Fylkesrådmannens forslag, økonomiplan 2014 2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 201 by Aust-Agder fylkeskommune

FylkesrĂĽdmannens forslag til

Ă&#x2DC;konomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Regionale utviklingsprosjekter 2014

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2014-2017 1. Innledning ................................................................................ 1.1 Nasjonale og regionale føringer .............................................. 1.2 Utfordringer ..................................................................... 1.3 Mål og strategi ..................................................................

1 1 2 3

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................... 2.1 Utviklingstrekk .................................................................. 2.2 Rammebetingelser ............................................................. 2.2.1 Økonomi ............................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2014 ............................. 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2014-2017 .............................. 2.3 Grunnbudsjett ..................................................................

5 5 6 6 7 7 8 8 9

3. Ansvarsområder ........................................................................ 3.1 Sentrale styringsorganer....................................................... 3.1.1 Mål .................................................................... 3.1.2 Føringer .............................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.2 Plan og miljø .................................................................... 3.2.1 Mål .................................................................... 3.2.2 Føringer .............................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.3 Utdanning ........................................................................ 3.3.1 Mål .................................................................... 3.3.2 Føringer .............................................................. 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.3.4 Investeringer i sektoren ........................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ....................................................... 3.4.1 Folkehelse ...........................................................

11 11 11 11 11 13 13 13 14 19 19 20 20 28 30 30 30 30 30 31 31 32 32 33

3.4.1.1 Mål ................................................................ 3.4.1.2 Føringer .......................................................... 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.4.2 Tannhelse ............................................................ 3.4.2.1 Mål ................................................................ 3.4.2.2 Føringer .......................................................... 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................ 3.4.2.4 Investeringer i sektoren .......................................

Innhold

3.5 Kultur............................................................................. 3.5.1 Mål .................................................................... 3.5.2 Føringer .............................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.6 Samferdsel ....................................................................... 3.6.1 Mål .................................................................... 3.6.2 Føringer .............................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.6.3.1 Vegformål........................................................ 3.6.3.2 Investeringer i vegformål ...................................... 3.6.3.3 Kollektivtransport ..............................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ................................... 3.7.1 Mål .................................................................... 3.7.2 Føringer .............................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

34 34 34 35 38 38 38 38 39 42 42 47 47 47 50

4. Hovedoversikter........................................................................ 52 5. Samlet oversikt investeringer ....................................................... 56 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering...................... 56 5.2 Nøkkeltall ....................................................................... 57 6. Vedlegg .................................................................................. 58

Del 2 Budsjett 2014 1. Virksomheter ........................................................................... Ansvar 211 SMI-skolen .............................................................. Videregående skoler ................................................................ Ansvar 258 Møglestu videregående skole ....................................... Ansvar 259 Risør videregående skole ............................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole ......................................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ......................................... Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ........................................ Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ......................... Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ...................................... Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ...................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ..........................

60 60 61 63 65 68 72 74 76 79 84 85 86

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner ............................................ Ansvar 505 Fylkesrådmannen ...................................................... Ansvar 510 Internservice ........................................................... Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten ...................................... Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................

89 89 111 112 114

Innhold

Ansvar 514 PP-tjenesten .......................................................... 114 Ansvar 520 Fylkesrevisjonen ....................................................... 115 3. Felles inntekter og utgifter .......................................................... 118 4. Samletabeller ........................................................................... 121 5. Investeringer ........................................................................... 124 6. Hovedoversikter ....................................................................... 125 7. Vedlegg .................................................................................. 131

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2014 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2014 ....................................... Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

133 133 134 135 136 137 142 142

2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2014 ................................ Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

145 145 145 147 147 148 149 149

3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter .................................... 152

Innhold

Økonomiplan 2014-2017

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2014–2017 og budsjett 2014. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2014 slik de følger av regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 300 mill. kroner i 2015, og 200 mill. kroner per år for årene 2016 og 2017. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2013–2016 og budsjett 2013. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune. Fylkestinget vedtok i sak 21/2013 Strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020. Vedtaket er tatt inn i sin helhet i kap. 1.3. Strategien er fulgt opp i økonomiplan 2014–2017. I tråd med strategien er det lagt opp til en gradvis økning av driftsfinansieringen av investeringer. Videre har en har lagt opp til beskjeden bruk av disposisjonsfond. I løpet av planperioden øker driftsfinansieringen av investeringer fra 10 mill. kroner i 2013 til 75 mill. kroner i 2017, noe som er 5 mill. kroner høyere enn det den økonomiske strategien la opp til. Økningen på 5 mill. kroner har sammenheng med forslaget om å øke rammen for investeringer i fylkesveg med tilsvarende beløp. Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet 2013-2015 for fylkesveger i Aust-Agder i april 2013. Det ble samtidig vedtatt å revidere dette og utarbeide et nytt forslag for perioden 2014–2017 slik at det samordnes med tilsvarende prosesser for riksvegene. Det er avsatt 75 mill. kroner til investeringer i fylkesveger per år i økonomiplanperioden. Fylkestinget behandlet sak om skolestruktur og utfordringer i sak 36/2013 Videregående skoler – skolestruktur og utfordringer, og vedtok en rekke tiltak som får betydning for skolestrukturen og utdanningstilbudene fremover. I forslaget til investeringsbudsjett følger en opp nytt byggetrinn ved Sam Eyde videregående skole og ny videregående skole i Tvedestrand. I dokumentet er også regionalt utviklingsprogram (RUP) for 2013 innarbeidet i del 3.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunen er et av tre forvaltningsnivåer i Norge og arbeider med oppgaver av regional art. Fylkeskommunen har hovedsaklig tre roller:  regional utvikler,  tjenesteprodusent,  forvalter. Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen.

Innledning 1

Økonomiplan 2014-2017

I tillegg gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omliggende fylkeskommuner og da spesielt Vest-Agder fylkeskommune. Dette samarbeid er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene. I økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

1.2 Utfordringer Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 inneholder flere forhold som innebærer at en har en annen økonomisk situasjon i 2014 enn det en la til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan for 2013-2016 og strategi for økonomisk handlefrihet. Bakgrunnen for dette er at det er foretatt en omfordeling av midler etter forvaltningsreformen 2010 (18,2 mill. kroner), samtidig som det er en noe høyere inntektsvekst for fylkeskommunene samlet enn det som ble lagt til grunn i økonomiplan 2013-2016. Videre er det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innarbeidet 500 mill. kroner til fylkeskommunene samlet til opprustning av fylkesvegnettet. Aust-Agder fylkeskommunes andel av disse midlene utgjør 13,5 mill. kroner og foreslås i sin helhet benyttet til fylkesveg. Endringene ovenfor, samt at det er lagt inn midler som følge av rett til påbygging etter fagbrev, innebærer en inntektsøkning på 35,4 mill. kroner. Dette påvirker situasjonen positivt. Samtidig har en utgifter som øker mer enn forutsatt, slik som pensjonskostnader, utgifter innenfor samferdsel/kollektiv og økte kostnader til renter. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett inneholder blant annet et forslag om å sette av midler til oppfølging av miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse, Innledning 2

Økonomiplan 2014-2017

samt oppfølging av utredningen om skolestruktur. Fylkeskommunen benytter 40 års avdragstid på sine eksisterende lån til nybygg. For nye lån legges det til grunn 30 års avdragstid. I tillegg til dette innebærer byggingen av nytt kulturhistorisk senter en betydelig økning av fylkeskommunens bidrag til senteret.

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune  skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket.  har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer.  skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene.  har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud.  skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger. Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til:  en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader,  en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet,  en positiv profilering av fylkeskommunen,  en styrket posisjon som regional utviklingsaktør,  økt satsing på miljø- og energitiltak,  økt satsing på folkehelse. Ved behandling av fylkestingssak 21/2013 ”Strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020” vedtok fylkestinget følgende: 1. Fylkestinget vedtar følgende strategi for større økonomisk handlefrihet som gjennomføres i løpet av perioden 2014-2017: a. Det foretas en gjennomgang av planlagte investeringer i perioden. b. Økning av driftsfinansieringen av investeringer(handlingsrommet) med 60 mill. kroner. c. Fylkeskommunen skal ha et disposisjonsfond på minst 20 mill. kroner i 2017. 2. Fylkestinget legger til grunn følgende forutsetninger for gjennomføringen av strategien:

Innledning 3

Økonomiplan 2014-2017

a. Fylkeskommunens primære oppgaver skal ha et omfang og en kvalitet som sikrer Aust-Agders befolkning et tilfredsstillende fylkeskommunalt tjenestetilbud i hele fylket. b. Sikring og videreutvikling av ansattes kompetanse. c. Ivaretakelse og videreutvikling av rollen som regional utviklingsaktør. d. Videreutvikle fylkeskommunens omstillingsevne og fleksibilitet i samarbeid med de ansatte. 3. Det legges opp til følgende akkumulerte økning av driftsfinansieringen av investeringer: 20 mill. kroner i 2014, 40 mill. kroner i 2015, 50 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i 2017. 4. Fylkestinget forutsetter at endringer i bemanningsnivået i utgangspunktet skal skje ved naturlig avgang. Da de økonomiske rammebetingelsene er bedret har det vært enklere å gjennomføre den økonomiske strategien en forutsatt når strategien ble utarbeidet. Fortsatt står fylkeskommunen overfor store økonomiske utfordringer bl.a. med flere større investeringer innen utdanning og samferdsel i årene som kommer. Det vil derfor fortsatt være nødvendig å foreta strenge prioriteringer ved gjennomføring av de årlige økonomiske oppleggene. Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Til fylkestingets møte i desember legges det frem en egen sak der en foreslår å gjøre endringer i retningslinjene i samsvar med den bruk en legger opp til i økonomiplanen for 2014-2017.

Innledning 4

Økonomiplan 2014-2017

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2005. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2005 til 2012.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 5

Økonomiplan 2014-2017

Som en ser av figuren var resultatgraden for 2012 for Aust-Agder fylkeskommune høyere enn i 2011 og høyere enn den har vært på mange år. Målt i forhold til driftsinntekter ble fylkeskommunens netto resultatgrad 10,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner var 5,3 % i 2012. Det høye nivået på resultatgraden fra og med 2010 har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i fylkesveger er innarbeidet i rammetilskuddet. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I vedtatt budsjett for 2013 er netto resultatgrad på 2,7 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2013 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2012 med de inntektsrammer som fulgte av vedtatt statsbudsjett for 2013. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2013 kunne gjøres opp i balanse.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2014. Det er fem år siden den internasjonale finanskrisen brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. Situasjonen i de internasjonale finansmarkedene har bedret seg og den økonomiske utviklingen er i ferd med å snu til det bedre. Samlet kan det ligge an til en vekst i BNP hos Norges handelspartnere på vel 1 % i 2013 og 2 % i 2014. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt dagens nivå på 12 % i euroområdet, mens den i USA var på 7,3 % i august 2013 og ligger an til å falle ytterligere. Sentralbankene ventes å holde styringsrentene nær null i lang tid framover både i USA, euroområdet, Storbritannia og Japan. Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi er imidlertid fortsatt stor. Situasjonen i norsk økonomi skiller seg fra situasjonen hos mange av Norges handelspartnere. Høy etterspørsel fra oljevirksomheten og økt privat forbruk ventes å bidra til en vekst i BNP for fastlandsnorge på 2,2 % i 2013 og 2,7 % i 2014, mot et gjennomsnitt på 2,6 % for de siste 40 årene. For inneværende år trekkes veksten noe ned som følge av lav produksjon av elektrisk kraft. Mange eksportrettede virksomheter sliter tungt som følge av høyt kostnadsnivå og svak utvikling i eksportmarkedene. Samtidig har den sterke veksten i etterspørsel fra oljevirksomheten bidratt til høy aktivitet i bedrifter som leverer til denne næringen. Lav rente og høy inntektsvekst over flere år har bidratt til et høyt press i boligmarkedet. Oppgangen i prisene på bolig har gått sammen med økende opplåning for norske husholdninger. Gjelden for norske husholdninger vokser fortsatt raskere enn inntekten, men forskjellen er mindre enn før finanskrisen. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært relativt stabil, og oppgangen i sysselsettingen har fortsatt inneværende år. Det er nå sysselsatt om lag 85 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Ledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Framover anslås ledigheten å holde seg noenlunde stabil rundt 3,5 %. De siste årene har arbeidsinnvandringen gitt et betydelig bidrag til oppgangen i arbeidsstyrken. Utviklingstrekk og rammebetingelser 6

Økonomiplan 2014-2017

Både for 2013 og for 2014 anslås en vekst i årslønn på 3,5 %. Dette er 0,5 % lavere enn resultatet for 2011 og 2012, men fortsatt høyere enn forventet lønnsvekt hos våre viktigste handelspartnere. Lavere vekst i årslønn og høyere prisvekst enn i de siste årene gir mer moderat vekst i reallønn i 2013 og 2014. Konsumprisinndeksen (KPI) anslås til 1,9 % i 2013 og 1,6 % i 2014. Norges Banks styringsrente ble satt ned med til sammen 0,75 % høsten 2011 og våren 2012. Etter dette har Norges Bank holdt den fast på 1,5 %. Ifølge Norges Banks rentebane fra september 2013 vil styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2014. Ved utgangen av 2016 anslås styringsrenten til å komme opp mot 2,75 %.

2.2.2 Arbeidsmarkedet 1 826 personer er registrert helt arbeidsledige i Aust-Agder i oktober 2013, dette tilsvarer arbeidsledighet på 3,3 % i fylket. Arendal kommune har høyest andel arbeidsledige, etterfulgt av Evje og Hornnes kommune og Froland kommune, mens Bykle og Valle kommuner har lavest ledighet i oktober 2014.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring i årene for årene 2000, 2010 og 2013 for kommunene i Aust-Agder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar. Kommune

2000

2010

2013

2000 - 2013

2010 - 2013

Endring i %

9,9

4,0

Folkemengde Folkemengde Folkemengde Arendal

39 446

41 655

43 336

Birkenes

4 290

4 689

4 936

15,1

5,3

Bygland

1 351

1 223

1 207

-10,7

-1,3

868

970

929

7,0

-4,2

Evje og Hornnes

3 346

3 397

3 556

6,3

4,7

Froland

4 497

5 002

5 425

20,6

8,5

Bykle

Gjerstad

2 509

2 478

2 484

-1,0

0,2

Grimstad

17 821

20 497

21 594

21,2

5,4

Iveland

1 128

1 254

1 283

13,7

2,3

Lillesand

8 816

9 465

10 032

13,8

6,0

Risør

7 000

6 894

6 848

-2,2

-0,7

Tvedestrand

5 967

5 939

6 064

1,6

2,1

Valle

1 439

1 289

1 277

-11,3

-0,9

Vegårshei

1 838

1 886

1 986

8,1

5,3

Åmli

1 862

1 861

1 815

-2,5

102 178

108 499

112 772

10,4

3,9

4 478 497

4 858 199

5 051 275

12,8

4,0

Aust-Agder Landet

Utviklingstrekk og rammebetingelser 7

Økonomiplan 2014-2017

Det fremkommer av tabellen at fra 2000-2013 har Aust-Agder hatt noe svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Fra 2010 til 2013 har Aust-Agder hatt en vekst i folkemengden om lag på linje med landet som helhet. I perioden 2010-2013 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland og Lillesand. Nedgangen er størst i kommunene Bykle og Åmli i den samme perioden. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2014 2015 2016 2017 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 196 851 0,2 % 197 339 0,2 % 196 191 -0,6 % 195 108 -0,6 % 4 671 1,6 % 4 682 0,2 % 4 712 0,6 % 4 697 -0,3 %

Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en høyere vekst enn landet forøvrig i 2014. For 2015 ligger utviklingen på samme nivå som landet. I 2016 har Aust-Agder en noe sterkere vekst enn landet for øvrig. Det er også tilfellet i 2017 da nedgangen i Aust-Agder er svakere enn landet for øvrig.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2014 I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kroner. Den reelle veksten i frie inntekter er på 5,2 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 900 mill. kroner. Av økningen er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Dette er et ledd i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2014-2023. Aust-Agder fylkeskommunes andel av denne bevilgningen utgjør 13,5 mill. kroner. I regjeringen Stoltenbergs forslaget til statsbudsjett er det foretatt en omfordeling/ endring av frie inntekter i forbindelse med forvaltningsreformen. Beløpet til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er fordelt etter de nyeste tallene fra MOTIV-modellen, som er Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold av vegnettet. Midlene til investeringer og styrking av de frie inntektene er fordelt med 50 % etter veglengde på veger som ble overført fra staten til fylkeskommunene i 2010 og 50 % etter innbyggertall. For Aust-Agder fylkeskommune gir dette en økning på 18,2 mill. kroner. For utdanningssektoren er det lagt inn en oppfølging av Meld.st.20 På rett vei bl.a. ved at retten til videregående opplæring er utvidet ved at det er innført rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fagbrev. Det er innarbeidet midler til dette i rammetilskuddet til fylkeskommunene. For Aust-Agder fylkeskommune er det innarbeidet en økning i rammetilskuddet på 1,3 mill. kroner.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2014-2017 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2015-2017. Videre har en Utviklingstrekk og rammebetingelser 8

Økonomiplan 2014-2017

lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2014 i tråd med forutsetninger i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. For 2015 har en på bakgrunn av økningen i aldersgruppen 16–18 år lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 300 mill. kroner. For 2016 og 2017 har en lagt til grunn en årlig reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner. Dette er i hovedsak i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan 2013-2016. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2014-2017 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner)

2014

2015

2016

2017

Skatt

538 000

558 200

578 000

598 500

Rammetilskudd

789 400

816 000

856 200

892 900

1 327 400

1 374 200

1 434 200

1 491 400

Sum

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetningene for 2014, noe som innebærer en prisvekst på 2,0 % og lønnsvekst på 3,5 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 3,0 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2014. For resten av planperioden har en lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 3,0 % per år.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2013 videreføres dersom man ikke i verksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet. Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2014

2015

2016

2017

Skatteinntekter

538 000

558 200

578 000

598 500

Rammetilskudd

789 400

816 000

856 200

892 900

6 800

8 100

10 400

11 300

Andre generelle statstilskudd Tilbakeført overskudd, KLP Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter

1 300

1 335 500

1 383 600

1 445 900

1 504 000

57 600

55 500

53 500

47 400

800

1 277 100

1 327 300

1 391 600

1 455 800

1 242 900

1 282 200

1 320 100

1 360 900

10 000

1 300

1 254 200

1 293 500

1 331 400

1 372 200

22 900

33 800

60 200

83 600

Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon

Utviklingstrekk og rammebetingelser 9

Økonomiplan 2014-2017

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. Tabellen nedenfor viser de største endringer som medfører økte kostnader i 2014. Disse økte kostnadene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2014 og senere år. Større endringer fra 2013 (hele 1000 kroner) Økte pensjonskostnader

-10 700

Økte kostnader klasseoppsett

-3 600

Økte kostnader gjesteelevsoppgjør

-2 400

Innsparing tilskudd lærebedrifter

1 600

Korr. vedtatt budsjett to skoler

-1 500

Økte utgifter spesialundervisning (jf. FT 56/2013)

-700

Innsparing ved flytting av Blakstad vgs. til Sam Eyde vgs.

2 200

Økte utgifter spesialskyss grunnskole

-1 500

Økt ruteproduksjon m.m., buss

-1 700

Reduserte kostnader IKT Agder

1 800

Økt tilskudd Kilden teater og konserthus IKS

-1 100

Sum

-17 600

I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole (inkl. H-fløy) innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 2,2 % i 2014, 2,7 % i 2015, 3,2 % i 2016 og 3,7 % i 2017. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 410 mill. kroner i perioden 2014 til 2017. Videre har en innarbeidet renteinntekter og -utgifter som følge av lån for videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Kollektivterminalen AS, Fylkeshuset AS og Billettering AS. Disse påvirker ikke balansen.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10

Økonomiplan 2014-2017

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget:    

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen:   

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020 og politiske vedtak.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2013. Ny sekretariatsordning for kontrollutvalg I 2005 ble forskrift om kontrollutvalg endret med den følge at kommunens/fylkeskommunens revisor ikke lenger kunne være sekretær for kontrollutvalget. Fra dette tidspunkt ble det etablert en ordning hvor en har kjøpt sekretariatsbistand fra Arendal Sentrale styringsorganer 11

Økonomiplan 2014-2017

revisjonsdistrikt IKS samtidig som fylkesrevisjonen har vært sekretariat for ni kommunale kontrollutvalg. En arbeidsgruppe har vurdert nye løsninger for sekretariatsordning for kontrollutvalgene. Ved overgang til ny løsning vil kostnadene for kommunene og fylkeskommunene øke. Det legges opp til at ny ordning implementeres fra 1. juli 2014. Det vil bli lagt frem sak til fylkestinget om dette før ny ordning iverksettes. I forbindelse med den nye sekretariatsordningen vil en også vurdere kapasiteten ved fylkesrevisjonen. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. IKT-utvikling I 2007 startet eierne av IKT Agder IKS en prosess med sikte på å finne felles løsninger innenfor de ulike delene av IKT området. Et resultat av dette arbeidet er valget av felles regnskaps-, lønns- og personalsystem, felles løsninger for sak/arkiv m.m. Hensikten med dette har bl.a. vært å redusere driftskostnadene i selskapet, og dermed også hos eierne. Prosjektet ble avsluttet i 2013, jf. fylkestingssak 35/2013 ”Rapport for 2. tertial 2013”. I denne saken ble det avsatt 2 mill. kroner til disposisjonsfond IKT. I økonomiplanen for 2014-2017 er det satt av 1 mill. kroner per år til utvikling innen IKT. Dette er 0,5 mill. kroner lavere enn det som var avsatt i 2013. En høster nå av de investeringer som er gjort i IKT Agder. IKT-kostnadene faller fra 2012 til 2013. I forhold til vedtatt budsjett er utgiftene i 2013 redusert med 0,8 mill. kroner. I tillegg reduseres de ytterligere med om lag 1 mill. kroner fra 2013 til 2014. Beløpene er innarbeidet i grunnbudsjettet. Innsparinger i sentraladministrasjonen De senere årene har det vært innarbeidet 2,0 mill. kroner i innsparinger i sentraladministrasjonen. Innsparingen har vært realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, bl.a. som følge av langtidssykefravær og lignende. Det legges opp til en økning med 1,0 mill. kroner til 3,0 mill. kroner per år i hele planperioden. Dette innebærer bl.a. at en ved ledighet i stilling må vurdere om stillingen skal besettes på nytt eller om den skal inndras/stilles vakant. Fylkeshuset Det er et økende vedlikeholdsbehov ved fylkeshuset. Det legges opp til å opprettholde nivået fra 2013 for vedlikeholdsbudsjettet. Dette betyr at det for 2014-2017 er 2 mill. kroner til rådighet per år for vedlikehold utover det løpende vedlikehold. Landskonferanse for fylkeseldreråd Hvert år arrangeres det en landskonferanse for fylkeseldreråd. Fylkeseldrerådet har søkt om og er tildelt arrangementet av denne konferansen i 2015. Det er avsatt 200 000 kroner til dette i 2015.

Sentrale styringsorganer 12

Økonomiplan 2014-2017

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging  utvikle interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune  veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging  være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen  ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser  ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med forvaltning av vann, høstbart vilt og fisk

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven fastslår at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Det eneste lovmessige krav for planlegging på regionalt nivå er regional planstrategi som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser ved behandling av dispensasjonssaker, reguleringsplaner og kommuneplaner. Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 og peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktig for gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De nasjonale forventningene omfatter følgende temaer: 1) klima og energi, 2) by- og tettstedsutvikling, 3) samferdsel og infrastruktur, 4) verdiskapning og næringsutvikling, 5) natur, kulturmiljø og landskap og 6) helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Forventningene skal følges opp i arbeidet med Plan og miljø 13

Økonomiplan 2014-2017

regional planstrategi og legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylket og i kommunene. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på planog miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Regionplanen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i forhold til klimavennlig atferd, og at klimahensyn skal være et grunnleggende premiss innenfor arealog samfunnsplanlegging. I regionplanen legges det videre vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Jakt og fiske er viktige former for friluftsliv, og er også en del av den kulturarven som vektlegges i regionplanen. Et annet hovedtiltak i regionplanen i forhold til planlegging er å skape gode arenaer for bred og folkelig deltakelse i forbindelse med kommuneplanarbeid og andre strategiske planer på lokalt nivå. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011). Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. Arbeidet med å utarbeide en Regional plan for klima- og energi for AustAgder skal startes opp høsten 2014. Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble behandlet i fylkestingssak 55/2010. Strategien legger rammer for oppgavene innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Fylkeskommunen skal sette forvaltningsoppgavene inn i et helhetlig perspektiv og bruke de muligheter som finnes innenfor disse områdene i den regionale utviklingen. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, og har som regional planmyndighet en viktig rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken. Fylkestinget vedtok i sak 49/2011 egne mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planstrategi Formålet med den regionale planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012-2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien inneholder en oversikt over hvilke regional planer som er vedtatt igangsatt, pågående planarbeid og gjeldende planer, samt eventuelle behov for revidering eller oppheving av disse. I planstrategiperioden (20122016) vil en ha fokus på igangsetting av nye regionale planer i tråd med planstrategien, og oppfølging av vedtatte regionale planer og handlingsprogrammer.

Plan og miljø 14

Økonomiplan 2014-2017

Tabellen nedenfor viser hvilke planer fylkestinget har bestilt i perioden 2012-2016. Nye planer

Oppstart av planarbeid 2012

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for ATP Arendal-Grimstad, Tvedestrand og Froland Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder

Revidering av eksisterende planer

2013 X X X

2014

2015

X X

Oppstart av planarbeid

Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet m.m. A-A Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 Tannhelseplan for Aust-Agder Regional plan for Grendlandsbanen (tidl. fylkesdelplan) Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Kollektivtransportplan for Aust-Agder Strategiplan for trafikksikkerhet Agder Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø Aust-Agder Strategisk plan for kulturformidling Aust-Agder Museumsplan for Aust-Agder Forsknings- og utviklingsstrategi Agder Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder

2012 X

2013

2014

2015

X X X X X X X X X X

En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal årlig utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. En regional plan har liten hensikt hvis den ikke følges opp med konkrete tiltak og handlingsprogrammet bør derfor være en del av fylkeskommunens arbeid med økonomiplan. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan, skaper dette forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunen og Fylkesmannen arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til opplæring og kompetanseheving i forhold til plandelen i planog bygningsloven. Areal- og transportplanlegging (ATP) I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige arealog transportstrategier i Kristiansandsregionen. I tråd med fylkesutvalgssak 144/2012 og regional planstrategi 2012-2016 er det startet et arbeid for å lage en regional plan for ATP for kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland. Plan og miljø 15

Økonomiplan 2014-2017

Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. By- og stedsutvikling Utviklingen av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting, bolyst og blilyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Fylkestinget vedtok i sak 27/2012 å styrke fylkeskommunens satsing på by- og stedsutvikling ved å avsette 1 mill. kroner årlig fra 2012 til 2014 innenfor rammene til RUP Aust-Agder. I den forbindelse er det ansatt en prosjektleder for tre år. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i utviklingsprosesser. Fylkeskommunen skal gjennom de nasjonale satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og Småkommuneprogrammet arbeide for at kommunene får bedre kapasitet og kompetanse til å drive langsiktig utviklingsarbeid. Etablering av digitale planarkiv Aust-Agder fylkeskommune er sammen med landets øvrige fylkeskommuner med i samarbeidet ”Norge digitalt”. Det er igangsatt en nasjonal satsing for å få den digitale infrastrukturen knyttet til oppdatert plandata på plass. Som følge av fylkeskommunens satsing på tilrettelegging av regional digital infrastruktur har en i samarbeid med Statens kartverk tatt initiativ til et samarbeid med kommunene i Aust-Agder for å etablere digitale planarkiv. Prosjektet er etablert og vil bli videreført i 2014. Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) er vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene, og godkjent av Miljøverndepartementet. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg å koordinere oppfølgingen av planen. Som en del av dette arbeidet utarbeides det et handlingsprogram som skal vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det skal arrangeres årlige Heiplansamlinger. Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Utarbeidelse av årlige bestandsrapporter for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er en viktig del av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Miljøverndepartementet til hjortevilttiltak (elg, hjort og rådyr) og lokale vilttiltak. Målet med disse midlene er å stimulere til ulike viltforvaltningstiltak. Det er iverksatt et forprosjekt som skal avklare behovet for økt kunnskap om områdebruken til den økende hjortestammen i Agderfylkene. Forprosjektet skal beskrive hvordan forvaltningen eventuelt kan frambringe ny kunnskap. Dersom forprosjekt skal følges opp i et hovedprosjekt i 2014 (sannsynligvis GPS-merking) vil kommunene og fylkeskommunen måtte delta i finansieringen.

Plan og miljø 16

Økonomiplan 2014-2017

Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen skal ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk. Ansvarsområdet følger av forvaltningsreformen fra 2010, men fylkeskommunen mottar ikke nasjonale tilskuddsmidler til dette området. Forvaltningen av høstbar innlandsfisk vil en se i sammenheng med friluftsliv og næringsutvikling. Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive planog prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet med regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i vannregion Agder. Forvaltningsplanen skal legges ut på offentlig høring sommeren 2014. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen finansierer sammen med kommunene to prosjektlederstillinger for vannområde Otra og vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad/Vegårvassdragene. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koplinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Direktoratet for naturforvaltning til friluftslivstiltak i fylket. I tillegg kommer fylkeskommunens egen tilskuddsordning for tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder. Det er satt av 800 000 kroner per år til formålet fra 2013 til 2015. En vil i 2014 særlig foreslå å stimulere kommunene til en realisering av utvalgte kyststistrekninger, kartlegging og verdisetting av friluftsområder, økte tilskudd til frivilliges satsing på friluftslivstiltak. Det vil bli lagt fram sak for fylkesutvalget der en fastlegger rammer og prioriteringer for bruken av midlene. Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi grunner i målene som er satt i Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder (2007) og tilhørende handlingsplan for Aust-Agder (2011). Deltakelse i prosjektet ”Fra klimaplan til klimahandling” (fylkesutvalgssak 154/2012) gir også føringer for ambisiøse satsinger på transportrelaterte klimatiltak. Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det er tidligere år avsatt 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i fylkeskommunal virksomhet. Det har vært en forsinkelse i bruk av budsjettmidlene og det vil ved utgangen av 2013 være ca. 2,3 mill. kroner i ubrukte midler. Fylkesrådmannen foreslår at det ikke settes av ytterligere midler før de ubrukte budsjettmidler er brukt. Vedtatte mål for fylkeskommunens egen virksomhet videreføres i planperioden:  Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020.  Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere energibruken med Plan og miljø 17

Økonomiplan 2014-2017



20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel. Fylkeskommunen skal være klimanøytral for egen virksomhet i henhold til FNs definisjon fra 2009.

Fylkeskommunen bruker klimanøytralitet som metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Det er igangsatt en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Klimaregnskapet for 2012 viser at fylkeskommunen har kuttet eget klimagassutslipp med 74 % siden 2008, mens energiforbruket har økt med 2 % siden 2009. Status for energiomleggingen er at ca. 20 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn olje og elektrisitet. Fylkeskommunen har oppfylt kriteriene for klimanøytral drift i årene 20092012. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016, budsjett 2013 og regionalt utviklingsprogram 2013 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker ved revisjon av klima- og energiplan å vurdere videreføring av klimanøytralitet, lokale tiltak fremfor kjøp av klimakvoter og ulike klimakvoter.” Dette vil bli vurdert i klima- og energiplanen som vil bli utarbeidet fra høsten 2014.

Plan og miljø 18

Økonomiplan 2014-2017

3.3 Utdanning Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Virksomheten omfatter også teknisk fagskoleutdanning, fagskoleutdanning innenfor helseog sosialfag og drift av karrieresenteret Karriere Aust-Agder. Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte.

3.3.1 Mål Hovedmål for utdanningssektoren:     

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. Utdanning 19

Økonomiplan 2014-2017

4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

3.3.2 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå vil Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner gi føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er:       

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturelle utfordringer både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav. Oppfølging av Meld.st. 20 På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen og samfunnskontrakten om flere læreplasser. Ny GIV – reduksjon av frafall og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonale mål for 2015. Pedagogiske satsinger som prosjekt Vurdering for læring og Bedre læringsmiljø. Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system. Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale. Skolelederutdanningsprogrammet.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Elevtallsutvikling En vesentlig del av Kunnskapsløftet er tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Økonomiplan 2014-2017 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. På denne bakgrunn foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av: Utdanning 20

Økonomiplan 2014-2017

      

antall elever i de aktuelle aldersgrupper, elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2012 og 2013, elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2013 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2014, tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter, de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr, samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling, forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold.

En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Antatt elevtallsutvikling i årene fremover Det har vært en vesentlig netto tilflytting til Aust-Agder de siste årene. Det har derfor vært rekordmange elever i videregående skole i Aust-Agder hvert år de siste fire årene. Tabellen nedenfor viser at en i utgangspunktet kan forvente noe økning også i 2014. År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Antall 16 – 18 åringer 4 597 4 671 4 682 4 712 4 697 4 655 4 512 Kilde: SSBs befolkningsfremskrivning

Eventuell økning senere år vil være avhengig av om en fortsatt har netto tilflytting av barn/unge. Det er i overkant av 70 flere ungdommer med rett til videregående opplæring i 2014 i forhold til inneværende år. Ved dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring i planperioden har en lagt disse tallene til grunn. En gjør oppmerksom på at elevtallet i fylkeskommunens videregående skoler er høyere enn antallet avgangselever fra grunnskolen. Dette skyldes bl.a. at noen elever foretar omvalg på Vg1 samt at noen bruker mer enn normert tid. I budsjett 2014 forslås det en økning med 0,5 klasse i forhold til inneværende skoleår. Dersom søkningen øker ytterligere, kan det være behov for flere klasser. Forslaget innebærer en budsjettøkning med 250 000 kroner i 2014 (5/12-virkning) og 1,1 mill. kroner i 2015. Fra og med 2014 vil det, med bakgrunn i Meld.st. 20 På rett vei og forslag til statsbudsjett for 2014, innføres en rett til påbygg til generell studiekompetanse for elever/lærlinger som har fullført fagbrev. Klasseoppsettet vil eventuelt måtte korrigeres når en ser søkningen til påbyggingstilbudet. Basert på antall avgangselever i grunnskolen og en økning i antall innflyttere i videregående skoles alder vil dimensjoneringen av tilbudet justeres årlig. Det knytter seg usikkerhet til fordelingen av søkere til studiespesialiserende program og til yrkesfaglige program. Elevenes utdanningsvalg påvirker direkte sammensetningen av tilbudene. Kunnskapsløftet og skolestruktur Kunnskapsløftet gir store utfordringer for små skoler i forhold til å gi tilstrekkelig bredde i undervisningstilbudet til elevene. For å kunne gi et kvalitativt godt tilbud til disse elevene burde undervisningen innenfor samme utdanningsprogram ideelt sett vært samlet på færre steder. Det er særlig manglende valgmuligheter innenfor matematikk og språkfag innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram som kan være problematisk ved små skoler. Innenfor yrkesfag er det utfordringer å gi utprøving til en bredde av Vg2-fag til elever som går Vg1, særlig på skoler med få Vg1-elever. Ifølge Kunnskapsløftet skal elever i Vg1 i Utdanning 21

Økonomiplan 2014-2017

yrkesfag ha mulighet for å prøve seg i Vg2-fag. Større skoler har fagmiljøer i flere utdanningsprogram og elevene har dermed helt andre muligheter for å få utprøvd sine interesser og ta mer ”riktige” valg i overgangen mellom Vg1 og Vg2. Videregående skoler – skolestruktur og utfordringer. Fylkestingets vedtak Fylkestinget behandlet sak om skolestruktur og utfordringer i sak 36/2013, og vedtok en rekke tiltak som får betydning for skolestrukturen og utdanningstilbudene fremover. De mest sentrale vedtakspunkter i forhold til økonomiplanen er: Landslinje i sandvolleyball – forutsetning og konsekvenser ved avdeling Åmli Aust-Agder fylkeskommune søker om etablering av landslinje for sandvolleyball ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Åmli, så snart det er praktisk mulig. Under forutsetning av at søknaden innvilges av Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2014, etableres tilbudet fra og med høsten 2016. Hvis søknaden ikke imøtekommes legges avdeling Åmli ned fra 1.8.2015. For budsjett 2014 gjøres ingen endringer. Funksjons- og romprogram Arbeidet med funksjons- og romprogram for nytt byggetrinn ved Sam Eyde videregående skole og ny skole i Tvedestrand påbegynnes så snart som mulig. Fylkesrådmannen antar at en kan legge frem sak om begge disse tiltakene i juni 2014, eventuelt i oktober 2014. I forbindelse med dette arbeidet vil fylkesrådmannen følge opp fylkestingets vedtak om vurdering av lokalisering for landslinjetilbudene i anleggsfag og fordeling av utdanningstilbudene mellom skolene i østregionen. Spesialundervisning og tilpasset opplæring Det er en økning i antall elever med behov for tilrettelagt undervisning på grunn av svake prestasjoner fra grunnskole og også i noen grad fra Vg1 og Vg2 i videregående opplæring. Fra høsten 2014 er det forskriftsfestet nye bestemmelser knyttet til spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det er i den forbindelse fastsatt at skolene skal vurdere om den enkelte elev kan få tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring før eleven tilmeldes PPT. Det er et mål at en god tilpasset opplæring skal redusere behovet for spesialundervisning for den enkelte. Midlene til spesialundervisning brukes derfor i større grad til styrkingstiltak i klassene enn til spesialundervisning for enkeltelever. Rammen for spesialundervisning ble i forrige økonomiplan økt med 1,2 mill. kroner for 2014. Fylkesrådmannen foreslår at dette nivået videreføres i planperioden. Fylkesrådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at de statlige midlene til noen tiltak innenfor Ny GIV, faller bort fra og med 2014. Dette gjelder spesielt statlige midler til sommerskoletiltak. Imidlertid vil det være overførte midler fra Ny Giv-prosjektet som muliggjør sommerskoletilbud i 2014. Fagopplæring – lærekontrakter og fag-/svenneprøver En forventer en moderat økning i antall løpende lærekontrakter i økonomiplanperioden. Årsaken til dette er flere, men de viktigste forklaringene finner en i:  

Økt andel elever som tas inn til yrkesfaglige utdanningsprogram som innebærer læretid for å fullføre utdanningen. Økt etterspørsel etter læreplass i stedet for valg av skoleplass som for eksempel Vg3 fagopplæring i skole og studiespesialiserende påbygging. Utdanning 22

Økonomiplan 2014-2017

 

Elever som tidligere har brutt eller utsatt opplæringsløpet, men fortsatt har ungdomsrett. Antall voksne som søker utdanning og som innebærer lærekontrakt.

Lykkes en med de nasjonale satsinger knyttet til Ny GIV og samfunnskontrakten vil det bidra både til at færre avbryter sin utdanning før den er fullført og at antall lærebedrifter og læreplasser vil øke. Tilgangen til økte læreplasser er i stor grad avhengig av konjunkturutviklingen, partene i arbeidslivet og offentlig sektor som lærebedrift. Ved slutten av 2013 vil en ha om lag 1 050 løpende lærekontrakter. Dette vil kunne øke med inntil 20 hvert år i økonomiplanperioden. En legger derfor til grunn at antall løpende lærekontrakter ved slutten av 2014 kan være 1 070. Ved slutten av 2017 kan tallet være 1 130. En kan ikke se bort fra at økningen kan bli større. En har gjennom formidlingsprosjektet allerede fått en rekke nye lærebedrifter og skapt flere nye læreplasser. En forsterket innsats fra 2014 fra alle involverte partnere i samfunnskontrakten kan bidra til mange nye læreplasser. Som en konsekvens av flere lærekontrakter anslås det at utgiftene til lærlingtilskudd i bedrift øker med 550 000 kroner i 2014, stigende til 3 850 000 kroner i 2017 sammenlignet med 2013. Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av løpende lærekontrakter og nye analyser må gjøres hvert år fordi det skjer hyppige endringer i arbeidsmarkedet som påvirker læreplassituasjonen. En økning i antall løpende lærekontrakter betyr også økning i antall fag- og svenneprøver. En beregner avlagt ca. 650 prøver i 2014, stigende til om lag 700 i 2017. Fylkesrådmannen anslår økningen til avvikling av disse prøvene vil være 280 000 kroner i 2014, stigende til 670 000 kroner i 2017 sammenlignet med 2013. Også her er det usikkerhet forbundet med anslagene. Gjennom formidlingsprosjektet og annet løpende arbeid, har en forsterket det positive samarbeidet med opplæringskontorene. Dette samarbeidet er viktig i en utvikling hvor nye lærebedrifter og flere læreplasser skal skaffes. Nytt veilednings- og informasjonsmateriell er utviklet i 2013 i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Dette vil på en bedre måte informere om fagopplæringssystemet og gjøre det enklere for lærebedrifter å tegne kontrakter og bli tryggere på betingelser og konsekvenser. Nær halvparten av opplæringskontorene er felles i Aust- og Vest-Agder. Instruktøropplæring og prøvenemndsopplæring er viktig for å oppnå et kvalitativt samarbeid og at læretiden blir en positiv og utviklende tid både for bedrift og lærling. Kvalitet i opplæringen er helt sentralt. I 2013 har en etablert internasjonaliseringstiltak for lærlinger i restaurant- og matfag og i byggeog anleggsteknikk, gjennom EUs Leonardo-prosjekt. Aktuelle samarbeidsland er England, Nederland og Belgia. Målet med internasjonalt engasjement i restaurant og matfag er å øke rekrutteringen til dette fagområdet og styrke språkferdigheter og læringseffekter. Målet med internasjonalt engasjement i byggeog anleggsteknikk er primært å utveksle læring knyttet til nye og moderne byggeteknikker og materialer i lavenergibygg. Opplæringskontorene deltar også i prosjektene.

Utdanning 23

Økonomiplan 2014-2017

Formidlingsprosjektet i fagopplæringen I 2009 bevilget staten 185 mill. kroner i ekstra rammetilskudd til fylkeskommunene til økt tilskudd til lærebedrifter. Fylkesutvalget besluttet i sak 31/2011 å opprette et eget prosjekt for å bidra til bedre gjennomføring innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Prosjektet er lokalt knyttet sammen med satsingen Ny GIV 2011-2014, under navnet Formidlingsprosjektet. Årlig økonomisk ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Formidlingsprosjektet arbeider for at yrkesfagelever som er vanskelig å formidle til læreplass gis en (ekstra) mulighet enten til læreplass eller som lærekandidat med delkompetanse som mål. Gjennom prosjektet arbeider man for å øke antall lærebedrifter og antall læreplasser og samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor. Fylkesutvalget behandlet i sak 101/2013 en evaluering av Formidlingsprosjektet og traff slikt vedtak: 1. Fylkesutvalget tar evalueringen av formidlingsprosjektet til etterretning. 2. Prosjektets tiltak videreføres fra og med 2014 som en del av fylkeskommunens ordinære drift. 3. Fylkesrådmannen vil i forbindelse med forslag til økonomiplan 2014-17/budsjett 2014 komme tilbake til en vurdering av hvilke ressurser som må ligge til grunn for en videreføring av tiltakene. Etter fylkesrådmannens oppfatning har Formidlingsprosjektet lykkes med tiltakene og medvirket til at en har skapt flere læreplasser og formidlet langt flere til lærekontrakt eller lærekandidatavtale enn en ellers ville oppnå. Prosjektet har hatt en prosjektleder i full stilling i hele perioden. Med bakgrunn i prosjektets evaluering foreslår fylkesrådmannen at tiltakene i prosjektet videreføres innenfor en økonomisk ramme på 4,6 mill. kroner per år i planperioden og at en omgjør prosjektstillingen til en fast saksbehandlerstilling knyttet til formidlingsarbeid i fagopplæringen. Omleggingen medfører ikke økte utgifter. Redusere frafall og øke gjennomføringen – videreføring av prosjektet Ny GIV Dette er en viktig utfordring og satsingsområde i planperioden. Skal en oppnå nasjonale mål knyttet til reduksjon av elever som faller fra i videregående opplæring, er det avgjørende å lykkes med det nasjonale prosjektet Ny GIV. Aust-Agder har i mange år hatt et relativt høyt frafall og mange elever som ikke har gjennomført videregående opplæring på normert tid. Det er særlig overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift som har vært en hovedutfordring. Fylket har over tid hatt lave grunnskolepoeng, noe som betyr mye for hvordan videregående skoler utvikler pedagogiske opplegg og gjør tilpasninger for at elever med svake prestasjoner fra grunnskolen skal lykkes med gjennomføring av videregående opplæring. Ny GIV har i perioden 2010-2013 vært solid organisert i AustAgder fylkeskommune. Det er inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket. Nyutviklet avtaleverk mellom fylkeskommunen og NAV Aust-Agder er også på plass. Det er fastsatt nasjonale mål for både gjennomføring og overganger mellom trinn i vgo:    

Mål 2015: Mål 2013: Mål 2013: Mål 2013: elevene.

Fullført og bestått innen 5 år: 75 % av elevene. Overgang fra Vg1 til Vg2: 85,8 % av elevene Overgang fra Vg2 til Vg3/lære: 81,9 % av elevene Overgang fra Vg3 til studie-/yrkeskompetanse eller lære: 72,8 % av

Utdanning 24

Økonomiplan 2014-2017

Aust-Agder fylkeskommune har fastsatt samme måltall som de nasjonale. Det nasjonale Ny GIV-prosjektet opphører formelt 31.12.2013. I forslag til statsbudsjett for 2014 foreslår imidlertid regjeringen Stoltenbergs å videreføre Ny GIV-prosjektet og beskriver satsingen slik: Departementet vil føre vidare Ny GIV-prosjektet med å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. I 2014 tek departementet sikte på å setje av 68 mill. kroner til tiltaket. Løyvinga til Ny GIV må òg sjåast i samanheng med løyvinga på kap. 226 post 60. Midlane skal blant anna nyttast til etterutdanning for 900 lærarar i vidaregåande opplæring og til vidareutdanningstilbod for om lag 60 tilsette i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT) og Nav. I tillegg blir det nytta midlar til prosjektleiing i fylkeskommunane. I 2014 skal aktiviteten omfatte alle fylkeskommunane. Det vil bli sett i verk ei særskild satsing i Finnmark fylkeskommune. Eit viktig tiltak for betre gjennomføring er at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir yrkesretta og meir relevante for elevane. Departementet vil halde fram med særskild satsing på auka yrkesretting og relevans i faga norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Fylkeskommunene har fra Kommunenes Sentralforbund (KS) fått en foreløpig orientering om at Ny GIV-prosjektet blir forlenget ut 2016 og at en fortsatt får statlige ressurser til to stillinger i hver fylkeskommune både for å følge opp satsingen overfor kommuner, et tettere nasjonalt samarbeid fylkeskommunene imellom og videreføring av samarbeidet med NAV (prosjektledelse i fylkeskommunene og oppfølgingstjenesten OT). I tillegg blir det stilt til disposisjon kompetansemidler til lærere og ansatte i OT. Yrkesretting av fellesfag vil fortsette og det avsettes særskilte midler til dette. En har lagt til grunn at Aust-Agder fylkeskommunes andel vil være 2,6 mill. kroner og beløpet er innarbeidet både på utgifts- og inntekstsiden. Med forbehold om endelig godkjenning fra Kunnskapsdepartementet, foreslår fylkesrådmannen at det opprettes to prosjektstillinger fra 1.1.2014 med varighet til 31.12.2016. Stillingene vil være knyttet til vedtak om forlengelse av Ny GIV til utgangen av 2016. Voksenopplæring Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker hvert år, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige uten norskspråklige ferdigheter. Fylkesrådmannen ser utfordringene knyttet til økt søkning, men ser samtidig ikke muligheter for volumøkning i økonomiplanen. Det er i første omgang nødvendig å se på den interne fordelingen mellom administrative utgifter, utgifter til rådgivning/veiledning og utgifter til opplæringstiltak. Dette med sikte på å kartlegge mulighetene for økte ressurser til tiltak. En må løpende vurdere søkeromfanget og komme tilbake til de samlede utfordringer i kommende økonomiplaner. Karriere Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 7/2013 etablering av Karriere Aust-Agder fra 1.1.2014. Vedtaket innebærer en omorganisering av dagens karrieresentermodell basert på fire sentre fordelt rundt i fylket. Overgangen til ett senter med fast bemanning vil styrke senteret faglig, øker tilgjengeligheten og reduserer sårbarheten. Karriere Aust-Agder etableres med to faste veilederstillinger samt frikjøp av ytterligere stillinger i et omfang på 40 %. I tillegg til Utdanning 25

Økonomiplan 2014-2017

bemanningen budsjetteres senteret med husleie og driftsutgifter. Til sammen vil budsjettomfanget bli ca. 1,8 mill. kroner og finansieres, i likhet med forrige sentermodell, i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd og over fylkeskommunens voksenopplæringsbudsjett. Undervisningsutstyr I økonomiplanen for 2013-2016 ble bevilgning til undervisningsutstyr satt til 2 mill. kroner årlig. Dette er en reduksjon med 1 mill. kroner i forhold til tidligere. Årsaken til reduksjonen er at en har fått en ny stor videregående skole, Sam Eyde, som ved nyetableringen og ved sammenslåingen med Blakstad videregående skole, har fått omfattende nytt undervisningsutstyr. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at utstyrsbevilgningen på 2 mill. kroner videreføres hvert år i planperioden. Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser og i noen grad supplering av eksisterende utstyr. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk/psykologisk tjeneste har bemanningsmessige utfordringer både knyttet til individuelt arbeid med sakkyndige vurderinger og uttalelser i enkeltsaker og systemrettet arbeid knyttet til skolenes ulike differensieringsmetoder og tilpasset opplæring. Dokumentasjonskravene har økt på grunn av endringer i opplæringslov og inntaksforskrifter. Fylkesrådmannen har de senere årene vurdert å foreslå økt bemanning i PPT, men har ikke funnet rom for dette. En erkjenner at både økt arbeidsmengde og behov for mer systemrettet arbeid er til stede i tjenesten – ikke minst knyttet til det store omfanget av behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning og følgelig også på grunn av økning i antall elever. Det er spesielt behov for kompetanse innen systemrettet arbeid. Ut fra en samlet vurdering har en likevel ikke funnet å kunne prioritere en økning i stillinger i PPtjenesten i denne økonomiplanen. En kommer tilbake til dette i senere økonomiplanforslag. Kvalitetsutvikling i videregående opplæring Internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger, økt faglig samhandling mellom fagmiljøer i skolene, kompetanseutvikling i lærebedriftene, og prøvenemndene, etterutdanningsbehov, nasjonalt videreutdanningsprogram og ulike lederutviklingstiltak er viktige elementer i en satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 4 mill. kroner i 2014 til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene vil i hovedsak dekke følgende tiltak: - internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger - samarbeidstiltak mellom skoler og faglærere - kompetansetiltak for instruktører i lærebedrifter - kompetansetiltak for medlemmer av prøvenemnder - lærlingundersøkelse - utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av ikt, eventuelt andre nasjonale prosjekter som kommer - oppfølging av Meld.st.20 På rett vei – egenandeler i prosjekter - nasjonalt videreutdanningsprogram for pedagogisk personale - etterutdanningstiltak for pedagogisk personale Utdanning 26

Økonomiplan 2014-2017

- kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner - ScanKomp-prosjektet ”Viden til vækst” – fylkeskommunal medvirkning - lederutviklingstiltak for skoleledere. Tiltaket finansieres, i likhet med tidligere år, over RUP Aust-Agder. Fylkesrådmannen foreslår at tilsvarende beløp avsettes til kvalitetsutvikling også for årene 2015, 2016 og 2017. Fagskoleutdanning innenfor helsefag De siste årene har det vært en svak søkning til fagskoleutdanning innenfor helsefag. Styret ved Sørlandets fagskole har heller ikke registrert behov for slik utdanning fra offentlig sektor, spesielt kommunene. De utdanningstilbud en har gjennomført de siste årene har hatt utgifter som langt overstiger den fastsatte sats per student fra Helsedirektoratets side. Etter fylkesrådmannens oppfatning bør det bringes balanse mellom tilgjengelige ressurser fra Helsedirektoratets finansieringsordning før slikt utdanningstilbud settes i gang. Fylkesrådmannen foreslår at styret ved Sørlandets fagskole ser på mulighetene for å etablere gjennomføringsmodeller for fagskoleutdanning i helsefag innenfor Helsedirektoratets fastsatte studentsats og at det i mellomtiden ikke igangsettes nytt utdanningstilbud i 2014 etter nåværende modell. Alternativet vil være at en ikke lenger tilbyr slik fagskoleutdanning, men søker samarbeid om dette med andre fylkeskommuner eller private tilbydere som gjennomfører helsefagskoleutdanning etter fastsatte satser. Andre utfordringer og tiltak Det skal i 2014 inngås ny sentral arbeidstidsavtale for lærerne i grunnopplæringen. Dette kan føre til endringer i innretningen på årsverket. Lokalt har en imidlertid påbegynt et arbeid med å se på om en benytter lærerårsverket tilstrekkelig effektivt. Fylkesrådmannen antar at det kan være en mulighet for en begrenset innsparing fra og med 2015. Arbeidet med denne vurderingen vil skje i nært samarbeid med organisasjonene. Fra og med 2014 begynner fylkeskommunene investeringen i nytt skoleadministrativt program. For Aust-Agder fylkeskommune blir investeringsdelen i overkant av 1,7 mill. kroner. For årene 2015–2017 er det avsatt 2 mill. kroner hvert år. En gjør imidlertid oppmerksom på at investeringsdelen utover i planperioden kan bli annerledes når fordelingen av investeringsbeløpet mellom fylkeskommunene er endelig fastsatt. Nytt skoleadministrativt program vil for Aust-Agder fylkeskommunes del bli implementert fra skoleåret 2017/18 hvis alt går i henhold til planene. Landslinjer i anleggsfag har i flere år vært en betydelig økonomisk utfordring, og det er fortsatt et problem at staten ikke tar større ansvar for det finansielle grunnlaget både når det gjelder drift og investeringer i utstyr. Søkning til fagskoleutdanning innen tekniske fag er relativt svak i fylket selv om søkningen har økt noe de siste to årene. Det arbeides kontinuerlig med markedsføring av tilbudene.

Utdanning 27

Økonomiplan 2014-2017

3.3.4 Investeringer i sektoren Sam Eyde videregående skole – gjenstående investeringer - hovedbygningen Gjenstående investeringsdel av Sam Eyde videregående skole føres opp med til sammen 8 mill. kroner i perioden, fordelt med 5 mill. kroner i 2014 og 3 mill. kroner i 2015. Sam Eyde videregående skole – tilbygg til nye fag Fylkestinget vedtok 12/2 å flytte Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole for store deler av undervisningen. Nytt tilbygg sto klart til skolestart høsten 2013. Gjenstående investeringsdel av tilbygget føres opp med til sammen 12 mill. kroner i perioden fordelt med 9 mill. kroner i 2014, 1 mill. kroner i 2015 og 2 mill. kroner i 2016. Opprusting av bygningsmasse, skolesektoren Miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse viser at en ved flere av de videregående skolene står ovenfor omfattende investeringer dersom en fullt ut skal tilfredsstille alle miljøkrav og andre bygningsmessige krav. I fylkestingssak 5/2012 ble det gitt en gjennomgang av denne kartleggingen. Ved behandlingen vedtok fylkestinget at en vil komme tilbake til oppfølgingen av denne i forbindelse med arbeidet med økonomiplan og budsjett. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes en investeringsdel på 120 mill. kroner i økonomiplanperioden, fordelt med 30 mill. kroner for hvert av årene. Arbeidet med kvalitetsheving av bygningsmassen pågår kontinuerlig. I 2014 vil det være aktuelt å bruke midler til utbedringer ved Møglestu videregående skole og Setesdal vidaregåande skule avd. Hornnes. Fylkesrådmannen vil legge frem egne saker til politisk behandling før midlene tas i bruk. Høsten 2012 har det vært en kartlegging av kvalitet og status til skolenes bortsettingsarkiv. Det viser seg at ingen av skolene, med unntak av Sam Eyde videregående skole, har tilfredsstillende arkiv. De avsatte midlene i 2014 må også ses i sammenheng med dette. Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt. 5, følgende: Det bygges ny videregående skole i Tvedestrand for et elevtall på ca. 600. Det legges opp til at skolen også rekrutterer fra østre del av Arendal, slik at den kan gi et bredt tilbud innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen bør stå ferdig omtrent samtidig med utbyggingen av E18 ArendalTvedetrand er ferdig, ca. 2020. Endelig lokalisering og valg av tomt gjøres i samarbeid med Tvedestrand kommune. Fylkestinget vedtok videre i samme sak, pkt. 8, at: Før planlegging av ny skole i Tvedestrand må fordelingen av utdanningsprogrammer mellom skolene i østregionen ses på. Viktige prinsipper når utdanningsprogrammer skal fordeles er samling av fagkompetanse og utstyr, valgmuligheter for elever og muligheter for god oppfyllingsgrad. I samme sak pkt. 4, vedtok fylkestinget følgende:

Utdanning 28

Økonomiplan 2014-2017

Tilbudet innen naturbruk på Holt opprettholdes. Det bygges ny driftsbygning. Tilbudet innen spesialundervisning opprettholdes. Tilbudet innen helseog oppvekstfag flyttes til ny skole. Bygging av ny driftsbygning ved skolens avdeling på Holt har sammenheng med innføring av nye forskrifter om løsdrift hvor det blir stilt krav om innretning av driftsbygning i noe annen form enn dagens driftsbygning. De nye bestemmelsene og kravene vil ikke bli iverksatt før om 10 år. Det er derfor ikke nødvendig med en snarlig realisering av ny driftsbygning. Ny driftsbygning bør ses i sammenheng med de vurderinger som må gjøres før bygging av ny videregående skole i Tvedestrand påbegynnes. I investeringsbudsjettet er det avsatt til sammen 121 mill. kroner i planperioden, fordelt med 5 mill. kroner i 2014, 12 mill. kroner i 2015, 15 mill. kroner i 2016 og 89 mill. kroner i 2017. Den første perioden vil medgå til planlegging og tomteavklaringer osv. Byggestart for ny skole antas å være 2017. Sam Eyde videregående skole – flytting av praksisundervisning fra Skarsbru/Blakstad Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt 7, følgende: All virksomhet ved Sam Eyde videregående skole samles på Myra i Arendal, senest innen skolestart 2018. Før dette gjennomføres, vurderes det om maskinopplæring/reparasjon av tunge kjøretøyer kan legges til Holt. Fylkesrådmannen foreslår å følge opp vedtaket i investeringsbudsjettet med 109 mill. kroner i perioden, fordelt med 7 mill. kroner i 2014, 4 mill. kroner i 2015, 38 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i 2017. De to første årene i perioden vil primært gå med til planlegging, tomteavklaringer osv. Byggestart antas fra 2016.

Utdanning 29

Økonomiplan 2014-2017

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven fra januar 2012.

3.4.1.1 Mål Det er utarbeidet felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Planen skal rulleres i perioden 2012-2016. Inntil nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. I påvente av ny plan vil en i egen sak fremlegge en strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 som vil danne grunnlag for årlige handlingsprogram. Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 har følgende mål:     

Politikk - Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår – Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling - Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 vil ha følgende satsingsområder:     

Oversiktsarbeid for folkehelse. Forankring i egen virksomhet. Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing for en aktiv hverdag. Et helsefremmende samfunn fra livets start - Tidlig innsats for barn og unge. Videregående skole som helsefremmende arena.

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven med forskrift. Folkehelseloven er tett koblet til planog bygningsloven. En nødvendig oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak som forankres i plansystemet. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir felles folkehelseplan og strategi for folkehelse videre føringer for prioriteringer og satsingsområder innenfor folkehelsearbeidet.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Nivået på dagens bevilgning til folkehelsearbeidet er videreført i hele planperioden.

Folkehelse og tannhelse 30

Økonomiplan 2014-2017

Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må fremskaffe en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal ligge til grunn for utarbeidelse av ny regional planstrategi for 2016. Oversikten skal si noe om folkehelseutfordringer og årsakssammenhenger. Til hjelp i kartleggings- og planarbeidet utarbeider statlige helsemyndigheter folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner. I tillegg utvikles veiledere og standarder for praktisk bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy. Statistikk- og analyseportal Agder, relevante data fra egen virksomhet og kommunene er andre kilder til bruk i arbeidet. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp med oversiktsarbeidet. Alliansebygging og partnerskap Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og være en pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og Fylkesmannen i Aust-Agder om folkehelsearbeidet. Kommuneavtalene innebærer blant annet å bistå kommunene i oversiktsarbeidet, å arrangere samlinger og utbetale tilskudd til folkehelsearbeidet i kommunene. Det gis også innspill til kommuneplanarbeid. Samarbeidsavtalen med Fylkesmannen innebærer blant annet arrangering av felles samlinger. Egen virksomhet Fylkeskommunen skal etter lovverket fremme folkehelse i egen forvaltning og tjenesteyting. Det arbeides med å forankre folkehelse- og levekårsarbeidet i den fylkeskommunale virksomhet.

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten.

3.4.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:      

utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid legge vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen for å få et best mulig tjenestetilbud skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere gi et tannhelsetilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig sette tallfestede mål for å forbedre den gjennomsnittlige tannhelsen blant barn og unge. Folkehelse og tannhelse 31

Økonomiplan 2014-2017

3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper:      

Gruppe A (barn og unge 3-18 år) Gruppe B (psykisk utviklingshemmede) Gruppe C1 (beboere i institusjoner) Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) Gruppe D (19- og 20-åringer) Gruppe E (rusmiddelavhengige)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2010-2014 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå.

3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utarbeidelse av ny tannhelseplan Nåværende tannhelseplan utløper i 2014. Arbeidet med å utforme en ny tannhelseplan vil stå sentralt i 2014. Vurdering av framtidig klinikkstruktur og organisasjonsstruktur, framtidig behandlingstilbud til betalende klientell, plan for spesialisttjenesten samt tiltak for å sikre stabilitet i bemanningen vil stå sentralt i dette arbeidet. Det legges opp til en årlig innsparing på 1 mill. kroner fra 2015 i forbindelse med dette. For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Nåværende tannhelseplanen legger opp til kjøp av tre behandlingsenheter per år. I tillegg er det mye annet større medisinsk utstyr som er nødvendig på en tannklinikk. I planperioden vil det bli nødvendig å skifte ut flere digitale skannere som blir brukt i forbindelse med digitalt røntgen. Digitalt røntgensystem ble installert på de fleste tannklinikkene på for ca. ti til tolv år siden, og forventet holdbarhet på dette utstyret er ca. ti år. Likhet i tannhelse Bildet av en stor gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer og en mindre gruppe med dårlig tannhelse er tydelig. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte pasienter. For bedre å nå alle målgruppene er koordinering og samarbeid med kommunene nødvendig. For barn og ungdom gjelder dette helsestasjoner, barnevernstjeneste og skoler. For eldre og pleietrengende er sykehjemmene og hjemmesykepleien de viktigste samarbeidspartnerne. Oppfølging av rusmiddelavhengige skjer i fellesskap med den kommunale rusomsorgen. Rekruttering Generelt er rekrutteringen av tannleger god, men rekruttering av tannleger til utkantområdene er fortsatt krevende. Folkehelse og tannhelse 32

Økonomiplan 2014-2017

Den største utfordringen er å beholde godt kvalifiserte tannleger over tid. Mange tannleger slutter, noen på grunn av flytting fra fylket, mens andre går over i privat virksomhet. Kompetanseutvikling og etterutdanning er et sentralt satsingsområde. To kandidater har fullført spesialistutdanning innen kjeveortopedi og klinisk odontologi i 2013. Det er for kommende økonomiplanperiode ikke planlagt nye spesialistkandidater. Det tette samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør videreføres.

3.4.2.4 Investeringer i sektoren Arbeidet med planlegging av ny klinikk på Krøgenes er i gang, og innflytting vil skje høsten 2014. I forbindelse med at en tar nye lokaler i bruk vil det være behov for fornying og oppgradering av utstyr. Det er avsatt 5 mill. kroner til dette i 2014.

Folkehelse og tannhelse 33

Økonomiplan 2014-2017

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:    

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres.

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er:  

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst - og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging.

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene:     

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn.

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden: 

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017 blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer.



Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010–2013 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Det tas sikte på å rullere planen i løpet av 2014, slik at ny plan gjelder fra 2015-2018.

Kultur 34

Økonomiplan 2014-2017



Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust–Agder 2010–2013 ”Et godt Varp” gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. En legger opp til at planen rulleres i 2014, slik at ny plan gjelder for 2015-2018.



Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016 er vedtatt høsten 2012 og gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekomtrådet.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Jacob Aall-prosjektet Fylkestinget vedtok i sak 36/2009 ” Grunnlovsjubileet 2014 – Aust-Agder fylkeskommune tar aktiv del i Næs jernverksmuseums Jacob Aall-prosjektet” å bevilge 5 mill. kroner til prosjektet fordelt over perioden 2010-2014. Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP AustAgder. Arendal Idrettspark Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 ” Arendal Idrettspark – fylkeskommunalt tilskudd” å bevilge 25 mill. kroner til bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark. Beløpet utbetales med 5 mill. kroner per år i perioden 2011-2015. Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP Aust-Agder. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Fra budsjettåret 2013 bevilges statstilskuddet samlet til Kilden IKS. Som følge av dette er avtalen mellom de regionale finansieringspartene justert i løpet av 2013 i tråd med denne endringen. Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen skal yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads maksimale tilskuddsforpliktelse henholdsvis 645 000 kroner og 1 033 000 kroner skal indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett på i underkant av 109 mill. kroner i 2014. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5 mill. kroner i 2014, noe som innebærer en økning på 1,1 mill. kroner fra året før. Aust-Agder kulturhistoriske senter Utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) startet opp i 2012. Anlegget vil stå ferdig i april 2014. Det er satt av midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med utbygging av AAks. I 2014 er bevilgningen på til sammen 4,4 mill. kroner. Av disse er 1,1 mill. kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på 3,3 mill. kroner foreslås dekket av RUP Aust-Agder for 2014. For 2015 er beløpet som dekkes av RUP Aust-Agder på 4,4 mill. kroner, for 2016 på 4,7 mill. kroner, for 2017 på 4,6 mill. kroner. Det legges opp til en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Kultur 35

Økonomiplan 2014-2017

Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet yterligere fra 2014. Det følger av dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i 2014 og ytterligere 0,1 mill. kroner til 1,1 mill. kroner i 2016. Økningen er innarbeidet under forutsetning av at Arendal kommune følger opp sin forpliktelse. Konsolidering av museer Fra statlig hold er det uttrykt ønske om ytterligere konsolidering av museene i Aust-Agder. En slik prosess er igangsatt. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 er det avsatt en 19,4 mill. kroner i tilskudd til en ny museumsenhet med foreløpig navn AustAgder museum og arkiv der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli 2014. Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. Det avsettes i tillegg 1 mill. kroner i 2014 og 2 mill. kroner per år i resten av økonomiplanperioden. Det vil bli lagt fram sak for fylkestinget før disse midlene eventuelt benyttes. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det settes av 620 000 kroner i 2014 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010-2013 I tråd med fylkestingsvedtak i sak 5/2011 er det avsatt 550 000 kroner innenfor rammer til RUP Aust-Agder til oppfølging av planen. E-bokutlån Etablering av e-bokutlån er vedtatt som et prosjekt for årene 2013-2015. På grunn av sen oppstart i 2013 ønskes en forlengelse av prosjektperioden med ett år, innenfor den samme kostnadsrammen med de planlagte avsetningene for årene 2014 og 2015. Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et kulturtilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden 2012-2014, med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år. Det avsettes 200 000 kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i 2014. Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden til fem år, slik at prosjektperioden blir 2012-2016. Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse i kommunene ble det satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i perioden 2012-2014. Gjennom prosjektet ønsker en å bidra til synliggjøring, bruk, utvikling og heving av kulturformidlingskompetansen i fylket. Målgruppe er kommunenes kulturansatte og lokale arrangører. En ønsker gjennom prosjektet å styrke Kultur 36

Økonomiplan 2014-2017

aktiviteten rundt kulturarrangementer generelt, og spesielt for og med unge i alderen 1320 år. Oppstarten ble forsinket, og en tar dermed sikte på en forskyving av perioden til 2013-2015. Det avsettes 100 000 kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP AustAgder i 2014. Lørdagsskolen Dette er et tilbud til å utvikle talenter innen klassisk musikk. Det avsettes 290 000 kroner i tilskudd til formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i 2014. Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende foreslås det avsatt 100 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt. Tiltaket finansieres innenfor rammen til RUP Aust-Agder.

Kultur 37

Økonomiplan 2014-2017

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 566 kilometer fylkesveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen  delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen  være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet  utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil  videreutvikle alternative kollektivtjenester i områder med svakt befolkningsgrunnlag.

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer I medhold av § 6-1 i planog bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. De nasjonale forventingene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen fokuserer på. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk på en bedre måte. Innenfor samferdsel er det flere forventninger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og arealog transportplan (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter. Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel planog bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v. Gjennom fylkestingets behandling av Regional planstrategi er det vedtatt hvilke regionale planer som skal prioriteres i planperioden. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene. Mange tiltak må løses med statlige midler. Det vil være svært viktig at en samlet region/landsdel er enige om prioriteringer og påvirkningsarbeid knyttet til å få gjennomslag for økte statlige midler. I tråd med regionplanens mål vil også fylkeskommunen stå overfor mange utfordringer når det gjelder å utvikle sitt avsvar innen samferdselssektoren. Innenfor rammene til RUP Agder er det satt av midler til å følge opp påvirkningsarbeidet knyttet til bedre infrastruktur i landsdelen, og arbeidet med å utforme en felles regional transportplan.

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og Samferdsel 38

Økonomiplan 2014-2017

arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Manglende vedlikehold har medført betydelige utfordringer med å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. De store kostnadsøkningene til drift- og vedlikehold de senere årene har forsterket disse utfordringene. Dersom vegkapitalen skal opprettholdes må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til dette og til nødvendige investeringer. Det er også en sentral utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke transportbehovet både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket. Med ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I statlige forventninger til regional planlegging legges det opp til at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer. I tråd med vedtatt regional planstrategi er det nå tatt initiativ til å starte opp et forpliktende arealog transportplanarbeid i Arendal/Grimstad/Froland/Tvedestrand hvor fylkeskommunen tar et tydelig ansvar for prosessen i dialog med berørte kommuner.

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv9 og rv41. Det foreligger godkjent kommunedelplan for E18 Tvedestrand–Arendal. Arbeidet med reguleringsplan er startet opp og det forventes at planen kan godkjennes våren 2014. Dette vil gjøre det mulig med anleggsstart 2016 og åpning i løpet av 2018 dersom det følges opp med budsjettmidler. I vedtatt Nasjonal transportplan legges det til rette for en anleggsstart i 2017 med åpning i løpet av 2019. Det må påregnes ca. 2,5 års anleggsdrift. Det er tidligere gjennomført en mulighetsstudie for brukerfinansiering av prosjektet. Fylkestinget har ved behandlingen av denne og senere uttalelser til NTP akseptert delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det legges opp til å utarbeide forslag til bompengeproposisjon som kan behandles av fylkestinget i løpet av første halvår 2014, med stortingsbehandling 2014/15. I NTP er det forutsatt at det skal brukes bompenger allerede i 2015 og 2016 til forberedende arbeider som grunnerverv og byggeplanlegging. Det vil være Statens vegvesen som utarbeider forslaget til bompengeproposisjon, men det vil være naturlig og ønskelig at fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet. På rv9 ble parsellen Krokå–Langeid åpnet høsten 2013. Det gjenstår noe etterarbeid til 2014 og sluttfinansiering. For å sikre åpning høsten 2013 lånte fylkeskommunen ut 10 mill. kroner til staten som tilbakebetales i 2014. Kostnadene er belastet avsatte konsesjonskraftmidler til rv9, og er i samsvar med tidligere vedtak fattet av fylkestinget. Neste prosjekt på rv9 er Sandnes–Harstadberget sør for Valle. Her pågår reguleringsplanarbeidet. I NTP er det ikke avsatt midler til oppstart før i 2015. Det vil bli arbeidet for å se om det er mulig å fremskynde anleggsstart til 2014. Dette vil sikre kontinuitet i arbeidene Samferdsel 39

Økonomiplan 2014-2017

og bidra til bedre sysselsetting innen anleggsbransjen. I NTP er det lagt til rette for å fullføre alle planlagte prosjekter innen 2023. Rv41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Det er ikke avsatt midler til større tiltak på rv41 i NTP 2014-17. Det vil være behov for å se de samlede utbyggingsbehovene på rv41 i sammenheng slik at utbyggingsbehov kan bli vurdert i neste NTP. Statens vegvesen må som vegeier ta ansvar for en slik gjennomgang. Parallelt med planarbeidet på E18 Tvedestrand–Arendal har det blitt laget en mulighetsstudie for hovedvegnett i Arendal for å kunne se de samlede utfordringene i sammenheng. Dagens vegnett har mange svakheter som vil begrense ønsket vekst og utvikling samtidig som det medfører uheldige miljømessige konsekvenser. Et nytt hovedvegnett i Arendal vil først og fremst være en miljøpakke hvor en kan frigjøre dagens veger til kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Samtidig vil en kunne få til en økt kapasitet på vegnettet som vil gjøre det mulig med en bedre styrt arealplanlegging med vekst knyttet til viktige kollektivakser. Det er ikke avklart om det vil komme statlig krav om å gjennomføre en formell konseptvalgutredning (KVU). Uavhengig av dette er det startet opp forberedende arbeider med planlegging av parsellen Myrene–Stoa. Her er det behov for en planavklaring for å sikre arealer til en fremtidig veg. Med de store utbyggingsbehovene en står overfor vil det være behov for å følge opp og konkretisere mulighetsstudien slik at arbeidet med en miljøpakke i Arendal kommer videre. I samsvar med fylkestingets behandling av sak 39/2013 om ny veg til Eydehavn vil det i 2014 bli gjennomført et forprosjekt som avklarer alternative løsninger for å koble lokalvegnettet bedre til ny E18. For å få til gode beslutningsprosesser og felles prioriteringer er det gjennom Regional planstrategi vedtatt at det skal lages en regional transportplan (RTP) for de to Agderfylkene etter modell av Nasjonal transportplan. RTP vil vurdere de regionale utfordringene innenfor de ulike transportformene, og beskrive de regionale forventningene til de nasjonale prosessene. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og de statlige transportetatene. Planarbeidet vil også være et ledd i å følge opp regionplan Agder 2020. Arbeidet med planen er startet opp. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Tabellen under viser løpetid for den enkelte kontrakt.

Samferdsel 40

Økonomiplan 2014-2017

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene. Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2010 31.8.2014 Lemminkainen Norge AS. 1.9.2010 31.8.2015 Risa as 1.9.2011 31.8.2016 Mesta Drift AS 1.9.2012 31.8.2018 Diverse entreprenører 1.9.2013 31.8.2018 Mesta AS

For Arendal Indre er konkurransegrunnlag for kontrakt i perioden 1.9.2014 til 31.8.2019 under utarbeidelse. For Arendal Øst vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2015 til 31.8.2020 gjøres høsten 2014. For Arendal Vest vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2016 til 31.8.2021 gjøres høsten 2015. Fylkeskommunen og Statens vegvesen samarbeider om hvilken kontraktsstrategi som skal legges til grunn ved rullering av driftskontraktene. Hvilke prinsipper, krav m.m. som skal legges til grunn i nye kontrakter legges fram for fylkestinget i egne saker. Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. I økonomiplanen har en lagt til grunn at driftskontraktene indeksreguleres med deflatoren på 3,0 %. For 2014 er det totalt satt av 184,1 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 108,5 mill. kroner til driftskontrakter. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett fikk fylkeskommunene økte frie midler på 500 mill. kroner til fornying og opprustning av fylkesveger. Aust-Agders andel av disse utgjør 13,5 mill. kroner. I 2014 foreslås disse midlene benyttet i investeringsbudsjettet til oppgradering av Risøya bru med 5 mill. kroner og 8,5 mill. kroner til asfaltering/oppmerking. I økonomiplanen for 2015-2018 vil en komme tilbake til hvordan de økte ressursene best kan benyttes i kommende år. I forslaget til økonomiplan legges det opp til at budsjettnivået til asfalt/oppmerking er 58,1 mill. kroner i 2014. Dette bidrar til å gjøre etterslepet noe mindre. Det er videre planlagt et stort vedlikeholdsarbeid med overflatebehandling av fagverket under Tromøybrua. Arbeidene er anslått til 20 mill. kroner og vil bli dekket av midler avsatt til bruvedlikehold 2015 og 2016. Over driftsbudsjettet for fylkesveger er det i tillegg avsatt 1,0 mill. kroner årlig til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene.

Samferdsel 41

Økonomiplan 2014-2017

3.6.3.2 Investeringer til vegformål Handlingsprogram 2014-2017 for fylkesveger i Aust-Agder Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet 2013-2015 for fylkesveger i Aust-Agder i april 2013. Handlingsprogrammet ble ajourført med reviderte kostnadstall og nye regler for merverdiavgift. Det ble samtidig vedtatt å revidere handlingsprogrammet og utarbeide et nytt forslag for perioden 2014–2017 slik at det samordnes med tilsvarende prosesser for riksvegene. I handlingsprogrammet avklares det hvilke prosjekter som skal prioriteres for perioden. Det foreslås avsatt 75 mill. kroner per år til investeringer i økonomiplanperioden. Det vil bli utarbeidet handlingsprogram for fylkesveger for årene 2014-2017 som samsvarer med foreslått investeringsnivå.

3.6.3.3 Kollektivtransport Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i tråd med dagens tilbud. Etter at fylkestinget i 2010 vedtok å forlenge avtalene med rutebilselskapene, så løper gjeldende avtaler fram til 31.12.2014 for Nettbuss Sør, og til 31.12.2016 for de øvrige selskapene. Fra 1.1.2015 og 1.1.2017 skal ruteproduksjonen konkurranseutsettes. Anbud for ruteområdene øst og vest er lagt ut, og fremdriften for tildeling av kontrakt følges. Arbeidet gjennomføres av Agder kollektivtrafikk i nært samarbeid med fylkeskommunen. Dagens avtaler med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2014 justeres avtalen med 3,0 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Bussruter Takstendringer Det legges til grunn en takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. I stevningen er kravet fra selskapet 5,3 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Kravet gjelder perioden fra og med våren 2010 til og med våren 2013. Utfallet av rettsaken vil ha virkning for resten av avtaleperioden med Nettbuss. Det er ikke innarbeidet midler til dekning av kravet fra Nettbuss. Selskapene har varslet inntektssvikt i 2013 i forhold til forventet inntektsnivå. Inntektssvikten forventes å fortsette i 2014 om det ikke iverksettes tiltak. Selskapene hevder det er manglende inntekter som følge av de ulike rabattordninger m.v. som er innført, og at dette har medført mindre betaling per passasjer. Selskapene vil kreve dette kompensert. Det arbeides med å avklare ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og selskapene når Samferdsel 42

Økonomiplan 2014-2017

det gjelder risikodelingen i kontraktene. På den ene siden har selskapene inntektsansvar i nettokontrakten, mens det på den annen side er fylkeskommunen som er takstmyndighet og vedtar ulike rabatt- og kortløsninger. Det må påregnes at fylkeskommunen har et visst økonomisk ansvar. Dette må vurderes opp mot lovlighet i forhold til statsstøtte. Foreløpig har en ikke konkludert i forhold til dette. I den grad det vil påløpe kostnader i denne forbindelse vil en foreslå å finansiere dette ved hjelp av takstøkninger. Det foreslås at fylkesutvalget gis fullmakt til å følge opp saken og vedta eventuelle takstjusteringer. Overføringer til Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. Samtidig overførte en to faste stillinger fra fylkeskommunen til AKT. For 2014 er det avsatt 5,2 mill. kroner til overføring AKT. Dette samsvarer med grunnlaget fra fylkesutvalgssak 142/2012 og de personalkostnader fylkeskommunen ellers ville hatt uten overføring av stillinger. Fra 1.1.2015 skal det innføres sanntidsystem på bussene på linje 1-12. I denne forbindelse vil AKT investere i 17 monitorer til prioriterte holdeplasser som vil vise bussens faktiske ankomsttid. Kostnaden til dette er 1,7 mill. kroner og foreslås innarbeidet som en engangssum i 2014. Skjermene finansieres av ubrukte midler avsatt til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. I tillegg kommer overføringer til AKT i forhold til ruteopplysning og billettering som er på samme nivå som tidligere år. Fylkerådmannen forventer at arbeidet med anbudsutsettingen vil resultere i lavere utgifter enn det en har i dag. En forutsetter en innsparing på 4 mill. kroner per år i 2015 og 2016. Fra 2017 forutsettes en innsparing på 4,5 mill. kroner, og dette har sammenheng med at ytterligere flere kontrakter inngås fra 1.1.2017. Anslaget er basert på at en forventer at en minst sparer inn de økte administrative ressursene en har lagt inn i forbindelse med anbudsutsettingen. Hva endelig innsparing vil bli vil en ikke vite før nye kontrakter inngås. Tilskudd fra arealog transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen Gjennom arealog transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I avtalen mellom Aust-Agder fylkeskommune og Nettbuss Sør er det budsjettert med et tilskudd på 2 mill. kroner per år for å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. For 2013 er det innarbeidet 1,5 mill. kroner fra denne ordningen. Det legges til grunn at dette nivået videreføres for 2014 og at produksjonen opprettholdes. Blir det reduksjoner i tilskuddet må det iverksettes reduksjoner i produksjonen. Dekning av kostnader til skyss av elever i grunnskolen Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til og fra skolen og til skolens startog sluttid. Fylkeskommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik startog sluttid. Det har i den senere tid vært dialog med de enkelte kommunene for å minimalisere ekstrakostnadene med ekstra skyss som følge av ulike sluttidspunkter. Det er avsatt 3 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til å dekke fylkeskommunens ansvar. Det er knyttet usikkerhet til kostnadene da de vil kunne variere fra skoleår til skoleår.

Samferdsel 43

Økonomiplan 2014-2017

Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det ikke å sette av ytterligere midler i 2014. Det forventes å gjenstå om lag 2,4 mill. kroner ved utgangen av 2013. Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2014 vil en måtte komme tilbake til dette. Tilbringertjeneste Vegårshei stasjon og Vegårruta Tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon er en bestillingstransport med taxi til og fra steder i Vegårshei kommune og Vegårshei stasjon. Antall passasjerer varierer mellom 20 og 50 per måned. Kostnaden per reise er høy og prosjektet foreslås nedlagt fra 2014. Vegårruta er en bestillingstransport som er åpen for alle, men som hovedsakelig benyttes av barn og unge i Vegårshei til ungdomsarrangementer i Guds menighet og flerbrukshallen. Ved bestilling kjøres ruten hver fredag og annenhver lørdag og følger skoleåret. Tilbudet har mellom 50 og 100 passasjerer hver måned. Ruten foreslås nedlagt fra 2014. Samlet gir dette en årlig innsparing på rundt 130 000 kroner. Kollektivtilbud i distriktene (KID-ordningen) Tilskuddsordningen ”kollektivtransport i distriktene” er foreslått videreført i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Kommunene og transportselskapene vil bli invitert til å komme med forslag til KID-prosjekter for 2014. Ordningen forutsetter en egenandel på 50 %. Det er avsatt 370 000 kroner til å dekke egenandel i allerede igangsatte prosjekter. Dette omfatter KID-prosjektene økt frekvens Evje-Kristiansand, bestillingstransport til Kilsund/Flosta, bestillingstransport mellom Risør og Gjerstad stasjon og bestillingstransport mellom Fie/Hope og Risør sentrum. Egenandel for eventuelle nye prosjekt må vurderes som egen sak dersom det innvilges statlige midler. Det foreslås å legge ned KID-prosjektet økt frekvens Evje-Bygland fra 2014 da de økte avgangene på strekningen har gitt en svak økning i antall reisende. Dette gir en årlig innparing på 60 000 kroner. Av erfaring får en ikke svar fra staten om det gis støtte til omsøkte prosjekter før i april. For prosjekt som videreføres vil det påløpe kostnader frem til en får svar på KID-søknaden. Disse kostnadene må dekkes av de avsatte lokale midlene frem til det er mulig å innstille tilbudet. Kvartersavganger på linje 5 I melding 17/2013 ble følgende vedtatt av fylkesutvalget: ”I forbindelse med budsjettarbeidet for 2014 ber fylkesutvalget fylkesrådmannen legge fram en sak for fylkestinget med tanke på å etablere kvartersavganger i rushtiden på linje 5 mellom Arendal og Kristiansand t/r” I dagens tilbud er det halvtimesavganger på både linje 1 og 5. Kapasitetsutfordringer i rushtiden løses med dubleringsavganger. Det er nå kun sporadiske kapasitetsproblemer, og fylkesrådmannen mener at en har et ruteopplegg som tar høyde for normalsituasjonen.

Samferdsel 44

Økonomiplan 2014-2017

Kostnadene ved å ta bort dubleringsbusser og benytte disse til å tilby kvartersavganger er om lag 2,6 mill. kroner per år i følge det tilbudet en har mottatt fra Nettbuss. En slik løsning betinger at flere jobbreisende vil måtte endre sin reisetid, samt at dagens fleksibilitet ved disponering av dubleringsvogner ved driftsavvik opphører. Kostnadene ved å beholde dubleringsbusser og samtidig tilby kvartersavganger i rushtiden er om lag 4,5 mill kroner per år i følge mottatt tilbud. I anbudsgrunnlaget som skal iverksettes fra 1.1.2015, er det innarbeidet mulighet for kvartersavganger i rushtiden både på linje 1 og 5. Kapasiteten vil bli endelig avgjort når anbudene foreligger. Fylkesrådmannen anbefaler at det ikke gjøres endringer i rutetilbudet i 2014. Fylkesrådmannen mener at en ikke bør bruke inntil 2,6 mill. kroner uten reelt sett å få økt kapasitet. Det er ikke innarbeidet midler til endringer i forslaget til økonomiplan. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør, Sandøya, Merdø og Ågerøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtruten til Ågerøya ble stanset høsten 2013 pga at det ikke var behov for skoleskyss og at det var svært få passasjerer. Tilskuddsavtalen for båtruten til Merdø er sagt opp. Det skal avklares når transporten kan stanse i hht inngåtte avtaler. På båtrutene til Lyngør og Sandøya ble det i 2012 satt i drift to nye rutebåter. Det forutsettes ikke vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes ingen endringer i de kommunale deltakelsene. Noen av avtalene med båtselskapene indeksreguleres etter avtalte indekser. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når de aktuelle indekser foreligger. Båtrutene mellom Arendal sentrum og Hisøy (”Kolbjørn”) og mellom Arendal sentrum og Skilsø (”Skilsøfergen”) mottar ikke tilskudd fra fylkeskommunen. På bakgrunn av en diskusjon våren 2013 om ferjenes funksjon i et fremtidig kollektivtilbud, gjorde fylkestinget følgende vedtak i sak 22/2013: Fylkestinget mener at ferjetrafikken i Arendal er et viktig ledd i kollektivtilbudet. Det lyses ut anbud på ferjetrafikken mellom sentrum – Kolbjørnsvik og Skilsø slik at denne kan bli en integrert del av kollektivtrafikktilbudet fra 1.1.2015. Det vurderes å inkludere en opsjon på ferjetrafikk østover i Tromøysund fra Eydehavn via Kongshavn, Marisberg, Vindholmen og vitenplassen. På bakgrunn av at det er knyttet svært stor usikkerhet til kostnader og risiko ved å gå inn i et slikt anbud, anbefaler fylkesrådmannen at det først utarbeides et forprosjekt som legges frem for fylkestinget til behandling. Forprosjektet vil vurdere både økonomiske, juridiske og kollektivfaglige problemstillinger som vil være relevante for fylkestinget å vurdere før en binder seg til å ta et stort økonomisk ansvar for ferjetilbudet. Jernbane I forbindelse med sluttbehandlingen av NTP i stortinget ble det vedtatt at det skal utarbeides en Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. En slik sammenkobling vil være i tråd med regionale prioriteringer, og det må arbeides aktivt for at dette arbeidet blir gjennomført frem til neste NTP.

Samferdsel 45

Økonomiplan 2014-2017

Telemark fylkeskommune har gjennom regional planstrategi foreslått at det i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune lages en Interregional plan for Grenlandsbanen som erstatning for vedtatt fylkesdelplan fra 1999. Planen skal avklare trase og knutepunkt og legge til rette for gjennomføring av Grenlandsbanen som sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Gjeldende fylkesdelplan og høyhastighetsutredning vil danne grunnlaget for ny interregional plan. Organisering av planarbeidet og økonomiske forpliktelser vil bli fremmet som egen sak. Arbeidet må samordnes med arbeidet med en egen KVU for den samme strekningen. Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Samferdsel 46

Økonomiplan 2014-2017

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og iverksettelse av tiltak som kan bidra til nyetablering, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringer Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i St. meld. nr. 13 (2012—2013) Ta heile Noreg i Bruk. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping gjennom å ta hele landet i bruk. Dette innebærer at en støtter opp om lokale og regionale fortrinn, sikrer vekstkraften i både større og mindre arbeidsmarkeder og gjennom dette legger til rette for en balansert regional utvikling. Den regionale fordelingen av midlene over programkategori 13.50 prioriterer landsdeler og områder med særlige utfordringer. Fra 2014 er det en ny fordelingsmodell som skal sikre at størst mulig ressurser tildeles områder med særlige utfordringer knyttet til svak folketallsutvikling, store avstander, sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping og sysselsetting gjennom å legge til rette for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, utvikle gode lokale og regionale rammevilkår for næringslivet og bidra til en kompetanseheving i befolkningen. Utvikling av attraktive regionale og lokale senter for innbyggere og næringsliv står sentralt. St.meld. nr. 9 om landbruks- og matpolitikken (2011-2012) har økt nasjonal matproduksjon som et hovedmål. Dette skal blant annet oppnås gjennom økt regionalisering hvor Agder er pekt på som en region som særlig skal tilgodeses. Prioriterte målgrupper Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres til å samarbeide med Innovasjon Norge om å fastsette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltning av de bedriftsrettede virkemidlene. Det Næring og regionale utviklingsprosjekter 47

Økonomiplan 2014-2017

legges opp til at tiltak som er særlig rettet mot kvinner i større grad skal inngå som en del av den ordinære programsatsingen. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. Regionplanen fokuserer på økt samhandling som skal bidra til gode resultater og ambisiøse mål. Et mer samordnet virkemiddelapparat vil i større grad bidra til å fremme entreprenørskap og stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter i hele regionen. Satsing på økt kompetanse står sentralt for å utvikle et innovativt og konkurransedyktig næringsliv som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Landbruksmeldingen for Aust-Agder ble vedtatt i juni 2012. Den viser hvordan landbruket kan bidra til måloppnåelse av Regionplan Agder 2020 gjennom beskrivelse av 17 satsingsområder. Gjennomføring er i stor grad avhengig av det regionale fellesskapet og god samhandling med landbruksnæringen. Fra 2013 er det opprettet et landbruksforum som skal sikre dette, og bidra til at fylkestinget kan påvirke nasjonale rammebetingelser for landbruksnæringen i regionen. Konsesjonskraftmidler Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 65 mill. kroner i 2014. Dette er en nedgang fra 70 mill. kroner i 2013. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2009 vedtok fylkestinget i sak 26/2009 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter”. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. 2. 3. 4. 5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. De skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner året.” For 2014 kan det etter denne handlingsregelen benyttes om lag 16,4 mill. kroner til tiltak innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Til bufferfond avsettes det 2,0 mill. kroner i 2014. Det tas sikte på å legge frem egen sak til fylkestinget i desember med en justering av disse retningslinjene som oppfølging av strategien for økt økonomisk handlefrihet.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 48

Økonomiplan 2014-2017

Figur på neste side viser utviklingen i perioden 2002-2014 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunens konsesjonskraftmidler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning i distrikts- og regionalutviklingsmidlene fra KRD i 2014.

120

100

Konsesjonskraft KRD

Sum 40

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

En har mottatt prognose for konsesjonskraftinntekter for hele planperioden. Denne viser at en vil motta 65 mill. kroner i 2014, 60 mill. kroner i 2015, 57 mill. kroner i 2016 og 56 mill. kroner i 2017. Det er stor usikkerhet knyttet til prognosene bl.a. vil utviklingen i kraftprisene ha stor betydning. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i 2014. Vedtatt Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

budsjett 2013

2014

KRD

30 510

40 310

Konsesjonskraftinntekter

73 100

65 042

103 610

105 352

7 310

2 042

10 000

RUP Agder

19 207

17 575

RUP Aust-Agder

66 156

64 855

Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet

Udisponert ramme

10 937

Næring og regionale utviklingsprosjekter 49

10 880

Økonomiplan 2014-2017

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Veksten i norsk økonomi er positiv på tross av svake internasjonale konjunkturer. Lav rente og høy etterspørsel fra petroleumsnæringen er hoveddriverne bak den norske oppgangen som startet ved årsskifte 2010/2011. Konjunkturbarometerets bedriftsundersøkelse fra 2012 viser at bedriftene på Agder er noe mer avventende i sin optimisme til fremtiden sammenlignet med året før. Hvert år skapes det ca. 10–15 % nye arbeidsplasser, og nesten like mange legges ned. De nye jobbene er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannes, mens nye arbeidsplasser ofte forutsetter høyere utdanning. Næringslivet på Agder har en svært ensidig industristruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med unntak av industrinæringen har store deler av næringslivet lav produktivitet. Oljerelaterte utstyrsleverandører har hatt en tydelig vekst på Agder de siste årene. Næringen domineres av store bedrifter som er datterselskaper av internasjonale konsern og påvirkes sterkt av internasjonale konjunkturer. Sysselsetting Tall fra NAV viser at Aust-Agder hatt en sysselsettingsvekst fra om lag 40 300 personer til om lag 42 100 personer i perioden 2009 til 2013. Sysselsettingsveksten kommer fra offentlig, sosial og privat tjenesteyting. I samme tidsperiode viser sysselsettingsutviklingen i industrien en betydelig nedgang. Tilgang på ledige stillinger viser en nedgang fra samme periode i fjor. Lavere tilgang på stillinger kan indikere en synkende etterspørsel etter arbeidskraft. Dette fører til at jobbsøkere har færre stillinger å søke på og at utlyste stillinger kan ha kvalifikasjonskrav som ikke samsvarer med arbeidssøkerens kompetanse. Bedriftsundersøkelsen utført av NAV Aust-Agder viser at virksomhetene har lavere etterspørsel etter arbeidskraft enn i fjor. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder det fylket med lavest nettoandel bedrifter som venter fremtidig vekst, noe som kan føre til redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Unntaket er oljerelaterte utstyrsvirksomhet, hvor mangel på kompetent arbeidskraft fremdeles er gjeldende. Entreprenørskap og innovasjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en økning i antall nyetablerte foretak fra 2011 til 2012. Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per 1 000 innbyggere. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om innovasjon i forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer i landsdelen. Det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. I første kvartal 2013 viser tall fra SSB en betydelig økning i antall konkurser og avviklede selskaper. Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene. Næring og regionale utviklingsprosjekter 50

Økonomiplan 2014-2017

Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som NCE (Norwegian Center of Expertise), ARENA og VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoU og innovasjonsrettede aktiviteter. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv står sentralt i planperioden. Tilrettelegging for nyetableringer og økt fokus på tiltak som kan bidra til å løfte frem etableringer med vekstpotensial er viktige satsingsområder for å bidra til økt regional konkurransekraft. En underskog av bedrifter må hele tiden dyrkes frem til erstatning for virksomheter som legges ned. En aktiv deltakelse i internasjonale programmer skal utløse ressurser og bidra til flere satsinger knyttet til entreprenørskap og innovasjon.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 51

Økonomiplan 2014-2017

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2014-2017 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Oppfølging av strategi for økonomisk handlefrihet Strategi for økonomisk handlefrihet fram mot 2020 som fylkestinget vedtok i sak 21/2013 legger føringer for de prioriteringene som er gjort i økonomiplan 2014-2017. Bruk av konsesjonskraft i drift Strategien legger opp til at inntil 10 mill. kroner av konsesjonskraftinntektene kan benyttes i fylkeskommunens drift de to første årene av perioden og inntil 15 mill. kroner i de to siste årene. Pga svak utvikling i konsesjonskraftinntektene har en i økonomiplanen lagt opp til å benytte 10 mill. kroner per år i hele perioden. Det vil bli lagt frem sak til fylkestingets møte i desember der retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter foreslås endret. Økt driftsfinansiering av investeringer Fylkestinget vedtok en akkumulert økning av driftsfinansieringen av investeringer med 20 mill. kroner i 2014, 40 mill. kroner i 2015, 50 mill. kroner i 2016 og 60 mill. kroner i 2017 i forhold til dagens nivå på 10 mill. kroner. Dette er fulgt opp i økonomiplan 2014-2017 samtidig som en har økt driftsfinansieringen med 5 mill. kroner per år fra 2015. Økningen på 5 mill. kroner har sammenheng med forslaget om å øke rammen for investeringer i fylkesveg med tilsvarende beløp. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Effektiviseringskrav (%-kutt) Fra 2015 er det innarbeidet 7 mill. kroner per år i effektiviseringskrav. Dette tilsvarer en reduksjon på i underkant av 1 % i rammene til virksomheter og tjenester. Etter gjennomgang sammen med virksomhetene mener en at man kan gjøre dette uten skadevirkninger for kapasitet og kvalitet på tjenestene. Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak I løpet av 2014 vil en se på mulighetene for å samle arkivfunksjonen og sentralbord for alle fylkeskommunale virksomheter på et sted. Videre vil det bli innført felles fakturamottak noe som medfører at alle fylkeskommunens fakturaer mottas og scannes på ett sted. Ved å samle disse funksjonene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. Et forsiktig anslag gir 0,5 mill. kroner i innsparing i 2015 og 1,0 mill. kroner per år fra 2016. Seniortiltak I 2007 vedtok fylkestinget seniorpolitiske retningslinjer. Disse er senere endret i fylkestingssak 21/2008. Fylkesrådmannen foreslår at en i løpet av 2014 gjennomgår de ulike tiltakene og at det legges opp til å fjerne dem helt fra 2015. Dette må gjøres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og det vil bli lagt frem egen sak om konsekvensene av dette.

Hovedoversikter 52

Økonomiplan 2014-2017

Endre regelverket rundt overtallighet I løpet av 2014 vil en se på fylkeskommunens regelverk rundt overtallighet med tanke på å gjøre endringer i forhold til hvem som omfattes av regelverket. Regelverket omfatter i dag flere enn de som har en tariffmessig rettighet. En legger opp til at dette skal gjøres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. En anslår at endringen vil kunne gi en årlig innsparing på 0,5 mill. kroner fra 2015. I tabellen som følger har beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. 2014

2015

2016

2017

Bruk av konsesjonskraftinntekter i drift

10 000

Økt driftsfinansiering av investeringer

-20 000

-45 000

-55 000

-65 000

7 000

7 210

7 426

500

1 000

3 900

4 500

5 000

500

Oppfølging strategi for større økonomisk handlefrihet

Generelle tiltak Effektiviseringskrav (%-kutt) Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak Seniortiltak Endre regelverket rundt overtallighet Sentrale styringsorganer Landskonferanse for fylkeseldreråd

-200

Reduserte utgifter IKT utvikling Ny sekretariatsordning for kontrollutvalg Innsparinger i sentraladministrasjon

500

-360

-595

1 000

-800

-2 750

-4 350

-4 950

Utdanning Elevtallsutvikling Økning i antall avlagte fagprøver Nytt skoleadministrativt system, SAS

-280

-400

-530

-670

-1 740

-2 000

1 000

2 000

1 000

-1 000

-2 000

-2 060

-2 122

-300

-309

-418

-431

185

191

196

202

-13 500

-13 905

-14 322

-14 752

130

4 000

4 130

4 500

-37 378

-47 049

-57 201

Arbeidstidsavtalen for lærere Tannhelse Ny tannhelseplan Kultur Økt tilskudd konsoliderte museer Aust-Agder kulturhistoriske senter, økt aktivitet Avvikle museumstilskudd til tre kommuner Samferdsel og veg Økt bevilgning til vegformål Togtaxi Vegårshei + Vegårbussen KID-prosjekter (Evje - Bygland) Innsparing ved anbudsutsetting, buss

Sum alle tiltak

-26 105

Hovedoversikter 53

Økonomiplan 2014-2017

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2014-2017. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner. 2014

2015

2016

2017

22 900

33 800

60 200

83 600

-26 100

-37 400

-47 000

-57 200

Renter og avdrag nye investeringer

-1 400

-6 100

-10 600

-21 200

Rest

-4 600

-9 700

2 600

5 200

4 600

9 700

-2 600

-5 200

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett , kap. 2.3 Nye tiltak

Bruk av/avsetning til disposisjonsfond

Sum

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse i 2014 og 2015. For årene 2016 og 2017 vil en ha et overskudd som foreslås avsatt til disposisjonsfond. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole og fortsatt høyt investeringsnivå. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i overkant av 47 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 vil disposisjonsfondet være på 40,5 mill. kroner. Strategi for større økonomisk handlefrihet legger opp til at fylkeskommunen skal ha et disposisjonsfond på minst 20 mill. kroner i 2017.

Bruk av konsesjonskraftinntekter Fylkestinget vedtok i juni 2009 egne retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Her legges det opp til at konsesjonsinntektene i all vesentlig grad skal brukes til utviklingstiltak og at en i første rekke anvender dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. Videre bør en ha fokus på infrastruktur, kompetanse, omstilling og tiltak som kan bidra til å utvikle hele eller deler av fylket. I henhold til de gjeldende retningslinjer kan konsesjonskraftinntektene også anvendes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Også her skal en ha fokus på prosjektrettede tiltak med klar utviklingsprofil og i første rekke anvende dem på tiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter. I retningslinjene heter det at konsesjonskraftinntektene ikke skal brukes til ordinær drift. Videre heter det at midler brukt innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige midlene etter at det er avsatt midler til rv9, Setesdal regionråd og bufferfond. Det er satt en øvre grense på 20 mill. kroner for hvor mye som kan brukes til ordinær drift. For 2014 blir rammen på 14,6 mill. kroner. I fylkesrådmannens forslag er det innarbeidet bruk på 14,6 mill. kroner.

Hovedoversikter 54

Økonomiplan 2014-2017

Tabellen nedenfor viser bruk av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. (alle tall i tusen kroner)

2014

2015

2016

2017

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

4 000

ElevPCer

4 000

200

600

618

637

656

1 000

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

550

Ekstraordinær styrking av bygningsvern

350

3 305

4 385

4 675

4 564

800

14 605

15 003

14 512

14 420

Utviklings- og miljøtiltak - kollektivtransport Regionplan Agder 2020, sekretariat Folkehelse

Aust-Agder kulturhistoriske senter Friluftsløftet 2015 Sum alle

Hovedoversikter 55

Økonomiplan 2014-2017

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2014 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt 2014-2017

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2014

2015

2016

2017

5 200

1 300

120 000

30 000

8 000

5 000

3 000

12 000

9 000

1 000

2 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

108 800

7 300

3 500

38 000

60 000

Ny videregående skole, Tvedestrand

121 000

5 000

12 000

15 000

89 000

5 000

300 000

75 000

680 000

137 600

125 800

161 300

255 300

Driftsmidler

235 200

36 300

56 300

66 300

76 300

Merverdiavgiftskompensasjon

134 560

27 260

24 900

31 600

50 800

1 000

309 240

73 040

44 600

63 400

128 200

680 000

137 600

125 800

161 300

255 300

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10 Sam Eyde videregående skole Flytting av Blakstad videregående skole

Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes Fylkesveger Sum investeringer Finansiering:

Bruk av fond Lån Sum finansiering

Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at investeringer i bygningsmassen for Sam Eyde videregående skole og flytting av Blakstad videregående skole er innarbeidet med 40 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år. Nye investeringer i bygninger er innarbeidet med 30 års avdragstid. Når det gjelder utstyr ny tannklinikk, Krøgenes er avdragstiden ti år. Fra 2014 stilles det krav til at all merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal føres i investeringsregnskapet og ikke lenger kan inngå i grunnlaget for låneopptak. Dette er i samsvar med den praksis Aust-Agder fylkeskommune har hatt helt siden ordningen ble innført.

Samlet oversikt investeringer 56

Økonomiplan 2014-2017

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden.

År

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

36,1

30,7

46,9

64,5

60,7

49,8

974,1

1 111,9

1 138,8

1 134,0

1 146,3

1 225,3

796,2

946,4

982,6

987,3

1 009,0

1 097,4

8 641

9 767

9 910

9 720

9 679

10 192

7 063

8 313

8 551

8 462

8 519

9 128

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån

For 2012 og 2013 er driftsfinansiering av investeringer inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet og midler avsatt i driftsregnskapet. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen as og Setesdal Vegfinans AS.

Samlet oversikt investeringer 57

Økonomiplan 2014-2017

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2012 2013

Budsjett 2014

2015

Økonom iplan 2016

2017

Skatt på inntekt og formue 1)

475 975

502 200

526 000

546 200

566 000

586 500

Ordinært rammetilskudd 1)

702 391

712 000

789 400

816 000

856 200

892 900

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 368

12 000

Andre generelle statstilskudd

80 003

65 645

79 345

81 725

84 177

86 702

Sum frie disponible inntekter

1 270 737

1 291 845

1 406 745

1 455 925

1 518 377

1 578 102

Renteinntekter og utbytte 3)

24 649

15 770

14 170

13 800

18 400

20 600

Renteutgifter, prov., finansutg.

34 018

31 981

33 805

35 400

39 700

43 300

Avdrag på lån

27 852

32 548

36 828

40 000

42 800

45 900

Netto finansinntekter/-utgifter

37 221

48 759

56 463

61 600

64 100

68 600

61 850

8 110

2 842

2 927

3 015

3 106

212 181

1 825

2 320

2 390

2 461

2 535

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

10 639

Bruk av ubundne avsetninger

40 869

18 792

4 600

4 738

4 880

5 027

Bruk av bundne avsetninger

146 329

2 475

2 027

2 088

2 150

2 215

Netto avsetninger

76 194

-11 332

-1 465

-1 509

-1 554

-1 601

Overført til investeringsbudsjettet 5)

79 936

55 220

36 300

56 300

66 300

76 300

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

10 650

Til fordeling drift

1 066 736

1 199 198

1 315 447

1 339 534

1 389 531

1 434 803

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 066 736

1 199 198

1 315 447

1 339 534

1 389 531

1 434 803

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. For ordens skyld gjentas at beregningene er gjort med utgangspunkt i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet for 2014. For 2015 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 300 mill. kroner og for resten av årene har en lagt til grunn en vekst på 200 mill. kroner per år for fylkeskommunene samlet. Av rammetilskuddet i 2014 gjelder 79,1 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 58

Økonomiplan 2014-2017

3. Renter og avdrag Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 2,86 % i 2014, 3,36 % i 2015, 3,86 % i 2016 og 4,36 % i 2017. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 410 mill. kroner. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 2,2 % i 2014, 2,7 % i 2015, 3,2 % i 2016 og 3,7 % i 2017. 4. Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond. Avsetningen er i økonomiplanen fremskrevet på samme nivå som i 2014. 5. Frem til 2014 er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet. Inntektene er derfor innarbeidet i beløpet overført til investeringsregnskapet for årene 2012 og 2013. Fra 2014 skal beløpet føres direkte i investeringsregnskapet. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 066 736

1 199 198

1 315 447

1 339 534

1 389 531

1 434 803

84 375

115 938

125 589

127 601

132 567

136 707

613 196

649 380

707 362

720 494

748 312

772 502

Helseformål

49 583

50 446

52 874

53 931

55 819

57 523

Kulturformål

78 932

85 966

90 981

92 801

96 063

99 425

Samferdsels- og vegformål

284 215

296 162

329 294

335 173

346 904

358 546

Næringsformål

-43 565

1 306

9 347

9 534

9 868

10 101

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v. Utdanningsformål

Vedlegg 59

Budsjett 2014

1. VIRKSOMHETER Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

20 665

19 760

21 737

4,6%

Inntekter

3 415

4 423

5 776

-22,8%

Netto utg.

17 250

15 337

15 961

12,5%

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

3,0

18,0

2,6

23,6

(beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning Utgifter

SMI-skolen Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Skolens satsingsområder 2014 Synliggjort gjennom skolens virksomhetsplan er det lagt opp til følgende satsingsområder:         

Innføre nytt elektronisk saks- og arkivsystem. Arbeide med å måle kvaliteten på tilbudet i SMI. Utvikle mer gruppeundervisning av elever med psykiske vansker. Fortsette å utvikle videregående avdeling. Styrke samarbeidet med avgiverskolen. Styrke samarbeid med foreldre. Styrke fagkompetanse, fremmedspråk og realfag. Implementere kartlegging og observasjon av elever. Fortsette å kvalitetssikre tilbudet til elever og samarbeidspartnere.

Virksomheter 60

Budsjett 2014

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2014. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: 

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.



Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.



Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.



Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomføring og ledelse og kompetanse er registrert som styringsområder i det nettbaserte kvalitetsvurderings- og utviklingsverktøyet PULS, som ble tatt i bruk av de videregående skolene i løpet av 2012. PULS henter ut informasjon fra ulike kilder, som sammenstilles slik at det gir grunnlag for å analysere skolens virksomhet. Ved vurdering av data, kvalitetskjennetegn og kvalitetsbeskrivelser kan skolene identifisere hvor det bør settes inn et utviklingsarbeid, definere tiltak og vurdere framdriften på tiltakene. Siden 1999 har driftsutgiftene ved skolene blitt beregnet ut i fra normtall. Normeringen innebærer at driftsutgiftene blir beregnet i forhold til antall elevplasser og areal ved hver enkelt skole. I tillegg er utstyrsmidler normert etter antall klasser. En har lagt de samme prinsippene til grunn i budsjettet for 2014.

Virksomheter 61

Budsjett 2014

Tabellen som følger viser fordelingen fra høsten 2014. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad. Klasser per skole

Elektrofag

Helse- og oppvekstfag

1 2

Tvedestrand og Åmli

Design og håndverk

Setesdal

Sam Eyde

Risør

Møglestu

Bygg og anleggsteknikk

Dahlske

Arendal

Neste skoleår, 2014/15

klasser

8,5

1,5

Idrettsfag

10 3,5

Medier og kommunikasjon

Musikk, dans og drama

32,5

4,5

Naturbruk

Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering

2 3 27

4 4

Teknisk fagskole/helsefag

6 30

8 2

11,5 10,5 3,5

Teknikk og industriellprod. Sum klasser

Sum

6 10

1,5

20 6,5

71 21,5 6

28,5 13,5 85,5 19,5 23,5

241,5

Inneværende skoleår, 2013/14 Igangsatte klasser

Faktisk elevtall

822 774 502 270 1236 389 442

Fakt. kap.utn.

27 92

15 94

81 93

Virksomheter 62

19,5 24,5 94

241 4 435 93

Budsjett 2014

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

53 188

52 311

58 387

1,7%

Inntekter

1 286

1 383

5 626

-7,0%

Netto utg.

51 902

50 928

52 760

1,9%

Utgifter

10 924

10 729

13 872

1,8%

717

8,6%

10 848

10 659

13 155

1,8%

218

507

654

-57,0%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter

-50,0%

216

503

651

-57,1%

64 330

63 547

72 913

1,2%

1 364

1 457

6 347

-6,4%

62 966

62 090

66 566

1,4%

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

4,3

0,0

Pedagogiske stillinger

60,3

61,6

64,9

-1,3

Andre stillinger

17,0

Sum stillinger

81,6

82,9

86,1

-1,3

Netto driftsutgifter

Møglestu videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 63

Budsjett 2014

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Møglestu videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Innevær. Forrige

skoleår

14/15

13/14

12/13

1 1 1

2 1 1

Vg1 Vg1 Vg2

Interiør og utstillingsdesign

1 1 -

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2

Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider Helseservicefag

2 1 2 1

1 1 1 1

0,5 1 2 1

0,5 2 2 1

1 0,5 0,5 2 1 1

1 0,5 0,5 2 1

1 0,5 0,5 1 1

2,5 0,5 1 2,5 0,5 1,5 0,5 1,5

2,5 0,5 1,5 0,5 2 1,5

1,5 0,5 2 1,5 0,5 2

28,5

27,5

Elevplasser

545

557

Faktisk elevtall

502

500

92 %

90 %

Helse- og oppvekstfag

Medier og kommunikasjon

Restaurant- og matfag

Service og samferdsel

Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2 Vg2

Helsesekretær Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Matfag kokk og servitørfag IKT servicefag Salg, service og sikkerhet

Studiespesialisering

Vg1 Vg1 Formgiving Vg1 Minoritetsspråklige Vg2 Vg2 Formgiving Vg3 Vg3 Formgiving Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser

Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

28,5

Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø - Mobbing: Skolen scorer grønt på mobbing i elevundersøkelsen, samtidig som det registreres at nettmobbing er et økende problem og utfordring. Møglestu vil ha fokus på nettmobbing i 2014. - Skolen satsing innenfor det nasjonale prosjektet ”bedre læringsmiljø” videreføres i 2014.

Virksomheter 64

Budsjett 2014

Læringsutbytte - Tilpassa opplæring: Skolen er inne i et utviklingsarbeid sammen med PP-tjenesten. Skolen har vektlagt hvordan Fronter kan brukes for å gi elevene en bedre tilpassa opplæring, samtidig som det er fokus på felles standarder og forpliktelser. Skolen bruker nå store deler av arbeidsplanfesta tid til å videreutvikle en god praksis innenfor tilpassa opplæring. - Vurdering: Møglestu har deltatt i prosjektet ”Vurdering for læring”, der underveisvurdering og egenvurdering har fått stor plass. I 2014 vil Møglestu spesielt spisse vurderingskompetansen inn mot PTF-faget. En av skolens lærere, som også har videreutdanning i PTF, er skolens prosjektleder i dette vurderingsprosjektet. Gjennomføring - Skolen har en lav prosent med reelle sluttere, men håper samtidig å komme enda lengre ned på frafallsstatistikken. - Skolens spesialpedagogiske team bruker mye tid på veiledning og ”skreddersøm”, og dette arbeidet skal videreutvikles i 2014. - Gjennom Ny GIV-satsinga har Møglestu en egen plan som forhåpentligvis vil føre til færre sluttere. Ledelse og kompetanse - Veiledning: Ledergruppa øker sin ledelseskompetanse gjennom deltakelse i Veilederkorpset og fylkeskommunens mentorvirksomhet.

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

34 740

33 586

37 989

3,4%

Inntekter

2 321

2 310

3 110

0,5%

Netto utg.

32 419

31 276

34 879

3,7%

1 386

1 063

954

30,4%

25,0%

1 376

1 055

902

30,4%

Utgifter

115

Inntekter

Netto utg.

115

Utgifter

1 012

1 000

1 244

1,2%

Inntekter

1 012

1 000

2 448

1,2%

-1 205

37 138

35 649

40 301

4,2%

3 343

3 318

5 610

0,8%

33 795

32 331

34 690

4,5%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Virksomheter 65

Budsjett 2014

Risør videregående skole

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

2,7

0,0

Pedagogiske stillinger

31,0

30,8

30,3

0,2

Andre stillinger

15,1

Sum stillinger

48,8

48,6

48,1

0,2

Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser Neste

Risør videregående skole Design og håndverk Elektrofag

Vg1 Vg1 Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg1

Elenergi

Innevær. Forrige

skoleår

14/15 1 1 1

13/14 1 1 1

12/13 1 1 -

Vg2

Medier og kommunikasjon

Vg3

Medier og kommunikasjon

Vg1

Vg2

1,5

Vg3

1,5

Teknikk og industriell prod. Vg1

2,5

0,5

Service og samferdsel

Vg1 Salg, service og sikkerhet

Studiespesialisering

Vg2

Industriteknologi

Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser

14,5

Elevplasser

13,5

286

268

Faktisk elevtall

270

241

Faktisk kapasitetsutnytting

94 %

90 %

14,5

Sum klasser vedtatt budsjett

13,5

Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø Målinger viser høy grad av sosial trivsel, trivsel med lærerne, trygghet og lite mobbing. Skolen har imidlertid et forbedringspotensiale når det gjelder mestring og motivasjon og felles regelhåndtering. Resultatmål: - Elevundersøkelsen viser høyere grad av indre motivasjon. - Både elever og lærere gir i større grad uttrykk for at skolens regelverk praktiseres likt av alle. Virksomheter 66

Budsjett 2014

Tiltak: - Gjennomføre evaluering av undervisning og læring. - Gjennomføre kurs for elevene i studieteknikk, egenvurdering, bruk av Fronter og i grunnleggende ferdigheter. - Arbeide for å gjøre undervisningen mest mulig relevant, f. eks. ved yrkesretting. Gjennomføring Skolen har et svært godt resultat når det gjelder andel fullført og bestått, men har alltid som ambisjon å heve denne andelen. Resultatmål: - Gjennomsnittlig elevfravær er under 10 dager (grønt resultat i PULS). - Andel fullført og bestått er høyere enn i 2013. - Elevene er mer fornøyd med karriereveiledningen. Tiltak: - Gjennomgå kontaktlærerinstruksen, særlig med tanke på fraværsoppfølging. - Utarbeide og iverksette nye rutiner for samarbeid med foresatte. - Etablere samarbeid med grunnskolen om det 13-årige løpet. - Sikre at alle elever får minst to karriereveiledningssamtaler per år. Læringsutbytte Skolens resultater viser at elevene har høyt læringsutbytte, men det er alltid ønskelig å heve resultatet enda mer. Nye læreplaner i fellesfag krever fornyet innsats i arbeidet med konkretisering av kompetansemål, vurderingskriterier og yrkesretting. Resultatmål: - Prinsippene innen vurdering for læring er innarbeidet i all undervisning ved skolen. - IKT brukes administrativt og læringsstøttende i alle fag og klasser. Tiltak: - Kompetanseheving for alle lærere og kursing av elever innen vurdering. - Fronteropplæring i forhold til skolens minstestandard. - Utarbeide fagvise lenkesamlinger knyttet mot kompetansemål i læreplanen. Ledelse og kompetanse Skolen har med godt resultat arbeidet aktivt med klasseledelse og fortsetter å fokusere på det. Personalundersøkelsen viser at skolen i enda større grad bør prioritere lærersamarbeid. Resultatmål: - Grønt resultat i PULS på spørsmål som omhandler planlegging og samarbeid med kolleger. Tiltak: - Avsette mer møtetid til fagsamarbeid og lage ”bestillinger” til fagseksjonene. - Legge til rette for mer deling av kompetanse. - Gjøre forsøk med kollegaveiledning.

Virksomheter 67

Budsjett 2014

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

97 830

94 025

98 554

4,0%

Inntekter

7 167

6 802

13 013

5,4%

Netto utg.

90 663

87 223

85 541

3,9%

3 972

2 500

2 739

58,9%

698

450

148

55,1%

3 274

2 050

2 591

59,7%

815

766

719

6,4%

Netto utg.

815

766

703

6,4%

Utgifter

983

651

1 321

51,0%

40,0%

976

646

51,1%

Utgifter

2 742

2 334

2 023

17,5%

Inntekter

2 742

2 334

1 712

17,5%

106 342

100 276

105 356

6,0%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter

231 Voksenopplæring

Inntekter Netto utg. 235 Kursvirksomhet

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter

10 614

9 591

14 964

10,7%

Netto driftsutgifter

95 728

90 685

90 392

5,6%

Dahlske videregående skole

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

7,1

7,0

-0,0

101,9

98,3

95,1

3,7

23,1

22,8

132,1

128,5

124,9

3,6

Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 68

Budsjett 2014

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag

Vg1 Vg1 Vg2

Helse- og oppvekstfag

Vg1 Vg2

Musikk, dans, drama

Elenergi Helsearbeiderfag

Vg1

Innevær. Forrige

skoleår

14/15 3 2 1

13/14 3 2 1

12/13 2 2 1

1,5

Vg2

Musikk/drama/dans

1,5

Vg3

Musikk/drama/dans

1,5

Vg1

2,5

Vg2 Salg, service og sikkerhet Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse

2 3,5 3,5 3,5 3 1 1

2 3,5 3,5 4,5 3 1 1

2 3,5 4,5 4 3,5 1 1

Service og samferdsel Studiespesialisering

Teknisk fagskole

Helsefagskole

1.år

El.kraft/bygg

1.år

Klima/energi/miljø

2.år

El.kraft/bygg

2.år

Klima/energi/miljø

1. år Psykisk helsearbeid

2. år Psykisk helsearbeid

Elevplasser (ekskl. fagskole)

797

Faktisk elevtall (ekskl. fagskole)

774

769

Faktisk kapasitetsutnytting

97 %

96 %

Sum klasser

Sum klasser vedtatt budsjett

Skolens satsingsområder 2014 LÆREREN SOM KLASSELEDER OG ELEVEN SOM AKTØR Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, trygghet, trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og bedre resultater innenfor motivasjon, innsats, læringsstrategier og innsikt i egen læring. - Skolen bedrer resultatene for arbeidsro og felles regelhåndtering. - Skolen klarer å følge opp innholdet i trivselsreglene. - Skolen bedrer resultatene for elevenes medbestemmelse i undervisningsplanleggingen. - Skolen bedrer resultatene på mobbing og nettmobbing. Virksomheter 69

Budsjett 2014

Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring.

Tiltak: - Skolestartopplegg, trivselstiltak, system for elevsamtaler etc. opprettholdes - Implementere konkretisering av trivselsreglene (elev- og ansattstandarder) for hele skolen. - Elevmedvirkning i undervisningsplanlegging tema på basisgruppemøter, klasselærerråd, pedagogisk utviklingsmøte og personalseminar. - Rydding i fellesarealene: Ordning med ”gode hjelpere” fortsetter. Ryddepåminnelser i lunsjpausen. - Fokus på mobbing og nettmobbing ved skolestart. - Prosjekt kjernegrupper (formalisert samarbeid med eksterne instanser som politi og barnevern) for elever med særlige oppfølgingsbehov. - Fortsette å investere i helhetlige tavleløsninger i undervisningsrom. - Organisering av kulturtilbud (bl.a. ”Den kulturelle skolesekken”). Læringsutbytte Resultatmål: - Skolen bedrer score på variablene vurdering og tilpasset opplæring i elevundersøkelsen. - Skolen bedrer score på variablene innsats og motivasjon i elevundersøkelsen. - Skolen får til flere tiltak rettet spesielt mot de elevene som scorer lavt på kartlegging av grunnleggende ferdigheter. - De ulike teamene har tiltak og fokus i tråd med satsningsområdene. Tiltak: - Vurdering som fokus på klasseromsvandring og medarbeidersamtaler. - Vurderingsformer og –kriterier skal være del av alle undervisningsplaner. - Fokus på klasselærerrådet: Ny møtestruktur, tydeligere bestilling om tettere elevoppfølging. - Rådgivere kvalitetssikrer at individuelle opplæringsplaner (IOP) samsvarer med innholdet i undervisningen (i dialog med kontaktlærere). - Teamvise tiltak: Service og samferdsel: Regulering av nettilgang. Teamkultur: samhandling rundt vurdering, mål- og planarbeid, elevoppfølging, klasseromsledelse. Språk: Prosessorientert skriving i Vg3 norsk. Lesekurs for elever med behov. Bruk av kartleggingsresultater. Samarbeid om vurderingskriterier og mål/planarbeid i norsk Idrett: Vurdering: Konkretisering av måloppnåelse/kjennetegn, bruk av IUP, framovermeldinger. Prosjekt hindre frafall. Prosjekt med nettbrett og bruk av digitale læremidler (NDLA). Realfag: UIA-studenter mentorer for skolens elever (ENT3R). Samarbeid med næringslivet gjennom Lektor2-prosjekter. Naturfagdag om livet i fjæra (”Den naturlige skolesekken”). Musikk, dans og drama: Utvikle vurderingspraksis: Deling av praksis, utvikle verktøy. Tverrfaglige prosjekter. Fokus på klasseromsledelse: Økt trykk på læringsfokus, motivasjon, innsats. Klasseromsledelse er tema på klasseromsvandring og medarbeidersamtaler. Byggfag: Konkretisering av læreplanmål. Teknikk og industriell produksjon: Bruk av IKT, Fronter. Egenvurdering. Helse- og oppvekstfag: Videreutvikling av mappevurdering. Elektrofag: Innføre bruk ev elevpermer for struktur i programfagene. Fokus Virksomheter 70

Budsjett 2014

på mobbing Gjennomføring av temauke uke 24/25.

Gjennomføring Resultatmål: - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring. - Skolen etablerer tiltak som sikrer spredning og økt bruk av ”Ny GIV”-metodikk. - Skolen fortsetter å score over landsgjennomsnittet på standpunkt- og eksamenskarakterer og har liten avstand mellom standpunkt og eksamen. - Skolen øker bruken av digitale læringsressurser (bl.a. NDLA) Tiltak: - Gjennomgang av rapporteringsrutiner og –systemer for sluttere. - Gjennomgang og forbedring av enkelte rutiner for individuell opplæringsplan (IOP), informasjonsflyt og elevopplysninger. - Etablering og oppfølging av tiltak ”Ny-GIV”. Kursing av ”Ny GIIV”-lærere. Spredning av pedagogisk metodikk i teamene. - Vurdering for læring: To team får ressurs til koordinator. Spredningskonferanse på planleggingsdag 22.4. - Teamene utfordres på økt bruk av elektroniske læringsressurser (NDLA ) i alle relevante fag. Minst ett fag bytter fra lærebok til NDLA som primær pensumkilde fra neste skoleår. - Tilpasset opplæring og vurderingspraksis som tema i alle team, i pedagogisk utviklingsmøte og personalseminar region vest. Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Skolen forsetter å ha gode resultater på variablene for ledelse og medarbeidersamtalegjennomføring i personalundersøkelsen. Alle lærere har fått besøk og veiledning iht. sine behov fra sin leder. - Skolen bedrer resultatene på variabelen elevenes kunnskap om mål og krav i elevundersøkelsen og på lærernes trykk på planlegging og vurdering i personalundersøkelsen. Tiltak: - Ledelsen foretar obligatorisk klasseromsvandring til alle lærere. Temaer videreføres i medarbeidersamtale. - Ny møteplan for klasselærerråd. - Innføring av pedagogiske utviklingsgrupper på tvers av fag. - Gjennomføring av vedtatt mentorordning for alle nye lærere. - Krav om at det foreligger planer for alle fag i Fronter innen 15.09.13. - Erfaringsdeling: Bruk av personalmøter til teaminnlegg fra alle team. Tema iht. satsingsområder. - Fortsatt prioritert bruk av midler til kurs/etterutdanning/videreutdanning etter individuelle og organisasjonens behov.

Virksomheter 71

Budsjett 2014

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

71 718

73 652

79 303

-2,6%

Inntekter

2 217

1 285

6 665

72,5%

Netto utg.

69 501

72 367

72 638

-4,0%

4 710

2 405

2 322

95,8%

141

94,1%

4 677

2 388

2 181

95,9%

481

Inntekter

Netto utg.

477

1 835

1 693

2 344

8,4%

238

-7,7%

Netto utg.

1 823

1 680

2 106

8,5%

Utgifter

4 353

3 985

1 305

9,2%

950

850

11,8%

3 403

3 135

1 246

8,5%

82 616

81 735

85 756

1,1%

3 212

2 165

7 107

48,4%

79 404

79 570

78 649

-0,2%

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

5,0

5,4

-0,4

Pedagogiske stillinger

73,2

74,8

75,1

-1,6

Andre stillinger

24,2

23,2

20,9

1,0

102,4

103,4

101,4

-1,0

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter

294 Privatister

Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Sum stillinger

Det foreslås å opprette en stilling som kantineleder. Stillingen forutsettes å være selvfinansierende. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 72

Budsjett 2014

Aktivitetstabell

Klasser

Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg1 Minoritetsspråklige Vg2 Vg2 IB Vg3 Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 14/145 13/14 12/13 2 2 2 1 1 1 4 5 8 1 1 1 1 2 1 7 8 8 1 1 1 8 8 8 1 1 1 2 2 2

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

31 872 822 94 %

31 879 847 96 %

Sum klasser vedtatt budsjett

Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø - Prosjektet ”Bedre Læringsmiljø” – avsluttende fase: Skolens utviklingsprosjekt startet i oktober 2009 med utgangspunkt i elevundersøkelsen og eksamensresultatene de siste årene. Prosjektet ble senere knyttet til Utdanningsdirektoratets nasjonale prosjekt ”Bedre læringsmiljø” med oppstart i august 2010. Prosjektene avsluttes i juni 2014. - Opplæringsprogram for elevråd: For å styrke elevmedvirkning og elevdemokratiet ønsker Arendal vgs. å lage et opplæringsprogram for elevråd. - Fysisk læringsmiljø: Det er i løpet av siste år gjennomført flere tiltak for å forbedre det fysiske miljøet for elever og ansatte. Denne satsingen videreføres. Læringsutbytte - Internasjonalisering: Skolen deltar i ulike internasjonaliseringsprosjekter. Det avvikles elevutvekslinger og ekskursjoner. - Fremmedspråk: Det er sterkt fokus på språk i skolens fagtilbud. Inneværende skoleår er det kun ved Arendal vgs det tilbys fremmedspråk på nivå III, og som eneste skole i Norge tilbys det fra i år portugisisk som programfag. Tilbudet om portugisisk er et resultat et samarbeid med Nasjonalt senter for fremmedspråk. - Tilbud til minoritetsspråklige: Skolen har startet tilbud om 2-årig Vg1 for elever på studiespesialisering. IB og internasjonalt Vg1 på studiespesialisering: Skolen er en foregangsskole på dette området og ønsker å se språk, elevutvekslinger, samfunnsfag og multikulturelle grupper i en større sammenheng. Gjennomføring - Skolen har sterkt fokus på å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Resultatene viser at ”Ny-GIV”-satsingen har hatt effekt. Virksomheter 73

Budsjett 2014

Skolen ønsker å etablere ulike tilbud for å styrke gjennomføringsgraden ytterligere, slik som matematikkurs for foreldre, eksamensforberedende kurs for privatister og sommerkurs for påbyggelevene.

Ledelse og kompetanse - Fokus på økt kvalitet i alle ledelsesnivå. - Personalseminar med hovedtema klasseledelse og regelhåndtering. - Skolen vil evaluere ledelsesstrukturen med tanke på ev. tilpasninger til dagens endrede behov og utfordringer.

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

45 137

43 288

47 625

4,3%

Inntekter

3 326

3 647

6 885

-8,8%

Netto utg.

41 811

39 641

40 740

5,5%

1 447

1 400

1 480

3,4%

Inntekter

791

771

956

2,6%

Netto utg.

656

629

524

4,3%

1 741

1 776

2 068

-2,0%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter

1 741

1 764

2 008

-1,3%

320

317

313

0,9%

320

317

313

0,9%

260

Inntekter

170

Netto utg.

Utgifter

1 408

1 376

1 599

2,3%

Inntekter

1 408

1 376

1 599

2,3%

Netto utg.

Utgifter

773

Inntekter

773

767

Netto utg.

50 093

48 930

54 118

2,4%

5 525

6 579

10 437

-16,0%

44 568

42 351

43 680

5,2%

Netto utg. 212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen 293 Annen opplæring

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter

Virksomheter 74

Budsjett 2014

Setesdal vidaregåande skule

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

3,8

3,7

0,0

Pedagogiske stillinger

43,3

44,8

42,7

-1,4

Andre stillinger

13,8

Sum stillinger

61,0

62,3

60,2

-1,4

Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Vg1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2 Vg1

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 1 1 1 Byggteknikk 1 1 1 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 2 2 1,5 Helsearbeiderfag 1 0,5 0,5 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 0,5 1 1 Reiseliv 1 1 1 1 1 2

Vg1

med ski

Setesdal vidaregåande skule Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel Studiespesialisering

1,5

2,5

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

19,5

19,5 413 389 94 %

19 421 374 86 %

Sum klasser vedtatt budsjett

19,5

18,5

19,5

Vg2 Vg2

med ski

Vg3 Vg3

med ski

Teknikk og industriellprod. Vg1 Påbygging til generell studiekompetanse

Skolens satsingsområde 2014 Læringsmiljø - Bevisstgjere og utfordre elevane til refleksjon rundt læreplanmåla. - Motivasjon for læring i elevgruppa. - Betre studieteknikk og fagleg motivasjon. - Betre delingskulturen og samarbeidet mellom fagseksjonane. - Kollegaveiledning. Virksomheter 75

Budsjett 2014

Læringsutbytte - Sikre kvaliteten vidare. - Betre struktur og kvalitet på fagmøta. - Større fokus på vurdering for læring/bruk av IUP/fagsamtale. - Bruk av NDLA. - Bevisstgjering/betre refleksjon rundt omgrepet TPO. Gjennomføring - Vidareføre høg kvalitet på resultat. (Fråfall på 1,6 % er det vanskeleg å gjere betre) Leiing og kompetanse - Trygg og tydeleg klasseleiing. - Felles forståing/handheving av reglar. - Bevisstgjering av eigen praksis. - Oppfølging frå leiinga/finne nye arenaer for pedagogisk leiing. - Bevisstgjering/styrke læraren sin rolle som pedagog.

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

61 543

58 876

65 775

4,5%

Inntekter

3 916

3 879

8 889

1,0%

Netto utg.

57 627

54 997

56 886

4,8%

Utgifter

2 579

2 486

3 647

3,7%

Inntekter

1 617

1 616

2 434

0,1%

962

870

1 213

10,6%

11 234

11 107

11 724

1,1%

350

11 155

11 028

11 374

1,2%

660

638

641

3,4%

660

638

628

3,4%

Utgifter

195

Inntekter

Netto utg.

194

76 016

73 302

81 788

3,7%

5 612

5 575

11 687

0,7%

70 404

67 727

70 101

4,0%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

Utgifter

Netto utg. 210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Virksomheter 76

Budsjett 2014

Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

4,2

4,1

4,0

0,1

Pedagogiske stillinger

59,8

57,1

54,6

2,7

Andre stillinger

24,3

Sum stillinger

88,3

85,5

83,0

2,8

Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2 2 2 Helse- og oppvekstfag Vg1 3 3 4 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 2 2,5 1 Vg3 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 Vg3 Helsearbeiderfag 0,5 1 Idrettsfag Vg1 1 1 1 Vg2 Idrettsfag 1 1 1 Vg3 Idrettsfag 1 1 1 Naturbruk Vg1 2 2 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring 1 1 1,5 Vg2 Heste- og hovslagerfag 0,5 0,5 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg1 1 1 Vg3 Naturbruk (studieforberedende)1 1 0,5 Vg3 Landbruk 1 1 0,5 Studiespesialisering Vg1 2 2 2 Vg2 2 2 2 Vg3 2 2 2 Påbygging til generell studiekompetanse (20 t) 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 23,5 25,5 24,5 Elevplasser 530 542 Faktisk elevtall 442 465 Faktisk kapasitetsutnytting 83 % 86 % Tvedestrand og Åmli videregående skole

Sum klasser vedtatt budsjett

23,5

Skolens satsingsområder 2014 Skolens målsetning er å bedre samleindeksen i PULS, øke elevers indre motivasjon til skolearbeid og bedre gjennomføringen og resultatene. Læringsmiljø - Klasseromsledelse og tydelige klasseromsregler har fokus for å skape trygge og forutsigbare rammer for elevene. Virksomheter 77

Budsjett 2014

Det etableres felles skolestartplan for hele skolen slik at klassekulturer dannes som grunnlag for læring. Alle skolens ansatte vil ha stort fokus på elever med høyt fravær, og kontaktlærer og klasselærerråd har fått tydeligere oppgaver for oppfølging av elevene. Lærerne vil ha større fokus på vurdering for læring og sette tydelige mål for læringsøkta for å øke læringsutbyttet for alle skolens elever.

Læringsutbytte - Både lærere og ledelse følger opp elevenes resultater via underveisvurdering og eksamensresultater. - Via vurderingsuker, elevers egenvurdering og lærernes underveisvurdering etableres en skolekultur hvor en sammen arbeider aktivt for å bedre elevenes resultater. Gjennomføring - I tillegg til å følge opp elevers fravær har skolen økt fokus på innhold og tilstedeværelse i arbeidstimene/studietimene. - Lærernes faggrupper lager spesielt tydelige vurderingskriterier for karakteren 2 og karakteren 6, slik at elevene kan forstå hva som kreves for å oppnå ønsket karakter. - Skolen har igangsatt ”Ny GIV”-tiltak i norsk og matematikk på alle avdelinger, og målet er at alle skal bestå fagene. Ledelse og kompetanse - For at skolens ansatte skal ha hovedfokus på elevers læringsutbytte, arbeider ledelsen aktivt for å etablere strukturer som er felles for hele skolen. - Pedagogisk bruk av IKT, fokus på utviklingsarbeid sammen med skolens tillitsvalgte samt årlig klasseromsvandring er satsinger. - Tiltakene i PULS er kjent av alle skolens ansatte og innholdet på planleggingsdagene speiler skolens tiltak i PULS.

Virksomheter 78

Budsjett 2014

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

177 443

167 062

170 875

6,2%

Inntekter

13 673

12 324

19 016

10,9%

Netto utg.

163 770

154 738

151 858

5,8%

Utgifter

3 715

4 693

3 943

-20,8%

Inntekter

2 709

2 921

2 828

-7,3%

Netto utg.

1 006

1 772

1 115

-43,2%

25 608

27 330

32 090

-6,3%

Inntekter

1 384

1 400

1 771

-1,1%

Netto utg.

24 224

25 930

30 319

-6,6%

1 295

1 218

1 285

6,3%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter

Utgifter Inntekter

1 295

1 218

1 280

6,3%

Utgifter

584

Inntekter

372

Netto utg.

212

848

885

1 952

-4,2%

202

-14,3%

842

878

1 750

-4,1%

Utgifter

1 491

Inntekter

2 369

Netto utg.

-878

Utgifter

4 193

4 056

4 559

3,4%

Inntekter

4 193

4 056

4 502

3,4%

Netto utg.

Utgifter

1 930

Inntekter

Netto utg.

1 920

213 102

205 244

218 709

3,8%

21 965

20 708

31 075

6,1%

191 137

184 536

187 634

3,6%

Netto utg. 221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

235 Kursvirksomhet

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen 294 Privatister

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Virksomheter 79

Budsjett 2014

Sam Eyde videregĂĽende skole Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

9,9

10,4

10,7

-0,5

193,6

192,2

193,1

1,4

46,2

49,4

-3,2

249,7

252,0

253,1

-2,3

Budsjettet og stillingstabellen er basert pĂĽ undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som fĂ¸lger.

Virksomheter 80

Budsjett 2014

Aktivitetstabell

Klasser

Sam Eyde videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Design og håndverk Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Vg3 Elektrofag Vg1 Vg2 Vg2 Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Idrettsfag Vg1 Vg2 Vg3 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Vg3 Restaurant- og matfag Vg1 Vg2 Vg2 Service og samferdsel Vg2 Vg2 Vg3 Studiespesialisering Vg1 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Vg3

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 14/15 13/14 12/13 5 5 5 *Anleggsteknikk 4 4 4 Byggteknikk 5 5 4 Klima-, energi- og miljøteknikk1,5 1,5 1 Overflateteknikk 0,5 Kvalifiseringskurs 1 3 3 3 Design og tekstil 1 1 1 Frisør 1,5 1 1,5 Interiør og utstillingsdesign 1 1 1 Interiør 1 1 1 Kjole- og draktsyerfaget 1 1,5 2 2 3 2 Elenergi 2 2 2 Data og elektronikk 1 1 5 5 5 Fremmedspråk 1 1 Barne- og ungdomsarbeider 2 2 2 Helsearbeiderfag 2 2 2 Hudpleie 1 1 1 Hudpleier 1 1 2 2 2 Idrettsfag 2 2 Idrettsfag 2 3 4 4 Medier og kommunikasjon 4 3 3 Medier og kommunikasjon 2 1 2 5 5 4 Matfag 1 1 1 Kokk og servitørfag 2 2 2 IKT-servicefag 1 1 1 Transport og logistikk 2 2 1,5 *Yrkessjåfør 2 2 2 Minoritetsspråklige 1 6 6 6 Industriteknologi 2 2 2 Kjøretøy 3 3 2 Bilskade, lakk og karosseri 1 1 1 Arbeidsmaskiner 1 1 1 *Anleggsmaskinmekaniker 1 1 1 Kvalifiseringskurs

Påbygging til generell studiekompetanse

85,5

Elevplasser

1 314

1 270

Faktisk elevtall

1 236

1 177

Faktisk kapasitetsutnytting

94 %

93 %

80,5

77,5

Sum klasser

Sum klasser vedtatt budsjett

85,5 Virksomheter 81

Budsjett 2014

Skolens satsingsområder 2014 Læringsmiljø Mål: - Sam Eyde videregående skole gir det beste grunnlag for et læringsfremmende, meningsfylt, trygt og trivelig lærings- og arbeidsmiljø for skolens elever. Tiltak: - Flere miljøkontakter ute i elevmiljøet, miljøpatruljering i storefri. - Inspeksjon i øvrige friminutter og før skolestart (alle ansatte deltar). - Felles regelhåndtering, omfattende rusforebyggende arbeid og et stort fokus på HMS, hvor også elevene er aktive aktører. Læringsutbytte Mål: - Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. - Elever med faglige utfordringer kartlegges, og undervisningen tilpasses deres faglige forutsetninger. - Elevene opplever at skolens vurderingspraksis gir et positivt læringsbidrag. Tiltak: - ”Ny GIV”-metodikken videreføres også etter prosjektperioden. - FYR gjennomføres med tydeligere involvering og samarbeid mellom fellesfaglærere i aktuelle fellesfag og programfaglærere i alle programfag. - Etter flytte- og sammenslåingsprosessen settes vurdering for læring igjen på dagsorden i hele skolen. - Lærerne gjennomfører undervisningsevaluering i egne fag i sine klasser. Gjennomføring Mål: - Opprettholde og forbedre skolens gode resultater innen gjennomføring og elevfravær. Tiltak: - Tett oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Dette innebærer lojal bruk av skolens rutiner for fraværsføring og føring av ordens- og atferdsanmerkninger. Identifisere aktuelle elever for tettere oppfølging, eventuelt knytte disse opp mot rådgiver, OT, PPT, m.fl. - Bedre svake elevers faglige prestasjoner. Dette innebærer tett oppfølging av elever med stryk og/eller manglende karakterer ved å: Identifisere hvilke elever dette gjelder, kartlegge hva som skal til for at de skal bestå/få vurdering, utarbeide og følge opp deres individuelle plan. Ledelse og kompetanse Mål: - Sam Eyde videregående skole er en lærende organisasjon med et velfungerende kollegialt fellesskap med stort læringstrykk. - Skolens lærere fremstår som tydelige klasseledere. - Skolens ledergruppe står for et kompetent, tydelig og involverende lederskap, og hvor alle ledere har formell lederkompetanse.

Virksomheter 82

Budsjett 2014

Tiltak: - Skolens ledelse følger regelmessig opp alle teamene i skolen på teamorganisering, teamprosesser, m.m. - Lærerne gis kompetanse på klasseledelse, hvor teamene blir arena for erfaringsutveksling bl.a. i forhold til felles regelhåndtering i hele skolen. - Skolens ledergruppe gjennomfører i samarbeid med sentraladministrasjonen et ledertreningsprogram som varer ut inneværende år. Deretter forsetter en formell lederutdanning av hele ledergruppen, som avsluttes med eksamen/sertifisering som coach i løpet av 2015.

Virksomheter 83

Budsjett 2014

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

Utgifter

71 297

68 099

70 481

4,7%

Inntekter

19 170

18 400

21 622

4,2%

Netto utg.

52 127

49 699

48 859

4,9%

(beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenesten

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

1,0

Andre stillinger

70,9

Sum stillinger

71,9

Stillingstabell Ledere

I fylkesutvalgssak 99/2013 Leiekontrakt tannklinikk i Krøgenes næringspark, ble det vedtatt å innarbeide i budsjett for 2014, midler til økning av leiebeløp, samt midler til utstyrsanskaffelse. Det er i den forbindelse innarbeidet 5 mill. kroner i investeringsbudsjettet for utstyr og inventar ved den nye klinikken. Medisinsk utstyr, IKT- utstyr og inventar på andre klinikker trenger å fornyes. Det vil bli utfordrende å finne midler til dette innenfor de budsjetterte rammene også i 2014. Nåværende tannhelesplan gjelder for perioden 2010-2014. Arbeidet med å utforme en ny tannhelseplan vil derfor stå sentralt i 2014. Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for alle i disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år. Tabellen nedenfor viser utvalgte mål for ferdigbehandlede fra tannhelseplanen: Gruppe

Budsjett 2014

a. 3-18 år

65 %

b. Psykisk funksjonshemmede

95 %

c1. Eldre/ uføre i institusjon

Tilsyn 96 %

c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie

50 %

d. 19 – 20 år

55 %

e. Rusavhengige

Tilsyn 70 % Virksomheter 84

Budsjett 2014

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 550 Fylkesveger

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

185 100

171 500

135 667

7,9%

Inntekter

34 800

50 000

12 905

-30,4%

Netto utg.

150 300

121 500

122 763

23,7%

Utgifter

1 130

10 579

Inntekter

6 551

Netto utg.

1 130

4 028

185 100

172 630

146 247

7,2%

34 800

50 000

19 456

-30,4%

150 300

122 630

126 791

22,6%

Tjeneste 550 Fylkesveger Det er skjedd endringer i rapporteringen vedrørende føring av utgifter til veg. Dette innebærer at en fra 2014 kun vil benytte tjeneste 550 fylkesveger for slike utgifter. Endringen i budsjetterte inntekter skyldes at merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet fra og med 2014 skal føres direkte i investeringsregnskapet. Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal (forsøkskontrakt), Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2014 satt av 184,1 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 108,5 mill. kroner til driftskontrakter, 6 mill. kroner til strøm, 11,5 mill. kroner til bruvedlikehold og 58,1 mill. kroner til asfalt/oppmerking. Beløpet til asfalt/oppmerking er økt med 8,5 mill. kroner som følge av ekstratildeling av midler til opprustning og fornyelse av fylkesvegnettet. Beløpene er inkludert merverdiavgiftskompensasjon som samlet utgjør 34,8 mill. kroner. Videre er det avsatt 1,0 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter. Statens vegvesen arbeider med omklassifisering av rv 420 Øygardsdalen (Grimstad) – VestAgder grense til fylkesveg. Strekningen er drøyt 37 km, i tillegg er det ca 20 km gang- og sykkelveg. Før omklassifiseringen blir foretatt utbedres tre tunneler samt raset ved Sangereid, herunder ferdigstillelse av gang- og sykkelvegen. Omklassifiseringen vil skje i løpet av 2014 – 2015. Det vil bli fremmet egen sak for fylkestinget om omklassifiseringen. Virksomheter 85

Budsjett 2014

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 410 Fylkesbibliotektjenester Utgifter Inntekter Netto utg. 432 Kunst- og kunstformidlingUtgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

5 727

5 521

7 293

3,7%

220

230

2 127

-4,3%

5 507

5 291

5 166

4,1%

15 420

15 589

17 711

-1,1%

Inntekter

9 873

9 643

12 516

2,4%

Netto utg.

5 547

5 946

5 194

-6,7%

3 412

2 971

3 619

14,8%

432

406

631

6,4%

2 980

2 565

2 988

16,2%

Sum utgifter

24 559

24 081

28 623

2,0%

Sum inntekter

10 525

10 279

15 275

2,4%

Netto driftsutgifter

14 034

13 802

13 349

1,7%

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg.

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

1,0

Andre stillinger

10,8

Sum stillinger

11,8

Stillingstabell Ledere

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordingsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. Arbeidet vil følge fem spor i 2014:  oppfølging av tiltak i bibliotekplanen  kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek, i form av kurs og møter  kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon  igangsetting av utlån av e-bøker for alle bibliotek i Agder, i samarbeid med VestAgder  arrangere NM i litteraturformidling. Som oppfølging av Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016 planlegges igangsatt følgende tiltak: 

rådgivning til redesign av biblioteklokaler, med 100 000 kroner i 2014. Virksomheter 86

Budsjett 2014

 

markedsføring av bibliotek i fylket, med 100 000 kroner i 2014. skolebiblioteknettverk, med 50 000 kroner i 2015.

Kostnad i forbindelse med dette dekkes av tidligere avsatte midler innenfor virksomhetens rammer i 2014. På oppdrag fra Nasjonalbiblioteket skal det gjennomføres et prosjekt for markedsføring av e-bøker med en ramme på 500 000 kroner, finansiert av restmidler fra prosjektet Ønskebok. Fylkesutvalget vedtok i sak 94/2012 E-bøker til bibliotekene i Agder. Det avsettes 166 000 kroner til å etablere prøvedrift av e-bokutlån. Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kompetanseutvikling for kulturområdet Utviklingsoppgaver, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. I det videre arbeidet vil en søke å utvikle samme type tjenester til kulturansatte i kommunene. Arbeidet prioriteres innenfor virksomhetens ramme. Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for 50 % av skolekonsertene og 100 % av barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2014 forutsettes det en overføring fra Rikskonsertene på 1 010 000 kroner til skolekonserter og 250 000 kroner til barnehagekonserter. Det er avsatt 798 000 kroner til konsertvirksomheten, inklusive produksjon, drift og administrasjon. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. For skoleåret 2013/14 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen 6 086 000 kroner, det vil si en økning på nær 25 % fra året før. Nytt i årets tildeling er oppheving av øremerking av midlene for henholdsvis grunnskole og videregående skole. Det sies likevel at 4,35 mill. kroner skal tilfalle grunnskole, og dette beløpet skal danne grunnlag for beregning av viderefordeling til kommunene. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS. Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom (Kulturrota) ble vedtatt som fast ordning i 2010. Det forutsettes overført 350 000 kroner fra staten til kulturkort i 2014. Det er avsatt 606 000 kroner til ordningen, inklusive drift og administrasjon. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Samarbeidsavtalen med Canal Street om gjennomføring av fylkesmønstringen er avviklet,

Virksomheter 87

Budsjett 2014

og en vil gjennomføre mønstringen i regi av egne ansatte med innkjøp av tjenester etter behov. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,26 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av 44 000 kroner. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag den 23. april. Det er satt av 40 000 kroner for 2014. Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå. Inntil nå har fordelingen skjedd på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innen alle fag og emner. Fra 2013 vil fordelingen skje på grunnlag av studieaktivitet innenfor estetiske fag, noe som er mer målrettet i forhold til å støtte opp under kulturaktivitet i fylket. Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et kulturtilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Tilbudet gis til alle kommuner i fylket, og hittil har 12 kommuner deltatt i prøveordningen. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden 2012-2014, med en kostnadsramme på 200 000 per år. Det avsettes 200 000 kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP Aust-Agder i 2014. Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden til fem år, slik at prosjektperioden blir 2012-2016. Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse i kommunene ble det satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i perioden 2012-2014. Gjennom prosjektet ønsker en å bidra til synliggjøring, bruk, utvikling og heving av kulturformidlingskompetansen i fylket. Målgruppe er kommunenes kulturansatte og lokale arrangører. En ønsker gjennom prosjektet å styrke aktiviteten rundt kulturarrangementer generelt, og spesielt for og med unge i alderen 1320 år. Oppstarten ble forsinket, og en tar dermed sikte på en forskyving av perioden til 2013-2015. Det avsettes 100 000 kroner til dette formålet innenfor rammen til RUP AustAgder i 2014.

Virksomheter 88

Budsjett 2014

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

10 675

10 550

10 228

1,2%

608

10 580

10 455

9 620

1,2%

Inntekter Netto utg.

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

614

Inntekter

114

Netto utg.

500

1 870

1 816

1 758

3,0%

1 870

1 816

1 758

3,0%

370

287

Inntekter

Netto utg.

350

284

39 119

36 290

52 058

7,8%

Inntekter

3 397

2 344

17 657

44,9%

Netto utg.

35 722

33 946

34 401

5,2%

1 811

1 760

2 105

2,9%

410

1 811

1 760

1 695

2,9%

155

153

166

1,3%

Utgifter Inntekter Netto utg.

013 Fylkeselevråd

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

Utgifter Inntekter

Netto utg.

153

151

164

1,3%

Utgifter

250

240

471

4,2%

153

242

232

319

4,3%

10 931

12 070

11 874

-9,4%

Inntekter

2 186

2 414

2 178

-9,4%

Netto utg.

8 745

9 656

9 696

-9,4%

Utgifter

8 246

8 219

12 734

0,3%

2 524

Netto utg.

8 246

8 219

10 210

0,3%

Utgifter

2 300

2 290

2 095

0,4%

2 300

2 290

2 095

0,4%

Inntekter Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

194 Felles utgifter og inntekter 196 Utgifter til fordeling

Utgifter

Inntekter

Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 89

Budsjett 2014

197 Folkehelsearbeid

Utgifter

3 571

3 315

3 501

7,7%

828

609

1 278

36,0%

2 743

2 706

2 223

1,4%

21 600

12 632

71,0%

21 600

12 632

71,0%

200

Utgifter

31 864

27 185

24 448

17,2%

Inntekter

22 164

20 247

36 883

9,5%

Netto utg.

9 700

6 938

-12 435

39,8%

Utgifter

16 300

12 800

12 992

27,3%

Inntekter

11 000

9 900

10 331

11,1%

Netto utg.

5 300

2 900

2 662

82,8%

839

803

768

4,5%

Inntekter Netto utg. 198

Lønnsavsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

199 Tilleggsbevilgninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elevombud

Utgifter Inntekter

833

797

765

4,5%

11 056

8 702

3 851

27,1%

Inntekter

1 006

5 023

Netto utg.

10 050

7 696

-1 172

30,6%

504

460

434

9,6%

Inntekter

Netto utg.

489

445

420

9,9%

75 087

73 559

73 480

2,1%

Inntekter

3 788

3 744

8 194

1,2%

Netto utg.

71 299

69 815

65 286

2,1%

1 400

115

Inntekter

550

385

Netto utg.

850

-271

4 395

4 264

1 256

3,1%

303

412

791,2%

4 092

4 230

843

-3,3%

Utgifter

407

Inntekter

966

Netto utg.

-559

Inntekter

Netto utg.

747

723

Netto utg. 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

294 Privatister

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

747

723

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 90

Budsjett 2014

420 Kulturvern

10 633

17 033

23 094

-37,6%

Inntekter

4 069

9 701

16 605

-58,1%

Netto utg.

6 564

7 332

6 489

-10,5%

17 155

15 532

13 496

10,4%

1 000

Netto utg.

17 155

15 532

12 496

10,4%

Utgifter

37 992

35 000

61 650

8,5%

Inntekter

28 325

25 625

48 099

10,5%

Netto utg.

9 667

9 375

13 551

3,1%

Utgifter

9 912

8 655

7 248

14,5%

9 912

8 655

7 207

14,5%

6 122

5 550

7 663

10,3%

Inntekter

4 335

3 835

5 777

13,0%

Netto utg.

1 787

1 715

1 886

4,2%

180 636

172 739

166 758

4,6%

8 297

5 956

13 140

39,3%

172 339

166 783

153 618

3,3%

6 905

6 659

6 412

3,7%

480

503

6 425

6 179

5 910

4,0%

Utgifter

390

500

-22,0%

Inntekter

160

Netto utg.

230

500

-54,0%

Utgifter

Inntekter

Netto utg.

17 856

18 129

91 579

-1,5%

13 705

13 728

85 723

-0,2%

4 151

4 401

5 856

-5,7%

72 535

77 350

100 009

-6,2%

Inntekter

105 357

103 645

134 771

1,7%

Netto utg.

-32 822

-26 295

-34 762

24,8%

Sum utgifter

603 466

577 696

693 682

4,5%

Sum inntekter

210 096

204 078

392 684

2,9%

Netto driftsutgifter

393 370

373 618

300 998

5,3%

421 Museer og samlinger

Utgifter

Utgifter Inntekter

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling

Inntekter Netto utg.

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter

500 Kollektivtransport

Utgifter Inntekter Netto utg.

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede

Utgifter Inntekter Netto utg.

550 Fylkesveger

551 Trafikksikkerhetstiltak

600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter funksjoner for nær.livet Inntekter Netto utg. 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Utgifter

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 91

Budsjett 2014

Fylkesrådmannens kontor

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

6,0

65,4

68,4

64,9

-3,0

3,0

8,5

8,0

-5,5

74,4

82,9

78,9

-8,5

Stillingstabell Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Det foreslås å opprette 1 stilling som rådgiver samtidig som 4 rådgiverstillinger inndras (stillingene er overført AKT). Videre foreslås opprettet 1 treårigprosjektstilling knyttet til videreføring av Ny GIV. Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2014 er det innarbeidet et grunnbeløp på 32 900 kroner per gruppe og 45 900 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2013 til 2014 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

Antall

Mandater

Grunnbeløp

Mandat

Sum

stemmer

i fylkes-

per gruppe

støtte

fylkesk.

tinget

støtte

13 071

32 900

459 000

491 900

1 926

32 900

45 900

78 800

3 011

32 900

91 800

124 700

KRF

5 859

32 900

183 600

216 500

3 075

32 900

91 800

124 700

12 818

32 900

459 000

491 900

FRP

6 672

32 900

229 500

262 400

1 147

32 900

45 900

78 800

SUM

47 579

263 200

1 606 500

1 869 700

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 92

Budsjett 2014

Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Setesdal vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål:  

Jernbaneforum Sør, 270 000 kroner, Trafikksikkerhetsforum, 150 000 kroner.

Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraftfond for Aust-Agder IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,7 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 153 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2013.

Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt 242 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2014.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS, og det er avsatt i underkant av 7,8 mill. kroner i 2014. I tillegg er det budsjettert med 8,7 mill. kroner i kjøp av tjenester fra IKT Agder i budsjettet til de videregående skolene og i overkant av 0,7 mill. kroner innenfor tannhelse. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til IKT-utvikling i 2014. Videre er det i budsjettet for 2014 avsatt 1,9 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2013 er det avsatt i overkant av 2,9 mill. kroner. Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter som: Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 93

Budsjett 2014

       

Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 1,5 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 989 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 400 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 85 000 kroner, Kontingent kraftfylkesamarbeidet, 90 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I november 2011 startet et toårig ledertreningsprogram opp. Hensikten er å trene interne medarbeidere og heve deres lederkompetanse bl.a. for å gi økt rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger i fylkeskommunen. Det er satt av 100 000 kroner til oppfølging i 2014. I 2014 er det videre budsjettert med følgende:           

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 300 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, avsetning til feriepenger m.v. 170 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 580 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 100 000 kroner, Kirkens SOS, 75 000 kroner, Amathea, 50 000 kroner.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt i underkant av 2,3 mill. kroner.

Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 videre føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Det arbeides med å styrke folkehelsearbeidet i egen virksomhet, med kartlegging av folkehelsen og utfordringsbildet i fylket, samt med systematisk statistikk- og analysearbeid. Fylkeskommunen bistår kommunene gjennom en oppfølging av samarbeidsavtalene og innspill til kommuneplanarbeid. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen og folkehelsestrategien. I tillegg foreslås det avsatt 600 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder til samme formålet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 94

Budsjett 2014

Tabellen nedenfor viser bruk av midler til folkehelse i 2014. Tiltak

2014

Satsinger i videregående skole

300 000

Tilskudd kommuner med folkehelseavtale

580 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs/workshops

80 000

Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing

50 000

Et helsefremmende samfunn fra livets start - Tidlig innsats barn og unge

100 000

Helseoversiktsarbeid

100 000

Prosjekt i regi av Aust-Agder Idrettskrets - Aktiv på Dagtid

140 000

Prosjekt i regi av Aust-Agder Idrettskrets – Aktiv skole 365 Aust-Agder

100 000

Diverse folkehelsesatsinger

150 000

Sum

1 600 000

Til sammenligning med året før er direkte tilskudd til kommunene noe redusert, samtidig er det avsatt midler til tiltak hvor kommunene er i målgruppen. Det begrunnes med at midlene i større grad skal knyttes opp mot lovpålagte oppgaver samt behov for å gjennomføre samlinger/opplæring/kurs. I tillegg er det avsatt tilskudd til prosjekt i regi av AustAgder Idrettskrets. Videre er det i RUP Agder avsatt 1 mill. kroner til felles satsinger, hvor 400 000 kroner er Aust-Agders andel og de resterende 600 000 kroner er Vest-Agders andel. Oversiktsarbeid og nærmiljøsatsing vil bli prioritert innenfor disse rammene. Det legges frem en egen sak i 2014 om bruken av disse midlene. En legger til grunn tilskudd fra Helsedirektoratet på 819 000 kroner til lavterskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. Dette tilsvarer utgifter til om lag 13 nye lærlinger per år. Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2014 Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,5 % i 2014. Når det gjelder ansatte i kap. 4, som er omfattet av de sentrale forhandlingene, er det for denne gruppen et overheng på 0,4 % til 2014. En har lagt til grunn en glidning på 0,2 %. Dette innebærer et tillegg i 2014 på 2,9 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2014 på 13 mill. kroner. Når det gjelder de som ikke er omfattet av de sentrale forhandlingene har en lagt til grunn et overheng på 0,7 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2014 på 2,6 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2014 på 4,7 mill. kroner. Samlet er det avsatt 17,7 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2014.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 95

Budsjett 2014

Innsparinger i sentraladministrasjonen Kravet til innsparinger i sentraladministrasjonen er økt med 1,0 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 2013. Samlet er det budsjettert med en innsparing på 3,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, bl.a. som følge av langtidssykefravær og lignende. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt i overkant av 3,4 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2013.

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende:           

gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 1,7 mill. kroner til NDLA), overtallig lærerpersonale, 5,1 mill. kroner, kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner (4,0 mill. kroner finansiert med konsesjonskraftinntekter, RUP Aust-Agder), ledermøter/internopplæring, 150 000 kroner, VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 1,1 mill. kroner, Nytt skoleadministrativt system, SAS, 1 740 000 kroner, PAS/PGS, 127 000 kroner, Eksamensgrupper, 250 000 kroner, utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 380 000 kroner, tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen og Mini Storting, til sammen 100 000 kroner, PULS, 700 000 kroner.

Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2013. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 1,7 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Videre er det avsatt 1 650 000 kroner til kvalifiseringstiltak for elever. Beløpet må ses i sammenheng med beløpet som er avsatt til bedre formidling til fagopplæring i bedrift under tjeneste 220 fagopplæring. Det er avsatt i overkant av 1,8 mill. kroner til Karriere Aust-Agder. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 96

Budsjett 2014

I budsjettet for 2014 er det budsjettert med statstilskudd på 1,0 mill. kroner til Ny GIV, oppfølgingsprosjektet. Videre er det innarbeidet 1,6 mill. kroner i statstilskudd til videreføring av samarbeid med kommuner og fylkeskommuner gjennom et nytt prosjekt som heter fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med 17,3 mill. kroner i landslinjetilskudd og 1 980 000 kroner til helsefagskole.

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 5,3 mill. kroner i 2014. Beløpet er i samsvar med justert budsjett for 2013/budsjettet for skoleåret 2013/14.

Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter.

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 61,6 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2014. I tillegg kommer utgiftene til klasser for minoritetsspråklige. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt midler som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2014/145. Videre skal det budsjetterte beløpet dekke utgifter til kjøp av tjenester ved f.eks. Langemyr skole og videregående skoler i andre fylker. Det er avsatt 9,7 mill. kroner. Videre er det avsatt 340 000 kroner til OT-tiltak i 2014. Det er innarbeidet 1 260 000 kroner til OT-tiltak i samarbeid med NAV ved Dahlske og Sam Eyde videregående skole.

Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det er budsjettert med 0,4 stilling som koordinator knyttet til Oppfølgingstjenesten og fellesutgifter knyttet til datalisenser, opplæring/kurs m.v. Samlet er det budsjettert med 489 000 kroner til oppfølgingstjeneste på dette ansvaret.

Tjeneste 220 Fagopplæring Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen kan grovt oppsummeres slik:  

administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 71,3 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 58,5 mill. kroner tilskudd til lærebedriftene. Dette beløpet inkluderer 4,6 mill. kroner til tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift, jf. fylkesutvalgssak 31/2011. Ved slutten av 2013 vil en ha nærmere 1 050 løpende lærekontrakter i virksomhet. Det er for 2014 budsjettert med ytterligere 20 lærekontrakter. Videre er det budsjettert med 7,2 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er budsjettert med 650 prøver. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 97

Budsjett 2014

Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver og tilskuddsutbetalinger til lærekontrakter.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det er avsatt i underkant av 2,7 mill. kroner til nye tilbud rettet spesielt mot voksne. Igangsatt aktivitet inneværende skoleår er budsjettert på den enkelte skole. Videre er det avsatt 756 000 kroner i utgifter knyttet til realkompetansevurdering m.v.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Beløpet reguleres med deflator hvert år. For 2014 er det avsatt 747 000 kroner noe som er samme beløp som for 2013.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det settes av 770 000 kroner til tilskudd til fredete og bevaringsverdige bygninger, tekniske kulturminner og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Det er i tillegg lagt til grunn statstilskudd til disse formålene på 2,5 mill. kroner for 2014. Tiltak knyttet til tilstandsregistreringen og vedtatt i den strategiske kulturminneplanen vil bli prioritert ved tildeling. Immaterielt kulturvern Det er avsatt 205 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det settes av 620 000 kroner i 2014 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 98

Budsjett 2014

Oppfølging strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder fylke, "Et godt varp" 20102013 skal styrke utvikling, samordning og koordinering av arbeid med kulturminner og kulturmiljøer i fylket. I tråd med vedtak i fylkesutvalgssak 5/2011 avsettes det 550 000 kroner i 2014 innenfor rammen til RUP Aust-Agder til dette formålet.

Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2014. Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv

Fylkeskommunalt tilskudd

19 417 000

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS

8 042 000

Setesdalsmuseet IKS

706 000

Grimstad bys museer

242 000

Næs jernverksmuseum

2 477 000

695 000

I statsbudsjettet for 2014 er det avsatt en 19 417 000 kroner i tilskudd til en ny museumsenhet med foreløpig navn” Aust-Agder museum og arkiv”, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli 2014. Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. I tillegg avsettes det avsettes 1 mill. kroner i økt tilskudd i 2014. Det vil bli lagt fram sak for fylkestinget før disse midlene eventuelt benyttes. Næs jernverksmuseum har besluttet ikke å delta i videre konsolidering. Fylkestinget vedtok i sak 36/2009 bevilgning på til sammen 5 mill. kroner til gjennomføring av Jacob Aall – prosjektet ved Næs jernverksmuseum. Det er satt av 500 000 kroner til formålet i rammen til RUP Aust-Agder i 2014, som er siste år av bevilgningen i FT sak 36/2009. I statsbudsjettet er det forutsatt samlet bevilgning på 86,8 mill. kroner til utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). I perioden fra 2011 til 2013 er det utbetalt 50 mill. kroner. I statsbudsjettet er det innarbeidet 28 mill. kroner i 2014. I forbindelse med utbyggingen er det avsatt 4 381 000 kroner i fylkeskommunens budsjett for 2014. Av disse er 1 076 000 kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på 3 305 000 kroner foreslås dekt av RUP Aust-Agder for 2014. I løpet av 2014 legges det opp til en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet ytterligere fra 2014. Det følger av dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i 2014.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 99

Budsjett 2014

Grunntilskuddsordningen for museer i kommuner, som ikke har inngått konsolideringsavtale med de konsoliderte museene avvikles fra 2014. Videre er det avsatt midler til Agder Folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2014. Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

457 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

132 000

Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idrettsog friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – ”Tippenøkkelen.” En forventer en liten økning i tildelte spillemidler fra Kulturdepartementet i 2014. ”Tippenøkkelen” gir en økning i prosentsatsen til posten ”Idrettsanlegg i kommunene” fra 47,9 % i 2013 til 56,0 % i 2014, men en forventer samtidig en nedgang i søknadssum da flere større idrettsanlegg nå er tildelt spillemidler. Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 24 mill. kroner i spillemidler i 2014. Det er i tillegg budsjettert med 1 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i 2014. Fordelingen følger handlingsprogram i ”Aktive Austegder” ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017.” Saken behandles i fylkestinget desember 2013. Tabellen nedenfor viser spillemidler til idrettsanlegg 2012-2014. Spillemidler til idrettsanlegg

Budsjett

Regnskap

Budsjett

Regnskap

(beløp i hele 1.000 kroner)

2014

2013

2012

Antall søknader

100

115

114

Total søknadssum

85 000

89 353

97 000

97 946

Sum tilsagn, herav:

24 000

23 377

21 000

22 007

- ordinære anlegg

21 000

20 941

19 500

20 309

- Nærmiljøanlegg

3 000

2 189

1 350

1 538

247

150

160

- Nærmiljøanlegg forenklet ordning

Antall søknader er søknader under spillemiddelordningene ”Ordinære anlegg” og ”Nærmiljøanlegg.” Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på ca 4 år for ordinære idrettsanlegg. ”Nærmiljøanlegg forenklet ordning” er avviklet som spillemiddelordning fra og med 2014. Sum tilsagn er kun tilsagn av ordinær ramme som årlig tildeles fylkeskommunene fra Kulturdepartementet lagt inn.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 100

Budsjett 2014

Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2014. Tilskuddet til idrettsorganisasjoner går via Aust-Agder Idrettskrets. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets med ytterligere 50 000 kroner fra 2013. Etter dette blir bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets 1 260 000 kroner i 2014. Friluftsråd Det avsattes 440 000 kroner til friluftsrådene. Tilskudd utbetales med 4 kroner per innbygger til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Fylkesidrettsanlegg I 2014 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale. Arendal Idrettspark Til utbygging av Arendal Idrettspark er det avsatt 5 mill. kroner i 2014, jf. fylkestingets vedtak i sak 56/2009. Dette er fjerde og året i en femårig satsing og beløpet dekkes innefor rammen til RUP Aust-Agder. Kompetansesenteret for idrett i Agder Fylkesutvalgets vedtak i sak 121/2011 går ut på at Kompetansesenteret for idrett i Agder videreføres som fast ordning fra 2012. Det ble bevilget 280 000 kroner. I fylkesutvalgssak 48/2013 ble det bevilget 146 000 kroner. Til sammen utgjør dette 426 000 til dette formålet, som legges til grunn også i 2014. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 640 000 kroner. Samarbeidsavtaler med idretten For å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen har en for 2014 inngått samarbeidsavtaler som vist i tabellen nedenfor (beløpene er oppført eks. mva.). Mottaker

Beløp

Amazon Grimstad FK, fotball damer

100 000

ØIF Arendal, håndball herrer

100 000

Arendal Turn TeamGym

70 000

Syv enkeltutøvere

70 000

Det legges opp til årlig vurdering av disse samarbeidsavtalene.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 101

Budsjett 2014

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen på nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

108 721 000

4 982 000

Risør Kammermusikkfest

1 755 000

618 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 817 000

578 000

Sørnorsk filmsenter AS

4 500 000

233 000

Bomuldsfabriken kunsthall

3 874 000

411 000

Sørlandets Kunstmuseum

9 137 000

1 218 000

Sørnorsk Jazzsenter

1 806 000

107 000

800 000

185 000

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk

Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent i løpet av 2014. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regional kulturhus for Kristiansand. Fylkestinget vedtok i sak 39/2011 avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd til Kilden. Avtalen om fordeling av de regionale andelene er innrettet slik at det er ulike fordelingsnøkler for de tre institusjonene. I 2014 bevilger staten samlet tilskudd til Kilden IKS med 108,72 mill. kroner. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2014 blir på 4,98 mill. kroner som følge av dette. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes til sammen 578 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2014. Av disse utgjør 5 000 kroner til Kortfilmfestivalens ungdomspris i 2014 som forvaltes av Dahlske videregående skole. Tilskuddet til Kortfilmfestival i Grimstad ble økt i 2013 med 100 000 kroner og økes ytterligere med 50 000 kroner i 2014 for å styrke den regionale satsingen for festivalen. Bomuldsfabrikken kunsthall Det er avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 102

Budsjett 2014

Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Fylkeskommunalt

Kulturinstitusjoner

tilskudd

Aust-Agder musikkråd

387 000

Norges Musikkorpsforbund Sør

103 000

Agder kunstnersenter

310 000

Sørlandsutstillingen

141 000

Canal street jazz og blues festival

294 000

Lørdagsskolen

290 000

Det legges til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2014. Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende foreslås det avsatt 100 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt. Tiltaket finansieres innenfor ramme til RUP Aust-Agder. Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2014. Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp

Aust-Agderstipendet

205 000

Kulturstipend to stk.

90 000

Kulturprisen

30 000

Bygningsvernpris

40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2014 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tidelt 4,0 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er budsjettert med 100 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2014. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn (integreringsfremmende tiltak) – og støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner På vegne av integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) forvalter fylkeskommunene midler til: 

Drift av lokale innvandrerorganisasjoner

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 103

Budsjett 2014



Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet.

Formålet med ordningen er å bidra til aktiv samfunnsdeltakelse fra minoritetsgrupper, og til mangfold, dialog og samhandling mellom etniske grupper og majoritet og minoriteter i samfunnet. Aust-Agder fylkeskommune forventer en ramme på 235 000 kroner under ordningen, hvor 25 000 kroner skal gå til fylkeskommunen for administrasjon av ordningen. De øvrige 210 000 kroner fordeles slik:  

Drift av lokale innvandrerorganisasjoner, 35 000 kroner. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, 175 000 kroner.

Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regionalinteresse. Tabellen nedenfor viser andre kulturtiltak for 2014. Fylkeskommunalt

Tiltak

tilskudd

Kapp - Abel

30 000

Aust –Agder historielag

64 000

Blomstrende Sørland

25 000

Nordisk informasjonskontor

233 000

Profilering av fylkesk. på Hovefestivalen

200 000

Arendal kulturhus

530 000

Midler til profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen og Arendal kulturhus er foreslått dekket innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Det er satt av 300 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 172,3 mill. kroner på denne tjenesten i 2013, inkludert lønnsutgifter og inntekt fra transportløyver. Formål

Beløp

Tilskudd/godtgjørelse til bussruter

125,2 mill. kroner

Godgjørelse skyss videregående skole

24,0 mill. kroner

Tilskudd/godtgjørelse til båtruter

3,8 mill. kroner

Diverse skoleskyss/tilskudd til eget skyssmiddel

6,9 mill. kroner

Øvrige formål Sum inkl. mva

12,5 mill. kroner 172,3 mill. kroner

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 104

Budsjett 2014

Tilskudd og godtgjørelse til bussruter Størsteparten av bevilgningen til kollektivtransport går til rutebilselskapene som tilskudd og betaling for elevskyss i videregående opplæring. Forholdet mellom fylkeskommunen og selskapene reguleres av avtaler som omhandler forhold vedrørende rutedrift og tilskudd. Tilskuddet dekker også selskapenes undertransportørvirksomhet. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke kan fastsettes før høsten 2014 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2014 justeres beløpene med 3 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Rutebilselskapene får godtgjørelse for skyss av elever i videregående opplæring etter egen avtale (antall elever x månedskorttakst x 10 måneder). Ut fra ovenstående er det avsatt 149,2 mill. kroner til tilskudd/godtgjørelse til bussruter og godtgjørelse skyss av elever i videregående skole. Takster Det legges til grunn en takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. I stevningen er kravet fra selskapet 5,3 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Kravet gjelder perioden fra og med våren 2010 til og med våren 2013. Utfallet av rettsaken vil ha virkning for resten av avtaleperioden med Nettbuss. Det er ikke innarbeidet midler til dekning av kravet fra Nettbuss. Selskapene har varslet inntektssvikt i 2013 i forhold til forventet inntektsnivå. Inntektssvikten forventes å fortsette i 2014 om det ikke iverksettes tiltak. Selskapene hevder det er manglende inntekter som følge av de ulike rabattordninger m.v. som er innført, og at dette har medført mindre betaling per passasjer. Selskapene vil kreve dette kompensert. Det arbeides med å avklare ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og selskapene når det gjelder risikodelingen i kontraktene. På den ene siden har selskapene inntektsansvar i nettokontrakten, mens det på den annen side er fylkeskommunen som er takstmyndighet og vedtar ulike rabatt- og kortløsninger. Det må påregnes at fylkeskommunen har et visst økonomisk ansvar. Dette må vurderes opp mot lovlighet i forhold til statsstøtte. Foreløpig har en ikke konkludert i forhold til dette. I den grad det vil påløpe kostnader i denne forbindelse vil en foreslå å finansiere dette ved hjelp av takstøkninger. Det foreslås at fylkesutvalget gis fullmakt til å følge opp saken og vedta eventuelle takstjusteringer. Spesialskyss og tilskudd til eget skyssmiddel Spesialskyss omfatter skyss av elever p.g.a. varig og midlertidig skade, skyss til SMI-skolen, dekning av kostnader i forbindelse med særlig farlig skoleveg og uforholdsmessig lang veg til nærmeste bussholdeplass m.m. I tillegg kommer tilskudd til eget skyssmiddel. Kostnadene er vanskelig å budsjettere da det oppstår behov for enkelttransporter som kan være svært kostnadskrevende, og det totale omfanget har steget mye de siste årene. Det

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 105

Budsjett 2014

er for 2014 satt av til sammen 6,9 mill. kroner til formålet. Utviklingen vil følges utover året og ved behov vil avsatt beløp bli justert ved tertialrapportering. Tilskudd fra arealog transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen For 2014 er det forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune mottar 1,5 mill. kroner i tilskudd fra Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen for å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. Overføringer til Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. Samtidig overførte en fire faste stillinger fra fylkeskommunen til AKT. For 2014 er det avsatt 5,2 mill. kroner til overføring AKT. Dette samsvarer med grunnlaget fra fylkesutvalgssak 142/2012 og de personalkostnader fylkeskommunen ellers ville hatt uten overføring av stillinger. Fra 1.1.2015 skal det innføres sanntidsystem på bussene på linje 1-12. I denne forbindelse vil AKT investere i 17 monitorer til prioriterte holdeplasser som vil vise bussens faktiske ankomsttid. Kostnaden til dette er 1,7 mill. kroner og foreslås innarbeidet som en engangssum i 2014. Skjermene finansieres av ubrukte midler avsatt til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. I tillegg kommer overføringer til AKT i forhold til ruteopplysning og billettering som er på nivå med tidligere år. Disse overføringene er samlet på 3,8 mill kroner eksl. mva. og inkluderer 160 000 kroner satt av til service av billetteringssystemet. Krav om sitteplass med setebelte på skolebussen I budsjettet for 2014 er det avsatt 0,3 mill. kroner for å møte økte kostnader som følge av innføring av ny forskrift som pålegger kommuner og fylkeskommuner å sørge for at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte på skolebussen. Midlene brukes til å øke kapasiteten der det er behov. Interoperabilitet I tråd med vedtak i fylkestinget 36/2011 har Aust-Agder fylkeskommune gått inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selskapet IO blir en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Det er avsatt 173 000 kroner til selskapets driftskostnader i 2014. Hvorvidt det er fornuftig å overdra fylkeskommunens aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Agder Kollektivtrafikk AS har en foreløpig ikke tatt stilling til. Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det å ikke sette av ytterligere midler i 2014. Det forventes å gjenstå om lag 2,4 mill. kroner ved utgangen av 2013. Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2014 vil en måtte komme tilbake til dette. Kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2013 tildelt 0,7 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”kollektivtransport i distriktene” (KID). Dette var Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 106

Budsjett 2014

betydelig mindre enn omsøkt, men grunnet sen oppstart av prosjektene i 2012 kunne det overføres tilstrekkelig midler til å finansiere prosjektene ut 2013. Midlene ble tildelt prosjektene økt frekvens Evje-Kristiansand, bestillingstransport Kilsund/Flosta, økt frekvens Evje/Bygland, bestillingstransport Risør – Gjerstad stasjon, bestillingstransport Fie/Hope og bedre kollektivtilbud til Valle sentrum. Det siste prosjektet administreres av Valle kommune og finansieres med egenandel fra Valle kommune og Staten. Prosjektet har foreløpig ikke startet opp. Det er avsatt 0,37 mill. kroner til å dekke fylkeskommunen sin egenandel i allerede igangsatte prosjekter i 2014. Av erfaring får en ikke svar fra staten om det gis støtte til omsøkte prosjekter før i april. For prosjekt som videreføres vil det påløpe kostnader frem til en får svar på KID-søknaden. Disse kostnadene må dekkes av de avsatte lokale midlene frem til det er mulig å innstille tilbudet. KID-prosjektet økt frekvens Evje-Bygland foreslås nedlagt fra nyttår, det er ikke avsatt egenandel til prosjektet. Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør, Sandøya, Merdø og Ågerøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtruten til Ågerøya ble stanset høsten 2013 pga at det ikke var behov for skoleskyss og at det var svært få passasjerer. Tilskuddsavtalen for båtruten til Merdø er sagt opp. Det skal avklares når transporten kan stanse i hht inngåtte avtaler. Det er avsatt til sammen 3,8 mill. kroner i tilskudd til båtruter. Dette inkluderer 35 000 kroner til dekning av skyss i Tvedestrand kommune når klassetrinnene har ulik startog sluttid. Øvrige formål Foruten kostnader til bilruter, båtruter og skoleskyss omfatter tjenesten også kostnader til diverse mindre tiltak som ”Trygt hjem” til Froland. Tilbudene tilbringertjeneste Vegårshei stasjon og Vegårruta foreslås nedlagt, det er ikke avsatt midler til disse prosjektene. Drift av kollektivterminalene i Arendal sentrum og på Harebakken forutsettes å være selvfinansierende ved hjelp av leieinntekter og anløpsavgifter.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå. Det innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 107

Budsjett 2014

Tjeneste 550 Fylkesveger Det er avsatt 160 000 kroner til husleie, reise- og kontorutgifter for Trygg Trafikk. Videre er det satt av 70 000 kroner til nyttårsaksjonen.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 286, post 60 ”Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning” er det satt av 13,7 mill. kroner til RFF Agder i 2014. Det er samme beløp som i 2013. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til bredbånd og annen infrastruktur I perioden 2008-2013 har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til anleggsbidrag for mobildekning og mobilt bredbånd over statsbudsjettets kapittel 551, post 61. Midlene vil bli overført til 2014. I statsbudsjettet for 2014 legges det opp til en reduksjon i bevilgningen på 13 %. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av midlene avsatt til dette formålet ved årsskiftet. En legger opp til å bruke midlene som blir bevilget over statsbudsjettet for 2014 til samme formål. Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) I statsbudsjettets kapittel 552, post 62 Lokal samfunnsutvikling i kommunene foreslås det en nasjonal ramme på 40 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 10 mill. kroner i forhold til 2013. Fylkeskommunen er ansvarlig for satsingen. Tiltak skal skje i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Satsingen skal medvirke til samordning av det lokale og regionale utviklingsarbeidet i fylkene. Tilskuddet blir tildelt fylkeskommunene etter søknad innen 1. mars og skal brukes til tiltak i kommunene for å utvikle attraktive lokalsamfunn.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Rammen for regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettets kapittel 551 post 60 ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling” i 2014 er 1 596 mill. kroner. Dette er en økning på ca. 70 mill. kroner fra 2013. Rammen til fylkeskommunene blir fastsatt etter både objektive kriterier og skjønn. Fordelingen mellom fylkekommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 42,8 mill. kroner:    

28,34 mill. kroner tildelt etter objektive kriterier 8,67 mill. kroner øremerket regionale eller kommunale næringsfond 3,3 mill. kroner til Småkommuneprogrammet 2,5 mill. kroner til Interregsamarbeid.

Forvaltning av KRD midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i nasjonale programmer som Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108

Budsjett 2014

Norwegian Centre of Expertice (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet. Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI). Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte under EØS-avtalen. Fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av midlene de selv forvalter over kapittel 551, post 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I budsjettet for 2014 er en rådgiverstilling finansiert av KRDmidlene. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen ved årsskiftet. Midlene avsettes til utviklingsprosjekter i Vegårshei, Åmli og Gjerstad (VÅG-midler). Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 65 mill. kroner i 2014. Dette er en reduksjon på ca 8,1 mill. kroner fra 2013. Fylkestinget vedtok i sak 26/2009 et sett av retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntektene. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til og en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2014 kan en bruke 14,6 mill. kroner til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I fylkesrådmannens forslag til budsjett er det innarbeidet bruk av 14,6 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. I 2014 vil avsetting til bufferfond være på 2 mill. kroner. Det tas sikte på å legge frem egen sak til fylkestinget i desember med en justering av disse retningslinjene som oppfølging av strategien for økt økonomisk handlefrihet. Oppsummering - bruk av KRD midler og konsesjonskraftmidler I 2014 vil fylkeskommunen ha om lag 102 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift, den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner og 3,3 mill. kroner til Småkommuneprogrammet. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KRD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109

Budsjett 2014

Vedtatt Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

budsjett 2013

2014

KRD

30 510

40 310

Konsesjonskraftinntekter

73 100

65 042

103 610

105 352

7 310

2 042

10 000

RUP Agder

19 207

17 575

RUP Aust-Agder

66 156

64 855

Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet

Udisponert ramme

10 937

10 880

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett kap. 552, post 72 er det foreslått flere programmer og innsatsområder som kan være relevante for kommuner og regioner i AustAgder. Bolyst I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett er det satt av 45 mill. kroner nasjonalt til Bolyst i 2014. Dette er økning på 10 mill. kroner fra 2013. Midlene skal gå til utviklingsprosjekt som fremmer bolyst i hele landet. Ordningen skal videreutvikle kunnskap om hva som øker sjansen for at bosatte og tilflyttede trives og blir boende. Fylkeskommunen har en sentral rolle i dette arbeidet. Program for regional utviklingskraft I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett er det foreslått 17,5 mill. kroner nasjonalt til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Dette er en økning på 10 mill. kroner fra 2013. Programmet skal være nettverksbasert og kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrede strategier og tiltak som kan bidra til å styrke den rollen som små og mellomstore byer har når det gjelder regional utvikling. Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker ble etablert som en nasjonal tilskuddsordning i 2012 og videreføres i 2014. Det er i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett satt av 10 mill. kroner nasjonalt til dette programmet i 2014.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110

Budsjett 2014

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

23 377

23 254

21 369

0,5%

Inntekter

12 484

11 931

18 612

4,6%

Netto utg.

10 893

11 323

2 756

-3,8%

Utgifter

471

Inntekter

153

Netto utg.

319

Utgifter

10 767

Inntekter

Netto utg.

10 767

Utgifter

386

Inntekter

Netto utg.

386

Sum utgifter

23 377

23 254

32 992

0,5%

Sum inntekter

12 484

11 931

18 765

4,6%

Netto driftsutgifter

10 893

11 323

14 227

-3,8%

Internservice

Budsjett

Endring

Stillingstabell

2014

2013

2012

13/14

1,0

Andre stillinger

14,6

Sum stillinger

15,6

(beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjonerUtgifter

191 Eldrerådet

196 Utgifter til fordeling

200 Ordinær undervisning

Ledere

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er over 30 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er økende. Det er budsjettert 3,4 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,4 mill. kroner årlig. I 2014 legges det opp til bl.a. å bytte varmtvannsbeholderen i hus 1, tiltak for universell utforming og vedlikehold i forbindelse med at IKT Agder flytter ut av fylkeshuset. Eventuelle akuttbehov for eksempel vannlekkasjer, defekter ved tekniske anlegg eller annet vil kunne endre prioriteringen.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111

Budsjett 2014

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2014

2013

2012

13/14

100 Administrasjon

Utgifter

4 680

4 355

4 232

7,5%

138

36,2%

Netto utg.

4 586

4 286

4 093

7,0%

Utgifter

4 400

12 114

880

4 237

Netto utg.

3 520

7 877

Utgifter

1 678

1 646

1 688

1,9%

Inntekter

2 484

2 237

3 366

11,0%

Netto utg.

-806

-591

-1 678

36,4%

Utgifter

946

Inntekter

28 020

42 150

Netto utg.

-28 020

-41 204

Utgifter

565

Inntekter

Inntekter 192 Vedlikehold

Inntekter 194 Felles utgifter og inntekter 200 Ordinær undervisning

923 Disposisjonsfond

Netto utg.

565

10 758

10 401

19 544

3,4%

Sum inntekter

3 458

31 206

49 892

-88,9%

Netto driftsutgifter

7 300

-20 805

-30 348

-135,1%

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

Ledere

1,0

Andre stillinger

4,0

Sum stillinger

5,0

Sum utgifter

Bygge-og eiendomstjenesten Stillingstabell

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er:     

planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, ENØK- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet,  bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål,  lage rammeavtaler med arkitekt, rådgivende ingeniører og håndverkere til bruk for alle skolene i fylket. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112

Budsjett 2014

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2014 bevilges 4,4 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av byggeog eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole (Neset/Skarsbru) Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Forvaltning, drift og vedlikeholdsprogram Termografering av alle skolebygg Marginer og reserver Sum

350 000 100 000 50 000 1 800 000 100 000 350 000 400 000 950 000 150 000 100 000 50 000 4 400 000

Tiltakene omfatter enøk-tiltak, ventilasjon, brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker. Det er avsatt 1,0 mill. kroner til å dekke kostnader ved Blakstad videregående skole.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Beløpet på denne i tidligere år er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet. Fra 2014 skal denne inntekten føres direkte i investeringsregnskapet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113

Budsjett 2014

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2014

2013

2012

13/14

101 Interne servicefunksjoner Utgifter

10 288

10 576

9 940

Inntekter

1 914

1 864

1 976

2,7%

Netto utg.

8 374

8 712

7 964

-3,9%

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

Ledere

1,0

Andre stillinger

8,8

9,8

Fordeling på tjenester

Fylkeskassa Stillingstabell

Sum stillinger i bruk

-2,7%

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver:     

ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for personal- og lønnssystemet og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, AustAgder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for midt- og østregionen.

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

7 996

7 600

7 368

5,2%

309

2,6%

7 957

7 562

7 060

5,2%

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114

Budsjett 2014

PP-tjenesten

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

Ledere

1,0

Andre stillinger

9,0

10,0

Sum stillinger

PP-tjenestens satsingsområder 2014 Systemrettet arbeid: Nye inntaksregler har medført et betydelig mindre antall elever som tilmeldes PPtjenesten. Skolene håndterer i større grad hvordan elevene skal få et godt opplegg innenfor skolenes egne rammer. PP-tjenesten er blitt invitert inn i dette grunnlagsarbeidet som skolene har hatt fokus på. De elever som nå tilmeldes PP-tjenesten har et reelt behov for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Tjenesten mottar flere systemrettede saker, slik intensjonen fra staten er. Dette betyr at det er behov for kompetanseheving innen endringsarbeid, læringsmiljø og organisasjonsutvikling. Statlige midler skal tilføres PP-tjenesten slik at dette blir et område som prioriteres frem mot 2018. PPtjenesten har laget planer for hvordan denne kompetansen skal styrkes. I tillegg jobbes det med flere systemrettede saker ute i skolene. Utredningskompetanse: Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet. Samtidig oppleves det en økende mengde tilmeldinger som etterspør mer konkrete utredninger, også med tanke på fritak i inntil to fellesfag for de som har målsetting om fagbrev/yrkeskompetanse. Tjenesten vil derfor fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for tilsatte i tjenesten innen dette feltet.

Ansvar 520 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 020 Kontrollutvalg

021 Revisjon

Utgifter

Netto driftsutgifter

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

381

349

33,6%

Inntekter

150,0%

Netto utg.

489

373

314

31,1%

4 223

3 943

3 964

7,1%

252

541

654

-53,4%

3 971

3 402

3 310

16,7%

4 732

4 324

4 313

9,4%

Utgifter Netto utg.

Sum inntekter

Budsjett

509

Inntekter Sum utgifter

Budsjett

272

549

689

-50,5%

4 460

3 775

3 624

18,1%

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115

Budsjett 2014

Fylkesrevisjonen

Budsjett

Endring

2014

2013

2012

13/14

Ledere

1,0

Andre stillinger

3,8

Sum stillinger

4,8

Stillingstabell

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert nye løsninger for sekretariatsordning for kontrollutvalgene. Det legges opp til at ny ordning implementeres fra 1. juli 2014. Det er tatt hensynt til dette ved utarbeidelsen av budsjettet for 2014.

Tjeneste 020 Kontrollutvalg Kontrollutvalgets virksomhet er regulert av kommunelovens § 77, samt i forskrifter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2004. I tillegg har fylkestinget vedtatt eget reglement for kontrollutvalget. Det er budsjettert med seks ordinære møter. Det er innarbeidet 235 000 kroner til kjøp av sekretariatstjenester.

Tjeneste 021 Revisjon Fylkesrevisjonen har i dag følgende revisjonsoppgaver: 

          

Fylkeskommunens regnskap med tilhørende virksomheter og tjenester, herunder regnskap også ført av Statens vegvesen vedrørende fylkesveganlegg og fylkesvegvedlikehold. (Dette utføres i all hovedsak av Riksrevisjonen i h.t. egen avtale.) Agder folkemusikkarkiv Aust-Agder museums-og arkivlag Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Agder Arbeidsmiljø IKS Næs Jernverksmuseum Arendal Revisjonsdistrikt IKS Setesdal Revisjonsdistrikt IKS Ungt entreprenørskap Agder Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Dagny Herlofson Hansens legat for fysisk handicappede bosatt i Aust-Agder Enkelte mindre legater og regnskaper

I tillegg kommer sekretariatsoppgaver for ni kommunale kontrollutvalg. Avtaler er inngått med kommunene ut 2013. Det er innarbeidet 252 000 kroner i inntekter hvorav 200 000 er knyttet til salg av sekretariatstjenester for kommunale kontrollutvalg. Det legges til grunn at fylkesrevisjonen vil levere sekretariatstjenester til kommunale kontrollutvalg t.o.m. 1. halvår 2014. Innenfor kommunal og fylkeskommunal revisjon er det sterk fokusering på videreutvikling av god kommunal revisjonsskikk. Dette har bl.a. ført til at Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har vedtatt at «Standarder for revisjon og beslektede tjenester med offentlige tillegg» skal være obligatorisk for kommunal revisjon av regnskaper med balansedato Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116

Budsjett 2014

1.1.2000 eller senere. Siktemålet med dette arbeidet er at kommunal revisjons kvalitet og effektivitet skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for privat revisjon, samt oppdragsgivernes krav og forventninger. Videre har NKRF etablert en obligatorisk etter- og videreutdanningsordning for sine medlemmer. Dette vil etter fylkesrevisors vurdering være med å sikre kvaliteten på revisjonens arbeid. Ordningen er i hovedsak sammenlignbar med tilsvarende ordning i privat sektor. Fylkesrevisor legger stor vekt på at fylkesrevisjonen skal delta aktivt i denne utviklingen. Fylkestinget vedtok i sak 45/2003 å inngå en samarbeidsavtale mellom fylkesrevisjonene i Aust-Agder og Vest-Agder. De to revisjonsenhetene har et velfungerende faglig samarbeid. I tillegg har fylkesrevisjonen gjennom mange år et godt samarbeid med øvrige revisjonsenheter som reviderer fylkeskommuner i region sør.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117

Budsjett 2014

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 100 Administrasjon

101 Interne servicefunksjoner 192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og inntekter

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

290 Fengselsundervisning

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

3 0

Utgifter Inntekter

52 0

112 0

5 665 2 681

-53,6% -

Netto utg.

112

2 984

-53,6%

Utgifter Inntekter

166 0

316 0

316 3 520

-47,5% -

Netto utg.

166

316

-3 204

-47,5%

Utgifter Inntekter

19 0

96 0

347 -7

-80,2% -

Netto utg.

354

-80,2%

182 0

199 0

199 900

9,3% -

182

199

-701

9,3%

Utgifter Inntekter

34 081 0

63 189 0

77 780 6 549

-46,1% -

Netto utg.

34 081

63 189

71 231

-46,1%

Utgifter Inntekter

167 0

308 0

-45,8% -

Netto utg.

167

308

-45,8%

Utgifter Inntekter

69 0

246 0

292 180

-72,0% -

Netto utg.

246

112

-72,0%

Utgifter Inntekter

0 0

75 35

Netto utg.

Utgifter Inntekter

170 0

189 0

-10,1% -

Netto utg.

170

189

-10,1%

Utgifter Inntekter

0 0

0 -1 050

Netto utg.

1 050

0 0

292 Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg. 340 Tannhelsetjenester

3 0

Netto utg.

203 Botilbud

Budsjett

Utgifter Inntekter

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde Inntekter 200 Ordinær undervisning

Budsjett

Utgifter Inntekter

877 0

999 0

1 844 0

-12,2% -

Netto utg.

877

999

1 844

-12,2%

Felles inntekter og utgifter 118

Budsjett 2014

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter Inntekter

21 0

23 0

751 935

-8,7% -

Netto utg.

-184

-8,7%

0 0

53 141

-88

0 0

7 57

-50

Utgifter Inntekter

1 769 0

1 834 0

4 525 0

-3,5% -

Netto utg.

1 769

1 834

4 525

-3,5%

Utgifter Inntekter

45 907 0

31 715 0

10 777 689

44,7% -

Netto utg.

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg. 439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg. 500 Kollektivtransport

550 Fylkesveger

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv 900 Skatter

901 Rammetilskudd

902 Øvrige generelle statstilskudd 910 Renter m.v.

911 Avdrag

923 Disposisjonsfond

930 Avskrivninger

45 907

31 715

10 088

44,7%

Utgifter Inntekter

0 0

3 170 0

20 445 0

Netto utg.

3 170

20 445

Utgifter Inntekter

32 0

35 0

-8,6% -

Netto utg.

-8,6%

Utgifter Inntekter

0 538 000

0 514 200

0 488 343

4,6%

Netto utg.

-538 000

-514 200

-488 343

4,6%

Utgifter Inntekter

0 789 400

0 712 000

0 702 391

10,9%

Netto utg.

-789 400

-712 000

-702 391

10,9%

Utgifter Inntekter

0 6 800

0 5 900

0 6 490

15,3%

Netto utg.

-6 800

-5 900

-6 490

15,3%

Utgifter Inntekter

33 805 11 700

31 981 13 400

33 995 19 725

5,7% -12,7%

Netto utg.

22 105

18 581

14 271

19,0%

Utgifter Inntekter

36 828 0

32 548 0

27 852 0

13,1% -

Netto utg.

36 828

32 548

27 852

13,1%

Utgifter Inntekter

800 4 600

800 18 792

35 216 23 517

-75,5%

Netto utg.

-3 800

-17 992

11 699

-78,9%

Utgifter Inntekter

0 48 515

0 48 414

0 29 445

0,2%

Netto utg.

-48 515

-48 414

-29 445

0,2%

1 300 1 300

1 200 1 200

1 056 2 657

8,3% 8,3%

Netto utg.

-1 601

Utgifter Inntekter

0 0

-13 293 0

Netto utg.

-13 293

940 Øvrig økonomiforvaltningUtgifter Inntekter 941 Premieavvik

Felles inntekter og utgifter 119

Budsjett 2014

950 Dekning/disponering av Utgifter tidl. års resultat Inntekter 951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

0 0

0 10 639

Netto utg.

-10 639

Utgifter Inntekter

0 0

10 650

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

10 650

156 248 1 400 315

168 963 1 313 906

219 087 1 297 837

-7,5% 6,6%

-1 244 067

-1 144 943

-1 078 750

8,7%

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet under dette ansvaret. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg 35 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2014 baserer seg på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 923 Disposisjonsfond Utgiften gjelder avsetning til forsikringsfond. Inntekten gjelder bruk av disposisjonsfond for å saldere budsjettet.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 120

Budsjett 2014

SAMLETABELLER

Tabellene under viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

12 915

13 350

12 273

-3,3%

115

229

611

-49,8%

12 800

13 121

11 662

-2,4%

4 732

4 324

4 313

9,4%

272

549

689

-50,5%

4 460

3 775

3 624

18,1%

Utgifter

77 464

74 475

87 598

4,0%

Inntekter

17 889

16 208

38 384

10,4%

Netto utg.

59 575

58 267

49 214

2,2%

1 811

1 760

2 105

2,9%

410

1 811

1 760

1 695

2,9%

53 331

45 165

55 410

18,1%

Inntekter

6 388

6 150

13 738

3,9%

Netto utg.

46 943

39 015

41 672

20,3%

Utgifter

Inntekter

565

Netto utg.

-565

150 253

139 074

161 700

8,0%

24 664

23 136

54 397

6,6%

125 589

115 938

107 302

8,3%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 Administrasjon

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

19 Fellesutgifter og avsetninger 92 Fonds

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter

Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester.

Samletabeller 121

Budsjett 2014

UTDANNINGSFORMÅL Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

598 343

572 167

607 118

4,6%

72 193 526 150

95 111 477 056

158 791 448 327

-24,1% 10,3%

Utgifter

82 221

76 611

80 382

7,3%

Inntekter Netto utg.

3 340 78 881

3 095 73 516

8 620 71 762

7,9% 7,3%

Utgifter

76 487

74 959

74 661

2,0%

Inntekter Netto utg.

4 338 72 149

4 294 70 665

8 956 65 705

1,0% 2,1%

12 073

11 529

12 658

4,7%

4 084 7 989

3 398 8 131

7 629 5 030

20,2% -1,7%

Utgifter

30 659

29 990

32 329

2,2%

Inntekter Netto utg.

9 966 20 693

11 478 18 512

13 678

-13,2% 11,8%

Sum utgifter

799 783

765 256

807 148

Sum inntekter Netto driftsutgifter

93 921 705 862

117 376 647 880

197 674 609 475

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

Utgifter

72 044

68 846

71 204

4,6%

Inntekter

19 170

18 400

21 622

4,2%

Netto utg.

52 874

50 446

49 582

4,8%

Sum utgifter

72 044

68 846

71 204

4,6%

Sum inntekter

19 170

18 400

21 622

4,2%

Netto driftsutgifter

52 874

50 446

49 582

4,8%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 20 Videregående opplæring Utgifter Inntekter Netto utg. 21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 22 Fagopplæring i arbeidslivet

23 Voksenopplæring/ressurs-Utgifter sentervirksomhet 29 Andre utdanningsformål

Inntekter Netto utg.

18 650

4,5% -20,0% 8,9%

HELSEFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 34 Tannhelse

Samletabeller 122

Budsjett 2014

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 41 Bibliotektjenester

Utgifter

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

5 727

5 521

7 293

3,7%

220

230

2 127

-4,3%

5 507

5 291

5 166

4,1%

27 788

32 565

36 590

-14,7%

Inntekter

4 069

9 701

17 605

-58,1%

Netto utg.

23 719

22 864

18 985

3,7%

Utgifter

70 538

65 940

97 892

7,0%

Inntekter

42 965

37 684

67 065

14,0%

Netto utg.

27 573

28 256

30 826

-2,4%

104 053

104 026

141 775

0,0%

Sum inntekter

47 254

47 615

86 797

-0,8%

Netto driftsutgifter

56 799

56 411

54 978

0,7%

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

12/13

187 541

179 398

Inntekter Netto utg. 42 Kulturvern og museer

43 Samtidskultur

Utgifter

Sum utgifter

SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 50 Samferdselsformål

Utgifter

4,5%

8 777

6 436

13 643

36,4%

Netto utg.

178 764

172 962

159 527

3,4%

Utgifter

185 490

173 200

146 247

7,1%

Inntekter 55 Vegformål

173 170

Inntekter

34 960

50 000

19 456

-30,1%

Netto utg.

150 530

123 200

126 791

22,2%

373 031

352 598

319 417

5,8%

43 737

56 436

33 099

-22,5%

329 294

296 162

286 318

11,2%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2014

2013

2012

13/14

88 349

88 169

191 589

0,2%

Inntekter

119 062

110 063

220 494

8,2%

Netto utg.

-30 713

-21 894

-28 906

40,3%

88 349

88 169

191 589

Sum inntekter

119 062

110 063

220 494

8,2%

Netto driftsutgifter

-30 713

-21 894

-28 906

40,3%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifter

Utgifter

Samletabeller 123

0,2%

Budsjett 2014

5. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2014-2017 følger følgende investeringsbudsjett for 2014. Oversikten viser også finansieringen av prosjektene i 2014. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her.

Prosjekt

2014

Egenkapitalinnskudd, KLP

1 300

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

30 000

Sam Eyde videregående skole

5 000

Flytting av Blakstad videregående skole

9 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

7 300

Ny videregående skole, Tvedestrand

5 000

Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes

5 000

Fylkesveger Sum investeringer

75 000 137 600

Finansiering: Driftsmidler

36 300

Merverdiavgiftskompensasjon

27 260

Bruk av fond

1 000

Lån Sum finansiering

73 040 137 600

Investeringer 124

Budsjett 2014

6. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2012 2013

Budsjett 2014

Skatt på inntekt og formue 1)

475 975

502 200

526 000

Ordinært rammetilskudd 1)

702 391

712 000

789 400

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 368

12 000

Andre generelle statstilskudd

80 003

65 645

79 345

1 270 737

1 291 845

1 406 745

Renteinntekter og utbytte 3)

24 649

15 770

14 170

Renteutgifter, prov., finansutg.

34 018

31 981

33 805

Avdrag på lån

27 852

32 548

36 828

Netto finansinntekter/-utgifter

37 221

48 759

56 463

61 850

8 110

2 842

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

212 181

1 825

2 320

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

10 639

Bruk av ubundne avsetninger

40 869

18 792

4 600

Bruk av bundne avsetninger

146 329

2 475

2 027

Netto avsetninger

76 194

-11 332

-1 465

Overført til investeringsbudsjettet 5)

79 936

55 220

36 300

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

10 650

Til fordeling drift

1 066 736

1 199 198

1 315 447

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 066 736

1 199 198

1 315 447

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet for 2014. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg. 4. Av beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner avsetning til forsikringsfond.

Hovedoversikter 125

Budsjett 2014

5. Beløpet til bundne avsetninger gjelder periodisering av statstilskudd mottatt til den kulturelle skolesekken.

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2012

2013

2014

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 066 736

1 199 198

1 315 447

84 375

115 938

125 589

613 196

649 380

707 362

Helseformål

49 583

50 446

52 874

Kulturformål

78 932

85 966

90 981

Samferdsels- og vegformål

284 215

296 162

329 294

Næringsformål

-43 565

1 306

9 347

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v. Utdanningsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer

Regnskap

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2012

2013

2014

Investeringer i anleggsmidler

343 085

243 700

136 300

Utlån og forskuttering

77 256

20 200

1 300

Avdrag på lån

10 792

12 412

8 809

439 941

276 312

137 600

281 828

182 780

73 040

15 617

22 995

12 412

27 260

1 620

322 060

195 192

100 300

79 936

55 220

36 300

Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering

37 944

25 900

1 000

439 941

276 312

137 600

Udekket/udisponert

Hovedoversikter 126

Budsjett 2014

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2014

Til investeringer i anleggsmidler Fordelt slik: Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

30 000

Sam Eyde videregående skole

5 000

Flytting av Blakstad videregående skole

9 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

7 300

Ny videregående skole, Tvedestrand

5 000

Utstyr ny tannklinikk, Krøgenes

5 000

Fylkesveger

75 000

Sum

136 300

For oversiktens skyld har en kun innarbeidet prosjektene for 2014 i dette skjemaet.

Hovedoversikter 127

Budsjett 2014

Økonomisk oversikt - drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT (beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

2014

2013

2012

Brukerbetalinger

17 246

Andre salgs- og leieinntekter

16 850

16 420

40 049

37 814

39 681

Overføringer med krav til motytelse

149 732

190 977

135 362

Rammetilskudd

789 400

712 000

677 000

Andre statlige overføringer

79 345

65 645

66 790

Andre overføringer

65 042

73 130

69 810

526 000

502 200

475 200

Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt

Andre direkte og indirekte skatter

12 000

1 678 814

1 610 616

1 492 263

Lønnsutgifter

589 075

574 459

544 554

Sosiale utgifter

182 533

168 928

161 006

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

329 482

309 483

331 130

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

279 630

268 628

208 002

Overføringer

Sum driftsinntekter

206 796

196 471

167 518

Avskrivninger

48 414

27 300

Fordelte utgifter

Sum driftsutgifter

1 587 516

1 566 383

1 439 510

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

91 298

44 233

52 753

Renteinntekter og utbytte

14 170

15 770

15 502

Mottatte avdrag på utlån

Sum eksterne finansinntekter

14 170

15 770

15 502

Renteutgifter og låneomkostninger

33 805

31 981

27 652

Avdrag på lån

36 828

32 548

27 848

Utlån

Sum eksterne finansutgifter

70 633

64 529

55 500

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

56 463

48 759

39 998

-48 414

-27 300

34 835

43 888

40 055

Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr.

Bruk av disposisjonsfond

4 600

18 792

13 420

Bruk av bundne fond

2 027

2 475

1 655

Bruk av likviditetsreserve

Sum bruk av avsetninger

6 627

21 267

15 075

Overført til investeringsbudsjettet

36 300

55 220

45 720

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr.

Avsatt til disposisjonsfond

2 842

8 110

7 610

Avsatt til bundne fond

2 320

1 825

1 800

Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger

41 462

65 155

55 130

REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

Hovedoversikter 128

Budsjett 2014

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For 책rene 2005-2012 er det regnskapstall, mens det for 2013 og 2014 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2005

2006

2007

2008

2009

2010

Aust-Agder

2011

2012

2013

2014

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2013 p책 2,1 % noe som er 0,6 % lavere enn i budsjettet for 2013.

Hovedoversikter 129

Budsjett 2014

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

2014

Budsjett

2013

2012

Salg av driftsmidler og fast eiendom

Andre salgsinntekter

27 260

Statlige overføringer

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

27 260

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

109 040

199 680

128 480

Overføringer med krav til motytelse

Sum inntekter

Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer

27 260

44 020

24 620

Renteutgifter og omkostninger

Fordelte utgifter

Sum utgifter

136 300

243 700

153 100

Avdrag på lån

12 412

9 172

Utlån

1 300

20 200

1 100

Avsatt til ubundne investeringsfond

Avsatt til bundne fond

Avsatt til likviditetsreserven

1 300

32 612

10 272

110 340

276 312

163 372

73 040

182 780

98 480

Kjøp av aksjer og andeler

Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån

12 412

9 172

36 300

55 220

45 720

1 000

7 200

Bruk av ubundne investeringsfond

18 700

10 000

Bruk av bundne fond

Bruk av likviditetsreserven

110 340

276 312

163 372

Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond

Sum finansiering UDEKKET/UDISPONERT

Hovedoversikter 130

Budsjett 2014

7. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål. Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

150 253

Utdanning

799 783

Tannhelse

72 044

Kultur

104 053

Samferdsel og veg

373 031

Næring

88 349

Sum

1 587 513

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Samferdsel og veg 23 %

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 9%

Næring 6%

Kultur 7% Utdanning 50 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 131

Budsjett 2014

Artstabell og stillinger Tabellen nedenfor viser ressursinnsatsen fordelt på utgifts- og inntektsarter for alle ansvar unntatt ansvar 900.

Fordeling på utgifts- og inntektsarter

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2014

2013

2012

13/14

10 Lønn og sosiale utgifter

767 048

738 373

722 927

3,9%

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk.

333 736

314 497

415 566

6,1%

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon

279 630

268 628

215 340

4,1%

14 Overføringer

207 099

196 471

277 929

5,4%

4 362

9 135

18 610

-52,2%

1 591 875

1 527 104

1 650 372

4,2%

57 295

54 664

56 895

4,8%

17 Refusjoner

149 729

190 977

213 642

-21,6%

18 Overføringer

137 587

132 875

136 464

3,5%

3 197

3 645

150 626

-12,3%

347 808

382 161

557 627

-9,0%

1 244 067

1 144 943

1 092 745

8,7%

15 Finansutgifter og -transaksjoner Sum utgifter 16 Salgsinntekter

19 Finansinntekter og -transaksjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillingshjemler i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger

Budsjett

2014

2013

2012

Fylkesrådmannens kontor

74,4

80,9

78,9

Tjenester og fylkesrevisjon

45,2

44,2

Virksomheter

871,1

870,0

863,0

- herav videregående skoler

763,8

762,7

755,7

990,7

995,1

986,1

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 14,15 %. For øvrige arbeidstakere er det lagt til grunn følgende KLP-satser:  

fellesordningen 22,2 % folkevalgte 53,2 %

Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 132

Regionale utviklingsprosjekter 2014

1. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2014 Innledning Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder forankret i 30 kommuner og to fylkeskommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling i kystsonen og i de indre distriktene. Våren 2013 vedtok fylkestingene i Aust- og Vest-Agder et handlingsprogram med en tiltaksog fremdriftsplan til oppfølging av regionplanen. Det legges opp til at handlingsprogrammet må følges opp av den enkelte organisasjon som har ansvaret for gjennomføring av planen. Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et av fylkeskommunenes virkemidler til å følge opp regionplanen og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og ulike organisasjoner), legger fylkeskommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distrikts- og regionalpolitikken på tvers av fylkesgrensene, sektorer og fagmiljøer. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges også opp av politisk samordningsgruppe, rådmannsgruppa og faggruppene som er opprettet i forbindelse med oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene har tidligere i et eget brev invitert det regionale partnerskapet til å komme med innspill til RUP Agder. I forbindelse med innspill til RUP Agder 2014 har en avholdt dialogmøter med de fem regionrådene i Agder. I tillegg er det gjennomført møter med de øvrige deler av det regionale partnerskapet. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Det legger begrensninger på muligheter til å ta inn nye prosjekter fordi midlene er bundet opp over flere år. Nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året samordnes mellom administrasjonene i de to fylkeskommunene. Når det gjelder finansieringen av RUP Agder vurderes fordeling mellom de to fylkeskommunene fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er en fordeling mellom fylkeskommunene med 40 % finansiering fra Aust-Agder og 60 % fra Vest-Agder; basert på folketallet i de to fylkene. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene til å fylle oppgaven som regionalutviklingsaktør. Midler avsatt i RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende; dvs. at tiltak og prosjekter er mer omfattende enn beløpet avsatt i RUP Agder tilsier. I 2014 foreslås det avsatt 41,7 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. Regionalt utviklingsprosjekt Agder er fylkesrådmennenes forslag til prioriteringer og disponeringer for 2014.

Regionale utviklingsprosjekter Agder 133

Regionale utviklingsprosjekter 2014

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er relatert direkte til et av de fem hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og dekker flere satsingsområder. Et godt utbygd bredbånds- og mobilnett er sentralt for utvikling og bosetting i hele Agder. Fylkeskommunene har i en årrekke spilt en sentral rolle for å få dette til gjennom prosjektet Det Digitale Agder (DDA). Eksempelvis har prosjektledelse og anbudsprosesser vært organisert av fylkeskommunene. I tillegg til midler øremerket på statsbudsjettet har fylkeskommunene også stilt med egne midler i prosjektet. For å fullføre prosjektet i 2014 og 2015 ønsker en å bruke totalt 1,3 mill. kroner til bl.a. prosjektadministrasjon. Dette dekkes av tidligere avsatte midler til DDA og belastes ikke RUP Agder 2014.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 % stilling. I tillegg er det opprettet flere faggrupper som skal ha et operativt ansvar for å følge opp de ulike hovedsatsingsområdene i planen. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner i 2014 til dette formålet.

Profilering/omdømmebygging Rekrutterings- og omdømmeprosjektet for Sørlandet ble avsluttet i juni 2013. Det er et ønske å videreføre et omdømmearbeid for landsdelen. Fylkesutvalgene i de to fylkene har derfor gitt fylkesrådmennene fullmakt til å finne en løsning om drift av nettstedene Sørlandsliv.no og Southnorway.no . Det er tatt et næringslivsinitiativ til å videreutvikle intensjonene bak omdømmeprosjektet. For 2014 foreslås det avsatt 0,5 mill. kroner til videre omdømmearbeid for landsdelen.

Statistikk- og analyseportal for Agder Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. Portalen skal være et verktøy i arbeidet med Regionplan Agder 2020. Det er ansatt en person i en treårig prosjektstilling. Det foreslås avsatt 540 000 kroner til prosjektet i 2014. I løpet av 2014 skal en evaluere hvordan arbeidet evt. skal videreføres.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. Konferansen arrangeres en gang i året av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og UiA i samarbeid med næringslivet. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2014.

Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt Regionale utviklingsprosjekter Agder 134

Regionale utviklingsprosjekter 2014

250 000 kroner til konferansen i 2014.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012 og er en nasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunn, nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2013 var Arendalsuka også startskuddet for den nasjonale stortingsvalgkampen med bl.a. partilederdebatt. Arendalsuka bidrar til å sette Arendal og landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til Arendalsuka i 2014.

Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor (SEK) skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunnsog næringsliv på Agder. Det foreslås avsatt 2 472 000 kroner til finansiering av kontoret for 2014. Det foreslås til sammen 5,76 mill. kroner under satsingsområde ØKT SAMHANDLING.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og arealog transportplaner i regionen. Som regionalutviklingsaktør har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi. I samarbeid med Innovasjon Norge og fylkesmennene i de to fylkene er det under planlegging et bioenergiprosjekt. Målet er å øke uttaket av bioenergi fra skogen i Norge; noe som både har en positiv klimaeffekt og som også kan ha et stort næringsmessig potensiale for en skogbruksnæring som for tiden har store utfordringer. Det kan være aktuelt å samarbeide med Telemark og Vestfold. En vil komme tilbake til en konkret sak når kartlegging, innhold og potensielle partnere er nærmere avklart.

1.2 Vurderinger og forslag Grønt batteri – kraftutveksling med Europa Et samlet Agder stiller seg bak ønsket om økt satsing på kraftutveksling med Europa som både er klimavennlig og som kan skape ny nasjonal og regional verdiskaping. For å følge opp Regionplan Agder 2020 og innspill fra regionplanens politiske styringsgruppe foreslås det avsatt 500 000 kroner i RUP 2014 til utarbeidelse av en rapport om rammevilkår for fremtidig kraftutveksling i Europa.

Klimapartnere Klimapartnere ble etablert i 2010 og er landets største regionale nettverk med fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønnere varer og tjenester. Nettverket består av over 40 virksomheter med over 17 000 ansatte. Nettverket begynner nå å få nasjonal oppmerksomhet. For å forsterke arbeidet foreslås det avsatt 800 000 kroner til Klimapartnere i 2014, som blir det siste året i fylkeskommunenes regi.

Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag. Dette er en utfordring i både Aust– og Regionale utviklingsprosjekter Agder 135

Regionale utviklingsprosjekter 2014

Vest-Agder. Fylkesordførerne i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark og alle ordførerne i kommunene i Agderfylkene skrev sommeren 2013 brev til miljøvernministeren for å forsøke å opprettholde statsilskudd til krypsivprosjektet. Det er ikke avsatt midler til dette på Miljøverndepartementets budsjett for 2014. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til krypsivprosjektet i 2014.

Oljefri Oljefri-kampanjen er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet og har som mål å utfase alle oljefyrer i Norge. Dette kan redusere utslippene av klimagasser med 1,6 millioner tonn CO2 i året. Begge fylkeskommuner vedtok å bevilge midler til oppstart av prosjektet i 2012 og en videreføring i 2013. Satsingen avsluttes i 2014. Det foreslås avsatt 250 000 kroner i 2014. Det foreslås til sammen 1,75 mill. kroner under satsingsområde KLIMA.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Sørlandsutvalget, som ble nedsatt av tidligere kommunal- og regionalminister og næringsminister, pekte også på dette: ”Til tross for god vekst på Sørlandet er veksten konsentrert om de sentrale områdene der kommunikasjonen er relativt god. Det vises også gjennom til dels store levekårsutfordringer i områder som er mindre integrert ()”. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Agderregionens 10 årssatsing for likestilling på Sørlandet. Prosjektet er et av flere tiltak for å nå målene om likestilling i Agder. Prosjektleder bidrar inn i arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, som skal ferdigstilles i løpet av 2014. Denne koblingen skal sikre at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. Det foreslås avsatt 2,1 mill kroner til dette arbeidet i 2014. Dette er samme beløp som i 2013. I dette beløpet ligger oppfølging av samarbeidsavtalen med Senter for likestilling ved UiA og nettverket Agder for Alle. De planlagte statlige regionale likestillingssentraene, som er en oppfølging av stortingsmeldingen om likestilling fra 2013, kan ha innflytelse på bruken av disse midlene. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Som en del av fylkeskommunenes regionale planstrategi er det vedtatt å utarbeide Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder, (LIM). Arbeidet startet opp høsten 2013. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til å følge opp arbeidet i 2014.

Folkehelse og levekår Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i 2010 Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Aust-Agder fylkeskommune har i motsetning til Vest-Agder fylkeskommune vedtatt å rullere eller revidere planen i perioden 2012-2016. Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt å videreføre planen, men åpner for at man skal vurdere Regionale utviklingsprosjekter Agder 136

Regionale utviklingsprosjekter 2014

revisjon i perioden 2012-2016. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legger en til grunn en videreføring av planen. Følgende to satsingsområder vil bli prioritert: 

Oversiktsarbeid vil bli prioritert. Dette kan inkludere satsing på Ungdata, og fylkeshelseundersøkelser som kan gi kunnskap på områder der det i dag er mangelfulle data. Analyse og fortolkning av levekårsdata kan være aktuelt.



Nærmiljøsatsing vil bli prioritert. Nærmiljøet er en god arena for å skape en aktiv hverdag.

Det avsettes 1 million kroner i 2014 til finansiering av tiltak innen de to prioriterte satsingsområdene. Det legges frem en egen sak i 2014 om bruken av midlene. Det foreslås til sammen 3,35 mill. kroner under tema DET GODE LIV.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kunnskap og tiltak rettet mot frafallsproblematikk i skolen er en høyt prioritert utfordring i landsdelen. En har lenge fokusert på sammenhengen mellom levekår og utdanning. Kompetansehevingstiltak for virkemiddelapparatet er viktige satsingsområder. Behovet for innovasjon i offentlig sektor vil øke i årene som kommer. Kultur for og kunnskap omkring innovasjon i offentlig sektor vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel. Agderforsknings rapport, Utfordringer og muligheter på Agder, viser til at innovasjon i offentlige virksomheter forutsetter åpenhet for nytenkning og eksperimentering med nye organisatoriske løsninger og samhandling på tvers av de organisatoriske grensene. I samarbeid med KS har fylkeskommunene tatt initiativ til etablering av en innovasjonsallianse på Agder. Innovasjonsalliansen hovedmål er å skape arenaer for kunnskapsdeling, kreative prosesser, samspill og åpenhet og gjennom dette bidra til fornying av offentlig sektor. I 2013 ble det avsatt 1 mill kroner til prosjektet Agderløftet, eHelse og velferdsteknologi. Disse midlene er ikke brukt og foreslås derfor overført til 2014. Tiltak og prosjekter som foreslås fulgt opp under denne satsingen er:   

Koordinering av regionens deltakelse i nettverket European Partnership on Active and Healthy Ageing eHelseUKA på Agder oppfølging og koordinering av E-helsealliansen

3.2 Vurderinger og forslag Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon I 2013 ble det satt av 1 mill. kroner til oppstart av et prosjekt som er initiert av Knutepunkt Sørlandet. Prosjektet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Initiativet er videre bearbeidet og behandlet av Faggruppe utdanning, nedsatt som en av Regionale utviklingsprosjekter Agder 137

Regionale utviklingsprosjekter 2014

fem faggrupper som arbeider med oppfølging av satsingsområdene i regionplanen. Prosjektet har fokus på å utvikle et felles rammeverk for god undervisning og ledelse og skal ha fokus på mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Utgangspunktet er analyse og refleksjon over egen praksis som basismodell for utvikling av god undervisning. Fylkestuvalgene bevilget til sammen 1 mill. kroner til prosjektet i 2013. Det foreslås samme beløp i 2014. Knutepunkt Sørlandet er også tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmennene i Aust- og Vest Agder til prosjektet.

Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS) I 2010 ble det inngått en rammeavtale for fem år med UiA ved Senter for regional innovasjon (RIS). Avtalen har en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner per år. Avtalen skal bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020. Prosjektet foreslås videreført i 2014 med 1,5 mill. kroner, som er siste året i samarbeidsavtalen. Det foreslås videre at fylkesrådmennene får fullmakt til å justere avtalens innhold i forhold til hovedsatsingsområdene i regionplanen.

Vitensenteret Sørlandet Målet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fylkeskommunene bevilget 2 mill. kroner i 2013 til Vitensenteret Sørlandet. Tidligere har fylkestinget i Aust-Agder bevilget 2 mill. kroner til utstillingsfond. Det ble videre vedtatt at en ville komme tilbake til et eventuelt driftstilskudd når status som regionalt vitensenter var avklart. I statsbudsjettet for 2014 står det nå: ”Departementet foreslår å utvide talet på vitensenter ved å opprette eit senter på Sørlandet. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 4.5 mill. kroner”. Fylkesrådmennene foreslår at det for 2014 settes av 2 mill. kroner til videreutvikling av senteret; fordelt med 60 % på AustAgder fylkeskommune og 40 % på Vest-Agder fylkeskommune. For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Fylkesrådmennene vil tidlig i 2014 gå i dialog med relevante partnere for å avklare forventninger og behov knyttet til drift og investeringer for 2014, og videre fremover. En forutsetning for status som regionalt vitensenter er lokal og regional medfinansiering. En viktig avklaring er fylkeskommunenes rolle i dette fremover. Det legges frem egen sak om bevilgning og fremtidig medvirkning i løpet av 2014.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder) VRI-programmet er en satsning i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler om virkemidler som kan fremme regional innovasjon som involverer forskning. Delfinansieringen fra fylkeskommunene til VRI Agder foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2014. 2014 er første året i en ny programperiode og det arbeides nå med å avklare hvilke satsingsområder en skal legge til grunn for den nye programperioden, VRI 3. Se www.vri-agder.no for ytterligere informasjon. Dersom VRI søknaden får god uttelling på konkuransemidlene i NRF, vil det være behov for yterligere midler fra fylkeskommunene. Dette vil man eventuelt komme tilbake til i en egen sak.

Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl.. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Kostnader til sekretariat dekkes av fylkeskommunene. Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Regionale utviklingsprosjekter Agder 138

Regionale utviklingsprosjekter 2014

Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Northern Seas Conference i Stavanger (ONS) og Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas, kan bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Det bør legges særlig vekt på at internasjonalt orienterte mindre bedrifter gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Det foreslås avsatt 900 000 kroner til å følge opp den internasjonale strategien i 2014. Følgende prosjekter foreslås i denne satsingen:  Sekretariat for interreg IVA ØKS/KASK, Østfold fylkeskommune med 275 000 kroner.  ”Agder ut i verden” og internasjonalt næringsarbeid med 625 000 kroner.

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i skolen er et viktig satsingsområde for å skape kultur for entreprenørskap på Agder. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2014 med 1,150 mill. kroner. Se http://aust-agder.ue.no for ytterligere informasjon.

Coventure AS – SIVAs FoU Inkubator Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering av innovative forretningsideer som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer. Coventure AS er operatør for Statens selskap for industriveksts (SIVA) sitt nye FoU inkubatorprogram som hadde oppstart i 2012. Programmet er 10-årig. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til inkubatorvirksomheten. Se www.coventure.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til FoU inkubator i 2014.

Innoventus AS – SIVAs FoU Inkubator Innoventus tilrettelegger og bidrar til utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Innoventus AS er godkjent som operatør for SIVAs nye 10-årige FoUinkubatorprogram som startet i 2012. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til dette arbeidet. Se www.innoventus.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til FoU inkubator i 2014.

NODE Inkubator AS NODE Inkubator AS er en industriinkubator i SIVAs industriinkubator program og er eid av AS Nymo og UMOE Mandal AS/UMOE Advanced Composites AS, samt Siva og Innoventus AS. Inkubatoren retter seg mot både mot nyetablerte bedrifter og etablerte bedrifter som trenger hjelp til omstilling og/eller videre vekst. I tråd med tidligere vedtak foreslås det avsatt 1 mill. kroner til prosjektet i 2014 fordelt med 70 % på Vest-Agder fylkeskommune og 30 % på Aust-Agder fylkeskommune ut fra forventet aktivitetsgjennomføring i de to fylkene.

Restrukturering av inkubatortilbudet i regi av SIVA og fylkeskommunene Drift av inkubator er en betydelig del av driften til de tre innovasjonsselskapene Innoventus AS, Coventure AS og NODE Inkubator. Som nevnt ovenfor deltar selskapene i de landsdekkende inkubasjonsprogrammer som SIVA har et nasjonalt ansvar for. Et første skritt i bestrebelser på å utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Agder er at eierne av disse tre innovasjonsselskapene har satt i gang en prosess for å restrukturere og samordne Regionale utviklingsprosjekter Agder 139

Regionale utviklingsprosjekter 2014

virksomheten til de tre selskapene. Det er en forutsetning at dagens støtteordninger til innovasjonsselskapene videreføres. Etter planen skal restruktureringen være avsluttet og de nye selskapene være i drift fra og med 1. april 2014.

NCE NODE Næringsklyningen NCE NODE består i dag av 58 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år. Det arbeides med å kvalifisere NCE NODE til å få status som Global Centre of Expertise; et nytt klyngeprogram som skal synliggjøre og styrke næringsklyngene som opererer i det globale markedet. Programmet skal etter planen ha oppstart i juli 2014. Se www.nodeproject.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kroner til NCE NODE i 2014.

Arena Eyde Eyde-nettverket ble stiftet i september 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for bedrifter i prosessindustrien. Prosessindustrien på Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI-Agder, og fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Eyde-nettverket i 2014. Se www.eydenettverket.no for ytterligere informasjon.

Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet. Ved fokus på eksisterende kunder skal bedriftene styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Aktivitetene og ambisjonsnivået i nettverket har økt sterkt etter at det fikk Arenastatus. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Arena USUS i 2014. Arenaprosjektet avsluttes i 2014. Se www.arenausus.no for ytterligere informasjon.

Arena DIGIN Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som 3-årig Arena prosjekt. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Det foreslås avsatt 500 000 kroner i 2014. Programperioden avsluttes i 2015.

Lokal matforedling Agder Prosjektet Lokal matforedling Agder er treårig og skal fremme mat, matkultur og matopplevelser på Agder. Det foreslås avsatt 460 000 kroner til prosjektet. I denne posten foreslås det også avsatt 100 000 kroner til festivaldelen i ”Naturligvis - Landbrukets dag” i 2014. Til sammen foreslås det avsatt 560 000 kroner til matsatsing på Agder.

VisitSørlandet AS Visit Sørlandet AS er landsdelens felles markedsføringsselskap innen reiseliv. Selskapet er også kontraktspartner for Arena Usus. I tilknytning til prosjekt for restrukturering av reisemålsselskapene i Norge har Nærings- og Handelsdepartementet oppnevnt et strukturutvalg hvor Visit Sørlandet er representert. I tillegg er det etablert prosjektgrupper i de seks tiltenkte landsdelene i Norge. De regionale prosjektgruppene skal lede arbeidet med å etablere de enkelte landsdelsselskapene og tilhørende destinasjonsselskap. Visit Sørlandet har i samarbeid med Visit Kristiansand vært nasjonal pilot i arbeidet med å finne modell for felles organisering av storby og landsdel i ett selskap. 1.1.2014 blir Visit Kristiansand Regionale utviklingsprosjekter Agder 140

Regionale utviklingsprosjekter 2014

avviklet som eget selskap, og Visit Sørlandet vil ivareta oppgaver knyttet til markedsføring og profilering av Kristiansandsregionen som reisemål. Visit Sørlandet AS har gjennom det heleide datterselskapet Visit Sørlandet Booking hatt ansvar for tilbud om regional bookingtjeneste. Endringer i markedet og forbruksmønster, samt et ønske om en tydeligere spissing av kjerneaktivitetene i Visit Sørlandet, gjør at man har fattet beslutning om ikke å videreføre booking som aktivitet i regi av selskapet. Eksisterende avtaler muliggjør likevel videreføring av regional booking, da i regi av Dyreparken Utvikling. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Visit Sørlandet AS i 2014.

Interregprosjekt Chianavia II Gjennom samarbeid med Sørlandets Europakontor deltar Visit Sørlandet AS i partnerskap med bl.a. København og Gøteborg i InterReg prosjektet ”Chinavia II”. Forprosjektet startet i 2013 og har som hovedmål å gi landsdelen en strategisk tilnærming til de muligheter som ligger i nye reiselivsmarkeder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til forprosjektet i 2014, som også er siste år.

Interregprosjekt iAge I 2011 bevilget Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 430 000 kroner til Knutepunkt Sørlandet (KnpS) og Interreg IVB prosjektet iAge. Fylkesrådmennene fikk fullmakt til å bevilge tilsvarende beløp i 2013 og 2014. Hensikten med iAge-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning. Sentralt i prosjektet står bruk av IKT og muligheter knyttet til de eldre som en ressurs ved å øke deres deltakelse i arbeidsmarkedet. Det foreslås avsatt 445 000 kroner til prosjektet i 2014. Prosjektet avsluttes i 2014.

Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Prosjektets mål er å etablere et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen marin økologi, fiskeri- og naturforvaltningsrettede tema. Det er opprettet flere post.doc. stillinger som et resultat av prosjektet. Fylkeskommunenes engasjement er beregnet til i alt 3 mill kroner over tre år. Prosjektet avsluttes i 2014.

Regionalt program for leverandørutvikling For å bedre prosesser og styrke kompetansen rundt offentlige innkjøp etablerte NHO og KS ”Nasjonalt program for leverandørutvikling” i 2010. NHO Agder og KS Agder ønsker å etablere et ”Regionalt program for leverandørutvikling på Agder” knyttet opp mot den nasjonale satsingen. Satsning på leverandørutvikling vil kunne være med å oppfylle flere av tiltakene i regionplanen, særlig innenfor området klima, energi, e-helse og velferdsteknologi. Det overordnede målet er å bidra til at offentlige anskaffelser i Agderfylkene i større grad stimulerer til økt konkurranse, forsterket regional næringsutvikling og innovasjon. I 2013 ble det bevilget 750 000 kroner til prosjektet. Det foreslås avsatt 750 000 kroner til prosjektet også i 2014. Prosjektet avsluttes i 2015. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Det er vedtatt å utarbeide en felles plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Dette som en del av felles planstrategi for Agder. Arbeidet startet opp høsten 2013. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til arbeid med planen i 2014. Det foreslås til sammen 30,2 mill. kroner under satsingsområde UTDANNING. Regionale utviklingsprosjekter Agder 141

Regionale utviklingsprosjekter 2014

4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene 4.1 Innledning Regionen har samferdselsutfordringer som krever en samlet innsats skal en lykkes i kampen om nasjonale midler. Fylkeskommunene har et ansvar i å samordne dette arbeidet, samt styrke samarbeidet om transportplanlegging, kollektivløftet og den digitale infrastrukturen gjennom bl.a. RUP Agder. Det er viktig at NHOs initiativ - Sørlandet samferdselsløft (SSL) og ”Vegaksjonen” som skal samordne politiske initiativ innenfor samferdsel, har samme mål. Disse to sammenslutningene samarbeider tett i forhold til nasjonale myndigheter for å synliggjøre regionens hovedinteresser og krav. Det legges særlig vekt på riksvegene E18, E39 og rv9.

4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av nasjonal transportplan og regional transportplan (Vegaksjonen) For å sikre felles prioriteringer av de viktigste prosjektene skal det utarbeides en felles regional transportplan etter modell av Nasjonal transportplan. Dette arbeidet startet opp i 2013. Regional transportplan vil være et sentralt dokument i forhold til regionplanens kommunikasjonssatsing. Det er også viktig å arbeide direkte mot nasjonale myndigheter etter at Nasjonal transportplan ble behandlet av Stortinget i juni 2013. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til dette arbeidet i 2014. Det foreslås til sammen 0,5 mill. kroner under tema KOMMUNIKASJON.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5. 1 Innledning På kulturfeltet er det et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene. I dette kapittelet følger en oversikt over de viktigste av disse.

5.2 Vurderinger og forslag Uthavner fase 2 I 2011 ble det i RUP Agder avsatt 100 000 kroner til å arrangere seminarer med fokus på betydningen de historiske uthavnene har for landsdelens kulturarv. Målgrupper er bl.a. politikere, forvaltning og eiere. Seminarene er avholdt i 2012 og 2013. I Uthavner fase 2 ønskes det å lage en felles strategi for uthavnarbeidet, innbefattet et avsluttende seminar i 2014. Det foreslås avsatt 150 000 kroner til prosjektet i 2014. Det foreslås til sammen 150 000 kroner under tema KULTUR. Nedenfor følger også en oversikt over fellesatsinger innenfor kultur, hvor begge fylkeskommunene bidrar med tilskudd til både enkelttiltak og drift over fylkeskommunenes ordinære budsjetter i 2014. 

Agder folkemusikkarkiv. Fylkeskommunene bidrar med 1,13 mill. kroner

Regionale utviklingsprosjekter Agder 142

Regionale utviklingsprosjekter 2014

           

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Fylkeskommunene bidrar med 367 000 kroner. Sørnorsk Jazzsenter og SØRF. Fylkeskommunene bidrar med 214 000 kroner. Sørlandets Kunstmuseum. Fylkeskommunene bidrar med 3,05 mill. kroner. Agder Kunstnersenter. Fylkeskommunene bidrar med 927 000 kroner. Sørlandsutstillinga. Fylkeskommunene bidrar med 349 000 kroner. Kilden teater og konserthus IKS: Fylkeskommunene bidrar med 18 960 000 kroner. Sørnorsk filmsenter. Fylkeskommunene bidrar med 606 000 kroner. Kompetansesenter for idrett i Agder. Fylkeskommunene bidrar med 1 066 000 kroner. Stiftelsen Arkivet. Fylkeskommunene bidrar med 441 000 kroner. Drift til Voksenopplæringsforbundet. Fylkeskommunene bidrar med 125 000 kroner. Bibliotektransportordning. Fylkeskommunene bidrar med 1,17 mill. kroner. Sørlandets litteraturpris. 80 000 kroner.

I tillegg har fylkeskommunene et samarbeid om ulike fagseminarer og konferanser:    

Seminar om planog spillmiddelsøknader. Norsk Kulturforum Agder. Agder litteraturformidlingsprosjekt. Seminar om folkehelse og levekår.

Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder er innarbeidet i tabellen som følger: Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Samlet innsats

Vest-Agder

Aust-Agder

Samlet innsats

2013

2014

0. ØKT SAMHANDLING

5 450

3 453

2 309

5 762

Regionplan Agder 2020 - sekretariat

1 050

900

600

1 500

Omdømmeprosjektet

900

300

200

500

Statistikk- og analyseportal for Agder

500

320

220

540

Agderkonferansen

200

150

100

250

Arendalskonferansen

200

150

100

250

Profilering/omdømmebygging

Arendalsuka

200

150

100

250

Sørlandets Europakontor AS

2 400

1 483

989

2 472

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

1 250

1 058

692

1 750

0 500 200 300 250

300 480 128 0 150

200 320 72 0 100

500 800 200 0 250

Grønt batteri Klimapartnere Krypsivprosjektet Ventus Offshore Oljefri

Regionale utviklingsprosjekter Agder 143

Regionale utviklingsprosjekter 2014

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Samlet innsats

Vest-Agder

Aust-Agder

Samlet innsats

2013

2014

2. DET GODE LIV PÅ AGDER: Agder for alle

3 100

2 010

1 340

3 350

Likestilling som regional kraft

2 100

1 260

840

2 100

Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder 0 Folkehelse og levekår 1 000

150 600

100 400

250 1 000

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

34 450

17 231

12 974

30 205

Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Samarbeidsavtale - UiA/RIS

1 000 1 500

600 750

400 750

1 000 1 500

Vitensenteret Sørlandet

2 000

800

1 200

2 000

Virkemidler for reg. FoU og innovasjon (VRI Agder)

5 300

3 180

2 120

5 300

Internasjonalt strategi - prosjekter

1 350

540

360

900

Ungt entreprenørskap Agder

1 150

650

500

1 150

Coventure AS

2 000

1 000

2 000

Innoventus AS

2 000

1 000

2 000

NODE inkubator AS

1 000

700

300

1 000

NCE NODE

2 400

1 440

960

2 400

Arena Eyde

1 000

600

400

1 000

Arena USUS

1 000

600

400

1 000

Arena DIGIN

500

300

200

500

Lokal matforedling Agder

700

336

224

560

5 000

3 000

2 000

5 000

800

180

120

300

VisitSørlandet AS VisitSørlandet Booking AS Interregprosjekt Chianavia II Interregprosjekt i Age

265

180

445

2 500 1 200

0 720

0 480

0 1 200

Aktiv forvaltning

600

Biotanken Unge rollemodeller Regionalt program for leverandørutvikling Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling

300 400 750 0

0 0 450 120

0 0 300 80

0 0 750 200

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene

500

300

200

500

NTP/RTP oppfølging

500

300

200

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

600

150

Beyond Risør

600

Teknova - kompetanseutvikling Samarbeid om marin forskning i Skagerrak

Uthavner fase 2 Sum RUP Agder 2014

150

45 350

24 142

17 575

41 717

Regionale utviklingsprosjekter Agder 144

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER AUST-AGDER 2014 Innledning Aust-Agder fylkeskommune har i tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder egne regionale utviklingsprosjekter, RUP Aust-Agder. Flere av prosjektene og tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger fra tidligere år. RUP Aust-Agder skal følge opp de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Det foreslås bevilget 65,1 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2014.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Fylkeskommunen legger i RUP Aust-Agder stor vekt på å prioritere tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid. Alle kommunene i fylket er med i ett av de tre regionale samarbeidsorganene; Knutepunkt Sørlandet (med kommuner fra Vest-Agder), Setesdal Regionråd og Østre Agder. Det er en økt forståelse for behovet for felles strategier og planer på tvers av kommunegrensene fordi en har felles bo- og arbeidsmarkeder hvor kommunegrenser og fylkesgrenser er av underordnet betydning. Gjennom satsinger som bidrar til økt samhandling kan en oppnå mer og bidra til balansert utvikling og helhetstenkning.

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått ny avtale vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. Det følger av denne avtalen at Aust-Agder fylkeskommune har for perioden 2010 til og med 2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9. I tillegg kommer renter. Det fremkommer av avtalen at Setesdal Regionråd for perioden 2010 til og med 2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2014 på 4,3 mill. kroner. Av avtalen fremkommer det at en i løpet av 2014 skal se på størrelsen på tilskuddet til Setesdal Regionråd.

Regionale næringsfond I statsbudsjettet forutsetter Kommunal- og regionaldepartementet at midler øremerket kommunale og regionale næringsfond i sin helhet tildeles kommuner og/eller regionråd. For 2014 er beløpet på 8,6 mill. kroner; noe som er en liten oppgang i forhold til 2013. Fylkeskommunen kan gi føringer for bruken av midlene. Fylkesrådmannen foreslår følgende føringer: 

Det avsettes 5 prosent av samlede midler til koordinering og videreutvikling av entreprenørskapssatsingen i Aust-Agder. Satsingen skal gjøres i samarbeid med det regionale virkemiddelapparatet og sees i sammenheng med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Innovasjon Norges satsinger for å skape mer entreprenørskap i kommunene. Føringen tilsvarer 434 000 kroner i 2014 og dekkes av øremerkede midler til regionale næringsfond. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 145

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

Fylkesrådmannen foreslår følgende tiltak dekket av midler avsatt til regionale næringsfond i Østregionen:   

Utviklingsprosjekt i Østregionen med 500 000 kroner, eventuelt tilskudd til industrinettverket Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) sees i sammenheng med dette. Sørlandsporten Næringshage AS med 300 000 kroner. Beyond Risør med 200 000 kroner.

Fylkeskommunens krav om kommunale egenandeler til de regionale næringsfondene ble fjernet i 2012. De fleste kommunene bevilger likevel egenandel. Det kan være aktuelt å kreve kommunal medfinansiering når det gjelder enkeltprosjekter som finansieres via næringsfondene. Dette må vurderes fra sak til sak. Tildeling av midler fra regionale næringsfond skal koordineres med virkemidler fra andre aktører. Som hovedprinsipp behandler næringsfondet bedriftsrettede saker eller utviklingsprosjekter med tilskudd inntil 200 000 kroner. Innovasjon Norge eller fylkeskommunen behandler søknader over dette nivå.

Etablererstipend og bedriftsrettet støtte Etablererstipend og bedriftsrettet støtte organiseres av Innovasjon Norge Agder. I tildelingsbrevet legger fylkeskommunen føringer for bruken av midlene. Det foreslås avsatt 3 mill. kroner til etablererstipend og 6 mill. kroner til bedriftsrettet støtte i 2014; en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til 2013. Forslag til retningslinjer for bevilgningen behandles i fylkesutvalget i februar 2014.

Aust-Agder Næringsselskap AS Konsesjonskraftinntekter avsatt til Aust-Agder Næringsselskap AS foreslås satt til 3 mill. kroner i 2014. Størrelsen på bevilgningen må ses i sammenheng med at selskapet for tiden har god likviditet. Fra 2014 vil det bli iverksatt nye retningslinjer for investeringsselskap i forhold til EØS avtalen. Det er igangsatt et arbeid for å tilpasse bevilgningen til disse reglene. Bevilgningen for 2014 kommer en tilbake til i en egen sak når denne avklaringen foreligger.

Entreprenørskapsmobilisering i distriktskommunene Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til bærekraftig regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet ble det avsatt 1 mill. kroner til entreprenørskapsmobilisering i distriktene i 2013. En har spesielt utfordret det regionale og lokale virkemiddelapparatet til å komme med konkrete ideer og prosjekter som kan øke mobilisering til entreprenørskap i Aust-Agder. Satsingen sees i sammenheng med midler avsatt til regionale næringsfond og foreslås videreført i 2014 med 1 mill. kroner.

Småkommuneprogrammet I 2012 etablerte Kommunal- og regionaldepartementet et femårig utviklingsprogram for å styrke utviklingskapasiteten i små distriktskommuner som mangler kapasitet eller kompetanse til å kunne prioritere arbeidet med å utvikle lokalsamfunn. Målgruppen var kommuner med mindre enn 2000 innbyggere, som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet sone III og IV, som mangler kapasitet eller kompetanse i forhold til utviklingsinnsats, som ikke deltar i regionale eller statlige utviklingstiltak knyttet til attraktive lokalsamfunn og ikke Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 146

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

har status som omstillingskommune. I Aust-Agder er kommunene Valle, Bygland og Vegårshei med i Småkommuneprogrammet. I 2013 bevilget KRD 1,1 millioner kroner til satsingen i Aust-Agder. I 2014 foreslår KRD å øke bevilgningen til 3,3 millioner kroner. Fylkeskommunen skal koordinere og følge opp Småkommuneprogrammet i samarbeid med Distriktssenteret. Det foreslås til sammen 39,16 mill. kroner under satsingsområdet ØKT SAMHANDLING.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Det er en rekke klima- og miljøtiltak som er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

1.2 Vurderinger og forslag Utviklings- og miljøtiltak i kollektivtransport Tidligere år er det avsatt midler til utviklings- og miljøtiltak i kollektivtransport som er innarbeidet i avtalen mellom fylkeskommunen og kollektivselskapene i avtaleperioden. Ubrukte midler fra tidligere år vil bli overført til 2014. Ved utgangen av 2013 vil det gjenstå om lag 2,4 mill. kroner som vil bli overført til bruk i 2014. På denne bakgrunn foreslås det ikke avsatt midler til formålet innenfor rammer til RUP Aust-Agder i 2014.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Mange av tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler regionale levekårsutfordringer. Flere tiltak som berører levekår er omtalt under satsingsområdene Det gode livet og Utdanning i RUP Agder.

2.2 Vurderinger og forslag Friluftsløftet 2015 Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en viktig oppgave i å koordinere og stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, regional stat, FoU-miljøer, friluftsorganisasjoner, ideelle lag og organisasjoner innenfor friluftsliv og forvaltning av vilt og innlandsfisk. Fylkesrådmannen foreslo derfor i RUP Aust-Agder 2013 at det i perioden 2013 til 2015 ble avsatt midler til en helhetlig friluftslivssatsing. Satsingen sees i sammenheng med levekår og folkehelse. Det er avsatt 800 000 kroner til prosjektet i 2014.

Levekårsprosjektet ”Tidlig innsats – for god start” Det foreslås avsatt 400 000 kroner til følgeforskningsprosjektet ”Tidlig innsats – for god start”; et treårig prosjekt som er initiert av fylkesmannen. Midlene går til bl.a. en stipendiatstilling. Prosjektet avsluttes i 2014.

Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 147

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

Handlingsplan for folkehelse I tillegg til midler avsatt i RUP Agder, foreslås det avsatt 600 000 kroner til å videreføre tiltak som retter seg spesielt mot kommunene i Aust-Agder.

Butikkutvikling i Sør Satsingen skal videreutvikle levedyktige nærbutikker i distriktskommunene, ved å yte kompetansebistand overfor butikkledelse og ansatte. Den regionale satsingen bidrar til å utløse Merkurmidler avsatt i statsbudsjettet. Det foreslås avsatt 200 000 til Butikkutvikling i Sør i 2014. Det foreslås til sammen 2,0 mill. kroner under satsingsområde DET GODE LIVET.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunnsog arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet Utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

3.2 Vurderinger og forslag Andre prosjekter En rekke tiltak er planlagte videreføringer og/eller prosjekter som går over flere år. Fylkesrådmannen foreslår følgende satsinger i 2014:    

Administrering av KRD-midler: 840 000 kroner. Kvalitetsutvikling i de videregående skolene: 4 mill. kroner. ElevPCer: 4 mill. kroner. Trainee Sør: 400 000 kroner.

Stedsutvikling og historiske bysentra Fylkesrådmannen mener at økt satsing på by- og stedsutvikling kan ha stor betydning for kultur- og næringsutvikling samt gi flere arenaer for økt samhandling mellom det offentlige og næringsliv. For å styrke dette arbeidet er det ansatt en prosjektleder i en treårig prosjektstilling fra høsten 2012. Arbeidet med stedsutvikling er igangsatt i 13 av 15 kommuner. Prosjektleder gir faglige råd til kommunene. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til stedsutvikling og historiske bysentra i 2014.

Byløft 2014 - Tvedestrand I budsjettet for 2012 ble det vedtatt å bevilge midler til et treårig byfornyingsprosjekt i Tvedestrand, Byløft 2014, med hhv. 500 000 kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013 og 2014. Prosjektets mål er å videreutvikle de eldre delene av Tvedestrand sentrum. Det avsettes 1 mill. kroner til formålet i 2014.

Lyttevenner Prosjektets mål er å høyne lesenivået i skolene på Agder. Prosjektet er i gang i flere kommuner i Aust-Agder og videreføres i 2014 i regi av Eldrerådet i Aust-Agder. Det foreslås avsatt 60 000 kroner i 2014.

Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 148

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

Oppfølging av landbruksmeldingen Fylkestinget vedtok en egen landbruksmelding for Aust-Agder i 2012. I forbindelse med denne ble det vedtatt å etablere et Landsbruksforum. Fylkesordføreren leder forumet som hadde sitt første møte i januar 2013. I forumet møtes landsbrukets næringsorganisasjoner, regionale offentlige aktører og tre fylkespolitikere. Forumet ga bl.a. innspill til fylkesutvalget vedr. høringsinnspill til landbruksforhandlingene i 2013. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til oppfølging av landbruksmeldingen i 2014. Aktuelle prosjekter vil bli drøftet med næringsutøvere og med regionale aktører som Fylkesmannen og Innovasjon Norge.

Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har vært engasjert i prosjektet ”Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen” siden 2011. Havforskningsinstituttet er faglig ansvarlig. Prosjektet har sin bakgrunn i prosjektet ”Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune” fra 2003; som nå er modell for marin kartlegging langs kysten. Tvedestrand og Lindesnes er pilotkommuner i prosjektet. Ved å skape økt interesse for lokal forvaltning av marine ressurser er målet å utvikle verktøy som kan bidra til aktiv og bærekraftig forvaltning. Havforskningsinstituttet søker om forlengelse ut 2015 for å kunne måle effekten av de vernesonene som per i dag er etablert. Vest-Agder fylkeskommune ønsker ikke å delta i denne forlengelsen. Prosjektet foreslås derfor finansiert i RUP Aust-Agder i samarbeid med Tvedestrand kommune. Tvedestrand er den kommunen hvor det meste av forskningsaktiviteten i hovedprosjektet har foregått. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til prosjektet i 2014 og 2015. Det foreslås til sammen 11,8 mill. kroner under satsingsområde UTDANNING.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises her til de årlige bevilgningene til riksveg 9 omtalt under kapitelet om økt samhandling i forbindelse med foredling av konsesjonskraftinntektene.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning I dette kapittelet er det oppført en rekke prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom budsjett- og økonomiplanens kulturmidler. Prosjektene finansieres av konsesjonskraft og/eller av regionalutviklingsmidler bevilget i statsbudsjettet.

5.2 Vurderinger og forslag Følgende tiltak er videreføringer fra 2013: 

Næs Jernverksmuseums deltakelse i Jacob Aall-prosjektet. Det avsettes 0,5 mill. kroner til prosjektet i 2014. Det er samlet avsatt 5 mill. kroner til prosjektet fra og med 2010 hvorav det tidligere år har vært bevilget 1 mill. kroner pr. år.

Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 149

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

          

Arendal idrettspark/flerbrukshall. Det avsettes 5 mill. kroner. Fylkestinget har bevilget 25 mill. kroner til hallen, og de utbetales med 5 mill. kroner pr. år i perioden 2011-2015. Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det avsettes 3,305 mill. kroner til utbygging. Bygningsvernsenter. Det avsettes 620 000 kroner Strategisk kulturminneplan. Det avsettes 550 000kroner. Arendal kulturhus, driftstilskudd. Det avsettes 530 000 kroner. Lørdagsskolen. Det avsettes 290 000 kroner. Den kulturelle bæremeisen. Det avsettes 200 000 kroner. Trebåtfestivalen i Risør. Det foreslås avsatt 100 000 kroner. Arrangørkompetanse tilrettelagt for ungdom. Det avsettes 100 000 kroner. Heimoverfestivalen i Åmli. Det avsettes 100 000 kroner. Furøya: Det avsettes 400 000 kroner.

Det vises til hovedkapittelet om kultur for nærmere beskrivelse av disse satsingene.

Profilering Hovefestivalen 2014 Fylkeskommunen ønsker å delta på arenaer hvor målgruppen unge nås. Hovefestivalen er en slik arena. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen i 2014. Det foreslås til sammen 12,15 mill. kroner under satsingsområde KULTUR. Bevilgningene er innarbeidet i tabellen som følger på neste side (tall i 1 000 kroner).

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2013

0. ØKT SAMHANDLING

2014

37 023

39 160

10 000

Setesdal regionråd

4 193

4 260

Regionalt næringsfond Setesdal

1 000

Regionalt næringsfond i Østregionen

3 000

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad

3 100

Birkenes, Iveland, Lillesand kommuner

1 500

Innovasjon Norge - etablererstipend

3 000

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

7 000

6 000

Aust-Agder næringsselskap A/S

3 000

Entreprenørskapsmobilisering

1 030

1 000

Riksvei 9

Oppfølging av regional planstrategi Småkommuneprogrammet 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

Utviklings- og miljøtiltak i kollektivtransport

200

3 300

1 000

Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 150

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2013

2. DET GODE LIVET: Agder for alle

2014

2 250

2 000

Friluftsløftet 2015

800

Tidlig innsats - for god start

400

Handlingsplan for folkehelse

600

Åkle - utvikling av fremtidens landsby

200

Butikkutvikling Sør

200

12 880

11 800

Sykkelturisme i Norge 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Rådgiver næringsseksjon

770

840

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

4 000

ElevPC-er

4 000

550

400

1 000

300

1 000

KASK inkubator Match

400

Oppfølging av landbruksmeldingen

200

Utvikling av Jordøya

500

Arena fritidsbåt

100

300

500

12 503

11 895

Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall prosjektet

1 000

500

Arendal idrettspark/flerbrukshall

5 000

Aust-Agder kulturhistoriske senter, utbygging

2 076

3 305

Tilrettelegging av Arne Vinje Gunnerud utstilling

500

Bygningsvernsenter

620

Ekstraordinær styrking av bygningsvern

340

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Stedsutvikling Historiske bysentra Byløft 2014 - Tvedestrand Lyttevenner

Aktiv forvaltning og marine verdier i kystsonen 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

Planlegging av ny veg til Eydehavn 5. KULTUR: Opplevelser for livet

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

1 060

550

Arendal kulturhus

517

530

Lørdagsskolen

290

Profilering av fylkeskommunen på Hovefestivalen

200

Den kulturelle bæremeisen

200

Kunstarena Torbjørnsbu gruver

700

Trebåtfestivalen i Risør

100

Arrangørkompetanse tilrettelagt for ungdom

100

Heimover

100

Furøya

400

66 156

64 855

RUP Aust-Agder

Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 151

Regionale utviklingsprosjekter 2014-2017

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke av forslagene for 2014 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2013 eller tidligere både i forbindelse med RUP Agder og RUP Aust-Agder. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap:          

Regionplan Agder 2020 – sekretariat Samarbeidsavtale UiA/RIS Virkemidler for reg. FoU og innovasjon (VRI Agder) Ungt entreprenørskap Agder Visit Sørlandet AS Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Entreprenørskapsmobilisering Friluftsløftet 2015 Arena USUS Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen

Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter 152