Autisme i dag nr 2 2014 by Autismeforeningen i Norge

Autisme i dag Bind 41 • Nr. 2 • 2014

• Individuelle rettigheter i bofellesskap • Alternativ og supplerende kommunikasjon før og nå

Brukerstyrt personlig assistanse i Aleris er supert!

tlf: 481 55 808 www.aleris.no/bpa

Sentralstyret

Faglig råd

Leder

Koordinator

Annette Drangsholt • 95087734 • annette.drangsholt@autismeforeningen.no

Niels Petter Thorkildsen, psykologspesialist

Nestleder Joachim Svendsen • 92068258 • joachim.svendsen@autismeforeningen.no

Styremedlemmer Harald Neerland • harald.neerland@autismeforeningen.no Monica Samland Lund • monica.samland.lund@autismeforeningen.no Allis Iren Aresdatter • allis.iren.aresdatter@autismeforeningen.no Vibeke Jacobsson • vibeke.jacobsson@autismeforeningen.no

Vararepresentanter Åslaug Kalstad • aaslaug.kalstad@autismeforeningen.no Rune Sandberg • rune.sandberg@autismeforeningen.no

Medlemmer Magne Brun, advokat Hanne Torkelsen, advokat Ellen Gjesti, spesialpedagog Ellen Ekevik, spesialpedagog Ingun Ostad, spesialpedagog Beate Basing, vernepleier

Ressursgruppen for mennesker med Asperger syndrom Vi er: • der for deg som har spørsmål om å leve med diagnosen. • talerør til foreningens ledelse, svarer på praktiske utfordringer, eller er der for deg som bare vil snakke noen i samme situasjon. • fire forskjellige personer med diagnosen og består av følgende: Mann 32 år, Kvinne 22 år, Mann 45 år, kvinne 33 år.

Spørsmål fra foresatte eller som har med utredning, veiledning, rettigheter og lignende kan rettes til foreningens kontor. Ved behov videresender kontoret mailer til ressursgruppen.

Kontakt Ressursgruppen for mennesker med Asperger syndrom Autismeforeningen i Norge Postboks 6772 Oslo • Epost: ressursgruppen@autismeforeningen.no • Telefon: 41 66 85 24

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

AiD

Autisme i dag

Innhold

(Tidl. Glasskulen) ISSN-0803-530X Autismeforeningen i Norge (tidl. Landsforeningen for autister) Postboks 6726 Etterstad N-0609 Oslo Tlf. 23 05 45 70 Fax 23 05 45 51/61 E-post: post@autismeforeningen.no Autisme i dag utgis fire ganger årlig av Autismeforeningen i Norge. Henvendelser om abonnement og forsendelse rettes til Autismeforeningen i Norge. Redaksjon • Eldri Ytterland • Anne Berit Brandvold • Ragnhild Busterud Holden • Lora Rypern Autisme i dag Postboks 6726 Etterstad N-0609 Oslo Tlf. 23 05 45 70 Fax 23 05 45 51/61 Henvendelser om artikler, forslag til artikler, innlegg og lignende rettes til aid-redaksjonen@autismeforeningen.no Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned bidrag. Tidsskriftet går gratis til medlemmer av Autismeforeningen i Norge.

Tid for empati?

Annette Drangsholt

Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for personer med ASD

Sylvi Storvik

Individuelle rettigheter i bofellesskap

Petter Kramås

Informasjonshefter om barn og unge med ASD

Faglig Råd

Arbeidsprogram for sentralstyret 2014-2016

Langtidsprogram for Autismeforeningen 2014-2020

Vedtekter

Mønstervedtekter for fylkeslagene

Likepersonarbeid & brukermedvirkning

Likepersoner i Autismeforeningen

Fylkeslag og fylkesledere

For et abonnement er prisen kr. 150,-. Forsidefoto:Boudewijn Berends Design: Jarle Johannessen Trykk: nxt oslo reklamebyrå as/nxt graphic

Frist for stoff til nesten nummer

3. august 2014

Tid for empati? Annette Drangsholt, leder i Autismeforeningen

Kan barn med autisme bli møtt med mer forståelse og empati? ”Mentalt retardert”. Ja, faktisk ... Et begrep som fagfolk bruker. Det stikker vondt i meg når jeg møter dem. Enten direkte i ordbruk, men også i mer skjult form. Autisme kan forstås på mange måter. Jeg har selv en sønn med denne diagnosen. For de som står utenfor, kan diagnosen og oppførselen fremstå som rar og skremmende. For meg er autisme en annen måte

å tenke, forstå og oppfatte omverdenen på. For det finnes et rikt, dyrbart indre liv i min sønn og mennesker med spesielle behov. Det stikker i meg når vi møter uforstand, utålmodighet og intoleranse overfor en som er ”litt forskjellig”. Det finnes dessverre et utbredt syn på mennesker med autisme, eller andre spesielle behov, som gjør verden til et vondere sted for dem. Som gjør hverdagen enda mer krevende. Norge er ikke ”verdens beste land å bo i” for mennesker med autisme

heller. Vårt samfunn trenger en omveltning. Først og fremst i vårt syn på mennesker som ikke er helt som alle andre. Vi trenger rettledning og læring. Statistikken slår fast at forekomsten av autisme, langs hele autismespekteret, er økende i Norge. Så det verdt å minne oss om at verden kan bli et bedre sted å leve for dem. Bedre blir den bare om vi viser mer empati, og kvitter oss med inngrodde, gammeldagse forestillinger. ”Hvorfor hopper jeg” er en veileder i empati. Ikke bare for foreldre,

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Foto: Thomas Johannessen

pårørende og støtteapparat, men for medmennesker. Boken viser at barn og voksne med autisme har et like rikt indre liv som oss andre. Den er skrevet av en person med ett ben i barndommen. Derfor viser den oss – voksne og yngre lesere – hvordan annerledes-barna opplever sine intense følelser. Hvor vondt barna har det når de ikke greier å uttrykke seg. Og hvor mye de lever. Eksperter har tvilt på om autismebarna har empati. Men Naoki knuser myten. Han, sønnen min og de

andre trenger sårt at vi ikke gir dem opp, særlig på de dagene de kanskje oppfører seg mest vanskelig. Da har vi kanskje de største mulighetene til å være gode medspillere. Som mor til to barn som er ”såkalt normale”, og et barn som har autisme, har jeg kjent på kroppen at vi som samfunn trenger et helt nytt syn på barn og voksne med spesielle behov. Gjennom en unik formidlingsevne har en 13-åring fra Japan fått oss til å åpne øynene. Takket være Naoki kan det kanskje være enklere for vår lille familie,

neste gang vi står i en kø og min sønn begynner å hoppe eller gjøre rare og annerledes ting. Neste gang, ute blant mennesker, er det kanskje empatien vi føler, og ikke frykten eller forakten. Landsmøte 2014 er gjennomført, samlet styre tok gjenvalg og ble valgt, det er jeg glad for! Vi har travle dager og prøver så godt vi kan å gjøre en forskjell. Håper dere alle får en fin vår ogsommer!

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjo for personer med ASD

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

nikasjon (ASK) Et lite tilbakeblikk på utviklingen og tanker rundt dagens situasjon Sylvi Storvik Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Gjennom mer enn tjue år har det vært jobbet for å bedre rettighetene til personer som har behov for ASK. Sentrale institusjoner innen Universitets- og Høgskolesystemet, innen Statped og innen Spesialisthelsetjenesten har sammen med ISAAC (International Society for Alternative and Augmentative Communication) Norge stått i spissen for dette arbeidet, som endelig ga resultat. Stortinget slo fast 12. juni 2012 en endring i Opplæringsloven, slik at elever med behov for ASK sikres rett til å få opplæring i sin kommunikasjonsform. Ny paragraf i Opplæringsloven Lovendringen gjaldt fra 1. august 2012, er tatt inn i Opplæringsloven som § 2-16 og informasjon ble gitt i Rundskriv F-02-12 med følgende ordlyd: ”4. Opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Det er innført en egen bestemmelse i opplæringsloven om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Dette gjelder elever som helt eller delvis mangler tale og som derfor har behov for å kunne uttrykke seg gjennom alternative og supplerende uttrykksformer. Denne elevgruppen skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. Videre understrekes at dersom slike elever har krav på spesialundervisning skal dette inkludere nødvendig bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. Disse rettighetene er ikke nye fordi dette allerede kan utledes av bestemmelsene i opplæringsloven om tilpasset opplæring og spesialundervisning, men den nye bestemmelsen tydeliggjør rettighetene og behovet for denne elevgruppen. Dette vil kunne bidra til at flere får det de har rett til og behov for.” Den nye lovparagrafen vil gi en elev sikrere rett til å få opplæring i ASK når behovet er tilstede. Dette er et stort og viktig fremskritt for mange elever med ASD.

Bakgrunn for fokus på opplæring i alternativ kommunikasjon for barn, unge og voksne med ASD Helt siden Leo Kanner (Kanner,1943) beskrev autisme i 1943 har problemer rundt språk og kommunikasjon vært ansett som et hovedområde ved tilrettelegging av tilbud for personer med autismespekterforstyrrelser (ASD). Ett av de diagnostiske kjennetegnene ved ASD er at personer med denne diagnosen har kvalitative vansker med tolkning av andres og egen bruk av kommunikasjon og språk. Alle personer innen autismespekteret viser på dette viktige området avvik av en eller annen art. Problemene fremtrer ulikt fra person til person. Noen personer med ASD har minimal forståelse av enhver form for kommunikasjon og språk mens andre har et godt utviklet språk, men har problemer med den sosiale bruken av språket slik at det ikke blir et effektivt verktøy i hverdagen. Mellom disse ytterpunktene finner ulike avskygninger av problemene. Blant voksne med klassisk autisme regner man med at ca halvparten ikke har funksjonelt talespråk(Tetzchner & Martinsen, 2002). Mulighetene til å kunne benytte seg av alternative kommunikasjonsformer for personer som ikke kan kommunisere godt nok gjennom å snakke burde være selvsagte, men slik er det ikke. Til nå er det alt for få som har fått og får opplæring i ASK, opplæringen starter som oftest sent og det mangler nok kompetanse hos personene rundt dem.

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Barn har allerede på nyfødtstadiet en orientering mot menneskene rundt seg, og utviklingen av kommunikasjon og språk går vanligvis automatisk og uten at omsorgspersonene trenger å tilrettelegge for dette. For noen barn, og i særdeleshet de som etter hvert får en autismespekterdiagnose, ser imidlertid utviklingen helt annerledes ut. Kommunikasjonen, ”dialogene” og utviklingen av språket er forsinket, annerledes og i noen tilfeller nesten fraværende. Dette er dramatisk, da all utvikling også på andre områder er så avhengig av språklige og kommunikative ferdigheter. Dette gjelder ikke minst innen kognisjon og sosial fungering. Gjennom kommunikasjon og samspill med personene rundt lærer barn og tar etter hvert del i den kulturen de vokser seg inn i. Gjennom språk og kommunikasjon påvirker vi omgivelsene og vi får forståelse av hva som skjer, hva vi skal delta i og hva som forventes av oss. Språket gir også muligheter til diskusjoner, forhandlinger og tilegnelse av kunnskaper på ulike områder. Barn, ungdom og voksne som mangler disse grunnleggende ferdighetene opplever et liv i kaos og vil ofte føle stor fortvilelse og utrygghet i hverdagen. Noen grupper av barn som

Foto: Ana Pinta (flickr.com/people/anapinta)

har problemer med språk og kommunikasjon, som for eksempel barn med hørselshemming eller spesifikke språkvansker, tar gjerne i bruk kroppsspråk og etter hvert gester for å gjøre seg forstått i perioden før de begynner å snakke eller bruke tegnspråk. Dette gjør barn med autisme i veldig liten grad, og noen gjør det ikke i det hele tatt. Omsorgspersoner som pårørende, førskolelærere og lærere føler seg ofte hjelpeløse overfor barn og unge med ASD, fordi de ikke forstår dem og fordi det er så vanskelig å få dem til å forstå det de prøver å formidle. En naturlig konsekvens av de store problemene innen språk og kommunikasjon er at et hovedområde i all planlegging av opplæring og tilrettelegging for barn, unge og voksne med ASD nettopp dreier seg om å øke deres kommunikasjon, språkforståelse og egen bruk av språk. Det har i alle år vært sterkt fokus på å utvikle metoder og tilnærminger til bruk for pårørende og pedagogisk personell. Hvordan dette best skal gjøres, er det imidlertid mange ulike meninger om. Den første tiden det ble vanlig at barn og unge med autisme fikk undervisning (fra ca 1960), var det opplæring i tale som sto i sentrum. Ulike metoder for språkopplæring ble

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

benyttet for å lære språkløse barn, unge og voksne med autisme å snakke. Man erfarte imidlertid at det var en stor andel av autismebefolkningen som tross intens språkopplæring ikke lyktes i å tilegne seg kommunikative og språklige ferdigheter som ble funksjonelle for dem i hverdagen. Noen personer med autisme klarte ikke å lære talespråk i det hele tatt og for noen tok det måneder og innimellom år før de klarte å si det første ordet. I tillegg til de store problemene med å lære språk, viste det seg at personer med ASD ofte hadde store problemer med å generalisere språk- og kommunikasjonsferdighetene fra en situasjon til andre liknende situasjoner. Det var ikke uvanlig at barn som lærte ord og ytringer i enetime sammen med en lærer ikke klarte å bruke det lærte i andre situasjoner eller sammen med andre enn læreren. På bakgrunn av de store problemene med å lære personer med autisme å snakke, begynte noen skolemiljøer å prøve ut alternative språkformer for å få i gang eller bedre kommunikasjons- og språkutviklingen.

Alternativ og supplerende kommunikasjon Med alternativ og supplerende kommunikasjon menes at kommunikasjonen foregår på en annen måte enn gjennom tale (Tetzchner og Martinsen, 2002). En kan benytte både objekter, manuelle tegn og grafiske tegn for å fremme forståelse og for at personen skal gis muligheter for å påvirke eget liv. I de aller fleste tilfellene benyttes ASK i tillegg til tale, og det er alltid en målsetting at talen etter hvert skal utvikles når personen har fysiske og kognitive forutsetninger for det. Den øyeblikkelige målsettingen med å gi opplæring i ASK er at personen skal få en bedret mulighet til å påvirke hverdagen sin og til å forstå nærpersonene og omgivelsene rundt seg mens talespråkutviklingen eventuelt kommer i gang. Dersom det etter hvert viser seg at personen ikke begynner å snakke, vil han i alle fall kunne kommunisere på en måte som han og nærpersonene forstår. Hvor funksjonell kommunikasjonen blir, er avhengig av den enkeltes forutsetninger for å lære språk og kommunikasjon og kompetansen i miljøet rundt. Siden tidlig på 70-tallet har ulike former for alternative og supplerende kommunikasjon (ASK) vært benyttet for å lære barn og unge innen autismespekteret kommunikasjon og språk. Til å begynne med dreide dette seg om ulike former for manuelle tegn. Med utgangspunkt i Døves tegnspråk fikk noen barn, unge og voksne med autisme opplæring i å bruke håndtegn. Alt etter personens motoriske ferdigheter ble tegnene tilpasset den enkelte, og det var vanlig å benytte en ”Tegn-til-tale” – tilnærming. Denne metodikken gikk ut på at tegnene

alltid ble ledsaget av tale fra den voksne, og som oftest var det kun ett eller høyden to tegn pr. setning. Erfaringen var at alle som fikk tegnopplæring lærte å bruke noen tegn, men vokabularet varierte veldig. Noen begynte å bruke et stort antall tegn (50 – 200) og kunne etter hvert bruke setninger med tegn, mens andre kun lærte 1-5 tegn som de brukte aktivt. Alle ble imidlertid mer aktive og lyktes oftere i å gjøre seg forstått også når de manglet et spesifikt tegn for det de ville formidle. Tegnene ble også lettere enn innlærte ord benyttet i nye situasjoner. Det var ikke krav til at personen med autisme skulle ledsage tegnene med tale, men de fleste begynte også etter hvert å uttrykke lyder og ord parallelt med tegnene. Opplæring i Alternativ og supplerende kommunikasjon tok på den tiden utgangspunkt i ”Totalkommunikasjon”, en tilnærming der det blir lagt vekt på nytten av å bruke alle former for kommunikasjon som fremmer personens forståelse og egen bruk av språk. Dette dreier seg om • kroppsspråk • mimikk • gester • manuelle tegn • objekter • bilder, tegninger • grafiske tegn • tale Budskapet blir sett på som det viktigste, og så må man ta i bruk den eller de formene som gir best resultater for den enkelte personen. De siste tiårene har grafiske tegn hatt et stort fokus, ofte på bekostning av bruk av manuelle tegn. Mange ulike systemer er i bruk (piktogrammer, PCS, Widgit m.m). Fordelen ved de grafiske systemene er at over eller under det grafiske tegnet står betydningen av tegnet skrevet, slik at nye samtalepartnere ikke må kjenne betydningen av de ulike tegnene. Det viser seg imidlertid ofte at en kombinasjon av ulike typer alternativ og supplerende kommunikasjonsformer gir det beste resultatet, eksempelvis bruk av både manuelle tegn og grafiske tegn eller objekter. Hovedmålsetningen må alltid være at kommunikasjonen skal nå frem og stadig bli bedre. Hvilken kommunikasjonsform som benyttes og hvordan opplæringen skal tilrettelegges må funderes på kartlegging av individuelle forutsetninger og preferanser hos personen som trenger ASK. I mange år har det pågått en debatt rundt nytten av å benytte ASK i opplæringen av personer med autisme. Tidligere var det en utbredt frykt for at det ville hindre taleutvikling dersom man lærte en person alternative

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

måter å kommunisere på. Noen er fremdeles engstelige for dette, men uten grunn. Enhver form for opplæring av kommunikative ferdigheter har vist seg å virke fremmende på taleutvikling, dersom mulighetene for å lære å snakke er til stede. Det finnes mange eksempler på at barn og unge som får opplæring i ASK etter hvert begynner å snakke ( Schlosser, Ralf W & Wendt, Oliver, 2008). Og jo tidligere en kommer i gang med opplæring, desto større sjanse er det for at barnet får en positiv utvikling både innen språk og kommunikasjon og innen andre områder som kognisjon, atferd og sosial fungering. Når barnet eventuelt begynner å snakke, vil det etter hvert ikke lenger benytte seg av ASK hvis det klarer å bruke talespråk i de situasjonene behovet for å meddele seg er til stede. Noen barn med ASD vil aldri begynne å snakke, men gjennom opplæring i ASK har de da fått ferdigheter i å kommunisere på andre måter enn gjennom tale.

Dagens situasjon Nå er altså rettighetene til å få benytte ASK i opplæringen slått fast i Opplæringsloven. Dette er unikt på verdensbasis. Ingen andre land har en slik paragraf i lovverket. Bevisstheten rundt betydningen av å benytte ASK for personer med ASD og kompetansen hos personer med ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak er imidlertid varierende og mange steder fremdeles mangelfull. Behovet for å øke kompetansen på dette viktige området er veldig stort. Ulike relevante utdanninger gir pr. i dag ingen god opplæring i ASK, så kompetansen hos lærere og annet personale bygges gjerne opp parallelt med at de blir kjent med personen som har behov for ASK. Derfor er det pr. idag mange steder slik at personen selv og de pårørende må lære opp personene rundt seg. Slik skal det selvfølgelig ikke være, og arbeidet med å bygge opp kompetanse må bli et prioritert område i tiden fremover. Som et første tiltak har utdanningsdirektoratet fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å lage en Veileder i ASK. Utdanningsdirektoratet har satt i gang arbeidet med å utarbeide en slik veileder i alternativ og supplerende kommunikasjon til bruk for skoleverket. Det blir i disse dager satt ned en arbeidsgruppe som skal stå for tekstene i denne veilederen. En veileder vil være første hjelp for skoleledere, lærere og andre med ansvar for å tilrettelegge for barn og unge som har behov for ASK i skolen, men det praktiske arbeidet med den enkelte eleven krever spesifikk kompetanse og i de aller fleste tilfellene veiledning for å bli. I det tidligere omtalte rundskrivet (Rundskriv F-02-12) står det også ”1. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Det blir fra 1. januar 2014 innført krav om relevant

kompetanse i undervisningsfag. Dette kommer som et tillegg til dagens kompetansekrav som er knyttet til selve ansettelsen, og innebærer at en lærer må ha relevant fagkompetanse for å kunne undervise i de enkelte fag.” Dette er et langt skritt i riktig retning. I tillegg til at eleven har fått rett til opplæring i og på ASK, må nå skoleeier legge til rette for at undervisningspersonale skal ha kompetanse i ASK når de får elever som trenger opplæring i og tilrettelegging for ASK. Den rette kompetansen både i ulike former for ASK, hvordan tilrettelegge, hvilke hjelpemidler som finnes og hvordan bruke disse i det enkelte tilfelle må nå skaffes til veie ved behov. Ingen kommune kan lenger si at det ikke finnes ressurser til å skolere lærere og annet personell i skolen dersom de skal undervise barn med behov for ASK, noe som ikke har vært uvanlig tidligere. Problemet i dag er at det er få personer som har tilstrekkelig kompetanse til å kunne veilede lærere og annet personell i denne viktige tilretteleggingen.

Områder det må jobbes med i tiden fremover For å skaffe til veie nødvendig kompetanse om ASK må fagområdet inn i ulike utdanninger. Studiemuligheter innen ASK er imidlertid et forsømt område. Pr. i dag finnes kun en utdanning i ASK. Den foregår på Høgskolen i Vestfold og er egenfinansiert. Det vil si at studentene selv må betale studiet. Konsekvensen er at det kun er et fåtall studenter som tar dette studiet. Behovet er på langt nær dekket. Universiteter og høgskoler flere steder i landet bør få ASK inn i relevante grunnutdanninger. Dessuten bør det legges til rette for både master-studier og doktorgradsstudier innen ASK, da det er et stort behov for forskning på hvordan ASK best kan tilrettelegges for ulike brukergrupper. Foreldre og familier med barn med hørselshemming har rett til opplæring i tegnspråk for å kunne kommunisere med barnet. Disse rettighetene har også barnets lærere, og rettighetene er hjemlet i Opplæringsloven. Når et barn med autisme bruker ASK, burde de samme rettighetene om opplæring i ASK gis til foreldrene og familien slik at de kan kommunisere gjennom den kommunikasjonsformen barnet bruker og bidra til videreutvikling av barnets språk og kommunikasjon. Barn og unge tilbringer mye av sin tid på skolen, men de aller fleste timene har de hjemme i familien, på avlastning og i fritidsaktiviteter sammen med støttekontakter eller andre. Erfaring viser at nettopp på disse viktige arenaene er bruken av alternativ og supplerende kommunikasjon ofte minimal. Det er en utfordring å få spredt informasjon og kompetanse rundt en persons bruk av ASK og hvordan kommunikasjonen foregår i

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Foto: Ben Smith (flickr.com/people/dotbenjamin)

hverdagen. Det er en viktig målsetting at ASK-brukere får mulighet til å bruke sin kommunikasjonsform både hjemme, på avlastning og i ulike fritidsaktiviteter. Kommunikasjonsbøker, talemaskiner og annet utstyr må være tilgjengelig gjennom hele dagen og på alle arenaer, slik at mulighetene for å kommunisere alltid er til stede. Med så mange ulike personer å forholde seg til er det ekstra viktig å sikre den enkeltes forståelse og ikke minst vedkommendes mulighet til å påvirke hverdagen sin og å ta del i det kommunikative miljøet. Det er viktig at ikke bare lærere, men også barnehagelærere, vernepleiere, barnevernspedagoger, ergoterapeuter og andre har kunnskap om ASK og evner å møte den enkeltes behov for tilrettelegging for at kommunikasjonen skal bli så god som mulig. Interesseorganisasjoner som ISAAC Norge, Autismeforeningen i Norge og CP-foreningen har vært aktive i arbeidet som foregår med å sikre rettigheter knyttet til ASK. Dette arbeidet er på ingen måte slutt ved at Opplæringsloven har fått en paragraf som gir rettigheter i forhold til bruk av ASK. Denne loven gir rettigheter for barn og unge i grunnskole og videregående skole. Barnehageloven er nå under revisjon, og ny utgave må sikre muligheten for å få opplæring i ASK også før barna begynner på skolen.

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (ratifisert i Norge 2013) understreker alles rett til å kommunisere og definerer alternativ og supplerende kommunikasjon som en form for språk. Brudd på denne rettigheten ved å frata personer mulighet til å kommunisere er en klar diskriminering og gir dramatiske følger for en persons livskvalitet. Det å gi opplæring i og muligheter for å bruke ASK til personer med ASD som trenger det vil ikke fjerne alle problemene de har med språk og kommunikasjon, men det vil gi dem mulighet for å ha en mye bedre hverdag.

Litteratur Kanner, L. (1943). Autistic disturbances of affective contact. Nervous child, 2(3), 217-250. Tetzchner, S.v. og Martinsen, H. (2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Oslo: Gyldendal, 2002. Ralf W. Schlosser and Oliver Wendt. Effects of Augmentative and Alternative Communication Intervention on Speech Production in Children With Autism: A Systematic Review. Am J Speech Lang Pathol, Aug 2008; 17: 212 - 230. Opplæringsloven. Regjeringen. Lovdata Rundskriv F-02-12: Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne. www. regjeringen

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Foto: Dan Brady, Bansky street cleaner, London – Chalk Farm (flickr.com/photos/djbrady/1205714884) Licenced under CC BY 2.0

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Individuelle rettigheter i bofellesskap De som leier boliger av kommunen i et bofellesskap har krav på individuelt utmålte og tilrettelagte tjenester Advokat Petter Kramås (redigert for Autismeforeningen av adv Kristin Kramås), Advokatfirmaet Hestenes og Dramer petter.kramaas@hestenesdramer.no/kristin.kramaas@hestenesdramer.no, www.hestenesdramer.no

Vi ser en tendens til at det i flere kommuner bygges store bofellesskap, som tilbys forskjellige grupper brukere. En av grunnene til at slike bofellesskap vokser, er hensynet til økonomi – gjerne omtalt som ”hensiktsmessig utnyttelse” av personalressurser. En viktig målsetning er å få mest mulig tjenester ut av de budsjetter kommunen har til rådighet. Kommunen må bare ikke glemme at du som tjenestemottaker har dine individuelle rettigheter i behold, selv om du også har naboer som trenger bistand. Det er ikke greit at bofelleskap av forskjellig slag i realiteten drives som rene institusjoner.

Omsorgstjenester Et enkeltvedtak om praktisk bistand og opplæring skal være så konkret utformet at det ikke er tvil om hvilke tjenester som er innvilget til deg. Det må være tydelig angitt hvilke oppgaver du skal få bistand til og i hvilket omfang (timetall og/eller tidsangivelser). Det skal også være konkret angitt hvor mye av dine tjenester som innvilges som individuell tjeneste (1:1 bemanning), og det skal tydelig gå fram hvor mye som ytes som tilgang til tilstedeværende personale som du deler med andre. Den bistanden du faktisk får skal være styrt av dette enkeltvedtaket – ikke av andre størrelser, som for eksempel hvor mye personale som er tilstede eller hvor mye hjelp andre rundt deg måtte trenge.

Vi ser stadig eksempler fra forskjellige bofellesskap der det ikke er tilstrekkelig personale tilstede til å oppfylle summen av de enkeltvedtak beboerne faktisk har. Dette er ikke ”hensiktsmessig utnyttelse” av personalressurser – dette er rene ulovligheter fra kommunenes side.

Tydelig oppsummering fra Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold har i en klagesak i 2013 oppsummert dette slik: ”Tjenestene skal ikke under noen omstendighet begrenses av den staben som til enhver tid er i bofellesskapet, for eksempel når det gjelder type tjenester, kapasitet, tider og kompetanse. Bofellesskapet består av boliger som kommuner leier ut til brukere. Leilighetene er brukernes eget hjem – ingen institusjon. Brukerne har krav på individuelt utmålte og tilpassede helse- og omsorgstjenester i tråd med sine behov – på lik linje med personer som bor i egne opprinnelige hjem.”

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Informasjonshefter om barn og unge med ASD i barnehage, barneskole, Autismeforeningen har, med støtte fra Utdanningsdirektoratet, utviklet 4 informasjonshefter om barn og unge ASD i barnehage og skole. Barn forandrer og utvikler seg i løpet av oppveksten, så også autismespektervanskene barna har. Heftene er derfor rettet mot 4 trinn i opplæringsforløpet; barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Autismeforeningen ønsket å utarbeide lett tilgjengelige hefter som kan gi informasjon om ASD, for slik å kunne avhjelpe den uheldige situasjonen mange barn med ASD kommer i når de går gjennom utdanningssystemet. Foreningen ønsket også å bidra gjennom en løsningsfokusert tilnærming i heftene. De 4 heftene ble utviklet under ett fordi vi ser at det er nødvendig å kunne tilby likeverdig informasjon til alle klassetrinn, samtidig som informasjonen må være tilpasset forskjellige aldre og variasjonen i utfordringene man møter på de forskjellige klassetrinnene. Målgruppen er først og fremst lærere, pedagoger og andre som jobber i og med barnehage og skole, men heftene er også for foreldre og andre interesserte.

Heftene er forfattet av fagpersoner som har lang erfaring innenfor autismefeltet. Harald Martinsen forfattet heftene om henholdsvis elever med ASD i barneskole og videregående skole, Katrine Hildebrand har forfattet heftet om førskolebarn med ASD og Sylvi Storvik har forfattet heftet om elever med ASD i ungdomsskolen. Heftene er ment å være korte og tydelig innføringer i autismespektervansker og hvordan de kan arte seg på de forskjellige alderstrinnene. Heftene omhandler informasjon om hvordan ASD kan manifestere seg i den aldersgruppen hvert hefte tar for seg. I tillegg omtales tilrettelegging av undervisning og omgivelser, informasjon til medelever, rettigheter og plikter, planlegging av videre skolegang og overganger, samt henvisninger til videre lesning og annen informasjon. Innholdet er ikke ment å være uttømmende, men retningsgivende. Heftene skal spore an til mer lesning og gi praktiske tips, og motivasjon for videre lesing. Heftene kan bestilles i papirutgave fra Autismeforeningens kontor, eller lastes ned fra autismeforeningens hjemmeside.

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

ungdoms- og videregående skole

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Faglig Råd Faglig Råd er opprettet av Autismeforeningen i Norge og direkte tilknyttet foreningen. Det meste av Faglig råds arbeid skjer gjennom rådgivning per telefon og e-post via foreningens kontor. Faglig råd kan bistå med bl.a. følgende: • R ådgiving basert på generell autismekompetanse til foreldre, pårørende og fagfolk • I nformasjon om hvilke instanser i hjelpeapparatet som tilbyr relevante tjenester • Informere om lovverk og rettigheter. • P åvise og dokumentere eksempler på mangelfull tjenesteyting til mennesker med autisme og Asperger syndrom. Dersom Faglig råd involveres i en sak, må de formelle ansvarsforholdene avklares før samarbeidet starter. Det er et viktig prinsipp at det ordinære hjelpeapparat alltid må beholde ansvaret og eierforholdet til den aktuelle saken.

Foto: Boudewijn Berends (flickr.com/photos/boudewijnberends/4745425727) Licenced under CC BY 2.0

Medlemmer i Faglig råd etter landsmøtet 2014 • Niels Petter Thorkildsen, spesialpsykolog (koordinator) • Magne Brun, advokat • Hanne Torkelsen, advokat • Ellen Gjesti, spesialpedagog • Ellen Ekevik, spesialpedagog • Ingun Ostad, spesialpedagog

Faglig råd kan ikke:

• Beate Basing, vernepleier

• O verta ansvar for eller følge opp spesifikke klientsaker over tid. • O verprøve sakkyndige tilrådninger, vedtak, etc. som er foretatt i det lokale, offentlige hjelpeapparat.

Faglig råd ble opprettet allerede i 1982. Den gangen fantes det ikke noen særlig kompetanse om autisme i det offentlige hjelpeapparatet. Derfor drev Faglig råd de første årene bl.a. med mer oppsøkende virksomhet til tjenestemottakere og foreldre. I dag finnes det mer autismekompetanse utenfor foreningen, samtidig som hjelpeapparatet er annerledes. Derfor

Faglig råds medlemmer har taushetsplikt.

foregår Faglig råds arbeid i dag gjennom rådgivning over telefon og per e-post.

Vedtekter for Faglig råd Formål:

Faglig råds organisering og arbeidsform:

Driftsmidler:

Faglig Råd er opprettet av Autismeforeningen i Norge og direkte tilknyttet denne.

a) Faglig Råd skal være bredt sammensatt faglig og bestå av 8 faste medlemmer som foreslås av valgkomiteen og velges av Landsmøte for 2 år av gangen. Minst et av medlemmene skal være medlem av sentralstyret.

Driftsmidler avsettes i Autismeforeningens

Rådets oppgaver er:

b) Rådet har ett møte pr år der det fattes beslutning om arbeidsform for gjeldende et år framover.

a) Gi råd og veiledning til Autismeforeningen i Norge sine medlemmer, herunder foreldre, pårørende, personer med ASD-diagnoser, institusjoner og etater b) Bistå Autismeforeningen i å utarbeide informasjonsmateriell c) Bistå Autismeforeningen med dokumentasjon av mangelfull tjenesteyting til mennesker med autisme og Asperger syndrom. d) Være en rådgivende instans for sentralstyret.

c) Beslutning om arbeidsform omfatter bl.a. møtehyppighet og krav til deltakelse på møtene i den gjeldende perioden. d) Respekt for klienters og pårørendes integritet er en grunnleggende norm for all virksomhet i Faglig Råd. e) Faglig Råds medlemmer tilkjennegir sin rolle som medlem i Faglig Råd ved kontakt i saker. f) Faglig Råds medlemmer har taushetsplikt. g) Informasjon om personer og saksforhold skal oppbevares i tråd med Datatilsynets regler om sensitiv informasjon. h) Dersom saker omtales utenfor Faglig råd skal saksforholdene anonymiseres.

budsjett.

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Ny medarbeider på kontoret Hei! Jeg heter Ellen Støa, og ble ansatt ved Autismeforeningen i Norge sitt kontor nå i april i en 50% stilling som veileder. Av arbeidsoppgaver er det tenkt at jeg skal betjene en «veiledningstelefon», være administrativ koordinator for Faglig råd og Ressursgruppen og ellers andre administrative oppgaver som kontoret utfører. Jeg håper å kunne gjøre en god jobb etter hvert som jeg lærer mer om foreningens arbeid. Planen er at jeg skal bistå dere som medlemmer, pårørende eller andre som har problemstillinger/spørsmål dere vil snakke med foreningen om. Noen spørsmål vil jeg kunne besvare og noen vil jeg måtte videreformidle til foreningens Faglige råd, eller rådføre meg med andre aktuelle samarbeidspartnere. Kanskje også noen av dere bare trenger at noen lytter? Uansett så ser jeg frem til å jobbe i foreningen og å treffe/snakke med dere i telefontiden. Som nevnt over så jobber jeg i en 50% stilling og jeg skal ha telefontid mandag, onsdag og torsdag mellom kl. 1000 – 1400. Mitt direkte tlf. nr. er 23054572

FFOs rettighetssenter Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eier og driver senteret. Senterets rådgivere er jurister med erfaring innen velferdsrettens område, og de gjør blant annet dette: • Besvarer og registrerer henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre. • Utarbeider dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis. • Holder kurs og foredrag. Senterets rådgivere treffes på tlf. 96 62 27 60 mandag, tirsdag og onsdag fra kl. 10 til kl. 14. Kommer du til telefonsvareren i telefontiden, er det fordi de sitter opptatt i telefonen. Da kan du forsøke å ringe litt senere, eller du kan sende en epost: rettighetssenteret@ffo.no Du kan også bruke et kontaktskjema som du finner på ffo.no/Rettighetssenteret/ Kontaktskjema/

Litt om meg og min bakgrunn. Frem til april i år jobbet jeg som veileder ved et NAV kontor. Jeg jobbet med Regjeringens satsningsområde «Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne». Målgruppen er personer under 30 år som står utenfor det ordinære arbeidslivet og har ytelsen Arbeidsavklaringspenger. Det var en spennende og krevende jobb som jeg hadde i 1,5 år. Før jobben i NAV jobbet jeg 6 år som veileder og tilrettelegger i en attføringsbedrift. Jeg jobbet med arbeidsmarkedstiltakene «Arbeid med Bistand» og «Avklaring». Tidligere har jeg hatt forskjellige administrative stillinger som saksbehandler ved bl.a. Akershus universitetssykehus, Luftfartstilsynet og Universitetet i Oslo. I de siste 3 årene har jeg hatt verv som brukermedvirker i NAV hvor jeg er representant for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Akershus. Jeg er 50 år, gift, har 2 flotte «barn», en sønn på 17 år og en datter på 21 år. Da avslutter jeg med å ønske dere en fin vår med mange fri- og helligdager og håper på et godt samarbeid!

Jungelhåndboka 2014 er den eneste oppdaterte guiden gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten. ffo.no/Rettighetssenteret/ Jungelhandboka/

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Arbeidsprogram for sentralstyret 2014-2016 Autismeforeningen i Norge skal • Arbeide for at samfunnet oppfyller sine forpliktelser overfor mennesker med autismespekterdiagnose, ASD. • Arbeide for like muligheter for deltakelse på ulike samfunnsområder.

Skole Sentralstyret skal • ferdigstille en strategi for skole.

• Drive opplysningsvirksomhet, voksenopplæring, stimulere til forskning.

• gjennom brukermedvirkning, høringsuttalelser og bekymringsmeldinger sette fokus på konsekvenser i forhold til manglende tilrettelagt undervisning/spesialundervisning samt rutiner for å sikre overgang fra videregående opplæring til yrkesliv eller studier

• Drive likemannsarbeid overfor enkeltfamilier, bidra til bedre mestring av hverdagen og forebygging av psykiske vansker.

• arbeide for at de som har behov for det får et autismefaglig forankret og individuelt tilrettelagt heldagstilbud

Sentralstyret er Autismeforeningens interessepolitiske ledelse, og gir innspill til utforming av aktivitetene utarbeidet av foreningens daglige ledelse. I tillegg til foreningens ansatte støtter sentralstyret seg på det arbeidet Faglig Råd og ressursgruppa for mennesker med ASD gjør.

• sammen med FFO arbeide for bedre brukermedvirkning i PP-tjenesten både i grunnskolen og i videregående opplæring

• Arbeide for forpliktende langtidsplanlegging i et helhetlig og livslangt perspektiv ut fra den enkeltes behov.

Sentralstyrets arbeidsmetoder er å jobbe interessepolitisk. Dette innebærer å gi innspill på konsekvenser i forhold til relevante høringer (høringsnotater), samt i møter med departementer, direktorater, helseinstitusjoner og andre relevante aktører (brukermedvirkning), synliggjøre de utfordringer og behov som personer med diagnose har (informasjonsvirksomhet). Sentralstyret skal utarbeide en strategi for pårørende, slik at det er et fokus på at de også skal kunne ha sine egne liv.

• sammen med FFO arbeide for at studenter med ASD får en tilrettelagt studiehverdag og lik rett til høyere utdanning • delta på møter i Brukerforum for likeverdig opplæring • videreføre samarbeid med Statped.

Arbeid Sentralstyret skal • arbeide for at alle med ASD skal ha et individuelt tilrettelagt og meningsfullt arbeid, dagtilbud eller aktivitet • påvirke arbeidsgivere i offentlig og privat sektor til å se på mennesker med ASD som en ressurs i arbeidslivet.

Samarbeid med andre funksjonshemmedes foreninger, spesielt FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), er meget viktig i det interessepolitiske arbeidet, i utveksling av informasjon og å utvikle et kontaktnett.

Kompetanseutvikling/kompetanseheving

Fokusområder for sentralstyrets arbeid:

Sentralstyret skal

• Hjem

• Utarbeide strategi for kompetanseheving

• Skole

• Gjennom samarbeidet med Autismeenheten og aktuelle prosjekter stimulere til forskning innen ASD

• Arbeid • Kompetanseheving/kompetanseutvikling • Økonomi

Hjem Sentralstyret skal

• Gjennom møter med Nasjonal kompetanseenhet for autisme følge utviklingen av Autismeenheten og Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette og narkolepsi i forhold til regionale fagmiljøer for autisme • I samarbeid med foreningens daglige ledelse, gjennomføre fagseminar.

• Ferdigstille strategi for hjem og bolig.

• Fortsette samarbeidet med helseregionene ved å delta i samarbeidsforum mellom Autismeenheten og helseregionene.

• sammen med FFO og andre arbeide for individuell rett til bosted med tilpassede tjenester

• videreføre samarbeidet med Faglig Råd og aktivt benytte dets kompetanse og erfaringer

• sammen med FFO og andre arbeide for at kommune, fylkeskommune og stat følger lovverket • sammen med FFO og andre arbeide for at alle skal ha reell medbestemmelse ved valg av bosted • sammen med FFO og andre arbeide for tilrettelegging av ferie og fritidstilbud, herunder økonomisk kompensasjon for merutgifter

Økonomi Sentralstyret skal • utarbeide strategi for foreningens økonomiske drift • arbeide for at arbeid i sentralstyret gir reell kompensasjon av ekstra utgifter og tapt inntekt • utarbeide strategi for sponsing og reklameinntekter

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Langtidsprogram for Autismeforeningen 2014-2020 Visjon: Varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn!

PRINSIPIELT GRUNNLAG Autismeforeningen baserer sitt arbeid på FNs Menneskerettighetserklæring og FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevnes rettigheter. Autismeforeningens langtidsprogram beskriver det interessepolitiske grunnlaget for Autismeforeningen i Norge og bestemmes av landsmøtet i Autismeforeningen. Autismeforeningens formål er ,som beskrevet i vedtektene, å arbeide for at 1) Samfunnet oppfyller sine forpliktelser overfor mennesker med autismespekterdiagnose (ASD). 2) Mennesker med ASD har like muligheter for deltakelse i samfunnet

RETTIGHETER Oppvekst • Alle har rett til tidlig utredning ved mistanke om autismespekterdiagnose (ASD). • Alle har rett på tidlig innsats og tilrettelegging ved mistanke om, og etter diagnostisering av, ASD. • Alle har rett tilopplæring om diagnosen. Det gjelder foreldre, besteforeldre, søsken og andre nærpersoner som tar del i omsorgsarbeidet. • Familier har rett til hjelp og støtte i omsorgsarbeidet, i tråd med den enkelte families ønske og behov. Herunder skal det vurderes hvordan søsken blir påvirket av familienssituasjon. • Barn i barnehage har rett på særlig individuell opplæring. • Barn og ungdom har rett til meningsfylte aktivitetstilbud utenfor skolen.

Grunnskole og videregående skole • Alle har rett til individuelt tilrettelagt opplæring som tar hensyn til den enkeltes behov. • Alle har rett til hjelp og støtte i alle situasjoner der det er behov for det i skolen. Den enkelte elev sine sosiale hjelpebehov skal også oppfylles. • Alle har rett til alternative læresteder eller læremiljøer der dette er ansett som det beste tiltak, og ønskelig for den i nvolverte eleven og pårørende. • Alle med ASD har rett til å velge skoleløp utfra særskilte interesser og behov.

Høyere utdanning • Alle med ASD skal få særskilt vurdering om opptak til høyere utdanning når studiekompetanse mangler. • Alle med ASD skal få tilbud om veiledning gjennom utdanningsløpet. • Alle med ASD har rett på tilrettelagt avlegging av eksamen.

Arbeid • Alle har rett til å delta i arbeidslivet utfra egne ønsker og forutsetninger. • Alle har rett til et individuelt tilrettelagt og meningsfylt dagtilbud eller aktivitet.

Hjem • Alle har rett til å ha et hjem. • Alle har rett til å bli behandlet med respekt. • Tilrettelagte boliger med tilsyn skal ta hensyn til den enkelte beboers behov for stabilitet og forutsigbarhet. • Alle har rett til assistanse fra personer med autismefaglig kompetanse og egnede personlige egenskaper.

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Vedtekter § 1 Formål: Foreningen er en sammenslutning av mennesker med autismespekterdiagnose, heretter kalt ASD, samt foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte. Foreningens formål er å drive interessepolitisk, opplysnings- og medlemsrettet arbeid, ved å: a) Arbeide for at samfunnet oppfyller sine forpliktelser overfor mennesker med ASD • Arbeide for at mennesker med ASD, med utgangspunkt i den enkeltes interesser, ha like muligheter for deltakelse på et bredt spekter av samfunnsområder • Arbeide for en forpliktende langtidsplanlegging for mennesker med ASD. Planleggingen må omfatte alle livsfaser med spesielt fokus på overganger • Arbeide for etablering av helhetlige tilbud som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Tilbudene må omfatte bolig, opplæring, arbeid og fritid. b) Drive likepersonsarbeid med sikte på å støtte enkeltfamilier og personer med ASD, og bidra til bedre mestring av hverdagen, med økt livskvalitet og forebygging av psykiske tilleggsvansker c) Drive opplysningsvirksomhet, voksenopplæring og stimulere til forskning

§ 2 Medlemsskap Som medlemmer kan opptas: • Mennesker med ASD • F oreldre og andre pårørende til mennesker med ASD • Fagfolk og andre interesserte Individuelt medlemskap gir rett til en bladutsendelse og en stemme på fylkeslagets årsmøte. Alle over 15 år kan tegne medlemskap. Autismeforeningen har følgende medlemskategorier; • Hovedmedlemskap for

personer over 15 år. • Hovedmedlemskap-ung for personer mellom 15 og 25 år • Husstandsmedlemskap. Tilknyttet et hovedmedlem på samme bostedadresse. • Juniormedlemskap. For barn og unge under 15 år. Må tilknyttes hovedmedlemskap på samme adresse. Her går kontingenten i sin helhet til fylkeslaget. • Æresmedlemskap. Blir tildelt fra sentralstyret Autismeforeningens kontor er ansvarlig for medlemsregistrering og kontingentinnkreving – herunder inn- og utmelding. Kontingentinnkreving skjer pr mail hvis annet ikke avtales med medlemmet.

2) Sentralstyret innkaller til Landsmøte skriftlig pr. post med minst 1 måneds varsel. Med innkallingen følger en fullstendig saksliste. Saker som ønskes behandlet på Landsmøte må være sentralstyret i hende minst 6 uker før møtet. Landsmøtet kan bare behandle de saker som står oppført på sakslisten. Alle vedtak med unntak av bestemmelsene under §§12 og 13 treffes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. 3) Valg omtales særskilt under § 9 i vedtektene. 4) Landsmøtet skal behandle følgende saker: a) Godkjenning av fullmakter b) Godkjenning av innkallingen c) Valg av møteleder, referent og tellekorps

§ 3 Organisasjon

d) Godkjenning av dagsorden

Foreningen har denne oppbygging:

e) Autismeforeningens årsmelding avsluttet pr. 31.12

A) Landsmøte B) Ledermøte C) Sentralstyre D) Fylkeslaget

§ 4 Landsmøte 1) På landsmøtet har følgende stemmerett: a) Ledermøtet; dvs faste medlemmer i sentralstyret har en stemme hver, Faglig råd 1 stemme, Ressursgruppen 1 stemme. Sentralstyrets faste medlemmer har bare stemmerett for sentralstyret, og kan ikke representere andre, for eks. det fylkeslaget de er med i. Det samme gjelder for Faglig råd og Ressursgruppa. b) 3 representanter fra hvert fylkeslag, hvorav den ene fortrinnsvis er fylkeslagsleder. Den enkelte representant kan, i tillegg til sin egen fullmakt, møte og stemme med inntil 2 skriftlige fullmakter (i alt 3 stemmer) c) Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er til stede eller representert med fullmakt i henhold til bokstav b. over. d) Alle Autismeforeningens medlemmer har møte- og talerett, men ikke forslags- og stemmerett.

f ) Revidert regnskap avsluttet pr. 31.12 g) Fastsetting av medlemskontingent, herunder andel til Autismeforeningen sentralt og til fylkeslagene, for det påfølgende året. h) Arbeidsprogram for kommende periode i) Langtidsprogram j) Innkomne saker (sakene må være spesifisert i innkallingen) k) Valg av medlemmer til sentralstyret etter bestemmelsene i §6 i) Valg av valgnemnd på 3 medlemmer ii) Valg av medlemmer til Faglig Råds iii) Valg av medlemmer til Ressursgruppen iv) Utvalg og komiteer som skal velges på Landsmøtet l) Eventuelle medlemskap i andre foreninger m) Valg av representanter til organisasjoner hvor Autismeforeningen i Norge er medlem; Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO, Studieforbundet Funkis, Autism Europe, World Autism Organisation WOA. n) Valg av revisor

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

5) Ekstraordinært Landsmøte innkalles når et flertall i ledermøtet, eller minst 1/3 av medlemmene finner det nødvendig.Innkalling skjer skriftlig og med minst 14 dagers varsel. Bare de saker som er nevnt i innkallingen, kan behandles. 6) Fylkeslagene dekker oppholdsutgiftene til sine respektive delegater i forbindelse med landsmøter. 7) Reiseutgiftene fordeles jevnt mellom alle deltakende fylkeslag for 2 representanter fra hvert fylke.

§ 5 Ledermøte Ledermøtet er foreningens høyeste myndighet mellom landsmøtene. Ledermøtet består av: A) Sentralstyret B) En representant fra hvert fylkeslag, vanligvis leder. Fylkeslagene velger selv sin representant til ledermøtet, med personlig vararepresentant. Også andre medlemmer fra fylkeslaget har etter fylkeslagets bestemmelse møte- og talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Ledermøtet skal avholde minst 1 møte i året, og ellers når et flertall av sentralstyret eller ledermøtet krever det. Fylkeslagene dekker oppholdsutgiftene til sine respektive delegater i forbindelse med ledermøter. Reiseutgiftene fordeles jevnt mellom alle deltakende fylkeslag for 2 representanter fra hvert fylke. Ledermøtet ledes av Autismeforeningens leder. Ledermøte vedtar budsjettet for det påfølgende år. Ledermøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

§ 6 Sentralstyret Autismeforeningens daglige arbeid ledes av sentralstyret som skal arbeide for å gjennomføre det langtids- og arbeidsprogram som er vedtatt på Landsmøtet. Sentralstyret har ansvaret for utgivelsen av foreningens publikasjoner. Sentralstyret gjennomgår foreningens

regnskap 2 ganger årlig. Sentralstyret velges ved særskilt valg og består av: • Leder • Nestleder • 4 styremedlemmer • 2 vararepresentanter Sentralstyret velges på Landsmøtet. Leder og flertallet i sentralstyret må være foreldre, pårørende eller selv ha diagnose innen autismespekteret. For å bli valgt til leder i sentralstyret bør vedkommende kandidat ha sittet minst en periode i sentralstyret. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Sentralstyret kan oppnevne komiteer for særoppdrag. Sentralstyret innkalles når leder eller minst 3 styremedlemmer forlanger det. Vararepresentanter innkalles ved forfall av faste styremedlemmer eller ved behov, til styremøter. Sentralstyrets leder har det daglige arbeidsgiveransvar for foreningens ansatte. Leder står ansvarlig sammen med sentralstyret. Styreleder og daglig leder har signaturrett og prokura – hver for seg.

§ 7 Faglig råd En representant fra faglig råd deltar på landsmøtene og ledermøtene, har talerett, forslagsrett og 1 stemmerett. Stemmeretten kan ikke delegeres til Sentralstyrets representant i Faglig råd

§ 8 Ressursgruppe for mennesker med ASD Autismeforeningen skal ha en Ressursgruppe for voksne med ASD, knyttet til foreningens sentralstyre. De skal arbeide i tråd med foreningens program. Ressursgruppen skal bestå av 4 personer med best mulig fordeling på kjønn, alder, bosted og erfaringer. Medlemmene i Ressursgruppen velges for 2 år. Valgkomiteen har ansvar for å innstille kandidater.

Ressursgruppen deltar på landsmøtene og ledermøtene, har tale- og forslagsrett, og gruppen har 1 stemmerett

§ 9 Valg Valg foregår skriftlig dersom det foreligger mer enn ett forslag, eller dersom en av Landsmøtets delegater krever det. Ved stemmelikhet foretas omvalg. Gir omvalget også stemmelikhet, er leders stemme avgjørende. Foreningens valgkomité består av tre medlemmer og velges av Landsmøtet for to år om gangen. Minst to av valgkomiteens medlemmer skal være foreldre/ pårørende til en person med diagnose innen autismespekteret. Valgkomiteen har ansvar for å innstille kandidater til sentralstyret, Faglig Råd og til en ny valgkomité.

§ 10 Autismeforeningens kontor Autismeforeningens administrasjon (kontoret) er sekretariat for sentralstyret og ivaretar den daglige driften av foreningen. Daglig leder for kontoret deltar på sentralstyremøtene og har tale- og forslagsrett.

§ 11 Fylkeslagene Autismeforeningen er inndelt i fylkeslag som representerer Autismeforeningen på lokalt plan. Hvert fylkeslag har eget styre. Medlemmer som ønsker å fremme saker for Autismeforeningen, bør i første omgang henvende seg til fylkeslaget.

§ 12 Vedtektsendringer Endring i disse vedtekter kan bare skje etter forslag vedtatt på Landsmøte/ekstraordinært Landsmøte med minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer på møtet.

§13 Oppløsning Oppløsning av Autismeforeningen kan bare skje på Landsmøte og krever 2/3 flertall av avgitte stemmer. Ved en oppløsning må det velges et avviklingsstyre som disponerer eventuelle midler til det beste for mennesker med autismespekterdiagnoser.

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Mønstervedtekter for fylkeslagene Autismeforeningen i Norge … fylkeslag § 1 Formål: Foreningen er en sammenslutning av mennesker med autismespekterdiagnose, heretter kalt ASD, samt foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte. Foreningens formål er å drive interessepolitisk, opplysnings- og medlemsrettet arbeid, ved å: a) Arbeide for at samfunnet oppfyller sine forpliktelser overfor mennesker med ASD • Arbeide for at mennesker med ASD, med utgangspunkt i den enkeltes interesser, ha like muligheter for deltakelse på et bredt spekter av samfunnsområder • Arbeide for en forpliktende langtidsplanlegging for mennesker med ASD. Planleggingen må omfatte alle livsfaser med spesielt fokus på overganger • Arbeide for etablering av helhetlige tilbud som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Tilbudene må omfatte bolig, opplæring, arbeid og fritid. b) Drive likepersonsarbeid med sikte på å støtte enkeltfamilier og personer med ASD, og bidra til bedre mestring av hverdagen, med økt livskvalitet og forebygging av psykiske tilleggsvansker c) Drive opplysningsvirksomhet, voksenopplæring og stimulere til forskning

et hovedmedlem på samme bostedadresse. • Juniormedlemskap. For barn og unge under 15 år. Må tilknyttes hovedmedlemskap på samme adresse. Her går kontingenten i sin helhet til fylkeslaget. • Æresmedlemskap. Blir tildelt fra sentralstyret Autismeforeningens kontor er ansvarlig for medlemsregistrering og kontingentinnkreving – herunder inn- og utmelding. Kontingentinnkreving skjer pr mail hvis annet ikke avtales med medlemmet.

§ 3 Årsmøtet:

Som medlemmer kan opptas: • Mennesker med ASD • Foreldre og andre pårørende til mennesker med ASD • Fagfolk og andre interesserte Individuelt medlemskap gir rett til en bladutsendelse og en stemme på fylkeslagets årsmøte. Alle over 15 år kan tegne medlemskap. Autismeforeningen har følgende medlemskategorier; • Hovedmedlemskap for personer over 15 år. • Hovedmedlemskap-ung for personer mellom 15 og 25 år • Husstandsmedlemskap. Tilknyttet

Ekstraordinært årsmøte innkalles når et flertall av styret eller minst 1/3 av medlemmene finner det nødvendig. Innkalling skjer skriftlig med minst 14 - fjorten - dagers varsel. Bare saker som står i innkallingen kan behandles. Referat fra årsmøtet, årsmelding og regnskap for fylkeslaget sendes Autismeforeningen sentralt.

§ 4 Styret: Fylkeslaget ledes av et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer, valgt på årsmøtet. Lederen og flertallet i styret må være foreldre eller pårørende.

Årsmøtet er fylkeslagets høyeste myndighet og skal holdes hvert år, innen utgangen av februar. Alle med fullt medlemskap (hovedmedlemmer og husstandsmedlemmer) har møte og stemmerett. 1 medlemskap = 1 stemme.

Styret velges for 2 år, slik at 2 eller 3 er på valg samtidig.

Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med minst 14 - fjorten dagers varsel. Med innkallingen følger fullstendig saksliste. Bare saker som står oppført i denne kan behandles på årsmøtet. Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet, må være styret i hende innen 10. januar (eller senest 6 uker før årsmøtet).

Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

Valg foregår skriftlig dersom det foreligger mer enn 1 forslag, eller når noen av medlemmene forlanger det på årsmøtet. Vedtak gjøres med simpelt flertall. Årsmøtet skal behandle følgende saker:

§ 2 Medlemsskap:

• R epresentant(er) med personlige vararepresentant(er) til landsmøtet • Vararepresentant til ledermøtet

a) b) c) d)

Godkjenning av dagsorden Valg av møteleder og referent(er) Årsmelding avsluttet pr. 31.12 Revidert regnskap avsluttet pr. 31.12 og budsjett for inneværende år

e) Innkomne saker (sakene må være spesifisert i innkallingen) f ) Valg: a) Leder b) Styremedlem(mer) c) Varamedlem(mer) Hvorav: • 1 likemannskoordinator • 1 studieveileder I tillegg velges: • 2 tillitsvalgte revisorer, eller 1 statsautorisert revisor • Valgnemnd (3 personer)

Varamedlemmene velges for et år om gangen. Det samme gjelder revisorer og valgnemnd.

Styret innkalles når lederen eller minst 1 styremedlem forlanger det. Leder av foreningen er vanligvis fylkeslagets representant i ledermøtet. Fast varamedlem til ledermøtet velges på årsmøtet, vanligvis nestleder eller en annen fra styret.

§ 5 Vedtektsendringer: Endring av vedtektene kan bare skje med 2/3 flertall av avgitte stemmer på årsmøtet. Forslag til endring av vedtekter må sendes Autismeforeningens sentralstyre.

§ 6 Oppløsning: Oppløsning av fylkeslaget kan bare skje på årsmøtet og krever minst 2/3 flertall av avgitte stemmer. Eventuelle midler fylkeslaget disponerer ved oppløsning, skal overføres Autismeforeningen sentralt. Midlene øremerkes i en periode på 2 år fra nedleggelsen til en eventuell nyetablering av fylkeslag i ….

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Sundby, Heidi: Barnet med det rare i. Fjordholm filmproduksjon 2011.

Hvordan påvirkes en familie når man får et handicappet barn? Kunstneren Heidi Sundby tok frem videokameraet sitt for å dokumentere sitt yngste barns utvikling, og ganske raskt kom det for dagen at noe var ikke som det skulle være. Filmen følger alle stadiene i en liten families erkjennelsesprosess i forhold til å få et barn som er annerledes. I en vakker og poetisk film fortelles en historie som er felles for mange, men som også gir håp for barn som Agnes – som til tross for sin autisme, kommuniserer på en måte som kun kan oppdages i det tette, daglige samværet mellom Agnes, mamma, pappa og storesøster. Filmen er vist på flere filmfestivaler, både i Norge og i USA. Pris: kr. 150,- + porto. DVD, 28 minutter. Bestillingsblankett bakerst i bladet.

Martinsen og Vea: Spesialisert, men nær. Nordlandssykehuset, Autismeteamet i Nordland, 2008.

Nordland er det av landets fylker hvor man vet mest om mennesker med ASD. Fra 1993 har det blitt foretatt en rekke studier av mennesker med autisme og Asperger syndrom i fylket. Med utgangspunkt i disse prosjektene forteller boken om diagnostisering, diagnosealder, livsløp, livskvalitet, skoleferdigheter, psykiske lidelser og tilpasningsvansker hos mennesker med ASD. Bruken av alternativ kommunikasjon blir tatt opp spesielt. Boken gjør også rede for den voldsomme økningen i forekomsten av både Asperger syndrom og autisme og inviterer til bred debatt om de nye utfordringene som er skapt av dette. Pris: kr. 370,Bestillingsblankett bakerst i bladet.

Reigstad, Torhild Linnea: Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i vanlig skole.

Dette heftet presenterer en rekke konkrete eksempler på tilrettelegging av opplæring og inneholder korte kapitler om samarbeid, individuell opplæringsplan og andre former for tilrettelegging, presenteres to verktøy for konkretisering og visualisering som har vist seg nyttige: ”pluss/minusskjema” og ”fyrstikkmennesket”. Fritt tilsendt for kr. 70,-. (Normal pris: kr. 102,-). Tilbudet gjelder fram til 31.07.2014. Bestillingsblankett bakerst i bladet.

! d u

b l i T

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Lars Amund Vaage: Syngja. Oktober 2012.

Syngja er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå. VINNER AV BRAGEPRISEN 2012 NOMINERT TIL KRITIKERPRISEN 2012

Pris: kr. 295,- + porto. Innbundet. (Veil. pris: 369,-) Bestillingsblankett bakerst i bladet.

Ørjasæter, Tordis: Boka om Dag Tore. Cappelen 1976/82.

Boka om Dag Tore er en meget innholdsrik bok, så liten den er av omfang. Et avklaret menneskelig dokument, der ømheten og respekten for sønnen slik nettopp han er, går som en varm undrstrøm gjennom alt som fortelles. Et håndslag til alle Dag Tore'r og deres foreldre; for alle oss andre, meningmann som politikere: en hanske. Fritt tilsendt for kr. 70,-. Paperback. (Normal pris: kr. 102,- + porto.) Tilbudet gjelder fram til 31.07.2014. Bestillingsblankett bakerst i bladet.

d u lb

Tetzchner m.fl.: Biologiske forutsetninger for kulturalisering. Autismeforeningen/ Psykologisk inst., UiO 2008.

Denne samlingen av 25 artikler over 378 sider er skrevet av kolleger og venner av Harald Martinsen til hans 60-årsdag. Samlingen illustrerer Martinsens forening av praksis og teori og hans engasjement for mennesker med autisme, og vitner om hans brede innflytelse. Boken bør være av interesse for alle som arbeider med mennesker med ASD. Fritt tilsendt for kr. 190,-. Paperback. (Normal pris: kr. 290,- + porto.) Tilbudet gjelder fram til 31.07.2014. Bestillingsblankett bakerst i bladet.

! d u

Til 22

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Likepersonarbeid & brukermedvirkning Hva er likepersonarbeid?

Hva er en likeperson?

Hva er brukermedvirkning?

• Likepersonarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som er i samme båt, for eksempel foreldre – foreldre, søsken – søsken, besteforeldre – besteforeldre, og hvor selve samhandlingen har som mål at erfaringer skal utveksles på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag • Likepersonarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at én av dem som inngår i samhandlingen har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Først når en har fått bearbeidet sine egne erfaringer, kan en formidle disse videre på en god og hensiktsmessig måte • Likepersonarbeid baserer seg på egenbasert erfaring og er ment å være en støtte og veiledning til andre i samme situasjon • Likepersonarbeid er ulønnet, men er ikke en erstatning for betalt arbeid • Likepersonarbeid skal ikke være erstatning for offentlig/privat omsorg • Likepersonarbeid utføres av ikke-profesjonelle

En sentral person i alt likepersonarbeid er likemannen. Likemannen er en som har bearbeidet sin situasjon, og som er i en fase hvor det vonde og vanskelige er kommet på avstand. Å ha et reflektert forhold til sin, eller sin pårørendes, funksjonshemming er nødvendig om en skal makte å se helhetlig på situasjonen og være til hjelp for andre. Mer enn noe annet er likemannen et medmenneske. Ettertenksomhet og vurdering av de erfaringer man gjør seg i livet, gir innsikt i eget liv og åpner for forståelse for det andre opplever. Ettertenksomhet og refleksjon er likemannens fremste kvaliteter. (Fra ”Å være i samme båt”. For utfyllende informasjon, se)

Brukermedvirkning er brukeres innflytelse på utformingen av tjenester. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal være ettersporbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøveres plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.

Utfyllende informasjon finner du på http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/ veiledninger_brosjyrer/2001/i-0744-b-avare-i-samme-bat---likemannsa.html

Målet er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet.

Utfyllende informasjon finner du på http://helsedirektoratet.no/ psykisk-helse-og-rus/brukere-og-parorende/ brukermedvirkning/

Likepersoner i Autismeforeningen Østfold Fylkeslag Cathrine Pettersen, fran-pet@online.no, tlf 92011669; Mette Grobstock Andersen, megroban@getmail.com, tlf 41528163; Hanne Huser Andersen, hanhusa50@ hotmail.com tlf 48 20451; Rita Kirkbak,odin12@online.no, tlf 47632224 Akershus Fylkeslag Peggy Lindesteg, tlf 41420102, akershus@ autismeforeningen.no Oslo fylkeslag Finn Reinert, finnre@online.no, tlf 47754996; Randi Nerstad, tlf 41567413 Hedmark Fylkeslag Berit Prytz, tlf 46772243; Anne Kristin Aanerud, tlf 46772866, akriaane@ gmail.com; Thor Andreas Bremstad, tlf 41668524 Buskerud Fylkeslag Bente Berger Fjeldstad, bbf@broadpark. no, tlf 92439995 Oppland Fylkeslag Liv Randi Steinum, tlf 95930854 Vestfold fylkeslag Ansvarlig: Vibeke Jacobsson, tlf 41426715; Gro Børresen Rohde, tlf 97968782; Beate Vatndal, tlf 90568999 Legg igjen beskjed eller send sms dersom du ikke får svar. Vi ringer opp igjen Telemark fylkeslag Nedre Telemark Monica S. Lund, tlf 99797986 Jens Lauvåsen, tlf 35974205 Øvre Telemark Elin H. Norman, ehe300@yahoo.no, tlf 48287767

Aust-Agder fylkeslag Anders S. Bjerkenes, anders.bjerkenes@ c2i.net , tlf 37034390/95216773 Vest-Agder fylkeslag Liv Svennevik Hedland, rohedlan@online. no, tlf 97042750; Kirsten Frøysaa, ottaw@ online.no, tlf 95256083 Rogaland fylkeslag Koordinator: Lill Wenche Midtbø Evensen tlf 94199883; Heidi Stangeland, Sandnes, heidi.stangeland@live.com, tlf 92808291; Linda Laugaland, Sandnes, tlf 51978535; Gunnhild Haukelid, Tau, gunnar@ haukelid@lyse.net, tlf 99541759; Siv Helen Egelandsdal, Egersund, she75@ online.no, tlf 90058953; Anita Lindø Mong, Egersund, vidar.lindo. mong@ dabb.no, tlf 47344664/51497171; Nancy Odland, Haugesund, a-odland@online. no, tlf 90945530; Patricia Castilho, Sola, ppcastilho@yahoo.com, tlf 9889 8879; Siri Iren Obrestad, Stavanger, siriiren@online. no, tlf 92405868; Lill Wenche Midtbø Evensen (koordinator), tlf 9419 9883 (Sokndal) Hordaland fylkeslag Karin Hjelvik, khjelv@online.no, tlf 94279591; Vibeke Aalvik, tlf 99519852; Elisabeth Johansen, tlf 91104551; Camilla Utne, Stord, tlf 41212260; Børge Grimstad, bgrimstad@broadpark.no, tlf 45419375

Møre og Romsdal fylkeslag post@mr.autismeforeningen.no; Ståle Tangen, Molde, tlf 90765735 Jostein Dalen, Liabygda, tlf 97129785 Gudbjørg Eriksdottir, Ørsta, tlf 98080516 Sør-Trøndelag fylkeslag Trine Aufles, trineaufles@gmail.com, tlf 47665705; Johana Bruheim Selvik, johanamichaela@gmail.com, tlf 48002632; Nord-Trøndelag fylkeslag Sylvia Moen Falstad, Verdal, tlf 98064546 Nordland fylkeslag Signe Jensen, Bodø, tlf 97100505 Anne Kari Østensen, Bodø, tlf 91388059 Finn Jakobsen, Mo i Rana, tlf 90752412 Torill Nordås, Lurøy, tlf 91157725 Judy Rafaelsen, Reipå, tlf 91582958 Trond Pedersen, Ofoten, tlf 41641152 Troms fylkeslag Bente Høiseth, bente.hoiseth@tromso. kommune.no, tlf 40870267; Wenche Bjørkly, wenche.bjorkly@tromso. kommune.no, tlf 40871587; Turid Broch, tma-bor@online.no Finnmark fylkeslag Harijet Svaleng, tlf 91737114

Sogn og fjordane fylkeslag Margunn Bakke, Eikjefjord, tlf 99245754

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 2 — 2014

Fylkeslag og fylkesledere Østfold fylkeslag Anne Trine Skjulhaug Skjellveien 12, 1619 Fredrikstad ostfold@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/ostfold tlf: 48 03 21 96

Telemark fylkeslag Hanne Cecilie Larsen Langårdvegen 49 B, 3716 Skien telemark@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no /telemark tlf: 45 42 02 15

Sør-Trøndelag fylkeslag Julia Lindqvist Rosenborggt. 29, 7014 Trondheim s-trondelag@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/sortrondelag tlf: 48 29 14 77

Akershus Fylkeslag Lora Rypern (nestleder, fung. leder) Suluvn. 3B, 1920 Sørumsand akershus@autismeforeningen.no, http://akershus.autismeforeningen.no tlf: 97500965

Aust-Agder fylkeslag Anne Helene Huseby Strengereid, 4810 Eydehavn aust-agder@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/austagder tlf: 95 17 32 35

Oslo fylkeslag Lillian Halvorsen Mail Boxes ETC 213 Postboks 1, Youngstorget 0028 Oslo oslo@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/oslo tlf: 41567413

Vest-Agder fylkeslag Kristin Bue Hyllelia 14 C, 4622 Kristiansand S vest-agder@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/vestagder tlf: 95 08 77 34

Nord-Trøndelag fylkeslag Sylvia Moen Falstad Symreveien 24, 7654 Verdal Epost: n-trondelag@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/ nordtrondelag tlf: 98 06 45 46

Hedmark fylkeslag Åse Gårder Pinnerudveien 26, 2390 Moelv hedmark@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/hedmark Oppland fylkeslag Kari Tobiassen Hamarveien 29 B, 2613 Lillehammer oppland@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/oppland tlf: 41 90 62 32 Buskerud fylkeslag Reidar Lauritzen Syllingbråtan 6, 3410 Sylling buskerud@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/buskerud tlf: 95 02 15 09 Vestfold fylkeslag Audun Rør Brekkelia 8, 3153 Tolvsrød vestfold@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/vestfold tlf: 91 73 59 63

Rogaland fylkeslag Lene Høigård Ulsberghagen 60, 4034 Stavanger rogaland@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/rogaland tlf: 95 36 50 13 Hordaland fylkeslag Åslaug Kalstad Nattlandsrinden 20, 5098 Bergen akalstad@gmail.com hordaland@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/hordaland tlf: 92 66 36 81 Sogn og Fjordane fylkeslag Margunn Bakke 6940 Eikefjord sfj@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/ sognogfjordane Tlf: 99 24 57 54 Møre og Romsdal fylkeslag Helga Iren Kvien Mylnevegen 21, 6100 Volda helgairen@yahoo.no, mr@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/ moreogromsdal tlf: 99 38 99 92

Nordland fylkeslag Trond Pedersen Djupvik, 8540 Kjeldebotn trarthur@live.no, nordland@autismeforeningen.no http://nordland.autismeforeningen.no tlf: 41 64 11 52 Troms fylkeslag Marit Chruickshank Lanesv. 23, 9006 Tromsø marit.chruickshank@tromsfylke.no, troms@autismeforeningen.no http://autismeforeningen.no/troms tlf: 90 50 31 72 Finnmark fylkeslag Sonja Falch Midtbakkveien 28, 9511 Alta Sonja. falch@kraftlaget.no finnmark@autismeforeningen.no, http://autismeforeningen.no/finnmark tlf: 99 69 19 06

Finner du noen feil?

Vennligst meld fra til post@autismeforeningen.no

Fylkeslagenes organisasjonsnummer

La 5 % av din spilleinnsats gå direkte til Autismeforeningen Ta med spillekortet ditt til nærmeste tippefunksjonær eller registrer ditt valg på www.grasrotandelen.no

OBS! Påvirker ikke din spilleinnsats eller gevinst!

Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

986686339 982452961 992092785 989792245 995184494 986261370 992895810 994809423 995984717

Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

986832114 995964538 997438477 996509060 996225372 990486468 992366826 995406969

Autisme i dag • Bind 41 • Nr. 1 — 2014

Materiell til salgs Bestilling gjøres enkelt ved å sende inn denne ordreblanketten. Bestillingen kan fakses, scannes og sendes på epost eller ringes inn. (Faks: 23054551, epost: post@ autismeforeningen.no, tlf: 23054570.) Porto legges til ved bestilling. Adresse:

Alternativ fakturaadresse:

Pris i Kr. Rusten, Eli Marte: “Asperger syndrom”. DVD-film. Autismeforeningen.

Antall

Autismeenheten: “Hva mener du? Forstå og bli forstått – En DVD-rom om tidlig kommunikasjonsutvikling. Autismeenheten 2010.

160

Sundby, Heidi: «Barnet med det rare i». DVD-film. Helga Fjordholm 2010.

150

“Autisme i dag” (enkeltnummer) : Angi nr. ved bestilling:

Beyer, J. Og Gammeltoft, L.: “Autisme og leg”. Videncenter for Autisme 1998.

180

Freihow, Halfdan W.: “Kjære Gabriel”. Font 2006.

Gerland, Gunilla: “En riktig Människa”. Studentlitteratur AB 1996.

200

Gilberg, Christopher: “Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom”. Gyldendal 1998.

210

Gramnæs, Andreas: “Kristian er død”. Uranus 2007.

198

Hildebrand, Kathrine B.: “Fokusrelaterte utførelsesvansker (FRU) hos personer med autisme”. Hovedoppgave i spesialpedagogikk. NTNU 2007.

100

Johansson, Iris “En annerledes barndom”. Versal 2008.

285

Kamran, Nazeer: «Inn med idiotene» Eller hvordan vi lærte å forstå verden. Pax 2008.

100

Kaland, Nils: “Asperger syndrom - Historier fra hverdagslivet”. Gyldendal akademisk 2004 .

210

Martinsen m.fl.: “Barn og ungdommer med Asperger syndrom - Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet”. Gyldendal 2007.

350

Martinsen og Tezchner (red.): “Barn og ungdommer med Asperger syndrom - Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning”. Gyldendal 2007.

350

Martinsen, H. og Vea, S. O.: “Spesialisert, men nær”. Nordlandssykehuset 2008 .

370

Mohlin og Medhus: “Martes bok”. Omnipax 2005 .

138

Moore-Mallinos, Jennifer: ”Broren min har autisme”. Avenir 2009 .

Kolset, Svein Olav: «En sjelden kar. En fars beretning». Dinamo 2011 .

295

Reigstad, Torhild L.: “Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i ilbud! T vanlig skole”. Autismeforeningen 2003. Steindal, Kari: “Asperger syndrom”. Autismeforeningen 2006.

inkl. frakt

Strøm, Svanhild: “Min sønn - mitt håp”. Bjørgli 2004 .

280

Tetzchner m.fl.: “Biologiske forutsetninger for kulturalisering”. Autismeforeningen/Psykologisk inst., UiO 2006 . Tilbud!

190

Vaage, Lars Amund: “Syngja”. Oktober 2012 .

295

Welton, Jude: “Hva kan jeg fortelle deg om Asperger syndrom”. Kommuneforl. 2007 .

160

Ørjasæter, Tordis: “Boka om Dag Tore”. Cappelen 1976/82. Tilbud!

Totalt Kr.:

inkl. frakt

Returadresse: Autismeforeningen i Norge Postboks 6726 Etterstad 0609 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsender med opplysning om den nye adressen.

Har du flytteplaner? Dersom du har flytteplaner, vil vi sette pris på om du sender oss din nye adresse i god tid. Da vil du fortsatt få Autisme i dag uten forsinkelser, og du går ikke glipp av artikler, invitasjon til møter/seminar og annen nyttig informasjon. Adresseendring sendes på følgende måter: Epost: post@autismeforeningen.no Web: www.autismeforeningen.no Post: Autismeforeningen i Norge Pb. 6726 Etterstad 0609 Oslo

Autismeforeningens forskningsfond og studiestipend (Gavefondet) Stiftelsen Autismeforeningens gavefond ble opprettet i 1992 for midler som ble donert til foreningen til beste for personer med diagnose innen autismespekteret. Gavefondets navn ble i 2006 endret til Autismeforeningens forskningsfond og studiestipend. Formålet er å yte bidrag til forskning og studier for fagpersoner som arbeider med mennesker med diagnose innen autismespekteret. Fondet er organisert som en stiftelse, hvis grunnkapital forvaltes i tråd med lover og retningslinjer for offentlige stiftelser. Gaver/bidrag kan settes inn på bankkonto 6061.56.52.52639 Mer informasjon finnes på www.autismeforeningen.no

Foto: Boudewijn Berends (flickr.com/photos/boudewijnberends/4745425727) Licenced under CC BY 2.0

Fondets organisasjonsnummer: 979647336