Klimaregnskap 2009

Klimaregnskap 2009

KLIMAREGNSKAP 2009

Klimaregnskap 2009

Side 1 av 16

Klimaregnskap 2009

Aust-Agder fylke 108 499 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 1 170 ansatte 1 011 årsverk Fylkeskommunen er et forvaltningsorgan som ligger mellom staten og kommunen og som ivaretar viktige offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor fylket.

Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år.

Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi.

Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag.

Fylkeskommunene er en sentral regional utviklingsaktør og har ansvaret for videregående opplæring, anlegg og vedlikehold av fylkesveger, planlegging av og støtte til kollektivtrafikk, tannhelse, folkehelse, kulturminnevern, kulturarbeid, regional utvikling, arealforvaltning og lokal næringsutvikling.

www.austagderfk.no

Side 2 av 16

Klimaregnskap 2009

Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det andre årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. Årets regnskap er videreutviklet på to viktige områder; Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Høsten 2010 gjennomføres det opplæring for lærere som underviser i alle fag hvor klima- og miljøspørsmål er en del av kompetansemålene, hvor det legges opp til å bruke skolens egne klimaregnskap i undervisningen for å skape større forståelse og nærhet til klimautfordringene.

Energiregnskap på virksomhetsnivå utarbeides som eget dokument.

Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2009 var på 772 tonn CO2-ekvivalenter.

Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 69% sammenliknet med 2008. Ettersom datakvaliteten er forbedret i 2009-regnskapet, knyttes det noen merknader til sammenligningen i regnskapet.

Hvorfor klimanøytral?

Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk.

Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene.

Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon.

Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i fattige land. Fylkeskommunen har valgt å kjøpe klimakvotene av direktoratet for klima- og forurensning (Klif), som påser at utgiftene til kvotekjøp bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene.

Høye mål – lave utslipp Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet.

Side 3 av 16

Klimaregnskap 2009

Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan, for å sikre god gjennomføring.

Blant tiltakene som ble besluttet og iverksatt i 2009 er miljøfyrtårnsertifisering av alle fylkeskommunens virksomheter innen 01.07.2011, krav om vannbåren varme og oppvarming fra fornybar energi i alle nye bygg, innføring av rutiner for utarbeidelse av klimaregnskap, herunder innkjøp og utvikling av regnskapssystem og utvikling av kompetanse i egen organisasjon.

Utslippsreduksjonen på hele 69% fra skyldes hovedsaklig kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti. Samtidig har fylkeskommunen stor fokus på å redusere eget energiforbruk. I 2009 ble det investert 41 millioner kroner i store bygningsmessige tiltak på videregående skoler som vil gi en energireduksjon beregnet til på 2,8 millioner kWh/år, med effekt fra 2010/2011.

I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan 2020, som erstatter fylkesplanene, og utgjør det øverste styrende dokument for fylkeskommunen de neste ti årene. Klima er et av fem hovedsatsingsområder, og under overskriften ”Høye mål- lave utslipp”, er målbildet beskrevet slik: ”I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien på Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. ”

Arendal, 21.oktober 2010

Arild Eielsen fylkesrådmann

Side 4 av 16

Klimaregnskap 2009

Innholdsfortegnelse Forord .....................................................................................................1 Slik er klimaregnskapet laget ..........................................................................5 Klimaregnskap 2009 .....................................................................................8 Klimaregnskap 2009 fordelt p책 virksomheter ...................................................... 11 Endringer fra 2008 i utslippsniv책 og datakvalitet ................................................. 13 Klimatiltak i egen organisasjon ...................................................................... 14 Regionale klimatiltak 2009 ........................................................................... 15

Side 5 av 16

Klimaregnskap 2009

Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2009 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunen.

Tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen for å unngå at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig.

Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG‐protokollen), som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser. Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG‐protokollen består av to regnskapsstandarder (”corporate accounting and reporting” og ”project accounting”) som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp. Protokollen er resultat av et ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO‐normen 14064‐I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: karbondioksyd (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige klimagasser (SF6, HFK og PFK) og er omregnet til CO2‐ekvivalenter.

Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp:

Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Side 6 av 16

Klimaregnskap 2009

Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen: Drivstofforbruk i forbindelse transport med egne biler, bruk av motorredskap, traktorer og anleggsmaskiner.

Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi: Energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal som fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi.

Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetens aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Eksempler er sysselsattes jobbreiser, utslipp fra leverandører (for eksempel kjøp av kollektivtransport) og avfallshåndtering.

Side 7 av 16

Klimaregnskap 2009

Klimaregnskap 2009 Det Norske Veritas har utarbeidet de ulike faktorene som beregningene av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.

Andel

88,6 10,0 266,0 364,6

11 % 1% 34 % 47 %

15760969 1474251

0 118

0,0 173,9 173,9

0% 23 % 23 %

Note

Tonn CO2

Faktor (gram CO2utslipp pr. enhet)

2663 2316 2663

Forbruk

Enhet

Kategori

33282 4318 99882

1

Scope 1: Direkte utslipp

Egengenerering av olje, gass mv Fyringsolje liter Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bensin liter Bruk av egne kj.tøy og maskiner Diesel liter Delsum Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi)

Grønn strøm Fjernvarme Delsum

Strøm

Varme

kWh kWh

Scope 3: Indirekte utslipp

Tjenestereiser fly pkm 257803 Tjenestereiser bil pkm 1202206 Tjenestereiser buss pkm 96190 Tjenestereiser tog pkm 39170 Delsum 1595369 Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter

245,1 137 62 1,22

63,2 164,7 5,6 0,1 233,5

8% 21 % 1% 0% 30 %

772,0

Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt landbruksskole er ikke inkludert. Her skjer det utslipp av klimagasser i forbindelse med husdyr og jordbruksdrift, og binding og utslipp av klimagasser i forbindelse med skogbruksvirksomheten. Det vitenskapelige beregningsgrunnlaget er mangelfullt, og det er vanskelig å finne et godt grunnlag for beregning av utslipp.

Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2009 strøm med opprinnelsesgaranti fra Fjordkraft iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer for at strømproduksjonen er fornybar Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet ut fra energimiks rapportert fra leverandøren bak de to aktuelle anleggene i Risør (leverer til Risør vgs.) og Grimstad (leverer til Dahlske vgs.). Bioenergi regnes som klimanøytral. For fyringsolje brukes en omregningsfaktor på 0,403 kg CO2 pr. kWh. Det brukes elektrisk strøm uten opprinnelsesgaranti i produksjonen av fjernvarme. Utslippsfaktoren er satt til 0,050 kg CO2

Side 8 av 16

2 3 4 5 6 7 8

Klimaregnskap 2009

pr. kWh1. Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Risør er beregnet til 0,105 kg/kWh. Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Grimstad er beregnet til 0,141 kg/kWh. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere tjenestereiser med fly, tog, buss og personbil, men ikke båttransport og taxi. Båtreiser og reiser med taxi antas å utgjøre en svært liten andel av tjenestereisene og er ikke inkludert i klimaregnskapet på grunn av manglende datagrunnlag.

Note 5: Mengde flyreiser er basert på tall fra fylkeskommunens reisebyrå. Det er skjønnsmessig lagt på 25 % for flyreiser som ansatte og folkevalgte har betalt selv og fått dekket over reiseregning. Utslipp av klimagasser er basert på utslippsfaktorer fra “Svenska Transportstyrelsen"2. FNs klimapanel har påpekt at klimaeffekten av utslippene fra luftfart kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder, fordi en del av utslippene skjer i høye luftlag. En har på lik linje med Klimaloftet.no valgt en tilleggsfaktor på 1,8.

Note 6:Det er gjort et estimat for antall kjørte kilometer basert på utbetalt kjøregodtgjørelse. Omregning til personkilometer (pkm) er basert på utbetalt passasjergodtgjørelse. CO2 utslippsfaktor for lett kjøretøy (under 3,5 tonn) er satt til 167,9 g/km. Faktoren er basert på Statistisk sentralbyrå rapport 2008/49 og Det norske Veritas generelle estimat av bilparkens sammensetning av motortyper og motorstørrelser.

Note 7:Transportvolumet er basert på regnskapsførte tall fra hovedleverandøren. Det er skjønnsmessig lagt på 100% for å dekke opp for bussreiser som er ført på reiseregning og dermed er vanskelig tilgjengelig. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for ArendalOslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,33 kr. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 62 g/pkm.

Note 8:Transportvolumet er basert på regnskapsførte utgifter til NSB. Det er skjønnsmessig lagt på 100% for å dekke opp for togreiser som er ført på reiseregning og dermed er vanskelig tilgjengelig. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,48 kr. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 1,22 g/pkm.

1

Dette er basert på en livsløpsanalyse (LCA) for 2004 og 2005. Tallene er hentet fra LCA-databasen EcoInvent 2.0.

2 Utslippsfaktorene er gruppert etter distanse (km) og utslipp av CO2-ekvivalenter i kg pr. kilometer og person (pkm): 0-500=0,17, 500-1000=0,13, 1000-2000=0,11, 2000-4000=0,095 og reiser over 4000=0,070.

Side 9 av 16

Klimaregnskap 2009

Indikatorer og figurer til regnskapet Utslipp av klimagasser pr. ansatt (tonn CO2-ekvivalenter): Utslipp av klimagasser pr. kvadratmeter varme bygg (kg/m2): Tjenestereiser pr. ansatt i kilometer: Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise:

0,84 2,9 17273 146

Figurene viser utslipp fordelt på scope(nivåer) og mellom bygg og forbrenningsmotorer.

Legg merke til at scope 3 utgjør 30 % av de totale klimagassutslippene. Det er valgfritt å inkludere denne delen av utslippene i klimagassregnskapet. Ved sammenlikning av klimaregnskapstall med andre virksomheter er det viktig å ha dette i mente.

Figurene viser hvordan tjenestereiser i scope 3 fordeler seg på ulike transportmidler.

Figuren viser at ansattes egne biler brukt i arbeidsreiser er en dominerende utslippskilde.

I gjennomsnitt reiser ansattes 1295 km med bil, 276 km med fly, 104 km med buss og 52 km med tog årlig. Reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy inngår ikke i beregningen, mens de folkevalgtes reiser noe feilaktig inngår som en del av de ansattes reiser.

3

Omfatter ikke reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy

Side 10 av 16

Klimaregnskap 2009

Klimaregnskap 2009 fordelt på virksomheter Tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet for den enkelte virksomhet for scope 1 og 2. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap på virksomhetsnivå. Utslipp fra tjenestereiser med egen bil er også innhentet på virksomhetsnivå, mens utslipp fra buss og togreiser er beregnet for hele fylkeskommunen og fordelt mellom virksomhetene i henhold til tallene for kilometergodtgjørelse. Utslipp fra flyreiser er også beregnet for hele virksomheten, og deretter fordelt mellom virksomhetene etter antall ansatte.

Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i ”Fylkeshuset”.

Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (Tonn CO2-ekvivalenter): Totalt utslipp pr.ansatt i tonn

11,4 9,2 22,7 3,4 26,0 5,8 11,3 91,9 94,0 55,1 77,0 112,8 253,3

Utslipp pr.ansatt fra reiser i kg

11,4 8,3 18,8 3,4 26,0 5,8 5,5 91,9 15,6 14,4 10,0 9,4 14,1

Sum

Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser)

Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi)

Scope 1: Direkte utslipp (fyringsolje og drivstoff)

Arendal vgs.

0,0 0,0 Møglestu vgs.

0,9 0,0 Strømsbu vgs.

3,9 0,0 SMI-skolen 0,0 0,0 Tannhelsetjenesten 0,0 0,0 AAbk* 0,0 0,0 Åmli vgs.

5,8 0,0 Fylkeshuset 0,0 0,0 Dahlske vgs.

6,0 72,4 Setesdal vgs.

40,7 0,0 Tvedestrand vgs.

67,0 0,0 Risør vgs.

1,1 102,3 Blakstad vgs.

239,2 0,0 *Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

113 107 115 168 364 493 273 801 134 196 157 145 135

0,12 0,13 0,15 0,18 0,36 0,49 0,59 0,80 0,85 0,96 1,28 2,24 2,56

Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt): Arendal vgs., Møglestu vgs, Strømsbu vgs., SMI-skolen, Tannhelsetjenesten og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har 46% av de ansatte, men bare 10 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter helt, eller nesten helt uten direkte utslipp fra virksomheten og som bruker strøm med opprinnelsesgaranti til oppvarming. Med unntak av Tannhelsetjenesten og AAbk har de lave utslipp fra reiser.

Side 11 av 16

Klimaregnskap 2009

Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Åmli vgs., fylkeshuset, Dahlske vgs, Setesdal vgs. og Tvedestrand vgs. 39% av de ansatte og 42% av utslippene. Fylkeshuset utpeker seg med store utslipp fra tjenestereiser for folkevalgte og ansatte. Å dividere forbruket på antall ansatte blir imidlertid ikke helt korrekt, ettersom også folkevalgtes reiser inngår i utslippstallet. Dahlske vgs. har høyere utslipp enn de beste pga. at fjernvarmeanlegget skolen er tilkoblet ikke brukte bioenergi i 2009. Skolen vil få lavere utslipp i 2010. Setesdal vgs. har merutslipp i forhold til andre fordi skolen brukte fyringsolje til oppvarming. Skolen vil få lavere utslipp i 2010 da oljefyringen på Evje blir faset ut.

Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Risør har høye utslipp pga. høyt energiforbruk av fjernvarme, og fordi fjernvarmeanlegget i 2009 brukte en lav andel bioenergi. ENØK-tiltak forventes å redusere energiforbruket, og lavere utslipp fra fjernvarmeproduksjonen vil redusere framtidige utslipp ifra Risør vgs.

Blakstad vgs. har høye utslipp fra utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen. Risør og Blakstad har 16% av de ansatte og 48% av utslippene.

Figuren viser virksomhetenes totale utslipp (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp).

Det vil bli utarbeidet et eget energiregnskap på virksomhetsnivå. Det vil sette fokus på energiforbruk, energieffektivitet og hvordan vi anvender ulike energibærere.

Side 12 av 16

Klimaregnskap 2009

Endringer fra 2008 i utslippsnivå og datakvalitet Datakvaliteten er bedret i 2009 i forhold til 2008. Mer nøyaktige tall og et mer fullstendig regnskap har gitt følgende utslag: høyere tall for utslipp fra tjenestereiser med bil (30-40 tonn). Dette ut fra en antakelse om at dette ble unøyaktig rapportert i 2008. lavere tall for utslipp av flyreiser (25-35 tonn) fordi mengden reiser bestilt utenom fylkeskommunens faste reisebyrå trolig ble overestimert i 2008.

Utslipp av klimagasser i forbindelse med buss- og togreiser er inkludert i 2009 for første gang, og øker utslippene med 6 tonn.

Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap 2008-2009.

Strøm og fjernvarme Kjøretøy Fyringsolje Flyreiser Buss- og togreiser Tonn CO2-ekvivalenter

2008 18174 498 76 92 2484

2009 1745 441 89 63 6 772

Arendal, Grimstad og Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune skal vurdere forbedringer i det generelle regnskapsprogrammet Agresso. Målet er at innhenting av data til klimaregnskapet i mindre grad skal basere seg på manuelle rutiner og skjønnsmessige anslag.

Tallene viser at fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert med 69%. Endring i datakvalitet tyder på at reduksjonen kan være enda større.

Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti slik at det ikke lenger knyttes klimagassutslipp til bruk av elektrisk strøm. En ser også en klar reduksjon i utslipp fra kjøretøy. Bakenforliggende tall viser at dette hovedsakelig skyldes lavere forbruk av diesel ved anleggslinja ved Blakstad videregående skole.

4

Forbruk av strøm og fjernvarme er basert på presise tall. Utslipp knyttet til energiproduksjonen er satt til 0,108 kg CO2ekvivalenter pr. kWh. 5

Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,118 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er ikke kjøpt strøm uten opprinnelsesgaranti.

Side 13 av 16

Klimaregnskap 2009

Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Fylkeskommunen vedtok i 2009 at hele virksomheten skulle Miljøfyrtårnsertifiseres innen 1.7.2011.

Risør videregående skole ble sertifisert i 2009. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen vil komme gradvis med økende virkning fra 2010.

Klimanøytral fylkeskommune: Fylkeskommunen vedtok klimanøytralitet som arbeidsmetode og innførte rutiner for føring av klimagassregnskap, økt fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Dette antas at dette vil påvirke fylkeskommunens virksomhet i klimavennlig retning og gradvis føre til reduserte utslipp.

Store bygningsmessige tiltak: Det er investert 41 millioner kr (inkl. mva) i bygningsmassen på Møglestu, Risør, Setesdal og Arendal videregående skoler. Det har vært fokus på energireduserende tiltak og miljøriktig materialbruk. Tiltakene bestod blant annet i fasadeendring, konvertering til vannbåren varme, sentral driftskontroll (SD-styring), effektiv varmegjenvinning, etterisolering og utskifting av vinduer. Energireduksjonen som følge av tiltakene er etter normert energimål fra Enova på 2,8 millioner kWh/år. En vil se virkningen delvis i 2010, og med tilnærmet full virkning i 2011.

Sam Eyde videregående skole: Det ble gjennomført et forprosjekt for byggeprosjektet hvor det ble lagt grunnlag for et nybygg med svært strenge miljø- og energikrav.

Miljøvennlig innkjøp: Det ble i 2009 vedtatt innkjøpskriterier som skal favorisere produkter og leverandører med fordelaktig klimafotavtrykk, jf. pkt 2.3.

Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt å være klimanøytral for egen virksomhet. En har kjøpt frivillige klimakvoter for 2009 ut fra et estimert utslipp på 667 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 105 tonn CO2 for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2009. Tillegget utgjør ca. kr 15 000. Kjøpet av kvoter for 667 tonn utgjorde kr. 94 821 slik at samlede utgifter blir ca. kr 110 000.

Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp.

Side 14 av 16

Klimaregnskap 2009

Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. Fylkeskommunen har valgt å kjøpe ”Frivillige klimakvoter” fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av slike kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, og stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskommunen kjøper 105 CER kvoter for å kompensere det utslippet av klimagasser som overskrider akontoberegningen. Prisen for en CER klimakvote er pr. 30.09.2010 ca. 142 kroner.

Alternativ metode for kompenserende tiltak Fylkeskommunen har i 2010 under en del forutsetninger vedtatt å investere ca. 1 million i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS har gjort tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal sikre kapital til klimatiltak i u-land. Dersom prosjektet gjennomføres vil fylkeskommunen kunne kompensere for egne utslipp gjennom å redusere klimagassutslippene fra søppelfyllinga i Mwanza.

Regionale klimatiltak 2009 Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det i 2009 også iverksatt viktige tiltak som ikke fanges opp av klimaregnskapet, fordi de retter seg mot påvirkning og tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss.

Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartner, nå Klimapartnere. I 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere, som siden oppstarten i 2009 har vokst til et av landets største næringslivsbaserte klimanettverk, med 24 private og offentlig virksomheter med rundt 14 000 ansatte.

Kollektivtransport: Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket, innførte Aust-Agder fylkeskommune i 2009 strengere klima- og miljøkrav til kollektivselskapene og etablerte samtidig et miljøfond hvor det årlig tilføres 1 million kroner til utviklings- og miljøtiltak hos kollektivselskapene.

Miljøkrav ved offentlige innkjøp: Aust-Agder fylkeskommune var pådriver for at det i 2009 ble vedtatt generelle miljøkrav i innkjøpskriteriene til OFA, et interkommunalt innkjøpssamarbeid som omfatter to fylkeskommuner, 23 kommuner og 12 assosierte medlemsvirksomheter.

Side 15 av 16

Klimaregnskap 2009

www.austagderfk.no

Side 16 av 16