Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2015–2017 by Aust-Agder fylkeskommune

Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2015â&#x20AC;&#x201C;2017

Vedtatt i fylkestinget 09.12.14

014 014 .10.2014

Innhold 1

Innledning ....................................................................................................................... 3

Overordna regionale mål ................................................................................................. 3

2.1

Nasjonal transportplan ............................................................................................ 3

2.2

Regionplan Agder 2020 ........................................................................................... 4

2.3

Bymiljøavtaler .......................................................................................................... 4

2.4

ATP i Arendalsregionen ........................................................................................... 5

2.5

Sams vegadministrasjon .......................................................................................... 5

Fylkesvegnettet ............................................................................................................... 6 3.1

Forvaltning av vegnettet .................................................................................................. 9 4.1

Inndeling etter funksjon .......................................................................................... 9

4.2

Prioritering av tiltak ............................................................................................... 11

4.3

Forventninger til kommunene ................................................................................ 12

4.4

Byggegrenser og avkjørsler ................................................................................... 13

4.5

Forkjørsregulering ................................................................................................. 13

Fremkommelighet innenfor byer og tettsteder .............................................................. 13 5.1

Kollektiv ................................................................................................................ 13

5.2

Sykkel .................................................................................................................... 14

5.3

Transportsystem Arendal....................................................................................... 15

Fremkommelighet utenfor byer og tettsteder ................................................................ 16 6.1

Vegdekke, bru, tunnel og vegbelysning ................................................................... 7

Modulvogntog og tømmertransport ....................................................................... 17

Trafikksikkerhet ............................................................................................................ 18 7.1

Organisering og styring av arbeidet med trafikksikkerhet ..................................... 18

7.2

Mål og utfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet .................................................. 18

7.2.1 Informasjon, opplæring og kampanjer. .............................................................. 20 8

2014

Miljø .............................................................................................................................. 20 8.1

Klima ..................................................................................................................... 21

8.2

Støy og luftforurensing .......................................................................................... 21

8.3

Vann og biologisk mangfold .................................................................................. 21

8.4

Kulturminner ......................................................................................................... 22

Universell utforming ...................................................................................................... 22

Drift og vedlikehold .................................................................................................. 24

10.1

Standard på drift og vedlikehold ............................................................................ 24

10.1.1

Forfall ............................................................................................................. 26

10.1.2

Tunnel ............................................................................................................ 26

10.1.3

Bru.................................................................................................................. 27

10.1.4

Vegdekker ...................................................................................................... 27

10.2

Driftskontrakter ..................................................................................................... 27

10.2.1 11

Forsøkskontrakt Setesdal................................................................................ 28

Handlingsprogrammet 2015-2017 ........................................................................... 29

11.1

Økonomiske rammer ............................................................................................. 29

11.2

Drift og vedlikehold ............................................................................................... 29

11.3

Investering............................................................................................................. 29

11.3.1

Planprogram ................................................................................................... 31

11.3.2

Anslag ............................................................................................................ 31

11.3.3

Bompengepakker ............................................................................................ 31

Rullering av handlingsprogrammet. .......................................................................... 32

Detaljbeskrivelse av prosjekter .................................................................................. 33

13.1

Utbedringstiltak ..................................................................................................... 34

13.2

Gang- og sykkelvegtiltak ....................................................................................... 38

13.3

Trafikksikkerhetstiltak ........................................................................................... 41

13.4

Miljøtiltak .............................................................................................................. 43

Vedlegg ..................................................................................................................... 44

Foto framside: Leiv Egil Thorsen, Ingvild Møgster Lindaas

2 av 48

1 Innledning Handlingsprogram for fylkesveger 2015-2017 er et styringsdokument for Aust-Agder fylkeskommune. Handlingsprogrammet tar for seg status og utfordringer for fylkesvegene, samt hvordan midlene skal fordeles i perioden 2015-2017. Dokumentet omhandler både investering, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter, og vil være grunnlaget Statens vegvesen har for å iverksette planlegging av prosjekter. Som vegeier har Aust-Agder fylkeskommune det formelle og økonomiske ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen er en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for planlegging, bygging, drift/vedlikehold og forvaltning av fylkesvegene. Ansvarsforholdet reguleres gjennom ramme- og leveranseavtaler. Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder omhandler nå samme tidsperiode som handlingsprogram for riksveg 2015-2017. NTP er grunnlaget for det statlige handlingsprogram. Det er hensiktsmessig at disse handlingsprogrammene omhandler samme periode, noe de til nå ikke har gjort. Dette innebærer at det kun er to år siden forrige handlingsprogram ble vedtatt. Dette handlingsprogrammet erstatter Handlingsprogram 2012 – 2015 for fylkesveger i Aust-Agder. Gjennomføringen av et prosjekt som krever regulering tar fra 2-3 år. For å kunne starte planleggingen i tide, er det foreslått prosjekter i to år utover handlingsplanperioden. Det foreslås derfor at rulleringen av handlingsprogrammet gjøres hvert 2. år, slik at vi hele tiden har et program som strekker seg 2-3 år fremover i tid. Neste rullering av handlingsprogrammet blir i 2017. Arbeidet med handlingsprogrammet har vært gjennomført i nært samarbeid med Statens vegvesen. Alle kommunene har fått skriftlig brev og blitt orientert om arbeidet. Samtlige kommuner i Aust-Agder har gitt innspill til handlingsprogrammet Handlingsprogrammet er godkjent av fylkestinget vedtaksdato og nr. med angitte endringer og tillegg. Disse er innarbeidet i handlingsprogrammet som er endelig godkjent i Hovedutvalg vedtaksdato og nr.

2 Overordna regionale mål 2.1 Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) har fire hovedmål innenfor transportsektoren: fremkommelighet og regional utvikling, sikkerhet, miljø og universell utforming. I arbeidet med Nasjonal transportplan er det uttalt at det vil bli etablert tilskuddsordninger som kan søkes om for å tilrettelegge for økt sykkelbruk i byområder som ikke omfattes av bymiljøpakker. For inneværende handlingsprogramperiode er det ikke etablert noen slik ordning. Ingen byområder i Aust-Agder er nå i posisjon til å inngå bymiljøavtaler med Staten.

3 av 48

2.2 Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 er en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både ved kysten og i innlandet. Kommunikasjon er ett av fem hovedsatsingsområder i regionplanen. Et effektivt og velfungerende samferdselsnett er en forutsetning for å kunne videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele regionen Fylkeskommunene har en felles strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene for perioden 2014 – 2017. Nullvisjonen om ingen drepte i eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. De ambisiøse målene en har for å redusere klimautslippene gjør det nødvendig i sterkere grad å få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Det er nasjonale forventninger om at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i slike prosesser i dialog med kommunene. En større andel av transportbehovet må i tett befolkede områder dekkes av kollektive transportmidler. Et av hovedtiltakene i Regionplan Agder er å utarbeide felles transportplaner som grunnlag for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. I en slik plan vil en se utfordringsbildet innen alle transportformene i regionen i sammenheng.

2.3 Bymiljøavtaler I Stortingets klimaforlik er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Via Nasjonal Transportplan 2014 – 17 er det etablert et felles rammeverk, for helhetlige bymiljøavtaler. Bymiljøavtalene skal inneholde mål for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og en arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport. For gjeldende handlingsprogramperiode er det kun byer som har deltatt i ”Framtidens byer” (de 9 største byområdene i landet) som vil kunne delta i ordningen med bymiljøavtaler. Det er forventet at det vil bli etablert en ordning med bymiljøavtaler for mindre og mellomstore byer i neste handlingsprogramperiode for NTP (2018 – 2023). Skal byområder i Aust-Agder komme i betraktning til å kunne inngå bymiljøavtaler, så er det flere prosesser som det må arbeides med i de nærmeste årene: 

Utøve påvirkning mot statlige myndigheter



Posisjonere byområdene ved å utarbeide areal- og transportplaner.



Skape en offensiv og helhetlig areal- og transportstrategi som samsvarer med nasjonale mål og retningslinjer.

Lillesand, Birkenes og Iveland deltar i ATP-samarbeidet rundt Kristiansand. Kristiansandsregionen er ett av byområdene som er utpekt som aktuell for å inngå bymiljøavtale.

4 av 48

2.4 ATP i Arendalsregionen Arbeidet med areal- og transportplan for Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner er påbegynt. Dette planarbeidet vil bl.a. ha som formål å utvikle et utbyggingsmønster som legger til rette for at økt transportbehov i stor grad kan løses gjennom bruk av sykkel-, gange- og kollektivtransport. I ATP-området er det fremkommelighetsutfordringer allerede i dag. Dette vil være et tema i arbeidet med areal- og transportplanen.

Lyskrysset på Langsæ er fylkets mest trafikkerte kryss (Foto Ingvild M. Lindaas).

2.5 Sams vegadministrasjon Samhandlingen mellom Statens vegvesen Region sør og Aust-Agder Fylkeskommune er regulert gjennom en rammeavtale og årlige leveranseavtaler. Staten skal gjennom Sams vegadministrasjon dekke utgifter til vegforvaltning (saksbehandling, registering etc.), overordnet planlegging og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet, samt byggherrekostnader til drift og vedlikehold. Statens vegvesen skal etter initiativ fra fylkeskommunen som sams vegadministrasjon bistå fylkeskommunen i dens rolle som regional utviklingsaktør med bl.a. analyser, vurderinger, planer og budsjetter av ulike tiltak innenfor transportområdet. Statens vegvesen skal forestå en effektiv utbygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesvegnettet og følge opp den trafikkmessige bruk av det. Videre skal også Statens vegvesen ha nødvendig oversikt og beredskap over risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet for vegnettet i Aust-Agder, samt arbeide tverrsektorielt med beredskapsplanlegging Fylkeskommunen har erfart at det har vært en positiv vilje og uformell dialog i samarbeidet med Statens Vegvesen. Samtidig er det registrert noen avvik i forhold til fremdrift og kostnader. Regionvegsjefen og fylkesrådmannen har derfor igangsatt et fellesprosjekt med målsetting om at Statens vegvesen og fylkeskommunen skal bli mer profesjonelle i samhandlingen.

5 av 48

3 Fylkesvegnettet Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gangog sykkelveger. Fylkevegene har ulik standard og ulik funksjon. Det er registrert store behov for utbedringer. Behovene som er meldt inn har kostnader som er vesentlig større enn det fylkeskommunen har muligheter til å følge opp. Det er derfor nødvendig å ha noen føringer for prioritering av tiltak. Fylkesvegnettet er derfor inndelt i ulike funksjonsklasser. Det pågår et arbeid med omklassifisering av Rv. 420 fra Øygardsdalen i Grimstad til VestAgder grense med tilhørende gangog sykkelveger. Dette vegnettet består av ca.37 km veg og ca. 20 km gangog sykkelveg som da vil komme i tillegg til vegnettet nevnt over.

Tabell 1 Fylkesvegnett (km) i Aust-Agder

Fylkesvegnettet i Aust-Agder 2014 (km) Bilveger Gang- og sykkelveger Totalt

1 522 67 1 589

Trafikkmengder på fylkesvegene Prosentvis andel av trafikkbelastning på fylkesvegene 35 30 25 20 15 10 5 0

Fig. 1 viser prosentandel av fylkesvegene og trafikkbelastning angitt som årsdøgntrafikk. Dette viser eksempelvis at 31 % av fylkesvegnettet i Aust-Agder har under 250 kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt over et år.

6 av 48

3.1 Vegdekke, bru, tunnel og vegbelysning

Vegdekke 1382 km av fylkesvegene har fast vegdekke –asfalt. De resterende vegene, 140 km, har grusdekke. I tillegg har de 67 km gangog sykkelvegene asfaltdekke.

Bru Bru er definert som alle brukonstruksjoner med lengde (lysåpning) 2,5 meter eller mer. På fylkesvegnettet i Aust-Agder er det 486 bruer med en samlet lengde på 7243 meter. I tillegg er det 83 murer og tunnelportaler som hører til bruvedlikehold.

Fylkesvegnettets lengste bru –Tromøybrua på Fv. 409 (Foto: Ingvild M. Lindaas).

Tunnel På fylkesvegnettet i Aust-Agder er det syv tunneler med en samlet lengde på 2,33 km.

Tabell 2 Fylkesvegtunnelene i Aust-Agder

Veg

Tunnelnavn

Fv. 71 Fv. 304 Fv. 323 Fv. 410 Fv. 410 Fv. 411

Egddalen Geiteskaret Heddeneset Havstad - Kuviga Blødekjær Østerå

Fv. 420

Vesterled

Totalt

7 av 48

Lengder (m)

Årsdøgntrafikk 2013

77 215 380 435 922 270

1 800 150 100 15 950 11 700 3 000

8 750

2331

41 450

Blødekjærtunnelen på Fv. 410 er fylkesvegnettets lengste tunnel på over 900 m (Foto: Ingvild M. Lindaas).

Vegbelysning I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunen driften av veglysanlegg på det tidligere riksvegnettet. Drift av veglys på fylkesvegnettet før 2010 var i hovedsak den enkelte kommunes ansvar. Agder Energi Nett står som formell eier av de veglysanleggene selv om disse i sin tid ble bekostet av Statens vegvesen. Anleggene blir nå driftet og vedlikeholdt gjennom elektrokontrakten på vegeiers bekostning, langs fylkesveg for fylkeskommunens regning. Nyere forskrifter pålegger en klarlegging av drifts- og eieransvaret for elektriske anlegg. Det pågår et samarbeid mellom Agder Energi Nett og Statens vegvesen med å overføre det formelle eieransvaret til vegeier. Når dette arbeidet er gjennomført, vil det bli lagt fram en sak for fylkeskommunen til behandling.

8 av 48

4 Forvaltning av vegnettet 4.1 Inndeling etter funksjon Fylkestinget vedtok 17.06.14 en inndeling av fylkesveinettet etter funksjon. Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet skal gi kunnskap som kan benyttes til en helhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet. Funksjonsinndelinga skal legges til grunn ved vurdering av behov for standard som bredde, kurvatur osv. på ulike vegstrekninger. De skal også være grunnlag for prioriteringer av drifts- og vedlikeholdstiltak, samt investeringer i handlingsprogrammet. Ved langsiktig planlegging og dimensjonering av innsatsen på fylkesvegnettet skal funksjonsklassene legges til grunn. Tabell 3 Kriterier for inndeling i funksjon

Veifunksjon A. Nasjonale hovedveier B. Regionale hovedveier C. Lokale hovedveier

D. Lokale samleveier

E. Lokale adkomstveier

Kriterier Alle riksveier (inkl. ramper, armer og rundkjøringer) Veier med regional funksjon, overordnet/regional betydning, viktige veier for næringslivet, viktige omkjøringsruter, sammenhengende transportruter. Sammen med riksveiene utgjør disse et overordnet transportnett. Disse veiene har den største andelen lange reiser (over 50 km). Veier med viktig lokal, men også en viss regional, funksjon hvor hovedfunksjonen er viktige forbindelsesveier mellom funksjonsklasse A og B samt forbindelse til områdesentra og lokalsentra. Også disse veiene brukes av trafikk med lange reise, men reiselengden er i hovedsak kortere enn for klasse B. Hovedveier/-gater i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse C. I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveier og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til næringsområder og til eller mellom mindre lokalsentra og grendesentra. Disse veiene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veier i funksjonsklasse B og C. Samleveier i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse D. Veier som kan være samleveier, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomheter langs disse veiene. Transportfunksjonen er underordnet, veien ansees kun å ha lokal funksjon.

Funksjonsinndelingen av fylkesvegnettet er basert på et sett av kriterier:  Reiselengde og transport Stor andel lange reiser (fjerntrafikk) og veger som er viktige for regionalt og nasjonalt næringsliv, vil gi høy funksjonsklasse. Der to veger i utgangspunktet er like, kan trafikkmengden være avgjørende for om vegene kommer i samme klasse. Veg med stor andel lange reise indikerer en viktig transportfunksjon.  Sammenheng mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger Vegsamband mellom kommunesenter og veg med funksjonsklasse A eller B bør minst ha funksjonsklasse C.  Befolkningskonsentrasjoner Tettsteder, bygder og grender skal minst ha en vegforbindelse med funksjonsklasse D til veg med høyere funksjonsklasse. Det samme gjelder befolkningskonsentrasjoner av en viss betydning.  Vegtetthet I områder med mange veger er det lettere å gradere vegnettet i flere nivå, dvs. prioritere mellom en eller flere parallelle vegstrekninger. I spredtbygde områder er det færre veger og hver veg har en blanding av transport-og adkomstfunksjon. På grunnlag av dette kan en større del av vegene i et område 9 av 48

med høy vegtetthet graderes i lavere funksjonsklasse enn i spredtbygde områder.  Vegens funksjon i det nasjonale vegnettet Det er tatt hensyn til vegens funksjon på andre sida av fylkesgensa, samt trafikkbelastning.  Spesielle hensyn, omkjøringsveger/beredskap Veger som er definert eller har funksjon som omkjøringsveg for nasjonale hovedveger skal minst ha funksjonsklasse D. I vurderinga skal det legges til grunn om det er alternative veger og om omkjøringsvegene har god nok driftog vedlikeholdsstandard til å kunne ta imot riksvegtrafikk ved uønska hendelser.

Fig 2. Fylkesvegene i Aust-Agder delt inn i funksjonsklasse hvor grønn=B, gulgrønn= C, blå= D og Rød = E (Svart= A (riksveg)).

10 av 48

4.2 Prioritering av tiltak Målområdene i Nasjonal Transportplan omfatter mange tema og utfordringer. Fylkeskommunen har ikke ressurser til å satse tungt innenfor alle områder. I Aust-Agder har gangog sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak hatt høy prioritet i handlingsprogrammene for fylkesveger. Fremkommelighet for personbiltrafikken har i liten grad vært prioritert som en konsekvens av begrensede ressurser i forhold til behovene. Fremkommelighet for transportnæringen og spesielt tømmernæringen er et tema som det arbeider aktivt med. Det er en målsetting å åpne aktuelle vegstrekninger for 60 tonn totalvekt og 24 meters tømmervogntog. Mange utbedringsbehov for tømmernæringen kan løses over vedlikeholdsbudsjettet. Gang- og sykkelvegprosjekter som binder sammen boområder, skolevegprosjekter og gangsykkelveg som binder sammen eksisterende GSV-strekninger (”missing link”) er viktige tiltak som bør gis høy prioritet. I byområder kan det være enkelte gangsykkelvegstrekninger som har mangler og som kan ha stort potensiale for økt sykkelbruk. Dette bør også prioriteres i handlingsprogrammet. De fleste gangog sykkelveg-utbygginger er også trafikksikkerhetstiltak. Andre typer trafikksikkerhetstiltak som f.eks. ombygging av kryss, utbedring av siktsoner, utbedring av standardsprang på de viktigste vegene bør også gis prioritet. Følgende satsingsområder prioriteres:  Gang- og sykkelvegprosjekter som binder sammen boområder, skolevegprosjekter og gangsykkelveg som binder sammen eksisterende GSV-strekninger  Gang- sykkelvegstrekninger som har mangler og som kan ha stort potensiale for økt sykkelbruk.  Trafikksikkerhetstiltak  Utbedring av ”flaskehalser” for tømmernæringen  Uheldige standardsprang på regionale hovedveger som medfører sikkerhetsrisiko. Ved prioritering av tiltak på fylkesveg generelt vil følgende kriterier vektlegges:  Vegens funksjon; lokalveg, samleveg, regionalveg  Trafikkmengde; årsdøgntrafikk  Ulykkessituasjon  Fremkommelighet Ved prioritering av gangog sykkelprosjekter vil følgende kriterier vektlegges:  Vegens funksjon  Om det finnes tilbud til myke trafikanter i dag  Om strekningen er skoleveg (herunder avstand på 2 og 4 kilometer)  Potensialet for at gående og syklende vil benytte tilbudet (bosettingsmønster)  Viktige målpunkter (skole-fritid)  Potensialet for økt trafikksikkerhet og trygghet  Fartsnivå  Manglende sammenheng i dagens gangog sykkelvegnett  Ulykkessituasjon Store vegprosjekter og utbygging av et samlet gangog sykkelvegnett krever store investeringer som må finansieres på andre måter som for eksempel via såkalte bypakker og bymiljøavtaler. Planlegging av tiltak kan likevel skje innenfor fylkesvegbudsjettet.

11 av 48

4.3 Forventninger til kommunene Det er gjennom kommunens arealplanlegging at det fattes vedtak som har konsekvenser for fylkesvegnettet. Fylkeskommunen må gi klare uttalelser til hva kommunene må legge til grunn for utvikling av fylkesvegnettet. 

I overordnet planlegging må kommunene prioritere en arealbruk som bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivløsninger og øke sykling og gange.



Når kommunene godkjenner nye utbyggingsområder eller nyetableringer som genererer behov for nye tiltak på fylkesveger, skal det stilles rekkefølgekrav som sikrer at økte behov på fylkesvegnettet ferdigstilles samtidig med utbyggingene.



Enkeltboliger må ikke godkjennes der tilfredsstillende trafikksikkerhet ikke oppnås.



Trygge snuplasser for buss og foreldrekjøring ved skolene er et skoleeieransvar uavhengig av om det er fylkesveg eller kommunal veg.



I planlegging av større utbyggingsområder skal det tilrettelegges for gode kollektivløsninger som en del av utbyggingen.

Ny rundkjøring på Fv. 409 på Tromøy er et rekkefølgekrav for å få bygd ut Marisberg boligområde. (Foto: Ingvild M. Lindaas)

12 av 48

4.4 Byggegrenser og avkjørsler Fylkestinget godkjente i møte 26.2.2013 Retningslinjer for behandling av avkjørsels- og byggegrensesaker. Retningslinjene skal legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaksbehandling. Hensikten med retningslinjene er å sikre en mest mulig enhetlig behandling av avkjørsels- og byggegrensesaker ut fra hvilken funksjon de enkelte vegene har. Retningslinjene er også ment å skulle bidra til å sikre bedre miljø og trafikksikkerhet langs vegnettet samt sikre areal for fremtidige vegutvidelser inklusiv kollektivfelt og gangog sykkeltraseer. Retningslinjene og oversikt over fylkeskommunens hjemmeside: http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Samferdsel/Avkjorsels--ogbyggegrenser/

4.5 Forkjørsregulering Vegdirektoratet har vedtatt en nasjonal strategi for forkjørsregulering av veger: «Alle riks- og fylkesveger utenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger. Alle riksveger og primære fylkesveger innenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger. Kommunale veger/gater med funksjon som hovedveg eller samleveg bør også være forkjørsveger.» Bakgrunnen for dette er at det er varierende praksis for hvilke hoved- og samleveger som er forkjørsregulert. Utvidet bruk av forkjørsregulering av hoved- og samleveger vil gi entydige vikepliktforhold og bedre trafikksikkerheten og trafikkavviklingen. I kollektivtraseer vil det gi bedre framkommelighet for buss og taxi og større komfort for passasjerer. Framkommeligheten for syklister på forkjørsveg vil også bli bedre. Undersøkelser viser at også trafikksikkerheten for gående som skal krysse forkjørsveg blir bedre. Antall fotgjengerulykker og alvorlighetsgraden ved personskadeulykker ble redusert etter forkjørsregulering. Statens vegvesen har gjennomført en kartlegging av fylkesveger som faller inn under strategien i Aust-Agder og har beregnet kostnadene med innføring av forkjørsveger til mellom 5 og 6 mill. kroner.

5 Fremkommelighet innenfor byer og tettsteder Slik det er beskrevet i Regional planstrategi for Aust-Agder 2012-2016 forventes det at transportbehovene vil øke i årene som kommer, som følge av befolkningsvekst og generell velstandsøkning. I byer og bynære områder må det meste av trafikkveksten fremover dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange

5.1 Kollektiv Kollektivtilbudet i fylket bærer preg av at det er en befolkningskonsentrasjon langs kysten. Et godt kollektivtilbud må ha effektive kjøreruter med et godt kundegrunnlag som igjen gir grunnlag for en høy frekvens. Et forbedret kollektivtilbud krever økte offentlige ressurser, 13 av 48

noe som er en utfordring over hele landet. I Aust-Agder er det linje 1 og 5 (101 og 100 fra 1.1.2015) som har flest passasjerer. Begge rutene har mer enn 500.000 passasjerer. Linje 1 (101) starter ved Eydehavn og går langs Fv. 410 til Arendal, hvor den fortsetter langs Fv. 420 over Nedenes/Fevik til Grimstad. Denne linjen er derfor prioritert ved oppgradering av holdeplasser i dette handlingsprogrammet, jf. kap. 9. Det vil også være naturlig å tenke kollektivfelt inn mot sentrumsområder for å øke attraktiviteten.

5.2 Sykkel Hovednett for sykkel er et godt grep for å legge til rette for sykling i byer og tettsteder. Nyere forskning viser at for å oppnå en høy sykkelandel er det viktig med et sammenhengende, godt utbygd sykkelnett med høy kvalitet i detaljene. Det er også viktig med høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter. Sykkelkultur og sosial aksept er det tredje kriteriet som har direkte betydning for sykkelandelen. I Nasjonal sykkelstrategi er det et mål om at alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal ha en hovedplan for sykkelvegnettet. Arendal og Grimstad kommuner har utarbeidet slike planer, hvor Arendals plan er utformet som en juridisk bindende arealplan. Statens vegvesen har mål om at også Lillesand og Grimstad kommuner skal ha juridisk bindende kommunedelplaner for sykkel innen 2018. Sykkelplanlegging har gått fra å fokusere på å skille de myke trafikantene fra kjøretøyene, til nå også å skille de myke trafikantgruppene. Flere sykkelløsninger som planlegges legger opp til å skille de gående fra syklende, for eksempel sykkelveg/sykkelfelt med fortau. Eksempel på dette er etablerte sykkelfelt langs Fv. 420 fra Strømmen til Utnes og nye sykkelfelt på Fv. 420 ved Langsæ. Det å skille gående og syklende med egne arealer er et viktig grep for trafikksikkerheten og effektiviteten der det er en høy andel av myke trafikanter.

Sykkelfelt langs Fv. 420, His (Foto Ingvild M. Lindaas).

14 av 48

Gang- og sykkelveg langs Fv. 192, Færvik-Sandum (Foto Ingvild M. Lindaas).

I nasjonale retningslinjer er det også et skifte i prioritering av prosjekter ved at det er blitt mer fokus på hva slags løsninger som er attraktive og har et stort potensial for å få flere til å sykle. Sammenlignet med tidligere mål som var å få flest mulig bygde km med gangog sykkelveger. Det vil være viktig for å oppfylle målet om å doble sykkelandelen og å dempe trafikkveksten. Grimstad har vært sykkelby siden 2006. Det er besluttet at Arendal også skal omfattes av sykkelbyarbeidet. Kommunene Arendal og Grimstad har sammen med Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen opprettet en felles arbeidsgruppe for å ivareta sykkel og gange i denne regionen. Gjennom informasjon, kampanjer, opplæring ønsker partene å fokusere på økt bruk av sykkel og gange til skole, arbeid og som et mulig og naturlig valg på mange av de reisene som i dag utføres med bil. I handlingsprogrammet er det avsatt årlige midler til denne sykkelregionen. Midlene kan benyttes til enklere sykkeltiltak slik som sykkelparkering, kampanjer og skilting. Det er også satt av årlige midler til gangog sykkelveginspeksjoner langs Fv. 410, Fv. 420 og Fv. 42. Gjennom gs-inspeksjoner får vi kartlagt feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak på vegnettet. Dette kan være forhold som går på drift/vedlikehold, vegoppmerking, veglys mv. De nasjonale målsettinger om økt sykkelbruk er ambisiøse. Skal målene innfris, må det forventes økte statlige midler til fysiske tiltak.

5.3 Transportsystem Arendal I Aust-Agder er det få strekninger der trafikken forsinkes vesentlig. Tilførselsveiene til Arendal samt Vesterled i Grimstad har rushtidsutfordringer. Trafikktellinger på hovedvegene inn mot Arendal viser flere steder trafikkmengder på over 16000 kjøretøy/døgn. Det blir observert at trafikken brer seg ved at folk kjører igjennom boligområder for å unngå kø. Noen av de mest sentrale kryssene i Arendal er allerede hardt belastet. Det er forventet at disse vegstrekningene vil kunne få betydelige fremkommelighetsproblemer dersom ikke dagens vegnett videreutvikles.

I krysset på Harebakken i Arendal oppstår det kø i morgen- og ettermiddagsrushet. (Foto Ingvild M. Lindaas).

15 av 48

Det vil ikke være mulig å finansiere større vei- eller kollektivtiltak i byområdene over det ordinære fylkesveibudsjettet. Det bør legges til grunn at det kan inngås bymiljøavtale som omtalt i pkt. 2.1. Det vil også kreves at det gjøres tiltak for å overføre større deler av transportbehovet til kollektivtrafikk, sykkel og gange. Gjennom bymiljøavtaler deltar staten med delfinansiering. Fullfinansiering av prosjektene må skje gjennom lokal brukerfinansiering med bompenger eller tilsvarende. Det legges opp til at areal- og transportplanarbeidet som er omtalt i pkt. 2.2 vil jobbe med disse problemstillingene. På bakgrunn av konklusjonene i ”Forstudie for fremtidig transportsystem i Arendal” er det startet opp planlegging på følgende områder:  Kommunedelplan Myrene-Stoa-Strømmen  Reguleringsplan Ny Fv. 409 Krøgenes-Tromøybrua  Forprosjekt for ny veg mellom Eydehavn og ny E18

6 Fremkommelighet utenfor byer og tettsteder Aust-Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn som er avhengige av et velfungerende vegnett som reduserer avstandsulempene, både for arbeidspendlere og næringsliv. Det er foretatt en funksjonsinndeling av fylkesvegnettet jfr. kap.4. Mange fylkesveger fremstår som lokale adkomstveger, andre fremstår som lokale samleveger. En del fylkesveger fremstår som hovedveger som binder fylket sammen. Langs kysten er Fv. 410 og Rv. 420, som strekker seg fra Tvedestrand i øst til Vest-Agder grense, en viktig transportåre. Vegen går gjennom de største byene og tettstedene i fylket og den har stedvis stor trafikktetthet og enkelte steder spesielle utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. For innlandet er spesielt Fv. 42 og Fv. 415 viktige veger for innlandskommuner som Froland, Evje og Hornnes, Åmli og Vegårshei. Fv. 42 er hovedvegforbindelsen mellom Arendalsområdet og Setesdal/Rv. 9 og videre til Vest-Agder. Videre er Fv. 415, Fv. 404 og Fv. 402 mateårer mellom kysten/E18 og Rv. 41 Hele Fv. 415 har nå fått tilstrekkelige vegbredde og gul midtlinje. Det er et mål å bedre vegstandarden på Fv. 42 mellom Arendal og Evje for å unngå trafikkfarlige standardsprang. Det vil innebære breddeutvidelse og utretting av enkelte kurver. I Østre del av Agder går vegene Fv. 416, Fv. 418 og Fv. 414 fra kysten og innover til Gjerstad og Vegårshei. Fv. 403/405 går igjennom Iveland kommune. I Setesdal er de viktigste fylkesvegene Fv. 45 som går fra Telemark til Rotemo/Rv.9 og Fv. 337 fra Brokke/Rv. 9 inn i Vest-Agder. Veger som i fremtiden skal fungere som omkjøringsveger for E18 og Rv. 9 bør vies spesiell oppmerksomhet i forhold til risiko og sårbarhet. Det er viktig med en gjennomgang av krav til standard og ansvarsdeling mellom stat og fylkeskommune for omkjøringsveger for E18 og andre samfunnskritiske riksveger. Det er en utfordring å opprettholde et godt kollektivtilbud utenfor tettbygd strøk da kundegrunnlaget er lavt. Utenfor tettbygde strøk vil satsning på sykkel som regel begrense seg til skolevegtiltak og turistsykling. 16 av 48

Fylkesveg 42 er hovedforbindelsen mellom Arendalsområde og Setesdal, her ved Hovland i Birkenes (Foto Vegbilder SVV).

6.1 Modulvogntog og tømmertransport Det har i senere tid vært stort fokus på å åpne deler av vegnettet for modulvogntog med maks tillatt vogntoglengde på 25,25 meter og maks totalvekt på 60 tonn. Tabell 4 viser hvilke vegstrekninger i Aust-Agder som fra 1.9.2014 er tillatt for modulvogntog. Det arbeides videre med å få inn korte tilknytningsstrekninger fra E18 i dette vegnettet. Tabell 4 Vegstrekninger i Aust-Agder hvor det er tillatt for modulvogntog.

Vegnr. Strekning

Maks totalvekt

E18 Fv.407 Fv.408 Fv.415

Bk Bk Bk Bk

Telemark grense - Vest - Agder grense Rannekleiv X El8 - Rykene X Fv. 408 Rykene X Fv.407 - Rykene X Fv.173 Fianesvingen X E18 - Jordøya X kv vest

10 10 10 10

60 60 60 60

Maks vogntoglengde 25,25 25,25 25,25 25,25

Fra 2010 har det vært et nært samarbeid med tømmernæringen i prioriteringen av oppskriving av fylkesvegnettet til å kunne utnytte hele lastekapasiteten til de nye tømmervogntogene. Opprinnelig var maks dimensjoner for tømmervogntog 22 meter vogntoglengde og 56 tonn totalvekt. I 2013 ble dimensjonene på tømmevogntog endret til maks 24 meter vogntoglengde og 60 tonn totalvekt. Et stort arbeid pågår med å kontrollregne eksisterende bruer over 16 meter og å forsterke de som har vist seg for svake. Bruene som ble forsterket i forhold til den tidligere totalvekten, kan også tillates for 60 tonn. Økningen av tømmervogntoglengden fra 22 til 24 meter vil i større grad måtte vurderes ut fra veggeometri og trafikksikkerhet, enn ut fra bruenes bæreevne. Etter den siste revisjonen av veglistene 1.9.2014, er 852 km (56 %) av fylkesvegnettet i Aust-Agder tillatt for 24 meters tømmervogntog og 56 tonn totalvekt. Av dette er 343,5 km av fylkesvegnettet tillatt for totalvekt 60 tonn (22,5 %). Det gjenstår fortsatt flere bruer med behov for forsterkning.

17 av 48

Tabell 5 Antall Km fylkesveg i Aust-Agder er tillatt for tømmervogntog, totalvekt på 56 og 60 tonn.

Tømmervogntog 24 meter, 60 tonn 24 meter, 56 tonn Sum

Fv. Aust-Agder Km 343,534 508,476 852,010

% 22,56 33,40 55,96

Hele landet % 13,66 8,04 21,70

7 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge baseres på en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken. Aust-Agder fylkeskommune er fylkets klart største vegeier, og har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I tidsrommet 2007 til 2012 utgjorde antallet drepte og hardt skadde på fylkesveg ca. 45 % av det totale antallet. Det tilsier at vi er avhengig av en betydelig trafikksikkerhetsinnsats på dette vegnettet for å nå nasjonale målsettinger. Nasjonal transportplan 2014 - 2023 har som ambisjon en halvering av antall drepte/hardt skadde. Det betyr at det i 2024 skal være maks 500 drepte/hardt skadde pr. år, hvorav maks 100 drepte på landsbasis.

7.1 Organisering og styring av arbeidet med trafikksikkerhet Strategiplanen for trafikksikkerhet for Agderfylkene 2014 – 2017 er hoveddokumentet for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesnivå. Planen tar utgangspunkt i Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. I Aust-Agder er det et administrativt utvalg (Trafikksikkerhetsforum) bestående av representanter fra fylkeskommunen, Politi, Helse, Utdanning, Trygg Trafikk og Statens vegvesen som skal etterse at planen følges opp. Fylkeskommunenes handlingsprogram for fylkesvegnettet vil være hovedverktøyet i gjennomføringen av de ulike vegtiltakene. Fylkeskommunen vil også være en viktig aktør i arbeidet med å påvirke trafikantene til trafikksikker atferd, da oftest i samarbeid med Statens vegvesen, kommuner og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen stiller krav om kommunal trafikksikkerhetsplan for å søke fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. For tildeling av midler i 2016 bør det settes krav til at trafikksikkerhetsplanene rulleres som en del av kommuneplanarbeidet. Høsten 2013 hadde 13 av 15 kommuner kommunale trafikksikkerhetsplaner. Flere av disse er av eldre dato.

7.2 Mål og utfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet Aust-Agder har hatt en svært positiv utvikling, med mer enn en halvering av drepte og hardt skadde etter år 2000.

18 av 48

På noen områder kommer vi imidlertid i perioden 2007 – 2012 dårlig ut sammenlignet med landet for øvrig. Dette er på følgende områder: Andel skadde/drepte:  MC- 18%- og mopedulykker - 7% . Landets høyeste andel drepte/hardt skadde i begge grupper.  Utforkjøringsulykker – blant fylkene med høyest andel drepte/hardt skadde - 42 % .  Aldersgruppen 16-19 år – Aust-Agder har høyest andel drepte/hardt skadde - 20%.

Fig. 3 Drepte og hardt skadde i perioden 2007-2012 i Aust-Agder, fordelt på ulykkestyper langs riks, fylkes-, kommunal- og privat veg.

Fig. 4 Drepte og hardt skadde i Aust-Agder –Utvikling 2000-2012 og kurve for 2014-2024 der det nasjonale målt er brutt ned på fylkesnivå.

19 av 48

Aust-Agder fylkeskommune skal i planperioden arbeide aktivt for å bidra til å nå tilstandsmålene i Nasjonal tiltaksplan. Gjennom de årlige budsjettpostene vil strategiplanen bli fulgt opp med mer konkretet tiltak.

7.2.1 Informasjon, opplæring og kampanjer. Fylkeskommunen delfinansierer ulike samarbeidsprosjekter innenfor TS-området. Samarbeidet med Trygg Trafikk om «Trafikksikker kommune» kan gi et løft for trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner/fylket. Froland, Grimstad, Iveland og Birkenes har inngått avtale om å innføre konseptet, og flere kommuner ser på mulig deltakelse. Myra sykkelgård er et suksessprosjekt for sykkelopplæring av barn. Gjennom sykkelgården gis lærerne et viktig verktøy til å kunne imøtekomme deler av læreplanens kunnskapsmål. Aust-Agder fylkeskommunen finansierer dette tilbudet.

På Fv. 211 Rennebakken, Hisøy er det etablert et fortau for skolebarn, sikret rekkverk og utbedret siktsone i kryss (Foto: Ingvild M. Lindaas).

På Fv. 420 Kryss Dydens vei, Langsæ er kryss og fortau strammet opp, siktsone sprengt ut og opphøyd gangfelt etablert (Foto: Ingvild M. Lindaas).

8 Miljø Dagens transportsektor bidrar til klimagassutslipp, støy- og lokal luftforurensning, forringelse av naturmangfold og fragmentering. Trafikkveksten er den viktigste enkeltårsaken til at det er krevende å redusere miljøbelastningen fra transport. Staten legger stor vekt på å begrense de negative virkningene transport har på miljøet. Vegtrafikk påvirker lokalmiljø i form av støy og redusert lokal luftkvalitet. Vekst i trafikk og utbygging av ny infrastruktur kan føre til fragmentering og forringelse av naturområder, med negative følger for naturmangfold. Utbygging av infrastruktur kan også ha negative konsekvenser for kulturlandskap og kulturminner. Det er nødvendig å prioritere arbeidet med miljøutfordringene.

20 av 48

8.1 Klima Aust-Agder fylkeskommune arbeider langsiktig med å møte klimautfordringene og morgensdagens lavutslippssamfunn, innenfor egen organisasjon og gjennom Klimaparter. Det er derfor naturlig at økt miljøsatsing også omfatter fylkesvegene. Fylkeskommunen bør arbeide systematisk med å legge til rette for at veksten i persontransporten i byområdene i størst mulig grad tas med kollektivtransport, sykkel og gange (jf. kap. 2.3.).

8.2 Støy og luftforurensing For støy fra eksisterende veger angir forurensningsforskriften en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet). For perioden 2015-2017 indikerer beregninger at det ikke vil være boenheter som vil ha innendørstøy over 42 dB langs fylkesvegene i AustAgder. Men dette kan eksempelvis endre seg med økende trafikk. Tiltak knyttet til oppfyllelse av forurensningsforskriftens krav vil ofte være avbøtende tiltak i form av fasadeisolering og støyskjerming. Selv om det ikke er registrert støyutsatte boliger langs fylkesvegene etter gjeldende forskriftskrav, vil allikevel mange oppleve å være plaget av støy fra vegtrafikk Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging kommer til anvendelse ved planlegging av ny/utvidelse av eksisterende støyende virksomhet (f.eks. ny veg, økning av antall kjørefelt). For fylkesvegnettet i Aust-Agder utløser ikke miljø-, sikkerhets- og kollektivtiltak krav om kartlegging og utbedring av støyforholdene. Tiltak for myke trafikanter og ombygging av gater og knutepunkter utløser heller ikke kartlegging og utbedring av støy. Forurensningsforskriftens kapittel 7 inneholder juridisk bindende grenseverdier for blant annet svevestøv og nitrogendioksid. I Aust-Agder er det ingen målestasjoner for lokal luftforurensning.

8.3 Vann og biologisk mangfold EUs rammedirektiv for vann har satt miljømål for alt vann. Landet er inndelt i mange vannregioner. For å oppfylle miljømålene i vanndirektivet skal hver vannregion utarbeide en sektorovergripende regional forvaltningsplan med et tilhørende tiltaksprogram. AustAgder blir berørt av de fire vannområder: Gjerstad/Vegår, Nidelva, Tovdal og Otra. Avrenning fra veger kan forringe vannkvaliteten. Det må forventes at tiltaksplanen vil omfatte vegtiltak, f.eks. kulverter, innsnevringer og salting. Forvaltningsplanen skal være vedtatt innen 2015. For vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal har det, blant annet, vært stort fokus på sjøørretbekkene og tiltak i disse bekkene. For fylkesvegenes del vil mulige fiskevandringshindre være mangler ved rør og kulverter under vegene. Vi har i dag ikke fullstendig oversikt over mulige problemområder og en evt. prioritering av disse. I løpet av handlingsplanperioden bør mulige fiskevandringshindre registreres. Ved rullering av driftskontrakter blir det satt krav til «Salt Smart –prinsippet», slik at det hindrer unødvendig forbruk av salt, og dermed unngår at tålegrensen for ulike naturtyper og arter overskrides. Statens vegvesen er i gang med et regionalt prosjekt for å måle innholdet av miljøskadelige stoffer av tunnelvaskevann som slippes urenset ut i bekk. Blødekjærtunnelen og Østeråtunnelen omfattes av prosjektet.

21 av 48

Naturmangfoldloven og forurensningsloven legger til grunn at beslutninger skal være basert på kunnskap om hvilket naturmangfold som blir påvirket og om virkninger av samlet belastning av tiltak på økosystemer og naturmangfold. Føre var- prinsippet skal legges til grunn når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap. Både i investeringsprosjekter og driftskontrakter arbeides det systematisk med flere problemstillinger knyttet til miljø, bl.a. fremmede skadelige arter. Det utarbeides en ytre miljøplan som blir innlemmet i konkurransegrunnlaget, dels som generelle føringer og dels som konkrete tiltak.

8.4 Kulturminner Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner fra 2002 ble utarbeidet av Vegdirektoratet i samarbeid med Riksantikvaren. Langs fylkesvegnettet i Aust-Agder er Fv. 11 Songe - Sauvika, Fv. 278 Åmfoss bru, Fv. 351 Søndeled – Telemark gr. og Fv. 415 Ubergsmoen – Rislandsfeta helt eller på objektnivå omfattet av Nasjonal verneplan. Av vegparseller er del av Fv. 415 fredet som kompensasjonsveg (nedlagt jernbanestrekning). Fv. 351 er et godt eksempel på veg med 1960-talls preg og linjeføring typisk for 1930-tallet som er godt tilpasset kystlandskapet. Vegen inngår i Nasjonal verneplan, imidlertid har Riksantikvaren signalisert at fredningssaken stoppes. Hensikten med vernet er å bevare linjeføring og utforming med bredde, vegskulder og de ulike typene autovern. Endelig avklaring av framtidig vern vil skje i en dialog mellom Aust-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Vegdirektoratet er tillagt forvaltningsansvaret for vernet av denne vegen. Kostnadene til vedlikehold av veger/objekter i verneplanen som er i drift ivaretas gjennom ordinære vedlikeholdsbudsjetter.

9 Universell utforming I NTP 2014-2023 er universell utforming et av fire hovedmål. Flere lover legger føringer for denne satsingen. Ved etablering av nye infrastrukturtiltak stilles det krav til universell utforming. Når universell utforming integreres i planleggings- og byggefasen, fører det bare til en mindre ekstrakostnad. Oppgradering av eksisterende infrastruktur kan være mer kostbart. Ved at befolkningstette områder prioriteres ved opprusting, får en mest nytte av tiltaket. Aust-Agder fylkeskommune har fått tildelt 7 mill. kroner i såkalte BRA-midler fra staten til oppgradering av holdeplasser. Det har vært et krav om 25 % finansiering fra fylkeskommunen. Strekningen Fv. 410/420 linje 1 Eydehavn – Grimstad er den mest trafikkerte kollektivaksen i fylket. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ha fokus på oppgradering av holdeplasser langs denne linjen. Ordningen med BRA-midler videreføres ikke i 2015. En legger til grunn at fylkesveimidler fortsatt prioriteres til linje 1. Tiltakene som gjøres for å få en bussholdeplass universell utformet har mange kostnadseffektive effekter for kollektivtrafikken. Faktorer som at inn- og utkjøringen lettere er tilpasset bussen og at passasjerer står klar der hvor bussdøra åpnes, gjør at bussen sparer noen sekunder på hver holdeplass. Dersom en legger sammen sekunder spart på hver holdeplass vil dette etter hvert utgjøre minutter på hele linjen. I tillegg øker en kvaliteten og attraktiviteten ved å ha god standard på holdeplassen ved bl.a. lehus og sykkelparkering.

22 av 48

Tabell 6 Status på universelt utformende holdeplasser på Fv. 410/420 linje 1 Eydehavn-Grimstad

Veg 410

Sted Eydehavn - Saltrød

410

Saltrød - Krøgenes

410

Krøgenes - Arendal

420

Arendal sentrum

420 420

Arendal – Strømmen His – Utnes

420

Utnes – Vollekjær

420

Vollekjær - Vik

420 420 176 Sum Sum

Tiltak Opprusting av 10 holdeplasser Ny veg/gs-veg/holdepl. I 2006/2007 Opprusting av 12 holdeplasser Holdeplass ved Arena Holdeplass ved Sparebanken sør Utsatt i påvente av områdeplan Opprusting av 5 holdeplasser Prioritert 8 holdeplasser

Opprusting av 9 holdeplasser Bie – Grimstad Opprusting av 6 sentrum holdeplasser Grimstad sentrum Gateterminal, to holdeplasser Sam Eyde vg. skole Nye holdeplasser 2010 – 2013: 21, 7 mill., herav tilskudd 5,5 mill. 2014 : 4,9 mill., herav tilskudd 1,5 mill.

Status Ferdig, unntatt holdeplasser ved Neskil. Ingen tiltak Ferdig, unntatt holdeplasser i Barbubukt Ferdig Lehus vurderes. Ikke gjennomført Ferdig Prosjektering påbegynt 2014 Ferdig 2014 Prosjektering påbegynt 2014 Ferdig Ferdig

Holdeplassen på Fv. 410 ved Krøgenes betjenes både av linje 1, 2 og 3. I 2013 ble den rustet opp med god inn- og utkjøring for bussen, kantsteinshøyde som gjør det mulig å komme trinnløst inn med rullestol/barnevogn, taktil merking som forteller hvor bussdøren kommer, lehus med plass til rullestol, merking i bakkant for svaksynte og benk, samt sykkelparkering. (Foto: Ingvild M. Lindaas).

23 av 48

Sum

26,5 mill.

Det er etablert en kollektivgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Agder Kollektivtrafikk (AKT) og Statens vegvesen som møtes jevnlig. Gruppa behandler også henvendelser fra brukere om bedre tilrettelegging på enkelte eldre holdeplasser. Kollektivgruppa har god oversikt over bruken av de forskjellige holdeplassene og kan således prioritere mindre tiltak som oppsetting av leskur o.l. for å imøtekomme brukerne.

10 Drift og vedlikehold Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Tiltak for å opprettholde vegens funksjonalitet (drift) prioriteres foran vedlikehold. Driftskostnadene vil variere avhengig av vær og nedbørsmengder. Ofte er det slik at man må se hva som blir igjen av årets bevilgninger når vinteren er over, før vedlikeholdsoppgavene kan bestilles. Dette kan føre til at viktige vedlikeholdstiltak må skyves fram i tid. De fleste oppgavene utføres gjennom driftskontrakter med varighet på 4 – 5 år, men reasfaltering og bruvedlikehold utføres gjennom egne, ett- til to-årlige kontrakter. Drift omfatter alle tiltak for å opprettholde vegens funksjonelle kvalitet, dvs. at vegen virker som den skal for trafikantene. Vanlige driftstiltak er vinterdrift (brøyting, høvling, strøing, salting), drift av tunnelutstyr og renhold, opprydding etter ras og flom, drift av grøntarealer og skråninger, drift av kantstein, gjerder og rekkverk, drift av signalanlegg, belysningsanlegg, styrings- og overvåkingssystemer, skilting, vegmerking og optisk ledning, trafikkberedskap, drift av rasteplasser, toaletter, leskur, kontroll- og veieplasser med mer, og renhold av vegbane og vegområde. Vedlikehold omfatter alle tiltak som bidrar til å opprettholde verdien av investert vegkapital. Vanlige tiltak er vedlikehold av stabilitetssikring, vann- og frostsikting i tunneler, overbygg, drens- og avløpsanlegg, vegdekke, murer, stabilitetssikring, bruer og kaier. Mange fylkesveger er svært gamle og bygget for andre aksellaster og trafikkmengder en dagens. I tillegg forringes vegenes oppbygging og bærelag over tid pga. trafikkbelastningen og av naturlige påvirkninger som frost med påfølgende teleløsning, nedbør osv. Nedbrytningen av overbygningen fører til telehiv, nedsatt bæreevne og ujevne vegdekker som igjen fører til innkorting av levetiden for asfaltdekkene. Utskifting av vegens overbygning blir fort kostbare tiltak. Denne type tiltak bør derfor vurderes som investeringstiltak og prioriteres i forhold til nye veginvesteringer. Endrede klimaforhold, bl.a. mer nedbør, medfører økt risiko for skader på vegene. Manglende vedlikehold øker risikoen for større skader. Målsettingen må derfor være at en over tid klarer å prioritere nok midler til vedlikehold slik at vegnettet forbedres og at det ikke oppstår store skader selv med mye nedbør.

10.1 Standard på drift og vedlikehold Statens vegvesens håndbok R610 «Standard for driftog vedlikehold av riksveger» legges som hovedregel også til grunn for fylkesvegene og angir nivået på standarden (utførelsesnivået) innenfor forskjellige oppgaver på vegnettet. Innenfor vinterdrift definerer håndboka fem vinterdriftsklasser (Dk), hvor DkA er den høyeste og DkE er den laveste vinterdriftsklassen. Statens vegvesen har foretatt en faglig 24 av 48

vurdering av hvilke vinterklasse den enkelte fylkesveg bør driftes etter. De aller fleste fylkesvegene er definert inn i den laveste klassen, DkE, mens noen av de viktigste fylkesvegene med høy årsdøgntrafikk (ÅDT) er i DkB. På enkelte strekninger i vinterklasse DkE blir det stilt forsterket krav til friksjon, dette vurdert ut fra vegens beskaffenhet og funksjon, for eksempel lange stigninger med stor andel tungtransport. Standardens krav til vinterklasse DkE er angitt nedenfor. Det er verd å merke seg at det stilles krav til maks syklustid for brøyting, ikke snødybde.

Tabell 7 Vinterdriftsklasse DkE (Vinterdriftsklasse DkE skal ikke benyttes på riksveg).

25 av 48

10.1.1 Forfall Som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) for 2014 – 2023 har Statens vegvesen i samråd med fylkeskommunene foretatt en kartlegging av hvor mye det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet, Statens vegvesens rapport nr. 183, datert februar 2013. I Aust-Agder er det registrert et samlet behov på om lag 1,5 mrd. kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendig oppgraderinger på fylkesvegnettet. Det største behovet er knyttet til vegoverbygningen (vegfundament og vegdekke), som er om lag 1,0 mrd. kroner. Det er også behov knyttet til drens- og avløpsanlegg (om lag 40 mill. kroner) samt vegutstyr og miljøtiltak som har behov på om lag 150 mill. kroner.

Fig. 5 Kostnader med å fjerne forfallet på fylkesveger fordelt på ulike vegelementer.

10.1.2 Tunnel Tunnelene driftes dels gjennom driftskontraktene og dels gjennom elektrokontrakten, jf. 3.1. Samlet er det registrert behov på om lag 90 mill. kroner for å fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgradering slik at sikkerheten blir ivaretatt. Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. De mest kostbare tiltakene er knyttet til belysningsanlegg og vann- og frostsikring i to tunneler på Fv. 410 (Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen). I tillegg er det behov for tiltak for oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften i en tunnel (Fv.410 Blødekjærtunnelen). Det er registrert behov for strukturelle tiltak i alle tunnelene, først og fremst knyttet til portaler. Kostnadene for Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen på Fv. 410, samt Østeråtunnelen på Fv. 411, utgjør om lag 73 % av de totale kostnadene for fjerning av forfall og nødvendig oppgradering av fylkesvegtunnelene i Aust-Agder.

26 av 48

10.1.3 Bru Bruer og andre betongkonstruksjoner vedlikeholdes gjennom egne kontrakter. Det er registrert et behov på om lag 180 mill. kroner for å fjerne og gjør tilhørende oppgradering av fylkesvegbruene i Aust-Agder. Dette omfatter ikke alt forsterkningsbehov og utbedring av flaskehalsbruer. I kommende periode er det behov for å gjennomføre et større vedlikeholdstiltak på Tromøybrua, anslått til 20 mill. kroner. På noe lengre sikt er det behov for fornying av Vippa bru på Fv. 420 i Arendal kommune og Ose bru på Fv. 323 i Bygland kommune. Innen for bruvedlikehold arbeides det også med forsterkning av bruene forå imøtekomme transportnæringene, jf. 6.1.Det er blitt gjennomført forstrekningsarbeider på flere bruer de senere årene, bl.a. ble i år Bjortjønn bru på Fv. 272 Tovdalsvegen i Åmli kommune forsterket til 60 tonn totalvekt for tømmervogntog. Det pågår et arbeid med å beregne kapasiteten på bruer som i dag er tillatt for 50 tonn totalvekt for å vurdere om de kan skrives opp til 60 tonn, eller om det må foretas forsterkningsarbeider. Eventuelle forsterkningsarbeider prioriteres i samarbeid med tømmertransportnæringen og i forhold til fylkesvegens viktighet.

10.1.4 Vegdekker Vegdekkenes tilstand kan vises ved målinger av spor og jevnhet, jf. 3.1. Høye sporverdier måles vanligvis på veger med høy trafikk. I noen tilfeller blir det også spordannelse på veger med lav trafikk på grunn av at vegen har dårlig bæreevne. Asfaltdekkenes levetid på lite trafikkert vegnett kan derfor bli kortere enn forventet. På grunnlag av årlige spor- og jevnhetsmålinger, er det i perioden 2014 – 17 beregnet at det årlige behovet til asfalt ligger på ca. 58 mill. kroner. Med en slik bevilgning vil man kunne unngå ytterligere forfall.

10.2 Driftskontrakter I dag har drift og vedlikehold av fylkesvegene med tilhørende gangog sykkelveger samme kontrakt som riksvegene innenfor ett og samme geografisk område. Dette kalles et kontraktsområde. Kontraktene legger Håndbok R610 «Standard for driftog vedlikehold av riksveger» til grunn. Standardkravene er dermed innarbeidet i alle de ulike kontraktene, noe som medfører en mer rasjonell og effektiv oppfølging av standardiserte kontrakter. Normal kontraktsperiode er 5 år, noen er også 4 og 6 år. Endringene har i hovedsak gått fra fastpriskontrakter til enhetspriskontrakter. Dette betyr at vegeier i større grad er med å ta risiko for varierende værforhold. Erfaringene fra tidligere kontrakter viser at det ikke er fornuftig å legge all risiko på entreprenøren som har kontrakten. Aust-Agder fylkeskommune har til sammen fem driftskontrakter, hvor kontrakt for vegbelysning/elektroinstallasjoner er inkludert (jf. tabell 7). I Aust-Agder har nå alle kontraktene, med unntak av forsøkskontrakten i Setesdal, en varighet på fem år. Slike flerårige kontrakter binder opp budsjettene i de årene de gjelder for. Da driftskontraktene ble satt ut på anbud i 2003 gikk først prisene ned i starten av perioden for så å gå opp til 2010. De påfølgende tre årene har vist en moderat prisstigning, mens det i 2014 har vært en samlet nedgang igjen i prisene, se fig. 4. Konkurransegrunnlaget for driftskontrakten for

27 av 48

Arendal Øst er nå under utarbeidelse, og konkurransegrunnlag for Arendal Vest skal påbegynnes vinteren 2014-15.

Utvikling i tilbudspriser

1,40

1,30

1,20 1,00

1,00

0,80

1,13

1,10

1,03

1,15

1,20 1,23 1,06

0,72 0,72 0,72 0,76

0,60 0,40 0,20 0,00

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fig. 6 Utvikling av tilbudspriser i driftskontrakter.

Tabell 8 Driftskontrakter med løpetid, Aust-Agder

Driftskontrakter - løpetid Navn

Startdato Sluttdato

Entreprenør

Arendal Øst

1.9.2010

31.8.2015

Risa AS

Arendal Vest

1.9.2011

31.8.2016

Mesta AS

Setesdal

1.9.2012

31.8.2018

Diverse entreprenører

Elektro

1.9.2013

31.8.2018

Mesta AS

Arendal Indre

1.9.2014

31.8.2019

Mesta AS

10.2.1 Forsøkskontrakt Setesdal Kontraktsområde 0901 Setesdal er en forsøkskontrakt som ble startet opp i 2012. Setesdalskontrakten er en kontraktstype med mange (42 stk.) kontrakter. Dette innebærer at Statens vegvesen detaljstyrer kontraktene med utvidet byggherrestyring. Bakgrunnen for denne forsøkskontrakten var at Statens vegvesen ønsket å teste ut nye kontraktsformer, noe som også Aust-Agder fylkeskommune gikk inn for. Denne kontrakten blir, sammen med tre andre kontrakter i landet, fulgt årlig opp av et eksternt firma, Dovre Group, som er engasjert av Vegdirektoratet. Kontraktene vurderes på følgende kriterier: Konkurranse, kvalitet, kostnad, kompetanse og SHA. Dette forsøket vil pågå fram til og med august 2018. Så langt viser erfaringer fra Setesdalskontrakt at kvaliteten jevnt over er god. Dette dokumenteres igjennom gjennomførte kontroller på vegnettet, både av prosjektet og av andre fylker i Statens vegvesen som gjennomfører kontroll på vegnettet. Kontrollomfanget har også økt siste året. Brukerne opplever en positiv kvalitetsutvikling, selv om det er 28 av 48

variasjon i opplevd kvalitet hos den enkelte bruker. I forsøkskontrakten er byggherrekostnaden vesentlig høyere enn i en standard driftskontrakt, noe som også er naturlig i forhold til driftsmetoden som brukes i dette kontraktsområde. Kostnadsnivået i denne kontrakten ligger noe under gjennomsnittet for landet. Vedrørende kompetanse så øker den både lokalt hos Statens vegvesen og hos de lokale entreprenørene. Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøarbeidet i kontrakten synes å være like godt, og tildeles bedre enn i de ordinære kontraktene.

11 Handlingsprogrammet 2015-2017

11.1 Økonomiske rammer I dette handlingsprogrammet er det lagt til grunn en investeringsramme på kr. 85 mill. pr. år. 0,5 mill. kroner av årlige bevilgninger til sykkelbyprosjektene er flyttet til driftsbudsjettet, som har økt tilsvarende. Tabell 9 Økonomisk ramme for investeringer, drift og vedlikehold i perioden 2015 – 2017. Alle tall i millioner kroner.

Investeringsmidler

2014 75

2015 71

2016 99

2017 85

Sum 2015 -17 255

Drift og vedlikehold

185,1

189,5

194,7

200,5

584,7

Total sum

260,1

260,5

293,7

285,5

839,5

11.2 Drift og vedlikehold Drift- og vedlikehold for perioden 2015-2017 er basert på en tildeling i 2015 på 190 mill. kroner med en årlig prisvekst på 3 %. Kostnadsutviklingen i driftskontraktene beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås «Kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Drift og vedlikehold i alt». Denne indeksen kan variere i forhold til den gjennomsnittlige prisutviklingen. Dette har i flere år medført en høyere kostnadsutvikling i de flerårige driftskontraktene enn gjennomsnittlig prisvekst. Med foreslått økonomisk ramme vil forfalle på fylkesvegene fortsette.

11.3 Investering Tabellen under viser investeringsprogram for perioden 2015-2017 fordelt på programområder. Handlingsprogrammet ligger i sin helhet som vedlegg 1. Prosjekter som påbegynnes i 2015-2017, men som ikke fullfinansieres i perioden, tar med seg økonomiske bindinger inn i 2018-2024. For mer detaljert beskrivelse av prosjektene se kap. 13.

29 av 48

Tabell 10 Investeringsprogrammet for fylkesveger i Aust-Agder i perioden 2015-2017, med bindinger i 2018-2019. Handlingsprogram 2015 -2017, strategi 2018 - 2019 Investeringsprogram Fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

Kommune

Lengde (m)

F.kl

ÅDT

Kost.- Usikkeroverslag het

2014

2015

2016

2017

410 Grenstøl - Glastad Tvedestrand I310 Store 410 Harebakken vegprosjekt Arendal Barbu I320 Etterslep veger, Utbedringer tunneler, mindre utbedringstiltak og OVanlegg Fv 21, 22 OV-anlegg Arendal 410 Blødekjærtunnelen, Arendal elektro 410 Havstadtunnelen Arendal 411 BergendalTvedestrand Tvedestrand 411 Laget - Bergendal Tvedestrand 103 Risøy bru Tvedestrand 351 Søndeled Risør Telemark gr. 42 Hovland Birkenes Lislevann, utbedring 73 Apland Gjerstad Jernbaneundergang Avslutning gamle rvprosjekt (2010) Sum I330 GSSykkelregion tiltak Tiltak etter GSinspeksjoner 35 Sømsveien Grimstad 420 Feviktoppen Grimstad Strand 127 Kilsund -Arendal Vatnebu, fortau 416 Frydendal Risør Østebø 48 Lillesandsveien, Grimstad fortau 415 Ubergsmoen, Bru Vegårshei over Storelva 404 Roresanden,fortau Grimstad 337 Nomeland Brokke GSV Arendal GSV Grimstad Sum I340 TStiltak

Sum I350 Miljøtiltak

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS 415 x kv Jordøya, kryssutbedring 416 Vinterkjær Østebø, veilys 42 Libru Blakstad,veilys 42 Blakstad bru Osedalen Forkjørsvegskilting

15700 6300 80 21737 6300

B B D D E D B E

11700

5,00 +/-25%

15950 650 5000 600 250

17,00 +/-25%

600

+/-40%

800

+/-40%

450

+/-40%

312 Evje sentrum

Bevilget økonomiplan

30,00

35,00

4,50

5,00

15,00

11,00

1000 850 1940 150 150 400

D B D B D B C

Sum 2018 2024 25,00 30,00

20,00

55,00

10,00

6,00

17,00

3,00 -

3,00

3,00 5,00 3,00 3,00

20,00

23,00

2,50

2,00

21,00 1,00

22,00 1,00

36,00 1,00

79,00 3,00

1,00

15,00

15,00 -

15,00

15,00 -

3,00

1700

18,60

5850

4,50

1600 3850

+/-40% 68,50

+/-10%

3800

+/-25%

2300

+/-40%

3850

tilskudd

Valle

14,30

9,50

2,00

16,00

18,00

41,00

1,00

51,50

2,00

2,00 1,00

7,00

8,00

3,00

1,50

Arendal Grimstad

Åmli

Risør

8900

Froland

2600

Froland

750

Evje og Hornnes

20,00

5,00

2,30 +/-40%

2019

3,50

5,00

11,80 1,10

1350

5,00

3,50

B B B

680

40,00

13,50

49,00

26,00

88,50

6,80

7,00

8,00

23,00

600

+/-40%

1,00

3200

+/-25%

7,00

7350

+/-25%

5900

tilskudd

Støytiltak/miljø/FOU

Sum I360 Nye/oppgradering av Kollektiv- holdeplasser/div tiltak kollektivtiltak Sum 1370 PlanDiverse planlegging legging Sum I380 GrunnDiverse grunnerverv erverv Sum ATP ATP Samf.pakke Kr.sand, tilskudd Sum Jernbane Vatnestrøm, utbedring jernbane Sum Totalt

30 av 48

435

2018

E 922

Sum 2015 - 2017 -

2100,0

20,00 tilskudd

5,00 5,00 10,00

25,00 25,00 50,00

30,00 30,00 60,00

1,00 7,00 3,00

3,00

5,00

5,00 0,50 11,50 1,50

0,50 8,50 1,50

1,00 40,00 4,50

6,80 1,10

20,00 1,50

3,00

2,00

4,10

3,50

1,50

6,50

3,40

6,00

18,00

3,40

6,00

18,00

5,90

6,00

18,00

5,90

6,00

18,00

1,00

3,00

1,00

3,00

60,0

70,0

130,0

2,00

2,00 2,00

2,00 75,0 75,00

71,0 71,00

2,00 99,0 99,00

2,00 85,0 85,00

2,00 255,0 255,00

11.3.1 Planprogram Planlegging av vegprosjekter er kostbart og tidkrevende. I henhold til krav satt i plan- og bygningslov blir ofte planlegging omfattende både med hensyn på tid og ressurser. Erfaringer viser at grunnundersøkelser innen geologi/geoteknikk og arkeologiske undersøkelser er faktorer som kan fordyre planleggingen vesentlig. I tillegg skal miljøtemaene vurderes i henhold til Naturmangfoldloven. For kommunedelplan med konsekvensutredning vil tidsomfanget være fra 2-4 år, mens en beregner 1-2 år på reguleringsplan og 1-2 år på grunnerverv. Fordelen med å bruke ressurser på reguleringsplanfasen er at en unngår at det dukker opp ubehagelige og fordyrende faktorer under byggeplanlegging/byggingen. Generelt regnes byggeplanlegging/grunnerverv inn som en del av anleggskostnadene, mens annen planlegging, f.eks. utarbeiding av reguleringsplaner, må dekkes på en egen post på investeringsprogrammet.

11.3.2 Anslag Alle investeringsprosjekter over 5,0 mill. kr skal ha gjennomført et kostnadsoverslag etter anslagsmetoden. Det skal utarbeides kostnadsoverslag i alle planfasene med ulike krav til nøyaktighet på kostnadsoverslaget, avhengig av plangrunnlaget som ligger til grunn. Tabell 11 Krav til kostnadsoverslagets nøyaktighet

Plannivå Forprosjekt/ utredning Kommune(del)plan Reguleringsplaner Byggeplan/Konkurransegrunnlag

Nøyaktighet +/- 40 % +/- 25 % +/- 10 % +/- 10 %

De kostnadstallene som benyttes i handlingsprogrammet bygger på ulikt plangrunnlag og usikkerheten er satt ihht. tabellen over. Dette er usikkerhetsfaktorer som er anerkjent i bygge- og anleggsbransjen. Kostnadstallene er angitt i kroneverdi det året handlingsprogrammet utarbeides.

11.3.3 Bompengepakker Det er i dag en bompengepakke i Aust-Agder.: Aust-Agderpakka for E18. Denne pakken er i all hovedsak knyttet opp mot E18-prosjekter, med unntak av gangog sykkelveg langs Fv. 402 mellom Storemyr og Birkeland. Lillesand og Birkenes kommuner er med i Samferdselspakka for Kristiansandsregionen hvor det inngår store vegprosjekter, gangog sykkelvegtiltak, kollektivtiltak og holdningskampanjer

31 av 48

12 Rullering av handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet viser en prioritering av ulike veiprosjekter med kostnadsanslag. Prosjektene som er tatt inn i handlingsprogrammet har en usikkerhet på kostnadsanslaget. Usikkerheten kan variere fra +/- 40 % på forprosjektnivå til +/- 10 % på reguleringsplannivå. Det betyr at kostnadsanslagene blir sikrere, dess mer detaljert prosjektene er planlagt. For å få en best mulig oversikt over oppdaterte kostnader anbefales at handlingsprogrammets prioriteringer oppdateres hvert år, og legges frem som del av budsjettbehandlingen. Handlingsprogrammets prioriteringer legges frem for behandling i fylkestinget med hovedrevisjon hvert 4. år. Erfaringsmessig viser det seg at veiprosjekter som krever reguleringsplan før gjennomføring har en plan- og prosjekteringsperiode på 2-3 år. Det betyr at vedtak om prioritering/gjennomføring må skje 2-3 år før bygging kan starte. Med hensyn til behandling/rullering av handlingsprogrammet bør dette ha et perspektiv utover 4 år. Ved på å ha et 6-årig perspektiv med vedtatt prioritering for de 4 første årene i perioden, er det mulig å ha en tilfredsstillende planreserve. Behovet for planlegging etter plan- og bygningslovens regler varierer og avtales med kommuner og myndigheter i det enkelte tilfelle. Det bør være en målsetting at planleggingstiden reduseres og plannivået legges til det laveste mulige forsvarlige nivå.

32 av 48

13 Detaljbeskrivelse av prosjekter

Fig. 1 MĂĽlestokk 1:450 000

Figur 7 Oversiktskartet viser hvor prosjektene i investeringsprogrammet 2012-2015 er geografisk plassert. For nĂŚrmere informasjon om tiltaket kan man lese om hvert enkelt tiltak nedenfor. Nummeret henviser til det konkrete prosjektet.

33 av 48

13.1 Utbedringstiltak Tiltak nr. 1

Fv.21 og Fv.22, Arendal kommune, overvannanlegg

Beskrivelse av situasjonen Fv. 21hp 1 km 3,1 – 3,5, Fv. 21 hp 1 km 0,6-1,0. Funksjonsklasse: E, ÅDT:10004000, Lengde: ca.1,1 km. Overvannsledninger går sammen med kloakkledningene. Det er et lovpålagt krav om å separere overvanns- og kloakkledninger. Tiltak: Nye overvannsledninger Plansituasjon: Må lage en gjennomføringsavtale med kommunen Kostnadsoverslag: 3,5 mill. (tilskudd til kommunen) Vurdering: Arendal kommune er i gang med å separere overvann og kloakk. Vegeier og kommunen deler på kostnadene. Ledningsnettet er fra 1940-1970.

Tiltak nr. 2

Målestokk: 1: 20 000

Fv.410 Blødekjærtunnelen, Arendal kommune, utbedringer elektro

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 410 hp 52 km 0,1 – km 1,0 Funksjonsklasse: C, ÅDT: 11700 Lengde: 922 m. Lovpålagte krav ift. håndbøkene både til ventilasjon og sikkerhetskrav for tunneler. Tiltak: 2015:Oppgradering av ventilasjonsanlegget. 2017: Div. sikkerhetstiltak (nød- og brannslukningsutstyr, ledelys, DAB etc.) Plansituasjon: 1.prosjekt: 2015 -jobber med konkurransegrunnlaget. 2.prosjekt: 2017 -byggeplan nødvending Kostnadsoverslag: 10 mill. kr. (+/-25 %) (5 + 5 mill.kr) Vurdering: Krav som må følges ift. Målestokk: 1 Håndbok N500 Vegtunneler. Høy ÅDT igjennom tunnelen.

34 av 48

Målestokk: 1:20000

Tiltak nr. 3

Fv.410 Havstadtunnelen, Arendal kommune, utbedringer

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 410 hp 04 km 7,7 – km 8,2 Funksjonsklasse: B, ÅDT:15950, Lengde: 435 m. Tunnelen har behov for oppgradering på bl.a. elektro, vann og frostsikring. Tiltak: Elektrooppgradering (kabelbru og belysning), tunnelinstallasjoner, ny vann- og frostsikring. Plansituasjon: Byggeplan nødvendig Kostnadsoverslag: 17 mill. kr. (+/- 25 %) Vurdering: Krav som må følges ift. Håndbok N500 Vegtunneler. Høy ÅDT igjennom tunnelen.

Tiltak nr. 4

Målestokk: 1:20 000

Fv.411 Laget - Bergendal, Tvedestrand kommune, punktutbedring

Beskrivelse av situasjon: Fv. 411 hp 2 km 0,0 – 2 km 6,35. Funksjonsklasse: D, ÅDT:600, Lengde: ca. 6,3 km. Vegen er veldig smal og svingete med dårlig siktforhold og sideterreng. Økende trafikk pga. utbygging. Tiltak: Utbedring av trafikkfarlige punkter. Plansituasjon: Byggeplan nødvendig. Kostnadsoverslag: 3 mill. kr. Vurdering: Utbedring av sikt- og sideterreng av noen få farlige svinger, punkter og/eller avkjørsler. Dette vil bl.a. bedre trafikksikkerheten på vegen. Målestokk: ca. 1:20 000

35 av 48

Tiltak nr. 5

Fv. 351 Søndeled-Telemark grense, Risør kommune, utbedring

Beskrivelse av situasjon: Fv. 351 hp 1 km 0,0 - km 21,8. Funksjonsklasse: D, ÅDT:600. Lengde: ca. 22 km. Vegen er veldig smal og svingete med dårlig siktforhold og sideterreng. Vegen er ikke vernet, men er en SSS-veg. Tiltak: Utbedring av trafikkfarlige punkter og avkjørsler. Plansituasjon: Byggeplan og tillatelser foreligger. Kostnadsoverslag: 3 mill. kr. Vurdering: Utbedring av sikt- og sideterreng av noen få farlige svinger, punkter og/eller avkjørsler. Dette vil bl.a. bedre trafikksikkerheten på vegen.

Tiltak nr. 6

Målestokk: 1:30 000

Fv.42 Hovland-Lislevann, Birkenes og Evje kommuner, utbedring

Tiltak: Beskrivelse av situasjonen: Fv.42 hp 09 km 4,4- 6,8 og Fv. 42 hp 09 hp 09 km 7,5 – 11,4. Funksjonsklasse: Plansituasjon: B, ÅDT: 800, Lengde: 2,4 km og 3,9 km. Vegstrekningen er meget svingete og smal og omtrent eneste vegstrekning på Fv. 42 til Evje Kostnadsoverslag: uten gul midtlinje. Tiltak: Utbedring av veg, gul stripe, forbedret Vurdering: kurvatur og sideterreng. Plansituasjon: Forprosjekt påbegynt, sannsynligvis nødvendig med reg.plan/byggeplan. Kostnadsoverslag: 38 mill.kr (+/- 40 %). Vurdering: Fv. 42 er en viktig forbindelse mellom Arendal og Setesdal hvor det er et mål om å få gul midtstripe på hele fylkesvegen. Tiltaket vil forbedre trafikksikkerheten.

36 av 48

Målestokk: 1:30 000

Tiltak nr. 7

Fv.73 Apeland jernbaneundergang, Gjerstad kommune, utbedring

Beskrivelse av situasjon: Fv. 73 hp 1 km 2,2 Funksjonsklasse: E, ÅDT: 400. Lengde: ca. 10 m Undergangen er 3,7 m høy. Det er trangt, svingete og smalt, med dårlig sikt. Tiltak: Bedre svingbevegelsen i undergang, øker sikt, muligens høyde. Plansituasjon: Byggeplan nødvendig. Kostnadsoverslag: 2,5 mill. kr. (+/- 40 %). Vurdering: Siden Jernbaneverket ikke ønsket å være med på 50% kostnadsdeling for ny undergang, er tiltaket endret. Vegen har en lav funksjonsklasse og relativt beskjeden trafikk. Det foreslåtte tiltaket vil øke trafikksikkerheten på stedet ved å bedre svingbevegelsen og sikten.

37 av 48

Målestokk 1:20 000

13.2 Gang- og sykkelvegtiltak Tiltak nr. 8

Fv.127 Kilsund-Vatnebu, Arendal, gangog sykkelveg

Beskrivelse av situasjon/tilstand: Fv. 127 hp 1 km 0,0 – km 0,85 Funksjonsklasse: D, ÅDT: 1600. Lengde: ca. 850 m. En veg med økende trafikk pga. bolig- og skoleutbygging, fritids- og service-institusjoner. 1. etappe fra Kilsund til Vindkollvannet er blitt bygd av Arendal kommune. Tiltak: Gang- og sykkelveg. Plansituasjon: Vedtatt reguleringsplan. Kostnadsoverslag: 18 mill. kr. (+/- 10 %). Vurdering: Tiltaket ble prioritert i Handlingsprogrammet for 2012 – 2015. Strekningen benyttes som skoleveg.

Målestokk: 1:20 000

Tiltak nr. 9

Fv.416, Frydendal-Østebø, Risør kommune, gangog sykkelveg

Beskrivelse av situasjonen Fv. 416 hp 3 km 9,1- km 10,8. Funksjonsklasse: B, ÅDT 3850, Lengde: 1,94 km. Strekning fra Østebø inn mot Risør sentrum har stor trafikk og til dels høy fart. Strekningen vil være en del av skoleveg til Viddefjell. Tiltak: Gang- og sykkelveg Plansituasjon: Byggestart 2015 Kostnadsoverslag: 68,5 mill. kr (+/- 10 %) Vurdering: Det er økende aktivitet på Østebø med bolig-, hytte-, næringsområder, noe som øker behovet for en gs-veg inn mot sentrum. Skoleveg Målestokk: 1:20 000

38 av 48

Tiltak nr. 10 Fv.48 Lillesandsveien, Grimstad kommune, fortau Beskrivelse av situasjonen Fv. 48 hp 1 km1,3 - km 1,45 Funksjonsklasse: D, ÅDT: 3800, Lengde: ca.150 m. Dette er en strekning med mange myke trafikanter, bl.a. til kollektivterminalen, hvor det mangler fortau og belysning Tiltak: Fortau og belysning Plansituasjon: Godkjent reguleringsplan, byggeplan nødvendig Kostnadsoverslag: 2 Mill. kr. (+/- 10 %) Vurdering: En bygger en del av reg.plan på en strekning hvor det mangler fortau og belysning. Hoved gangforbindelse fra sentrum til kollektivterminalen.

Tiltak nr. 11

Målestokk: 1: 20 000

Fv. 415 Ubergsmoen, Vegårshei kommune, gs-bru over Storelva

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 415 hp 1 km 0,895– km 0,91 Funksjonsklasse: B, ÅDT:2300, Lengde: ca. 150 m (bru: ca. 25 m). Brua er en smal. Modulvogntog aktualiserer prosjektet, og myke trafikanter opplever å bli fanget med ingen rømningsmuligheter. Tiltak: Ny gs-bru over Storelva Plansituasjon: Kommunen lager reg.plan Byggeplan nødvendig Kostnadsoverslag: 8 mill. kr. (+/- 40 %) Vurdering: Ubergsmoen er et tettsted med bebyggelse på begge sider av brua. Siden bruen er smal vil modulvogntog utgjøre en fare for myke trafikanter.

39 av 48

Målestokk: 1:20 000

Tiltak nr. 12 Fv. 404 Roresanden, Grimstad kommune, fortau Beskrivelse av situasjonen: Fv. 404 hp 1 km 2,4 – hp 2 km 0,05 Funksjonsklasse: C, ÅDT:3850, Lengde: ca. 400 m. Skoleveg uten langsgående tiltak. Mye aktivitet ved Roresanden om sommeren. Tiltak: Fortau Plansituasjon: Kommunen lager reguleringsplan. Kostnadsoverslag: 3 mill. kr. (tilskudd til kommunen). Vurdering: Tiltaket vil gjøre skolevegen tryggere ved at skolebarn får langsgående sikring langs hele Fv. 404 til kommunale veg inn til Landvik skolen. Myke aktivitet ved Roresanden om sommeren.

40 av 48

Målestokk: 1: 20 000

13.3 Trafikksikkerhetstiltak Tiltak nr. 13

Fv.415xKv Jordøya, Åmli kommune, kryssutbedring

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 415 hp 2 km 18,4 Funksjonsklasse: B, ÅDT: 600. En del tungtrafikk, bl.a. modulvogntog til industri til Jordøya, kryss ligger i sving med dårlig sikt. Tiltak: Siktutbedring i kryss Plansituasjon: Byggeplan under arbeid Kostnadsoverslag: I mill. kr. (+/- 40 %) Vurdering: Modulvogntog har en lang svingbevegelse og bruker noe tid på den. En del tungtrafikk, høy fart på fylkesveg gjør det viktig med god sikt i kryss.

Tiltak nr. 14

Målestokk: 1: 20 000

Fv. 416 Østebø-Vinterkjær, Risør kommune, veglys

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 416 hp 3 km 0,2 – km 9,1 Funksjonsklasse: B, ÅDT:3200, Lengde: 8,9 km. Viktig veg inn mot Risør som ikke har veglys. Tiltak: Veglys Plansituasjon: Byggeplan under arbeid Kostnadsoverslag: 7 mill. kr. (+/- 25 %) Vurdering: Veglys vil bedre trafikksikkerheten langs vegen. Primært for å gjøre vegen mer attraktiv for gående og syklende. Får da sammenhengende veglys fra E18 til ny gs-veg ved Østebø. Målestokk: 1:30 000

41 av 48

Tiltak nr. 15

Fv. 42 Libru-Blakstad, Froland kommune, veglys

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 42 hp 2 km 3,7 – km 6,3 Funksjonsklasse: B, ÅDT:7350, Lengde: 2,6 km. Eneste strekning som mangler veglys mellom Arendal og Froland. Tiltak: Veglys. Plansituasjon: Byggeplan nødvending. Kostnadsoverslag: 3 mill. kr. (+/- 25 %) Vurdering: Veglys vil øke trafikksikkerheten på vegen. Det er mange myke trafikanter på vegen, og sykkelavstand mellom Froland og Arendal.

Målestokk: 1:20 000

Tiltak nr. 16

Fv. 42 Blakstad bru- Osedalen, Froland kommune, fortau, trafikksikkerhet

Beskrivelse av situasjonen: Fv. 42 hp 3 km 0,21 – km 0,94 Funksjonsklasse: B, ÅDT:5900, Lengde: ca. 750 m. Nå blir krysset med Langedal ansett som så trafikkfarlig at de minste barna få skoleskyss. Tiltak: Gang- og sykkelveg, kryssutbedring og ts. Plansituasjon: Byggeplan under arbeid. Kostnadsoverslag: 5 mill. kr.(tilskudd til kommunen, totalkostnad 8 mill.kr.) Vurdering: Strekingen er en viktig skoleveg med mange myke trafikanter og relativt stor biltrafikk. Farlige tspunkter som er viktige å utbedre.

42 av 48

Målestokk: 1: 20 000

13.4 Miljøtiltak Tiltak nr.17

Fv. 312, Evje sentrum, Evje, miljøprioritert gjennomkjøring

Beskrivelse av situasjon:

14 Fv. 312 hp1 km 0,0 – hp 1 km 0,65. Funksjonsklasse: C, ÅDT: 2100. Lengde: 15 ca. 0,68 km. Det er vanskelige forhold for gående og syklende i Evje sentrum. Tiltakene vil øke fremkommelighet for myke trafikanter. Tiltak: Miljøprioriterte tiltak igjennom sentrum. Plansituasjon: Byggeplan under arbeid. Kostnadsoverslag: 5 mill.kr.(tilskudd til kommunen som bidrar med 11. mill. kr.) Vurdering: Tiltaket vil bedre forhold for myke trafikanter og gjøre det triveligere i Evje sentrum.

43 av 48

Målestokk: 1: 20 000

14 Vedlegg Handlingsprogram 2015 -2017, strategi 2018 - 2019 Investeringsprogram Fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

Kommune

Lengde (m)

F.kl

ÅDT

Kost.- Usikker2014 overslag het

2015

2016

2017

44 av 48

435 15700 6300 80 21737 6300

C B D D E D B E

11700

5,00 +/-25%

15950 650 5000 600 250

17,00 +/-25%

4,50

5,00

15,00

5,00 11,00

3,00

11,80

55,00

6,00

17,00

3,00 -

3,00

+/-40%

20,00

10,00

3,00

450

30,00

5,00

+/-40%

Sum 2018 2024 20,00 25,00

2019

3,50

2,30

800

35,00

600

5,00 30,00

3,50

2018

E 922

Sum 2015 - 2017 -

20,00

23,00

15,00

2,50

2,00

21,00

22,00

36,00

79,00

15,00

Handlingsprogram 2015 -2017, strategi 2018 - 2019 Investeringsprogram Fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

I330 GStiltak

Sykkelregion Tiltak etter GSinspeksjoner 35 Sømsveien 420 Feviktoppen Strand 127 Kilsund -Vatnebu, fortau 416 Frydendal Østebø 48 Lillesandsveien, fortau 415 Ubergsmoen, Bru over Storelva

Kommune

Grimstad

1350

Grimstad

1000

Arendal Risør

Sum

45 av 48

850 1940

Grimstad

150

Vegårshei

150

404 Roresanden,fortau Grimstad 337 Nomeland Brokke GSV Arendal GSV Grimstad

Lengde (m)

Valle

400

F.kl

D B D B D B C

ÅDT

Kost.- Usikker2014 overslag het 1,10

1,00

Sum 2015 - 2017 1,00 3,00

1,00

2015

2016

2017

2018

2019

Sum 2018 2024 -

3,00

1700

18,60

5850

4,50

1600 3850

+/-10% 68,50

+/-10%

14,30

9,50

2,00

16,00

18,00

41,00

1,00

51,50

2,00

3800

+/-10%

2,00

2300

+/-40%

1,00

7,00

8,00

3850

tilskudd

3,00

26,00

88,50

1,50

Arendal Grimstad 40,00

13,50

49,00

5,00 5,00 10,00

25,00 25,00 50,00

30,00 30,00 60,00

Handlingsprogram 2015 -2017, strategi 2018 - 2019 Investeringsprogram Fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

I340 TStiltak

Sum I350 Miljøtiltak Sum I360 Kollektivtiltak Sum 1370 Planlegging Sum I380 Grunnerverv Sum ATP Sum Jernbane

Lengde (m)

F.kl

ÅDT

Kost.overslag

Usikkerhet

312 Evje sentrum Nye/oppgradering av holdeplasser/div kollektivtiltak Diverse planlegging

Diverse grunnerverv ATP Samf.pakke Kr.sand, tilskudd

2014 6,80

Åmli

Risør

8900

Froland

2600

Froland

750

B B B

Evje og Hornnes

680

2015 7,00

8,00

2017 8,00

Sum 2015 2017

1,00

3200

+/-25%

7,00

7350

+/-25%

5900

tilskudd

2100,0

20,00

tilskudd

3,00

Sum 2018 2024

2018

2019

23,00

+/-40%

3,00

5,00

5,00 0,50 11,50 1,50

0,50 8,50 1,50

1,00 40,00 4,50

6,80 1,10

20,00 1,50

3,00

2,00

4,10

3,50

1,50

6,50

3,40

6,00

18,00

3,40

6,00

18,00

5,90

6,00

18,00

5,90

6,00

18,00

1,00

3,00

1,00

3,00

25,0

30,0

2,00

2,00 2,00

Vatnestrøm, utbedring jernbane

Bevilget økonomiplan

2016

600

Støytiltak/miljø/FOU

Sum Totalt

46 av 48

Kommune

2,00 18,4 75,00

17,5 71,00

2,00 17,0 99,00

2,00 15,0 85,00

2,00 49,5 255,00

5,0

Referanser:          

47 av 48

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Regionplan Agder 2020 Regional planstrategi for Aust-Agder 2012-2016 Civitas 2012. Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene 2014-2017 Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Håndbok R764 Anslagsmetoden Statens vegvesens rapport nr. 183. Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? NTP Handlingsprogram 2014-2017 (2023)

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

BesĂ¸ksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no