Økonomiplan, budsjett og regionale utviklingsprosjekter 2018-2021 by Aust-Agder fylkeskommune

FORORD Fylkesrådmannen sender med dette ut vedtatt økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 for Aust-Agder fylkeskommune. Dokumentet består av tre deler; økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018. Økonomiplan 2018-2021 er på overordnet nivå, og er et strategisk dokument. Budsjett 2018 inneholder bevilgningene for det kommende året. Regionale utviklingsprosjekter 2018 inneholder forslag til bruk av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Første del av regionalt utviklingsprogram inneholder felles satsinger med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkestingets vedtak i sak 66/2017 «Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018» er tatt inn i sin helhet først i dokumentet.

Arendal, 31. desember 2017

Arild Eielsen

Forord

i FYLKESTINGSSAK 66/2017 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2018-2021, BUDSJETT 2018 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2018

1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2018-2021 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000) Tekst punkt Investeringsbudsjettet Ekstrabevilgning til asfaltering av fylkesveger med grusdekke. Økt låneopptak/mva. kompensasjon Sum Driftsbudsjettet Utviklingsprosjekt: Risør vg skole, Møglestu vg skole og Setesdal vg skule. Kostnader ved økt låneopptak til asfaltering av fylkesveger. 20 år 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Økning av driftstilskudd. Næs Jernverksmuseum Økning av driftstilskudd til Arendal kulturhus Økning. T5 Økning. Amathea Økning. Kirkens SOS Prosjekt: Gjerstad stasjon.(H).Tekst 6 Aust-Agder musikkråd (H). Tekst: 9 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à 20 000 Sum nye tiltak: Finansiering av nye tiltak: Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

2018

2019

2020

5 000

- 5 000

2021

600

217

381

391

400

850

350

410

50 30 50 100

50 30 50

45 40

2 105

1 997

2 161

2 171

2 105 2 105

1 997 1 997

2 161 2 161

2 171 2 171

ii 3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2018 slik som det fremgår av vedlagte dokument. 4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 270,8 mill. kroner. 210 560 000 avdras over 30 år, 55 760 000 kroner avdras over 20 år, og 4 480 000 avdras over 10 år. 5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikkje respektive fonds i 2018.

6. Det gjøres følgende stillingsendringer:     



0,45 stilling som renholder ved Dahlske videregående skole opprettes 0,1 stilling som vaktmester ved Dahlske videregående skole opprettes 0,2 stilling som sekretær ved Dahlske videregående skole inndras 0,5 stilling ved fylkeskassa inndras (0,4 stilling som sekretær og 0,1 stilling som rådgiver) 1,0 stilling som rådgiver ved Kompetanse Aust-Agder opprettes 1,0 stilling som karrièreveileder ved karrièresenteret i Grimstad fra 1.8.18.

Tekstforslag/budsjettkommentarer: UTDANNING 7. Risør vg skole, Møglestu vg skole og Setesdal vg skule, avdeling Hornnes har ulike utfordringer inn mot et nytt felles Agder. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen gi hver av skolene i oppdrag å sette i gang et utviklingsprosjekt for å kartlegge utfordringene og foreslå tiltak for å sikre skolenes fremtid. Det vil blant annet være naturlig å involvere vertskommunene i dette arbeidet. Det bevilges kr. 200 000 til hver av skolene i 2018 for kostnader knytta til utviklingsprosjektet. Fylkestinget ber om at det rapporteres på resultatene i løpet av august 2018. 8. Fylkestinget ønsker en utredning om mulighetene for samlokalisering av de to avdelingene ved Arendal vg skole i sentrum av Arendal. 9. Fylkestinget har merket seg kapasitetsutfordringer for gjennomføring av kroppsøvingsfaget ved Sam Eyde videregående skole. Vi ber fylkesrådmannen vurdere tiltak for å løse denne situasjonen i samarbeid med Arendal kommune. 10. Styrking av forebygging og omstilling. 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Kostnad 5 måneder: 400 000. Helårsvirkning fra 2019: 850 000. 11. Fylkestinget ber om at det settes spesielt fokus på temaene velferdsteknologi og blå vekst i neste økonomiplanperiode, og at det ses på hvordan disse temaene kan inkluderes i tilbudene i videregående opplæring.

iii 13. Arendal kulturhus har en regional funksjon for Aust-Agder. Det årlige driftstilskuddet økes derfor med kr. 410 000. 14. Fylkestinget ønsker å etablere en ordning med 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à kr. 20 000. På denne måten ønsker vi å gi muligheter til videreutvikling for noen av de mange unge talentene vi har i vårt fylke.

NÆRING OG ARBEIDSLIV 15. Rapporten «Ett Agder» viser til levekårsutfordringene i øst, vest og indre Agder. Fylkestinget ber fellesnemnda ta initiativ til at det settes i gang prosjekter knytta direkte til disse utfordringene. I den forbindelse kan det være aktuelt å arrangere en oppstartskonferanse. 16. Fylkestinget ber om at det utredes praksisrettede alternative modeller i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene/NAV for å få flere til å fullføre med fagbrev. Vi ber om at det blir søkt om at Aust-Agder/Agder blir forsøksfylke/-region for samordning av virkemidler fra NAV.

SAMFERDSEL 17. Ekstra bevilgning til asfaltering av fylkesveger med grusdekke. 5 mill i 2018 og 5 mill i 2019. 18. For 2019-21 har fylkestinget en ambisjon om å opprettholde driftsnivået på fylkesveger på 2018-nivå. Dette tas opp i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2018.

INVESTERINGSBUDSJETTET 19. Sangerhallen: Fylkestinget ber om en egen sak når det gjelder framtidig bruk/eventuelt salg av Sangerhallen.

iv 9. Aust-Agder musikkråd Aust-Agder musikkråd er i fylkesrådmannens forslag til budsjett tildelt et beløp som er mindre enn det de har søkt om. Musikkrådet bidrar til en rekke kulturelle aktiviteter med stor variasjon og høy kvalitet over hele fylket. I tillegg bidrar de med kompetanse og støtte for frivillige lag og foreninger. Fram mot 2020 vil prosessen mot et samlet musikkråd for Agder kreve ressurser, og fylkestinget mener at søknaden fra Aust-Agder musikkråd må imøtekommes for å sikre at ikke aktiviteten trappes ned. 10. Sylvartun: (omarbeidet forslag) Fylkestinget er positive til videreføring av tilskudd til Sylvartun. Vi ønsker derfor en sak til fylkestinget med en evaluering av prosjektperioden, og forutsetter at fortsatt videre tilskudd kan dekkes over midler til diverse kulturtiltak. Tjeneste 439.

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2018-2021 1. Innledning ......................................................................................................... 1.1 Nasjonale og regionale føringer ............................................................. 1.2 Utfordringer ............................................................................................ 1.3 Mål og strategi........................................................................................ 1.4 Agderprosessen .....................................................................................

1 1 2 3 4

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................................. 2.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 2.2 Rammebetingelser ................................................................................. 2.2.1 Økonomi ................................................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet .................................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2018 ....................................... 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2018-2021 ........................................ 2.3 Grunnbudsjett.........................................................................................

6 6 7 7 8 8 9 10 10

3. Ansvarsområder .............................................................................................. 3.1 Sentrale styringsorganer ........................................................................ 3.1.1 Mål.......................................................................................... 3.1.2 Føringer .................................................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.2 Plan og miljø .......................................................................................... 3.2.1 Mål.......................................................................................... 3.2.2 Føringer .................................................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3 Utdanning ............................................................................................... 3.3.1 Føringer .................................................................................. 3.3.2 Mål.......................................................................................... 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3.4 Investeringer i sektoren .......................................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ........................................................................ 3.4.1 Folkehelse ..............................................................................

13 13 13 13 13 16 16 16 17 22 22 23 24 32 33 33 33 33 33 34 34 35 35 37

3.4.1.1 Mål .................................................................................... 3.4.1.2 Føringer ............................................................................ 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ...................................

3.4.2 Tannhelse ............................................................................... 3.4.2.1 Mål .................................................................................... 3.4.2.2 Føringer ............................................................................ 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ................................... 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren .....................................................

Innhold

3.5 Kultur...................................................................................................... 3.5.1 Mål.......................................................................................... 3.5.2 Føringer .................................................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6 Samferdsel ............................................................................................. 3.6.1 Mål.......................................................................................... 3.6.2 Føringer .................................................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6.3.1 Vegformål .......................................................................... 3.6.3.2 Investeringer i vegformål ................................................... 3.6.3.3 Kollektivtransport ...............................................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ............................................... 3.7.1 Mål.......................................................................................... 3.7.2 Føringer .................................................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................

39 39 39 40 45 45 45 45 46 49 52 56 56 56 59

4. Hovedoversikter .............................................................................................. 61 5. Samlet oversikt investeringer ......................................................................... 67 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering .............................. 67 5.2 Nøkkeltall ................................................................................................ 68 6. Vedlegg............................................................................................................. 69

Del 2 Budsjett 2018 1. Virksomheter .................................................................................................... Ansvar 200 Fagopplæring ............................................................................ Ansvar 201 Kompetanse Aust-Agfer ............................................................ Ansvar 211 SMI-skolen ................................................................................ Videregående skoler .................................................................................... Ansvar 258 Møglestu videregående skole .................................................. Ansvar 259 Risør videregående skole ........................................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole .................................................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ..................................................... Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ................................................... Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ................................ Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ................................................ Ansvar 273 Sørlandets fagskole ................................................................. Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ..................................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ....................................

71 71 72 74 75 78 81 84 87 90 93 96 99 102 104 105

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner .......................................................... 108 Ansvar 505 Fylkesrådmannen ..................................................................... 108 Ansvar 510 Internservice …………………………………………………………128 Innhold

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten .................................................. 129 Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................................. 130 Ansvar 514 PP-tjenesten ............................................................................ 131 3. Felles inntekter og utgifter .............................................................................. 132 4. Investeringer ................................................................................................... 135 5. Hovedoversikter ............................................................................................. 136 6. Vedlegg ............................................................................................................ 142

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2018 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2018 .................................................. 144 Innledning .................................................................................................... 144 0. Økt samhandling ...................................................................................... 145 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 146 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 147 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 148 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 151 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 152 6. Langsiktige satsinger ............................................................................... 152

2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2018 ......................................... 155 Innledning .................................................................................................... 155 0. Økt samhandling ...................................................................................... 155 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 156 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 156 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 157 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 157 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 157 3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter ............................................... 159

Innhold

Del 1 Ă&#x2DC;konomiplan 2018-2021

Økonomiplan 2018-2021

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2018 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene samlet får en reell vekst i de frie inntektene på 200 mill. kroner årlig. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunene utgjør det regionale folkevalgte nivået i Norge og er et av tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunens oppgaver er i hovedsak knyttet til regional utvikling, tjenesteproduksjon og forvaltning. Med om lag 1 200 medarbeidere er fylkeskommunen i tillegg en betydelig arbeidsgiver i regionen. Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de enkelte kapitler i økonomiplanen. Videre gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omkringliggende fylkeskommuner generelt, og Vest-Agder fylkeskommune spesielt. Dette samarbeidet er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Arbeidet knyttet til sammenslåingen av de to Agderfylkene er særskilt omtalt i kapittel 1.4. Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. I økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Gjennom vedtak i regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder, regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder samt regional transportplan intensiverer fylkeskommunen arbeidet med disse utfordringene.

Innledning 1

Økonomiplan 2018-2021

Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

1.2 Utfordringer Fylkeskommunen er i en situasjon hvor innbyggerne har forventninger til og stiller krav om stadig bedre tjenesteproduksjon. På flere områder bl.a. innen videregående opplæring og skoleskyss er dette basert på individuelle rettigheter. Samtidig er det ønskelig at fylkeskommunen tar en aktiv og sentral rolle både økonomisk og kompetansemessig i utviklingen av fylket. Også sentrale myndigheter bidrar gjennom lover og forskrifter til å forsterke krav og forventninger til fylkeskommunen både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør. Fylkestinget har også vedtatt planer med høyt ambisjonsnivå både når det gjelder regional utvikling og egen virksomhet. Sentrale dokumenter er Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer, og økonomiplaner og planer for utvikling av egen virksomhet. En har et høyt ambisjonsnivå for investeringer med satsinger på bl.a. fylkesveger, ny skole i Tvedestrand og byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole. Som følge av vedtaket i forbindelse med sammenslutning av Agderfylkene har en også innarbeidet bygging av ny fagskole i Grimstad som en tar sikte på skal stå ferdig til skolestart høsten 2020. Rapporten for 2. tertial viser sterk kostnadsvekst i utdanningssektoren. Dette gir utfordringer i økonomiplanperioden. I all hovedsak er fylkeskommunens økonomiske rammebetingelser fastsatt av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. Disse rammebetingelsene kan bare i meget begrenset grad påvirkes. Dette innebærer at en står overfor økonomiske rammer som stiller krav til prioritering, effektivisering og langsiktig økonomisk planlegging. Agderregionen har vært igjennom store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i oljeog gassnæringen. Mange virksomheter har nedbemannet og flere tusen arbeidsplasser i petroleumsrelaterte næringer har forsvunnet. Nedgangen har også medført negative ringvirkninger i andre bransjer. Nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Dette forsterker utfordringsbildet når bransjer og næringer nedbemanner pga. redusert aktivitet. Agder har mange ikke-oljerelaterte bedrifter innen bl.a. trevare og mekanisk industri som over lang tid har hatt store utfordringer. Dette er bedrifter med lav inntjening og som hovedsakelig er lokalisert i næringssvake områder. Regionen har relativt få bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser, noe som kan medføre endringer for landbruket i Aust-Agder. Arbeidsledigheten i Norge er redusert det siste året. Selv om ledigheten i Aust-Agder også er redusert ligger fylket fremdeles over landsgjennomsnittet. Det gjør landsdelen svært sårbar i fremtiden med tanke på å beholde kompetent arbeidskraft. Agder konkurrerer med andre regioner både nasjonalt og internasjonalt om noen av de samme mulighetene til vekst og utvikling. Utdanningsnivået i Agder ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdanningsnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet samt legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Innledning 2

Økonomiplan 2018-2021

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er å  være en hovedaktør i utviklingen av fylket i samarbeid med kommunene  gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer  ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene  stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud  arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder  ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til     

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet en positiv profilering av fylkeskommunen en styrket posisjon som regional utviklingsaktør økt satsing på miljø- og energitiltak

Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for økt økonomisk handlefrihet frem til 2020. Selv om de økonomiske rammebetingelsene er bedre enn man den gang la til grunn er hovedelementene i strategien fortsatt gyldige og bør legges til grunn for denne økonomiplanen. Hovedelementene i strategien er:   

Økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. Fortsatt ha et disposisjonsfond som gjør en i stand til å møte svingninger og uforutsette forhold samt økte kapitalkostnader i årene som kommer uten at det får konsekvenser for driften. Stille krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dette innebærer bl.a. at en viderefører fullmaktsstrukturen med forutsigbare rammer for virksomhetene og vide fullmakter til å disponere midlene innenfor gitte rammer.

For å sikre videreføring av driften og økt satsing særlig innen utdanning og samferdsel legges det opp til bruk av disposisjonsfond. Fondet er ved inngangen til denne planperioden på 143,7 mill. kroner. Med fylkesrådmannens forslag til økonomiplan reduseres det til 18 mill. kroner ved utgangen av 2021. Det blir derfor ekstra viktig at eventuelle overskudd i årene fremover tilføres fondet. Driftsfinansieringen i den økonomiske strategi tok utgangspunkt i et betydelig lavere investeringsnivå enn det legges opp til i kommende økonomiplanperiode spesielt innen vegsektoren. Renter og avdrag vil ut fra dette øke betydelig i perioden. Økt rente- og avdragsnivå kombinert med økte kostnader i utdanningssektoren gjør det vanskelig å Innledning 3

Økonomiplan 2018-2021

opprettholde nåværende driftsfinansiering av investeringer. 2020 og 2021 som er de årene rente- og avdragsnivået vil være størst og en foreslår derfor en reduksjon av driftsfinansieringen i 2020 og 2021. Fylkesrådmannen legger frem en offensiv økonomiplan som bl.a. inneholder følgende satsinger: • • • • • • •

Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole Ny skole i Tvedestrand Fagskole i Grimstad Høyt investeringsnivå fylkesveger Nye lokaliteter til tannklinikkene i Evje og Grimstad Fortsatt satsing på kompetanse og kvalitet i tjenesteproduksjon. Viktige bidrag til regional utvikling

1.4 Agderprosessen Stortinget vedtok 8. juni 2017 en regionreform som vil redusere antallet fylkeskommuner i Norge fra 18 til 10 i tillegg til Oslo. Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått sammen fra 1. januar 2020. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning og sektorovergripende initiativer i regionene. I samarbeid med andre aktører vil den nye fylkeskommunen bidra til å skape en helhetlig og ønsket utvikling for regionen gjennom områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen gjorde fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i desember 2016 sammenfallende vedtak om å søke Stortinget om sammenslåing av fylkeskommunene. Fylkestingenes vedtak var basert på avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjorde for i utredningen «En ny region Agder?». I henhold til avtalen skal Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. Det overordnede målet med den nye fylkeskommunen er å understøtte regionplanens hovedmål om å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Andre viktige målsettinger med den nye fylkeskommunen er å     

forsterke samhandlingen regionalt, øke gjennomslaget nasjonalt og bedre utnytte mulighetene internasjonalt sikre et godt tjenestetilbud i hele regionen, herunder et desentralisert utdanningstilbud arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den fremtidige utvikling av de tre sykehusene i regionen arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den videre utbygging av kommunikasjonene i landsdelen bidra til bedre levekår, bl.a. gjennom mestring, deltagelse, inkludering og likestilling, tilgang til kompetent arbeidskraft og styrket samhandling på folkehelseområdet Innledning 4

Økonomiplan 2018-2021

 

forsterke demokratiet på regionalt nivå gjennom økt dialog, deltagelse og interesse bidra til å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at regionen kan ta på seg nye oppgaver og den samfunnsutviklerrollen som Meld. St. 22 (2015-2016) skisserer

I henhold til inndelingsloven ble det avholdt felles fylkestingsmøte ved Revsnes hotell i Byglandsfjord 21. juni 2017. Fylkestingene vedtok at navnet til den nye fylkeskommunen blir Agder fylkeskommune, at det nye fylkestinget skal ha 49 medlemmer og at den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen. Samtidig etablerte fylkestingene en fellesnemnd som skal samordne og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda består av 22 medlemmer – 11 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder – og har fullmakt til å avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen av en ny fylkeskommune. Videre opprettet fylkestingene et partssammensatt utvalg (PSU) med 9 medlemmer. PSU skal ivareta ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler. I fellesnemndas konstituerende møte 5. september 2017 ble fylkesrådmann Arild Eielsen utnevnt til midlertidig prosjektleder. Fellesnemnda har gitt prosjektlederen fullmakt til å etablere prosjektorganisasjonen og til å sørge for administrativ gjennomføring av sammenslåingsprosjektet. Prosjektlederen har oppnevnt en styringsgruppe og en rekke arbeidsgrupper som skal bidra til å sette den nye fylkeskommunen i stand til å utføre sine oppgaver fra 1.1.2020 innenfor de områdene de enkelte gruppene gis ansvar for. Videre har prosjektlederen etablert et felles hovedsamarbeidsutvalg (FHSU). Hensikten med FHSU er å fremme et godt samarbeid mellom partene, samt danne grunnlag for gode beslutninger som vedrører forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. Fylkeskommunene står overfor flere krevende oppgaver. To sentrale overordnede oppgaver blir å etablere den nye fylkeskommunen og å utforme regionplanen som et overordnet plandokument. Å etablere den nye fylkeskommunen vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid både politisk og administrativt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utbetalt 30 mill. kroner til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåingen. Departementet forutsetter at fylkeskommunene – i tråd med Stortingets intensjoner – benytter midlene der de finner det best. Fellesnemnda behandler sak om prosjektbudsjett høsten 2017.

Innledning 5

Økonomiplan 2018-2021

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2007. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2007 til 2016.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2007

2008

2009

2010

2011

2012

Aust-Agder

2013

2014

2016

Landsgjennomsnitt

Utviklingstrekk og rammebetingelser 6

2015

Økonomiplan 2018-2021

Fra 2010 overtok fylkeskommunene store deler av riksvegnettet og midler til investeringer i vegnettet ble innarbeidet i rammetilskuddet. Dette medførte at resultatgraden økte. Videre ble merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet frem til 2013. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet og resultatgraden blir dermed redusert. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler også betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I 2016 hadde Aust-Agder en resultatgrad på 5,7 % som er noe over landsgjennomsnittet på 5,0 %. I vedtatt budsjett for 2017 er netto resultatgrad på 2,7 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2017 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2016 med de inntektsrammer som fulgte av forslaget til statsbudsjett for 2017. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2017 kunne gjøres opp i balanse. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto driftsresultat. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2018. Norge er et land med store muligheter. Man har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og solide statsfinanser. Velstandsnivået er høyt fordi produktiviteten er høy. En produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. Viktige økonomiske trender har i mange år pekt Norges vei. Nå brytes trendene. Pensjonsfondet forventes å få lavere veksttakt. Avkastningen anslås lavere enn før, og oljeprisen ventes ikke å gå tilbake til tidligere høyder. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgtjenester vil øke. På sikt vil det derfor være nødvendig å øke inntektene eller senke utgiftene. En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting. Flere må jobbe, og når en lever lengre må en også jobbe tilsvarende lengre. Samtidig som oljeprisen har falt har også krona markert svekket seg mot andre valutaer. Dette har vært en fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i den norske markedet. Tilpasning til bedret konkurranseevne tar tid, men turistvirksomhet og havbruk er eksempler på næringer som har hatt sterk vekst i omsetningen. Selv om Norge har et høyt lønnsnivå har en lavere lønnsvekst de siste årene bidratt til økt konkurranseevne. Samlet anslås veksten i BNP for fastlands-Norge til 2,0 pst. i 2017. Dette er 1 prosentpoeng høyere enn i 2016, og 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått i fjor høst. I 2018 ventes veksten å øke til 2,5 pst., for deretter å øke med 2,6 pst. i 2019. Utviklingstrekk og rammebetingelser 7

Økonomiplan 2018-2021

Veksten i internasjonal økonomi skjøt fart høsten 2016 og tiltok gjennom første halvår i år, til den raskeste takten siden 2010. Utviklingen drives av sterk vekst i euroområdet og Japan, bedring i fremvoksende økonomier og solid vekst i andre økonomisk viktige regioner. Oppgangen er understøttet av ekspansiv økonomisk politikk i mange land. Sysselsettingen har tatt seg opp, likevel holder inflasjonen seg lav og enkelte steder faller den. På kort sikt er utsiktene internasjonalt bedre enn de fleste prognoser så for seg for bare et halvt år siden, ikke minst for Europa. På noe lengre sikt er bildet fortsatt preget av usikkerhet knyttet ift. Storbritannias utmelding av EU og uklarhet rundt politikken til USAs administrasjon.

2.2.2 Arbeidsmarkedet Omtalen nedenfor er hentet fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet fra oktober 2017. Per oktober var det registrert 66 000 helt arbeidsledige hos NAV. Dette er en nedgang på 11 800 sammenlignet med året før. Arbeidsledigheten er på 2,4 % av arbeidsstyrken, ned fra 2,8 % i oktober 2016. Den største ledigheten finner en i Rogaland, med 3,3 %. Samtidig har også dette fylket den største nedgangen med over 3 000 færre ledige enn på samme tidspunkt i fjor. Den laveste arbeidsledigheten finner en i fylkene Sogn og Fjordane og Oppland, med henholdsvis 1,3 % og 1,4 %. I Aust-Agder var det registrert 1 719 arbeidsledige i oktober 2017. Dette tilsvarer en ledighet på 3,0 % av arbeidsstyrken, og er en reduksjon på 255 personer fra samme tidspunkt i 2016.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. SSB har i 2014 gjort nye befolkningsframskrivinger som viser at befolkningsveksten fremover ikke vil bli så høy som tidligere anslått. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring for årene 2000, 2010 og 2017 for kommunene i AustAgder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 8

Økonomiplan 2018-2021

Kommune Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Aust-Agder Landet

2000 2010 2017 Folkemengde Folkemengde Folkemengde 39 446 41 655 44 576 4 290 4 689 5 178 1 351 1 223 1 200 868 970 952 3 346 3 397 3 614 4 497 5 002 5 713 2 509 2 478 2 511 17 821 20 497 22 692 1 128 1 254 1 342 8 816 9 465 10 702 7 000 6 894 6 936 5 967 5 939 6 051 1 439 1 289 1 246 1 838 1 886 2 104 1 862 1 861 1 856 102 178 108 499 116 673 4 478 497 4 858 199 5 258 317

2000 - 2017 Endring i % 13,0 20,7 -11,2 9,7 8,0 27,0 0,1 27,3 19,0 21,4 -0,9 1,4 -13,4 14,5 -0,3 14,2 17,4

2010 - 2017 Endring i % 7,0 10,4 -1,9 -1,9 6,4 14,2 1,3 10,7 7,0 13,1 0,6 1,9 -3,3 11,6 -0,3 7,5 8,2

Det fremkommer av tabellen at fra 2000 til 2017 har Aust-Agder hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Også fra 2010 til 2017 har Aust-Agder hatt en noe svakere vekst i folkemengden enn landet som helhet. I perioden 2010-2017 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland, Lillesand og Vegårshei. Nedgangen i den samme perioden er størst i kommunene Valle, Bykle og Bygland. I absolutte tall er veksten i samme periode høyest i Arendal, Grimstad og Lillesand. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsframskrivinger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2018 2019 2020 2021 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 194 285 -0,5 % 191 480 -1,4 % 189 781 -0,9 % 191 004 0,6 % 4 550 -2,4 % 4 371 -3,9 % 4 253 -2,7 % 4 313 1,4 %

Det fremgår av tabellen at det både for landet og Aust-Agder er en nedgang de første tre årene, mens trenden snur i 2021. Aust-Agders endring er betydelig sterkere enn for landet i hele perioden.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2018 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 4,6 mrd. kroner. Av dette vil nesten 3,8 mrd. kroner være vekst i frie inntekter. Den reelle veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 9

Økonomiplan 2018-2021

kroner. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 100 mill. kroner øremerket fergefylkene.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2018-2021 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2018-2020. Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2018 i tråd med forslag til statsbudsjett. Fra 2019 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner per år. Dette er 100 mill. kroner lavere enn en la til grunn i økonomiplan 2017-2020. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2018-2021 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum

2018 639 000 901 800 1 540 800

2019 657 600 903 100 1 560 700

2020 676 800 911 300 1 588 100

2021 696 400 930 900 1 627 300

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetninger for 2018, noe som innebærer en prisvekst på 1,8 % og lønnsvekst på 3 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 2,6 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2018. For resten av planperioden har en også lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,6 % per år. Den sterke nedgangen i antall 16-18 åringer i Aust-Agder sammenlignet med landet for øvrig bidrar til at inntektsutviklingen i Aust-Agder blir svakere enn for fylkeskommunene sett under ett. I tillegg har en omleggingen av inntektssystemet som bidrar til ytterligere nedgang i realinntektene. Nytt inntektssystem ble innført i 2015, og omleggingen vil ha full effekt fra 2019. I forbindelse med regionreformen vil inntektssystemet for fylkeskommunene bli endret med virkning fra 2020.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2017 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10

Økonomiplan 2018-2021

Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2018

2019

2020

2021

Skatteinntekter

639 000

657 600

676 800

696 400

Rammetilskudd

901 800

903 100

911 300

930 900

Andre generelle statstilskudd

6 600

6 700

6 800

Tilbakeført overskudd, KLP

1 900

1 549 300

1 569 300

1 596 800

1 636 000

72 500

82 600

93 600

102 000

800

1 476 800

1 485 900

1 502 400

1 533 200

Virksomheter og tjenester

1 435 800

1 469 500

1 530 400

1 570 000

Driftsfinansiering fylkesveg

60 000

40 000

Egenkapitalinnskudd, KLP

1 900

1 497 700

1 531 400

1 572 300

1 611 900

-20 900

-45 500

-69 900

-78 700

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik:

Sum fordelt drift Til disposisjon

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2, ny videregående skole i Tvedestrand og investeringer i fylkesveg innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 1,5 % i 2018, 1,7 % i 2019, 2,0 % i 2020 og 2,3 % i 2021. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner i årene 2018 til 2021.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 11

Økonomiplan 2018-2021

Tabellen nedenfor viser de største endringene som er innarbeidet i grunnbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2017. Disse endringene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2018 og senere år. Større endringer fra 2017 (hele 1000 kroner) Økte utgifter renter og avdrag/reduserte renteinntekter Reduksjon i pensjonskostnader Lærlinger i egen organisasjon Opprustning Valle Økning tilskudd lærebedrifter Økte utgifter klasseoppsett, voksenopplæring, Vg3 fagoppl. i skole Økte utgifter gjesteelever Økte utgifter spesialundervisning Innsparinger i utdanningssektoren Vitensenteret Sørlandet (FT 40/2017) Overtallighet Økt frikjøp tillitsvalgte Økte IKT-utgifter nye systemer Vegvedlikehold Billettsamarbeid med Kolbjørn og Skilsø Sum

-12 600 7 200 -1 000 2 800 -3 500 -6 200 -6 800 -4 000 -1 000 -700 1 400 -1 600 -1 700 5 000 -900 -23 600

Utviklingstrekk og rammebetingelser 12

Økonomiplan 2018-2021

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget:  har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder  skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten  skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser  skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner. Sentraladministrasjonen:  skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse  har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål  skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020, regionale planer som plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM), regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN), regional transportplan, samt øvrige politiske vedtak. Arbeidet med å slå sammen de to Agderfylkene vil prege både det politiske og administrative arbeidet frem til Agder fylkeskommune fra 1.1.2020. Å etablere den nye fylkeskommunen vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid som vil ha konsekvenser for arbeidet med andre løpende oppgaver. Det vil være viktig at fylkestinget og fylkesutvalget vurderer nøye hvilke oppgaver administrasjonen skal pålegges i denne perioden.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Sentrale styringsorganer 13

Økonomiplan 2018-2021

Valg Høsten 2019 er det fylkestingsvalg, mens det i 2021 skal avholdes stortingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet. Kontrollorganer Aust-Agder fylkeskommune er medlem av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Kostnadene for sekretariatstjenester er innarbeidet i samsvar med mottatt budsjett for 2018. Videre er utgiftene til kontrollutvalget innarbeidet. Fylkestinget vedtok i sak 53/2012 «Etablering av ny revisjonsenhet» å gå inn som medeier i Arendal revisjonsdistrikt IKS og velge Aust-Agder revisjon som ny revisor fra 1.1.2016. Konsekvensene av dette vedtaket er innarbeidet for hele planperioden. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. Lokalisering Sentraladministrasjonen for Aust-Agder fylkeskommune er i dag lokalisert på Fløyheia i Arendal. Fylkeshuset er eid av Fylkeshuset AS som er 100 % eid av Aust-Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylkeskommune leier fylkeshuset i sin helhet fra Fylkeshuset AS. Fylkeskommunen har ansvar for det ytre og indre vedlikehold og framleier en del av bygget til hovedsakelig offentlige leietakere hvor Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er den største leietakeren. Det vises til kapittel 1.4 vedrørende Agderprosessen. I henhold til avtalen om fylkessammenslutning skal Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivå legges til Kristiansand. Statsbygg har på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder avertert etter egnede lokaler for fylkesmannsembetet i Arendal. Aust-Agder fylkeskommune har i denne forbindelse spilt inn en skisse til en lokalisering av det sammenslåtte fylkesmannsembete på fylkeshuset. Fylkesrådmannen legger til grunn at fylkeskommunen blir med videre i prosessen om lokaler til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Det vil være nødvendig med en betydelig rehabilitering av lokalene hvis fylkesmannsembetet skulle velge fylkeshuset som lokalisering for det sammenslåtte embetet. En har fått melding fra Statsbygg om at fylkeshuset på grunnlag av den innsendte skisse er med videre i evalueringsprosessen. Det vil påløpe noen utgifter når en etter hvert skal utarbeide et tilbud til Fylkesmannen. Fremdriften for dette er ikke kjent og fylkesrådmannen vil komme tilbake til tidsplanen for dette og kostnadene forbundet med tilbudet når en vet mer om prosessen. Det er en forutsetning at et tilbud skal utarbeides etter forretningsmessige prinsipper.

Sentrale styringsorganer 14

Økonomiplan 2018-2021

Ekstraordinært vedlikehold I budsjettet for 2017 ble bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold redusert med 2 mill. kroner. Dette nivået er videreført i 2018. Fra 2019 og resten av årene i planperioden er bevilgningen foreslått økt tilsvarende. Sangerhallen Sangerhallen, som ligger tett ved Arendal videregående skole avd. Barbu, har vært i fylkeskommunens eie i mange år uten at en har tatt tilstrekkelig vare på bygningen. Det foreslås derfor at det i økonomiplanperioden settes av midler til å ruste opp Sangerhallen. I 2018 vil en gjøre de tiltakene som er nødvendige for å sikre utvendig fasade og en vil se på hvordan en i fremtiden kan bruke bygningen. Arbeidene som skal gjøres er tenkt gjort i nært samarbeid med Sam Eyde videregående skole og vil fungere som praksisplass for elevene ved byggfag. Samlet er det avsatt 10 mill. kroner til dette. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Sangerhallen: Fylkestinget ber om en egen sak når det gjelder framtidig bruk/eventuelt salg av Sangerhallen.»

Sentrale styringsorganer 15

Økonomiplan 2018-2021

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til byog stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging,  veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging,  bistå og motivere kommunene i deres arbeid med å utvikle attraktive og inkluderende byer, tettsteder og bomiljø,  arbeide for at likestillingsperspektiver blir en naturlig del av regionale og kommunale planog medvirkningsprosesser,  være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen,  ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser,  arbeide for at forvaltningen av vann, høstbart vilt og fisk er bærekraftig og samfunnstjenlig.

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven slår fast at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram. Fylkeskommunen er pålagt å utarbeide en regional planstrategi hvert fjerde år, som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 ble vedtatt i juni 2016 i begge fylkesting. Arbeidet med neste planstrategi starter i 2019. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser i kommunale planprosesser. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.6.2015, er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Forventningene omhandler gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig arealog samfunnsutvikling generelt og planlegging for attraktive og klimavennlige byog tettstedsområder spesielt. Forventningene skal legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi og øvrige planer.

Plan og miljø 16

Økonomiplan 2018-2021

Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på planog miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Ny regionplan skal utarbeides i perioden 2018-2019. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen) LIM-planen er en felles plan for å arbeide systematisk med å styrke likestilling og bedre levekårene på Agder. Planen inneholder fem hovedmål og 30 utviklingsmål som skal legges til grunn for kommunale og regionale organers virksomhet i regionen. Et av hovedmålene er at likestillingsperspektiver skal være en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011) Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. I 2016 ble det som en oppfølging av denne planen utarbeidet en egen strategi for ladeinfrastruktur i Agder. Strategi for fylkeskommunens arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble vedtatt av fylkestinget i desember 2010, og legger rammer for fylkeskommunens oppgaver innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Strategien legger også retningslinjer for tildeling av statlige tilskudd til lokale viltformål og retningslinjer for tilskudd til friluftsliv. Nye mål for forvaltning av elg og hjort og nye retningslinjer for forvaltning av statlige tilskuddsmidler til vilttiltak ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016. Strategi for oppgaver innen friluftsliv er innarbeidet i Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021. .

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planlegging Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 ble vedtatt i 2016. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i fylkene. I kommende periode skal man ha hovedfokus på oppfølging og samordning av eksisterende planer og strategier, samt å revidere eksisterende planer der det er nødvendig. I perioden 2018-2019 vil mye arbeid gå med til å utarbeide en ny regionplan, slik at man får nye overordnete mål for Agder frem mot 2030. En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan forplikter det offentlige myndigheter til å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Dette fordrer at fylkeskommunen legger til rette for medvirkning og deltakelse i de regionale planprosessene.

Plan og miljø 17

Økonomiplan 2018-2021

Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. For å følge opp LIM-planen vil en også i 2018 ha et ekstra fokus på temaer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold i planprosesser, samt barn og unges interesser i arealplanlegging. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til plandelen i planog bygningsloven. Målet er nettverksbygging og kompetanseheving for regionale og kommunale saksbehandlere og planleggere, samt private konsulenter. Det foreslås å sette av 100 000 kroner årlig til planfaglig nettverk i planperioden. Samarbeidsavtaler med kommunene Fylkestinget vedtok i sak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020. Dette arbeidet fortsetter i årene fremover. By- og stedsutvikling Fortetting og utvikling av attraktive bysentra og tettsteder er en viktig del av det grønne skiftet, og stimulerer til økt tilflytting, næringsutvikling og bolyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Det er satt av 200 000 kroner årlig til utvikling av gode møteplasser i kommunene i planperioden. En viktig del av arbeidet med byog stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i planog utviklingsprosesser. Nettverk for Historiske bysentra i Aust-Agder videreføres i 2018. Målet er å øke kunnskap om byutvikling, styrke nettverket mellom kystkommunene og bidra til vitalisering av de gamle bysentra. Det samarbeides med tilsvarende nettverk i Vest-Agder. Norge digitalt, GIS og geodata Samarbeidet om Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon (geodata) og/eller er store brukere av slik informasjon. Som part i dette samarbeidet deltar Aust-Agder fylkeskommune i de årlige prosessene med rullering av felles geodataplan for regionen og bidrar i etablering og vedlikehold av regionens geodata. I forbindelse med utarbeidelse av regionale planer og strategier gjennomføres det en rekke geografiske analyser. Resultatene tilgjengeliggjøres internt og eksternt gjennom de kartverktøy fylkeskommunen rår over. Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) ble vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene i 2012, og trådte i kraft i 2013. Aust-Agder fylkeskommune koordinerer felles oppfølging av planen. Som en del av arbeidet utarbeides det årlige handlingsprogram som vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det arrangeres årlige Heiplansamlinger.

Plan og miljø 18

Økonomiplan 2018-2021

Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Det ble utarbeidet fylkeskommunale mål for forvaltningen av elg og hjort i 2016. Utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er viktige deler av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Klima- og miljødepartementet til lokale vilttiltak. GPS-merkeprosjekt for hjort (Sørhjort) for Agderfylkene og Telemark og videreføring av arbeidet med å styrke rypeforvaltningen i Agderfylkene vil også være viktig i 2018. Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truede artene av innlandsfisk og å arbeide for å ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen arbeider for å ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ved gjennomføring av vassdragstiltak og ved kultiveringsarbeid. Fylkeskommunen arbeider for at den høstbare innlandsfisken forvaltes som en ressurs for allmennheten og næringslivet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive planog prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ble vedtatt av fylkestingene i juni 2015, og godkjent med endringer av Klima- og miljødepartementet juni 2016. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. I 2018 vil en følge opp tiltakene i den regionale planen. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koblinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som stedsutvikling, folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til friluftslivstiltak i fylket. Fra 2016 ble tilskuddsordningen til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder økt fra 250 000 kroner til 500 000 kroner årlig. Fylkeskommunen støtter friluftsrådene i fylket med 5 kroner per innbygger i medlemskommunene til friluftsrådene. Det foreslås i økonomiplanen å støtte Forum for natur og friluftsliv i Agder (FNF Agder) med 70 000 kroner årlig i perioden. Kyststi For å følge opp kyststi-tiltaket i Regionplan Agder 2020 og forprosjektet for kyststi i AustAgder som ble ferdig i 2013 vil fylkeskommunen fortsette samarbeidet med kommunene og friluftsrådene for å realisere kyststiene i kommunene. Det er satt av 500 000 kroner til dette arbeidet i RUP Aust-Agder i 2018. Klima Aust-Agder fylkeskommune har som mål å bidra til grønn omstilling i landsdelen. Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020 og Energiplan Agder (2007). Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Konsekvenser for klima er et eget kapittel i alle saker til politisk behandling der det er relevant.

Plan og miljø 19

Økonomiplan 2018-2021

Arbeidet med Grønne datasenter og Klimapartnere videreføres. Videreføring av arbeidet med areal og transportplan (ATP) for Arendalsregionen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og støtte til NCE Eyde-nettverket hører også med under dette temaet. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og LOS er det lagt til rette for nettbasert veiledning om energiøkonomisering på husholdningsnivå. Denne «Energiportalen» er nå tilgjengelig på de fleste av kommunenes hjemmeside, og kommunene gjennomfører i ulik grad tiltak som gjør dette tilbudet kjent og etterspurt. Det legges opp til videreføring og videreutvikling i 2018. Elektrifisering av transportsektoren har vært et viktig tiltak i flere år og fylkeskommunen har bidratt til etablering av en god ladeinfrastruktur. Strategi for ladeinfrastruktur i Agder som ble vedtatt i desember 2015 peker på hvordan det bør legges til rette for at det skal bli 15 000 ladbare biler i Agder i 2020. Gjennom felles innkjøp av ladere legges det til rette for oppfølging av strategien i den enkelte kommune. Det ligger til rette for at det etableres en hurtigladestasjon på Mykland i Froland med støtte fra fylkeskommunen høsten 2017. Det er også gitt tilsagn om støtte til en hurtigladestasjon i Åmli. Kommunene, Enova og private aktører bidrar vesentlig til at ladeinfrastrukturen stadig forbedres i fylket. Fylkeskommunen vil bidra til tilbudet av offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukturen ved å forbedre lademulighetene ved egne virksomheter. Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget vil ha et økt fokus på ”Det grønne skiftet”. Vi ønsker en samla plan med klart ambisjonsnivå og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i vår region. Vi ber administrasjonen se på mulighetene for å koordinere dette med Klima-, energi- og miljøplanen.” I henhold til regional planstrategi skal behovet for ny klima- og energiplan for Aust-Agder tas opp til vurdering i 2017. Gjennom oppfølgingen av Regionplan Agder er det satt i gang et arbeid med «Veikart Agder». Dette er et prosjekt initiert av regionplanens rådmannsgruppe med faggruppe klima som ressursgruppe. Prosjektet vil bli fullført i 2018 og skal peke ut kursen for hvordan Agder skal utvikle seg mot et lavutslippssamfunn i 2050 i henhold til Paris-avtalen og norsk klimalov vedtatt i 2017. Prosjektet vil gi viktige innspill til en ny regionplan for Agder. Fylkesrådmannen vurderer «Veikart Agder» som et spennende og utfordrende strategiarbeid, og at dette sammen med en ny Regionplan Agder 2030 vil kunne svare godt på fylkestingets ønske om økt fokus på «Det grønne skifte». Fylkesrådmannen vil derfor ikke anbefale at man utarbeider en egen klima- og energiplan for Aust-Agder. Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende mål: a) Aust-Agder fylkeskommune skal legge om energiforbruket til oppvarming slik at bioenergi, spillvarme, solenergi, hydrogen og varmepumper basert på henholdsvis jord-, vann- og bergvarme i 2020 utgjør 55 % av virksomhetens oppvarmingsbehov. I 2030 skal disse energikildene dekke 80 % av det totale oppvarmingsbehovet. Plan og miljø 20

Økonomiplan 2018-2021

b) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 redusere utslippene av klimagasser med 45% innen 2020 og 75 % innen 2030. c) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 effektivisere energibruken med 10 % innen 2020 og 40 % innen 2030. Det vil bli lagt frem egen sak i desember om hvordan satsingen på klima, miljø og energi følges opp i egen virksomhet. Fylkestinget vedtok i juni 2016 å videreføre klimanøytral drift av fylkeskommunens virksomhet. Dette innebærer at arbeidet med å utarbeide klimaregnskap, gjennomføring av utslippsreduserende tiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere for virksomhetens restutslipp videreføres. I 2017 ble klimagassutslipp knyttet til innkjøpte kollektivtrafikktjenester innarbeidet i klimaregnskapet. Denne endringen medførte at de kalkulerte utslippene økte fra 375 til 8084 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Det kjøpes imidlertid bare klimakvoter for fylkeskommunens direkte utslipp av klimakvoter. Kvotekjøpskostnadene vil derfor bli mindre enn 10 000 kroner de kommende årene på grunn av reduserte direkte utslipp og forventa lave kvotepriser. Strategi for ladeinfrastruktur i Agder er vedtatt som en oppfølging av Regionplan Agder. Fylkeskommunen vil legge til rette for at ansatte og besøkende til fylkeskommunale virksomheter skal kunne bruke ladbare biler samt legge til rette for elbiler som tjenestebiler. I 2017 ble det avsatt 400 000 kroner til ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale virksomheter. Det er nå inngått rammeavtale med leverandør av ladere. Fylkesrådmannen foreslår at en viderefører ordningen med et nivå med 200 000 kroner årlig i planperioden til kjøp og innstallering av ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale virksomheter.

Plan og miljø 21

Økonomiplan 2018-2021

3.3 Utdanning Sektoren omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning, botilbud for elever i videregående skole og fagskoleutdanning.

3.3.1 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå gir Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er:  Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturell oppbygging både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav med henvisning til opplæringslov/forskrift.  Oppfølging av Meld. st. 20 (2012-2013) På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen, etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser.  Meld. st. 28 (2015-2016) Fag – Fornyelse – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen støtter opp om en satsing i grunnopplæringen knyttet til elever som sliter med ulike utfordringer knyttet til psykisk helse.  Meld. st. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning. Med denne meldingen legger regjeringen til rette for god utdanningskvalitet, mer solide fagskoler og tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet. Samtidig beredes grunnen for ytterligere løft for fagskolesektoren i tiden fremover.  Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system.  Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale og skoleledere (Kompetanse for kvalitet og Yrkesfaglærerløftet).  Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK) for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Med forankring i erfarings- og forskningsbasert kunnskap og utdanningspolitiske føringer er flg. innsatsområder valgt ut: Skoleeierskap, helhet i grunnopplæringen, profesjonell skoleledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsvurdering, statistikk og profesjonell fag- og yrkesopplæring. Nettverket viderefører Prosjekt bedre gjennomføring. Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og viktige tiltak er:  Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. Utdanning 22

Økonomiplan 2018-2021

      

Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT. Prosjekter innen arbeid mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse. Systematisk analyse av resultater i videregående opplæring. Forsterket samarbeid med kommunene (ungdomsskoler). Forsterket satsing på elever med svake prestasjoner og minoritetsspråklige elever og lærlinger. Internasjonal strategi for Agder. LIM-planen – Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder.

3.3.2 Mål Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte. 3.3.2.1 Hovedmål for utdanningssektoren:  Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte.  Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring.  Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.  Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører.  Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 3.3.2.2 Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng, og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og Utdanning 23

Økonomiplan 2018-2021

sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre. 3.3.2.3 Kvalitets- og resultatmål i planperioden Det er utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene gjennomføring, inntak, læringsmiljø, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. Både overfor egne virksomheter og kommunene skal Aust-Agder fylkeskommune være aktiv i arbeidet med økt gjennomføring gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak. Gjennomføring  Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %.  Andel som fullfører og består et skoleår er på 84 %.  Andel søkere som får lærekontrakt i bedrift per 31. desember er høyere enn landsgjennomsnittet.  Andel ungdommer i oppfølgingstjenesten per 15. juni skal være lavere enn landsgjennomsnittet.  Andel voksne (25 år eller eldre) som består videregående opplæring i løpet av tre år, økes. Inntak av elever  Andel søkere med innfrielse av førstevalget er på over 90 % (Vg1).  Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Læringsmiljø  Andelen elever og lærlinger som opplever systematisk mobbing reduseres.  Motivasjonen blant elever og lærlinger forbedres. Læringsutbytte  Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøve forbedres. Ledelse og kompetanse  Gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak bygges tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i organisasjonen.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fram til 2020 kan en vente en vesentlig nedgang i søkere til videregående skole. Synkende elevtall fører til at utgiftene til videregående opplæring i skole og bedrift reduseres. For skoleåret 2017/18 er oppfyllingsgraden ved de videregående skolene på 88 %, som er en nedgang på fire prosentpoeng på tre år. Særlig stor er nedgangen ved Møglestu, Risør og Setesdal videregående skoler. Samtidig ser en at tallet på elever fra Aust-Agder i andre fylker (særlig Vest-Agder) som Aust-Agder må betale for, har steget betydelig i 2017 som følge av friere skolevalg på tvers av fylkene. Utdanning 24

Økonomiplan 2018-2021

Synkende elevtall, lavere oppfyllingsgrad og økende utgifter til gjesteelever som følge av friere skolevalg, skaper en krevende situasjon for Aust-Agder. I løpet av de siste årene har det vært en sterk utgiftsvekst i utdanningssektoren. Dette har blant annet sammenheng med at opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Tilrettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til utgiftsøkningen. Fylkesrådmannen har satt i gang et arbeid med sikte på å få til en effektiv ressursutnyttelse innenfor sektoren. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Risør vg skole, Møglestu vg skole og Setesdal vg skule, avdeling Hornnes har ulike utfordringer inn mot et nytt felles Agder. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen gi hver av skolene i oppdrag å sette i gang et utviklingsprosjekt for å kartlegge utfordringene og foreslå tiltak for å sikre skolenes fremtid. Det vil blant annet være naturlig å involvere vertskommunene i dette arbeidet. Det bevilges kr. 200 000 til hver av skolene i 2018 for kostnader knytta til utviklingsprosjektet. Fylkestinget ber om at det rapporteres på resultatene i løpet av august 2018.» «Fylkestinget ønsker en utredning om mulighetene for samlokalisering av de to avdelingene ved Arendal vg skole i sentrum av Arendal.» «Fylkestinget har merket seg kapasitetsutfordringer for gjennomføring av kroppsøvingsfaget ved Sam Eyde videregående skole. Vi ber fylkesrådmannen vurdere tiltak for å løse denne situasjonen i samarbeid med Arendal kommune.» «Fylkestinget ber om at det settes spesielt fokus på temaene velferdsteknologi og blå vekst i neste økonomiplanperiode, og at det ses på hvordan disse temaene kan inkluderes i tilbudene i videregående opplæring.» 3.3.3.1 Gjennomføring Program for bedre gjennomføring (PBG) i videregående opplæring er faset ut, men videreføres langs to hovedspor: Spor 1 ivaretas av Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK), som består av landets fylkesutdanningssjefer og én ressursperson fra hver fylkeskommune. Erfaringene fra PBG videreutvikles og implementeres i videregående opplæring etter behov og relevans gjennom et felles rammeverk med rutinebeskrivelser og maler for oppfølging av frafallsutsatte elever. Spor 2 er en målrettet forskningsinnsats. Aust-Agder fylkeskommunes deltar i forskningsprosjektet Modell for systematisk frafallsforebygging i skole (IKO-prosjektet) sammen med Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Akershus, som har en mentorrolle. Faglig og vitenskapelig ansvarlig er Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet har som mål å utvikle et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan systematikken i IKO-modellen påvirker gjennomføringsgraden i videregående opplæring i deltakerfylkene. Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Sam Eyde videregående skole deltar som tiltaksskoler i Aust-Agder. De fire andre skolene i Aust-Agder er kontrollskoler. Prosjektet avsluttes i februar 2019. Utdanning 25

Økonomiplan 2018-2021

FYR-prosjektet (fellesfag – yrkesretting - relevans) var en del av PBG. Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner har utarbeidet en felles strategi for videreføring, hvor første hovedfokus er hvordan den pedagogiske veiledningskompetansen til skolens mellomledere (avdelingsledere) kan knyttes til yrkesretting og relevans. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet ansvar for å drifte FYR-nettverket videre uten statlige midler til fylkeskommunene. Det legges opp to erfaringssamlinger per år. I planperioden vil en fokusere på hvordan skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet kan styrkes slik at en sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Sommerskolen, eksamensforberedende kurs Sommerskole og eksamensforberedende kurs er til sammen budsjettert med 700 000 kroner. Til nå har tiltakene vært planlagt og gjennomført av fylkesrådmannens kontor. Vitensenteret har vært en sentral samarbeidspartner. I 2017 ble det gitt intensivopplæring i naturfag, matematikk og kroppsøving. 49 elever gikk opp til eksamen med gode resultater. I tillegg arrangeres det eksamensforberedende vår- og høstkurs for elever som trenger det. Fra 2018 blir både sommerskolen og eksamensforberedende kurs i sin helhet planlagt og gjennomført av Arendal videregående skole. Spesialundervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring Spesialundervisningen er lagt om, og andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er redusert fra 8 % skoleåret 2012/13 til 4,5 % skoleåret 2016/17. God tilpasset opplæring har redusert behovet for spesialundervisning. Selv om antall enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert, har utgiftene til spesialundervisning økt. Dette skyldes utelukkende økning i antall elever til alternativ opplæring / hverdagslivstrening i egne skoler. Aust-Agder fylkeskommune har til nå kjøpt videregående opplæring for enkelte elever ved Langemyr skole i Grimstad, Asdal ressurssenter i Arendal og andre tilsvarende tilbud. Grimstad kommune har opplyst at det ikke lenger er aktuelt å gi videregående opplæring ved Langemyr skole, og fylkeskommunen må derfor finne løsninger for flere elever ved de tre forsterkede skolene Møglestu, Sam Eyde, og Tvedestrand og Åmli videregående skole. Det har vært en betydelig økning i antall minoritetsspråklige, særlig de to siste åra. Tabellen under viser antall i egne innføringsklasser fra 2013 til 2017: Antall elever i innføringsklasser 2013 2014 2015 2016 2017 Arendal vgs* 13 11 Møglestu vgs 11 7 12 Risør vgs 9 14 Sam Eyde vgs 10 18 28 30 Setesdal vgs 2 Sum 13 32 18 46 56 *Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige

Det er satt av 1,5 mill. kroner årlig av midlene til spesialundervisning til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige i ordinære klasser. Antallet minoritetsspråklige i ordinære klasser ser også ut til å øke. Det er inngått samarbeid med Arendal kommune om å gi grunnskoleopplæring for minoritetsspråklig ungdom som er tilknyttet Arendal Voksenopplæring ved Sam Eyde Utdanning 26

Økonomiplan 2018-2021

videregående skole. Dette gir bedre kompetanseutnyttelse og bedre undervisningstilbud til denne gruppen. Samtidig kan tilbudet gi bedre integrering. Fylkesrådmannen vil legge til rette for at dette kan gjennomføres ved flere videregående skoler. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange asylsøkere som vil ha rett til videregående opplæring i Aust-Agder de nærmeste årene. En må regne med at mottak av flyktninger i kommunene kan variere mye fra år til år. 3.3.3.2 Inntak av elever Dimensjonering av opplæringstilbudet foreslås med utgangspunkt i:  antall elever i de aktuelle aldersgrupper,  elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2016 og 2017,  elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2017 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2018,  tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter,  de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr,  forventet utvikling i antall ungdommer som tar imot tilbud om plass i andre fylker og ved private videregående skoler,  forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold. Tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Antatt elevtallsutvikling Tidligere har en hatt en jevn vekst i elevtallet i videregående skole. De fire siste skoleårene har antall elever vært stabilt på om lag 4 400 elever. Fram til 2020 kan en derimot vente en vesentlig reduksjon av søkere. Dette kommer fram av tabellen nedenfor, som viser en framskriving av faktisk elevtall i grunnskolen, skoleåret 2016/17. År 2017 2018 2019 2020 2021 Framskriving av ant. elever i grunnskolen 1 436 1 375 1 371 1 461 1 432 Sum siste tre årskull 4 523 4 342 4 182 4 207 4 264 En gjør oppmerksom på at inn- og utflytting ikke er hensynstatt i tabellen. Det vil bli en stor utfordring å tilpasse kapasiteten ved de ulike skolene til det reduserte elevtallet. En har lagt til grunn at utgiftene til videregående opplæring i skole og bedrift som følge av synkende elevtall, reduseres betydelig i løpet av fireårsperioden. Reduksjonen utgjør 6 mill. kroner i 2018 økende til 26.1 mill. kroner i 2020 og 24,2 mill. kroner i 2021. Oppfyllingsgraden ved skolene har gått ned fra 92 % i 2015/16 til 88 % i 2017/18. I planperioden legger fylkesrådmannen opp til at høyere oppfyllingsgrad ved skolene, voksenopplæringa og tilbudene i Vg3 fagopplæring i skole gir en innsparing på 2 mill. kroner i 2018 og 5 mill. kroner hvert av de påfølgende årene. Selv med disse tiltakene er det grunn til å anta at oppfyllingen fortsatt vil være lavere enn 90 %. Stortinget har vedtatt at fylkeskommunen har plikt til å ta inn søkere fra andre fylker til ledige plasser, og at hjemfylkeskommunen må betale for disse elevene. Ordningen ble gjort gjeldende fra skoleåret 2017/18 og vil ha særlige konsekvenser i forhold til Vest-Agder. Dette gir betydelige økning i gjesteelevsutgifter for Aust-Agder, og i forhold til vedtatt budsjett for 2017 er det lagt inn en utgiftsøkning for 2018 på 6,8 mill. kroner. Et friere skolevalg vil føre til redusert elevtall spesielt ved Møglestu vgs. og Setesdal vgs.

Utdanning 27

Økonomiplan 2018-2021

Ressurs til inntak Elevinntak vurderes som en av den mest krevende overgangsutfordringene innen utdanningsområdet i fylkessammenslåingsprosessen. I tillegg til lokale tilpasningsprosesser, krever sammenslåingen en rekke nasjonale endringer både i kodeverk og strukturer, som må gjennomføres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. En rekke statistikkportaler må endres og tilpasses (Statistisk Sentralbyrå, analyseportalen Hjernen og Hjertet, Vigo, Otto og andre nasjonale registreringsportaler). Dette genererer mye arbeid lokalt. Lokal inntaksforskrift for nye Agder fylkeskommune må gjennomgås og tilrettelegges for et mulig fellesinntak for skoleåret 2019/20, og dette arbeidet må påbegynnes tidlig i 2018. Samtidig skal elevinntaket gå som normalt med de etablerte krava til nøyaktighet og kvalitet. I sammenslåingsprosjektet vil det bli en prioritert oppgave å sikre at en er klar til å gjennomføre felles inntak fra 2019. 3.3.3.3 Læringsmiljø Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing I 2015 vedtok fylkestinget å sette i gang et treårig prosjekt for å styrke arbeidet mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse (sak 35/2015). Det ble avsatt 2 mill. kroner per år i tre år til denne satsningen. Prosjektet startet opp høsten 2015, og fagstillingene kom på plass i 2016 og 2017. Det er gjennomført mange elevsamtaler og gjennomført en rekke kompetansetiltak for skolene. Nye tiltak utvikles og gjennomføres fortløpende i prosjektet. Det vises til egen melding om prosjektet til fylkestingets møte i oktober 2017. Det er en stor satsing på psykisk helse for barn og unge i kommuner og fylkeskommuner. Elevundersøkelser, UngData og forskning viser at det er store utfordringer knyttet til feltet. Aust-Agder fylkeskommune vil fortsette en markant satsing på psykisk helsetiltak i de videregående skolene og vil i 2018 utvide satsingen til også å omfatte utvikling av kompetansemateriell og gjennomføre tiltak for opplæringskontorer og instruktører i lærebedrifter. Slik sett vil satsingen på psykisk helse for ungdom også kunne komme lærlinger og lærekandidater til gode. Prosjektressurser på inntil 2 mill. kroner per år prolongeres fra og med 2019. I prosessen mot fylkessammenslåing tas det stilling til hvordan denne satsingen kan implementeres i en felles satsing på psykisk helse. 3.3.3.4 Læringsutbytte Å forbedre skoleprestasjonene i fylkeskommunens videregående skoler er et viktig mål. Dette gjøres først og fremst gjennom systematisk pedagogisk og faglig arbeid i skolene. Det legges til rette for ulike utviklingstiltak som vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og fokus på resultatmål. En systematisk satsing på dette videreføres i planperioden. En viktig forutsetning for økt læringsmotivasjon og bedring av skoleprestasjoner i videregående opplæring er samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene, både på skoleeiernivå, skoleledernivå og på faglærernivå. I tillegg kommer viktige satsinger som rådgiversamarbeid, presentasjon av, og informasjon om, utdanningsprogrammene. I planperioden vil det bli lagt vekt på hvordan skolene kan arbeide med forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid.

Utdanning 28

Økonomiplan 2018-2021

Yrkes- og utdanningsmesser I Aust-Agder har yrkes- og utdanningsmessene vært gjennomført etter forskjellige modeller i et nært samarbeid med opplæringskontorene innenfor yrkesfag. Fylkestinget har vedtatt at yrkes- og utdanningsmesser fortsatt arrangeres i regi av Aust-Agder fylkeskommune som lokale messer geografisk fordelt i fylket. De private videregående skolene inviteres til å delta på messene. Yrkes- og utdanningsmessene arrangeres i oktober hvert år. 3.3.3.5 Ledelse og kompetanse Det er avsatt 4,3 mill. kroner per år i planperioden til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene planlegges brukt innenfor følgende områder:  Fagfora – fagsamarbeid mellom videregående skoler (faglærere), som også inkluderer bransjene/næringslivet (for yrkesfag).  Samarbeidstiltak mellom ungdomsskoler og videregående skoler (faglærere og skoleledere).  Utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og ekstra undervisningstiltak.  Utviklingstiltak knyttet til forsvarlig system for kvalitet i utdanningen.  Samarbeidstiltak innen fagopplæringen og opplæringskontorene.  Egenandeler til sentralt initierte prosjekter.  Kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner og virksomheter.  Gjennomføring og analyse av lærlinge- og bedriftsundersøkelsene.  Internasjonalisering (lærlinger og prosjekt i regi av skoleeier).  Nasjonale kvalitets- og kompetansetiltak innenfor videregående opplæring som implementerer egenandel fra skoleeier.  Regionale og lokale kvalitetstiltak. 3.3.3.6 Fagopplæring Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen er:  Administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder.  Arbeid med formidling av søkere til læreplass. Opplæring i bedrift Fagopplæringsvirksomheten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, utgifter til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda, teoriopplæring for lærlinger og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 100,2 mill. kroner til virksomheten. Av dette beløpet er 81 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. Det anslås at det i 2018 vil bli tegnet 520 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 35 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 115 lærlinger fra Aust-Agder tegner kontrakter i andre fylker. Anslagene over kontrakter i eget og andre fylker er usikkert da mulighetene for læreplasser er svært avhengig av arbeidslivets behov for arbeidskraft, bedriftenes mulighet for å kunne gi opplæring og tilgang på søkere til læreplass som anses som kvalifisert for arbeidslivet. Videre er det budsjettert med 10 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er lagt til grunn, et økonomisk ansvar for 820 avlagte prøver i 2018. Beløpet inkluderer 150 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fag- og svennebrev. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver, herunder hvor mange voksne som ønsker å dokumentere sine kvalifikasjoner ved å avlegge fagprøve. Utdanning 29

Økonomiplan 2018-2021

Behov for ekstra ressurser Fagopplæringen har opplevd en økning i arbeidsmengden de siste åra grunnet - økning i formidling av søkere til læreplasser bedrift – både med ungdomsrett og voksenrett, - etablering og utvikling av praksisbrevordninga, - oppfølging av tiltak knyttet til regional samfunnskontrakt for flere lære læreplasser og de bransjevise avtalene slik at avtalene blir tjenlige arbeidsredskap i arbeidet for flere læreplasser, - ansvar for Vg3 fagopplæring i skole, herunder kvalitetsrutiner for inntak, etablering og gjennomføring av tilbudene, kvalitetssikre opplæringen og avsluttende prøver samt utvikle og vedlikeholde statistikk for området – ungdommer og voksne. I tillegg til økt arbeidsmengde knyttet til den daglige driften, vil fylkessammenslåingen kreve mye arbeid. I sammenslåingsprosjektet vil det bli en prioritert oppgave å sikre at Fagopplærings Aust-Agder har tilstrekkelig tilgang på ressurser til å løse sine oppgaver. 3.3.3.7 Kompetanse Aust-Agder Kompetanse Aust-Agder omfatter oppfølgingstjenesten, karrieresenteret i Aust-Agder og videregående opplæring for voksne. For Kompetanse Aust-Agder vil 2018-budsjettet bære preg av at en nå går inn i et normalt driftsår, noe som budsjettmessig vil avvike fra etableringsåret 2017. Noen etableringskostnader vil bortfalle, mens andre utgifter vil øke som følge av helårsdrift av brukerrettede tjenester. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Styrking av forebygging og omstilling. 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Kostnad 5 måneder: 400 000. Helårsvirkning fra 2019: 850 000.» 3.3.3.8 Undervisningsutstyr Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 2 mill. kroner til utstyr hvert år i planperioden. Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser, til supplering av eksisterende utstyr samt til tilpasning av lokaler for elever med spesielle behov. Dette kommer i tillegg til ordinære utstyrsmidler i skolenes budsjett. 3.3.3.9 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Fylkeskommunens lovpålagte PP-tjeneste er beskrevet i del 2 budsjett 2018. Det er periodevis stor pågang etter tjenestens fagkompetanse, og en er involvert i mange saker både enkeltsaker og systemarbeid. 3.3.3.10 SMI-skolen Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven §§13-2 og 13-3a oppfylle retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for elever i sosiale og medisinske institusjoner. SMI-skolen fikk i 2017 en økning i stillingsomfanget, og det er fortsatt stor etterspørsel etter skolens tjenester. 3.3.3.11 Internasjonalisering Med utgangspunkt i satsingen på internasjonalisering i Regionplan Agder 2020, er det utarbeidet en Internasjonal strategi for Agder som partene i regionplanen har sluttet seg til. Innenfor utdanning og forskning er det et mål om bred internasjonalt engasjement både for elever, studenter og næringslivet. Strategiplanen er konkret når det gjelder at skoleeiere bør Utdanning 30

Økonomiplan 2018-2021

bidra til at Agder kan fortsette å tilby internasjonale utdanningsløp, herunder at de internasjonale skolene kan bestå og videreutvikles. Aust-Agder fylkeskommunes aktivitet innen internasjonalisering i utdanningssektoren er i første rekke knyttet til fag- og yrkesopplæringen. De videregående skolene deltar også i ulike utvekslingsprosjekter. Senter for internasjonalisering i utdanning (SiU) bevilget i 2017 midler til 45 utvekslinger (mobiliteter) innen fag- og yrkesopplæringen. Disse er rettet inn mot lærlinger, instruktører og yrkesfaglærere i Aust-Agder. Til sammenligning hadde fylkeskommunen 23 utvekslinger (mobiliteter) i 2015. Høsten 2017 ble det opprettet en faggruppe for internasjonalisering av utdanning. Mandatet for gruppa er å skape strukturer for samarbeid og samhandling som gjør at terskelen for å involvere seg i internasjonalt samarbeid blir lavere. I denne sammenheng er det naturlig å se på hvordan man kan utløse et større handlingsrom knyttet opp mot menneskelige ressurser og økonomi. En mulighet er å se på samarbeid mellom skolene, og mellom skolene og fylkesrådmannen. Det er ønskelig at gruppa også skal ha en rolle i å definere klarere hva man ønsker å oppnå med internasjonalisering av utdanningen. 3.3.3.12 Sørlandets fagskole Stortinget behandlet Meld. st. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden 2. mai 2017 og vedtok enstemmig 48 tiltakspunkter i en fornyet satsing på fagskoleutdanning i landet. En rekke punkter vil komme som endringer i lov og forskrifter, og en omlegging av finansieringsordningen for fagskolesektoren ble fremlagt i forslag til statsbudsjett høsten 2017. Stortingsvedtaket fokuserer på fagskolen som selvstendig virksomhet med et styre som øverste myndighet. Fagskoleutdanning vil bli benevnt som høyere yrkesutdanning, og studentene vil sikres en bedre overgang til annen høyere utdanning gjennom at en nå vil få studiepoeng også ved fagskoleutdanning. Fylkestinget vedtok i juni 2017 å etablere Sørlandets fagskole som egen virksomhet - sak 17/42. I samme vedtak ble også nye vedtekter for fagskolen vedtatt som er i samsvar med fagskoleloven med forskrifter. 3.3.3.13 Digitalisering - nytt skoleadministrativt system Fra og med 2014 har 18 fylkeskommuner og Oslo kommune satt i gang utvikling av nytt skoleadministrativt system, Visma FLYT Skole (VFS). Hovedtyngden av utgiftene til utvikling og til drift av det sentrale mottakerprosjektet kommer i 2018 og 2019. Etter planen skal systemet være ferdig implementert i hele landet i 2020. I 2018 er det avsatt 0,8 mill. kroner. Beløpet utover i planperioden kan bli annerledes avhengig av framdriften og utviklingen i prosjektet. Aust-Agder skal etter planen ta i bruk det nye systemet i fra skolestart 2019/20. For å forberede og gjennomføre innføringen, er det opprettet et lokalt innføringsprosjekt (LIP). Her påløper det utgifter til prosjektledelse, frikjøp av ansatte i skolene, ekstra tjenester fra IKT Agder, lokale kostnader til utrulling samt til lokale integrasjoner og foranalyse. Utgifter til LIP i 2018 dekkes av tidligere bevilgede midler. 3.3.3.14 Botilbudene ved Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler Sam Eyde videregående skole har en ordning med formidling av hybler i det private markedet for borteboende elever. Noen elever får også plass ved botilbudet på Holt. Fylkesrådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke behov for å iverksette øvrige tiltak for Utdanning 31

Økonomiplan 2018-2021

borteboende elever ved Sam Eyde. I løpet av 2018 vil fylkesrådmannen legge fram egen sak om botilbudet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt.

3.3.4 Investeringer i sektoren 3.3.4.1 Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 50/2017 forprosjekt for ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Kostnadsramme for fylkeskommunens byggeprosjekt er på 600 mill. kroner. Prosjektet er et samarbeid med Tvedestrand kommune, der fylkeskommunen skal bygge selve skolen og Tvedestrand kommune skal stå for byggingen av idrettshall, utendørs idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som ferdigstilles parallelt med den nye skolen. Anleggene skal stå ferdig til skolestart 2020. 3.3.4.3 Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole overleveres i løpet av våren 2018 og tas i bruk til skolestart 2018/19. Da er all undervisningsvirksomhet ved Sam Eyde videregående skole samlokalisert i et integrert skoleanlegg på Myra i Arendal. Kostnadsrammen er på 185 mill. kroner. Det forutsettes at de driftsmessige konsekvensene av byggetrinn 2 holdes innenfor dagens budsjettramme for skolen. 3.3.4.6 Nybygg for samlokalisert fagskole i Grimstad Fylkestingene i begge Agderfylkene vedtok i sak om En region Agder i desember 2016 at Fagskolen med om lag 40 arbeidsplasser – 27 i Vest-Agder og 12 i Aust-Agder – samlokaliseres til Grimstad. Det er nedsatt en bredt sammensatt funksjons- og romprogramkomité med representanter fra både skoleeier i Aust- og Vest-Agder, de to fagskolene, ansattes representanter, studenter og råd for brukermedvirkning. En tar sikte på at den nye samlokaliserte fagskolen i Grimstad ferdigstilles til studiestart høsten 2020. Ramme for investeringene er anslått til 300 mill. kroner.

Utdanning 32

Økonomiplan 2018-2021

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven.

3.4.1.1 Mål Forslag til ny folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 skal behandles i februar 2018. Forslaget har følgende satsingsområder:      

Gode nærmiljø Mestring og trivsel for alle barn og unge Reduserte sosiale helseforskjeller blant barn og unge Deltakelse i arbeidslivet Prioritert innsats der folkehelse- og levekårsutfordringene er størst Samordnet folkehelsearbeid

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven. Kravet til oversiktsarbeidet er definert i forskrift om oversikt over folkehelsen og merknader til forskriften. Det er publisert en statlig veileder knyttet opp mot kravet om oversikt. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir folkehelsestrategi for Agder videre føringer for prioriteringer og satsingsområder i folkehelsearbeidet. Agder deltar i program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027. Fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder samordner programarbeidet regionalt. Det er en statlig tilskuddsordning hvor det overordnede målet er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Barn og unge skal være prioritert målgruppe. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning. Folkehelse skal sammen med klima og likestilling være gjennomgående perspektiver i alle regionale planog strategiprosesser.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Oppfølging av ny folkehelsestrategi for Agder 2018-2025, oversiktsarbeid og program for folkehelse i Agder 2017-2027 er prioriterte satsingsområder. Oppfølging av arbeid med folkehelseundersøkelsen videreføres i 2018. Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må hvert fjerde år i forkant av regional planstrategi utarbeide/revidere en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien, og utgjøre kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med folkehelse. Forrige planstrategi ble vedtatt av fylkestinget i juni 2016. Fylkeskommunen har bidratt til at «Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Agder 2015» ble gjennomført ved årsskiftet 2015/2016, og at undersøkelsen «Ung i Agder 2016» Folkehelse og tannhelse 33

Økonomiplan 2018-2021

ble gjennomført våren 2016. Resultater og publikasjoner fra undersøkelsene er viktige bidrag til oversikten over folkehelsen. Annen statistikk knyttet opp mot kravet om oversikt er folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner utarbeidet av statlige helsemyndigheter, statistikkportal for Agder, statistikk fra egen virksomhet og statistikk fra kommuner. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt som kan inkludere analyse og fortolkning av data, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp i oversiktsarbeidet. Det er avsatt midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med økt fokus og satsing på oversikts- og kartleggingsarbeid. Alliansebygging og partnerskap Fylkeskommunen har et ansvar for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og et ansvar for å være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner samordner program for folkehelse regionalt. Midlene i tilskuddsordningen skal i all hovedsak gå til tiltak i kommunene, samt noe til forskning/evaluering. Fylkesutvalget er gitt fullmakt til å følge opp programmet. Kostnader til oppfølging fra og med 2018 er innarbeid i økonomiplan for 2018-2021. Det er avsatt midler til en prosjektstilling og møter/seminar i programregi. Kostnadene er fordelt mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Ny folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 skal følges opp. Det er et mål at den blir synlig og godt brukt. Det legges opp til samarbeid med Fylkesmannen om utviklingsarbeid for folkehelse, som folkehelseprogram for Agder 2017-2027 og folkehelsesamlinger for kommuner. Det pågår et arbeid med å etablere samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene. Folkehelse inngår som et av avtalepunktene og oversikt over folkehelsen tillegges vekt. De videregående skolene mottar årlig tilskudd til folkehelsetiltak, som også skal dekke skolefrokostordningen.

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten. 3.4.2.1 Mål  Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.  Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og kompetanseutvikling.  Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.  Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.  Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. Folkehelse og tannhelse 34

Økonomiplan 2018-2021

3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper:       

Gruppe A1: Barn 0-2 år Gruppe A2: Barn og unge mellom 3 og 18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede Gruppe C1: Beboere i institusjoner Gruppe C2: Brukere av hjemmesykepleien Gruppe D: 19- og 20-åringer Gruppe E: Personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering (LAR)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2015-2018 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå. 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkestinget vedtok høsten 2014 ny tannhelseplan for perioden 2015-2018. Fylkestinget fattet følgende vedtak: Fylkestinget vedtar tannhelseplanen med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensene av den forestående kommune- og regionreform. B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes. D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket. E. Planen viser at det er stor utskifting av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. F. Fylkestinget ønsker at det ses på mulighetene for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ. G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen. Fylkestinget har behandlet saker knyttet til punktene B, C og E. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at gjeldende tannhelseplan forlenges til også å gjelde 2019. Fylkesrådmannen forutsetter at framtidig klinikkstruktur vil bli vurdert etter sammenslåingen til et Agder.

Folkehelse og tannhelse 35

Økonomiplan 2018-2021

Det arbeides fortsatt nasjonalt med kvalitetsindikatorer. Når dette arbeidet er ferdig vil det være aktuelt å innføre nasjonale brukerundersøkelser. Det legges derfor ikke opp til noen lokale brukerundersøkelser på nåværende tidspunkt. Det gis i dag tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. Tilgangen på spesialister i fylket anses å være rimelig god. Tannbehandling i narkose. På grunn av lange ventelister og akkumulert behov har det vært nødvendig å øke kapasiteten på narkosebehandling. Tannhelsetjenesten tilbyr for tiden tannbehandling i narkose 2 dager per uke. Framtidig behov forventes å være 1,5 dager i uken. Noe av aktiviteten på narkosen er direkte knyttet til TOO (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med strek angst for tannbehandling, odontofobi). Noe av dette finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. I 2016 ble 73 pasienter behandlet i narkose. 48 av disse tilhørte gruppe A og B. Resten av pasientene fordeler seg mellom gruppene og voksne, mens 3 av pasientene faller inn under satsningen på TOO pasienter (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, odontofobi). Pasientene som behandles i narkose har et stort og krevende behandlingsbehov. Det brukes i dag totalt 1 tannlegestilling for å dekke behovet. 0,2 søkes dekket av Helsedirektoratet, da dette knyttes til TOO aktiviteten. Det har vært en økning i bruk av personalressurser fra 0,8 stilling i 2015 til 2 i 2017. Det er forventet at man kan redusere aktiviteten noe når ventelistene reduseres. Likhet i tannhelse I tannhelselovens § 1-2 heter det: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.» Et overordnet mål i helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid er at den enkelte, i størst mulig grad, skal bli i stand til å ivareta sin tannhelse. Tannhelsetjenestens oppgave er å legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en akseptabel tannhelse (Tenner for livet - Helsefremmende og forebyggende arbeid IK-2659 (1999)). Tannhelsetjenesten i Aust-Agder jobber systematisk med folkehelsearbeid. Som overordnet mål skal tannhelsetjenesten arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning (Tannhelseplan 2015-2018). For å nå målet må helsefremmende og forebyggende arbeid vektlegges. Tannhelsestatistikken viser en betydelig skjevfordeling mellom gruppene i befolkningen. Majoriteten av barn og unge har svært god tannhelse, mens om lag 10 prosent av barn og ungdom har betydelige tannhelseproblemer. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levekår, sosiale forhold og tannhelse. Dette gir store utfordringer som krever tverrfaglig innsats i en felles satsning på helsefremmende og forebyggende tiltak. Den største utfordring framover er særlig knyttet til pasientgruppe C2: Brukere av hjemmesykepleie. Disse pasientene bor hjemme og i omsorgsbolig. Gruppen øker i antall fordi levealderen øker, flere bor hjemme og flere beholder egne tenner. Til nå er oppgaven løst ved å ta av klinisk tid. For å koordinere dette arbeidet har en tannpleier brukt i overkant Folkehelse og tannhelse 36

Økonomiplan 2018-2021

av 40 % av sin stilling. For å kvalitetssikre og systematisere folkehelsearbeidet over tid er det behov ønskelig å styrke dette arbeidet. Det er ikke prioritert ekstra ressurser til dette. Det er i løpet av våren 2017 gjennomført et prosjekt i samarbeid med Utviklingssentret i Aust-Agder (USHT). To omsorgsboliger, en i Arendal kommune og en i Grimstad kommune deltok i prosjektet. Hensikten var å gjennomføre munnhygienestatus og utarbeide munnstellprosedyrer for beboere i omsorgsboliger. Evalueringa av prosjektet viser at det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet. Kompetanse og kvalitet Kompetanseutvikling og kvalitetssikring er en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne nå målsettinger og tilby brukerne et faglig forsvarlig tilbud er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Følgende punkter står sentralt i planperioden:   

Tett samarbeid med tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med særskilte kompetansekrav. Systematisk etterutdanning skal vektlegges. Samarbeidet med tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner videreføres. Etterutdanningstilbud fra universitet, høgskoler og helsemyndigheter bør også prioriteres. Gode fagmiljøer skal sikres på klinikkene.

For å sikre kompetanseutviklingen gjennomfører tannhelsetjenesten følgende tiltak:  Tilskudd til eksterne kurs  Årlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten  Distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold  Førstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet år  Tilbud om systematisk hospitering ved kompetansesenteret 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Tannhelsetjenesten har til sammen 50 behandlingskontor, om lag 44 av disse er i daglig bruk. Det er variasjon i standarden, både bygnings- og utstyrsmessig, men i all hovedsak er standarden tilfredsstillende. Tannhelsetjenesten vil i 2018 kunne oppgradere utstyr tilsvarende 2-3 uniter. I tillegg kan tannhelsetjenesten omdisponere innenfor gitt ramme, eller disponere merinntekter til utstyrsanskaffelser. Det er inngått leiekontrakt for nye klinikklokaler i Lillesand som vil være ferdig til overtakelse 1.1.2018. Økt husleie i forbindelse med dette er innarbeidet i budsjettet. Leiekontrakten med Evje og Hornnes kommune om leie av tannklinikk går ut 1. september 2018. Det er utlyst konkurranse om nye klinikklokaler på Evje. Det tas sikte på å inngå avtale for nye lokaler før årsskiftet 2017-2018. Det er i økonomiplanen innarbeidet 5,6 mill. kroner til investeringer i utstyr i 2018. Husleien vil

Folkehelse og tannhelse 37

Økonomiplan 2018-2021

sannsynligvis øke noe. Foreløpig ha en lagt inn 100 000 kroner til dette i 2018 og 400 000 kroner i resten av perioden. En vil komme tilbake til dette. Det er behov for å øke kapasiteten ved Grimstad tannklinikk. Klinikken trenger i tillegg en oppgradering og det er nødvendig å se etter nye lokaler. Det er i økonomiplan innarbeidet 13 mill. kroner til investeringer i ny tannklinikk i Grimstad i 2020. Det er foreløpig innarbeidet en økning i husleie på 200 000 kroner i 2020 og 400 000 kroner i 2021.

Folkehelse og tannhelse 38

Økonomiplan 2018-2021

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak  bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle sjangre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen  bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom  bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres  ha likestilling, inkludering og mangfold som gjennomgående tema med fokus i all kultursatsing i fylkeskommunen.

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er:  profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst- og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv  tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging. Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene:  et regionalt kulturliv  kunnskap, kompetanse og talent  flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett  en sterkere frivillig sektor  opplevelser på historisk grunn Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden:  Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg AustAgder 2018-2021 behandles i desember 2017 og blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer.  Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet.  Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder «Et godt Varp» gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Planen er rullert i 2014 for perioden 2015-2018.  Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekområdet. Kultur 39

Økonomiplan 2018-2021



I regionplanarbeidet har en utarbeidet et strategisk notat («kultur - opplevelser for livet») som peker på syv spesifikke satsingsområder frem mot 2020. Tiltakene etableres i et bredt regionalt samarbeid.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om tilskudd til drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden På en rekke fagfelt innen kultursektoren foregår det en omlegging av nasjonale støtteordninger. Flere tiltak, som har vært inne på statsbudsjettet, er overført til Norsk kulturfond som forvaltes av Norsk kulturråd. Flere nasjonale tilskuddsytere varsler at en forpliktende, økonomisk forankring i regionen for kunst- og kulturtiltak er avgjørende for nasjonale bidrag. En ny oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene er varslet, og for kulturminnevern er det signalisert store endringer. En avventer å se hvilke oppgaver, som i dag utføres av Riksantikvaren, som legges til regionen. Det er rimelig å anta at endringene vil ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen, uten at en nå kan se omfanget av disse. Videre er det varslet om overføring av andre regionale kulturoppgaver fra Kulturrådet, men det er usikkert om og når overføringene vil skje. Kulturdepartementet har varslet en ny kulturmelding. Meldingen skal favne bredt og ta opp temaene bibliotek, spill, film, kunstfeltene, arkiv, museum og frivillig kulturliv. Meldingen skal se på kulturpolitiske konsekvenser av bla. teknologisk utvikling, globalisering, demografiske endringer, samfunnsøkonomiske realiteter og nye forvaltningsstrukturer og skal inneholde mål for framtidens nasjonale kulturpolitikk. En avklaring av hvilken rolle staten skal ha sett i forhold til de øvrige forvaltningsnivåene er ønsket fra Regjeringens side. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Ifølge avtalen mellom de regionale finansieringspartene skal Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads tilskuddsforpliktelse er indeksregulert i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke den resterende andelen på 14,4% av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Grimstad kommune bidrar med 1 184 000 kroner og Arendal kommune med 739 000 kroner. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5,409 mill. kroner i 2018. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringens forslag til statsbudsjett 118,8 mill. kroner i 2018. Fjæreheia amfi er i Kildens strategi for 2017-2020 vedtatt som teatrets femte scene. Det er blant annet behov for å utbedre scenen for å bedre sikkerheten i forbindelse med produksjon, noen tekniske utbedringer, fasiliteter til servering og vann- og toalettforhold, samt sikkerhet langs veien. Anslått budsjett er på rundt 4 mill. kroner. En foreslår at det inngås et spleiselag mellom Kilden teater- og konserthus, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune for å ruste opp scenen og fasilitetene rundt. Fylkeskommunen foreslår å ta ansvar for lys og møteplasser langs vegen fra Fjære kirke til Fjæreheia amfi ettersom dette er en fylkesveg, noe som tilsvarer omtrent 1/3 av kostnadene. Midlene er avsatt i investeringsbudsjettet for fylkesveg.

Kultur 40

Økonomiplan 2018-2021

Sørlandets kunstmuseum og Kunstsiloprosjekt Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene mens Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Dette tilsvarer 8 % av tilskuddet fra tilskuddspartene som er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Det er satt av 1 552 000 kroner til tiltaket i 2018, og det anslås en videre vekst med 300 000 kroner fra 2019. SKMU har gjennom en samarbeidsavtale med AKO kunststiftelse, fått evigvarende disposisjonsrett over en stor kunstsamling bestående av 1500 verk med nordisk samtidskunst. Samlingen er under utvikling. I den forbindelse blir det vurdert å bygge et nytt kunstmuseum på Silokaia i Kristiansand og bygget har fått navnet Kunstsilo. Sak 46/2017 var oppe til behandling i fylkestinget i juni 2017, men ble utsatt inntil det er avklart om museet vil motta et økt statstilskudd av nødvendig omfang til prosjektet. I forslaget til statsbudsjett heter det: «Sørlandets Kunstmuseum har fått en omfattende donasjon fra Nicolai Tangen på om lag 1 500 kunstverk med nordisk kunst fra perioden 1930-1980. Det forslås å øke tilskuddet til museet for å legge til rette for best mulig forvaltning av denne viktige kunstsamlingen.» Det arbeides for at Stortinget gir et mer bindende tilsagn om medvirkning til kunstsiloprosjektet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Det tas høyde for i foreslåtte tiltak for kultur at saken legges frem for ny politisk behandling i 2018 med forslag om investeringstilskudd og bidrag til økte driftsutgifter til museet som er i henhold til den regionale samarbeidsavtalen mellom stifterne. Aust-Agder museum og arkiv (AAma) Fra statlig hold har det vært uttrykt ønske om at museene i Aust-Agder blir konsolidert. Konsolideringsprosessen er gjennomført så langt det har vært mulig. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er det avsatt 21,99 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS er 11,183 mill. kroner i 2018. Staten har i forbindelse med konsolideringsprosessen ikke fulgt opp som forventet med høyere statlig driftstilskudd. Basert på erfaringer fra konsolideringsprosesser i andre fylker burde det statlige årlige tilskuddet vært anslagsvis 5 mill. kroner høyere. Fylkeskommunen har tatt et initiativ overfor de andre store eierne av AAma, og det foreslås innarbeidet en økning på 3 mill. kroner fra kommuner og fylkeskommune med følgende fordelingsnøkkel: I 2018 legges det opp til at Aust-Agder fylkeskommune bidrar med en økning på 1,85 mill. kroner, Arendal kommune med 600 000 kroner, Grimstad kommune med 350 000 kroner og Valle kommune med 200 000 kroner. Flerbrukshall Grimstad Det er bygd en interkommunal friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest-Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er foreslått fordelt med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. Etter vedtak i fylkesutvalget i sak 120/2015, skal bevilgningen fra Aust-Agder fylkeskommune fordeles over fire år med 3 mill. kroner per år. Kristiansand, Grimstad og Arendal kommuner deltar med henholdsvis 2 mill. kroner, 15 mill. kroner og 4,5 mill. kroner. Fylkeskommunenes tilskudd dekkes over RUP Agder og i 2018 utbetales det siste tilskuddet fra Aust-Agder fylkeskommune. Kultur 41

Økonomiplan 2018-2021

Oppfølging av regionplanens kultursatsing Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer. Etablering av kulturhusnettverk i landsdelen Det er investert betydelig i kulturbygg i landsdelen. Det er viktig at disse husene drives godt og er attraktive anlegg for befolkningen. For å sikre godt samarbeid og arbeidsdeling mellom de regionale kulturhusene og landsdelshuset Kilden Teater og Konserthus, er det gjennomført et seminar for kulturhusene med sikte på å etablere et nettverk mellom kulturhusene. Kompetanse En del av oppfølgingen av Regionplan Agder 2020s kultursatsing, har blitt gjennomført i form av kurs og seminarer som følger opp satsingsområdene. Dette vil videreføres i 2018. Det fremmes egne saker om oppfølging av regionplanens kultursatsing. Kystleden Aust-Agder Det tas sikte på i løpet av året å igangsette et forprosjekt for økt samarbeid, koordinering og styrket samordning av formidlingen av de ulike kulturtiltakene fylkeskommunen er involvert i langs Aust-Agderkysten. Det fremmes egen sak om dette våren 2018. Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål om å sikre og utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden. I fylkestingssak 32/2013 ble det vedtatt at det skulle bevilges driftsmidler i tre år fra 2014-2016. Det legges frem egen sak om Furøya til fylkestinget i desember 2017. I 2017 ble det også bevilget driftsmidler. Det foreslås avsatt 400 000 kroner årlig i økonomiplanperioden som fylkeskommunal andel av driften. Det forutsettes tilsvarende bidrag fra Tvedestrand kommune. Trebåtfestivalen i Risør Festivalen har årvisst mottatt støtte fra fylkeskommunen. Det foreslås avsatt 150 000 kroner årlig i økonomiplanperioden. UKM landsfestival 2020 Administrasjonen ønsker å være arrangør av landsfestivalen for Ung Kultur Møtes (UKM) i 2020 i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. Forutsatt positivt vedtak i fylkesutvalget vil det bli søkt UKM Norge om dette arrangementet i løpet av 2017. Forventet kostnadsramme for fylkeskommunen i 2018 og 2019 er 400 000 kroner per år samt et estimat på 700 000 kroner i 2020. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken i Norge Det pågår en omorganisering på nasjonalt nivå av Den kulturelle skolesekken (DKS), nå Kulturtanken. Kulturtanken har opplyst at implementering av endringer vil foregå frem til august 2018. Omfanget av endringer og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen er ikke klart per dato, men det har ikke kommet signaler om endringer av aktiviteten. Skolekonsertordningen i sin nåværende form legges ned og musikk inngår som en av flere kunstformer i DKS. Støtten til barnehagekonserter fra statlig hold faller bort. Kultur 42

Økonomiplan 2018-2021

Diverse kulturtiltak Det foreslås å sette av 300 000 kroner årlig til diverse kulturtiltak. I 2018 kan disse midlene eksempelvis benyttes til tiltak som Sylvartun, DS Bjoren, Weierholtjubileum eller tilsvarende satsinger. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til bruken av midlene i egne saker. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget er positive til videreføring av tilskudd til Sylvartun. Vi ønsker derfor en sak til fylkestinget med en evaluering av prosjektperioden, og forutsetter at fortsatt videre tilskudd kan dekkes over midler til diverse kulturtiltak. Tjeneste 439.» Strategisk plan for kunst og kulturformidling Planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i AustAgder 2016-2019 fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme. Kartlegging av deltakelse I henhold til tiltak 3.2.4 skal Aust-Agder fylkeskommune foreta en kartlegging av ungdom og deres deltakelse i kulturlivet i løpet av planperioden. Kartlegging av kunstnere og kunstproduksjon. I løpet av planperioden skal det også gjennomføres en kartlegging av hva som skal til for at kunstnere skal bosette seg i landsdelen i samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer i regionen (tiltak 3.3.1). Dette blir også en oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 73/2016 med følgende tekst: «Vi ønsker å styrke kunstneres muligheter til å bo og virke i Aust-Agder. Vi ber derfor administrasjonen utrede hvordan man kan stimulere til dette». Begge kartlegginger gjennomføres innenfor ordinær ramme. ----Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Næs Jernverksmuseum har en sentral rolle i fylkets museumslandskap. Næs er også fylkets tusenårssted. Dersom museet skal utvikles til å ivareta jernverkshistorien nasjonalt, må museet tilføres mer driftsmidler. Fylkestinget øker derfor det årlige tilskuddet til museet med kr. 350 000.» «Arendal kulturhus har en regional funksjon for Aust-Agder. Det årlige driftstilskuddet økes derfor med kr. 410 000.» «Fylkestinget ønsker å etablere en ordning med 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à kr. 20 000. På denne måten ønsker vi å gi muligheter til videreutvikling for noen av de mange unge talentene vi har i vårt fylke.» «Aust-Agder musikkråd er i fylkesrådmannens forslag til budsjett tildelt et beløp som er mindre enn det de har søkt om. Musikkrådet bidrar til en rekke kulturelle aktiviteter med stor variasjon og høy kvalitet over hele fylket. I tillegg bidrar de med kompetanse og støtte for frivillige lag og foreninger. Fram mot 2020 vil prosessen mot et samlet Kultur 43

Økonomiplan 2018-2021

musikkråd for Agder kreve ressurser, og fylkestinget mener at søknaden fra Aust-Agder musikkråd må imøtekommes for å sikre at ikke aktiviteten trappes ned.»

Kultur 44

Økonomiplan 2018-2021

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg, transport, trafikksikkerhet og arbeidet med arealog transportplanen for Arendalsregionen. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 558 kilometer fylkesveg og 99 kilometer gang- og sykkelveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler. Agder Kollektivtrafikk AS ivaretar driftsansvaret for busstransporten. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen,  delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen,  være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet,  i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil,  bidra til universell utforming,  legge til grunn «nullvisjonen», en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer I nasjonal transportplan 2018-2029 er det pekt på tre hovedmål:  bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet,  redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen,  redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 og regional transportplan trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene og utfordringer knyttet til infrastruktur. Det er behov for et mangfold av løsninger for å dekke det økende transportbehovet som innbyggerne og næringslivet har.

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Et effektivt samferdselsnett er en forutsetning for at en kan sikre et konkurransedyktig næringsliv og bosetting i hele Agder. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den Samferdsel 45

Økonomiplan 2018-2021

blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er viktig å videreutvikle kollektivtransporten. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen. Det er likevel behov for ytterligere tiltak for å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen og legge til rette for en ønsket utvikling i alle deler av fylket. Prisene i kontraktene med driftsentreprenørene har etter noen år med markant prisøkning flatet ut. Likevel legger Vegdirektoratet til grunn at i kontraktene vil stige med i overkant av 5 % fra 2017 til 2018. Nye Veier AS har startet opp arbeidet med E18, Tvedestrand-Arendal. Planarbeidet for 4felts E18 mellom Telemark og Grimstad er i oppstartsfasen. Fylkeskommunen har en sentral rolle i arbeidet med en det interkommunale plansamarbeidet. For å kunne oppnå ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden gjennomføre en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Arbeidet med arealog transportplanen for Arendalsregionen er i en fase der kommunene behandler et planforslag og en mulighetsstudie for en bypakke. Det er usikkerhet knyttet til hvilket ambisjonsnivå en evt. slik pakke vil få. Vedtaket i Grimstad kommunestyre om ikke å bidra med lokal finansiering øker denne usikkerheten.

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41. Anleggsarbeidene på ny E18 Tvedestrand-Arendal er godt i gang og åpning av parsellen er fastsatt til 15. oktober 2019. Det er tatt initiativ til et interkommunalt plansamarbeid med de berørte kommunene på strekningen Dørdal i Telemark til Grimstad for å gjennomføre en kommunedelplanprosess som skal fastlegge trase for ny E18 på gjenværende strekninger av E18 som ikke har fire felt. Kommunene ønsker at Aust-Agder fylkeskommune påtar seg en koordinerende rolle og er bindeledd til Nye Veier AS som står for selve planarbeidet. Målsettingen er at anleggsarbeidene kan starte opp så snart det foreligger godkjente planer. Som en del av planarbeidet vurderes det om det strekningen Harebakken-Stoa kan forseres. Fylkesutvalget vedtok i sak 68/2017 å bevilge inntil 750 000 kroner per år i tre år til prosjektledelse og utredningsarbeid. Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Finansieringen er innarbeidet i egen sak vedørende bruk av bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter. På rv 9 åpnet parsellen Skomedal i oktober 2017. I forslag til handlingsprogram for riksveger er det satt av 120 mill. kroner til Bjørnarå-Optestøyl i perioden 2018-2020. Det er totalt satt av 300 mill. kroner i perioden 2018-2023. Dette er positivt, men det resulterer i at prosjektet «gul stripe til Hovden» ikke blir ferdigstilt innen 2023 som forutsatt. Gjennom Nasjonal transportplan ble det satt av lite midler til rv 41 som er en viktig veg som binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. I handlingsprogram for riksveger er det for 2022 og 2023 satt av totalt 20 mill. kroner til å utbedre strekningen Søre HerefossHynnekleiv. Videre er det satt av 14,1 mill. kroner til utbedring av tre bruer i 2019 og 2020. I handlingsprogram for riksveger er det satt av 21 mill. kroner til opparbeidelse av kollektivknutepunkt i Øygardsdalen, Grimstad og 1 mill. kroner til ekspressbusstopp på Nedenes, Samferdsel 46

Økonomiplan 2018-2021

Arendal. Det er også satt av 20 mill. kroner til GSV langs fv 420, Stølen-Torsbudalen i forbindelse med E18-utbyggingen. I statsbudsjett har det frem til 2017 blitt bevilget midler til en rentekompensasjonsordning for å stimulere til økt aktivitet i fylkeskommunene ved å redusere på finanskostnadene på investeringer i veg. Aust-Agder har blitt tildelt i underkant av 5 mill. kroner per. år. I forslag til statsbudsjett foreslås det ikke ny låneramme for 2018. Dette innebærer at midler en mottar gjennom denne ordningen vil avta utover i planperioden. By- og tettstedsutfordringer I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging (ATP). ATP-planer skal legge opp til effektiv arealutnyttelse som bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige arealog transportstrategier i Kristiansandsregionen. Arbeidet med arealog transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand (Arendalsregionen) er godt i gang. Det er utarbeidet et forslag til plan med bestemmelser. Forslaget er til behandling i kommunene. Det er også utarbeidet en mulighetsstudie for en eventuell bypakke. Mulighetsstudien gir en beskrivelse av muligheter og konsekvenser og danner grunnlag for en beslutning om det skal jobbes frem en søknad om å etablere en bypakke. Gjennom en bypakke vil ulike samferdselsprosjekter kunne bli gjennomført for å nå målsettingene i Areal- og transportplanen. En bypakke vil bestå av en rekke små og store prosjekter, som til sammen skal bidra til å gjøre Arendalsregionen til et attraktivt sted å bo og arbeide. Grimstad kommunestyre har vedtatt å delta videre i ATP- arbeidet, men ønsker ikke å bidra med lokal finansiering inn i en bypakke. Konsekvensene av vedtaket er at tiltakene i Grimstad må reduseres. Planarbeidet som er forutsatt gjennomført før en bypakke kan etableres, må tilpasses tilgjengelige ressurser innenfor de ordinære budsjetter. Det foreslås å redusere avsatte planmidler til ATP/bypakkearbeidet fra 10 til 8 mill. kroner i 2018. En vil komme tilbake med en oversikt og status i arbeidet i rapporten for første tertial 2018. I revidert fremdriftsplan legges det opp til at det kan fattes vedtak om ATP-planen våren 2018 og en ev. bypakke høsten 2018. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og Elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet.

Samferdsel 47

Økonomiplan 2018-2021

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene.

Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2014 31.8.2019 Mesta AS 1.9.2015 31.8.2020 NCC Roads AS 1.9.2016 31.8.2021 Mesta AS 1.9.2012 31.8.2018 Diverse entreprenører 1.9.2013 31.8.2018 Mesta AS

Fylkestinget behandlet i sak 24/2017 forutsetninger for ny driftskontrakt kontraktsområde Setesdal. Det ble besluttet å videreføre dagens ordning med byggherrestyrte kontrakter med varighet på åtte år. Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, dekkelegging, oppmerking, bruvedlikehold og mindre utbedringer. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har fullmakt til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. I driftsbudsjettet har en lagt inn 2,0 mill. kroner i budsjettet til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Disse trafikksikkerhetsmidlene kan kommunene søke på med forutsetning om at de stiller med en egenandel på 50 %. Driftskontraktene prisreguleres i henhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet noe usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. I fylkestingssak 73/2016, økonomiplan 2017-2020, ble følgende vedtatt: «5,0 mill. kroner legges inn for å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en oppdatert oversikt over standarden på fylkesvegene og behov for resten av økonomiplanperioden. Det er et mål å opprettholde nivået på vegvedlikehold.» Fylkesrådmannen vil komme tilbake til en oppdatert oversikt i en egen sak til fylkestinget. Ved to anledninger høsten 2017, ble Aust-Agder rammet av mye nedbør og flom. Dette førte til en del skader på vegnettet. Statens vegvesen har hatt god beredskap og gjennomførte nødvendige tiltak for at alle veiene skulle bli farbare så raskt som mulig. Det foreligger ikke fullstendige oversikter med kostnadsestimater for skadene. Foreløpige overslag viser at kostnadene for alle flomskadene kan bli på rundt 20 mill. kroner. Deler av kostnadene kan dekkes innenfor 2017-budsjettet. En må komme nærmere tilbake til løsninger og kostnadsdekning når det foreligger fullstendig oversikt over skader og kostnader. På bakgrunn av de utfordringer en har når det gjelder vedlikehold på fylkesvegnettet generelt og de ekstra utfordringer nedbør og flom i høst har gitt, har en opprettholdt nivået for vedlikehold fra 2017 til 2018. For resten av planperioden er den årlige økonomiske rammen for vedlikehold redusert med 5 mill. kroner. For 2018 innebære det at det totalt er satt av 217 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 128 mill. kroner til driftskontrakter, 57 mill. kroner til asfalt, 7 mill. kroner Samferdsel 48

Økonomiplan 2018-2021

til oppmerking,13 mill. kroner til bruvedlikehold, 4,5 mill. kroner til strøm, 5 mill. kroner til mindre utbedringer, 0,5 mill. kroner til kampanjer i sykkelbyprosjekter og 2 mill. kroner til TStiltak i kommunene. Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Trafikksikkerhetsforum for Aust-Agder er et forum der mange etater med ansvar for trafikksikkerhet deltar/samordner trafikksikkerhetsarbeidet i AustAgder. Det er avsatt 0,4 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til formålet. I fylkestingssak 42/2016 ble det vedtatt å sette i gang prøveprosjekt for trafikksikkerhetstiltak rettet mot ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder. Det er innarbeidet 500 000 kroner årlig til prosjektet i økonomiplanperioden. Innenfor trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å målrette tiltakene slik at utsatte grupper får tilpasset trafikkopplæring. «Kjør for livet» er et tilbud som gir et tilpasset opplegg for risikovillig og spenningssøkende ungdom. Det er satt av 0,7 mill. kroner per år i tre år til tiltaket. Tiltaket finansieres innenfor rammen til trafikksikkerhetsarbeidet. Strategiplan for trafikksikkerhet i Agder er under revisjon og vil bli lagt frem for fylkestinget til behandling første halvår 2018. Det er budsjettert med 0,57 mill. kroner årlig til drift av Myra sykkelgård i planperioden. Sykkelgården er mye brukt utenfor åpningstidene, og det er da ikke tilrettelagt med toalettfasiliteter. Det er avsatt 1,5 mill. kroner til etablering toalettfasiliteter til brukere av sykkelgården i investeringsbudsjettet. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «For 2019-21 har fylkestinget en ambisjon om å opprettholde driftsnivået på fylkesveger på 2018-nivå. Dette tas opp i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2018.»

3.6.3.2 Investeringer til vegformål Fylkestinget behandlet handlingsprogram for fylkesveger i sak 53/2016. Handlingsprogrammet for 2017-2020 ble i sin helhet innarbeidet i økonomiplanen. I og med at det er gjennomført planog prosjekteringsarbeid for flere prosjekter siste år er handlingsprogrammet nå oppdatert med hensyn til kostnader og fremdrift. Oppdateringene er innarbeidet i dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Enkelte endringer er kommentert nedenfor: Fv 410, Grenstøl-Glastad ble i fylkestingssak 50/2017 utvidet til også å omfatte gang- og sykkelveg langs fv 410. Kostnadsrammen er nå på 85 mill. kroner. Fv 415, Fiane-Simonstad. En foreslår å forsere første etappe av prosjektet for å tilrettelegge for tømmertransporten til Jordøya. Det er lagt til grunn at første etappe kan ferdigstilles i 2021 med en kostnadsramme på 50 mill. kroner. Dersom Biozinproduksjonen kommer i gang på Jordøya er det behov for videre utbedring av fv 415. Dette vil en eventuelt komme tilbake til i egen sak. Kostnadene for fullføring av fv 415 er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveger i årene 2022–2024. Samferdsel 49

Økonomiplan 2018-2021

Fv 42, Hovland-Lislevann, utbedring. Oppstartmelding ble behandlet i fylkestingssak 62/2017. Kostnadsrammen er 85 mill. kroner. Fv 420, Vallesverdtunnelene, lys. Opprinnelig var det satt av midler til lysarmaturer i 2022. På grunn av registrert forfall på lysoppheng anbefales det å fremskynde arbeidene og bevilge 5 mill. kroner i 2018 og 5 mill. kroner i 2019. Fv 417, Ubergsmoen, bru over Storelva. Oppstartmelding ble behandlet i fylkestingssak 61/2017. Kostnadsrammen er 13 mill. kroner. Fv 127, Kilsund-Vatnebu GSV. Oppstartmelding ble behandlet i fylkestingssak 17/60. Budsjettrammen er 21 mill. kroner. Fv 411, Laget-Bergendal. Anleggslinja ved Sam Eyde videregående skole vil gjennomføre prosjektet. Det vil være behov for anleggsmidler og det må også leies inn andre firma til bl.a. sprengningsarbeider og asfaltarbeider. Det anbefales å redusere totalkostnadene på prosjektet med 3 mill. kroner til 6 mill. kroner. Kostnadene fordeles med 2 mill. kroner hvert år i 2018, 2019 og 2020. Fv 34, Fjære kirke-Fjæreheia Kilden Amfi. Den foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner i 2018 til møtelommer og veglys på strekningen. Dette er en del av en felles satsing for oppgradering av anlegget i Fjæreheia sammen med Grimstad Kommune og Kilden. Fv 417, Renstøl fortau foreslås utsatt til 2022. Planlegging, ATP Arendalsregionen reduseres med 2 mill. kroner i 2018. Det foreslås å ikke sette av midler til asfaltering av grusveger i 2021. Disposisjonsfond for fylkesveger. For å kunne dekke inn merforbruk på gjennomførte prosjekter foreslår en å tilføre disposisjonsfondet for fylkesveger 5 mill. kroner i 2018. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Ekstra bevilgning til asfaltering av fylkesveger med grusdekke. 5 mill i 2018 og 5 mill i 2019.»

Samferdsel 50

Økonomiplan 2018-2021

Handlingsprogram 2018 - 2021 Investeringsprogram Fylkesveger Beskrivelse av tiltak

Kommune

Fv 323 Ose bru

Bygland

Lengde (m) 90

Fv 410 ny veg til Arendal havn, Eydehavn

Arendal

1 000

Fv 409 Krøgenes - Tromøybrua,

Arendal

450

Fv 410 Grenstøl - Glastad

Tvedestrand

Fv 410 Harebakken - Barbu

Arendal

11700

Fv 415 Fiane - Simonstad

Åmli Birkenes/ Evje&Hornnes

650

800

Fv 42 Hovland - Lislevann, utbedring

F.kl

ÅDT

250

Kost.ansl (mill.)

Usikkerhet

2019

2020

2021

8550

5,0

65,0 +/-10%

10,0 5,0

+/-40%

20,0 28,0 35,0 5,0

30,0

15,0

40,0

5,0

43,0

40,0

Sum Store fylk es anlegg Lillesand

Fv 109 Borøyveien, utbedring Fv 411 Laget - Bergendal Fv 34 Fjære krk. - Fjæreheia, lys m.v

Tvedestrand Tvedestrand Grimstad

726

1900

440

D D

500 600

10,0 +/-25%

80,0

10,0

20,0

30,0

15,0

50,0

37,0

67,0

ATP Arendalsregionen Fv 420 Vallesverdtunnelene, lys mm.

Sum 2018 - 2021 -

80,0 +/-40%

85,0

6 300

2018

50,0

125,0

5,0

100,0

24,0

49,0

324,0 10,0

2,0 +/-10%

2,0

2,0 6,0 1,2

2,0

7,0

6,0

27,0

17,2

14,0

9,0

6,0

46,2

1,2

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og OV-anlegg Sum Mindre utbedringer Fv 414 Fjellheim - Vegårshei st. GS-veg

Vegårshei

950

1050

24,0

25 %

Fv 409 Holtet - Skudereis, gs-veg

Arendal

900

4550

24,0

25%

GS i sentrumsområdet Grimstad

Grimstad

Fv 127 Kilsund -- Vatnebu, GS-veg

Arendal

850

1600

Fv 212 Kirkeveien, Hisøy, fortau

Arendal

250

4750

3,0 +/-40%

Fv 341 x rv 9 Hovden, gs-undergang

Bykle

650

tilskudd

Fv 415 Ubergsmoen, Bru over Storelva

Vegårshei

200

2300

Fv 420 Natvig, gs-veg/fortau

Arendal

320

7300

GS i sentrumsområdet Arendal

Arendal

12,0

10,0

12,0 6,0

6,0

10,0

20,0

7,5

8,0

10%

7,5 3,0

3,0

2,0

6,0

8,0

10,0

Sykkelregion

1,0

Tiltak etter GS-inspeksjoner

1,0

4,0

35,5

12,0

34,0

21,0

102,5

Sum Tiltak for gående og s yk lende Fv 9 Caspersenvei, veglys 1 km

Risør

1 000

2900

Fv 304 Geiteskaret, tunnelbelysning

Bygland

215

150

5,0 +/-25%

Fv 323 Heddeneset, tunnelbelysning

Bygland

380

100

5,0 +/-25%

Forkjørsvegskilting Fv 214 Kirkeveien, bredde-/siktutbedring

1,0

5,0

3150

4,0

1,0 5,0

0,5 Arendal

30,0

0,5

5,0 5,0

0,5

4,0

2,0 4,0

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS

7,0

28,0

Sum Trafik k s ik k erhets tiltak Støytiltak/miljø/FOU

8,5 1,0

11,5 1,0

12,5 1,0

45,0 4,0

Sum Miljø- og servicetiltak Nye/oppgradering av holdeplasser/div kollektivtiltak Sum Kollektivtrafikk

1,0

4,0

6,0

24,0

6,0

24,0

Planlegging, ATP Arendalsregionen

8,0

5,0

Diverse planlegging

6,0

24,0

Sum Planlegging

14,0

11,0

6,0

37,0

Diverse grunnerverv

1,0

4,0

Sum Grunnerverv

1,0

4,0

Disposisjonsfond

5,0

SUM disposisjonsfond

5,0

181,5

169,5

102,5

138,2

Samferdsel 51

13,0

5,0 5,0 591,7

Økonomiplan 2018-2021

Handlingsprogram 2022 - 2024 Investeringsprogram Fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

I310 I310 I310 I310

Fv 323 Ose bru Fv 410 Harebakken - Barbu Fv 415 Fiane - Simonstad ATP Arendalsregionen Sum Store fylk es anlegg Fv 411 Østeråtunnelen, vann/frostsikring/lys

I320

Kommune Lengde (m) Bygland 90 Arendal Åmli

Tvedestrand

I320

Fv 420 Vallesverdtunnelene, lys mm. Lillesand

I320

Fv 109 Borøyveien, utbedring

Tvedestrand

I320

Fv 411 Laget - Bergendal

Tvedestrand

I320

Asfaltering av grusveger Aust-Agder Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og OV-anlegg Sum Mindre utbedringer Fv 409 Holtet - Skudereis, gs-veg Arendal Fv 33 Dømmesmoen - Kryssen, Grimstad fortau Fv 417 Renstøl, fortau Gjerstad Sykkelregion Tiltak etter GS-inspeksjoner Sum Tiltak for gående og s yk lende Forkjørsvegskilting

I320 I330 I330 I330 I330 I340 I340

I350 I360 I370 I380

ÅDT

D B B

250 11700 650

+/-40%

307

3000

+/-25%

726

1900

7,0 +/-10%

500

600

440

Kost.ansl (mill.)

Usikkerhet

F.kl

2022 20,0 10,0 35,0 24,0 89,0

4550

500

2200

300

2024

Sum 2022 2024

85,0 24,0 109,0

80,0 24,0 104,0

20,0 10,0 200,0 72,0 302,0

6,0

8,0

14,0 -

+/-10%

5,0

900

2023

5,0

15,0

6,0

18,0

17,0

19,0

+/-40%

11,0 6,0

47,0 6,0

8,0 +/-40%

4,0

9,0 +/-40%

9,0 1,0 1,0 21,0 0,5

1,0 1,0 2,0 0,5

9,0 3,0 3,0 25,0 1,5

7,0

21,0

7,5 1,0 1,0

22,5 3,0 3,0

6,0

18,0

6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 142,5

6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 149,5

6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 146,5

18,0 18,0 18,0 3,0 3,0 438,5

24,0

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Sum Trafik k s ik k erhets tiltak Støytiltak/miljø/FOU Sum Miljø- og servicetiltak Nye/oppgradering av holdeplasser/div kollektivtiltak Sum Kollektivtrafikk Diverse planlegging Sum Planlegging Diverse grunnerverv Sum Grunnerverv

Totalt

4,0

3.6.3.3 Kollektivtransport Bussruter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke operatører Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har kontrakt med i 2018 i de ulike områdene av fylket. Kontrakter – løpetid Ruteområde

Startdato

Ruteområde øst (Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli) Ruteområde vest (Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad og Lillesand) Ruteområde Setesdal (Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle)

Sluttdato

Operatør

01.01.2015

30.6.2022* Agder Buss AS

01.01.2015

30.6.2022* LL Setesdal bilruter

01.01.2017

30.6.2026 LL Setesdal bilruter

*Opsjon på ytterligere to år

16. oktober 2017 ble det innført ny pris- og sonestruktur for hele Agder. Det har medført en sonestruktur der hver kommune utgjør en sone. Antall soner er vesentlig redusert. Endringene har også medført at bussprisene er redusert og harmonisert for hele Agder. Samferdsel 52

Økonomiplan 2018-2021

Fra august 2017 er busstilbudet forsterket mellom Arendal og Kristiansand med opprettelse av direkteavganger på linje 100 D morgen og ettermiddag. Det ble også etablert ny bussavgang om morgenen fra Risør og Tvedestrand fra august. AKT kan etter overtakelse av kontraktene i Aust-Agder vise til vekst i passasjertallet. I løpet av året kan det bli aktuelt å måtte øke kapasiteten på enkelte strekninger. Det kan bli aktuelt å sette inn kvartersfrekvenser i rushtiden på linje 101 mellom Grimstad og Arendal. Dersom selskapet vurderer dette som nødvendig vil det måtte dekkes innenfor AKTs økonomiske rammer. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke momsen på transport fra 10 % til 12 % i 2018. Det legges opp til at denne kostnadsøkningen ikke veltes over på ordinære betalende passasjerer. Dette medfører en årlig mindreinntekt for AKT på ca. 1 mill. kroner som foreslås kompensert. Dette er kompensert i rammetilskuddet til fylkeskommunen. I overføringen til AKT har en beregningsmessig lagt opp til en takstøkning fra 1. februar i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger om pris- og lønnsvekst på 2,6 %. AKT har takstmyndighet. Dersom AKT velger å justere prisene med mindre enn 2,6 % må dette gjøres innenfor de økonomiske rammene til selskapet. Det forutsettes at prisene justeres likt i begge Agderfylkene. For kommunenes delfinansiering av grunnskoleskyssen er det lagt opp til en prisjustering på 2,6 %. Kommunene får kompensert merverdiavgift, slik at en økning fra 10 % til 12 % ikke innebærer en kostnadsøkning for kommunene. Gjennom arealog transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I 2017 ble det overført 1,5 mill. kroner til dette arbeidet. Midlene gikk til å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 100 Arendal – Kristiansand og linje 139 Lillesand – Høvåg – Kristiansand. Det legges til grunn at dette nivået videreføres, og det er forutsatt et tilskudd på 1,5 mill. kroner innenfor overføringen til AKT. I tillegg er det forutsatt en overføring av ATP-midler på 2 mill. kroner knyttet til utvikling av kollektivtransporten mellom Birkenes/Lillesand og Kristiansand. AKT arbeider med å finne en hensiktsmessig anvendelse av midlene. I fylkestingssak 73/2017 ble det følgende vedtatt: «Fylkestinget ber om en utredning om hvordan busstilbudet Risør – Tvedestrand – Arendal bør være når ny E18 åpner. Vi ønsker at det også ses på mulighetene for at et nytt tilbud kan settes i gang på eksisterende E18, og at det er et spesielt fokus på pendlerruter. I denne sammenheng er det viktig med en analyse av potensielt marked og kostnader.» Egen sak om dette vil bli lagt frem for fylkestinget i løpet av våren. Prosjekt hybridbusser og alternativt drivstoff I økonomiplan 2017-2020 ble det innarbeidet midler til prosjekt hybridbusser og alternativt drivstoff med 1,5 mill. kroner årlig i perioden 2018-2020. Setesdal bilruter har bussavtale med Scania. AKT og Setesdal bilruter har sett på alternativer for å teste ut bruk av hybridbusser. Kostnadene ved utskifting av dagens busser med euro 6Samferdsel 53

Økonomiplan 2018-2021

teknologi med hybridteknologi, vil etter fylkesrådmannens vurdering være for høye sett opp mot miljøgevinsten ved tiltaket. Fylkesrådmannen vil fortsatt vurdere bruk av hybridbusser dersom det blir behov for å utvide antallet busser i kontrakten og dette ikke medfører en vesentlig kostnadsøkning. AKT har tatt ut opsjon på innføring av 4-5 elbusser i Kristiansandsområdet fra sommeren 2018. Gjennom dette vil AKT få erfaring med ny teknologi som vil være relevant for kommende anbud i Aust-Agder. Det er lagt opp til en overføring i 2018 på ca. 171,8 mill. kroner til AKT. Beløpet er prisjustert ut økonomiplanperioden. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det legges ikke opp til vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes en videreføring i de kommunale bidragene. Avtalen med Sørlandets Maritime om transporten til Lyngør og Sandøya indeksreguleres etter avtalte indekser. En legger til grunn en kostnadsøkning i samsvar med statsbudsjettets deflator. Det er avholdt offentlig anbudskonkurranse for å få til felles billettering mellom fergene i Arendal havneområde og bussrutene. Felles billettering gjelder aldersgruppen 0 – 29 år. Konkurransen inneholdt også anbud på transport av videregående elever mellom Tromøy og Tyholmen og Hisøy og Tyholmen. Samlet for begge strekningene utgjør anbudene en kostnad på 2,3 mill. kroner. Dette er innarbeidet i økonomiplan 2018-2021. Det er gjort avtale med havnesjefen i Arendal og Arendal kommune om å oppgradere ferjeanløpene med ventebu og sykkelparkering. Fylkeskommunen har bidratt til å finansiere dette gjennom å avsette samlet 1,5 mill. kroner de siste tre årene. Jernbane I Nasjonal transportplan 2018 – 2029 er det satt av 1,5 mrd. kroner til planlegging av Sørvestbanen. Midlene er satt av i siste periode av NTP, 2024 – 2029. Konkurransegrunnlaget for å legge togtilbudet på Sørlandsbanen ut på åpent anbud er kunngjort. Jernbanedirektoratet tar sikte på å inngå avtale med togselskapet som vinner konkurransen om driften av de togtilbudet i juni 2018. Planlagt trafikkstart er i juni 2019. For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes mulighet for en kystnær jernbane videre sørover. Jernbaneforum Sør har bedt Jernbanedirektoratet om å utrede fjerntogstrekningen Oslo – Stavanger. Det er ikke gitt signaler om at dette arbeidet vil bli prioritert. Det må gjøres et påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter for eventuelt å få igangsatt et utredningsarbeid. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Bedre tilrettelegging for togreisende fra Gjerstad stasjon. Samferdsel 54

Økonomiplan 2018-2021

Det igangsettes et forprosjekt for å se på mulighetene for å øke antall parkeringsplasser til et velfungerende anlegg for innfartsparkering på Gjerstad togstasjon. Forprosjektet må også se på behov og muligheter for å markedsføre togstasjonen og tilbudet.» Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Det legges til grunn at den statlige prøveordningen med økt tilskudd til spesielle brukergrupper (rullestolbrukere og blinde) videreføres i 2018. Det må søkes om midler, og søknadsfrist er utgangen av januar 2018.

Samferdsel 55

Økonomiplan 2018-2021

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen har et samordningsansvar for arbeidet med næringsutvikling hvor hovedoppgaven er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og bidra til iverksettelse av tiltak for å videreutvikle og styrke eksisterende næringsliv, samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringer Forslag til statsbudsjett 2018 er basert på de samme delmål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk som ble vedtatt i 2017; omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene samt omstillingsdyktige regioner. Regjeringen foreslår en ramme på ca. 1,4 mrd. kroner i 2018 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Av dette foreslås 932,4 mill. kroner til fylkeskommunene. Det er en reduksjon på 307,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2017. Den økonomiske rammen til Aust-Agder er på 24,03 mill. kroner i 2018 i programkategori 13.50 mot 28,54 mill. kroner i 2017. Av beløpet i 2018 er 950 000 kroner skjønnstildeling til Interreg og blir utbetalt direkte til sekretariatsfylkene. I 2017 var tildelingen til Interreg på 375 000 kroner. Det innebærer at den reelle rammen for Aust-Agder er på i overkant av 23 mill. kroner. Dette er omlag 5,1 mill. kroner lavere enn den endelige tildelingen for 2017. Det overordnede målet for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Målstrukturen tydeliggjør den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med ett hovedmål for distriktspolitikk og ett for regionalpolitikk. Målene legger vekt på økonomisk omstillingsevne. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak. Rammen til Aust-Agder er fordelt med 12,05 mill. kroner til hovedmål 1. Bedriftsrettede tiltak i distriktene og 11 mill. kroner til hovedmål 2. Omstillingsdyktige regioner. Innenfor hovedmål 1 Næring og regionale utviklingsprosjekter 56

Økonomiplan 2018-2021

er 8,75 mill. kroner avsatt til bedriftsrettede låne- og tilskuddordninger i distriktene. På dette området skal fylkeskommunene som hovedregel delegere forvaltningsansvaret til Innovasjon Norge basert på fylkeskommunale mål og strategier. 3,3 mill. kroner er avsatt til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Innenfor hovedmål 2 skal 7 mill. kroner tildeles regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse. 4 mill. kroner skal gå til omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet. Midlene innenfor hovedmål 1 skal brukes i sone 3 som i Aust-Agder består av kommunen Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. Midlene innenfor hovedmål 2 kan brukes i hele fylket. Fylkeskommunen kan videre omdisponere midlene innenfor hvert hovedmål. Det er imidlertid ikke anledning til å omfordele mellom distriktssatsing og regionsatsing. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. I 2018 igangsettes arbeidet med å rullere Regionplan Agder 2020. For å nå målsettingene i Regionplan Agder 2020 har fylkestingene i Aust- og Vest-Agder vedtatt flere planer som er viktige redskaper i arbeidet med gjennomføring av regionplanen:   

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder) skal være Agders verdiskapingsplan, basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Regional transportplan Agder (RTP Agder 2015-2027) synkroniserer alle transportformer og er basert på et tett samarbeid med næringsliv, transportfaglige etater og kommunal sektor i Agder.

VINN Agder vektlegger næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt. Planen setter overordnede mål for næringsutvikling og verdiskaping i Agder og er retningsgivende for prioriteringer av regionale og distriktsrettede virkemidler. Med VINN Agder skal landsdelen fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der Agder har fortrinn. Konkrete satsinger og tiltak er fulgt opp i vedtatte handlingsprogram for 20172019. Jord- og skogbruksnæringen utgjør ca. 2 prosent av sysselsettingen i Aust-Agder. Landbruksnæringen er viktig av hensyn til matsikkerhet, bosetting i distriktene, kulturlandskapspleie, ressursutnyttelse, med mer. Siden forvaltningsreformen ble vedtatt i 2010 har fylkeskommunen økt sitt engasjement i landbrukssaker. Som en oppføling av VINN Agder sitt handlingsprogram 2017-2019 er det igangsatt arbeid med å lage en ny landbrukspolitisk plattform for Agder. Denne skal bl.a. erstatte Aust-Agders landbruksmeldingen og komme med forslag til regionale satsinger innen landbruk og annen naturbasert næringsvirksomhet på Agder. Det utarbeides en naturressursanalyse for Agder som et grunnlag for dette arbeidet. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder, Innovasjon Norge Agder og næringsaktører. En tar sikte på å legge frem en sak om dette i fylkestingene i løpet av våren 2018.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 57

Økonomiplan 2018-2021

Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftsinntekter er anslått til 37,1 mill. kroner i 2017. Dette er en svak nedgang fra 38,6 mill. kroner i 2017. Konsesjonskraftsinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. Fylkestinget vedtok i sak 14/2017 «Strategi for bruk av konsesjonskraftsinntekter» følgende: «Bufferfond for konsesjonskraftsinntekter avvikles, og midlene fra fondet tas ut med 1/3 i henholdsvis 2017, 18 og 19. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en sak om hvordan disse midlene kan brukes på en mest mulig hensiktsmessig måte». Fylkesrådmannen legger frem en egen sak om bruken av bufferfondet i desember 2017. Figuren viser utviklingen i perioden 2002-2021 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunens konsesjonskraftandeler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene.

120

Kons. kraft KMD

100

Sum

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

Prognosen for konsesjonskraftinntektene viser at fylkeskommunen vil motta 37,1 mill. kroner i 2018, 37,1 mill. 2019 og 32,1 mill. kroner i 2020 og 2021. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til prognosen må en regne med at fylkeskommunen vil disponere noe mindre ressurser til distrikts- og regionalutvikling i årene som kommer.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 58

Økonomiplan 2018-2021

I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD-midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i 2018. Vedtatt budsjett 2017 28 170 38 600

Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner) KMD* Konsesjonskraftinntekter Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder* Udisponert ramme

66 770 0 10 000 17 442 4 920 32 800 1 608

Forslag 2018 23 080 37 100 60 180 0 10 000 17 889 4 947 26 215 1 129

*I vedtatt statsbudsjett 2017 ble disponibel ramme til regionalutvikling økt. 2017-tabellen justert i hht. vedtatt disponering av økt ramme (FU sak 17/34).

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Agderregionen har vært igjennom store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i oljeog gassnæringen. Mange virksomheter har nedbemannet og flere tusen arbeidsplasser i petroleumsrelaterte næringer har forsvunnet. Nedgangen har også medført negative ringvirkninger i andre bransjer. Nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Dette forsterker utfordringsbildet når bransjer og næringer knyttet til industri nedbemanner pga. redusert aktivitet. Agder har mange ikke-oljerelaterte bedrifter innen bl.a. trevare og mekanisk industri som over lang tid har hatt store utfordringer. Dette er bedrifter med lav inntjening og som hovedsakelig er lokalisert i næringssvake områder. Regionen har relativt få bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser, noe som vil medføre endringer for landbruket i Aust-Agder. Arbeidsledigheten i Norge er redusert det siste året. Selv om ledigheten i Aust-Agder også er redusert ligger fylket fremdeles over landsgjennomsnittet. Det gjør landsdelen svært sårbar i fremtiden med tanke på å beholde kompetent arbeidskraft. Agder konkurrerer med andre regioner både nasjonalt og internasjonalt om noen av de samme mulighetene til vekst og utvikling. Utdanningsnivået i Agder ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyere utdanningsnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet samt legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Entreprenørskap Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en liten økning i antall nyetablerte foretak fra 1 078 nyetableringer i 2015 til 1 188 nyetableringer i 2016. Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per 1 000 innbyggere. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer for å lykkes bedre. Næring og regionale utviklingsprosjekter 59

Økonomiplan 2018-2021

Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som samfunnsutviklingsaktør med blant annet ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene slik at virkemiddelapparatet blir mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA og FORREGION (2017-2019) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoUoI aktiviteter. I 2017 ble satsingen Forskningsmobilisering Agder igangsatt med egen prosjektleder på vegne av begge fylkeskommunene (fylkestingssak 9/2017). Forslag til tiltak og satsinger i planperioden er konkretisert i regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder 2018 og RUP Aust-Agder 2018. -----Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Rapporten «Ett Agder» viser til levekårsutfordringene i øst, vest og indre Agder. Fylkestinget ber fellesnemnda ta initiativ til at det settes i gang prosjekter knytta direkte til disse utfordringene. I den forbindelse kan det være aktuelt å arrangere en oppstartskonferanse.» «Fylkestinget ber om at det utredes praksisrettede alternative modeller i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene/NAV for å få flere til å fullføre med fagbrev. Vi ber om at det blir søkt om at Aust-Agder/Agder blir forsøksfylke/-region for samordning av virkemidler fra NAV.» «Næringsklynge for treindustrien i Agder Forskning viser at bedrifter som går sammen i klynger og nettverk, står bedre rustet til å utveksle kompetanse og møte felles utfordringer. Klyngedannelse bør begynne i bedriftene selv, men det regionale nivået har en rolle i å legge til rette for samarbeid og klyngedannelse innenfor områder der regionen har konkurransemessige fortrinn og potensial. En stor industrigren på Agder er treindustrien. Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som leverer et mangfold av produkter, og treindustrien vil være viktig for at vi skal nå målene i Regionplan Agder innenfor miljø, økt verdiskapning og innovasjon. Fylkestinget ber fylkesrådmannen undersøke mulighetene for og eventuelt ta initiativ til at det opprettes en næringslivsklynge bestående av treindustribedrifter på Agder.»

Næring og regionale utviklingsprosjekter 60

Økonomiplan 2018-2021

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2018-2021 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Effektiviseringskrav (%-kutt) Det er innarbeidet 7 mill. i effektiviseringskrav fra 2019. Dette tilsvarer i størrelsesorden 0,5 1 % av brutto budsjettene og bør kunne gjøres uten skadevirkninger for kapasitet og kvalitet på tjenestene. Gjennomgang bemanning/effektivisering/digitalisering Aust-Agder fylkeskommune skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass som er omstillingsdyktig og har en kultur for kontinuerlig forbedring. For å få dette til, er man avhengig av tillit og endringsvillighet i organisasjonen. En ser at mange av dagens arbeidsprosesser med fordel kan gjøres mer effektive og digitale. I forbindelse med at fylkeskommunen har innført/skal innføre en rekke nye systemer; nytt ERP-system, nytt skoleadministrativt system samt nytt saks- og arkivsystem, forventes endret atferd og nye arbeidsformer. Dette gjør igjen at en kan frigi tid og ressurser som tidligere ble brukt til manuelle prosesser til andre oppgaver. En ser for seg at en kan omfordele oppgaver i forbindelse med naturlig avgang i løpet av planperioden. Arbeidet med å sentralisere sentralbord-, postmottak- og arkivfunksjoner videreføres. Ved å gjennomføre disse endringene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. I 2017 ble det gjort reduksjoner tilsvarende 1 mill. kroner. Tiltaket er videreført med ytterligere 1,5 mill. kroner i 2018 og 2,0 mill. kroner resten av årene i planperioden. Når det gjelder 2018 har en allerede innarbeidet en innsparing på 0,4 mill. kroner ved at det foreslås inndratt 0,2 stilling som sekretær ved Dahlske videregående skole og 0,5 stilling ved fylkeskassa. Forsikringsfond I 2017 ble det ikke foretatt avsetning til forsikringsfond. En foreslår at det også i 2018 ikke avsettes da en har vurdert fondet til å være tilstrekkelig til å dekke de forholdene som oppstår. For resten av planperioden er det foreslått å avsette 800 000 kroner per år.

Hovedoversikter 61

Økonomiplan 2018-2021

Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til tiltak. Beløpene som gir en innsparing har positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. 2018

2019

2020

2021

7 000

-800

-2 000

1 500

2 000

Veiledning og bistand ift. kommunal planlegging

-100

Tilskudd til Forum for natur og friluftsliv Agder

-70

Elevtallsutvikling

6 000

20 400

26 100

24 200

Bedre oppfylling i klassene, voksenoppl., Vg3 i skole

2 000

5 000

-2 000

-400

-200

-400

Generelle tiltak Effektiviseringskrav (%-kutt) Forsikringsfond Sentrale styringsorganer Ekstraordinært vedlikehold Effektivisering, digitalisering, bemanning Plan og natur

Utdanning

Setesdal vgs - markering Hornnes (landsgymnaset)

-200

Videreføre psykisk helsesatsing Tannhelse Evje tannklinikk økning husleie fra 1.9.

-100

Ny tannklinikk i Grimstad økning husleie Kultur Økt tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv

-1 850

-1 900

-1 950

-2 000

Furøya

-400

Økning diverse kulturtilskudd

-300

Tilskudd til trebåtfestivalen i Risør

-150

-300

Sørlandets Kunstmuseum, driftstilskudd Sørlandets Kunstmuseum, tilskudd til investering Ung Kultur Møtes, UKM2020

-5 000 -400

-400

-700

Komp. mva.økn. ord. betalende passasjerer

-1 035

-1 060

-1 090

-1 120

Fylkesvegvedlikehold

-5 000 24 520

24 640

28 160

Samferdsel og veg

Sum alle tiltak

-105

Hovedoversikter 62

Økonomiplan 2018-2021

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2018-2021. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner. 2018

2019

2020

2021

-20 900

-45 500

-69 900

-78 700

Nye tiltak

-100

24 500

24 600

28 200

Renter og avdrag nye investeringer

-200

-2 900

-10 000

-14 800

-21 200

-23 900

-55 300

-65 300

20 000

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett , kap. 2.3

Rest Redusert driftsfinansiering fylkesveg Bruk av disposisjonsfond

21 200

23 900

35 300

45 300

Sum

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av det høye investeringsnivået en har hatt og fortsatt har. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i omlag 143,7 mill. kroner. Ved utgangen av 2021 vil disposisjonsfondet være på 18 mill. kroner. I tillegg til å bruke av disposisjonsfondet har en foreslått å redusere driftsfinansieringen av investeringer med 20 mill. kroner i 2020 og 2021. Vedtak i fylkestinget 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2018-2021 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000) Tekst punkt Investeringsbudsjettet Ekstrabevilgning til asfaltering av fylkesveger med grusdekke. Økt låneopptak/mva. kompensasjon Sum Driftsbudsjettet Utviklingsprosjekt: Risør vg skole, Møglestu vg skole og Setesdal vg skule. Kostnader ved økt låneopptak til asfaltering av fylkesveger. 20 år 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Økning av driftstilskudd. Næs Jernverksmuseum

2018

2019

2020

5 000

- 5 000

2021

600

217

381

391

400

850

350

Hovedoversikter 63

Økonomiplan 2018-2021

Økning av driftstilskudd til Arendal kulturhus Økning. T5 Økning. Amathea Økning. Kirkens SOS Prosjekt: Gjerstad stasjon.(H).Tekst 6 Aust-Agder musikkråd (H). Tekst: 9 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à 20 000 Sum nye tiltak:

Finansiering av nye tiltak: Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

410

50 30 50 100

50 30 50

45 40

2 105

1 997

2 161

2 171

2 105 2 105

1 997 1 997

2 161 2 161

2 171 2 171

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2018 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslagene. 3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2018 slik som det fremgår av vedlagte dokument. 4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 270,8 mill. kroner. 210 560 000 avdras over 30 år, 55 760 000 kroner avdras over 20 år, og 4 480 000 avdras over 10 år. 5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikkje respektive fonds i 2018.

6. Det gjøres følgende stillingsendringer:     



Økonomiplan 2018-2021

kostnader knytta til utviklingsprosjektet. Fylkestinget ber om at det rapporteres på resultatene i løpet av august 2018. 8. Fylkestinget ønsker en utredning om mulighetene for samlokalisering av de to avdelingene ved Arendal vg skole i sentrum av Arendal. 9. Fylkestinget har merket seg kapasitetsutfordringer for gjennomføring av kroppsøvingsfaget ved Sam Eyde videregående skole. Vi ber fylkesrådmannen vurdere tiltak for å løse denne situasjonen i samarbeid med Arendal kommune. 10. Styrking av forebygging og omstilling. 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Kostnad 5 måneder: 400 000. Helårsvirkning fra 2019: 850 000. 11. Fylkestinget ber om at det settes spesielt fokus på temaene velferdsteknologi og blå vekst i neste økonomiplanperiode, og at det ses på hvordan disse temaene kan inkluderes i tilbudene i videregående opplæring.

KULTUR 12. Næs Jernverksmuseum har en sentral rolle i fylkets museumslandskap. Næs er også fylkets tusenårssted. Dersom museet skal utvikles til å ivareta jernverkshistorien nasjonalt, må museet tilføres mer driftsmidler. Fylkestinget øker derfor det årlige tilskuddet til museet med kr. 350 000. 13. Arendal kulturhus har en regional funksjon for Aust-Agder. Det årlige driftstilskuddet økes derfor med kr. 410 000. 14. Fylkestinget ønsker å etablere en ordning med 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à kr. 20 000. På denne måten ønsker vi å gi muligheter til videreutvikling for noen av de mange unge talentene vi har i vårt fylke.

SAMFERDSEL 17. Ekstra bevilgning til asfaltering av fylkesveger med grusdekke. 5 mill i 2018 og 5 mill i 2019. Hovedoversikter 65

Økonomiplan 2018-2021

18. For 2019-21 har fylkestinget en ambisjon om å opprettholde driftsnivået på fylkesveger på 2018-nivå. Dette tas opp i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2018. INVESTERINGSBUDSJETTET 19. Sangerhallen: Fylkestinget ber om en egen sak når det gjelder framtidig bruk/eventuelt salg av Sangerhallen.

FORSLAG TATT INN FRA ANDRE PARTIERS ØKONOMIPLANFORSLAG Fra Høyres forslag: 6. Bedre tilrettelegging for togreisende fra Gjerstad stasjon Det igangsettes et forprosjekt for å se på mulighetene for å øke antall parkeringsplasser til et velfungerende anlegg for innfartsparkering på Gjerstad togstasjon. Forprosjektet må også se på behov og muligheter for å markedsføre togstasjonen og tilbudet. 7. Næringsklynge for treindustrien i Agder Forskning viser at bedrifter som går sammen i klynger og nettverk, står bedre rustet til å utveksle kompetanse og møte felles utfordringer. Klyngedannelse bør begynne i bedriftene selv, men det regionale nivået har en rolle i å legge til rette for samarbeid og klyngedannelse innenfor områder der regionen har konkurransemessige fortrinn og potensial. En stor industrigren på Agder er treindustrien. Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som leverer et mangfold av produkter, og treindustrien vil være viktig for at vi skal nå målene i Regionplan Agder innenfor miljø, økt verdiskapning og innovasjon. Fylkestinget ber fylkesrådmannen undersøke mulighetene for og eventuelt ta initiativ til at det opprettes en næringslivsklynge bestående av treindustribedrifter på Agder. 9. Aust-Agder musikkråd Aust-Agder musikkråd er i fylkesrådmannens forslag til budsjett tildelt et beløp som er mindre enn det de har søkt om. Musikkrådet bidrar til en rekke kulturelle aktiviteter med stor variasjon og høy kvalitet over hele fylket. I tillegg bidrar de med kompetanse og støtte for frivillige lag og foreninger. Fram mot 2020 vil prosessen mot et samlet musikkråd for Agder kreve ressurser, og fylkestinget mener at søknaden fra Aust-Agder musikkråd må imøtekommes for å sikre at ikke aktiviteten trappes ned. 10. Sylvartun: (omarbeidet forslag) Fylkestinget er positive til videreføring av tilskudd til Sylvartun. Vi ønsker derfor en sak til fylkestinget med en evaluering av prosjektperioden, og forutsetter at fortsatt videre tilskudd kan dekkes over midler til diverse kulturtiltak. Tjeneste 439.

Hovedoversikter 66

Økonomiplan 2018-2021

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2018 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt 2018-2021

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2018

2019

2020

7 600

1 900

14 200

12 200

2 000

Ny videregående skole, Tvedestrand

529 000

218 000

160 000

151 000

Ny fagskole i Grimstad

300 000

30 000

145 000

120 000

5 000

10 000

3 000

2 000

5 600

Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2

Sangerhallen Ny tannklinikk på Evje, utstyr Ny tannklinikk i Grimstad, utstyr

13 000

Myra sykkelpark

1 900

2021 1 900

13 000

1 500

10 000

5 000

591 700

138 200

181 500

169 500

102 500

1 482 600

415 400

498 400

457 400

111 400

Driftsmidler

207 600

61 900

41 900

Merverdiavgiftskompensasjon

295 000

82 700

99 300

91 100

21 900

Lån

980 000

270 800

337 200

324 400

47 600

1 482 600

415 400

498 400

457 400

111 400

Asfaltering av fylkesveger med grusdekke Fylkesveger Sum investeringer Finansiering:

Sum finansiering

Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at investeringer i skolebygg er innarbeidet med 30 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år. For utstyr til ny tannklinikk på Evje og i Grimstad er det lagt til grunn ti års avdragstid.

Samlet oversikt investeringer 67

Økonomiplan 2018-2021

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder museum og arkiv IKS, Fylkeshuset AS, Aust-Agder vegfinans AS, Næs Jernverksmuseum, Kollektivterminalen og Nye veier. Oversikten inneholder låneopptak per oktober 2017 når det gjelder lån til videre utlån. År

2017

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

2018

2019

2020

2021

46,9

34,8

32,3

29,1

57,3

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner

2 149,8

2 360,4

2 007,8

2 250,5

2 203,6

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videre utlån

1 196,8

1 398,7

1 665,1

1 922,9

1 896,9

Lånegjeld per innbygger i kroner

18 354

19 926

16 754

18 578

18 005

Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videre utlån

10 218

11 808

13 895

15 873

15 499

Diagrammet nedenfor viser utviklinga i lånegjeld (ekskl. lån til videre utlån) fra 2017-2021.

2 000,0

1 500,0

1 000,0

500,0

0,0 2017

2018

2019

2020

Samlet oversikt investeringer 68

2021

Økonomiplan 2018-2021

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2016 2017

Budsjett 2018

2019

Økonom iplan 2020

2021

Skatt på inntekt og formue 1)

592 639

604 500

627 000

645 600

664 800

694 400

Ordinært rammetilskudd 1)

880 412

889 000

901 800

903 100

911 300

930 900

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 611

12 000

Andre generelle statstilskudd

80 528

67 600

71 680

73 500

77 100

82 700

1 566 190

1 573 100

1 612 480

1 634 200

1 665 200

1 720 000

Renteinntekter og utbytte 3)

27 196

12 420

9 770

11 340

12 820

14 190

Renteutgifter, prov., finansutg.

36 321

32 278

31 836

37 908

49 347

57 021

Avdrag på lån

39 920

40 038

47 753

57 393

68 994

80 351

Netto finansinntekter/-utgifter

49 045

59 896

69 819

83 961

105 521

123 182

91 233

800

207 511

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

36 252

Bruk av ubundne avsetninger

34 787

10 050

23 305

25 897

37 461

47 471

Bruk av bundne avsetninger

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

198 639

500

600

100

Netto avsetninger

29 066

-10 550

-23 905

-25 697

-36 761

-46 671

Overført til investeringsbudsjettet

69 773

61 900

41 900

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

12 421

Til fordeling drift

1 405 885

1 461 854

1 504 666

1 514 036

1 554 540

1 601 589

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 405 885

1 461 854

1 504 666

1 514 036

1 554 540

1 601 589

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. Fra 2019 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner per år. Av rammetilskuddet i 2018 gjelder 85,4 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 69

Økonomiplan 2018-2021

3. Renter og avdrag Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner. En har tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 1,4 % i 2018, 1,7 % i 2019, 2,0 % i 2020 og 2,2 % i 2021. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 1,5 % i 2018, 1,7 % i 2019, 2,0 % i 2020 og 2,3 % i 2021. 4. Beløpet til ubundne avsetninger fra 2019 gjelder 0,8 mill. kroner i avsetning til forsikringsfond. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

1 405 885

1 461 854

1 504 666

1 514 036

1 554 540

1 601 589

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

105 542

131 137

138 786

142 394

146 097

149 895

Utdanningsformål

786 785

806 498

820 288

822 488

844 826

872 746

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

2019

Økonomiplan 2020

2021

Fordelt slik:

Helseformål

54 303

58 331

59 789

60 944

62 421

63 937

Kulturformål

110 790

102 227

111 251

113 920

116 951

120 462

Samferdsels- og vegformål

346 358

350 430

362 385

361 807

371 437

381 408

2 108

13 231

12 167

12 483

12 808

13 141

Næringsformål

Vedlegg 70

Del 2 Budsjett 2018

Budsjett 2018

1. VIRKSOMHETER Ansvar 200 Fagopplæring Fagopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

105 223

100 287

4,9%

5 895 99 328

4 895 95 392

0 0

20,4% 4,1%

1 400

550 850

0 0

Sum utgifter

106 623

101 687

4,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 445 100 178

5 445 96 242

0 0

18,4% 4,1%

Fagopplæring Aust-Agder Stillingstabell

Budsjett 2018

Budsjett 2017

220 Fagopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg.

Regnskap 2016

Budsjett 2016

Endring 17/18

Ledere

1,0

Andre stillinger

7,0

Sum stillinger

8,0

Denne virksomheten var til og med 2016 en del av ansvar 505 fylkesrådmannens kontor. Regnskap for 2016 inngår derfor i ansvar 505. Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen er:  administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder,  arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjeneste 220 Fagopplæring Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, utgifter til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 99,3 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 81 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. Det anslås at det i 2018 vil bli tegnet 520 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 35 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 115 lærlinger fra Aust-Agder tegner kontrakter i andre fylker. Anslagene over kontrakter i eget og andre fylker er usikkert da mulighetene for læreplasser er svært avhengig av arbeidslivets behov for arbeidskraft, bedriftenes mulighet for å kunne gi opplæring og tilgang på søkere til læreplass som anses som kvalifisert for arbeidslivet. Videre er det budsjettert med 10 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er lagt til grunn, et økonomisk ansvar for 820 avlagte prøver i 2018. Virksomheter 71

Budsjett 2018

Beløpet inkluderer 150 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fag- og svennebrev. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver, herunder hvor mange voksne som ønsker å dokumentere sine kvalifikasjoner ved å avlegge fagprøve. Garanti for ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter til særskilt opplæring av lærlinger og lærekandidater Fylkestinget har vedtatt en ordning der man garanterer for full utbetaling og forskuttering av midler fra Utdanningsdirektoratet for lærlinger/lærekandidater med behov for særskilt oppfølging i læretiden. Dette ble gjort for å få flere ut i lære. Aust-Agder har hatt en jevn økning i antallet søknader om ekstraordinært tilskudd. I 2017 ligger det an til at ca. 60 lærlinger/lærekandidater kommer inn under ordningen. Siden Utdanningsdirektoratets ordning har en begrenset økonomisk ramme, risikerer man redusert utbetaling i forhold til behovet. Det er avsatt 1,1 mill. kroner for å dekke den fylkeskommunale garantien i 2018.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater dersom bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Ansvar 201 Kompetanse Aust-Agder OT, karriere og voksenopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Utgifter

3 200

2 825

13,3%

Inntekter Netto utg.

2 455 745

2 466 359

0 0

-0,4% 107,5%

Utgifter

2 110

1 950

8,2%

Inntekter Netto utg.

7 2 103

0 1 950

0 0

7,8%

Utgifter

5 532

4 643

19,1%

Inntekter Netto utg.

35 5 497

41 4 602

0 0

-14,6% 19,4%

Utgifter

1 640

1 630

0,6%

Inntekter Netto utg.

29 1 611

29 1 601

0 0

0,6%

12 482

11 048

13,0%

2 526 9 956

2 536 8 512

0 0

-0,4% 17,0%

Virksomheter 72

Regnskap 2016

Endring 17/18

Budsjett 2018

Kompetanse Aust-Agder Stillingstabell

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Endring 17/18

Ledere

2,0

Andre stillinger

9,2

8,2

1,0

Sum stillinger

11,2

10,2

1,0

I tråd med vedtaket i fylkestingssak 21/2016 foreslås det opprettet 1,0 stilling som rådgiver. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Styrking av forebygging og omstilling. 1 ny stilling som karriereveileder ved karrieresenteret i Grimstad fra 1.8.18. Kostnad 5 måneder: 400 000. Helårsvirkning fra 2019: 850 000.» Innenfor rammene i fylkestingsvedtak – sak 21/2016, yter Kompetanse Aust-Agder tjenester innen karriereveiledning, videregående opplæring for voksne, samt lovpålagt fylkeskommunale oppfølgingstjenester (OT). Målgruppen til OT er ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet med tjenesten er å bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring gjennom tilbud om opplæring eller andre kompeansefremmende tiltak. Den overordnede målsettingen er å bidra til økt gjennomføring i den videregående opplæringen. Det ble i 2017 opprettet en egen stilling som assisterende virksomhetsleder med hovedansvar for etablering, samordning og utvikling av ungdomstiltak. Arbeidet skal styrke samarbeidet med NAV i tillegg til de øvrige kommunale tjenester, med formål om å utvide det samlede virkemiddelapparatet for målgruppen. Arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av OT-koordinator, vil også omfattes av denne stillingen. Kompetanse Aust-Agder har i 2017 utviklet et opplæringsforberedende tilbud til ungdom som står utenfor videregående opplæring, som startet opp 4. kvartal 2017. Målgruppen for tiltaket er sammenfallende med den fylkeskommunale oppfølgingstjenestens målgruppe. Sosialisering, mestring og relasjonsbygging er viktige elementer i tilbudet, som har arbeidstittelen «Klart du kan! - et opplæringsforberedende tilbud for ungdom». Det vil også kunne gis sluttkompetanse i fag fra videregående opplæring. Tilbudet skal være individuelt tilpasset. Erfaringsmessig vil det også være viktig å tette kunnskapshull fra grunnskoleopplæringen. Andelen voksne med rett til videregående utdannelse er økt som følge av utvidede rettigheter i opplæringsloven. I Aust-Agder har antallet voksne som søker veiledning, realkompetansevurdering og opplæring i tillegg vært jevnt økende over flere år. Dette er en trend som forventes å vedvare i årene fremover. Flertallet av søkerne har minoritetsspråklig bakgrunn, og dette gjør arbeidet stadig mer omfattende og komplekst. Situasjonen innebærer økt arbeidsmengde innen karriereveiledningstjenestene og videregående opplæring for voksne. Økt bruk av yrkesprøving etter top-down modell vil i årene fremover føre til økt aktivitet innenfor realkompetansevurdering av voksne. Karriereveiledningstjenestene finansieres i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd og over fylkeskommunens budsjett. Det statlige tilskuddet forutsetter partnerskapssamarbeid med NAV. Kompetanse Aust-Agder vil i årene fremover være en viktig bidragsyter i samarbeidsavtalen med NAV Aust-Agder. Avtalen regulerer blant annet samarbeidet innen utdanningsområdet Virksomheter 73

Budsjett 2018

og partnerskapet om karriereveiledning. Formålet er å utvikle og gjennomføre systematiserte og effektive løsninger overfor overlappende målgrupper. Dette er i henhold til Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021, der «tilgangen på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet skal styrkes gjennom et mer systematisk samarbeid mellom fylkeskommune og NAV». Tjeneste 200 Ordinær undervisning Utgifter under denne tjenesten dekker driftsutgifter til bygning samt utgifter knyttet til karriereveiledningstjenestene. Det er innarbeidet 1 800 000 kroner i statstilskudd vedrørende drift av karriereveiledningstjenestene. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Utgiftene under denne tjenesten gjelder OT-tiltak. Innenfor rammene og forutsetningene i fylkestingsvedtak - sak 21/2016, vil det i 2018 opprettes én stilling for gjennomføring av helårsdrift i forbindelse med opplæringsforberedende tilbud for OT-ungdom. Tilbudet vil i første rekke bidra til sosial mestring og relasjonsbygging. For å tette faglige kompetansegap, vil tilbudet suppleres med korte kvalifiseringskurs i fellesfag etter modell av sommerskolen. Det legges opp til utstrakt samarbeid både med den kommunale og statlige delen av NAV for utprøving i arbeidslivet. Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det budsjetterte beløpet dekker utgifter til drift av oppfølgingstjenesten. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det forventes økt aktivitet innen realkompetansevurdering i 2018. Midler avsatt til realkompetansevurdering m.m. ansees likevel tilstrekkelig. Den økte aktiviteten i 2018 skyldes økt bruk av yrkesprøving etter top-down modell som ledd i realkompetansevurdering.

Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

27 098

26 624

25 627

1,8%

Inntekter Netto utg.

3 643 23 455

3 463 23 161

5 058 20 570

5,2% 1,3%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

SMI-skolen Stillingstabell Ledere

Endring 17/18

3,0

19,4

19,0

Andre stillinger

5,6

2,6

Sum stillinger

28,0

24,6

Pedagogiske stillinger

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen skal være et trygt sted for alle, både elever og lærere. Virksomheter 74

Budsjett 2018

Skolen skal være en mobbefri arena. Elevene gir tilbakemelding på hvordan de opplever skolemiljøet gjennom egen elevundersøkelse for SMI-skolen. Tiltak: - Alle ansatte bruker TMV (Terapeutisk mestring av vold) og trener jevnlig felles og avdelingsvis. - Det lages en handlingsplan for psykososialt arbeid ved skolen. - Arbeide med å lage gode spørsmål til elevundersøkelsen. Gjennomføring Resultatmål: - Gi tilpasset opplæring slik at elevene føler mestring. - Tett oppfølging av hver elev, minske fravær og skape et godt læringsmiljø. Tiltak: - Planer for opplæringen og konkretisering av kompetansemål som er synlige og forståelige for elevene. - Vurdering for læring og hyppige tilbakemeldinger til eleven, samt tett samarbeid med foresatte/institusjonene. Læringsutbytte Resultatmål: - Lærerne må være tydelige på tilbakemeldingene til elevene og sikre at de sammen har en felles forståelse for innholdet. - Det skal være variasjon i opplæringen, mangfoldig didaktikk. Tiltak: - Utarbeide rutiner for gode tilbakemeldinger til elevene på faglig og sosialt innhold. - Bruke ulike læringsstiler og læringsarenaer.

Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Samle ansatte fra de ulike avdelingene til felles opplevelser og felles opplæring/kompetanseheving innen ulike tema. - Øke kompetansen om hverdagen i ordinær skole. - Styrke fagkompetansen. Tiltak: - Fortsette med trening i TMV (Terapeutisk mestring av vold) og arbeide med traumeforståelse. Andre tema blir lagt opp etter hvilke elever vi har og behov som oppstår. - En lærer fra hver avdeling hospiterer i ordinær skole. - Få med lærere på videreutdanning.

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2018. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: 

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.

Virksomheter 75

Budsjett 2018



Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.



Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.



Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Ny budsjettmodell Fra og med 2016 er det etablert en ny budsjettfordelingsmodell for videregående skoler. Ved utarbeidelse av modellen har en lagt vekt på at en skal finne et sett med kriterier for fordeling av budsjettmidler som er rettferdige, enkle og oversiktlige, stabile over tid, etterprøvbare, forutsigbare og som skal sikre at skolene kan ivareta sitt oppdrag/aktivitet. Modellen tar bl.a. utgangspunkt i at det opprettes faste stillingshjemler til ledelse. I tillegg til faste hjemler til skoleledelse og allerede vedtatte hjemler til kontor, vaktmester, renhold, IKTservicearbeidere, rådgivere, bibliotekarer m.fl. er det etablert kriterier som areal ved tildeling til drift og vedlikehold av bygningsmasse. Videre tildeles det en grunnressurs per klasse og en ressurs per elev/oppfylling utover 60 % oppfylling. Den nye modellen blir innført gradvis over to år. Fra 2017 vil den være innarbeidet fullt ut. Det legges opp til en evaluering av modellen i 2018. Kurset «Bedre forberedt» Kurset er et tilbud til søkere til læreplass med ungdomsrett som står uten tilbud om opplæring ved formidlingens avslutning. Tilbudet har vært støttet økonomisk av Utdanningsdirektoratet de fem siste årene. I Aust-Agder har kurset vært gjennomført i samarbeid med bedriften Menko. Fra 2016 er kunnskapen om metoden som er brukt på kurset, spredd til beredskapsskolene for Vg3 fagopplæring i skole, som overtok gjennomføringen fra og med skoleåret 2017/18. Effekten av flyttingen av tilbudet vil bli vurdert senere. Målet med kurset er at deltakerne skal videreformidles til læreplass, videre skolegang, arbeid evt. praksisplass. Fra og med 2018 er det ikke knyttet eksterne midler til kurset og beredskapsskolene viderefører kurset som et integrert tiltak ved oppstart av Vg3 fagopplæringsklasser. Formidlingskoordinatorer Fylkestinget fattet i økonomiplanen 2017-2020 vedtak om å opprette funksjon som formidlingskoordinatorer ved de videregående skolene. Ressursramma ble satt til 150 % stilling. Formidlingskoordinatorene skal - ha ansvar for skolens implementering av og forpliktelser knyttet til Regional samfunnskontrakt og de bransjevise avtalene, - i samarbeid med partene i de bransjevise avtalene og YFF-lærerne arbeide for flere læreplasser og nye lærebedrifter, - bygge og styrke nettverk mellom skole og arbeidsliv, - arbeide systemisk og strategisk for tidlig formidling og ivareta skolens ansvar for yrkesfagelevene helt fram til de har tegnet lærekontrakt, - koordinere og følge opp arbeid med formidling av elever som ikke får læreplass og samarbeide med Vg3 fagopplæring i skole for å ivareta overgangen fra Vg2 for disse elevene, - etablere og ha ansvar for at skolen har et forum for YFF-lærere, - ansvar for at skolen årlig sender rapport til Fagopplæring Aust-Agder over hvor mange søkere til læreplass som er tidlig formidlet (per 30 juni). Virksomheter 76

Budsjett 2018

Ressursen er fordelt slik mellom de videregående skolene: Skole Møglestu Dahlske Sam Eyde Setesdal Tvedestrand og Åmli Risør Arendal Totalt:

Fordeling i % 25 25 50 10 20 15 5 150

Tabellen som følger viser fordelingen av klasser per utdanningsprogram fra høsten 2018. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad.

Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel St.forb. kunst, design, arkitektur St.forb. medier og komm. Studiespesialisering Teknikk og industriellprod. Teknisk fagskole/helsefag Vg3 fagopplæring Sum klasser

Igangsatte klasser Faktisk elevtall Fakt. kap.utn.

1 1

2 6

2 7

14 7,5 4 12 6

2 1,5 2

4,5

3 2,5

23,5

12,5 4

2 3 1,5 1,5 8

2 27

7 5

3 5 3

6 4 12

7 1

1 16

4,5 82

14,5

Inneværende skoleår, 2017/18 31 45 31 16,5 79,5 17,5 836 811 508 273 1 217 297 94 96 80 83 91 74

Virksomheter 77

Tvedestrand og Åmli

Setesdal

Sam Eyde

Risør

Møglestu

Dahlske

Arendal

Klasser per skole Neste skoleår, 2018/19

Sum klasser 1 21 10 8 6 33 3 9 4,5 5 5 9 18 4 10,5 6,5 66,5 20 0 2 9,5 23,5 228

25,5 415 81

246 4 357 88

Budsjett 2018

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

60 849

59 062

70 491

3,0%

Inntekter Netto utg.

1 743 59 106

1 097 57 965

6 514 63 977

58,9% 2,0%

Utgifter

12 627

11 307

10 347

11,7%

Inntekter Netto utg.

212 12 415

0 11 307

453 9 895

9,8%

Utgifter

389

267

Inntekter Netto utg.

0 0

1 388

1 266

Sum utgifter

73 476

70 758

81 106

3,8%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

1 955 71 521

1 098 69 660

6 968 74 138

78,1% 2,7%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

Møglestu videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 17/18

6,0

Pedagogiske stillinger

71,4

64,9

56,4

6,5

Andre stillinger

17,0

Sum stillinger

94,4

87,9

79,4

6,5

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 78

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 18/19 17/18 16/17 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Design og håndverk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 2 2 2 Vg2 Ambulansefag 1 1 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 2 1 Vg2 Helseservicefag 1 1,5 1 Vg3 Helsesekretær 1 1 1 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 Vg3 Medier og kommunikasjon 1 1 Restaurant- og matfag Vg1 1 1 1 Vg2 Matfag 0,5 0,5 Vg2 kokk og servitørfag 0,5 0,5 Service og samferdsel Vg1 1 1 1 Vg2 IKT servicefag 1 1 1 Vg2 Salg, service og sikkerhet 1 1 1 Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur 0,5 0,5 0,5 Vg2 Kunst, design, arkitektur 0,5 0,5 Vg3 Kunst, design, arkitektur 0,5 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 0,5 1 1 Vg2 Medier og kommunikasjon 0,5 1 Vg3 Medier og kommunikasjon 0,5 Studiespesialisering Vg1 2 2,5 2,5 Vg1 Minoritetsspråklige 1 1 1 Vg2 2 2,5 2,5 Vg2 Formgiving 0,5 Vg3 2 2,5 2,5 Vg3 Formgiving 0,5 0,5 Vg3 Fagopplæring i skole 2 2,5 2,5 Påbygging til generell studiekompetanse 1 1 1 Sum klasser 27 31 29,5 Elevplasser 635 581 Faktisk elevtall 508 469 Faktisk kapasitetsutnytting 80 % 81 % Sum klasser vedtatt budsjett 27 29,5 27,5 Møglestu videregående skole

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø Mål: -

Motivasjon: Skolen er med i et forskningsprosjekt om motivasjon som er forankra i Norsk Forskningsråd og fylkeskommunens folkehelseprogram. Dette for å ta elevundersøkelsen på alvor. Læringstrykk: Skolens krav er tydelige og læringsmålene er definerte. Trivsel: Gjennom fokus på god undervisning, fellesopplevelser og godt klassemiljø settes trivselsaspektet i sentrum. Klare mål om god relasjonsbygging preger skolens arbeid. § 9A i opplæringsloven er sentral for skolens arbeid. Virksomheter 79

Budsjett 2018

Skolering: Skolen jobber i samarbeid med PPT systemretta med refleksjon over egen praksis. Den enkeltes styrke og kvalitet har fokus.

Tiltak: - Skolens deltakelse i IKO – Identifisering, Kartlegging og Oppfølging - er hovedtiltaket for en meningsfylt skolegang, mindre fravær og økt gjennomføring. - Deltakelse i prosjektet «Kompetanse for mangfold» - minoritetsspråklige. Gjennomføring Mål: -

Mestring: Tilpassa opplæring er et nøkkelord, og skolen jobber aktivt for å ha et forutsigbart og systemretta arbeid kombinert med daglig god tilpassa opplæring i klasserommene. Skolen må ha fokus på ALLE elevene i forhold til tilpasning. Gjennomføre på normert tid: Gjennom god tilpassa opplæring, tydelige krav til elevene og arbeid for en god psykisk helse, skal gjennomføringsprosenten og mindre fravær gå i riktig retning. 10 %-regelen hjelper oss i dette arbeidet.

Tiltak: - Fortsette et målretta arbeid sammen med PPT på tilpassa opplæring og videreføring av et eget forskningsprosjekt innen blant annet psykisk helse. IKO-prosjektet sikrer kvalitet og oppfølging. Læringsutbytte Mål: -

Økt kunnskap: Skolen bruker analyseverktøyet i Hjernen og Hjertet og forskningsstatistikker aktivt. Det lages handlingsplaner for forbedringsarbeidet. Arbeidet har avdelingsvis stort fokus. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) preger skolens faglige planlegging.

Tiltak: - IKO, kartleggingsprøver og individuelle elevsamtaler gir lærerne økt kunnskap om den enkelte elev. Individuelle tiltak iverksettes for økt læring og økt mestring. Ukentlige møter. Ledelse og kompetanse Mål: -

Klasseledelse: Fortsatt fokus på klasseledelse basert på Thomas Nordahl sin forskning.

Tiltak: - 13 lærere/ledere deltar i etter- og videreutdanningsprogrammer.

Virksomheter 80

Budsjett 2018

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

39 787

41 420

47 105

-3,9%

Inntekter Netto utg.

2 340 37 447

2 417 39 003

5 058 42 047

-3,2% -4,0%

Utgifter

3 713

2 844

2 200

30,6%

Inntekter Netto utg.

161 3 552

21 2 823

71 2 129

666,7% 25,8%

Utgifter

765

766

124

-0,1%

Inntekter Netto utg.

765 0

766 0

222 -98

-0,1% -

Sum utgifter

44 265

45 030

49 429

-1,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 266 40 999

3 204 41 826

5 351 44 079

1,9% -2,0%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 235 Kursvirksomhet

Risør videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 17/18

4,0

Pedagogiske stillinger

37,3

34,7

34,2

2,6

Andre stillinger

14,1

15,1

Sum stillinger

55,4

52,8

53,3

2,6

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 81

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Risør videregående skole Elektrofag Medier og kommunikasjon

Service og samferdsel Studieforberedende

Studiespesialisering

Vg1 Vg2 Vg1

Innevær. Forrige

skoleår

18/19 1 1

17/18 1 1

16/17 1 1

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1 Vg2

Salg, service og sikkerhet

Vg1

Medier og kommunikasjon

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1 Vg1

Teknikk og industriell prod.

Elenergi

Neste

Vg2

Minoritetsspråklige

Vg3

Vg1 Vg2

Industriteknologi

Vg3 Fagopplæring Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser

0,5

16,5

18,5

330

360

Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

273

301

83 %

84 %

16,5

17,5

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser høy trivsel, trygt miljø, svært lite mobbing. Likevel kan det være store forskjeller innbyrdes mellom de forskjellige klassene. Skolen planlegger derfor å være raske til både å utrede og sette inn tiltak i forhold til klasser som kommer spesielt dårlig ut på elevundersøkelsen. Mange ungdommer sliter i dag psykisk, og for å prøve å forebygge har nå skolen startet opp prosjektene VIP og VIP-makker, samtidig som skolen gjennom mange år har hatt et godt samarbeid med Risør kommune på dette feltet. For å heve resultatene planlegger skolen følgende tiltak for skoleåret 2017/18:  Utrede hva som ligger bak enkeltklassers negative resultater og sette inn spesifikke tiltak i forhold til det utredningen viser.  Alle VG1-klasser gjennomfører VIP og VIP-makker programmet og skolen reviderer skolestartprogrammet i henhold til dette. Resultatmål:  Alle Vg1-elever har gjennomført VIP-programmet.  Elevundersøkelsen viser økt trivsel og trygghet – med høy score. Virksomheter 82

Budsjett 2018

Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 2017 viser en økning på 7,8 prosentpoeng fra forrige skoleår og ligger nå 4,4 prosentpoeng over fylkets snitt. Økt andel fullført og bestått er betydelig innen yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialisering viser også en markant framgang. For påbygging til generell studiekompetanse er det en nedgang fra året før, men for denne klassen er det svært store årlige svingninger. Gjennom flere år har skolen arbeidet aktivt for å redusere elevfraværet, og siste år har tiltak knyttet til både 10%regelen og IKO-prosjektet gitt gode resultater både i forhold til andel sluttet og fraværsreduksjon. For å heve resultatene planlegger skolen følgende tiltak for skoleåret 2017/18:  Videreføre og utvide IKO-prosjektet.  Øke støtten til elevene i arbeidet med å tegne lærekontrakt. Resultatmål:  Redusert fravær i forhold til skoleåret 2016/17.  Flere elever er tidlig formidlet til lærekontrakt våren 2018 enn det var våren 2017. Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og ganske stabil fra år til år. Våren 2017 var det stor framgang i eksamensresultatene på norsk skriftlig, der snittet nå lå tydelig over både nasjonalt- og fylkessnitt. Enkelte klasser har imidlertid en overrepresentasjon av strykkarakterer og høyt fravær. Skolen vil derfor ha et spesielt fokus på disse klassene. For å heve læringsutbyttet planlegger skolen følgende tiltak for skoleåret 2017/18:  Tett oppfølging etter IKO-modellen.  Alle lærere gjennomfører IKO-kompetanseheving modul 2 (lærende tankesett).  Heve lærernes kompetanse inne pedagogisk bruk av IKT. Resultatmål: Økt gjennomføring og bedre faglige resultater, i klasser som erfaringsmessig er utsatt. Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen. Lærerne gir imidlertid uttrykk for at skolen i likhet med resten av fylket ikke legger godt nok til rette for systematisk, digital kompetanseheving. For å heve resultatene planlegger skolen følgende tiltak for skoleåret 2017/18:  Gjennomføre IKO-kompetanseheving modul 2 og starte modul 3.  Delta på fylkets planleggingsdag for pedagogisk bruk av IKT og følge opp dette i fagseksjonene. Resultatmål: Lærerne gir uttrykk for at de er oppdatert på mulighetene i pedagogisk bruk av IKT.

Virksomheter 83

Budsjett 2018

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Dahlske videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

99 008

103 878

113 713

-4,7%

Inntekter Netto utg.

9 271 89 737

6 827 97 051

12 098 101 616

35,8% -7,5%

Utgifter

5 815

5 215

3 914

11,5%

Inntekter Netto utg.

38 5 777

27 5 188

117 3 797

40,7% 11,4%

Utgifter

868

Inntekter Netto utg.

0 0

8 860

Utgifter

1 897

2 291

3 441

-17,2%

Inntekter Netto utg.

23 1 874

30 2 261

50 3 391

-23,3% -17,1%

Utgifter

499

Inntekter Netto utg.

0 0

608 -109

106 720

111 384

122 435

-4,2%

9 332 97 388

6 884 104 500

12 881 109 554

35,6% -6,8%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Ledere

Endring 17/18

8,0

9,0

-1,0

Pedagogiske stillinger

88,2

102,3

93,7

-14,1

Andre stillinger

25,2

25,4

25,1

-0,2

Sum stillinger

121,4

136,7

127,8

-15,3

Det foreslås opprettet 0,45 stilling som renholder og 0,1 stilling som vaktmester knyttet til drift av 3. etasje i HiA-bygningen. Videre foreslås det å inndra 0,2 stilling som sekretær. Endring i øvrige stillinger skyldes at Sørlandets fagskole har fått eget ansvar fra 1.1.2018. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 84

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Byggteknikk Elektrofag Vg1 Vg2 Elenergi Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg2 Helsearbeiderfag Musikk, dans, drama Vg1 Vg2 Musikk/drama/dans Vg3 Musikk/drama/dans Service og samferdsel Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse Teknisk fagskole 1.år El.kraft/bygg 1.år Klima/energi/miljø 2.år El.kraft/bygg 2.år Klima/energi/miljø Helsefagskole 1. år Psykisk helsearbeid 2. år Psykisk helsearbeid Sum klasser Elevplasser (ekskl. fagskole) Faktisk elevtall (ekskl. fagskole) Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 18/19 17/18 16/17 2 2 2 1 1 1 1 2 2 1 1 1 4 4 4 2 3 2 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 2 2 2 2 2 1 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 4,5 3,5 4,5 3,5 3 3 3 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 36 45 42 848 810 811 772 96 % 95 % 36 43 41

Skolens satsingsområder 2018 Skolens hovedsatsingsområde for skoleåret 2017/18 er: Engasjerende opplæring: Relasjonsbygging, metodebevissthet og strukturutvikling. Læringsmiljø Resultatmål:  Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og kultur for motivasjon, innsats og elevmedvirkning.  Skolen opprettholder sitt gode fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard.  Implementering av rutiner iht. ny § 9A i opplæringsloven vedr elevenes miljø. Tiltak:  Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse».  Skolen gjennomfører ordningene «VIP» og «VIP makker» for alle Vg1-elever.  Skolen videreutvikler kvalitet på klasselærerråd og basisgruppemøter for tettere oppfølging av klasser og enkeltelever.  Skolen utvider bruk av miljøarbeiderteamet ut mot elevmiljøet og fellesarenaer.  Skolen videreutvikler digital elevhåndbok med all nødvendig informasjon til elevene. Virksomheter 85

Budsjett 2018



Skolen deltar i prosjektet «Kompetanse for mangfold».

Gjennomføring Resultatmål:  Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring og forsetter tendensen med fallende fraværstall.  Skolen sikrer videre praksis i tråd med de nye fraværsreglene for å sørge for felles forståelse og forutsigbar praksis.  Skolen fortsetter med tett oppfølging av elever med særlige behov. Tiltak:  Både lærere, elever og foreldre skoleres i den nye fraværsforskriften.  Skolen iverksetter rutiner og systemer iht. skoleeiers «Tett på!»-satsning så snart dette foreligger digitalt.  Skolen utvider og videreutvikler tilbudet til skolens læringsverksted.  Skolen innfører formidlingskoordinator for tettere å følge opp overgang skolenæringsliv. Læringsutbytte Resultatmål:  Skolen opprettholder god faglige resultater over nasjonalt nivå på alle fagområder.  Skolen bedrer score på variablene for motivasjon, vurdering og elevmedvirkning i elevundersøkelsen. Tiltak:  Skolen har flere prosjekter og enkelttiltak for å ha fokus på utvikling av kompetanse innen metodevalg og metodevariasjon i undervisningen.  Skolen viderefører metodikk fra prosjektet FYR (yrkesretting og relevans i fellesfagene). Ledelse og kompetanse Resultatmål:  Skolen får økt deling, samhandling og pedagogisk refleksjon på tvers av fagmiljøene.  Skolen har en fortsatt satsning på systematisk kompetanseheving innenfor gjeldende økonomiske rammer, inkludert bruk av KFK-ordningen. Tiltak:  Skolens gjennomfører klasseromsbesøk av leder for alle lærere.  Skolens ledelse gjennomfører dagssamlinger med rom for strategi og overordnet utvikling og har lederutviklingsprosesser i samarbeid med HR-avdelingen.  Skolen har kompetansehevingstiltak med eksterne aktører for å øke relasjonskompetansen i kollegiet.  Skolen implementerer nytt rutineverk for krisehåndtering og -beredskap.

Virksomheter 86

Budsjett 2018

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Utgifter

81 514

80 077

85 562

1,8%

Inntekter Netto utg.

3 722 77 792

3 674 76 403

7 327 78 235

1,3% 1,8%

Utgifter

4 024

2 224

4 962

80,9%

Inntekter Netto utg.

9 4 015

8 2 216

237 4 726

12,5% 81,2%

610

0 0

56 554

Utgifter

3 047

1 825

3 619

67,0%

Inntekter Netto utg.

25 3 022

22 1 803

25 3 595

13,6% 67,6%

Utgifter

4 843

4 803

5 346

0,8%

Inntekter Netto utg.

2 550 2 293

2 548 2 255

3 384 1 962

0,1% 1,7%

Sum utgifter

93 428

88 929

100 099

5,1%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 306 87 122

6 252 82 677

11 028 89 071

0,9% 5,4%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. 231 Voksenopplæring

294 Privatister

Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Regnskap 2016

Endring 17/18

7,0

Pedagogiske stillinger

75,9

74,7

72,9

1,2

Andre stillinger

26,3

Sum stillinger

109,2

108,0

106,2

1,2

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 87

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur Vg2 Kunst, design, arkitektur Vg3 Kunst, design, arkitektur Studiespesialisering Vg1 Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg2 Vg2 IB Vg3 Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 18/19 17/18 16/17 2 2 2 1 1 1 1 0,5 0,5 1 0,5 0,5 4 5,5 5,5 1 1 1 1 1 1 6 6,5 7 1 1 1 6,5 8 8 1 1 1 3 3 3 29 31 31 885 885 836 854 94 % 96 % 29 29 31

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er godt psykososialt miljø ved skolen. I likhet med andre videregående skoler sliter flere elever med psykiske helseproblemer. Skolen ønsker å styrke elevenes psykiske helse, jf. opplæringsloven kapittel 9A. I skolens virksomhetsplan (VP) beskrives ulike tiltak for å oppnå dette målet. Kantinebygget på avdeling Barbu har behov for interiørmessig og teknisk opprustning for å øke elevens trivsel og læringsmiljø. Gjennomføring Skolen har sterkt fokus på å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Skolens mål for forskoleåret 2017/18 er å redusere antall «sluttere», og å redusere antall karakterer 1 og IV. I skolens VP er det beskrevet ulike tiltak for å oppnå disse målene. En vil her spesielt nevne tiltak som  ekstra rådgiverressurs (40 %) dedikert til påbyggelevene,  tilbud om ekstra undervisning i matematikk og introduksjonskurs i matematikk og norsk for påbyggelever før skoleåret starter.  For å styrke skole-hjem samarbeidet vil skolen i tillegg tilby matematikkurs for foreldre.  Skolen viderefører satsingen på fylkeskommunens eneste miljø- og forskerlinje. Skolen er opptatt av å bidra til en god overgang mellom grunnskole og videregående opplæring, og har hatt en viktig rolle i prosjektet «kommunesamarbeid» med Arendal og Froland kommuner. Dette knyttes i hovedsak til utfordringer med matematikkfaget, og begge skoleslagene har hatt gode erfaringer med bl.a. lærerutvekslinger, matematikkurs for ungdomsskoleelever, kurs for lærere mv. Kommende skoleår ønsker en å tilby elever i ungdomsskolene forsering i matematikk på nivå 1T. Virksomheter 88

Budsjett 2018

Læringsutbytte Skolen har nådd målet i virksomhetsplanen med å høyne gjennomsnittlig eksamenskarakterer i 2P, 2PY og norsk sidemål og hovedmål. Eksamenskarakterer for øvrige fag viser et rimelig høyt snitt. Tiltakene knyttet til dette er beskrevet i virksomhetsplanen. Her nevnes spesielt tiltak som  ekstratimer til TPO-grupper/støtteundervisning (norsk, matematikk og språk), *  støtteundervisning i 2P,  intern kompetanseheving av lærerne som underviser minoritetsspråklige elever (Kompetanse for mangfold)  særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige. Som ledd i skolens satsing på arbeide med minoritetsspråklige elever er det etablert en funksjon som fagkoordinator for minoritetsspråklige. Skolen har utarbeidet egen plan for tilpasset opplæring (TPO) for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsraden omtalt under satsingsområde Gjennomføring. Ledelse og kompetanse Skolen viderefører fokuset på økt kvalitet i alle ledelsesnivå, og fortsetter arbeidet med å utvikle og endre skolens organisering. AVGS har lagt vekt på å tiltrekke seg høyt kompetente ansatte ved nytilsettinger. Det er flere pedagoger ved skolen som har doktorgrad innen realfagene, og mange ansatte tar etter- og videreutdanning. Det legges godt til rette for kursing og kompetanseheving på ulike nivåer. Flere av skolens ansatte benytter seg også av det nasjonale tilbudet til etter- og videreutdanning, Kompetanse for kvalitet.

Virksomheter 89

Budsjett 2018

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

41 014

41 427

50 285

-1,0%

Inntekter Netto utg.

1 650 39 364

1 676 39 751

7 369 42 916

-1,6% -1,0%

Utgifter

1 620

1 423

Inntekter Netto utg.

1 031 589

1 179 243

Utgifter

3 273

3 249

3 976

0,7%

Inntekter Netto utg.

4 3 269

0 3 249

108 3 868

0,6%

Utgifter

396

322

Inntekter Netto utg.

18 378

0 322

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 50

0 0

Utgifter

1 608

1 830

Inntekter Netto utg.

1 608 0

1 830 0

Sum utgifter

47 961

48 350

57 836

-0,8%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

4 311 43 650

4 333 44 017

10 487 47 349

-0,5% -0,8%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Setesdal vidaregåande skule Stillingstabell Ledere

Endring 17/18

4,0

Pedagogiske stillinger

41,4

39,3

42,5

2,1

Andre stillinger

14,8

0,0

Sum stillinger

60,2

58,1

61,3

2,1

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 90

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Vg1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg1 Vg1

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 18/19 17/18 16/17 1 1 1 Byggteknikk 1 1 1 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 1 1,5 1 Helsearbeiderfag 0,5 0,5 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 0,5 1 Reiseliv 1 1 1 1 1 1 Minoritetsspråklige 1

Vg1

med ski

Setesdal vidaregåande skule Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel Studiespesialisering

1,5

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

14,5

17,5 404 297 74 %

17,5 409 323 79 %

Sum klasser vedtatt budsjett

14,5

16,5

Vg2 Vg2

med ski

Vg3 Vg3 Teknikk og industriellprod.

med ski

Vg1

Påbygging til generell studiekompetanse

Skolens satsingsområde 2018 Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen er blitt betre på resultatmåla frå sist planperiode. Den nye planen fokuserer på motivasjon, meistring og trivsel. Dette er då også gjennomgåande i skulen si nye pedagogiske plattform. Det er lite mobbing på skulen, men ein må arbeide kontinuerleg for å redusere/fjerne det som måtte finnast. Resultatmål:  Kome opp på nasjonalt nivå når det gjeld motivasjon, meistring og trivsel i elevundersøkinga med spesielt fokus på Vg2.  Mobbefri skule. Tiltak:  Deltaking i prosjektet ”Elevenes økte læringslyst”.  Vidare arbeid med ”Vurdering for læring”.  Gjennomføring av ”VIP-makker” på alle trinn. Gjennomføring Gjennomnføringsprosenten er litt lågare enn i 2016, men likevel over resultata i fylket og på nasjonal nivå. Skulen har 0,5 % fråfall på studieførebuande utdanningsprogram, men auke på yrkesfag. Resultatmål:  Halvere sluttprosenten på yrkesfag. Tiltak: Virksomheter 91

Budsjett 2018

  

Intensivere FYR-arbeidet. Følge opp dei som er i ”faresona” ennå betre. Følge opp dei framandspråklege tettare. o Deltaking i prosjekt ”Kompetanse for mangfold”.

Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området. Komande år vil ein difor ha ekstra fokus her. Ulike organisatoriske tiltak er blitt sette i verk, og ein håpar dei vil gje gode resultat. Resultatmål:  Ekstra fokus på matematikk og norsk.  Halvere den negative karakterutviklinga frå grunnskulen på studieførebuande og påbygg.  Heve samla karaktersnitt på studieførebuande til 4,2. Tiltak:  Fagdagar.  Arbeid med fagmøte og koordinereing av tverrfagelege opplegg.  Auka pedagogisk bruk av IKT.  Kollegabasert veiledning/observasjon for: o betre undervisningspraksis. o refleksjon over eiga undervisning/eigne opplegg. Leiing og kompetanse 10-Faktor (personalundersøkinga) viser at ein må arbeide med Faktor 5 -"Mestringsorientert ledelse" og Faktor 7 - "Relevant kompetanseutvikling". Resultatmål:  Det skal vere ei positiv utvikling på desse områda i året som kjem. Tiltak:  Lærande nettverk/møte.  Utarbeide ny kompetansehevingsplan for o heile kollegiet o grupper o enkeltpersonar.

Virksomheter 92

Budsjett 2018

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

72 598

70 524

71 182

2,9%

Inntekter Netto utg.

7 290 65 308

7 233 63 291

8 236 62 946

0,8% 3,2%

Utgifter

3 591

3 559

3 674

0,9%

Inntekter Netto utg.

2 370 1 221

2 370 1 189

3 313 361

2,7%

Utgifter

11 918

13 339

15 250

-10,7%

Inntekter Netto utg.

430 11 488

437 12 902

378 14 872

-1,6% -11,0%

Utgifter

696

Inntekter Netto utg.

0 0

22 674

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

0 53

Sum utgifter

88 107

87 422

90 855

0,8%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

10 090 78 017

10 040 77 382

11 950 78 905

0,5% 0,8%

Tvedestrand og Åmli videregående skoleBudsjett Stillingstabell 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Ledere

Endring 17/18

6,0

Pedagogiske stillinger

59,1

59,0

55,5

0,1

Andre stillinger

24,6

-0,0

Sum stillinger

89,7

89,6

86,1

0,1

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 93

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 18/19 17/18 16/17 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 3 4 4 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 2 2 1 Idrettsfag Vg1 1 1 1 Vg2 Idrettsfag 1 1 1 Vg3 Idrettsfag 1 1 1 Naturbruk Vg1 2 2 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring 0,5 0,5 0,5 Vg2 Hest- og hovslagerfag 0,5 0,5 0,5 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg0,5 0,5 1 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) 0,5 0,5 0,5 Vg3 Landbruk 1 1 1 Studiespesialisering Vg1 2 2 2 Vg2 2 2 2 Vg3 2 2 2 Vg3 Fagopplæring 2 3 3 Påbygging til generell studiekompetanse 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 23,5 25,5 25 Elevplasser 513 501 Faktisk elevtall 415 409 Faktisk kapasitetsutnytting 81 % 82 % Sum klasser vedtatt budsjett 23,5 24 24 Tvedestrand og Åmli videregående skole

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø Resultatmål:  Opprettholde de gode resultatene når det gjelder trivsel, støtte fra lærerne og mestring, og heve resultatene for faktorene læringskultur og motivasjon.  Skolen arbeider videre med faktoren elevmedvirkning og elevdemokrati med mål om at denne faktoren skal ha en positiv utvikling i elevundersøkelsen. Tiltak:  Elevrådene/klassene ved skolen har valgt ut seks ulike utviklingstema som skal diskuteres med skolens ledelse i faste møter gjennom skoleåret.  Klassemiljø og læringsmiljø er sak på alle klasselærerråd gjennom skoleåret.  Skolens miljøteam samarbeider tett med skolens lærere om læringsmiljø. Gjennomføring: Skolens resultater viser en positiv utvikling i andel elever som fullfører og består. Resultatmål:  Skolen opprettholder den gode utviklingen i andel elever som fullfører og består.  Redusere fravær  Redusere andelen elever som slutter Tiltak:  180 graders møter (ukentlig kort møte mellom kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder for tett oppfølging av alle elever)  Øke antall klasselærerråd fra hver fjerde uke til hver andre uke. Virksomheter 94

Budsjett 2018

 

Faste møter mellom rådgivere, miljøteam og rus/psyk for samordning og oppfølging av elever. FYR (yrkesretting og relevans i fellesfag), variert og praksisnær undervisning og fagdager

Læringsutbytte: Skolens mål er at elevene oppnår et større læringsutbytte enn det de gjør i dag. Resultatmål:  Elevene oppnår eksamensresultater lik eller bedre enn nasjonalt snitt.  Elevene oppnår høyere inntakspoeng i løpet av sine år i vgs.  Faktoren Utvikling i samlet karaktersnitt fortsetter i positiv retning. Tiltak:  Sensorskolering, fagkurs, skolevandring, kollegaveiledning.  Analysere resultater/karaktermatriser.  Elevers undervisningsevaluering og oppfølging av satsning på vurdering for læring. Ledelse og kompetanse: Resultatmål:  Bedre score på pedagogisk bruk av IKT, se flere muligheter for bruk av IKT i drift og opplæring.  Øke delingskulturen og effektivisere og videreutvikle skolens møtearenaer. Tiltak:  Ta i bruk IKT-plan fra Senter for IKT i utdanningen.  Skolen har kompetansehevingstiltak med eksterne aktører for å øke kompetansen i organisasjon på gjennomføring av lærende møter. Suksesshistorier deles.

Virksomheter 95

Budsjett 2018

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

195 159

192 972

214 645

1,1%

Inntekter Netto utg.

13 953 181 206

15 041 177 931

30 346 184 299

-7,2% 1,8%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

Utgifter

33 286

32 898

37 196

1,2%

Inntekter Netto utg.

259 33 027

5 672 27 226

4 215 32 981

-95,4% 21,3%

Utgifter

1 376

Inntekter Netto utg.

0 0

37 1 339

Utgifter

681

Inntekter Netto utg.

0 0

569 112

Utgifter

3 395

3 890

5 157

-12,7%

Inntekter Netto utg.

76 3 319

55 3 835

152 5 005

38,2% -13,5%

Utgifter

2 440

153

242

1494,8%

Inntekter Netto utg.

2 440 0

153 0

169 73

1494,8% -

Utgifter

4 466

4 458

4 694

0,2%

Inntekter Netto utg.

4 466 0

158 4 300

4 694 0

2726,6% -

Sum utgifter

238 746

234 371

263 991

1,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

21 194 217 552

21 079 213 292

40 183 223 808

0,5% 2,0%

Sam Eyde videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

18,0

191,4

196,8

195,4

-5,5

Andre stillinger

44,9

45,9

-0,0

Sum stillinger

254,3

259,7

259,3

-5,5

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Ledere Pedagogiske stillinger

Virksomheter 96

Endring 17/18

Budsjett 2018

Aktivitetstabell

Klasser

Neste skoleår 18/19 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4 Vg2 *Anleggsteknikk 4 Vg2 Byggteknikk 5 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk 1 Design og håndverk Vg1 3 Vg2 Design og tekstil 0,5 Vg2 Frisør 1 Vg2 Interiør og utstillingsdesign 1 Vg3 Interiør 1 Vg3 Kjole- og draktsyerfaget 1 Elektrofag Vg1 2 Vg2 Elenergi 1 Vg2 Data og elektronikk 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 3 Vg2 Helsearbeiderfag 2 Vg2 Hudpleie 1 Vg3 Hudpleier 1 Idrettsfag Vg1 2 Vg2 Idrettsfag 2 Vg3 Idrettsfag 2 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Vg1 4 Vg2 Matfag 1 Vg2 Kokk og servitørfag 2 Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag 1 Vg2 Transport og logistikk 2 Vg3 *Yrkessjåfør 2 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 Vg3 Medier og kommunikasjon 2 Studiespesialisering Vg1 Minoritetsspråklige 2 Teknikk og industriellprod. Vg1 5 Vg2 Industriteknologi 1 Vg2 Kjøretøy 3 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri 1 Vg2 Arbeidsmaskiner 1 Vg3 *Anleggsmaskinmekaniker 1 Vg3 Fagopplæring/grunnkompetanse 4,5 Påbygging til generell studiekompetanse 2 Sum klasser 82 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett 82 Sam Eyde videregående skole

Virksomheter 97

Klasser Neste Innevær. skoleår skoleår 17/18 16/17 4 4 4 4 5 4 1 1 3 2 0,5 0,5 1,5 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 1 5 5 2 2 2 3 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 1 2 3 4 1 1 2 2 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2 4 5 1 2 3 3 1 1 1 1 1 1 4,5 6 2 2 79,5 82,5 1 333 1 323 1 217 1 262 91 % 95 % 77,5 83

Budsjett 2018

Skolens satsingsområder 2018 Læringsmiljø. Mål:  Det psykososiale læringsmiljøet ved skolen oppleves som trygt for den enkelte elev og den enkelte ansatte.  Skolens involvering av elevrådet har vært og er utfordrende med tanke på elevmedvirkning.  Høy score på det psykososiale læringsmiljøet ved skolen på undersøkelsene.  Alle elever skal oppleve mestring og motivasjon i læringssituasjonen og møtes av kunnskapsrike og engasjerte lærere som hjelper dem å nå sine mål. Tiltak:  Skolen satser på elevmedvirkning og elevstyrte tiltak innenfor arbeid med psykisk helse, trivsel og helsefremmende tiltak, sosialisering og motarbeiding av mobbing og krenkelser.  Det avsettes ressurs til elevrådskoordinator. Gjennomføring. Mål:  En nasjonal målsetting er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Skolen har som mål å øke dette til >80%. Tiltak:  Eleven i sentrum som et gjennomgående og forstått begrep.  Bedre skole-hjem samarbeidet. Foreldremøter ved oppstart og tydeliggjøre forventningene til elevenes måloppnåelse både faglig og sosialt.  IKO-modellen videreutvikles. Læringsutbytte. Mål:  Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. Spesielt settes det fokus på overgangene til og fra skolen. Tiltak:  IKO-modell videreutvikles.  Elevsamtalen vies sterkt fokus og fremovermeldinger skal ha høy relevans.  Elevenes egenvurdering settes i fokus. Forventninger og krav klargjøres for den enkelte Ledelse og kompetanse. Mål:  Skolen videreutvikler sin gode dialog mellom leder og ansatt, med et støttende felleskap som mål.  En satser på eksplisitt kunnskap der alle tar del i ny kompetanse. Flere ledere og ansatte på etter og videreutdanning. Tiltak:  Skolen benytter tilbud fra UiA i forhold til etter- og videreutdanning. Kurs og konferanser legges i størst mulig grad ved skolen slik at flest mulig får anledning til å delta.  Skolen satser på økt kompetanse generelt og pedagogisk kompetanse spesielt gjennom blant annet etterutdanning i forbindelse med IKO-prosjektet. Sam Eyde vgs har et ønske om å modernisere undervisningen mot mer miljøvennlige løsninger, spesielt innenfor kjøretøy. Skolen har per i dag ikke undervisningsutstyr for EL-bil.

Virksomheter 98

Budsjett 2018

Ansvar 273 Sørlandets fagskole Sørlandets fagskole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

Sørlandets fagskole Stillingstabell

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2018

Budsjett 2017

12 125 35 12 090

0 0 0

Budsjett 2018

Ledere Pedagogiske stillinger

Regnskap 2016

Endring 17/18

0 0 0

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Endring 17/18

1,5

10,2

Andre stillinger

Sum stillinger

11,7

Sørlandets fagskole

Helsefag

11,7

Studenter skoleåret 2017/18

Aktivitetstabell

Tekniske fag

Byggfag 1. år Byggfag 2. år Elkraft 1. år Elkraft 2. år Klima-, energi- og miljøfag 1. år Klima-, energi- og miljøfag 2. år Psykisk helsearbeid og rusarbeid 1. år Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2. år Tverrfaglig miljøarbeid 1. år Tverrfaglig miljøarbeid 2. år

Sum studenter Helårsekvivalenter

Heltid

Deltid

23 15 9 20 12 25 14

8 3 19 -

118

30 133

Skolens satsingsområder 2018 Sørlandets fagskole har en vedtatt strategiplan for perioden 2016-2020. Med basis i strategiplanen har styret ved skolen vedtatt en handlingsplan for studieåret 2017/18. Sørlandets fagskole skal være en fagskole i utvikling og vekst - Fagskolen skal etablere og formalisere tett samarbeid med arbeidslivet. - Fagskolen skal revidere eksisterende planer. - Fagskolen skal tilrettelegge for flere måter å organisere og gjennomføre studiene på. - Fagskolen skal utarbeide nye studieplaner for å kunne tilby flere studier og øke antall studenter. - Fagskolen skal etablere et sterkt og anerkjent fagskoletilbud i landsdelen gjennom for eksempel samarbeid med andre fagskoler.

Virksomheter 99

Budsjett 2018

Tiltak 2017/18 - Formalisere samarbeid med Nelfo (elkraft), Veidekke, Cowi, ++ (Bygg), VVSforeningen (KEM) og Kommunesamarbeidet i Østre Agder (Helse- og oppvekst). - Revidere alle studieplaner, se prosessbeskrivelse. - Utarbeide ny studieplan Veiledning for lærlingeinstruktører. - Installere et digitalt klasserom for nettstøttet undervisning. - Delta aktivt i prosessen frem om sammenslåing av fagskolene i Agder. Sørlandets fagskole skal fremstå med en tydelig profil og være kjent som et attraktivt utdanningsvalg blant innbyggere og virksomheter lokalt og nasjonalt - Fagskolens plass i utdanningssystemet og de muligheter utdanning ved fagskole gir skal være kjent for innbyggere og virksomheter. - Fagskolen skal være synlig på sosiale medier. - Fagskolens hjemmeside skal være attraktiv og informativ. - Fagskolen skal synliggjøres gjennom positiv medieomtale. - Fagskolen skal opprettholde og videreutvikle et godt omdømme blant ansatte og studenter. Tiltak 2017/18 - I samarbeid med skoleeier synligjøre fagskolen som en attraktiv utdanningsvei. - Delta på utdanningsmesser og fagmesser. - Informasjon om fagskole til rådgivere på ungdomsskole og vgs. - Legge ut saker på FB hver 14. dag. - Videreutvikle hjemmesiden slik at den er oppdatert og informativ. - Medieomtale om vår nye LAB. Sørlandets fagskole skal gi fagskoleutdanning av høy kvalitet som er relevant for fagfeltet - Fagskolen skal ha fokus på kvalitet i pedagogiske og administrative prosesser. - Fagskolen skal tilby studentene et godt læringsmiljø. - Fagskolen skal benytte undervisnings- og vurderingsformer som fremmer læring hos studentene. - Fagskolen skal ha tett dialog med fagfeltet for å sikre relevante utdanninger. - Studenter ved fagskolen skal innfri arbeidslivets forventninger til kompetanse. - Fagskolen skal ha oppdaterte og relevante studieplaner. - Kvalitetssikringssystemet skal revideres. Tiltak 2017/18 - Felles Fronter-oppsett for alle utdanninger ved fagskolen for å sikre god kommunikasjonsflyt mellom skole og studenter. - Ferdigstille LABBEN. - Gjennomføre kollegaveiledning. - Fagansvarlig presenterer for styret fagskolens relevans for næringslivet. - Alle utdanninger skal ha min. 2 bedriftsbesøk/ekskursjoner pr år. - Innhente informasjon fra tidligere studenter. - Innhente informasjon fra arbeidslivet. - Revidere alle studieplanene i tråd med kvalitetssystemet. - Revidert kvalitetssystemet skal implementeres blant ansatte og studenter (der det er aktuelt). Sørlandets fagskole skal ha kvalifisert personale med relevant faglig, praktisk og pedagogisk kompetanse

Virksomheter 100

Budsjett 2018

Ansatte ved fagskolen skal opptre profesjonelle overfor studenter, kollegaer og samarbeidspartnere. Ansatte ved fagskolen skal være gode rollemodeller. Ansatte ved fagskolen skal aktivt bidra til å utvikle og ivareta et godt arbeidsmiljø for kolleger og studenter. Ansatte ved fagskolen skal i samarbeid med sine kollegaer bidra aktivt til å videreutvikle eksisterende utdanninger. Sørlandets fagskole skal legge til rette for at ansatte kan oppdatere og videreutvikle sin kompetanse. Sørlandets fagskole skal rekruttere undervisningspersonell med relevant kompetanse og yrkeserfaring.

Tiltak 2017/18 - Klasseromsvandring v/rektor - Alle ansatte deltar i refleksjon rundt hvordan våre verdier skal gjenspeile seg i praksis. Minimum fire personalmøter skal avsettes til dette. - Teamutvikling i regi av fylkesrådmannens organisasjonsavdeling. - Kartlegge behovet for å endre studieplanen i Elkraft - endre studieplanen dersom det er behov. - Ansatte som ikke har vært yrkesaktive siste tre år skal hospitere i aktuell bedrift/arbeidsfelt i én uke.

Virksomheter 101

Budsjett 2018

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenesten Stillingstabell Ledere

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

86 977 27 688 59 289

83 299 25 218 58 081

86 437 31 314 55 123

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Endring 17/18 4,4% 9,8% 2,1%

Endring 17/18

1,0

Andre stillinger

70,9

Sum stillinger

71,9

På grunn av lange ventelister og akkumulert behov har det vært nødvendig å øke kapasiteten på narkosebehandling. Tannhelsetjenesten tilbyr for tiden tannbehandling i narkose 2 dager per uke. Framtidig behov forventes å være 1,5 dager i uken. Noe av aktiviteten på narkosen er direkte knyttet til TOO (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med strek angst for tannbehandling, odontofobi). Noe av dette finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet Det er inngått leiekontrakt for nye klinikklokaler i Lillesand som vil være ferdig til overtakelse 1.1.2018. Økt husleie i forbindelse med dette er innarbeidet i budsjettet. Leiekontrakten med Evje og Hornnes kommune om leie av tannklinikk går ut 1. september 2018. Det er utlyst konkurranse om nye klinikklokaler på Evje. Det tas sikte på å inngå avtale for nye lokaler før årsskiftet 2017-2018. Det er i økonomiplanen innarbeidet 5,6 mill. kroner til investeringer i utstyr i 2018. Husleien vil sannsynligvis øke noe. Foreløpig ha en lagt inn 100 000 kroner til dette i 2018 og 400 000 kroner i resten av perioden. Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år.

Virksomheter 102

Budsjett 2018

Tabellen nedenfor viser mål for pasienter under tilsyn fra tannhelseplanen: Gruppe

Budsjett 2018

a. 3-18 år

97 %

b. Psykisk funksjonshemmede

97 %

c1. Eldre/ uføre i institusjon

Tilsyn 98 %

c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie

60 %

d. 19 – 20 år

75 %

e. Rusavhengige

Tilsyn 80 %

Virksomheter 103

Budsjett 2018

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

217 000

211 500

220 522

2,6%

Inntekter Netto utg.

42 615 174 385

41 535 169 965

46 934 173 589

2,6% 2,6%

Sum utgifter

217 000

211 500

220 522

2,6%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

42 615 174 385

41 535 169 965

46 934 173 589

2,6% 2,6%

550 Fylkesveger

Endring 17/18

Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2018 satt av 217 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger (inkl. merverdiavgift). Rammen er fordelt med 128 mill. kroner til driftskontrakter, 4,5 mill. kroner til strøm, 13 mill. kroner til bruvedlikehold og 57 mill. kroner til asfalt, 5 mill. kroner til mindre utbedringer (vedlikehold og etterslep), 7 mill. kroner til oppmerking samt 0,5 mill. kroner fra sykkelbyprosjektet som ikke er investeringer. Avsatte midler inkluderer også 2 mill. kroner avsatt til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Det forutsettes 50 % egenandel for å kunne søke på fylkeskommunens tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter.

Virksomheter 104

Budsjett 2018

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2018

2017

2016

17/18

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter

5 620

Inntekter

7 863

0,9%

200

190

3 187

5,3%

5 420

5 382

4 676

0,7%

15 526

15 095

20 124

2,9%

Inntekter

8 528

8 135

13 794

4,8%

Netto utg.

6 998

6 960

6 331

0,5%

Utgifter

2 928

2 528

2 568

15,8%

151

241

238

-37,3%

2 777

2 287

2 330

21,4%

24 074

23 195

30 556

3,8%

Netto utg. 432 Kunst- og kunstformidling Utgifter

439 Øvrige kulturaktiviteter

5 572

Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Stillingstabell

8 879

8 566

17 218

3,7%

15 195

14 629

13 338

3,9%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Ledere

Endring 17/18

1,0

Andre stillinger

11,3

10,8

0,5

Sum stillinger

12,3

11,8

0,5

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordineringsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. Strategisk bibliotekplan «Enkelt, nært og gratis» ble vedtatt av fylkestinget i 2016. Viktige drifts- og samarbeidstiltak er bibliotektransport, felles e-bokutlån i Agder og webløft. Avtalen med Norsk Bibliotektransport er videreført for 2018. I samarbeid med Vest-Agder må det anskaffes nytt system for utlån av e-bøker fra 2018. Dette skyldes at nåværende leverandør avvikler sin ordning. Etableringskostnadene forventes delvis inndekket ved innsparing i nåværende løsning. Fylkesbibliotekene i Agder overtar fra 2018 det lokale driftsansvaret for webløft, en webløsning for norske bibliotek som en tidligere har kunnet benytte Buskerud fylkesbiblioteks løsninger for. Oppgaven løses innenfor avsatt ramme. Arbeidet vil følge tre spor i 2018:  oppfølging av tiltak i bibliotekplanen for 2017-2020,  kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder, i form av kurs og møter,  kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon og funksjon som kulturarena. Virksomheter 105

Budsjett 2018

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Innen kunst og kulturområdet er hovedsporet oppfølging av Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019. Kompetanseutvikling for kulturområdet Faglige treffpunkter, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. Utvikling av samme type tjenester til kulturansatte i kommunene har et fortsatt fokus i 2018. Kulturkonferanse Den årlig kulturkonferansen, med målgruppe kulturinstitusjonene, kulturansatte, kunstnere, andre samarbeidspartnere og kulturinteresserte i Aust-Agder, videreføres som tidligere. Konsertvirksomhet Avtalen fylkeskommunen har hatt med Rikskonsertene opphører fra 2018, da ordningen og kunstuttrykk musikk rettet mot skoler vil inngå som en del av den statlige Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Det statlige tilskuddet til barnehagekonserter som har vært kanalisert via Rikskonsertene opphører. Den fylkeskommunale aktiviteten innen barnehagekonserter videreføres i Den kulturelle bæremeisen. Tilbudet om konserter til bo- og omsorgssentra i fylket videreføres på dagens nivå. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for drift og administrasjon av det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen. For skoleåret 2017/18 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen 8 157 000 kroner. Tilskuddet for skoleåret 2018/19 forventes prisjustert i forhold til tidligere nivå. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet som er beregnet til grunnskolen viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS. Den kulturelle bæremeisen I Aust-Agder har barnehager siden 2012 hatt tilbud om kulturelle opplevelser av profesjonell kvalitet via Den kulturelle bæremeisen. Ordningen er organisert etter mønster av Den kulturelle skolesekken. Fylkestinget vedtok i 2016 å gjøre ordningen permanent. Den fylkeskommunale aktiviteten innen barnehagekonserter videreføres i Den kulturelle bæremeisen. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken har som mål å gi kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Det er avsatt 725 000 kroner til formålet i 2018.

Virksomheter 106

Budsjett 2018

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Ung kultur møtes (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. AustEtter vedtak i fylkesutvalgssak 84/2017 søker fylkeskommunen om å være arrangør av landsfestivalen UKM i 2020. Det er i budsjettet tatt høyde for et positivt svar på søknaden, og det er avsatt 400 000 kroner til arbeid med arrangementet i 2018. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,28 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Det er også satt av 40 000 kroner til mindre samarbeidstiltak. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Det er satt av 50 000 kroner for 2018. Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå, på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innenfor estetiske fag.

Virksomheter 107

Budsjett 2018

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Utgifter

10 383

10 280

10 108

1,0%

Inntekter Netto utg.

122 10 261

119 10 161

725 9 383

2,5% 1,0%

850

0 0

150 700

0 5

Utgifter

2 118

2 064

2 014

2,6%

Inntekter Netto utg.

0 2 118

0 2 064

0 2 014

2,6%

Utgifter

370

179

Inntekter Netto utg.

20 350

3 175

Utgifter

4 239

5 079

4 799

-16,5%

Inntekter Netto utg.

2 4 237

12 5 067

0 4 798

-83,3% -16,4%

Utgifter

48 982

49 939

59 903

-1,9%

Inntekter Netto utg.

4 575 44 407

5 332 44 607

18 741 41 162

-14,2% -0,4%

Utgifter

3 405

2 124

2 464

60,3%

Inntekter Netto utg.

0 3 405

0 2 124

303 2 162

60,3%

Utgifter

170

167

1,8%

Inntekter Netto utg.

6 164

6 161

4 58

1,9%

Utgifter

285

189

260

65 124

Utgifter

7 694

8 413

17 676

-8,5%

Inntekter Netto utg.

2 019 5 675

1 683 6 730

10 246 7 430

20,0% -15,7%

Utgifter

10 045

9 245

9 316

8,7%

Inntekter Netto utg.

0 10 045

0 9 245

2 196 7 120

8,7%

Utgifter

1 900

1 236

Inntekter Netto utg.

0 1 900

0 1 236

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

013 Fylkeselevråd

020 Kontrollorganer

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud 190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

Inntekter Netto utg.

Inntekter Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

194 Felles utgifter og inntekter 196 Utgifter til fordeling

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108

Regnskap 2016

Endring 17/18

Budsjett 2018

197 Folkehelsearbeid

198 Lønnsavsetninger

199 Tilleggsbevilgninger

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elevombud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter

2 011

1 817

3 722

10,7%

Inntekter Netto utg.

84 1 927

4 1 813

2 048 1 674

2000,0% 6,3%

Utgifter

23 400

17 400

34,5%

Inntekter Netto utg.

0 23 400

0 17 400

0 0

34,5%

Utgifter

200

Inntekter Netto utg.

0 200

Utgifter

27 933

33 407

37 798

-16,4%

Inntekter Netto utg.

32 818 -4 885

22 308 11 099

43 599 -5 801

47,1% -144,0%

Utgifter

25 000

19 900

19 436

25,6%

Inntekter Netto utg.

10 000 15 000

11 700 8 200

10 373 9 063

-14,5% 82,9%

Utgifter

953

843

237

13,0%

Inntekter Netto utg.

7 946

6 837

4 233

16,7% 13,0%

10 497

10 074

3 249

4,2%

1 000 9 497

3 000 7 074

4 324 -1 075

-66,7% 34,3%

Utgifter

419

Inntekter Netto utg.

0 0

20 398

Utgifter

102 982

Inntekter Netto utg.

0 0

11 943 91 039

0 0

433 -383

Utgifter

6 538

6 593

1 462

-0,8%

Inntekter Netto utg.

0 6 538

0 6 593

598 863

-0,8%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 40

0 0

Utgifter

500

Inntekter Netto utg.

0 500

13 251

10 594

26 632

25,1%

4 721 8 530

1 721 8 873

18 283 8 349

174,3% -3,9%

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. 231 Voksenopplæring

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

420 Kulturvern

Utgifter Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109

Budsjett 2018

421 Museer og samlinger

Utgifter

20 970

18 562

17 493

13,0%

Inntekter Netto utg.

0 20 970

0 18 562

0 17 493

13,0%

Utgifter

51 388

48 024

90 152

7,0%

Inntekter Netto utg.

41 805 9 583

39 205 8 819

81 765 8 387

6,6% 8,7%

Utgifter

12 062

10 855

10 804

11,1%

Inntekter Netto utg.

0 12 062

0 10 855

0 10 804

11,1%

Utgifter

4 991

4 819

13 467

3,6%

Inntekter Netto utg.

1 550 3 441

1 550 3 269

10 862 2 605

5,3%

Utgifter

201 789

193 698

184 829

4,2%

Inntekter Netto utg.

24 845 176 944

23 558 170 140

24 567 160 262

5,5% 4,0%

Utgifter

23 207

16 607

12 858

39,7%

Inntekter Netto utg.

15 500 7 707

9 480 7 127

5 512 7 346

63,5% 8,1%

3 635

3 380

5 380

7,5%

186

182

2 622

3 449

3 198

2 758

2,2% 7,8%

28 907

29 149

100 469

-0,8%

Inntekter Netto utg.

21 999 6 908

21 991 7 158

90 702 9 767

0,0% -3,5%

Utgifter

42 359

44 673

82 998

-5,2%

60 180 -17 821

61 900 -17 227

105 828 -22 830

-2,8% 3,4%

Sum utgifter

589 222

561 851

822 886

4,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

221 464 367 758

203 952 357 899

445 765 377 120

8,6% 2,8%

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter

500 Kollektivtransport

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede 550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter Netto utg.

600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter funksjoner for nær.livet 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Inntekter Netto utg.

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at avsetning til lønnsoppgjør budsjetteres på tjeneste 198 lønnsavsetninger, mens lønnsutgiftene føres på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannens kontor Stillingstabell Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Budsjett

Endring

2018

2017

2016

17/18

6,0

61,5

60,5

72,4

1,0

4,0

5,5

8,0

-1,5

71,5

72,0

86,4

-0,5

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110

Budsjett 2018

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er en liten reduksjon i utgiftene sammenlignet med 2017 da en hadde et ekstra fylkesting. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2018 er det innarbeidet et grunnbeløp på 36 600 kroner per gruppe og 51 100 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2017 til 2018 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

A SV SP KRF V H FRP PP MDG SUM

Antall Mandater stemmer i fylkestinget 15 001 11 1 360 1 3 364 3 5 872 5 2 452 2 9 564 7 5 727 4 975 1 1 592 1 45 907 35

Grunnbeløp per gruppe 36 36 36 36 36 36 36 36 36 329

600 600 600 600 600 600 600 600 600 400

Mandat støtte 562 51 153 255 102 357 204 51 51 1 788

100 100 300 500 200 700 400 100 100 500

Sum fylkesk. støtte 598 700 87 700 189 900 292 100 138 800 394 300 241 000 87 700 87 700 2 117 900

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen. Tjeneste 020 Kontrollutvalg Under denne tjenesten føres utgiftene til kontrollutvalg, Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS og Aust-Agder revisjon IKS. Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111

Budsjett 2018

I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål:  Jernbaneforum Sør, 263 000 kroner,  ATP Kristiansandsregionen, 125 000 kroner  Nordisk transportpolitisk nettverk, 30 000 kroner  ATP-prosjekt for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, 950 000 kroner  Kommunal energiportal, husholdninger, 100 000 kroner  Planfaglig nettverk, veiledning og bistand kommunal planlegging, 100 000 kroner  Stedsutvikling, 200 000 kroner Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraft IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 4,9 stillinger. Dette er en økning på 2 stillinger sammenlignet med tidligere år. Bakgrunnen for dette er at flere av arbeidstakerorganisasjonene har slått seg sammen slik at de etter reglene i Hovedtariffavtalen har rett til frikjøp.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 164 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2017.

Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt 260 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2018.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS for om lag 17,5 mill. kroner. Utgifter som i hovedsak er felles for alle virksomheter er innarbeidet her med i overkant av 4,1 mill. kroner. Resterende beløp er budsjettert på virksomheter og tjenester. I løpet av planperioden vil en sammen med de andre eierne i IKT Agder stå overfor store investeringer som strekker seg over flere år. Omfanget varierer noe det enkelte år. Det legges opp til at det avsettes likt beløp per år for å få en jevn belastning. Det er avsatt 1,0 mill. kroner. Udisponerte midler ved årets slutt avsettes til fond. Videre er det i budsjettet for 2018 avsatt i overkant av 1,9 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT-utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette lisenser og IT-sikkerhet. KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal i 2018 etablere et digitaliseringsfond til nytte for alle kommuner og fylkeskommuner. Fondet skal benyttes til digitalisering i kommunesektoren i årene framover, og alle kommuner og fylkeskommuner er invitert til å bli med i ordningen. Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til fondet vil være et engangsbeløp på 5 kroner per innbygger, totalt 600 000kroner. Beløpet er innarbeidet i budsjettet. KMD bidrar med 125 mill. kroner, og kommuner og fylkeskommuner med det samme beløpet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112

Budsjett 2018

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2017 er det avsatt i overkant av 3,5 mill. kroner. Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter og organisasjoner som:       

Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 2,0 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 107 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 400 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 135 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2018 er det videre budsjettert med følgende:           

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 330 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 675 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 150 000 kroner, Kirkens SOS, 150 000 kroner, Amathea, 80 000 kroner, SMSO, 100 000 kroner.

En har mottatt en søknad fra «Aust-Agder Leve» som er en frivillig organisasjon som satser på forebygging og oppfølging av etterlatte. Foreningen henviser til at fylkeskommunen i Nordland har gjort et vedtak om «Nullvisjon» som mål for det selvmordsforebyggende arbeid. Nordland fylkeskommune har i tillegg inngått en samarbeidsavtale med Nordland LEVE. Fylkesrådmannen vurderer at «Aust-Agder Leve» i likhet med mange andre frivillige organisasjoner gjør et meget viktig arbeid. En vurderer i denne sammenheng at dette faller utenfor fylkeskommunens primære ansvarsområde og foreslår ut fra dette at det ikke bevilges støtte til organisasjonen.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt 1,9 mill. kroner. Tingskadeforsikringer blir ført på hver enkelt virksomhet.

Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir ny folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113

Budsjett 2018

Det foreslås satt av 0,7 mill. kroner til arbeid med oppfølging av folkehelsearbeid og folkehelsestrategi i 2018. I tillegg er det avsatt 400 000 kroner til oppfølging av Nasjonalt folkehelseprogram i Agder i henhold til vedtak i fylkesutvalgssak 51/2017. Bruk av midler til folkehelse i 2018: Tiltak

2018

Folkehelseprogram oppfølging – stilling, møter, seminar

400 000

Oversiktsarbeid for folkehelse

200 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs

100 000

Oppfølging av ny folkehelsestrategi

300 000

Diverse folkehelsesatsinger Sum

100 000 1 100 000

Folkehelsemidlene vil i stor grad knyttes opp mot store prosjekter og satsinger innenfor lovpålagte oppgaver.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 7 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. AustAgder fylkeskommune har ansvaret for om lag 50 løpende lærekontrakter. Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2018 Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,0 % i 2018. En har lagt til grunn et overheng på 0,7 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2018 på 2,1 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2018 på 4,2 mill. kroner. Kapittel 4 En har tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,0 % i 2018. Det er lagt til grunn overheng på 1,5 % og glidning på 0,2 %. Dette gir et tillegg på 1,3 % i 2018. Det gir økte lønnsutgifter i 2018 på 7,4 mill. kroner. Ved de lokale lønnsforhandlingene for 2017 ble det brudd med to av arbeidstakerorganisasjonene. Med bakgrunn i rammen for 2017 har en beregnet konsekvensene for 2018 og innarbeidet dette beløpet i lønnsavsetningsposten. Dette utgjør 2,9 mill. kroner. I rapporten for 1. tertial 2017 ble det avsatt 0,5 mill. kroner for å beholde og rekruttere kompetanse i organisasjonen i den pågående prosessen med sammenslåing av de to Agderfylkene. Dette beløpet er videreført i 2018. Samlet er det avsatt 15 mill. kroner i 2018. Innsparinger i sentraladministrasjonen Det budsjetteres med en innsparing på 2,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, langtidssykefravær og lignende.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114

Budsjett 2018

Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3,4 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2017.

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende:  gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 2,0 mill. kroner til NDLA),  overtallig lærerpersonale, 1,2 mill. kroner,  kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner,  økt gjennomføring i videregående opplæring, 0,7 mill. kroner,  ledermøte, 150 000 kroner,  VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 0,7 mill. kroner,  nytt skoleadministrativt system, SAS, 0,8 mill. kroner,  drift nytt skoleadministrativt system, 1 035 000 kroner,  PAS/PGS, 527 000 kroner,  eksamensgrupper, 250 000 kroner,  utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 510 000 kroner,  tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen, Eilert Sundt prisen og Mini Storting, til sammen 175 000 kroner,  Hjernen & Hjertet 205 000 kroner. Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2017. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 2,0 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til studenter ved private fagskoler. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og fagskole. Totalt er det budsjettert med i overkant av 19,4 mill. kroner i landslinjetilskudd og 11,9 mill. kroner til fagskole. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til nye tilbud innen Vg3 fagopplæring i skole fra høsten 2018. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende:

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115

Budsjett 2018

«Risør vg skole, Møglestu vg skole og Setesdal vg skule, avdeling Hornnes har ulike utfordringer inn mot et nytt felles Agder. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen gi hver av skolene i oppdrag å sette i gang et utviklingsprosjekt for å kartlegge utfordringene og foreslå tiltak for å sikre skolenes fremtid. Det vil blant annet være naturlig å involvere vertskommunene i dette arbeidet. Det bevilges kr. 200 000 til hver av skolene i 2018 for kostnader knytta til utviklingsprosjektet. Fylkestinget ber om at det rapporteres på resultatene i løpet av august 2018.»

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 15 mill. kroner i netto utgifter i 2018 basert på tall for høsten 2017. Det er noe usikkerhet knyttet til beregningene.

Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter.

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 78,3 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2018. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt 9,5 mill. kroner som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2018/19. Det budsjetterte beløpet skal også dekke utgifter til kjøp av tjenester og videregående skoler i andre fylker.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det avsatte beløpet skal dekke kjøp av undervisning til voksne i andre fylker og nye tiltak fra høsten 2018. Det er avsatt i overkant av 6,5 mill. kroner.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Aust-Agder er vertsfylke. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Tilskuddet for 2017 er 500 000 kroner. Dette er samme beløp som for 2017.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det er avsatt 1 235 000 kroner til materielt kulturvern. Midlene skal gå til verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, fortrinnsvis på regionalt nivå. Det er i tillegg budsjettert med 4 mill. kroner til fredete bygninger og anlegg. Immaterielt kulturvern Det er avsatt 210 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116

Budsjett 2018

Uthavner på UNESCOs verdensarvliste Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene i Agder. Strategien «Agders uthavner i verdensklasse - felles strategi for Austog Vest-Agder fylkeskommune 2016-2020» ble vedtatt i 2016. Det er avsatt 600 000 kroner i 2018 fra RUP Agder. Øvrige kostnader finansieres gjennom INTERREG-midler tildelt gjennom EU.

Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2018. Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv IKS Næs jernverksmuseum

Fylkeskommunalt tilskudd

21 999 000

13 033 000

2 465 000

1 123 000

I statsbudsjettet for 2018 er det avsatt 21,990 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet inngår. Det fylkeskommunale driftstilskuddet er på 13,033 mill. kroner i 2018. I forbindelse med utbyggingen er det i tillegg avsatt 4,565 mill. kroner i 2018 som fylkeskommunens andel av investeringskostnadene. Næs Jernverksmuseum er ett av i alt 15 teknisk-industrielle anlegg som er prioritert av Riksantikvaren. Museet har et spesielt nasjonalt ansvar for jernverkshistorien og den tekniskindustrielle historien knyttet til jernverksvirksomheten. Det avsettes 773 000 kroner i driftstilskudd for 2018. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Næs Jernverksmuseum har en sentral rolle i fylkets museumslandskap. Næs er også fylkets tusenårssted. Dersom museet skal utvikles til å ivareta jernverkshistorien nasjonalt, må museet tilføres mer driftsmidler. Fylkestinget øker derfor det årlige tilskuddet til museet med kr. 350 000.» Beløpet er innarbeidet i tabellen ovenfor. Videre er det avsatt midler til Agder folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2018. Fylkeskommunalt tilskudd 2018

Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd 2017

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

551 000

537 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

148 000

144 000

Fylkestinget har vedtatt å delta i ombygging og utbygging ved Arkivet i Kristiansand. Det er avsatt 500 000 kroner fra RUP Aust-Agder til dette i 2018.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117

Budsjett 2018

Stiftelsen Bratteklev Skipsverft Fylkestinget har vedtatt å avsette årlig tilskudd til drift av stiftelsen, der fylkeskommunen, Arendal kommune og Familien Smith-Sørensen er stiftere. Det avsettes 650 000 kroner i 2018. Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål om å sikre og utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden. Det er avsatt 400 000 kroner i 2018 som fylkeskommunal andel av driften.

Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idretts- og friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – «Tippenøkkelen». Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 35 mill. kroner i spillemidler i 2018. Det er i tillegg budsjettert 750 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2018. Fordelingen følger handlingsprogram i «Aktive Austegder II» ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2018-2021 som ble vedtatt i desember 2017. Tabellen som følger viser spillemidler til idrettsanlegg 2015-2018. Spillemidler til idrettsanlegg

Budsjett

Regnskap

(beløp i hele 1 000 kroner)

2018

2017

2016

2015

Antall søknader

105

117

104

121

113 000

119 050

136 652

131 341

Sum tilsagn, herav:

35 000

38 724

38 421

37 001

- ordinære anlegg

31 500

34 934

34 487

31 999

- Nærmiljøanlegg

3 500

3 790

3 934

5 002

Total søknadssum

«Total søknadssum» og «Antall søknader» gjelder søknader under begge ordninger, både «Ordinære idrettsanlegg» og «Nærmiljøanlegg». Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på om lag tre år for ordinære idrettsanlegg. Søkere om spillemidler til nærmiljøanlegg må påregne en ventetid på ett år, før de mottar tilsagn om spillemidler. Sum tilsagn i tabell er kun tilsagn fra ordinær ramme tildelt fylkeskommunen fra Kulturdepartementet. Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2018. Idrettskretsen mottar årlig driftsstøtte fra fylkeskommunen. Disse midlene blir benyttet til drift av idrettskretsen og tilskudd til særkretser. For 2018 er det satt av 1 772 000 kroner. Dette Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118

Budsjett 2018

skal også dekke midler til prosjekter som idrettsgalla, Hovdenleiren og idrettsleir, samt folkehelseprosjektene Aktiv på dagtid/Aktiv skole 365. Det er satt av 250 000 kroner i 2018 til jubileumsbok i anledning idrettskretsens 100-års jubileum, jf. fylkesutvalgssak 112/2015. Friluftsråd Tilskudd utbetales med 5 kroner per innbygger i fylkeskommunen til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Det er avsatt 585 000 kroner til formålet. Tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv Det er avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for friluftsliv. Det er også avsatt 70 000 kroner som tilskudd til foreningen Forum for natur og friluftsliv Agder. Fylkesidrettsanlegg I 2018 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale. Flerbrukshall Grimstad Byggingen av friidrettshall med flerbruksmuligheter i Grimstad er gjennomført. Hallen er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, og Vest–Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Det er avsatt 3 mill. kroner finansiert over RUP Agder. Olympiatoppen Sør Det blir i 2018 gitt et tilskudd på 1,038 mill. kroner til Olympiatoppen Sør. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 1,557 mill. kroner i 2018. Beløpet er innarbeidet i RUP Agder. Samarbeidsavtaler med idretten Det er satt av 510 000 for å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen. Aktuelle mottakere kan være: ØIF Arendal håndball herrer, Amazon Grimstad FK, Arendal turn TeamGym, Grane håndball og FK Jerv. Det legges opp til en årlig vurdering av samarbeidsavtalene. Inkludert i dette beløpet er også talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119

Budsjett 2018

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

118 800 000

5 409 000

Risør Kammermusikkfest

1 755 000 (2017)

650 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 910 000 (2017)

652 000

4 655 000

362 000

Sørnorsk filmsenter AS Bomuldsfabriken kunsthall

4 765 000

548 000

Sørlandets Kunstmuseum

11 640 000

1 552 000

1 806 000 (2017)

118 000

800 000 (2017) 235 000 (2017)

204 000 162 000

Sørnorsk Jazzsenter Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Bokbyen

Tilskudd til Bokbyen er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter. En del av statstilskuddene til kulturinstitusjonene og kulturvirksomhetene i tabellen, forvaltes gjennom Norsk kulturfond og Norsk filminstitutt. Norsk kulturråd vedtar i medio september hva som tildeles fra deres musikkstøtteordning og driftsstøtteordning. I tabellen benyttes derfor statstilskuddstall for 2017, og disse vil sannsynligvis bli justert. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regionalt kulturhus for Kristiansand. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2018 blir på 5,409 mill. kroner som følge av dette. Midler til veglys og møteplasser til Fjæreheia er avsatt på investeringsbudsjettet for veg. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes 652 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2018. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall har igangsatt arbeidet med prosjektet «Kunstarena Thorbjørnsbu gruver» som planlegges ferdig våren 2018. Det er lagt opp til en økt satsing på formidling i forbindelse med gruveprosjektet, og det avsettes 548 000 kroner i driftstilskudd i 2018. Det er i tillegg avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agder-stipendet ved Bomuldsfabriken kunsthall utover det ordinære tilskuddet til kunsthallen. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Det er avsatt 1 552 000 kroner til å følge opp forpliktelsene i dagens avtale.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120

Budsjett 2018

Regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Fylkeskommunalt tilskudd

Kulturinstitusjoner Aust-Agder musikkråd

580 000

Norges Musikkorps Forbund Sør

115 000

Agder kunstnersenter

345 000

Sørlandsutstillingen

157 000

Canal street jazz og blues festival

327 000

Det er lagt til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2018. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Aust-Agder musikkråd er i fylkesrådmannens forslag til budsjett tildelt et beløp som er mindre enn det de har søkt om. Musikkrådet bidrar til en rekke kulturelle aktiviteter med stor variasjon og høy kvalitet over hele fylket. I tillegg bidrar de med kompetanse og støtte for frivillige lag og foreninger. Fram mot 2020 vil prosessen mot et samlet musikkråd for Agder kreve ressurser, og fylkestinget mener at søknaden fra AustAgder musikkråd må imøtekommes for å sikre at ikke aktiviteten trappes ned.» Bevilgningen ble økt med 45 000 kroner og beløpet er innarbeidet i tabellen ovenfor. Stipend og priser Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2018. Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp 2018

Aust-Agderstipendet

238 000

Kulturstipend to stk.

110 000

Kulturprisen

30 000

Bygningsvernpris

40 000

To talentstipend for unge utøvere

40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker å etablere en ordning med 2 talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer à kr. 20 000. På denne måten ønsker vi å gi muligheter til videreutvikling for noen av de mange unge talentene vi har i vårt fylke.»

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121

Budsjett 2018

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildeling av spillemidler/kulturbyggmidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles mellom fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2018 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 1,5 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er også budsjettert med 50 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2018. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regional interesse. Tabellen som følger viser andre kulturtiltak for 2018. Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Aust-Agder historielag

66 000

Lørdagsskolen

313 000

Arendal kulturhus

1 000 000

Nordisk informasjonskontor

259 000

Risør trebåtfestival

150 000

Heimover

100 000

Tilskudd til kunstproduksjon

200 000

Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Arendal kulturhus har en regional funksjon for Aust-Agder. Det årlige driftstilskuddet økes derfor med kr. 410 000.» Beløpet er innarbeidet i tabellen ovenfor. Det er satt av 600 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere halvparten av beløpet til spesielle satsinger i løpet av året. Resterende beløp vil bli fordelt etter politiske vedtak i løpet av budsjettåret. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget er positive til videreføring av tilskudd til Sylvartun. Vi ønsker derfor en sak til fylkestinget med en evaluering av prosjektperioden, og forutsetter at fortsatt videre tilskudd kan dekkes over midler til diverse kulturtiltak. Tjeneste 439.» Tilskudd til kunstproduksjon Kulturformidlingsplanen fokuserer på kunstproduksjon og kunstnernes muligheter for arbeid og inntekt i regionen. Det er opprettet en tilskuddsordning for kunstproduksjon, og det er avsatt 200 000 kroner til formålet i 2018. Kastellet kultursenter – oppsetting i Fjæreheia I PS 47/15 vedtok fylkeskommunen å støtte Kastellet kultursenter med midler til oppsetting av Nasareen i Fjæreheia i 2016. Videre skulle saken evalueres, og det skulle vurderes et Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122

Budsjett 2018

videre engasjement i årene 2018 og 2020. Forestillingen i 2016 ble svært vellykket, og Kilden teater- og konserthus og Kastellet har i ettertid inngått en samarbeidsavtale slik at virksomhetene setter opp en forestilling annethvert år i Fjæreheia. Avtalen går til 2021. Det fylkeskommunale bidraget videreføres i 2018 og 2020 som er årene Kastellet har ansvar for oppsetningen, og for 2018 er bidraget på 200 000 kroner. Tour des Fjords Sykkelrittet Tour des Fjords planlegges gjennomført i Aust-Agder i mai 2018. Rittet skal ha både et startsted og en målgang i fylket, og det settes av 460 000 kroner til rittet i 2018. Scenekunst sør Det er bevilget treårig støtte til kompetanseorganisasjonen Scenekunst sør fra og med 2018 etter vedtak i fylkestingssak 45/2017. Støtten er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Kristiansand kommune. Cultiva bidrar også med midler i en etableringsfase. Det er satt av 100 000 kroner som fylkeskommunalt bidrag i 2018. NM i orientering på Vegårshei 2018 Orienteringsgruppen i Vegårshei idrettslag har tatt på seg å arrangere NM i orientering i 2018. Arrangementsuka går av stabelen i september 2018. Fylkeskommunen bidrar med 100 000 kroner til arrangementet. Zefyr – fond for film og spill (tidligere FUZZ) Aust-Agder fylkeskommune deltar i partnersamarbeid med Zefyr (FUZZ), og har inngått en treårig samarbeidsavtale med fondet. Det settes av 126 000 kroner til samarbeidsavtalen i 2018. Risør trebåtfestival Festivalen har i flere år mottatt støtte fra fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende settes det av 150 000 kroner i 2018. Heimover I økonomiplanen 2016-2019 ble det lagt til grunn et nytt treårig tilskudd til festivalen Heimover. Dette tilskuddet gjelder fra 2016-2018. I 2018 er det avsatt 100 000 kroner. Landsskytterstevnet 2019 på Evjemoen Landsskytterstevnet skal arrangeres på Evjemoen i Evje og Hornnes kommune i 2019. Dette stevnet har tidligere blitt avviklet på Evje i 1999 og 2009. For å tilrettelegge for stevnet, kreves det utbedring av dagens fasiliteter, og det settes av 100 000 kroner per år i 20172019. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune og Evje og Hornnes kommune også bidrar økonomisk. For 2018 er det satt av 100 000 kroner. Diverse festivaler Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende avsetninger:

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123

Budsjett 2018

Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Skral festival

200 000

Ibsen- og Hamsundagene

150 000

Skjærgårds Music and Mission

100 000

Kystkulturuka i Tvedestrand

100 000

Setesdalskappleiken

100 000

Tilsvarende beløp settes av i 2018. Strategisk plan for kunst og kulturformidling Planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder 20162019 fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 176,8 mill. kroner på denne tjenesten i 2018. Agder kollektivtrafikk AS (AKT) AKT har det løpende oppfølgingsansvaret for all busstrafikk i fylket. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke momsen på transport fra 10 % til 12 % i 2018. Det legges opp til at denne kostnadsøkningen ikke veltes over på ordinære betalende passasjerer. Dette medfører en årlig mindreinntekt for AKT på ca. 1 mill. kroner som foreslås kompensert. I overføringen til AKT har en beregningsmessig lagt opp til en takstøkning fra 1. februar i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger om pris- og lønnsvekst på 2,6 %. AKT har takstmyndighet. Dersom AKT velger å justere prisene med mindre enn 2,6 % må dette gjøres innenfor de økonomiske rammene til selskapet. Det forutsettes at prisene justeres likt i begge Agderfylkene. Det er vekst i passasjertallene. I løpet av året kan det bli aktuelt å måtte øke kapasiteten på enkelte strekninger. Det kan bli aktuelt å sette inn kvartersfrekvenser i rushtiden på linje 101 mellom Grimstad og Arendal. Dersom selskapet vurderer dette som nødvendig vil det måtte dekkes innenfor AKTs økonomiske rammer. Det er samlet budsjettert med en overføring på 171 827 000 kroner (eks. mva.) til AKT i 2018. Annet Det er budsjettert med leieinntekter for Moland Park på i overkant av 2,8 mill. kroner. Leieinntekten blir regulert med konsumprisindeksen. Samtidig er det avsatt ca. 300 000 kroner til å dekke løpende utgifter og vedlikehold. Det er avsatt 25 000 kroner til fortsatt drift av togtaxitilbudet til og fra Vegårshei stasjon. En forutsetter at Vegårshei kommune bidrar til halvparten av kostnadene i ordningen. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124

Budsjett 2018

«Bedre tilrettelegging for togreisende fra Gjerstad stasjon Det igangsettes et forprosjekt for å se på mulighetene for å øke antall parkeringsplasser til et velfungerende anlegg for innfartsparkering på Gjerstad togstasjon. Forprosjektet må også se på behov og muligheter for å markedsføre togstasjonen og tilbudet. Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. For billettsamarbeid og skyss av videregående elever er det samlet avsatt 2,275 mill. kroner til båtrutene i Arendal. Det er avsatt til sammen 6,2 mill. kroner i tilskudd/godtgjørelse til båtruter.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Samferdselsdepartementet har igangsatt en prøveordning der blinde/svaksynte og rullestolbrukere får utvidede rammer innenfor TT-ordningen. Ordningen innebærer at den enkelte bruker i Aust-Agder kan ta drosje for 19 000 kroner i halvåret. Det er i budsjettet forutsatt at ordningen videreføres i Aust-Agder, og det er budsjettert med en overføring på 14 mill. kroner fra Staten. Frist for søknad om midler for 2018 er 31. januar 2018. Det er om lag 370 brukere i den utvidede ordningen i andre halvår 2017.

Tjeneste 550 Fylkesveger Trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Trafikksikkerhetsforum i AustAgder ble reetabler i 2016. Forumet består av representanter fra Statens vegvesens vegavdeling og trafikkstasjon, politiet, Trygg trafikk, Fylkesmannen og fylkesrådmannen. Forumet har utarbeidet en årsplan for arbeidet i 2018. Det er avsatt 420 000 kroner til formålet. Trafikksikkerhetsprosjekt i videregående skole Det er avsatt 500 000 kroner til trafikksikkerhetsprosjekt i videregående skole i tråd med vedtak i fylkestingssak 42/2016.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125

Budsjett 2018

Myra sykkelgård Fylkeskommunen har ansvar for å drifte Myra sykkelgård. Det er avsatt 572 000 kroner til formålet i 2018. Trygg trafikk Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Det er avsatt 176 000 kroner til Trygg trafikk i 2018. Det forutsettes at Statens vegvesen vil bidra med tilsvarende beløp. Dette skal dekke husleie, kontorhold, reise og diverse tiltak. Nyttårsaksjonen Det er avsatt 70 000 kroner i 2018 til nyttårsaksjonen.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 287, post 60 «Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning» er det satt av 16,25 mill. kroner til RFF Agder i 2018. Dette er en nedgang fra 2017 da bevilgningen var på 19,95 mill. kroner.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Regjeringen foreslår en ramme på ca.1,39 mrd. kroner i 2018 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det er en reduksjon på 331 mill. kroner fra 2017. Fordelingen mellom fylkeskommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Aust-Agder foreslås en ramme på 24,03 mill. kroner i 2018 i programkategori 13.50 mot 28,54 mill. kroner i 2017. Av beløpet i 2018 er 950 000 kroner skjønnstildeling til Interreg og blir utbetalt direkte til sekretariatsfylkene. I 2017 var tildelingen til Interreg på 375 000 kroner. Det innebærer at den reelle rammen for Aust-Agder er på i overkant av 23 mill. kroner. Dette er om lag 5,1 mill. kroner lavere enn den endelige tildelingen for 2017. Forvaltning av KMD-midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i notifiserte nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet (FoUoI). Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap. Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte i EØS-avtalen. Forslag til Statsbudsjettet for 2018 er basert på samme målstruktur for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk som ble vedtatt i 2017. Det overordnede målet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Målstrukturen tydeliggjør den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk (post 550.62 og 64) og ett for regionalpolitikk (post 553.60 og 65). Målene Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126

Budsjett 2018

legger vekt på økonomisk omstillingsevne. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune på 23,08 mill. kroner i 2018 har følgende fordeling: Post

Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Tall i 1 000 kroner

550.62 Bedriftsrettede låne- og tilsuddsordninger i distriktene 550.64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn 553.60 Regionale tiltak for utvikling av nærmiljø og tilgang til kompetanse 553.65 Omstillingsprogrammer ved aktuelle endringer i arbeidsmarkedet Sum tilskudd fra KMD

8 3 7 4 23

750 330 000 000 080

Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntekter er anslått til 37,1 mill. kroner i 2018. Dette er en nedgang fra 38,6 mill. kroner i 2017. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2017 vedtok fylkestinget i sak 14/2017 «Strategi for bruk av konsesjonskraftinntekter» at bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter avvikles, og at midlene fra fondet tas ut med 1/3 i henholdsvis 2017, 18 og 19.» Retningslinjene for bruken av de årlige konsesjonskraftsinntektene vil gjelde inntil videre og vil bli vurdert i forbindelse med sammenslåingen av de to Agderfylkene fra 1.1.2020. Fylkesrådmannen legger frem en egen sak om bruken av bufferfondet i desember 2018, jf. vedtaket over. Det er avsatt 200 000 kroner i kontingent til kraftfylkesamarbeidet. Oppsummering - bruk av KMD midler og konsesjonskraftmidler I 2018 vil fylkeskommunen ha om lag 60,18 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. Vedtatt budsjett 2017 28 170 38 600

66 770 0 10 000 17 442 4 920 32 800 1 608

Forslag 2018 23 080 37 100 60 180 0 10 000 17 889 4 947 26 215 1 129

*I vedtatt statsbudsjett 2017 ble disponibel ramme til regionalutvikling økt. 2017-tabellen justert i hht. vedtatt disponering av økt ramme (FU sak 17/34).

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 127

Budsjett 2018

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

27 463

26 295

28 120

4,4%

13 070 14 393

12 745 13 550

26 537 1 583

2,6% 6,2%

Utgifter

12 650

Inntekter Netto utg.

0 0

0 12 650

Sum utgifter

27 463

26 295

40 770

4,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

13 070 14 393

12 745 13 550

26 537 14 233

2,6% 6,2%

Internservice

Budsjett

Endring

Stillingstabell

2018

2017

2016

17/18

1,0

Andre stillinger

15,3

Sum stillinger

16,3

101 Interne servicefunksjoner Utgifter Inntekter Netto utg. 196 Utgifter til fordeling

Ledere

Endring 17/18

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er 40 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er stort. Det er budsjettert 3,7 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,5 mill. kroner årlig. Fløyveien 12 leies ut til IKT-Agder. Leieinntekter, utgifter til renhold, vaktmester og vedlikehold/avgifter er innarbeidet i budsjettet I 2018 legges det opp til bl.a. å gjøre nødvendig vedlikehold av garasjeanlegget.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 128

Budsjett 2018

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Utgifter

5 192

5 163

4 872

0,6%

Inntekter Netto utg.

115 5 077

115 5 048

378 4 494

0,6%

Utgifter

3 100

8 466

Inntekter Netto utg.

620 2 480

4 067 4 399

150

147

512

2,0%

2 300 -2 150

2 270 -2 123

2 485 -1 973

1,3% 1,3%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

306 -306

Sum utgifter

8 442

8 410

13 851

0,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 035 5 407

3 005 5 405

7 237 6 614

1,0% 0,0%

Budsjett

Endring

2018

2017

2016

17/18

Ledere

1,0

Andre stillinger

4,0

Sum stillinger

5,0

(beløp i hele 1000 kroner)

100 Administrasjon

192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og inntekter 923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter Netto utg.

Bygge-og eiendomstjenesten Stillingstabell

Regnskap 2016

Endring 17/18

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er:     

planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, brannteknikk, enøk- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, alminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeserstatning fra forsikringsfondet,  bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål,

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2018 bevilges 3,1 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av bygge- og eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 129

Budsjett 2018

Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Setesdal vidaregåande skule, dusjrom elevheimen 300 000 Alle skoler, toppsystem SD-anlegg* 400 000 Alle skoler, kartlegging brann og brannsikringstiltak 500 000 Termografering av alle skolebygg 100 000 Legionellakontroll av alle skolebygg 10 000 Alle skoler, årlig taksjekk 90 000 Ufordelt 1 700 000 Sum 3 100 000 *Sentral driftsovervåkningsanlegg Tiltakene omfatter brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Den ufordelte rammen vil bli benyttet til uforutsett vedlikehold.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker.

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Utgifter

11 864

10 584

10 176

12,1%

Inntekter Netto utg.

1 227 10 637

1 184 9 400

2 180 7 996

3,6% 13,2%

Budsjett

Endring

2018

2017

2016

17/18

Ledere

1,0

Andre stillinger

9,0

9,5

-0,5

10,0

10,5

-0,5

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner

Fylkeskassa Stillingstabell

Sum stillinger i bruk

Endring 17/18

Det foreslås inndratt 0,5 stilling fra 1.1.2018. Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver:     

ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for lønns- og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder Vegfinans Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 130

Budsjett 2018

AS, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for offentlig sektor i Agder.

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Budsjett 2018

Budsjett 2017

Utgifter

9 859

9 429

8 772

4,6%

Inntekter Netto utg.

47 9 812

43 9 386

557 8 215

9,3% 4,5%

Budsjett

Endring

2018

2017

2016

17/18

1,0

Andre stillinger

10,0

Sum stillinger

11,0

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

PP-tjenesten Ledere

Regnskap 2016

Endring 17/18

PP-tjenestens satsingsområder 2018 PP-tjenesten jobber systematisk sammen med skolene for å gi elever som vurderes til å ha et spesialpedagogisk behov et godt tilbud. Det oppleves at elever som henvises har et reelt behov for utredning og spesialundervisning. Elever som henvises har ofte en sammensatt problematikk. Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet, og har stadig fokus på hvordan kvaliteten kan bedres. Det vil fortsatt være viktig på å innhente kompetanse innen nye tester. Skolering i testgjennomføring og tolkning ivaretas stort sett gjennom samarbeid med andre PP-tjenester og intern skolering. Henvisninger som kommer til PP-tjenesten er som oftest konkrete i sin bestilling og etterspør utredninger som kan indikere hvilke vansker elevene har. Tjenesten vil fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for å styrke og vedlikeholde kompetansen innen utredninger. En god kompetanse på elevutredninger i tjenesten vil gi skolene bedre forutsetninger for gode tilrettelegginger og gi elevene et likeverdig tilbud. Bedre utredninger og vurderinger av elevene vil og komme til syne i sakkyndige vurderinger. Tjenesten har fokus på hvordan sakkyndige vurderinger skal bli mer konkrete og bedre beskrive hvilken tilrettelegging elevene har behov for rettet mot kompetansemålene. Tjenesten har etablert og ønsker å videreutvikle et team for psykososialt læringsmiljø som skal ivareta henvendelser som berører læringsmiljøet. Målet er å veilede skolene bedre innen utfordringer lærerne og skolen opplever de har. Teamet skal i første omgang sikre at tjenesten utvikler kompetanse innen feltet og gir bedre kvalitet i saker som henvises fra skolene. En stor andel av elever som henvises har psykiske vansker/lidelser i tillegg til andre utfordringer. Det å finne gode løsninger på hvordan skolene kan håndtere elevene der de er og i tillegg gi de gode tilrettelegginger slik at elevenes læringsmuligheter ivaretas er viktig. Teamet jobber konkret med «refleksjon over egen praksis» og «elevenes økte lyst til læring». Dette er prosjekter/systemarbeid som er igangsatt ved flere skoler og som ønskes opprettholdt med tanke på utviklingsarbeider i skolene. Individrettet arbeid og bedre sakkyndige vurderinger vil i tillegg til læringsmiljø og organisasjonsutvikling være satsingsområder videre. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 131

Budsjett 2018

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Endring 17/18

100 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

28 0 28

101 Interne servicefunksjoner

Utgifter Inntekter Netto utg.

18 0 18

18 850 -832

192 Vedlikehold

Utgifter Inntekter Netto utg.

160 0 160

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter Inntekter Netto utg.

561 0 561

522 0 522

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde Inntekter Netto utg.

199 0 199

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

50 087 0 50 087

45 868 0 45 868

52 498 5 986 46 512

9,2% 9,2%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter Netto utg.

11 0 11

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

71 0 71

71 128 -57

235 Kursvirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

177 0 177

292 Grunnskoleundervisning

Utgifter

800

Inntekter Netto utg.

0 0

668 132

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 879 0 1 879

1 709 0 1 709

12 741 1 471 11 270

9,9% 9,9%

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

23 0 23

690 254 436

Felles inntekter og utgifter 132

Budsjett 2018

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

683 595 88

439 Øvrige kulturaktiviteter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

35 94 -59

500 Kollektivtransport

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 791 0 1 791

550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter Netto utg.

85 200 0 85 200

79 584 0 79 584

77 384 0 77 384

7,1% 7,1%

600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv

Utgifter Inntekter Netto utg.

35 0 35

900 Skatter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 639 000 -639 000

0 616 500 -616 500

0 605 250 -605 250

3,6% 3,6%

901 Rammetilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 901 800 -901 800

0 889 000 -889 000

0 880 412 -880 412

1,4% 1,4%

902 Øvrige generelle statstilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 6 600 -6 600

0 6 300 -6 300

0 7 292 -7 292

4,8% 4,8%

910 Renter m.v.

Utgifter Inntekter Netto utg.

31 806 7 000 24 806

32 278 9 800 22 478

36 251 17 953 18 298

-1,5% -28,6% 10,4%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter Netto utg.

47 753 0 47 753

40 038 0 40 038

39 920 0 39 920

19,3% 19,3%

923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 21 200 -21 200

0 10 050 -10 050

70 820 24 128 46 692

110,9% 110,9%

930 Avskrivninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 80 240 -80 240

0 70 235 -70 235

0 64 204 -64 204

14,2% 14,2%

940 Øvrig økonomiforvaltning Utgifter Inntekter Netto utg.

1 900 1 900 0

1 762 5 329 -3 567

0 0 0

1 865 0 1 865

941 Premieavvik

Utgifter Inntekter Netto utg.

Felles inntekter og utgifter 133

Budsjett 2018

950 Dekning/disponering av tidl. års resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 36 252 -36 252

951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

12 421 0 12 421

221 699 1 657 740 -1 436 041

204 451 1 603 785 -1 399 334

310 882 1 650 866 -1 339 985

8,4% 3,4% 2,6%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg 60 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2018 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 134

Budsjett 2018

4. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2018-2021 følger følgende investeringsbudsjett for 2018. Oversikten viser også finansieringen av prosjektene. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her. Totalt 2018 1 900 12 200 218 000 30 000 3 000 5 600 1 500 5 000 138 200 415 400

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2 Ny videregående skole, Tvedestrand Ny videregående skole, Tvedestrand Sangerhallen Ny tannklinikk på Evje, utstyr Myra sykkelpark Asfaltering av fylkesveger med grusdekke Fylkesveger Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum finansiering

61 82 270 415

Investeringer 135

900 700 800 400

Budsjett 2018

5. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2016 2017

Budsjett 2018

Skatt på inntekt og formue 1)

592 639

604 500

627 000

Ordinært rammetilskudd 1)

880 412

889 000

901 800

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 611

12 000

Andre generelle statstilskudd

80 528

67 600

71 680

1 566 190

1 573 100

1 612 480

Renteinntekter og utbytte 3)

27 196

12 420

9 770

Renteutgifter, prov., finansutg.

36 321

32 278

31 836

Avdrag på lån

39 920

40 038

47 753

Netto finansinntekter/-utgifter

49 045

59 896

69 819

91 233

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

207 511

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

36 252

Bruk av ubundne avsetninger

34 787

10 050

23 305

Bruk av bundne avsetninger

198 639

500

600

Netto avsetninger

29 066

-10 550

-23 905

Overført til investeringsbudsjettet

69 773

61 900

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

12 421

Til fordeling drift

1 405 885

1 461 854

1 504 666

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 405 885

1 461 854

1 504 666

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2018. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. 6,6 mill. kroner av andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Hovedoversikter 136

Budsjett 2018

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2016

Budsjett 2017

Budsjett 2018

1 405 885

1 461 854

1 504 666

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

105 542

131 137

138 786

Utdanningsformål

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

Fordelt slik:

786 785

806 498

820 288

Helseformål

54 303

58 331

59 789

Kulturformål

110 790

102 227

111 251

Samferdsels- og vegformål

346 358

350 430

362 385

2 108

13 231

12 167

Næringsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer (hele 1 000 kroner)

Regnskap 2016

Investeringer i anleggsmidler

Budsjett 2017

Budsjett 2018

354 314

250 000

413 500

34 300

1 862

1 900

30 933

9 025

8 113

Utlån og forskuttering Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger

9 851

431 260

260 925

423 513

178 997

140 600

270 800

7 183

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

79 927

9 025

8 113

Merverdiavgiftskompensasjon

58 786

49 400

82 700

Mottatte avdrag på interne utlån

29 436

354 329

199 025

361 613

69 773

61 900

7 158

431 260

260 925

423 513

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler

Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

Hovedoversikter 137

Budsjett 2018

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet (hele 1 000 kroner)

Budsjett 2018

Til investeringer i anleggsmidler

408 500

Fordelt slik: Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2

12 200

Ny videregående skole, Tvedestrand

218 000

Ny fagskole i Grimstad

30 000

Sangerhallen

3 000

Ny tannklinikk på Evje, utstyr

5 600

Myra sykkelpark

1 500

Asfaltering av fylkesveger med grusdekke

5 000

Fylkesveger

138 200

Sum

413 500

Hovedoversikter 138

Budsjett 2018

Økonomisk oversikt – drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) Brukerbetalinger

2018 22 080

2017 20 190

2016 19 342

Andre salgs- og leieinntekter

45 704

41 840

43 800

Overføringer med krav til motytelse

215 716

197 432

172 535

Rammetilskudd

901 800

889 000

875 000

71 680

67 600

64 000

Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt

37 100

38 600

48 971

627 000

604 500

578 300

Eiendomsskatt

12 000

1 933 080

1 871 162

1 813 948

Lønnsutgifter

592 337

526 494

515 637

Sosiale utgifter

170 009

160 441

146 940

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

349 681

337 296

338 665

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

342 334

316 944

301 861

Overføringer

370 905

418 741

385 227

Avskrivninger

80 240

70 235

55 700

Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte

1 905 506

1 830 151

1 744 030

27 574

41 011

69 918

9 770

12 420

12 145

Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

9 770

12 420

12 145

Renteutgifter og låneomkostninger

31 836

32 278

31 243

Avdrag på lån

47 753

40 038

39 920

Utlån

Sum eksterne finansutgifter

79 589

72 316

71 163

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

69 819

59 896

59 018

-80 240

-70 235

-55 700

37 995

51 350

66 600

23 305

10 050

1 500

600

500

Sum bruk av avsetninger

23 905

10 550

1 500

Overført til investeringsbudsjettet

61 900

67 300

Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr. Avsatt til disposisjonsfond

800

Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

Hovedoversikter 139

61 900

68 100

Budsjett 2018

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For ĂĽrene 2008-2016 er det regnskapstall, mens det for 2017 og 2018 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 %

0,0 % 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Aust-Agder

2015

2016

2017

2018

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2018 pĂĽ 2 % noe som er 0,6 % lavere enn i budsjettet for 2017.

Hovedoversikter 140

Budsjett 2018

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (beløp i hele 1 000 kroner) Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering

Budsjett

2018

2017

2016

82 700 82 700 330 800 82 700 413 500 8 113 1 900 10 013 340 813 270 800 8 113 61 900 340 813

49 400 49 400 200 600 49 400 250 000 9 025 1 900 10 925 211 525 140 600 9 025 61 900 211 525

45 800 45 800 183 200 45 800 229 000 9 560 1 700 11 260 194 460 117 600 9 560 67 300 194 460

UDEKKET/UDISPONERT

Hovedoversikter 141

Budsjett 2018

6. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål. Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Utdanning Tannhelse Kultur Kollektiv Veg Næring Sum

162 931 87 126 224 220 71 1 824

971 183 479 367 996 365 266 627

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Kollektiv 12 %

Veg 12 %

Næring 4%

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 9%

Kultur 7% Utdanning 51 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 142

Budsjett 2018

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillinger i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger

Fylkesrådmannens kontor Tjenester

Budsjett 2018 71,5

Budsjett 2017

Budsjett 2016

72,0

85,4

42,3

42,8

Virksomheter

927,7

922,8

881,3

- herav utdanningssektoren

843,5

839,1

770,2

1 041,5

1 037,6

1 009,5

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 13 %. For øvrige arbeidstakere, samt folkevalgte er det lagt til grunn en pensjonspremie på 19,5 %. Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 143

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2018

RUP Agder 2018

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2018 Innledning Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et felles årlig handlingsprogram som finansieres av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i to fylkeskommuner og 30 kommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av rådmannsgruppen Agder 2020 i henhold til etablert samordningsstruktur for oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene har løpende dialog med det regionale partnerskapet, blant annet gjennom arbeidet med regionale temaplaner. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er utarbeidet i tett samarbeid med det regionale partnerskapet; kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og organisasjoner. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Dette binder opp deler av midlene og begrenser mulighetene til å ta inn nye prosjekter. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering. Administrasjonene i de to fylkeskommunene samordner nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året. Den finansielle fordelingen mellom de to fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at finansieringen fordeles basert på folketallet i fylkene, med 40 % fra Aust-Agder fylkeskommune og 60 % fra Vest-Agder fylkeskommune. Midlene som avsettes gjennom RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende, slik at det økonomiske omfanget av tiltak og prosjekter som regel er større enn det avsatte beløpet tilsier. For 2018 foreslås det avsatt 50,1 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. RUP Agder 2018 er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2018.

Regionale utviklingsprosjekter 144

RUP Agder 2018

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er direkte relatert til et av hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjekter som er av mer overbyggende karakter og som dekker flere satsingsområder.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder For å følge opp Regionplan Agder 2020 er det ansatt koordinator i 100 prosent stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen og medfinansiering av utgifter knyttet til Sørlandstinget. Det foreslås avsatt 1,6 mill. kroner til dette formålet i 2018. Til rullering av regionplanen (Regionplan Agder 2030) avsettes 500 000 kroner til aktiviteter og arrangementer i 2018.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. I samarbeid med næringslivet arrangeres konferansen hvert år av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til konferansen i 2018.

Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2018.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale kartet. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Arendalsuka i 2018.

TEDx Arendal TEDx Arendal er en del av det amerikanske konferansekonseptet TED (Technology, Entertainment and Design). Arendal har arrangert TEDx siden 2013. Konferansen løfter fram innovative ideer og kunnskap gjennom foredrag, workshops og seminarer. Foredragsholderne kombinerer faglig ekspertise med god formidlingsevne. Foredragene er på engelsk og spres internasjonalt gjennom web-tv. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner gikk inn som partnere i TEDx Arendal fra 2017 med et samlet tilskudd på 100 000 kroner. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til TEDx Arendal.

Den Store Pengedagen Den Store Pengedagen startet opp i 2014 og er blitt en sentral møteplass i Agder for å koble næringslivet med det offentlige virkemiddelapparatet og andre finansierings- og mobiliseringsaktører. Arrangementet er initiert av NHO Agder i samarbeid med Sørlandets Europakontor, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Den Store Pengedagen har vært arrangert én til to ganger i året, og det er et ønske om å fortsette og å utvide konseptet. Målet for perioden 2017-2020 er å utvide arrangementet og tilby Den Store Pengedagen én Regionale utviklingsprosjekter 145

RUP Agder 2018

gang i året i Aust-Agder (Grimstad) og én gang i året i Vest-Agder (Lyngdal eller Lindesnes). Vest-Agder fylkeskommune bevilget 55 000 kroner til prosjektet i 2017. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til medfinansiering av prosjektet gjennom RUP i 2018.

Sjømat på Sørlandet Konferansen Sjømat på Sørlandet er et samlingspunkt for informasjon og kompetanseutvikling innenfor mat, reiseliv og kommunikasjon. Konferansen er en viktig inspirasjonskilde og møtearena for de som satser på mat og matopplevelser. Fokusområdene til konferansen er relevante for økt bruk av lokal mat. I tillegg er det en viktig arena for rekruttering til kokkefag, mat og restaurantfag. Det ble bevilget 350 000 kroner til Sjømat på Sørlandet i 2017. Det foreslås avsatt 350 000 kroner til prosjektet i 2018.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og arealog transportplaner i regionen. Som regional samfunnsutvikler har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk som ble etablert i 2008 med mål om å forberede bedrifter og regionale og lokale myndigheter på trusselen fra klimaendringer og mulighetene lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører innen både privat og offentlig sektor. Klimapartnere er et av flere verktøy for å oppnå resultater innen klimaarbeidet på Agder. Per mai 2017 er det 48 virksomheter med over 25 000 ansatte og 12 000 studenter med i nettverket. Fylkestingene vedtok i juni 2017 å videreutvikle Klimapartnere med en 50 % stilling. Merkostnadene for 2017 ble belastet årets budsjett. I forbindelse med etablering av Veikart Agder, vil Klimapartnere ha en sentral rolle for å øke andel medlemmer i kommunene i Agder. For 2018 foreslås det å avsette 1 mill. kroner til Klimapartnere.

GPS merkeprosjekt villrein Forskningsprosjektet GPS merkeprosjekt villrein tar sikte på å øke villreinens bruk av Setesdal Ryfylke villreinområde. Det overordnede målet er å øke reinens bruk av villreinområdet, og da særlig randsoner som i nyere tid har falt ut av reinens arealbruk. Prosjektet varer ut 2018. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til prosjektet i 2018.

Invest in Agder Med sitt store kraftoverskudd har Agder har et unikt globalt konkurransefortrinn innenfor det grønne skiftet og digitalisering. En viktig satsing er å tiltrekke internasjonale investeringer til Agder, og å trekke til seg den beste kompetansen og bedrifter. Det er krevende å posisjonere seg i et internasjonalt marked, og fylkestingene har derfor vedtatt å etablere Invest in Agder sammen med Innovasjon Norge. Organisering sammen med Innovasjon Norge samler ressursene for å få god koordinering med Invest in Norway, og dermed større gjennomslagskraft i utlandet. Invest in Agder skal selge Agder som etableringssted til internasjonale investorer. Dette vil være del av merkevaren 'Electric city Agder' som samtidig kan bygges opp internasjonalt. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kroner til Invest in Agder i 2018. Regionale utviklingsprosjekter 146

RUP Agder 2018

Restmidler på 500 000 kroner fra 2017 foreslås overført til 2018. Slik at samlet ramme for 2018 blir 3 mill. kroner.

Veikart Agder Veikart Agder har som mål å omstille Agder til et lavutslippssamfunn og følge opp forpliktelsene i Paris-avtalen. Veikartet skal vise vei mot 2030 og 2050, og det skal være en strategisk plattform for omstilling i regionen. Fokus er på ikke-kvotepliktig sektor. Satsingsområdene i Veikart Agder er transport, areal, offentlige anskaffelser, bygg, energi, mat, jordbruk, forbruk og avfall. Det skal settes klare mål med tilhørende tiltak innenfor hvert satsingsområde, og resultatene vil måles i reduksjon av CO2-utslipp. For å forankre Veikart Agder, planlegges det et 'roadshow' til alle kommunene. Arbeidet med å utforme Veikart Agder vil skje i dialog med øvrige sektorer som allerede har utviklet egne veikart. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til prosjektet i 2018. Prosjektet har fått tildelt 1 mill. kroner i Klimasatsmidler.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Dette krever både brede strategier og målrettede tiltak. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk, som må understøtte regionens evne til å samordne tiltak og arbeide helhetlig med utfordringene. Å bedre levekårene innebærer at flere sørlendinger får mulighet til å leve gode og meningsfulle liv.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsprogram for LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred betydning er et viktig felles arbeidsområde for de to fylkeskommunene på Agder. Fra 2015 er LIM-planen regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Planen har et langsiktig perspektiv fra 2015-2027. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til oppfølging av handlingsprogrammet for LIM i 2018.

Standard for likestilt arbeidsliv Pilotprosjektet Likestilt arbeidsliv startet i 2016, og mottar støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Målet er å utarbeide en sertifiseringsordning for systematisk likestillings- og mangfoldsarbeid i den enkelte virksomhet. Det utvikles klare indikatorer og konkrete kriterier i tett dialog med virksomhet og faginstanser. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, stiftelsen KUN og Likestillingssenteret på Hamar er faglige samarbeidspartnere. I tillegg er det inngått et tett samarbeid med Næringsforeningen i Kristiandsregionen. 16 virksomheter fra privat og offentlig sektor med over 13 000 ansatte i Agder deltar. Våren 2018 vil virksomhetene være klare for å gjennomgå sertifisering. Virksomhetene har gjennomgått analyse av egen situasjon, deltatt på kompetansehevende fagsamlinger og iverksatt konkrete tiltak. For å bidra til at sertifiseringsordningen kan rulles ut, og etter hvert bli en nasjonal ordning, vil fylkeskommunene etter en evaluering vurdere å finansiere overgang til et hovedprosjekt. Dette under forutsetning av at relevante departementer, partene i arbeidslivet og samarbeidsfylker signaliserer at de vil bidra i et hovedprosjekt. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til pilotprosjektet i 2018. Regionale utviklingsprosjekter 147

RUP Agder 2018

Oppfølging av folkehelsestrategi Folkehelsestrategi for Agder legges frem for endelig behandling i de to fylkestingene i februar 2018. I 2018 er det satt av 600 000 kroner til oppfølging av konkrete tiltak beskrevet i strategiens handlingsprogram. Egen sak om hvilke tiltak som foreslås prioritert, legges frem for politisk behandling i begge fylkeskommuner i 2018.

Levekårssatsing Agder: Forprosjekt Forprosjekt levekårssatsing omfatter en SWOT-analyse for hvordan Agder kan ta i bruk metodikken fra områdesatsingen i Groruddalen i Oslo. Forprosjektet inngår i den helhetlige og langsiktige levekårssatsingen som Sørlandstinget anmodet fylkeskommunene om å lede og koordinere. Analysen skal gi anbefalinger til hvordan Agder – med kommuner i ulike størrelser, bykommuner og distriktskommuner - kan gjennomføre en områdesatsing. Midlene skal brukes til å finansiere oppdraget. Det søkes i tillegg eksterne midler til oppdraget. Arbeidet skal etter planen gjennomføres i perioden januar-februar 2018. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til forprosjektet i 2018.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kompetanse og tiltak for gjennomføring i den videregående skolen er et høyt prioritert område i landsdelen. En har lenge gitt oppmerksomhet til sammenhengen mellom levekår og utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor.

3.2 Vurderinger og forslag Forskningsmobilisering Agder: Mobilisering til forskningsbasert innovasjon Forskningsmobilisering Agder skal bidra til å oppnå målene i Regionplan Agder 2020, VINN Agder og FoUoI-strategi for Agder med fokus på mer bærekraftig næringsliv. Satsingen bygger videre på erfaringene fra VRI Agder, og er Agders prosjekt til Norges Forskningsråds 3-årige regionsatsing FORREGION (2017-2019). Formålet er å stimulere små og mellomstore bedrifter til å benytte seg av forskning i sine innovasjons- og utviklingsprosesser. Satsingsområdene i ordningen er to kompetanseområder som har relevans for mange bransjer og næringer i regionen, og der Agder har spesielle, historisk utviklede fortrinn som er viktige for fremtidig næringsutvikling:  

Ny teknologi knyttet til digitalisering, automatisering og robotisering. Ny teknologi og nye forretningsmuligheter for omstilling til grønn økonomi.

Norsk forskningsråd bidrar med 5,1 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås avsatt 3 mill. kroner til Forskningmobilisering Agder i 2018.

Vekst og omstilling Agder Vekstkraftige nyetableringer springer i stor grad ut av nærings- og kompetansemiljøer der regionen allerede står sterkt. Gjennom å styrke koblingene og arenaene mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og gründermiljøer er målet flere vekstkraftige nyetableringer og styrket innovasjonskapasitet og omstillingsevne i eksisterende næringsliv. Klyngene bør stimuleres til å samarbeide om et knoppskytingsprogram der 'spin-off'-bedrifter både innenfor og på tvers av klyngenes kompetanseområder gis faglig bistand og hjelp til nettverksbygging. Videre bør det støttes opp om aktiviteter og verktøy som kobler bedrifter og offentlige Regionale utviklingsprosjekter 148

RUP Agder 2018

virksomheter opp mot muligheter og ordninger som eksisterer for finansiering av gode ideer, rådgivning, kompetansebygging med mer. Omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder ble etablert i 2016 for å styrke innovasjons- og omstillingsevnen i eksisterende bedrifter og nye næringer i Agder. Satsingen ses i sammenheng med annen omstillingssatsing, blant annet Invest in Agder og Blå vekst (herunder etablering av marin masterutdanning ved UiA – se under). Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til NY VEKST i Agder i 2018, som er siste året i dette treårige programmet. Udisponert ramme på 2 mill. kroner fra «Vekst og omstilling Agder» 2017 foreslås overført til 2018.

Internasjonal strategi - prosjekter Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til å følge opp prosjekter i internasjonal strategi i 2018.

Innoventus Sør AS Innoventus Sør AS er en inkubator som hjelper gründere med å utvikle forretningsmodeller og skape bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet er godkjent som operatør for SIVAs inkubatorprogram og industriinkubatorprogram, og den overordnede målsettingen er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø på Agder. Innoventus Sør AS er også landsdelens kommersialiseringsaktør til Forny2020 som er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Det foreslås avsatt 4,5 mill. kroner til Innoventus Sør AS i 2018.

Klynger og innovasjonsmiljøer Forskning viser at bedrifter som går sammen i klynger og nettverk, står bedre rustet til å utveksle kompetanse og møte felles utfordringer. Klyngedannelse bør begynne i bedriftene selv, men regionalt nivå kan stille med midler hvis det f.eks. gjennom kompetansemegling kan komme initiativ til nettverks- og klyngeutvikling. Det regionale nivået har derfor en rolle i å understøtte bedriftssamarbeid og -nettverk for å tilrettelegge for klyngedannelse innenfor områder der regionen har konkurransemessige fortrinn og potensialer. På en rekke nasjonale og internasjonale satsingsområder har Agder naturlige fortrinn til å ta ledende roller innen industri- og næringsutvikling, FoU og innovasjon. Udisponert ramme på 1,5 mill. kroner i 2017 foreslås overført til 2018.

GCE NODE Næringsklyngen GCE NODE består i dag av 83 bedrifter innen oljeog gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status som Global Center of Expertise (GCE). Medlemsbedriftene i GCE NODE er sentrale aktører i leverandørindustrien på Agder, og de har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kroner til GCE NODE i 2018.

NCE Eyde Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. I 2015 fikk klyngen status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og har gjennom dette en nasjonal rolle for å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Hovedoppgaven er: 1) Sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. 2) Styrke verdikjeden rundt prosessindustrien – utvikle nye lønnsomme verdikjeder Regionale utviklingsprosjekter 149

RUP Agder 2018

knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter. 3) Utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. NCE Eyde deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektiv og bærekraftige løsninger. Det er 44 medlemsbedrifter i klyngen. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til NCE Eyde i 2018.

Digin Digin er en av Norges største IKT-klynger. Den har over 80 små og mellomstore medlemsbedrifter fra hele Agder. Digin jobber for å bidra til nyskaping og vekst i medlemsbedriftene gjennom bruk av smart teknologi. Fra 2012 til 2015 var Digin del av klyngeprogrammet Arena. Klyngen har et treårig prosjekt for perioden 2016-2018 der målet er å hjelpe medlemsbedriftene og regionen til å synliggjøre muligheter og utfordringer innen digitalisering/sikkerhet, eHelse og datalagringssentre. Hovedmålet er å etablere kompetanse og lønnsomme bedrifter innenfor disse områdene. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Digin i 2018.

Gründeruka Agder Gründeruka Agder ble gjennomført i Agder for første gang i november 2015. Gjennom økt oppmerksomhet og mobilisering til gründerskap er Gründeruka Agder med på å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer i landsdelen. Målgruppe er gründere, næringsliv, investorer, politikere og aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Fylkeskommunene i Agder har rollen som koordinator for arrangementet. Gründeruka er norske bidrag i Global Entrepreneurship Week (GEW), et globalt nettverk som arrangerer gründerog entreprenørskapsrettede aktiviteter i 160 land i samme uke i november over hele verden. Gründeruka arrangeres flere steder i Norge, blant annet i Telemark, Østfold, Vestfold, Bergen, Oslo og Buskerud. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til oppfølging av Gründeruka Agder i 2018.

Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med forskere på Universitetet i Agder og internasjonale eksperter på området. Agderprosjektet finansieres i fellesskap av Forskningsrådet, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond. Prosjektet startet 1. august 2014, og pågår til og med barnehageåret 20172018, som er det siste året for tilskudd. Det foreslås avsatt 1,4 mill. kroner til Agderprosjektet i 2018.

Utvikling av NIBIO, nasjonalt kompetansesenter for blomstereng NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, ble opprettet i 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk Institutt for skog og landskap. NIBIO Landvik ved Grimstad er et av regionens forskningsmiljøer som driver anvendt forskning. De har nasjonalt ansvar for frøavlsforskningen i Norge. Prosjektet skal utvikle NIBIO Landvik til nasjonalt kompetansesenter for blomstereng. Landbruksdirektoratet har bevilget 1,7 mill. kroner til prosjektet, forutsatt regional medfinansiering. Det ble bevilget 230 000 kroner til utvikling av NIBIO i 2017. Det foreslås avsatt 250 000 kroner gjennom RUP til prosjektet i 2018.

Regionale utviklingsprosjekter 150

RUP Agder 2018

Etablering av marin master-utdanning ved UiA Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har over en lengre periode støttet ulike aktiviteter og tiltak knyttet til Universitetet i Agder (UiA). Fra 2012 og ut 2017 har fylkeskommunene hatt en samarbeidsavtale med RIS-senteret ved UiA (Senter for innovasjon og arbeidsliv) og støttet senteret med 3 mill. kroner. Fra 2018 foreslås å støtte innføring av marin masterutdanning ved UiA. Verdiskapingen i Norge og i Agder har i stor grad bygget på oljerelaterte næringer. Det er viktig å finne andre nye næringer i tiden fremover, og potensialet for økt verdiskaping fra havet er stort. Det er viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene på Agder griper anledningen til å ta lederskap i utviklingen av nye bærekraftige kystnæringer. En satsing på masterutdanning i marinbiologi ved UiA vil være en viktig videreføring av utdannings- og forskningsmiljøet innen marine næringer, innovasjon, forvaltning og marinøkologi i Agder. Dette er en femårig satsing med en totalramme på 10 mill. kroner. Fylkesutvalgene vedtok i oktober 2017 støtte til etablering av marin masterutdanning i marinbiologi ved Universitet i Agder. Det foreslås avsatt 1,2 mill. kroner fra fylkeskommunene til satsingen i 2018.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Fylkeskommunene arbeider for at regionen skal prioriteres ved fordeling av nasjonale midler. Dette krever at en samordner innsatsen, i kombinasjon med å styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom blant annet RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Det Digitale Agder Det Digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt mellom begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen. Det Digitale Agder skal støtte kommunene i arbeidet med vurderinger, søknader og gjennomføring av bredbåndsutbygginger. Prosjektet skal også bistå kommunene i utarbeidelse av bredbåndsplaner og utvikling av strategisk samarbeid mellom flere kommuner. Videre skal Det Digitale Agder følge opp avtaler, stimulere for god tilrettelegging for fremføring av digital infrastruktur og representere fylkeskommunene i Nasjonalt Breibandråd. Det foreslås avsatt 530 000 kroner til Det Digitale Agder i 2018.

Det Digitale Agder – transportnett Det er klare svakheter i den digitale infrastrukturen ved behov for store kapasiteter, lavere lags tjenester (bølgelengde eller mørk fiber) eller flere uavhengige fiberforbindelser. Disse behovene vil øke fremover. Fylkeskommunene behandlet egen sak om dette i april 2017 og satte i gang "DDA – transportnett" som et eget prosjekt. Fylkeskommunene tar med dette et aktivt engasjement for å sikre landsdelen god digital infrastruktur, som et fundament for digitalisering innenfor alle samfunnsområder. Arbeidet omfatter kartlegging og oversikt over mangler og pågående prosjekter, samarbeid med aktører som har store behov for fiberkapasitet i og ut av landsdelen, fremme Sørlandets interesser i forbindelse med sentrale støtteordninger og vurdere strategisk samarbeid med andre landsdeler. Det foreslås overført udisponerte prosjektmidler på 500 000 kroner fra «Grønne datasentre» 2017 til DDA – transportnett. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til DDA - transportnett i 2018, slik at samlet disponibelt beløp i 2018 blir 1 mill. kroner.

Regionale utviklingsprosjekter 151

RUP Agder 2018

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Det er et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene på kulturfeltet. En viktig målsetting i Regionplan Agder 2020 er at kultursatsingen skal skape trivsel, styrke den regionale identiteten og bidra til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

5.2 Vurderinger og forslag Agders uthavner Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å ta vare på, få kunnskap om og formidle historier om uthavnene i Agder. Man har et langsiktig mål om å få uthavnene på Sørlandet inn på UNESCO verdensarvliste. Uthavnene langs Agderkysten er enestående og godt bevarte kulturmiljøer som vokste frem i kjølvannet av seilskutetrafikken gjennom Skagerak på 1700- og 1800-tallet. Uthavnene forteller historier om stor aktivitet og økonomisk utvikling i tilknytning til Nord-Europas viktigste handelsrute i perioden forut for den industrielle revolusjonen. Fylkeskommunene deltar i Interreg-Europe programmet med prosjektet HERICOAST som følger opp satsingen på uthavner i Agder både på et regionalt og lokalt nivå, og har som mål å forbedre forvaltning og samarbeid om sårbare kulturmiljøer i kystlandskapet. Vest-Agder fylkeskommune er Lead-partner og Aust-Agder fylkeskommune er regional samarbeidspartner. Det foreslås avsatt 700 000 kroner til Agders Uthavner i 2018.

Olympiatoppen Sør Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør (OLT Sør), et regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen. Det ble gjort politiske vedtak i de to fylkeskommunene om til sammen å dekke to tredeler av samlet budsjett. Virksomheten i OLT Sør skal evalueres etter tre års drift. Det foreslås avsatt 2,59 mill. kroner til OLT Sør i 2018.

Sparebanken Sør Amfi Arena Friidrettshallen i Grimstad er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal, Froland og Grimstad kommuner, Vest–Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er foreslått fordelt med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til formålet i 2018, som er siste året med støtte til dette prosjektet fra Aust-Agder fylkeskommune. VestAgder fylkeskommune har gjenstående utbetalinger som håndteres utenom RUP-Agder.

6. Langsiktige satsinger Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor AS skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Videre skal kontoret være et kunnskapssenter for EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke deltakelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for eierne og virksomheter i regionen. Det foreslås avsatt 2 767 000 kroner til Sørlandets Europakontor AS i 2018.

Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag, gjennom å finne årsaken til problemvekst av krypsiv i sørlandsvassdrag og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en Regionale utviklingsprosjekter 152

RUP Agder 2018

vanlig plante i lavlandsvassdrag i Sør-Norge, og utfordringen er felles for Aust– og VestAgder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til krypsivprosjektet i 2018.

Vitensenteret Sørlandet Fylkeskommunene er enige om at Vitensenteret Sørlandet skal videreutvikles som verktøy for styrket regional satsing på realfag i landsdelen. Det er et langsiktig mål å få til et regionalt eierskap av senteret mellom kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige aktører og private. Det legges frem sak om dette til fylkestingene. Inntil det foreligger en avtale om regionalt eierskap, vil fylkeskommunene støtte Vitensenteret Sørlandet med 2 mill. kroner per år, fordelt med 1,2 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 800 000 kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. I tillegg er det avtalt samarbeid om utvikling av undervisningsopplegg i realfag til de videregående skolene i 2018 og 2019.

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig satsingsområde både regionalt og nasjonalt, og trekkes frem som et viktig satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i arbeidet foreslås videreført med 1,3 mill. kroner i 2018.

USUS AS / Visit Sørlandet AS Visit Sørlandet AS ble etablert i 2010 med formål om å samle besøksnæringene i regionen for en bedre og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hovedfokus er å gjøre landsdelen best på gjenkjøp gjennom kunnskap og kompetanseoppbygging. Selskapet har vært offisiell kontraktspartner for næringsklyngen USUS siden 2010, og selskapet og næringsklyngen har siden oppstarten hatt felles visjon og målsetting. USUS-klyngen var en del av Arena-programmet fram til 2015. Klyngen består nå av 140 medlemsbedrifter i Sørlandet og Telemark. Visit Sørlandet AS vedtok navneendring til USUS AS i 2016. En kjernevirksomhet i selskapet er å ta opp hovedarbeidsområdene og arbeidsmetodikken utviklet i USUS-klyngen. Utvikling og innovasjon i kultur- og opplevelsesnæringen i klyngen er formelt organisert i USUS AS. Også aktiviteter innen synlighet og felles markedsføring mot forbrukermarkedet drives som del av aktivitetene i USUS AS, men da under merkenavnet VisitSørlandet. Hovedverktøy er dialog- og markedsføring gjennom sosiale medier og dynamisk webside for hele landsdelen. USUS AS vil i kommende periode ha følgende hovedarbeidsområder: kunnskap og kompetanse, samhandling, synlighet og innovasjon. Implementering av besøksstrategien Besøk Agder 2030 er en viktig del av dette. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til USUS AS i 2018.

Regionale utviklingsprosjekter 153

RUP Agder 2018

Forslag til bevilgningene til RUP Agder 2018 er innarbeidet i tabellen som følger: Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING Regionplan Agder 2020 Rullering Regionplan Agder 2030 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka TEDx Arendal Den store pengedagen Sjømat på Sørlandet 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp Klimapartnere GPS merkeprosjekt villrein Invest in Agder Veikart Agder 2. DET GODE LIVET: Agder for alle Handlingsprogram for LIM-planen Standard for likestilt arbeidsliv Oppfølging Folkehelsestrategi Levekårssatsing Agder: Forprosjekt 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Samarbeidsavtale - UiA/RIS Tiltak i samsvar med VINN Agder handlingsprogram: Forskningsmobilisering Agder Vekst og omstilling Agder Internasjonal strategi - prosjekter Innoventus Sør AS Klynger og innovasjonsmiljøer GCE NODE NCE Eyde Digin Gründeruka Agderprosjektet Utvikling av NIBIO, nasjonalt kompetansesenter for blomstereng Etablering av marin masterutdanning ved UiA 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene Det Digitale Agder Det Digitale Agder – transportnett 5. KULTUR: Opplevelser for livet Agders uthavner Olympiatoppen Sør Sparebanken Sør Amfi Arena, Grimstad Sum RUP Agder 2016

Vedtatt i Vest-Agder Aust-Agder RUP 2017 2018 2018 2 650 2 270 1 530 1 600 960 640 300 200 300 180 120 250 150 100 500 300 200 120 80 60 40 200 150 700 2 510 1 690 600 600 400 100 50 50 0 1 500 1 000 0 360 240 1 800 1 740 1 160 1 000 360 240 800 900 600 0 360 240 0 120 80 26 050 10 770 8 780 1 250 0 0

Forslag 2018 3 800 1 600 500 300 250 500 200 100 350 4 200 1 000 100 2 500 600 2 900 600 1 500 600 200 19 550 0

3 000 7 000 1 400 4 500 1 500 2 400 1 500 600 400 2 500 0

1 800 2 400 180 2 700 0 1 440 900 360 240 0 150

1 200 1 600 120 1 800 0 960 600 240 160 1 400 100

3 000 4 000 300 4 500 0 2 400 1 500 600 400 1 400 250

0 1 700 500 1 200 7 130 600 2 530 4 000 40 030

600 618 318 300 2 976 420 1 556 1 000 20 884

600 412 212 200 4 317 280 1 037 3 000 17 889

1 200 1 030 530 500 7 293 700 2 593 4 000 38 773

LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet

11 300 2 700 300 2 000 1 300 5 000

6 420 1 660 180 800 780 3 000

4 947 1 107 120 1 200 520 2 000

Samlet innsats 2018 11 367 2 767 300 2 000 1 300 5 000

Sum alle satsinger RUP Agder

51 330

27 304

22 836

50 140

Vedtatt i RUP 2017

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Regionale utviklingsprosjekter 154

Vest-Agder Aust-Agder 2018 2018

RUP Aust-Agder 2018

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER AUST-AGDER 2018

Innledning I tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder, har Aust-Agder fylkeskommune egne regionale utviklingsprosjekter. RUP Aust-Agder skal følge opp hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Flere av prosjektene og tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger fra tidligere år. Forslag til RUP Aust-Agder 2018 er preget av en nedgang i disponible midler, på grunn av reduksjon i konsesjonskraftsinntekter og KMD-midler. KMD`s målstruktur som ble innført i 2017, videreført i 2018. Denne målstrukturen gir føringer for noe økt prioritering av distriktene samt omstilling i hele fylket. Det foreslås avsatt 26,21 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2018.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. I RUP Aust-Agder prioriterer fylkeskommunen tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid.

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Videre vedtok fylkestinget i sak 40/2014 fordeling av konsesjonskraftsinntekter for perioden 2020-2029 at fylkeskommunen forplikter seg for perioden fra 2020 til og med 2023 å avsette årlig beløp på 10% av fylkeskommunens konsesjonskraftsinntekter til utbygging av riksveg 9. Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2018 på 4,64 mill. kroner. Denne ordningen er ikke videreført i den nye avtalen fra 2020 til 2029. Regionale næringsfond og Innovasjon Norge – bedriftsrettet støtte Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. Som et ledd i fylkeskommunens rolle som pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket, tildeler Aust-Agder fylkeskommune årlige rammer til Innovasjon Norge Agder og fylkets fire regionale næringsfond. Rammen for regionale utviklingsmidler er redusert med 6,6 millioner kroner fra 2017 til 2018. Det foreslås derfor en reduksjon på til sammen 3,55 millioner kroner i rammene til fire regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder. For de kommunale næringsfondene foreslås følgende rammer for 2018: 

500 000 kroner

Regionalt næringsfond Setesdal Regionale utviklingsprosjekter 155

RUP Aust-Agder 2018

  

1 000 000 kroner 1 250 000 kroner 600 000 kroner

Regionalt næringsfond Østregionen Regionalt næringsfond Midtregionen Regionalt næringsfond Vestregionen

Når det gjelder tildelingen av distriktsmidler via Innovasjon Norge Agder, foreslås det at midlene kan bevilges enten til innovative tiltak/fornyelse i eksisterende bedrifter eller som etablerertilskudd. Med bakgrunn i ovennevnte foreslås følgende ramme i 2018: 

Innovasjon Norge, distriktstilskudd/etablerertilskudd

5 100 000 kroner

Entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere Tilrettelegging for entreprenørskap og utvikling av et godt kompetansetilbud til gründere skal bidra til bærekraftig vekst og omstilling. Målet med satsingen er å skape en sterkere kultur for entreprenørskap og legge til rette for flere vekstkraftige gründere. I 2016 vedtok fylkesutvalget å videreføre og forsterke dette arbeidet i perioden i 2016 – 2018, med en årlig ramme på 520 000 kroner. Det foreslås avsatt 520 000 kroner til entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere i 2018.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning En rekke klima- og miljøtiltak er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler bl.a. levekårsutfordringer. Flere tiltak som berører levekår er omtalt i RUP Agder.

2.2 Vurderinger og forslag Butikkutvikling i distriktskommuner Satsingen er flerårig og bidrar til utvikling av butikkfaglig kompetanse for å sikre levedyktige nærbutikker i distriktskommunene. Dette er en styrking av tilbudet som Merkurprogrammet tilbyr, og bidrar til å utløse Merkurmidler avsatt i statsbudsjettet. Fylkeskommunes bidrag gjør at alle utkantbutikker tilbys kompetanseheving og bistand til utvikling, opprusting eller etablering av tilleggstjenester. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til Butikkutvikling Sør i 2018. Likestillingstiltak i kommunene Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (LIM-planen) har som hovedmål at Agder skal bli en likestilt, inkluderende og mangfoldig landsdel. LIM-planen inneholder konkrete mål innenfor fem temaområder: demokrati og deltakelse i samfunnsliv, utdanningsløpet, arbeidslivet, likeverdige offentlige tjenester og vern mot vold og trakassering. Kommunene er blant de viktigste aktørene i arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold. Fylkesutvalget opprettet i 2017 en tilskuddsordning for å stimulere kommunene i Aust-Agder til å sette i gang egne prosjekter og tiltak som kan bidra til at målene i LIM-planen oppnås. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til likestillingstiltak i kommunene i 2018. Midlene Regionale utviklingsprosjekter 156

RUP Aust-Agder 2018

skal lyses ut til kommunene i Aust-Agder, og det forutsettes en kommunal egenandel på minst 30 %. Kyststi Realisering av kyststi gjennom Aust-Agder er en langsiktig satsing. Gjennom forprosjektet som ble ferdigstilt i 2013 ble alternativer for plassering av trasé vurdert. Det er et stort arbeide å realisere kyststien, med inngåelse av grunneieravtaler, fysisk tilrettelegging og inngåelse av avtaler om vedlikehold. Prosjektet legger opp til at kyststien etableres gjennom delstrekninger i kommunene. Fylkeskommunen bistår kommunene i arbeidet gjennom å organisere nettverk mellom kommunene og friluftsrådene, bistå med faglige innspill, legge til rette for kompetanseheving samt bistå kommunene med økonomiske ressurser. Arbeidet med kyststi er forankret i Regionplan Agder 2020 og Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021 (Aktive Austegder II). Det ble bevilget 345 000 kroner til Kyststi i 2017. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Kyststi i 2018.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

3.2 Vurderinger og forslag Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 37 virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og offentlig forvaltning. Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til ordningen Trainee Sør i 2008. Til å følge opp fylkeskommunens medlemskap i foreningen er det avtale om å ta imot minst en trainee per år. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til satsingen i 2018.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises til prosjektene omtalt i RUP Agder og til de årlige bevilgningene til riksveg 9 som er omtalt i kapittel 0.2 om økt samhandling.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Dette kapittelet omtaler prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom kulturmidlene i det ordinære budsjettet. Prosjektene finansieres av konsesjonskraftsinntekter og/eller KMDmidler.

5.2 Vurderinger og forslag Stiftelsen Arkivet – senter for historieformidling og fredsbygging Det ble i 2015 gjort politisk vedtak om å delfinansiere ombygging og utvikling av Regionale utviklingsprosjekter 157

RUP Aust-Agder 2018

bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet. I PS 48/15 ble det besluttet å bevilge 2 mill. kroner til tiltaket fordelt med 500 000 kroner årlig i tidsrommet 2016-2019. Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune bidrar med henholdsvis 8 mill. kroner og 5 mill. kroner. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til ombygging av bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet i 2018. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING

Vedtatt 2017 Forslag 2018 30 650

23 615

10 000

4 550

4 645

600

500

Regionalt næringsfond i Østregionen

1 200

1 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad

1 500

1 250

Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand

700

600

8 000

5 100

Sørlandsporten Næringshage

300

Omstillingsprosjekter i Østregionen

500

2 800

500

520

500

1 700

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

300

Butikkutvikling i Sør

200

Likestillingstiltak i kommunene

1 000

Kyststi

500

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

1 000

400

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

400

Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune

600

650

500

Stiftelsen Arkivet

500

Trebåtfestivalen i Risør

150

32 800

26 215

Riksveg 9 Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

Omstillingstiltak i distriktene Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet

RUP Aust-Agder

Regionale utviklingsprosjekter 158

RUP Aust-Agder 2018

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke forslag i RUP Agder og RUP Aust-Agder for 2018 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2017 eller tidligere. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap:                            

Regionplan Agder 2020 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka Klimapartnere GPS merkeprosjekt villrein Standard for likestilt arbeidsliv Innoventus Sør AS GCE NODE NCE Eyde Digin Grunderüka Agderprosjektet Det Digitale Agder Agders Uthavner Olympiatoppen Sør Campus Grimstad Arena Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse Butikkutvikling i Sør Likestillingstiltak i kommunene Kyststi Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Stiftelsen Arkivet

Regionale utviklingsprosjekter 159