Økonomiplan 2019 - 2022, budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019 by Aust-Agder fylkeskommune

FylkesrĂĽdmannens forslag til

Ă&#x2DC;konomiplan 2019-2022 Budsjett 2019 Regionale utviklingsprosjekter 2019

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2019-2022 1. Innledning ......................................................................................................... 1.1 Et historisk budsjett ................................................................................ 1.2 Utfordringer ............................................................................................ 1.3 Mål og strategi........................................................................................

1 1 3 4

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................................. 2.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 2.2 Rammebetingelser ................................................................................. 2.2.1 Økonomi ................................................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet .................................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2019 ....................................... 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2019-2022 ........................................ 2.3 Grunnbudsjett.........................................................................................

6 6 7 7 8 8 9 10 10

3. Ansvarsområder .............................................................................................. 3.1 Sentrale styringsorganer ........................................................................ 3.1.1 Mål.......................................................................................... 3.1.2 Føringer .................................................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.2 Plan og miljø .......................................................................................... 3.2.1 Mål.......................................................................................... 3.2.2 Føringer .................................................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3 Utdanning ............................................................................................... 3.3.1 Føringer .................................................................................. 3.3.2 Mål.......................................................................................... 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3.4 Investeringer i sektoren .......................................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ........................................................................ 3.4.1 Folkehelse ..............................................................................

13 13 13 13 13 16 16 16 17 22 22 23 24 32 34 34 34 34 35 36 36 36 36 38 38

3.4.1.1 Mål .................................................................................... 3.4.1.2 Føringer ............................................................................ 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ...................................

3.4.2 Tannhelse ............................................................................... 3.4.2.1 Mål .................................................................................... 3.4.2.2 Føringer ............................................................................ 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ................................... 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren ..................................................... 3.4.2.5 Tannklinikker .....................................................................

Innhold

3.5 Kultur...................................................................................................... 3.5.1 Mål.......................................................................................... 3.5.2 Føringer .................................................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6 Samferdsel ............................................................................................. 3.6.1 Mål.......................................................................................... 3.6.2 Føringer .................................................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6.3.1 Vegformål .......................................................................... 3.6.3.2 Investeringer i vegformål ................................................... 3.6.3.3 Kollektivtransport ...............................................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ............................................... 3.7.1 Mål.......................................................................................... 3.7.2 Føringer .................................................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................

40 40 40 41 44 44 44 44 45 48 52 56 56 56 59

4. Hovedoversikter .............................................................................................. 62 5. Samlet oversikt investeringer ......................................................................... 65 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering .............................. 65 5.2 Nøkkeltall ................................................................................................ 66 6. Vedlegg............................................................................................................. 67

Del 2 Budsjett 2019 1. Virksomheter .................................................................................................... Ansvar 200 Fagopplæring ............................................................................ Ansvar 201 Kompetanse Aust-Agfer ............................................................ Ansvar 211 SMI-skolen ................................................................................ Videregående skoler .................................................................................... Ansvar 258 Møglestu videregående skole .................................................. Ansvar 259 Risør videregående skole ........................................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole .................................................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ..................................................... Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ................................................... Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ................................ Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ................................................ Ansvar 273 Sørlandets fagskole ................................................................. Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ..................................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ....................................

69 69 71 72 75 76 79 82 85 87 90 93 96 100 102 103

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner .......................................................... 106 Ansvar 505 Fylkesrådmannen ..................................................................... 106 Ansvar 510 Internservice …………………………………………………………124 Innhold

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten .................................................. 125 Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................................. 126 Ansvar 514 PP-tjenesten ............................................................................ 127 3. Felles inntekter og utgifter .............................................................................. 128 4. Investeringer ................................................................................................... 131 5. Hovedoversikter ............................................................................................. 132 6. Vedlegg ............................................................................................................ 138

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2019 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2018 .................................................. 140 Innledning .................................................................................................... 140 0. Økt samhandling ...................................................................................... 141 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 142 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 143 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 144 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 146 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 147 6. Langsiktige satsinger ............................................................................... 148

2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2019 ......................................... 150 Innledning .................................................................................................... 150 0. Økt samhandling ...................................................................................... 150 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 151 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 152 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 152 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 153 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 153 3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter ............................................... 155

Innhold

Del 1 Ă&#x2DC;konomiplan 2019-2022

Økonomiplan 2019-2022

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2019-2022, budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2019 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene samlet får en reell vekst i de frie inntektene på 200 mill. kroner i 2020 og 300 mill. kroner i 2021 og 2022. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune.

1.1 Et historisk budsjett Stortinget vedtok 8. juni 2017 en regionreform som vil redusere antallet fylkeskommuner i Norge fra 18 til 10 i tillegg til Oslo. Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått sammen fra 1. januar 2020 – i tråd med fylkestingenes egne vedtak i desember 2016 om å søke Stortinget om sammenslåing av fylkeskommunene. Dette er dermed den siste økonomiplanen for Aust-Agder fylkeskommune, mens økonomiplanen for perioden 2020-2023 blir den første for nye Agder fylkeskommune. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning og sektorovergripende initiativer i regionene. I samarbeid med andre aktører skal den nye fylkeskommunen bidra til å skape en helhetlig og ønsket utvikling for regionen gjennom områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. Etter fylkesrådmannens vurdering er det behov for et sterkt regionalt folkevalgt nivå som kan ta regionalt lederskap i samarbeid med statlig forvaltning, kommuner og næringsliv. For at fylkeskommunene skal ha autoritet i rollen som samfunnsutviklere er det også viktig at tjenesteproduksjonen er solid. Som oppfølging av ekspertutvalgets utredning la regjeringen 19. oktober 2018 frem stortingsmeldingen om nye oppgaver til fylkeskommunene. Sammenlignet med ekspertutvalgets forslag foreslår regjeringen å overføre et mindre antall oppgaver som bare i beskjeden grad innebærer desentralisering av makt og utvikling av demokratiet på regionalt nivå. Flere områder skal utredes videre, mens noen forslag innebærer overføring fra øremerkede midler til rammetilskudd. Det er også foreslått å gi fylkeskommunene ansvar for et mindre antall programmer og tilskuddsordninger. Samtidig er det i en egen prosess utredet å overføre ansvaret for sams vegadministrasjon knyttet til fylkesvegnettet til de nye fylkeskommunene. I tråd med Stortingets tidligere anmodningsvedtak har departementet konkludert med at den delen av sams vegadministrasjon som gjelder fylkesvegene, i sin helhet overføres til fylkeskommunene. Overføringen av Sams vegadministrasjon, som vil finne sted i januar 2020 eller senest i januar 2021, innebærer at fylkeskommunene selv får ansvar for å utrede, planlegge, bygge, Innledning 1

Økonomiplan 2019-2022

drifte og vedlikeholde fylkesvegene. Dette vil være et viktig bidrag til utviklingen av de nye fylkeskommunene. Agder har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også særlige utfordringer bl.a. innen levekår. Samtidig vokser Agder stadig tettere sammen. Kommunikasjonene bedres, pendlingen over fylkesgrensen øker og antallet institusjoner som dekker hele landsdelen øker. Regionen har felles politidistrikt, helseforetak og universitet. At Agder sammenveves bo- og arbeidsmessig krever økt samordning og koordinering for at fylkeskommunen skal kunne ivareta rollen som samfunnsutvikler på best mulig måte. Det overordnede målet med den nye fylkeskommunen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. Andre viktige målsettinger med den nye fylkeskommunen er å       

forsterke samhandlingen regionalt, øke gjennomslaget nasjonalt og bedre utnytte mulighetene internasjonalt sikre et godt tjenestetilbud i hele regionen, herunder et desentralisert utdanningstilbud arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den fremtidige utvikling av de tre sykehusene i regionen arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den videre utbygging av kommunikasjonene i landsdelen bidra til bedre levekår, bl.a. gjennom mestring, deltagelse, inkludering og likestilling, tilgang til kompetent arbeidskraft og styrket samhandling på folkehelseområdet forsterke demokratiet på regionalt nivå gjennom økt dialog, deltagelse og interesse bidra til å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at regionen kan ta på seg nye oppgaver og den samfunnsutviklerrollen som Meld. St. 22 (2015-2016) skisserer

Fellesnemnda har det politiske ansvaret for å samordne og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda består av 22 medlemmer – 11 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder – og har fullmakt til å avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen av en ny fylkeskommune. Et partssammensatt utvalg (PSU) ivaretar ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler, mens et felles hovedsamarbeidsutvalg (FHSU) skal fremme et godt samarbeid mellom partene, samt danne grunnlag for gode beslutninger som vedrører forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. I fellesnemndas møte 29. januar 2018 ble Tine Sundtoft ansatt som prosjektleder/fylkesrådmann. Hun tiltrådte som prosjektleder 15. februar, og tiltrer som fylkesrådmann i nye Agder fylkeskommune fra 1. januar 2020. Tine Sundtoft har tidligere vært fylkesrådmann i Vest-Agder fylkeskommune, og har også bakgrunn som klima- og miljøvernminister. Fellesnemnda har gitt prosjektlederen fullmakt til å etablere prosjektorganisasjonen og til å sørge for administrativ gjennomføring av sammenslåingsprosjektet. Prosjektlederen har etablert en styringsgruppe, en rekke arbeidsgrupper og flere prosjekter som bidrar til å sette den nye fylkeskommunen i stand til å utføre oppgavene fra 1.1.2020. Høsten 2018 ble det Innledning 2

Økonomiplan 2019-2022

klart at den nye sentraladministrasjonen organiseres etter en matrisemodell, og det nye lederteamet er nå på plass. I arbeidet med å etablere Agder fylkeskommune har prosjektlederen lagt til grunn at organisasjonen skal ha følgende kjennetegn:       

Vi skal ha gode analyser av samfunnsutfordringene. Vi skal levere gode tjenester. Vi skal arbeide på tvers av fagområdene. Vi skal være en attraktiv samarbeidspartner og regional pådriver. Vi skal ta koordinatorroller. Vi skal ha god styring. Vi skal være en god arbeidsgiver.

Regionplan Agder 2020 er grunnlaget for de regionale organenes virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regionale, lokale og statlige interesser og aktører skal samordnes og koordineres. Målsettingen er å forbedre samhandlingen. Arbeidet med å rullere regionplanen startet opp i 2018. Fylkeskommunene har det formelle ansvaret for å utarbeide den nye planen, men resultatet blir til gjennom et bredt samarbeid med kommuner og andre berørte offentlige myndigheter, organisasjoner og andre aktører. Man tar sikte på at fylkestingene vedtar Regionplan Agder 2030 i juni 2019. Nye Agder fylkeskommune får dermed hovedansvaret for å gjennomføre planen. To sentrale overordnede oppgaver i 2019 blir å etablere den nye fylkeskommunen og å utforme regionplanen som et overordnet plandokument. Å etablere den nye fylkeskommunen vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid både politisk og administrativt. Fellesnemnda ønsker derfor at fylkeskommunene prioriterer aktiviteten i sammenslåingsprosjektet, og så langt som mulig prioriterer dette fremfor annen virksomhet som har mindre betydning utover 2019 og som bare berører hver enkelt fylkeskommune for seg. Målsettingen med en slik prioritering er å gi et godt grunnlag for en vellykket fylkessammenslåing. Det er to veldrevne organisasjoner som 1.1.2020 slås sammen til nye Agder fylkeskommune. Begge fylkeskommunene har ordnet økonomi. Tjenestene har gjennomgående gode resultater. Samtidig gir den nye fylkeskommunen en mulighet til å skape noe nytt sammen. Slik kan verdien av fellesskapet bli større enn verdien av sammenslåingen i seg selv.

1.2 Utfordringer Fylkeskommunen er i en situasjon hvor innbyggerne har forventninger til og stiller krav om stadig bedre tjenesteproduksjon. På flere områder bl.a. innen videregående opplæring og skoleskyss er dette basert på individuelle rettigheter. Samtidig er det ønskelig at fylkeskommunen tar en aktiv og sentral rolle både økonomisk og kompetansemessig i utviklingen av fylket. Også sentrale myndigheter bidrar gjennom lover og forskrifter til å forsterke krav og forventninger til fylkeskommunen både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør. Fylkestinget har også vedtatt planer med høyt ambisjonsnivå både når det gjelder regional utvikling og egen virksomhet. Sentrale dokumenter er Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer, og økonomiplaner og planer for utvikling av egen virksomhet. En Innledning 3

Økonomiplan 2019-2022

har et høyt ambisjonsnivå for investeringer med satsinger på bl.a. fylkesveger, ny skole i Tvedestrand og nye lokaler til ny samlokalisert fagskole på Agder. I tilknytning til denne skal det også bygges ny tannklinikk i Grimstad. Rapporten for 2. tertial viser sterk kostnadsvekst i utdanningssektoren. Dette gir utfordringer i økonomiplanperioden. I all hovedsak er fylkeskommunens økonomiske rammebetingelser fastsatt av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. Disse rammebetingelsene kan bare i meget begrenset grad påvirkes. Dette innebærer at en står overfor økonomiske rammer som stiller krav til prioritering, effektivisering og langsiktig økonomisk planlegging. Levekår er et vidt begrep som rommer mye av det viktigste i livene våre. Hvem man har, hva man har og hvem man er. Arbeid, boligstandard, helse, familie, venner og fritidsinteresser er alle en del av levekårene våre. Folkehelse og levekår må sees i sammenheng. Levekår som utdanning, inntekst og tilknytning til arbeidslivet har stor betydning for folkehelsen. Gjennom å bedre levekårene på Agder kan en bidra til å nå FNs overordnede bærekraftsmål, og derfor er også levekår, likestilling, inkludering og mangfold et tverrgående perspektiv i Regionplan Agder 2030. En har noen særegne levekårsutfordringer på Agder. Høyest andel unge under 30 år på arbeidsavklaringsmidler, og en er blant fylkene med høyest andel uføretrygd. En er videre blant fylkene med lavest sysselsettingsgrad og andelen lavinntektsfamilier vokser mer i Agder sammenlignet med resten av landet. Ung Data undersøkelsen viser også at det er en økende grad av psykiske plager rapportert blant barn og unge. Spesielt blant lesbiske, homofile, bifile og transepersoner viser en fersk rapport store psykiske utfordringer som følge av diskriminering, vold og trusler. Det har opp gjennom vært igangsatt en rekke tiltak i regionen som hver for seg har bidratt, men likevel er den generelle trenden at Agder-fylkene fremdeles ligger bak landsgjennomsnittet på en rekke viktige områder for levekår. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har derfor fått i oppdrag av Sørlandstinget å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing på Agder. Arbeidet med en levekårssatsing på Agder skjer i samarbeid med kommuner, stat og det øvrige regionale partnerskapet og det operasjonaliseres i et veikart for bedre levekår. Veikartet blir en tiltaksmeny som skal forsterke og komplettere eksisterende tiltak som bidrar til å bedre levekårene. Tiltakene i veikartet er forankret i eksisterende planer og strategier, herunder Folkehelsestrategien, LIM-planen, Kompetansestrategien og strategier for videregående opplæring. Det regionale Folkehelseprogrammet forankret i folkehelsestrategien er eksempelvis en svært viktig pilar for levekårssatsingen på Agder.

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er å  være en hovedaktør i utviklingen av fylket i samarbeid med kommunene  gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer  ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene  stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud  arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder Innledning 4

Økonomiplan 2019-2022

 ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen lagt vekt på et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til      

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet en positiv profilering av fylkeskommunen en styrket posisjon som regional utviklingsaktør økt satsing på miljø- og energitiltak økt satsing på levekår og folkehelse

Hovedelementene i de økonomiske strategien er:   

Driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. Fortsatt ha et disposisjonsfond som gjør en i stand til å møte svingninger og uforutsette forhold samt økte kapitalkostnader i årene som kommer uten at det får konsekvenser for driften. Stille krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dette innebærer bl.a. at en viderefører fullmaktsstrukturen med forutsigbare rammer for virksomhetene og vide fullmakter til å disponere midlene innenfor gitte rammer.

For å sikre videreføring av driften og økt satsing særlig innen utdanning og samferdsel legges det opp til bruk av disposisjonsfond. Fondet er ved inngangen til denne planperioden på 139,1 mill. kroner. Med fylkesrådmannens forslag til økonomiplan reduseres det til 11,5 mill. kroner ved utgangen av 2022. Det blir derfor ekstra viktig at eventuelle overskudd i årene fremover tilføres fondet. Renter og avdrag vil øke betydelig i perioden. Økt rente- og avdragsnivå kombinert med økte kostnader i utdanningssektoren gjør det vanskelig å opprettholde nåværende driftsfinansiering av investeringer og en har måttet redusere denne i hele planperioden. Fylkesrådmannen legger frem en økonomiplan hvor en har innarbeidet de store satsingene fylkestinget har vedtatt de senere årene. • • • • • •

Ny skole i Tvedestrand Fagskole i Grimstad Nye lokaliteter til tannklinikken i Grimstad Høyt investeringsnivå fylkesveger Fortsatt satsing på kompetanse og kvalitet i tjenesteproduksjon Viktige bidrag til regional utvikling

2019 er et spesielt år da det er siste året som Aust-Agder fylkeskommune. Dette gjenspeiles i økonomiplanen da en har valgt å ikke gjøre store endringer.

Innledning 5

Økonomiplan 2019-2022

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2008. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2008 til 2017.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2008

2009

2010

2011

2012

2013

Aust-Agder

2014

2015

2016

2017

Landsgjennomsnitt

Utviklingstrekk og rammebetingelser 6

Økonomiplan 2019-2022

Fra 2010 overtok fylkeskommunene store deler av riksvegnettet og midler til investeringer i vegnettet ble innarbeidet i rammetilskuddet. Dette medførte at resultatgraden økte. Videre ble merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet frem til 2013. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet og resultatgraden blir dermed redusert. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler også betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I 2017 hadde Aust-Agder en resultatgrad på 4,1 % som er marginalt under landsgjennomsnittet på 4,2 %. I vedtatt budsjett for 2018 er netto resultatgrad på 2,0 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2018 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2017 med de inntektsrammer som fulgte av forslaget til statsbudsjett for 2018. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2018 kunne gjøres opp i balanse. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto driftsresultat. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2019. Det går godt i norsk økonomi. Næringslivet ser lysere på fremtiden enn på lenge, sysselsettingen øker markert, og arbeidsledigheten har gått ned. Vekst i produktiviteten innebærer at en over tid klarer å få mer ut av ressursene i økonomien. Høy produktivitet gjør at levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden, selv om nordmenn ikke arbeider mer enn gjennomsnittet i EU. Det siste tiåret har produktiviteten i Norge og andre vestlige økonomier økt i lavere tempo enn før. Det ser nå ut til at produktivitetsveksten tar seg noe opp i Norge og flere andre land. Det må sees i sammenheng med sterkere konjunkturer, og at investeringene har økt i mange OECD-land. De siste par årene har investeringene i realkapital økt markant blant norske fastlandsbedrifter. Det er nå sterk vekst i sysselsettingen. I løpet av de to siste årene er det blitt 70 000 flere sysselsatte, og sysselsettingsandelen har begynt å øke. Fremover ventes det at sysselsettingsveksten dels vil komme av arbeidsinnvandring, og dels ved at de som er arbeidsledige eller står utenfor arbeidsmarkedet kommer i jobb. Mens hele veksten i sysselsettingen var innvandrere i perioden fra 2008 til 2014, gjaldt dette kun 50 % frem til 1. halvår 2018. Mange av disse innvandrerne var allerede bosatt i Norge da de ble sysselsatt. Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,3 % i år og 2,7 % neste år. Dette er høyere enn trendveksten i norsk økonomi. Lavere elektrisitetsproduksjon som følge av den varme og tørre sommeren trekker veksten midlertidig ned i inneværende år og opp neste år.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 7

Økonomiplan 2019-2022

Oppgangen i Norge understøttes av god vekst i internasjonal økonomi, til tross for en viss avdemping av veksten i euroområdet siden årsskiftet. Blant våre nærmeste handelspartnere er veksten særling sterk i USA og Sverige. Usikkerheten om den økonomiske veksten internasjonalt har imidlertid økt. Det skyldes særlig opptrappingen av handelskonflikter. Den amerikanske administrasjonen har introdusert flere nye handelstiltak, som delvis er besvart med mottiltak. Økt proteksjonisme, økt konfliktnivå mellom land og usikkerhetsmomenter rundt Brexit-forhandlingene har potensiale til å trekke ned den internasjonale økonomiske veksten i året som kommer.

2.2.2 Arbeidsmarkedet Omtalen nedenfor er hentet fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet fra oktober 2018. Per oktober var det registrert 61 500 helt arbeidsledige hos NAV. Dette er en nedgang på 4 500 sammenlignet med året før. Arbeidsledigheten er på 2,2 % av arbeidsstyrken, ned fra 2,4 % i oktober 2017. Den største ledigheten finner en i Vestfold, med 2,8 %. Den største nedgangen i ledighet det siste året finner en i Rogaland, der ledigheten har falt fra 3,3 til 2,4 %. Den laveste arbeidsledigheten finner en i fylkene Sogn og Fjordane og Troms, med henholdsvis 1,3 % og 1,5 %. I Aust-Agder var det registrert 1 293 arbeidsledige i oktober 2018. Dette tilsvarer en ledighet på 2,3 % av arbeidsstyrken, og er en reduksjon på 426 personer fra samme tidspunkt i 2017.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. SSB har i 2018 gjort nye befolkningsframskrivinger som viser at befolkningsveksten fremover ikke vil bli så høy som tidligere anslått. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring for årene 2000, 2010 og 2018 for kommunene i AustAgder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 8

Økonomiplan 2019-2022

Kommune Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Aust-Agder Landet

2000 2010 2018 Folkemengde Folkemengde Folkemengde 39 446 41 655 44 645 4 290 4 689 5 187 1 351 1 223 1 207 868 970 958 3 346 3 397 3 625 4 497 5 002 5 790 2 509 2 478 2 467 17 821 20 497 23 017 1 128 1 254 1 330 8 816 9 465 10 871 7 000 6 894 6 882 5 967 5 939 6 086 1 439 1 289 1 225 1 838 1 886 2 087 1 862 1 861 1 845 102 178 108 499 117 222 4 478 497 4 858 199 5 295 619

2000 - 2018 Endring i % 13,2 20,9 -10,7 10,4 8,3 28,8 -1,7 29,2 17,9 23,3 -1,7 2,0 -14,9 13,5 -0,9 14,7 18,2

2010 - 2018 Endring i % 7,2 10,6 -1,3 -1,2 6,7 15,8 -0,4 12,3 6,1 14,9 -0,2 2,5 -5,0 10,7 -0,9 8,0 9,0

Det fremkommer av tabellen at fra 2000 til 2018 har Aust-Agder hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Også fra 2010 til 2018 har Aust-Agder hatt en noe svakere vekst i folkemengden enn landet som helhet. I perioden 2010-2018 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland, Lillesand og Grimstad. Nedgangen i den samme perioden er størst i kommunene Valle, Bygland og Bykle. I absolutte tall er veksten i samme periode høyest i Arendal, Grimstad og Lillesand. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsframskrivinger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2019 2020 2021 2022 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 191 393 -1,9 % 189 118 -1,2 % 190 182 0,6 % 192 157 1,0 % 4 402 -5,5 % 4 238 -3,7 % 4 268 0,7 % 4 342 1,7 %

Det fremgår av tabellen at det både for landet og Aust-Agder er en nedgang de første to årene, mens trenden snur i 2021. Aust-Agders endring er sterkere enn for landet i hele perioden.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2019 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,7 prosent. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter i sin helhet tildeles kommunene.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 9

Økonomiplan 2019-2022

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2019-2022 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2019-2022. Videre har en lagt til grunn at det ikke er noen vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 i tråd med forslag til statsbudsjett. Fra 2020 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner, mens en har lagt til grunn en vekst på 300 mill. kroner i 2021 og 2022. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2019-2022 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum

2019 661 700 905 400 1 567 100

2020 689 700 938 700 1 628 400

2021 711 500 969 700 1 681 200

2022 734 100 997 400 1 731 500

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetninger for 2019, noe som innebærer en prisvekst på 1,9 % og lønnsvekst på 3,25 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 2,8 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2019. For resten av planperioden har en også lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,8 % per år. Den sterke nedgangen i antall 16-18 åringer i Aust-Agder sammenlignet med landet for øvrig bidrar til at inntektsutviklingen i Aust-Agder blir svakere enn for fylkeskommunene sett under ett de første årene i planperioden (2019 og 2020). I tillegg gir omleggingen av inntektssystemet ytterligere nedgang i realinntektene. Nytt inntektssystem ble innført i 2015, og omleggingen vil ha full effekt fra 2019. I forbindelse med regionreformen vil inntektssystemet for fylkeskommunene bli endret med virkning fra 2020.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2018 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10

Økonomiplan 2019-2022

Grunnbudsjett

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2019

Økonomiplan 2020

2021

Skatteinntekter

661 700

689 700

711 500

734 100

Rammetilskudd

905 400

938 700

969 700

997 400

Andre generelle statstilskudd

9 400

9 600

9 700

9 900

Tilbakeført overskudd, KLP

2 100

1 578 600

1 640 100

1 693 000

1 743 500

82 700

103 000

117 400

123 200

800

1 495 100

1 536 300

1 574 800

1 619 500

Virksomheter og tjenester

1 497 100

1 543 000

1 581 400

1 629 900

Driftsfinansiering fylkesveg

56 500

60 000

Egenkapitalinnskudd, KLP

2 100

1 555 700

1 605 100

1 643 500

1 692 000

-60 600

-68 800

-68 700

-72 500

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik:

Sum fordelt drift Til disposisjon

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. I grunnbudsjettet er låneopptak til ny videregående skole i Tvedestrand, ny samlokalisert fagskole i Grimstad, ny tannklinikk i Grimstad og investeringer i fylkesveg innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 2,04 % i 2019, 2,49 % i 2020, 2,92 % i 2021 og 2,84 % i 2022. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner i årene 2019 til 2022.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 11

Økonomiplan 2019-2022

Tabellen nedenfor viser de største endringene som er innarbeidet i grunnbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. Disse endringene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2019 og senere år. Større endringer fra vedtatt budsjett 2018 til grunnbudsjett 2019 (hele 1000) Økte netto finansutgifter Lærlinger i egen organisasjon Økte utgifter voksenopplæring Reduserte utgifter klasseoppsett, Vg3 fagopplæring i skole Reduserte utgifter gjesteelever Økte utgifter tilskudd lærebedrifter/fag- og svenneprøveavvikling Videreføring av psykisk helse i skolen prosjektet Overtallighet TT-ordningen Økt tilskudd AKT Sum

-10 -1 -9 3 1 -5 -1

200 200 000 500 000 000 300 600 -700 -5 000

-27 300

Utviklingstrekk og rammebetingelser 12

Økonomiplan 2019-2022

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget:  har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder  skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten  skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser  skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner. Sentraladministrasjonen:  skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse  har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål  skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020, regionale planer som plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM), regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN), regional transportplan, samt øvrige politiske vedtak. Arbeidet med å slå sammen de to Agderfylkene vil prege både det politiske og administrative arbeidet frem til 1.1.2020. Å etablere den nye fylkeskommunen vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid som vil ha konsekvenser for arbeidet med andre løpende oppgaver. Det vil være viktig at fylkestinget og fylkesutvalget vurderer nøye hvilke oppgaver administrasjonen skal pålegges i 2019.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Sentrale styringsorganer 13

Økonomiplan 2019-2022

Valg Høsten 2019 er det fylkestingsvalg for Agder fylkeskommune, mens det i 2021 skal avholdes stortingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet. Kontrollorganer Aust-Agder fylkeskommune er medlem av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Kostnadene for sekretariatstjenester er innarbeidet i samsvar med mottatt budsjett for 2019. Videre er utgiftene til kontrollutvalget innarbeidet. Fylkestinget vedtok i sak 53/2012 «Etablering av ny revisjonsenhet» å gå inn som medeier i Arendal revisjonsdistrikt IKS og velge Aust-Agder revisjon som ny revisor fra 1.1.2016. Konsekvensene av dette vedtaket er innarbeidet for hele planperioden. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. Lokalisering Sentraladministrasjonen for Aust-Agder fylkeskommune er i dag lokalisert på Fløyheia i Arendal. Fylkeshuset er eid av Fylkeshuset AS som er 100 % eid av Aust-Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylkeskommune leier fylkeshuset i sin helhet fra Fylkeshuset AS. Fylkeskommunen har ansvar for det ytre og indre vedlikehold og framleier en del av bygget til hovedsakelig offentlige leietakere hvor Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er den største leietakeren. Statsbygg har på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjennomført en konkurranse om kontorlokaler for til det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Arendal. AustAgder fylkeskommune leverte i denne forbindelse et tilbud om rehabiliterte lokaler på fylkeshuset. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder valgte til slutt et tilbud fra Fløybyen AS. Det skal bygges lokaler til fylkesmannen på tomten som Arendal kommune overtok på Fløyheia når den videregående skole ble flyttet. Fylkeshuset har i dag ingen ledige arealer og en kjenner ikke til tidspunktet Fylkesmannen vil flytte ut. Det er også usikkerhet knyttet til når ansatte i Aust-Agder fylkeskommune kan flytte til Kristiansand. Når en vet mer om ovenstående vil en komme tilbake med en sak vedrørende videre bruk av fylkeshuset. Ekstraordinært vedlikehold I budsjettet for 2018 ble bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold redusert med 2 mill. kroner. Dette nivået er videreført i hele planperioden. Heis til fløyheia. I sak 18/68 26. juni 2018 vedtok fylkesutvalget følgende: 1. Intensjonsavtale vedrørende heis til Fløyheia godkjennes.

Sentrale styringsorganer 14

Økonomiplan 2019-2022

Aust-Agder fylkeskommunes andel av kostnadene til heisen,10 mill. kroner, innarbeides i budsjettet for 2019.

3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å undertegne avtalen Avtalen er undertegnet av fylkesrådmannen og beløpet er innarbeidet i budsjettet for 2019. Agderprosessen Samtidig som en arbeider med å etablere Agder fylkeskommune fra 1.1.2020 må en forberede at Aust-Agder fylkeskommune nedlegges 31.12.2019. Det vil føre til en del ekstrakostnader i 2019. Arkivloven bestemmelser genererer en betydelig opprydding i arkivene og avlevering av arkivverdig materiale til Aust-Agder Museum og Arkiv. Dette vil gi en ekstrakostnad på 2,4 mill. kroner i 2019. Beløpet er innarbeidet i budsjettet. En vil også få ekstrakostnader innen IKT i forbindelse med overgangen til Agder fylkeskommune 1.1.2020. Dette er kostnader som ikke dekkes av prosjektet. Det er innarbeidet 4. mill. kroner for å dekke ekstrakostnadene. I tillegg vil en få en rekke mindre ekstrakostnader knyttet til forberedelsene til Agder fylkeskommune bl.a. reiseaktivitet. mellom Kristiansand og Arendal. Det er innarbeidet 1 mill. kroner til ovennevnte. Ovennevnte tall er anslag. Hvis det skulle vise seg at kostnadene avviker vesentlig fra anslagene vil fylkesrådmannen komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Sentrale styringsorganer 15

Økonomiplan 2019-2022

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til by- og stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging,  veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging,  bistå og motivere kommunene i deres arbeid med å utvikle attraktive og inkluderende byer, tettsteder og bomiljø,  arbeide for at likestillingsperspektiver blir en naturlig del av regionale og kommunale planog medvirkningsprosesser,  være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen,  ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser,  arbeide for at forvaltningen av vann, høstbart vilt og fisk er bærekraftig og samfunnstjenlig.

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven slår fast at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av handlingsprogram. Fylkeskommunen er pålagt å utarbeide en regional planstrategi hvert fjerde år, som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser i kommunale planprosesser. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.6.2015, er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Nye nasjonale forventninger kommer i 2019. Forventningene omhandler gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Forventningene skal legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi og øvrige planer.

Plan og miljø 16

Økonomiplan 2019-2022

Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på planog miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Ny regionplan Agder 2030 er under arbeid og skal legges frem for fylkestinget i juni 2019. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen) LIM-planen er en felles plan for å arbeide systematisk med å styrke likestilling og bedre levekårene på Agder. Planen inneholder fem hovedmål og 30 utviklingsmål som skal legges til grunn for kommunale og regionale organers virksomhet i regionen. Et av hovedmålene er at likestillingsperspektiver skal være en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011) Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. I 2016 ble det som en oppfølging av denne planen utarbeidet en egen strategi for ladeinfrastruktur i Agder. Strategi for fylkeskommunens arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble vedtatt av fylkestinget i desember 2010, og legger rammer for fylkeskommunens oppgaver innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Strategien legger også retningslinjer for tildeling av statlige tilskudd til lokale viltformål og retningslinjer for tilskudd til friluftsliv. Nye mål for forvaltning av elg og hjort og nye retningslinjer for forvaltning av statlige tilskuddsmidler til vilttiltak ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016. Strategi for oppgaver innen friluftsliv er innarbeidet i Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planlegging Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 ble vedtatt i 2016. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i fylkene. Regional planstrategi for Agder fylkeskommune skal vedtas innen et år etter konstituering av det nye fylkestinget. I 2019 vil man i tillegg til regional planstrategi ha hovedfokus på oppfølging og samordning av eksisterende planer og strategier, utarbeiding av Regionplan Agder 2030, vannforvaltningsplanen og ATP-planer for Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan forplikter det offentlige myndigheter til å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Dette fordrer at fylkeskommunen legger til rette for medvirkning og deltakelse i de regionale planprosessene.

Plan og miljø 17

Økonomiplan 2019-2022

Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. For å følge opp LIM-planen vil en ha fokus på temaer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold i planprosesser, samt barn og unges interesser i arealplanlegging. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunene i AustAgder og Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til plandelen i planog bygningsloven. Målet er nettverksbygging og kompetanseheving for regionale og kommunale saksbehandlere og planleggere, samt private konsulenter. Det er avsatt 100 000 kroner årlig til planfaglig nettverk i økonomiplanperioden. Samarbeidsavtaler med kommunene Fylkestinget vedtok i sak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020. Oppfølging av samarbeidsavtalene fortsetter i 2019. By- og stedsutvikling Fortetting og utvikling av attraktive bysentra og tettsteder er en viktig del av både det grønne skiftet og arbeidet med å bedre folkehelse og levekår. Målet er å stimulere til økt tilflytting, næringsutvikling og bolyst i Agder, samt mindre utslipp. Fylkeskommunen har de siste årene vært engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Det er satt av 200 000 kroner årlig til planlegging av gode møteplasser i kommunene i planperioden. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i planog utviklingsprosesser. Nettverk for Historiske bysentra i Agder videreføres i 2019, og utvides til å omfatte innlandskommuner. Målet er å øke kunnskap om byutvikling, styrke nettverket mellom kommunene og bidra til vitalisering av eksisterende tettsteds- og bysentra. Norge digitalt, GIS og geodata Samarbeidet om Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon (geodata) og/eller er store brukere av slik informasjon. Som part i dette samarbeidet deltar Aust-Agder fylkeskommune i de årlige prosessene med rullering av felles geodataplan for regionen og bidrar i etablering og vedlikehold av regionens geodata. I forbindelse med utarbeidelse av regionale planer og strategier gjennomføres det en rekke geografiske analyser. Resultatene tilgjengeliggjøres internt og eksternt gjennom de kartverktøy fylkeskommunen rår over. Det er i RUP Aust-Agder avsatt 185 000 kroner til skråfoto av kystkommunene i 2019. Dette er et spleiselag med kommunene, og vil redusere behovet for befaringer i saksbehandlingen. Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) ble vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene i 2012, og trådte i kraft i 2013. Aust-Agder fylkeskommune koordinerer felles oppfølging av planen. Som en del av arbeidet utarbeides Plan og miljø 18

Økonomiplan 2019-2022

det handlingsprogram som vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det arrangeres årlige Heiplansamlinger. Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Det ble utarbeidet fylkeskommunale mål for forvaltningen av elg og hjort i 2016. Utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er viktige deler av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Klima- og miljødepartementet til lokale vilttiltak. GPS-merkeprosjekt for hjort (Sørhjort) for Agderfylkene og Telemark avsluttes våren 2019. Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truede artene av innlandsfisk og å arbeide for å ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen arbeider for å ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ved gjennomføring av vassdragstiltak og ved kultiveringsarbeid. Fylkeskommunen arbeider for at den høstbare innlandsfisken forvaltes som en ressurs for både verdiskaping og allmennheten. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive planog prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ble vedtatt av fylkestingene i juni 2015, og godkjent med endringer av Klima- og miljødepartementet juni 2016. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. I 2019 vil en sette i gang revisjon av planen. Planprogram og dokument om hovedutfordringer skal sendes på høring 1. april 2019. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 og Aktive austegder II (2018-2021) legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koblinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som stedsutvikling, folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til friluftslivstiltak i fylket. Innenfor tilskuddsordningen til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder er det avsatt 500 000 kroner årlig i planperioden. Fylkeskommunen støtter friluftsrådene i fylket med 5 kroner per innbygger i medlemskommunene til friluftsrådene. Det er avsatt 70 000 kroner i 2019 til Forum for natur og friluftsliv i Agder (FNF Agder). Forumet får tilsvarende støtte fra Vest-Agder fylkeskommune. Kyststi For å følge opp kyststi-tiltaket i Regionplan Agder 2020 og Aktive austegder II (2018-2021), vil fylkeskommunen fortsette samarbeidet med kommunene og friluftsrådene for å realisere kyststiene i kommunene. Det er satt av 500 000 kroner til dette arbeidet i RUP Aust-Agder i 2019. Plan og miljø 19

Økonomiplan 2019-2022

Klima Aust-Agder fylkeskommune har som mål å bidra til grønn omstilling i landsdelen. Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020 og Energiplan Agder (2007). I 2018 ble disse planene fulgt opp gjennom utarbeidelsen av Klimaveikart Agder og Electric Region Agder. Elektrifisering av transportsektoren, grønne datasentre og kraftutveksling («grønt batteri») har lenge vært viktige saker for fylkeskommunen. I løpet av 2018 var det en stor prosess hvor ca. 50 aktører bidro til å utvikle målbildet «Electric Region Agder». Målbildet tar utgangspunkt regionens globale fortrinn knyttet til vannkraft og industri, og tunge globale trendene knyttet til avkarbonisering og digitalisering. Målbildet består av tre hovedmål og seks delmål. Målbildet vil bli innarbeidet i Regionplan Agder 2030 og kan være et viktig bidrag til det grønne skiftet, blant annet gjennom elektrifisering av transportsektoren og kraftutveksling med kontinentet. Gjennom oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 er det gjennomført et omfattende arbeid med «Klimaveikart Agder». Klimaveikartet peker ut kursen for hvordan Agder skal utvikle seg til et lavutslippssamfunn i 2050 i henhold til Paris-avtalen og norsk klimalov vedtatt i 2017. Klimaveikartet gir viktige innspill til arbeidet med ny regionplan og regional planstrategi, og fokuserer særlig på hvordan kommunene kan bidra til reduserte utslipp i regionen. Mål og tiltak følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Konsekvenser for klima er et eget kapittel i alle saker til politisk behandling der det er relevant. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og LOS er det lagt til rette for nettbasert veiledning om energiøkonomisering på husholdningsnivå. Denne «Energiportalen» er nå tilgjengelig på de fleste av kommunenes hjemmeside, og kommunene gjennomfører i ulik grad tiltak som gjør dette tilbudet kjent og etterspurt. Tiltaket er under evaluering og vil bli avviklet dersom ikke kommunene bidrar til at flere husholdninger blir kjent med og benytter tilbudet. Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende mål: a) Aust-Agder fylkeskommune skal legge om energiforbruket til oppvarming slik at bioenergi, spillvarme, solenergi, hydrogen og varmepumper basert på henholdsvis jord-, vann- og bergvarme i 2020 utgjør 55 % av virksomhetens oppvarmingsbehov. I 2030 skal disse energikildene dekke 80 % av det totale oppvarmingsbehovet. b) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 redusere utslippene av klimagasser med 45 % innen 2020 og 75 % innen 2030. c) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 effektivisere energibruken med 10 % innen 2020 og 40 % innen 2030. Det vil bli lagt frem egen sak om harmonisering av disse og andre relevante mål for klima og miljø (transport, innkjøp, avfall etc.) i forbindelse med etableringen av Agder fylkeskommune.

Plan og miljø 20

Økonomiplan 2019-2022

Fylkestinget vedtok i juni 2016 å videreføre klimanøytral drift av fylkeskommunens virksomhet. Dette innebærer at arbeidet med å utarbeide klimaregnskap, gjennomføring av utslippsreduserende tiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere for virksomhetens restutslipp videreføres. Det kjøpes imidlertid bare klimakvoter for fylkeskommunens direkte utslipp av klimakvoter. Endringer i kvotesystemet og kvotepriser gjør det nødvendig å revurdere hvilke type kvoter det er hensiktsmessig å kjøpe. Denne vurderingen vil bli lagt fram for fylkestinget i forbindelse med det årlige klimaregnskapet for virksomheten. Kvotekjøpskostnadene vil ikke overskride 20 000 kroner de kommende årene på grunn av reduserte direkte utslipp. Strategi for ladeinfrastruktur i Agder er vedtatt som en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Fylkeskommunen vil legge til rette for at ansatte og besøkende til fylkeskommunale virksomheter skal kunne bruke ladbare biler, samt legge til rette for elbiler som tjenestebiler. I 2018 ble det avsatt 200 000 kroner til ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale virksomheter. Det er nå inngått rammeavtale med leverandør av ladere. Fylkesrådmannen foreslår at en viderefører ordningen med et nivå på 200 000 kroner årlig i planperioden til kjøp og innstallering av ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale virksomheter.

Plan og miljø 21

Økonomiplan 2019-2022

3.3 Utdanning Sektoren omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning, botilbud for elever i videregående skole og fagskoleutdanning.

3.3.1 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever og lærlinger/lærekandidater med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Fagskolen er underlagt eget styre som er ansvarlig for løpende drift Både opplæringslov, fagskolelov (ny i 2018), forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå gir Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er:  Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturell oppbygging både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav med henvisning til opplæringslov/forskrift.  Oppfølging av Meld. st. 20 (2012-2013) På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen, etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser.  Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Etablering av en ordning med Fagbrev på jobb.  Meld. st. 28 (2015-2016) Fag – Fornyelse – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen støtter opp om en satsing i grunnopplæringen knyttet til elever som sliter med ulike utfordringer knyttet til psykisk helse.  Meld. st. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning. Med denne meldingen legger regjeringen til rette for god utdanningskvalitet, mer solide fagskoler og tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet. Samtidig beredes grunnen for ytterligere løft for fagskolesektoren i tiden fremover.  Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system.  Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale og skoleledere (Kompetanse for kvalitet og Yrkesfaglærerløftet). Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og viktige tiltak er:  Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring.  Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT.  Prosjekter innen arbeid mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse. Utdanning 22

Økonomiplan 2019-2022

    

Systematisk analyse av resultater i videregående opplæring. Forsterket samarbeid med kommunene (ungdomsskoler). Forsterket satsing på elever med svake prestasjoner (IKO-prosjektet) og minoritetsspråklige elever og lærlinger. Internasjonal strategi for Agder. LIM-planen – Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder.

3.3.2 Mål Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte. 3.3.2.1 Hovedmål for utdanningssektoren:  Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte.  Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring.  Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.  Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører.  Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 3.3.2.2 Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng, og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av Utdanning 23

Økonomiplan 2019-2022

ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre. 3.3.2.3 Kvalitets- og resultatmål i planperioden Det er utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene gjennomføring, inntak, læringsmiljø, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. Både overfor egne virksomheter og kommunene skal Aust-Agder fylkeskommune være aktiv i arbeidet med økt gjennomføring gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak. Gjennomføring  Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %.  Andel som fullfører og består et skoleår er på 84 %.  Andel søkere som får lærekontrakt i bedrift per 31. desember er høyere enn landsgjennomsnittet.  Andel ungdommer i oppfølgingstjenesten per 15. juni skal være lavere enn landsgjennomsnittet.  Andel voksne (25 år eller eldre) som består videregående opplæring i løpet av tre år, økes. Inntak av elever  Andel søkere med innfrielse av førstevalget er på over 90 % (Vg1).  Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Læringsmiljø  Andelen elever og lærlinger som opplever systematisk mobbing reduseres.  Motivasjonen blant elever og lærlinger forbedres. Læringsutbytte  Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøve forbedres. Ledelse og kompetanse  Gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak bygges tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i organisasjonen.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fram til 2020 kan en vente en vesentlig nedgang i søkere til videregående skole. Synkende elevtall fører til at utgiftene til videregående opplæring i skole reduseres. Det antas imidlertid at innføring av ordningen Fagbrev på jobb, og blant annet økt søkning til læreplass for voksne, vil bidra til økning i inntaket av lærlinger/lærekandidater og dermed fylkeskommunens utgifter. For skoleåret 2018/19 er oppfyllingsgraden ved de videregående skolene på 90 %, som er en økning på to prosentpoeng fra forrige skole år. En ser imidlertid at tallet på elever fra Aust-Agder i andre fylker (særlig Vest-Agder) som Aust-Agder må betale for, har steget som følge av friere skolevalg på tvers av fylkene. Utdanning 24

Økonomiplan 2019-2022

Synkende elevtall, lavere oppfyllingsgrad og økende utgifter til gjesteelever som følge av friere skolevalg, skaper en krevende situasjon for Aust-Agder ved dimensjonering av klasseoppsettet. I løpet av de siste årene har det vært en sterk utgiftsvekst i utdanningssektoren. Dette har blant annet sammenheng med at opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Tilrettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til utgiftsøkningen. I 2018 ble det avsatt midler til utviklingsprosjektet ved Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Setesdal vidaregåande skule. Utviklingsprosjektene ved de tre videregående skolene ble behandlet av fylkestinget i sak 60/2018. Det ble fattet slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapportene fra utviklingsprosjektene ved Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Setesdal vidaregåande skule til etterretning og vil komme tilbake til oppfølging i forbindelse med økonomiplan og budsjett og i Agderprosessen. 2. Fylkestinget endrer navnet på Møglestu videregående skole til Lillesand videregående skole fra 1.8.2019. Fylkesrådmannen ser ikke økonomisk grunnlag for å foreslå konkrete tiltak med økonomiske konsekvenser i forslag til budsjett for 2019. Skoleskyss er nevnt i alle prosjektene. Det arbeides systematisk med å forbedre dette. Fylkesrådmannen har i 2018, sammen med Arendal kommune, påbegynt utredning om mulighetene for samlokalisering av de to avdelingene ved Arendal videregående skole i sentrum av Arendal. En venter å ha en utredning klar i løpet av 2019. Velferdsteknologi og blå vekst forventes å bli en tydelig del av det nye læreplanverket innenfor yrkesfagene i videregående opplæring som vil være klar til skoleåret 2020/21. Sørlandets fagskole er i gang med utvikling av et studium (60 studiepoeng) i velferdsteknologi som vil være klar til studiestart høsten 2019. Når det gjelder blå vekst vil en vurdere hvorvidt dette kan bli et satsingsområde ved nye Tvedestrand videregående skole. Ved behandlingen av økonomiplanen 2018-2021 vedtok fylkestinget bl.a. Fylkestinget har merket seg kapasitetsutfordringer for gjennomføring av kroppsøvingsfaget ved Sam Eyde videregående skole. Vi ber fylkesrådmannen vurdere tiltak for å løse denne situasjonen i samarbeid med Arendal kommune. Arendal eiendom planlegger bygging av ny idrettshall ved Sam Eyde videregående skole. Det legges opp til at fylkeskommune kan leie hallen i skoletiden. Ved en slik utbygging kan skolen samle all sin kroppsøvingsaktivitet på Myra. Leieforholdet ved Frolandia vil da bli avviklet. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak. 3.3.3.1 Gjennomføring Program for bedre gjennomføring (PBG) i videregående opplæring er faset ut, men videreføres langs to hovedspor: Utdanning 25

Økonomiplan 2019-2022

Spor 1 ivaretas av Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK), som består av landets fylkesutdanningssjefer og én ressursperson fra hver fylkeskommune. Erfaringene fra PBG videreutvikles og implementeres i videregående opplæring etter behov og relevans gjennom et felles rammeverk med rutinebeskrivelser og maler for oppfølging av frafallsutsatte elever. Spor 2 er en målrettet forskningsinnsats. Aust-Agder fylkeskommunes deltar i forskningsprosjektet Modell for systematisk frafallsforebygging i skole (IKO-prosjektet) sammen med Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Akershus, som har en mentorrolle. Faglig og vitenskapelig ansvarlig er OsloMet – storbyuniversitet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet har som mål å utvikle et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan systematikken i IKO-modellen påvirker gjennomføringsgraden i videregående opplæring i deltakerfylkene. Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Sam Eyde videregående skole deltar som tiltaksskoler i Aust-Agder. De fire andre skolene i Aust-Agder er kontrollskoler. Prosjektet avsluttes i februar 2019. Det legges opp til at dagens fire kontrollskoler i forskningsprosjektet, Dahlske videregående skole, Tvedestrand og Åmli videregående skole, Arendal videregående skole og Setesdal vidaregåande skule, fases inn i tiltaket sammen med dagens tiltaksskoler fra og med skolestart høsten 2019. FYR-prosjektet (fellesfag – yrkesretting - relevans) var en del av PBG. Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner har utarbeidet en felles strategi for videreføring, hvor hovedfokus er hvordan den pedagogiske veiledningskompetansen til skolens mellomledere (avdelingsledere) kan knyttes til yrkesretting og relevans. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet ansvar for å drifte FYR-nettverket videre uten overføring av midler til fylkeskommunene. Det legges opp til to erfaringssamlinger per år. I planperioden vil en fokusere på hvordan skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet kan styrkes slik at en sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Sommerskolen, eksamensforberedende kurs Sommerskole og eksamensforberedende kurs er til sammen budsjettert med 0,7 mill. kroner. Fra og med 2018 er sommerskolen og eksamensforberedende kurs i sin helhet planlagt og gjennomført av Arendal videregående skole. Spesialundervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring Spesialundervisningen er lagt om, og andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er redusert fra 8 % skoleåret 2012/13 til 4,6 % skoleåret 2017/18. God tilpasset opplæring har redusert behovet for spesialundervisning. Selv om antall enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert, har utgiftene til spesialundervisning økt. Dette skyldes utelukkende økning i antall elever til alternativ opplæring/hverdagslivstrening i egne skoler. Aust-Agder fylkeskommune har til nå kjøpt videregående opplæring for enkelte elever ved Langemyr skole i Grimstad, Asdal skole, Lunderød skole og ressurssenter i Arendal og andre tilsvarende tilbud.

Utdanning 26

Økonomiplan 2019-2022

Det har vært en betydelig økning i antall minoritetsspråklige, særlig de to siste åra. Tabellen under viser antall elever i innføringsklasser fra 2014 til 2018: Antall elever i innføringsklasser 2014 2015 2016 2017 2018 Arendal vgs* 11 Møglestu vgs 11 7 12 13 Risør vgs 9 14 11 Sam Eyde vgs 10 18 28 30 30 Setesdal vgs 2 Sum 32 18 46 56 54 Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige|

Det er satt av 1,5 mill. kroner årlig av midlene til spesialundervisning til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige i ordinære klasser. Antallet minoritetsspråklige i ordinære klasser ser også ut til å øke. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange asylsøkere som vil ha rett til videregående opplæring i Aust-Agder de nærmeste årene. En må regne med at mottak av flyktninger i kommunene kan variere mye fra år til år. 3.3.3.2 Inntak av elever Dimensjonering av opplæringstilbudet foreslås med utgangspunkt i:  antall elever i de aktuelle aldersgrupper,  elevenes valg av utdanningsprogram og programområder de siste to skoleårene  tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter,  de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr,  forventet utvikling i antall ungdommer som tar imot tilbud om plass i andre fylker og ved private videregående skoler,  forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold. Tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Økt pågang av voksne søkere til læreplass og etablering av fagbrev på jobb antas å bidra til et større behov for læreplasser. Antatt elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen beregnes hovedsakelig på bakgrunn av befolkningsfremskriving i aktuell aldersgruppe fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene fra Statistisk Sentralbyrå avviker en del fra grunnskolens elevtall. En har imidlertid valgt å vektlegge grunnskolens elevtall som grunnlag for å beregne elevtallet i videregående opplæring fremover. De siste årene har en hatt en nedgang i antall avgangselever i grunnskolen, men vil stige igjen fra 2020. I 2025 er det beregnet nærmere 200 flere avgangselever enn i 2019. Slår en sammen de tre siste årskull ser en også her en stigning fra 2020. GSI-tallene omfatter imidlertid ikke anslag om inn- og utflytting.

Utdanning 27

Økonomiplan 2019-2022

Tabell: Forventet endring i søkermassen basert på elevtall i grunnskolen, skoleåret 2017/2018 År 2018 Framskriving 1373 av antall avgangselever i grunnskolen Sum tre siste 4340 årskull

2019 1372

2020 1454

2021 1432

2022 1545

2023 1501

2024 1541

2025 1563

4181

4199

4258

4431

4478

4587

4605

Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem – Utdanningsdirektoratet)

Det vil bli en stor utfordring å tilpasse kapasiteten ved de ulike skolene til det reduserte elevtallet. En har lagt til grunn at utgiftene til videregående opplæring i skole og bedrift som følge av synkende elevtall, reduseres betydelig i løpet av fireårsperioden. Reduksjonen utgjør 4 mill. kroner i 2019, 10 mill. kroner i 2020, 8 mill. kroner i 2021 og 2 mill. kroner i 2022. Oppfyllingsgraden ved skolene gikk ned fra 92 % i 2015/16 til 88 % i 2017/18. Inneværende skoleår (2018/19) er oppfyllingsgraden gått opp noe igjen, til 90 %. Stortinget har vedtatt at fylkeskommunen har plikt til å ta inn søkere fra andre fylker til ledige plasser, og at hjemfylkeskommunen må betale for disse elevene. Ordningen ble gjort gjeldende fra skoleåret 2017/18 og har gitt økte utgifter til gjesteelever i 2017 og 2018 sammenliknet med tidligere år. 3.3.3.3 Læringsmiljø Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing Prosjektet startet opp høsten 2015, og to fagstillinger kom på plass i 2016 og 2017. Prosjektets hovedfokus er elevsamtaler. Parallelt er det utviklet en rekke kompetansetiltak for lærere og for instruktører i bedrift i forhold til oppfølging av lærlinger. Prosjektet ser en stadig økning av elever som tar kontakt og andelen gutter har økt i 2018. Nye tiltak utvikles og gjennomføres fortløpende i prosjektet. Aust-Agder fylkeskommune vil fortsette satsing på psykisk helsetiltak i alle fylkeskommunens videregående skoler. I 2019 gjennomføres en ny Ungdata-undersøkelse på fylkets ungdomsskoler og videregående skoler. Ungdataundersøkelsen, sammen med årlige elevundersøkelser, vi gi retning for nye tiltak og satsningsområder knyttet til psykisk helse. Prosjektressurser til arbeidet med psykisk helse på 2 mill. kroner per år prolongeres fra og med 2019. I prosessen med fylkessammenslåing tas det stilling til hvordan denne satsingen kan implementeres i en felles satsing på psykisk helse i Agder fylkeskommune. 3.3.3.4 Læringsutbytte Å forbedre skoleprestasjonene i fylkeskommunens videregående skoler er et viktig mål. Dette gjøres først og fremst gjennom systematisk pedagogisk og faglig arbeid i skolene. Det legges til rette for ulike utviklingstiltak som vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og fokus på resultatmål. En systematisk satsing på dette videreføres i planperioden. En viktig forutsetning for økt læringsmotivasjon og bedring av skoleprestasjoner i videregående opplæring er samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene, både på skoleeiernivå, skoleledernivå og på faglærernivå. Rådgiversamarbeid er viktig og tett knyttet til både sosialpedagogikk og karriererådgiving. I planperioden vil det bli lagt vekt på hvordan skolene kan arbeide med forbedring av Utdanning 28

Økonomiplan 2019-2022

læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Yrkes- og utdanningsmesser Aust-Agder fylkeskommune arrangerer yrkes- og utdanningsmesser i tett samarbeid med opplæringskontorene og de videregående skolene. Messene er lagt til videregående skoler i hele fylket. De private videregående skolene deltar på messene i samarbeid med fylkeskommunens skoler. I Agderprosessen vil ulike forslag til fremtidig presentasjon av utdanningstilbud fremkomme. 3.3.3.5 Ledelse og kompetanse Det er avsatt 4,3 mill. kroner per år i planperioden til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene planlegges brukt innenfor følgende områder:  Fagfora – fagsamarbeid mellom videregående skoler (faglærere), som også inkluderer bransjene/næringslivet (for yrkesfag).  Samarbeidstiltak mellom ungdomsskoler og videregående skoler (faglærere og skoleledere).  Utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og ekstra undervisningstiltak.  Utviklingstiltak knyttet til forsvarlig system for kvalitet i utdanningen.  Samarbeidstiltak innen fagopplæringen og opplæringskontorene.  Egenandeler til sentralt initierte prosjekter.  Kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner og virksomheter.  Gjennomføring og analyse av lærlinge- og bedriftsundersøkelsene.  Internasjonalisering (lærlinger og prosjekt i regi av skoleeier).  Nasjonale kvalitets- og kompetansetiltak innenfor videregående opplæring som implementerer egenandel fra skoleeier.  Regionale og lokale kvalitetstiltak. 3.3.3.6 Fagopplæring Fagopplæringsvirksomheten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, utgifter til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda, teoriopplæring for lærlinger og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. De siste årene har en hatt en betydelig økning i nytegninger av lærekontrakter og følgelig økte kostnader. Samfunnskontrakten om flere læreplasser og satsingen på tidligformidling i Vg2, er vesentlige faktorer for økning av nye lærekontrakter. En forventer at det fortsatt vil være en økning av antall lærekontrakter og at utgifter innen fagopplæring fortsatt vil øke. Etter vedtak i rapporten for 1. tertial, er det med bakgrunn i økt arbeidsmengde og ansvar opprettet én ny fast rådgiverstilling ved virksomheten. I tillegg er det opprettet en treårig prosjektstilling til oppfølging av samfunnskontrakten finansiert av Utdanningsdirektoratet. Det er avsatt 108 mill. kroner til virksomheten. Av dette beløpet er 87 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. Beløpet er prisjustert ut planperioden. I 2015 og 2016 ble det inngått hhv. 562 og 556 lærekontrakter med økonomisk ansvar. I 2017 steg tallet til 632. Endelig formidling i 2018 har en ikke oversikt over enda, men det er grunn til å anta at formidlingen ender noe høyere enn for 2017. I økonomiplanplanen er det Utdanning 29

Økonomiplan 2019-2022

tatt høyde for 640 nye kontrakter med økonomisk ansvar årlig. Anslagene over kontrakter er usikre da mulighetene for læreplasser er svært avhengig av arbeidslivets behov for arbeidskraft, bedriftenes mulighet for å kunne gi opplæring, tilgang på søkere til læreplass som anses som kvalifisert for arbeidslivet og når ordningen fagbrev på jobb vil bli iverksatt. «Fagbrev på jobb» er innført som ny opplæringsordning våren 2018, hvor kontrakt inngås på linje med lærlinger. Fylkeskommunen dekker tilskudd for denne type kontrakter med basistilskudd II. Det er foreløpig ikke etablert læreforhold med basis i den nye ordningen. Forskrift for Fagbrev på jobb er nå vedtatt og det er klart at ordningen vil omfatte alle lærefag, og at kontrakter kan bli etablert fra november 2018. Ved utarbeidelse av budsjettet er det ikke tatt høyde for en kostnadsøkning knyttet til den nye ordningen, da det er svært usikkert i hvor stor grad den vil bli benyttet. En vil komme tilbake til anslag over omfang med tilhørende økonomiske konsekvenser i tertialrapportene i 2019. Videre er det budsjettert med 10,8 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er lagt til grunn et økonomisk ansvar for 850 avlagte prøver i 2019. Beløpet inkluderer 150 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fag- og svennebrev. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver, herunder hvor mange voksne som ønsker å dokumentere sine kvalifikasjoner ved å avlegge fagprøve. 3.3.3.7 Oppfølgingstjenesten Kompetanse Aust-Agder har i 2018 videreutviklet OT-tiltaket «Klart du kan!». Tiltaket er et opplæringsforberedende tilbud til ungdom som står utenfor videregående opplæring. Hovedformålet er tilbakeføring til ordinær videregående opplæring (skole) eller lære/opplæringskontrakt. Sekundærmålet er overgang til ordinært lønnet arbeid eller praksis. Per oktober 2018 har «Klart du kan!» om lag 15 deltakere med individuelt tilpasset opplegg. Ved behandlingen av rapport for 1. tertial 2018, sak 32/2018, vedtok fylkestinget følgende i punkt 9: Fylkestinget ber administrasjonen forberede en sak i budsjett for 2019, der fylkeskommunen intensiverer opprettelsen av prosjekter av typen «Lindesneslosen» og/eller lignende fra skoleåret 2019/2020. Fylkesrådmannen vil med bakgrunn i nevnte vedtak utrede mulighetene for å utvikle «Klart du kan» både i omfang og med mer spisset målsetting både for ungdom som er i fare for å falle ut av videregående opplæring, og ungdom som har sluttet før de er ferdige. «Klart du kan» vil i en nyutviklet versjon kunne ha fokus mot en bredere målgruppe i tillegg «Klart du kan» har allerede i dag målsettinger som er de samme som en finner i «Lindeneslosen» og i ulike NAV-tiltak som for eksempel Jobbskolen i Vest-Agder. Det er en utfordring å få «Klart du kan» inn i et bredt offentlig samarbeid hvor både fylkeskommunen, kommunene, NAV, sentrale myndigheter, fylkesmannen og andre aktører er inne i samarbeidet både faglig og finansielt slik «Lindesneslosen» er det. Det kan være aktuelt å forsterke samarbeidet med flere arbeidsmarkedsbedrifter for å kunne gi en forskjelligartet arbeidstrening, også i kombinasjon med skolebaserte fag. Aktørmedvirkning blir en sentral del av utredningen. Fylkesrådmannen tar sikte på å fremlegge en sak om dette i løpet av 1. halvår 2019. 3.3.3.8 Voksenopplæring Antall søkere til voksenopplæring har økt sterkt de siste årene. Våren 2018 var det 1115 voksne søkere til utdanningstilbud, veiledning, realkompetansevurdering, læreplass eller en Utdanning 30

Økonomiplan 2019-2022

kombinasjon av flere av disse. Søkertallet i 2017 var 850. Søkertallet er doblet på de siste fem årene. Det forventes også igangsetting av en top-down modell som en del av realkompetansevurdering, med fokus på den enkeltes kompetansen innen et fag-/eller svennebrev, altså Vg3-nivå. I tillegg kommer økt bruk av realkompetansevurdering som følge av den nye ordningen med fagbrev på jobb, der realkompetansevurdering er en forutsetning. Antall voksne deltakere i videregående opplæring har følgelig økt markant de siste årene. Det er imidlertid noe usikkert om økningen vil fortsette i samme grad. Voksenopplæringen er spredt på flere skoler og fordeler seg på mange utdanningsprogram. Imidlertid er det studiespesialisering og helse- og oppvekstfag som klart dominerer både i forhold til utdanningsønsker og deltakelse. Andelen minoritetsspråklige voksne elever er høy og det er betydelige språkmessige utfordringer både i skolefagene og i praksisdelen av yrkesfagene. Lærebedrifter melder også om språkutfordringer. Aust-Agder fylkeskommune mottok våren 2018 søknad fra Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK) om støtte til tilpasset fagopplæring for voksne minoritetsspråklige elever. Tiltaket var skissert som en kombinasjonsmodell mellom teori og praksis i hele det fire-årige løpet og med klar språkopplæring i norsk i hele løpet. Tiltaket hadde en skisse med en rekke samarbeidspartnere. Av forskjellige grunner lot det seg ikke gjøre å starte opp tiltaket i 2018. Hvis det er grunnlag for dette vil fylkesrådmannen på ny se om dette kan la seg gjennomføre fra høsten 2019 i kombinasjon med Risør videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole, og om mulig innenfor det vedtatte voksenopplæringsbudsjettet. Budsjettrammen til voksenopplæring er på 2019 24 mill. kroner. Rammen for 2018 var i vedtatt budsjett på 15 mill. kroner. 3.3.3.9 Internasjonalisering Med utgangspunkt i satsingen på internasjonalisering i Regionplan Agder 2020, er det utarbeidet en Internasjonal strategi for Agder som partene i regionplanen har sluttet seg til. Strategiplanen er konkret når det gjelder at skoleeiere bør bidra til at Agder kan fortsette å tilby internasjonale utdanningsløp. Aust-Agder fylkeskommunes aktivitet innen internasjonalisering i utdanningssektoren er i første rekke knyttet til fag- og yrkesopplæringen. Gjennom flere år har det i Aust-Agder vært satset bevisst på å ta del i EUs internasjonaliseringsprosjekt Erasmus pluss. Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU) bevilget i 2017 midler til 45 mobiliteter til MARAprosjetktet (Mobility in the Region of Agder) for lærlinger, instruktører og yrkesfaglærere i Aust-Agder. I 2015 hadde en 23 mobiliteter. På bakgrunn av god gjennomføring av internasjonaliseringsprosjekt over flere år kan Aust-Agder fylkeskommune fra 2019 søke om Vet Mobility Charter. Et slik charter innebærer en enklere søknads- og rapporteringsordning enn ellers for Erasmus+ prosjekter. Vest-Agder fylkeskommune er nå partner i prosjektet sammen med Aust-Agder, og vil i løpet av våren 2019 sende 10 lærlinger ut i Europa. Fagopplæring Aust-Agder er i tillegg partner i prosjektet VETBUS som handler om karriereveiledning for et livslangt løp. Til å administrere ordningene i fylkeskommunen (søknader, videreføring av eksisterende prosjekter, forberedende besøk, studiebesøk fra andre land, kvalitetssikring av opplæringen og rapporteringer for gjennomførte tiltak) er det avsatt midler til en 50 % stilling fram til 30.6.2019. Midler til dette arbeidet er innarbeidet i økonomiplanen. 3.3.3.10 Sørlandets fagskole Stortinget behandlet Meld. st. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden 2. mai 2017 og vedtok Utdanning 31

Økonomiplan 2019-2022

enstemmig en fornyet satsing på fagskoleutdanning i landet. Stortingsvedtaket fokuserer på fagskolen som selvstendig virksomhet med et styre som øverste myndighet. Fagskoleutdanning er benevnt som høyere yrkesutdanning, og studentene vil få studiepoeng også ved fagskoleutdanning. Fylkestinget vedtok i juni 2017 å etablere Sørlandets fagskole som egen virksomhet, jf. sak 42/2017. I samme sak ble også nye vedtekter for fagskolen vedtatt. Sørlandets fagskole har fra høsten 2018 utvidet sitt studietilbud med barsel- og barnepleie for 20 studenter og et studium innenfor kjemi- og prosessfaget, kalt prosessindustri + for 25 studenter. I tillegg har skolen startet utvikling av ytterligere to studier, et studium innenfor velferdsteknologi og et studium innenfor veiledning for lærebedrifter. De to sistnevnte vil starte opp i 2019. Sørlandets fagskole satser på digital undervisningsmetodikk og utvikler nye studietilbud og eksisterende studietilbud med fjernundervisningsmuligheter og hvor digitale læringsressurser er tilgjengelig. På grunn av økt aktivitet foreslås det at Sørlandets fagskole styrkes med en administrativ stilling fra 2019.

3.3.4 Investeringer i sektoren 3.3.4.1 Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 50/2017 forprosjekt for ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Kostnadsramme for fylkeskommunens byggeprosjekt er på 600 mill. kroner. Prosjektet er et samarbeid med Tvedestrand kommune, der fylkeskommunen skal bygge selve skolen og Tvedestrand kommune skal stå for byggingen av idrettshall, utendørs idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som ferdigstilles parallelt med den nye skolen. Anleggene skal stå ferdig til skolestart 2020. 3.3.4.2 Nybygg for samlokalisert fagskole i Grimstad Fylkestingene i begge Agderfylkene vedtok i sak om En region Agder i desember 2016 at Fagskolen med om lag 40 arbeidsplasser – 27 i Vest-Agder og 12 i Aust-Agder – samlokaliseres til Grimstad. Fylkestinget vedtok i sak 3/2018 «Funksjons- og romprogram og tomt for ny samlokalisert fagskole i Grimstad» en brutto investeringsramme på 290 mill. kroner inkl. tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. Samtidig som dert bygges ny fagskole skal det også bygges lokaler for tannklinikk i Grimstad, jf. fylkestingssak 4/2018 «Grimstad tannklinikk – nye lokaler». Brutto investeringsramme er anslått til 25,2 mill. kroner. Tannklinikken bygges sammen med ny samlokalisert fagskole, og vil bli behandlet som et prosjekt med en ramme m.h.t. økonomi. Når forprosjektet er ferdig vil det bli lagt frem sak for fylkestinget, våren 2019. 3.3.4.3 Møglestu videregående skole – opprustning og samlokalisering Fylkestinget gjorde i sak 59/2018, følgende vedtak: 1. Det nedsettes en funksjons- og romprogramkomité for å starte planlegging av en helhetlig opprustning og samlokalisering av tilbuda ved Møglestu videregående skole. Utdanning 32

Økonomiplan 2019-2022

2. Behov for utvidelse av elevkapasitet og tilbud vurderes i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 3. Komiteen leverer forslag til funksjons- og romprogram i løpet av 1.halvår 2019. Fylkestinget vil få seg forelagt sak om funksjons- og romprogram i juni eller oktober 2019. Det er ikke avsatt investeringsmidler. En vil måtte komme tilbake til dette som følge av vedtak knyttet til funksjons- og romprogrammet.

Utdanning 33

Økonomiplan 2019-2022

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven fra januar 2012.

3.4.1.1 Mål Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 før følgende delmål for folkehelsearbeidet frem mot 2025:  

  



I 2025 er Agder preget av at folk trives i sitt nærmiljø. Alle kommunene jobber aktivt med stedsutvikling og nærmiljøsatsinger i samarbeid med fylkeskommune, frivillig sektor og interessenter som for eksempel næringslivsaktører. I 2025 har flere barn og unge som vokser opp i Agder et positivt selvbilde og det er en nedgang i andelen som opplever mobbing sammenlignet med 2018. Det er en redusert andel barn og unge med psykiske symptomer og lidelser sammenlignet med 2018. I 2025 har alle barn og unge på Agder et liv preget av mestring og deltakelse. Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er redusert sammenlignet med 2018 og tilsvarer landsgjennomsnittet eller lavere. I 2025 er det flere som fullfører videregående opplæring sammenlignet med 2018. Andel arbeidsføre i befolkningen har økt og andel uføre er redusert sammenlignet med 2018. I 2025 er det etablert en oversikt over folkehelsen i alle kommunene og fylkeskommunen på Agder. Helse- og levekårsforskjeller skal synliggjøres som en del av oversiktene. Fylkeskommunen bidrar med oppdatert statistikk om folkehelse og levekår. I 2025 har alle kommunene på Agder en samarbeidsavtale med fylkeskommunen hvor folkehelse er et sentralt tema. Det er etablert en regional møteplass for folkehelse på Agder.

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven. Kravet til oversiktsarbeid er definert i forskrift om oversikt over folkehelsen og merknader til forskriften. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på mål i regionplanen gir Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 delmål for folkehelsearbeidet frem mot 2025. Agder deltar i Program for Folkehelsearbeid i kommunene 2017-2021. Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner samordner programarbeidet regionalt. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning. Folkehelse skal sammen med klima og likestilling være gjennomgående perspektiver i alle regionale planog strategiprosesser.

Folkehelse og tannhelse 34

Økonomiplan 2019-2022

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Oppfølging av Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025, oversiktsarbeid og program for folkehelse i Agder 2017-2021 er prioriterte satsingsområder. Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må hvert fjerde år i forkant av regional planstrategi utarbeide/revidere en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien og utgjøre kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med folkehelse. Forrige planstrategi ble vedtatt av fylkestinget i juni 2016. Fylkeskommunen har bidratt til at «Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Agder 2015» ble gjennomført ved årsskiftet 2015/2016, og at undersøkelsen «Ung i Agder 2016» ble gjennomført våren 2016. Det planlegges ny Ungdataundersøkelse i 2019 og arbeid med gjennomføring av ny folkehelseundersøkelse vurderes påbegynt i 2019. Resultater og publikasjoner fra regionale og lokale undersøkelser er viktige bidrag til oversikten over folkehelsen. Annen statistikk knyttet opp mot kravet om oversikt er folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner utarbeidet av statlige helsemyndigheter, statistikk- og analyseportal Agder, statistikk fra egen virksomhet, og statistikk fra kommuner. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt som kan inkludere analyse og fortolkning av data, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp i oversiktsarbeidet. Det er avsatt midler til å dekke fylkeskommunes kostnader i forbindelse med økt fokus og satsing på oversikt- og kartleggingsarbeid. Alliansebygging og partnerskap Fylkeskommunen har et ansvar for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og et ansvar for å være pådriver for og å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner samordner program for folkehelse regionalt. Midlene i tilskuddsordningen skal i all hovedsak gå til tiltak i kommunene, samt noe til forskning/evaluering. Det er avsatt midler til en prosjektstilling og møter/seminar i programregi. Videre er det avsatt midler til støtte for kommunenes evaluering av prosjekter gjennom søknad i Regionalt Forskingsfond Agder. Kostnadene fordeles mellom Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 må følges opp, og det er et mål at den blir synlig og godt brukt. Det legges opp til samarbeid med Fylkesmannen om utviklingsarbeid om folkehelse, som Folkehelseprogram for Agder 2018-2025 og folkehelsesamlinger for kommuner. I samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunen og kommunene inngår folkehelse som et av avtalepunktene og oversikt over folkehelsen tillegges vekt. I økonomiplanperioden vil det være en prioritert oppgave å følge opp samarbeidsavtalene.

Folkehelse og tannhelse 35

Økonomiplan 2019-2022

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten. 3.4.2.1 Mål  Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.  Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og kompetanseutvikling.  Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.  Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.  Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. 3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper:       

Gruppe A1: Barn 0-2 år Gruppe A2: Barn og unge mellom 3 og 18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede Gruppe C1: Beboere i institusjoner Gruppe C2: Brukere av hjemmesykepleien Gruppe D: 19- og 20-åringer Gruppe E: Personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering (LAR)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2015-2018 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå. 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkestinget vedtok høsten 2014 ny tannhelseplan for perioden 2015-2018. Fylkestinget fattet følgende vedtak: Fylkestinget vedtar tannhelseplanen med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensene av den forestående kommune- og regionreform. B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes. D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket. E. Planen viser at det er stor utskifting av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. Folkehelse og tannhelse 36

Økonomiplan 2019-2022

F. Fylkestinget ønsker at det ses på mulighetene for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ. G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen. Fylkestinget har behandlet saker knyttet til punktene B, C og E. Gjeldende tannhelseplan forlenges til å gjelde ut året 2019. Fylkesrådmannen legger til grunn at framtidig klinikkstruktur vil bli vurdert etter sammenslåingen til ett Agder. Det arbeides fortsatt nasjonalt med kvalitetsindikatorer. Når dette arbeidet er ferdig vil det være aktuelt å innføre nasjonale brukerundersøkelser. Det legges derfor ikke opp til noen lokale brukerundersøkelser på nåværende tidspunkt. Det gis i dag tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. Tilgangen på spesialister i fylket anses å være rimelig god. Særlig utsatte grupper En målsetting for tannhelsetjenesten er å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Ordningen med TOO (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, odontofobi) har for tiden lang ventetid. Det er planlagt å øke kapasiteten fra 0,2 til 0,4 tannlegestilling, 0,3 til 0,5 for tannhelsesekretær og fra 0,2 til 0,3 for psykologspesialist. Dette skal i hovedsak finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Statens barnehus i Kristiansand er et tverrfaglig kompetansehus for barn, ungdom og utviklingshemmede voksne hvor det er mistanke om eller som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. Tannhelsetjenesten i Aust- og Vest- Agder bidrar hver med 0,4 tannlegestilling for å bistå med undersøkelse. Tannhelsetjenesten tilbyr for tiden tannbehandling i narkose to dager per uke. I 2017 ble 81 pasienter behandlet i narkose. Framtidig behov forventes å være 1,5 dager i uken. Deler av aktiviteten er direkte knyttet til direkte knyttet til TOO. Deler av dette finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Pasientene som behandles i narkose har et stort og krevende behandlingsbehov. Det brukes i dag totalt 1 tannlegestilling for å dekke behovet. 0,2 stilling søkes dekket av Helsedirektoratet, da dette knyttes til TOO aktiviteten. Likhet i tannhelse I tannhelselovens § 1-2 heter det: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.» Et overordnet mål i helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid er at den enkelte, i størst mulig grad, skal bli i stand til å ivareta sin tannhelse. Tannhelsetjenestens oppgave er å legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en akseptabel tannhelse. Folkehelse og tannhelse 37

Økonomiplan 2019-2022

Tannhelsetjenesten i Aust-Agder jobber systematisk med folkehelsearbeid. Som overordnet mål skal tannhelsetjenesten arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. For å nå målet må helsefremmende og forebyggende arbeid vektlegges. Tannhelsestatistikken viser en betydelig skjevfordeling mellom ulike grupper i befolkningen. Majoriteten av barn og unge har svært god tannhelse, mens om lag 10 prosent av barn og ungdom har betydelige tannhelseproblemer. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levekår, sosiale forhold og tannhelse. Dette gir store utfordringer som krever tverrfaglig innsats i en felles satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak. Den største utfordring framover er særlig knyttet til pasientgruppe C2: Brukere av hjemmesykepleie. Disse pasientene bor hjemme og i omsorgsbolig. Gruppen øker i antall fordi levealderen øker, flere bor hjemme og flere beholder egne tenner. Prosjektet med eldre i omsorgsbolig viser at det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet. Et av tiltakene er registrering av BSI (belegg-/slimhinneindeks). Denne gir et bilde av munnhygiene og oral helse. Det legges ned betydelige ressurser i forebyggende arbeid og utadrettet virksomhet. For å kvalitetssikre og systematisere folkehelsearbeidet over tid er det behov for å styrke dette arbeidet. Kompetanse og kvalitet Kompetanseutvikling og kvalitetssikring er en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne nå målsettinger og tilby brukerne et faglig forsvarlig tilbud er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Systematisk etterutdanning skal vektlegges og gode fagmiljø sikres på klinikkene. For å sikre kompetanseutviklingen gjennomfører tannhelsetjenesten følgende tiltak:  Tilskudd til eksterne kurs  Fagsamling for hele tannhelsetjenesten  Distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold, blant annet førstehjelpskurs  Tilbud om faglig veiledning på klinikkene 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Tannhelsetjenesten har til sammen 52 behandlingskontor, om lag 44 av disse er i daglig bruk. Det er variasjon i standarden, både bygnings- og utstyrsmessig, men i all hovedsak er standarden tilfredsstillende. Tannhelsetjenesten vil i 2019 kunne oppgradere utstyr tilsvarende 2-3 uniter. I tillegg kan tannhelsetjenesten omdisponere innenfor gitt ramme, eller disponere merinntekter til utstyrsanskaffelser. Det er i økonomiplan innarbeidet 13 mill. kroner til investeringer i ny tannklinikk i Grimstad i 2020. Det er foreløpig innarbeidet en økning i husleie på 200 000 kroner i 2020 og 400 000 kroner i 2021.

Folkehelse og tannhelse 38

Økonomiplan 2019-2022

3.4.2.5 Tannklinikker Det er i økonomiplan innarbeidet 13 mill. kroner til investeringer i ny tannklinikk i Grimstad i 2020. Dette kommer i tillegg til byggekostnader for ny tannklinikk på 25,2 mill. kroner. Det er inngått leiekontrakt for nye klinikklokaler på Evje som vil være ferdig til overtakelse 1.12.2018. Froland kommune som er utleier av tannhelselokalene i Froland er i gang med en oppussing av bygget. Lokalene er slitte og en del av utstyret er også slitt. En trenger 500 000 kroner i utstyrsmidler som sammen med allerede budsjetterte midler vil være nok til å bytte ut utstyr som trenger det. Beløpet til fornying av utstyr i 2019 er innarbeidet i økonomiplanen.

Det vil bli fremmet egen sak om endringer i leieavtalen i fylkesutvalgets møte 4. desember..

Folkehelse og tannhelse 39

Økonomiplan 2019-2022

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:     

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetansebygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle sjangre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres ha likestilling, inkludering og mangfold som gjennomgående tema med fokus i all kultursatsing i fylkeskommunen.

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er:  

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst- og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetansebygging.

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene:     

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden:   

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg AustAgder 2018-2021 blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer. Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder «Et godt Varp» gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Planen ble rullert i 2014 for perioden 2015-2018. Kultur 40

Økonomiplan 2019-2022

 

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekområdet. I regionplanarbeidet har en utarbeidet et strategisk notat («Kultur - opplevelser for livet») som peker på syv spesifikke satsingsområder frem mot 2020. Tiltakene etableres i et bredt regionalt samarbeid.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om tilskudd til drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden På en rekke fagfelt innen kultursektoren foregår det en omlegging av nasjonale støtteordninger. Flere tiltak som har vært inne på statsbudsjettet, er overført til Norsk kulturfond som forvaltes av Norsk kulturråd. Flere nasjonale tilskuddsytere varsler at en forpliktende, økonomisk forankring i regionen for kunst- og kulturtiltak er avgjørende for nasjonale bidrag. En ny oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene er varslet, og for kulturminnevern er det signalisert store endringer med å overføre førstelinjetjenesten fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Det er rimelig å anta at endringene vil ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen, uten at en nå kan se omfanget av disse. På kulturfeltet er det også varslet at det vil bli overført oppgaver fra statlig nivå til regionalt nivå. Stortingsmeldingen om oppgaver til de nye regionene ble fremlagt 19. oktober 2018. I meldingen varsles det at noen oppgaveområder skal utredes videre. Dette gjelder blant annet innenfor kulturfeltet, hvor det skal legges fram en kulturmelding som vil varsle et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver enn i dag. Kulturdepartementet legger frem den nye kulturmeldingen ved årsskiftet 2018/2019. Meldingen skal favne bredt og ta opp temaene bibliotek, spill, film, kunstfeltene, arkiv, museum og frivillig kulturliv. Meldingen skal se på kulturpolitiske konsekvenser av bl.a. teknologisk utvikling, globalisering, demografiske endringer, samfunnsøkonomiske realiteter og nye forvaltningsstrukturer, og skal inneholde mål for framtidens nasjonale kulturpolitikk og en avklaring av hvilken rolle staten skal ha sett i forhold til de øvrige forvaltningsnivåene. Kunst- og kulturinstitusjoner De statlige tilskuddene til kunst- og kulturinstitusjonene har ikke blitt lønns- og prisjustert tilsvarende deflatorsats de siste årene. Aust-Agder fylkeskommune yter tilskudd til flere regionale kunst- og kulturinstitusjoner i tråd med en fordelingsnøkkel som er fastsatt i samarbeidsavtaler der de regionale tilskuddene reguleres i forhold til det statlige tilskuddet. Dette medfører at flere av institusjonene innen kulturfeltet får lavere driftstilskudd enn reell lønns- og prisutvikling. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Ifølge avtalen mellom de regionale finansieringspartene skal Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads tilskuddsforpliktelse er indeksregulert i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke den resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen.

Kultur 41

Økonomiplan 2019-2022

Grimstad kommune bidrar med 1,217 mill. kroner og Arendal kommune med 760 000 kroner. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5,620 mill. kroner i 2019. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 på 123,1 mill. kroner. Sørlandets kunstmuseum og Kunstsiloprosjekt Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene, og Aust-Agder fylkeskommune dekker 20 % av det regionale bidraget. Dette tilsvarer 8 % av tilskuddet fra tilskuddspartene som er regulert gjennom en samarbeidsavtale som løper ut 2019. Det er innarbeidet et tilskudd på 1 586 000 kroner i 2019, og dette er videreført resten av planperioden. Ny samarbeidsavtale må reforhandles i løpet av 2019. SKMU har gjennom en samarbeidsavtale med AKO kunststiftelse fått evigvarende disposisjonsrett over en stor kunstsamling med nordisk samtidskunst. Samlingen er under utvikling. I fylkestingssak 7/2018 ble det vedtatt å bevilge 5 mill. kroner til medfinansiering av Kunstsiloen. Tilskudd til investeringen er avsatt i 2020. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å bevilge 175 mill. kroner som investeringsstøtte til Kunstsilobygget. Av dette foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til prosjektet i 2019. Driftstilskuddet til SKMU følger vedtatt fordelingsnøkkel med utgangspunkt i tilskuddet fra Kulturdepartementet. SKMU har søkt de offentlige stifterne om økt driftstilskudd fra 2019 som en opptrapping til Kunstsiloen står ferdig. Kristiansand kommune ønsker en dialog med fylkeskommunene om en økning av det regionale driftstilskuddet. Inntil ny avtale foreligger er tilskuddet videreført med utgangspunkt i dagens avtale. Aust-Agder museum og arkiv (AAma) I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det avsatt 22,470 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS er 13,398 mill. kroner i 2019. Oppfølging av regionplanens kultursatsing Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer. Kompetanse En del av oppfølgingen av Regionplan Agder 2020s kultursatsing har blitt gjennomført i form av kurs og seminarer som følger opp satsingsområdene. Det fremmes egne saker om oppfølging av regionplanens kultursatsing. Heimover Heimover har søkt om et nytt treårig tilskudd til festivalen. Tilskuddet er forlenget, og det avsettes årlig 100 000 kroner i 2019-2021 til musikkfestivalen. Kortfilmfestivalen i Grimstad Norsk filminstitutt har varslet kutt i statlige bevilgninger til Kortfilmfestivalen grunnet at festivalen primært er en bransjefestival og ikke en publikumsfestival. Festivalen har søkt økt støtte fra Grimstad kommune og fylkeskommunen. Det avsettes 820 000 kroner til Kultur 42

Økonomiplan 2019-2022

Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2019. Dette er en økning på 150 000 kroner i tillegg til deflatorjustering. Det forutsettes at Grimstad kommune bidrar med tilsvarende økning. Sørnorsk filmsenter Det settes av 373 000 kroner til Sørnorsk filmsenter i 2019. Eierne har en forpliktelse til å bidra med midler til driften av selskapet, og eierne må dekke sin prosentvise andel av lønn og andre driftskostnader. Ungdoms-VM i seiling Kongelig Norsk Seilforening (KNS) søker i samarbeid med Risør Seilforening (RSF) om støtte til å gjennomføre ungdoms-VM i seiling i Risør i 2019. På RUP Aust-Agder settes det av 200 000 kroner til arrangementet. Det forutsettes at Risør kommune bidrar med tilsvarende beløp. UKM landsfestival 2020 Administrasjonen har etter søknad fått tildelt arrangøransvaret for landsfestivalen for Ung Kultur Møtes (UKM) i 2020 i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. Det tas sikte på legge fram en sak i løpet av våren 2019 med mer detaljer omkring arrangementet og budsjett. Diverse kulturtiltak Det foreslås å sette av 300 000 kroner årlig til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til bruken av midlene i egne saker. Strategisk plan for kunst og kulturformidling Planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i AustAgder 2016-2019 fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme. Et av tiltakene i denne planen er å foreta en kartlegging av ungdom og deres deltakelse i kulturlivet i løpet av planperioden. Dette vil bli fulgt opp gjennom Ungdata-undersøkelsen som gjennomføres i 2019 med blant annet fokus på ungdommenes fritidsvaner.

Kultur 43

Økonomiplan 2019-2022

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg, transport, trafikksikkerhet og arbeidet med areal- og transportplanen for Arendalsregionen. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 558 kilometer fylkesveg og 99 kilometer gang- og sykkelveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler. Agder Kollektivtrafikk AS ivaretar driftsansvaret for busstransporten. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen,  delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen,  være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet,  i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil,  bidra til universell utforming,  legge til grunn «nullvisjonen», en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer I nasjonal transportplan 2018-2029 er det pekt på tre hovedmål:  bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet,  redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen,  redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 og regional transportplan trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene og utfordringer knyttet til infrastruktur. Det er behov for et mangfold av løsninger for å dekke det økende transportbehovet som innbyggerne og næringslivet har.

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Et effektivt samferdselsnett er en forutsetning for at en kan sikre et konkurransedyktig næringsliv og bosetting i hele Agder. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den Samferdsel 44

Økonomiplan 2019-2022

blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er viktig å videreutvikle kollektivtransporten. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen. Det er likevel behov for ytterligere tiltak for å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen og legge til rette for en ønsket utvikling i alle deler av fylket. Planarbeidet for firefelts E18 Dørdal – Tvedestrand og E18 Arendal – Grimstad er påbegynt. Målsettingen for arbeidet er at det skal vedtas kommunedelplaner for strekningene i løpet av høsten 2019. For å kunne oppnå ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden gjennomføre en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Det er vedtatt å legge forslag til areal- og transportplanen for Arendalsregionen ut på offentlig høring.

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41. Anleggsarbeidene på ny E18 Tvedestrand-Arendal er godt i gang og åpning av parsellen er satt til 15. oktober 2019. Planarbeidet for strekningene E18 Dørdal – Tvedestrand og E18 Arendal – Grimstad pågår. De berørte kommunene deltar i et interkommunalt plansamarbeid for begge strekningene. Fylkeskommunen deltar sammen med en prosjektansatt plankoordinator inn i arbeidet og har en koordinerende rolle i planprosessen. Det er lagt opp en ambisiøs fremdriftsplan for arbeidet. Det forventes at kommunene kan vedta kommunedelplaner for strekningene i løpet av høsten 2019. På rv 9 åpnet parsellen Skomedal i oktober 2017. I vedtatt handlingsprogram for riksveger er det totalt satt av 324 mill. kroner til rv 9 i perioden 2018-2023. Prosjektet Bjørnarå - Optestøyl er fullfinansiert og anleggsarbeid pågår med planlagt åpning høsten 2019. Neste prosjekt er Besteland – Helle. I vedtatt handlingsprogram legges det opp til anleggsstart i 2022. I forbindelse med statsbudsjettet 2019 er det fra fylkeskommunens side tatt initiativ til å prøve å få inn vedtak som muliggjør anleggsstart høsten 2019. Det er også tatt initiativ til en dialog med departementet om det er mulig å få til en forskuttering av restfinansieringen på rv 9 med avsatte midler fra konsesjonskraft slik at prosjektet «Gul midtstripe til Hovden» kan realiseres innen 2025. Det foreligger ikke svar på initiativet. Rv 41 er en viktig veg som binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Gjennom Nasjonal transportplan ble det satt av lite midler til denne vegen i Agder. Det pågår noe utbedringsarbeid i Telemark, men det gjenstår store investeringsbehov. I handlingsprogram for riksveger er det for 2022 og 2023 satt av totalt 20 mill. kroner til å utbedre strekningen Søre Herefoss - Hynnekleiv. Videre er det satt av 14,1 mill. kroner til utbedring av tre bruer i 2019 og 2020. I handlingsprogram for riksveger er det satt av 21 mill. kroner til opparbeidelse av kollektivknutepunkt i Øygardsdalen, Grimstad og 1 mill. kroner til ekspressbusstopp på Nedenes, Arendal. Det er også satt av 20 mill. kroner til gang- og sykkelveg langs fv 420, StølenTorsbudalen i forbindelse med E18-utbyggingen. Samferdsel 45

Økonomiplan 2019-2022

By- og tettstedsutfordringer Regjeringen forventer at det utarbeides regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Da arbeidet med areal- og transportplanen for Arendalsregionen (Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand) startet opp i 2013/2014, var det lagt opp til at plansamarbeidet med kommunene, vegvesenet, fylkesmannen og kommunene skulle ha en varighet på tre år. Alle partene i samarbeidet bidro med økonomiske midler. Samarbeidet har vist at det er behov for en felles regional arena for samhandling, beslutning og gjennomføring av felles utfordringer innenfor areal- og transportplanleggingen. Videre har dette felles planarbeidet vist at det må brukes mye tid på informasjon og drøftinger i prosjektgruppa, styringsgruppa og i kommunene. I ett Agder perspektiv, vil det være naturlig å koble planarbeidet i Kristiansandsregionen sammen med planarbeidet i Arendalsregionen. ATP – styringsgruppa drøftet den 27.09.18 videreføring av areal- og transportplansamarbeidet i Arendalsregionen. Det var enighet om at prosjektet bør videreføres. Lønnsmidler til en fast prosjektleder er innarbeidet i fylkeskommunens budsjettog økonomiplan. Forslag til areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen er utarbeidet. Fylkesutvalget vedtok i sak 91/2018 å legge planforslaget ut på høring. Det legges opp til at fylkestinget kan endelig vedta ATP-plan for Arendalsregionen våren 2019. Styringsgruppa for ATP-planen deltar i et nettverk for mellomstore byer med målsetting om å komme i posisjon til å forhandle om en fremtidig byvekstavtale. I dag er det kun de ni byene som var med i «fremtidens byer» som kan forhandle med staten om en byvekstavtale. En byvekstavtale vil ha som formål å utvikle arealbruk og transportløsninger som gir god framkommelighet og godt bymiljø. En byvekstavtale vil inneholde klimamål samtidig som det sikrer statlig medfinansiering av tiltak. Nettverket av mellomstore byområder jobber for å få byområdene med i nasjonal transportplan 2022 -2033. Det er bevilget midler til planlegging av tiltak som kan bidra til å nå målene i ATP-planen for Arendalsregionen i 2018. Av ulike årsaker gjenstår det ubrukte midler fra 2018 bevilgningen. Det er derfor ikke behov for å sette av nye midler til dette i 2019. I vedtatt handlingsprogram var det lagt inn 5 mill. kroner til planlegging i 2019. Disse midlene foreslås lagt inn i 2020 i stedet. Det vil være behov for å gjøre overordnede planutredninger for å løse vegutfordringer parallelt med planleggingen av ny E18. Det må fortløpende vurderes om det skal utarbeides reguleringsplaner for prosjekter som kan inngå i en mulighetsstudie for ei bymiljøpakke. Reguleringsplaner er «ferskvare» og det anbefales derfor ikke å starte opp reguleringsplanarbeid i de tilfellene det ikke foreligger realistiske finansieringsmuligheter til gjennomføring av tiltakene innen rimelig tid. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Samferdsel 46

Økonomiplan 2019-2022

Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og Elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Driftskontraktene kostnadsreguleres etter Statistisk Sentralbyrås «kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Drift og vedlikehold av veger i alt». Denne indeksen har over tid gitt en høyere prisvekst enn den generelle kostnadsveksten. F.eks. ble kostnadsveksten fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal 2018 på 5 %. Når budsjettene deflator-justeres mens driftskontraktindeksen er vesentlig høyere, fører det til at driftsnivået senkes grunnet høyere kostnader. Driftskontrakten for Setesdal er en mangedelt kontrakt. Driftskontrakten har vært ute på anbud i 2018. Prisene har økt med 5,3 mill. kroner eller om lag 20 %. Omfanget av kontraktene er ikke vesentlig endret fra tidligere. Kontraktene i Setesdal har tidligere hatt lave timepriser og kostnadsøkningen antas å være en markedstilpasning. I forkant av anbudsinnbydelsen ble det foretatt kostnadsanslag på tradisjonell kontrakt og mangedelt kontrakt. Mangedelt kontrakt hadde 12 % lavere kostnader enn en tradisjonell kontrakt. Elektrokontrakten for Aust-Agder har også vært ute på anbud i 2018. Elektrokontrakten er oppjustert, basert på erfaringstall slik at ny elektrokontrakt synliggjør de faktiske kostnader til elektroarbeider. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene.

Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2014 31.8.2019 Mesta AS 1.9.2015 31.8.2020 NCC Roads AS 1.9.2016 31.8.2021 Mesta AS 1.9.2018 31.8.2026 Diverse entreprenører 1.9.2018 31.8.2020 Traftec

Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, dekkelegging, oppmerking, bruvedlikehold og mindre utbedringer. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har fullmakt til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. I driftsbudsjettet har en lagt inn 2,0 mill. kroner i budsjettet til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Disse trafikksikkerhetsmidlene kan kommunene søke på med forutsetning om at de stiller med en egenandel på 50 %. 3,5 mill. kroner er flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet knyttet til prosjektet Myrene – P-hus Vest, GSV (Arendal). Driftsfinansieringen av investeringer er redusert tilsvarende. I økonomiplanen 2018-2021 ble utgiftene til driftskontrakter for 2018 redusert med 5 mill. kroner. Dette nivået er videreført i økonomiplan 2019 – 2022 og innebærer at en lavere ramme er lagt til grunn i økonomiplan 2018 – 2021.

Samferdsel 47

Økonomiplan 2019-2022

Kostnadsutviklingen for driftskontraktene er høyere enn den generelle prisveksten. I tillegg er kostnadene til driftskontrakt for Setesdalen økt med 20%. Dette innebærer at det blir en reell nedgang i driftsnivået på fylkesvegene. For 2019 er det satt av 222 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 141,5 mill. kroner til driftskontrakter, 54 mill. kroner til asfalt, 6,5 mill. kroner til oppmerking,12,5 mill. kroner til bruvedlikehold, 4,5 mill. kroner til strøm, 0,5 mill. kroner til mindre utbedringer, 0,5 mill. kroner til kampanjer i sykkelbyprosjekter og 2 mill. kroner til TStiltak i kommunene. I Beløpet er deflatorregulert ut planperioden. Fylkeskommunen har et ansvar for å koordinere trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. I sak 39/2018 vedtok fylkestinget strategiplan for trafikksikkerhet i Agder 2018 – 2029. Arbeidet med tiltaksplan som skal anbefale tiltak som kan følge opp målene i strategiplanen er påbegynt. Det legges opp til at strategiplanen kan endelig behandles i 2019. Trafikksikkerhetsforum for Aust-Agder er et forum der mange etater med ansvar for trafikksikkerhet deltar/samordner trafikksikkerhetsarbeidet i Aust-Agder. Det er avsatt 0,43 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til formålet. I fylkestingssak 42/2016 ble det vedtatt å sette i gang prøveprosjekt for trafikksikkerhetstiltak rettet mot ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder. På grunn av endrede forutsetninger har trafikksikkerhetsforum anbefalt et endret prosjekt for elever i videregående skole. Prosjektet gjennomføres i regi av elever som søker om å bli TS-ambassadører på skolene. TS-ambassadørene skal sette i gang definerte tiltak på skolene. Det inngås avtaler med TS-ambassadører i alle videregående skoler i Aust-Agder. Årlige prosjektkostnader er 300 000 kroner. Innenfor trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å målrette tiltakene slik at utsatte grupper får tilpasset trafikkopplæring. «Kjør for livet» er et tilbud som gir et tilpasset opplegg for risikovillig og spenningssøkende ungdom. Det er satt av 0,7 mill. kroner per år til og med 2020 til dette. Det er budsjettert med 0,58 mill. kroner årlig til drift av Myra sykkelgård i planperioden.

3.6.3.2 Investeringer til vegformål Fylkestinget behandlet handlingsprogram for fylkesveger i sak 53/2016. Handlingsprogrammet for 2017-2020 ble i sin helhet innarbeidet i økonomiplanen. Handlingsprogrammet revideres hver høst for at fremdrifts- og kostnadsjusteringer kan tas hensyn til ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. Justeringene er innarbeidet i dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Enkelte endringer er kommentert nedenfor: Fv 410 Ny veg til Arendal Havn. Fylkestinget vedtok intensjonsavtale med Arendal kommune i sak 1/2017 om samarbeid om bygging av ny vei til Arendal Havn. Arendal kommune utarbeider reguleringsplan for veianlegget. Planarbeidet er blitt noe forsinket, og det foreslås at avsatte midler i økonomiplanen for 2019 og 2020 forskyves ett år slik at det settes av 10 mill. kroner i 2020 og 25 mill. kroner i 2021. Når godkjent reguleringsplan med kostnadsoverslag foreligger vil det bli utarbeidet en ny avtale sammen med Arendal kommune for gjennomføring. Avtalen vil bli fremmet som egen sak for fylkestinget. Samferdsel 48

Økonomiplan 2019-2022

Fv 410 – Harebakken – Barbu. Fv 410 er den mest trafikkerte fylkesvegen i Aust-Agder. I handlingsprogrammet for fylkesveger er det prioritert tre ganger 10 mill. kroner til tiltak på strekningen. Når ny E18 Arendal – Tvedestrand står ferdig forventes det at en stor andel av trafikken som i dag går på Kystveien blir ledet ut til E18 via ny adkomstveg fra Krøgenes. For å oppnå ønsket trafikknedgang og bedring av forholdende for kollektivtransporten, gående og syklende, vil det være nødvendig å gjøre tiltak på Kystveien. Det anbefales at avsatte midler til fv 410 Harebakken – Barbu kan benyttes på strekningen Harebakken – Krøgenes, og fordeles med 2 mill. kroner i 2019, 11 mill. kroner i 2020, 10 mill. kroner i 2021 og 7 mill. kroner i 2022. Fv 415 Fiane – Simonstad. Planleggingsarbeidet har hatt utfordringer med å avklare forholdet til dagens fv 415 som er fredet fra Storbrua og mot Åmli. Videre prosjekteringsarbeid vil derfor ikke kunne starte opp før i slutten av 2019. De økonomiske ressursene tilpasses dette, og det settes av 2 mill. kroner i 2019 til prosjektering. Dersom Biozinproduksjonen kommer i gang på Jordøya er det behov for videre utbedring av fv 415. Dette vil en eventuelt komme tilbake til i egen sak. Kostnadene for fullføring av fv 415 er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveger i årene 2023-2024. Fv 42 Hovland – Lislevann, utbedring. Kontrakten med entreprenøren har en lavere kostnad enn byggherreoverslaget. Totalkostnaden reduseres fra 87 til 82 mill. kroner. Reduksjonen på 5 mill. kroner innarbeides i budsjett for 2019. Ny veg til Gullknapp. I fylkestingets sak 41/2018 ble det vedtatt en intensjonsavtale vedrørende ny veg til Gullknapp. Kostnadsrammen er på 100 mill. kroner eks. mva og kostnadene skal deles likt mellom tre parter. Planarbeidet er påbegynt. Det forventes at anleggsarbeidene kan starte i 2021. Fylkeskommunens andel i prosjektet er lagt inn fra 2021. Fv 126 Stien bru. Oppstartmelding for prosjektet ble behandlet av fylkestinget i sak 24/2018. Etter tilbudsfristens utløp ble det kun gitt inn ett tilbud. Tilbudet ble avvist. På bakgrunn av ny kunnskap og nye krav er det foretatt tilleggsprosjektering hvor bl.a. brufundamenter må bygges nye. Anslaget for prosjektet er nå 11,0 mill. kroner. Prosjektet er innarbeidet i budsjettet for 2019 med justert kostnadsramme. Fv 410 Blødekjærtunnelen. Tunnelen ble i 2018 oppgradert med ny strømtilførsel, nytt lys- og ventilasjonsanlegg. I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften er det også behov for en sikkerhetsoppgradering av nødstasjoner, nye dører, telefonanlegg, samt merking, skilting, brannsikring og oppsetting av rømningslys. Totalkostnaden for disse arbeidene er beregnet til 10 mill. kroner som er innarbeidet i budsjettet for 2019. Fv 409 Holtet – Skudereis GSV. Fylkeskommunen er tildelt 12 mill. kroner fra statlig tilskuddsordning til økt sykkelbruk til prosjektet. Det er inngått intensjonsavtale med Arendal kommune om fullfinansiering av prosjektet. Byggherreanslaget viser en prosjektkostnad på totalt 24 mill. kroner. Da det er tildelt statlige midler til prosjektet og disse må brukes innen to år er prosjektet fremskyndet til 2019. Fylkeskommunens utgifter er som følge av statstilskuddet redusert fra 12 mill. kroner til 6 mill. kroner. Samferdsel 49

Økonomiplan 2019-2022

Asfaltering av grusveier. Ved siste budsjettbehandling vedtok fylkestinget å sette av 5 mill. kroner i 2018 og 5 mill. kroner i 2019 til asfaltering av grusveger. Det foreslås derfor å ta bort posten asfaltering av grusveier i 2022. GS i sentrumsområdet Grimstad/fv 37 Homborsundveien. Ved behandling av handlingsprogram for fylkesveger vedtok fylkestinget i sak 53/2016 i pkt. 10: «Fylkestinget ønsker å gå i dialog med Grimstad kommune om eventuell samfinansiering av gang- og sykkelvei, fv 37, Omre – Homborsund brygge». Det foreslås at en delfinansiering av fv 37, Homborsundveien GSV kan dekkes innenfor ramma. Det er totalt satt av 10 mill. kroner i 2020 og 10 mill. kroner i 2021. Fv 417, Renstøl, GSV. Fylkestinget vedtok i sak 67/2018 å disponere overskytende midler etter bompengeinnkrevingen på E18. I størrelsesorden 17 mill. kroner er foreslått benyttet til tiltak for gående og syklende langs fylkesveger i Gjerstad. Veganlegget v/Renstøl må sees i sammenheng med dette arbeidet. 9 mill. kroner tas derfor ut av handlingsprogrammet og økonomiplanen. Fv 42, Blakstadheia – Blakstad bru, GSV. I fylkestingets sak 67/2018 ble det vedtatt en intensjonsavtale om bygging av gang- og sykkelveg med tilskudd fra private utbyggere på 8 mill. kroner. Intensjonsavtalen legger til grunn at en skal søke om statlige tilskuddsmidler til anlegget. Dersom dette ikke innvilges skal prosjektet fullfinansieres likt mellom Froland kommune og fylkeskommunen. Prosjektet er lagt inn i handlingsprogram for fylkesveger og økonomiplan 2019-2022 med 3 mill. kroner i 2022. Forkjørselsvegskilting. For å prioritere trafikken på de viktigste veiene pågår det et omfattende arbeid med å skilte vegene som forkjørsveger. Det anbefales å gi dette arbeidet høy prioritet og øke investeringene med 1 mill. kroner i økonomiplanperioden. Samleposten til TS- tiltak reduseres tilsvarende med 1 mill. kroner i økonomiplanperioden. Kollektivtiltak. Det er satt av 6 mill. kroner til formålet hvert år i økonomiplanperioden. Over lang tid er det prioritert oppgradering av bussholdeplasser langs linje 100 og 101. Dette er fortsatt prioriterte linjer i Aust-Agder. Samtidig vil det også bli vurdert behov for tiltak på andre strekninger. Det er akkumulert et mindreforbruk på investeringer til kollektivtiltak. Det foreslås derfor å redusere investeringen i 2019 med 5 mill. kroner til 1 mill. kroner. Overskytende midler etter bompengeinnkreving. Fv 420, Skjerpe bru – fv 420 Ågre bru – Tjore – fv 417/418 i Gjerstad. Fylkestinget behandlet sak om disponering av overskytende midler etter bompengeinnkreving i sak 18/67. Fylkestinget vedtok at overskytende midler kan benyttes til fv 402 - Skjerpe bru i Lillesand, Fv 420, GSV Ågre bru – Tjore i Grimstad og div. prosjekter langs fylkesveger i Gjerstad kommune. Totalt 44 mill. kroner inkl. moms er innarbeidet i budsjettog økonomiplan 2019 – 2022. 36,618 mill. kroner er tilskudd fra bompengeinnkrevingen på E18. Midlene er innarbeidet i budsjett/økonomiplan.

Samferdsel 50

Økonomiplan 2019-2022

Handlingsprogram 2019 - 2022 Investeringsprogram fylkesveg Beskrivelse av tiltak

Kommune

Fv 323 Ose bru

Bygland

Lengde (m) 90

Fv 410 ny veg til Arendal havn, Eydehavn

Arendal

1 000

Fv 409 Krøgenes - Tromøybrua,

Arendal

450

Fv 410 Grenstøl - Glastad

Tvedestrand

Fv 410 Harebakken - Krøgenes

Arendal

11700

Fv 415 Fiane - Simonstad

Åmli Birkenes/ Evje&Hornnes

650

800

Fv 42 Hovland - Lislevann, utbedring

F.kl

ÅDT

250

Kost.ansl (mill.)

Usikkerhet

2020

2021

8550

67,0 +/-10%

10,0 28,0

25,0

33,0

10,0

2,0

11,0

10,0

7,0

30,0

2,0

11,0

35,0

37,0

85,0

1,0

5,0

27,0

100 (33)

fv 126, Stien bru

Froland

11,0

Blødekjærtunnelen

Arendal

10,0

75,0

32,0

150,0

Fv 420 Vallesverdtunnelene, lys mm.

Lillesand

726

1900

10,0 +/-25%

5,0

Fv 411 Laget - Bergendal Asfaltering av grusveger

Tvedestrand Aust-Agder

440

600

+/-10%

2,0

10,0

48,0

24,0

48,0

99,0

115,0

412,0 5,0

2,0

4,0 5,0

5,0

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og OV-anlegg Sum Mindre utbedringer Fv 414 Fjellheim - Vegårshei st. GS-veg

Vegårshei

950

1050

24,0 +/-25%

Fv 409 Holtet - Skudereis, gs-veg

Arendal

900

4550

24,0 +/-10 %

Fv 417 Renstøl, fortau

Gjerstad

fv 33, Kryssen - Dømmesmoen, fortau

Grimstad

GS i sentrumsområdet Grimstad/fv 37 Homborsundveien

Grimstad

Fv 212 Kirkeveien, Hisøy, fortau

Arendal

GS i sentrumsområdet Arendal

Arendal

33,0 11,0

ATP Arendalsregionen

6,0

8,0

6,0

26,0

18,0

10,0 12,0

6,0

40,0 12,0

6,0

4,0

B 250

10,0 4750

3,0 +/-25%

Froland

10,0

6,5

10,0

1,0

Tiltak etter GS-inspeksjoner

1,0

4,0

3,0

1,0

4,0

14,5

34,0

15,0

9,0

72,5

Bygland

215

150

5,0 +/-25%

5,0

Fv 323 Heddeneset, tunnelbelysning

Bygland

380

100

5,0 +/-25%

5,0

Forkjørsvegskilting

1,5 D

1,0

Fv 304 Geiteskaret, tunnelbelysning

Arendal

3,0 16,5

14,0 +/-40%

Sum Tiltak for gående og s yk lende

20,0

3,0

Sykkelregion

Fv 214 Kirkeveien, bredde-/siktutbedring

35,0

5,0

32,0

Sum Store fylk es anlegg

20,0

65,0 +/-40%

Fv Gullknappveien

fv 42 Blakstadheia - blakstad bru GSV

Sum 2019 - 2022

2022 20,0

80,0 +/-40%

85,0

6 300

2019

3150

1,5

5,0 5,0 1,5

4,0

6,0 4,0

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS

5,0

7,0

6,0

24,0

Sum Trafik k s ik k erhets tiltak Støytiltak/miljø/FOU

10,5 1,0

8,5 1,0

17,5 1,0

7,5 1,0

44,0 4,0

1,0

4,0

1,0

6,0

19,0

1,0

6,0

19,0

Sum Miljø- og servicetiltak Nye/oppgradering av holdeplasser/div kollektivtiltak Sum Kollektivtrafikk Planlegging, ATP Arendalsregionen

5,0

Diverse planlegging

5,0

7,0

6,0

24,0

Sum Planlegging

5,0

12,0

6,0

29,0

Diverse grunnerverv

1,0

4,0

Sum Grunnerverv

1,0

4,0

201,0

120,5

151,5

Disposisjonsfond

Sum disposisjonsfond Sum

151,5

624,5

Overs k ytende midler etter bompengeinnk reving Lengde (m)

F.kl

ÅDT

Kost.ansl Usikker(mill.) het 10

Beskrivelse av tiltak Fv 402 Skjerpe bru

Kommune Lillesand

Fv i Gjerstad

Gjerstad

Fv 420 Ågre bru - Tjore, gsv

Grimstad

Sum

2019

2020

Sum 2019 - 2022 10,0

2022

10 4 14

Samferdsel

2021 6

17,0 17,0 0

44,0

Økonomiplan 2019-2022

Handlingsprogram 2023 - 2024 Investeringsprogram fylkesveg Program

Beskrivelse av tiltak

I310 I310

Fv 415 Fiane - Simonstad ATP Arendalsregionen Sum Store fylk es anlegg Fv 411 Østeråtunnelen, Tvedestrand vann/frostsikring/lys Asfaltering av grusveger Aust-Agder Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og OV-anlegg Sum Mindre utbedringer Sykkelregion Fv 42, Blakstad bru - Blakstadheia Froland Tiltak etter GS-inspeksjoner Sum Tiltak for gående og s yk lende Forkjørsvegskilting

I320 I320 I320 I330 I330 I340 I340

I350 I360 I370 I370 I380

Kommune Lengde (m) Åmli

307

Kost.ansl (mill.)

Usikkerhet

ÅDT

650

+/-40%

85,0 24,0 109,0

80,0 24,0 104,0

165,0 48,0 213,0

3000

+/-25%

6,0

8,0

14,0

5,0

10,0

6,0

12,0

17,0 1,0 11,0 1,0 13,0 0,5

19,0 1,0

36,0 2,0

1,0 2,0 0,5

2,0 15,0 1,0

7,0

14,0

7,5 1,0 1,0

15,0 2,0 2,0

6,0

12,0

6,0

6,0 6,0 1,0 1,0 160,5

6,0 6,0 1,0 1,0 146,5

12,0 12,0 12,0 2,0 2,0 307,0

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Sum Trafik k s ik k erhets tiltak Støytiltak/miljø/FOU Sum Miljø- og servicetiltak Nye/oppgradering av holdeplasser/div kollektivtiltak Sum Kollektivtrafikk Planlegging, ATP Arendalsregionen Diverse planlegging Sum Planlegging Diverse grunnerverv Sum Grunnerverv

Totalt

2023

2024

Sum 2023 2024

F.kl

3.6.3.3 Kollektivtransport Bussruter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke operatører Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har kontrakt med i 2019 i de ulike områdene av fylket. Kontrakter – løpetid Ruteområde

Startdato

Ruteområde øst (Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli) Ruteområde vest (Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad og Lillesand) Ruteområde Setesdal (Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle)

Sluttdato

Operatør

01.01.2015

30.6.2022* Agder Buss AS

01.01.2015

30.6.2022* LL Setesdal bilruter

01.01.2017

30.6.2026 LL Setesdal bilruter

*Opsjon på ytterligere to år

I oktober 2017 ble det innført ny pris- og sonestruktur for hele Agder. Det har medført en sonestruktur der hver kommune utgjør en sone. Antall soner er vesentlig redusert. Endringene innebærer også at bussprisene er redusert og harmonisert for hele Agder. Det legges opp til en overføring i 2019 til AKT på 180 mill. kroner (ekskl. mva). Dette om lag 8,2 mill. kroner høyere enn i vedtatt budsjett for 2018. Beløpet er prisjustert ut planperioden. Økningen i overføringer skyldes: Samferdsel 52

Økonomiplan 2019-2022

  



Overføringen til selskapet er justert med statsbudsjettets anslag til forventet lønns- og prisvekst (deflator) med 2,8 %. I rapporten for 1. tertial (ft-sak 32/2018) ble det vedtatt å gjøre enkelte mindre endringer i skysstilbudet med en samlet årlig kostnad på 550 000 kroner I fylkestingssak 21/2018 ble det vedtatt at linje 150 skal følge ny E18 når denne åpner i oktober 2019. I tillegg åpnes det for å etablere en ny linje mellom Risør og Tvedestrand dersom en kan oppnå god korrespondanse med linje 150 på Grenstøl i Tvedestrand. Langs dagens E18 vil det gå skoletransport samt én avgang tur/retur Arendal-Tvedestrand på formiddagen for å dekke handels- og servicereiser. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplanen med 200 000 kroner i 2019 og deretter 1 mill. kroner årlig. Det er avklart at dersom en grunnskoleelev etter kommunens vedtak får gå på skole som ikke er nærskolen skal kommunene kun dekke kostnaden knyttet til reiselengden utover det eleven ville ha reist dersom denne gikk ved sin nærskole. I tillegg er det avklart at kommunene betaler for elevers skyssrett, forutsatt at det er søkt og gitt vedtak om skyss. Faktureringsgrunnlaget er også lavere grunnet nedgang i elevtall i grunnskolen. Samlet sett medfører dette lavere inntekter fra kommunene på om lag 2,6 mill. kroner. AKT har takstmyndighet, men i overføringen til selskapet forutsettes det at takstene økes i samsvar med statsbudsjettets anslag for lønns- og prisvekst på 2,8 %.

Gjennom areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I 2019 er det lagt til grunn en overføring på 3,5 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner er knyttet til å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 100 Arendal – Kristiansand og linje 139 Lillesand – Høvåg – Kristiansand. 2 mill. kroner er knyttet til en videreutvikling av rutetilbudet på linje 36 og 133 som ble iverksatt i juni 2018. Endringen innebar et nytt rutetilbud fra Birkeland til Kristiansand (linje 36) og Lillesand/Kroksteinåsen – Birkeland (linje 133). Dette er lagt til grunn i hele økonomiplanperioden. AKT har gjennom 2018 gjennomført flere forbedringer i tilbudet som fylkestinget ikke har bevilget midler til gjennom overføringer til selskapet:  I økonomiplan 2018-2021 (fylkestingssak 66/2017) ble det akseptert at selskapet kunne iverksette kvartersavganger i rush på linje 101 Arendal – Grimstad, samt unnlate å justere takstene i 2018. Disse tiltakene hadde en samlet kostnad på om lag 3,2 mill. kroner.  I rapporten for 2. tertial (fylkestingssak 57/2018) ble det meldt om at AKT styrker lørdagsfrekvensen på linje 100 og 101 fra månedsskiftet oktober/november 2018, med en årlig kostnad på 3,4 mill. kroner etter vedtak i selskapets styre. Disse endringene er det ikke tatt høyde for i overføringene for 2019. Samlet sett er overføringene i underkant av 5 mill. kroner lavere enn hva de måtte vært for at AKT skal balansere kostnader og inntekter i foreløpig budsjett for 2019. Det er AKTs styre som endelig vedtar selskapets budsjett i desember. Da fylkeskommunen kjøpte seg inn i selskapet i 2013 ble selskapet tilført 19 mill. kroner i aksjekapital. Ved utgangen av 2018 anslås Aust-Agders andel av egenkapitalen i selskapet til rundt 36 mill. kroner. Oppbyggingen av egenkapitalen er en konsekvens av at selskapet i flere år har hatt bedre resultater enn forutsatt ved tildelingen fra fylkeskommunen. Fylkesrådmannens vurdering er at det ikke er et mål å bygge ytterligere egenkapital i selskapet, men derimot anvende oppsparte midler til et godt tilbud for innbyggerne. Det forutsettes at Samferdsel 53

Økonomiplan 2019-2022

AKT legger disse forutsetningene til grunn ved planlegging av aktiviteten slik at en ved utgangen av økonomiplanperioden styrer mot en egenkapital knyttet til Aust-Agder på om lag 19 mill. kroner. I rapporten for 2. tertial ble det meldt om at det er knyttet usikkerhet til kommunal delfinansiering av skoleskyssen. Den kommunale delfinansieringen har ikke fulgt "ordinære" takster, men et eget km-regulativ som vært regulert i samsvar med statsbudsjettets deflator. Som følge av prosjektet om ny pris- og sonestruktur i Agder var det en prosess med kommunene som endte med at kommunene gav positiv tilbakemelding på å videreføre kmregulativet. Et viktig moment for arbeidet med pris- og sonestruktur var å finne løsninger som opprettholdt nivået på kommunal delfinansiering uten at dette påvirket prisstrukturen for ordinære passasjerer. Ved diskusjoner om ny avtale for 2018 er det stilt spørsmål om hvilken takst som skal legges til grunn dersom kommunene ikke lenger ønsker å videreføre kmregulativet. Det arbeides fremdeles med å få avklart dette spørsmålet, og økonomisk effekt av at kommunene ev. kun betaler «app-pris» er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Foreløpige beregninger fra AKT tilsier at årlig effekt av dette med dagens prisstruktur utgjør om lag 12,5 mill. kroner i tapte inntekter fra kommunene i Aust-Agder og tilsvarende om lag 17,5 mill. kroner i Vest-Agder. Dersom det blir en realitet at kommunene skal betale «app-pris» legger en til grunn at AKT håndtere dette. Naturlige følger kan være at rabatt på barnebilletter vil bli redusert og/eller en reduksjon i rutetilbudet utover skoleskyssavgangene. Dette er ikke ønskelig sett fra fylkesrådmannens side. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det legges ikke opp til vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes en videreføring av de kommunale bidragene. Avtalen med Sørlandets Maritime om transporten til Lyngør og Sandøya indeksreguleres etter avtalte indekser. En legger til grunn en kostnadsøkning i samsvar med statsbudsjettets deflator. Takstene endres i samsvar med busstakstene. Det er inngått avtale med Aktieselskapet Colbjørn og Skilsøferja as om felles billettering mellom fergene i Arendal havneområde og bussrutene. Felles billettering gjelder aldersgruppen 0 – 29 år. Avtalens varighet er ut 2019 med mulighet for forlengelse i ett år av gangen i inntil tre år. Avtalen justeres i samsvar med konsumprisindeksen. Det er gjort avtale med havnesjefen i Arendal og Arendal kommune om å oppgradere ferjeanløpene med ventebu og sykkelparkering. Fylkeskommunen har bidratt til å finansiere dette gjennom å avsette samlet 1,5 mill. kroner til formålet. Det gjenstår noen arbeider i Kolbjørnsvik. Ferjer i Arendal havneområde. Fylkestinget har i sak 40/2018 vedtatt en intensjonsavtale med Arendal kommune om å legge ferjetrafikken i Arendal havneområde ut på anbud med forutsetning om at nytt ferjetilbud skal være operativt fra 1.8.2022. Investerings- og driftskostnadene skal deles likt mellom partene. I forslag til budsjettog økonomiplan er det innarbeidet 0,5 mill. kroner årlig til planlegging og utredning i årene 2019 – 2021. Det er avsatt 3 mill. kroner til drift av ferje i økonomiplanen i 2022. Fra 2023 anslås det årlige driftskostnader i størrelsesorden 5 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader til investering og Samferdsel 54

Økonomiplan 2019-2022

drift av havneanlegg. Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene. Utredningsarbeidet en legger opp til vil klarlegge kostnadene. Jernbane I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av 1,5 mrd. kroner til planlegging av Sørvestbanen. Midlene er satt av i siste periode av NTP, 2024-2029. For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes mulighet for en kystnær jernbane videre sørover. Jernbaneforum Sør har bedt Jernbanedirektoratet om å utrede fjerntogstrekningen Oslo – Stavanger. Det er ikke gitt signaler om at dette arbeidet vil bli prioritert. Det må gjøres et påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter for eventuelt å få igangsatt et utredningsarbeid. Togtilbudet på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen har vært ute på anbud. Det Britiske selskapet Go Ahead vant anbudet. Selskapet overtar driften av jernbanestrekningene i desember 2019. Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Det legges til grunn at den statlige prøveordningen med økt tilskudd til spesielle brukergrupper (rullestolbrukere og blinde) videreføres i 2019. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Samferdsel 55

Økonomiplan 2019-2022

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen har et samordningsansvar for arbeidet med næringsutvikling hvor hovedoppgaven er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og bidra til iverksettelse av tiltak for å videreutvikle og styrke eksisterende næringsliv, samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringer Forslag til statsbudsjett 2019 er basert på de samme delmål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk som ble vedtatt i 2017; omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene samt omstillingsdyktige regioner. Regjeringen foreslår en ramme på ca. 1,2 mrd. kroner i 2019 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Av dette foreslås 667,3 mill. kroner til fylkeskommunene. Det er en reduksjon på 265,2 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2018. Den økonomiske rammen til Aust-Agder er på 11,5 mill. kroner i 2019 mot 24,03 mill. kroner i 2018. Av beløpet i 2019 er 1,1 mill. kroner skjønnstildeling til Interreg og blir utbetalt direkte til sekretariatsfylkene. Det innebærer at den reelle rammen for Aust-Agder er på 10,4 mill. kroner. Dette er 12,6 mill. kroner lavere enn den endelige tildelingen for 2018. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune på 10,4 mill. kroner i 2018 har følgende fordeling: Post

Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

550.62 Bedriftsrettede låne- og tilsuddsordninger i distriktene 550.64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn 553.60 Regionale tiltak for utvikling av nærmiljø og tilgang til kompetanse 553.65 Omstillingsprogrammer ved aktuelle endringer i arbeidsmarkedet Sum tilskudd fra KMD

Næring og regionale utviklingsprosjekter 56

Tall i 1 000 kroner 8 400 0 2 000 0 10 400

Økonomiplan 2019-2022

Det overordnede målet for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak. Rammen til Aust-Agder er fordelt med 8,4 mill. kroner til hovedmål 1. Bedriftsrettede tiltak i distriktene og 2 mill. kroner til hovedmål 2. Omstillingsdyktige regioner. Innenfor hovedmål 1 er rammen avsatt til bedriftsrettede låne- og tilskuddordninger i distriktene. På dette området skal fylkeskommunene som hovedregel delegere forvaltningsansvaret til Innovasjon Norge basert på fylkeskommunale mål og strategier. I forslag til statsbudsjett 2019 er det ikke avsatt midler til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Innenfor hovedmål 2 skal 2 mill. kroner tildeles regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse. I 2019 er det ikke avsatt midler til omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet. I forbindelse med regionreformen varsler Kommunal og moderniseringsdepartementet at det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i rammetilskuddet fra 2020. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. I 2018 er det igangsatt arbeid med å rullere Regionplan Agder 2020. For å nå målsettingene i Regionplan Agder 2020 har fylkestingene i Aust- og Vest-Agder vedtatt flere planer som er viktige redskaper i arbeidet med gjennomføring av regionplanen:   

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder) skal være Agders verdiskapingsplan, basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Regional transportplan Agder (RTP Agder 2015-2027) synkroniserer alle transportformer og er basert på et tett samarbeid med næringsliv, transportfaglige etater og kommunal sektor i Agder.

VINN Agder vektlegger næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt. Planen setter overordnede mål for næringsutvikling og verdiskaping i Agder og er retningsgivende for prioriteringer av regionale og distriktsrettede virkemidler. Med VINN Agder skal landsdelen fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der Agder har fortrinn. Konkrete satsinger og tiltak er fulgt opp i vedtatte handlingsprogram for 20172019. Jord- og skogbruksnæringen utgjør ca. 2 prosent av sysselsettingen i Aust-Agder. Landbruksnæringen er viktig av hensyn til matsikkerhet, bosetting i distriktene, kulturlandskapspleie, ressursutnyttelse, med mer. Siden forvaltningsreformen ble vedtatt i 2010 har fylkeskommunen økt sitt engasjement i landbrukssaker. Som en oppføling av VINN Agder sitt handlingsprogram 2017-2019 er det utarbeidet et utkast til Landbruksstrategi for Agder. Denne skal bl.a. erstatte Aust-Agders landbruksmelding og komme med forslag til regionale satsinger innen landbruk og annen naturbasert næringsvirksomhet på Agder. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Innovasjon Næring og regionale utviklingsprosjekter 57

Økonomiplan 2019-2022

Norge Agder og representanter fra jordbruksnæringen. Saken legges frem til behandling i fylkestinget i desember 2018. Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftsinntekter er anslått til 63,6 mill. kroner i 2019. Dette er en økning fra 39,6 mill. kroner i 2018. Fylkestinget vedtok i sak 56/2013 «Retningslinjer for bruk av konsesjonskraft». Konsesjonskraftsinntektene kan brukes til utviklingstiltak i alle kommunene i fylket. Figuren viser utviklingen i perioden 2002-2022 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunens konsesjonskraftsandeler.

120 Kons. kraft KMD

100

Sum

0 200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022

Prognosen for konsesjonskraftsinntektene viser at fylkeskommunen vil motta 63,6 mill. kroner årlig frem til 2022. Den store økningen i konsesjonskraftsinntektene skyldes i hovedsak økte kraftpriser. Det er også nye forutsetninger for fordeling av konsesjonskraft fra Sira Kvina. Økningen som skyldes Sira Kvina (2-3 mill. kroner) motsvares av tilsvarende reduksjon i Vest-Agder og vil ikke ha vesentlig betydning for Agder fylkeskommune fra 2020.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 58

Økonomiplan 2019-2022

I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD-midler og konsesjonskraftsinntekter, samt disponering av disse i 2019. Vedtatt budsjett Forslag 2019 2018 23 080 10 400 39 650 63 600

Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner) KMD Konsesjonskraftinntekter* Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet Heis Fløyheia RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

62 730 0 10 000 0 17 889 4 947 26 215 3 679

74 000 0 10 000 10 000 12 466 4 975 31 377 5 182

*Endelig avregning i konsesjonskraftinntektene gav en økning på 2,55 mill.kroner sammenlignet med vedtatt budsjett (FT sak 18/57)

Olje og Energidirektoratet fattet 29.8.208 endelig vedtak i saken om «Sira-Kvina kraftselskap - Fastsettelse av kraftgrunnlag - Deling av årlige konsesjonsavgifter og konsesjonskraft - Kraftverkene i Sira-Kvinavassdragene». Vedtaket har tilbakevirkende kraft til år 2000 og vil gi en betydelig etterbetaling for Aust-Agder fylkeskommune på i størrelsesorden 40 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak når beløp og utbetalingstidspunkt er fastsatt.

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Agderregionen har vært igjennom store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i oljeog gassnæringen. Mange virksomheter har nedbemannet og flere tusen arbeidsplasser i petroleumsrelaterte næringer har forsvunnet. Nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Dette forsterker utfordringsbildet når bransjer og næringer knyttet til industri nedbemanner pga. redusert aktivitet. Manglende samhandling mellom bedrifter, forskning- og utviklingsmiljø og offentlige aktører, mellom regioner nasjonalt og over landegrensene, begrenser omstillingsevnen. Agder har mange ikke-oljerelaterte bedrifter innen bl.a. trevare og mekanisk industri som over lang tid har hatt store utfordringer. Dette er bedrifter med lav inntjening og som hovedsakelig er lokalisert i næringssvake områder. Regionen har relativt få bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Tall fra SSB viser at det forskes mindre per sysselsatt i Agder enn gjennomsnittet i Norge. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser, noe som vil medføre endringer for landbruket i Aust-Agder.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 59

Økonomiplan 2019-2022

Arbeidsledigheten i Norge er redusert det siste året. Selv om ledigheten i Aust-Agder også er redusert ligger fylket fremdeles over landsgjennomsnittet. Det gjør landsdelen svært sårbar i fremtiden med tanke på å beholde kompetent arbeidskraft. Agder har lavere andel sysselsatte enn landet som helhet. Agder konkurrerer med andre regioner både nasjonalt og internasjonalt om noen av de samme mulighetene til vekst og utvikling. Utdanningsnivået i Agder ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyere utdanningsnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet samt legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Entreprenørskap Tall fra siste hele regnskapsår (2017) viser at Aust-Agder har hatt en økning i antall nyetablerte foretak, fra 1 188 nyetableringer i 2016 til 1 230 nyetableringer i 2017. Foretakene er registrert innenfor selskapsformene aksjeselskap (AS), enkeltpersons foretak (ENK), ansvarlig selskap (ANS), delta ansvar (DA), underavdeling og samvirkeforetak. Entreprenørskaps-frekvensen er relativt høy i Norge, men relativt få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer for å lykkes bedre. Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som samfunnsaktør med blant annet ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene slik at virkemiddelapparatet blir mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. For å utnytte potensialet for økonomisk vekst og utvikling, er det behov for strukturer for deling og utvikling av kunnskap og kompetanse, og nettverk eller arenaer hvor dette kan skje. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA og FORREGION (2017-2019) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og bidra til økt FoUoI aktiviteter i regionene. Ved behandling av økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 og regionale utviklingsprosjekter 2018 vedtok fylkestinget følgende: «Næringsklynge for treindustrien i Agder Forskning viser at bedrifter som går sammen i klynger og nettverk, står bedre rustet til å utveksle kompetanse og møte felles utfordringer. Klyngedannelse bør begynne i bedriftene selv, men det regionale nivået har en rolle i å legge til rette for samarbeid og klyngedannelse innenfor områder der regionen har konkurransemessige fortrinn og potensial. En stor industrigren på Agder er treindustrien. Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som leverer et mangfold av produkter, og treindustrien vil være viktig for at vi skal nå målene i Regionplan Agder innenfor miljø, økt verdiskapning og innovasjon. Fylkestinget ber fylkesrådmannen undersøke mulighetene for og eventuelt ta initiativ til at det opprettes en næringslivsklynge bestående av treindustribedrifter på Agder.» For å følge opp dette vedtaket er det arrangert «Tresamling på Agder» 15. november 2018 hvor målgruppen var næringsaktører innen tre og trebearbeidende industri. Hovedtema for samlingen var en mulig etablering av en treklynge på Agder hvor målet er at samarbeid skal Næring og regionale utviklingsprosjekter 60

Økonomiplan 2019-2022

bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet for bedriftene i verdikjeden for tre og treprodukter på Agder. For å få til en bærekraftig utvikling må Agder være i stand til å utvikle og ta i bruk ny og aktuell kunnskap. Satsing på næringsklynger, forskningsmobilisering, entreprenørskap, regionale næringsfond og bedriftsrettede tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge er noen av tiltakene i planperioden. Forslag til tiltak og satsinger i planperioden er konkretisert i regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder 2019 og RUP Aust-Agder 2019.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 61

Økonomiplan 2019-2022

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2019-2022 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Effektiviseringskrav (%-kutt) Det er innarbeidet 5 mill. kroner i effektiviseringskrav fra 2019. Dette tilsvarer i underkant av 0,5 % av brutto budsjettene og bør kunne gjøres uten skadevirkninger for kapasitet og kvalitet på tjenestene. Fra 2020 og resten av årene i planperioden er dette effektiviseringskravet økt til 10 mill. kroner. Forsikringsfond En foreslår at det ikke avsettes til forsikringsfond noen av årene i planperioden. En har vurdert fondet til å være tilstrekkelig til å dekke de forholdene som oppstår og det har ikke vært vesentlig bruk av fondet de siste årene. Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til tiltak. Beløpene som gir en innsparing har positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. Avdragstid på lån De siste årene har en benyttet 30 års avdragstid på lån tatt opp til investeringer i bygningsmassen og 20 år på lån tatt opp til investeringer i fylkesveg. Det er nå lagt til grunn 30 års avdragstid på investeringer i fylkesveg. Dette er den samme avdragstiden som VestAgder fylkeskommune benytter for investeringer i fylkesveg.

Hovedoversikter 62

Økonomiplan 2019-2022

2019

2020

2021

2022

5 000

10 000

Forsikringsfond

800

Heis til Fløyheia

-10 000 2 100

2 300

3 000

2 000

600

4 000

10 000

8 000

2 000

-2 000

-668

-687

-706

-150

-100

Generelle tiltak Effektiviseringskrav (%-kutt)

Endret avdragstid på lån til veg fra 20 til 30 år Sentrale styringsorganer Opprydding arkiver og avlevering til Kuben

-2 400

IKT kostnader som må dekkes i egen organisasjon

-4 000

Økte kostnader pga Agderprosessen

-1 000

Ekstraordinært vedlikehold Effektivisering, digitalisering, bemanning Utdanning Elevtallsutvikling Videreføre psykisk helsesatsing Sørlandets fagskole, økning stilling merkantilt

-650

Tannhelse Oppgradering tannklinikk, Froland

-500

Kultur Kortfilmfestivalen i Grimstad

-150

Heimover - musikkfestival i Åmli

-100

Kunstsilo

-5 000

Samferdsel og veg Fergene i Arendal indre havn, utredningsarbeid

-500

Fergene i Arendal indre havn, drift

-3 000

Sum alle tiltak

-6 900

17 082

20 263

12 544

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2019-2022. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner.

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett , kap. 2.3 Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer Rest

2019

2020

2021

2022

-60 600

-68 800

-68 700

-72 500

-6 900

17 100

20 300

12 500

-67 500

-51 700

-48 400

-60 000

Bruk av konsesjonskraftinntekter

10 000

5 000

Redusert driftsfinansiering fylkesveg

25 000

20 000

Bruk av disposisjonsfond

32 500

26 700

28 400

40 000

Sum

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av det høye investeringsnivået en har hatt og fortsatt har. Hovedoversikter 63

Økonomiplan 2019-2022

Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på omlag 139,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2022 vil disposisjonsfondet være på 11,5 mill. kroner. I tillegg til å bruke av disposisjonsfondet har en foreslått å redusere driftsfinansieringen av investeringer med 25 mill. kroner i 2019 og 20 mill. kroner resten av årene i planperioden.

Hovedoversikter 64

Økonomiplan 2019-2022

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2018 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt 2019-2022

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2019

2020

2021

8 400

2 100

Ny videregående skole, Tvedestrand

311 000

150 000

11 000

Ny fagskole og tannklinikk i Grimstad

285 200

145 000

135 000

5 200

Ny tannklinikk i Grimstad, utstyr

13 000

Asfaltering av fylkesveger med grusdekke

2022 2 100

13 000

5 000

619 500

196 000

120 500

151 500

44 000

14 000

15 000

1 286 100

512 100

435 600

184 800

153 600

Driftsmidler

159 900

33 600

42 100

Merverdiavgiftskompensasjon

251 840

97 900

86 400

36 240

31 300

36 000

11 400

12 300

838 360

369 200

294 800

94 160

80 200

1 286 100

512 100

435 600

184 800

153 600

Fylkesveger Bompengeprosjekter, veg Sum investeringer

151 500

Finansiering:

Tilskudd/bompenger Lån Sum finansiering

Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at investeringer i skolebygg er innarbeidet med 30 års avdragstid. Investeringer i fylkesveger er i økonomplanperioden innarbeidet med 30 år. For utstyr til ny tannklinikk i Grimstad er det lagt til grunn ti års avdragstid.

Samlet oversikt investeringer 65

Økonomiplan 2019-2022

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder museum og arkiv IKS, Fylkeshuset AS, Aust-Agder vegfinans AS, Næs Jernverksmuseum, Kollektivterminalen og Nye veier. Oversikten inneholder låneopptak per oktober 2018 når det gjelder lån til videre utlån. År

2018

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

2019

2020

2021

2022

34,8

27,3

32,1

49,0

55,8

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner

2 312,4

2 037,5

2 244,6

2 236,7

2 211,1

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videre utlån

1 390,2

1 703,1

1 929,9

1 945,6

1 943,6

Lånegjeld per innbygger i kroner

19 727

17 254

18 869

18 659

18 302

Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videre utlån

11 860

14 422

16 224

16 231

16 088

Diagrammet nedenfor viser utviklinga i lånegjeld (ekskl. lån til videre utlån) fra 2018-2022 i mill. kroner.

2 500,0

2 000,0

1 929,9

1 945,6

1 943,6

2020

2021

2022

1 703,1 1 500,0

1 390,2

1 000,0

500,0

0,0 2018

2019

Samlet oversikt investeringer 66

Økonomiplan 2019-2022

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Skatt på inntekt og formue 1)

618 850

627 000

648 700

676 700

698 500

721 100

Ordinært rammetilskudd 1)

883 041

901 800

905 400

938 700

969 700

997 400

13 017

12 000

13 000

100 001

71 680

89 100

91 500

96 500

103 300

Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter

2020

Økonom iplan 2021

2021

1 614 909

1 612 480

1 656 200

1 719 900

1 777 700

1 834 800

Renteinntekter og utbytte 3)

30 138

9 770

13 138

15 058

17 338

17 020

Renteutgifter, prov., finansutg.

37 010

31 836

36 372

45 096

51 015

52 017

Avdrag på lån

40 038

47 753

56 313

70 060

80 819

85 219

Netto finansinntekter/-utgifter

46 910

69 819

79 547

100 098

114 496

120 216

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4)

64 520

216 433

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

12 421

Bruk av ubundne avsetninger

48 846

23 305

32 500

26 700

28 400

40 000

Bruk av bundne avsetninger

207 935

600

Netto avsetninger

11 751

-23 905

-33 100

-27 300

-28 400

-40 000

Overført til investeringsbudsjettet

62 945

61 900

33 600

42 100

Til bundne avsetninger

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

7 509

Til fordeling drift

1 485 794

1 504 666

1 576 153

1 605 002

1 649 504

1 712 484

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 485 794

1 504 666

1 576 153

1 605 002

1 649 504

1 712 484

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. Fra 2020 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner per år, mens en har lagt til grunn 300 mill. kroner for resten av årene i planperioden. Av rammetilskuddet i 2019 gjelder 79,3 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 67

Økonomiplan 2019-2022

3. Renter og avdrag Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner. En har tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 2,0 % i 2019, 2,45 % i 2020, 2,88 % i 2021 og 2,8 % i 2022. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 2,04 % i 2019, 2,49 % i 2020, 2,92 % i 2021 og 2,84 % i 2022. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

1 485 794

1 504 666

1 576 153

1 605 002

1 649 504

1 712 484

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

133 665

138 786

165 243

169 602

174 774

180 234

Utdanningsformål

813 324

820 288

844 348

858 392

881 380

911 012

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

2020

Økonomiplan 2021

2021

Fordelt slik:

Helseformål

59 200

59 789

62 370

63 616

65 291

72 812

Kulturformål

114 952

111 251

112 452

115 684

118 993

122 795

Samferdsels- og vegformål

348 208

362 385

411 890

418 423

430 362

447 522

16 444

12 167

-20 150

-20 714

-21 294

-21 890

Næringsformål

Vedlegg 68

Del 2 Budsjett 2019

Budsjett 2019

1. VIRKSOMHETER Ansvar 200 Fagopplæring Fagopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

115 172

105 223

110 150

9,5%

Inntekter Netto utg.

8 100 107 072

5 895 99 328

13 515 96 635

37,4% 7,8%

1 400

550 850

525 -525

Sum utgifter

116 572

106 623

110 150

9,3%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

8 650 107 922

6 445 100 178

14 040 96 110

34,2% 7,7%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

220 Fagopplæring

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg.

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 47 000 kroner. Fagopplæring Aust-Agder Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere

1,0

Andre stillinger

9,0

7,0

Sum stillinger

10,0

8,0

Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen er:  administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder,  arbeid med formidling av søkere til læreplass.  Etablering og administrering av Vg3 fagopplæring i skole.

Tjeneste 220 Fagopplæring Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, utgifter til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 108 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 87 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. Det anslås at det i 2019 vil bli tegnet 540 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 30 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 130 lærlinger fra Aust-Agder tegner kontrakter i andre fylker. Samlet gir dette 640 nytegninger med økonomisk ansvar. Anslagene over kontrakter i eget og andre fylker er usikkert da mulighetene for læreplasser er svært avhengig av arbeidslivets behov for arbeidskraft, bedriftenes mulighet for å kunne gi opplæring og tilgang på søkere til læreplass som anses som kvalifisert for arbeidslivet.

Virksomheter 69

Budsjett 2019

«Fagbrev på jobb» er innført som ny opplæringsordning våren 2018, hvor kontrakt inngås på linje med lærlinger. Fylkeskommunen dekker tilskudd for denne type kontrakter med basistilskudd II. Det er foreløpig ikke etablert læreforhold med basis i den nye ordningen. Forskrift for Fagbrev på jobb er nå vedtatt og det er klart at ordningen vil omfatte alle lærefag, og at kontrakter kan bli etablert fra november 2018. Ved utarbeidelse av budsjettet er det ikke tatt høyde for en kostnadsøkning knyttet til den nye ordningen, da det er svært usikkert i hvor stor grad den vil bli benyttet. En vil komme tilbake til anslag over omfang med tilhørende økonomiske konsekvenser i tertialrapportene i 2019. Videre er det budsjettert med 10,8 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er lagt til grunn, et økonomisk ansvar for 850 avlagte prøver i 2019. Beløpet inkluderer 150 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fag- og svennebrev. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver, herunder hvor mange voksne som ønsker å dokumentere sine kvalifikasjoner ved å avlegge fagprøve. Garanti for ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter til særskilt opplæring av lærlinger og lærekandidater Fylkestinget har vedtatt en ordning der man garanterer for full utbetaling og forskuttering av midler fra Utdanningsdirektoratet for lærlinger/lærekandidater med behov for særskilt oppfølging i læretiden. Dette ble gjort for å få flere ut i lære. Aust-Agder har hatt en jevn økning i antallet søknader om ekstraordinært tilskudd. I 2018 ligger det an til at ca. 50 lærlinger/lærekandidater kommer inn under ordningen. Siden Utdanningsdirektoratets ordning har en begrenset økonomisk ramme, risikerer man redusert utbetaling i forhold til behovet. Det er avsatt 1,1 mill. kroner for å dekke den fylkeskommunale garantien i 2019.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater dersom bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Virksomheter 70

Budsjett 2019

Ansvar 201 Kompetanse Aust-Agder OT, karriere og voksenopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

4 130

3 200

2 720

29,1%

Inntekter Netto utg.

2 459 1 671

2 455 745

2 495 224

0,2% 124,3%

Utgifter

2 143

2 110

923

1,6%

Inntekter Netto utg.

13 2 130

7 2 103

28 895

85,7% 1,3%

Utgifter

5 511

5 532

4 862

-0,4%

Inntekter Netto utg.

35 5 476

35 5 497

189 4 673

-0,4%

Utgifter

1 655

1 640

1 190

0,9%

Inntekter Netto utg.

29 1 626

29 1 611

33 1 157

0,9%

Sum utgifter

13 439

12 482

9 695

7,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

2 536 10 903

2 526 9 956

2 745 6 949

0,4% 9,5%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 50 000 kroner. Kompetanse Aust-Agder Stillingstabell Ledere

Budsjett 2019

Endring 18/19

2,0

Andre stillinger

11,0

10,2

8,2

0,8

Sum stillinger

13,0

12,2

10,2

0,8

Det foreslås opprettet 0,8 stilling som fagarbeider. Innenfor rammene av fylkestingsvedtaket som lå til grunn for etableringen av Kompetanse Aust-Agder, jf. fylkestingssak sak 21/2016, yter virksomheten tjenester innen karriereveiledning, videregående opplæring for voksne, samt lovpålagt fylkeskommunale oppfølgingstjenester (OT). Kompetanse Aust-Agder har i 2018 videreutviklet OT-tiltaket «Klart du kan!». Tiltaket er et opplæringsforberedende tilbud til ungdom som står utenfor videregående opplæring. Tiltaket er individuelt tilpasset og gir opplæring fellesfag på yrkesfaglig utdanningsprogram. Tiltaket er med på å gi deltakerne struktur, tilhørighet og et faglig fortrinn ved oppstart av ordinær videregående skole/opplæring. Det samarbeides også tett med NAVs Jobbspesialister. Erfaringene fra dette arbeidet er svært gode. Målet er å bidra til at ungdommene får lære-/ opplæringskontrakt, arbeid eller relevant praksis i arbeidslivet, eventuelt tilbakeføring til ordinær videregående opplæring. I tillegg samarbeider vi med Jobbsentralen i Grimstad kommune for å kunne tilby praksisplasser for ungdom. Per oktober har «Klart du kan!» om lag 15 deltakere med individuelt tilpasset opplegg. Ambisjonen er å forbedre og utvide dette OT-tiltaket. I den forbindelse er det nødvendig å Virksomheter 71

Budsjett 2019

styrke bemanningen i tiltaket med en fagarbeider i 80 prosent stilling. Dette vil bety at tiltaket i større grad omfatter også den gruppen som har utfordringer med å nyttiggjøre seg et tilpasset undervisningstilbud. Flere faktorer påvirker behovet for tjenestene knyttet til karriereveiledning og voksenopplæring, slik som gjennomføringstallene for ungdom i videregående opplæring, andelen av befolkningen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, tilstrømningen av mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn, befolkningens kunnskap om rettigheter og voksenopplæringstilbud med mer. For Aust-Agder har antallet voksne som søker veiledning, realkompetansevurdering og opplæring økt over flere år. Dette er en trend som forventes å fortsette i årene fremover. Flertallet av søkerne har minoritetsspråklig bakgrunn, og dette gjør at arbeidet stadig blir mer omfattende og komplekst. Situasjonen innebærer økt arbeidsmengde både innen karriereveiledningstjenestene og videregående opplæring for voksne, og det er viktig at bemanningen samsvarer med etterspørselen etter disse tjenestene. Karriereveiledningstjenestene finansieres for øvrig i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd og over fylkeskommunens budsjett. Det statlige tilskuddet forutsetter partnerskapssamarbeid med NAV. Kompetanse Aust-Agder vil fortsatt være en viktig bidragsyter i samarbeidsavtalen med NAV Aust-Agder. Avtalen regulerer samarbeidet innen utdanningsområdet og partnerskapet om karriereveiledning. Formålet er å utvikle og gjennomføre systematiserte og effektive løsninger overfor overlappende målgrupper. Dette er i henhold til Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021, der «tilgangen på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet skal styrkes gjennom et mer systematisk samarbeid mellom fylkeskommune og NAV». Tjeneste 200 Ordinær undervisning Utgifter under denne tjenesten omfatter driftsutgifter til bygget i Grooseveien 36, samt lønn og andre utgifter knyttet til karriereveiledningstjenestene. Det er innarbeidet om lag 1 800 000 kroner i statstilskudd til drift av karriereveiledningstjenestene. Dette statlige tilskuddet forutsetter partnerskapssamarbeid med NAV Aust-Agder. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Utgiftene under denne tjenesten gjelder OT-tiltak. Det viktigste tiltaket er «Klart du kan!», jf. fylkestingssak 21/2016, der det blant annet ble vedtatt å etablere opplæringsforberedende tiltak for ungdom. Tiltaket er nå i full drift. I tillegg til rådgiver med ansvaret for den daglige driften av tiltaket, kommer utgifter til faglærere, læremidler og busskort. Erfaringene med aktivitetene er gode. Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det budsjetterte beløpet dekker lønn og andre driftsutgifter knyttet til oppfølgingstjenesten. Tjeneste 231 Voksenopplæring Det budsjetterte beløpet omfatter lønn til en rådgiver, realkompetansevurdering og andre driftsutgifter knyttet til voksenopplæring. Når det gjelder realkompetansevurdering er det avsatt om lag 700 000 kroner. Det forventes også bruk av yrkesprøving etter top-down modell som en del av realkompetansevurdering. I tillegg kommer økt bruk av realkompetansevurdering som følge av den nye ordningen med fagbrev på jobb, der realkompetansevurdering er en forutsetning.

Virksomheter 72

Budsjett 2019

Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Endring 18/19

Utgifter

27 563

27 098

28 722

1,7%

Inntekter Netto utg.

3 645 23 918

3 643 23 455

6 503 22 219

0,1% 2,0%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 108 000 kroner. SMI-skolen Stillingstabell Ledere

Budsjett 2019 3,0

3,0

19,4

Andre stillinger

5,6

Sum stillinger

28,0

Pedagogiske stillinger

Skolens satsingsområder 2019 Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen skal være et trygt sted for alle, både elever og lærere. - Skolen skal være en mobbefri arena. - Elevene gir tilbakemelding på hvordan de opplever skolemiljøet gjennom egen elevundersøkelse for SMI-skolen. Tiltak: - Alle ansatte bruker TMV (Terapeutisk mestring av vold) og trener jevnlig felles og avdelingsvis. - Det legges til rette for miljøskapende aktiviteter. - Bruke ulike læringsstiler. Gjennomføring Resultatmål: - Gi tilpasset opplæring slik at elevene føler mestring. - Praktisk og variert undervisning. - Tett oppfølging av hver elev, minske fravær og skape et godt læringsmiljø. Tiltak: - Planer for undervisningen og konkretisering av kompetansemål som er synlige og forståelige for elevene. - Vurdering for læring og hyppige tilbakemeldinger til eleven, samt tett samarbeid med foresatte/institusjonene. Læringsutbytte Resultatmål: - Elevene blir mer bevisste på hva vurdering for læring er og hvordan dette skal brukes. - Det skal være variasjon i opplæringen, mangfoldig didaktikk. Tiltak: - Underveisvurderinger og ukentlige elevsamtaler. Virksomheter 73

Budsjett 2019

Bruke ulike læringsstiler og læringsarenaer.

Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Styrke kunnskapen om systematisk begrepsopplæring. - Øke kompetansen om hverdagen i ordinær skole. - Styrke fagkompetansen. Tiltak: - Eksterne forelesere gi kollegiet kompetanseheving på begrepsopplæring. - En lærer fra hver avdeling hospiterer i ordinær skole. - Få med lærere på videreutdanning.

Virksomheter 74

Budsjett 2019

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2019. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: 

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.



Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.



Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.



Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Tabellen som følger viser fordelingen av klasser per utdanningsprogram fra høsten 2019. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad.

Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel St.forb. kunst, design, arkitektur St.forb. medier og komm. Studiespesialisering Teknikk og industriellprod. Vg3 fagopplæring Sum klasser

Igangsatte klasser Faktisk elevtall Fakt. kap.utn.

1 1

2 6

2 7

13 7,5 4 12 6

Tvedestrand og Åmli

Setesdal

Sam Eyde

Risør

Møglestu/Lillesand

Dahlske

Arendal

Klasser per skole Neste skoleår, 2019/20

3 24

Sum klasser 20 10 8 34 9 4,5 4,5 7 17 0,5 10,5 68,5 18 9,5 221

21,5 393 83

215 4 193 90

2 1,5

7 3

4,5 4,5 3

12,5 3

2 3 0,5 1,5 9 2 27

5 4

3 5 2 1 15

6 4 12 3,5 77

7,5 1 15

Inneværende skoleår, 2018/19 29 35 26 13 74 16,5 805 745 499 229 1 247 275 98 95 91 80 92 72

Vg3 fagopplæring i skole er ikke med i tallene for skoleåret 2018/19. Virksomheter 75

5,5

Budsjett 2019

Ansvar 258 Møglestu/Lillesand videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

63 944

60 849

71 940

5,1%

Inntekter Netto utg.

1 819 62 125

1 743 59 106

6 053 65 887

4,4% 5,1%

Utgifter

13 759

12 627

13 235

9,0%

Inntekter Netto utg.

207 13 552

212 12 415

1 654 11 581

-2,4% 9,2%

Utgifter

1 219

459

Inntekter Netto utg.

19 1 200

0 0

23 436

Sum utgifter

78 922

73 476

85 634

7,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

2 045 76 877

1 955 71 521

7 730 77 904

4,6% 7,5%

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 344 000 kroner. Møglestu/Lillesand videregående skole Budsjett Stillingstabell 2019 Ledere

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

6,0

Pedagogiske stillinger

68,1

71,4

64,9

-3,3

Andre stillinger

17,0

Sum stillinger

91,1

94,4

87,9

-3,3

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 76

Budsjett 2019

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 19/20 18/19 17/18 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 2 1 Design og håndverk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 2 2 2 Vg2 Ambulansefag 1 1 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 2 2 Vg2 Helseservicefag 1 1 1,5 Vg3 Helsesekretær 1 1 1 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon 1 Restaurant- og matfag Vg1 1 1 1 Vg2 Matfag 0,5 0,5 0,5 Vg2 kokk og servitørfag 0,5 0,5 0,5 Service og samferdsel Vg1 1 1 1 Vg2 IKT servicefag 1 1 1 Vg2 Salg, service og sikkerhet 1 1 1 Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur 0,5 Vg2 Kunst, design, arkitektur 0,5 0,5 Vg3 Kunst, design, arkitektur 0,5 0,5 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 0,5 0,5 1 Vg2 Medier og kommunikasjon 0,5 0,5 1 Vg3 Medier og kommunikasjon 0,5 0,5 Studiespesialisering Vg1 2,5 2,5 2,5 Vg1 Minoritetsspråklige 1 1 1 Vg2 2,5 2 2,5 Vg3 2 2 2,5 Vg3 Formgiving 0,5 Vg3 Fagopplæring i skole 2 2,5 2,5 Påbygging til generell studiekompetanse 1 1 1 Sum klasser 27 28,5 31 Elevplasser 551 635 Faktisk elevtall 499 508 Faktisk kapasitetsutnytting 91 % 80 % Sum klasser vedtatt budsjett 27 27 29,5 Møglestu/Lillesand videregående skole

I tillegg har skolen våren 2019 en Vg1 klasse for voksne innen service og samferdsel og det er budsjettert med en Vg2 klasse høsten 2019 innenfor samme utdanningsprogram. Skolens satsingsområder 2019 Læringsmiljø Mål: - Videreutvikle et godt læringsmiljø og motivere elevene til å sette seg, og arbeide for mål - Bidra til økt læringstrykk og utøve god og tydelig klasseledelse. - Skape et godt og trygt læringsmiljø for alle elever. Tiltak: - Deltakelse i forskningsprosjekt om motivasjon. Utbredt bruk av motivasjonsmetoden i klassene. Skolen har en lærerressurs som veileder lærere i metoden. Virksomheter 77

Budsjett 2019

- IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) videreføres. Systematisk arbeid med elevoppfølging for å øke læringsutbytte og gjennomføring, og redusere fravær. Midtveisvurderinger i alle fag. - Relasjonsbygging i klasserommet og i felles arrangementer. Gjennomføring Mål: - Tidlig avdekking av elever i risikosonen og systematisk og målretta oppfølging. Tiltak: - IKO-metoden sikrer oversikt og oppfølging. God og tidlig tilpassa opplæring i klasserommet. - Læringsverksted med lærerressurser der elever får tilbud om målretta «løft-timer». - Elevoppfølging med klare formuleringer om krav og forventninger. - Melding til hjemmet ved fravær. - Målretta samarbeid med PPT om tilpassa opplæring. - Videreføre forskningsprosjektet” Psykisk helse”. Læringsutbytte Mål: - Gi den enkelte elev muligheten til å få ut sitt læringspotensial gjennom balanse mellom krav og støtte i opplæringen. Tiltak: - Kartleggingsprøver, elevsamtaler og resultater fra elevens tidligere skolegang (10.klasse, Vg1, Vg2) gir økt kunnskap om den enkelte elev. - Individuelle tiltak iverksettes for økt læring og økt mestring. - Ukentlige møter for å sikre oversikt og mulighet for å tilpasse tiltak i tidlig fase. - Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) for yrkesfaglige elever. Ledelse og kompetanse Mål: - Kompetanseheving i ledergruppa for å jobbe videre med skolens omdømme og hvordan skolen best kan gripe utfordringen med å bli «Skolen Midt i Agder» fra 2020. - Kompetanseheving av lærere for å gi god og tilpasset opplæring. Tiltak: - Lunsj-lunsj-konferanse for ledergruppa med veiledning fra ekstern forsker. - Fem lærere/ledere deltar i yrkesfagløftets etter- og videreutdanningsprogrammer.

Virksomheter 78

Budsjett 2019

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

38 536

39 787

47 066

-3,1%

Inntekter Netto utg.

2 512 36 024

2 340 37 447

5 476 41 590

7,4% -3,8%

Utgifter

2 301

3 713

2 006

-38,0%

Inntekter Netto utg.

74 2 227

161 3 552

8 1 998

-54,0% -37,3%

Utgifter

1 281

Inntekter Netto utg.

16 1 265

0 0

1 7

Utgifter

186

765

150

-75,7%

Inntekter Netto utg.

186 0

765 0

178 -28

-75,7% -

Sum utgifter

42 304

44 265

49 230

-4,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

2 788 39 516

3 266 40 999

5 663 43 567

-14,6% -3,6%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 180 000 kroner. Risør videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjett 2019

Endring 18/19

4,0

Pedagogiske stillinger

38,6

37,3

34,7

1,3

Andre stillinger

14,1

Sum stillinger

56,7

55,4

52,8

1,3

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 79

Budsjett 2019

Aktivitetstabell

Klasser

Risør videregående skole Elektrofag Medier og kommunikasjon

Service og samferdsel Studieforberedende

Studiespesialisering

Vg1 Vg2 Vg1

Innevær. Forrige

skoleår

19/20 1 1

18/19 1 1

17/18 1 1

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1 Vg2

Salg, service og sikkerhet

Vg1

Medier og kommunikasjon

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1 Vg1

Teknikk og industriell prod.

Elenergi

Neste

Vg2

Minoritetsspråklige

Vg3

Vg1 Vg2

Industriteknologi

Vg3 Fagopplæring Påbygging til generell studiekompetanse

0,5

16,5

Elevplasser

285

330

Faktisk elevtall

229

273

80 %

83 %

17,5

Sum klasser

Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

I tillegg har skolen en Vg1 klasse for voksne innen teknikk og industriell produksjon våren 2019. Det er budsjettert med tilsvarende klasse fra høsten. Skolens satsingsområder 2019 Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 2018 er 82,4 %. Dette er en nedgang på 3,7 %. Det er særlig Vg1 TIP som trekker ned. For å motvirke tendens til svakere gjennomføring skal skolen:  Identifisere behov for særskilte tiltak på Vg1 TIP Resultatmål:  Andel som fullfører og består et skoleår er minst 84 %. Læringsmiljø Skolen har høy trivsel, trygt miljø og lite mobbing. Likevel er det en økning i rapportert mobbing og lav motivasjon. I tillegg til å videreføre IKO-prosjektet og VIP-makker-ordningen i Vg1 iverksettes følgende tiltak:  Fokusere på god klasseledelse gjennom: o Kollegaobservasjon o Erfaringsdeling Virksomheter 80

Budsjett 2019



Utvikle undervisningspraksis som fremmer alle elevers opplevelse av mestring, relevans og hensiktsmessighet.  Fokusere på samarbeid mellom yrkesfaglærere og fellesfaglærere for å styrke yrkesrettingen av fellesfagene. Resultatmål:  Elevene og lærlingene rapporterer om 0% mobbing.  Elever og lærlinger rapporterer om bedre motivasjon. For å sikre fremdrift i realisering av 2020-planene vil skolen:  Utarbeide søknad til utdanningssjefen om finansiering av diverse forprosjekter i størrelsesorden 500.000,-. Resultatmål:  Det foreligger konkrete skisser på visuelle og arkitektoniske grep.  Det foreligger preliminære planer for ytterligere tiltak i forbindelse med 2020-visjonen. Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er god. Skolen har imidlertid noen områder som må jobbes med og en vil iverksette følgende tiltak:  Utrede tiltak for å løfte både standpunkt- og eksamenskarakterer samt oppnå mindre avvik. Resultatmål:  Bedre faglige resultater.  Mindre avvik mellom standpunkt og eksamen. Ledelse og kompetanse Det fremgår av lærerundersøkelsen at en har en del å hente på pedagogisk bruk av IKT samt tilrettelegging for samarbeid og pedagogisk utvikling i kollegiet. I tillegg til å videreføre IKO-prosjektet skal skolen:  Bedre fokus på systematisk pedagogisk utviklingsarbeid.  Utarbeide rammeverk for pedagogisk bruk av IKT.  Utarbeide system for kvalitet i utdanning. Resultatmål:  Rammeverk for grunnleggende pedagogisk bruk av IKT er utarbeidet.  Rammeverk for hvordan lokale læreplaner bør designes er utarbeidet. Skolen har lav synlighet i media og upresis identitet. For å styrke skolens omdømme og fremstå som en mer synlig skole ønsker en å:  Utarbeide kommunikasjons- og mediestrategi ved hjelp av egne og innleide ressurser. Resultatmål:  Skolen har en gjennomarbeidet kommunikasjons- og mediestrategi.  Skolens eksterne budskap kommuniseres i henhold til kommunikasjons- og mediestrategien.

Virksomheter 81

Budsjett 2019

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

97 090

99 008

117 963

-1,9%

Inntekter Netto utg.

9 291 87 799

9 271 89 737

13 340 104 624

0,2% -2,2%

Utgifter

6 267

5 815

5 624

7,8%

Inntekter Netto utg.

109 6 158

38 5 777

289 5 335

186,8% 6,6%

Utgifter

6 203

1 897

3 797

227,0%

Inntekter Netto utg.

0 6 203

23 1 874

47 3 749

231,0%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

31 5

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

0 3

Sum utgifter

109 560

106 720

127 423

2,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

9 400 100 160

9 332 97 388

13 707 113 716

0,7% 2,8%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

294 Privatister

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 448 000 kroner. Dahlske videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere

8,0

9,0

Pedagogiske stillinger

86,5

88,2

102,3

-1,7

Andre stillinger

25,2

25,4

Sum stillinger

119,7

121,4

136,7

-1,7

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 82

Budsjett 2019

Aktivitetstabell

Klasser

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Byggteknikk Elektrofag Vg1 Vg2 Elenergi Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg2 Helsearbeiderfag Musikk, dans, drama Vg1 Vg2 Musikk/drama/dans Vg3 Musikk/drama/dans Service og samferdsel Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse Teknisk fagskole 1.år El.kraft/bygg 1.år Klima/energi/miljø 2.år El.kraft/bygg 2.år Klima/energi/miljø Helsefagskole 1. år Psykisk helsearbeid 2. år Psykisk helsearbeid Sum klasser Elevplasser (ekskl. fagskole) Faktisk elevtall (ekskl. fagskole) Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 19/20 18/19 17/18 2 2 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 4 4 4 2 2 3 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 2 2 2 2 2 2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 4,5 2 2 3 1 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 35 35 45 782 848 745 811 95 % 96 % 35 36 41

I tillegg er det budsjettert med fire Vg1 klasser og en Vg2 klasse for voksne innen helse- og oppvekstfag våren 2019. Høsten 2019 er det innarbeidet fire Vg2 klasser og en Vg1 innenfor samme utdanningsprogram. Skolens satsingsområder 2019 Skolens hovedsatsingsområde for 2018-2019 er: Eleven som læringsaktør: Den aktive, bevisste, engasjerte og ansvarlige eleven. Læringsmiljø Resultatmål: Skolen opprettholder de gode resultatene for trivsel, trygghet og læringsmiljø, samtidig som det blir et økt kultur for motivasjon, engasjement, innsats og elevmedvirkning. Opplæringslovens § 9 A vedr. elevenes trygghet og trivsel følges opp systematisk. Skolen ønsker bedring av trivsel, integrasjon og faglig utbytte for minoritetsspråklige elever. Tiltak: Skolen gjennomfører ordningene «VIP» og «VIP makker» for alle Vg1-elever. Skolen videreutvikler kvalitet på klasselærerråd og basisgruppemøter for tettere oppfølging av klasser og enkeltelever. Skolen følger opp ny rutine og del i ordensreglementet vedrørende russeaktiviteter. Skolen videreutvikler bruk av miljøarbeiderteamet ut mot elevmiljøet og fellesarenaer. Virksomheter 83

Budsjett 2019

Skolen videreutvikler digital elevhåndbok med all nødvendig informasjon til elevene. Skolen gjennomfører skolestart-opplegg for minoritetsspråklige elever. Gjennomføring Resultatmål: Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring og lave fraværstall. Skolen fortsetter med tett oppfølging av elever med særlige behov. Skolen sikrer at alle elever og lærere har god innsikt i reglene for fravær og vurdering. Tiltak: Skolen samkjører egne rutiner og systemer med fylkeskommunens kvalitetsdokument 4 «Tett på». Skolen utvider og videreutvikler tilbudet til skolens læringsverksted. Skolen bruker formidlingskoordinator-ressurs for tettere å følge opp overgang skolenæringsliv. Læringsutbytte Resultatmål: Skolen opprettholder gode faglige resultater over nasjonalt nivå på alle fagområder. Skolen bedrer score på variablene for motivasjon, vurdering og elevmedvirkning i elevundersøkelsen. Tiltak: Skolen har flere prosjekter og enkelttiltak for å ha fokus på utvikling av kompetanse innen metodevariasjon, vurderingspraksis, studieteknikk og elevmedvirkning i undervisningen. Skolen har etablert læringsverksted for økt tilpasset opplæring. Skolen bruker forventingssamtale for elevene ved skolestart. Ledelse og kompetanse Resultatmål: Skolen får økt deling, samhandling og pedagogisk refleksjon på tvers av fagmiljøene. Skolen har en fortsatt satsning på systematisk kompetanseheving innenfor gjeldende økonomiske rammer, inkludert bruk av KFK-ordningen. Tiltak: Skolen gjennomfører klasserombesøk av leder for lærerne. Skolens ledelse gjennomfører dagssamlinger med rom for strategi og overordnet utvikling. Skolen har kompetansehevingstiltak med eksterne aktører for å øke relasjonskompetansen i kollegiet. Skolen følger opp rutiner for beredskap og innføring av kommende IKT-systemer. Skolen har flere nyttige samarbeidsprosjekter med kommunen.

Virksomheter 84

Budsjett 2019

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

82 426

81 514

84 863

1,1%

Inntekter Netto utg.

3 893 78 533

3 722 77 792

7 279 77 584

4,6% 1,0%

Utgifter

4 629

4 024

4 904

15,0%

Inntekter Netto utg.

11 4 618

9 4 015

331 4 573

22,2% 15,0%

663

0 0

14 649

Utgifter

3 505

3 047

4 074

15,0%

Inntekter Netto utg.

24 3 481

25 3 022

216 3 859

-4,0% 15,2%

Utgifter

4 589

4 843

5 246

-5,2%

Inntekter Netto utg.

2 610 1 979

2 550 2 293

3 248 1 998

2,4% -13,7%

Sum utgifter

95 149

93 428

99 750

1,8%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 538 88 611

6 306 87 122

11 087 88 663

3,7% 1,7%

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. 231 Voksenopplæring

294 Privatister

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 393 000 kroner. Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

7,0

Pedagogiske stillinger

78,1

75,9

74,7

2,1

Andre stillinger

24,4

26,3

-1,9

Sum stillinger

109,5

109,2

108,0

0,2

Et foreslås inndratt 1,0 stilling som vaktmester og 0,9 stilling som sekretær. Deler av innsparingen ved dette er avsatt til kjøp av tjenester, da det er slik midlene har blitt brukt de siste årene. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 85

Budsjett 2019

Aktivitetstabell

Klasser

Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur Vg2 Kunst, design, arkitektur Vg3 Kunst, design, arkitektur Studiespesialisering Vg1 Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg2 Vg2 IB Vg3 Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 19/20 18/19 17/18 2 2 2 1 1 1 1 1 0,5 1 1 0,5 0,5 0,5 4 5 5,5 1 1 1 1 1 1 6 6 6,5 1 1 1 6,5 6,5 8 1 1 1 2 2 3 28 29 31 885 836 94 % 28 29 29

I tillegg har skolen følgende tilbud for voksne våren 2019:  Innføringsklasse for minoritetsspråklige, 1. år  Innføringsklasse for minoritetsspråklige, 2. år  Studiekompetansefag, dagtid  Studiekompetansefag, kveldstid Det er budsjettert med tilsvarende tilbud fra høsten 2019. Skolens satsingsområder 2019 Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er godt psykososialt miljø ved skolen. I likhet med andre videregående skoler har et økende antall elever psykiske helseutfordringer. AVGS ønsker å styrke elevenes psykiske helse, jf. opplæringsloven kap. 9A. I skolens virksomhetsplan beskrives ulike tiltak for å oppnå dette målet. Skolen har hatt stor nytte av fylkeskommunens engasjement for bedre psykisk helse, og er glad for at prosjektet videreføres. Likevel registreres det at dette tilbudet til skolens elever dessverre er trappet ned ved mindre tilstedeværelse av rådgiverne innenfor psykisk helse. Gjennomføring Skolen viderefører satsingen på fylkeskommunens eneste miljø- og forskerlinje. AVGS tilbyr som eneste skole i fylket fremmedspråkopplæring på nivå III. Skolen er opptatt av å bidra til en god overgang mellom grunnskole og videregående opplæring, og har hatt en viktig rolle i prosjektet «Kommunesamarbeid» med Arendal og Froland kommuner innenfor matematikk. Erfaringen fra skoleåret 2017/18 viser at de elevene som gjennomførte dette kurset i år er svært godt forberedt til matematikk 1T. Dette bekreftes gjennom både kartleggingsprøver og første prøve i matematikk.

Virksomheter 86

Budsjett 2019

Læringsutbytte Virksomhetsplanen for skoleåret 2018/19 er under revisjon, og målsettingen om å øke gjennomsnittlig eksamenskarakterer i enkelte fag videreføres for skoleåret 2018-2019. Som et ledd i skolens satsing på arbeidet med minoritetsspråklige elever er det etablert en funksjon som fagkoordinator for minoritetsspråklige. Skolen har utarbeidet egen plan for tilpasset opplæring (TPO) for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsgraden omtalt under satsingsområde 2. Ledelse og kompetanse Skolen viderefører fokuset på økt kvalitet i alle ledelsesnivå, og fortsetter arbeidet med å utvikle og endre skolens organisering. Flere av skolens ansatte benytter seg også av det nasjonale tilbudet til etter- og videreutdanning, Kompetanse for kvalitet. Skolen ser også behov for økt kompetanse innen voksenpedagogikk, særlig i forbindelse med det store tilfanget av minoritetsspråklige elever. Det er ønskelig med økt tilrettelegging for en kompetanseheving av lærere og miljøarbeidere som jobber med å gi minoritetsspråklige elever et best mulig opplæringstilbud.

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

41 313

41 014

50 825

0,7%

Inntekter Netto utg.

2 157 39 156

1 650 39 364

6 894 43 931

30,7% -0,5%

Utgifter

1 670

1 645

1 308

1,5%

Inntekter Netto utg.

1 033 637

1 031 614

1 128 180

0,2% 3,7%

Utgifter

3 876

2 618

4 481

48,1%

Inntekter Netto utg.

22 3 854

21 2 597

294 4 187

4,8% 48,4%

Utgifter

417

405

357

3,0%

Inntekter Netto utg.

18 399

18 387

1 357

3,1%

Utgifter

501

Inntekter Netto utg.

18 483

0 0

0 10

Utgifter

1 611

1 608

1 793

0,2%

Inntekter Netto utg.

1 611 0

1 608 0

1 665 128

0,2% -

Sum utgifter

49 388

47 290

58 774

4,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

4 859 44 529

4 328 42 962

9 982 48 793

12,3% 3,6%

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 198 000 kroner. Virksomheter 87

Endring 18/19

Budsjett 2019

Setesdal vidaregåande skule Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

4,0

Pedagogiske stillinger

40,6

41,4

39,3

-0,8

Andre stillinger

14,8

0,0

Sum stillinger

59,4

60,2

58,1

-0,8

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Vg1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg1

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 19/20 18/19 17/18 1 1 1 Byggteknikk 1 1 1 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 1 1 1,5 Helsearbeiderfag 0,5 1 0,5 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 0,5 Reiseliv 1 1 1 1 1 1

Vg1

med ski

Setesdal vidaregåande skule Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel Studiespesialisering

1,5

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

16,5 380 275 72 %

17,5 404 297 74 %

Sum klasser vedtatt budsjett

14,5

16,5

Vg2 Vg2

med ski

Vg3 Vg3 Teknikk og industriellprod.

med ski

Vg1

Påbygging til generell studiekompetanse

I tillegg er det budsjettert med en Vg1 klasse helse- og oppvekstfag for voksne fra høsten 2019. Skolens satsingsområde 2019 Det er utabeidd ny rammeplan med satsingsområde for skuleåra 2017-2018 til og med 20192020. I planverket vil resultata frå H&H (Hjernen&Hjertet) vere basis for arbeidet mot elevgruppa, og Faktor-10 når det gjeld "Leiing og kompetanse". Satsingområda for 2019 tek utgangspunkt i denne planen. Skulen har etter siste gjennomgang tre hovudutfordringar. Desse ligg under overskrifta "Læringsmiljø". Områda er gjennomgåande i den nye utviklingsplanen. I tillegg til uttalte satsingområde frå skuleeigar si side har "våre område" vore grunnlaget for planen. ”Pedagogisk plattform” og utviklingsplanen ligg til grunn for arbeidet i planperioden. Dette er satsingsoråda vidare framover: Virksomheter 88

Budsjett 2019

1. 2. 3. 4.

Motivasjon Meistring Trivsel Psykisk helse/mobbing

Resultatmål og tiltak er skisserte nedanføre. Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen har blitt betre på resultatmåla frå sist. Ein fokuserer på motivasjon, meistring og trivsel. Det er lite mobbing på skulen, men ein må arbeide kontinuerleg for å redusere/fjerne det som måtte finnast. Resultatmål:  Kome opp på nasjonalt nivå når det gjeld motivasjon, meistring og trivsel i elevundersøkinga.  Mobbefri skule. Tiltak:  Vidareføre prosjektet ”Elevenes økte læringslyst” på Vg2  Vidare arbeid med ”Vurdering for læring”  Gjennomføring av ”VIP-makker” på alle trinn  Betre TPO ved å nytte alternativ læringsarena for elevar som er lite motiverte  Justert opplegg for ”fadgdagar”. Gjennomføring: Gjennomnføringsprosenten i 2018 er litt lågare enn i 2017 (0,3%), men likevel over resultata i fylket og på nasjonal nivå. Skulen har litt reduksjon i fråfall, men vil gjerne ha denne prosenten endå lågare. Resultatmål:  Auke gjennomføringsgraden til 85 % i 2019.  Redusere fråværet til 3,5 dagar.  Fråfallsprosent under gjennomsnittet i fylket. Tiltak:  Satse vidare på FYR og tverrfagleg samarbeid.  Følge opp dei som er i ”faresona” ennå betre.  Følge opp dei framandspråklege tettare.  Utvikle alternative læringsarenaer for å auke motivasjonen. Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området. Komande år vil ein difor ha ekstra fokus på læringstrykket. Ulike organisatoriske tiltak er blitt sette i verk, og ein håpar dei vil gje positive resultat. Resultatmål:  Få ”Vurdering for læring” opp på 2017 nivå.  Ekstra fokus på matematikk og norsk.  Redusere karakterdivergensen frå grunnskulen til studieførebuande på vgs.  Heve samla karaktersnitt på studieførebuande med 0,2 i forhold til 2018. Tiltak:  Endring i organiseringa av fagdagar.  Hospitering mellom grunnskulane i regionen og vidaregåande skule.  Arbeid med fagmøte og koordinereing av tverrfagelege opplegg.  Auka pedagogisk bruk av IKT.  Fokus på klasseleiing og rådgjeving. Virksomheter 89

Budsjett 2019

Leiing og kompetanse 10-Faktor (personalundersøkinga) viser at ein må arbeide med Faktor 5 -"Mestringsorientert ledelse" og Faktor 7 - "Relevant kompetanseutvikling". Resultatmål:  Det skal vere ei positiv utvikling på dei nemnde områda. Tiltak:  Betre møtestruktur og møtekultur  Utarbeide ny kompetansehevingsplan for o heile kollegiet o grupper o enkeltpersonar

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videreg. skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

72 567

72 598

75 725

-0,0%

Inntekter Netto utg.

6 862 65 705

7 290 65 308

8 108 67 617

-5,9% 0,6%

Utgifter

3 666

3 591

3 951

2,1%

Inntekter Netto utg.

2 373 1 293

2 370 1 221

3 325 626

0,1% 5,9%

Utgifter

12 817

11 918

13 379

7,5%

Inntekter Netto utg.

456 12 361

430 11 488

224 13 155

6,0% 7,6%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 0

0 3

Utgifter

510

Inntekter Netto utg.

15 495

0 0

0 3

Sum utgifter

89 560

88 107

93 063

1,6%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

9 706 79 854

10 090 78 017

11 658 81 405

-3,8% 2,4%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 354 000 kroner. Tvedestrand og Åmli videregående skoleBudsjett Stillingstabell 2019 Ledere

Endring 18/19

6,0

Pedagogiske stillinger

65,0

59,1

59,0

5,9

Andre stillinger

24,6

-0,0

Sum stillinger

95,6

89,7

89,6

5,9

Virksomheter 90

Budsjett 2019

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 19/20 18/19 17/18 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 4 4 4 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 2 1 Vg2 Helsearbeiderfag 1 1 2 Idrettsfag Vg1 1 1 1 Vg2 Idrettsfag 1 1 1 Vg3 Idrettsfag 1 1 1 Naturbruk Vg1 2 2 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring 0,5 0,5 0,5 Vg2 Hest- og hovslagerfag 0,5 0,5 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg0,5 0,5 0,5 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) 0,5 0,5 0,5 Vg3 Landbruk 1 1 1 Studiespesialisering Vg1 2 1 2 Vg2 1 2 2 Vg3 2 2 2 Vg3 Fagopplæring 3 3 3 Påbygging til generell studiekompetanse 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 24 24,5 25,5 Elevplasser 476 513 Faktisk elevtall 393 415 Faktisk kapasitetsutnytting 83 % 81 % Sum klasser vedtatt budsjett 24 23,5 24 Tvedestrand og Åmli videregående skole

I tillegg er det budsjettert med en klasse Vg1 helse- og oppvekstfag for voksne fra høsten 2019. Skolens satsingsområder 2019 Mål for 2019 Virksomhetsplanen for 2018-2019 er lagd ut fra elevenes og ansattes tilbakemeldinger det siste året, med særlig vekt på prosesser med de ulike gruppene våren 2018. Virksomhetsplanen er brutt ned i tema som diskuteres på samme tidsperiode for elever, avdeling, klassens/fagets time, slik at elevenes synspunkt blir tatt inn i møtene med de ansatte. Hovedmålet er å stadig øke elevenes læringsutbytte, gjennomføring og livsmestring. Tiltakene er konkret spesifisert i skolens virksomhetsplan og tas ikke med her av plasshensyn. Læringsmiljø Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid – mål:  Økt relasjonskvalitet på alle nivå – skole-, klasse- og læringsmiljø  Økt elevmedvirkning – planlegging av årsplan og skoleåret forøvrig  Øke graden av struktur og forutsigbarhet, da særlig knyttet til digital læringsplattform. Virksomheter 91

Budsjett 2019

Gjennomføring Møter og involvering – mål:  Øke elevers medvirkning via klassens time, fagets time og elevråd.  Miljøteam: tydeligere rolle/involvering for å styrke gjennomføringen. Læringsutbytte Mål innenfor læringsutbytte:  Økt variasjon i opplæringen  VFL – konkrete og forståelige fremovermeldinger, mindre fokus på karakter alene.  Øke karaktersnitt i enkeltfag Ledelse og kompetanse Mål innenfor ledelse og kompetanse:  PLC (profesjonelle læringsfellesskap). Økt fokus på lærende møter, erfaringsdeling, prosessarbeid og tiltak  Involverende ledelse i skolens utviklingsprosesser på alle nivå.

Virksomheter 92

Budsjett 2019

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

195 300

195 159

218 367

0,1%

Inntekter Netto utg.

14 671 180 629

13 953 181 206

36 657 181 710

5,1% -0,3%

Utgifter

34 819

33 286

39 279

4,6%

Inntekter Netto utg.

239 34 580

259 33 027

5 316 33 963

-7,7% 4,7%

Utgifter

1 024

Inntekter Netto utg.

0 0

821 202

Utgifter

10 435

3 395

5 200

207,4%

Inntekter Netto utg.

295 10 140

76 3 319

226 4 974

288,2% 205,5%

Utgifter

2 491

2 440

298

2,1%

Inntekter Netto utg.

2 491 0

2 440 0

279 19

2,1% -

Utgifter

4 502

4 466

5 013

0,8%

Inntekter Netto utg.

4 502 0

4 466 0

5 011 2

0,8% -

Sum utgifter

247 547

238 746

269 180

3,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

22 198 225 349

21 194 217 552

48 311 220 869

4,7% 3,6%

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 995 000 kroner. Sam Eyde videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Budsjett 2017

18,0

218,0

191,4

196,8

26,6

Andre stillinger

43,9

44,9

-1,0

Sum stillinger

279,9

254,3

259,7

25,6

Ledere Pedagogiske stillinger

Det foreslås inndratt 1,0 stilling som sekretær.

Virksomheter 93

Endring 18/19

Budsjett 2019

Aktivitetstabell

Klasser

Neste skoleår 18/19 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4 Vg2 *Anleggsteknikk 4 Vg2 Byggteknikk 4 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk 1 Design og håndverk Vg1 3 Vg2 Design og tekstil 0,5 Vg2 Frisør 1 Vg2 Interiør og utstillingsdesign 1 Vg3 Interiør 1 Vg3 Kjole- og draktsyerfaget 1 Elektrofag Vg1 2 Vg2 Elenergi 1 Vg2 Data og elektronikk 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 3 Vg2 Helsearbeiderfag 2 Vg2 Hudpleie 1 Vg3 Hudpleier 1 Idrettsfag Vg1 2 Vg2 Idrettsfag 2 Vg3 Idrettsfag 2 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Vg1 3 Vg2 Matfag 1 Vg2 Kokk og servitørfag 1 Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag 1 Vg2 Transport og logistikk 1 Vg3 *Yrkessjåfør 2 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 Vg3 Medier og kommunikasjon 2 Studiespesialisering Vg1 Minoritetsspråklige 2 Teknikk og industriellprod. Vg1 5 Vg2 Industriteknologi 1 Vg2 Kjøretøy 3 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri 1 Vg2 Arbeidsmaskiner 1 Vg3 *Anleggsmaskinmekaniker 1 Vg3 Fagopplæring/grunnkompetanse 3,5 Påbygging til generell studiekompetanse 2 Sum klasser 77 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett 77 Sam Eyde videregående skole

Virksomheter 94

Klasser Neste skoleår 18/19 5 4 3 1 3 0,5 1 1 1 1 2 1,5 1 5 3 2 1 1 2 2 2 2 1 2 1 2 2 2 2 2 2 5 1 3 1 1 1 3,5 2 78,5 1 358 1 247 92 % 82

Neste skoleår 17/18 4 4 5 1 3 0,5 1,5 1 1 1 2 2 1 5 2 2 1 1 2 2 2 1 3 1 2 1 2 2 2 2 2 4 1 3 1 1 1 4,5 2 79,5 1 333 1 217 91 % 77,5

Budsjett 2019

I tillegg har skolen følgende tilbud for voksne våren 2019:  En klasse Vg1 bygg- og anleggsteknikk  To klasser Vg1 og en Vg2 klasse innen helse- og oppvekstfag  En klasse Vg1 restaurant- og matfag  En klasse Vg1 teknikk og industriellproduksjon. Fra høsten 2019 er det budsjettert med:  To klasser Vg1 og en klasse Vg2 innen bygg- og anleggsteknikk  To klasser Vg1 og to Vg2 klasse innen helse- og oppvekstfag  En klasse vg1 og en klasse Vg2 innen restaurant- og matfag  To klasser Vg2 transport og logistikk Skolens satsingsområder 2019 Læringsmiljø Mål: Det psykososiale læringsmiljøet ved skolen oppleves som trygt for den enkelte elev og den enkelte ansatte. Skolens elevmedvirkning gjennom elevrådet har vært og er utfordrende med tanke på elevmedvirkning. Alle elever skal oppleve mestring og motivasjon i læringssituasjonen og møtes av kunnskapsrike og engasjerte lærere som hjelper dem å nå sine mål. Tiltak: Skolen satser på elevmedvirkning og elevstyrte tiltak innenfor arbeid med psykisk helse, trivsel og helsefremmende tiltak, sosialisering og motarbeiding av mobbing og krenkelser. Skolen kjører programmene VIP og VIP-makker. Gjennomføring Mål: En nasjonal målsetting er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Skolen har som mål å holde dette på >80%. Tiltak: Eleven i sentrum som et gjennomgående og forstått begrep. Fortsette arbeidet med bedre skole-hjemsamarbeid. Foreldremøter ved oppstart og tydeliggjøre forventningene til elevenes måloppnåelse både faglig og sosialt. Oppstartsamtalen som strategisk møteplass. Læringsutbytte. Mål: Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. Spesielt settes det fokus på overgangen til og fra skolen samt tidligformidling av lærlinger. Tiltak: IKO-modell implementeres i ordinær drift og videreutvikles. Elevsamtalen vies sterkt fokus og fremovermeldinger gis høy relevans. Elevenes egenvurdering settes i fokus. Forventninger og krav klargjøres for den enkelte. Ledelse og kompetanse. Mål: Skolen satser på eksplisitt kunnskap der alle tar del i ny kompetanse. Organisasjonsmodellen evalueres og endres for å imøtekomme skolens behov. Tiltak: Skolen satser på økt kompetanse generelt og pedagogisk kompetanse spesielt. Så mange som praktisk mulig gis sjanse til å delta på nasjonale videre- og etterutdanningstiltak. Nye tilbud som ønskes igangsatt i perioden: Virksomheter 95

Budsjett 2019

 

Talent i Agder/yrkesfag med toppidrett Kjemiprosess- og laboratoriefaget ønskes igangsatt ved skolen.

Ønske om å modernisere undervisning mot miljøvennlige løsninger, spesielt innenfor kjøretøy. Skolen har fortsatt per i dag ikke undervisningsutstyr for EL-bil. Utstyr på Tip er særdeles krevende og trenger utskiftning, spesielt våre dreiebenker som ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Etter endring i MK fra yrkesforberedende til studieforberedende utdanningsprogram må ventilasjonsanlegget i avdeling MK utbedres da det nå er 30 elever i klassene. Sam Eyde vgs har et ønske om å modernisere undervisningen mot mer miljøvennlige løsninger, spesielt innenfor kjøretøy. Skolen har per i dag ikke undervisningsutstyr for EL-bil.

Ansvar 273 Sørlandets fagskole Sørlandets fagskole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2019

Budsjett 2018

14 568 49 14 519

12 125 35 12 090

Regnskap 2017 0 0 0

Endring 18/19 20,1% 40,0% 20,1%

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 56 000 kroner. Sørlandets fagskole Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere Pedagogiske stillinger

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19

1,5

11,8

10,2

1,6

Andre stillinger

1,0

Sum stillinger

14,3

Det foreslås opprettet 1,0 stilling som sekretær.

Virksomheter 96

11,7

2,6

Budsjett 2019

Aktivitetstabell Sørlandets fagskole Tekniske fag Byggfag 1. år Byggfag 2. år Elkraft 1. år Elkraft 2. år Elkraft 3. år Elkraft 4.år Klima-, energi- og miljøfag 1. år Klima-, energi- og miljøfag 2. år Prosessindustri+ 1. år Prosessindustri+ 2. år Helsefag Psykisk helsearbeid og rusarbeid 1. år Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2. år Barsel- og barnepleie 1. år Barsel- og barnpeleie 2. år Tverrfaglig miljøarbeid 1. år Tverrfaglig miljøarbeid 2. år Sum studenter Helårsekvivalenter

Studenter Heltid Deltid 13 17 5 7 7

Studenter Heltid Deltid 23 8 15 3 9 19

4 16 13 17

20 12

18 20

25 -

109

67 121,5

14 69 113,5

Skolens satsingsområder 2019 Sørlandets fagskole har en vedtatt strategiplan for perioden 2016-2020. Strategiplanen ligger til grunn for handlingsplanene for 2018/19. Sørlandets fagskole står ovenfor en spennende og utfordrende tid der fagskolene i Agder skal slå seg sammen til en felles skole i 2020. De viktigste satsningsområdene til Sørlandets fagskole vil derfor være knyttet opp mot sammenslåingsprosessen. I tillegg har skolen igangsatt et utviklingsprosjekt med midler fra Kunnskapsdepartementet: «Kompetanse i pedagogisk bruk av digitale medier i nettbaserte og stedbaserte studier». Prosjektet har en egen fremdriftsplan. Sørlandets fagskole skal være en fagskole i utvikling og vekst - Fagskolen skal etablere og formalisere tett samarbeid med arbeidslivet. - Fagskolen skal revidere eksisterende planer. - Fagskolen skal tilrettelegge for flere måter å organisere og gjennomføre studiene på. - Fagskolen skal utarbeide nye studieplaner for å kunne tilby flere studier og øke antall studenter. - Fagskolen skal etablere et sterkt og anerkjent fagskoletilbud i landsdelen gjennom for eksempel samarbeid med andre fagskoler. Tiltak 2018/19:  Formalisere samarbeid med o Regional koordineringsgruppe eHelse og velferdsteknologi Agder (RKG) o Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste i Agder (USHT)  Utarbeide nye studieplaner for nettbasert utdanning innen elkraft og bygg. Søke NOKUT innen 15. september 2019  Med forbehold om akkreditering, forberede oppstart av: o Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten o Veiledning av lærlinger – for veiledere/instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift  Sørlandets fagskole og fagskolen i Kristiansand skal sammen gjennomføre utviklingsprosjektet: Kompetanse i pedagogisk bruk av digitale medier i nettbaserte og stedbaserte studier. o Prosjektet har en egen fremdriftsplan. Virksomheter 97

Budsjett 2019



Delta aktivt i ulike arbeidsgrupper i sammenslåingsprosessen med fagskolen i Kristiansand

Sørlandets fagskole skal fremstå med en tydelig profil og være kjent som et attraktivt utdanningsvalg blant innbyggere og virksomheter lokalt og nasjonalt - Fagskolens plass i utdanningssystemet og de muligheter utdanning ved fagskole gir skal være kjent for innbyggere og virksomheter. - Fagskolen skal være synlig på sosiale medier. - Fagskolens hjemmeside skal være attraktiv og informativ. - Fagskolen skal synliggjøres gjennom positiv medieomtale. - Fagskolen skal opprettholde og videreutvikle et godt omdømme blant ansatte og studenter. Tiltak 2018/19:  Delta på utdanningsmesser og fagmesser  Informasjon om fagskole til rådgivere på ungdomsskole og vgs.  Markedsføre Sørlandets fagskole og studietilbudene på Arendalsuka  Delta i utvikling av ny hjemmeside for felles fagskole  Medieomtale om LAB/Prosjekt  Medieomtale om sammenslåing av fagskolene i Agder  Samarbeid med fagfeltet om praktiske studentoppgaver Sørlandets fagskole skal gi fagskoleutdanning av høy kvalitet som er relevant for fagfeltet - Fagskolen skal ha fokus på kvalitet i pedagogiske og administrative prosesser. - Fagskolen skal tilby studentene et godt læringsmiljø. - Fagskolen skal benytte undervisnings- og vurderingsformer som fremmer læring hos studentene. - Fagskolen skal ha tett dialog med fagfeltet for å sikre relevante utdanninger. - Studenter ved fagskolen skal innfri arbeidslivets forventninger til kompetanse. - Fagskolen skal ha oppdaterte og relevante studieplaner. - Kvalitetssikringssystemet skal revideres. Tiltak 2018/19:  Delta aktivt i arbeidsgrupper (en fagskole i Agder) for å utvikle pedagogiske og administrative tjenester med høy kvalitet  Øke bruken av Lab  Videreføre kollegaveiledning  Delta i utvikling av felles studieplaner (en fagskole i Agder)  Delta i utvikling av felles kvalitetssystem (en fagskole i Agder) Sørlandets fagskole skal ha kvalifisert personale med relevant faglig, praktisk og pedagogisk kompetanse - Ansatte ved fagskolen skal opptre profesjonelle overfor studenter, kollegaer og samarbeidspartnere. - Ansatte ved fagskolen skal være gode rollemodeller. - Ansatte ved fagskolen skal aktivt bidra til å utvikle og ivareta et godt arbeidsmiljø for kolleger og studenter. - Ansatte ved fagskolen skal i samarbeid med sine kollegaer bidra aktivt til å videreutvikle eksisterende utdanninger. - Sørlandets fagskole skal legge til rette for at ansatte kan oppdatere og videreutvikle sin kompetanse. Virksomheter 98

Budsjett 2019

Sørlandets fagskole skal rekruttere undervisningspersonell med relevant kompetanse og yrkeserfaring.

Tiltak 2018/19:  Fokus på hvordan vi kan være gode rollemodeller på personalmøter  Bevisst fokus på et godt arbeidsmiljø i sammenslåingsprosessen  Ansatte som kun har undervist siste tre år skal hospitere i aktuell bedrift/arbeidsfelt 3 – 5 dager  Ansette e-pedagog med relevant kompetanse

Virksomheter 99

Budsjett 2019

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

90 089 28 219 61 870

86 977 27 688 59 289

91 922 34 016 57 907

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Endring 18/19 3,6% 1,9% 4,4%

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 248 000 kroner. Tannhelsetjenesten Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere Andre stillinger Sum stillinger

Endring 18/19

1,0

-1,0

70,9

-70,9

71,9

-71,9

Tannhelsetjenesten tilbyr for tiden tannbehandling i narkose to dager per uke. I 2017 ble 81 pasienter behandlet i narkose. Framtidig behov forventes å være 1,5 dager i uken. Deler av aktiviteten er direkte knyttet til direkte knyttet til TOO (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, odontofobi). Deler av dette finansieres gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Statens barnehus i Kristiansand er et tverrfaglig kompetansehus for barn, ungdom og utviklingshemmede voksne hvor det er mistanke om eller som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. Tannhelsetjenesten i Aust- og Vest- Agder bidrar hver med 0,4 tannlegestilling for å bistå med undersøkelse. Det er inngått leiekontrakt for nye klinikklokaler på Evje som vil være ferdig til overtakelse 1.12.2018. Froland kommune som er utleier av tannhelselokalene i Froland er i gang med en oppussing av bygget. Lokalene er slitte og en del av utstyret er også slitt. Bevilgningen ti utstyr er som følge av dette økt med 500 000 kroner. Det vil bli fremmet egen sak om endringer i leieavtalen til fylkesutvalgets møte 4. desember 2018. Aktivitetsmål Tannhelseplanen 2015-2018 er forlenget fram til utgangen av 2019. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikkeinn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året.

Virksomheter 100

Budsjett 2019

For eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år. Tabellen nedenfor viser mål for pasienter under tilsyn: Gruppe

Budsjett 2019

a. 3-18 år

97 %

b. Psykisk funksjonshemmede

97 %

c1. Eldre/ uføre i institusjon

Tilsyn 98 %

c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie

60 %

d. 19 – 20 år

75 %

e. Rusavhengige

Tilsyn 80 %

Aktivitetsmålene i tannhelsetjenesten har i hovedsak vært rettet mot antall ferdigbehandlede personer, og tannhelsemålene har hatt fokus på behandling av karies (tannråte) og antall fyllinger. Det legges ned betydelige ressurser i forebyggende arbeid og utadrettet virksomhet, og i den forbindelse er BSI-indeksen (belegg-/ slimhinneindeks) tatt i bruk. Denne gir et bilde av munnhygiene og oral helse. Det tas sikte på å bruke denne indeksen systematisk som et måltall for tannhelse i gruppe c1 og c2.

Virksomheter 101

Budsjett 2019

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Utgifter

225 535

217 000

235 760

3,9%

Inntekter Netto utg.

43 607 181 928

42 615 174 385

58 729 177 031

2,3% 4,3%

Sum utgifter

225 535

217 000

235 760

3,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

43 607 181 928

42 615 174 385

58 729 177 031

2,3% 4,3%

550 Fylkesveger

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 840 000 kroner. Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2019 satt av 222 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 141,5 mill. kroner til driftskontrakter, 54 mill. kroner til asfalt, 6,5 mill. kroner til oppmerking,12,5 mill. kroner til bruvedlikehold, 4,5 mill. kroner til strøm, 0,5 mill. kroner til mindre utbedringer og 0,5 mill. kroner til kampanjer i sykkelbyprosjekter som ikke er investeringer. Avsatte midler inkluderer også 2 mill. kroner avsatt til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Det forutsettes 50 % egenandel for å kunne søke på fylkeskommunens tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter. I tillegg er det avsatt 3,5 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Myrene – P-hus Vest, GSV (Arendal).

Virksomheter 102

Budsjett 2019

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2019

2018

2017

17/18

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter

5 705

5 620

7 138

1,5%

200

2 074

5 505

5 420

5 064

1,6%

16 286

15 526

21 355

4,9%

Inntekter

9 183

8 528

14 631

7,7%

Netto utg.

7 103

6 998

6 724

1,5%

Utgifter

3 013

2 928

2 472

2,9%

151

197

2 862

2 777

2 276

3,1%

25 004

24 074

30 966

3,9%

9 534

8 879

16 901

7,4%

15 470

15 195

14 064

1,8%

Budsjett 2018

Budsjett 2017

Inntekter Netto utg. 432 Kunst- og kunstformidling Utgifter

439 Øvrige kulturaktiviteter

Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 71 000 kroner. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Stillingstabell

Budsjett 2019

Ledere

Endring 18/19

1,0

Andre stillinger

12,3

11,3

10,8

1,0

Sum stillinger

13,3

12,3

11,8

1,0

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklingsog koordineringsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. Strategisk bibliotekplan «Enkelt, nært og gratis» ble vedtatt av fylkestinget i 2016. Viktige drifts- og samarbeidstiltak er bibliotektransport og e-bøker. Avtalen med Norsk Bibliotektransport er prolongert for 2019. Det er inngått en treårig leverandøravtale om felles e-bokutlån i Agder fra 2018. Arbeidet vil følge tre spor i 2019:   

oppfølging av tiltak i bibliotekplanen for 2017-2020 kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek i form av kurs og møter kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon og funksjon som kulturarena

Virksomheter 103

Budsjett 2019

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Innen kunst og kulturområdet er hovedsporet oppfølging av Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019. Fylkeskommunen leverer en rekke tjenester innen kulturområdet og egen produksjonskompetanse styrkes videre. Kompetanseutvikling for kulturområdet Tilbudene om faglige treffpunkter, nettverksbygging og kompetanseheving for både bibliotekog kultursektor videreføres i 2019. Kulturkonferanse Den årlige kulturkonferansen, med målgrupper kulturinstitusjonene, kulturansatte, kunstnere, andre samarbeidspartnere og kulturinteresserte i Aust-Agder, videreføres som tidligere. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for drift og administrasjon av det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen. For skoleåret 2018/19 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen 8 815 282 kroner. Tilskuddet for skoleåret 2019/20 forventes prisjustert i forhold til tidligere nivå. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet som er beregnet til grunnskolen viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS. Den kulturelle bæremeisen I Aust-Agder har barnehager siden 2012 hatt tilbud om kulturelle opplevelser av profesjonell kvalitet via Den kulturelle bæremeisen. Ordningen er organisert etter mønster av Den kulturelle skolesekken. Fylkestinget vedtok i 2016 å gjøre ordningen permanent. Det er satt av 290 000 kroner til ordningen i 2019. Konsertvirksomhet Fylkeskommunen tilbyr konserter i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen. Tilbudet om konserter til bo- og omsorgssentra i fylket videreføres på dagens nivå. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken har som mål å gi kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Det er forventet 725 000 kroner i statlig tilskudd til formålet i 2019.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Administrasjonen har etter søknad fått tildelt arrangøransvaret for landsfestivalen for Ung Kultur Møtes (UKM) i 2020 i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. Etter fylkesutvalgets vedtak i sak 84/2017 er kostnadsrammen for UKM 2020 400 000 kroner i 2019. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,33 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Det er også satt av 40 000 kroner til mindre samarbeidstiltak. Virksomheter 104

Budsjett 2019

Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Det er satt av 50 000 kroner for 2019. Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå, på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innenfor estetiske fag.

Virksomheter 105

Budsjett 2019

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

10 857

10 383

10 098

4,6%

Inntekter Netto utg.

138 10 719

122 10 261

315 9 784

13,1% 4,5%

1 082

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

013 Fylkeselevråd

020 Kontrollorganer

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud 190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

500

Inntekter Netto utg.

194 Felles utgifter og inntekter

422 660

Utgifter

2 176

2 118

2 064

2,7%

Inntekter Netto utg.

0 2 176

0 2 118

0 2 064

2,7%

Utgifter

370

138

Inntekter Netto utg.

20 350

3 135

Utgifter

3 793

4 239

4 878

-10,5%

Inntekter Netto utg.

2 3 791

2 4 237

1 4 877

-10,5%

Utgifter

51 648

48 982

60 859

5,4%

Inntekter Netto utg.

2 582 49 066

4 575 44 407

18 164 42 696

-43,6% 10,5%

Utgifter

3 492

3 405

3 026

2,6%

Inntekter Netto utg.

0 3 492

0 3 405

501 2 525

2,6%

Utgifter

174

170

102

2,4%

Inntekter Netto utg.

6 168

6 164

102

2,4%

Utgifter

285

210

260

48 163

Utgifter

11 951

7 694

22 801

55,3%

Inntekter Netto utg.

1 590 10 361

2 019 5 675

15 533 7 268

-21,2% 82,6%

Utgifter

10 861

10 045

10 308

8,1%

Inntekter Netto utg.

0 10 861

0 10 045

132 10 176

8,1%

10 000

0 10 000

0 0

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde

Endring 18/19

0 500

Inntekter Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

Regnskap 2017

Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 106

Budsjett 2019

196 Utgifter til fordeling

197 Folkehelsearbeid

198

Lønnsavsetninger

199 Tilleggsbevilgninger

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elev- og lærlingombud

205 Mobbeombud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

420 Kulturvern

Utgifter

1 500

1 900

1 165

-21,1%

Inntekter Netto utg.

0 1 500

0 1 900

0 1 165

-21,1%

Utgifter

2 040

2 011

3 323

1,4%

Inntekter Netto utg.

84 1 956

84 1 927

1 995 1 328

1,5%

Utgifter

28 000

23 400

19,7%

Inntekter Netto utg.

0 28 000

0 23 400

0 0

19,7%

Utgifter

200

Inntekter Netto utg.

0 200

Utgifter

26 405

27 933

36 299

-5,5%

Inntekter Netto utg.

34 471 -8 066

32 818 -4 885

45 592 -9 294

5,0% 65,1%

Utgifter

24 300

25 000

21 648

-2,8%

Inntekter Netto utg.

10 300 14 000

10 000 15 000

11 985 9 663

3,0% -6,7%

Utgifter

988

953

832

3,7%

Inntekter Netto utg.

7 981

7 946

30 802

3,7%

Utgifter

926

Inntekter Netto utg.

507 419

0 0

Utgifter

8 342

10 497

2 558

-20,5%

Inntekter Netto utg.

0 8 342

1 000 9 497

4 349 -1 791

-12,2%

Utgifter

320

Inntekter Netto utg.

0 0

320 0

Utgifter

600

6 538

425

-90,8%

Inntekter Netto utg.

0 600

0 6 538

300 125

-90,8%

Utgifter

Inntekter Netto utg.

0 40

Utgifter

500

Inntekter Netto utg.

0 500

13 560

13 251

28 850

2,3%

4 721 8 839

4 721 8 530

20 471 8 378

3,6%

Utgifter Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 107

Budsjett 2019

421 Museer og samlinger

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter

500 Kollektivtransport

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede 550 Fylkesveger

Utgifter

21 535

20 970

18 712

2,7%

Inntekter Netto utg.

0 21 535

0 20 970

0 18 712

2,7%

Utgifter

52 690

51 388

88 467

2,5%

Inntekter Netto utg.

46 355 6 335

41 805 9 583

79 281 9 186

10,9% -33,9%

Utgifter

12 573

12 062

11 024

4,2%

Inntekter Netto utg.

0 12 573

0 12 062

0 11 024

4,2%

Utgifter

5 344

4 991

13 462

7,1%

Inntekter Netto utg.

1 750 3 594

1 550 3 441

10 556 2 906

12,9% 4,4%

Utgifter

211 433

201 789

192 515

4,8%

Inntekter Netto utg.

25 717 185 716

24 845 176 944

23 022 169 493

3,5% 5,0%

Utgifter

22 833

23 207

23 191

-1,6%

Inntekter Netto utg.

14 200 8 633

15 500 7 707

15 394 7 796

-8,4% 12,0%

4 304

3 635

5 828

18,4%

191

186

3 102

4 113

3 449

2 726

2,7% 19,3%

Utgifter Inntekter Netto utg.

600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter

28 575

28 907

95 676

-1,1%

Inntekter Netto utg.

20 822 7 753

21 999 6 908

83 816 11 860

-5,4% 12,2%

Utgifter

46 098

42 359

66 479

8,8%

74 001 -27 903

60 180 -17 821

91 270 -24 790

23,0% 56,6%

Sum utgifter

618 893

589 222

726 879

5,0%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

237 489 381 404

221 464 367 758

426 600 300 279

7,2% 3,7%

funksjoner for nær.livet 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Inntekter Netto utg.

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 500 000 kroner. Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at avsetning til lønnsoppgjør budsjetteres på tjeneste 198 lønnsavsetninger, mens lønnsutgiftene føres på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannens kontor Stillingstabell Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Budsjett

Endring

2019

2018

2017

18/19

6,0

62,5

60,5

3,5

4,0

5,5

-0,5

72,0

72,5

72,0

-0,5

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108

Budsjett 2019

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2019 er det innarbeidet et grunnbeløp på 37 600 kroner per gruppe og 52 500 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2018 til 2019 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

A SV SP KRF V H FRP PP MDG SUM

Antall Mandater stemmer i fylkestinget 15 001 11 1 360 1 3 364 3 5 872 5 2 452 2 9 564 7 5 727 4 975 1 1 592 1 45 907 35

Grunnbeløp per gruppe 37 37 37 37 37 37 37 37 37 338

600 600 600 600 600 600 600 600 600 400

Mandat støtte 577 52 157 262 105 367 210 52 52 1 837

500 500 500 500 000 500 000 500 500 500

Sum fylkesk. støtte 615 100 90 100 195 100 300 100 142 600 405 100 247 600 90 100 90 100 2 175 900

Da det er valg i 2019 vil partistøtten bli utbetalt med ¾ etter denne fordelingen. Ordningen med partistøtte vil bli vurdert i forbindelse med etableringen av Agder fylkeskommune.

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Tjeneste 020 Kontrollutvalg Under denne tjenesten føres utgiftene til kontrollutvalg, Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS og Aust-Agder revisjon IKS. Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklingsog kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109

Budsjett 2019

Arbeidet med fylkessammenslutning er ressurskrevende og medfører bl.a. økt reiseaktivitet. Det er avsatt 1,0 mill. kroner ekstra til dette i 2019. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål:  Jernbaneforum Sør, 263 000 kroner,  ATP Kristiansandsregionen, 129 000 kroner  Nordisk transportpolitisk nettverk, 30 000 kroner  ATP-prosjekt for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, 980 000 kroner  Kommunal energiportal, husholdninger, 100 000 kroner  Planfaglig nettverk, veiledning og bistand kommunal planlegging, 100 000 kroner  Stedsutvikling, 200 000 kroner Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA) og sekretariatsfunksjon for Aust-Agder Næringsselskap AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 4,9 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 168 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2018.

Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt 260 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2019.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS for om lag 18 mill. kroner. Utgifter som i hovedsak er felles for alle virksomheter er innarbeidet her med i overkant av 4,7 mill. kroner. Resterende beløp er budsjettert på virksomheter og tjenester. I løpet av planperioden vil en sammen med de andre eierne i IKT Agder stå overfor store investeringer som strekker seg over flere år. Omfanget varierer noe det enkelte år. Det legges opp til at det avsettes likt beløp per år for å få en jevn belastning. Det er avsatt 1,0 mill. kroner. Udisponerte midler ved årets slutt avsettes til fond. Videre er det i budsjettet for 2019 avsatt 4,0 mill. kroner til å dekke IKT utgifter i forbindelse med sammenslåingen som ikke dekkes av budsjettet for fylkessammenslutningen.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2018 er det avsatt i underkant av 3,6 mill. kroner. Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter og organisasjoner som:   

Agder Arbeidsmiljø IKS, i overkant av 2,0 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 135 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 800 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110

Budsjett 2019

    

Nordsjøkommisjonen/CPMR, 140 000 kroner, Transparency international, 40 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2019 er det videre budsjettert med følgende:           

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 330 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 700 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 150 000 kroner, Kirkens SOS, 150 000 kroner, Amathea, 80 000 kroner, SMSO, 100 000 kroner.

En har mottatt en søknad fra Norges Handikapforbund Agder som er en interesseorganisasjon med ca 1 000 medlemmer om driftstilskudd på 100 000 kroner. Målet er å jobbe for full likestilling og deltakelse for alle. Organisasjonen viser til at flere fylkeskommuner støtter dem. Våre nabofylker Vest-Agder og Telemark er ikke blant de fylkeskommunene som støtter organisasjonen. Fylkesrådmannen vurderer at denne organisasjonen i likhet med mange andre frivillige organisasjoner gjør et meget viktig arbeid. En vurderer i denne sammenheng at dette faller utenfor fylkeskommunens primære ansvarsområde og foreslår ut fra dette at det ikke bevilges støtte til organisasjonen.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt 1,5 mill. kroner. Tingskadeforsikringer blir ført på hver enkelt virksomhet.

Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Det foreslås satt av 1,1 mill. kroner til arbeid med oppfølging av Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 og annet folkehelsearbeid i 2019.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111

Budsjett 2019

Bruk av midler til folkehelse i 2019: Tiltak

2019

Folkehelseprogram oppfølging: stilling, møter, seminar, evaluering

400 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs

100 000

Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025

300 000

Oversiktsarbeid – folkehelseundersøkelse

150 000

Pressreader til bibliotekene

50 000

Diverse folkehelsesatsinger Sum

100 000 1 100 000

Folkehelsemidlene vil i stor grad knyttes opp mot større prosjekter og satsinger innen lovpålagte oppgaver. Folkehelseprogrammet i Agder videreføres i 2019 innenfor rammen av statlige midler.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 8,2 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for i underkant av 60 løpende lærekontrakter. Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2018 Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 % i 2019. En har lagt til grunn et overheng på 1,0 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2019 på 2,1 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2019 på 4,6 mill. kroner. Kapittel 4 En har tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 % i 2019. Det er lagt til grunn overheng på 0,7 % og glidning på 0,2 %. Dette gir et tillegg på 2,35 % i 2019. Det gir økte lønnsutgifter i 2018 på 13,8 mill. kroner. Beløpet på 0,5 mill. kroner for å beholde og rekruttere kompetanse i organisasjonen i den pågående prosessen med sammenslåing av de to Agderfylkene er videreført i 2019. Samlet er det avsatt 18,9 mill. kroner i 2019. Innsparinger i sentraladministrasjonen Det budsjetteres med en innsparing på 2,5 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, langtidssykefravær og lignende. Beløpet på 2,5 mill. kroner er 0,5 mill. kroner høyere enn det som er innarbeidet tidligere år. Økningen er gjort som en del av effektiviseringskravet for 2019. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3,4 mill. kroner.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112

Budsjett 2019

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende:  gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. om lag 2,0 mill. kroner til NDLA),  overtallig lærerpersonale, 0,6 mill. kroner,  kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner,  ledermøte, 150 000 kroner,  VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 1,5 mill. kroner,  PAS/PGS, 606 000 kroner,  eksamensgrupper, 250 000 kroner,  utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 555 000 kroner,  tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen, Eilert Sundt prisen og Mini Storting, til sammen 190 000 kroner,  Hjernen & Hjertet 205 000 kroner. Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2017. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 2,0 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Det er avsatt 420 000 kroner til dekning av utgifter knyttet til studenter ved private fagskoler. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og fagskole. Totalt er det budsjettert med i overkant av 19,4 mill. kroner i landslinjetilskudd og i underkant av 14,6 mill. kroner til fagskole. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til nye tilbud innen Vg3 fagopplæring i skole fra høsten 2018.

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 14 mill. kroner i netto utgifter i 2019 basert på tall for høsten 2018. Det er noe usikkerhet knyttet til beregningene.

Tjeneste 204 Elev- og lærlingeombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingeombud og driftsutgifter.

Tjeneste 205 Mobbeombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som mobbeombud og driftsutgifter. En mottar statstilskudd på 500 000 kroner til stillingen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113

Budsjett 2019

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 78,3 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2018. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt 9,5 mill. kroner som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2018/19. Det budsjetterte beløpet skal også dekke utgifter til kjøp av tjenester og videregående skoler i andre fylker.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det avsatte beløpet skal dekke kjøp av undervisning til voksne i andre fylker og nye tiltak fra høsten 2019. Det er avsatt i overkant av 0,6 mill. kroner.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Aust-Agder er vertsfylke. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Tilskuddet for 2019 er 500 000 kroner. Dette er samme beløp som for 2018.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det er avsatt 1 235 000 kroner til materielt kulturvern. Midlene skal gå til verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, fortrinnsvis på regionalt nivå. Det er i tillegg budsjettert med 4 mill. kroner til fredete bygninger og anlegg. Immaterielt kulturvern Det er avsatt 210 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Uthavner på UNESCOs verdensarvliste Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene i Agder. Strategien «Agders uthavner i verdensklasse - felles strategi for Austog Vest-Agder fylkeskommune 2016-2020» ble vedtatt i 2016. Det er avsatt 600 000 kroner i 2019 fra RUP Agder. Øvrige kostnader finansieres gjennom INTERREG-midler tildelt gjennom EU.

Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2019. Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv IKS Næs jernverksmuseum Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114

Fylkeskommunalt tilskudd

22 470 000

13 398 000

2 465 000

1 154 000

Budsjett 2019

I forslag til statsbudsjett for 2019 er det avsatt 22,470 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS. Det fylkeskommunale driftstilskuddet er på 13,398 mill. kroner i 2019. I forbindelse med utbyggingen er det i tillegg avsatt 4,565 mill. kroner i 2019 som fylkeskommunens andel av investeringskostnadene. Næs Jernverksmuseum er ett av i alt 15 teknisk-industrielle anlegg som er prioritert av Riksantikvaren. Museet har et spesielt nasjonalt ansvar for jernverkshistorien og den tekniskindustrielle historien knyttet til jernverksvirksomheten. Det avsettes 1,154 mill. kroner i driftstilskudd for 2019. Videre er det avsatt midler til Agder folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2019. Fylkeskommunalt tilskudd 2019

Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd 2018

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

566 000

551 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

152 000

148 000

Fylkestinget har vedtatt å delta i ombygging og utbygging ved Arkivet i Kristiansand. Det er avsatt 500 000 kroner fra RUP Aust-Agder til dette i 2019. Stiftelsen Bratteklev Skipsverft Fylkestinget har vedtatt å avsette årlig tilskudd til drift av stiftelsen, der fylkeskommunen, Arendal kommune og Familien Smith-Sørensen er stiftere. Det avsettes 650 000 kroner i 2019. Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål om å sikre og utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden. Det er avsatt 400 000 kroner i 2019 som fylkeskommunal andel av driften. Sylvartun Det er bevilget 150 000 kroner i driftstilskudd til Sylvartun for 2019. Det forutsettes at Valle kommune opprettholder sitt vedtak om videre støtte på 150 000 kroner i året. DS Bjoren Det er bevilget 100 000 kroner i driftsstøtte til DS Bjoren for 2019. Det forutsettes tilsvarende økonomisk bidrag fra andre lokale og regionale aktører.

Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idretts- og friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – «Tippenøkkelen». Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115

Budsjett 2019

Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 40 mill. kroner i spillemidler i 2019. Det er i tillegg budsjettert 1 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i 2019. Fordelingen følger handlingsprogram i «Aktive Austegder II» ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2018-2021 som ble vedtatt i desember 2017. Tabellen som følger viser spillemidler til idrettsanlegg 2016-2019. Spillemidler til idrettsanlegg (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap 2018

Regnskap 2017

Regnskap 2016

100

105

107

104

Total søknadssum

120 000

129 045

119 050

136 652

Sum tilsagn, herav:

40 000

42 323

38 724

38 421

- ordinære anlegg

36 000

38 640

34 934

34 487

- Nærmiljøanlegg

4 000

3 683

3 790

3 934

Antall søknader

Budsjett 2019

«Total søknadssum» og «Antall søknader» gjelder søknader under begge ordninger, både «Ordinære idrettsanlegg» og «Nærmiljøanlegg». Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på om lag tre år for ordinære idrettsanlegg. Søkere om spillemidler til nærmiljøanlegg må påregne en ventetid på ett år, før de mottar tilsagn om spillemidler. Sum tilsagn i tabell er kun tilsagn fra ordinær ramme tildelt fylkeskommunen fra Kulturdepartementet. Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2019. Idrettskretsen mottar årlig driftsstøtte fra fylkeskommunen. Disse midlene blir benyttet til drift av idrettskretsen og tilskudd til særkretser. For 2019 er det satt av 1 822 000 kroner. Dette skal også dekke midler til prosjekter som idrettsgalla, Hovdenleiren og idrettsleir, samt folkehelseprosjektene Aktiv på dagtid/Aktiv skole 365. Fra og med 1. januar 2019 blir idrettskretsene for Aust-Agder og Vest-Agder slått sammen til en organisasjon. Friluftsråd Tilskudd utbetales med 5 kroner per innbygger i fylkeskommunen til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Det er avsatt 590 000 kroner til formålet. Tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv Det er avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for friluftsliv. Det er også avsatt 70 000 kroner som tilskudd til foreningen Forum for natur og friluftsliv Agder. Fylkesidrettsanlegg I 2019 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116

Budsjett 2019

Olympiatoppen Sør Det blir i 2019 gitt et tilskudd på 1,067 mill. kroner til Olympiatoppen Sør. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 1,6 mill. kroner i 2019. Beløpet er innarbeidet på RUP Aust-Agder. Samarbeidsavtaler med idretten Det er satt av 510 000 kroner for å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen. Aktuelle mottakere kan være: ØIF Arendal håndball herrer, Amazon Grimstad FK, Arendal turn TeamGym og FK Jerv. Det legges opp til en årlig vurdering av samarbeidsavtalene. Inkludert i dette beløpet er også talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter. Ungdoms-VM i seiling Kongelig Norsk Seilforening (KNS) søker i samarbeid med Risør Seilforening (RSF) om støtte til å gjennomføre ungdoms-VM i seiling i Risør i 2019. På RUP Aust-Agder settes det av 200 000 kroner til arrangementet. Det forutsettes at Risør kommune bidrar med tilsvarende beløp.

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

123 100 000

5 620 000

Risør Kammermusikkfest

1 800 000

650 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 100 000

820 000

Sørnorsk filmsenter AS

4 702 000

373 000

Bomuldsfabriken kunsthall

4 880 000

563 000

Sørlandets Kunstmuseum

11 895 000

1 586 000

1 890 000

120 000

890 000

208 000

94 000

167 000

Sørnorsk Jazzsenter Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Bokbyen

Tilskudd til Bokbyen er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter. En del av statstilskuddene til kulturinstitusjonene og kulturvirksomhetene i tabellen, forvaltes gjennom Norsk kulturfond og Norsk filminstitutt. Norsk kulturråd vedtar mot slutten av året hva som tildeles fra deres musikkstøtteordning og driftsstøtteordning. I tabellen benyttes derfor statstilskuddstall for 2018, og disse vil sannsynligvis bli justert. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater, Kilden opera og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regionalt kulturhus for Kristiansand. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2019 blir på 5,620 mill. kroner som følge av dette. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes 820 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2019, en økning på 150 000 kroner fra 2018. Det forutsettes at Grimstad kommune bidrar med tilsvarende økning. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117

Budsjett 2019

Sørnorsk filmsenter Det settes av 373 000 kroner til Sørnorsk filmsenter i 2019. Eierne har en forpliktelse til å bidra med midler til driften av selskapet, og eierne må dekke sin prosentvise andel av lønn og andre driftskostnader. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall åpnet i 2018 satsingen «Kunstarena Torbjørnsbu gruver». Det er lagt opp til en økt satsing på formidling i forbindelse med gruveprosjektet, og det avsettes 563 000 kroner i driftstilskudd i 2019. Det er i tillegg avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agder-stipendet ved Bomuldsfabriken kunsthall utover det ordinære tilskuddet til kunsthallen. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Det er avsatt 1 586 000 kroner til å følge opp forpliktelsene i dagens avtale. Regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Fylkeskommunalt tilskudd

Kulturinstitusjoner Aust-Agder musikkråd

551 000

Norges Musikkorps Forbund Sør

118 000

Agder kunstnersenter

355 000

Sørlandsutstillingen

161 000

Canal street jazz og blues festival

336 000

Det er lagt til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2019. Stipend og priser Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2019. Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp 2019

Aust-Agderstipendet

268 000

Kulturstipend to stk.

110 000

Kulturprisen

30 000

Bygningsvernpris

40 000

To talentstipend for unge utøvere

40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern. Det er vedtatt to talentstipend for unge utøvere innen musikk, dans, kunst med mer på 20 000 kroner per stipend for å gi mulighet til videreutvikling av unge talenter i fylket.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118

Budsjett 2019

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildeling av spillemidler/kulturbyggmidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles mellom fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2019 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 1,7 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er også budsjettert med 50 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2019. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regional interesse. Tabellen som følger viser andre kulturtiltak for 2019. Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Agder historielag

66 000

Lørdagsskolen

322 000

Arendal kulturhus

1 028 000

Nordisk informasjonskontor

266 000

Risør trebåtfestival

150 000

Heimover

100 000

Tilskudd til kunstproduksjon

200 000

Det er satt av 600 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere halvparten av beløpet til spesielle satsinger i løpet av året. Resterende beløp vil bli fordelt etter politiske vedtak i løpet av budsjettåret. Tilskudd til kunstproduksjon Kulturformidlingsplanen fokuserer på kunstproduksjon og kunstnernes muligheter for arbeid og inntekt i regionen. Det er opprettet en tilskuddsordning for kunstproduksjon, og det er avsatt 200 000 kroner til formålet i 2019. Scenekunst sør Det er bevilget treårig støtte til kompetanseorganisasjonen Scenekunst sør fra og med 2018 etter vedtak i fylkestingssak 45/2017. Støtten er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Kristiansand kommune. Cultiva bidrar også med midler i en etableringsfase. Det er satt av 134 000 kroner som fylkeskommunalt bidrag i 2019. Zefyr – fond for film og spill Aust-Agder fylkeskommune deltar i partnersamarbeid med Zefyr. I sak 18/67 ble partnerskapsavtalen forlenget ut 2019. Det settes av 130 000 kroner til samarbeidsavtalen i 2019. Risør trebåtfestival Festivalen har i flere år mottatt støtte fra fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende settes det av 150 000 kroner i 2019.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119

Budsjett 2019

Heimover Heimover har søkt om et nytt treårig tilskudd til festivalen. Tilskuddet er forlenget, og det avsettes 100 000 kroner i 2019 til musikkfestivalen. Landsskytterstevnet 2019 på Evjemoen Landsskytterstevnet skal arrangeres på Evjemoen i Evje og Hornnes kommune i 2019. Dette stevnet har tidligere blitt avviklet på Evje i 1999 og 2009. For å tilrettelegge for stevnet, kreves det utbedring av dagens fasiliteter, og det settes av 100 000 kroner per år i 20172019. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune og Evje og Hornnes kommune også bidrar økonomisk. For 2019 er det satt av 100 000 kroner. Diverse festivaler Ved behandling av økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016, vedtok fylkestinget å ta inn noen festivaler som faste tilskudd og gjorde følgende avsetninger: Tiltak Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Skral festival

200 000

Ibsen- og Hamsundagene

150 000

Skjærgårds Music and Mission

100 000

Kystkulturuka i Tvedestrand

100 000

Setesdalskappleiken

100 000

Tilsvarende beløp settes av i 2019. Strategisk plan for kunst og kulturformidling Planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder 20162019 fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 185,7 mill. kroner på denne tjenesten i 2019. Agder kollektivtrafikk AS (AKT) AKT har det løpende oppfølgingsansvaret for all busstrafikk i fylket. I overføringen til AKT har en beregningsmessig lagt opp til en takstøkning fra 1. februar i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger om pris- og lønnsvekst på 2,8 %. AKT har takstmyndighet. Det forutsettes at prisene justeres likt i begge Agderfylkene. Det er samlet budsjettert med en overføring på 180 017 000 kroner (eks. mva.) til AKT i 2019. Annet Det er budsjettert med leieinntekter for Moland Park på i overkant av 2,9 mill. kroner. Leieinntekten blir regulert med konsumprisindeksen. Samtidig er det avsatt ca. 300 000 kroner til å dekke løpende utgifter og vedlikehold. Det er avsatt 25 000 kroner til fortsatt drift av togtaxitilbudet til og fra Vegårshei stasjon. En forutsetter at Vegårshei kommune bidrar til halvparten av kostnadene i ordningen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120

Budsjett 2019

Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. For billettsamarbeid og skyss av videregående elever er det samlet avsatt 2,35 mill. kroner til båtrutene i Arendal. Det er avsatt 500 000 kroner til utredning av ferjedrift i Arendal indre havn. Det er avsatt til sammen 6,95 mill. kroner i tilskudd/godtgjørelse til båtruter.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Samferdselsdepartementet har igangsatt en prøveordning der blinde/svaksynte og rullestolbrukere får utvidede rammer innenfor TT-ordningen. Ordningen innebærer at den enkelte bruker i Aust-Agder kan ta drosje for 19 000 kroner i halvåret. Det er i budsjettet forutsatt at ordningen videreføres i Aust-Agder, og det er budsjettert med en overføring på 12,7 mill. kroner fra Staten. Det er i underkant av 400 brukere i den utvidede ordningen i andre halvår 2018. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Tjeneste 550 Fylkesveger Trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Trafikksikkerhetsforum i AustAgder ble reetabler i 2016. Forumet består av representanter fra Statens vegvesens vegavdeling og trafikkstasjon, politiet, Trygg trafikk, Fylkesmannen og fylkesrådmannen. Forumet har utarbeidet en årsplan for arbeidet i 2018. Det er avsatt 420 000 kroner til formålet. Trafikksikkerhetsprosjekt i videregående skole Det er avsatt 300 000 kroner til trafikksikkerhetsprosjekt i videregående skole. Myra sykkelgård Fylkeskommunen har ansvar for å drifte Myra sykkelgård. Det er avsatt 583 000 kroner til formålet i 2019. Trygg trafikk Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Det er avsatt 181 000 kroner til Trygg trafikk i 2019. Det forutsettes at Statens vegvesen vil bidra med tilsvarende beløp. Dette skal dekke husleie, kontorhold, reise og diverse tiltak. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121

Budsjett 2019

Nyttårsaksjonen Det er avsatt 70 000 kroner i 2019 til nyttårsaksjonen.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF Agder) Aust-Agder fylkeskommune er vertsfylkeskommune for Regionale forskningsfond Agder og har det administrative og juridiske ansvaret for fondet. Som vertsfylke er Aust-Agder fylkeskommune mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet og skal utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak. I statsbudsjettets kapittel 287, post 60 «Regionale forskningsfond – tilskott til forsking», foreslås en samlet bevilgning på 183,3 mill. kroner. Av dette foreslås en bevilgning på 14,7 mill. kroner til Agder. Dette er en reduksjon på 1,6 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2018.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Regjeringen foreslår en samlet ramme på 667,3 mill. kroner til fylkeskommunene i 2019 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det er en reduksjon på 265,2 mill. kroner fra 2018. Fordelingen mellom fylkeskommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. For Aust-Agder foreslås en ramme på 11,5 mill. kroner i 2019 mot 24 mill. kroner i 2018. Av beløpet i 2019 er 1,1 mill. kroner skjønnstildeling til Interreg og blir utbetalt direkte til sekretariatsfylkene. Det innebærer at den reelle rammen for Aust-Agder er på 10,4 mill. kroner. Dette er om lag 12,6 mill. kroner lavere enn den endelige tildelingen for 2018. Forvaltning av KMD-midler Innovasjon Norge har ansvaret for å fovalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i notifiserte nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet (FoUoI). Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap. Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte i EØS-avtalen. Forslag til Statsbudsjettet for 2019 er basert på samme målstruktur for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk som ble vedtatt i 2017. Det overordnede målet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Målstrukturen tydeliggjør den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk (post 550.62 og 64) og ett for regionalpolitikk (post 553.60 og 65). Målene legger vekt på økonomisk omstillingsevne. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune på 10,4 mill. kroner i 2018 har følgende fordeling:

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122

Budsjett 2019

Post

Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Tall i 1 000 kroner 8 400 0 2 000 0 10 400

Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftsinntekter er anslått til 63,6 mill. kroner i 2019. Dette er en økning fra 39,65 mill. kroner i 2018. Konsesjonskraftsinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2017 vedtok fylkestinget i sak 14/2017 «Strategi for bruk av konsesjonskraftinntekter» at bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter avvikles, og at midlene fra fondet tas ut med 1/3 i henholdsvis 2017, 18 og 19». I sak 80/2017 vedtok deretter fylkestinget å avsette midler til enkelte satsingsområder i forbindelse med avviklingen av bufferfondet. Retningslinjene for bruken av de årlige konsesjonskraftsinntektene ble lagt til grunn ved fordelingen av disse midlene. Retningslinjene vil bli vurdert i forbindelse med sammenslåingen av de to Agderfylkene fra 1.1.2020. Det er avsatt 200 000 kroner i kontingent til kraftfylkesamarbeidet. Oppsummering - bruk av KMD midler og konsesjonskraftmidler I 2018 vil fylkeskommunen ha om lag 74 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. Vedtatt budsjett Forslag 2019 2018 23 080 10 400 39 650 63 600

62 730 0 10 000 0 17 889 4 947 26 215 3 679

74 000 0 10 000 10 000 12 466 4 975 31 377 5 182

*Endelig avregning i konsesjonskraftinntektene gav en økning på 2,55 mill.kroner sammenlignet med vedtatt budsjett (FT sak 18/57)

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123

Budsjett 2019

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Endring 18/19

28 597

27 463

26 203

4,1%

13 960 14 637

13 070 14 393

15 066 11 137

6,8% 1,7%

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 68 000 kroner. Internservice

Budsjett

Endring

Stillingstabell

2019

2018

2017

18/19

1,0

Andre stillinger

15,3

0,0

Sum stillinger

16,3

0,0

Ledere

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er innarbeidet en ettårig engasjementstilling ved arkivet til opprydding i arkivene og avlevering av arkivverdig materiale til Aust-Agder Museum og Arkiv. Det er 40 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er stort. Det er budsjettert med 3,9 mill. kroner til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,6 mill. kroner. Fløyveien 12 leies ut til IKT-Agder. Leieinntekter, utgifter til renhold, vaktmester og vedlikehold/avgifter er innarbeidet i budsjettet I 2019 legges det opp til bl.a. å gjøre nødvendig vedlikehold av garasjeanlegget.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124

Budsjett 2019

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

5 322

5 192

4 516

2,5%

Inntekter Netto utg.

124 5 198

115 5 077

445 4 071

7,8% 2,4%

Utgifter

3 200

3 100

7 815

3,2%

Inntekter Netto utg.

640 2 560

620 2 480

4 458 3 357

3,2% 3,2%

764

150

1 605

409,3%

2 509 -1 745

2 300 -2 150

3 177 -1 571

9,1% -18,8%

Utgifter

-66

Inntekter Netto utg.

0 0

9 -74

Sum utgifter

9 286

8 442

13 870

10,0%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 273 6 013

3 035 5 407

8 088 5 782

7,8% 11,2%

Budsjett

Endring

2019

2018

2017

18/19

Ledere

1,0

Andre stillinger

4,0

Sum stillinger

5,0

(beløp i hele 1000 kroner)

100 Administrasjon

192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og inntekter 200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 13 000 kroner. Bygge-og eiendomstjenesten Stillingstabell

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er:  planlegging og oppfølging av byggeprosjekter,  planlegging og oppfølging av ekstraordinært vedlikehold, brannteknikk, enøk- og inneklimatiltak,  vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg,  tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner,  alminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeserstatning fra forsikringsfondet,  bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål.

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2019 avsettes 3,2 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av bygge- og eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125

Budsjett 2019

Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Alle skoler, kartlegging og oppgradering av bomberom 200 000 Alle skoler, kartlegging brann og brannsikringstiltak 400 000 Termografering av alle skolebygg 100 000 Legionellakontroll av alle skolebygg 10 000 Alle skoler, årlig taksjekk 90 000 Ufordelte midler til bruk ved ekstraordinære tiltak 2 400 000 Sum 3 200 000 Tiltakene omfatter brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Den ufordelte rammen vil bli benyttet til uforutsett vedlikehold.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker. Fra 1.1.2019 har bygge- og eiendomstjenesten overtatt driften av Skarsbru i Froland.

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

9 842

11 864

9 838

-17,0%

Inntekter Netto utg.

1 079 8 764

1 227 10 637

1 075 8 763

-12,1% -17,6%

Budsjett

Endring

2019

2018

2017

18/19

Ledere

1,0

Andre stillinger

9,0

9,5

10,0

10,5

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 41 000 kroner. Fylkeskassa Stillingstabell

Sum stillinger i bruk

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver:  ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn  faglig ansvar for lønns- og økonomisystemet  veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen  disponering/plassering av likvide midler  opptak av og oppfølging av lån I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder utviklingsog kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for offentlig sektor i Agder. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126

Budsjett 2019

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Budsjett 2019

Budsjett 2018

Utgifter

10 108

9 859

10 087

2,5%

Inntekter Netto utg.

48 10 060

47 9 812

765 9 322

2,1% 2,5%

Budsjett

Endring

2019

2018

2017

18/19

1,0

Andre stillinger

10,0

Sum stillinger

11,0

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

Regnskap 2017

Endring 18/19

Effektiviseringskrav er innarbeidet med 46 000 kroner. PP-tjenesten Ledere

PP-tjenestens satsingsområder 2018 PP-tjenesten jobber systematisk sammen med skolene for å gi elever som vurderes til å ha et spesialpedagogisk behov et godt tilbud. Det oppleves at elever som henvises har et reelt behov for utredning og spesialundervisning. Elever som henvises har ofte en sammensatt problematikk. Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet, og har stadig fokus på hvordan kvaliteten kan bedres. Det vil fortsatt være viktig på å innhente kompetanse innen nye tester. Skolering i testgjennomføring og tolkning ivaretas stort sett gjennom samarbeid med andre PP-tjenester og intern skolering. Henvisninger som kommer til PP-tjenesten er som oftest konkrete i sin bestilling og etterspør utredninger som kan indikere hvilke vansker elevene har. Tjenesten vil fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for å styrke og vedlikeholde kompetansen innen utredninger. En god kompetanse på elevutredninger i tjenesten vil gi skolene bedre forutsetninger for gode tilrettelegginger og gi elevene et likeverdig tilbud. Bedre utredninger og vurderinger av elevene vil og komme til syne i sakkyndige vurderinger. Tjenesten har fokus på hvordan sakkyndige vurderinger skal bli mer konkrete og bedre beskrive hvilken tilrettelegging elevene har behov for rettet mot kompetansemålene. Tjenesten har etablert og ønsker å videreutvikle et team for psykososialt læringsmiljø som skal ivareta henvendelser som berører læringsmiljøet. Målet er å veilede skolene bedre innen utfordringer lærerne og skolen opplever de har. Teamet skal i første omgang sikre at tjenesten utvikler kompetanse innen feltet og gir bedre kvalitet i saker som henvises fra skolene. En stor andel av elever som henvises har psykiske vansker/lidelser i tillegg til andre utfordringer. Det å finne gode løsninger på hvordan skolene kan håndtere elevene der de er og i tillegg gi de gode tilrettelegginger slik at elevenes læringsmuligheter ivaretas er viktig. Teamet jobber konkret med «refleksjon over egen praksis» og «elevenes økte lyst til læring». Dette er prosjekter/systemarbeid som er igangsatt ved flere skoler og som ønskes opprettholdt med tanke på utviklingsarbeider i skolene. Individrettet arbeid og bedre sakkyndige vurderinger vil i tillegg til læringsmiljø og organisasjonsutvikling være satsingsområder videre.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 127

Budsjett 2019

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2019

Budsjett 2018

Regnskap 2017

Endring 18/19

100 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

27 0 27

28 0 28

0 0 0

-3,6% -3,6%

101 Interne servicefunksjoner

Utgifter Inntekter Netto utg.

18 0 18

772 0 772

192 Vedlikehold

Utgifter Inntekter Netto utg.

154 0 154

160 0 160

0 0 0

-3,8% -3,8%

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter Inntekter Netto utg.

2 223 0 2 223

561 0 561

256 94 162

296,3% 296,3%

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde Inntekter Netto utg.

199 0 199

0 0 0

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

57 389 0 57 389

50 087 0 50 087

14 244 3 727 10 517

14,6% 14,6%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 0 10

11 0 11

0 0 0

-9,1% -9,1%

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

67 0 67

71 0 71

348 0 348

-5,6% -5,6%

235 Kursvirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

17 0 17

177 0 177

0 0 0

-90,4% -90,4%

292 Grunnskoleundervisning

Utgifter

800

Inntekter Netto utg.

0 0

800 0

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

2 930 0 2 930

1 879 0 1 879

3 551 4 154 -603

55,9% 55,9%

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

23 0 23

347 667 -320

Felles inntekter og utgifter 128

Budsjett 2019

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

887 683 204

439 Øvrige kulturaktiviteter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

226 35 191

500 Kollektivtransport

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 787 0 1 787

1 791 0 1 791

0 0 0

-0,2% -0,2%

550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter Netto utg.

58 976 0 58 976

85 200 0 85 200

55 000 0 55 000

-30,8% -30,8%

600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv

Utgifter Inntekter Netto utg.

35 0 35

0 0 0

900 Skatter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 661 700 -661 700

0 639 000 -639 000

0 631 866 -631 866

3,6% 3,6%

901 Rammetilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 905 400 -905 400

0 901 800 -901 800

0 883 041 -883 041

0,4% 0,4%

902 Øvrige generelle statstilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 9 400 -9 400

0 6 600 -6 600

0 5 965 -5 965

42,4% 42,4%

910 Renter m.v.

Utgifter Inntekter Netto utg.

36 372 9 918 26 454

31 806 7 000 24 806

36 924 19 215 17 709

14,4% 41,7% 6,6%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter Netto utg.

56 313 0 56 313

47 753 0 47 753

40 038 0 40 038

17,9% 17,9%

923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 32 500 -32 500

0 21 200 -21 200

50 514 38 628 11 886

53,3% 53,3%

930 Avskrivninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 92 332 -92 332

0 80 240 -80 240

0 73 186 -73 186

15,1% 15,1%

940 Øvrig økonomiforvaltning Utgifter Inntekter Netto utg.

2 100 2 100 0

1 900 1 900 0

2 065 7 415 -5 349

10,5% 10,5% -

0 0 0

10 747 0 10 747

941 Premieavvik

Utgifter Inntekter Netto utg.

Felles inntekter og utgifter 129

Budsjett 2019

950 Dekning/disponering av tidl. års resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 12 421 -12 421

951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

7 509 0 7 509

218 617 1 713 350 -1 494 733

221 699 1 657 740 -1 436 041

224 229 1 681 896 -1 457 667

-1,4% 3,4% 4,1%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg 31,5 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2019 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 130

Budsjett 2019

4. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2019-2022 følger følgende investeringsbudsjett for 2019. Oversikten viser også finansieringen av prosjektene. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her.

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP Ny videregående skole, Tvedestrand Ny fagskole og tannklinikk i Grimstad Asfaltering av fylkesveger med grusdekke Fylkesveger Bompengeprosjekter veg Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Tilskudd/bompenger Lån Sum finansiering

Totalt 2019 2 100 150 000 145 000 5 000 196 000 14 000 512 100 33 97 11 369 512

600 900 400 200 100

Investeringer 131

Budsjett 2019

5. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Skatt på inntekt og formue 1)

618 850

627 000

648 700

Ordinært rammetilskudd 1)

883 041

901 800

905 400

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

13 017

12 000

13 000

100 001

71 680

89 100

1 614 909

1 612 480

1 656 200

Renteinntekter og utbytte 3)

30 138

9 770

13 138

Renteutgifter, prov., finansutg.

37 010

31 836

36 372

Avdrag på lån

40 038

47 753

56 313

Netto finansinntekter/-utgifter

46 910

69 819

79 547

Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk

64 520

216 433

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

12 421

Bruk av ubundne avsetninger

48 846

23 305

32 500

Bruk av bundne avsetninger

207 935

600

Netto avsetninger

11 751

-23 905

-33 100

Overført til investeringsbudsjettet

62 945

61 900

33 600

7 509

Til fordeling drift

1 485 794

1 504 666

1 576 153

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 485 794

1 504 666

1 576 153

Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2019. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. 9,4 mill. kroner av andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Hovedoversikter 132

Budsjett 2019

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

1 485 794

1 504 666

1 576 153

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

133 665

138 786

165 243

Utdanningsformål

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

Fordelt slik:

813 324

820 288

844 348

Helseformål

59 200

59 789

62 370

Kulturformål

114 952

111 251

112 452

Samferdsels- og vegformål

348 208

362 385

411 890

16 444

12 167

-20 150

Næringsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer (hele 1 000 kroner)

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

Investeringer i anleggsmidler

306 506

413 500

510 000

Utlån og forskuttering

574 879

3 444

1 900

2 100

12 995

8 113

587 800

Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger

2 326

900 150

423 513

1 099 900

722 335

270 800

369 200

2 723

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

36 488

8 113

587 800

Merverdiavgiftskompensasjon

51 151

82 700

97 900

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler

Mottatte avdrag på interne utlån Andre inntekter

8 821

Sum ekstern finansiering

11 400

821 519

361 613

1 066 300

Overført fra driftsbudsjettet

62 945

61 900

33 600

Bruk av avsetninger

15 686

Sum finansiering

900 150

423 513

1 099 900

Udekket/udisponert

Hovedoversikter 133

Budsjett 2019

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet (hele 1 000 kroner)

Budsjett 2019

Til investeringer i anleggsmidler

510 000

Fordelt slik: Ny videregĂĽende skole, Tvedestrand

150 000

Ny fagskole og tannklinikk i Grimstad

145 000

Adsfaltering av fylkesveger med grusdekke

5 000

Fylkesveger

210 000

Sum

510 000

Hovedoversikter 134

Budsjett 2019

Økonomisk oversikt – drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) Brukerbetalinger

Budsjett

2019 21 750

Andre salgs- og leieinntekter

Budsjett

2018 22 080

2017 20 190

47 011

45 704

41 840

Overføringer med krav til motytelse

194 830

215 716

197 432

Rammetilskudd

905 400

901 800

889 000

89 100

71 680

67 600

Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt

63 601

37 100

38 600

648 700

627 000

604 500

13 000

12 000

Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter

1 983 392

1 933 080

1 871 162

Lønnsutgifter

619 236

592 337

526 494

Sosiale utgifter

179 682

170 009

160 441

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

372 711

349 681

337 296

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

358 144

342 334

316 944

Overføringer

373 572

370 905

418 741

Avskrivninger

92 332

80 240

70 235

1 995 677

1 905 506

1 830 151

-12 285

27 574

41 011

13 138

9 770

12 420

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

13 138

9 770

12 420

Renteutgifter og låneomkostninger

36 372

31 836

32 278

Avdrag på lån

56 313

47 753

40 038

92 685

79 589

72 316

Utlån Sum eksterne finansutgifter RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

79 547

69 819

59 896

-92 332

-80 240

-70 235

500

37 995

51 350

32 500

23 305

10 050

600

500

Sum bruk av avsetninger

33 100

23 905

10 550

Overført til investeringsbudsjettet

33 600

61 900

33 600

61 900

Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

Hovedoversikter 135

Budsjett 2019

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For ĂĽrene 2009-2017 er det regnskapstall, mens det for 2018 og 2019 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 %

0,0 % 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Aust-Agder

2016

2017

2018

2019

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2019 pĂĽ 0,3 % noe som er 1,7 % lavere enn i budsjettet for 2018.

Hovedoversikter 136

Budsjett 2019

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

Budsjett

2019

2018

2017

(beløp i hele 1 000 kroner) Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering UDEKKET/UDISPONERT

97 11 109

412 97

510 587 2

589 990 369 587 33

990 0

Hovedoversikter 137

900 400 300 100 900 000 800 100 900 600 200 800 600 600

330 82

413 8 1

10 340 270 8 61

340 0

700 700 800 700 500 113 900 013 813 800 113 900 813

200 49

250 9 1

10 211 140 9 61

211 0

400 400 600 400 000 025 900 925 525 600 025 900 525

Budsjett 2019

6. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål. Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Utdanning Tannhelse Kultur Kollektiv Veg Næring Sum

187 956 90 130 234 229 74 1 904

983 281 589 706 266 839 673 337

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Kollektiv 12 %

Veg 12 %

Næring 4%

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 10 %

Kultur 7% Utdanning 50 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 138

Budsjett 2019

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillinger i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger

Fylkesrådmannens kontor Tjenester

Budsjett 2018 71,5

Budsjett 2017

Budsjett 2016

72,0

85,4

42,3

42,8

Virksomheter

927,7

922,8

881,3

- herav utdanningssektoren

843,5

839,1

770,2

1 041,5

1 037,6

1 009,5

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 13 %. For øvrige arbeidstakere, samt folkevalgte er det lagt til grunn en pensjonspremie på 19,5 %. Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 139

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2019

RUP Agder 2019

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2019 Innledning Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et felles årlig handlingsprogram som finansieres av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i to fylkeskommuner og 30 kommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av Rådmannsgruppen Agder 2020 i henhold til etablert samordningsstruktur for oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene har løpende dialog med det regionale partnerskapet, blant annet gjennom arbeidet med regionale temaplaner. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er utarbeidet i tett samarbeid med det regionale partnerskapet; kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og organisasjoner. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Dette binder opp deler av midlene, og begrenser mulighetene til å ta inn nye prosjekter. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering. Administrasjonene i de to fylkeskommunene samordner nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året. Den finansielle fordelingen mellom de to fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at finansieringen fordeles basert på folketallet i fylkene, med 40 prosent fra Aust-Agder fylkeskommune og 60 prosent fra Vest-Agder fylkeskommune. Midlene som avsettes gjennom RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende, slik at det økonomiske omfanget av tiltak og prosjekter som regel er større enn det avsatte beløpet tilsier. I forslag til statsbudsjett 2019 foreslår regjeringen en ramme på 628,7 mill. kroner. Det er en reduksjon på 264,6 mill. kroner fra 2018. Forslag til statsbudsjett 2019 er basert på de samme delmål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene samt omstillingsdyktige regioner. I Aust- og Vest-Agder er samlet ramme redusert fra 48,1 mill. kroner i 2018 til 24,2 mill. kroner i 2019. Dette er en nedgang på 23,9 mill. kroner sammenlignet med 2018, og gir store utfordringer i forhold til å følge opp satsingene i RUP Agder 2019. For 2019 foreslås det avsatt 43,0 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. RUP Agder 2019 er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 140

RUP Agder 2019

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er direkte relatert til et av hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og som dekker flere satsingsområder.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder For å følge opp Regionplan Agder 2020 er det ansatt koordinator i 100 prosent stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen og medfinansiering av utgifter knyttet til Sørlandstinget. Det foreslås avsatt 1,6 mill. kroner til dette formålet i 2019. Til rullering av regionplanen (Regionplan Agder 2030) avsettes 500 000 kroner til aktiviteter og arrangementer i 2019.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. I samarbeid med næringslivet arrangeres konferansen hvert år av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til konferansen i 2019.

Fremtidens kommuner – Arendalskonferansen Fremtidens kommuner – Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med KS og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2019.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale kartet. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Arendalsuka i 2019.

TEDx Arendal TEDx Arendal er en del av det amerikanske konferansekonseptet TED (Technology, Entertainment and Design). Arendal har arrangert TEDx siden 2013. Konferansen løfter fram innovative ideer og kunnskap gjennom foredrag, workshops og seminarer. Foredragsholderne kombinerer faglig ekspertise med god formidlingsevne. Foredragene er på engelsk og spres internasjonalt gjennom web-tv. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner gikk inn som partnere i TEDx Arendal fra 2017. TED-X 2018 er vedtatt utsatt til 2019, bevilgningen for 2018 foreslås derfor inndratt ved årsslutt. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til TEDx Arendal i 2019.

Den Store Pengedagen Den Store Pengedagen startet opp i 2014 og er blitt en sentral møteplass i Agder for å koble næringslivet med det offentlige virkemiddelapparatet og andre finansierings- og mobiliseringsaktører. Arrangementet er initiert av NHO Agder i samarbeid med Sørlandets Europakontor, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Den Store Pengedagen har vært arrangert én til to ganger i året, og det er et ønske om å fortsette og å utvide konseptet. Målet for perioden 2017-2020 er å utvide arrangementet og tilby Den Store Pengedagen én Regionale utviklingsprosjekter 141

RUP Agder 2019

gang i året i Aust-Agder (Grimstad) og én gang i året i Vest-Agder (Lyngdal eller Lindesnes). Det foreslås avsatt 100 000 kroner til medfinansiering av prosjektet gjennom RUP i 2019.

Sjømat på Sørlandet Konferansen Sjømat på Sørlandet er et samlingspunkt for informasjon og kompetanseutvikling innenfor mat, reiseliv og kommunikasjon. Konferansen er en viktig inspirasjonskilde og møtearena for de som satser på mat og matopplevelser, og tiltrekker seg store kapasiteter på disse områdene. Fokusområdene til konferansen er relevante for økende etterspørsel etter lokal mat. I tillegg er det en arena for rekruttering til kokkefag, mat og restaurantfag. Det foreslås avsatt 350 000 kroner til prosjektet i 2019.

Ung i Agder Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år i Agder. Alle trinn på ungdomsskolen og videregående skole deltar fra 2019. Formålet er å kartlegge ulike sider ved ungdoms livsstil og levekår. Temaene i undersøkelsen omfatter skole, fritidsaktiviteter, forhold til foreldre og venner, psykisk helse, selvbilde, rusmiddelbruk med mer. Resultater fra undersøkelsen kan brukes i forebyggende ungdomsarbeid, for å få oversikt på folkehelseområdet og til regional forskning på ungdoms levekår. Det avsettes 400 000 kroner til prosjektet i 2019.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regionale utviklingsaktører har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Klimapartnere Klimapartnere Agder er et nettverk som ble etablert i 2008 med mål om å forberede bedrifter og regionale og lokale myndigheter på trusselen fra klimaendringer og mulighetene lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører innen både privat og offentlig sektor. Per september 2018 er det 51 virksomheter med over 25 000 ansatte og 13 000 studenter med i nettverket. Årlige klimaregnskap viser resultater i form av betydelig reduksjon i klimagassutslipp fra virksomhetene. Det er nå etablerte Klimapartner-nettverk også i Hordaland, Rogaland og Troms, og det er under etablering i Trøndelag og Østfold. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Klimapartnere i 2019.

Invest in Agder Med sitt store kraftoverskudd har Agder et unikt globalt konkurransefortrinn innenfor det grønne skiftet og digitalisering. En viktig satsing er å tiltrekke internasjonale investeringer til Agder, og å trekke til seg den beste kompetansen og bedrifter. Det er krevende å posisjonere seg i et internasjonalt marked, og fylkestingene har derfor etablert Invest in Agder sammen med Innovasjon Norge. Organisering sammen med Innovasjon Norge samler ressursene for å få god koordinering med Invest in Norway, og dermed større gjennomslagskraft i utlandet. Invest in Agder skal selge Agder som etableringssted til Regionale utviklingsprosjekter 142

RUP Agder 2019

internasjonale investorer. Dette vil være del av merkevaren 'Electric City Agder'. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kroner til Invest in Agder i 2019.

Electric Region Agder I april 2017 vedtok fylkesutvalgene i Agder i fellesskap å utvikle Electric Region Agder som merkevare for regionen. I 2018 har det blitt utviklet et målbilde for Electric Region Agder. Målbildet viser til å bygge et fullelektrisk bærekraftig lavutslippssamfunn innen 2030. Et fullelektrisk samfunn med økt verdiskaping, reduserte klimautslipp (minst 40 prosent i tråd med Parisavtalen), utbygd elektrisk og digital infrastruktur, og med fokus på å utvikle regionens energikompetanse. Det avsettes 1 mill. kroner til videreføring av Electric Region Agder fase 2 som et ettårig prosjekt for 2019. Målet for prosjektet vil være videre forankring av målbildet og å utvikle en god organisering av ulike initiativ og aktiviteter som sikrer måloppnåelse. For å styrke dette arbeidet foreslås det å koble Electric Region Agder og Klimapartnere tettere sammen gjennom felles ressurser. Målet er å ha på plass en regional samhandlingsmodell for Electric Region Agder fra 2020.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Dette krever både brede strategier og målrettede tiltak. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk, som må understøtte regionens evne til å samordne tiltak og arbeide helhetlig med utfordringene. Å bedre levekårene innebærer at flere sørlendinger får mulighet til å leve gode og meningsfulle liv. Et viktig premiss for dette, er at innbyggerne kan utnytte sitt potensial, delta i samfunnslivet, være i arbeid, og slik leve selvstendige liv.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsprogram for LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred betydning er et viktig felles arbeidsområde for de to fylkeskommunene på Agder. Fra 2015 er LIM-planen regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Planen har et langsiktig perspektiv fra 2015-2027. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til oppfølging av handlingsprogrammet for LIM i 2019.

Standard for likestilt arbeidsliv Arbeidet med likestilt arbeidsliv er et langsiktig arbeid som startet opp med et forprosjekt i 2014. Pilotprosjektet i samarbeid med 16 pilotvirksomheter på Agder (2016–2018) viser at virksomhetene har stor nytteverdi av metodikken utviklet gjennom prosjektet. Den langsiktige målsettingen er at Likestilt arbeidsliv skal være det viktigste arbeidsredskapet for å oppnå likestilling i arbeidslivet i Norge innen 2027. Fylkeskommunene har gitt prosjektteamet fra pilotfasen i oppdrag høsten 2018 å utvikle et hovedprosjekt. Det legges frem en egen sak på dette. Målet er å videreutvikle Likestilt arbeidsliv slik at det på sikt kan bli en nasjonal standardiseringsordning med hovedsete i Agder. Hovedprosjektet skal ha oppstart i 2019, og vil skaleres opp etter hvert som flere finansører og inntektskilder identifiseres. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til pilotprosjektet i 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 143

RUP Agder 2019

Oppfølging av folkehelsestrategi Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i april 2018 Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025. Strategien har seks satsingsområder. I tilhørende handlingsprogram for perioden 2018-2021 beskrives 32 tiltak. En del av tiltakene følges opp på tvers av fagområder, ordinær drift, prosjekter eller tilskuddsordninger. Andre tiltak bør prioriteres spesifikt. I 2019 vil satsing på nærmiljøet som en god arena for å skape en aktiv hverdag prioriteres. Det vil være en kobling til attraktive og livskraftige byer, steder og distrikter. I tillegg vil en arbeide med å kartlegge folkehelse kompetansene i kommunene, og arbeide med kompetanseheving. Som oppfølging av det lovpålagte oversiktsarbeidet vil arbeidet med gjennomføring av ny folkehelseundersøkelse påbegynnes i 2019. Det avsettes 300 000 kroner i 2019 til finansiering av nevnte tiltak innen strategiens satsingsområder. Det legges frem en egen sak i 2019 om bruken av midlene. Levekårssatsing Agder Et samlet Sørlandsting ga i 2017 Aust-Agder fylkeskommune i oppdrag å lede og koordinere en langsiktig og helhetlig levekårssatsing på Agder. Arbeidet vil skje i samarbeid mellom stat, fylke og kommune, og vil bygge på forprosjektrapporten som skisserer opp rammen for et veikart for bedre levekår på Agder. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til arbeidet med konkretisering av veikartet, forankring og spredning av arbeidet med levekårssatsingen på Agder i 2019.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kompetanse og tiltak for gjennomføring i den videregående skolen er et høyt prioritert område i landsdelen. En har lenge gitt oppmerksomhet til sammenhengen mellom levekår og utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor.

3.2 Vurderinger og forslag Forskningsmobilisering Agder: Mobilisering til forskningsbasert innovasjon Forskningsmobilisering Agder skal bidra til å oppnå målene i Regionplan Agder 2020, VINN Agder og FoUoI-strategi for Agder med fokus på mer bærekraftig næringsliv. Satsingen bygger videre på erfaringene fra VRI Agder, og er Agders prosjekt til Norges Forskningsråds 3-årige regionsatsing FORREGION (2017-2019). Formålet er å stimulere små og mellomstore bedrifter til å benytte seg av forskning i sine innovasjons- og utviklingsprosesser. Satsingsområdene i ordningen er ny teknologi knyttet til digitalisering, automatisering og robotisering, samt ny teknologi og nye forretningsmuligheter for omstilling til grønn økonomi. I 2018 ligger man an til et mindre forbruk i prosjektet på grunn av av at satsingen kom litt sent i gang. Mindre forbruket i 2018 foreslås inndratt ved årsslutt. Det foreslås avsatt 3 mill. kroner til Forskningmobilisering Agder i 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 144

RUP Agder 2019

Internasjonal strategi - prosjekter Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til å følge opp prosjekter i internasjonal strategi i 2019.

Innoventus Sør AS Innoventus Sør AS er en inkubator som hjelper gründere med å utvikle forretningsmodeller og skape bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet er godkjent som operatør for SIVAs inkubatorprogram og industriinkubatorprogram. Den overordnede målsettingen er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø på Agder. Det foreslås avsatt 4,5 mill. kroner til oppfølging av inkubatorsatsingen i 2019.

GCE NODE Næringsklyngen GCE NODE består i dag av 90 bedrifter innen oljeog gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status som Global Center of Expertise (GCE). Medlemsbedriftene er sentrale aktører i leverandørindustrien på Agder, og de har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. GCE NODE arbeider hovedsakelig med to strategiske mål, 1) Øke konkurransekraft i eksisterende marked (olje, gass og maritim) 2) Overføre kunnskap og teknologi til nye marked (blå vekst). Det foreslås avsatt 2,4 mill. kroner til GCE NODE i 2019.

NCE Eyde NCE Eyde deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektiv og bærekraftige løsninger. Hovedoppgaven er å 1) sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet, 2) styrke verdikjeden rundt prosessindustrien – utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter og å 3) utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. Det er 48 medlemsbedrifter i klyngen. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til NCE Eyde i 2019.

Digin Digin er en av Norges største IKT-klynger, med over 80 små og mellomstore medlemsbedrifter fra hele Agder. Digin jobber for å bidra til nyskaping og vekst i medlems-bedriftene gjennom bruk av smart teknologi. Fra 2012 til 2015 var Digin del av klyngeprogrammet Arena. I 2018 søkte DIGIN om ny Arena status, søknaden ble ikke innvilget. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Digin i 2019.

Gründeruka Agder Gründeruka Agder ble gjennomført i Agder for første gang i november 2015. Gjennom økt oppmerksomhet og mobilisering til gründerskap er Gründeruka Agder med på å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer i landsdelen. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere og aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Fylkeskommunene i Agder har rollen som koordinator for arrangementet. Gründeruka er norske bidrag i Global Entrepreneurship Week (GEW), et globalt nettverk som arrangerer gründerog entreprenørskapsrettede aktiviteter i 170 land samme uke i november over hele verden. Gründeruka arrangeres flere steder i Norge, blant annet i Telemark, Østfold, Vestfold, Bergen, Oslo og Buskerud. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til oppfølging av Gründeruka Agder i 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 145

RUP Agder 2019

Utvikling av NIBIO, nasjonalt kompetansesenter for blomstereng NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, ble opprettet i 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk Institutt for skog og landskap. NIBIO Landvik ved Grimstad er et av regionens forskningsmiljøer som driver anvendt praktisk forskning. De har nasjonalt ansvar for frøavlsforskningen i Norge. Det treårige prosjektet skal utvikle NIBIO Landvik til nasjonalt kompetansesenter for blomstereng, og avsluttes i 2019. Landbruksdirektoratet har bevilget midler til prosjektet, forutsatt regional medfinansiering. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til prosjektet i 2019.

Marinbiologisk master – Universitetet i Agder/Blå Vekst Verdiskapingen i Norge og i Agder har i stor grad bygget på oljerelaterte næringer. Det er viktig å finne andre nye næringer i tiden fremover, og potensialet for økt verdiskaping fra havet er stort. Det er viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene på Agder griper anledningen til å ta lederskap i utviklingen av nye bærekraftige kystnæringer. En satsing på masterutdanning i marinbiologi ved UiA (Centre for Coastal Research - CCR) vil være en viktig videreføring av utdannings- og forskningsmiljøet innen marine næringer, innovasjon, forvaltning og marinøkologi i Agder. Det foreslås avsatt 2,2 mill. kroner til satsingen i 2019.

Oppfølging av kompetansestrategi Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner vedtok i juni 2018 en kompetansestrategi som har som mål å bidra til en attraktiv og omstillingsdyktig region ved å ha en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i det regionale arbeidsmarkedet. Strategien har valgt ut fire satsingsområder: 1) Utvikle kunnskap arbeidslivet etterspør; 2) Kvalifisering til arbeidslivet; 3) Ta i bruk og videreutvikle kompetansen i arbeidslivet; 4) Skape et attraktivt arbeidsliv. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til oppfølging av kompetansestrategien i 2019.

FORNY 2020 – Innoventus Sør Innoventus Sør AS er også landsdelens kommersialiseringsaktør til Forny2020 som er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Det foreslås avsatt 450 000 kroner til å følge opp satsingen i 2019.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Fylkeskommunene arbeider for at regionen skal prioriteres ved fordeling av nasjonale midler. Dette krever at en utøver en samordnet innsats, i kombinasjon med å styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom blant annet RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Det Digitale Agder Det Digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt mellom begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen. Det Digitale Agder skal støtte kommunene i arbeidet med vurderinger, prosjektutforming og gjennomføring av bredbåndsutbygginger. Prosjektet skal også bistå kommunene i utarbeidelse av bredbåndsplaner og utvikling av strategisk samarbeid mellom flere kommuner. Videre skal Det Digitale Agder følge opp avtaler, stimulere til god tilrettelegging for fremføring av digital infrastruktur og representere fylkeskommunene i Nasjonalt Breibandråd. Det skal utarbeides en egen plan for digital infrastruktur, som skal ta frem status, utforme ambisjoner og organisere tiltak knyttet til fremføring, standardisering, oppgavefordeling m.m. Planen blir samordnet med prosjektet DDA-transportnett. Det foreslås avsatt 720 000 kroner til Det Digitale Agder i 2019. Regionale utviklingsprosjekter 146

RUP Agder 2019

Det Digitale Agder – transportnett Det er klare svakheter i den digitale infrastrukturen ved behov for store kapasiteter, lavere lags tjenester (bølgelengde eller mørk fiber) eller flere uavhengige fiberforbindelser, og disse behovene vil øke fremover. Oversikt over fiberkabler og ledig kapasitet er lite tilgjengelig. Gjennom prosjektet som fylkeskommunene har satt i gang, er det skaffet bedre oversikt, som særlig datasenteraktører drar nytte av. Både innad i Agder og ut av landsdelen er det klare svakheter, som fylkeskommunene bør ha oversikt over og arbeide for å redusere. Fylkeskommunene tar med dette et aktivt engasjement for å sikre landsdelen god digital infrastruktur, som et fundament for digitalisering innenfor alle samfunnsområder. Arbeidet omfatter kartlegging, oversikt over mangler, pågående prosjekter, samarbeid med aktører som har store behov for fiberkapasitet i og ut av landsdelen, fremme Sørlandets interesser i forbindelse med sentrale støtteordninger og vurdere strategisk samarbeid med andre landsdeler. Det skal utarbeides en egen plan for digital infrastruktur, som skal ta frem ambisjoner og organisere tiltak knyttet til fremføring, standardisering, oppgavefordeling m.m. Det foreslås avsatt 965 000 kroner til DDA-transportnett i 2019.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Det er et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene på kulturfeltet. En viktig målsetting i Regionplan Agder 2020 er at kultursatsingen skal skape trivsel, styrke den regionale identiteten og bidra til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

5.2 Vurderinger og forslag Agders uthavner Agders historiske uthavner er kulturmiljø av internasjonal betydning. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har vedtatt å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene, og sammen arbeide for at uthavnene på Sørlandet får status som verdensarv. Prosjektet er nå inne i en fase med mange pågående prosesser og tiltak knyttet til bevaring, kompetanseheving, verdiskapning og forskning. Det er for tiden to FoU-prosjekter inne til vurdering hos Forskningsrådet, som kan resultere i forskningsprosjekt med uthavnene som case. Vest-Agder fylkeskommune er leadpartner i interregprosjektet Hericoast. Uthavnene er Agders "case" i Hericoast, og gjennom erfaringsutveksling og kompetanseoverføring med andre regioner i Europa ønsker man å styrke forvaltningen av uthavnene. For å kunne følge opp de pågående prosessene på en god måte, har fylkestingene vedtatt at prosjektet Uthavner i verdensklasse forlenges med ett år (desember 2019). Det foreslås avsatt 900 000 kroner til Agders Uthavner i 2019.

Sparebanken Sør Amfi Grimstad Sparebanken Sør Amfi Grimstad ble ferdigstilt høsten 2017. Det er den tiende friidrettshallen som er bygd i Norge og den eneste friidrettshallen mellom Sandnes i vest og Bærum i øst. I Grimstad ligger nå alt til rette for utvikling av lokal og regional friidrett. Friidrettshallen er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal, Grimstad og Froland kommuner og Vest– Agder- og Aust-Agder fylkeskommuner. Aust-Agder fylkeskommune ferdigstilte sin støtte til prosjektet i 2018. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til formålet i 2019 fra Vest-Agder fylkeskommune.

Regionale utviklingsprosjekter 147

RUP Agder 2019

6. Langsiktige satsinger Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor AS skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Videre skal kontoret være et kunnskapssenter for EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke deltakelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for eierne og virksomheter i regionen. Det foreslås avsatt 2,84 mill. kroner til Sørlandets Europakontor AS i 2019.

Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag, gjennom å finne årsaken til problemvekst av krypsiv i sørlandsvassdrag og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en vanlig plante i lavlandsvassdrag i Sør-Norge, og utfordringen er felles for Aust– og VestAgder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til krypsivprosjektet i 2019.

Vitensenteret Sørlandet Fylkeskommunene er enige om at Vitensenteret Sørlandet skal videreutvikles som verktøy for styrket regional satsing på realfag i landsdelen. Det er et langsiktig mål å få til et regionalt eierskap av senteret mellom kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige aktører og private. Inntil det foreligger en avtale om regionalt eierskap, vil fylkeskommunene støtte Vitensenteret Sørlandet med 2 mill. kroner per år, fordelt med 1,2 million kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 800 000 kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. I tillegg er det avtalt samarbeid om utvikling av undervisningsopplegg i realfag til de videregående skolene i 2019.

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig satsingsområde både regionalt og nasjonalt, og trekkes frem som et viktig satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i arbeidet foreslås videreført med 1,3 mill. kroner i 2019.

USUS AS / Visit Sørlandet Visit Sørlandet AS vedtok navneendring til USUS AS i 2016. Formålet er å samle besøksnæringene i regionen for en bedre og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hovedfokus er å gjøre landsdelen best på gjenkjøp gjennom kunnskap og kompetanseoppbygging. USUS-klyngen var en del av Arena-programmet fram til 2015. Klyngen består nå av 131 medlemsbedrifter i Agder og 4 i Telemark. Aktiviteter innen synlighet og felles markedsføring mot forbrukermarkedet drives som del av aktivitetene i USUS AS, men under merkenavnet VisitSørlandet. Hovedverktøy er dialog- og markedsføring gjennom sosiale medier og dynamisk webside for hele landsdelen. USUS AS vil i kommende periode ha følgende hovedarbeidsområder: kunnskap og kompetanse, samhandling, synlighet og innovasjon. Implementering av besøksstrategien Besøk Agder 2030 er en viktig del av dette. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til USUS AS/Visit Sørlandet i 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 148

RUP Agder 2019

Forslag til bevilgningene til RUP Agder 2019 er innarbeidet i tabellen som følger: Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING Regionplan Agder 2020 Rullering Regionplan Agder 2030 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka TEDx Arendal Den store pengedagen Sjømat på Sørlandet Ung i Agder 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp Klimapartnere GPS merkeprosjekt villrein Invest in Agder Veikart Agder Electric Region Agder 2. DET GODE LIVET: Agder for alle Handlingsprogram for LIM-planen Standard for likestilt arbeidsliv Oppfølging Folkehelsestrategi Levekårssatsing Agder: Forprosjekt Levekårssatsing Agder 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap Tiltak i samsvar med VINN Agder handlingsprogram: Forskningsmobilisering Agder Vekst og omstilling Agder Internasjonal strategi - prosjekter Innoventus Sør AS - inkubatorsatsingen GCE NODE NCE Eyde Digin Gründeruka Agderprosjektet Utvikling av NIBIO, nasjonalt kompetansesenter for blomstereng Marinbiologisk master – UiA/Blå Vekst Kompetansestrategi FORNY 2020 Innoventus Sør 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene Det Digitale Agder Det Digitale Agder – transportnett 5. KULTUR: Opplevelser for livet Agders uthavner Olympiatoppen Sør Campus Arena Grimstad Friidrettshall Sum RUP Agder 2019

Vedtatt i Vest-Agder Aust-Agder RUP 2018 2019 2019 3 800 2 510 1 690 1 600 960 640 500 300 200 300 180 120 250 150 100 500 300 200 200 120 80 100 60 40 350 200 150 0 240 160 4 200 2 700 1 800 1 000 600 400 100 0 0 2 500 1 500 1 000 600 0 0 0 600 400 2 900 1 800 1 200 600 360 240 1 500 900 600 600 180 120 200 0 0 0 360 240 19 550 9 560 6 740

Forslag 2019 4 200 1 600 500 300 250 500 200 100 350 400 4 500 1 000 0 2 500 0 1 000 3 000 600 1 500 300 0 600 16 300

3 000 4 000 300 4 500 2 400 1 500 600 400 1 400 250

1 800 0 600 2 700 1 440 900 360 180 0 150

1 200 0 400 1 800 960 600 240 120 0 100

3 000 0 1 000 4 500 2 400 1 500 600 300 0 250

1 200 0 0 1 030 530 500 7 293 700 2593 4 000 38 773

1 100 60 270 1 009 430 579 1 540 540 0 1 000 19 119

1 100 40 180 676 290 386 360 360 0 0 12 446

2 200 100 450 1 685 720 965 1 900 900 0 1 000 31 585

LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet

11 367 2 767 300 2 000 1 300 5 000

6 461 1 701 180 800 780 3 000

4 975 1 135 120 1 200 520 2 000

Samlet innsats 2019 11 436 2 836 300 2 000 1 300 5 000

Sum alle satsinger RUP Agder

50 140

25 580

17 441

43 021

Vedtatt i RUP 2018

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Regionale utviklingsprosjekter 149

Vest-Agder Aust-Agder 2019 2019

RUP Aust-Agder 2019

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, AUST-AGDER 2019

Innledning I tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder (RUP Agder), har Aust-Agder fylkeskommune egne regionale utviklingsprosjekter. Her inngår også finansiering av noen fellesprosjekter, hvor Vest-Agder fylkeskommune har valgt å finansiere med andre midler. RUP Aust-Agder skal følge opp Regionplan Agder 2020, og flere av prosjektene eller tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger som videreføres fra tidligere år. Forslag til RUP Aust-Agder 2019 er basert på prognose for konsesjonskraftsinntektene og KMD-midler i forslag til statsbudsjett for 2019. Det foreslås avsatt 31,35 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2019.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. I RUP Aust-Agder prioriterer fylkeskommunen tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid.

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftsinntekter, hvor Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Fylkestinget vedtok også i sak 40/2014 fordeling av konsesjonskraftsinntekter for perioden 2020-2029, at fylkeskommunen forplikter seg til perioden fra 2020 til og med 2023 å avsette årlig beløp på 10 prosent av fylkeskommunens konsesjonskraftsinntekter til utbygging av riksveg 9. Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2019 på 4,77 mill. kroner. Denne ordningen er ikke videreført i den nye avtalen fra 2020 til 2029. Regionale næringsfond og Innovasjon Norge – bedriftsrettet tilskudd Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. Som et ledd i fylkeskommunens rolle som pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket, tildeler Aust-Agder fylkeskommune årlige rammer til Innovasjon Norge Agder og fylkets fire regionale næringsfond. Følgende rammer foreslås for 2019: Ramme  Regionalt næringsfond Setesdal  Regionalt næringsfond Østregionen  Regionalt næringsfond Midtregionen  Regionalt næringsfond Vestregionen  Innovasjons Norge, distrikts rettet tilskudd

Bevilget 2018 500 000 1 000 000 1 250 000 600 000 7 100 000

Regionale utviklingsprosjekter 150

Forslag 2019 500 000 1 000 000 1 250 000 600 000 8 000 000

RUP Aust-Agder 2019

Når det gjelder foreslått ramme til bedriftsrettet tilskudd i distriktene som forvaltet av Innovasjon Norge Agder, foreslås det at midlene kan benyttes enten til innovative tiltak/fornyelse i eksisterende bedrifter eller som etablerertilskudd. I 2017 og 2018 rapporterte Innovasjon Norge om større pågang på midlene enn først antatt. Rammen ble derfor økt med 2 mill. kroner både i 2017 og 2018. Sørlandsporten Næringshage AS Næringshagen skal bidra til utvikling og vekst i små og mellomstore bedrifter i østregionen. Sørlandsporten Næringshage er operatør for SIVA’s Næringshageprogram. Sørlandsporten Næringshage har 29 målbedrifter som tilbys ulike aktiviteter og kompetansetjenester som inngår i næringshageprogrammet. Næringshagen har lokaler i Risør for samlokalisering av små og mellomstore bedrifter (SMB). Næringshagen er i gang med å utvikle en ny strategi for selskapet. Flere omstillingstiltak ble gjennomført i 2017 og 2018. Aust-Agder fylkeskommune bidro med 300 000 kroner i omstillingsmidler i 2017. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til utviklingstiltak i Sørlandsporten Næringshage i 2019. Entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere Tilrettelegging for entreprenørskap og utvikling av kompetansetilbud til gründere skal bidra til bærekraftig vekst og omstilling. Målet med satsingen er å skape en sterkere kultur for entreprenørskap og legge til rette for flere vekstkraftige gründere. I 2016 vedtok fylkesutvalget å videreføre og forsterke dette arbeidet i perioden i 2016 – 2018, med en årlig ramme på 520 000 kroner. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere i 2019. Skråfoto Skråfoto er flyfoto som benyttes i digitale kartverktøy (GIS). Det er behov for jevnlig fotografering for å få med nye byggetiltak. Det ble gjennomført et tilsvarende prosjekt i 2015 for kystkommunene i Aust-Agder, der Aust-Agder fylkeskommune var med som part. Områdene i Aust-Agder som planlegges fotografert i denne omgang dekker kystkommunene inn til E18 og utvalgte delområder i innlandet. Skråfoto er godt egnet til å se fasader og terreng fra siden og benyttes i saksbehandling. Fotoene vil i mange sammenhenger kunne erstatte befaring i terrenget. Prosjektet dekker kommuner både i Aust- og i Vest-Agder og finansieres som et spleiselag mellom mange parter. De viktigste partene er de deltakende kommunene (19 totalt, hvorav 10 i Aust-Agder), Statens kartverk, Statens vegvesen, Nye Veier, Kystverket, Fylkesmannen i Aust- og VestAgder samt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Prosjektet har en estimert totalkostnad på ca 4,8 mill. kroner. Statens kartverk tar administrasjonskostnader på ca. 150 000 kroner. Resten av kostnadene fordeles etter en fordelingsnøkkel hvor kommunene dekker 75 prosent. Aust-Agders andel er anslått til ca. 185 000 kroner. Det foreslås avsatt 185 000 kroner til satsingen i 2019.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Ulike klima- og miljøtiltak er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

Regionale utviklingsprosjekter 151

RUP Aust-Agder 2019

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler bl.a. levekårsutfordringer. Flere tiltak som berører levekår er omtalt i RUP Agder.

2.2 Vurderinger og forslag Butikkutvikling i distriktskommuner Satsingen er flerårig og bidrar til utvikling av butikkfaglig kompetanse for å sikre levedyktige nærbutikker i distriktskommunene. Dette er en styrking av tilbudet som Merkurprogrammet tilbyr, og bidrar til å utløse nasjonale Merkurmidler. Fylkeskommunes bidrag gjør at alle utkantbutikker tilbys kompetanseheving og bistand til utvikling, opprusting eller etablering av tilleggstjenester. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til Butikkutvikling Sør i 2019. Likestillingstiltak i kommunene Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (LIM-planen) har som hovedmål at Agder skal bli en likestilt, inkluderende og mangfoldig landsdel. LIM-planen inneholder konkrete mål innenfor fem temaområder: demokrati og deltakelse i samfunnsliv, utdanningsløpet, arbeidslivet, likeverdige offentlige tjenester og vern mot vold og trakassering. Kommunene er blant de viktigste aktørene i arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold. Fylkesutvalget opprettet i 2017 en tilskuddsordning for å stimulere kommunene i Aust-Agder til å sette i gang egne prosjekter og tiltak som kan bidra til at målene i LIM-planen oppnås. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til likestillingstiltak i kommunene i 2019. Kyststi Realisering av kyststi gjennom Aust-Agder er en langsiktig satsing. Gjennom forprosjektet som ble ferdigstilt i 2013 ble alternativer for plassering av trasé vurdert. Det er et stort arbeide å realisere kyststien, med inngåelse av grunneieravtaler, fysisk tilrettelegging og inngåelse av avtaler om vedlikehold. Prosjektet legger opp til at kyststien etableres gjennom delstrekninger i kommunene. Fylkeskommunen bistår kommunene i arbeidet gjennom å organisere nettverk mellom kommunene og friluftsrådene, bistå med faglige innspill, legge til rette for kompetanseheving samt bistå kommunene med økonomiske ressurser. Arbeidet med kyststi er forankret i Regionplan Agder 2020 og Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021 (Aktive Austegder II). Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Kyststi i 2019.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

3.2 Vurderinger og forslag Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 37 virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i Regionale utviklingsprosjekter 152

RUP Aust-Agder 2019

næringsliv og offentlig forvaltning. Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til ordningen Trainee Sør i 2008. Til å følge opp fylkeskommunens medlemskap i foreningen er det avtale om å ta imot minst en trainee per år. De siste årene har fylkeskommunen tatt imot to traineer per år. Det foreslås avsatt 800 000 kroner til satsingen i 2019.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises til prosjektene omtalt i RUP Agder og til de årlige bevilgningene til riksveg 9 som er omtalt i kapittel 0.2 om økt samhandling.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Dette kapittelet omtaler prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom kulturmidlene i det ordinære budsjettet. Prosjektene finansieres av konsesjonskraftsinntekter og/eller KMDmidler.

5.2 Vurderinger og forslag Stiftelsen Arkivet – senter for historieformidling og fredsbygging Det ble i 2015 gjort politisk vedtak om å delfinansiere ombygging og utvikling av bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet. I fylkestingssak 48/2015 ble det bevilget 2 mill. kroner til tiltaket, fordelt med 500 000 kroner årlig i tidsrommet 2016-2019. Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune bidrar med henholdsvis 8 mill. kroner og 5 mill. kroner. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til ombygging av bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet i 2019.

Olympiatoppen Sør Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør (OLT Sør), et regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen. Det ble gjort politiske vedtak i de to fylkeskommunene om til sammen å dekke to tredeler av samlet budsjett. Det foreslås avsatt 1 067 000 kroner til OLT Sør i 2019. Ungdoms-VM i seiling Ungdoms-VM i seiling skal gjennomføres i Risør i 2019. Det søkes om 200 000 kroner i støtte til arrangementet fra Aust-Agder fylkeskommune. Det er søkt om tilsvarende støtte fra Risør kommune. Arrangementet er planlagt gjennomført i juli 2019. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til å gjennomføre Ungdoms-VM i seiling i Risør i 2019.

Regionale utviklingsprosjekter 153

RUP Aust-Agder 2019

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2018

0. ØKT SAMHANDLING

Forslag 2019

23 615

27 110

10 000

4 645

4 775

500

Regionalt næringsfond i Østregionen

1 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad

1 250

Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand

600

5 100

8 000

300

520

500

185

1 700

200

1 000

500

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

400

800

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

400

800

1 537

1 767

500

1 037

1 067

200

27 252

31 377

Riksveg 9 Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte Sørlandsporten Næringshage Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse Skråfoto 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle

Butikkutvikling i Sør Likestillingstiltak i kommunene Kyststi

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet

Stiftelsen Arkivet Olympiatoppen Sør Ungdoms VM seiling RUP Aust-Agder

Regionale utviklingsprosjekter 154

RUP Aust-Agder 2019

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke forslag i RUP Agder og RUP Aust-Agder for 2019 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2018 eller tidligere. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap:                           

Regionplan Agder 2020 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka GPS merkeprosjekt villrein Standard for likestilt arbeidsliv Klimapartnere Innoventus Sør AS GCE NODE NCE Eyde Digin Grunderüka Sørlandsporten Næringshage AS Det Digitale Agder Agders Uthavner Olympiatoppen Sør Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse Butikkutvikling i Sør Likestillingstiltak i kommunene Kyststi Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Stiftelsen Arkivet

Regionale utviklingsprosjekter 155