. De skal ikke reise i morgen.

8.10 Sett strek under riktig setning.

Jeg skal flytter til Oslo neste uke.

Jeg skal flytte til Oslo neste uke.

De skal tar bussen snart.

De skal ta bussen snart.

Du må gå til legen.

Du må å gå til legen.

Jeg vil går på kino i morgen.

Jeg vil gå på kino i morgen.

Du bør gjøre lekser hver dag.

Du bør å gjøre lekser hver dag.

De skal å gå til byen.

De skal gå til byen.

8.11 Sett inn ikke på riktig sted i setningene. Les setningene høyt.

ikke

Jeg kan komme på skolen i morgen.

Vurderingseksemplar

Du må glemme å ta medisinen din.

De skal flytte til Bergen.

Du bør spise mye sjokolade.

Jeg vil slutte på skolen.

Han kan snakke engelsk.

Hun kan svømme.

De vil snakke med oss.

Dere kan røyke her.

Dere må kjøre for fort.

kan – klarer / får til / har kunnskap om Jeg kan svømme.

må – om noe obligatorisk eller veldig viktig Du må bruke bilbelte.

skal – om framtid som er planlagt/bestemt Vi skal flytte.

bør – anbefaling, det er bra for deg Du bør spise fisk.

8.12 Sett inn kan, skal, vil, må eller bør.

vil – om ønske Jeg vil bli god i norsk.

bør

_______________ du bli med på kafé etter skolen?

Jeg _______________ ikke komme på skolen i morgen.

Jeg er syk, og jeg _______________ gå til legen.

Vurderingseksemplar

Du _______________ ikke spise så mye sjokolade. Det er ikke bra for deg.

Unnskyld, _______________ jeg sitte her?

I morgen _______________ jeg reise på ferie.

Jeg _______________ ikke svømme, men jeg _______________ gjerne lære det.

Barnehagen ringte. Dattera mi er syk. Jeg _______________ gå og hente henne nå.

Jeg _______________ dessverre gå hjem nå.

Du _______________ gå til legen hvis du ikke blir frisk snart.

Haifa ringer til legen

Haifa er litt bekymret. Sønnen hennes har vært syk i mange dager, og nå ringer hun for å bestille en time hos fastlegen.

Legesekretær: Sentrum legesenter, hva kan jeg hjelpe deg med?

Haifa: Hei, dette er Haifa Younis. Jeg vil gjerne bestille en legetime til sønnen min. Fastlegen vår er Øystein Berg.

Legesekretær: Doktor Berg er dessverre veldig opptatt denne uka. Han har en ledig time på torsdag, men det er kanskje litt lenge å vente. Er sønnen din veldig syk?

Haifa: Ja, han hoster veldig mye, og han har hatt feber i flere dager.

Legesekretær: Da tror jeg det er best at dere kommer i dag, så prøver vi å finne ledig tid. Kan dere komme klokka elleve? Dere må kanskje vente litt.

Haifa: Det går bra.

Legesekretær: Hva er fødselsdatoen til sønnen din?

Haifa: Åttende i sjuende tjueen.

Legesekretær: Null åtte null sju tjueen, ja, der fant jeg han. Bare si fra i luka når dere kommer. Jeg tror vi skal ta en blodprøve før dere kommer inn til legen.

Haifa: Takk for hjelpen! Da ses vi snart.

bekymret litt nervøs og redd for at noe er galt

Jeg blir bekymret når barna er ute om kvelden. Jeg er bekymret for sønnen min, han er syk.

bestille reservere, be om å få

Vurderingseksemplar

Jeg må bestille time hos tannlegen. Jeg skal bestille flybilletter. opptatt ikke ledig, mye å gjøre

Jeg er veldig opptatt denne uka. Jeg skal jobbe mye og gjøre mange ting. ledig fri, ikke opptatt

Har du en ledig time i dag? Unnskyld, er det ledig her?

Det går bra. Det er ok.

Kan du komme klokka 12? Ja, det går bra. i luka i resepsjonen, der legesekretærene sitter

Si fra i luka når du kommer. Du kan betale i luka etterpå.

8.13 Sett kryss for riktig eller feil.

Haifa er syk.

Hun ringer for å bestille legetime.

Hun snakker med en legesekretær.

Legen har mange ledige timer i dag.

Hun må vente til torsdag.

Sønnen hennes har feber og hoster mye.

Haifa er født 08.07.21

Haifa og sønnen kan komme til legen i dag.

Helsetjenester

Alle som bor i Norge, har rett til å ha en fastlege. Det betyr at du har en lege som er din faste lege. Du treffer den samme legen hver gang du bestiller time. Fastlegen kan skrive ut resept på medisiner. Fastlegen kan også sende deg videre til andre hvis du trenger det, for eksempel hvis du må på sykehus eller trenger spesialist.

Hvis du trenger lege i helga eller om kvelden, kan du ringe legevakta. Legevakta har åpent når legekontorene har stengt. Hvis noen trenger akutt hjelp, må vi ringe 113. Da kommer ambulanse. Akutt betyr at det ikke kan vente, og at en person kanskje dør uten hjelp.

Vurderingseksemplar

8.14 Øv på å ringe til legen.

• Jobb sammen to og to.

• En er legesekretær på et legesenter.

• Den andre ringer for å bestille time.

• Etterpå bytter dere.

8.15 Snakk sammen og forklar for hverandre.

Hva betyr fastlege? – Fastlege er ...

Hva betyr resept?

Hva betyr legevakt?

Hva betyr akutt?

Hva betyr ambulanse?

Fortell det du vet om helsesystemet i Norge.

Hva er gratis, og hva må du betale for?

Hvordan er helsesystemet i hjemlandet ditt?

8.16 Finn ut mer. Bruk internett og fyll ut skjemaet.

Navn på fastlegen min

Navn på legesenteret

Vurderingseksemplar

Adresse til legesenteret

Telefonnummer til legesenteret

Adresse til legevakten

Telefonnummer til legevakten

Nødnummer (ambulanse)

vaksine

Han tar vaksine.

hjertet

Han lytter på hjertet.

Vurderingseksemplar

røntgen

Hun tar røntgen.

graviditetstest

Hun tar en graviditetstest.

underlivsundersøkelse

Hun tar en underlivsundersøkelse.

blodtrykk

Hun måler blodtrykket.

ultralyd

Hun tar ultralyd.

urinprøve

Han tar en urinprøve.

blodprøve

Hun tar blodprøve.

Eiendomsord forteller at noen eier eller har noe. Bilen min er svart. Hvor er huset ditt? Sønnen min er syk. Hvor gammel er dattera di?

Substantivet står i bestemt form foran eiendomsord.

Eiendomsordene min og din forandrer seg etter substantivet: en sønn – sønnen min/din ei datter – dattera mi/di et hus – huset mitt/ditt (to, tre, flere, mange) venner – vennene mine

Eiendomsordet vår får ekstra t når det er intetkjønnsord (et), og ekstra -e når det er flertall: Vi liker bilen vår, huset vårt og vennene våre.

8.17 Sett inn min, mi, mitt eller mine.

Jeg har en lærer. Læreren _____________ heter Line.

Jeg har ei bok. Boka _____________ heter God i norsk på tvers

Jeg har et hus. Huset _____________ ligger i sentrum.

Jeg har to barn. Barna _____________ er 6 og 8 år.

Jeg har mange venner. Vennene _____________ er veldig snille.

Jeg har en bil. Bilen _____________ er gammel.

8.18 Sett inn din, di, ditt eller dine.

Er det sønnen _____________?

Vurderingseksemplar

Hva heter dattera _____________?

Det var hyggelig å treffe vennene _____________.

Kan jeg låne boka _____________?

Hva er adressen _____________?

Hva er fødselsdatoen _____________?

Hvor gamle er barna _____________? min

8.19 Sett inn vår, vårt eller våre.

Vi bor i et rødt hus. Har du sett huset _____________?

vårt

Vi har tre barn. Kjenner du barna _____________?

Vi har en flink lærer. Læreren _____________ heter Kari.

Vi har to biler. Vi liker bilene _____________.

Vi liker skolen _____________ og klasserommet _____________.

Vi skal besøke vennene _____________ i morgen.

Vi har en sønn. Sønnen _____________ er 8 år. eiendomsord

Eiendomsordene hans, hennes og deres forandrer seg ikke:

Han har en bil, ei bok, et hus og mange venner.

Det er bilen hans, boka hans, huset hans og vennene hans.

Hun har en bil, ei bok, et hus og mange venner.

Det er bilen hennes, boka hennes, huset hennes og vennene hennes.

De har en bil, ei bok, et hus og mange venner.

Det er bilen deres, boka deres, huset deres og vennene deres

Dere har en bil, ei bok, et hus og mange venner.

Det er bilen deres, boka deres, huset deres og vennene deres.

8.20 Sett inn hans, hennes eller deres.

Vurderingseksemplar

Biniam har ei søster. Kjenner du søstera _____________?

Diana har ny sykkel. Sykkelen _____________ er rød.

Biniam og Diana har en lærer. Læreren _____________ heter Kjersti.

Skal dere flytte fra huset _____________?

Mohammed og Amira har en sønn. Sønnen _____________ er seks år.

Lisa har ny kjole. Kjolen _____________ er veldig fin.

Haifa fikk resept på medisin til sønnen, og nå er hun på apoteket. Hun trekker kølapp og finner fram legitimasjon. Hun tar også med seg nesespray og Paracet til kassa. Nå håper hun at sønnen blir frisk snart.

en kølapp en lapp som viser hvilket nummer du har i køen

Du må trekke kølapp på apoteket, i banken og hos NAV. legitimasjon id-kort eller pass som viser hvem du er

Du må vise legitimasjon når du skal hente medisin på apoteket. ml = milliliter Det er 1000 milliliter i 1 liter.

8.21 Se på bildene. Finn informasjon og svar på spørsmålene.

1 mg/ml

øyedråper

3 x 5 ml

Vurderingseksemplar

Medisinene på disse sidene er ikke ekte.

Anita er allergisk og har fått resept på øyedråper.

Hun får en eske med tre små flasker øyedråper på apoteket.

Det er 5 ml i hver flaske.

Hvor mange ml er det til sammen i de tre flaskene?

1 ml veier cirka ett gram. Hvor mange gram er det i en flaske øyedråper?

Til bruk i øyet

Hvor mange gram er det i de tre flaskene til sammen?

Suks

smertestillende

400 mg

Voksne og barn over 12 år

Dosering:

Voksne og barn over 40 kg (over 12 år):

1 tablett hver 4.–6. time.

Ta ikke mer enn 3 tabletter i løpet av et døgn.

BRUKSOMRÅDER:

Dette legemiddelet kan brukes av voksne og barn over 40 kg (12 år) til behandling av •moderate smerter, som for eksempel hodepine, menstruasjonssmerter og leddsmerter •feber for eksempel ved forkjølelse eller influensa Ved høy feber må lege kontaktes.

Lara er 10 år og veier 38 kilo. Kan hun ta Suks?

Mohammed er 12 år og veier 40 kilo. Kan han ta Suks?

Hvor mange tabletter kan du ta i løpet av 24 timer?

Maria tok en tablett klokka 12. Når kan hun ta neste tablett?

Salvias

1,6 mg/ml mikstur

Vurderingseksemplar

slimløsende middel

Voksne og barn over 12 år

Dosering:

Barn 6–12 år:

2,5 ml 3 ganger daglig

Voksne og barn over 12 år:

5 ml 3 ganger daglig

125 ml

Hvem kan bruke denne hostesaften?

Slimløsende middel er det samme som hostesaft.

Hvor mange milliliter er det i hele flaska?

Hvor mange ml kan barn ta hver dag?

Hvor mange ml skal voksne ta hver gang?

Hvor mange ml blir det til sammen på en dag?

Helsenorge

Helsenorge er en viktig nettside om helse. Her kan du blant annet bestille legetime, fornye resepter, se hvem som er fastlegen din, og bytte fastlege hvis du ønsker det. Hvis du har tatt en blodprøve eller annen test hos legen, kan du også finne svar på prøven på Helsenorge.

Du må logge inn med BankID for å finne informasjon om deg selv eller barna dine på nettsiden. Når barna blir 16 år, kan ikke foreldrene få informasjon om dem lenger.

På helsenorge.no kan du også finne mye viktig informasjon uten å logge inn. Trykk på meny og bla til bunnen der det står «lettlest». Det betyr at det er lett å lese og ikke så vanskelige ord. Du kan også finne en ordliste med forklaringer.

blant annet for eksempel, dette og flere ting

Jeg har mye å gjøre i dag. Jeg må blant annet handle, vaske huset og gjøre lekser. fornye resept bestille resept en gang til Jeg må fornye resepten min på allergitabletter. Jeg trenger flere tabletter. logge inn gå inn på din side med brukernavn og passord

Vi må logge inn i nettbanken, på Facebook, Instagram og mange andre nettsider.

BankID en app på mobilen som du bruker til å komme inn på nettsteder

Jeg trenger BankID til å betale regninger og til å logge inn på Helsenorge.

8.22 Sett kryss for riktig eller feil.

Helsenorge er en side på internett.

Vurderingseksemplar

Alle kan finne informasjon om deg på Helsenorge.

Du må bruke BankID for å finne informasjon om deg selv på nettsiden.

Du kan lese informasjon om barna dine på Helsenorge til de blir 18 år.

Du kan finne informasjon om helsetemaer uten å logge inn også.

Lettlest betyr at det er vanskelig å lese.

riktigfeil

Førstehjelp

Ring 1-1-3og fortell:

•Hvem ringer?

•Hva har skjedd?

•Hvor er pasienten?

Vurderingseksemplar

Stabilt sideleie

•Er personen bevisstløs, men puster normalt? Da legger du personen i stabilt sideleie.

Sjekk pusten!

•Sjekk at personen puster.

•Sjekk at det ikke er vann eller oppkast i munnen.

Hjerte- og lungeredning

•Hvis personen ikke puster normalt, må du starte hjerte- og lungeredning.

•Trykk hardt på brystet 30 ganger.

•Blås 2 ganger inn i munnen.

•Gjenta til hjelpen kommer.

Hva gjør du for å holde deg frisk?

Før var jeg i veldig dårlig form. Jeg spiste veldig usunn mat, og jeg satt mye inne og spilte dataspill. Jeg hadde ingen energi, og jeg var ofte syk. «Du må spise sunn mat og bevege deg mer», sa legen til meg. Nå prøver jeg å spise sunn mat og være aktiv. Jeg føler meg mye bedre. Hver tirsdag spiller jeg basket med venner. Det er gøy og sosialt.

Vurderingseksemplar

Jeg er ikke så glad i å trene, men jeg liker å gå tur! Noen ganger går jeg sammen med venner, og noen ganger går jeg alene. Jeg liker å få frisk luft, det er bra for hodet og kroppen.

Jeg ble pensjonist i juni, så nå har jeg mye fritid. Da liker jeg å være ute i naturen. Jeg går turer i skogen om våren og går på ski om vinteren. Hunden min er alltid med. Jeg liker også å gjøre noe for andre. Derfor er jeg frivillig på et velkomstsenter for flyktninger. Det er veldig hyggelig.

Jeg elsker å trene! Jeg trener minimum fire ganger i uka. Jeg går ofte på et treningssenter, men jeg liker også godt å løpe ute. Jeg blir i godt humør av å trene, og jeg liker at kroppen min ser bra ut.

8.23 Les teksten og snakk sammen. Hva gjør personene for å holde seg friske? Hva gjør du for å holde deg frisk?

Sunt kosthold er viktig for å ha god helse. Jeg prøver å spise sunn mat, og jeg pleier å spise frukt og grønnsaker hver dag. Det er bra for kroppen.

Sukker og fett er ikke bra for kroppen, men jeg spiser sjokolade hver lørdag fordi jeg elsker sjokolade.

Det er viktig å være aktiv. Jeg liker ikke så godt å trene, men jeg liker å gå tur. Det er også bra for kroppen. Jeg går tur nesten hver dag.

Det er også viktig å gjøre hyggelige ting. Da får du energi og blir i godt humør. Jeg liker å være sammen med familien min og vennene mine. Det gir meg god helse.

8.24 Skriv: Hva gjør du for å ha god helse?

8.25 Hva har du lært i kapittel 8? Snakk sammen og repeter.

Hvilke kroppsdeler kan du navnet på?

Hva heter de fem sansene?

Hvilke sykdommer kan du navnet på?

Kan du skrive melding og si at du er syk?

Hva kan du si når du skal ringe og bestille legetime?

Kan du forstå informasjon om medisiner?

Hva er førstehjelp? Fortell.

På skjerm

9.1 Hva står på bildene?

fornavn, Finn ord.

9.2 Lær ordene.

Vurderingseksemplar

lagre dele lade game skrive ut slette legge ut søke logge inn verb

skjerm nettbrett kilde

brukernavn passord mus tastatur skriver nettvett

digital avhengig trådløs bærbar adjektiv

En digital verden

en skjerm

Jeg trenger en ny skjerm til pc-en min.

en skriver

Jeg har en skriver hjemme.

ei digital tavle

Læreren viser bilder på ei digital tavle.

ei mus

Jeg vil kjøpe ei trådløs mus.

et tastatur

Jeg liker å skrive på tastatur.

en mobil

Jeg bruker mobilen min til alt.

et nettbrett

Jeg gjør digitale oppgaver på nettbrett.

en bærbar pc

Jeg har en bærbar pc på skolen.

en lader

Jeg har glemt laderen min i dag.

9.3 Skriv inn riktig ord i setningene. skjerm, trådløs, digital, lader, tastatur, bærbar

Mobilen min er tom for strøm. Jeg trenger en __________________.

Det er ei __________________ tavle i klasserommet.

Alle deltakerne i klassen har en __________________ pc.

Jeg har en liten __________________ til pc-en min.

Jeg har ei __________________ mus til pc-en min, og nå har jeg lyst på et trådløst __________________ også.

9.4 Skriv inn ordene i flertall og bestemt form. entall flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en skjerm en pc ei mus

ei tavle en mobil en lader

9.5 Sett ring rundt riktig form av substantivet.

Vurderingseksemplar

Kan jeg låne lader / laderen din? Du kan sikkert låne en lader / laderen på kontoret.

Det ligger to ladere / laderne der.

I går knuste jeg skjerm / skjermen på telefonen min. Derfor må jeg kjøpe en ny skjerm / skjermen eller en ny telefon.

Vi har to tavler / tavlene i klasserommet. Den ene tavle / tavla er digital, og den andre er vanlig.

9.6 Hva betyr ordene? Hva sier du på ditt språk?

norsk oversett eller skriv norsk

å game en podkast en chatbot spam wifi en app

sosiale medier bluetooth en emoji en selfie

å chatte

å skrolle

å publisere en laptop

9.7 Sett inn riktig ord i setningene. podkast, nettverk, spam, chatbot, selfie, medier

Vurderingseksemplar

Jeg får mye ____________________ på e-posten min.

Vi har trådløst ____________________ på skolen.

Vil du ta en ____________________ sammen med meg?

Jeg hører på ____________________ for å bli god i norsk.

Vi kan snakke med en ____________________ på internett.

Er du avhengig av sosiale ____________________?

9.8 Skriv verbene i preteritum.

infinitivpresenspreteritum

å gamegamer

å chattechatter

å skrolleskroller

å publiserepubliserer

å lagrelagrer

å ladelader

å deledeler

9.9 Sett ring rundt riktig form av verbet.

Jeg glemte å lagre / lagrer / lagret teksten.

Jeg å lade / lader / ladet telefonen min i går.

Jeg pleier å chatte / chatter / chattet med venner.

Jeg glemte å gjøre lekser i går, for jeg å game / gamer / gamet med venner.

Jeg tar ofte bilder på tur og å dele / deler /delte dem på sosiale medier.

9.10 Skriv ord du vil huske.

Vurderingseksemplar

Min digitale verden

Jeg liker å gjøre digitale oppgaver på nettstedet. Det er bra å øve mye, og jeg kan gjøre oppgavene mange ganger. Noen ganger sitter jeg på t-banen og gjør oppgaver på telefonen.

Vurderingseksemplar

Jeg forstår ikke så mye av alt dette digitale. Det var mye enklere før. Da fikk jeg brev i postkassa, og jeg gikk i banken for å betale regninger. Nå må jeg logge inn uansett hva jeg skal gjøre.

Jeg liker sosiale medier veldig godt, for jeg kan ha kontakt med familie og venner. Vi snakker med hverandre på videosamtale. Jeg følger også med på kjendiser, men jeg bruker dessverre litt for mye tid på det.

Jeg bruker telefonen til alt. Jeg tar mange bilder og selfier med telefonen og hører på musikk. Jeg har BankID-app. Derfor er det lett å betale regninger i nettbanken eller med vipps. Månedskortet mitt er på telefonen, og det er appen til kundeklubben i matbutikken også.

Sander Bjarne

Magda Sofie

Det finnes heldigvis en app for alt. Det er lett å være innvandrer med smarttelefon. Telefonen hjelper meg med å forstå norsk. En app oversetter tekst, og en app oversetter lyd. Det er så lett, men jeg blir ikke god i norsk på den måten.

Jeg bruker pc-en på jobb, men jeg er så lei av digitale møter, for jeg blir sliten av å se på skjermen hele tida. Det er bra å jobbe hjemmefra, og alle kan delta på digitale møter, men jeg liker å møte andre mennesker ansikt til ansikt.

uansett i alle tilfeller Jeg går tur med hunden uansett hva slags vær det er. ha kontakt med være sammen med, snakke med Jeg har kontakt med vennene mine. følge med på passe på og lese om Jeg følger med på sosiale medier. lei av liker ikke Jeg er lei av sosiale medier.

9.11 Les setningene og svar på spørsmålene.

Jeg liker kebab veldig godt. Jeg liker deg veldig godt. Jeg liker naturfag veldig godt.

Vurderingseksemplar

Hva liker du veldig godt?

Jeg liker veldig godt å gå på skolen. Jeg liker veldig godt å danse. Jeg liker veldig godt å gjøre husarbeid.

Hva liker du veldig godt å gjøre?

Alex Liz

9.12 Hvem sier hva på side 216 og 217?

Jeg bruker telefonen min hele tida. ___________________

Alt var mye bedre før. ___________________

Telefonen min kan mer norsk enn meg. ___________________

Jeg leser om kjente mennesker på sosiale medier. ___________________

Jeg gjør grammatikkoppgaver på vei til og fra skolen. ___________________

Jeg liker ikke å sitte foran en skjerm hele dagen. ___________________

Jeg har videosamtaler med familien min. ___________________

Jeg har BankID-app på mobilen min. ___________________

9.13 Hvordan er din digitale verden? Sett kryss. ofteav og tilsjelden

Jeg gjør oppgaver på telefonen.

Jeg følger med på kjendiser.

Jeg har videosamtaler med familien min.

Jeg betaler regninger med telefonen min.

Jeg bruker telefonen til å oversette.

Jeg deltar på digitale møter.

Jeg har kontakt med venner på sosiale medier.

Jeg handler på nettet og betaler med vipps.

Vurderingseksemplar

9.14 Sett inn ord fra teksten side 216 og 217.

Det er bra å ____________________ mye. Jeg gjør ____________________

oppgaver hver dag. Jeg betaler regninger med ____________________.

Jeg må ____________________ inn for å betale regninger. Jeg bruker mye

____________________ på sosiale medier.

9.15 Snakk sammen i grupper og skriv inn i skjemaet.

navn Hvordan er din digitale verden?

9.16 Hvor mye?

Du og en venn kjøper en pizza til 250 kroner. Vennen din betaler, men du skal betale halvparten.

Hvor mye vippser du vennen din?

Du har to regninger på vipps. Den ene er på 1750 kroner og den andre er på 300 kroner

Hvor mye må du betale til sammen?

Du kjøper en vannkoker til klassen. Vannkokeren koster 400 kroner. Tre andre deltakere vil spleise med deg.

Vurderingseksemplar

Hvor mye vippser de hver?

Hvor mye vippser de til sammen?

Hvor mye betaler du for vannkokeren?

Du er på fotballkamp og vil kjøpe en toast og ei flaske brus. Toasten koster 45 kroner. og brusen koster 30 kroner.

Hvor mye må du betale?

9.17 Sett ordene sammen til riktige setninger.

jeg – lekser – telefonen – til – bruker

sosiale medier – på – bruker – tid – mye – jeg

jeg – digitale – ikke – liker – møter

morsmålet – min – norsk – telefonen – mitt – oversetter – til

betaler – jeg – butikken – telefonen – med – på

på – medier – sosiale – jeg – tid – mye – bruker

tegnsetting

Vi bruker punktum etter setninger. Neste setning skal ha stor bokstav.

Jeg har en pc på skolen. Hjemme bruker jeg et nettbrett.

Vi bruker komma foran men.

Jeg er på sosiale medier, men jeg bruker ikke mye tid på det.

Vurderingseksemplar

Vi bruker komma mellom ord i oppramsing, men ikke foran og

Jeg tar med meg pc, mus, telefon, bok og mat på skolen.

Vi bruker spørsmålstegn etter spørsmål. Neste setning skal ha stor bokstav.

Hvilken nettleser bruker du? Jeg bruker Edge.

Husk at vi alltid har mellomrom etter punktum, komma og spørsmålstegn.

9.18 Skriv inn komma, punktum eller spørsmålstegn.

På sosiale medier kan du chatte med venner__ dele bilder og finne nye venner__

Jeg liker sosiale medier __ men jeg bruker mye tid på det__

Bruker du mye tid på sosiale medier__

Du kan bruke vipps til å sende penger til venner__ betale regninger og handle på nettet__

Har du vipps på telefonen__

9.19 Hvilken setning har riktig tegnsetting? Sett kryss.

Jeg har pc, nettbrett og smarttelefon.

Jeg har pc, nettbrett, og smarttelefon.

Jeg betaler regninger på vipps men du betaler regninger i nettbanken.

Jeg betaler regninger på vipps, men du betaler regninger i nettbanken.

Jeg liker ikke digitale møter.

Jeg liker ikke digitale møter

Vil du bli med på kino?

Vil du bli med på kino.

I forrige uke, kjøpte jeg ei trådløs mus.

I forrige uke kjøpte jeg ei trådløs mus.

9.20 Skriv inn riktig form av adjektivet.

Vurderingseksemplar

trådløs – trådløst – trådløse

Jeg har ei __________________ mus og et __________________ tastatur.

Har du __________________ ørepropper?

ny – nytt – nye

Han har en __________ pc, et __________ nettbrett og __________ ørepropper.

232 liker

God jul fra oss!

Legg til en kommentar ...

Vi koser oss på ferie. ;-D

Legg til en kommentar ...

Vurderingseksemplar

308 liker

På campingtur i fint vær.

Legg til en kommentar ...

57 liker

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Legg til en kommentar ...

458 liker

9.22 Hva mener du om sosiale medier?

Det er bra å bruke

Det er ikke bra å

mengdeord

Noen ganger snakker vi om flere personer eller ting, men vi bruker ikke tall.

Vi kan si alle, mange, noen eller få

Vi må ikke bruke substantivet, men vi kan bruke det i flertall.

Alle deltakerne bor i Norge. Alle bor i Norge.

Mange deltakere tar buss til skolen. Mange tar buss til skolen.

Noen deltakere sykler til skolen. Noen sykler til skolen.

Få deltakere går til skolen. Få går til skolen.

9.23 Skriv setningene uten substantiv etter mengdeordene.

Alle deltakerne gjør lekser.

Noen deltakere kommer for sent på skolen.

Få nordmenn snakker med folk på bussen.

9.24 Skriv setningene med substantiv.

innvandrere – Jeg kjenner mange i Norge.

Vurderingseksemplar

ungdommer – Noen bruker mye tid på sosiale medier.

nordmenn – mange liker å gå tur i naturen.

Nettvett

Ikke klikk på ukjente lenker!

Ikke gi fra deg personlig informasjon!

Ikke svar på e-post fra ukjente personer!

Ikke del bilder av andre!

Vurderingseksemplar

Ikke del informasjon uten å sjekke kilder!

Ikke tro på alt du ser!

Ikke tro på alt du leser!

Ikke gi barn fri tilgang til internett!

Ikke godta venneforespørsler fra fremmede!

klikk på trykk på Du bør ikke trykke på ukjente lenker. lenke viser til et nettsted Noen lenker virker ikke.

ukjent fremmed Jeg stoler ikke på ukjente personer. tro på stole på Du må ikke tro på alt du ser på nettet.

sjekke kilder kontrollere om noe er sant Du må alltid sjekke kilder før du deler. fri tilgang uten kontroll Barn bør ikke ha fri tilgang til internett.

godta si ja til du bør ikke godta venneforespørsler fra ukjente.

9.25 Skriv setningene i presens.

Ikke klikk på ukjente lenker.

Jeg klikker ikke på ukjente lenker.

Ikke gi fra deg personlig informasjon.

Jeg

Ikke svar på e-post fra ukjente personer.

Jeg

Ikke del bilder av andre.

Jeg

Ikke tro på alt du ser.

Jeg

Ikke tro på alt du leser.

Jeg

Vurderingseksemplar

Ikke del informasjon uten å sjekke kilder.

Jeg

Ikke gi barn fri tilgang til internett.

Jeg

Hjemlandet mitt

natur hjemlandet mitt

9.26 Skriv noen setninger til hvert tema.

Vurderingseksemplar

Fritid I hjemlandet mitt

Språk I hjemlandet mitt

Været I hjemlandet mitt

Mat

I hjemlandet mitt

Natur

I hjemlandet mitt

Vurderingseksemplar

Dyr

I hjemlandet mitt

Skole I hjemlandet mitt

9.27 Lag en digital presentasjon om hjemlandet ditt.

Lag en forside.

Lag en side om hvert tema.

Alle sidene må ha et bilde.

Alle sidene må ha setninger.

9.28 Se på bildet. Hva tenker du på?

9.29 Snakk sammen om aktiviteter på skjerm.

Hvilke slags sosiale medier bruker du?

Vurderingseksemplar

Hva deler du på sosiale medier?

Hva deler du ikke på sosiale medier?

Hva er bra med sosiale medier?

Hva er ikke så bra med sosiale medier?

Hva slags oversetter-app bruker du?

Hva er bra med oversetter-apper?

Telefonen min

Jeg har en ny telefon, og jeg bruker den til alt. Telefonen min er viktig for meg, og jeg vil ikke miste den. Derfor passer jeg godt på den.

Jeg tar mange bilder med telefonen, og jeg deler noen av bildene på sosiale medier. Der har jeg kontakt med familie og venner. De deler bilder med meg, og jeg deler bilder med dem.

Telefonen har mange apper som hjelper meg. Den oversetter norsk til morsmålet mitt. Den gir meg rabatt på butikken, og kalenderen hjelper meg å huske alle avtaler.

Jeg bruker også telefonen til å gjøre digitale oppgaver, og så hører jeg på tekstene i læreboka. Jeg er avhengig av telefonen min.

9.30 Hva bruker du telefonen til?

9.31 Hva har du lært i kapittel 9?

Hva var ny informasjon?

Hva var viktig informasjon?

Hva kunne du fra før?

Hva må du øve mer på?

Arbeidsliv

Vurderingseksemplar

10.1 Hva står på bildene?

Finn ord.

Vurderingseksemplar

10.2 Lær ordene.

Vi trenger ekstrahjelp til lørdager og jul.

Skriftlig søknad med vitnemål og attester leveres i butikken så snart som mulig.

interessert presis nervøs hyggelig har lyst til drømmer om vil gjerne håper hilser

presenterer

erfaring utdanning praksisplass lønn arbeidstid drømmejobb

Yrker

tømrer

Han er tømrer.

Han bygger hus.

skredder

Han er skredder.

Han syr klær.

lærer

Han er lærer.

bilmekaniker

Hun er bilmekaniker.

Hun reparerer biler.

fisker

Hun er fisker.

Hun jobber på fiskebåt.

frisør

Han er frisør.

Han klipper hår.

flislegger

Han er flislegger.

Han legger fliser.

Vurderingseksemplar

butikkmedarbeider

Han er butikkmedarbeider.

sykepleier

Hun er sykepleier.

Han jobber på en skole.

Han jobber i butikk.

Hun jobber på sykehus.

rørlegger

Han er rørlegger.

Han reparerer vasken.

IT-konsulent

Han er IT-konsulent. Han jobber med data.

lagermedarbeider

Hun er lagermedarbeider. Hun jobber på lager.

10.3 Jobb sammen og skriv navn på alle yrkene dere kan på norsk.

10.4 Snakk sammen.

Heter noen av yrkene nesten det samme på andre språk du kan? – På ... heter det ...

Hvilke ord ligner? – På ... heter det ...

Hvilke ord er helt forskjellige? – På ... heter det ...

Vurderingseksemplar

10.5 Skriv ord du vil huske.

Mariam: Drømmen min er å bli sykepleier, men det tar veldig lang tid. Jeg må først bli ferdig med FOV. Så må jeg gå på videregående skole og få studiekompetanse. Etterpå kan jeg begynne å studere. Det blir mange år til sammen, og jeg må tjene penger. Derfor vil jeg prøve å få andre jobber mens jeg går på skole.

Vurderingseksemplar

Tau: Jeg har lyst til å bli rørlegger. Jeg liker å jobbe med noe praktisk. Når jeg er ferdig med FOV, vil jeg ta videregående opplæring for voksne. Da lærer jeg både i praksis og på skolen, og jeg kan få fagbrev.

Sofia: Jeg har ikke arbeidserfaring fra hjemlandet, men jeg vil ha jobb i Norge. Det er ikke så viktig for meg hvilken jobb jeg får, jeg kan gjøre mange ting. Jeg liker å lage mat og er flink til å lage mat, så kanskje jeg kan jobbe med mat. Etter sommerferien skal jeg ha praksis i ei kantine. Da får jeg erfaring, og jeg lærer norske ord om mat og matlaging. Jeg håper det hjelper meg til å få jobb.

Armin: I hjemlandet mitt jobbet jeg som frisør. Onkelen min hadde en frisørsalong, og han lærte meg mye. Jeg er flink til å klippe hår, men jeg har ikke utdanning som frisør. I Norge er utdanning veldig viktig. Derfor må jeg ta fagbrev for å få jobb. En gang i framtida er drømmen å starte min egen frisørsalong, men først må jeg ta utdanning og få praksis og erfaring her i Norge.

studiekompetanse fag på videregående skole du trenger for å gå på universitet

Jeg må ta norsk, engelsk, matte, naturfag og samfunnsfag for å få studiekompetanse.

tjene penger få lønn fra jobb

Jeg må jobbe hvis jeg vil tjene penger. en rørlegger en som jobber med å legge rør i hus til bad og kjøkken

Toalettet virker ikke. Jeg må ringe til rørlegger. arbeidserfaring har jobbet med noe før

Jeg jobbet i butikk i fem år. Jeg har fem års arbeidserfaring fra butikk. et fagbrev et diplom på at du har utdanning til et yrke

Du kan få fagbrev som rørlegger, frisør, helsefagarbeider og mange andre yrker. en frisør en som klipper hår

Jeg skal til frisøren i morgen. Jeg pleier å gå til en frisørsalong i byen. utdanning skole

Jeg har ikke så mye utdanning. Jeg må ha mer utdanning for å få jobb.

10.6 Les teksten. Snakk sammen og svar på spørsmålene.

Hva er drømmen til Mariam? – Drømmen hennes er ...

Hva må hun gjøre for å få drømmejobben? – Hun må ...

Hva vil hun gjøre mens hun går på skole? – Hun vil ...

Hva har Tau lyst til å bli? – Han har lyst til ...

Hva vil han gjøre når han er ferdig med FOV? – Han vil ...

Hva er Sofia flink til? – Sofia er flink til ...

Hva jobbet Armin som i hjemlandet? – Armin jobbet som ...

10.7 Snakk sammen om erfaringer og planer.

Hva drømmer du om å bli? – Jeg drømmer om å bli ...

Hva må du gjøre for å få drømmejobben din? – Jeg må ...

Hva liker du å jobbe med? – Jeg liker å jobbe med ...

Hva er du flink til? – Jeg er flink til ...

Har du jobb ved siden av skolen nå? Fortell.

framtid

Vi bruker ofte presens av verbet om framtid. Det er spesielt vanlig når vi snakker om en bestemt tid og en forandring:

Vi reiser på ferie snart. Jeg kommer i morgen. Han begynner på skolen i august.

Når noen har bestemt eller planlagt at noe skal skje, bruker vi skal + infinitiv: Jeg skal studere neste år. De skal flytte snart.

Når vi snakker om et ønske for framtida, kan vi bruke mange forskjellige uttrykk:

Jeg vil bli god i norsk. Jeg vil få gode karakterer. Jeg vil gjerne jobbe i barnehage.

Jeg har lyst til å bli frisør.

Jeg drømmer om å bli lege.

Jeg har tenkt å ta fagbrev.

10.8 Sett inn et verb i presens som passer.

går, kommer, reiser, begynner, tar, spiser, feirer

Jeg ___________________ hjem snart.

De ___________________ til Spania om fire uker.

Hun ___________________ på videregående skole til høsten.

Foreldrene mine ___________________ på besøk neste uke.

Vi ___________________ bussen om ti minutter.

Jeg ___________________ bursdagen min på lørdag.

Vi ___________________ middag klokka fem. Er du på vei hjem?

10.9 Infinitiv med eller uten å? Sett ring rundt riktig setning.

Jeg har lyst til bli / å bli snekker.

Vurderingseksemplar

Vi skal begynne / å begynne på modul 2 snart.

Jeg vil gjerne hjelpe / å hjelpe deg.

Jeg drømmer om jobbe / å jobbe på et sykehus.

De har tenkt flytte / å flytte til Oslo neste år.

Tau har lyst til bli / å bli rørlegger. går

før –nå –

senere

Vi bruker preteritum når vi snakker om fortid: Jeg gikk på skole. Jeg lærte engelsk. Jeg jobbet i en butikk. Jeg var hjemme med barna.

Vi bruker presens når vi snakker om nåtid: Jeg går på skole nå. Nå lærer jeg norsk og andre fag. Jeg jobber i en butikk.

Vi bruker mange ulike uttrykk om framtid: Jeg skal ta fagbrev. Jeg har lyst til å bli kokk. Jeg drømmer om å bli snekker.

10.10 Fortell om deg selv. Svar på spørsmålene.

Hva gjorde du før du kom til Norge?

Hvor lenge gikk du på skole i hjemlandet ditt?

Hva gjør du nå?

Hva lærer du på skolen?

Har du jobb eller praksis nå?

Vurderingseksemplar

Hva har du lyst til å jobbe med i framtida?

Hva har du tenkt å gjøre etter FOV?

Hva drømmer du om?

Sofia skal ha praksis

Sofia har fått praksisplass i ei kantine. I dag er hennes første arbeidsdag, og hun er veldig nervøs. Det er viktig å komme presis, så hun sto opp ekstra tidlig i dag. I veska har hun ei lita skrivebok til å skrive nye ord i. Hun har også skrevet navn og telefonnummer til sjefen og adressen til arbeidsplassen. Mobilen har hun selvfølgelig i veska. På mobilen har hun en oversetter-app, som hun kan bruke når hun ikke forstår.

På skolen har Sofia øvd på å hilse og presentere seg selv. Det er viktig å smile og hilse med et godt håndtrykk. Hun har også øvd på å spørre hvis hun ikke forstår. «Unnskyld, kan du gjenta?» «Beklager, jeg forstår ikke. Kan du si det en gang til?» «Kan du snakke litt saktere?» Sofia øver foran speilet.

10.11 Snakk sammen.

Hvorfor er Sofia nervøs?

Hvorfor sto hun opp ekstra tidlig i dag?

Hva har hun med seg i veska?

Hva har hun øvd på?

Hva vil hun gjøre hvis hun ikke forstår?

Hva gjør du når du ikke forstår?

Hva sier du når du ikke forstår?

Etter jobb

Sofia kommer hjem klokka fem. Heldigvis har mannen hennes laget middag til familien, for nå trenger hun å slappe av litt. Det var mange nye navn og nye ord å lære i dag. Hun er veldig sliten i hodet, men også fornøyd. Hun laget salat og smurte rundstykker på jobben, og sjefen sa at hun var flink.

Kollegaene var også hyggelige. «Bare spør hvis du lurer på noe», sa de. Sofia forstår ikke helt hva «lurer på» betyr. Hun har skrevet det i boka og skal spørre læreren i morgen. Hun har også tatt bilde av en plakat med mange nye ord som hun vil lære.

presentere seg selv hilse på nye mennesker og fortelle litt om seg selv

Du må presentere deg når du møter noen første gang. et håndtrykk når du tar noen i hånda for å hilse

Sofia hilste på sjefen med et godt håndtrykk. sliten trøtt fordi du har jobbet mye eller tenkt mye

Vurderingseksemplar

Jeg har jobbet i hele dag. Jeg er sliten. fornøyd glad for at noe gikk bra

Jeg er fornøyd med kapitteltesten. Jeg er fornøyd med den nye jobben. en kollega en som du jobber sammen med

Jeg har mange gode kollegaer på jobben. lurer på har spørsmål om, vil gjerne vite

Jeg lurer på hva vi skal lære i dag. Jeg lurer på hva vi skal ha til middag i dag. en plakat et stort ark med informasjon som henger på en vegg

Det henger en plakat i gangen med informasjon om språkkafé.

10.12 Sett kryss for riktig eller feil. riktigfeil

Sofia lager middag når hun kommer hjem.

Det gikk bra på første dag i praksis.

Det var mye nytt å lære og å huske.

Hun er sliten når hun kommer hjem.

Sjefen var ikke fornøyd med henne.

Sofia laget varm mat på praksisplassen i dag.

Kollegaene var hyggelige med henne.

Hun forsto alt som kollegaene sa.

Hun skrev nye ord i skriveboka.

Hun tok bilde av en plakat for å lære nye ord.

10.13 Snakk sammen.

Hva gjorde Sofia for å lære norsk på praksisplassen?

Fortell om Sofias første dag i praksis.

Fortell om din første dag på jobb, praksis eller skole.

Tror du Sofia får jobb etter hvert?

10.14 Skriv noen gode råd til en person som skal begynne i ny jobb.

Vurderingseksemplar

Det er viktig å komme presis.

Arbeid i Norge før og nå

Vurderingseksemplar

På 1950-tallet var det ganske vanlig at gifte kvinner i Norge var husmødre. Det betyr at de ikke jobbet ute, men var hjemme og gjorde husarbeid og passet barna. Mannen i familien jobbet, og det var ikke vanlig at mannen laget mat, vasket klær eller skiftet bleier på barna.

Nå er det helt annerledes. Det er flere kvinner enn menn som studerer på universitet eller høyskole. Det er vanlig at kvinner jobber like mye som menn, og det er vanlig at menn gjør husarbeid og tar vare på barna. Når barna er syke, må mor og far bytte på å være hjemme fra jobb.

ei husmor mange husmødre

Ei husmor jobber hjemme med barn og husarbeid. annerledes forskjellig

Det er annerledes nå, det er ikke som i gamle dager. ta vare på passe på

Foreldre tar vare på barna. Vi må ta vare på naturen. bytte på ta en dag hver

Vi bytter på å lage middag. I dag lager jeg middag, i morgen lager du middag.

10.15 Les teksten på side 241. Snakk sammen.

Hvordan var det i Norge før? – Før var det ...

Hvordan er det i Norge nå? – Nå er det ...

Hvordan var det i hjemlandet ditt før? – Før var det ...

Hvordan er det i hjemlandet ditt nå? – Nå er det ...

Ulike typer jobb

Praksis er jobb uten lønn. Du jobber og lærer samtidig. Praksis er bra for å få erfaring.

Deltidsjobb er en jobb som ikke er full tid. Du kan for eksempel jobbe annenhver helg eller noen timer om ettermiddagen eller kvelden.

Sommerjobb er en jobb som er bare i sommerferien. Mange arbeidsplasser trenger ekstra hjelp om sommeren.

Vikariat betyr at du jobber i stedet for noen andre en periode. Kanskje en person på arbeidsplassen er syk eller har fått baby.

Vurderingseksemplar

Fast jobb betyr at du har jobben så lenge du vil. Det er ikke vanlig å få fast jobb med en gang. De fleste starter med vikariat.

10.16 Snakk om ordene i teksten og hva de betyr.

– Praksis er ...

– Deltidsjobb er ...

– Vikariat er ...

Arbeidstid

Amer har fått sommerjobb på en fabrikk. Han jobber skift. Det betyr at han ikke jobber på samme tid hver dag. Fabrikken produserer hele døgnet, så noen ganger må han jobbe om kvelden eller om natta. Her er arbeidsplanen for denne uka:

skift 1 – morgenskift 2 – kveld skift 3 – natt

mandag Amer, Bjørn, CarlDavid, Eva, FahroozGina, Henrik, Ingrid

tirsdag Amer, Bjørn, CarlDavid, Eva, FahroozGina, Henrik, Ingrid

onsdag Gina, Henrik, IngridAmer, Bjørn, CarlDavid, Eva, Fahrooz

torsdag Gina, Henrik, IngridAmer, Bjørn, CarlDavid, Eva, Fahrooz

fredag David, Eva, Fahrooz Gina, Henrik, Ingrid Amer, Bjørn, Carl

Skift 1: 07.00–15.00 Skift 2: 15.00–23.00 Skift 3: 23.00–07.00

Vurderingseksemplar

10.17 Les arbeidsplanen og svar på spørsmålene.

Når jobber Amer på mandag og tirsdag?

Når jobber han på onsdag og torsdag?

Hvem jobber han sammen med på fredag?

Hvor mange timer jobber han hver dag?

Han jobber fra til

Lønn

Amer tjener 200 kroner i timen. Etter klokka 17.00 får han 20 kroner i kveldstillegg. Det betyr at han tjener 20 kroner ekstra for hver time han jobber fra klokka 17.00. Fra midnatt (klokka 00.00) til klokka 06.00 får han 50 kroner i natt-tillegg.

10.18 Jobb sammen og finn svar på spørsmålene.

Hvor mye tjener Amer på en dag når han har dagskift, skift 1?

Hvor mange timer får han kveldstillegg når han jobber skift 2?

Hvor mye tjener han til sammen på en dag med kveldsskift?

Hvor mye natt-tillegg får Amer på skift 3?

Hvor mye tjener han til sammen når han jobber ei natt?

10.19 Hvor mye tjener Amer på hele uka? Sett opp regnestykket.

Vurderingseksemplar

Helse på arbeidsplassen

Har du hørt om HMS? Det står for: Helse Miljø Sikkerhet

Helse kan du mye om allerede. Arbeidsplassen skal være bra for helsen din, og du skal ikke bli syk av jobben.

Miljø betyr alt og alle som er rundt deg på jobben. Det kan være rommet der du jobber, stolen du sitter på eller lufta du puster i på jobben. Det kan også bety menneskene rundt deg.

Sikkerhet betyr at du skal være trygg på jobben. Hvis du har dårlig utstyr eller ikke har fått opplæring i jobben, kan det bli farlige situasjoner.

Det er mange regler for HMS i arbeidslivet i Norge. Alle må følge reglene, og sjefen må passe på at alle gjør det.

Vurderingseksemplar

trygg sikker, ikke farlig

Det er viktig at barna har trygg skolevei uten mye trafikk. utstyr ting som du trenger for å gjøre jobben

Hvis du ikke har riktig utstyr, kan det være farlig. Du må ha hjelm og vernebriller.

10.20 Snakk sammen. Hva er viktig for å ha det bra på jobben? Skriv ord du vil huske.

10.21 Du er syk og kan ikke komme på jobb i morgen. Skriv en melding til sjefen.

10.22 Du har sykt barn og kan ikke komme på jobb i morgen. Skriv en melding til sjefen.

Vurderingseksemplar

Trives du på jobben?

Jobben min er veldig viktig for meg. Jeg har ikke så mange venner utenom jobben, men det er alltid hyggelig å treffe kollegaene mine. Jeg trives kjempegodt på arbeidsplassen.

Vurderingseksemplar

Jeg har nettopp fått min første jobb, og jeg er så glad. Jeg lærer mye hver dag, og barna mine er stolte av meg. Det er viktig for meg at barna ser at mamma klarer det.

Jeg har vært student i mange år. Etter siste eksamen begynte jeg å søke på jobber, og nå har jeg endelig fått drømmejobben. Det er så spennende å jobbe med det som jeg har studert i mange år. Jeg liker å bruke det som jeg har lært.

Jeg er glad for at jeg er frisk nok til å jobbe ennå. Jeg liker å være aktiv, og jeg liker å være sammen med andre. Jeg tror jeg kommer til å kjede meg og bli ensom når jeg blir pensjonist.

nettopp for kort tid siden

Jeg kjøpte nettopp en ny sykkel. Jeg fikk nettopp jobb. stolt en god følelse når du eller noen andre gjør noe bra

Jeg er stolt av barna mine. De er flinke på skolen. Jeg ble stolt da jeg fikk jobben. endelig etter lang tid

Jeg har søkt på mange jobber. Endelig fikk jeg drømmejobben.

spennende interessant og gøy

Det er spennende å begynne på ny jobb. Det er spennende å lære noe nytt. kjede meg ha det kjedelig, ha lite å gjøre

Jeg kjeder meg i dag. Jeg har ingenting å gjøre.

ensom føle seg alene

Du kan bli litt ensom hvis du ikke har venner eller familie i nærheten.

10.23 Snakk sammen.

Hva forteller personene om jobben?

Hvorfor er de glad for å ha jobb?

Hvorfor vil du ha jobb?

Er det bra for helsa å jobbe, tror dere?

10.24 Skriv noen stikkord om hvorfor det er bra å jobbe.

Vurderingseksemplar

Jobb

I hjemlandet mitt jobbet jeg i en liten butikk. Jeg jobbet mange timer hver dag. Jeg ble ganske sliten, men jeg likte det. Det var hyggelig å snakke med alle som handlet i butikken.

Nå har jeg ikke jobb. Jeg går på skole for å lære norsk og fag. Jeg vil prøve å få en deltidsjobb i en butikk. Det er bra å tjene litt penger mens jeg går på skole.

Etter FOV vil jeg gå på videregående skole og ta fagbrev. Drømmejobben min er å jobbe i barnehage. Jeg er glad i barn, og jeg liker å være aktiv. Derfor passer det bra for meg.

10.25 Skriv om en jobb du hadde i hjemlandet, eller en jobb du har nå.

10.26 Repetisjon. Snakk sammen.

Fortell om hva du har lyst til å jobbe med.

Hva gjorde du før?

Hva gjør du nå?

Hva vil du gjøre i framtida?

Fortell om ulike typer jobb.

Gi råd til en person som skal begynne på jobb eller i praksis.

Fortell om arbeid i Norge før og nå.

Hva er HMS? Gi eksempler.

Vurderingseksemplar

Dette kan jeg

Spørsmål og svar

Hva heter du?

Jeg heter ...

Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra ...

Hvilket språk snakker du? Jeg snakker ...

Hvor bor du?

Hvor gammel er du?

Er du gift?

Har du barn?

Går du på skole?

Har du jobb?

Jeg bor i/på ...

Jeg er ... år.

Ja, jeg er gift. / Nei, jeg er singel/skilt.

Ja, jeg har ... barn. / Nei, jeg har ikke barn.

Ja, jeg går på ...

Ja, jeg jobber i/på ... / Nei, jeg jobber ikke nå.

Hva liker du å gjøre i fritida? Jeg liker å ...

Hvor mye er klokka?

Klokka er ... / Den er ...

Hvilken dag er det i dag? Det er ... i dag.

Hvilken dato er det i dag? Det er ... i dag.

Når kom du til Norge? Jeg kom til Norge ...

Hvordan går det?

Takk, bare bra. Og med deg?

Hvilken dato er du født? Jeg er født ...

Nyttige setninger

Vurderingseksemplar

Unnskyld, kan du gjenta?

Jeg forstår ikke. Kan du snakke litt saktere?

Takk for i dag!

Hyggelig å hilse på deg.

Takk, i like måte!

God helg!

Vi ses! Vi ses i morgen / neste uke.

Gratulerer med dagen!

God bedring.

Unnskyld, kan du hjelpe meg litt?

Hvordan er været?

Det regner.

Det snør.

Det blåser.

Det tordner og lyner.

Det er sol.

Det er tåke.

Det er storm.

Det er overskyet.

Det er kaldt.

Det er varmt.

Tid månedene dagene tidspunkt januar februar mars april mai juni

juli august september oktober november desember

Årstider

Vurderingseksemplar

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag

Våren er mars, april og mai.

Sommeren er juni, juli og august. Høsten er september, oktober og november. Vinteren er desember, januar og februar.

om morgenen (06.00–09.00) om formiddagen (09.00–12.00) om ettermiddagen (12.00–18.00) om kvelden (18.00–24.00) om natta (24.00–06.00) i helga

Hvor mye er klokka?

Klokka er tolv.

Klokka er halv åtte.

Klokka er kvart over åtte.

Klokka er kvart på tolv.

Matematikk-ord

+ pluss – minus = er lik

3 > 2 tre er større enn to 2 < 3 to er mindre enn tre er omtrent lik

2 + 2 = 4 er et regnestykke

Mål og vekt

En liter = 10 desiliter

100 centiliter

1000 milliliter

En mil = 10 kilometer

Vurderingseksemplar

En kilometer = 1000 meter

En meter = 100 centimeter

1000 millimeter

En kilo = 1000 gram

Dette vil jeg huske

Vurderingseksemplar

© Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2024

1. utgave / 1. opplag 2024

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktør: Kari Ryan

Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen

Omslagsmaleri: Edvard Munch, Måneskinn © O. Væring Eftf. AS

Grunnskrift: Verdana Regular

Papir: 100 g Amber Graphic Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS

ISBN 978-82-03-41330-8 www.aschehoug.no

© Bilder og illustrasjoner

Vurderingseksemplar

s.8 Stock/SolStock, s.9 Aschehoug / Kari Ryan fra Innbyggertorg og bibliotek – Indre Østfold kommune, Aschehoug / Kari Ryan, Marit Jakobsen / iStock / Khomkrid Khamsankhod, iStock/Foryou13, iStock/Galyna_P, iStock / Ekaterina Porokhnia, s.10 iStock/LeoPatrizi, iStock / FG Trade, iStock/Imgorthand, iStock/JohnnyGreig, iStock/hadynyah, iStock / FG Trade, iStock/davidf, iStock/ArtistGNDphotography, s.11 FG Trade, iStock / Drazen Zigic, iStock/JohnnyGreig, iStock / Liubomyr Vorona, iStock/elenaleonova, s.12 iStock/davidf, iStock/ ArtistGNDphotography, s.13 iStock / Cesar Okada, iStock / Dusan Stankovic, Aschehoug / Kari Ryan, iStock/ davidf, s.14–15 iStock / Victor Metelskiy, portrettbilder fra side 10, s.16–17 portrettbilder fra side 10, s.20 iStock / Fly View Productions, iStock/Pikusisi-Studio, iStock/Mikolette, iStock/Hiraman, iStock / Drazen Zigic, iStock/SIphotography, iStock/BartekSzewczyk, iStock/Everste, iStock/SolStock, iStock/piola666, iStock/ Oleh_Slobodeniuk, iStock/jeffbergen, s.21 iStock/Mystockimages, iStock/Isbjorn, s.22 iStock/Jasmina007, iStock/CalypsoArt, iStock/skynesher, iStock / Hazal Ak, iStock/Dreamnordno, iStock/JohnnyGreig, iStock / Mara Fribus, iStock/asbe, s.23 iStock / Liudmila Chernetska, iStock / Kobus Louw, Aschehoug / Kari Ryan fra Innbyggertorg og bibliotek – Indre Østfold kommune, iStock/eclipse_images, iStock/Pixelci, iStock/ Tatamatidzanov, iStock/FS, iStock/alvarez, s.24 iStock/olhakozachenko, iStock / Amparo Garcia, iStock/ pixelliebe, iStock/NetPix, s.25 iStock/Firmafotografen, iStock/hayatikayhan, iStock/YangYin, iStock/ nixoncreative, iStock / Andrey Nikitin, iStock/Alexthq, iStock/gorancakmazovic, s.27 og s.29 portrettbilder fra side 10, s.30 iStock/Goodboy Picture Company, iStock / Dusan Stankovic, iStock / Anna Frank, iStock/RapidEye, iStock / Maca and Naca, iStock / FG Trade, s.32 iStock/Ekely, s.33 Aschehoug / Kari Ryan, Aschehoug / Kari Ryan, Aschehoug / Kari Ryan, Marit Jakobsen / iStock/amtitus, Marit Jakobsen / iStock/kenex, s.34 iStock/ LordHenriVoton, iStock/RuslanDashinsky, iStock / FG Trade, iStock / FG Trade, iStock/PeopleImages, iStock/ AJ_Watt, iStock/simonkr, iStock/supersizer, iStock/Anchiy, iStock/ProfessionalStudioImages, iStock/ StefaNikolic, iStock/PeopleImages, s.36 iStock / Adene Sanchez, s.38–40 Marit Jakobsen, alle klokker s. 41 iStock/Baloncici, s.43 iStock/spacedrone808, s.44 iStock/brytta, s. iStock/Oleh_Slobodeniuk, s.50 og s.54 portrettbilder fra side 10, s.56 Marit Jakobsen / iStock/SolStock, s.58 iStock/CasarsaGuru, s.59 Aschehoug / Kari Ryan, alle bilder, s.60 iStock/dumayne, s.63 iStock/miniseries, s.65 iStock / Minerva Studio, s.67 iStock / Deepak Sethi, iStock/Tarzhanova, Aschehoug / Kari Ryan, s.68 iStock/ShutterWorx, s.69 iStock/bortonia, iStock/halepak, s.70 iStock / FG Trade, s.71 iStock/PacoRomero, s.72 iStock/Eva-Katalin, iStock/Rossella De Berti, iStock/LumiNola, iStock/kate_sept2004, iStock/Hispanolistic, iStock/urbazon, iStock/FreshSplash, iStock/luza studios, iStock/Brothers91, s.74 iStock/PixelsEffect, s.76 iStock/Paperkites, s.77 iStock/Oleh_

SVANEMERKET

Slobodeniuk, s.78 iStock/Oleh_Slobodeniuk, s.80 Steinar Myhr / NN / Samfoto, iStock / Marc Dufresne, iStock/ svetikd, iStock/aydinmutlu, iStock/Hajohoos, Knut Opeide / Samfoto, iStock / Mindful Media, Knut Opeide / Samfoto, s.84 iStock / Stasys Kudarauskas, Marit Jakobsen, Espen Bratlie / Samfoto, iStock/dibrova, Marit Jakobsen, s.86 iStock / Jelena Safronova, iStock / Jelena Safronova, iStock/lillitve, iStock/vaitekune, s.88 iStock/travellaggio, s.90 iStock / Tetiana Lazunova, s.91 iStock/StefaNikolic, s.92 Aschehoug / Kari Ryan, s.94 iStock / Moyo Studio, iStock/Anita_Bonita, s.97 iStock/lillitve, iStock/vaitekune, iStock/MilaDrumeva, iStock/ loops7, s.100 iStock / Glenn Pettersen, s.101 iStock/tatyana_tomsickova, iStock/Mystockimages, iStock/ Pilat666, iStock/piola666, s.102 iStock/TarikVision, iStock / Tomas Ragina, s.103 Marit Jakobsen, s.105 iStock/ RLT_Images, s.106 Karine Haaland, s.108 Helene Moe Slinning / Strøk design / KFUK-KFUM-speiderne, s.110 iStock / Anastasiia Shavshyna, s.111 Lise Åserud / NTB, Cornelius Poppe / NTB, Martin Solhaug Standal / NTB, Espen Bratlie / Samfoto, s.112 iStock/xingmin07, iStock / Omelchenko Andrii, Aschehoug / Irene Løhre, s. 114 Aschehoug / Irene Løhre, s.116 iStock / Vadim Dorofeev, iStock/HenrikNorway, s117 iStock/woojpn, s.118 iStock/izhairguns, iStock/Baloncici, iStock / Adam Smigielski, iStock/DeSid, iStock/tomch, iStock/ Alphotographic, iStock/BastianLinder, iStock/ArtMassa, iStock/TPopova, iStock / Anastasiia Shavshyna, iStock / Andrew Michael, iStock / Anastasiia Shavshyna, s.119 iStock/SaskiaAcht, iStock / Anastasiia Shavshyna, iStock / Adam Smigielski, iStock / Andrew Michael, iStock/tomch, Marit Jakobsen, iStock / Anastasiia Shavshyna, iStock/izhairguns, iStock / DeSid, iStock/BastianLinder, s.120 iStock / Evgeniya Khomyakova, iStock / Magnus Ekelund, s.123 Fra Balestrand, Hans Gude, fri bruk (Creative Commons – Attribution CC-BY), s.124 iStock/Baloncici, iStock/plavicena, iStock / CHUNYIP WONG, iStock / Aleksandr Durnov, s.125 iStock / Joakim Vatnaland, iStock/AndriiSlonchak, s.127 iStock/halepak, s.128 iStock / Timon Schneider, iStock/ dibrova, iStock / Jelena Safronova, iStock/mrtekmekci, iStock/ppart, iStock/Drazen_, iStock/grandriver, iStock/saiko3p, iStock/MHjerpe, s.132 iStock / Michel VIARD, iStock/ROMAOSLO, iStock / Jan Kostelnik, iStock / lillitve, iStock/PaulAnthonyWilson, iStock / Trygve Finkelsen, iStock / Sandra Kenyon, iStock / Jessica Pipping, iStock/ROMAOSLO, iStock/Skyhobo, iStock/kjekol, iStock/kjekol, s.133 iStock/Magnilion, s.134 iStock/ HHelene, iStock/silkfactory, iStock/Tinieder, iStock/ROMAOSLO, iStock / Stasys Kudarauskas, iStock/ smellypumpy, iStock/katerinasergeevna, iStock / Edda Dupree, iStock/GracefulFoto, iStock/ROMAOSLO, iStock / Alice Fox, iStock/Ekely, s.135 NTB / Ivar Aaserud / VG, iStock/Aldona, s.136–137 Jannecke Hofset, s.140 iStock / FG Trade, NTB Scanpix, NTB / Jens Sølvberg / Samfoto, NTB / Knut Opeide / Samfoto, Aschehoug / Kari Ryan, s.142 iStock/SolStock, s.145 iStock/peeterv, s.146 Cappelen Damm, s.147 iStock/Oleh_Slobodeniuk, iStock/SolStock, iStock/StockPlanets, iStock/Oleh_Slobodeniuk, iStock/Drazen_, iStock/pixelfit, s.149 iStock/ Oleh_Slobodeniuk, s.150 iStock/Jobalou, s.152 iStock / Pheelings Media, s.154 iStock / Minerva Studio, s.155 NTB / Knut Opeide / Samfoto, s.156 Hildegunn Klippen, s.157 Espen Bratlie / Samfoto, Hildegunn Klippen, s.160 iStock/MilosStankovic, s.161 iStock/Susan_Jackman, s.166 iStock / FG Trade, s.167 Frisk forlag, iStock/ Dreamnordno, Aschehoug / Kari Ryan, Knut Opeide / Samfoto, s.168 portrettbilder fra side 10, s.169 iStock/ shironosov. s.170 iStock/Claudiovidri, iStock / Ranta Images, iStock/alvarez, iStock/FatCamera, iStock / Nattakorn Maneerat, iStock/RichLegg, s.172 iStock/DMP, s.173 iStock/CSA-Printstock, s.176 iStock/ malerapaso, iStock/Evrymmnt, iStock/LauriPatterson, iStock/subjug, iStock/Floortje, iStock/Floortje, iStock/ tovfla, iStock/fcafotodigital, s.177 Espen Bratlie / Samfoto, Gorm Kallestad / NTB, Norges bank, s.180 iStock/ FG Trade, s.183 iStock/Joel Carillet, s.184 iStock/Phynart Studio, s.188 iStock/piola666, s.189 Terje Pedersen / NTB, Marit Jakobsen / iStock / Mariya Lutskovskaya, Carina Johansen / NTB, Gorm Kallestad / NTB, s.190 iStock / Topuria Design, s.191 iStock/kbeis, s.192 iStock/designalldone, s.193 iStock/Nahhan, s.194 iStock/ gpointstudio, iStock/stefanamer, iStock/fizkes, iStock/dragana991, iStock/RealPeopleGroup, iStock/Motortion, s.197 iStock / FG Trade, iStock/blackCAT, iStock / FG Trade, iStock/skynesher, iStock/bojanstory, s. 198 iStock / MTStock Studio, s.199 Gorm Kallestad / NTB, s.200 iStock/Prostock-Studio, iStock / SDI Productions, s.201 iStock/FatCamera, iStock/xavierarnau, iStock/vgajic, iStock/andreswd, iStock/simarik, iStock/bluecinema, iStock/M_a_y_a, iStock/DMP, iStock/PeopleImages, s.204 Gorm Kallestad / NTB, Marit Jakobsen / iStock / Veronika Zimina, s.205 Marit Jakobsen / iStock / Veronika Zimina, s.206 BankID, Helsenorge, s.207 Aschehoug / Erik Joramo, s.208 iStock / miodrag ignjatovic, iStock/ROMAOSLO, iStock/FG Trade, iStock/PeopleImages, s.210 iStock/nemke, s.211 iStock/Plisman, Heiko Junge / NTB, Aschehoug, s.212 iStock/Pollyana Ventura, iStock/PeopleImages, iStock / Abdullah Durmaz, iStock/jittawit.21, iStock / Md Aminul Islam, iStock/ PeopleImages, iStock/onurdongel, iStock/Oleh_Slobodeniuk, iStock/SimonSkafar, s.216 iStock/Eva-Katalin, iStock/Prostock-Studio, iStock / Delmaine Donson, iStock/PeopleImages, s.217 iStock/miniseries, iStock/ insta_photos, s.222 iStock/Kar-Tr, iStock/AleksandarNakic, iStock/Oleh_Slobodeniuk, iStock / NATALIA DE LA RUBIA, s.226 iStock/piola666, iStock/Mikolette, iStock / Stasys Kudarauskas s.227 iStock/PacoRomero, iStock/ArtMassa, iStock/Skyhobo, iStock/shironosov s.228 iStock / Carles Iturbe Ferre, s.230 iStock/piola666, s.231 Aschehoug / Kari Ryan, iStock / Jonathan Erasmus, Aschehoug / Kari Ryan, Marit Jakobsen, s.232 iStock/welcomia, iStock sturti, iStock/LDProd, iStock/pixelfit, iStock/PatriciaFortlage, iStock/gilaxia, iStock/ skynesher, iStock / FG Trade, iStock/FatCamera, s.233 iStock / Nazar Rybak, iStock / Moyo Studio, iStock/ JulieanneBirch, s.234 portrettbilder fra side 10, s.238 iStock/Hispanolistic, s.239 iStock/SolStock, s.241 NTB/ Erich Conard, s.243 iStock/klingsup, s.244 iStock/PeopleImages, s.245 iStock/sturti, s.247 iStock/Giselleflissak, iStock/lechatnoir, iStock / Mirel Kipioro, iStock / miodrag ignjatovic, s.250 Marit Jakobsen

Vurderingseksemplar