Årsrapport bærum kommune 2013 by Bærum kommune

Årsrapport

2013

ÅRSRAPPORT 2013

Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2013 skjer gjennom to hoveddokumenter – årsregnskap og årsrapport. I tillegg utarbeides en finansrapport som følger behandlingen av årsrapporten. • Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet samt forklarende noter. Budsjett for 2013 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av økonomimeldingene. Det er også foretatt justeringer av teknisk karakter i forbindelse med årsavslutningen. • Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andre forhold som er av betydning for kommunen. Den beskriver også etiske forhold, likestilling og forhold til diskrimineringsloven. Årsrapporten for øvrig redegjør for økonomisk utvikling, resultater for fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 17 programområdene, for Fornebu og for Eiendom. I tilknytning til årsrapporten fremlegges også finansrapport for året i eget hefte. Rapporten redegjør for oppnådd avkastning og risiko i finansforvaltningen.

Innhold Innledning 4 Årsberetning 6 Den økonomiske utviklingen

Samfunnsutvikling 30 Tjenestene 38 Grunnskoleopplæring 43 Barnehage 50 Barnevern 55 Pleie og omsorg 59 Sosialtjeneste og bolig 70 Kommunehelse 77 Kultur og fritid 83 Kirke og andre religiøse formål 91 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 95 Brann og ulykkesvern 101 Samferdsel 103 Renovasjon og avfall 107 Anleggsdrift 112 Transport 113 Prosjekttjenester 115 Administrasjon 117 Eiendom 121 Fornebu 127 Medarbeidere 128 Miljø 140 Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter

148

Tabeller 150 Økonomiske begreper

Forsidebilde: Barnehagebarn på Kolsåstoppen Foto: Ragnhild Om Bilde side 5: Rådmann Erik Kjeldstadli Foto: Anett Dæhli Design: Millimeterpress AS

156

Utgitt av Bærum kommune mars 2014 www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.

ÅRSRAPPORT 2013

Fokus på fremtiden – videre utvikling og vekst i Bærum I 2013 har kommunens administrasjon og politikere brukt mye tid på å rette blikket fremover. Kommunen må møte de mulighetene og utfordringene som følger av høy befolkningsvekst, endringer i befolkningens sammensetning og strammere økonomiske rammer. Kommuneplanens samfunnsdel med vekt på barn og unges oppvekstvilkår, folkehelse og levekår – og utviklingskommunen, ble vedtatt sammen med arealstrategien. Arealstrategien peker på områdene Fornebu, Sandvika og Fossum som best egnet for omfattende utbygging frem mot 2030, og vektlegger at veksten primært bør skje langs knutepunktene for kollektivtrafikk. Strammere økonomiske rammer

Kommunens netto driftsresultat ble i 2013 489 millioner kroner. Dette er et tilfredsstillende resultat. Etter nødvendige avsetninger til blant annet investeringer, pensjonsfond og lønnsreserve er overskuddet for 2013 kun 23 mill. Bærum kommune har god styring med økonomien og alle sektorområdene har levert tjenester innenfor vedtatt budsjett. Høye pensjonskostnader og store investeringskostnader de nærmeste årene, stiller krav til kommunen. Den forventede befolkningsveksten innebærer store investeringer i barnehager og skoler, samtidig som behovet for omsorgstjenester er økende. Dette innebærer at omstilling, tjenesteutvikling og nye løsninger vil være sentralt for kommunen i årene som kommer. Innovasjon og tjenestetilbud

Bærum kommune yter tjenester av høy kvalitet til sine innbyggere. I en situasjon med strammere økonomiske rammer må kommunen være i stadig utvikling for å yte tjenester i riktig mengde og kvalitet til en økende befolkning. 4

ÅRSRAPPORT 2013

Barnehagebehovsplanen og skolebehovsplanen gir overordnet oversikt over forventet behov for barnehage- eller skoleplasser. Det fremgår hvordan kommunens kapasitet bør bygges ut for å dekke behovene i de ulike delene av kommunen. Planene avdekker også behov for nytenking om utforming og størrelse på fremtidige bygg. Mestrings- og omsorgsmeldingen vektlegger tre hovedstrategier for fremtidens omsorg: økt selvhjulpenhet, arbeidsdeling og effektive tjenester. Bistand til mestring vil være viktig for organisering av tjenestetilbudet. Meldingen vil bli fulgt opp av behovsplaner. I 2013 startet arbeidet med innovasjonsstrategi for kommunen. Evne til å avdekke behov og nyttiggjøre oss innbyggerne og brukernes kompetanse er to hovedpilarer i innovasjonsarbeidet, og avgjørende for å lykkes med å utvikle nye løsninger for kommunens tjenester. Prioriterte satsinger

Rådmannen definerte demensomsorg, grunnskolens digitale arbeid og tilbudet til personer med rusavhengighet som særlige satsingsområder for 2013. Kommunen har styrket sin kompetanse på demens og lagt til rette for en rekke tilbud til demente og pårørende. Kommunens tilbud omfatter i dag både yngre og eldre brukere. Kommunens satsing på velferdsteknologiske hjelpemidler som dørvarslere, lysstyring og komfyrvakt, vil bidra til at personer med demens kan bo hjemme. Bærumsskolen satser tungt på å heve lærernes kompetanse i bruk av digitale verktøy, også som integrert del av undervisningen. Det er etablert trådløse nett på skolene og nye tekniske IT-løsninger har vært under utprøving for å forbedre tilgjengeligheten. Kommunen arbeider med å styrke bolig- og opp-

«Evne til å avdekke behov og nyttiggjøre oss innbyggerne og brukernes kompetanse er to hovedpilarer i innovasjonsarbeidet.»

følgingstilbudet til personer med rusavhengighet. Antallet boliger er økt, og nye boliger er under utbygging. Det er etablert et team som skal bistå unge med rusproblemer i å mestre et boforhold. I tillegg er dagog aktivitetstilbudet styrket, et arbeid som videreføres i 2014. Samarbeid

Bærum kommune styrker sitt samarbeid med sine omgivelser både med andre kommuner og andre forvaltningsivåer, og ikke minst samarbeid og dialog med egne innbyggere. Kommunen høster gode erfaringer som resultat av samarbeid på konkrete områder. Ny E18 kom inn i Nasjonal transportplan 2014– 2023 blant annet som en følge av tett samarbeid mellom politikk og administrasjon i Asker og Bærum kommune. Planarbeidet for strekningen Lysaker– Ramstadsletta er kommet godt i gang. Utbygging av Fornebubanen fordrer tett dialog og samarbeid mellom staten, Akershus fylke, Oslo kommune og private aktører. Bærum kommune har en viktig rolle som pådriver for at banen blir realisert så snart som mulig til beste for næringslivet, arbeidstakere og innbyggere på Fornebu. Det er etablert et godt samarbeid mellom innvandrerforeldre, skoler, religiøse menigheter, politi og kommune for å forhindre radikalisering blant ungdom. Kommunen satser på det forebyggende arbeidet og har ansatt en egen SLT-koordinator som skal bistå i samarbeidet med ulike miljøer.

som er reflektert i forslag til reguleringsplan for Sandvika sentrum øst. Bærum kulturhus kunne også feire sitt 10-årsjubileum med en rekke forestillinger og arrangement. Kulturhuset har markert seg både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt som en betydelig dansescene. Kolsåsbanen er åpnet frem til Avløs med stor festivitas. Banen fullføres til Kolsås høsten 2014. Bærum idrettspark ble offisielt åpnet i april, og er en suksess blant utøvere, trenere og ledere. Anlegget er godt besøkt og om lag 700 personer bruker anlegget daglig. Medarbeiderne

Det er positivt å registrere at sykefraværet blant kommunenes medarbeidere fortsetter å vise en synkende tendens. Det er mye kompetanse, engasjement og ståpåvilje blant kommunens i overkant av 12 000 medarbeidere. Dette blir viktig i møtet med fremtidens utfordringer – og behov for nye løsninger.

Feiringer og jubileer

I 2013 feiret Sandvika 10-årsjubileum som by. Det er et bredt ønske om å revitalisere gamle Sandvika – til en pulserende by med et godt byrom for innbyggerne, handelsmiljøet og kulturen. Dette er ambisjonsnivået

Erik Kjeldstadli Rådmann i Bærum

ÅRSRAPPORT 2013

Årsberetning Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner. Se for øvrig årsrapporten for en mer detaljert rapportering. For å gjøre leservennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal. I driftsbudsjettet for 2011 ble det gjort reduksjoner i sektorene på om lag 60 millioner kroner som ble videreført i årene fremover. I 2013 er også full effekt av Prosjekt 2012 med 130 mill. lagt inn i sektorenes driftsbudsjett. Denne reduksjonen er også videreført til de neste årene. Samtlige sektorer har et mindreforbruk i 2013. Avkastningen av forvaltningsfondet (BKFF) har vært meget god. Samlet sett ble kommunens resultater i 2013 bedre enn revidert budsjett, og kommunens reserver ved inngangen til 2014 er noe styrket. Hovedsakelig er det pensjonsfondet, lønnsreserven og bufferfondet som er styrket. Disse reservene er ikke til fri disposisjon. Pensjonsfondet skal bygges opp for å gjøre overgangen til økte pensjonskostnader lettere, og bufferfondet vil etter styrkingen medføre at målkravet er nådd i 2017. Reservene er «engangspenger», og det vil fortsatt være behov for omstilling i årene fremover Befolkningsveksten og demografiske endringer krever store investeringer i nødvendig infrastruktur som ikke dekkes inn over inntektssystemet. Samtidig vil pensjonskostnadene øke markant.

Oppsummering av nøkkeltallene

Resultatene oppsummert for nøkkeltallene for 2013 vises her:

ÅRSRAPPORT 2013

• Netto driftsresultat ble 489 millioner kroner og utgjorde 5,9 prosent av driftsinntektene. Resultatgraden er dermed over målsettingen, men lavere enn fjorårets resultat. Korrigert for kompensasjon av merverdiavgift for investeringer ble netto driftsresultat 383 mill. og resultatgraden 4,5 prosent. • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene er på 48 prosent. Dette er under målet på 50 prosent. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er gjennom året redusert med 63 mill. fra 2012 og utgjorde 300 mill. ved utgangen av 2013. Dette er i samsvar med budsjettet. Rådmannen har foreslått å avsette årets resultat på 23 mill. til bufferfondet, som etter dette vil utgjøre 323 mill. Etter denne avsetningen vil bufferfondet være noe over målsettingen på 100 mill. i 2017. • Likviditetsreserven er økt med 22 mill. fra 2012 og var 819 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill. og høyere enn budsjettert. Årsaken til det høye nivået er i hovedsak at lån til investeringer tas opp som budsjettert samtidig som investeringene ikke gjennomføres som planlagt. I tillegg inngår fondsmidler til drift i likviditetsreserven.

Driftsregnskapet for 2013

Brutto driftsresultat er 40 millioner kroner lavere enn i 2012, men 148 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak sektorresultatene. Netto avkastningen fra forvaltningsfondet var på 10,4 prosent eller 211 mill. i 2013. Dette bidrar til et godt netto driftsresultat som er 306 mill. høyere enn budsjettert. Driftsregnskapet for 2013 viser, etter avsetninger til lønnsreserven, pensjonsreserven og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig overskudd på 23 mill. Overskuddet foreslås i sin helhet avsatt til bufferfondet. Resultatene ble bedre enn forventet. Driftsutgiftene har likevel økt med 4,7 prosent og driftsinntektene med 3,5 prosent fra 2012. Selv om det er lagt inn

kommunens økonomiske handlingsrom. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres.

reduksjoner i budsjettene, økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Dette er en tendens som ikke kan vedvare uten at det får negative konsekvenser for

Tabell 1 oppsummerer de viktigste postene fra hovedoversikt drift Mill kr

Regnskap 2012

DRIFTSBUDSJETT Sum frie inntekter

Budsjett 2013

Regnskap 2013

Bud - Regn Avvik

-5 765,4

-6 055,6

-6 062,4

6,8

Andre sentrale inntekter

-371,8

-383,3

-359,7

-23,5

Sum sentrale inntekter

-6 137,1

-6 438,9

-6 422,1

-16,7

5 344,3

5 833,2

5 668,3

164,9

Netto driftsutgifter sektorene

-792,8

-605,6

-753,8

148,2

Netto finansutgifter

Brutto driftsresultat

276,6

422,1

264,7

157,4

Netto driftsresultat

-516,2

-183,5

-489,2

305,6

77,1

112,8

0,0

Netto avsetninger

377,3

70,8

353,6

-282,8

Regnskapsoverskudd

-61,8

0,0

-22,9

22,9

Overført investeringsregnskapet

Mindreforbruk i sektorene

Det er mindreforbruk i alle sektorer og på programområdene, bortsett fra grunnskole og samferdsel. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler) er det et samlet mindreforbruk på 166 mill.,

som er 36 mill. høyere enn i 2012. Øremerkede midler utgjør 69 mill. Resterende 97 mill. er frie midler som i utgangspunktet kan tilføres sektorene i 2014. Dette tilsvarer 1,6 prosent av sektorenes netto disponible midler i 2013.

Tabell 2 viser mer-/mindreforbruk per sektor og programområde Programområder Mill kr

Disponibel ramme 1)

Mer/mindreforbruk

Herav øremerkede

Herav ubundne

Prosent avvik 2)

Administrasjon

443,9

25,4

2,0

23,5

Sum ADM

443,9

25,4

2,0

23,5

5,3 %

Grunnskole

1 353,3

11,5

14,8

-3,3

-0,2 %

Barnehager

1 015,8

2,7

1,6

1,1

0,1 %

154,5

7,6

0,6

7,0

4,5 %

Sum BAUN

2 523,6

21,8

17,0

4,8

0,2 %

Pleie og omsorg

1 943,0

58,2

15,0

43,2

2,2 %

297,3

31,0

25,9

5,1

1,7 %

Barnevern

Sosialtjeneste og bolig Kommunehelse Sum BIOM Kultur og fritid Kirke og andre religiøse formål

5,3 %

378,9

10,0

3,8

6,2

1,6 %

2 619,2

99,2

44,8

54,4

2,1 %

200,8

4,9

1,0

3,9

1,9 %

65,1

1,7

0,7

1,0

1,5 %

265,9

6,6

1,7

4,8

1,8 %

Fysisk planlegging mv

88,7

5,5

3,3

2,2

2,5 %

Brann og ulykkesvern

73,4

5,9

0,0

5,9

8,0 %

Samferdsel

56,3

-0,6

0,0

-0,6

-1,1 % 3,4 %

Sum FRIKK

Sum MIKK

218,4

10,8

3,3

7,4

6 071,0

163,7

68,8

95,0

1,6 %

Herav politiske utvalg

27,1

-3,7

0,0

-3,7

-13,6 %

Herav revisjon

10,8

1,5

0,0

1,5

13,9 %

2,5

2,2

0,0

2,2

87,2 %

6 073,5

165,9

68,8

97,1

1,6 %

SUM SEKTORER

Politiske utvalgs disposisjonskonti SUM

Netto budsjett og overførte midler fra 2012. Prosent avvik ubundne midler. 3) Eksklusive intern- og selvfinansierende enheter. 1)

ÅRSRAPPORT 2013

Sektorenes mindreforbruk er avsatt for bruk i 2014. De øremerkede midlene gjelder blant annet SFOordningen, voksenopplæringen, statlige tilskudd til utviklingsarbeid og tilskuddsmidler fra Husbanken. De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2014. Disponeringen av de ubundne midlene vil bli foreslått i Økonomimelding I 2014. Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

Skatteinntektene ble på 4 486 mill., som er 14 mill. lavere enn revidert budsjett. Rammetilskuddet ble på 1 576 mill., som er 21 mill. høyere enn budsjettert. Samlet er de frie inntektene blitt 7 mill. høyere enn i revidert budsjett 2013. Skatteinntektene økte nominelt med 237 mill., eller 5,6 prosent, fra 2012. Landets kommuner hadde en samlet økning på 5,7 prosent, mens gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene (aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner – for landets ti største kommuner) eksklusive Oslo var på 6,8 prosent. Den faktiske skatteinngangen for Bærum kommune per innbygger ble 154 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet, noe som er en svak nedgang fra i fjor. Fra 2011 til 2012 var det også en nedgang i dette nøkkeltallet. Kompensasjon av merverdiavgift

Kompensasjon av merverdiavgift for driftsutgifter ble i 2013 på 166 mill., som er 15 mill. over budsjett, og 15 mill. høyere enn i 2012. Kompensasjon av merverdiavgift for investeringsutgifter ble 106 mill., som er 22 mill. lavere enn budsjettert, og 22 mill. lavere enn i 2012. Avvikene har sammenheng med aktivitetsnivået innenfor drift og investeringer. Finansutgifter/-inntekter

Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2013 utgjorde forvaltningsfondet 2 034 mill., herav en bufferkapital på 506 mill. Forvaltningsfondet har i 2013 hatt en netto avkastning på 211 mill. (10,4 prosent), som er 127 mill. høyere enn budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en avkastning på 26,0 prosent, mens obligasjonene ga 3,6 prosent avkastning. 44 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet, og 167 mill. er avsatt til fondets bufferkapital. Fondet totalt utgjør etter dette 2 201 mill. ved utgangen av 2013, herav en bufferkapital på 672 mill. Realverdien av fondet er med dette opprettholdt for første gang siden finanskrisen. Ordinære renteutgifter/-inntekter Netto renteutgifter (eksklusive forvaltningsfondet) ble 27 mill. lavere enn budsjettert. Det skyldes en kombinasjon av høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forventet. Renteinntektene ble høyere hovedsakelig som følge av høyere bankbeholdning enn lagt til grunn i budsjettet. Renteutgiftene var 12 mill. lavere enn i 2012.

ÅRSRAPPORT 2013

Pensjonspremie og premieavvik pensjon

Det er innbetalt 649 mill. i pensjonspremie, inklusive arbeidstakernes andel. Dette er en økning på 84 mill., eller rundt 15 prosent, fra 2012. I tillegg er premiefond (avsetninger i pensjonskassene) på til sammen 115 mill. benyttet. I forhold til budsjett er det betalt inn 20 mill. mer i pensjonspremie. I 2013 er dette utlignet av en tilsvarende økning av premieavviket i regnskapet. I alt er det i 2013 inntektsført 156 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 9 mill. høyere enn i 2012. Samtidig er 74 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet, noe som er 14 mill. høyere enn i 2012. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 791 mill. Den «fiktive» inntekten som ordningen med premieavvik har på det årlige regnskapet, er redusert fra 87 mill. i 2012 til 82 mill. i 2013. Lønn

Utgiftene til lønn, inklusive sosiale utgifter, økte med 333 mill. fra 2012, eller 7,1 prosent. Lønnsutgiftene eksklusive sosiale utgifter steg med 220 mill., eller 5,9 prosent. Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret 2013 cirka 1,1 prosent. Resterende var volumvekst. Det ble i budsjettet for 2013 avsatt et høyere beløp til dekning av lønnsoppgjør og pensjon enn det som ble det faktiske resultatet. Differansen er i henhold til fullmakt avsatt til lønnsreserven og pensjonsreserven med henholdsvis 19,6 mill. og 23 mill. Risikopotten

Den budsjetterte risikopotten på 7 mill. i 2013 er ikke benyttet. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat ble på 489 mill. som er 306 mill. høyere enn budsjettert, og 27 mill. svakere enn i 2012. Resultatgraden ble på 5,9 prosent (netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene). Dette skyldes hovedsakelig sektorresultatene, den gode avkastningen i forvaltningsfondet, lavere netto finansutgifter og ubenyttede midler til lønnsoppgjør og pensjon. Spesielle forhold

Tilskudd til andres investeringer er budsjettert som investering, men skal føres i driftsregnskapet. Dette har medført at driftsbudsjettet er økt med 16 mill. samtidig som investeringsbudsjettet er redusert tilsvarende. Netto driftsresultat er da redusert med samme beløp. De tilhørende regnskapsbeløpene er ompostert fra investering til drift. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 007/14 av 29. januar 2014 – Tilskudd til andres investeringer der rådmannen fikk fullmakt til å gjennomføre budsjettendringene.

«Gode resultater er viktig for å kunne møte fremtidens utfordringer.»

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 3 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat Mill kr

Budsjett

Netto driftsresultat:

183,5

489,2

112,8

40,0

167,0

44,0

0,0

-39,7

97,2

Bruk av lønnsreserven i balansen

-18,0

Bruk av bufferfond

-24,7

Budsjettert avsetning til pensjonsfond

20,0

Bruk av regnskapsoverskudd fra 2012

-61,8

-61,7

Regnskapsoverskudd fra 2012 avsatt til bufferfond

18,8

18,6

Regnskapsoverskudd fra 2012 avsatt til investeringsfond

43,0

43,2

19,6

23,1

2,9

1,7

13,1

7,8

49,1

22,9

183,5

489,2

22,9

Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital

Forvaltningsfondet, avsatt til investeringsfond Sektorresultat 2012, bruk og avsetning Sektorresultat 2013, avsatt for beslutning i Økonomimelding I 2014

Avsetning til lønnsreserven, etter fullmakt

Avsetning til pensjonsreserven, etter fullmakt Avsetning til stipendiefond, etter fullmakt Diverse bruk og avsetninger

Bundne fondsmidler - netto avsetning Regnskapsmessig overskudd SUM disponering av netto driftsresultat Regnskapsmessig overskudd foreslått avsatt til bufferfond 3) 4) 1)

Regnskap

Budsjettert beløp er benyttet i investeringsregnskapet Avkastning utover budsjett er benyttet til å styrke fondet Fullmakt gitt i kommunestyrets sak 82/12 Herav transport, selvforsikring og selvfinansierende enheter

ÅRSRAPPORT 2013

«Bærum idrettspark åpnet i april 2013.»

Tabell 3 viser hvordan bruken av netto driftsresultat er budsjettert og hvordan netto driftsresultat er benyttet i regnskapet. De største forskjellene mellom budsjett og regnskap er på forvaltningsfondet, sektorresultatet for 2013, avsetningene foretatt etter fullmakt samt bundne fondsmidler.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 3 967 mill., som er 360 mill. høyere enn i 2012. Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 801 mill., herav 163 mill. i bundne driftsfond. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 300 mill. Fondsmidlene til finansiering av investeringene utgjør 480 mill., herav 13 mill. i bundne investeringsfond. Forvaltningsfondet utgjør 2 201 mill. Se også tabell 7 i dette kapitelet. Samlet lånegjeld økte med 360 mill. fra 2012 til 6 892 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 40 mill., til 3 816 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger og formidlingslån, og økte med 320 mill. til 3 010 mill. Halvparten av økningen gjaldt formidlingslån. Lån til ikke-rentable investeringer utgjorde 46 prosent av driftsinntektene i 2013. Av den samlede lånegjelden er 49 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2013 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 3 prosent. Ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter er balanseført med 235 mill., og ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 122 mill.

Investeringer

Det var brutto disponibelt 1,5 milliarder kroner til investeringer i 2013, herav 0,9 mrd. i budsjett og 0,6

ÅRSRAPPORT 2013

mrd. i overførte midler. Av dette er 0,8 mrd. (54 prosent) brukt. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av flere prosjekter. Dette gjelder blant annet diverse IKT-prosjekter, Snarøya skole som bygges i 2014 og senere byggestart enn forutsatt på flerbrukshall Nadderud. I tillegg er diverse prosjekt innen renovasjon, vann og avløp forsinket eller utsatt. Mindreforbruket foreslås overført til 2014 til dekning av pågående investeringer. Av større prosjekt som er ferdigstilt i 2013, kan følgende nevnes: • Sentralhallen i kommunegården / prosjekt Liv og Røre – ombygging med aktiv møteplass og nytt mellomrom • Haslum skole – etablert paviljong for å dekke skolens behov for klasserom • Høvik skole – rehabilitering og nybygg • Convis – lokaler på Rud er tilpasset og oppgradert til arbeidssenter • Gamle Drammensvei 25 – teknisk anlegg er ferdigstilt • Vestre Hauger – våningshuset er innvendig bygget om til bokollektiv • Bærum idrettspark – åpnet for bruk i april • Rådhuskroa i Brambanikvartalet – oppgradert til restaurantdrift i tilknytning til uteservering i BAK-gården •Fornebu brannstasjon – midlertidige lokaler for nytt brannlag er ferdigstilt Investeringsaktiviteten er fortsatt på et høyt nivå, selv om de disponible midlene ikke er brukt opp. Enkeltprosjektene som har hatt størst utgifter i 2013, er oppgra-

dering av Høvik skole, Solvik boog behandlingssenter og Bærum idrettspark. Det ble innbetalt i overkant av 74 millioner kroner i fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. Dette er 14 mill. mer enn budsjettert. Dette er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån i 2014. Til sosial boligprofil på Fornebu er det brukt netto 1,1 mill. i 2013. Etter dette er det igjen 63 mill. øremerket dette formålet. Det er foretatt aksjekjøp i Vårt Sandvika AS, 0,1 mill.

Økonomiske perspektiver

Norge er fortsatt i liten grad preget av den lavkonjunkturen som de fleste andre land er inne i. Arbeidsledigheten er imidlertid svakt stigende, noe som kan indikere at de gode økonomiske tidene i Norge kan være over. Finansmarkedene ga god avkastning i 2013, spesielt i USA. Også markedene i Europa har steget, noe som henger sammen med at økonomien i flere land er i ferd med å bedres. Norges bank forventer lavere økonomisk vekst, høyere arbeidsledighet og utflating/ fall i boligprisene i Norge, noe som kan påvirke kommunenes økonomi. KS oppfordrer kommunene til å forberede seg på lavere inntekter i årene som kommer. Det er derfor nødvendig å tenke langsiktig og begynne å tilpasse kostnadene til strammere økonomiske rammer fremover. Fra regjeringens side legges det fortsatt vekt på at kommunene må prioritere effektivisering og omstilling av tjenestetilbudene. De første årene forventes det størst prosentvis vekst i antallet barn og unge. Dette betyr økt investeringsbehov til barnehager og skoler. Deretter kommer en kraftig vekst i antall innen de eldste aldersgruppene, som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke. I samme periode vil veksten i aldersgruppen 25–67 avta. Det blir dermed færre til å produsere tjenester og færre skattebetalere. Bærum har de siste ti årene hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent, og veksten forventes å øke. I 2012 var veksten på 1,9 prosent. I handlingsprogrammet for 2014–2017 er det lagt til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent eller cirka 1 800 innbyggere. Det medfører mange utfordringer ved å være en vekstkommune. Blant annet viser beregninger at veksten i kommunens frie inntekter ikke dekker finansutgiftene ved investeringer som følge av befolkningsvekst utover et middels nivå. Dagens regelverk for å få vekstkommunetilskudd kommer heller ikke Bærum kommune til gode. Det er lagt opp til en vekst på 5,6 prosent i kommunens budsjetterte frie inntekter fra 2013 til 2014. Regnskapet for de frie inntektene i 2013 ble omtrent i samsvar med budsjettet, og det er derfor ikke grunn til å oppjustere inntektsanslaget i handlingsprogramperioden. Inntektssiden kan bli påvirket av systemendringer i inntektssystemet. Regjeringen har blant

annet signalisert endringer i selskapsskatten, formuesskatten og vekstkommunetilskuddet. Det er usikkert hvordan disse endringene samlet vil slå ut for Bærum. Et eksempel er at formuesskatten utgjør en større andel av skatteinntektene enn selskapsskatten anslås å utgjøre. Kommuneproposisjonen legges frem medio mai. Det forventes fortsatt lavt rentenivå, men stigende utover i handlingsprogramperioden. Det lave rentenivået gir lave renteutgifter på lån, men også lavere renteinntekter. Pensjonskostnadene vil øke markant fremover ved at kriteriene for beregning av premieavviket strammes inn og premieavviket vil amortiseres/nedskrives over færre år. Ordningen med premieavvik har siden den ble innført gitt en «fiktiv» inntekt i kommunens regnskap. Rådmannen har tidligere beregnet at ordningen vil påvirke regnskapet negativt etter 2017, og belaste en stadig økende andel av budsjettet. Varslede innstramminger kan medføre at den negative effekten kan komme tidligere. Kommunen har hatt en betydelig økning i videreformidling av Husbankens startlån, og påtar seg gjennom dette en økt tapsrisiko. En økning i rentenivået kan føre til betalingsproblemer, som kan påvirke kommuneøkonomien. En relativt liten andel av låntakerne har bundet renten. Til nå har det ikke forekommet vesentlige tap for Bærum kommune av denne ordningen. Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendige egenfinansiering av planlagte investeringer. Det er gjennomført flere innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Til tross for dette er veksten i sektorenes utgifter blitt større enn veksten i inntektene både i 2012 og 2013. Lånegjelden, både samlet og til ikke-rentable investeringer, er samtidig stigende. Som en konsekvens av dette utgjør netto finansutgifter (eksklusive avkastningen av forvaltningsfondet) en stadig større andel av driftsinntektene. Begge disse forholdene er utfordrende for økonomien. Rådmannen vil de neste årene arbeide løpende med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. For å kunne planlegge på lengre sikt vil det utarbeides planer som viser de langsiktige utfordringene befolkningsveksten har på kommunens investerings- og driftsbudsjett.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet ikke part i noen rettstvist som antas å kunne medføre vesentlige økonomiske forpliktelser.

Etisk standard

Departementet har i rundskriv gitt følgende kommentar til endringen i kommunelovens § 48:

ÅRSRAPPORT 2013

«Det er fortsatt behov for omstilling i årene som kommer.»

«I kommuneloven § 48 nr. 5 innføres det et krav om rapportering om internkontrollen i årsberetningen til kommunen. Dette er ment som et virkemiddel til å sette arbeidet med internkontrollen på dagsordenen lokalt. Kravet innebærer at det skal gjøres rede for både iverksatte tiltak og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll.» Rådmannen har lagt frem en orienteringssak til politisk behandling hvor det er redegjort for Bærum kommunes arbeid med etikk, antikorrupsjon og internkontroll, formannskapssak 23/14. Hovedelementer i denne saken er: • Etikk og verdier. Ordning med kvalitets- og etikkutvalg er evaluert, og videreføres. Etikkprosjektet i Pleie og omsorg videreføres til andre enheter i kommunen. Lederskolen i Bærum kommune gir fra våren 2014 tilbud om kurset Etikk og verdier i en travel hverdag. Etisk refleksjon skal være en naturlig og integrert del i det daglige arbeidet. • Risikostyring og internkontroll. Håndbøker og kvalitetssystemer skal sikre etterlevelse av gjeldende lovverk og interne regler. Disse er tilgjengelig via kommunens ansattportal. Det skal gjennomføres risikovurderinger på områder som HMS, informasjonssikkerhet, IT-prosjekter og beredskap. Risikovurderinger er et viktig verktøy for å sikre måloppnåelse og etterlevelse av lovkrav og faglige standarder. Avvik registreres i kommunens felles avviksløsning. • Antikorrupsjonsarbeid. Bærum kommune deltar i Transparency International Norge og KS’ nett-

ÅRSRAPPORT 2013

verk for antikorrupsjon. Som ledd i dette arbeidet har rådmannen gjennomført en overordnet risikoanalyse for å avdekke områder hvor det er fare for korrupsjon. Lederne skal gjennomføre tilsvarende analyser på egne områder. Anskaffelsesstrategien er under revisjon. Prosess for gjennomføring av anskaffelser, bruk av e-handel og innkjøpshåndbok skal sikre etterlevelse av gjeldende lovverk. Økonomisk internkontroll skal sikres gjennom håndbøker, herunder delegasjonsreglement, finansreglement og regler for attestasjon og anvisning. Det gjennomføres også stikkprøvekontroller på flere områder. Ordning med varslingssekretariat er evaluert, og ordningen videreføres. • Samfunnsansvar og omdømme. Ledere og nøkkelpersonell oppfordres til å registrere sine verv i KS’ styrevervregister. Gjennom en miljø- og klimaplan skal kommunens virksomheter legge til rette for miljøtiltak på flere områder. Bærum kommune stiller krav til etisk standard hos leverandører vi inngår avtaler med. Politiske saker og opptak fra kommunestyremøtene er tilgjengelig via kommunens internettsider. Tilsvarende publiseres postlister, slik at innbyggere og andre kan ha innsyn i kommunens saksbehandling. Bærum kommune har etablert en ordning med personvernombud. I 2013 har det vært jobbet med Klart språk – et prosjekt som har som mål at brev og informasjon fra Bærum kommune skal få et lettere og mer forståelig språk. Etiske kriterier i finansforvaltningen

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av fondet:

Det filtreres etter følgende kriterier: • ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd • ekskludere selskaper med mer enn ti prosent av inntektene fra omsetning av tobakk • ekskludere selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper De etiske kriteriene gjelder også ved utvelgelsen av internasjonal renteforvaltning. Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, å ta miljøansvar og å bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2013 var 56 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet.

medarbeidere i kapitelet Medarbeidere i årsrapporten). Et mål for 2013 var gjennomføring av systematisk likestillingsarbeid i kommunen. En likestillingsmelding for Bærum kommune er under utarbeidelse og skal ferdigstilles i løpet av 2014. Kommunen støtter også regjeringens jobbstrategi og vurderer ulike tiltak knyttet til unge funksjonshemmede. I 2013 har effekten av kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring blitt evaluert. Det vises for øvrig til mer utfyllende informasjon om likestillingsarbeidet i Bærum kommune under kapittelet Medarbeidere i årsrapporten.

Erik Kjeldstadli Rådmann Mars 2014

Etisk standard ved anskaffelser

Bærum kommune er forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Kommunen stiller krav til leverandører om økonomisk ryddighet, etterlevelse av HMS-regelverket og vikarbyrådirektivet. Bærum kommunes leverandører og partnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Etiske retningslinjer for ansatte med innkjøpsansvar er beskrevet i kommunens innkjøpshåndbok. Det er Bærum kommunes mål å stille etiske krav i alle anskaffelser. Etisk handel dreier seg om å sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø i leverandørkjeden. Tiltak blir satt i gang løpende. Bærum kommune har i 2013 foretatt stedlig kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører av vikartjenester innenfor helsetjenester og barnehagetjenester/-assistenter. Kommunen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH), blant annet for å få tilgang til bedre kompetanse på området.

Likestilling

Alle norske kommuner har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført redegjøringsplikt for status i likestillingsarbeidet i kommunen samt for hvilke tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporteringsplikten skal også fokusere på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kommunen har som en av sine arbeidsgiverstrategier å tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen (jamfør strategi 2 under avsnittet Ledere og

ÅRSRAPPORT 2013

Den økonomiske utviklingen Årsberetningen i forrige kapittel har fokus på 2013. Dette kapitelet beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2013-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2013 er KPI 2,1 prosent. For en mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2013, fra opprinnelig vedtatt bud-

sjett, gjennom Økonomimelding I og II og regnskapsresultat, viser rådmannen til tabell bakerst i årsrapporten. Det vises også til nærmere omtale av programområdenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten. For å gjøre leservennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal. Tabellene og figurene viser tall fra og med 2009, men unntaksvis er det brukt lengre tidsserier.

Driftsregnskapet Tabell 4 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Skatteinntekter

4 042,3

4 152,8

4 199,1

4 339,6

4 486,2

Rammetilskudd

1 576,2

255,2

285,8

1 273,6

1 548,3

Vertskommunetilskudd (PUH)

65,4

65,9

67,1

64,3

60,9

Rente og investeringskompensasjon

39,0

26,7

26,9

29,6

27,4

Integreringstilskudd, flyktninger

62,3

68,9

67,8

68,0

76,9

188,8

110,1

128,5

131,2

106,1

Driftsinntekter i sektorene

2 358,9

2 460,6

1 834,8

1 890,4

2 019,6

Sum driftsinntekter

7 011,9

7 170,7

7 597,8

8 071,5

8 353,3

Driftsutgifter sektorene

6 872,0

7 032,8

7 135,6

7 633,3

7 988,7

314,0

331,2

347,0

371,5

389,1

Kompensasjon av merverdiavgift investeringer

Herav avskrivninger Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger)

453,9

469,1

809,2

809,7

753,8

Renteinntekter

281,6

198,8

162,6

312,8

425,9

Herav avkastning forvaltningsfondet (BKFF)

208,6

112,7

13,1

173,8

214,5

0,3

0,5

0,0

0,3

0,5

Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter

281,8

199,3

162,6

313,1

426,4

Renteutgifter

206,4

223,7

284,9

292,8

350,1

Herav negativ avkastning forvaltningsfondet (BKFF) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter

0,0

256,6

294,5

285,8

302,1

339,2

0,4

0,5

0,8

0,7

1,7

463,5

518,7

571,6

595,6

691,1

Netto finansutgifter

181,6

319,4

409,0

282,5

264,7

Netto driftsresultat

272,2

149,7

400,1

527,2

489,2

For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet, som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsrapportene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.

ÅRSRAPPORT 2013

Frie inntekter

Skatteinntektene økte nominelt med 237 mill., eller 5,6 prosent, fra 2012. Landets kommuner hadde en samlet økning på 5,7 prosent, mens gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene (eksklusive Oslo) var på 6,8 prosent.

Den faktiske skatteinngangen for Bærum kommune per innbygger ble 154 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet, noe som er en svak nedgang fra i fjor. Fra 2011 til 2012 var det også en nedgang i dette nøkkeltallet.

Figur 1 viser skatt per innbygger før og etter skatteutjevning for kommunene i ASSS-nettverket og Asker i prosent av landsgjennomsnittet.

Rammetilskuddet ble 21 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes et lavere trekk i skatteutjevningen enn forutsatt. De frie inntektene ble samlet 7 mill. høyere enn anslått i revidert budsjett vedtatt i Økonomimelding II 2013, noe som er et avvik på 0,1 prosent. Skatteinngangen i Bærum varierer mye fra år til år, og også mer enn i landet for øvrig. Årsaksforholdene rundt variasjonene i skatteinntektene til Bærum kommune er komplekse og sammensatte. Mange faktorer påvirker skatteinngangen samtidig og kan påvirke i både positiv og negativ retning. Det er likevel tydelige tendenser som viser at skatteinngangen påvirkes

av svingningene i verdipapirmarkedet og generelle konjunktursvingninger. Kompensasjon av merverdiavgift

Kompensasjonen av merverdiavgift for investeringsutgifter ble 106 mill., som er 22 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringsaktivitet enn antatt i 2013 for prosjekter som utløser kompensasjon av merverdiavgift. Kompensasjonen er i sin helhet budsjettert og regnskapsført i driftsregnskapet. Av kompensasjonen er 80 prosent overført til investeringsregnskapet.

ÅRSRAPPORT 2013

Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2009–2013

Figur 2 illustrerer årlig realvekst i perioden 2009–2013 i de samlede driftsutgiftene og driftsinntektene, eksklusive avskrivninger

I 2009 var veksten i driftsutgiftene over dobbelt så høy som i driftsinntektene. Veksten ble balansert i 2010, og i 2011 ble forholdet snudd slik at veksten i inntektene var høyere enn veksten i utgiftene. I 2012 vokste driftsutgiftene igjen mer enn driftsinntektene. Den samme tendensen gjorde seg gjeldende også i 2013, der veksten var på henholdsvis 4,7 og 3,5 prosent. Lønnsutgiftene utgjør den største andelen av kommunens samlede utgifter. Utgiftene til lønn inklusive sosiale utgifter økte nominelt med 333 mill. fra 2012. Dette tilsvarer en økning på 7,1 prosent mot 6,6 pro-

sent i 2012. Lønnsutgiftene eksklusive sosiale utgifter steg med 220 mill., eller 5,9 prosent. Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret 2013 cirka 1,1 prosent, resterende var volumvekst. Foruten lønn skyldes økningen i driftsutgiftene kjøp av varer og tjenester (forbruksmateriell, energi, leieutgifter, reparasjoner, vedlikehold, kjøp fra private med mer). Rådmannen viser til nærmere omtale av utgifter og inntekter under de enkelte programområdene.

Figur 3 viser utviklingen i totale driftsutgifter og driftsinntekter målt i faste kroner i perioden 2009–2013

ÅRSRAPPORT 2013

Brutto og netto driftsresultat

Brutto driftsresultat ble 56 mill. lavere enn i 2012, og 148 mill. høyere enn revidert budsjett. Avviket skyldes i hovedsak lavere netto driftsutgifter i sektorene enn budsjettert, og at det var avsatt for mye til dekning av lønnsoppgjøret 2013 og til pensjon. I negativ retning trekker

kompensasjon av merverdiavgift for investeringer. Netto driftsresultat er redusert med 38 mill. i forhold til 2012, men er 306 mill. høyere enn budsjettert. Resultatet skyldes et godt brutto driftsresultat, høy avkastning fra forvaltningsfondet og lavere netto finansutgifter enn budsjettert.

Figur 4 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2009–2013

Utviklingen i brutto og netto driftsresultat

Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men endringer i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Fra svake resultater i perioden 2006 til 2010, hvor veksten i driftsutgiftene var større enn driftsinntektene, snudde utviklingen i både brutto og netto driftsresultat fra 2010 til 2011. Høy vekst i de frie inntektene var med på å gi et godt brutto driftsresultat, mens en svak avkastning i forvaltningsfondet medførte en noe lavere vekst i netto driftsresultat. De to siste årene har derimot veksten i driftsutgiftene igjen vært større enn driftsinntektene.

Moderat vekst i de frie inntektene og høye lønnsutgifter har bidratt til en fallende utvikling i brutto driftsresultat. Høy avkastning i forvaltningsfondet har gitt en noe bedre utvikling i netto driftsresultat.

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

Finanspostene i driftsregnskapet består hovedsakelig av renteinntekter, renteutgifter og avdrag. Her føres også gevinst og tap knyttet til kommunens plasseringer. Utviklingen i kommunens finansposter er sterkt preget av avkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør kommunens langsiktige finansielle midler.

ÅRSRAPPORT 2013

Figur 5 viser netto finansutgifter, inklusive netto avkastning i forvaltningsfondet, i perioden 2009–2013

Kommunens netto finansutgifter, inkludert avkastningen i forvaltningsfondet, utgjorde 265 millioner kroner i 2013, hvorav netto rente- og avdragsutgifter utgjorde henholdsvis 139 mill. og 339 mill., og forvaltningsfondet bidro med en brutto avkastning på 214 mill. (se figur 5). I netto finansutgifter ligger for øvrig også utlån sosialtjenester med en netto utgift på 1 mill. Resultatet ble 157 mill. bedre enn budsjettert, og det skyldes i stor grad det gode resultatet for forvaltningsfondet. Netto finansutgifter var cirka 17 mill. lavere enn i 2012 målt i 2013-kroner. Forvaltningsfondets betydning vises tydelig av figuren over. Linjen for netto finansutgifter svinger med avkastningen i fondet. I årene hvor forvaltningsfondet har god avkastning, er netto renteutgifter lave. Årene 2009–2010 var gode år for forvaltningsfondet, mens 2011 bare ga et svakt positivt resultat. 2012 og 2013 ble igjen meget gode finansår. Forvaltningsfondet bidro i 2013 med en brutto avkastning på 214 mill. før fratrekk av administrasjons-

ÅRSRAPPORT 2013

kostnader på 4 mill. Avkastningen ble 10,4 prosent, mot henholdsvis 0,7 og 8,9 prosent i 2011 og 2012. For de enkelte aktivaklassene ble resultatet i 2013: norske obligasjoner 3,6 prosent, utenlandske aksjer 26,0 prosent og bankinnskudd 3,0 prosent. Det vises for øvrig til kommunens finansrapport for 2013 for mer detaljer og samlet regnskap for forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet inngår i kommunens ordinære regnskap. I fremstillingen er det lagt vekt på å skille den daglige driften fra kommunens langsiktige plasseringer, se oversiktstabeller. Uten avkastningen i forvaltningsfondet ville netto finansutgifter i 2013 vært hele 479 mill. Det er en økning på 23 mill. fra 2012, og 27 mill. lavere enn budsjettert. Renteinntektene ble høyere enn budsjettert, blant annet som følge av høyere bankbeholdning, mens renteutgiftene endte noe lavere enn budsjettert på grunn av lavere rente. Avdragene ble som forutsatt, og var 37 mill. høyere enn i 2012.

Investeringsregnskapet Tabell 5 viser hovedoversikt investeringer Mill 2013 kr

Budsjett

Regnskap

Avvik

Brutto investeringsutgifter

945,4

828,8

116,7

Salgsinntekter

-12,2

-25,8

13,6

-143,7

-190,0

46,3

Netto investeringsutgifter

789,5

613,0

176,5

Netto investeringsrammer

Administrasjon

150,7

134,5

16,1

Barn og unge

153,6

109,4

44,2

Bistand og omsorg

221,9

144,3

77,6

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

79,0

90,3

-11,3

Miljø, klima og kommunalteknikk

243,4

210,0

33,3

Fornebu

-59,0

-76,4

17,4

Utlån

200,0

132,9

67,1

Finansieringsbehov

989,5

745,9

243,6

Tilskudd/refusjoner

Finansiering:

-790,6

-663,4

-127,2

118,3

51,9

66,4

63,1

60,2

2,9

-35,8

-64,9

29,1

-102,6

92,3

-194,8

Bruk av forvaltningsfondet

-44,0

0,0

Bruk av øvrige disposisjonsfond, netto

-85,2

-123,7

38,6

0,0

58,5

-58,5

Fra driftsbudsjettet

-112,8

0,0

Sum finansiering

-989,5

-745,9

-243,6

Eksterne lån Låneomkostninger, nedbetaling Fornebu, kjøp/salg av aksjer Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond

Bruk av bundne investeringsfond

Investeringsaktiviteten i 2013 har vært lavere enn de siste årene, med brutto investeringsutgifter i overkant av 0,8 milliarder kroner. Investeringene fordeler seg jevnt på de forskjellige sektorene. De største enkeltprosjektene var Solvik boog behandlingssenter, utbyggingen av tre-paralleller på Høvik skole og Bærum idrettspark. Egenkapitalfinansieringen av prosjektene er noe høyere enn den har vært de siste årene, og egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene endte rett i underkant av målet på 50 prosent. Budsjettert bruk av forvaltningsfondet er gjennomført i sin helhet. Av større prosjekt som er ferdigstilt i 2013 kan nevnes: • Sentralhallen i kommunegården / prosjekt Liv og Røre – ombygging med aktiv møteplass og nytt mellomrom • Haslum skole – etablert paviljong for å dekke skolens behov for klasserom • Høvik skole – rehabilitering og nybygg

• Convis – lokaler på Rud er tilpasset og oppgradert til arbeidssenter • Gamle Drammensvei 25 – teknisk anlegg er ferdigstilt • Vestre Hauger – våningshuset er innvendig bygget om til bokollektiv • Bærum idrettspark – åpnet for bruk i april • Rådhuskroa i Brambanikvartalet – oppgradert til restaurantdrift i tilknytning til uteservering i BAK-gården • Fornebu brannstasjon – midlertidige lokaler for nytt brannlag er ferdigstilt Disponibel investeringsramme var 1,5 mrd. hvor 0,6 mrd. var overførte midler fra 2012. Av samlet disponibel ramme ble 54 prosent brukt i 2013. Mindreforbruket overføres til bruk i 2014. Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekter og planlagte forskyvninger. Investeringer i IKT-prosjekter, vann-, avløps- og renova-

ÅRSRAPPORT 2013

sjonsområdet og skoleprosjekter har et mindreforbruk på henholdsvis 108 mill., 128 mill. og 73 mill. Andre større prosjekter med mindreforbruk er by- og stedsutvikling med 29 mill., Bærum idrettspark med 28 mill. og gravplass på Lilløya på Fornebu med 20 mill. I 2013 ble det innbetalt i overkant av 74 mill. i fremskyndingsbidrag fra utbyggere på Fornebu. Dette vil i

sin helhet gå til ekstraordinær nedbetaling av lån i 2014. Til sosial boligprofil på Fornebu er det innbetalt 0,4 mill. i 2013, og det er utbetalt 1,5 mill. i forskudd for 5 leiligheter i Hagebyen på Fornebu. Det står igjen 63 mill. som er øremerket sosial boligprofil ved utgangen av 2013. Rådmannen viser til nærmere omtale av investeringsregnskapet under de enkelte programområdene.

Figur 6 viser investeringsaktiviteten i perioden 2005–2013

I 2005 og 2006 var hovedtyngden av investeringer knyttet til skoler. Investeringsaktiviteten i skoler er for øvrig høy i hele perioden. I 2006 startet utbyggingen av barnehager for fullt. I tillegg økte aktiviteten i forhold til utbyggingen på Fornebu, som hadde sitt høyeste investeringsnivå i årene 2007 til 2009. Samlet investeringsaktivitet var høyest i 2008 og 2009, spe-

sielt på grunn av Hundsund og Storøya grendesenter, Mariehaven boog behandlingssenter og rehabiliteringen av rådhuset. I tillegg til skoler har investeringene knyttet til vann, avløp og renovasjon og kjøp og utbygging av omsorgs- og velferdsboliger vært høye i perioden. Samlet er det investert henholdsvis 500 mill. og 560 mill. for disse områdene de tre siste årene.

Figur 7 viser hvordan investeringene er finansiert i perioden 2005–2013

ÅRSRAPPORT 2013

Ved finansiering av investeringene har bruk av lån vært den viktigste finansieringsformen. Investeringene splittes i ikke-rentable og rentable investeringer. De rentable er investeringer i boliger, renovasjon, vann og avløp som finansieres av tilskudd og brukerbetalinger. Målsettingen for kommunen er at egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable inves-

teringene skal være minst 50 prosent. I perioden 2005 til 2013 har egenkapitalfinansieringen variert mellom 20 og 48 prosent, som er under målkravet. De rentable investeringene lånefinansieres fullt ut, og forskyver derved finansieringsforholdet. En samlet oversikt over investeringenes finansiering er vist i figur 7.

Kommunens finansielle situasjon Tabell 6 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

2 410,3

2 143,6

3 610,4

3 916,1

3 476,9

635,3

382,2

1 785,2

1 555,1

673,0

-1 444,5

-1 262,0

-2 592,4

-2 428,1

-1 647,6

Arbeidskapital

965,8

881,7

1 018,0

1 488,0

1 829,3

Påløpte feriepenger

393,3

408,1

423,3

443,7

465,0

-125,0

-132,5

-193,1

-234,0

-337,6

-43,1

-118,8

-52,5

-57,3

-235,1

-516,0

-612,0

-729,8

-826,4

-902,5

675,2

426,5

466,0

814,0

819,1

1,6

1,5

1,2

1,4

1,7

Omløpsmidler

herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld

Bundne fond Ubrukte lån Premieavvik pensjon Likviditetsreserve Likviditetsgrad

Omløpsmidler inkluderte i 2011 og 2012 grunnlagskonto merverdiavgift under kortsiktig fordring. Tilsvarende beløp fremkommer på motkonto merverdiavgift under kortsiktig gjeld, og ble stående slik til 1. termin påfølgende år. Før 2011 ble disse ført mot hverandre ved årsslutt. I 2013 er grunnlagskontoene flyttet fra kortsiktig fordring til kortsiktig gjeld, slik at merverdiavgiften ikke lenger blåser opp kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld. 2) Inklusive arbeidsgiveravgift av premieavvik pensjon. 3) Likviditetsreserven er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor. 4) Likviditetsgrad = (omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld - påløpte feriepenger) 1)

Figur 8 viser utviklingen i likviditetsreserven i perioden 2009–2013

ÅRSRAPPORT 2013

Likviditetsreserven økte med 5 millioner kroner i 2013. Arbeidskapitalen er styrket med 341 mill., hovedsakelig gjennom økt bankbeholdning, som vesentlig skyldes ubenyttede lån. Kortsiktige fordringer og gjeld ble i 2011 og 2012 «blåst opp» ved føringen av merverdiavgift. Praksis ble endret i 2013. Når en ser bort fra effekten av endret praksis for føring av merverdiavgift, er omløpsmidler økt med 657 mill. (hvorav kortsiktige fordringer 214 mill.), og kortsiktig gjeld er økt med 315 mill. Påløpte feriepenger og bundne fond har økt med henholdsvis 21 mill. og 104 mill. sammenlignet med 2012. Ubrukte lånemidler økte med 178 mill., og premieavviket økte med 76 mill. Samlet sett oppveier disse endringene økningen i arbeidskapital, slik at li-

kviditetsreserven er stabil. Et mål for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser er likviditetsgraden. Den bør være større enn eller lik 1. Det har vært en negativ utvikling i likviditetsgraden i flere år, men denne trenden ble snudd i 2012, og i 2013 var det en økning på 0,3 til 1,7. Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning (bank) utgjorde 1,3 milliarder kroner i 2013, inklusive skattetrekkskonto og pengemarkedsplasseringer. Likviditetsreserven er over målet på 300 millioner kroner. Den påvirkes blant annet av utviklingen i netto driftsresultat og av hvor stor andel av investeringsbudsjettet som blir utnyttet. Forvaltningsfondet er ikke medregnet som en del av likviditetsreserven.

Fondsmidler Tabell 7 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Disposisjonsfond, drift og investering

943,5

781,4

888,8

1 138,9

1 107,7

Herav: fritt disponible

508,9

349,5

238,5

370,3

300,2

393,5

440,9

397,5

516,3

672,5

Forvaltningsfond, bufferkapital

Bundne driftsfond

93,6

82,5

96,1

116,2

162,9

Ubundne investeringsfond

37,6

28,0

60,5

233,3

320,7

1 630,8

1 592,6

1 572,4

1 561,1

1 528,5

Forvaltningsfondet 1)

31,3

50,0

96,9

117,7

174,7

Sum fond

Bundne investeringsfond

3 130,4

2 975,5

3 112,2

3 683,6

3 967,0

Forvaltningsfondet samlet 1)

2 024,3

2 033,6

1 969,9

2 077,4

2 201,0

Forvaltningsfondet betraktes etter forskriftene som et ordinært kommunalt fond, og skal synliggjøres i budsjett og regnskap. Siden dette fondet ble etablert etter salg av aksjer, regnes det som et ubundet investeringsfond, og grunnkapitalen kan bare benyttes til investeringer. Avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet kan benyttes til investeringer og drift og dekning av eventuelle finansielle tap, men er kun benyttet til investeringer og gevinst/tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital.

Kommunens samlede fondsmidler har styrket seg de siste tre årene, og utgjorde 3 967 mill. per 31. desember 2013. Nivået er 837 mill. høyere enn ved utgangen av 2009, og økningen fra 2012 til 2013 er 284 mill. (8 prosent). Forvaltningsfondet er helt dominerende i kommunens fondsbeholdning. Ved utgangen av 2013 var fondet på 2 201 mill., herav bufferkapital på 672 mill. Det er en økning på 124 mill. målt i 2013-kroner. De øvrige fondsmidlene utgjorde 1 766 mill., og består i hovedsak av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål, hvorav cirka 640

ÅRSRAPPORT 2013

mill. gjelder forsinkelser i budsjetterte utlån og investeringsprosjekter. Disposisjonsfondene ble redusert med 31 mill. i 2013, til 1 108 mill. Her inngår kommunens fritt disponible bufferfond, som gikk ned 70 mill. til 300 mill. målt i 2013 kroner. (se figur 9). Videre utgjorde skattereguleringsfondet 100 mill., lønnsreserven 71 mill. og pensjonsfondet 346 mill. etter årets avsetninger. Bundne driftsfond økte med 47 mill., ubundne investeringsfond økte med 87 mill. og bundne investeringsfond økte med 57 mill. fra 2012 til 2013.

Figur 9 viser utviklingen i bufferfondet i perioden 2003–2013

I behandling av kommunens finansreglement (sak 48/12) ble prinsippene for bruk av forvaltningsfondet fra 2006 opprettholdt. Det innebærer at fondets realverdi skal opprettholdes over tid, nærmere fastsatt til realverdien av 1 804 mill. 2002-kroner. Det tilsvarer 2 199 mill. i 2013-kroner. Fondet var derved på nivå med det langsiktige målet ved utgangen av 2013, for første gang siden 2007 (før finanskrisen). Samlede uttak fra fondet har finansiert investeringer tilsvarende cirka 772 mill. i nominelle kroner. Midlene har derved vært omsatt til annen realverdi for kommunen. I forbindelse med kommunestyrets behandling av

handlingsprogram 2013–16 i desember 2012 fremmet kommunestyret fire problemstillinger knyttet til kommunens forvaltningsfond. Rådmannen viser til formannskapets behandling i mai 2013, sak nummer 064/13 om tilbakemeldinger på problemstillingene. Formannskapet vedtok følgende: «Rådmannen ser på finansreglementet på nytt med tanke på å vurdere å ta ut kompliserte instrumenter (CDS).» Rådmannen har foretatt en fornyet gjennomgang av reglementet i lys av formannskapets vedtak, og vil legge dette frem for kommunestyret i egen sak våren 2014.

Lånegjelden Tabell 8 viser kommunens utvikling i lånegjeld i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr Ordinære lån Herav Fornebu VAR-lån

2009

2010

2011

2012

2013

3 267,3

3 448,1

3 451,6

3 855,9

3 815,9

1 015,6

1 041,9

1 028,7

991,3

857,8

817,4

945,6

1 109,3

1 213,3

1 253,9

Boliger - forretningsdrift

494,7

599,7

702,6

846,8

946,8

Formidlingslån

664,4

544,9

609,0

668,6

808,7

Pensjonslån

138,2

115,7

95,2

87,1

66,8

Sum lånegjeld

5 382,0

5 654,0

5 967,6

6 671,7

6 892,1

Ikke rentable investeringer 1)

3 267,3

3 448,1

3 451,6

3 855,9

3 815,9

Rentable investeringer 2)

1 976,5

2 090,2

2 420,9

2 728,7

3 009,5

138,2

115,7

95,2

87,1

66,8

Pensjonslån 3)

Ikke-rentable investeringer: Finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler). Rentable investeringer: Finansutgiftene på kommunens lån til investeringene dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Også formidlingslån er plassert i denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. 3) Egenkapitalinnskudd i pensjonsordningen ved overføring til privat selskap (1997). 1)

ÅRSRAPPORT 2013

Kommunens samlede lånegjeld utgjorde 6 892 mill. per 31. desember 2013, som er en økning på 221 mill. fra 2012 (i 2013-kroner). Samlede avdrag for året utgjorde 483 mill., inkludert 83 mill. i fremskyndingsbidrag fra Fornebu i 2012 og avdrag på midler som videreformidles. Det var de rentable investeringene som sto for økningen i lånegjelden i 2013. Lån til rentable investeringer økte med 281 mill., mens de ikke-rentable lånene og kommunens pensjonslån ble redusert med henholdsvis 40 mill. og 20 mill. Rentabel gjeld utgjorde med dette 44 prosent av total lånegjeld, en økning på 3 prosentpoeng. Ikke-rentabel gjeld og pensjonslån

utgjorde henholdsvis 55 prosent og 1 prosent av låneporteføljen. Bærum kommune er inne i en periode med betydelige investeringer. Lånegjeld per innbygger utgjorde 58 118 kroner i 2013. Ikke-rentabel gjeld økte betydelig i perioden 2006–2009 som følge av skoleutbygging og utbyggingen på Fornebu, og har fortsatt å stige noe. Med forventninger om stor befolkningsvekst i Bærum kommune i årene som kommer, vil nødvendige investeringer i infrastruktur medføre økende gjeld. Den ikke-rentable gjelden økte med 17 prosent fra 2009, mens den rentable gjelden økte med 52 prosent i samme periode.

Figur 10 viser utviklingen i lånegjeld per innbygger i perioden 2003–2013

Figur 11 viser vekst i lånegjeld og andel lånegjeld av sum driftsinntekter i perioden 2004–2013

ÅRSRAPPORT 2013

Lånegjelden har over flere år steget raskere enn driftsinntektene. Dette vises ved den stigende linjen i figur 11, der lånegjelden som andel av sum driftsinntekter er økt, fra 6,7 prosent i 2004–2006 til 8,3 prosent i 2012 og 2013. Innlån til videreformidling utgjør 12 prosent av kommunens lånegjeld. I handlings programmet for 2013–16 ble det bevilget årlige låneopptak på 200 millioner kroner i startlån. Husbanken utbetaler kvartalsvis i henhold til søknad og innrapporterte utbetalinger av startlån. I 2013 ble det totalt tatt opp 188 mill. i formidlingslån. 150 mill. gjaldt bevilgningen i 2013, og 38 mill. gjaldt en ekstrabevilgning fra desember 2012. I tillegg var 68 mill. i ubrukte lånemidler disponible fra foregående år. Fra 2013 avsettes 122 mill. på ubrukte lånemidler til bruk i 2014.

Utlån

De samlede utlånene utgjorde 661 mill. ved utgangen av 2013, en økning på 54 mill. (i 2013-kroner). Herav utgjør videre utlån av husbankmidler til boligformål 646 mill., sosiallån 3 mill. og øvrige utlån av egne midler 12 mill.

Nøkkeltall

Nøkkeltallsresultatene for sunn økonomi, som vist i handlingsprogrammet 2013–2016, er presentert i tabellene i dette kapittelet. På slutten av kapittelet er også andre viktige nøkkeltall vist. Nøkkeltallene er basert på regnskapsresultatene fra 2009 til 2013. Siste kolonne angir målene fra revidert budsjett 2013. De underliggende årsakene til endringene i nøkkeltallene er i hovedsak forklart tidligere i dokumentet.

Tabell 9 viser utviklingen i netto driftsresultat og resultatgrad i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

Netto driftsresultat

272,2

149,7

400,1

527,2

489,2

183,5

% av driftsinntekter

3,9 %

2,1 %

5,3 %

6,5 %

5,9 %

2,2 %

Målkravet for netto driftsresultatet (resultatgraden) er 3–5 prosent av de samlede driftsinntektene. (I 2014 er målkravet satt til minimum 2 prosent, da kompensasjon av merverdiavgift for investeringer fra da av vil føres i investeringsregnskapet.) Resultatgraden er i alle år, bortsett fra i 2010, i samsvar med målsettingen.

Resultatgraden for 2013 viser 5,9 prosent og er 3,7 prosent over budsjett. Av dette utgjør avkastningen ut over budsjett fra forvaltningsfondet cirka 1,5 prosentpoeng. Korrigert for kompensasjon av merverdiavgift for investeringer ble netto driftsresultat 383 mill. og resultatgraden 4,5 prosent.

Tabell 10 viser utviklingen i bufferfond i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

Bufferfond

508,9

349,5

238,5

370,3

300,2

298,1

Endring i året

104,2

-159,5

-111,0

131,9

-70,1

-72,2

Målkravet for bufferfondet er minst 100 mill. ved utgangen av hver handlingsprogramperiode. Fondet ble styrket frem til 2009. Målet var å bygge opp fondet for å dekke økte fremtidige investeringsutgifter, spesielt som følge av utbyggingen på Fornebu. Fra 2010 til 2011 ble bufferfondet redusert med 111 mill. for

deretter å stige i 2012. Reduksjonen i 2013 er i samsvar med budsjettet. Rådmannen foreslår for øvrig å tilføre fondet 23 mill. fra årets regnskapsresultat slik at fondet utgjør 323 mill. Etter denne styrkingen vil bufferfondet være på noe over 100 mill. i 2017.

Tabell 11 viser egenfinansieringen av ikke-rentable investeringer i perioden 2009–2013 Ikke-rentable investeringer

2009

2010

2011

2012

2013

Egenfinansiering

38,4 %

35,2 %

45,9 %

20,3 %

47,6 %

Målkravet er at egenkapitalfinansieringen skal utgjøre minst 50 prosent for de ikke-rentable investeringene. I 2013 er resultatet over budsjett, og målkravet er nesten oppnådd. Graden av egenkapitalfinansiering vil variere fra år til år. Dette skyldes at fremdriften

Bud 2013 41,9 %

i prosjektene ikke alltid følger periodisert budsjett samtidig som de ordinære investeringene finansieres samlet (ikke hvert enkelt prosjekt). Over tid vil egenkapitalfinansieringen bli i samsvar med budsjettet.

ÅRSRAPPORT 2013

Tabell 12 viser utviklingen i likviditetsreserven i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

Likviditetsreserven Endring i året

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

675,2

426,5

466,0

814,0

819,1

689,5

-356,3

-248,6

39,5

348,0

5,1

-124,5

Målkravet til likviditetsreserven er over 300 mill. i det enkelte år. Nivået har variert, og det har vært en betydelig stigning. Spesielt gjelder dette i 2012 da driftsresultatene ble gode og låneopptaket til investe-

ringene ble foretatt i henhold til budsjett. Nivået fra 2012 er videreført i 2013. Likviditetsreserven i 2013 ble høyere enn budsjettert.

Tabell 13 viser utviklingen i netto finansutgifter inklusive avkastningen av kommunens forvaltningsfond i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr Netto finansutgifter

2009 1)

Endring i året 1)

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

181,6

319,4

409,0

282,5

264,7

422,1

-434,8

137,8

89,6

-126,6

-17,8

139,6

Inklusive avkastning i forvaltningsfondet

Det er ikke fastsatt mål for netto finansutgifter, men dette måltallet følges nøye. Netto finansutgifter har økt som følge av økende låneopptak. Netto finansut-

gifter påvirkes også av avkastningen i forvaltningsfondet, som har store svingninger fra år til år. Dette er spesifisert i tabell 14 under.

Tabell 14 viser utviklingen i netto finansutgifter eksklusive avkastningen av kommunens forvaltningsfond i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr Netto finansutgifter

2009 1)

Endring i året 1)

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

390,2

432,1

422,2

456,3

479,1

510,1

-88,1

41,9

-10,0

34,1

22,8

53,8

Eksklusive avkastning i forvaltningsfondet

Netto finansutgifter (renteutgifter, renteinntekter og avdrag) er stigende i perioden, selv om der var en liten reduksjon i 2011. Økningen fra 2009 til 2013 er på 89 mill. eller 23 prosent. Dette gir et gjennomsnitt

på 6 prosent. Dette er høyere enn veksten i driftsinntektene, og utviklingen følges nøye. Økningen har hovedsakelig sammenheng med økt lånegjeld, men påvirkes også av rentenivå og avdragstid.

Tabell 15 viser utviklingen i netto avkastning i kommunens forvaltningsfond i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Bud 2013

Netto avkastning i forvaltningsfondet

204,0

107,7

8,4

169,7

211,0

84,0

Endring i året

342,1

-96,3

-99,3

161,2

41,3

-85,7

Budsjettert avkastning av fondet har over tid vært på rundt 100 mill. Tabell 15 viser at det er store årlige variasjoner. Fra 2008 til 2009 er det en forskjell på hele 342 mill. Fra 2011 til 2012 er det en forskjell på 161 mill., med en ytterligere økning på 41 mill. i 2013.

Avkastningen påvirker netto driftsresultat. Avkastningen blir imidlertid avsatt til å finansiere investeringene og for å opprettholde realverdien av fondet, og påvirker dermed ikke regnskapsresultatet.

Tabell 16 viser utviklingen i lånegjeld for de ikke-rentable investeringene i perioden 2009–2013 Mill 2013 kr

2009

2010

2011

2012

2013

Lånegjeld - ikke rentable investeringer

3 267,3

3 448,1

3 451,6

3 855,9

3 815,9

3 842,4

355,2

180,8

3,5

404,3

-40,0

-13,5

Endring i året

ÅRSRAPPORT 2013

Bud 2013

Det er ikke fastsatt mål på størrelsen til lånegjelden, men kravet til egenkapitalfinansiering av de ikkerentable investeringene regulerer samlet lånegjeld til en viss grad. Utviklingen følges nøye. Det har vært en økning i lånegjelden på til sammen 548 mill. fra 2008 til 2013 til ikke-rentable investeringer. Spesielt har økningen vært stor fra 2008 til 2009. Årsaken til dette er i hovedsak lån til Fornebu- og skoleutbyggingen. I 2012 ble også veksten stor, mens den er redusert

i 2013. Gjennomsnittlig vekst de siste 4 årene har vært på 137 mill.

Hovedoversikter

Budsjettet i tabell 17 nedenfor er revidert budsjett etter Økonomimelding II 2013, men eksklusive overførte midler fra 2012. Sektorresultatene vil derfor avvike i forhold til oversikter presentert tidligere i årsrapporten.

Netto Tabell 17 Mill 2013 kr DRIFTSBUDSJETT 1)

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Regnskap 2013

Bud - Regn Avvik

Skatteinntekter

-4 339,6

-4 500,3

-4 486,2

-14,1

Rammetilskudd

-1 548,7

-1 555,4

-1 576,2

20,9

Vertskommunetilskudd PUH

-64,3

-61,1

-60,9

-0,2

Rente og investeringskompensasjon fra staten

-29,6

-27,8

-27,4

-0,4

Integreringstilskudd, flyktninger

-68,0

-77,3

-76,9

-0,4

-131,2

-128,4

-106,1

-22,3

-86,5

-88,6

-88,4

-0,2

-6 268,0

-6 438,9

-6 422,1

-16,7

0,0

-102,4

-63,7

-93,7

30,0

Lønnsreserven

3,6

-77,7

-97,4

19,6

Administrasjon

383,1

435,0

416,7

18,4

Barn og unge

2 353,2

2 496,2

2 501,8

-5,6

Bistand og omsorg

2 417,1

2 570,8

2 520,0

50,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

227,6

262,5

259,4

3,1

Miljø, klima og kommunalteknikk

175,0

207,6

161,3

46,4

5 457,2

5 830,7

5 668,0

162,7

Kompensasjon av merverdiavgift – investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum sentrale inntekter Driftsrammer: Diverse felles til fordeling 2)

Netto driftsutgifter, sektorene Politiske utvalgs disposisjonskonti

1,0

2,5

0,3

2,2

-809,7

-605,6

-753,8

148,2

153,8

165,4

138,6

26,9

-173,8

-84,0

-214,5

130,5

Netto avdrag

302,5

340,7

340,6

0,1

Netto finansutgifter

282,5

422,1

264,7

157,4

Netto driftsresultat

-527,2

-183,5

-489,2

305,6

78,7

112,8

0,0

462,4

70,8

415,3

-344,5

441,6

63,0

366,2

-303,2

Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte 3)

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat fra 2011/12 Regnskapsresultat

20,8

7,8

49,1

-41,4

-77,0

-61,8

61,8

-63,1

0,0

-22,9

22,9

Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i Økonomimelding I og II. Sektorenes overførte midler fra 2012 til 2013 er ikke med i oversikten. 2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering av premieavvik, driftskostnader BKFF, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene. (Risikopott i budsjettet.) 3) Posten inneholder brutto avkastning fra forvaltningsfondet, netto avkastning er 111 mill. 1)

ÅRSRAPPORT 2013

Brutto (sektorene og finans)

Tabell 18 under viser sektorenes og finansområdets brutto og netto budsjett. Tabell 18 Mill 2013 kr

Driftsrammer:

Diverse felles til fordeling

Utgift

Diverse felles til fordeling

Inntekt

Fellesutgifter/Til fordeling

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Regnskap 2013

Bud - Regn Avvik

-102,4

-63,7

-93,7

30,0

0,0

Netto

-102,4

-63,7

-93,7

30,0

Lønnsreserven

Utgift

3,6

-77,7

-97,4

19,6

Lønnsreserven

Inntekt

0,0

Lønns- og pensjonsreserve

Netto

3,6

-77,7

-97,4

19,6

Administrasjon

Utgift

477,7

519,5

515,5

4,0

Administrasjon

Inntekt

-94,6

-84,5

-98,9

14,4

Administrasjon

Netto

383,1

435,0

416,7

18,4

Barn og unge

Utgift

2 853,4

2 984,6

3 023,4

-38,9

Barn og unge

Inntekt

-500,2

-488,4

-521,6

33,3

Barn og unge

Netto

2 353,2

2 496,2

2 501,8

-5,6

Bistand og omsorg

Utgift

3 175,3

3 331,0

3 354,6

-23,7

Bistand og omsorg

Inntekt

-758,2

-760,2

-834,6

74,5

Bistand og omsorg

Netto

2 417,1

2 570,8

2 520,0

50,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Utgift

290,0

325,7

335,9

-10,2

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Inntekt

-62,3

-63,3

-76,6

13,3

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Netto

227,6

262,5

259,4

3,1

Miljø, klima og kommunalteknikk

Utgift

814,1

809,9

825,5

-15,6

Miljø, klima og kommunalteknikk

Inntekt

-639,2

-602,2

-664,3

62,0

Miljø, klima og kommunalteknikk

Netto

175,0

207,6

161,3

46,4

Sum sektorer

Utgift

7 511,7

7 829,2

7 864,0

-34,8

Sum sektorer

Inntekt

-2 054,5

-1 998,5

-2 196,0

197,5

Sum sektorer

Netto

5 457,2

5 830,7

5 668,0

162,7

Politiske utvalgs disposisjonskonti

Netto

1,0

2,5

0,3

2,2

Finans:

Renteinntekter

Inntekt

-96,4

-59,5

-83,8

24,2

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-173,8

-84,0

-214,5

130,5

Sum finansinntekter

Inntekt

-270,2

-143,5

-298,2

154,7

Renteutgifter

Utgift

250,2

225,0

222,3

2,6

Avdragsutgifter

Utgift

302,5

340,7

340,6

0,1

Sum finansutgifter

Utgift

552,7

565,6

562,9

2,7

Netto finansutgifter

282,5

422,1

264,7

157,4

ÅRSRAPPORT 2013

Samfunnsutvikling Hovedstadsområdet opplevde også i 2013 en stor vekst i befolkningen. Bærum har tatt og vil fortsette å ta sin del av denne veksten i forhold til både boligvekst og tilrettelegging for arbeidsplasser. Få kommuner i hovedstadsregionen har opplevd større vekst de siste årene. Nylig vedtatt arealstrategi i kommuneplanen legger opp til at denne veksten primært skal skje i større kollektivknutepunkt fremover. Slik vil Bærum at veksten skal bli grønn og at økningen i transportbehov skal løses via et bedre kollektivtilbud og sykkel og gange. I de utpekte hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum har det i 2013 pågått omfattende planarbeid. På Fornebu fortsetter næringsetableringene for fullt, og boligbyggingen tar seg opp. I Sandvika er det fremmet planer for omfattende ny bebyggelse både i Sandvika sentrum øst og på Hamang/Industriveien. På Fossum pågår arbeidet med planprogram for en utbygging på opp mot 1 600 boliger. I 2013 åpnet Kolsåsbanen frem til Avløs, og den fullføres til Kolsås høsten 2014. Drammensbanen er stengt for oppgradering og utbedring av stasjonene Stabekk, Høvik og Blommenholm. Disse områdene vil få et bedre tilbud når banene åpner igjen i 2014. På Fornebu er mangelen på et godt kollektivtilbud prekært. Kun bussbetjening gir ikke et godt nok tilbud. Kommunen har presset på for å få fortgang i realiseringen av Fornebubanen og har bedt om at det også etableres et båt-tilbud mellom Oslo og Fornebu. I 2013 ble kommunedelplanen for nye E18 lagt ut til høring. E18 er en viktig transportåre for næringstrafikken i hele SørvestNorge, og har stor betydning for fremkommeligheten i det nasjonale transportsystemet og for kollektivtrafikken. For Bærum er ny E18 mest av alt et miljøtiltak for å sikre en E18 hvor mest mulig går i tunell og avlaster boligområdene rundt for støy

ÅRSRAPPORT 2013

og støvplager. Den er også en viktig lokalvei i Bærum. En god og realiserbar løsning for E18 er viktig for hele landet og for Asker og Bærum. Veksten utfordrer kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur. I 2013 ble det utarbeidet gode analyser av skolebehov, barnehagebehov, og arbeidet med å analysere behovene innenfor Pleie og omsorg ble startet opp. Disse analysene viser med all tydelighet at kommunen står overfor store investeringer i årene fremover, og det må finnes gode løsninger i forhold til både arealutnyttelsen og driftskonsepter som møter fremtidens behov. Her er noen eksempler på investeringer som innbyggere i Bærum fikk tilgang til i 2013: • Storøya skole åpnet som egen barneskole for det nye Fornebuområdet, og nye Høvik skole ble tatt i bruk • Gamle Drammensvei boliger med service • Bærum idrettspark • Ny midlertidig brannstasjon på Fornebu Gode oppvekstsvilkår for barn og unge spesielt, og gode levekår for alle i Bærum generelt, løftes frem i kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2013. Bærum har et godt utgangspunkt med en befolkning som i gjennomsnitt scorer høyt på viktige folkehelse indikatorer, men det er både individuelle og lokale forskjeller. Bærum kommune som organisasjon må også være i kontinuerlig utvikling for å yte tjenester i riktig mengde og med riktig kvalitet til en voksende befolkning. I 2013 startet arbeidet med en felles innovasjonsstrategi for Bærum kommune, og der understrekes det at partnerskap og samarbeid med våre innbyggere, næringslivet og frivillige vil være avgjørende for å lykkes.

Befolkningsutviklingen

Per 1. januar 2014 hadde Bærum en befolkning på 118 588 innbyggere. Kommunen fikk 1 911 flere innbyggere i løpet av 2013. Befolkningsveksten er fortsatt

høy, men har avtatt noe siden fjorårets rekordvekst på 2 188 personer. Figuren under viser sammensetningen av befolkningsendringen.

BEFOLKNINGSUTVIKLING I BÆRUM I 2013 Kilde: SSB. Bearbeidet av Bærum kommune, Utviklingsenheten, 2014

Fødselsoverskuddet har gått noe ned i 2013 sammenlignet med 2012. Antallet for både fødte og døde viser en synkende tendens. Innflyttingen til kommunen øker noe, men utflyttingen er relativt sett mye større. Dette har medført en lavere netto innflytting til kom-

munen, noe som har bremset folkeveksten. Prosentvis vekst avtok fra 1,9 prosent i 2012 til 1,6 prosent i 2013. Figuren under viser tilsvarende utviklingstrekk for Asker, Oslo, Akershus og landet for øvrig.

ÅRSRAPPORT 2013

Tabellen under viser befolkningen etter aldersgrupper, samt endringer fra foregående år. I tillegg vi-

ses gjeldende befolkningsprognose og avvik i forhold til denne.

Faktisk befolkningstall Aldersgrupper

01.01.2013

01.01.2014

Befolkningsprognosen 1) Endring

Prognose 01.01.2014

Forventet økning i 2013

Avvik fra faktiske tall

0 år

1 450

1 379

-71

1 363

-87

1–5 år

7 922

8 146

224

8 068

146

6–12 år

11 307

11 463

156

11 482

175

-19

13–15 år

4 773

4 732

-41

4 741

-32

-9

16–19 år

6 195

6 218

6 252

-34

20–29 år

12 178

12 493

315

12 485

307

30–49 år

33 368

33 752

384

33 745

377

50–66 år

23 991

24 298

307

24 258

267

67–79 år

9 719

10 327

608

10 335

616

-8

80–84 år

2 749

2 690

-59

2 683

-66

85–89 år

1 930

1 913

-17

1 928

-2

-15

90–94

9 37

996

997

-1

95+

158

181

174

Sum

116677

118588

1911

118511

1834

Som forutsatt i handlingsprogram 2014–2017.

Prognosen tilsa en befolkningsvekst på 1 834 personer i 2013. En forventet nedgang i befolkningsveksten ble innfridd med et lite avvik på 77 personer. Tabellens høyre kolonne viser prognosens avvik per aldersgruppe sammenlignet med faktisk befolkningsutvikling i de samme aldersgruppene. Det største avviket er i aldersgruppen 1–5 år, som økte med 78 personer mer enn forventet. Årsaken til dette kan være at innflyttere i aldersgruppen 20–49 år i gjennomsnitt har flere barn i barnehagealder, sammenlignet med tidli-

Boligproduksjon

Boligbygging i Bærum

Det ble bygget 663 boliger i Bærum i 2013. Mye av dette kommer av at det ble bygget mange boliger på Fornebu (202). Likevel består fortsatt en stor andel av boligbyggingen i 2013 av fortetting utenfor de strategiske utbyggingsområdene.

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

622

502

343

339

355

426

538

365

235

444

719

663

Dataene er hentet fra kommunens egne registreringer. Tallene kan avvike noe fra tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette kan skyldes ulike registreringsmetoder. Ved utgangen av 2012 var det registrert om lag 48 300 boligenheter/leiligheter i kommunen. Bærum har lagt til rette for en moderat og stabil boligutbygging. De siste ti årene er det gjennomsnittlig bygget om lag 440 boliger (boligenheter/leiligheter). Markedssituasjonen for boligutbyggingen har bedret seg noe de siste årene, men ved inngangen til 2014 har det blitt vanskeligere å selge nybygde boliger. Boligmassen består i dag av eneboliger, tomannsboliger/rekkehus og blokkleiligheter med følgende prosentfordeling: enebolig 34,4 prosent, tomannsbolig/rekkehus 33,3 prosent og boligblokk 32,3 prosent

gere år. Økningen i antallet barn og unge i skolealder ble noe mindre en forventet.

ÅRSRAPPORT 2013

(per 31.12.12 - SSB, 2013). Denne fordelingen er under endring. I 2013 ble det i overveiende grad bygget blokkleiligheter.

Barn og unges oppvekstvilkår

Barn og unges oppvekstvilkår er et hovedtema i samfunnsdelen i kommuneplanen 2013–2030. Arbeidet med å legge frem en egen melding/tiltaksplan i 2014 som følger opp satsingen Sammen for barn og unge ble startet opp sent i 2013 med en kartlegging av tiltak i planen fra 2009. Prosjekt Folkehelseutfordringer blant barn og unge ble startet i 2013 for å identifisere hovedutfordringer knyttet til folkehelse og levekårsforskjeller blant barn og unge i kommunen. Prosjektet skal utvikle forebyggende tiltak med dokumentert og betyde-

Perspektiv torg Illustrasjon: Asplan Viak

lig effekt. Tiltak skal implementeres i ordinær drift fra høsten 2014. Bedre læring skal sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ligger stabilt, med 42,9 i 2012 mot 42,8 i 2013. Andelen barn og unge med spesialundervisning er redusert fra 7,3 prosent i 2012 til 7 prosent i 2013.

Folkehelse og levekår

Folkehelseloven sier at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og bruke dette i sitt planarbeid. Dette forutsetter at kommunen har kunnskap om ulikheter i helse også internt i kommunen. I kommuneplanen er det fastsatt overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Folkehelseprofilen for Bærum kommune viser at den gjennomsnittlige bæring har gode levekår, god helse og god helseatferd. Bærum kommune har innhentet statistikk på befolkningssammensetning og levekår i ulike deler av kommunen. Fordi levekår er en viktig påvirkningsfaktor for helseatferd og helse, er denne statistikken et viktig bidrag til å kartlegge ulikheter i

helse internt i kommunen. Denne kunnskapen danner et godt grunnlag for videre arbeid med folkehelseutfordringene i kommunen. Arbeidet med å legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år, er fulgt opp i handlingsplanen for fysisk aktivitet, som videreføres i ny temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i 2014. Statistikken viser at det er forskjeller i levekår mellom plansoner i kommunen. Likevel ligger alle plansonene hovedsakelig over landsgjennomsnittet for de ulike indikatorene. Etter at Bærum kommune har hentet inn sin statistikk, er det blitt utarbeidet en standard for levekårsdata. Kommunen ønsker å ta i bruk denne standarden fra 2014, slik at det blir mulig å se utviklingen på levekårsindikatorene over tid.

Kommunal utviklingskultur

Framskriving av tilgjengelige ressurser, behov for arbeidskraft, og kravet til kvalitet og omfang på tjenestene viser at kommunene må tenke nytt innenfor alle sektorer. Utviklings- og innovasjonsarbeid skal prioriteres i Bærum kommune, og arbeidet med en innovasjonsstrategi ble startet opp i 2013. Det må byg-

ÅRSRAPPORT 2013

«Kontinuerlig forbedringsarbeid vil stå sentralt, og en tett dialog med brukere og innbyggere i utvikling av tjenestene vil være avgjørende for å lykkes.»

ges videre på en arbeidskultur der nytenkning (nytt, nyttig og nyttiggjort) gjennomsyrer hele organisasjonen, og åpenhet og samarbeid både internt og eksternt skal prege måten kommunen løser sine oppgaver på. Kontinuerlig forbedringsarbeid vil stå sentralt, og en tett dialog med brukere og innbyggere i utvikling av tjenestene vil være avgjørende for å lykkes. Et viktig grep vil være å synliggjøre og stimulere eksisterende innovative krefter som finnes ute i tjenestene, og koble både menneskelige, økonomiske og teknologiske ressurser, så kraften i de enkelte initiativene øker. Innovasjon kan virke abstrakt, men er ofte konkrete løsninger på opplevde behov ute i kommunens tjenester. Et illustrerende eksempel hvor nye løsninger nå prøves ut er Bærum kommunes samarbeid med Universitetet i Oslo og Sintef om å prøve ut nettbrett som kommunikasjonsmiddel mellom beboere og ansatte. Ungdommer fra Marie Plahte ungdomssenter og Hauger skole trekkes inn for å lære opp de eldre i bruk av teknologien på nye måter.

Ny arealstrategi for Bærum kommune

Ny arealstrategi ble vedtatt av kommunestyret i oktober 2013. Strategien gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv og er formulert i 11 punkter. Et tilhørende strategisk arealkart viser hovedtrekkene i kommunens fremtidige utbyggingsmønster. Arealstrategien fokuserer på økt styring av utbyggingen, særlig til områder med god kollektivdekning. 1. Kommunen skal styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen. 2. Kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på cirka 600 boliger over perioden. Økt måltall for antall boliger i Sandvika fastsettes når fremtidig områderegulering er vedtatt. 3. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum. Avtjerna legges inn som en langsiktig utbyggingsmulighet.

ÅRSRAPPORT 2013

4. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer. Det skal legges inn en vurdering av konsekvensene av at Kolsåsbanen kan bli forlenget til Rykkinn og Bærums Verk. Kommuneplanen skal vise klar avgrensning mellom senterområder med høyere utnyttelse og omkringliggende bebyggelse. 5. For øvrig skal boligbyggingen i resten av kommunen begrenses. Det skal føres en restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus for å opprettholde strøkenes karakter. 6. Lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter utbyggingsnivå og utbyggingsretninger. Utbygging må avpasses etter kapasitet på skoler, barnehager, eldreinstitusjoner, veier, kollektivtrafikk mv. Rekkefølgebestemmelser skal være styrende ved utbygginger. 7. Påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert, og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres. 8. Videreutvikle og utnytte eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer langs ny E18 til næringsformål. 9. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester. 10. Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. 11. Arealstrategien legges til grunn for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Sandvika

Sandvika er, og skal utvikles som byen i Bærum, – som regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Sandvika by har også potensialer som studentby, kunnskapsby, elveby, knutepunktsby, kulturby og møteplass mellom vest og øst. I 2013 feiret Sandvika 10-årsjubileum som by, og den nylig vedtatte arealstrategien forutsetter stor nærings- og befolkningsvekst i Sandvika. Dette skaper store muligheter. Det er et bredt ønske om å revitalisere gamle Sandvika – til en pulserende by med et godt byrom for innbyggerne, handelsmiljøet og kulturen. Det er satt i gang flere tiltak for å oppnå dette. Forslaget til områderegulering gir nye rammer for en offensiv utvikling av Sandvika.

Fornebu

Kommunedelplan 2 for Fornebu legger til rette for ca. 15 000 arbeidsplasser og 6 500 boliger på Fornebu. Høsten 2013 er det bygget eller igangsatt cirka 1 200– 1 300 boliger på Fornebu. Det forventes fremover en utbyggingstakt på mellom 250–350 boliger i året på Fornebu. Rådmannen arbeider med en gjennomgang av utviklingsrammene for Fornebu, blant annet ut fra kommunestyrets ønske om en utredning om konsekvenser for høyere utnytting på Fornebu. Fornebu mangler en kapasitetssterk kollektivløsning. Ruter AS har utredet en metroløsning på strekningen Majorstua–Skøyen–Lysaker–Fornebu. Forslag til reguleringsarbeidet for banetraseen i Bærum vil bli fremmet for høring tidlig i 2014. Finansieringen er ikke klar, men forutsettes å være en deling mellom stat, Oslopakke 3 og grunneierbidrag.

Regionalt samarbeid

Bærum kommune deltar i en rekke regionale samarbeid hvor kommunens rolle som samfunnsutvikler i en regional sammenheng er tema. Samarbeidsalliansen for Oslo-regionen består av 75 kommuner og 4 fylkeskommuner i hovedstadsområdet, og jobber for å styrke Oslo-regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. I Vestregionen samarbeider Bærum kommune med 15 andre kommuner, Akershus og Buskerud fylkeskommuner, og jobber innenfor områdene areal og transport, helse og regional utvikling. I 2013 har det vært jobbet videre med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus i regi av plansamarbeidet. I desember 2013 avga Bærum kommune sin høringsuttalelse til drøftingsdokumentet som skal danne grunnlag for plansamarbeidets forslag til arealog transportplan for Oslo og Akershus. Det er godt samsvar mellom den pågående kommuneplanprosessen i Bærum og de regionale planene på arealog transport-området. Asker og Bærum har i plansamarbeidet spilt inn at det er viktig å se hele Vest-regionen i sammenheng med Oslo og Akershus. Vest-regionen utgjør en del av en større felles boog arbeidsmarkedsregion. Spesielt viktig blir betydningen av gode transportkorridorer i regionen. Med to dobbeltspor til Asker, flytog, etter hvert Kolsåsbane og Fornebubane, har vestkorridoren god skinnegående kollektivinfrastruktur på plass. Dette transporttilbudet er det viktig å bygge opp om mot 2030, med økt vekst rundt stasjonene. Omlegging av busstilbudet med et økt tilbud inn mot Asker og Sandvika styrker byene som målpunkt, gir bedre lokale kollektivforbindelser med høyere frekvens, og et bedre pendlertilbud. Ekspressbuss vil fortsatt være viktig der det ikke er banebetjening.

ÅRSRAPPORT 2013

Bærum idrettspark ble åpnet 25. april. Fra venstre: Ole Jacob Johansen, tidligere varaordfører i Asker, ordfører Lisbeth Hammer Krog og daglig leder Mikkel Røsok. Foto:Espen Hildrup

Næringsutvikling

Akershus fylkeskommune gir tilskudd til drift av delregionale etablerertjenester. Kommunene Asker og Bærum driftet Etablerertjenesten i Akershus vest fra høsten 2008 til og med 2012. Et samarbeid mellom Asker Næringsråd, Bærum Næringsråd og Kvinner i Business tok over fra 1. januar 2013. Det er inngått driftsavtale mellom Bærum kommune og Asker Næringsråd. Etablerertjenestens kurstilbud er i all hovedsak videreført. Det Kongelige Selskap for Norges Vel har gjennomført et forprosjekt om etablering av en kulturnæringslåve på Øverland gård. Forprosjektet har sett på tekniske, reguleringsmessige, økonomiske og markedsmessige forhold for samlokalisering av virksomheter innen kulturnæringene i låven på Øverland. Konklusjonen er at dette er mulig, men det må gjøres vesentlige investeringer med påfølgende relativt høy leiepris. I prosessen har Det tverrfaglige kunstinstitutt i Bærum uttrykt interesse for å flytte sin kunstskole og et utvidet utdanningstilbud til Øverland. Dette vurderes nå nærmere. Akershus Reiselivsråd har fått i oppgave å gjennomføre reiselivsstrategien for Asker og Bærum, som ble vedtatt i 2012. Reiselivsrådet har ansatt en egen koordinator for Asker og Bærum. Det er etablert et ressursutvalg med deltakelse fra reiselivsbedrifter og kommunene Asker og Bærum. I første driftsår er det lagt spesiell vekt på å rekruttere medlemmer til Reiselivsrådet, gjennomføre nettverksarrangement for reiselivsbedrifter, utvikle samarbeidsplattformer på tvers av næringen og gjennomføre aktiviteter av typen «bil kjent tur» for kommunenes egne innbyggere.

ÅRSRAPPORT 2013

Kommunen støttet Bærum Næringsråd sitt arrangement, Næringslivsdagene 2013, den 16. september. Fokus var på næringslivets utfordringer og muligheter, og møtet ga verdifulle innspill til kommunens arbeid med ny næringsplan.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunen utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Følgende tiltak er gjennomført i 2013: • Bærum kommune har tydeliggjort ansvarslinjer og myndighet for beredskapen gjennom ny organisering og dedikerte ressurser knyttet til beredskapsarbeidet. Hovedfokus for arbeidet er forebyggende tiltak gjennom planverk og kompetanse for å sikre god forberedthet ved en eventuell hendelse • Det har vært arbeidet med ROS-analyser (risikoog sårbarhetsanalyser), både på overordnet nivå og i sektorene. Det er igangsatt forberedelser til ny felles overordnet risikoog sårbarhetsanalyse for Asker og Bærum kommuner i 2015 • Samarbeid med eksterne instanser og andre offentlige sektorer er styrket, og ble i Øvelse EPS 2013 testet og øvet på ved felles opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter i samarbeid med politiet og Asker kommune • Elektronisk krisehåndteringsverktøy, CIM, er tatt i bruk og tilrettelegges for bruk i alle sektorer i kommunen

Planoversikt for 2013

Som del av sin planstrategi har Bærum kommune utarbeidet en planoversikt som rulleres årlig i forbin-

delse med handlingsprogrammet. Denne oversikten viser fremdriften for planer og meldinger på viktige samfunnsområder for perioden 2013–2017. 2013

2014

2015

2016

2017

PO 22 – Grunnskoleopplæring Skolemelding 2020 Skolebehovsplan PO 23 – Barnehager Barnehagebehovsplan Barnehagemelding Barn- og undomstjenester Sammen for barn og unge i Bærum kommune - strategi og handlingsplan PO 32 – Pleie og omsorg Omsorgsmelding Strategisk kompetanseutviklingsplan PO 33 – Sosialtjeneste og bolig Boligmelding Rusmiddelpolitisk handlingsplan PO 36 - Kommunehelse Helsemelding Plan for fastlegetjenester PO 52 – Kultur og fritid Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011-2014 Biblioteksmelding Kulturmelding Ungdomsundersøkelse PO 53 - Kirke Gravplassmelding med gravbehovs-analyse 2012 - 2030 PO 55 – Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget Kommunedelplan for E18 Kommunedelplan Område-regulering Sandvika sentrum øst Kommunedelplan for Sandviksvassdraget Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka Områderegulering Hamang Områderegulering Kolsås Områderegulering Fossum Temaplan for grønnstruktur PO 63 - Samferdsel Ny Parkeringsstrategi Ny veivedlikeholdsplan Trafikksikkerhetsplan 2008 – 2011 PO 64 – Renovasjon og avfall Ny renovasjonsstandard

Programområde (PO)

X X X X X X X X X X X X

X X X X X X X X X X

X X X X X X X

X X X

PO 65 – Vann og avløp Hovedplaner vann og avløp PO 16 Administrasjon Kommuneplan for Bærum kommune, samfunnsdelen IT-strategi Anskaffelsesstrategi Kommunikasjonsstrategi Arbeidsgiverstrategi Likestillingsmelding Finansreglement/finansstrategi Eiendomsfunksjoner Eierskapsstrategi

X X X

X X X X X

X X

ÅRSRAPPORT 2013

Tjenestene Resultater målekart – 2013 Strategiske fokusområder Brukere

Kritiske suksessfaktorer

B1*

Gode tjenester

B3*

BrukermedvirknB3.1 ing

M1**

Godt medarbeiderskap

Medarbeidere

Nærvær

L1**

Kultur for læring og fornyelse

Læring og fornyelse

Økonomi

Etikk og internkontroll

Måleindikatorer

Ø1

God økonomistyring

E1*

God etisk standard

Gode kontrollsystemer

B1.1

2010

2011

2012

Resultat

Målemetoder

2013 Resultatmål

Resultat

Ønsket

Nedre

Brukertilfredshet

Brukerundersøkelse

5,0

4,9

***

5,0

4,5

4,8

Brukertilfredshet ift. medvirkning

Brukerundersøkelse

4,8

***

5,0

4,5

4,7

M1.1

Motiverte medarbeider

Medarbeider-undersøkelse

***

M1.2

Kollegialt samarbeid

Medarbeider-undersøkelse

***

M1.3

Lederskap

Medarbeider-undersøkelse

***

M2.1

Sykefravær

Registrert nivå

8,5 %

8,2 %

8,0 %

8,4 %

7,7 %

L1.1

Kunnskapsdeling

Medarbeider-undersøkelse

***

L1.2

Ansvarlighet og handlingsevne

Medarbeider-undersøkelse

***

Ø1.1

Avvik i forhold til budsjett Avviksrapport

3,7 %

3,1 %

2,4 %

Mellom 2,5 % og -0,2%

-0,5 %

1,6 %

E1.1

Brukernes opplevelse av etisk standard

Brukerundersøkelse

4,9

4,7

***

5,0

4,5

***

E1.2

Medarbeidernes opplevelse av etisk standard

Medarbeider-undersøkelse

***

E2.1

Skriftlige kontrollsystemer er etablert (%)

Registrering

***

100 %

80 %

***

E2.2*

Kontrollsystemene følges opp

Medarbeider-undersøkelse

***

5,0

4,5

***

Ø1.1: Utregningen er basert på netto driftsutgifter fratrukket internfinansierende enheter, lønnsreserven og diverse fellsutgifter. VAR og anleggsdrift er også holdt utenfor. Avviket er beregnet i forholdt til disponibel ramme som består av vedtatt budsjett med endringer fra tertialrapport 1 og 2 samt overførte midler fra 2012 til 2013. * Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår for 2013 er et gjennomsnitt av skår på tjenstesteder som har hatt undersøkelser. Dette er kun en veiledende skår siden resultatene er aggregert fra undersøkelser med ulike forutsetninger (forskjellige spørsmål, virksomheter etc.) ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best.

Målekartet viser fastsatte mål og oppnådde resultater innenfor fem strategiske fokusområder: brukere, medarbeidere, læring og fornyelse, økonomi og etikk og internkontroll. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå viser hva som kan aksepteres uten å sette i gang spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig. Grønn markering betyr at ønsket nivå er nådd. Gul markering betyr at resultatet ligger mel-

ÅRSRAPPORT 2013

lom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og det er behov for tiltak for å forbedre resultatet. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter. Bærum kommune har gjennomført brukerundersøkelser siden 2003. Undersøkelsene har vært justert

Godt medarbeiderskap: arbeidsmiljøprisen til Rubo Dønski Bolig med service. Foto Marius M.Jenssen

underveis. I 2012 ble kommunens bruk av kvantitative undersøkelser evaluert. Det ble derfor ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2012. Evalueringen har medført at brukerundersøkelsene i 2013 inneholder færre spørsmål. Indikatorene som måles er brukertilfredshet og brukermedvirkning. Resultatene for nærvær og godt medarbeiderskap er i positiv utvikling. Registrering av sykefravær har vært et satsningsområde i 2013, og data er nå av bedre kvalitet enn tidligere. Den positive trenden i sykefraværsutviklingen bekreftes også av tall fra Nav på legemeldt sykefravær. Ytterligere beskrivelse av resultater på medarbeiderområdet finnes i eget kapittel om medarbeidere. For økonomi viser målekartet at kommunen fremdeles har god økonomistyring og gode økonomiske resultater. Det er nå gjennomført utviklingsarbeid knyttet til framtidig resultatledelse i Bærum kommune. I handlingsprogrammet 2014–2017 er det lagt inn nye måltabeller med perspektivene; samfunn, brukere, tjenesteproduksjon, medarbeidere og økonomi. Dette gir en balansert tilnærming til hvilket fokus kommunens virksomhet skal ha. Innenfor hvert perspektiv er det definert hvilke strategiske utfordringer det er nødvendig å ha fokus på, slik at kommunens virksomheter utvikler seg i en felles retning. Perspektivene samfunn, medarbeidere og økonomi omtales samlet, mens perspektivene for brukere og tjenesteproduksjon omtales for hvert programområde. Rådmannens plattform gjaldt fra 2010–2013, og har hele tiden i stor grad overlappet perspektivene og

de strategiske utfordringene i kommunens overordnede målekart. Rådmannens plattform ble i sin tid innført da samfunnsperspektivet ble tatt ut som et av perspektivene i målekartet. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det nå gitt tydelige strategiske føringer for kommunens samfunnsutviklerrolle, og dette får nå sin naturlige oppfølging i handlingsprogrammet. Det at kommunens overordnede strategiske målekart utgjør rådmanns plattform sikrer en tydelig utviklingsretning for innbyggerne, den politiske ledelsen og kommuneorganisasjonen. Resultatavtalene sikrer en løpende oppfølging av de strategiske utfordringene.

Rådmannens mål 2013 Rådmannens særskilte innsatsområder i 2013 For 2013 har rådmannen to særskilte innsatsområder. Innsatsområdene supplerer målekartet og rådmannens plattform. Innsatsområdene følges primært opp innen de relevante programområdene, men det gis også en samlet omtale her. Det gis også en samlet omtale av samhandlingsreformen. God ressursutnyttelse

Bærum kommune skal utnytte sine ressurser og utvikle tjenestene slik at kommunen best mulig møter befolkningens behov. Innovasjon og nyskapning innen tjenesteytingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Rådmannen vil gjennom produktivi-

ÅRSRAPPORT 2013

«I 2013 har rådmannen fokusert på produktivitetsforbedringer og systematisk måling og sammenlikning av produktivitet.»

tetsforbedringer sikre et fortsatt godt tjenestetilbud og gi rom til nye satsninger. I 2013 har rådmannen fokusert på produktivitetsforbedringer og systematisk måling og sammenligning av produktivitet. Denne tilnærmingen er påbegynt men ikke gjennomført fullt ut i 2013. Rådmannen angir i handlingsprogrammet 2013– 2016 mål og beskriver tiltak for å bedre ressursutnyttelsen innen det enkelte programområde. Her gis en kort oversikt over tiltak som er påbegynt eller gjennomført i 2013. For nærmere omtale vises det til omtale av det enkelte programområde. Innen pleie og omsorg arbeides det for å øke andelen direkte brukertid for hjemmebaserte tjenester, og innen ambulerende tjenester og boliger psykisk helse. Det arbeides med systematisering av produksjons- og kvalitetsindikatorer som skal brukes i driftsoppfølgingen. Mestrings- og omsorgsmeldingen legger vekt på at tjenestene utvikles slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå og at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor er rasjonelle. Kommunen differensierer boligtilbudet til vanskeligstilte for bedre å dekke behovene til den enkelte tjenestemottaker. Dette vil på sikt bedre ressursutnyttelsen. Kommunen har i samarbeid med Asker og Vestre Viken HF identifisert faktorer som muliggjør effektive, koordinerte og faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Prosjektet iBedrift ble i 2013 startet opp i alle kommunale barnehager og skal bidra til redusert sykefravær i forhold til belastende arbeidssituasjoner. Elevene i Bærumsskolen svarer i elevundersøkelsen 2013 at læringsmiljøet er blitt bedre enn tidligere. Særlig gjelder dette det psykososiale læringsmiljøet. Andelen elever som opplever mobbing er redusert. Innen barnevernstjenesten er det erkjent organi-

ÅRSRAPPORT 2013

satoriske hindringer for en best mulig utnyttelse av ressursene og det er besluttet å gjennomføre endringer i organiseringen fra 2014. Det arbeides også med å finne tiltak for å redusere administrative utgifter i barnevernet. Byggesak har benyttet LEAN-metodikk for å oppnå mer effektiv saksbehandling og kortere ventetid for alle typer byggesaker. Kommunen har stort fokus på energi og miljø, både i forhold til eksisterende bygningsmasse og ved nybygg. Bruk av fossilt brensel er under en prosent av totalt energiforbruk, mens det klimajusterte energiforbruket ikke har vist en ønsket utvikling. Evaluering av ny organisering av vaktmestertjenesten viser at det er behov for tiltak som styrker brukertilfredsheten og bedrer ressursutnyttelsen. Det vises til nærmere omtale under omtalen av Eiendom. Det er igangsatt og gjennomført en rekke utviklings- og forbedringsprosjekter innen kommunens egen administrasjon. Det settes spesielt fokus på å implementere og ta i bruk selvbetjente løsninger. Elæringsprogram for kommunens saksbehandler- og arkivsystem WebSak er utviklet. IT-enheten har videreført sitt LEAN-arbeid. Fra 2014 deltar Dokumentsenteret og Service- og pensjonsenheten med egne prosesser i LEAN-prosjektet. God folkehelse, tidlig innsats og koordinerte tjenester

God folkehelse bidrar til gode levekår i alle deler av befolkningen og er viktig for å begrense behovet for kommunale tjenester. Innsatsen for bedre folkehelse må være langsiktig og skje på ulike arenaer. Det er viktig at dette framover gis oppmerksomhet i alle deler av kommunen, ikke kun i helsetjenesten. Å komme tidlig til med riktige hjelpetiltak er viktig for å unngå skjevutvikling og at behovet for hjelp

og tjenester (behandling) ikke blir større enn nødvendig. Dette handler om mennesker i alle aldre og om mange ulike arenaer, slik som helsestasjonen, barnehagen, skolen, i utekontakten, hos fastlegen, i de hjemmebaserte tjenestene og i seniorsentrene. Det vil ofte være avgjørende at kommunalt ansatte har nødvendig kompetanse til å se behovene og til å involvere og samarbeide med andre instanser. Koordinerte tjenester til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester krever tett samhandling mellom ulike kommunale tjenester, fylkeskommunale tjenester og statlige tjenester. Kommunen skal oppnå en større grad av helhetlige tjenester, på tvers av organisatoriske enheter og forvaltningsnivåer. I tråd med kommunens vedtatte satsing, Sammen for barn og unge, er arbeidet med å samordne tjenestene til barn og unge igangsatt. Fokus er tidlig og koordinert innsats. Struktur, organisering, muligheter og metoder/verktøy som fremmer tverrfaglige og tverretatlig innsats, står sentralt i hvordan videreutvikle gode og treffsikre tjenestetilbud på tvers til beste for barn og unge. SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) ble ansatt i 2013 som et ledd i denne satsingen. I 2013 er det blant annet etablert nærmiljøsenter på Marie Plahte som er et eksempel på hvordan oppnå tidlig innsats, tverrfaglighet, tilgjengelighet og samhandling i arbeidet med barn, ungdom og deres familier. Det er i tillegg etablert et tettere og mer systematisk samarbeid mellom barnehager, skoler og barne- og ungdomstjenestene for å skape bedre helhet i tjenestetilbudet til barn og unge. I dette ligger også utarbeidelse av retningslinjer for å sikre gode overganger i oppvekst og opplæringsløpet.

Samhandlingsreformen

Bærum kommune har nå to års erfaring med implementering av nytt lovverk og bruk av virkemidler, knyttet til samhandlingsreformen. I 2013 har kommunen fokusert på folkehelse, blant annet gjennom arbeidet med å skaffe en oversikt over helsetilstand og hvilke faktorer som påvirker helsen til kommunenes innbyggere. Resultatet av de to økonomiske virkemidlene, kommunal medfinansiering for bruk av somatiske sykehustjenester og kommunalt finansierings ansvar for utskrivningsklare pasienter fra somatiske sykehus, har betydning for hvordan kommunen er i stand til å utføre tjenestene. Medfinansiering Kommunen har etter samhandlingsreformen et medfinansieringsansvar for bæringenes bruk av somatiske sykehustjenester. I 2012 fikk Bærum kommune overført 116 millioner kroner til kommunal medfinansiering. Sluttoppgjøret for 2012 ble på 99,9 mill. Årsaken til differansen mellom overføring og forbruk, er hovedsakelig lavere sykehusforbruk enn

gjennomsnittet i Norge. For disse midler har kommunen i 2012 iverksatt ulike forebyggende driftstiltak, som blant annet trygghetsleiligheter, legevaktbil, frisklivs- og mestringssenter. Disse tiltakene hadde i 2013 en totalkostnad på 7,1 mill. I 2013 ble det tildelt en ramme på 116,9 mill. til medfinansiering. Helsedirektoratet sitt estimat for Bærum kommunes utgifter til kommunal medfinansiering for 2013 er på 106,7 mill., en økning på 6,8 mill. fra 2012. Det er usikkert om iverksatte forebyggende tiltak i framtiden fullt ut kan finansieres av disse midler. KOMMUNAL MEDFINANSIERING Overføring til kommunen fra Helsedirektoratet

116,9

Helsedirektoratets estimat for kommens medfinansiering

106,7

Disponibelt til iverksatte forebyggende tiltak

10,2

Det ble iverksatt flere tiltak for å redusere sykehusinnleggelser i 2012 som er videreført i 2013: Legevaktsbil, 6 trygghetsleiligheter for pasienter i hjemmesykepleien som for en periode ikke kan bo hjemme, forebyggende tiltak på Senter for mestring og forebygging (SEMFO-Psykisk helse), samt Frisklivs- og mestringssenter. Utskrivningsklare pasienter Kommunen har finansieringsansvaret for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på somatisk sykehus og må i 2013 betale en døgnpris på 4 125 kroner. I 2013 betalte kommunen 2,3 millioner kroner for 550 døgn, drøyt 60 døgn mindre enn i 2012. UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER Overføring til kommunen fra Helsedirektoratet

13,8

Kommunens utgifter for utskrivningsklare pasienter Disponibelt for tiltak for kommunale tjenestetilbud

2,3 11,5

Kommunens tiltak for utskrevne pasienter omfatter blant annet helårsdrift av 20 mottaksplasser, anskaffelse av nødvendig medisinsk utstyr, økt bemanning på tildelingskontoret, samt ulike tiltak for å sikre effektive og faglig forsvarlige lokale tjenester. Hjemmetjenesten er generelt styrket som følge av vekst i behov for tjenester. Det er igangsatt flere tiltak for å redusere sykehusinnleggelser og ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus: Bærum kommune etablerte 20 mottaksplasser på Henie Onstad boog rehabiliteringssenter (16) og på Løkka korttidsavdeling (4) i 2012. Antallet utskrivningsklare pasienter som har benyttet tilbudet har økt fra 268 i 2012 til 472 i 2013. Gjennomsnittlig liggetid er 7 døgn.

ÅRSRAPPORT 2013

Pilotprosjektet Innleggelse på akuttplass fra Legevakten, har gjennom 10 måneders drift bidratt til at 89 pasienter ble innlagt på akuttplasser ved Dønski boog behandlingssenter istedenfor på sykehuset. Samhandlingsprosjektet har gitt erfaring i ivaretakelse av innbyggere som kommer på Legevakten med en redusert helsetilstand som ikke krever sykehusinnleggelse, men pasienten er for syke til å reise hjem. Legevakten har hatt tre plasser til disposisjon på Dønski boog behandlingssenter. De fleste som ble innlagt var over 80 år (gjennomsnittsalder 83,2 år). Halvparten av pasientene reiste hjem etter oppholdet og gjennomsnittlige oppholdsdøgn var 5,8 døgn. De øvrige pasientene ble skrevet ut til korttidsplass (10), innleggelse på sykehus (16), rehabiliteringsopphold med mere. Frisklivs- og mestringssenteret på Henie Onstad seniorsenter er en kombinasjon av et frisklivssenter og et kommunalt lærings- og mestringssenter. Senteret har tilbud om kurs for de som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakk. Fastlegene henviser innbyggere dit på Frisklivsresept. Legevaktbilen er spesielt rettet mot de skrøpeligste eldre, både på sykehjemmene og i egne hjem. Legevaktbilen, med lege og sykepleier, har cirka 3 500 sykebesøk i året og i cirka 20 prosent av besøkene mener tjenesten at den hindrer innleggelse i sykehus. Det er etablert seks trygghetsleiligheter. Disse disponerer hjemmesykepleien til pasienter som for en periode på 1–2 uker ikke kan bo hjemme, og som ikke har behov for sykehusinnleggelse. Senter for mestring og forebygging (SEMFO), tidligere Walles mestringssenter, utvikler ulike forebyggende og helsefremmende tiltak til den voksne del av befolkningen for å forhindre at psykiske helsevansker oppstår eller videreutvikles. Det legges vekt på god tilgjengelighet og tidlig innsats. Henvisning er ikke nødvendig og inntil seks samtaler med helsepersonell er gratis. SEMFO har fire team med fokus på selvmordsforebygging, sorg-støtte, psykologtjeneste samt forebyggende team som tilbyr kurs i mestring av belastninger, depresjoner, søvnproblematikk og mindfullness. Forebyggende team bistår også med kartlegging av alkoholvaner og endringsfokuserte råd. Bærum kommune har sammen med ni kommuner og Vestre Viken HF etablert en mobil røntgentjeneste for boog behandlingssentrene og bolig med service, med oppstart i januar 2014. Folkehelse Kommunen fikk, med innføringen av samhandlingsreformen og ny folkehelselov, et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Etter loven har kommunen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunene skal bruke denne innsikten i planarbeid etter plan- og bygningsloven og starte nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. Folkehelseprofilen for Bærum kommune viser at

ÅRSRAPPORT 2013

den gjennomsnittlige bæring har gode levekår, god helse og god helseadferd. Bærum kommune har innhentet statistikk på befolkningssammensetning og levekår i ulike deler av kommunen. Fordi levekår er en viktig påvirkningsfaktor for helseatferd og helse, er denne statistikken et viktig bidrag til å kartlegge ulikheter i helse internt i kommunen. Denne kunnskapen danner et godt grunnlag for videre arbeid med folkehelseutfordringene i kommunen. Kommunen ønsker spesielt å fokusere på folkehelseutfordringer blant barn og unge, og har satt i gang et eget prosjekt for å kartlegge utfordringer og tiltak på dette området. Resultatene fra dette arbeidet blir lagt fram i 2014. Folkehelseprofilen for Bærum kommune og kommunens eget arbeid for å kartlegge helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen, har lagt grunnlaget for å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Også andre planer og meldinger tar opp hvordan kommunen kan arbeide mer forebyggende og helsefremmende tverrsektorielt i kommunen. Alle tiltak som bidrar til en aktiv, trygg og frisk befolkning er gode folkehelsetiltak. Mange tiltak utenfor helsetjenesten har betydning for befolkningens helse og helseadferd, og det arbeides kontinuerlig med å vurdere om kommunens mange tiltak på en god måte møter utfordringene i befolkningen. Viktige folkehelsetiltak i Bærum Kommune er: • Bærum Frisklivs- og mestringssenter • Aktiv på dagtid • Utviklingsprosjektet 100 000 i bevegelse på fem ungdomsskoler • Igangsatt arbeid med barnetråkkregistrering på SFO og barneskoler • Prosjektet Folkehelseutfordringer barn og unge • Markering av Verdens Eldredag • Folkehelsemidler til tiltak i regi av frivillige organisasjoner

Grunnskoleopplæring

Elever og lærer i medieklassen på Ramstad skole. Foto: Marius M.Jenssen

Barn og unge har rett til en gratis offentlig grunnskoleopplæring og plikt til å gjennomføre den. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og gjennomføres i samarbeid med foreldrene. Bærum kommunes visjon for grunnskolen er: 1) Alle elever skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang og 2) bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid.

Målekart – resultat Målekart - resultat

Bærum kommune driver en effektiv grunnskole med gjennomgående meget gode resultater. Antallet elever øker, og fortsatt forventet elevtallsvekst gjorde at det i 2013 ble vedtatt en ny skolebehovsplan som innebærer at det i årene fremover skal bygges ny skolekapasitet i ulike deler av kommunen.

2011

2012

2013

Brukertilfredshet

****

5,1 l

Brukermedvirkning

****

4,6 l

Brukernes opplevelse av etisk standard

****

6,8 % l

5,7 % l

5,5 % l

****

80 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard er basert på ulike undersøkelser for årene 2011 og 2013. Resultatene aggregeres derfor ikke til et samlet resultat for grunnskoleopplæringen for 2011. Skår for 2013 er et gjennomsnitt av skår på tjenestesteder som har hatt undersøkelser. Dette er kun en veiledende skår siden resultatene er aggregert fra undersøkelser med ulike forutsetninger (forskjellige spørsmål, virksomheter etc.) Grunnskole har gjennomført nasjonale brukerundersøkelser på 7. trinn og 10. trinn. Den nasjonale brukerundersøkelsen måler ikke brukermedvirkning på 7. trinn. Gjennomsnittsskåren for brukermedvirkning gjelder med andre ord ikke for 7. trinn i grunnskolen. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter ÅRSRAPPORT 2013

«Nye» Høvik skole ble åpnet i august. Rektor Christian Håve var fornøyd. Foto: Ingvild A. Eriksen

Nøkkeltall tjenester NØKKELTALL År 2013 betyr skoleåret 2013/2014

2011

Grunnskole Elever, ungdomstrinnet Elever Gjennomsnittlig gruppestørrelse * Timer til spesialundervisning i prosent av samlet læretimer til undervisning, inkludert Haug Andel elever med spesialundervisning, inkludert Haug Andel elever i SFO Spesialskole Elever ved Haug skole og ressurssenter Musikkskole Elevplasser i musikkog kulturskolen

2013

10 730

10 907

10 966

4 281

4 441

4 394

15 011

15 348

15 360

Elever, barnetrinnet

Skolefritidsordningen

2012

20,6**

20,7**

20,8

18,5 %

18,2 %

18,3 %

7,1 %

7,3 %

6,9 %

89,5 %

89,4 %

120

110

1 754

1 839

89,2 % 120 1 783

* Gjennomsnittlig gruppestørrelse er tall basert på KOSTRA-definisjonen. Dette er timer skolene bruker til ordinær undervisning. Timer til spesialundervisning, tospråklig fagundervisning eller særskilt norsk er ikke med. ** Tallene for 2011 og 2012 er endret til å bruke KOSTRA-definisjonen på gruppestørrelse, og er derfor ikke lik tallene som fremkommer i årsrapporten for 2011 og 2012 som benyttet tall fra GSI.

Resultater

Ved kommunestyrets behandling av handlingsprogrammet for 2013–2016 ble det vedtatt mål både for

ÅRSRAPPORT 2013

2013 og de nærmeste årene fremover. På neste side er det gitt en kort redegjørelse for resultater og status.

Programområdemål Gi elevene enda bedre forutsetninger for læring

Mål

Resultat

Elevene får flere faglige utfordringer – resultatet i elevundersøkelsen skal øke hvert år i perioden

Høsten 2013 ble resultatet på en skala fra 1 til 5, 3,9 for elevene på 7. trinn og 4,2 for elevene på 10. trinn. Resultatene i 2013 er ikke sammenlignbare med tidligere år

Andelen elever som opplever at de mobbes, skal reduseres hvert år

Følge opp elevenes læringsutvikling og læringsresultater

Etablere god bruk av digitale verktøy i klasserommet

På en skala fra 1 til 5 ble resultatet 1,2 for elever både på 7. og 10. trinn. Andelen elever som opplever mobbing, er generelt lavere enn ved tidligere undersøkelser

Elevenes resultater i fag og ferdigheter skal bedres – i 2013–2014 skal dette særlig gjelde kartleggingsresultatene i regning for 1.-3. trinn

Resultat foreligger sommeren 2014. Kartleggingsprøver gjennomføres våren 2014

Elevene får bedre veiledning og støtte i læringsprosessen – resultatet skal i 2014 være 4,0, opp fra 3,5 i 2012

Resultatet i 2013 ble 3,7 for elever på 7. trinn og 3,3 for elever på 10. trinn. Resultatene er ikke sammenlignbare med tidligere år

Det er drevet systematisk resultatoppfølging på alle nivå i skolen

Ny ordning for resultatoppfølging er gjennomført i skoleåret 2012/2013

Elevenes digitale ferdigheter skal kartlegges – resultater fra ny nasjonal prøve for 4. trinn skal legges til grunn.

Kartleggingsprøve for 4. trinn er gjennomført. Resultater aggregeres ikke utover klassenivå. Skolene bruker resultatene for å arbeide med utvikling av elevens digitale ferdigheter Dette er målt ved læreres pålogging på Its learning. Andelen i mai var 91,5 %. Det har ikke vært mulig å foreta en tilsvarende måling i høst

Lærernes bruk av digitale verktøy og læringsressurser registreres Funksjonaliteten i skolenes digitale infrastruktur skal være god

Skolenes digitale infrastruktur har vært en utfordring i 2013. Det er lite effektivt å bruke PC’er i undervisningstimene ettersom pålogging i nettverk tar uforholdsmessig mye tid. 2013 har vært et år for utprøving av nye tekniske løsninger. Resultatene er oppløftende. Erfaringene trenger å tas med i arbeidet med ny IT-strategi for bærumsskolen

Gi barn og unge et tilpasset skoletilbud

I løpet av 2013 skulle det være etablert et skoletilbud til elever med psykiske lidelser

Arbeidet er noe forsinket. Politisk avklaring blir våren 2014

Gi flere elever utbytte av å delta i vanlig undervisning

Andelen elever med vedtak om spesialundervisning skal reduseres. Skoleåret 2013–2014 skal andelen være 6,5 %

Ved GSI-rapportering 01.10.13 var andelen elever med vedtak om spesialundervisning 7,0 %. Året før var andelen 7,3 %, en nedgang på 0,3 % (0,5 % fra målet).

Gjøre elevene faglig og personlig godt forberedt på å starte videregående utdanning

Elevene har et godt faglig grunnlag

Våren 2013 var gjennomsnitt av grunnskolepoeng 42,8 %, ned 0,1 % fra året før.

Elevene har fått kjennskap til arbeids livet. Andelen av elever som har gjennomført Læring i arbeidslivet skal i 2013 være ca 50 %, og innen 2015 skal alle ungdomsskoler ha fått tilbud om å delta. Elever som trenger det, er fulgt opp spesielt i NyGIV-satsingen Andelen elever som fullfører første år på videregående skole skal økes systematisk hvert år i perioden.

790 elever på 9. trinn gjennomførte Læring i arbeidslivet skoleåret 2012/2013 – litt over 50 % av samlet antall elever på årstrinnet. 45 elever på 10. trinn var med på NyGIV skoleåret 2012–2013. Tilbudet er frivillig, men de som får tilbud, har behov for ekstra innsats før overgang til videregående skole. Andelen elever som fullførte første år på videregående skole, var våren 2013 86 % av elevene som fullførte 10. trinn på kommunale skoler våren 2012

ÅRSRAPPORT 2013

Andre resultater

Sykefravær

Elevtallsutvikling og skolekapasitet

Nøkkeltallene ovenfor viser elevtallsøkningen i bærumsskolen de siste årene. Økningen rimer godt med prognosene som er lagt til grunn i skolebehovsplanen som ble vedtatt i juni 2013. I etterkant av vedtaket er det satt i gang et omfattende arbeid med å etablere den skolekapasitet som er nødvendig – i tråd med kommunestyrets prioriteringer. Kapasiteten som bygges er i form både av nye permanente lokaler og midlertidige lokaler i påvente av at det skal bygges nye skoler og permanente utvidelser av eksisterende. Skolebehovsplanen skal rulleres hvert annet år – neste gang våren 2015. Kvalitetsarbeid i skole og SFO

Våren 2013 ble det vedtatt en kvalitetsplan (Lekende læring) for skolefritidsordningen for perioden frem til 2016. Sammen med kvalitetsplanen som tidligere er vedtatt for skolen (Bedre læring), danner den basis for arbeidet med å øke kvaliteten på det daglige arbeidet i skole og SFO. Som del av dette arbeidet er det høsten 2013 besluttet å etablere et nytt ledernivå i skolene. Fra 1. august 2014 vil inspektører og SFO-ledere erstattes med avdelingsledere som sammen med rektor får ansvar for å drive skolen i tråd med de utviklingsplaner som er besluttet. Resultater fra nasjonale prøver

Resultatene fra de nasjonale prøvene høsten 2013 viser små endringer fra tidligere år. Gjennomsnittlig viser prøvene at bærumselevene har god faglig og ferdighetsmessig kompetanse. Resultatmessig ligger skolene om lag på landsgjennomsnitt eller bedre. Det er også i 2013 gjennomgående forskjell på resultatnivået mellom øst og vest i kommunen. Samtidig viser enkeltresultater at det er fullt mulig å bryte dette mønsteret. Det viser at det nytter med systematisk læringsarbeid. I tilstandsrapporten fra 2013 for barnehage og skole er det redegjort nærmere for resultatene. Rapporten blir lagt frem til politisk behandling omtrent parallelt med årsmeldingen.

Nedgangen i sykefraværet i grunnskole og SFO fortsetter. Resultatet i perioden fra oktober 2012 til september 2013 viser et fravær på 5,6 prosent, fordelt med 2,3 prosent korttidsfravær og 3,3 prosent langtidsfravær. Redusert fravær er gledelig, fordi det både vitner om stabilitet i personalgruppene og om større kontinuitet i både læringsarbeidet og fritidstilbudet i skolen. PP-tjenesten

GSI–tallene viser at målsettingen om å øke andelen elever som får et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, er 93 prosent. Målet i 2013 var 93,5 prosent. Det betyr at både skole og PPT fortsatt må ha fokus på system- og konsultasjonsarbeid. Nyhenviste saker viser en liten økning i førskolesektor og i ungdomsskolesektor. Tiltak innen spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn har økt betydelig de siste årene. Resultatene fra årets brukerundersøkelse gir PP-tjenesten gode tilbakemeldinger innen områdene brukermedvirkning og brukertilfredshet. Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Dyreassistert lesehjelp Programområdet fikk i handlingsprogrammet 2013– 2016 en bevilgning på 0,1 millioner kroner til dyreassistert lesehjelp. Metoden krever spesiell kompetanse hos lærer som skal utøve leseopplæringen. Slik opplæring gis ved universitet i Ås (15 studiepoeng), og hundene må også godkjennes som skolehunder. Dersom dyreassistert leseopplæring skal brukes som metode, må dette skje i skolens egen regi og i tilfredsstillende lokaler. Utrede prøveordning med «dagravner» rundt utvalgte skoler og utsatte skoleveier Vedtaket er ikke fulgt opp i 2013, tiltaket vurderes nærmere.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

1.561,8

1.609,2

22,1

1.631,3

1.650,8

-19,5

-1,2

herav lønn

1.262,9

1.316,0

0,0

1.316,0

1.307,7

8,3

0,6

298,8

293,2

22,1

315,3

343,2

-27,9

-8,8

276,5

278,0

0,0

278,0

309,0

31,0

11,2

1.285,3

1.331,2

22,1

1.353,3

1.341,8

11,5

0,8

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

ÅRSRAPPORT 2013

Programområdet har et samlet netto mindreforbruk på 11,5 millioner kroner, som tilsvarer 0,8 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbuket i 2013 er 14,8 mill. øremerkede midler som er avsatt til bundne fond. Programområdet har et merforbruk på 3,3 mill. etter avsetning til bundne fond. Merforbruket er sammensatt og består av både mindreforbruk og merforbruk. For de ordinære grunnskolene er det et merforbruk på 2,8 mill. Voksenopplæringen har et mindreforbruk på 3,4 mill. og Musikk- og kulturskolen har et mindreforbruk på 0,9 mill. Resten av merforbruket er stort sett knyttet til sentrale midler til gjesteelever. Mindreforbruket på lønn kan forklares ved lavere

forbruk av vikarer og må sees i sammenheng med mindreinntektene på sykelønnsrefusjoner. Merforbruket på andre driftsutgifter knytter seg stort sett til vikarbruk, undervisningsmateriell, gjesteelever og IKT-utstyr. Programområdets merinntekter kommer av høyere salgsinntekter, statstilskudd til ulike prosjekter og voksenopplæringen, samt refusjoner fra fylkeskommuner, kommuner og andre. I tillegg er det merinntekter på momskompensasjon og internt salg som må sees i sammenheng med merutgifter på drift.

Utviklingstrekk 2009–2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009–2013 (mill 2013 kr)

1.700

UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009–2013

1.600

(mill 2013 kr)

1.500 1.700 1.400 1.600 1.300 1.500 1.200 1.400 1.100 1.300 1.000 1.200

2009

2010

1.100

2011

Brutto driftsutgifter

1.000

2009

2010

2012

2013

2012

2013

Netto driftsutgifter 2011

Brutto driftsutgifter

Netto driftsutgifter

Av driftsutgiftene på grunnskole utgjør cirka 80 Grunnskole har hatt en økning i driftsutgiftene fra 2009 til 2010, mens det var en utflating fra 2010 til prosent lønnskostnader. Denne fordelingen har holdt 2012. Fra 2012 til 2013 ser man derimot en økning i seg stabil de siste årene. Inntektene har også holdt seg utgiftene. Denne økningen kan forklares ved at økte stabile de siste årene. pensjonskostnader. ELEVTALLSUTVIKLING 2009–2013 8,00% 7,00%

ELEVTALLSUTVIKLING 2009–2013

6,00% 5,00% 8,00% 4,00% 7,00% 3,00% 6,00% 2,00% 5,00% 1,00% 4,00% 0,00%

3,00% -1,00% 2,00% -2,00%

2009

-1,00% -5,00% -2,00%

2009

2010

2011

2012

2011

2012

2013

1,00% -3,00% 0,00% -4,00%

-3,00%

2010

2013

Elever barnetrinn

Elever ungdomstrinn

Sum elever

Elever barnetrinn

Elever ungdomstrinn

Sum elever

-4,00% -5,00%

ÅRSRAPPORT 2013

Elevtallsutviklingen har frem til 2012 vist en jevn økning, men alderssammensetningen har variert. Fra 2012 til 2013 ser vi derimot en liten nedgang i denne utviklingen. Nedgangen er størst når det gjelder elever i ungdomstrinnet, og man ser at det er antallet i denne elevgruppen som varierer mest i hele perioden.

Eiksmarka, Jong og Grav skole. Ved Jong og Eiksmarka er uteområdet ferdigstilt. Ved Eikeli og Lysaker planlegges ferdigstillelse våren 2014. Ved Grav skole er planlegging av en kunstgressbane startet. Banen skal ventes ferdig i løpet sommeren 2014. Totalt er 4,3 mill. brukt i 2013, årets mindreforbruk utgjør 0,7 mill.

Investeringer

Arbeids- og elevmiljøtiltak til skoler Hvert år bevilges det 2,3 mill. til ulike miljøtiltak ved skolene i Bærum kommune. I 2013 er totalt 2,1 mill. av tilgjengelige midler på 2,8 mill. brukt til miljøtiltak ved Snarøya, Bjørnegård, Gjettum, Haslum, Gommerud, Tanum, Hosletoppen, Høvik Verk, Stabekk og Hauger skoler. Årets mindreforbruk utgjør 0,6 mill.

Programområdets totale ramme til investeringer er 175,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 35,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 102,7 mill. Årets samlede inntekter utgjør 0,6 mill., hvorav alt følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler inklusive inntekter på 73,9 mill. Midlene overføres til 2014. Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013– 2016

Ny barneskole Østre Bærum er sett i sammenheng med sak om befolkningsprognose i 2013. Byggeprosjekter som ble ferdigstilt i 2013

Høvik skole Skolen ble ferdigstilt og tatt i bruk til skolestart 2013. Mangler ved de tekniske anleggene førte til at prøvedriftsperioden først startet i desember. Utsatt sluttoppgjør til entreprenør som følge av feil og mangler er hovedgrunn til årets mindreforbruk. Totalt er 69,2 millioner kroner brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 19,9 mill. Rykkinn skole – avdeling Berger I 2012 vedtok kommunestyret at eksisterende skolebygg skulle rives. Ny tre parallellers barneskole for 1.-7. trinn skulle gjennomføres som OPS-prosjekt. I 2013 er både ny reguleringsplan og konkurransegrunnlag for OPS-konkurransen utarbeidet. Konkurranse med forhandlinger er iverksatt. Avtale med valgt tilbyder vil, etter planen, skje våren 2014. Skolen forventes ferdig til skolestart i august 2016. Totalt er 5,5 mill. brukt i 2013 og årets mindreforbruk overføres til 2014 og utgjør 2,9 mill. Haslum skole Paviljongen fra Bekkestua skole ble flyttet til Haslum skole sommeren 2013 for å øke klasseromskapasitet ved skolen. Uteområdene er utbedret og tilpasset skolens drift. Totalt er 6,3 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 1,5 mill. Jong skole I 2013 er deler av uteområdet oppgradert med amfi for uteundervisning. Uteområdet er også universelt utformet, med atkomst fra indre skolegård til to av skolebyggene. Det er opparbeidet nye gangveier som forbinder indre skolegård med parkeringsplassen og SFO-bygget. Totalt er 2,3 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 0,9 mill. Oppgradering uteanlegg skoler Uteanleggene ved skolene benyttes mye, både under og etter skoletid. I 2013 er det igangsatt oppgradering av aktivitetsanleggene ved Eikeli, Lysaker, 48

ÅRSRAPPORT 2013

Prosjekter under utvikling

Snarøya skole – kapasitetsøkning Snarøya skole er en 2 parallell skole. Kommunen har nå planlagt en kapasitetsøkning som innebærer en økning med tre klasserom, to SFO-baser og birom. Kapasitetsøkningen gjennomføres som en kombinasjon av rehabilitering og nye tilbygg. Midler til prosjektet ble bevilget i desember 2013. Totalt er 0,8 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk på 19,3 mill. benyttes i byggeperioden 2014. Mulighetsstudier, skoler Levre og Hauger skoler er i slik stand at det er utfordrende å få disse skolene godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern. Kommunen har utført tilstandskartlegging og mulighetsstudier på begge skolene. Resultatet av disse arbeidene viser at det er behov for omfattende oppgradering. Totalt er 1,1 mill. brukt i 2013, og årets merforbruk utgjør 0,6 mill. Ekstra klasseromskapasitet Flere av skolene har kapasitet til enklere og mindre økninger av klasserom. I 2013 er det utarbeidet planer for Lommedalen, Snarøya og Hosletoppen skoler, med en økning på henholdsvis fire, tre og tre klasserom. De nye arealene skal etter planen stå ferdig høsten 2014. Totalt er 1,0 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 4,0 mill. Kapasitetsutnyttelse barne- og ungdomsskoler Avsatte midler på 2,0 mill. til kapasitetsutnyttelse for barne- og ungdomsskoler er i løpet av 2013 brukt til prosjekter ved skolene Stabekk og Bekkestua. Midlene er benyttet i forbindelse med planlegging av paviljonger på begge skolene. Totalt er 0,5 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 1,5 mill. Ny barneskole i Østre Bærum Skolebehovsplanen peker på at det er behov for en ny barneskole i området Bekkestua. Kommunen har iverksatt arbeidet med å finne egnet tomt til skolen.

Byggeprosjekter i reklamasjonsfase Når et investeringsprosjekt er overtatt av kommunen, er det en avtalefestet 5-års reklamasjonsperiode. Det er avsatt midler til oppfølging i reklamasjonsperioden. Bekkestua ungdomsskole Skolen ble tatt i bruk til skolestart 2012. Mangler ved bygget og de tekniske anleggene førte til at prøvedriftsperioden ble forlenget. Første halvår 2013 ble de tekniske anleggene overtatt. Imidlertid har nye feil medført at utbedringsarbeider har pågått ut 2013. Uteområdene med nye lekeapparater og parkeringsplass ble ferdig i sommeren 2013. Utbedring av gjenværende mangler er planlagt ferdigstilt våren 2014. Totalt er 4,0 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 4,5 mill.

lelse og reklamasjonsarbeider på tekniske anlegg. Totalt er 0,5 mill brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 1,4 mill. Evje skole Totalt er det brukt 0,4 mill. til reklamasjonsoppfølging og utbedringer i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 0,4 mill. Andre investeringer

IKT-midler skoler I 2013 er det etablert trådløst nett på skolene og noe datautstyr er innkjøpt. Det er innkjøpt konsulenttjenester til forberedelse av et nytt fagsystem for barnehage og skole. Totalt er 3,5 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 5,4 mill.

Ringstabekk skole Nye Ringstabekk skole ble ferdigstilt i 2005. Skader på avløpsledninger og ventilasjonskanaler, under bygget, har påført kommunen økonomisk tap. Kommunen rettet sak mot ansvarlig prosjekterende, og vant i Tingretten. Saken ble anket. Lagmannsretten fant i desember 2013 at ansvarlig prosjekterende hadde opptrådd uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt, noe som medførte at kommunen ikke fikk gjennomslag for sin krav. Kommunen vurderer nå videre rettslige skritt. Det er brukt 0,7 mill. i 2013 til reetablering av treplatting rundt skolen. Årets mindreforbruk er 1,1 mill.

Språksenter – etablering Etablering av språksenter er ikke startet, det er derfor ikke forbruk i 2013.

Gjettum skole Gjettum skole ble ferdigstilt i 2012. Totalt er det brukt 0,1 mill. til reklamasjonsoppfølging i 2013, og årets mindreforbruk er 0,2 mill.

Talevarslingsanlegg – ungdomsskoler Talevarslingsanlegg på skoler benyttes til å varsle elever og ansatte i spesielle tilfeller. Prosjektet er forberedt i samarbeid med Asker kommune i løpet av 2013. Etter planen skal arbeidene lyses ut på konkurranse våren 2014. Midler til prosjektet utgjør 7,0 mill. og ble bevilget i desember 2013, disse vil benyttes i 2014.

Lysaker skole Lysaker skole ble ferdigstilt i 2011. I 2013 er det gjennomført noen arbeider utendørs i tillegg til generell ferdigstil-

Dataprogram for opptak Anskaffelse av nytt fagsystem for opptak i skole, barnehage og SFO gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med Fredrikstad kommune. Fra 2014 har Fredrikstad kommune ansvaret for prosjektledelsen. For å sikre nødvendig kvalitet på kravspesifikasjon er anskaffelsen av programmet utsatt til 2014.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Her presenteres et utvalg av foreløpige KOSTRA-tall for 2013 som ble publisert 17. mars 2014. Endelige KOSTRA-tall publiseres 15. juni 2014. Nærmere analyse av KOSTRA-nøkkeltall kommer i Handlingsprogram 2015–2018. Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Foreløpige tall per 17. mars 2014 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger , 6–15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.–4. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.–7. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.–10. årstrinn 1) 2)

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

66 373

71 021

69 763

72 608

73 444

74 071

7,2

6,9

8,3

8,0

7,5

7,7

70 797

75 013

72 613

76 597

78 707

77 720

994

980

1 462

1 530

1 152

1 245

756

1 157

1 333

1 113

967

827

15,4

15,6

14,1

14,2

15,3

14,3

15,0

14,9

14,7

14,0

16,6

16,2

15,3

14,9

15,8

15,1

ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Snitt KG13 Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare store og mellomstore kommuner utenom de store byene

ÅRSRAPPORT 2013

Barnehage

Barnehagebarn leker med katt. Foto: Ragnhild Oma.

Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser. Barnehageloven gir rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år innen 31. august samme år, og som det er søkt plass til ved kommunens hovedopptak for barnehageplass. Kommunale barnehager prioriterer barn med rett til plass ved opptak. Private barnehager kan ved opptak ta inn barn uten rett til plass, også barn fra andre kommuner. Kommunen har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Barnehagene er en pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Gjennom rammeplan for barnehager gis det føringer for innholdet i barnehagene. Rammeplanen har både et kortsiktig

og et langsiktig perspektiv. Barnehagene skal gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter som skal gi grunnlag for deres videre utvikling og suksess i utdanning og arbeidsliv. Innholdet i barnehagehverdagen skal utvikles i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, som blant annet lovpålagte krav om barnehagelærere i pedagogiske lederstillinger. I Bærum samarbeider private og kommunale barnehager om kvalitetsutviklingen i barnehagene. Arbeidet foregår gjennom ulike fagnettverk på flere nivåer i kommunene, og opp mot felles satsingsområder.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

****

5,2 l

Brukermedvirkning *

****

5,2 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

****

8,6 % l

9,2 % l

8,5 % l

****

84 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter.

ÅRSRAPPORT 2013

Nøkkeltall tjenester Antall barnehageplasser

2011

2012

2013

Barnehageplasser til barn bosatt i Bærum

7 279

7 416

7 425

Barnehageplasser i Bærum kommune

7 191

7 358

7 420

Barnehageplasser finansiert gjennom året

7 234

7 411

7 601

3 462*

3 512*

3 526

3 579

3 694

3 841

- vårhalvåret

235

280

266

- høsthalvåret

216

186

188

- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året

227

241

234

117

133

Kommunale barnehageplasser Private barnehageplasser Andre offentlige barnehageplasser Barn fra Bærum med barnehageplass i andre kommuner 1)

Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum - Vårhalvåret - Høsthalvåret

128

130

- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året

122

132

Barnehageplasser i åpne barnehager 2)

Plasser for barn med spesielle behov

Dekningsgrad 4)

359

458

480

91,5 %

92,4 %

91,1 %

Nøkkeltallene bygger på rapportering til SSB per 15.12.13. Nye plasser åpnet etter denne datoen er ikke med. *) Barnetallet for kommunale barnehager er for 2011 og 2012 korrigert ved at barn i åpne barnehager er tatt ut. 1) Fra 2011 rapporterer og finansierer kommunen plasser som bærumsbarn benytter i andre kommuner. 2) Åpen barnehage er et kommunalt leke og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av barnehagelærer, det er gratis og uten påmelding. 3) Antall barn som barnehagene har mottatt ekstra ressurser for i løpet av 2012. 4) Dekningsgraden er for 2011 og 2012 beregnet ut fra antall barn i kommunale barnehager, ikke-kommunale barnehager, samt ut fra antallet bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner. Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum og barn i åpne barnehager inngår ikke. For 2011 er folketallet korrigert. Dekningsgrad 2011 er justert i forhold til årsrapporten for 2011. Dekningsgraden er lik antallet bærumsbarn med barnehageplass delt på folketall i aldersgruppen 1–5 år per 31. desember.

Resultater Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016 Kommunestyret har vedtatt at to av tre planlagte barnehager skal etableres i privat regi.

Programområdemål Økt barnehagekapasitet

Bærum ga i 2013 plass til alle med rett til barnehageplass. I overkant av 300 barn uten rett til plass har også fått plass i barnehagene i Bærum. Bærum har et høyere antall barn med barnehageplass i andre kommuner enn antall barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum. Antallet barn med barnehageplass i andre kommuner har vært relativt stabilt siden kommunene fikk plikt til å finansiere plasser for barn fra andre kommuner fra 2011. Dekningsgraden for barn 1–5 år er redusert fra 2012 til 2013. Dette skyldes at befolkningsveksten har vært

høyere enn veksten i antall nye barnehageplasser. Kommunestyret har vedtatt etablering av tre nye barnehager, to på Fornebu og en i Østre Bærum (Hosletoppen). To av barnehagene er vedtatt etablert i privat regi, og det er gjennomført anbudskonkurranse for etablering av de to nye private barnehagene. To ulike aktører er valgt. Arbeidet med etablering av ny kommunal barnehage på Fornebu har startet ved at det i første omgang skal etableres en midlertidig barnehage på Fornebu for å sikre nok kapasitet for barnehageåret 2014–2015. Hovedopptaket til barnehageplasser i 2013 gjorde det nødvendig å ta i bruk lokalene til Åpen barnehage ved Dønski barnehage og Storøya barnehage (Fornebu) til ordinære barnehageplasser for barnehageåret 2013–2014. Antallet midlertidige barnehageplasser ved Stabekk gamle skole ble også økt, for å sikre nok barnehageplasser i 2013. I Økonomimelding II 2013 ble det meldt behov for 7 624 barnehageplasser. Ved opptelling ble antallet 7 601 barnehageplasser i 2013.

ÅRSRAPPORT 2013

Barnehagebarn i grønnsakshage på Skui. Foto: Ragnhild Oma

Rådmannen har utarbeidet Barnehagebehovsplan 2013–2022. Planen var ute til høring og klargjort for politisk behandling ved utgangen av 2013. Prøveprosjekt med kveldsåpen barnehage startet opp i Vallersvingen barnehage fra august 2013. Kriterier for opptak til disse barnehageplassene ble behandlet av sektorutvalg barn og unge i god tid før hovedopptaket til barnehageplasser 1. mars. Det har så langt vært liten etterspørsel etter dette tilbudet. Bedre ressursutnyttelse

I samarbeid med Nav ved Arbeidslivssenteret i Akershus ble prosjektet iBedrift startet opp i alle kommunale barnehager i august siste år. Prosjektet har program frem til august 2014. Målet for prosjektet er redusert sykefravær, ved at medarbeidere får opplæring i og bevisstgjøres med hensyn til å håndtere belastende arbeidssituasjoner. Barnehager med god kvalitet

Det ble i handlingsprogrammet 2013–2016 bevilget ekstra budsjettmidler for å kunne gi støtte til assistenter som ønsker barnehagelærerutdanning. Et nytt kull studenter fra kommunale og private barnehager startet opp med 4-årige deltidsstudier fra høsten 2013. Fra august 2013 gjennomføres også et 1-årig studie-

ÅRSRAPPORT 2013

tilbud for assistenter med annen høgskoleutdanning, for at disse kan oppnå barnehagelærerkompetanse. Studiet gjennomføres ved Kunnskapssenteret i Sandvika. Tilsammen 73 medarbeidere i barnehagene – 34 i kommunale og 39 i private barnehager – i Bærum er i utdanningsløp for å bli barnehagelærere. 16 tidligere assistenter ble i desember 2013 uteksaminert som barnehagelærere. Høgskolen i Oslo og Akershus har fra høsten 2013 startet en såkalt KOMPASS-utdanning for assistenter i barnehager, med studiested Kunnskapssenteret i Sandvika. Assistenter som fungerer i stilling som pedagogisk leder (med dispensasjon fra utdanningskrav), har deltatt i fagutvikling på lik linje med øvrige pedagogiske ledere. Sektorutvalg barn og unge vedtok i forbindelse med behandling av handlingsprogram 2013–2016 at det skulle utarbeides en handlingsplan for å øke andelen barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene. Arbeidet med handlingsplanen planlegges innarbeidet i egen barnehagemelding som er under utarbeiding. Det var 80,9 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter som benyttet barnehagetilbudet i 2012, og dette er over snittet i ASSS-kommunene (aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner).

Som en del av oppfølgingen av Kunnskapsdepartementets strategi Kompetanse for framtidens barnehage deltar tre av Bærums barnehager i pilotprosjektet Helhetlig kompetanseutvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus. Barnehagene i Bærum deltar også i et forskningsprosjekt Språk i barnehagealder: Hvordan utvikles språket og hvordan kan vi best stimulere barnas språkforståelse? i regi av Universitetet i Oslo. 14 barnehager har deltatt i prosjektet Barn i risiko i 2013. Prosjekt likestilling, mangfold og demokrati er iverksatt i 18 barnehager.

Miljø og klima

Miljøfokuset i barnehagene er viktig, for å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon. To av de kommunale barnehagene har i 2013 oppnådd miljøsertifiseringen Grønt flagg. Flere barnehager er i sluttfasen for å oppnå denne sertifiseringen. Private barnehagers økonomi

Sektorutvalg barn og unge har også i 2013 behandlet sak som redegjør for økonomien til private barnehager etter at kommunen fikk ansvaret for alle offentlige tilskudd til disse barnehagene. Redegjørelsen viser at private barnehager samlet har økonomisk overskudd. Det er spesielt større barnehager som har overskudd, mens noen mindre barnehager har underskudd.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

1 069,8

1 146,9

3,7

1 150,6

1 152,7

-2,1

-0,2

500,1

544,5

2,5

547,0

540,2

6,8

1,2

569,7

602,4

1,2

603,6

612,4

-8,9

-1,5

Driftsinntekter

134,2

134,7

0,0

134,7

139,5

4,8

3,6

Netto driftsutgifter

935,7

1 012,2

3,7

1 015,8

1 013,1

2,7

0,3

Programområdet har et samlet mindreforbruk på 2,7 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond er mindreforbruket på 1,1 mill. Mindreforbruket er sammensatt og består av både mindreforbruk og merforbruk. Det er merforbruk på bruk av midler til styrket tiltak og til drift av kommunale og private barnehager. Mindreforbruket fordeler seg på midler til barnehagelærerutdanning, til barnehagekontoret og til sentrale midler. Mindreforbruk på lønn må sees i sammenheng

med kjøp av eksterne vikarer og sykelønnsrefusjoner. Totalt viser disse postene er merforbruk på 2,3 mill. Kommunen har i 2013 gitt økonomisk støtte til 50 barnehagelærerstudenter i 5 ulike studieløp. I tillegg er det gitt økonomisk støtte til 9 assistenter som har tatt KOMPASS-utdanning. Grunnet ujevn fordeling av praksisuker gjennom studieperioden på 4 år, vil budsjettbehovet variere mellom utdanningsårene. For 2013 har midler avsatt til barnehagelærerutdanning et mindreforbruk på 3,4 mill.

Utviklingstrekk 2009-2013

ÅRSRAPPORT 2013

Brutto driftsutgifter har hatt en jevn økning fra 2009 til 2013. Veksten skyldes etablering av nye barnehageplasser. Fra 2011 har økningen i antall barnehageplasser hovedsakelig vært i private barnehager. Barnehageområdet ble frem til 1. januar 2011 i hovedsak finansiert gjennom statlige øremerkede midler. Fra 2011 ble de øremerkede midlene innlemmet i inntektssystemet, og har blitt en del av kommunens rammetilskudd.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 18,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 6,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 6,5 mill. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 11,9 mill. Barnehager

I 2013 er det elektriske anlegget ved Eikelia barnehage oppgradert i henhold til forskriftene. Ved Lønnås barnehage er ny drenering og anlegg for behandling av overflatevann prosjektert, og det er gjennomført konkurranse. Prosjektet forventes ferdigstilt sommeren 2014. Ved Høvik barnehage er det gjort tiltak for å bedre de akustiske forholdene i barnehagen. Totalt er 2,1 mill. av tilgjengelige midler på 7,7 mill. brukt. Manglende tilbud i henhold til anbudene ved Stabekk gamle skole og Lønnås barnehage har skapt forsinkelser. I tillegg er forutsetningene i konkurransegrunnlaget knyttet til opprettelsen av private barnehager på Hosletoppen og på en av barnehagetomtene på Fornebu endret, og kostnadene er lavere enn budsjettert. Oppgradering lekeplasser

Utelekeområde ved Levre, Løkenlia, Langleiken, Fururabben avdeling Gul og Solstua barnehager er ferdigstilt i 2013. Utelekeområdene ved Helset, Gullhaug og Briskebyhaugen er påbegynt i 2013, og vil bli

Barnehagebarn på tur. Foto: Ragnhild Oma

ferdigstilt i 2014. Totalt er 3,9 mill. av tilgjengelige midler på 6,3 mill. benyttet. Årets mindreforbruk på 2,4 mill. er planlagt brukt i 2014. Dataprogram for opptak

Anskaffelse av nytt fagsystem for opptak i skole, barnehage og SFO gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med Fredrikstad kommune. Bærum kommunes utgifter til prosjektledelse i 2013 har vært ført på skoleformål. Det er ikke belastet utgifter på barnehageformål i år. Fra 2014 har Fredrikstad kommune ansvaret for prosjektledelsen. For å sikre nødvendig kvalitet på kravspesifikasjon er anskaffelsen av programmet utsatt til 2014. Tilgjengelige midler på 3,0 mill. som ikke er benyttet i 2013 er planlagt benyttet i 2014. Kvalitetsheving barnehager

I 2013 er akustiske forhold og belysning ved Glitre barnehage, avdeling Løkenlia utbedret. I tillegg er belysningen utbedret i øvre hus på Toppenhaug barnehage og ved Sleiverud barnehage. Totalt er 0,5 mill. av tilgjengelige midler på 1,3 mill. benyttet, og årets mindreforbruk er på cirka 0,9 mill.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Netto driftsutgifter per innbygger 1–5 år i kroner, barnehager

119 753

127 351

116 242

121 204

124 985

118 252

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

91,3

91,4

88,7

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

96,4

96,2

96,8

96,6

95,7

97,1

Korrigerte brutto driftsutgifter ordinær drift (f201) kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 1)

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

ÅRSRAPPORT 2013

Barnevern Barnevernstjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, sosiale og emosjonelle vansker og atferdsproblematikk. Tjenesten skal sette inn tiltak så tidlig som mulig slik at varige problemer unngås. Barnevernet skal også gi råd og veiledning, fatte enkeltvedtak og forberede saker for behandling i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Tjenesten skal

følge opp med tiltak i henhold til vedtak og lovverk i samarbeid med den statlige barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten har ansvar for at barns interesser blir ivaretatt av andre offentlige instanser og skal samarbeide med andre instanser om gjennomføring av barnevernstiltak. For behandling av barnevernssaker (avklare meldinger, gjennomføre undersøkelse og iverksette tiltak) gjelder lovpålagte tidsfrister. Det er laget en langsiktig strategi for barnevernet i Bærum: Melding om barnevernet 2009–2016, vedtatt av kommunestyret høsten 2009.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

4,3 l

****

Brukermedvirkning *

3,7 l

****

Brukernes opplevelse av etisk standard *

4,5 l

****

10,3 % l

8,2 % l

7,3 % l

****

80 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard for 2011, er basert på foreldreundersøkelse i barneverntjenesten (foreldre med barn som har/har hatt undersøkelse i barnevernstjenesten i 2011). I 2013 var det for få svar til at resultatene kan presenteres. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. Sykefraværet for 2012 og 2013 viser samlet resultat for barne- og ungdomstjenestene. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for barne- og ungdomstjenester. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Nøkkeltall tjenester

2011

Nye meldinger til barnevernet

679

677

715

546

488

527

Avsluttede undersøkelser

534

510

507

Hjelpetiltak i hjemmet

400

338

309

204

183

209

104

- herav saker med omsorgsovertakelse

Akuttvedtak Henvendelser til barnevernsvakten 2) Antall barn som barnevernsvakten har vært i kontakt med 2) Saker til fylkesnemnd og rettssaker 2)

2013

Nye undersøkelser

Plassering utenfor hjemmet 1)

2012

2 779

2 990

2 738

751

763

Tallene gjelder status per 31. desember. Tallene gjelder Asker og Bærum.

Antall nye meldinger til barnevernet har ligget veldig stabilt de siste fire årene, men viser en økning på 5 prosent fra 2012 til 2013. Gjennomsnittlig 26 prosent av meldingene henlegges eller henvises til andre instanser. Tilsvarende ble gjennomsnittlig 68 prosent av undersøkelsene henlagt eller henvist til andre hjelpe-

instanser. Den høye henleggelsesprosenten av undersøkelser vil bli analysert i 2014 for å få bedre kunnskap om hva dette kan skyldes. Det er færre barn med hjelpetiltak i 2013 enn i de to siste årene. Profilen har endret seg i barneverntjenesten, ved at det er større fokus på endring i familiene og

ÅRSRAPPORT 2013

Illustrasjonsbilde: tvillinger. Foto: Ingvild A. Eriksen

reduksjon i antall kompenserende tiltak. Barnverntjenesten har egen tiltaksavdeling med tiltak som virker mer treffsikre enn tidligere, for eksempel funksjonell familieterapi (FFT). Dette er et tiltak rettet mot ungdom og deres foreldre som har vist seg å være et godt tilbud som når flere familier. Det var 45 akuttplasseringer i 2013. Av disse gjaldt 75 prosent av plasseringene barn under 12 år, hvorav 50 prosent var frivillige. For ungdom over 13 år fordeler plasseringene seg på 50 prosent frivillige plasseringer og 50 prosent uten samtykke. Antallet saker til fylkesnemnd og rettssaker har økt fra 35 i 2012 til 45 i 2013. Dette må ses i sammenheng med et økt antall akuttplasseringer.

Resultater Programområdemål Oppfølging av barn under omsorg/ettervern

Antall barn i fosterhjem var 117 per 31. desember 2012. Ved utgangen av 2013 var 121 barn plassert i fosterhjem. Sandvikamodellen er ikke realisert i 2013 slik målsettingen var, fordi Bufetat ikke klarte å oppfylle sin del av avtalen, ved blant annet ikke å rekruttere voksne personer til å flytte inn i leiligheten barneverntjenesten hadde leid til formålet. Tilbudet skulle tas i bruk for ungdom i behov av et fosterhjemslignende tilbud for en avgrenset periode – før de kan flytte for seg selv. Barnevernet har et nært samarbeid med ungdomstjenesten i Nav for ungdom over 18 år. Det er en utfordring å skaffe egnet bolig til mange av ungdommene. Vanligvis løser det seg ved at de får et tilbud i det private markedet med oppfølging av miljøarbeider fra barnevernstjenesten i en periode. Det er en utfordring å gi koordinerte, kvalitativt gode tilbud til ungdom med sammensatte vansker, spesielt for de som har be-

ÅRSRAPPORT 2013

hov for tilbud fra psykisk helsevern. Ved inngangen til 2014 er planen å etablere et tverrfaglig samhandlingsteam mellom Bærum kommune og Vestre Viken HF for denne målgruppen, noe som vil bidra til å forbedre tilbudet og samhandlingen. Sikre god kompetanse og bemanning i barnevernet

24 nyansatte har vært gjennom den systematiske veiledningen og opplæringen som det er gitt ekstra tilskudd til fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012–2013. Erfaringene fra prosjektet tas videre i opplæringen som gis alle nyansatte fra 2014. I 2013 har barnevernstjenesten tatt i bruk rammeavtalen med eksterne konsulenter til saksbehandling i et meget begrenset omfang for å unngå fristoversittelser i sommerferie og juleferie. Det er ansatt egne meget kompetente spesialrådgivere, som avlaster avdelingene ved topper og sykefravær. Kvalitet i barnevernet

Frister ved undersøkelser I 2013 har det vært et spesielt fokus på å holde frister i undersøkelsessaker, og på at alle barn som har krav på det, har gyldig tiltaksplan eller omsorgsplan. Per 31. desember 2013 var det kun 10 prosent fristoversittelser i undersøkelsene. Det er en stor forbedring siden første kvartal, da det var fristoversittelser i 39,3 prosent av sakene. Alle undersøkelser fordeles nå til saksbehandlere, slik at ingen blir liggende på vent, med mindre det skjer helt uforutsette ting. Tiltaksplaner/omsorgsplaner Det er en bedring i antallet barn som har godkjente tiltaksplaner. 390 av 392 barn med hjelpetiltak hadde godkjente tiltaksplaner (99,5 prosent) ved utgangen av 3. kvartal 2013. Per 31. desember 2013 var det imidlertid færre

barn som hadde godkjente tiltaksplaner. Av 404 barn manglet det godkjente tiltaksplaner i 75 saker. Det har vært høyt prioritert at alle barn skal ha gyldige tiltaksplaner, men det tar tid å få avtaler på plass og få evaluert og reviderte hver enkelt plan. Barnevernstjenesten i Bærum er med i et forskingsprosjekt i regi av KS. Dette har medført at kommunen høsten 2013 implementerte et nytt evalueringsverktøy hvor klientene selv må være delaktige i utarbeidelsen og endringene ved bruk av datateknologi. Ved utgangen av året har 100 av 104 barn under omsorg en gyldig omsorgsplan. De som manglet omsorgsplaner, er barna med vedtak om omsorgsovertakelse som ble fattet i fylkesnemda rett før jul. Oppfølging fosterhjem Lovkravene knyttet til tilsyn og oppfølgingsbesøk i fosterhjem gjelder på årsbasis. Per 31. desember 2013 har 58 av de 60 barna Bærum kommune har tilsynsansvar for, tilsynsførere. De barna som ikke har tilsynsfører, har nylig fått vedtak om omsorgsovertakelse og det tar noe tid å få oppdragsavtaler med tilsynsførere. 18 barn har ikke fått oppfylt lovkravet om tilsynsbesøk med fire eller to besøk i løpet av det siste året. Det er kun ett av fosterbarna som har vært plassert under ett år, som ikke har fått alle lovpålagte besøk oppfylt. Det skjer at det tar for lang tid før tilsynsrapportene mottas av barneverntjenesten etter gjennomført besøk, og dermed blir det forsinkelser i registreringen. Oppfølging av tilsynsførere arbeides det med. Fordi Bufetat la ned veiledningstilbudet for fosterforeldre i februar 2013, har kommunen opprettet eget veiledningsteam på tre erfarne medarbeidere som

ivaretar fosterhjemmene når det oppstår utfordringer. Dette har vært nødvendig for å beholde fosterhjemmene og unngå utilsiktede flyttinger. Barnesamtalen Barneverntjenesten gjennomfører hvert år Barnesamtalen-kurs for cirka ti deltakere etter modell av Gamst og Langballe. Disse kursene er med på å heve kompetansen i forhold til det å ta opp vanskelige forhold med barn. En endring i saksbehandlersystemet gjør det mulig å ta ut statistikk som viser når det er gjort unntak for samtaler med barn og hvorfor. Ved utgangen av andre kvartal 2013 er det dokumentert hvorfor 15 barn ikke er snakket med. God ressursutnyttelse

Antallet nye meldinger og nye undersøkelser er relativt stabilt. Antallet barn som mottar hjelpetiltak, er redusert, mens det er noen flere under omsorg. I løpet av 2013 var det 9 flere akuttsaker enn året før og 45 saker behandlet i fylkesnemnd og rettsapparat, mot 36 året før. Dette er svært ressurskrevende og kompliserte saker, og økningen har vært betydelig. Netto driftsutgifter per barn har økt i 2013. Det er erkjent at det er organisatoriske hindringer for en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. På denne bakgrunn er det besluttet at barnevernsvakt, mottak og undersøkelser samles i én avdeling, med virkning fra 1. april 2014. Parallelt med dette, arbeides det med å finne tiltak for å redusere administrative utgifter i barnevernet. Målet er at dette vil gi effekt i neste handlingsprogramperiode.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

221,5

228,4

1,7

230,1

219,9

10,2

4,4

herav lønn

147,9

153,9

0,0

153,9

154,7

-0,8

-0,5

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

73,6

74,6

1,7

76,2

65,2

11,0

14,4

75,8

75,6

0,0

75,6

73,1

-2,6

-3,4

145,7

152,8

1,7

154,5

146,8

7,7

5,0

Programområdet hadde i 2013 et mindreforbruk på 7,7 mill. Etter avsetninger på 0,6 mill. har området et mindreforbruk på 7,1 mill. som tilsvarer 5,0 prosent av netto driftsramme. Mindreforbruket er sammensatt og består av både merforbruk og mindreforbruk. Det er merforbruk på lønn som hovedsakelig skyldes nyansatte konsulenter til veiledning av fosterhjem og nyansatte familieterapeuter. Disse stillingene erstatter tilbud som tidligere ble gitt av staten (Bufetat). Mindreforbruket skyldes nedgang i aktivitet. Det er færre barn både med tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. I tillegg er igangsatte

tiltak mer intensive og målrettede. Tiltakene spisses, og det er en kontinuerlig vurdering av hvor treffsikre tiltakene er. Mindreinntekter gjelder stort sett statlige refusjoner av kommunale botiltak for enslige mindreårige flyktninger. Denne mindreinntekten må sees i sammenheng med lavere aktivitet i botiltakene enn planlagt. Det er også mindreinntekter på sykelønnsrefusjoner som sees i sammenheng med mindreutgifter på vikarer og tap på tidligere års avsatte krav på sykelønn.

ÅRSRAPPORT 2013

Utviklingstrekk 2009–2013

Tabellen viser en jevn økning i netto driftsutgifter fra 2011 til 2012. Denne økningen har sammenheng med økte utgifter til pensjon, men også en økning i antall stillinger (veiledning fosterhjem og stillinger i egen tiltaksavdeling). Økningen fra 2009 til 2010 kommer av en økt andel kjøp av tiltak fra eksterne. Tiltak for å redusere kjøp av eksterne tiltak har ført til en redusert økning i netto driftsutgifter. Det er en større økning i brutto driftsutgifter fra 2009 til 2010, en jevn økning fra 2010 til 2012 og en mindre økning fra 2012 til 2013. Økningen frem til 2012 skyldes et økt antall tiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Det meste av disse utgiftene utover en kommunal egenandel, refunderes av staten.

I tillegg har det vært en satsing på kommunalt barnevern med en økning i antall saksbehandlerstillinger som er finansiert av statlige tilskudd.

Investeringer

Programområdets totale brutto ramme til investeringer er 1,2 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 0,4 mill. Totalt er 0,9 mill. brukt på nytt barnevernprogram. I 2013 er det er ikke brukt noe til kontorer, da kontorene i Brynsveien ikke er tilgjengelige før høsten 2014. Årets mindreforbruk utgjør 0,3 mill., og vil benyttes til møterom og kontorer i 2014.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

Netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år, barnevernstjenesten

4 994

5 132

5 083

4 864

8 203

6 628

Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet

124 715

134 709

106 121

97 177

126 014

98 387

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0–17 år

2,0

2,1

2,8

3,1

3,8

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0–17 år

2,6

2,4

3,1

3,0

4,3

4,4

10,3

9,7

14,8

7,2

13,9

15,7

Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Foreløpige tall per 17. mars 2014

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk

ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2) Snitt KG13 Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare store og mellomstore kommuner utenom de store byene 1)

ÅRSRAPPORT 2013

Pleie og omsorg

Lærlingene Tewell og Carina på Mariehaven boog behandlingssenter. Foto: Synne Storvik

Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldre som har pleieog omsorgsbehov, utviklingshemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter boog behandlingssentre, boliger med service, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming, og akutthjelp til barnefamilier. Avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsenter, samt forebyggende tjenester som seniorsentre og rehabilitering i institusjon inngår også i tjenestetilbudet. Viktige utfordringer beskrevet i omsorgsmeldingen og eldremeldingen for pleieog omsorgstjenesten er blant annet: • Legge vekt på forebygging og rehabilitering som

gir mestring og økt livskvalitet • Utvikle boformer med heldøgns pleie og omsorg med hovedvekt på boliger med service • Styrke hjemmebaserte tjenester som en følge av satsingen på boliger med service, og for å legge til rette for individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut • Utvikle demensomsorgen • Rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse • Bedre koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud • Skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov • Økt behov og usikre prognoser for tjenester til yngre brukere med omfattende tjenestetilbud

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

5,0 l

****

4,9 l

Brukermedvirkning *

4,9 l

****

4,8 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,2 l

****

11,2 % l

10,3 % l

10,1 % l

****

79 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår for 2013 er et gjennomsnitt av skår på tjenstesteder som har hatt undersøkelser. Dette er kun en veiledende skår siden resultatene er aggregert fra undersøkelser i forskjellige virksomheter. Dessuten er det flere virksomheter som ikke har hatt brukerundersøkelser. ** Sykefravær 2013 baserer seg på summen av korrtids- og langtidsfravær registrert i LØP. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

ÅRSRAPPORT 2013

Nøkkeltall tjenester Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg

Antall personer mottatt tjeneste

Antall plasser

2011

2012

2013

2011

2012

2013

1 079

1 101

1 075

768

764

Tidsbegrenset opphold i boog behandlingssenter

985

1 021

950

145

133

Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)

219

196

214

125

167

Mottaksplasser (utskrivningsklare pasienter)

268

444

Akutt-/kriseplass i boog behandlingssenter

112

118

192

Trygghetsplass i boog behandlingssenter, Dønski

236

245

199

Dagopphold i boog behandlingssenter

375

379

387

108

Langtidsopphold i boog behandlingssenter

Tidsbegrenset opphold rehabilitering

Dagopphold rehabilitering

Det har vært en liten reduksjon i antallet plasser og antallet brukere som har vært på langtidsopphold i 2013. Antallet langtidsplasser er midlertidig noe redusert frem til Solvik boog behandlingssenter er ferdig rehabilitert i 2015. Et redusert antall brukere på tidsbegrenset opphold må sees i sammenheng med omgjøring av plasser til mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter i 2012, som har helårseffekt i 2013. Når Gjennomsnittlig botid

Langtidsplass i institusjon Bolig med service Tidsbegrenset opphold i institusjon

Gjennomsnittlig botid på langtidsplass og bolig med service har gått ned i 2013, og er nå på litt over to år for langtidsplass og tre år for bolig med service. På tidsbegrenset opphold er gjennomsnittlig botid Tjenester til hjemmeboende

man regner med mottaksplassene, har antall brukere på tidsbegrenset opphold økt betydelig i 2013. Det har vært en økning i antallet personer som har vært på ordinære dagoppholdsplasser og ved rehabiliterings-dagopphold. Antall plasser er uendret, og beleggsprosenten er tilnærmet uendret på 79 prosent i 2013.

Antall døgn ved avsluttet tjeneste 2011

2012

2013

712

802

746

1 388

1 291

1 147

23,5

20,6

19,0

på 19 døgn. Inkludert i dette gjennomsnittet er mottaksplassene på 8 døgn, og rehabiliteringsplassene på Lønnås boog behandlingssenter på 37 døgn.

Antall personer som har mottatt tjenester 2011

2012

2013

455

490

499

Praktisk bistand

1 995

2 181

2 108

Hjemmesykepleie

3 035

3 300

3 484

276

292

289

2 081

2 050

601

587

571

Bolig med service

Praktisk bistand, opplæring (samlokaliserte boliger) Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse

110

Omsorgslønn

221

211

207

Avlastning utenfor institusjon

308

307

299

Avlastning demente

118

127

Det har vært en økning av brukere som mottar hjemmetjenester i 2013, som også viser seg gjennom en økning i vedtakstimer. Det har også vært en vridning mot mer hjemmesykepleie i forhold til praktisk bistand/ hjemmehjelp, både i antall brukere og i vedtakstimer.

ÅRSRAPPORT 2013

For brukerstyrt personlig assistanse har det vært en økning i antallet brukere i løpet av året. Økning i antallet brukere med demens som mottar et avlastningstilbud er i tråd med satsingen på området i løpet av året.

Budsjett og vedtakstimer ambulerende og bolig med service

praktisk bistand hj.sykepleie

60 000

50 000

Opprinnelig budsjett

7 592

7 475

7 528

7 444

7 330

7 287

43 935

43 289

43 780

43 879

feb.13

mar.13

apr.13

mai.13

7 369

7 137

44 685

43 487

44 003

jun.13

jul.13

aug.13

7 125

7 068

7 030

45 137

46 815

47 171

47 865

sep.13

okt.13

nov.13

des.13

7 767

40 000

30 000

20 000

46 053

10 000

jan.13

Vedtakstimer i ambulerende tjenester og bolig med service har gjennom hele året ligget over budsjetterte

timer. Budsjett i 2014 er korrigert i henhold til økt aktivitet på grunn av økning i antall brukere.

Psykisk helse og seniorsentrene Tjeneste

Brukere 2011

2012

2013

572

604

592

Psykisk helse ambulerende tjenester - antall brukere 1) - antall nye henvendelser 2)

205

- antall utskrevet

176

Psykisk helse boliger - antall brukere i boligene - andel innleggelser ved frivillighet 3)

121

118

121

68,2 %

71,2 %

52 % 48 %

- andel innleggelser ved tvang 3) - andel beboere i en fast/strukturert dagaktivitet 4)

28 %

18 %

13 %

- andel beboere i en fast jobb

18 %

24 %

22 %

16 008

16 045

16 700

Seniorsentrene - antall potensielle brukere 5)

I 2013 ble det gjort en gjennomgang av alle registrerte brukere i Psykisk helse ambulerende tjenester, og dette førte til en justering av antall brukere. 2) Tjenesten har i 2013 hatt en økning i antall yngre brukere, mange med svært sammensatte og komplekse behov. 3) I samhandlingsreformen er det et mål at kommunen skal jobbe for å få til at innleggelser i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste skjer frivillig. Andelen frivillige innleggelser viser for 2013 en nedgang fra 2012 på 19,2 prosent. Samtidig er det en økning av innleggelser med tvang på hele 19 prosent. Dette kan forklares med en reduksjon i antall behandlingsplasser med døgntilbud i spesialisthelsetjenesten. 4) I 2013 er det en nedgang i andelen beboere med fast dagaktivitet/jobb og dette kan ha sammenheng med et økt antall beboere med tidlig aldring og redusert funksjonsnivå. 5) I tabellen er antallet innbyggere over 67 år i kommunen oppgitt. Dette utgjør brukergrunnlaget for seniorsentrene. Det antas at ca. 30–40 prosent av eldre over 67 år i varierende grad benytter seniorsentrenes tilbud. Besøkene varierer fra én gang i året til daglig bruk. 1)

Avlastning og barneboliger Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Yngre funksjonshemmede, avlastning i institusjon Unge over 18 år i barnebolig og avlastningshjem

Antall personer mottatt tjeneste

Antall plasser

2011

2012

2013

2011

2012

2013

112

106

ÅRSRAPPORT 2013

Tjenester til hjemmeboende Yngre funksjonshemmede, avlastning utenfor institusjon

I utgangen av 2013 bor det fire unge voksne over 18 år i barneboligene. Det har ført til at flere barn står på venteliste for å få økte tjenester i henhold til vedtak. Overføring av nye ungdommer fra barneavlastning Home-start

Antall personer mottatt tjeneste 2011

2012

2013

308

307

277

til Høvik avlastningssenter har fungert etter planen. Høvik avlastningssenter har nå full drift. Individuell avlastning ser et økende behov for spesialtilpasset individuell avlastning. 2011

2012

2013

Antall familiekontakter

Antall familier

112

106

Antall barn i familiene

Til tross for igangsatte tiltak knyttet til rekruttering av familiekontakter, er antallet gått ned. Dette skyldes at flere har avsluttet som familiekontakter (naturlig utskifting), samt at det foreløpig sees lite resultat Akutthjelpen Antall familier (henvisninger) Hjembesøk av koordinator Antall oppdrag

Antall henvisninger og hjembesøk i Akutthjelpen har økt. Tiltaket er markedsført blant annet i Helsetjenester barn og unge, av barnevernstjenesten og på fastlegekontorer. Antall oppdrag har gått ned, og dette skyldes nedgang i omfanget av hjelpetjenester til de familiene som har fått hjelp. Nedgangen i aktivitet skyldes også sykefravær og en ubesatt stilling.

Resultater Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Økt bevilgning til Homestart og akutthjelpen. Home-start og akutthjelpen er nå samlokalisert på Marie Plahte familie- og aktivitetssenter. Tiltakene samarbeider mer enn tidligere om fordeling av oppdrag. Det har vært utfordringer knyttet til rekruttering av nye familiekontakter, og aktiviteten er lav sett opp mot tilførte ressurser i 2013. Det er gjennomført rekrutteringsarbeid, og en håper at antallet familiekontakter vil øke ut i 2014. Antall henvendelser til akutthjelpen har økt noe, men det har vært en nedgang i antall oppdrag. Aktivitetsvekst samsvarer ikke med tilførte midler i 2013.

Programområdemål Demensomsorg

• Øke tilbudet om pårørendeskole Målet er å gjennomføre pårørendeopplæring for 200 personer per år. Det er etablert flere opplæ-

ÅRSRAPPORT 2013

av rekrutteringsarbeidet. Blant annet følgende tiltak er igangsatt: Annonsering i medier, aktiv oppsøkende virksomhet og opprettelse av egen facebookside.

2011

2012

2013

699

925

787

ringstilbud. Det er gjennomført pårørendeskole i tradisjonell form for 57 pårørende og 7 avlastere. Det er videre gjennomført pårørendeundervisning ved boog behandlingssentre for 82 personer, ved seniorsentre for 50 personer, til frivillige organisasjoner for 27 personer. Til sammen 223 personer har fått ulike tilbud om pårørendeopplæring. I tillegg har 132 personer fått individuell veiledning. • Gjennomføre utredning av demenssenter for yngre brukere Utredning er gjennomført, og Atrium kompetansesenter i Atriumgården var ferdig til innflytting for ressursgruppe demens i januar 2014. Lavterskeltilbud for personer med demens og deres pårørende bygges gradvis opp gjennom 2014. Det vil bli tilbud om råd og veiledning fast hver uke. • Etablere tilpasset dagtilbud for 15 yngre brukere I handlingsprogram 2013–2016 er målgruppen angitt til personer under 60 år. I praksis er brukere inntil 65 år inkludert i tilbudet. Det er etablert tilpassede dagtilbud for til sammen 18 yngre personer med demens. Det er inngått kontrakt om leie av nye lokaler for etablering av dagaktivitetstilbud for yngre personer med demens i Atriumgården, med forventet oppstart august/september 2014. • Tilpasse 30 dagsenterplasser til eldre brukere med demens Tilpasning av 30 dagsenterplasser er gjennomført,

Alal Al Ali demonstrerer iPad for beboer Martin Moen på Dønski BMS. Foto: Frøydis Rørvik

og plassene er i drift. Plassene er fordelt på tre ulike dagsentre som alle er knyttet til boog behandlingssentre (Dønski, Østerås og Stabæktunet). • Øke tilbudet på individuell avlastning for eldre Tilbudet er økt, både i form av nye vedtak om avlastning og i form av økt omfang på avlastningsvedtak. Det er ni flere brukere som får avlastning, samtidig som antall timer avlastning har økt fra 1 560 timer i januar til 2 025 timer i desember. Heldøgnsplasser for personer med demens

• 200 av dagens plasser i boog behandlingssentre skal med bygningstekniske endringer og velferdsteknologi tilrettelegges for beboere med demens i handlingsprogramperioden Kartlegging av alle boog behandlingssentre er gjennomført. Bygningstekniske endringer ved Stabekk boog behandlingssenter er igangsatt og fullføres våren 2014. • 100 institusjonsplasser bygges tilrettelagt for demente Solvik boog behandlingssenter med ca. 100 plasser bygges tilrettelagt for demente. Det ferdigstilles våren 2015.

God ressursutnyttelse – økning i andel direkte brukertid

• Øke andelen direkte brukertid i ambulerende tjenester Hjemmebaserte tjenester: Sist gjennomførte kartlegging, i desember 2012, viste at hjemmebaserte tjenester samlet sett oppnådde 59 prosent direkte brukertid. Ambulerende tjenester psykisk helse: Månedlig rapportering rundt antall vedtakstimer og antall brukere viser at det i 2013 har vært en økt andel direkte brukertid. Tjenesten har i 2013 en antatt gjennomsnittlig direkte brukertid på 56,9 prosent mot et opprinnelig mål på 50 prosent. Imidlertid er beregningen basert på usikre data og manglende registreringer. Det ble i 2013 igangsatt en gjennomgang av eksisterende vedtak i Psykisk helse ambulerende tjenester. Arbeidet forventes å være ferdig i løpet av andre kvartal 2014 og rådmannen vil gjennomføre nødvendige tiltak. • Oppnå 65 prosent direkte brukertid i Psykisk helseboliger i 2013 I 2013 er det foretatt en kartlegging av direkte brukertid i boligene. Denne typen kartlegging har ikke vært utført tidligere. For å kvalitetssikre dataene har det vært gjennomført kartlegging i to omgan-

ÅRSRAPPORT 2013

ger, siste var i uke 47. Endelig sluttresultat vil foreligge i første kvartal 2014, og resultatene vil danne grunnlaget for de tiltak som må igangsettes for å nå målet. • Innføre rutiner for produksjonsstyring og kvalitetsindikatorer med systematiske målinger Det arbeides med en systematisering av produksjons- og kvalitetsindikatorer som skal brukes i driftsoppfølgingen. Målet er god informasjon som grunnlag for beslutningsprosesser. Arbeidet utvikles kontinuerlig og er blant annet viktig i forbindelse med anskaffelse av nytt journalsystem. Medisinsk oppfølging i boog behandlingssentre

• Styrke legetjenesten i boog behandlingssentre slik at antall legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,36 til 0,5 per uke Legedekningen ved korttidsplasser, mottaksplasser og akuttplasser er økt til 0,5 timer per uke. Opptrapping ferdigstilles ved at det etableres økt legedekning på rulleringsplasser i 2014. Rett bruk av korttidsplasser

• Redusere gjennomsnittlig liggetid på korttidsplasser til 18 døgn per opphold Gjennomsnittlig liggetid på korttidsplass var i 2013 19 døgn. Det er en reduksjon fra 20,6 døgn i 2012 og 23,5 døgn i 2011. Rekruttering og kompetanse

• Øke andelen faglærte fra videregående skole. Kommunen gir støtte til ansatte som ønsker å ta helsefagarbeiderutdanning på deltid 25 fast ansatte begynte på helsefagarbeiderutdanning på Rud videregående skole i august 2013. Det er forventet at de kan ta fagbrevet sommeren 2014. • Støtte ansatte som tar relevant fagskole bygget på videregående skole Til sammen startet 79 nye medarbeidere med tilrettelagte studier i 2013: - 5 helsefagarbeidere har startet på videreutdanning innen rehabilitering - 18 deltakere har startet videreutdanning innen aldersdemens - 10 ansatte får støttet til utdanning i sykepleie/ vernepleie på deltid - 22 sykepleiere/vernepleiere har påbegynt relevant videreutdanning, innen demens og alderspykiatri, palliasjon og psykisk helse-arbeid Kompetansekartlegging i 2013 har gitt god oversikt over ansattes samlede formalkompetanse, og over hvor det er behov for kompetanseheving. I 2013 ble det gjennomført omfattende testing av norskkunnskapene blant fast ansatte. Resultatet vi-

ÅRSRAPPORT 2013

ser at 180 ansatte har behov for norskkurs for å klare norskprøve 3. Ca. 50 ansatte startet på norskskolen i 2013. Norskopplæringen videreføres i 2014. Pleie- og omsorgstjenestene tar årlig imot ca. 400 sykepleierstudenter og ca. 50 vernepleierstudenter i ulike praksisperioder. Målet er å rekruttere mange blant disse når de er ferdige med utdanningen. Velferdsteknologi

Utvikle en kontaktsentral for å ivareta sikkerhet, alarmhåndtering, utrykning med mer Det er inngått avtale med en leverandør om et forsknings- og utviklingsprosjekt. Arbeidet med utprøving av teknologi er påbegynt. Heldøgns pleie og omsorg for eldre

Realisere dekningsgrad ut fra gjeldende vedtak. Vurdere fremtidig målsetting for dekningsgrad i ny pleieog omsorgsmelding. Konsekvensutrede effekter for ambulerende tjenester Mål for dekningsgrad er vurdert i Mestrings- og omsorgsmelding 2013–2023 og i handlingsprogrammet 2014–2017. Rådmannen vil legge frem en vurdering av tiltak for å realisere målene for dekningsgrad. Heldøgns pleie og omsorg for mennesker med psykisk utviklingshemming

• Etablere tjenester i nye tilrettelagte boliger for yngre brukere med store bistandsbehov 14 nye privateide leiligheter for brukergruppen ble ferdigstilt i november 2013. Kommunale tjenester i boligene etableres gradvis etter hvert som beboerne flytter inn. De første flyttet inn i januar 2014. • Kartlegge og konsekvensutrede fremtidig behov for botilbud og andre tjenester til brukergruppen Kartlegging pågår. Sak om prognoser for behov for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming er planlagt første halvår 2014. Helsefremmende arbeidsplasser

Pleie- og omsorgstjenesten driver systematisk arbeid for å skape mer helsefremmende arbeidsplasser. Dette arbeidet består blant annet i: - Forflytningsprosjektet har som hensikt å redusere belastningsskader og sykefravær. Forflytning handler enkelt sagt om ansattes håndtering av brukere/beboere. Prosjektet Bærum forflytter handler om å implementere kunnskap om riktig forflytning i den enkelte avdeling. Det ble i 2013 utdannet nesten 40 nye forflytningsveiledere. Prosjektet oppnår økt trivsel og noe redusert sykefravær ved avdelinger der det er iverksatt. Bærum kommune fikk Norges forflytningspris for kontinuerlig og systematisk arbeid med forflytning i 2013. - Holdningsskapende nærværsarbeid. Bedriftshelsetjenesten har bistått tjenesteledere og avdelingsledere ved flere avdelinger med holdningsskapen-

de nærværsarbeid. Dette er en måte å arbeide på som ledere og ansatte har opplevd som svært nyttig. Samarbeidet videreføres. - Håndtering av vold og trusler. Bedriftshelsetjenesten har bistått tjenesteledere og avdelingsledere med å koordinere kurs i håndtering av vold og trusler. Som et supplement til at ansatte har vært på kurs, er det ved flere avdelinger opplært egne instruktører som videre lærer opp ansatte på sitt eget tjenestested. Opplæringen skal bidra til en tryggere arbeidshverdag. Forebygging og helsefremmende innsats i forhold til definerte brukergrupper

Personer med kognitiv svikt etter hjerneslag eller hjerneskade har fått tilbud om mestringskurs. Det er stor pågang til kursene. Det er også etablert en ukentlig aktivitetsdag for målgruppen. Seniorsentrene

Politisk sak om fremtidig organisering av kommunens seniorsentre ble behandlet i kommunestyret i desember 2013. Ny struktur skisserer en modell med fire større kommunale senior- og kultursentre, samt ni mindre sentre som primært vil ha en sosialt treffstedprofil. Tre av disse sentrene er per i dag brukerdrevne, og ett er et nytt treffsted som skal etableres i Sandvika. Kommunen er i dialog med de fem litt mindre sentrene om hvordan driften av disse best kan innrettes i fremtiden. Målsettingen for de kommunale sentrene skal være friskliv og mestring, helsefremming, rehabiliterende tilbud til innbyggere med helseutfordringer og bistandsbehov, daggrupper for eldre med spesielle behov og tilrettelagte helsetilbud. I tillegg skal de være gode sosiale arenaer for friske eldre med ønske om sosiale fellesskap. Innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med utredningen, tilsier at behovet for mer helserettede og forebyggende tiltak for store grupper av eldre er økende og må prioriteres. Forutsetningen for å øke antallet spesielt tilrettelagte grupper og kurs i seniorsentrene med 50 prosent, var en omstrukturering av seniorsenterdriften. Tilbud til eldre med spesielle behov har ligget på samme nivå som tidligere, til tross for lavere bemanning. I 2013 gjennomførte seniorsentrene 20 spesielt tilrettelagte kurs/grupper med fokus på blant annet ensomhet, psykisk helse og demenssykdom. Flytting av Bekkestua seniorsenter Seniorsenteret i Øvre Stabekk Gård / Ringhøyden blir ferdig våren 2014. Flytting av Bekkestua seniorsenter skjer i april i 2014. Koordinerte tjenester

Individuell plan (IP) er et tilbud til alle brukere med langvarige og sammensatte behov for tjenester. For å

sikre bedre koordinering mellom tjenestene for habilitering og rehabilitering har Opptrening og rehabilitering overtatt det administrative ansvaret for koordinerende enhet. Psykisk helse boliger

Beboerne i Psykisk helse boliger representerer et vidt spekter av diagnoser og funksjonsnivå, med en aldersspredning fra 18 til 65+ år. I løpet av 2013 er Prosjekt boligdifferensiering sluttført. Formålet med prosjektet var å sikre «rett bolig, til rett bruk og til rett tid», og boliger skal tildeles i henhold til funksjonsnivå og mulighet for mestring. Et økende antall beboere har rus som et vesentlig tilleggsproblem. Ustabil psykisk helse kombinert med økende rusmisbruk kan øke faren for volds- og trusselsituasjoner. I løpet av 2013 har tjenesten økt kunnskap om og mestring av situasjoner rundt volds- og trusselsituasjoner. Boligene har arbeidet med å legge til rette for aktiv brukermedvirkning. I samråd med Agder Universitet i Kristiansand gjennomført et forskningsprosjekt (aksjonsforskning) om brukermedvirkning. I forskningsprosjektet deltok en bruker fra boligene som medforsker. Arbeidet har ført til en bedre og mer systematisert deltakelse fra brukerne i boligenes daglige aktiviteter.

Andre resultater Mestrings- og omsorgsmeldingen

Mestrings- og omsorgsmelding 2013–2023 ble behandlet i sektorutvalg for bistand og omsorg høsten 2013 (endelig vedtatt i kommunestyret i januar 2014). Meldingen skal være et viktig styringsverktøy i årene fremover. Meldingen presenterer tre hovedstrategier: – Økt selvhjulpenhet vil gi både bedre livssituasjon for brukeren og redusere behovet for tjenester. En frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, bør tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Teknologi kan både gi trygghet og redusere behovet for hjelp. - Arbeidsdeling handler om at det offentlige ikke kan dekke alle behov. De ulike bidragsytere i dagens velferdssamfunn må styrkes. Det offentlige kan ikke bære veksten i behov alene. - Effektive tjenester. Når kommunen skal være tjenesteyter, må tjenesteytingen skje på en effektiv måte. Riktig sammensetning av tjenester, slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå, er fortsatt et viktig prinsipp. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune (UHT)

Bærum kommune har status som utviklingssenter for hjemmetjeneste, UHT. Nasjonal strategi beskriver

ÅRSRAPPORT 2013

at utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sitt fylke. I 2013 har utviklingssentret hatt flere sentrale satsningsområder hvor resultatet beskrives i utviklingssentrets årsrapport. To prosjekter beskrives her. UHT riktig legemiddelbruk Via utviklingssenteret for hjemmetjenester har Bærum vært en av pilotkommunene i nasjonal pasientsikkerhetskampanje, innsatsområde samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. I samarbeid med utviklingssentrene i Oslo og Østfold er det tilpasset og testet ut en tiltakspakke for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Målet har vært å bidra til økt pasientsikkerhet ved å utføre legemiddelgjennomganger i tverrfaglig møte mellom sykepleier, fastlege og farmasøyt. I 2013 er det gjennomført strukturerte tverrfaglige legemiddelgjennomganger for 58 pasienter i samarbeid med 40 fastleger og i enkelte tilfeller med farmasøyt. Det er gjennomført opplæring i legemidler for 70 sykepleiere og 35 hjelpepleiere høsten 2013. Tilbakemeldingene både fra brukere, fastleger, sykepleiere og ledere er positive. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger har bidratt til å fremme samarbeidet mellom fastlegen og hjemmesykepleien, sikret samstemming av legemiddellister, avdekket legemiddelrelaterte problemer og i noen grad ført til endringer i pasientens legemiddelbehandling. Det antas at dette bidrar til å øke pasientsikkerheten ved legemiddelbehandling. UHT – kompetanseheving Utprøving av kompetansekonseptet ALERT i kommunehelsetjenesten er et prosjekt i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Akershus universitetssykehus HF, Bærum sykehus og kommunene Sørum og Enebakk. ALERT-kurset inneholder et standardisert tverrprofesjonelt undervisningsopplegg med fokus på grunnleggende observasjoner uavhengig av diagnose. Opplæringen styrker observasjons- og handlingskompetanse hos ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem ved akutt sykdom eller sykdomsutvikling hos pasientene. I løpet av 2013 har prosjektet utdannet 6 instruktører i Bærum kommune. Instruktørene har gjennomført opplæring for totalt 101 sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Demenskompetanse

Det er i 2013 satset betydelig på å styrke demenskompetansen blant ansatte, både i boog behandlingssentrene og i hjemmebaserte tjenester. Økt kompetanse har ført til: - Mindre utagering og uro - Økt bevissthet, korrekte rammer og bedre doku-

ÅRSRAPPORT 2013

mentasjon for bruk av tvang og makt - Færre kjøp av spesialplasser for utagerende demente utenfor kommunens ordinære tilbud. - Veiledning til pårørende er intensivert - Flere brukere innen hjemmebaserte tjenester har blitt kartlagt og utredet for sin demenstilstand - Det er planlagt etablert hukommelsesteam i alle distrikter i hjemmebaserte tjenester Musikkterapi

Det ble i 2013 startet opp et prosjekt i samarbeid mellom Kultur og Pleie og omsorg for utprøving av musikk som terapeutisk virkemiddel i eldreomsorgen i Bærum. Hensikten med prosjektet er å måle effekten av konsekvent individuelt tilpasset musikkterapi, hos både brukere og medarbeidere i institusjon. Prosjektet inngår i utviklingen og implementeringen av UNIKT-konseptet ved alle kommunens institusjoner. UNIKT bygger på Lottemodellen fra København. Kultur og frivillighet

Pleie- og omsorgstjenestene nyter godt av omfattende frivillig innsats. Frivillige har i 2013 bidratt til i alt 579 kulturelle og sosiale arrangementer på boog behandlingssentrene og 190 arrangementer ved boliger med service. Disse arrangementene har hatt et samlet publikumsantall på cirka 22 500. Fra 2012 til 2013 har det vært en økning fra 109 til 119 aktivitetsgrupper. Aktivitetsgruppene er faste ukentlige tilbud på boog behandlingssentrene og ved boliger med service, som på forskjellige måter gir beboere et utvidet tilbud for aktivitet og trivsel. Produksjonsindeks

Produksjonsindeksen måler tjenesteproduksjon i volum og kvalitet for et utvalg indikatorer innenfor pleie og omsorg. Det samlede målet for produksjon viser kommunens tjenester per behovskorrigert innbyggertall i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Målt i forhold til egne tall, økte produksjonsindeksen i 2012 med 5,7 prosentpoeng i forhold til 2011. I 2012 lå Bærum 1,2 prosentpoeng under gjennomsnittet i ASSS. Nye produksjonsindekser for 2013 er basert på innrapporterte tall til SSB som offentliggjøres først i juni 2014. Det er forventet at kommunens styrking av legetjenesten i boog behandlingssentre vil gi en økning i produksjonsindeksen i 2013. Kontinuerlig arbeid med registreringspraksis for å synliggjøre kommunens tjenestevolum er også forventet å ha positiv effekt på produksjonsindeksen. Velferdsteknologi

Det er utarbeidet en strategisk plan for velferdsteknologi, som ble lagt frem for sektorutvalg for bistand og omsorg i desember 2013. Bærum kommune er i 2013 tatt opp i det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi. I denne for-

bindelse er Bærum kommune og noen samarbeidende kommuner tildelt 12 av i alt 28 millioner kroner som Helsedirektoratet etter søknad fordelte på deltakere i det nasjonale programmet. Bærum kommune fikk den største andelen av dette, totalt 3,2 mill. Begrunnelsen for dette var at Helsedirektoratet har merket seg at kommunen over flere år har arbeidet aktivt med det velferdsteknologiske området. Kommunen gir et solid inntrykk og har mye å bidra med inn i det nasjonale programmet. Kommunen prioriteres derfor av Helsedirektoratet. Priser og utmerkelser

Pleie- og omsorgstjenestene i Bærum kommune er i 2013 tildelt flere priser for utmerket arbeid: - Forflytningsprisen 2013. På Nordisk forum for forflytning i Uddevalla ble Bærum kommune tildelt forflytningsprisen 2013. Begrunnelsen er at Bærum kommune fra 2005 har et system for kontinuerlig og systematisk opplæring av forflytningsveiledere. - Deltas arbeidsgiverpris. Leder av Bærum storkjøkken Hanne Hagen Jensen, ble tildelt Deltas arbeidsgiverpris 2013. Begrunnelsen er at hun gjennom inkludering og verdsetting av ansatte skaper arbeidsglede og gode resultater på arbeidsplassen, til beste for både brukere og ansatte. - Matomsorgsprisen 2013. Bærum storkjøkken ble tildelt Matomsorgsprisen 2013. I begrunnelsen heter det blant annet at sentralkjøkkenet i Bærum

har gjennomført og er i gang med en nyskapende innsats på flere områder, noe som kan komme hele faget til gode. Det kommunale storkjøkkenet tilfredsstiller kriteriene spesielt innenfor innovasjon og nyskapning, men også innenfor begrepet trivsel. Prisvinneren har påtatt seg en betydelig større rolle enn det som ligger innenfor et vanlig ansvar, for at både ansatte og brukere skal trives på en best mulig måte. Det arbeides kontinuerlig med å bedre måltidskvaliteten både med hensyn til ernæring og trivsel. Dette er noe som kan komme hele faget til gode. - Demensprisen for Akershus 2013. ble tildelt demensrådgiver Torhild Bjørge. En pris som gis til en enkeltperson som viser formidabel innsats innen demensarbeid. Demensrådgiver har vist et unikt engasjement og bidratt med mye nytenking innen faget. - Tredjeplass i kåring av eHelsebegivenhet 2013 gikk til Trygge spor-prosjektet, som Bærum kommune deltar i sammen med noen andre kommuner. Juryen sier: Et prosjekt som tar tak i forebyggende helsearbeid, som bruker moderne teknologi som det er sannsynlig at målgruppen vil anvende. Trygge spor har gjennomført en studie og praksisnær forskning med bruk av GPS for personer med demens. Prosjektet har gitt gode resultater og brukes som referanse i stortingsmelding og lovproposisjoner. Erfaringene vil kunne åpne veien for løsninger i etablert drift.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

2 321,6

2 439,6

7,3

2 446,8

2 417,2

29,7

1,2

herav lønn

1 834,4

1 953,3

0,0

1 953,3

1 941,1

12,2

0,6

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

487,2

486,2

7,3

493,5

476,1

17,5

3,5

468,6

503,8

0,0

503,8

532,4

28,5

5,7

1 853,0

1 935,7

7,3

1 943,0

1 884,8

58,2

3,0

Pleie og omsorg har et mindreforbruk på 58,2 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetninger til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 43,1 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 15 mill. og er knyttet til øremerkede statlige prosjektmidler, og gaver fra brukere og pårørende. Det positive avviket er fordelt på både lønn og drift. På driftsinntekter skyldes det positive avviket økte refusjoner for ressurskrevende tjenester og øremerkede midler som avsettes til bundne fond. De største positive avvikene er knyttet til forsinket oppstart av tjenestetilbud i nye private boliganlegg, brukerstyrt personlig assistanse, og avsatte midler til nytt seniorsenter i Sandvika. Det er også beregnet økt statlig refusjon for ressurskrevende tjenester i sam-

lokaliserte boliger og ambulerende tjenester. Videre er det et positivt avvik på midler avsatt til kompetanseutvikling som skyldes forsinkelser i enkelte av tiltakene. Det positive avviket på lønn er også knyttet til etterslep på refundert arbeidsgiveravgift av sykelønnsrefusjoner. Det positive resultatet dekker opp for mindreinntekt på salg av plasser i Altea og mindreinntekt på vederlag for beboere på langtidsopphold i institusjon. Når det gjelder rehabiliteringsplassene i Altea, utreder kommunen muligheten for samarbeid med andre kommuner for å redusere utgifter og risiko. På vederlag for beboere på langtidsopphold har kommunen de to siste årene hatt en lavere vekst sammenlignet med tidligere år.

ÅRSRAPPORT 2013

UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

2 600 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000

2009

2010

Brutto driftsutgifter

Økningen i driftsutgiftene i perioden 2009 til 2013 henger sammen med befolkingsutviklingen og økt behov for pleieog omsorgstjenester. I Pleie og omsorg er 80 prosent av brutto driftsutgiftene knyttet til lønn, og andelen er stigende. Figuren viser en jevn vekst i driftutgiftene i perioden 2009 til 2013. I 2012 økte både brutto og netto driftsutgifter mer som følge av høyere utgifter til kjøp av plasser utenfor kommunen og økte refusjoner for ressurskrevende tjenester. I 2012 økte også brutto driftsutgifter som følge av samhandlingsreformen. Brutto driftsutgifter økte med 4,9 prosent fra 2012 til 2013. Størstedel av denne veksten kom i hjemmebaserte tjenester, da det ikke har vært noen endring i kapasitet på institusjonsplasser i løpet av året. Netto driftsutgifter økte med 3,4 prosent fra 2012 til 2013. Refusjoner for ressurskrevende tjenester har økt som følge av økte behov i hjemmebaserte tjenester.

Investeringer Programområdets totale ramme til investeringer er 229,6 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 55,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 112,7 mill. Det er ikke inntekter på programområdet i 2013. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 116,8 mill. Vestre Bærum – nytt boog behandlingssenter

I 2012 kjøpte Bærum kommune tomt i Lindelia 4151. Det er avsatt midler til riving og tilrettelegging på tomten. Riving av eksisterende bygg ble gjennomført i 2013, og tomten er nå byggeklar. Totalt er 3,2 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 3,0 mill.

2011

2012

2013

Netto driftsutgifter

Levrestien og Åsterudenheten

Omsorgsboligene ved Levrestien og Åsterudenheten oppgraderes i henhold til nytt regelverk. I løpet av 2013 er entreprisekontrakter inngått. Planlagt oppstart er høsten 2014, med antatt overtagelse sommer 2015. Totalt er 1,5 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 0,5 mill. Solvik boog behandlingssenter (Tidligere eneromsreformen)

Nybygget ved Solvik boog behandlingssenter er under bygging, og innvendig rehabilitering av eksisterende bygningsfløy er i full gang. 68 plasser i nybygg og 32 plasser i eksisterende fløy er planlagt. Hele sykehjemmet vil fremstå som nytt etter ferdigstillelse våren 2015. Grunnet høy grunnvannstand måtte rammesøknaden endres og søkes på nytt. Dette forsinket fremdriften noe. Totalt er 95,4 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 7,2 mill. Stjernebolig psykisk utviklingshemmede

Stjernebolig i Brekkeski 16 var ferdig i 2011. Utgifter knyttet til sluttoppgjør utgjør 0,2 mill. i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 1,2 mill. Haugtun barne- og avlastningsboliger

Det er avsatt midler til mulighetsstudie av eiendommen ved Haugtun. I 2013 er det utarbeidet et skisseprosjekt som gir god utnytting av tomten ved Haugtun til barne- og avlastningsboliger. Rådmannen vil vurdere prosjektet inn mot neste handlingsprogram. Totalt er 0,3 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 1,2 mill. Inventar/utstyr, ny teknologi og utstyr samhandlingsreformen

I 2013 er det foretatt ulike innkjøp av inventar, medi-

ÅRSRAPPORT 2013

sinsk utstyr og teknologi innen pleie og omsorgstjenester med til sammen 6,6 mill. Samlede tilgjengelige midler var totalt 17,7 mill., og årets mindreforbruk for disse tre ulike bevilgningene utgjør 12,2 mill.

en mobil røntgentjeneste knyttet til boog behandlingssentre og bolig med service. Tjenesten har vært operativ siden januar 2014. Totalt er 0,1 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 1,9 mill.

Oppgradering dagsenter REGA og oppgradering REGA

Velferdsteknologi

I 2013 er bad og toalett på Skaret dagsenter bygget om. Emma Sansehus har fått et musikkanlegg og noe nytt inventar og utstyr. Emma kafe har oppgradert nødvendig utstyr. Totalt er 1,0 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 1,5 mill. Seniorsenter Sandvika, nytt seniorsenter, støttekontaktprogram og løyper for eldre

Det var avsatt 5,0 mill. til Sandvika seniorsenter, 3,0 mill. til et nytt seniorsenter, 0,8 mill. til støttekontaktprogram og 0,5 mill. til utbedring av rullatorløyper for eldre i 2013. Sandvika seniorsenter og nytt seniorsenter på Bekkestua er forsinket. Prosjektene er igangsatt, og midlene vil trolig bli benyttet i løpet av 2014. Plan for rullatorløyper er foreløpig ikke klar. Ingen av prosjektene har forbruk i 2013, og årets mindreforbruk for de fire ulike prosjektene er 9,3 mill. Mobilt røntgen BBS

I 2013 er det inngått et samarbeidsprosjekt med Vestre Viken HF. Bærum kommune betaler en andel for

I 2013 er det utarbeidet en strategisk plan for videreføring av prosjekter innen velferdsteknologi. Flere delprosjekter er igangsatt. Blant annet etablering av kontaktsentral og teknologiske tilpasninger i boog behandlingssentre og bolig med service. En utredning av teknologisk utstyr som kommunen og tjenestemottakeren kan dra nytte av er også gjennomført. Bruk av midlene vil fordele seg over flere år. Det jobbes med ny periodisering. Totalt er 1,5 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 31,0 mill. Nytt Pleie og omsorgssystem (PLO system)

I 2013 er det gjennomført konkurranse på levering av nytt dokumentasjonssystem for kommunens pleie og omsorgstjeneste. Prosjektet går som planlagt. Leverandør er valgt. Arbeid med implementering og opplæring gjennomføres i 2014, og systemet forventes tatt i brukt i løpet av våren 2015. Totalt er 2,0 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er 46,6 mill. Midlene vil bli benyttet innen 2015.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten

15 598

16 185

12 761

14 052

14 366

Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innbygger 67–79 år

Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innbygger 80 år og over.

287

292

245

242

321

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

13,2

11,8

12,5

12,3

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over

16,9

16,8

15,5

16,3

16,5

1 011 212 1 540 108

1 539 460

1 037 958

257 215

225 947

Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Foreløpige tall per 17. mars 2014

1) 2)

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass

944 328

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

268 165

286 009

230 052

ÅRSRAPPORT 2013

Sosialtjeneste og bolig

Leder Erik Asker i Boligkontoret. Medarbeider Erling Vånge sees i bakgrunnen. Foto: Mario Torres

Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Den omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, tjenester til rusmiddelavhengige og

sosialt vanskeligstilte med sammensatt problematikk, samt dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger, samt Bærum kommunale arbeidssentre, som drifter tilrettelagt arbeid, er også en del av tjenesten.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

4,3 l

****

5,1 l

Brukermedvirkning *

4,5 l

****

4,8 l

Brukernes opplevelse av etisk standard * Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

4,6 l

****

9,7 % l

7,6 % l

8,0 % l

****

79 l

****

Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår for 2013 er kun for Rus og psykososial oppfølging. Navtjenester er ikke inkludert i skåren for 2013. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. Sykefraværet viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

ÅRSRAPPORT 2013

Nøkkeltall tjenester

2011

2012

2013

118,5

125

132

Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidsplasser, statlige og kommunale

390

Plasser i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak

115

2 003

1 938

1 968

42,9 %

40,3 %

39,1 %

732

846

918

1 131

934

881

Arbeid og sysselsetting Plasser i kommunale varige, tilrettelagte arbeidstiltak (BKA, Aurora) Plasser i statlige varige, tilrettelagte arbeidstiltak med kommunalt tilskudd

Sosiale tiltak Antall sosialhjelpsmottakere (eks. familiemedlemmer) Andel langtidsmottakere av stønad som har blitt selvhjulpne i løpet av året Antall brukere som hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde Antall brukere med supplerende sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsordningen Nav

219

199

178

Antall vedtak

11 395

11 023

11 353

Antall klager

Rusoppfølging Antall personer som følges opp av helseavdelingen Antall liggedøgn i natthjemmet Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering Venteliste for opiatavhengige rusmisbrukere som ønsker legemiddelbasert rehabilitering

115

100

1 375

1 933

1 246

125

131

132

320

290

285

Antall oppfølgingssaker for rusmisbrukere som er avsluttet i året (sosialrådgivertjenesten)

Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)

95,2 mill

152,3 mill

132,6 mill 119

Antall personer som er registrert i rustjenesten

Boligtiltak Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig

121

376

298

246

1 826

1 872

1 877

Antall tildelte kommunale utleieboliger

175

214

229

Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig

162

119

107

Antall søknader om gjeldsrådgivning Antall kommunale utleieboliger i alt

Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte Sum statlig bostøtte som er formidlet

1 590

1 710

1 638

48,3 mill

50,0 mill

51,0 mill

110

125

137

Bosetting og kvalifisering av flyktninger Antall bosatte flyktninger (etter avtale med Utlendingsdirektoratet) 1) - herav enslige mindreårige

Familiegjenforening

68 %

53 %

60 %

182

216

213

Antall brukere av krisesenteret

121

103

Antall overnattingsdøgn

3 570

3 511

Antall dagbrukere

171

163

Antall telefonhenvendelser

987

1290

Fra andre kommuner Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført toårig introduksjonsprogram Personer formidlet til oppfølging av flyktningguide

Utekontakten Antall brukere (enkeltoppfølging av ungdom) Asker og Bærum krisesenter 3)

Planlagt bosetting i 2013 var 145 personer (inkludert 10 enslige mindreårige og etterslep fra 2011–2012). Bosettingsmålet for 2013 ble nådd, men deler av etterslepet for de to foregående årene ble ikke tatt med grunnet innreiseproblematikk for familie på slutten av året. 2) Måloppnåelsen varierer fra år til år grunnet variabler i flyktninggruppen, som skolebakgrunn, helseutfordringer, botid i Norge og familiesammensetning. Generelle samfunnskonjunkturer og lokale forhold, som krav til norskprøve 3 og krav til fagutdanning i visse sektorer, vil også kunne påvirke måloppnåelsen. 3) Asker og Bærum krisesenter kom inn i kommunal drift 1. januar 2012 og er et interkommunalt samarbeid med Asker kommune. 1)

ÅRSRAPPORT 2013

Resultater Programområdemål Nav

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) KVP er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom, ved å formidle deltakerne til arbeid og aktivitet. Deltakere til kvalifiseringsprogrammet rekrutteres i hovedsak blant de av Navs brukere som står i fare for å bli langtidsbrukere av sosialhjelp. Bærum har prioritert ungdom under 30 år, og minoritetsspråklige. Antallet deltakere i programmet har stabilisert seg på litt i underkant av 200. I 2013 gikk 45 prosent av deltakerne som avsluttet programmet over i en aktiv løsning som arbeid eller utdanning. I underkant av 20 prosent ble overført tilbake til sosialhjelp, hvilket er en nedgang sammenlignet med 2012. Økonomisk sosialhjelp Arbeidsledigheten registrert ved Nav Bærum har økt med 9 prosent fra 2012 til 2013. Sosialhjelpsmottakere med en løs tilknytning til arbeidsmarkedet er ofte de første som mister jobben når arbeidsledigheten øker. Dette er hovedårsaken til at andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntektskilde økte i 2013. Ungdom Nav Bærums ungdomsteam jobber på tvers av tjenester og tiltak. Teamet har mange samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Per i dag er det cirka 600 ungdommer under 25 år registrert ved Nav Bærum. Det er en nedgang på 50 i forhold til 2012. Den overordnede prioritering er tett og god oppfølging av ungdom. Det er etablert et dagtilbud for ungdom, Fram, som er et viktig forebyggende rustiltak. Dette prosjektet er et forprosjekt i forhold til arbeid/ skolegang/arbeidsmarkedstiltak. Arbeidet er organisert med ungdom i en tverrfaglig avdeling ved Nav Bærum. Boligsosialt arbeid

Kommunens handlingsprogram beskriver økt satsing på rusfeltet. I 2013 er det gjennomført tiltak som skal bidra til å styrke bolig- og boppfølgingstilbud, og dagtilbud. Tiltak som kan nevnes er; økt antall boliger for personer med rus utfordringer, utviklet bedre metoder for booppfølging i bemannende boliger, etablert eget team for forsterket boppfølging for unge med rusproblemer og etablert tilbud om kartlegging og treningsbolig ved Vestre Hauger. Varmestuen dagtilbud for rusavhengige er utvidet til å omfatte flere personer og aktiviteter. Samarbeidet med Stabæk fotball om Gatelaget er videreført. Bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og alle bør sikres et boligtilbud som tilfredsstiller eget behov. Kommunen har utviklet en bolig- og tjenestetrapp. Alle boligene har blitt kategorisert i henhold til boligtrappen og boligtrappen skal synliggjøre kommunens totale tilbud, fra tilbud til de som har lite hjelpebehov til de som har omfattende og sammensatte behov. Videre

ÅRSRAPPORT 2013

har dette arbeidet dannet grunnlaget for å utvikle nye tilbud som både er varierte og fleksible og som i større grad dekker innbyggeres behov. Boligtilbud på rett nivå og differensiering av tilbudet skal på sikt bidra til bedre ressursutnyttelse. Dette fordrer at kommunen styrker og videreutvikler satsing på ambulant booppfølging, innenfor eksisterende rammer. Foreløpig utredning viser at en slik satsing vil kunne effektivisere tjenesten og brukere vil samtidig oppleve en kvalitetsøkning blant annet ved å kunne motta oppfølging også på kveld og helg. NIBR rapport Bostedsløse i Bærum 2012 viser at kommunen har en markant økning (68 %) i antall bostedsløse fra forrige kartlegging i 2008. I 2008 hadde kommunen 95 bostedsløse, antallet er økt til 160 i 2012. Det er viktig å understreke at kartleggingen tar for seg en opptelling i en tilfeldig uke og omfatter en vid definisjon av det å være bostedsløs. Brorparten av de kartlagte er kjente brukere med omfattende ROP (Rus og psykiatri) lidelser. Kommunen har cirka 60–70 personer som ikke har et egnet tilbud. Noen av disse vil være kandidater for Housing First prosjektet og andre mer robuste enheter. Kommunen har behov for å utvikle flere metoder som bidrar til å øke bostabilitet samt bibehold av bolig. I NIBR rapporten fremgår det at de unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant unge bostedsløse. Det vil bli vurdert om denne målgruppen vil kunne følges opp av et nyopprettet team i booppfølgingstjenesten, som har unge med behov for forsterket boppfølging som målgruppe. I handlingsprogrammet var målet å fremskaffe/omdisponere 20 boliger for målgruppen i 2013. Det er omdisponert 19 boliger. I tillegg arbeides det med realisering av Åsterudenheten og etablering av fire robuste boenheter på Slependen. Etablering av 40 nye velferdsboliger i Solbergveien er under planlegging og skal i henhold til fremdriftsplanen være ferdigstilt i løpet av 2015/primo 2016. I forbindelse med opprettelse av nye botilbud i kommunen, er det igangsatt et arbeid med en kommunikasjonsstrategi, og arbeidet er i sluttfasen. Strategien skal sikre en god innbyggerdialog og medvirkning. Rådmannen vil fremme denne strategien for politisk behandling innen sommeren 2014. Partnerskapsavtalen med Husbanken Partnerskapsavtalen med Husbanken er videreført fram til mai 2015. Hovedmålet er å utvikle ny kunnskap som bedrer kommunens evne til å løse prioriterte utfordringer og problemstillinger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Housing first Utvalget for bistand og omsorg (BIOM) vedtok i sak 070/13 å gjennomføre en toårig pilot der 6 til 8 bostedsløse innbyggere gis tilbud om bolig etter prinsipper for Housing First i Bærum. I NIBR-rapporten fra høsten 2012 fremgår det at Bærum har 160 bostedsløse, noe som er en markant økning sammenlignet med kartleggingen foretatt i 2008. I tillegg til dette har kommunen et behov for å utvikle booppfølgingstjenester, for intern kunnskapsutvikling, og for å øke kvaliteten på tjenester

samt vinne nye erfaringer. Primærmål for prosjektet er å bosette bostedsløse og øke deres bostabilitet. Åsterud Åsterud prosjektet som skal etablere 20 velferdsboliger ble stoppet i august 2013 på grunn av naboprotester og klager til Fylkesmannen. Fylkesmannens svar av november 2013 ga Bærum kommune medhold på alle punkter som ble behandlet i saken. Beboersammensetningen på Åsterud ble politisk behandlet i oktober 2013. Det er arbeidet aktivt med medvirkning fra naboene og det er avholdt flere møter. På Bærum kommunes internettside er det utviklet en egen nettside for Åsterud, her kan innbyggerne følge utviklingen i prosjektet og lese alle dokumenter i saken. Byggearbeidet igangsettes i januar 2014, og boligene er forventet ferdigstilt til sommeren 2015. Vestre Hauger boliger og natthjem Endring i sammensetning og en streng inntakspraksis har bidratt til å stabilisere bomiljøet ved Vestre Hauger. I tillegg er det gjennomført en omfattende evaluering av virksomheten på Vestre Hauer bolig og natthjem. Dette resulterte i en handlingsplan for å utvikle naboskapsforhold og videre drift. Tjenesten har gjennomført et prosjekt, Intensiv treningsbolig (ITB). Dette skal bidra til at beboere får nødvendig botrening, slik at de i større grad kan mestre sin bosituasjon og avhengighet. Metoden vil bli benyttet ved innflytting av nye brukere. Natthjemmet ved avdeling Vestre Hauger har vært i drift siden 2011. Det var en økning i liggedøgn fram til 2012, dette hadde blant annet årsak i at tilbudet ble benyttet av andre enn den tiltenkte målgruppen. Som en konsekvens av dette ble det iverksatt tiltak i 2013, som har resultert i en nedgang i antallet overnattinger. Plassene benyttes nå av målgruppen i henhold til opprinnelige intensjoner. Behovet for natthjemsplasser synes å være synkende og er derfor under vurdering. Booppfølging Booppfølging er praktisk bistand og veiledning til personer som trenger bistand for å leve i en bolig. For å sikre at brukerne mestrer sin bosituasjon, unngår utkastelse og får rett hjelp til rett tid, er det over tid blitt satt fokus på viktigheten av å ha en god og sterk booppfølgingstjeneste. En tverrfaglig gruppe har utarbeidet en rapport om det teoretiske grunnlaget for å utvikle systematiske og metodiske tilnærminger for booppfølging. Sosialfaglige tjenester avslutter januar 2014 prosjektet BO-Løs. Prosjektet har gjort nyttige erfaringer i forhold til virksomme tilnærminger for brukere med svak bokompetanse og -erfaring. Booppfølgingstjenesten er til for å gi forsterket booppfølging til brukere i aldersgruppen 18 til 35 år styrket med 4,4 årsverk i 2013. Dette teamet ble etablert høsten 2013, og vil være i full drift fra januar 2014.

Differensierte dagtilbud til rusmiddelavhengige og vanskeligstilte

Rådmannen vil videreutvikle og forsterke differensierte dagtilbud til rusmiddelavhengige og vanskeligstilte. Det gis et midlertidig økt tilskudd til Frelsesarmeen ved Varmestua på cirka 2 millioner kroner per år for å utvide lavterskeltilbudet til målgruppen, primært for aktive rusmiddelavhengige. Tilskuddet til Varmestua har bidratt til et bredere tilbud og flere besøkende per dag (gjennomsnitt 46 per dag, mot tidligere 35–40), flere i arbeid via Jobben (gjennomsnitt 14–20 per dag, mot tidligere 5 per dag) og økt antall dager i Jobben, fra 2 til 4 dager per uke. Varmestua har i tillegg utvidet sine åpningstider til lørdager og søndager, med i gjennomsnitt 16 til 18 besøkende per dag. Frelsesarmeen har utvidet tilbudet med en egen kvinnegruppe, og Jobbenhjørne er også etablert med ulike arbeid- og aktivitetstilbud. Fra 2014 flytter Varmestua til nye, bedre egnede lokaler i Kommunegården. Askeladden er et arbeidsrettet lavterskeltiltak til personer med rusproblemer og sammensatt problematikk. Dette er personer som har ruskontroll, men som ikke nyttiggjør seg de ordinære tiltaksplassene i Nav. Kommunen disponerer 10 arbeidsplasser, og Nav er en sentral samarbeidspartner. Stabæk fotball mottok 1,5 mill. fra kommunen for å etablere Gatelaget. Treningene startet i august med åtte brukere, hvorav fire møter fast. Civitan Bærum deltar aktivt på hver trening. Rotary Bærum og sponsorene til Stabæk fotball blir jevnlig orientert om prosjektet. Bosetting av flyktninger

Bærum kommune bosatte 137 flyktninger i 2013 etter anmodning fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), i tråd med gjeldene bosettingsvedtak. Bofelleskapsløsninger og bosetting i boliger skaffet av flyktningene selv på det private markedet, samt tilstrekkelig tilgang på kommunale velferdsboliger har muliggjort et høyt bosettingsnivå i 2013. Bærum kommune har over tid hatt en stabilt høy måloppnåelse når det gjelder flyktninger som kommer i arbeid og/eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Statistisk sentralbyrås monitor for resultater ett år etter endt introduksjonsprogram viser også at Bærum ligger som en av landets beste kommuner på å få introduksjonsdeltakere ut i arbeid eller utdanning. I 2012 opplevde kommunen en nedgang i måloppnåelsen etter endt introduksjonsprogram. Nedgangen kunne sees i sammenheng med en økning i antallet flyktninger med store helseproblemer og i familier med store omsorgsoppgaver. Det ble også registret et høyere antall analfabeter. Flyktningkontoret har i 2013 hatt et stort fokus på å øke måloppnåelsen ved å fokusere på overnevnte faktorer. I dette inngår et særskilt fokus på å øke kvinners måloppnåelse, da de oftere har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet og er mer påvirket av store omsorgsoppgaver i hjemmet enn menn. Etableringen av en migrasjonshelseavdeling ved Flyktningkontoret har muliggjort at helseog familieperspektivet i kvalifiserin-

ÅRSRAPPORT 2013

gen av flyktninger ivaretas systematisk. Ytre faktorer som kommunens innføring av krav om norskprøve 3 for ansettelse i brukerrettede stillinger, økt krav til fagutdanning i enkelte sektorer, samt strengere praksis ved inntak til videregående skole, har påvirket måloppnåelsen. Det arbeides med utvikling av nytt fagdatasystem i samarbeid med Voksenopplæringssenteret. Dette som del av en effektivisering i forbindelse med samlokalisering i Kunnskapssenteret i Sandvika. Tolketjenesten ble avviklet 1. mars, og det kjøpes nå tjenester av Hero AS og Semantix, via en rammeavtale. Ordningen vil bli evaluert våren 2014, og så langt ser det ut til at dette har vært økonomisk gunstig for kommunen. Tilrettelagt arbeid - Bærum kommunale arbeidssentre (BKA)

Bærum kommunale arbeidssentre har i 2013 fått til større sirkulasjon av plassene og kapasiteten er de siste 2 årene økt med 10 plasser. I 2013 hadde BKA gjennom året til sammen 117 arbeidstakere og deltakere i tillegg til 10 hospitanter og 4 personer i arbeidspraksis via Nav, Løxa og DI. 10 nye arbeidstakere startet i løpet av 2013 og alle nye søkere i 2013, har fått plass. BKA startet 1. januar 2013 med Grønt arbeid på Wøyen gård. Grønt arbeid er et tiltak som tilbyr meningsfylte aktiviteter og arbeidspraksis i tilknytning til gårdsdrift. Dette er et samarbeidsprosjekt med Nav for fremmedspråklige. BKA har fått tildelt 10 APS-plasser (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) fra Nav for å drive prosjektet. Rådmannen vil fortsatt følge med i utviklingen av behovet for plasser. Implementering av Ruspolitisk handlingsplan 2013–2016

Arbeidet er igangsatt. Det er nedsatt en koordineringsgruppe med tjenesteledere fra relevante tjenester som har ansvar for å følge opp tiltakene i handlingsplanen. Koordineringsgruppen har jevnlige møter hvor ansvar og fremdrift oppdateres. Det er igangsatt en rekke tiltak, som: Forebyggende, tidlig innsats, samhandling og koordinering • SLT-koordinatorstilling (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) er opprettet og besatt • Det er tilsatt en prosjektleder for å styrke folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge • Det har vært stor pågang til tiltaket Ungdomskontrakt. Tilbudet er i videreutvikling og vil bli styrket fra 2014 • Arbeidet for å styrke koordinerte tilbud til personer med rusmiddelproblemer og avhengighet er igangsatt. Samhandlingsteam for voksne er etablert, og et samhandlingsteam for unge er under utvikling

ÅRSRAPPORT 2013

Redusere totalkonsum av alkohol og endre drikkemønster for å forebygge alkoholskader • Bjørnegård psykososiale senter har etablert et tilbud til personer som har et høyt alkoholforbruk. Kartleggingsverktøy er tatt i bruk. • Det er gjennomført opplæring i kartleggingsverktøy på helsestasjonene, verktøyet skal benyttes i svangerskapsomsorgen. • Forebyggende enhet i politiet har gjennomført foredrag på 9. trinn for ungdom og foresatte ved alle skoler. Nulltoleranse for salg og skjenking til mindreårige – bevillingpolitiske retningslinjer • Det er gjennomført 485 kontroller i 2013, hvorav 222 kontroller på salgssteder og 263 på skjenkesteder. Dette er på samme nivå som i fjor. Det er ikke avdekket avvik i forhold til salg- og skjenking til mindreårige • Arbeidet med å øke antall kontroller på pub og barer etter klokken 23 er påbegynt • Det er gjennomført felleskontroller med politi, næringsmiddeltilsynet, Skatt øst og Nav • Møte med Vårt Sandvika vedrørende dialog og samarbeid med kommune, næring og politi er avholdt. Samarbeidet fortsetter i 2014 Bidra til økt livskvalitet for personer med rusmiddelproblemer og avhengighet • Det er besluttet å iverksette prosjektet Housing first i Bærum • Det er etablert et forsterket team med 4,4 årsverk for å styrke boligsosialt oppfølgingsarbeid for målgruppen unge rusmiddelavhengige mellom 18–30 år med lav bokompetanse og sammensatt problematikk • Utarbeidelse av strategi for innbyggerdialog er sluttfase • Det er etablert aktivitetstilbud til målgruppen blant annet gjennom Gatelag i Stabæk fotball. • Tilbudet ved Varmestuen er midlertidig utvidet. Utekontakten

Tjenesten følger opp enkeltungdom, arbeider med ungdomsmiljøer og bidrar til utvikling av tverrfaglige samarbeidsarenaer. Utekontakten har et utstrakt samarbeid med tilgrensende tjenester, som Ungdom og fritid, Nav, PPT på videregående skoler, Oppfølgingstjenesten og politiet. Gjennom mange år har Utekontakten hatt en koordinerende funksjon med tanke på tverrfaglig samarbeid. Dette arbeidet skal videreutvikles gjennom innføring av SLT. Asker og Bærum krisesenter

Krisesenteret er organisert som et interkommunalt samarbeid med Asker kommune, hvor Bærum kommune er vertskommune. Samarbeidet er godt og i henhold til samarbeidsavtalen. Senteret er en del av Ressurssenteret for psykisk helse og oppleves som godt integrert i kommunens øvrige tjenesteapparat. Barn som vokser opp i hjem

med voldsproblematikk, er per definisjon selv utsatt for vold. Siden flesteparten av brukerne har barn, er det ansatt kvalifisert personell med barnefaglig fokus. Krisesenteret fikk i 2013 en ny leilighet forbeholdt menn og deres eventuelle barn. Antallet brukere er noe lavere i 2013, men antallet overnattingsdøgn er konstant. Dette indikerer

at oppholdene for den enkelte brukeren er av noe lengre varighet. Antallet telefonhenvendelser viser en markant økning, og dette kan tyde på at terskelen for å kontakte krisesenteret er lavere. Dette er en ønsket utvikling.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

443,8

466,1

30,5

496,6

498,6

-2,1

-0,4

herav lønn

214,5

231,8

1,0

232,7

229,0

3,7

1,6

229,3

234,3

29,6

263,8

269,6

-5,8

-2,2

andre utgifter Driftsinntekter

201,3

199,3

0,0

199,3

233,7

34,4

17,2

Netto driftsutgifter

242,4

266,7

30,5

297,3

265,0

32,3

10,9

Sosialtjeneste og bolig har et et mindreforbruk på 32,3 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter og -utgifter, utlån, mottatte avdrag og avsetninger til bundne og ubundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 5,1 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 25,9 mill. og er hovedsakelig knyttet til ekstratilskudd til funksjonshemmede flyktninger, tilskuddsmidler fra Husbanken, øremerkede statlige prosjektmidler, samt avsetning til tapsfond for å øke sikkerheten knyttet til Bærum kommunes startlån. Merinntekten skyldes hovedsakelig Husbankens tilskuddsordning og ekstratilskuddsmidler til flyktninger

som er bundne midler. I tillegg skyldes det høyere leieinntekter enn budsjettert hos Eiendom, hvilket må sees opp mot økte vedlikeholdskostnader. Netto mindreforbruk på 5,1 mill. fordeler seg på flere tjenestesteder. Det er mindreforbruk på Boligkontoret på 1,9 mill., hovedsakelig knyttet til lav utbetaling av kommunal bostøtte og hos Rus og psykososialoppfølging på 4,2 mill., knyttet til Åsterud botiltak og forsinket oppstartet av booppfølging for rusmiddelavhengige. Det er også mindreforbruk på cirka 1,3 mill. knyttet til kjøp av tolketjenester. Dette motsvares delvis av et merforbruk hos Eiendom knyttet til økt vedlikehold.

Nedgangen i netto driftsutgifter fra 2009 til 2010, skyldes både høye inntekter i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet (KVP) og en økning i inntekter til ressurskrevende flyktninger. Økningen i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at både kvalifiseringstilskuddet og tilskuddet til drift av krisesenteret ble lagt inn i rammen. Det er en økning i både brutto og netto driftsutgifter fra 2011 til 2012, som blant annet skyldes innføring av gjengs leie, noe som ga utslag både i forhold til økte utgifter til oppgradering av boliger og når det gjelder utbetaling av kommunal bostøtte. Det er også en økning i forhold til KVP som gir utslag både på brutto og netto driftsutgifter.

Fra 2012 til 2013 har brutto driftsutgifter en sterkere vekst enn netto driftsutgifter. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall velferdsboliger, som igjen medfører økte utgifter til fellesutgifter og vedlikehold hos Eiendom, og også økte leieinntekter. Kostnadsøkningen skyldes også et høyere forbruk på rustjenesten, noe som samsvarer med nye tildelte midler i handlingsprogram 2013–2016, samt bruk av premiefond.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 180,4 millioner kroner, hvorav overførte midler og ubenyttet lå-

ÅRSRAPPORT 2013

neopptak fra 2012 utgjør 57,5 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 133,2 mill. Årets samlede tilskudd utgjør 81,1 mill. Tilskuddene endrer ikke tilgjengelige midler. Salg av kommunal bolig til leietaker ga en ekstra inntekt på 23,0 mill. som følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 70,2 mill. I 2013 er det foretatt tapsavsetning for å øke sikkerheten knyttet til Bærum kommunes startlån med 0,8 mill. Avsetningen dekkes av tilskuddsmidler fra Husbanken, men midlene er feilført i driftsregnskapet. Midlene vil omdisponeres fra drift til investering i Økonomimelding I 2014. Convis – oppgradering RUD

Lokalene på Rud tilpasset Convis er ferdigstilt. Byggearbeider pågikk til april, og brukstillatelse ble gitt første halvår 2013. Totalt er 10,0 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 4,7 mill. Bærum kommunale arbeidssenter

I 2013 har Convis flyttet til nye lokaler på Rud. I tillegg er det kjøp utstyr til gressklipping. Totalt er 0,8 mill. av tilgjengelige midler på 0,9 mill. brukt til flytting og inventer/utstyr i 2013. Saksbehandlersystem, dagtilbud og ny heis

Midler til nytt saksbehandlersystem ved flyktningkontoret, oppretting av dagtilbud til rusmisbrukere og handicapheis på Nav er ikke benyttet i 2013. Prosjektene er forsinket, men vil starte opp i 2014. Årets mindreforbruk utgjør 3,0 mill. Omsorgsboliger

Boliger med service Det er utført bygningsmessige restarbeider og tilpasninger til omsorgsboliger i Gamle Drammenvei 25. Ett års garantibefaringer avholdt. Frem til Solvik boog behand-

lingsenter står ferdig i 2015, vil omsorgsboligene driftsmessig midlertidig benyttes som boog behandlingssenter. Totalt er 5,4 mill. brukt i 2013, og årets gjenværende midler utgjør 6,3 mill. Boliger til utviklingshemmede Ved opprettelsen av Fornebu hageby borettslag har Bærum kommune kjøpt to leiligheter som skal benyttes som baseleilighet og fellesareal. Ved prosjektet Vangkroken III er deler av sluttfaktura til totalentreprenør og utgifter til prosjektledelse utbetalt i 2013. Ved boliganlegget i Damveien 3 har det vært gjennomført et mulighetsstudie i 2013. Totalt er 9,9 mill. brukt i 2013, og årets gjenværende midler utgjør 7,4 mill. Boliger til mennesker med psykiske lidelser I 2013 er det kjøpt 8 enkeltstående boliger, hvorav 4 er overtatt i år. De siste 4 boligene er delvis utgiftsført i 2013, og overtas først i løpet av 2014. I tillegg er det ved boliganlegget Rubo 7 gjennomført et forprosjekt i 2013. Totalt er 13,3 mill. brukt i 2013, og årets gjenværende midler utgjør 9,9 mill. Velferdsboliger I 2013 er det kjøpt 26 enkeltstående boliger som vil bli benyttet som velferdsboliger. Alle boligene er overtatt i 2013. Boliger til flyktninger Totalt er 56,5 mill. brukt i 2013, og årets merforbruk utgjør 0,2 mill. Boliger til sosialt vanskeligstilte Ved kjøp av velferdsboliger til de mest vanskeligstilte må det tas spesielle hensyn. Det gjør realisering av boligene krevende, og er noe av grunnen til mindreforbruket. Totalt er 37,3 mill. brukt i 2013, og årets gjenværende midler utgjør 12,1 mill.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

2 672

2 889

1 992

2 210

4 279

3 244

3,1

2,9

4,1

43 021

44 292

37 254

40 859

47 785

43 698

Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned

9 061

9 634

7 382

7 817

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år

4,1

3,8

4,5

5,2

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år

4,9

5,1

5,2

Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20–66 år

537

580

300

352

244

276

Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Foreløpige tall per 17. mars 2014

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20–66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20–66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker

1) 2)

ÅRSRAPPORT 2013

Kommunehelse

Kosthåndbok var en del av ernæringsprosjektet i Bærum kommune. Fra venstre: faglig ansvarlig Gudrun Ustad, kostkontakt Bente Myrdal, prosjektleder Gro Wensaas og beboer Mari Bergmann i Per Skreddersvei boliger. Foto: Ingvild A. Eriksen

Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsetjenester som helsestasjoner for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern, legevakt og helsetjenesten ved Ila fengsel. Rehabiliteringstjenestene, kommune overlege funksjonen, psykiske helsetjenester, migrasjonshelse,

private fysioterapeuter og fastleger ligger også inn under området. Kommunehelsetjenestene gir tilbud til innbyggere i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

****

4,5 l

Brukermedvirkning *

****

4,1 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

****

9,0 % l

7,6 % l

8,0 % l

****

79 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår for 2013 er et gjennomsnitt av skår på tjenstesteder som har hatt undersøkelser. Dette er kun en veiledende skår siden resultatene er aggregert fra undersøkelser med ulike forutsetninger (forskjellige spørsmål, virksomheter etc.) ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. Sykefraværet viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

ÅRSRAPPORT 2013

Nøkkeltall tjenester Tjeneste

Brukere

Konsultasjoner

2011

2012

2013

2011

2012

2013

938

717

972

11 394

4 585

5 224

32 452

32 252

31 873

91 569

91 213

97 479

- fysio- og ergoterapi barn og unge 0–18 år

1 080

1 073

1 205

- rehabilitering

6 991

7 383

7 430

14 588

13 352

17 066 46 828

48 684

48802

8 544

11 227

10 619

Psykisk helse barn og unge 0–20 år (PSBU) Helsetjenester barn og unge 0–20 år

Opptrening og rehabilitering

- hjelpemiddelutlån (oppdrag) Legevakt

Folkehelsekontoret - smittevern 4) Ressurssenter for psykisk helse Senter for mestring og forebygging (SEMFO) 5) - psykologtjeneste voksne 6) - selvmordsforebyggende team - sorgstøttetilbud

311

270

200

734

555

468

549

154

206

311

265

205

5 105

4 682

3 682

- sorgstøttetilbud, telefonkonsultasjoner (ny 2012) Bjørnegård psykososiale senter 54,5 %

- belegg trygghetsenheten 9) - samtaler, råd og veiledning

10)

- antall telefoner til trygghetsenheten - antall saker i kriseteam 11)

56,3 %

51,0 %

Økt antall brukere og konsultasjoner, fordi antallet henvendelser, gruppevirksomhet og ressurser (70 prosent stilling til Godt samlivskurs lagt til Psykisk helse-team) har økt. 2) Antall konsultasjoner har økt pga. økte helsesøsterressurser, innføring av skolestartundersøkelse og ny konsultasjon for barn på 7 måneder. 3) Konsultasjoner er inkludert sykebesøk med legevaktbil. Gjennomsnittstallet for sykebesøk med legevaktbil var i 2012 8,8 besøk per døgn. I 2013 er det økt til 9,2. 4) Reduksjonen skyldes lavere aktivitet på reisevaksinasjon grunnet konvertering til nytt journalsystem. I tillegg måtte smitteoppsporingssaker prioritereres. 5) Tidligere Walles mestringssenter er flyttet til nye lokaler i Malmskriverveien 35. 6) Nedgangen skyldes i hovedsak turnover i psykologtjenesten (permisjoner/vikarer) og økt fokus på undervisning/veiledning. 7) Nedgangen skyldes i hovedsak at teamet var uten psykolog i fem måneder og færre henvendelser fra Bærum sykehus som følge av naturlige svingninger innen befolkningen. 8) Økt antall klienter og telefonkonsultasjoner skyldes blant annet ansettelse av psykolog med et særskilt fokus på unge klienter 9) Nedgangen i belegg skyldes blant annet tidligere omfordeling av ressurser og noe sen ansettelse av fagpersonell. Beleggsprosenten viser oppgang siste halvdel av 2013. 10) Reduksjonen i antall samtaler har sammenheng med omfordeling av interne ressurser, oppgaver og ansvar. Det er en økning høsten 2013. 11) Økning skyldes i hovedsak at stillingen som psykolog i selvmordsforebyggende team ved SEMFO sto ledig i fem måneder. Høyt aktivitetsnivå i 2011 skyldes terrorangrepet 22.juli. 1)

Resultater

En samlet omtale av status knyttet til samhandlingsreformen gis i starten av kapittelet om tjenestene, under Rådmannens særskilte innsatsområder i 2013.

Programområdemål Forebygging og helsefremmende innsats i forhold til spesielle målgrupper

Kommunens folkehelseprofil og gjennomført kartlegging av helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nedfelt i overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet

ÅRSRAPPORT 2013

(jamfør kommunedelplanens samfunnsdel). Bærum kommune skårer høyt på inntektsulikhet i kommunens folkehelseprofil. Kommunen har i løpet av året mottatt statistikk fra Folkehelseinstituttet om ulike levekårsindikatorer på skolekretsnivå for å bedre kunnskapsgrunnlaget. I tillegg har Bærum ledet et arbeid for å planlegge tiltak for samhandling med Asker kommune og Vestre Viken HF i det lokale forebyggende arbeidet. Kartlegging er gjennomført i henhold til oppdraget. Gjennom avdeling migrasjonshelse, ved Flyktningkontoret, ivaretas helsetjenestetilbud til flykt-

ninger, familiegjenforente og asylsøkere, samt deres barn. En viktig forutsetning for å lykkes med integrering av flyktninger er blant annet tettere samarbeid med voksenpsykiatrien, samt å øke kompetansen hos annet helsepersonell og ansatte i skoler og barnehager i Bærum kommune. Det anslås at 15 prosent av flyktningene som kommer til Norge, er traumatiserte. I handlingsprogram 2013–2016 er det satt som mål at avdelingen skal utarbeide produksjons- og kvalitetsindikatorer for arbeidet sitt. Migrasjonshelseavdelingen har blant annet fastsatt indikatorer for overføringstidspunkt av flyktninger til samarbeidspartnere, etablering av fastleger og flyktningers deltakelse i kurs arrangert av avdelingen. Helse og sosial har i samarbeid med Barn og unge igangsatt prosjektet Folkehelseutfordringer blant barn og unge i Bærum. Målsettingen med prosjektet er å fremskaffe relevant data- og kunnskapsgrunnlag og utforme kostnadseffektive tiltak med dokumenterbar og betydelig effekt. Prosjektet er forankret i Helsetjenester barn og unge. Helse og sosial har i samarbeid med Barn og unge inngått et samarbeid med Vestre Viken HF om opprettelse av et samhandlingsteam for unge etter samme modell som det eksisterende samhandlingsteamet for voksne. Psykisk helse voksne

Det er grunn til å regne med at store samfunnsmessige helseutfordringer fremover blir depresjon, angst og rusmiddelmisbruk (ref St.prp. nr. 1, 2008–2009). Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil depresjon alene være den viktigste årsaken til den totale sykdomsbelastningen i vestlige land. Ressurssenteret for psykisk helse utvikler derfor ulike forebyggende og helsefremmende tiltak til den voksne delen av befolkningen for å forhindre at psykiske helsevansker oppstår eller videreutvikles. Det legges vekt på god tilgjengelighet og tidlig innsats. Tidligere Walles mestringssenter har byttet navn til Senter for mestring og forebygging (SEMFO). Legetjenesten

Bærum har ledet et arbeid som har identifisert faktorer som muliggjør effektive, koordinerte og faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, i samhandling med Asker kommune og Vestre Viken HF. Anbefalinger til videre arbeid er utarbeidet og levert. Fire nye fastlegehjemler er utlyst. I tillegg vil tre kommunale fastlegestillinger utlyses i begynnelsen av 2014. Tiltak for å bedre kommunikasjonen med fastlegene er iverksatt. Det er i 2013 jevnlig sendt ut nyhetsbrev til alle fastleger med informasjon fra samarbeidende tjenester i kommunen. For at legene skal henvise til riktig kommunalt tilbud, er det utviklet en ny webside for fastlegene, bklege.no.

Asker og Bærum legevakt

Et satsningsområde i 2013 har vært å utvikle gode rutiner for mottak av pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og for pasienter som har opplevd vold i nære relasjoner. Det har vært fokus på å utdanne sykepleiere og leger på fagområdet. Det har vært store dataproblemer på legevakten i 2013, og tidvis har dette ført til at leger og sykepleiere ikke har kommet inn i pasientdokumentasjonssystemene. Problemene er rettet opp, men systemet er sårbart, og nødvendige tiltak er iverksatt for å bedre sikkerheten. Det gjennomføres en omfattende risikoog sårbarhetsanalyse. Rådmannen vil komme tilbake til nødvendige tiltak dersom disse har vesentlige økonomiske konsekvenser. En gjennomgang av organiseringen av legetjenesten ved legevakten er gjennomført. Det er i tillegg igangsatt et prosjekt for å avklare tilbud, servicenivå og dimensjonering av legevakttilbudet. Saken legges fram for politisk behandling i mai 2014. Habilitering og rehabilitering

Kommunehelsesamarbeidet innenfor Vestre Viken HF vil igangsette arbeid med å utvikle standardiserte pasientforløp for definerte målgrupper innen habilitering og rehabilitering. Kommunens ergo- og fysioterapitjeneste har hatt et tett samarbeid med Pleie og omsorg ved tildelingskontoret, Henie Onstad boog rehabiliteringssenter og Løkka sykehjem for å sikre at pasientene får det tilbudet de trenger, og for å sikre raskere utskriving til hjemmet. Refusjon for helsetjenester i EØS land

Bærums innbyggere har fra og med 1. januar 2011 fått refusjon fra HELFO for sine utgifter knyttet til helsetjenester i EØS-land. Basert på regnskap for 2011 og 2012 ble rammen i 2013 styrket med totalt 1 million kroner. Regnskapet for 2013 viser at rammen dekker utgiftene. Aktiv på dagtid

Tiltaket ble videreført fra 2013 ved at kommunestyret bevilget nye midler (0,2 mill). Det er utarbeidet en samarbeidsavtale med Friskis og Svettis for perioden 2013–2015 for å gjennomføre tilbudene i Aktiv på dagtid. Nav Bærum bidrar med 80.000 kroner per år. Tiltaket har hatt cirka 170 brukere i 2013. Miljørettet helsevern

Det er i 2013 gjennomført tilsyn med alle de kommunale barnehagene. Hensikten har vært å få en oversikt over om barnehagene fortsatt oppfyller kravene til godkjenning. Tilsynet omfattet byggenes tilstand og uteområdene, samt barnehagenes systematiske arbeid med barnas helse og miljø. Tilsynet viser at de kommunale barnehagene i stor grad drives i henhold til gjeldende regelverk. Ingen barn i kommunale barne-

ÅRSRAPPORT 2013

Natalia og Christian i Fornebo barnehage liker å være i aktivitet. Foto: Ingvild A.Eriksen

hager er utsatt for overhengende helsefare. En del små avvik ble avdekket, og relevante forbedringstiltak er allerede iverksatt. De private barnehagene vil være gjenstand for tilsyn i 2014. Smittevern

Tuberkulosekontroll for å hindre spredning har vært en sentral del av smittevernarbeidet i 2013. Det er fortsatt en økning i antall tilfeller av tuberkulose i Norge, men få nye tilfeller. I 2013 var 777 personer til førstegangs tuberkulosekontroll, og dette er på samme nivå som i 2012. I 2013 har Folkehelsekontoret gitt tilbud om meningokokkvaksine til elever i videregående skole. Dette er i henhold til nasjonale anbefalinger. Vaksinasjonsdekningen er omlag 36 prosent, noe som vi antar er tilfredsstillende for å oppnå ønsket effekt. Overvåking av lokal luftkvalitet

Kommunen overvåker luftkvalitet med målestasjon langs E16. Målestasjonen har fungert tilfredsstillende i 2013 og er online på www.luftkvalitet.info. Været (vind, nedbør, temperatur, høytrykk/lavtrykk) har stor betydning for måleresultatene. Egen rapport for luftkvaliteten i 2013 er under utarbeidelse. Det ble ikke

ÅRSRAPPORT 2013

målt overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid, men små overskridelser av nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene til Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det er målt overskridelser av terskelverdier i forurensningsforskriften, noe som utløser krav om tiltaksutredning. Bærum kommune, Oslo kommune og Statens vegvesen kommer til å revidere tiltaksutredningen fra 2009 neste år. Kommunen fortsetter samarbeidet med Meteorologisk institutt om daglig varsling og prognose for luftkvalitet via nettsiden www.baerum.kommune.no/ luftkvalitet. Statens vegvesen overvåker nå luftkvaliteten med ny målestasjon langs E18 mellom Lysaker og Strand. De første resultatene vil foreligge 2014. Helsetjenesten ved Ila fengsel

En stor utfordring er at flere innsatte har dårlig helse samt psykiske lidelser. Helsetjenesten er avhengig av et godt samarbeid med kriminalomsorgen og med spesialisthelsetjenesten for å sikre at de innsatte får et forsvarlig helsetilbud. Samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt i 2014.

Hjelpemiddelutlånet – Bærum kommunale arbeidssentre (BKA)

Hjelpemiddelutlånet administrerer kort- og langtidsutlån av tekniske hjelpemidler til personer med funksjonshemming og eldre. Antallet utførte oppdrag økte med i underkant av 4 000 oppdrag fra 2012 til 2013. Det er gjort investeringer for å utvide lagerkapasiteten og for innkjøp av flere kommunalt eide hjelpemidler, blant annet senger, rullestoler og ganghjelpemidler. Etableringen av nytt lager har medført effektivisering av hjelpemiddelformidlingen, med kortere ventetid der brukeren har behov for rask levering. Helsetjenester barn og unge

Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016 Økt kunnskap og kompetanse om stressmestring og stressmestringsteknikker har helsesøstre/-brødre fått gjennom å benytte egne krefter gjennom intern undervisning og erfaringsdeling. Flere helsesøstre har tatt en treårig videreutdanning på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) i psykisk helse barn og unge. 15 helsesøstre har startet ettårig videreutdanning innen kognitiv terapi, og vi har to psykologspesialister i psykisk helseteam for ungdom. Helsesøsterstilling i 60 prosent til ny grunnskole på Storøya Storøya skole startet opp høsten 2013. Helsesøster har kontorer på Storøya helsestasjon og stillingen er inntil videre benyttet som ressurs på helsestasjonen. Helsetjenester barn og unge har fått innvilget midler og startet opp et nærmiljøprosjekt på Storøya. Prosjektet skal bidra til å utvikle et familiesenter hvor helsestasjon, skolehelsetjeneste, grunnskole, barnehage, PPT og barnevern er sentrale aktører. Økt antall helsesøstre Det har i 2013 vært en styrking av antall helsesøstre med til sammen 1,8 årsverk fordelt på helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Med bakgrunn i økte ressurser i helsestasjonsdriften er det innført ny helsekontroll ved 7 måneder. Kontrollen har tidligere vært et avvik på nasjonalt anbefalt program. Videre har hel-

sestasjonene fortsatt hatt fokus på gjennomføring av hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemreise fra sykehus. Måltall for ASSS-kommuner er 85 prosent, og Bærum har oppnådd et resultat på 95 prosent. I skolehelsetjenesten tilbys nå alle førsteklassinger skolestartundersøkelse og helsesøstrene har gode erfaringer med å møte alle barna og deres foreldre i løpet av det første året i grunnskolen. Økte ressurser til Godt samliv-kurs Det er tilsatt en person i 70 prosent stilling som familieterapeut med hovedansvar for Godt samliv-kurset. Stillingen inngår i psykisk helseteam for sped- og småbarn. Måltall for gjennomført Godt samliv-kurs er oppnådd. Psykiske helsetjenester til barn og unge

Det er gode erfaringer med samorganisering av helsetjenester barn og unge, psykiske helsetjenester og skolehelsetjeneste/helsestasjon. Et tettere samarbeid mellom helsesøster og psykiske helseteam har bidratt til god tilgjengelighet for brukerne. I skolehelsetjenesten for ungdom har både helsesøstrene og ansatte i psykisk helseteam fått opplæring i kognitiv teori, samt i metoder som brukes til å bistå de unge i mestring av stress, angst og depresjon. Brukerrådet for psykisk helse og rus i Bærum kommune

Brukerrådet for psykisk helse og rus Bærum kommune (BRPR) skal være en rådgivende samarbeidspartner, følge opp politiske saker relatert til arbeid innen rus og psykisk helse i kommunen, gi innspill til handlingsprogrammet og til kvalitetsforbedringer og delta i ulike prosjekter. I 2013 har brukerrådet vært representert i samhandlingsprosjektet og i prosjektet Klient og resultatstyrt praksis (KOR). Prosjektet har fokus på klient og resultatstyrt praksis samt brukermedvirkning på individnivå. Brukerrådet har i 2013 disponert 295 000 kroner. I overkant av 30 søknader fra brukere og brukergrupper har blitt behandlet. Midlene er tildelt ulike aktiviteter, samt kurs og seminarer.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

410,4

424,9

10,6

435,5

437,0

-1,5

-0,3

herav lønn

186,8

201,7

0,0

201,7

206,2

-4,5

-2,2

223,5

223,2

10,6

233,8

230,7

3,0

1,3

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

56,7

56,5

0,0

56,5

68,0

11,5

20,4

353,7

368,4

10,6

378,9

368,9

10,0

2,6

ÅRSRAPPORT 2013

Kommunehelse har et mindreforbruk på 10,0 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter og avsetninger til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 6,2 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 3,8 mill og er knyttet til øremerkede statlige prosjektmidler. Merinntekten skyldes høy aktivitet på legevakten, samt inntekter knyttet til bundne midler. Merinntek-

ten må sees mot merkostnader på lønn. Den endelige avregningen av akontobeløpet som kommunen betaler for medfinansiering av sykehustjenester (samhandlingsreformen), er foreløpig ikke klar. Det er foreløpig prognostisert et mindreforbruk knyttet til medfinansiering på 4,9 mill. Resten av mindreforbruket gjelder øvrige tjenestesteder.

Nedgangen i brutto driftsutgifter i 2011 kommer av nedleggelse av helsekontoret for asylsøkere, som var statsfinansiert. Den kraftige økningen i både brutto og netto driftsutgifter fra 2011 til 2012 har i hovedsak sin årsak i samhandlingsreformen, siden programområdet ble tilført 129 mill. Legevakten har også blitt etablert i kommunal drift, noe som også påvirker spesielt brutto kostnader. Fra 2012 til 2013 er det en noe svakere vekst i netto driftsutgifter enn brutto, noe som skyldes økt bruk av statlige, bundne midler. Det har i tillegg vært en økning i antall helsesøstre. Deler av økningen når det gjelder både brutto- og nettodriftsutgifter kommer av bruk av premiefond.

Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 2,8 mill.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 4,2 millioner kroner, hvorav alt utgjør overførte midler fra 2012. Samlet brutto forbruk utgjør 1,5 mill. Årets samlede inntekter utgjør 0,2 mill., som følger prosjektene.

Dønski familiesenter

Marie Plathe aktivitets- og familiesenter åpnet i 2011. I 2013 er gjenværende midler på 0,2 mill. brukt til oppfølging av reklamasjoner. Ombygging Legevakten

Avsatte midler på 0,5 mill. til ombygging av Legevakten er brukt til kjøp av programvare til røntgenmaskin. Inntekt fra Asker på 0,2 mill. i 2013 gir gjenværende midler på 0,2 mill. Hjelpemiddelutlån

Ved Hjelpemiddelutlånet er blant annet heis, rullestolvaskemaskin og rullestoler anskaffet. Tilgjengelige midler på 0,8 mill. er brukt i 2013. Flomsikring og Målestasjon til folkehelsen

Det er ikke brukt noe av midlene på 2,6 mill. til flomsikring og til målestasjon i 2013.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1) 2)

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

2 031

2 210

2 090

2 202

1 884

1 910

8,3

8,8

6,7

9,5

9,3

10,4

10,3

9,2

8,8

8,5

8,7

ÅRSRAPPORT 2013

Kultur og fritid

Mette A. Hjell og Simen Botilsrud øver til oppsetningen av Nøtteknekkeren i Bærum Kulturhus. Foto: Marius M.Jenssen

Bærum har et mangfoldig og godt kultur- og fritidstilbud som gir innbyggerne mulighet for opplevelser, aktiviteter og deltakelse. Programområdet Kultur og fritid favner bredt og skal stimulere til å skape verdier både for det enkelte menneske og for samfunnet. Bærum kommune skal være en stabil tilrettelegger som bidrar med infrastruktur og kompetanse. Bærum har med visjonen Kultur uten grenser ambisjoner om å bli en ledende kulturkommune i Norge. Visjonen forteller at kulturen ikke skal begrenses av sjangre eller uttrykk, men være åpen for innovative innspill og samarbeidskonstellasjoner, og samtidig være tydelig i sin egenart. Kommunens engasjement for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har et overordnet mål om en mer aktiv hverdag for befolkningen: 100.000 i bevegelse. Kultur spiller en sentral rolle som identitetsskapende element i by- og stedsutviklingen. Den årlige byfesten og julemarkedet i Sandvika er eksempler på kulturarrangement som er med på å profilere og markedsføre byen Sandvika. Programområdet Kultur og fritid har en sentral rolle når det gjelder frivillighetssatsingen og samarbeidet med frivillige enkeltpersoner, organisasjoner og kommunens frivilligsentral. Tilskudd til kulturformål er kanskje det viktigste kulturpolitiske virkemidlet i arbeidet for et aktivt, inkluderende og mangfoldig kulturliv som favner

aktører fra den yngste ballettdanser til profesjonelle utøvere. Arbeid med, og tilrettelegging for, kultur foregår i flere sektorer. Kulturforums møter er en nyttig arena for koordinering av samarbeidet innen ulike kommunale tjenester. Her deltar i tillegg til tjenestestedene som er organisert under dette programområdet, også Musikk- og kulturskolen og kulturminnevernet. Kultur og fritids fagkompetanse og nettverk bidrar i planleggingen av kommunens møteplasser og med å legge til rette for og ivareta livet mellom husene. Kommunen ved Kultur og samarbeid bidrar i samspill med næringsliv og frivillige for å videreutvikle et levende kunst- og kulturmiljø i Bærum, og til å gi innbyggere og besøkende i kommunen gode opplevelser. Kommunen sørger for forvaltning av kommunens kunstsamling. Gjennom et bredt forebyggende fritidstilbud til barn og unge fremmer og ivaretar Ungdom og fritid et godt oppvekstmiljø for unge mennesker i Bærum. Tjenesten består av syv ulike fritidssentre samt ulike tilbud i samarbeid med blant annet skoler, frivillige lag og organisasjoner. Bærum bibliotek fremmer opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiell gratis til disposisjon. Bærum Kulturhus tilbyr et mangfold av kultur-

ÅRSRAPPORT 2013

Fra e-boklansering på Bærum bibliotek 15. september. Fra venstre: Ordfører Lisbeth Hammer Krog, forfatter Bjørn Bottolvs og biblioteksjef Trine O. Schøning

opplevelser til publikum på egne scener: Bærum Kulturhus med to scener, og Sandvika Teater, Lille Scene og Skiltverkstedet med øvingslokaler og lydstudio for rytmisk musikk. Bærum Kulturhus bidrar, i sitt samarbeid med det lokale kulturlivet, til at aktører innenfor musikk, teater og dans kan presentere seg på en kvalitativt god måte. Lokale leietakere mottar indirekte tilskudd ved et differensiert prissystem. Kulturhuset presenterer en rekke norske og internasjonale konserter og forestillinger, som beriker det samlede opplevelsestilbudet i kommunen. Natur- og idrett forvalter og sikrer arealer som friområder, parker, turveier, friluftsliv og landbruk, samt anlegg for idrett. Regionalt aktivitetssenter (REGA) er deler av

arven etter pioneren Emma Hjorth og omfatter Emma Friskhus, Emma Sansehus, Emma Kafé, Emma Gjestehus, Emma Galleri og Emma Hjorth Museum. Senteret drives etter prinsippet om et helhetlig tilbud med opplevelses- og treningsarenaer samt arbeidsplasser tilrettelagt for personer med funksjonshemming. Omvendt integrering og synliggjøring av personer med funksjonshemming som ressurs går som en rød tråd gjennom tilbudene. Tilrettelagt fritids visjon er at alle som trenger et tilrettelagt fritidstilbud, får det innenfor de rammer og muligheter kommunen til enhver tid har. Gruppeaktiviteter prioriteres høyt. Tjenestestedet organiserer støttekontaktene basert på vedtak fra Tildelingskontoret.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

5,2 l

****

Brukermedvirkning *

4,8 l

****

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,4 l

****

4,4 % l

5,2 % l

5,6 % l

****

77 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål. Brukerundersøkelse for faggruppe idrett er ikke inkludert i indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard i 2011.

ÅRSRAPPORT 2013

Nøkkeltall 2011

2012

2013

51 344

53 899

53 715

293 452

300 416

252 260

6,5

6,0

Natur- og idrett Antall medlemmer i idrettslag 1) Ungdom og fritid Antall besøk per år, ungdomstjenesten 2) Bærum bibliotek Utlån per innbygger, bibliotek Besøk per innbygger, bibliotek Antall brukere av tjenesten Mappa mi

5,4

4,9

4,8

32 912

36 717

40,345

897

847

968

Bærum kulturhus Aktiviteter på scene

23 527

24 742

25 703

Forestillinger på scenene, hvorav

Antall deltakere

526

519

613

- antall lokale arrangører

283

324

425

- antall ordinære leietakere

120

- antall KUAR-arrangementer Besøkende Gjennomsnittlig antall hjemmesidesøk per dag 4)

123

107

136

87 092

80 450

87 185

329

315

193

Kultur og samarbeid Vært involvert i arrangementer og prosjekter 5)

Antall utstillinger (vandreutstillinger og i glassmontrene)

1 905 025

1 957 965

Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner Sang- og musikkforeninger 6)

2 323 840 1 409 580

1 487 875

1 306 475

1 661 450

1 573 710

1 586 310

14 076 897

13 426 000

13 692 716

1 186 739

1 302 795

1 145 750

39 738

40 606

Nadderud svømmehall

137 524

143 313

Totalt

177 262

183 919

Teater og dans

Ungdomsarbeid Idrettslag/foreninger 8) Andre foreninger

Antall besøkende i badene (ny) Berger svømmehall

Tallene gjelder per 1. januar 2013, da det ikke kommer tall for 2013 før i april. Nedgangen i besøk kommerr hovedsakelig av færre besøk ved Arena Bekkestua og Skui grendehus. 3) Gjelder eksternt søk på bibliotekets hjemmeside per dag (det vil si www.barum.folkebibl.no, i tillegg kommer søk direkte til ny hjemmeside på www.baerum.kommune.no). 4) Fra 2013 måles antall unike brukere per dag, ikke antall treff. Dette gir en mer eksakt måling, men gjør det vanskelig å sammenligne tallene med tall fra tidligere år. 5) Utlån av utstyr, råd og veiledning, prosjektledelse, prosjektdeltakelse. 6) Tallene inkluderer tilskudd til skolekorps og tilskudd til arrangementer og prosjekter. 7) Tallene inkluderer tilskudd til arrangementer og prosjekter. 8) Inkludert 12 friluftsorganisasjoner. 9) Tilskudd til andre foreninger innen billedkunst og øvrige formål som ikke inngår i andre kategorier, inkludert tilskudd til Haug og Dissimilis og andre, ulike kulturprosjekter og -arrangementer. 1) 2)

ÅRSRAPPORT 2013

Resultater

Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Tilskudd til Henie-Onstad Kunstsenter er årlig økt med 1,2 millioner kroner.

Programområdemål

Årets resultater innen programområdet er i samsvar med mål og forventninger. Kommunen har et godt omdømme når det gjelder kultur og fritid. Forebyggende arbeid barn og unge.

Det skal gjennomføres en ungdomsundersøkelse som skal gi grunnlag for evaluering og justering av ungdomstjenestens virksomhetsområde i forhold til dagens barne- og ungdomskultur. Forberedelser og utforming av undersøkelsen er gjennomført i 2013. Selve undersøkelsen vil gjennomføres i 2014 og koordineres med tilsvarende undersøkelse i Asker kommune. Ha et moderne og fremtidsrettet bibliotektilbud.

Bibliotekmeldingen som skal stake ut en retning for fremtidens bibliotektilbud i Bærum kommune, ble utarbeidet og lagt ut til høring i november 2013. Høringsuttalelsene skal gjennomgås og innarbeides i en oppdatert melding før meldingen vil legges frem for endelig politisk behandling i 2014. Utvikling av møteplasser med fokus på kultur. Bærum Kulturhus skal øke sitt besøkstall med 15 prosent ved utgang av planperioden.

En økning i besøkstall på 15 prosent, fra 80 450 i 2012, tilsier et besøkstall på 92 500 innen utgangen av 2016. Besøkstallet for 2013 var 87 185 og viser at Kulturhuset ligger godt an i forhold til målsettingen. Sentralhallen i Kommunegården som ny møteplass for innbyggerne og kommunen.

Det skal gjennomføres en viss fysisk tilrettelegging, samt legges opp til samarbeid mellom de ulike interessentene. Ombygging i sentralhallen, med åpning av et nytt fellesrom med ny inngang for biblioteket i Sandvika, sto ferdig i oktober 2013. Det nye rommet skal være en møteplass med fokus på frivillighet og kultur for kommunens innbyggere og andre. Lokalene har blitt tatt i bruk, blant annet til foredrag, møter og utstillinger samt som uformell møteplass. Kultur som et aktivt virkemiddel innen forebygging og rehabilitering i helse og omsorg.

Det skal gjennomføres et pilotprosjekt innen helseog omsorgssektoren med kultur som virkemiddel. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av handlingsprogramperioden. Musikk som terapeutisk virkemiddel i eldreomsor-

ÅRSRAPPORT 2013

gen i Bærum ble i 2013 startet opp som et prosjekt ved Østerås boog behandlingsenter, i samarbeid mellom Kultur og Pleie og omsorg. Hensikten med prosjektet er å prøve effekten av konsekvent individuelt tilpasset musikkterapi, hos både brukere og medarbeidere i institusjonene. Prosjektet inngår i utviklingen og implementeringen av UNIKT-konseptet ved alle kommunens institusjoner. UNIKT bygger på Lottemodellen fra København. Evaluering skal gjennomføres medio 2014. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011–2014: 100 000 i bevegelse

Temaplanen for perioden 2011–2014 vil evalueres i 2014 som en del av arbeidet med ny temaplan for perioden 2015–2018. Det ble i 2013 gjennomført en befolkningsundersøkelse blant innbyggere over 15 år. Resultatene viser at kommunens innsats for å legge til rette for fysisk aktivitet, blant annet i form av turveier, løyper, innendørs og utendørs anlegg, gir resultater. 96 prosent av de som driver med fysisk aktivitet, gjør dette minst en gang i uken. Sammenlignet med undersøkelsen i 2002 er dette en oppgang på 16 prosent. Turgåing, både i nærområde og i marka er den vanligste fysiske aktivitet utenom organisert idrett. Deretter følger jogging og skiaktiviteter. 86 prosent av de spurte er fornøyde med mulighetene for å drive fysisk aktivitet i sitt nærmiljø, noe som er en økning på 11 prosent fra 2002. Sikre at badene i Bærum forblir en attraktiv plass for innbyggerne.

Svømmehallene har potensial for økt bruk. Det er et mål å gjennomføre godt vedlikehold, gi god service og tilby aktiviteter fra badeanleggene. Besøkstall for 2013 viser en liten økning. Det ser derfor ut til at en negativ besøkstrend fra tidligere år er snudd. Kommunen hadde et mål om å sette opp en vannsklie i Nadderudhallen i løpet av 2013. Anbudskostnaden viste seg å bli høyere enn budsjett, og prosjektet har derfor fått tilleggsbevilgning og nytt anbud legges ut i 2014.

Andre resultater Bibliotek

Bærum bibliotek har fornøyde brukere og var den kommunale tjenesten som kom best ut på Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) sin innbyggerundersøkelse i 2013. Bibliotek er godt i gang med å oppfylle endringer i bibliotekloven som i tillegg litteratur formidling gir folkebibliotekene et tydeligere ansvar som arena for debatt og meningsutveksling. Biblioteket har i løpet av året hatt 274 ulike litteratur- og kulturarrangementer fordelt på hovedbiblioteket og de fire filialene, blant annet med åpne møter med skjønnog faglitterære forfattere. Bærum bibliotek har i 2013 som helhet et relativt stabilt besøkstall og noe nedgang i utlån. Den største filialen (Sandvika) oppnådde i 2013 økt synlighet

gjennom åpningen mot sentralhallen i Kommunegården. Med økende besøkstall tilsier prognosene at Sandvika i løpet av få år vil nå igjen hovedbiblioteket når det gjelder antall besøk. Store deler av året har det vært anleggsarbeid i eller utenfor de tre filialene Sandvika, Rykkinn og Høvik. Dette har hatt negativ innvirkning på bibliotekbesøket. Utlån av e-medier ble lansert i september 2013 og er tatt godt imot blant publikum. Ved bruk av appen eBokBib kan registrerte låntakere låne ebøker via nettbrett eller smarttelefon. Ungdom og fritid

Ungdom og fritid (tidligere Ungdomstjenesten) har hatt varierte aktiviteter ved de syv fritidssentrene samt utleievirksomhet ved Skui grendehus. I tillegg til daglige aktivitetstilbud i åpne fritidssentre, skateanlegg har mange deltatt på ferie- og sommeraktiviteter, samt på utflukter, turer i fjellet og på sjøen. 500 ungdommer fikk tilbud om sommerjobb, dette i nært samarbeid med det lokale næringslivet. Motorsenteret har satset på spenningsaktiviteter som downhill-sykling og klatring. Arena Bekkestua har hatt en nedgang i besøkstallet i 2013, noe av forklaringen er færre tilreisende fordi det er bygget flere skateanlegg i nabokommuner. Tanken aktivitetssenter har pusset opp øvingsrom, inngått nye samarbeidsavtaler med unge næringsdrivende og styrket den faste bemanningen. Det er etablert et prosjekt med fokus på ungt entreprenørskap innen film og musikk. Tanken er en viktig institusjon for det unge musikkog filmmiljøet i Bærum. Det er 2013 jobbet mye med arbeidet mot radikalisering. God kontakt med innvandrermiljøene har gjort det mulig på et tidlig tidspunkt å jobbe systematisk med informasjon og kartlegging av utfordringene. Det har blitt holdt foreldremøter, møter med moskeer, skoler, innvandrerorganisasjoner, kommunalt ansatte og med ungdommer. Bærum Kulturhus

Det har i 2013 vært stor aktivitet på alle scener. Antall arrangement økte til 613 (+15 %), hvorav antallet arrangement med lokale leietakere økte fra 324 i 2012 til 425 i 2013 (+24 %). Antallet prøvedager, publikumsbesøk, solgte billetter og brutto billettomsetning øker med 8 prosent i forhold til 2012. Kulturlivet i Bærum har stort aktivitetsnivå og at behovet for å benytte profesjonelt drevne scenerom er stort. Aktiviteten i Musikkflekken har økt i forhold til 2012. Fra august 2013 er den daglige driften av Musikkflekken for en prøveperiode på to år satt ut til ekstern driver. Lokalene er fortsatt en del av kommunens scener med de samme utleiebetingelsene som for Bærum Kulturhus’ øvrige scener. Byggingen av prøvescenen ble igangsatt i november 2013 og vil være ferdigstilt innen oktober 2014. Som regionalt kompetansesenter for dans har Bæ-

rum Kulturhus i 2013 fått tilført kr. 4,6 mill i ekstern prosjektfinansiering til ulike tiltakene. De største satsingene i 2013 var EU-prosjektet Fragile som fokuserte på dans og svaksynte og produksjonen for unge dansekunstnere – Ut i Scenekunsten. Regionalt kompetansesenter for dans har fått betydelig oppmerksomhet i media, og har bidratt til å profilere Bærum og Sandvika på en positiv måte. Regionalt aktivitetssenter (REGA)

Regionalt aktivitetssenter har startet oppgradering og teknisk fornying på Emma Sansehus. Bruk av OptiMusic, et audiovisuelt system der en bevegelse trigger lyd eller bilde, er godt i gang og kan brukes av alle, fra multifunksjonshemmede til deltakere i vanlige bursdagsutleier. Nytt boblebad med universell utforming har kommet på plass. På Emma Kafé er det tilrettelegging for 5 tiltaksplasser og skoleutplasseringer. Tilrettelagt fritid

Arbeidet med gruppeaktiviteter har vært et kontinuerlig arbeid. Det er fokusert på at gruppene blir etablerte, og at gruppemedlemmene føler seg trygge og ivaretatt. Arbeidet har vært tidkrevende med stor innsats og betydelige ressurser fra Tilrettelagt fritid. Resultatet er kontinuitet i relasjoner og økt kvalitet på tilbudet til brukerne. Bærumsbadene

For badene har 2013 vært et godt normalår. Totalbesøket for året endte på 143 313 ved Nadderudhallen og 40 606 ved Berger svømmehall, en økning på henholdsvis 4,2 prosent og 2,2 prosent i forhold til 2012. Årets tall kan tyde på en negativ besøkstrend fra tidligere år har snudd. Ny statistikk følger blant annet opp besøkstallet med månedlige rapporter. Hundsund bad fikk installert et nytt kasse- og entrésystem i august. 2014 blir første år med en fullstendig besøksstatistikk. Været gjorde badeparken på Kadettangen til en kjempesuksess, med et stort antall besøkende. Nadderudhallen og Berger svømmehall har gitt tilbud om gratis svømmeopplæring i vinter-, sommer- og høstferien i samarbeid med skolen og Sjøholmen maritime senter. Dette har vært vellykkede kurs for alle deltakerne, og de fleste har svømt 25 meter etter endt uke. For å gi alle tredjeklassinger som har fullført svømmeopplæringen i skolen en liten gulrot for å fortsette svømmingen har alle elevene fått en gratis familiebillett. Det er foreløpig for tidlig å si noe om effekten av dette prosjektet. Idrett

Bærum idrettspark ble offisielt åpnet i april, og er allerede en suksess. Både utøvere, trenere og ledere roser anlegget og ansatte. Det er ikke uvanlig med 350 utøvere samtidig på en vanlig treningsdag, og i snitt bruker cirka 700 personer anlegget daglig. Åpen hall

ÅRSRAPPORT 2013

på fredager samler 300–400 personer i alle aldre. Det er avviklet NM i karate i anlegget, sjakkturnering med 400 spillere, kretsmesterskap i friidrett, samt flere større arrangementer i ulike idretter. Jar isforum for ishockey og curling er ferdigstilt og tatt i bruk. Anlegget drives av Jar IL. Høvik skoles fleridrettshall er også ferdigstilt, til glede for mange hallutøvere. Bygging av Nadderud Arena er igangsatt. Norges Håndballforbund har gitt dispensasjon for kamper i øverste divisjoner (kvinner og menn) inntil nye Nadderud Arena er ferdigstilt. Det var en god sesong for ski og skøyter. Kommunen preparerte i 2013 150 km skispor, skileikanlegg og 35 naturisbaner. Tilstandsrapport for kunstgressbaner, som grunnlag for vurdering av rehabilitering, er utarbeidet.

fra publikum så vel som byplanleggere og har hatt betydning for byutviklingen. Etter politisk vedtak går BAKgården over fra prosjekt til drift der kommunen står for utforming og kulturelt innhold.

Alternative energikilder til idrettsanlegg

Nysirkusfestival

Fra 2013 er det årlig bevilget 2,0 millioner kroner til miljøvennlige energikilder i handlingsprogrammet. Sektorutvalg for fritid, kultur og kirke har vedtatt retningslinjer for bruk av midlene. I 2013 er idrettslag tildelt tilskudd for kjøp av varmepumper til klubbhus, og det er gitt midler til utredning av tiltak på Nadderud stadion, Sandvika stadion og Båtsportens hus. Kultur og samarbeid (KSAM)

Kommunen har i løpet av året bidratt til gjennomføringen av en rekke ressurskrevende arrangementer, for eksempel Sandvika byfest, julemarkedet i Sandvika, sankthansfeiring på Høvikodden og ulike jubileumsmarkeringer. Kommunens kunstsamling er utvidet da kommunen i 2013 mottok en stor kunstgave fra kunstneren Helge Røed. Gaven besto i 139 malerier og 2 skulpturer. Verkene er laget i perioden fra 1968 til 1995 og viser kunstnerens utvikling innenfor maleri gjennom nesten 30 år. BAKgården er en lavterskelmøteplass for besøkende i alle aldre som har fått svært positiv respons

Frivillighet

I 2013 ble det fordelt 350 000 kroner til ulike frivillighetstiltak i et samarbeid mellom kommunen og frivillige aktører. Frivilligsentralen i nye lokaler i Kommunegården opplever økt synlighet og melder om økt antall frivillige og nye nettverk som et resultat. Pleie- og omsorgstjenestene nyter godt av omfattende frivillig innsats. Frivillige har i 2013 bidratt til i alt 579 kulturelle- og sosiale arrangementer på boog behandlingssentrene og 190 arrangementer ved boliger med service. Disse arrangementene har hatt et samlet publikumsantall på cirka 22 500. Sirkus Xanti arrangerte nysirkusfestival på Kjørbotangen for andre gang, samkjørt med byfesten. Innholdsmessig var festivalen meget bra, men beliggenheten viser seg å være for bortgjemt. Det gjenstår et år av kommunens treårige samarbeidsavtale med Sirkus Xanti og festivalen i 2014 vil bli flyttet til Kalvøya. Kultur som stedsutvikling på Fornebu

I utviklingen av nye nærmiljøer er det et stadig sterkere fokus på møteplasser preget av aktivitet og opplevelse. Kommunens satsing på utvikling av Gamle Fornebu, området rundt det gamle flytårnet, som en møteplass med kultur som virkemiddel, har gitt resultater. De lokale aktørene innen kultur/kulturnæringene har organisert seg og teller nå over 60 medlemmer. Aktørene har i 2013 hatt økt satsing på aktiviteter for publikum med åpne atelier og nystartede gallerier i tillegg til temadager for publikum som Kunst Rett Vest, Cry for nature (Munch) og julegrantenning med underholdning, åpne atelier, utstillinger og verksted.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

212,3

244,0

3,3

247,3

247,2

0,2

0,1

81,0

86,9

0,0

86,9

88,2

-1,3

-1,5

131,3

157,1

3,3

160,5

159,0

1,5

0,9

37,6

46,5

0,0

46,5

51,2

4,7

10,1

174,7

197,5

3,3

200,8

196,0

4,9

2,4

Kultur og fritid har et mindreforbruk på 4,9 millioner kroner. Etter korreksjoner for renteutgifter og avsetning til bundne fond, er mindreforbruket på 3,9 mill. Lønn viser et merforbruk på 1,3 mill. Årsaken er overtid og ekstraarbeid på ulike aktiviteter og opp-

ÅRSRAPPORT 2013

drag, samt bruk av vikarer ved sykefravær. Mindreforbruket på andre utgifter på 1,5 mill. skyldes hovedsakelig ubrukte prosjektmidler og innsparing på generell drift. Merinntekter på 4,7 mill. fordeler seg på inntekter fra idrettsanlegg, tilskudd og

sykelønnsrefusjoner. Det kun Bærum Kulturhus som ender med et merforbruk. Det er en utfordring at den høye aktiviteten fra lokale leietakere ikke dekkes av

de gjeldende leiepriser til personell og drift. Rådmannen vil vurdere dette i neste års handlingsprogram hvor prislisten revideres.

Utviklingstrekk 2009–2013

Figuren viser en økning i driftsutgifter som i 2010 skyldes Eurovision Song Contest, 2012 og 2013 inkluderer blant annet vedlikeholdskostnader og tilskudd til drift og vedlikehold av Henie Onstad Kunstsenter. Brutto driftsutgifter økte i 2013 med 48 millioner kroner, og netto driftsutgifter øker med 33 mill. Økningen i 2013 skyldes overført ansvar for bygg, vedlikehold og driftstilskudd vedrørende idrettsbygg og anlegg, inkludert tilskudd til idrettsbygg og anlegg som ikke eies av Bærum kommune. Tilskuddene var tidligere regnskapsført i investeringsregnskapet. Fra og med 2013 føres dette i driftsregnskapet.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 133,5 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 59,7 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 69,7 mill. Årets samlede inntekter utgjør 12,2 mill., hvorav 9,1 mill. følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 72,9 mill. Jar Isforum

Jar isforum med parkering, lys og beplantning er ferdigstilt, og tatt i bruk i 2013. Ferdigstillelse av nærmiljøanlegg til kunstishockey, in-line hockey (rulleskøyter) og terrengsykkelbane (BMX-bane) gjenstår. Anleggsplanen

16 nærmiljøanlegg er ferdigstilt og 27 små og større idrettsanlegg er rehabilitert eller bygget. Av prosjektene kan nevnes Høvik skole idrettshall, nytt kjøleanlegg i Bærum idrettspark (ishall), rehabilitering av tennisbanene til Stabekk og Eiksmarka tennisklubber og betydelig utvikling av alle alpinanlegg.

Totalt er det brukt 4,5 mill., hvorav 10,3 mill. er salgsinntekter og tilskudd. I anleggsplanen budsjetteres det med eventuelle kommunale investeringer til egne anlegg, kommunale tilskudd til ikke kommunale anlegg og statlige spillemidler som det kan ta flere år ferdigstillelse til søknad innvilges. Inntektene 9,1 mill .følger derfor prosjektene. Samlet mindreforbruk er 12,5 mill. Oppgradering lekeplasser

Fra 2010 er det bevilget 0,5 mill. årlig til oppgradering av kommunens lekeplasser. Årlig gjennomføres kontroll av lekeplassene. I 2013 ble lekeutstyr på 10 lekeplasser skiftet ut på bakgrunn av kontrollen. Kulturhuset verdibevaring

Bærum Kulturhus er et signalbygg. Det er avsatt årlige midler til verdibevaring med 1,7 mill. per år. Årets ramme utgjør 4,2 mill. Både til scenen og foajéen er det kjøpt trådløse mikrofoner og mottakere, lydanlegget i Store sal er bygget om, horisontteppe er byttet ut og LED-lyskastere er kjøpt. Årets mindreforbruk er 2,6 mill. Vannsklie i Nadderudhallen

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2014. Prøvescene kulturhuskjeller

Da det ikke kom inn tilbud på avholdt entreprisekonkurranse våren 2013, ble anerkjente aktører direkte bedt om pristilbud. Etter politisk avklaring ble kontrakt med totalentreprenør fremforhandlet og signert i september. Byggearbeidene startet i oktober og det ble gjort innvendig tilpasninger i det tekniske anlegget.

ÅRSRAPPORT 2013

Løpebanen i Bærum idrettspark. Foto: Espen Hildrup

Totalt er 10,8 mill. brukt i 2013, og årets merforbruk utgjør 6,1 mill. Prosjektet har tilgjengelige midler i 2014 med 39,9 mill. Brannsikring av verneverdige bygg

Totalt er 7,0 mill. bevilget over to år til brannsikring av bygg hvor politisk sak beskriver hvilke bygg som omfattes. Årets ramme til investeringer er 3,5 mill. det har i 2013 ikke vært kapasitet til å gjennomføre tiltakene. Det vil i 2014 arbeide med brannsikring av byggene. Nadderud stadion – Flerbrukshall

Kommunestyret bevilget totalt 90,0 mill. til flerbrukshall Nadderud i investeringsbudsjettet, herav

30,0 mill. i 2013. I løpet av 2013 er det utbetalt 6,7 mill. i tilskudd til NAAS AS. Dette er utbetalt over driftsbudsjettet og tilsvarende budsjettmidler er flyttet fra investering til drift. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 007/14 av 29.01.14 – Tilskudd til andres investeringer. Rådmannen vil komme tilbake til saken i økonomimelding 1 2014. Traktorhenger/buss

Ungdomstjenesten har brukt 0,8 mill. til kjøp av buss, og Natur og Idrett har brukt 0,3 mill. til kjøp av en traktorhenger. Rådmannen vil komme tilbake til forslag inndekning i økonomimelding 1 2014.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

1 924

2 249

2 199

2 359

2 162

1 827

293

311

331

261

253

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger

128

141

312

197

174

213

183

187

130

138

293

166

Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd

217

209

229

86 650

91 589

69 339

103 218

62 473

44 090

1 620

1 833

1 353

1 761

1 513

1 825

Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger

124

133

181

113

Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger

150

183

282

271

250

200

Netto driftsutgifter til kommunale musikkog kulturskoler, per innbygger 6–15 år

Bærum 2013

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger

Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd

Bærum 2012

ÅRSRAPPORT 2013

Kirke og andre religiøse formål

Arbeidslaget på Haslum kirkegård. Arkivfoto

Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt for drift av gravplassene og Haslum krematorium. Kommunen har det økonomiske ansvaret for den lokale kirke, og ansvar for å beregne og utbetale tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Bærum

kommune har ingen styringsrett overfor Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn og kan derfor ikke sette opp mål for disse, men setter opp mål for kommunens rolle overfor alle tros- og livssynssamfunn. Bærum kommune har ansvaret for drift av kommunens gravplasser og Haslum krematorium.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

5,2 l

****

Brukermedvirkning *

4,8 l

****

Brukernes opplevelse av etisk standard * Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

5,4 l

****

4,4 % l

5,2 % l

5,6 % l

****

77 l

****

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål. Brukerundersøkelse for faggruppe idrett er ikke inkludert i indikatorene brukertilfredshet,

ÅRSRAPPORT 2013

brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard i 2011.

2011

2012

2013

Antall medlemmer Den norske kirke

82 067

81 742

81 945

Antall medlemmer andre tros- og livssynssamfunn

11 647

12 556

13 811

441

472

563

Antall kistebegravelser

140

148

130

Antall urnebegravelser

673

648

721

Antall kremasjoner, inkl kremering for Asker, Røyken og andre utenbygdsboende

981

1 071

1 118

680

673

Kirke og andre religiøse formål

Tilskudd per medlem Gravplasser

Antall gravferdsseremonier ved Haslum store og lille seremonirom (ny i 2012)

bindelse med det videre kommuneplanarbeidet.

Resultater

Andre resultater

Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Samarbeid med Den norske kirke

Tilskudd til kirken er økt for opprettelse av en diakonstilling som skal arbeide på sykehjemmene i vestre og søndre Bærum, samt diakontjenesten i prosjekt 13-20.

Programområdemål Kommunen skal jobbe for et godt og forutsigbart samarbeid mellom Bærum kommune, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Kommunen gir tilskudd til Kirken og andre trossamfunn. ASSS-nettverket (nettverket av de 10 største kommunene i landet) arbeider for å lage oversiktlige og entydige retningslinjer for beregning av tilskudd til Kirken og andre trossamfunn har vært prioritert og vil videreføres i 2014. Melding om gravplassene i Bærum og deres framtidig arealbehov, inkludert gravbehovsanalyse for 2013–2030 ble lagt fram våren 2013. Behov for nye gravplassarealer er meldt inn og vil bli vurdert i for-

Kommunen samarbeider med Den norske kirke om prosjekter knyttet til strategien Sammen for barn og unge. Kommunen deltar i referansegruppen for Prosjekt 13-20 som er et samtaletilbud for ungdom i alderen 13 til 20 år i regi av Den norske kirke. Prosjektet møter ungdom i menighetene, på skolene, gjennom oppsøkende virksomhet på Sandvika Storsenter, og ved henvisning fra helsesøstre og politiet. Gravplasser

Nyåpnede Lommedalen gravlund har en ny og utradisjonell utforming med plass til 1 500 urnegraver med tilbud om ordinære urnegraver og graver i Navnet minnelund. Urnegraver ble bygget i skrått terreng nedenfor Lommedalen kirke og parkeringsplassen ved kirken er samtidig utvidet. Kommunen har startet planlegging av Navnet minnelund på Steinsskogen gravlund som forventes å kunne tas i bruk våren 2014.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

78,4

81,7

0,1

81,8

88,8

-6,9

-8,5

herav lønn

13,0

14,7

0,0

14,7

14,4

0,3

1,8

65,4

67,0

0,1

67,1

74,4

-7,2

-10,7

Driftsinntekter

15,8

16,8

0,0

16,8

25,0

8,2

48,9

Netto driftsutgifter

62,6

64,9

0,1

65,1

63,8

1,3

1,9

andre utgifter

Kirke og andre religiøse formål fikk et mindreforbruk på 1,3 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter, renteutgifter og avsetning til bundne fond er det et mindreforbruk på 1,0 mill. Bundne fond er knyttet til gravlegater.

ÅRSRAPPORT 2013

Mindreforbruket gjelder hovedsakelig lavere utgifter til vedlikehold av presteboliger, kirker og menighetshus, samt reduserte kommunale avgifter på gravplassene som følge av lavere vannforbruk.

Lommedalen gravlund. Foto: Marius M.Jenssen

Utviklingstrekk 2009–2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

90 80 70

60 50 40 30

2009

2010

2011 Brutto driftsutgifter

Figuren viser en økning fra 2009 til 2010 som skyldes omorganisering av BK-bedrift med overføring av personell og ansvar. Før 2010 ble kjøp fra BK-bedrift ført som en netto utgift. Etter 2010 bruttoføres og synliggjøres inntekter og utgifter. Økningen i brutto driftsutgifter fra 2011 til 2012 skyldes økt tilskudd til drift og vedlikehold av kirkene, samt at netto driftsutgifter viser både inntekts- og utgiftssiden av ytelser til Kirken. Utgiftene har steget noe fra 2012 til 2013, hovedsakelig på grunn av økt tilskudd til andre trossamfunn.

2012

2013

Netto driftsutgifter

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 60,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 49,8 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 33,1 mill. Det er ingen inntekter knyttet til prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 27,8 mill. Gravplasser

Lommedalen gravlund ble åpnet 7. november 2013. Ved Steinsskogen gravlund er det kjøpt sokler og

ÅRSRAPPORT 2013

forhåndsrustede stålplater til felles minnesmerke på minnelunden. Ved Bryn kirkegård er det utført noe rehabilitering. Totalt er 18,6 mill. brukt i 2013, og årets merforbruk er 3,1 mill. Gravplass Lilleøya på Fornebu

Reguleringsplan for Lilløya ble vedtatt av Miljøverndepartementet i desember 2012, og endelig reguleringsplan med tegninger er vedtatt i 2013. Prosjektering av ny gravplass på Fornebu vil starte i 2014. I Økonomimelding II 2013 ble 20,0 mill. omdisponert fra kirkegårder til Lilløya, Gjenværende midler på 20,0 mill. i 2013 vil benyttes fra 2014. Kirkeorgler Bærum kirkelige fellesråd har ansvaret for innkjøp av orgler. I 2013 er det brukt 0,1 mill. i forbindelse med bestilling av nytt orgel i Grinilunden kirke, og til tilskudd til oppgradering av orgelet i Helgerud kirke. Innkjøp av kirkeorgler er forsinket, og årets mindreforbruk på 4,5 mill. gjenspeiler forsinkelsen. Orgel til Haslum krematorium

Innkjøp av digitalt orgel til Haslum krematoriet er forsinket. Det er ikke brukt midler i 2013. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,2 mill.

Haslum kirke – oppgradering toaletter I Tertialrapport 2 2009 ble det bevilget 1,0 mill. til toaletter i Haslum kirke. Det er ikke igangsatt noen arbeider knyttet til dette. Egnet plassering av toalettene i samråd med Riksantikvaren er ikke avklart. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,0 mill. Grinilunden kirke

Totalentreprisekontrakt for arbeidene med kirken ble tildelt i desember 2012. Prosjektering av kirkebygget ble gjennomført frem til igangsettingstillatelse for riving og gjenoppbygging ble gitt sommeren 2013. Prosjekteringsomfang har gjort at ferdigstillelse er forskjøvet, og årets mindreforbruk utgjør 3,9 mill. Åpningsgudstjeneste blir avholdt 23. mars 2014. Tanum kirkestue

En mulighetsstudie for ny kirkestue ved Tanum kirke, med bakgrunn i menighetens behov, ble utarbeidet i 2013. Investeringsbehov for Tanum kirkestue ble lagt frem som egen politisk sak høsten 2013, og vedtaket følges opp i 2014. Gjenværende midler i 2013 er 0,5 mill.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Brutto driftsutgifter til den norske kirke og gravplasser og krematorier per innbygger, i kroner 1) 2)

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

585

596

540

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013 580

468

487

ÅRSRAPPORT 2013

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Plan- og byggesaksbehandlingen skal bidra til å sikre en god og ønsket samfunnsutvikling. Utviklingen skal være bærekraftig og avveie hensyn til vern av natur- og kulturverdier, gode boog oppvekstmiljøer, estetikk og tilrettelegging for bolig og næringsutvikling og klimavennlige transportløsninger med økt fokus på sykkel og gange. Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode re-

kreasjonsområder nær der folk bor. I 2013 var det stort fokus på samferdselsplaner, så som planer for E18 og E16 og å forberede regulering av ny trasé for metro til Fornebu. I en kommune med arealpress er det viktig å sikre de grønne verdiene og tilrettelegge for turveier både i marka og i byggesonen. Programområdet skal utarbeide plangrunnlag, løpende plan- og byggesaksbehandling og forvaltning av land- og vannarealer og bidra til en god og ønsket samfunnsutvikling i kommunen.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

4,5 l

****

4,1 l

Brukermedvirkning *

4,2 l

****

Brukernes opplevelse av etisk standard *

4,7 l

****

5,4 % l

7,2 % l

4,4 % l

****

79 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår på brukertilfredshet for 2013 er kun for Plan- og bygningstjenesten - byggesak. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012 Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Nøkkeltall tjenester 2011

2012

2013

1 687

1 321

1 366

Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen

104

106

Sum klagesaker

148

152

171

Antall delesaker behandlet

100

123

Antall seksjoneringssaker behandlet

Antall adresseringssaker

360

332

598

Plansaker i plan- og miljøutvalget Planer sluttbehandlet i planutvalget Planer sluttbehandlet i kommunestyret Saker behandlet administrativt Antall byggesaker behandlet Klagebehandling Klage trukket/avvist/søknad endret Vedtak omgjort administrativt Vedtak omgjort av planutvalget

Dele- og seksjoneringssaker

Antall oppmålingssaker (utstedelse av målebrev)

ÅRSRAPPORT 2013

Måling av badevannskvalitet. Foto: Truls Reinskou

Resultater Programområdemål God styring av arealbruken gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.

Mye av kapasiteten i 2013 var knyttet til arealstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel og til påfølgende revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for Sandviksvassdraget ble vedtatt av kommunestyret 30. januar 2013. I samarbeid med Oslo kommune ble endelig kommunedelplan for Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget ferdig til politisk sluttbehandling. Kommunedelplanen for Tanumplatået/Hornimarka er ført frem til høring. Når ny E16 Kjørbo-Wøyen er ferdig 2018/19 kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Rådmannen har i samarbeid med grunneierne igangsatt arbeid med områdeplan. Første fase med idékonkurranse om utforming (Europan) ble gjennomført 2013 og skal følges opp i 2014 med konkret planarbeid med sikte på vedtak av nye planer i 2015. Områderegulering for Sandvika øst forelå like før jul 2013 og er gjenstand for høring våren 2014. Områderegulering for Høvik-senter og for Fossum er igangsatt og planprogram utarbeidet. I april forelå forslag til kommunedelplan for E18. Det ble gjennomført et omfattende høringsopplegg, og ved utløp av høringsfristen høsten 2013 var det kommet inn 133 høringsuttalelser. Sluttbehandling av planen vil skje i juni 2014. Reguleringsplan for den nordligste parsellen av E16, fra Bjørum til Hole gren-

ÅRSRAPPORT 2013

se, ble vedtatt. Det er nå reguleringsplaner for ny trasé for E16 gjennom hele Bærum. To parseller for gangog sykkelvei langs Griniveien ble vedtatt, fra Oslo grense til Eiksveien og fra Nordveien til Hosletoppen. Gang- og sykkelvei her er høyt prioritert i sykkelstrategien for Bærum. Det mangler nå bare regulering for gangog sykkeltrasé for den vestligste parsellen langs Griniveien. Kommunen har hatt et omfattende arbeid med å forberede forslag til reguleringsplan for Fornebubanen. Planforslag forventes å foreligge fra Akershus fylkeskommune i april 2014. Plan- og bygningstjenesten behandler løpende cirka en 30–40 reguleringsforslag, de fleste privat initiert. I 2013 ble en omfattende områderegulering for Det Norske Veritas’ område på Høvik vedtatt. Effektiv byggesaksbehandling

Handlingsprogrammet setter mål for effektivisering av byggesaksbehandlingen gjennom LEAN-metodikk. Som et ledd i kontinuerlig forbedring prøver Byggesak ut team som arbeidsform, for å øke kvaliteten for brukerne gjennom redusert variasjon og større forutsigbarhet. Målet er å behandle byggesaker med lovfestet maksimal behandlingstid på 7 uker, det vil si 5 uker bedre enn lovens frist på 12 uker. Byggesakseneheten er godt i gang med å nærme seg dette målet, samtidig som det jobbes med å redusere saksbehandlingstiden for alle typer byggesaker. Bygge mer grønt – tilrettelegge for turveier og parker

Arbeidet med å tilrettelegge for grøntarealer og tur-

veier pågår kontinuerlig. Ny turvei ved Dønski ble åpnet 9. oktober. I samarbeid med Oslo kommune er flere turveistrekninger langs Lysakerelva blitt oppgradert. Turveioppgraderingen mellom Bærumsveien og Kirkeveien er avsluttet. Turveien har fått god drenering og lys. Utbyggingsavtalen mellom Kjørbo Vest og kommunen beskriver at det skal lages gangbro over Jongsåsveien og adkomst til Jongsåsen. Midlertidig gangbro over Jongsåsveien er utredet. Det er etablert turvei fra Sandvika til Jong.

Andre resultater Sandvika byutvikling

Forslag til områderegulering for Sandvika øst ble fremmet sent i 2013 i tråd med kommunedelplanen for Sandvika og ut fra innspill som kom fra arkitektmiljøene i parallelloppdraget for samme område. Sentrale grunneiere har kommet med ideer for utvikling av sine eiendommer. I 2013 ble scenen i byparken ferdig og formelt åpnet i juni ved 10-årsmarkingen av Sandvika by. Utbedringer langs elvebredden (gjeste- og promenadebrygge) ble videreført fra elvemøtet til Løkkehaven, og det planlegges en forbedring av strekningen langs Rådhuset. Toalettanlegg og kaianlegg rundt Rigmorbrygga er nå tilgjengelig for funksjonshemmede. Utfylling av Kadettangen forberedes, og planlegging av fremtidig utforming skal gjennomføres som et konsulentoppdrag. Prøveprosjektet med kjøring i Rådmann Halmrasts vei ble iverksatt og vil bli evaluert våren 2014. Arbeidet med en forbedring av kollektiv(buss)-terminalen pågår. Det er igangsatt prosjektering av en ombygging av Willy Greiners vei for å få en egen plass for drosjene mot «Fisketorget». Fornebu

Kommunedelplan 2 for Fornebu legger til rette for cirka 15 000 arbeidsplasser og 6 500 boliger på Fornebu. Høsten 2013 er det bygget eller igangsatt cirka 1 200–1 300 boliger på Fornebu. Det forventes en utbyggingstakt fremover på mellom 250 og 350 boliger i året på Fornebu. Rådmannen arbeider med en gjennomgang av utviklingsrammene for Fornebu, blant annet ut fra kommunestyrets ønske om en utredning om konsekvenser for høyere utnytting på Fornebu. Fornebu mangler en kapasitetssterk kollektivløsning. Ruter AS har utredet en metroløsning Majorstua – Skøyen – Lysaker – Fornebu. Forslag til reguleringsarbeidet for banetraseen i Bærum vil bli fremmet for høring tidlig i 2014. Finansiering er ikke klar, men forutsettes å være en deling mellom staten, Oslopakke 3 og grunneierbidrag. Framtidens byer

Bærum kommune er aktiv deltaker i Framtidens byer. De viktigste resultatene er omtalt i miljøkapitlet.

SmartCity Bærum

SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. SmartCity Bærum er i god drift og ledes nå som en forening med en daglig leder. FutureBuilt

Bærum kommune ble partner i FutureBuilt-programmet fra juni 2012. Fra 2013 er også Asker kommune med. FutureBuilt er et tiårig (2010–2020) program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter – både byområder og enkeltbygg – med lavest mulig klimagassutslipp, som samtidig bidrar til et godt bymiljø. FutureBuilt er en del av regjeringens miljøprogram Framtidens Byer. Bærum og Sandvika var vertskap for den årlige FutureBuiltkonferansen som var meget godt besøkt. I mars 2013 ble Powerhouse Kjørbotangen det første FutureBuiltprosjektet i Bærum. Innholdet i Powerhouse er å rehabilitere de eldre kontorbyggene fra 1970-tallet på Kjørbotangen i Sandvika slik at de samlet produserer mer energi enn de forbruker, noe som skjer gjennom helhetlig arkitektur og nye teknologiløsninger. Vannregionarbeidet i vannområde Indre Oslofjord Vest

Bærum kommune er vertskommune for felles vannforvaltning for kommunene som har nedslagsfelt for vann som renner til Indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. Vannforvaltningen er organisert som et tidsbegrenset prosjekt. Prosjektområdet Bærum deltar i og er vertskommune for, heter vannområde Indre Oslofjord vest. Vannområdet er i større sammenheng en del av vannregion Glomma, og målet er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021. For å oppnå dette utarbeides tiltaksprogram og forvaltningsplan for vannområdet og vannregionen innen 31. desember 2015. Forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram skal etter hvert overtas av kommunene og rulleres hvert sjette år. Planjuridisk

I 2013 behandlet planjuridisk enhet 171 klagesaker, i det alt vesentlige knyttet til byggesaker. Det er en økning på cirka 30 saker fra 2012. Av disse ble 106 saker sendt videre til fylkesmannen. Resten ble behandlet internt i kommunen eller av planutvalget. Av planene fylkesmannen behandlet, ble 27 prosent av klagene tatt til følge, en økning fra 19,7 prosent i 2012. Geodata I løpet av de siste 3 årene er kartgrunnlaget blitt fotogrammetrisk nykonstruert. Det vanlige er å ajourføre det eksisterende grunnlaget, men for å fange opp feil og svakheter som kan ha samlet seg opp gjennom mange år, har vi valgt å etablere et helt nytt kart-

ÅRSRAPPORT 2013

grunnlag. I 2013 ble denne jobben fullført, og ved utgangen av 2013 er hele kartgrunnlaget «nytt». Høydereferansene i kommunens kartdata er i 2013 endret fra tidligere lokal høyde til den nasjonale standarden NN2000. Forskjellen mellom gammel og ny høyde er cirka 36 cm. Den største utfordringen ved overgangen har vært å informere brukerne internt og eksternt, slik at det ikke skulle oppstå problemer med blanding av gamle og nye høyder innenfor samme prosjekt. Så langt ser dette ut til å ha gått bra. Antallet seksjonerings- og adresseringssaker har økt noe i forhold til 2012. Mengden oppmålingssaker har økt med 80 prosent. Dette skyldes at utearealet i økende omfang seksjoneres sammen med boligseksjonen, noe som i hvert tilfelle medfører en oppmålingssak. Park og friluftsliv

Kommunen drifter totalt i overkant av 730 anlegg tilsvarende et areal på cirka 7 900 daa. 90 store blomsterkar er fordelt på blomsterkar i Sandvika (70), på Bekkestua (12) og Stabekk sentrum (8). Det er driftet 155 km turveier, 1 751 daa gressareal, 84 daa med busker, 2 140 parktrær og 1 670 m2 staudebed, herunder Rønne park i Sandvika. Det er plassert farverike benker i ulike byrom. Elvepromenaden/gjestebryggen er overtatt for vedlikehold etter en tre års garantivedlikeholds-periode, ett anlegg som har vist seg å bli mye brukt hele året. Rønne park er blitt en populær staudepark midt i Sandvika sentrum som kommunen får mange positive tilbakemeldinger på. Turveier

Det ferdigstilt flere nye turveistrekninger. Ny turvei ved Dønski ble ferdigstilt høsten 2013. I samarbeid med Oslo kommune er flere turveistrekninger langs Lysakerelva oppgradert, og det er satt opp flere informasjonsskilt. Fase 2 av oppgraderingen av Bergersletta er ferdigstilt med nye sitteplasser, trær, aktivitetsflater, turveier og staudebed. Det bygget ny mur ved kyststien ved Henie Onstad der den gamle muren var i ferd med å falle ut i sjøen. Flere mindre turveier fikk påkjørt grus / nytt toppdekke i løpet av året. Utbyggingsavtalen mellom Kjørbo Vest og kommunen beskriver at det skal lages gangbro over Jongsåsveien og adkomst til Jongsåsen. Midlertidig gangbro over Jongsåsveien er utredet, og det er etablert tursti til Jongsåsen. Lekeplasser

Årlig gjennomføres kontroll av lekeplassene og lekeutstyr på 10 lekeplasser som ikke har gjeldende sikkerhetskrav er skiftet ut. Blant annet er nytt huskestativ kjøpt inn på lekeplassene i Dalsveien og i Nyveien. Av de større rehabiliteringene er fallunderlag og lekeutstyr skiftet ut på lekeplassen på Capralhaugen.

ÅRSRAPPORT 2013

Landbruk

Av Bærums landareal på i alt 188 400 dekar er 107 500 dekar produktiv skog og 16 400 dekar jordbruksareal. Jordbruksarealet brukes i hovedsak til korn og gressproduksjon. Det er cirka 220 jord- og skogeiendommer og 38 aktive jordbrukere, hvorav 24 brukere som driver med husdyrproduksjon. Som bygdeutviklingsmidler i form av etablererstipend og investeringslån er det gitt lån til oppussing av en driftsbygning på ett bruk i Lommedalen. Skogbruksplanene for Asker og Bærum er under arbeid. Fotografering og kartlegging er gjennomført, samt nøkkelbiotoper og naturtyperegistering. Planene for den enkelte skogeiendommene vil være ferdig våren 2014. Avvirkningen i skogene i Asker og Bærum har vært litt lavere sammenlignet med i fjor, mens planteaktiviteten de siste par årene har vært økende. Kommuneskogen i Bærum har hatt god aktivitet, med høy avvirkning, planting og ungskogpleie. Dagsturhyttene

Dagsturhyttene har hatt i overkant av 500 åpningsdager, med et gjennomsnittlig besøkstall på om lag 200 gjester per åpningsdag. I prosjekt Nedre Gupu ble dammen i aktivitetsområdet etablert, og bruken av området er økende. Det er inngått avtale om ettersyn og bruk med DNT Bærum Turlag. Dagsturhyttene er et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet i marka, og med det god folkehelse. Kulturminnevern

Til sammen er det registrert 3 000 bygninger fra perioden 1920-40, hvor det i 2013 ble registrert 990 hus. Til sammenligning er det 4 000 SEFRAK-registrerte kulturminner i Bærum. Materialet fra registreringen er lagt inn på temakartet for kulturvern, som siden skal lenkes til Bærumskart og vurderes som en del av kulturminnedatabasen. Det er behandlet 180 byggesaker som berører kulturminnevernet, laget uttalelser i reguleringssaker som Hamang/Industriveien, Sandvika, Fossum, Høvik, Gamle Drammensvei, samt gitt innspill til overordnede planer. Innbyggere gis rådgivning i restaurerings- og kulturvernspørsmål. For formidling av vår nære historie til publikum er det etter søknad tildelt midler til kulturvernformål til museer og frivillige organisasjoner, prosjekter og lokalhistoriske utgivelser. I forbindelse med Sandvika bys 10-års jubileum ble det skrevet om et kulturminne fra Sandvika i hvert av årets 12 måneder som ble presentert i Bæringen og på kommunens nettsider. Det er i samme anledning gjennomført kulturhistoriske vandringer i Sandvika for et stort publikum. Arkitekturpris

Bærum kommunes arkitekturpris 2013 gikk til Nansenparken og landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim AS.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

171,3

181,4

2,9

184,4

195,0

-10,6

-5,7

herav lønn

100,9

110,8

0,0

110,8

111,8

-1,0

-0,9

70,4

70,6

2,9

73,5

83,1

-9,6

-13,0

andre utgifter Driftsinntekter

95,7

95,6

0,0

95,6

109,4

13,7

14,4

Netto driftsutgifter

75,7

85,8

2,9

88,7

85,6

3,2

3,6

Programområdet hadde et mindreforbruk på 3,2 millioner kroner. Korrigert for avsetning til ubundet fond på 0,2 mill. og bruk og avsetning til bundet fond på 0,8 mill. har området et mindreforbruk på 2,2 mill. Mindreforbruket skyldes merinntekt knyttet til høyere inntekter enn budsjettert fra kart og oppmåling og fra plansaksbehandling. I tillegg skyldes mindreforbruket ledige stillinger knyttet til oppfølging

av næringsbygg og merinntekter knyttet til utleie av lokaler. I henhold til selvkostberegninger hadde Byggesak i 2013 et regnskapsmessig driftsunderskudd på 1,6 mill. Driftsunderskuddet dekkes av bundet selvkostfond for Byggesak. Per 31. desember 2013 har Byggesak et positivt fond på 0,4 mill.

Utviklingstrekk 2009–2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

250

200

150

100

140

2009

2010

2011

Brutto driftsutgifter

Det er kun små endinger i netto driftsutgifter i perioden 2009 til 2013. Fra 2009 til 2010 skjedde en organisatorisk endring ved at personell og ansvar knyttet til BK-bedrift ble overført til Natur og idrett. Dette påvirker brutto driftsutgifter. I perioden 2011 til 2013 øker brutto driftsutgifter mer enn netto driftsutgifter. Økningen i brutto driftsutgifter er knyttet til endret regnskapsføring av lønnsutgifter knyttet til Dokumentsenteret som er en KOSTRA-tilpasning mellom programområder.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 87,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 53,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 35,5 mill. Årets samlede inntekter utgjør 1,8 mill, hvorav alle følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 53,7 mill.

2012

2013

Netto driftsutgifter

By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling

Gjennomførte prosjekter er beskrevet foran. By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling har et mindreforbruk på 31,9 mill. av tilgjengelige midler på 52,6 mill. Netto forbruk på 20,7 mill. inkludert årets inntekt er 1,3 mill. Brambanikvartalet

Rådhuskroa er oppgradert til restaurantdrift i tilknytning til uteservering i BAK-gården. Totalt er det brukt 3,4 mill. i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 2,5 mill. Årets mindreforbruk skal benyttes til videre tiltak for utvikling av Brambanikvartalet. Turveier

Samlet forbruk utgjør 2,2 mill. Midlene er benyttet til flere turveier nevnt foran. Årets mindreforbruk utgjør 7,1 mill. Mindreforbruket er avsatt til turveibro over

ÅRSRAPPORT 2013

Fylkesmannbesøk i Griniveien. Fra venstre fylkesmann i Oslo og Akershus Valgerd Svarstad Haugland, varaordfører Ole Kristian Udnes og plansjef Arthur Wøhni i Bærum kommune. Foto: Ingvild A. Eriksen.

Griniveien ved Nordveien, samt utestående til Oslo kommune i forbindelse med fellesprosjektet for å oppgradere turveier med mere langs Lysakerelva. Kyststi ved Solvik båtforening

Totalt er 1,0 mill. bevilget til kyststi ved Solvik båtforening. I løpet av 2013 er det brukt 0,3 mill. til planlegging. Bærum kommune har mottatt 0,5 mill. fra Solvik båtforening som følger prosjektet, og årets netto mindreforbruk utgjør 1,2 mill. Innløsning friområder

Årets ramme til investering er 6,4 mill., hvorav overførte midler utgjør 5,4 mill. Nye avtaler om turveier/ arealer er tinglyst, og i Slalomveien og ved Borgenhaug er det startet en prosess. Årets mindreforbruk utgjør 6,2 mill. Det jobbes med flere større prosjekter som kommer til gjennomføring.

Rehabilitering av vassdrag

Langs Sandvikselva er en erosjonssikring fra 1991 reparert. I tillegg er et flomløp rehabilitert og kantsonen i området er revegetert. Totalt er det brukt 1,4 mill. i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 0,2 mill. Lysarmaturer for turvei

Totalt er 4,5 mill. bevilget til utskifting av lysarmaturer. Midlene omfatter både lysarmaturer på idrettsanlegg og turveier. I 2013 har idrettsanlegg og lysløyper vært prioritert. Utskifting av lysarmaturer på turveier gjøres i 2014. I 2013 er 0,6 mill. av årets ramme på 0,9 mill .brukt. Utskifting av lysarmaturer fortsetter som planlagt i 2014. Lagerhall til parkrode på Rud

Nyetablert rodestasjon for parkdrift på Rud betjener vestre Bærum, og har vært i drift fra desember. Totalt er det brukt 5,2 mill. i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 0,3 mill.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger

190

205

239

179

Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger

180

139

216

259

Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger

Brutto driftsutg. til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb

1 081

810

1 115

842

877

749

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging

642

420

864

539

412

424

238 875

287 500

258 060

29 400

30 000

21 598

26 180

21 019

18 393

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 1) 2)

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

100

ÅRSRAPPORT 2013

Brann- og ulykkesvern Brann- og ulykkevern skal sikre brannberedskapen og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen interkommunale selskap (IKS), forkortet til ABBV.

Målekart – resultat

Asker og Bærum brannvesen er et interkommunalt selskap (IKS) og bruker ikke målekartene Bærum kommune benytter for sin virksomhet.

Nøkkeltall tjenester 2011

2012

2013

Reelle bygningsbranner i Bærum

Antall omkomne i brann i Bærum

102

3 656

3 224

3 710

887

1 161

1 231

Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum

255

354

346

Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)

446

520

512

15 869 1)

18 025

17 627

7 282

8 860

7 732

Brannberedskap

Reelle trafikkulykker i Bærum Antall omkomne i trafikkulykker i Bærum Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum - herav falsk eller unødig brannalarm Brannforebyggende virksomhet

Antall feide piper / besøkte pipeløp i Bærum Antall tilsyn i boliger i Bærum 1)

Det ble i 2011 gjort endringer i hvordan feiing registreres i det kommunaltekniske registeret. Tallene for 2011 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra året før og viser ikke nødvendigvis en aktivitetsnedgang.

Resultater

Andre resultater

Programområdemål Opprettholde et godt brann- og redningsvesen

Midlertidig brannstasjon på Fornebu ble tatt i bruk 1. september. Nyansatte brannmannskaper ble sommeren 2013 brukt til forsterkning av de eksisterende vaktlagene, samt til sommerferieavviklingen, fram til åpningen 1. september. Levering av ny mannskapsbil til Fornebu og ny lift er utsatt til 2014.

Ingen omkom i boligbranner i Asker og Bærum i 2013, men en syklist og en motorsyklist omkom i trafikkulykker i Asker. ABBV hadde ingen store branner i 2013. Til sammen var det 31 bygningsbranner i Bærum. De samlede brannskadene for Asker og Bærum anslås til cirka 85 millioner kroner i 2013. Prosjektet Trygg Hjemme er etablert som et fast samarbeid mellom Asker kommune, Bærum kommune og brannvesenet for å trygge personer som er i risikogruppene for å dø i brann.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

80,2 0,0

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

80,2

0,0

80,2

73,7

6,4

8,0

0,0

80,2

0,0

80,2

73,7

6,4

8,0

6,7

0,0

6,7

0,0

73,4

0,0

73,4

67,1

6,4

8,7

ÅRSRAPPORT 2013

101

Tom Evensen, brannmann i Asker og Bærum brannvesen. Foto: Synne Storvik

Programområdet hadde et mindreforbruk på 6,4 millioner kroner. Korrigert for bruk av bundet fond knyttet til feiing er mindreforbruket på 5,9 mill. Mindreforbruket er knyttet til brannberedskap, og skyldes lavere overføringer til Asker og Bærum brannvesen i 2013. Lavere overføringer skyldes utsatt leve-

ring av ny brannbil og utsatt innkjøp av annet utstyr. Feiing hadde et driftsunderskudd på 0,6 mill. Driftsunderskuddet dekkes av bundet selvkostfond. Per 31. desember 2013 har feiing et selvkostfond på 1,3 mill.

Utviklingstrekk 2009–2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

2009

2010

2011

Brutto driftsutgifter

I 2010 ble det inngått ny avtale for feiing, og gebyrene og gebyrinntektene økte. Utgiftene knyttet til ny avtale for feiing viste seg å være lavere enn forventet. Dette førte til et regnskapsmessig overskudd i 2010. Gebyrene ble derfor redusert i 2011. Økningen fra 2010 til 2013 er knyttet til økt tilskudd til Asker og Bærum Brannvesen (ABBV) og er knyttet til økte driftsrammer.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 8,5 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 0,5 mill. Samlet forbruk utgjør 6,7 mill, og gir samlede gjenværende prosjektmidler på 1,8 mill. 102

ÅRSRAPPORT 2013

2012

2013

Netto driftsutgifter

Midlertidige lokaler på Fornebu brannstasjon

Midlertidige lokaler på Fornebu brannstasjon for nytt brannlag ble ferdigstilt høsten 2013. Lokalene skal fungere som operativ brannstasjon til ny brannstasjon antas ferdig i 2017. Det er brukt 6,6 mill. i 2013. Fornebu brannstasjon

Bærum kommune får ikke tilgang til tomt på Fornebu før desember 2015. Arbeidet med konkurransegrunnlag for ny brannstasjon på Fornebu er derfor kun i startfasen. I løpet av 2014 vil rådmannen legge frem ny sak om hovedprinsipper og føringer til politisk behandling. Konkurranse gjennomføres trolig høsten 2014, og bygget ventes ferdig i 2017.

Samferdsel Samferdsel har ansvar for parkering, trafikksikkerhet, framkommelighet, drift, vedlikehold og forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt.

• Håndheve parkeringsforskriftene • Være kommunens vei- og trafikkfagetat for reguleringsplaner og byggesaker

Dette omfatter blant annet å: • Drive og vedlikeholde kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg • Gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak

Vedlikeholdsetterslep er en utfordring. Med unntak av dette er resultatene i samsvar med mål og forventninger.

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester. Målekart - resultat Sykefravær *

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 % l

6,0 % l

***

76 l

***

Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

* Sykefravær 2013 baserer seg på summen av korrtids- og langtidsfravær registrert i LØP. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. ** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. *** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Nøkkeltall tjenester 2011

2012

2013

Kommentarer

Båtanløp – bulk (antall båter)

17 900 tonn

Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter)

Fysiske trafikksikkerhetstiltak

59,1 %

99,5 %

88,1 %

Planlegging/prosjektering

40,9 %

0,2 %

11,9 %

Økt på grunn av flere forprosjekter i egen regi i 2013.

Havn og havnedistrikt

Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet

Kollektiv, beløp i hele kroner Kollektivtiltak – fylkesveier og riksveier

1 372 000

100 % tilskudd

81 661

87 000

18 000

0 % tilskudd

795 000

526 000

683 000

75 % tilskudd

100 %

50 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

90 %

95 %

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

67 %

88 %

75 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

Antall brøyterunder hovedveier

Gj.sn. siste 5 år 2) = 30

Antall brøyterunder boliggater

Gj.sn. siste 5 år 2) = 17

Antall strørunder

Gj.sn. siste 5 år 2) = 16

Antall saltrunder

101

Gj.sn. siste 5 år 2) = 91

6,5

12,2

13,0

Kollektivtiltak – kommunalveier1) Kollektivtiltak – universell utforming Sommervedlikehold Kantklipping, antall prosent utført Kvisting Sentrumsvedlikehold Sluktømming Vårfeiing Vintervedlikehold

Veidekkefornyelse Reasfaltering, antall kilometer vei 1)

På grunn av manglende ressurser ble det i 2013 ikke utført rene kollektivtiltak på kommunale veier, kun universell-utforming-tiltak knyttet til bussholdeplasser Grunnlaget er gjennomsnitt av de siste fem år.

ÅRSRAPPORT 2013

103

E18 i rushen. Foto: Vigdis Bjørkøy

Resultater Programområdemål Opprettholde standarden på det kommunale veinettet

Det er et mål å videreutvikle kompetanse, rutiner og anskaffelser for å nå fastsatte mål for vedlikeholdsstandard på de kommunale veiene, innenfor vedtatte rammer. Arbeidet med en revidert drifts- og vedlikeholdsstandard er startet med sikte på politisk behandling i 2014. Som ledd i oppfølgning av forvaltningsrevisjonen i 2013 av vedlikehold av kommunale veier, arbeides det med nye løsninger for håndtering av innmeldte feil på veinettet, og utførelse og kontroll av tiltak. Høsten 2013 ble det igangsatt et LEAN-prosjekt for å forenkle og forbedre kjerneprosesser. Erfaringene så langt er gode, og prosjektet videreføres i 2014. Nye regler for parkeringsvirksomhet

Det skal vurderes å etablere et aksjeselskap for kommunens parkeringsvirksomhet. I 2013 la rådmannen fram en parkeringsstrategi for Bærum kommune, som ble behandlet i kommunestyret i januar 2014. Rådmannen vil legge fram sak om

104

ÅRSRAPPORT 2013

delstrategi for innfartsparkering i løpet av 2014, samt egen sak om etablering av parkeringsvirksomheten som aksjeselskap.

Andre resultater Vedlikehold

Veidekket på kommunale veier holder en god standard, og løpende, mindre vedlikehold utføres i egen regi. Det var få klager på hull i veien. Aktivitetsnivået på reasfaltering av veier med tilhørende oppgradering av fortau og drenering har vært høyt i 2013 på grunn av prosjekt som er gjennomført i samarbeid med Vann og avløp. Vinterdriften gjennomføres i hovedsak i henhold til standarden. Gatevarme, snørydding av trappeanlegg og brøyting av veier med små vedlikeholdsarealer er kostbart. Målet for vedlikeholdsstandarden på kvisting, sentrumsvedlikehold og vårfeiing er oppnådd. Målet er ikke nådd på kantklipping. Det er gjennomført en kantklipping i henhold til et mål på 2 klippinger. Dette begrunnes med bedre oppfølgning på gjennomførte kantklippinger. Renhold av sentrumsområdene holder et høyt nivå. Det ble i 2013 tømt om lag 3 200 sluk. Etter kon-

traktsinngåelse i 2010 er det totalt tømt om lag 6 200 sluk, og etterslepet på tømming av sluk er redusert. Målet om å tømme 500 særskilte problemsluk hvert år er ikke nådd, om lag halvparten gjenstår. Ved behandlingen av handlingsprogram 2013–2016 vedtok kommunestyret å øke driftsbudsjettet med 0,1 mill. til forsterket vedlikehold av gangog sykkelveier. Våren 2013 ble det gjennomført ekstra feiing av deler av de kommunale gangog sykkelveiene.

Parkering

I Økonomimelding I ble det bevilget 4,0 mill. til opparbeiding av om lag 120 parkeringsplasser i Lomviveien. Parkeringsplassene åpnes etter planen i 2014. Planlagt leie av parkeringsplasser i Skattens hus i Sandvika ble ikke gjennomført på grunn av leiebetingelsene. Forhandlingene vil eventuelt bli gjenopptatt i 2014.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

85,7

94,3

0,0

94,3

101,2

-6,9

-7,3

22,1

23,7

0,0

23,7

23,1

0,6

2,6

63,6

70,6

0,0

70,6

78,1

-7,5

-10,6

Driftsinntekter

31,5

38,0

0,0

38,0

44,3

6,3

16,5

Netto driftsutgifter

54,2

56,3

0,0

56,3

56,9

-0,6

-1,1

andre utgifter

Programområdet har et samlet merforbruk på 0,6 millioner kroner. Veidrift og vedlikehold har hatt merforbruk knyttet til vinterdrift. Det har også vært merforbruk knyttet til feiing og renhold i sentrum. Deler av merforbruket er dekket av merinntekt knyttet til

refusjoner, gravetillatelser og økt inntekt for tømming av søppel i sentrumsområdene. Parkering har i 2013 et mindreforbruk som skyldes at stillinger sto ledig og merinntekter knyttet til avgiftsparkeringen.

Utviklingstrekk 2009–2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

120 100 80

60 40 20 0

2009

2010

2011 Brutto driftsutgifter

Det er kun små endringer i netto driftsutgifter i perioden 2009 til 2013. Brutto driftsutgifter er redusert fra 2009 til 2010, men har økt fra 2010 til 2013. Sees perioden under ett, er brutto driftsutgifter redusert. Reduksjonen skyldes lavere utgifter knyttet til drift og vedlikehold og til energikostnader (strøm). Utgifter knyttet til momskompensasjon var stabil i perioden 2009 til 2012, men er økt fra 2012 til 2013. Økninger fra 2012 til 2013 er knyttet til at reglene for momskompensasjon for drift og vedlikehold av kommunale veier ble endret fra og med 2013.

2012

2013

Netto driftsutgifter

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 91,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 40,7 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 63,2 mill. Årets samlede inntekter utgjør 6,0 mill., hvorav 4,7 mill. følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 33,4 mill. Av de gjenværende midlene er 10,0 mill. bundne midler knyttet til frikjøp av parkeringsplasser, og 8,0 mill. er avsatte midler til innfartsparkering i Sandvika.

ÅRSRAPPORT 2013

105

Veiforsterking

Årets ramme til investering var 6,9 mill, og det er utført veidekkefornyelse for 12,6 mill. Merforbruket skyldes behov for full masseutskiftning og ny drenering ved flere av veiene som skulle utbedres. Årets aktivitetsnivå var også generelt høyt på grunn av samarbeidsprosjekt med vann og avløp. Lysarmatur - energieffektivisering Årets ramme til investering var på 8,0 mill. Samlet forbruk i 2013 utgjør 1,5 mill. Utskifting av LED-lys er forsinket, men utskiftingsprogrammet videreføres i 2014. Universell utforming

Statens vegvesen finansierer 75 prosent av prosjektkostnaden og Bærum kommune har en egenandel på 25 prosent. I 2013 ble holdeplassen i Helsetveien, retning Bærums Verk, og holdeplassen ved Hosle senter rustet opp i henhold til krav om universell utforming. Totalt er 2,7 mill. benyttet i 2013, hvorav 1,5 mill. er inntekter fra Statens vegvesen. Kollektivtrafikk

Det ble i 2013 brukt i underkant av 0,4 mill. til kollektivtiltak. Prosjektering av ny snurundell for buss i Lommedalen ble startet i 2013. Dette arbeidet videreføres i 2014. Trafikksikkerhetstiltak

Årets ramme til investering var 17,5 mill. Totalt er det brukt 21,3 mill, hvorav 2,9 mill. er tilskudd. Nytt kryss i Gamle Ringeriksvei ved Øverland gård ble fullført i 2013. I Skollerudveien og Hosleveien ble nytt fortau ferdig. Forprosjekter for fortau i Tanumveien, Evjebakken og Høvik skolevei er startet. Det har blitt utarbeidet en kvalitetssikringsrapport av alle gangfelt på kommunale veier.

I tillegg kommer følgende mindre tiltak: - Veilys nær skoler - Diverse nye fortau - Om lag 30 nye fartshumper - Nye og reperasjon av eksisterende bommer ved gangog sykkelveier - Nye og reperasjon av eksisterende rekkverk Opprusting bruer

Årets ramme til investering var 13,2 mill. Totalt er det brukt 12,5 mill. til Rådhusbroa, Valler bro og ny bru over jernbanen i Marstranderveien. Prosjektering av ny bru over jernbanen i Marstranderveien ble startet i 2013, og forventes ferdig i 2014. Ny Valler bru over Kolsåsbanen ble åpnet i 2013. Gangtunnel Blommenholm

Total ramme til ny gangtunnel er 16,0 mill. Tunnelen ble startet i 2013, og er forventet ferdig våren 2014. I 2013 er 10,0 mill. av midlene benyttet, og årets mindreforbruk er 5,0 mill. Parkeringsanlegg

Årets ramme til investering var 7,5 mill., hvorav 4 mill. til 120 parkeringsplass i Lomviveien ved Storøya, 1,5 mill. til utbedring av mangler i Sandvika P-hus og 2,0 mill. til ulike parkeringsanlegg. Det er ikke brukt midler i 2013. Både generell opprusting av parkeringsanlegg, reparasjonsarbeidene i Sandvika Phus og arbeid med parkeringsplass i Lomviveien er forsinket og arbeidene vil i hovedsak bli utført i 2014. Parkeringsatomater

Årets ramme til investering var 1,4 mill. I 2013 er det kjøpt parkeringsautomater for 2,0 mill.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2013

Asker 2012

Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt

659

629

646

731

466

648

Brutto driftsutgifter i kr per innbygger for kommunale veier

880

860

831

929

1113

962

207 523

205 544

178 082

200 018

270 937

149 054

Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA. Foreløpige tall per 17. mars 2014

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per 10 000 innb. 1) 2)

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

106

ÅRSRAPPORT 2013

Renovasjon og avfall

Sortering av farlig avfall på Isi gjenvinningsstasjon. Foto: Synne Storvik

Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av alt husholdnings-avfall i Bærum. Det er henteordning for restavfall, for papp/ papir/drikkekartonger og for plastemballasje. I tillegg er det returpunkter for glass- og metallemballasje på 45 steder i kommunen. All innsamling er satt ut til eksterne aktører, mens rydding av returpunkter hånd-

teres av kommunens ansatte. Det er egne returpunkter for farlig avfall på noen bensinstasjoner i Bærum. På Isi avfallsanlegg kan husholdninger og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen. Anlegget tar i mot hageavfall, avfall etter oppussing, ulike møbler med mer.

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester Målekart - resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 % l

6,0 % l

***

76 l

***

ÅRSRAPPORT 2013

107

Nøkkeltall tjenester

2011

2012

2013

Håndtering av avfall Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn

56 574

59 294

61 817

Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg (restavfall)

807

843

894

Husholdningsavfall, kg per innbygger

412

424

415

46 455

48 509

48 400

12,0

11,2

11,3

22 560

28 630

29 180

Total mengde husholdningsavfall, tonn

Farlig avfall Innlevert farlig avfall, kg per innbygger Innbyggere per Skvetten-stasjon

Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi avfallsanlegg, fratrukket næringsavfall. 2) Tallene i årsrapport 2012 var feil og er nå korrigert. Dette skyldes at en ny varegruppe ble registrert som næringsavfall og ikke som husholdningsavfall. 1)

Resultater

Ressursene i restavfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig

Programområdemål Isi gjenvinningsstasjon

Isi gjenvinningsstasjon skal videreutvikles til å bli en topp moderne gjennvinningsstasjon. Det skal innføres system for bedre kundeservice og kontroll. År 2013 er brukt til innkjøring av anlegget, og systemene fungerer stadig bedre. Utvidede åpningstider er gjennomført, i tillegg til vår- og høstaksjon. Innsamling av avfall

Innsamling skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig, fører til utslipp av klimagasser. Nytt anbud for innsamling er ikke gjennomført i påvente av ny renovasjonsplan. Kontrakten om innsamling utvides med ett år i tråd med opsjon i kontrakten. Kjørerutene for innsamling er justert i samarbeid med utførere. Full effekt oppnås ikke før tekniske betingelser er innført. Alle renovasjonsbiler har høyeste EU-miljøstandard, men ikke med gassdrift.

Det skal lages ny hovedplan for renovasjon. Det er i 2013 ingen vesentlig endring i ressursutnyttelse. Ny renovasjonsplan har forslag om endring av utnyttelsen. Innsamlingsordning for farlig avfall, og gode returpunkter

Det innføres en innsamlingsordning for farlig avfall, i tillegg til at antallet returpunkt beholdes eller økes. Anbud på innsamling av farlig avfall er gjennomført. Ordningen kan innføres fra våren 2014. Antallet returpunkter er utvidet med 5 punkter. I tillegg er 3 tidlige returpunkter med containere erstattet med nedgravde løsninger. Rydding av returpunkter gjennomføres i egenregi alle ukens dager.

Andre resultater Renovasjons-app

Appen var i drift i hele 2013. Den ble tatt ned ved årsskifte 2013/ 2014, og ny app Min Renovasjon er under utvikling i samarbeid med Norkart. Denne vil bli tilgjengelig for nedlastning i løpet av mars 2014.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

101,0

106,7

0,0

106,7

124,2

-17,5

-16,4

18,3

0,0

18,3

23,0

-4,7

-25,8

82,8

88,4

0,0

88,4

101,2

-12,8

-14,5

101,9

109,6

0,0

109,6

129,1

19,6

17,8

-0,9

-2,9

0,0

-2,9

-5,0

2,1

-71,2

Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 5,0 millioner kroner. Dette er 2,1 mill. bedre enn budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,8 mill. til ubundet disposi-

108

ÅRSRAPPORT 2013

sjonsfond. Resten avsettes til bundet selvkostfond for renovasjon. Per 31. desember 2013 har renovasjon et negativt fond på 2,0 mill. Merforbruk på lønn skyldes høyere utgifter til ek-

strahjelp, vikarer og overtid. Merforbruk på andre driftsutgifter skyldes høyere utgifter i forbindelse med innsamling og sluttbehandling av husholdningsavfall, samt innleie av konsulenter. Merinntekten er knyttet til høyere årsgebyr og tilknytningsgebyr fra Fornebu, samt høyere inntekter fra bringeordningen på Isi og salg av fraksjoner.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 104,6 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 80,6 mill. Samlet forbruk utgjør 7,7 mill, og gir samlede gjenværende prosjektmidler på 96,9 mill. Vakuumanlegg Fornebu

Vakuumanleggets ramme utgjorde 6,8 mill. i 2013, hvorav 0,3 mill. er brukt. Det medfører et mindreforbruk på 6,5 mill., som i stor grad skyldes endret utbyggingstakt på Fornebu. Avfallssentral 1 har vært i drift fra våren 2008. Avfallssentral 2 og største delen av hovedrørsystemet for sentralene ble ferdigstilt i 2009. Resterende del av hovedrørsystemet bygges ut i takt med tomteutbyggingen. Gjenbruksstasjon Isi

Resterende ramme for bygging av gjenvinningsstasjon på Isi var i 2013 på 33,8 mill. og er overført fra 2012. Samlet forbruk i 2013 til planlegging og prosjektering var på 1,8 mill. og gir et mindreforbruk på 32,0 mill. Utbedringsarbeidet på administrasjonsbygget og ombygging av vektanlegg gjenstår og vil bli utført i 2014.

Ny renovasjonsordning

Det ble bevilget 18 mill. til ny renovasjonsordning i 2009, men ordningen ble ikke vedtatt. Beløpet er overført i påvente av ny renovasjonsordning. Diverse prosjekter renovasjon

Årets ramme var 26,0 mill., hvorav 22,0 mill. er overført fra 2012. Samlet forbruk utgjør 5,6 mill., og er benyttet til omlastestasjon ved Isi og til sigevann for nedlagte fyllinger. Av gjenværende midler på 20,4 mill. er 14,2 mill .ubenyttede midler i erstatning fra Statens vegvesen. Endringer i reguleringsplanen for Isi og bygging av ny E16 har gitt denne erstatningen. Midlene skal brukes til å erstatte anlegg som måtte fjernes eller utvides. De resterende 6,2 mill. er ubrukte kommunale midler. Sigevannanlegg

Årets ramme var 20,0 millioner kroner. I 2013 er det bygget to avskjærende ledninger, en på Øverland og en på Isi med drenering i overkant av vanninnsig ved antatte forurensede områder. Effekten vil komme etter vårflommen i 2014. I tillegg er det satt i gang et forprosjekt på Isi som omfatter full gjennomgang av vannstrømmene. Etter gjennomføring av forprosjektet skal det tas stilling til nødvendige tiltak for rensing. Det er for 2013 regnskapsført mindre utgifter fordi hovedprosjektet vil bli utført i 2014.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

Finansiell dekningsgrad - avfall

101

104

108

103

101

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune)

846

848

838

801

2 200

2 300

2 815

2 389

2 265

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1)

Bærum 2012

ÅRSRAPPORT 2013

109

Vann og avløp

Aldrin Milvang og Alf Åseng avduker ny rørinpeksjonsbil. Foto: Synne Storvik

Formålet er å dekke behovet for vann- og avløpstjenester. Dette innebærer sikker levering av en tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg

oppsamling, transport og rensing av avløpsvann. Resultatene er i hovedsak i samsvar med mål og forventninger.

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester.’ Målekart - resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 % l

6,0 % l

***

76 l

***

Nøkkeltall tjenester

Enhet

2011

2012

2013

mill m3

14,4

13,3

13,2

timer

27 816

18 139

12 958

Vannforsyning Totalt kjøpt vannmengde Innbyggertimer uten vann – ikke varslet Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet

100

Lekkasjer i hovedledninger

antall

Lekkasjer i private ledninger

antall

mill m3

25,3

23,0

21,0

487

270

antall

Avløp Totalt leverte vannmengder VEAS Fosforutslipp fra lokale overløp Kloakkstopp

110

ÅRSRAPPORT 2013

Resultater Programområdemål

drikkevann. Resultatene viser at økt fokus på søking og rask utbedring av lekkasjer, samt fornying av ledningsnettet, nytter – leveringssikkerheten har økt.

Mål vannforsyning

Mål avløpshåndtering

Leveringssikkerheten av drikkevann skal økes. Det totale vannforbruket er marginalt lavere enn i 2012 og er nå på et historisk lavt nivå. Måltallene for innbyggertimer uten vann (resultat 12 958 – mål mindre enn 24 000) og spesifikt vannforbruk (resultat 317 – mål mindre enn 330) ble begge nådd. Resultatet knyttet til fornying av vannledninger er noe lavere enn målet (resultat 4,5 km – mål 5 km). Det er i løpet av året gjennomført to beredskapsøvelser knyttet til leveringssikkerheten for

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

253,6 46,7

Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal reduseres. Nøkkeltall fra Avløp viser i hovedsak at målene er nådd (reduserte vannmengder til VEAS, færre enn 30 kloakkstopper, 9,6 km avløpsledninger fornyet – mål 5 km, et større separeringsprosjekt ved Høvik stasjon under utførelse og to prosjekter under planlegging). Imidlertid ble ikke målet om redusert forurensning til Nadderudbekken nådd. Her vil arbeidet fortsette i 2014.

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

253,0

0,0

253,0

249,8

3,2

1,3

45,7

0,0

45,7

46,2

-0,4

-1,0

206,9

207,3

0,0

207,3

203,6

3,6

1,8

255,0

258,0

0,0

258,0

284,0

26,1

10,1

-1,4

-5,0

0,0

-5,0

-34,2

29,3

-588,4

Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 34,2 millioner kroner. Dette er 29,3 mill. bedre enn budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 1,3 mill. til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkostberegninger er det regnskapsmessige driftsoverskuddet på 32,9 mill., hvor Vann har et overskudd på 20,3 mill. og Avløp et overskudd på 12,6 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkostfond for henholdsvis Vann og Avløp. Per 31. desember 2013 har begge områdene positivt fond på til sammen 76,5 mill. Mindreforbruk innen andre driftsutgifter skyldes lavere kapitalkostnader (lavere kalkulatoriske avskrivninger) knyttet til Aurevanns-anlegget. Merinntekt er knyttet til høyere inntekter fra tilknytningsgebyrene på Fornebu, inntektsføring av tidligere års tapsavsetning, og inntekter knyttet til salg av varer og tjenester til andre kommuner.

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 126,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 8,4 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 97,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 2,4 mill, hvorav alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 31,2 mill. Totalt er 30 prosjekter innen fornying av vann- og avløpsnettet avsluttet i 2013. 4,5 kilometer vannledninger og 9,6 kilometer avløpsledninger er fornyet. De største enkeltprosjektene har vært Sandviksveien/Hestenga, Høvik jernbanestasjon Evje/Gjettum og UV-anlegg ved Aurevann. Fremdriften ved Høvik jernbanestasjon og planlegging av et separeringsprosjekt er forsinket, og gjenværende prosjektmidler fra 2013 benyttes til disse i 2014.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Finansiell dekningsgrad

1) 2)

Bærum 2011

Bærum 2012

Asker 2011

Asker 2012

Snitt 1) Snitt KG13 2) ASSS 2012

126

120

101

102

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)

1 052

1 005

933

971

905

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)

1 800

1 644

1 668

2 093

ÅRSRAPPORT 2013

111

Anleggsdrift

Bærum kommune fikk ny spylebil i 2013. Foto: Henning Borgersen

Anleggsdriften er organisert som et eget programområde og en egen avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke

som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til Vann og avløp. Programområdet er internfinansiert.

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester. Målekart - resultat Sykefravær *

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 % l

6,0 % l

***

76 l

***

Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

* Sykefravær 2013 baserer seg på summen av korrtids- og langtidsfravær registrert i LØP. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. ** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. *** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Resultater

Anleggsavdelingen har i 2013 utført totalt 187 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet, fra

mindre endagsoppdrag til anlegg til en verdi av rundt 3,3 millioner kroner.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

14,5

0,0

14,5

14,6

-0,1

-0,6

6,0

0,0

6,0

5,8

0,2

3,2

8,5

0,0

8,5

8,8

-0,3

-3,2

14,5

0,0

14,5

14,6

0,1

0,6

0,0

Programområdet utfører og fakturerer størsteparten av sine tjenester til Vann og Avløp, og har et resultat i balanse.

112

ÅRSRAPPORT 2013

Transport

Bilparken til Bærum kommune. Foto: Bente Skåret

Innledning

Transport leverer transport- og verkstedstjenester til hele kommunen, bortsett fra de kommunalt eide selskapene. Virksomheten har som mål å drifte og fornye den kommunale bil- og maskinparken på en mest

mulig økonomisk gunstig måte gjennom egenfinansiering. Bilparken har i de senere årene blitt kontinuerlig utvidet. Transport består av tre enheter: transportkontoret, verkstedet og plate- og sveiseverkstedet.

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester. Målekart - resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 %

6,0 % l

***

76 l

***

Nøkkeltall tjenester

2012

2013

Vare- og lastebiler, busser, arbeidsmaskiner

175

176

Personbiler

240

235

Arbeidsredskaper og utstyr

121

Buss (63 seter) i oppdrag fra skolene

Kjølebil i oppdrag for Pleie og omsorg (storkjøkkenet)

Administrasjon, service og vedlikehold

Faste transportoppdrag Minibusser i oppdrag for Pleie og omsorg (dagsentertransport)

* Tallet 13 som ble rapportert i årsrapport 2012, gjaldt alle minibussene, kun 7 var knyttet til oppdrag for Pleie og omsorg.

ÅRSRAPPORT 2013

113

Resultater

Andre resultater

Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Rammeavtaler og innkjøp

Programområdemål

Det er i 2013 blitt skiftet ut en del tyngre materiell og maskiner. Den største enkeltposten var anskaffelse av en suge-/spylebil som benyttes av Vann og avløp. Skader Det er i 2013 ikke rapportert om personskader.

Rådmannen avsluttet auksjonen på Rud og avhending av kommunens utrangerte biler ble gjennomført av et auksjonsfirma våren 2013. I henhold til vedtak i kommunestyret har kommunen startet arbeidet med leasing av personbiler. Bilene som brukes innen sektor bistand og omsorg, skal fortsatt eies av kommunen.

Implementering av miljøvennlig teknologi

Transport skal bidra til at mer miljøvennlig teknologi implementeres i Bærum kommunes bil- og maskinpark, bygge opp en bilpark av lavutslippsbiler, samt anskaffe nullutslippskjøretøy (bio/gass) når dette er praktisk og økonomisk forsvarlig. Arbeidet er i rute. I 2013 er det kjøpt inn 2 el-biler, 2 lavutslippsbiler, 8 klimanøytrale personbiler (biogass) og 5 personbiler (utslipp større enn 120 g/CO2).

Transport har i 2013 hatt ansvar for å administrere følgende rammeavtaler: • Anskaffelse av biler under 6,5 tonn: Utløst opsjon på forlengelse 2014 • Anskaffelse av dekk og rekvisita: Utløst opsjon på forlengelse 2014 • Lakk og karosseriarbeid: Utløst opsjon på forlengelse 2014

Organisasjon

Fire ledige stillinger har vært ubesatt eller bemannet med midlertidig arbeidskraft. Det har vært arbeidet med å rekruttere fagpersonell.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

58,6

0,0

58,6

46,6

12,0

20,4

16,8

0,0

16,8

15,5

1,4

8,1

41,7

0,0

41,7

31,1

10,6

25,4

58,6

0,0

58,6

55,1

-3,5

-6,0

0,0

-8,5

8,5

Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 8,5 millioner kroner, som er avsatt til disposisjonsfond. Midlene er benyttet til å dekke kjøp av biler og maskiner i 2013. Mindreforbruket på lønn skyldes ledige stillinger. Mindreforbruket innen andre driftsutgifter og mindreinntekter må sees i sammenheng med avsetning av midler til ubundet driftsfond. Inkludert i mindreforbruket er et merforbruk knyttet til høyere utgifter i forbindelse med skadeutbedring på biler og maskiner.

114

ÅRSRAPPORT 2013

Investeringer

Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 10,5 millioner kroner, hvorav alle midlene utgjør budsjett i 2013. Det er kjøpt biler for 9,0 mill .og anleggsmaskiner for 2,6 mill. I tillegg er det solgt biler og anleggsmaskiner samlet for 2,0 mill. i 2013. Årets mindreforbruk utgjør 1,0 mill, og foreslås ikke overført til neste år.

Prosjekttjenester Prosjektenheten er kommunens byggherre ved gjennomføring av investeringer i anleggssektoren. Det omfatter prosjekt- og byggeledelse, kontraktsadmi-

nistrasjon, økonomi- og fremdriftsstyring, offentlige anskaffelser samt teknisk planlegging og oppfølging

Målekart – resultat

Tallene i tabellen nedenfor viser samlet resultat for tekniske tjenester. Målekart - resultat Sykefravær *

2011

2012

2013

7,7 % l

6,7 % l

6,0 % l

***

76 l

***

Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

Nøkkeltall tjenester 2012

2013

Prosjektomsetning (mill. kr)

173,7

126,9

Antall aktive prosjekter (ca.)

130

Antall avsluttede prosjekter (ca.) Antall anskaffelser totalt

150

176

- herav antall anskaffelser basert på kunngjøring

- herav antall avrop på egne rammeavtaler

118

Resultater

Godt styringssystem

Programområdemål Foretrukne byggherrerepresentant

Prosjektenheten skal være kommunens foretrukne byggherrerepresentant ved gjennomføring av investeringsprosjekter innen anleggssektoren. Prosjektenheten tildeles alle relevante investeringsprosjekter, og alle prosjektene i 2013 ble gjennomført uten vesentlige avvik i fremdrift og økonomi.

Opprettholde og videreutvikle et godt styringssystem for kvalitet og miljø. Prosjektenhetens sertifiserte styringssystemer for kvalitet og miljø ble revidert i 2013. Revisjonen avdekket ingen avvik. Riktig bemanning

Opprettholde riktig bemanning med tanke på kapasitet og kompetanse. Riktig bemanning er opprettholdt i forhold til oppdragsmengde.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

21,2

0,0

21,2

20,4

0,8

3,8

herav lønn

17,2

16,5

0,0

16,5

16,7

-0,2

-1,4

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

3,9

4,7

0,0

4,7

3,6

1,0

22,3

21,2

0,0

21,2

21,0

-0,2

-0,8

0,0

-0,6

0,6

Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 0,6 millioner kroner, som er avsatt til ubundet driftsfond. Avvik innen andre driftsutgifter er

knyttet til lavere utgifter knyttet til utsettelse av integrasjonsprosjekt mellom Websak og Prosjekthotell.

ÅRSRAPPORT 2013

115

Administrasjon Forvaltning og tjenesteyting med innbyggerne i fokus er avhengig av godt fungerende administrative funksjoner som ledelse og støttefunksjoner. Program-

område administrasjon har ansvaret for kommunens støtteenheter, som omfatter blant annet IT, økonomi, anskaffelse, forvaltning, utvikling og HR-funksjonene.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

4,5 l

****

4,4 l

Brukermedvirkning *

4,3 l

****

4,4 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,3 l

****

8,2 % l

6,5 % l

5,0 % l

****

78 l

****

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *** *

Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Skår er et gjennomsnitt av skår i enheter som har hatt undersøkelser. Dette er kun en veiledende skår siden resultatene er aggregert fra undersøkelser i forskjellige virksomheter. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0 til 100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Resultater Oppfølging av vedtak i handlingsprogram 2013–2016

Rådmannen vurderer at målet om sykefravær på 8 prosent med en nedre grense på 8,4 prosent reduseres med 1 prosent i fireårsperioden skal gjelde samlet for hele kommunen. Resultatet for 2013 ble et sykefravær på 7,7 prosent. Rådmannen har beskrevet hvordan kommunen skal arbeide med å oppnå målsettingen i løpet av handlingsprogramperioden i sak 21/14 til kommunestyret.

Programområdemål IT-baserte støttesystemer

Kommunen har i 2013 opplevd utfordringer knyttet til driften av IT-systemene, med både ustabilitet og driftsstans på de fleste løsninger. Problemene har vært en belastning, men har ikke hatt alvorlige konsekvenser i forhold til helse, omsorg og beredskap. Kommunen har arbeidet med å finne årsakene til problemene og har igangsatt ulike strakstiltak. Det er lagt frem en egen sak om status for IT for sektorutvalget eiendom og administrasjon (EOA). Ekstern analyse av IT er gjennomført. Denne viser de viktigste utfordringene innen IT og peker på hvordan disse best bør håndteres. Analysen har vært et viktig bidrag til den IT-strategien som nå er under arbeid. Analysen avdekket behov for profesjonalisering av IT-drift, bedre prosesserer og en god tjenestekatalog. Resultatet av analysen ble lagt frem for EOA i oktober. Oppfølging med tiltak er gjort i Økonomimelding I 2013 og i handlingsprogram for 2014–2017.

116

ÅRSRAPPORT 2013

Følgende tiltak er gjennomført i 2013: - Oppgradering til Windows 7 og ny versjon av kontorstøtteverktøy. - Sikkerhetsløsningene er forbedret, blant annet med ny brannmur og nødstrømsanlegg. - PC-parken har gjennomgått nødvendig utskiftning. Prinsipp om fire års levetid for personlig datautstyr er innført. - Politikerportalen er etablert. - Prosjektet Plattformløftet er igangsatt for å løfte vår IT-plattform til moderne teknologi. Prosjektet leverer i dag som planlagt, men det er utfordringer knyttet til god nok driftskompetanse på den nye plattformen. - For å sikre driftsstabilitet i perioden for bytte fra gammel til ny plattform, er det tegnet supportavtale for Microsoft-kompetanse. Denne kompetansen bidrar også med kvalitetssikring av ny plattformløsning. - Det er gjennomført en betydelig kartlegging av årsakene til ustabilitet og de konkrete tiltakene som må til for å lukke disse. IT kan bli en betydelig bidragsyter til effektivisering i kommunen og til å løfte tjenesteleveransene ut mot kommunens interessenter. Dette vil kunne føre til solide gevinster for hele kommunen, men det vil samtidig kreve investeringer for å løfte IT-infrastrukturen til et nivå der dette kan realiseres. Kommunikasjon med innbyggerne

En stadig større andel av befolkningen henter sin informasjon fra digitale kanaler, - og i økende grad er

Medarbeidere i Byggesak holder LEAN-møte. Avdelingen har innført LEAN i hele avdelingen. Foto: Marius M. Jenssen

det smarttelefonen som bidrar til å dekke informasjonsbehovene. Med bakgrunn i at innbyggerne ønsker tjenester tilgjengelig og svar på sine spørsmål når det passer dem, har kommunen startet arbeidet med utvikling av nye nettsider. Nytt internett i 2015 innebærer store endringer i struktur og innhold – basert på analyser av brukernes behov og atferdsmønster. Ny internettportal skal understøtte selvbetjeningsløsninger og tilpasses ulike digitale plattformer. Bærum kommune er til stede på flere nettbaserte sosiale nettverk. Disse kanalene er godt egnet for dialog med innbyggere, brukergrupper, samarbeidspartnere og andre interessenter. Sosiale medier har en viktig plass i kommunikasjonsvirksomheten, og skal videreutvikles med økt fokus på engasjerende innhold og dialog. Klart språk er viktig for at innbyggere og brukere skal få den informasjon og de rettigheter de har krav på. Kommunen har utviklet en språkprofil – et hefte – som skal minne medarbeidere på hvor viktig det er å skrive et godt, klart og tydelig norsk. Arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi for 2014–2017 er i gang. Blant hovedområdene i dette arbeidet er innbyggerdialog og omdømme. Ressursutnyttelse

Sette tak for lønnskostnader til administrasjon på maksimalt 5 prosent av totale lønnskostnader Når resultatet for 2013 er korrigert for politisk sekretariat og kommunerevisjonen, utgjør lønnskostnader til administrasjon 5,49 prosent av totale lønnskostnader. Administrasjonen skal ha gjennomført minimum seks utviklings- og forbedringsprosjekter (LEAN) Flere prosesser er iverksatt for å effektivisere tidsbruk i forhold til administrative systemer. Det fokuseres spesielt fokus på å implementere og ta i bruk

selvbetjente løsninger. Nytt e-læringsprogram er utviklet i kommunens saksbehandler- og arkivsystem WebSak. Kommunens prinsipper for ledelse, organisering og styring er samlet i en ny overordnet håndbok. Det er utarbeidet en felles oversikt med lenker til fagspesifikke kvalitetssystemer, håndbøker og regler, samt påbegynt arbeid med å revidere administrative håndbøker. Arbeidet med å forbedre og forenkle rutiner for nyansatte er påbegynt. IT-enheten har videreført sitt LEAN-arbeid. Fra 2014 deltar Dokumentsenteret og Service- og pensjonsenheten med egne prosesser i LEAN-prosjektet. Evaluering av kommunens virksomhet ved bruk av KS’ verktøy Kommunekompasset

Evalueringen ble gjennomført av KS Konsulent våren 2013 med intervjuer av både politisk og administrativ ledelse, og med folk på ulike nivå i organisasjonen. Ulike styringsdokumenter er gjennomgått i henhold til Kommunekompassets metodikk. Rapporten var klar i august, og ble behandlet i relevante politiske organer. Flere forbedringspunkter ble avdekket, selv om undersøkelsen viser at kommunen totalt sett har gode resultater. Rådmannen har iverksatt prosesser som vil bidra til å utvikle kommunen i riktig retning.

Andre resultater Etablering av Kunnskapssenteret i Sandvika

To høyskoler, fire kommunale tjenester og eksterne leietakere skal inkluderes i Kunnskapssenteret. Restaureringen av bygget i Øvre Torg 1 går som planlagt, og bygget vil være klart til bruk august 2014. Kommunen samarbeider tett med Entra Eiendom som gårdeier. Prosjektet er komplekst med mange ulike interessenter, alle med særskilte behov. Kunnskapssenteret skal være fremtidsrettet med mulighet til bruk

ÅRSRAPPORT 2013

117

av avansert IT- og AV-utstyr og annen teknologi. Utstyrsplanleggingen er gjort i samarbeid med høyskolene og de kommunale tjenestene som flytter inn. Kommunen og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har samarbeidet om hvilke utdanninger som skal starte fra høsten 2014. HiOA iverksetter barnehagelærer- og sykepleierutdanning og viderefører vernepleierutdanningen. HiOA konkluderte etter forhandlinger med at de ikke kunne levere lærerutdanning som avtalt. Kommunen har kontaktet andre høyskoler og Høgskolen i Buskerud og Vestfold starter opp lærerutdanning ved Kunnskapssenteret høsten 2014. Kommunen har inngått avtale med Asker kommune om å samarbeide om rekruttering til studieretningene som nå etableres i Sandvika. Kommunens HR- system for lønn- og personal (LØP)

LØP har vært i drift siden medio 2011. Fokuset i 2013 har først og fremst vært å gjennomføre opplæring av ledere på tjenestestedene, både for å sikre kvalitet og for å synliggjøre mulighetene i LØP. BØR, nytt økonomisystem

Bærum kommunes akseptansetest har avdekket mange feil ved løsningen. Oppretting av feil krever stor ressursinnsats både fra kommunen og leverandør, og medfører ytterligere forsinkelser. En løsning med god kvalitet forventes derfor tidligst klar til bruk høsten 2014. Pensjon

Ved inngangen til 2013 var tilbydermarkedet redusert ved at Storebrand trakk seg ut, noe som ble ytterligere forsterket da DNB juni 2013 besluttet å trekke seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. Rådmannen har hele året arbeidet med politisk sak om valg av ny pensjonsadministrasjon for kommunen. I denne saken er det besluttet å velge den økonomisk beste løsningen av forsikret ordning eller opprettelse av egen pensjonskasse. Kommunens pensjonsadministrasjon er ute på anbud våren 2014, og konklusjon på valg av leverandør vil foreligge innen sommeren 2014. Avvikling av Overformynderiet

Som følge av vergemålsreformen ble Overformynderiet overført til Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra og med 1. juli 2013. Medarbeidere ble overført som en virksomhetsoverdragelse. Det har vært et omfattende etterarbeid for å gå gjennom alle regnskap for alle aktive myndlinger. Dette er nå gjennomført og data overført til skatteetaten. Bærum overformynderi har opparbeidet et sikkerhetsfond på 3 prosent av fellesmassen som følge av krav fra Justisdepartementet. Fondet utgjorde ved utgangen av 2012 22,4 millioner kroner. Bærum overformynderi har i 2013 belastet fondet for 0,4 mill. fordi kommunen trakk inn den andel av sikkerhetsfon-

118

ÅRSRAPPORT 2013

det som var opparbeidet av hensyn til legatmidlene som kommunen fortsatt skal administrere. Gjenstående sikkerhetsfond på 22 mill. ble etter ovennevnte belastning overført til Statens Sivilrettsforvaltning i november for å inngå i et nasjonalt sikkerhetsfond. Kommunen overførte 707,1 mill. til forvaltning hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hvor 3 prosent av sistnevnte sum ville utløst et krav om sikkerhetsfond på 21,2 mill. LEAN-prosjektet

Det ble i 2013 gjennomført ordinære LEAN-løp ved teknisk avdeling på Kulturhuset, driftsavdelingen ved Vei og trafikk, og avdeling Helsetjenester barn og unge. Prosjektene dokumenterte gode resultater. Avdelingene fortsetter sitt LEAN-arbeid i form av egendrevet kontinuerlig forbedring. Byggesak gjennomførte en omfattende LEANtransformasjon og implementerte ny arbeidsform for hele avdelingen. Evaluering gjennomføres våren 2014. I tillegg ble det gjennomført flere korte LEANsamlinger i ulike avdelinger som hadde konkrete utfordringer de ønsket bistand til. Det ble arrangert LEAN-opplæring som en frivillig modul i regi av lederskolen i Bærum kommune. Opplæringen fikk gode tilbakemeldinger. Anskaffelser

Klagenemda for offentlige anskaffelser, KOFA, behandlet én klage vedrørende Bærum kommune som gjaldt leie og drift av utfartsstedet Nygård. Klagen ble avvist. Arbeidet med revidering av kommunens anskaffelsesstrategi ble påbegynt i 2013, og forventes å være fullført i 2014. Internt nettverk for anskaffelser er etablert, med fokus på opplæring av dedikerte personer for anskaffelser over 100 000 kroner. Anskaffelsesenheten videreførte satsingen på ehandel som bestillingsverktøy. Det stilles miljøkrav i cirka 80 prosent av alle konkurranser om rammeavtale på varer som gjennomføres av Anskaffelsesenheten. Kommunen samarbeider med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og bruker deres miljøkriterier der dette er aktuelt. Bærum kommune er også med som partner i Regionalt program for leverandørutvikling. Bærum kommunes medlemskap av Grønt punkt Norge gir forpliktelse til å stille krav til kommunens norske leverandører av varer om at de er medlemmer av en returordning for brukt emballasje. I 2013 ble det stilt etiske kontraktsvilkår i følgende anskaffelser: kolonialvarer, frukt og grønt, datautstyr, idrettsmateriell, VA-materiell Utbytte fra kommunens selskaper

Det ble ikke utbetalt utbytte fra Bærum kommunale eiendomsselskap (BKE AS) i 2013 i forbindelse med regnskapet for 2012.

Ad budsjettreduksjoner vedtatt i tidligere handlingsprogram

I handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en rekke innsparingstiltak for administrasjon, som er blitt

iverksatt etter planen frem til 2014. Effekten av tiltakene øker i 2014-2015. I handlingsprogram 2013–2016 ble det ikke vedtatt ytterligere reduksjoner.

Økonomisk resultat Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

524,7

519,5

8,8

528,4

515,4

13,0

2,5

herav lønn

343,6

339,1

0,0

339,1

342,8

-3,7

-1,1

181,1

180,4

8,8

189,2

172,6

16,7

8,8

84,7

84,5

0,0

84,5

98,8

14,3

16,9

439,9

435,0

8,8

443,9

416,6

27,3

6,1

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Programområdet har et mindreforbruk på 27,3 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter og avsetning til bundne og ubundne fond, er områdets mindreforbruk på 23,5 mill. Lønn viser et merforbruk på 3,7 mill. Årsaken er overtid og ekstraarbeid på ulike aktiviteter og oppdrag. Mindreforbruket på andre driftsutgifter er på 16,7

mill., som skyldes ikke utbetalte stipend og bevilgninger, utsatte prosjekter, samt innsparing på forsikringsog lisensavtaler. Merinntekter er på 14,3 mill., og gjelder salgsinntekter, overføringer og refusjoner, fordelt blant administrasjonens enheter.

Utviklingstrekk 2009-2013 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2009– 2013 (mill 2013 kr)

600

550 500

450 400

350 300

2009

2010

2011 Brutto driftsutgifter

Figuren viser en svak reduksjon i brutto driftsutgifter fra 2009 til 2011, men en økning fra 2011 til 2013. Netto driftsutgifter viser en svak reduksjon fra 2009 til 2010, men økning fra 2010 til 2013. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter fratrukket driftsinntekter. IT-enheten står for en stor andel av driftsinntektene gjennom fordelte utgifter de fakturerer andre områder i kommunen for. I 2009 og 2010 var enheten involvert i større ITprosjekter på tvers av kommunen. Dette medførte høyere fakturerbare inntekter enn i perioden 2011– 2013, hvor fokus har vært interne, ikke fakturerbare IT-prosesser.

2012

2013

Netto driftsutgifter

KOSTRA (kommune-stat-rapportering) åpner for å postere fellesutgifter på spesifikke tjenestefunksjoner, som ble gjort for aktuelle ansatte i 2010 og 2011. Dette medførte lavere driftsutgifter for administrasjonen. I 2012 ble det gjennomført en omorganisering av administrative støtteenheter. Personer som tidligere var knyttet til andre programområder, ble overført til Administrasjon. Dette vises i høyere lønnsutgifter i 2012 og 2013, og dermed økte brutto driftsutgifter.

ÅRSRAPPORT 2013

119

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer er 105,8 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 15,7 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 82,3 mill. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 23,5 mill. Økonomisystem (BØR)

Totalt er 32,2 mill utgiftsført til BØR i 2013, og årets merforbruk utgjør 12,9 mill. Deler av årets utgifter er ikke utbetalt, og det er knyttet usikkerhet til det endelige oppgjøret. Tilpasning og implementering krever langt flere ressurser enn ventet, og har ført til betydelig forsinkelse i prosjektet. Grundig testing fra både leverandør og kommunen er nødvendig før systemet godkjennes, og løsningen er trolig tidligst klar til bruk høsten 2014. Prognosestyringsverktøy (PØS)

Totalt er 0,1 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 2,0 mill. Implementering av prosjektøkonomistyringssystem (PØS) for investeringer er planlagt, og gjenværende midler vil brukes til implementering og integrasjon. PØS innføres parallelt med nytt økonomisystem (BØR), og er derfor tilsvarende forsinket. Opprinnelig bevilgning til prosjektet inneholder ikke midler til mulig kjøp av et timeregistreringssystem tilknyttet PØS. IKT-prosjekter

Totalt er 42,2 mill. brukt til IKT-prosjekter i 2013, og årets mindreforbruk utgjør 30,0 mill. Det vises til omtalen om IT foran for næremere redegjørelse..

Elektronisk saksarkiv

Totalt er 0,7 mill. brukt i 2013, og årets mindreforbruk er på 1,0 mill. Etter kommunens omlegging til kontorstøtteverktøy basert på Office 2010 er cirka 800 WebSak-maler tilpasset, og forberedelser til oppgradering av ny versjon i henhold til NOARK 5 standard er gjennomført. Oppgraderingen utføres i januar 2014. I september 2013 ble nytt elektronisk skjemaverktøy med integrasjonsgrensesnitt mot WebSak og fagsystemer levert. Forberedelser til sluttkonvertering av gjenstående arkiv i eldre sak/arkiv-system er startet, men gjennomføring er utsatt til 2014 fordi løsningen fortsatt er i bruk i noen tjenester. Kemneren har tatt i bruk WebSak i sikker sone for billighetserstatningssaker. I juni 2013 startet Boligkontoret et prosjekt for innføring av WebSak i sikker sone med elektronisk saksflyt for alle saksområder. Det er planlagt å være i bruk i april 2014. Sentralhall kommunegården / prosjekt «liv og røre»

Totalt er 6,7 mill. brukt i 2013, og årets merforbruk er 0,6 mill. Ved å bygge om sentralhallen i kommunegården er det etablert en aktiv møteplass for kommunens innbyggere og andre med fokus på frivillighet og kultur. Siden oktober 2013 har biblioteket i Sandvika fått en ny inngang, og det er skapt et nytt åpent bruksareal i kommunegården.

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutger Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger 1) 2)

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker ASSS-snitt 1) Snitt KG13 2) 2013 2013 2013

7,2

7,6

7,5

7,6

5,7

7,1

3 459

3 839

3 557

3 866

2 871

3 356

120

ÅRSRAPPORT 2013

Eiendom Eiendoms hovedansvar omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen, kommunal eiendomsutvikling og ivaretakelse av kommunens boligbehov. Eiendom har byggherreansvaret for alle byggeprosjekter i kommunens egen regi og forvalter bevilgninger til disse prosjektene. Investeringsbudsjett for 2013

var omkring 0,8 milliard kroner. Kommunens eiendomsmasse utgjør omkring 760 000 m2, og har en bokført verdi på 8,7 mrd. Det vesentligste av dette er formålsbygg, herunder 38 skoler og 65 barnehager. Kommunen eier også om lag 1 900 boliger og næringsarealer. Eiendom har om lag 230 årsverk.

Målekart – resultat Målekart - resultat

2011

2012

2013

Brukertilfredshet *

3,6 l

****

3,6 l

Brukermedvirkning *

3,5 l

****

3,5 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

4,7 l

****

8,2 % l

7,6 % l

8,0 % l

68 l

75 l

67 l

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. ** Sykefraværstallene for 2012 er endret som følge av oppdatering av datagrunnlaget, og er derfor ikke lik tallet som fremkommer i Årsrapport 2012. Som følge av forsinkelse i registrering de første årene etter implementering av LØP, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Sykefravær for 2013 baserer seg på summen av korttids- og langtidsfravær registrert i LØP. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0-100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. **** Ikke målt det aktuelle året. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter

Resultatet av brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser i 2013 tilsier at Eiendom følger opp hvordan brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet kan bedres. Dette arbeidet er igangsatt via organisatoriske grep, men er også i fokus i utarbeidelsen av strategiplan for Eiendom. Nøkkeltall tjenester

I 2013 er det ferdigstilt nye arealer på mer enn 18 000 m2 brutto, hvorav Bærum idrettspark utgjør det vesentligste. Areal er den viktigste kostnadsdriveren ved forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av eiendom. I 2012 disponerte Bærum 18 prosentpoeng mindre enn snittet for ASSS-kommunene til FDV-utgifter per m2 korrigert for avskrivinger. Trenden viser at gapet mellom Bærum og ASSS-snittet har vært økende de siste årene. Eiendom jobber med å få frem gode nøkkeltall for bedre å måle og styre utviklingen i effektivitet og ressursutnyttelse.

Resultater Programområdemål Energi og miljø

Eiendom har stort fokus på energi og miljø, både i forhold til eksisterende bygningsmasse og ved nybygg. Måltall og resultater for området:

• Klimajustert energiforbruk i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 3 prosent årlig. Klimajustert energiforbruk er økt med 2,5 prosent fra 2012 • Bruk av fossilt brensel skal ikke overstige 5 prosent av totalt energiforbruk i 2013 og reduseres til 0 i løpet av 2016. Bruk av fossilt brensel er under 1 prosent av totalt energiforbruk i 2013 I 2013 er det igangsatt og gjennomført en rekke tiltak for å konkretisere og gjennomføre energi- og klima målsettingene: Etterisolering av kirker og barnehager, mer energieffektive pumper på blant annet to svømmehaller, innhenting av tilbud på konvertering til bioolje på åtte eiendommer (gjennomføres i 2014 i tråd med tilbud), tilknytning av fjernvarme på Storøya skole og ombygging av biobrenselanlegg på Lommedalen skole for bedre energiutnyttelse. Kvalitetssikring av kommunens energioppfølgingssystem fortsetter. I 2013 ble arealene på alle eiendommer som er lagt inn i systemet kontrollert, avvik funnet er rettet opp. Energimerkeordningen er en lovpålagt ordning som kartlegger energistatus i alle bygg over 1000 m2 og alle bygg som leies ut. Bærum kommune har tidligere energimerket alle boliger, og i 2013 ble energimerkingen av øvrige bygg fullført. Høyt aktivitetsnivå og mange adhoc-oppdrag har medført at noen planlagte enøk prosjekter har blitt ut-

ÅRSRAPPORT 2013

121

Den eldste bygningen i Sandvika er Malmskrivergården. Foto: Frøydis Rørvik.

satt til 2014. Energiledelse er pekt ut som eget fokusområde i strategiarbeidet. Organisasjonsutvikling

I løpet av 2013 har det vært store endringer i ledelsen i Eiendom, det er derfor igangsatt arbeid med eiendomsstrategi og ledergruppeutvikling. Det er satt fokus på videre utvikling og profesjonalisering av eiendomsdrift. Som ledd i dette har det vært arbeidet med klargjøring av roller, leveranser og videreutvikling av rutiner og støttesystemer. Omstrukturering av vaktmestertjenesten og økt andel av eksternt renhold.

Det er en målsetting i handlingsprogram 2013–2016 at drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmasse skal bedres innenfor trangere økonomiske rammer gjennom omstrukturering av vaktmestertjenesten og økt andel av eksternt renhold. I handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt at Eiendom skal oppnå innsparingsmål ved omorganisering av vaktmestertjenesten tilsvarende en reduksjon i lønnskostnader på 21 prosent fra 2011 til 2015. Omorganiseringen, som ble iverksatt i februar 2013, har vært omfattende og ressurskrevende. Målsettingen om redusert nivå på lønnskostnader fra 2011 til 2013 på 9 mill. er ikke oppnådd. Etterslepet i forhold til innsparingsmål er omkring 5 mill. per 31.12.2013, hvorav det vesentligste gjelder servicevaktmestre. Det vurderes ikke som realistisk å nå forutsatt inn-

122

ÅRSRAPPORT 2013

sparing ved naturlig avgang. Rådmannen arbeider med hvordan målsatt besparelse kan oppnås. Høsten 2013 ble det gjennomført evaluering med hensikt på å vurdere ny organisering av vaktmestertjeneste. Resultatet av evalueringen viser et klart behov for å bedre brukertilfredshet og effektivisere driften. Dette tas tak i både gjennom egen tiltaksplan og i det påbegynte arbeidet med langsiktig eiendomsstrategi. Det er i tidligere handlingsprogram lagt til grunn at økt andel eksternt renhold skal gi en effekt på 1 mill. fra 2011. Andelen eksternt renhold er økende. Renhold i nye bygg legges til eksterne utførere. For tiden utføres cirka 45 prosent i egenregi og cirka 55 prosent av eksterne. Hvordan renhold i fremtiden skal utføres fordelt på intern eller eksterne krefter fremlegges for politisk beslutning i 2014. Boligeiendom

Flere tiltak er rettet mot å møte det økende behovet for velferds- og omsorgsboliger: • Gjennomføre gjengs leie – kommunal bostøtte: Tiltaket er i rute. Per 31.12.2013 vil det være innført gjengs leie på 1 217 av totalt om lag 1 900 boliger. • Erverve og utvikle egne tomter til boligformål: Det er ikke ervervet nye tomter i 2013. • Redusere antall ledige boligdøgn for boliger under rehabilitering med 20 prosent: Tiltaket er i prosess, men ledige boligdøgn er økt med 1 prosent i 2013.

Dette skyldes ulike tverrsektorielle forhold, eksempelvis innleie og oppussing av Atriumgården (50 enheter) og prosess rundt tildeling av boliger. Rådmannen vil i 2014 iverksette tiltak for reduksjon av antallet ledigdøgn og sørge for god samhandling internt i kommunen, med helhetsfokus på boligområdet. Økte inntekter ved innføring av gjengs leie skal bidra til at boligene får et styrket vedlikehold. Det er i 2013 anskaffet 34 nye enkeltboliger, spredt rundt i kommunen. I henhold til politisk vedtak er det solgt 8 enkeltboliger til kommunale leietakere. Det er foretatt 319 leietakerskifter i 2013, en økning på 12 prosent fra 2012.

Andre resultater og fokusområder Arbeid med helhetlig strategiplan

Næringseiendom – strategisk eiendomsutvikling

Eiendom har forsterket fokuset på kommersiell drift og utleie av kommunens næringseiendommer. Eiendom har vært sentral deltaker i utvikling av behovsplanene for Pleie og omsorg, Helse og sosial, skoler og barnehager. I disse planene vil det fremtidige behovet for eiendommer til formålene fremkomme, og Eiendom har iverksatt mulighetsstudier og undersøkelser knyttet til strategisk eiendomskjøp i forhold til fremtidig behov. Dette arbeidet vil forsterkes ytterligere i 2014. I Kommunegården er kantine lokalene tatt tilbake av kommunen, slik at ny kantinedrift kan realiseres sammen med arbeidsmarkedstiltak og 60+. Brannsikring

For å etablere en omforent styringsplattform for blant annet prioriteringer og ressursbruk arbeides det med en helhetlig eiendomsstrategi. En skisse for dette arbeidet og fokusområdene i strategiplanen ble presentert for sektorutvalg eiendom og administrasjon i januar 2014. Viktige fokusområder vil blant annet være brukere, verdibevaring og eiendomsdrift. Strategiplanen er planlagt lagt frem for politisk behandling høsten 2014.

ABBV har gjennomført cirka 150 tilsyn, og alle avvik er behandlet. Eiendom har foretatt en brannteknisk tilstands- og risikovurdering av rømningsforholdene for beboerne i utvalgte boliger i kommunen. På bakgrunn av dette er tiltaksplan for personsikkerhet i boliger, laget. Foreslåtte tiltak gjennomføres i løpet av 2014. I tillegg til dette er det igangsatt prosjekt Trygg hjemme. Prosjektet er et samarbeid med Asker kommune og Asker og Bærum brannvesen.

Vedlikeholdsplaner og tilstandsvurderinger

Kompetanseutvikling

Byggherrerollen

Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2013-2016

Omorganisering av vaktmestertjenester har vært ressurskrevende og har beslaglagt kapasitet i organisasjonen. Samtidig er det synliggjort nye behov for reparasjoner og vedlikehold, og deler av det langsiktige vedlikeholdet er omdisponert til ad-hoc-tiltak. Ressurser brukt på langsiktig vedlikehold er redusert fra 19,9 mill. i 2012 til 12 mill. i 2013. Arbeidet med en strategi for verdibevarende vedlikehold som skal danne grunnlag for prioriteringer i forhold til langsiktige vedlikeholdsplaner, starter i 2014 med kartlegging og tilstandsvurderinger. Dette vil også gi informasjon om størrelsen på eventuelle vedlikeholdsetterslep. Året har vært preget av mange store og mindre prosjekter innenfor eiendomsområdet. De store byggeprosjektene er i all hovedsak levert til rett tid og innenfor kostnadrammen. I gjennomføringen av prosjektene har det bl.a. vært fokus på samhandling med brukerne av byggene. Større prosjekter som ble ferdigstilt i 2013 er Høvik Skole, Fornebu midlertidige brannstasjon, nye lokaler for Convis på Rud og Bærum Idrettspark. Året har også vært preget av mange mulighetsstudier og utredninger. Flere prosjekter er igangsatt og blir ferdigstilt i 2014 og 2015.

Eiendom har et systematisk samarbeid med nettverket Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS), Future Built og Husbanken. Arbeid med kartlegging av kompetansebehov og utarbeidelse av kompetanseplaner er igangsatt. Dette arbeidet fortsetter i 2014, og sees i sammenheng med eiendomsstrategien. Gjennom arbeidet med OPS-kontrakt på Rykkinn skole har Eiendom utviklet en relevant kompetanse på OPS-prosjekter, som vil gi et godt grunnlag for nye OPS-prosjekter. Nyrekruttering har tilført Eiendom viktig kompetanse som grunnlag for å videreutvikle virksomheten.

I tidligere handlingsprogram (Prosjekt 2012) ligger det inne en budsjettreduksjon på 26,5 mill. fra 2011 til 2015, herav reduksjon på 16 mill. fra 2011 til 2013 og 7,5 mill. fra 2012 til 2013. Hoveddelen av dette relaterer seg til krav om effektivisering av vaktmestertjenesten, som er omtalt under temaet organisasjonsutvikling. Samtidig som budsjettrammen er redusert har nye arealer i perioden 2012–2013 gitt en kostnadsøkning i 2013 på omlag 7,6 mill. I handlingsprogram 2013–2016 ble det ikke vedtatt ytterligere budsjettreduksjoner.

ÅRSRAPPORT 2013

123

Økonomisk resultat Utbyggingstjenester Mill 2013 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

15,1

0,0

15,1

15,3

-0,2

-1,4

herav lønn

12,6

0,0

12,6

11,7

0,8

6,7

2,5

0,0

2,5

3,5

-1,1

-42,3

15,1

0,0

15,1

17,4

2,4

15,8

0,0

-2,2

2,2

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Programområdet ivaretar byggherrefunksjonen i alle kommunens byggeprosjekter og skal resultatmessig gå i null fordi kostnader belastes prosjektene. I 2013 har det vært høyere produksjon enn forutsatt, samti-

dig som det har vært en ledig stilling gjennom en vesentlig del av året. Dette gir et netto mindreforbruk på 2,2 mill. som foreslås avsatt til fond.

Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Mill 2013 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

335,4

336,6

0,0

336,6

346,9

-10,3

-3,1

92,1

90,8

0,0

90,8

97,5

-6,7

-7,3

243,3

245,8

0,0

245,8

249,4

-3,7

-1,5

335,4

336,6

0,0

336,6

346,5

9,9

2,9

0,0

0,4

-0,4

Programområdet, som fikk en netto merforbruk på 0,4 mill., skal gå i null hovedsakelig fordi kostnader til drift av eiendommene gjennom internhusleie belastes de aktuelle programområdene hvor eiendommene er i bruk. Internhusleie er fastsatt i budsjettrammer og utgjør om lag 82 prosent av driftsinntektene. Merinntekter på 9,9 mill. relaterer seg i hovedsak til momskompensasjon, internt salg av tjenester som går utenom internhusleien og bruk av fond til pensjon. I merutgifter på 10,3 mill. ligger 6,7 mill. på lønns utgifter, hovedsakelig for vaktmester og renhold. Dette skyldes at Eiendom ikke har oppnådd bemanningsreduksjonen i drift som forutsatt i Prosjekt 2012. Det er videre vesentlig kostnadsoverskridelse på service, reparasjoner, utomhusdrift og alarmtjenester. I sum balanserer programområdet om lag i null fordi det er et mindreforbruk på energi på 10,1 mill. og på planlagt vedlikehold på 6,1 mill. Mindreforbruket på energi skyldes i hovedsak lavere priser, og mindreforbruk på planlagt vedlikehold skyldes at planlagt vedlikehold er blitt utsatt. Inndekking av merforbruket vil bli vurdert i Økonomimelding I 2014.

124

ÅRSRAPPORT 2013

Utviklingstrekk 2009–2013

Netto driftsutgifter på programområdet FDVU skal gå i null, hovedsakelig fordi kostnadene kompenseres ved internhusleie. Utvikling i brutto driftsutgifter år for år gir ikke riktig bilde av utviklingen fordi det har vært store omorganiseringer og endringer i ansvar siden 2009. Relevant for å vurdere utviklingen er FDVU-kostnader per m2 bygning som driftes. I forbindelse med KOSTRA rapporteres dette (se tabell under). Som det fremkommer av tabellen og søylene under disponerer Bærum relativt mindre til FDV per m2 sammenlignet med ASSS-snitt og Asker, og trenden forsterkes i årene 2009–2012. I 2009 og 2010 benyttet Bærum kommune krisepakkemidler fra staten også til FDVU, det ga noe høyere disponibelt i 2009 og 2010. I 2011 og 2012 er utgiftene gradvis redusert som følge av reduserte bevilgninger, og utgifter i 2013 ligger omlag på nivå med 2012, til tross for vesentlig økning i arealer. Foreløpige Kostratall for 2013 vil foreligge 17. mars.

Utvikling i kr. Pr. m2 brukt på FDV - Bærum, ASSS-snitt og Asker (tall fra Kostra) Bærum 2009

ASSS 2009

F - Forvaltning: Administrasjonen i Eiendom, forsikringspremier

D - Drift: Energi, renhold, vaktmester-tjenester, utomhusdrift, heis- og ventilasjonsdrift mv.

287

427

569

330

527

467

459

563

V - Vedlikehold: Utbedring av slitasje på bygningsdelene (reparasjoner og utskiftinger, forskriftskrav)

296

182

136

294

145

158

109

631

658

769

691

726

693

630

Sum FDV

Asker Bærum 2009 2010

ASSS 2010

Asker Bærum 2010 2011

ASSS 2011

Asker Bærum 2011 2012

ASSS 2012

Asker 2012

495

449

552

558

107

103

105

111

726

668

587

719

750

800 700 600 500 400

V - Vedlikehold

300

D - Drift

200

F- Forvaltning

100 0

9 09 009 00 20 2 r2 S m e k S ru As AS Bæ

0 10 010 01 20 2 r2 S m e k S ru As AS Bæ

2 1 12 012 11 011 01 01 20 20 2 2 r2 r2 S S m m e e k k S S ru ru As As AS AS Bæ Bæ

Det er ikke helt samsvar mellom programområdet. FDVU som vist under«økonomiske resultater for programområdet FDVU og FDVU-utgiftene som rapporteres til KOSTRA. Dette skyldes at KOSTRArapporteringen gjelder definerte formålsbygg, samt at en betydelig del av FDVU-kostnadene i kommunen er definert å ligge utenfor internhusleien og dermed utenfor programområdet FDVU.

Investeringer

Prosjektene Eiendom styrer på vegne av sektorene er omtalt i tekst og tall under de respektive programområdene. Nedenfor omtales bruk av midler knyttet til rehabiliteringsplanen, bolig- og næringseiendom inklusive mulighetsstudie til Emma Hjorth, universell utforming og miljøprofil. Eiendoms totale ramme til overnevnte investeringer er 97,4 millioner kroner, hvorav overførte midler

fra 2012 utgjør 24,9 mill. Samlet forbruk utgjør 54,7 mill, og årets samlede inntekter er 2,1 mill. Alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir det et mindreforbruk på 44,7 mill. I tillegg kommer midler til Forvaltnings-, drift og vedlikeholdssystem (FDV-system) og prosjektstyringssystem (PØS), oppgradering av tilfluktsrom, oppgradering uteanlegg skoler, oppgradering lekeplasser og brannsikring av verneverdige bygg som inngår i rammen til investeringer under henholdsvis Administrasjon, Skoler, Barnehager og Kultur og Fritid. Rehabilitering bygningsmassen / Formuesbevaring

Rammen for investeringer i 2013 var 60,9 mill, og totalt brutto forbruk utgjør 38,4 mill. Rehabiliteringsplan for 2013 er i stor grad igangsatt og i noe grad ferdigstilt, men enkelte rehabili-

ÅRSRAPPORT 2013

125

Eiksmarka skøytebane. Foto: Steinar Hammerstad

teringsprosjekter vil først kunne ferdigstilles i 2014. Intern omorganisering, uforutsette komplikasjoner i flere prosjekter og lite pågang ved anbudsutlysning har medført forsinkelser. Utskifting av vinduer i Brambanigården, fornying av fasaden på Gamle Stabekk skole og Furu aldersboliger, oppgradering av Helsethallen, rehabilitering av infrastrukturen på området ved Rud og installasjon av kortleseranlegg i skolebygg er noen av prosjektene som må utsettes til 2014. Gjenværende midler utgjør 22,5 mill, og vil benyttes til ferdigstilling av gjenstående rehabiliteringer i 2014. Bolig- og næringseiendom

Det var budsjettert med utgifter på 13,7 mill. og inntekter på 12,0 mill. I tillegg kommer 0,5 mill. til et mulighetsstudie på Emma Hjorth. I fremtiden vil Bærum kommune høyst trolig ha bruk for å disponere eide tomter selv. Kun tomtestriper er derfor solgt i 2013. Utgifter til salg er 0,1 mill, og inntekter fra salg på 1,8 mill. Det er ikke kjøpt næringseiendom i 2013, men det er startet forberedelser til forhandlinger om kjøp basert på behovsplaner innenfor skole, barnehage, boliger og boog behandlingssentre. Universell utforming

I 2013 var det avsatt 4,8 mill. til utbedring av offentlige bygg og uteområder i henhold til forskrift om universell utbygging. Totalt er det brukt 3,9 mill. Midle-

126

ÅRSRAPPORT 2013

ne er hovedsakelig benyttet til nye automatiske dører ved Tanum, Gommerud og Mølladammen skoler. Inngangspartiet i Kommunegården er tilpasset funksjonshemmede. Handikaprampe og -toalett er montert ved Bjørnegård, Gullhaug og Grav skoler. Ved Eiksmaka og Eikeli skoler er det tilrettelagt for synshemmede. Gjenværende midler på 1,0 mill. er planlagt benyttet til inngangspartiet ved Kulturhuset i 2014. Miljøprofil

I 2013 er det avsatt 17,5 mill. til tiltak for å redusere kommunens energiforbruk og utslipp av klimagasser. 5,5 mill. av midlene er overført fra 2012. Totalt er det brukt 12,3 mill., hvorav 6,6 mill. til etterisolering av tak, taktekking og utskifting av vinduer ved ulike bygninger 2,2 mill. til isolering og nye vinduer ved Grinilunden kirke, 1,1 mill. til oppgradering av teknisk anlegg og renseanlegg ved Nadderud og Berger svømmehaller, 0,8 til utskifting av oljekjele ved Ramstad skole og 1,5 mill. til energimerkeordningen. Ikke ferdigstilte prosjekter i 2013 ferdigstilles i 2014, og årets mindreforbruk på 5,2 mill. blir benyttet i 2014.

Fornebu

Flyfoto Fornebubanen. Foto: Geodata

I forbindelse med tertialrapport 1 2010 utgikk Fornebu som eget rapporteringsområde knyttet til drift. Driften inngår nå i de respektive programområdene. Fornebu er imidlertid opprettholdt som egen sektor når det gjelder investeringer.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer var 79,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2012 utgjør 75,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 4,0 mill. Årets inntekter utgjør 80,4 mill. Gjenværende prosjektmidler er 75,7 mill. i tillegg kommer øremerkede inntekter fra sosial boligprofil på 0,4 mill., totalt 76,1 mill. Årets inntekter knyttet til fremskyndingsbidrag er 74,3 mill.

likehold av bygget, samt få rettet opp avdekkede mangler ved det tekniske anlegget. Det er lagt planer for lukking av manglene i 2014. Årets mindreforbruk overføres til 2014. Årets ramme til investering ved Hundsund grendesenter var 4,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 0,5 mill., og årets tilskudd fra spillemidler er 5,6 mill. Årets ramme til investering ved Storøya grendesenter var 2,1 mill., hvorav overførte midler utgjør 0,8 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 1,9 mill. Gjenværende prosjektmidler på kr 3,9 mill. overføres til 2014. Teknisk infrastruktur til Fornebu senter og Omsorgsboliger

Årets ramme til investering var 64,6 mill., hvorav overførte midler utgjør alt. I 2013 er det avtalt kjøp av fem leiligheter i Hagebyen på Fornebu. 1,5 mill., tilsvarende 10 prosent av kjøpesummen er utbetalt. Årets samlede inntekter fra OBOS er 0,4 mill. Gjenværende tilgjengelige midler innen sosial boligprofil utgjør 63,5 mill.

De avsatte investeringsmidler skal dekke kommunens andel av teknisk infrastruktur ved tomten avsatt til omsorgsboliger og til Kultur-, kirke- og biblioteksbygg ved Fornebu senter, Fremdriften styres av private utbyggere på Fornebu, i 2013 er det ikke gjennomført arbeider som har påført kommunen kostnader av betydning. Årets ramme til investeringer i teknisk infrastruktur var 5,0 mill. Kun mindre utgifter er påløpt i 2013. Gjenværende midler overføres til 2014.

Hundsund og Storøya grendesentre

Forurensede masser

Sosial boligprofil

Grendesentrene ble overtatt av kommunen i 2008 og 2009, men det gjenstår fortsatt arbeid for å lukke mangler ved bygg og tekniske anlegg. Ved Hundsund grendesenter har det tidvis vært problemer med islegging av bandybanen på grunn av lekkasje fra kjølerør. Arbeidet med å finne årsaker og avklare tiltak fortsetter i 2014. Ved Storøya grendesenter pågår det løpende oppfølging for å få på plass tilstrekkelig dokumentasjon for effektiv drift og ved-

Det er avsatt midler til flytting av midlertidig lagrede lettere forurensede masser fra utbyggingen av Hundsund grendesenter. Kommunen fikk i 2013 forlenget tillatelse til å ha massene liggende mens det arbeides med ulike alternativer for håndtering av massene. Årets ramme til investering var 3,7 mill. Kun noen mindre utgifter er påløpt i 2013. Det vil være nødvendig å flytte massene på sener tidspunkt, og midlene overføres til 2014.

ÅRSRAPPORT 2013

127

Medarbeidere

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidet med gjennomføringen av Arbeidsgiverstrategi mot 2020 startet i 2012. Strategien har følgende hovedmål: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver: • med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere

• som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse Tiltak for å følge opp arbeidsgiverstrategien beskrives årlig i handlingsprogrammet.

Status medarbeidere 31.12.2012

Antall medarbeidere Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

Kvinner

5 387

6 836

2 054

8 890

5 397

6 897

2 264

9 161

Menn

1 793

2 283

929

3 212

1 848

2 356

984

3 340

SUM

7 180

9 119

2 983

12 102

7 245

9 253

3 248

12 501

Antall medarbeidere 1)

31.12.2012

31.12.2013

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

Grunnskole

2 071

2 701

403

3 104

2 106

2 745

493

3 238

Barnehage

941

1 078

138

1 216

958

1 081

167

1 248

Pleie og omsorg

31.12.2013

2 044

2 893

1 840

4 733

1 998

2 969

2 092

5 061

Kommunehelse

659

861

343

1 204

652

845

232

1 077

Tekniske

584

656

135

791

584

646

126

772

Øvrige

922

1 207

219

1 426

939

1 224

247

1 471

Antall ansatte per sektor vil alltid være større enn antall ansatte totalt, da en del ansatte har arbeidsavtaler i flere sektorer.

128

ÅRSRAPPORT 2013

Gnistenkoret. Foto: Marius Morstøl Jenssen

Antallet årsverk har hatt en svak økning fra 2012, og denne økningen har skjedd i Grunnskole og Barnehage. Det har skjedd en liten nedgang i Pleie og omsorg. Fordeling av medarbeidere i aldersgrupper: Aldersfordeling

Gruppen mellom 45 og 55 år utgjør over 25 prosent av medarbeiderne og er årsintervallet med flest medarbeidere. Gjennomsnittsalderen for alle medarbeidere er nå 44,9 år, en økning på 0,9 prosentpoeng fra 2008. Turnover

Årsverk menn

Årsverk kvinner

Årsverk andel av total

2011

2012

2013

16–19 år

Grunnskole

8,9 %

9,7 %

8,8 %

20–24 år

116

165

Barnehage

17,4 %

15,7 %

14,3 %

25–34 år

350

995

19 %

Pleie og omsorg

5,6 %

5,7 %

5,4 %

35–44 år

444

1 234

23 %

Kommunehelse 1)

12,2 %

12,6 %

10,7 %

Tekniske

5,0 %

6,3 %

6,8 %

45–54 år

440

1 386

25 %

55–61 år

297

1 094

19 %

Øvrige

12,1 %

9,0 %

10,4 %

62–66 år

136

393

Totalt

9,4 %

9,2 %

8,8 %

Over 67 år Totalt

1 847

5 390

100 %

Fordeling av aldersgrupper:

Kommunehelse er nå skilt ut for seg, og er ikke helt sammenlignbart med Helse og sosial som er presentert i tidligere årsrapporter. Det innebærer også et litt annet utvalg i gruppen Øvrige i 2013.

Den positive utviklingen i turnover fortsetter. Fra 2009 er turnover redusert fra 13 prosent til 8,8 prosent. Størst nedgang er det i barnehagene, som i 2011 hadde 17,4 prosent turnover og nå er nede på 14,3 prosent. Dette bidrar til mer stabil og forutsigbar bemanning. Rekrutteringssituasjonen

Kommunen har et stort rekrutteringsbehov. I 2013 ble det publisert cirka 1 700 stillingsannonser med i snitt 11 søkere per stilling. Antall søkere per stilling har økt jevnt de siste 3–4 årene. Antall søkere på ingeniørstillinger er noe bedre enn i 2012, men antall søkere til stilling som pedagogisk leder i barnehagene er fortsatt en utfordring. Det er god søkning til stillingene som allmennlærer. Antallet søkere til sykepleierstilllinger har gått noe ned, men det er et tilstrekkelig antall søkere til å dekke kommunens behov.

ÅRSRAPPORT 2013

129

BK-bilen. Foto: privat

Ledere og medarbeidere

Strategi 1: Styrke helhetlig lederkultur med fokus på medarbeiderskap og omstilling Mål 2013

Lederutviklingstiltak skal bidra til en helhetlig lederkultur hvor lederegenskaper beskrevet i ledelsespolicyen vektlegges. Resultat:

Det er utarbeidet nytt program for lederutvikling som inneholder både obligatoriske og valgfrie moduler. Nye ledere har gjennomgått de obligatoriske kursene, som tar for seg både kommunens styring- og ledelsesprinsipper, og lederansvaret knyttet til sentrale områder som blant annet økonomi, personal og HMS. Programmet for ledergruppeutvikling har blitt gjennomført av 50 ledergrupper i løpet av 2013. I tillegg har barnehagene hatt et eget program som er tilpasset deres situasjon med styrere, faglige veiledere og pedagogiske ledere. Alle lederteam som har gjennomført programmet for ledergruppeutvikling, har hatt fokus på å beskrive lederteamets formål, mål og hensikt. 21 medarbeidere gjennomførte talentutviklingsprogrammet (2012–2013). Av dem er det fire stykker som har fått avdelingslederstillinger i løpet av programmet, eller etter dets avslutning. Til sammen har det vært 1 120 deltakere på de ulike kurstilbudene i lederskolens regi.

130

ÅRSRAPPORT 2013

Strategi 2: Tilrettelegge for positiv mangfold Mål 2013

Det er lagt et grunnlag for implementeringen av et systematisk likestillingsarbeid i kommunen. Effekten av kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring er evaluert. Resultat:

Arbeidet med en likestillingsmelding for Bærum kommune er forsinket, og meldingen vil bli ferdigstilt i 2014. I samarbeid med Nav Bærum er det etablert et prosjekt hvor fire ungdommer har fått praksisplass på boog behandlingssentrene innen Pleie- og omsorg. Målet er at denne praksisen kan gå over i en lærlingkontrakt dersom ungdommene oppfyller kompetansekravene. Ett av målene var å evaluere kommunens krav til norskkunnskaper. Kommune besluttet i 2012 at tilstrekkelig norskkompetanse for arbeidstakere med brukerkontakt skal være tilsvarende minimum norskprøve 3. Det ble gjennomført en evaluering for å undersøke hvordan dette kravet er praktisert ved ansettelse. Spørreundersøkelsen viste at erfaringene i overveiende grad er positive. Det er Pleie og omsorg, barnehagene og skolene (SFO) som i hovedsak har rekruttert innvandrere. Om lag halvparten av respondentene oppgir at ordningen har medført færre klager, misforståelser og feil.

«Kommunen har fokus på å utvikle helsefremmende arbeidsplasser.» Også tiltak for norskopplæring er vurdert. Det ble etablert et nytt opplegg for språktesting og norskopplæring (norskskolen) innen Pleie og omsorg som har den største andelen innvandrere. Dette er et prosjekt over flere år med formål å sikre at alle ansatte innen Pleie og omsorg har en norskkompetanse minst på nivå med norskprøve 3. I 2013 ble 238 fast ansatte testet, og 160 personer blir tilbudt norskopplæring for å kunne klare norskprøve 3. Fem norskkurs er avviklet høsten 2013 med i alt 55 deltakere. Strategi 3: Utvikle helsefremmende arbeidsplasser Mål 2013

Det er utarbeidet en strategi for helsefremmende arbeid i kommunen Resultat

Utvikle helsefremmende arbeidsplasser Fokus på nærvær og fravær har fortsatt vært stort i 2013. Egen sak om strategier og tiltak i sykefraværarbeidet har vært til politisk behandling. Det satses på fire områder: helsefremmende perspektiv, oppfølging av både korttids- og langtidsfravær, og analyser og rapporteringsrutiner. Strategi for helsefremmende arbeid er inkludert i saken. Det har vært mye aktivitet med informasjon og opplæring om registrerings- og rapporteringsrutiner og sykefraværsoppfølging generelt. En egen brosjyre og plakat som viser lederes og medarbeideres ansvar i sykefraværsarbeidet, er sendt ut til alle tjenestesteder.

Det er flere konkrete helsefremmende og forebyggende tiltak i gang i kommunen: • Temaet helsefremmende ledelse er inkludert i lederskolens tilbud • I samarbeid med Nav er det etablert et tiltak – I bedrift – med fokus på reduksjon i sykefraværet i alle barnehagene • I samarbeid med Nav har Pleie og omsorg videreutviklet arbeidet med forflytning i tiltaket Bærum forflytter • Det er utviklet et system for bestilling av tjenester fra bedriftshelsetjenesten som nedfelles i konkrete avtaler for bistand til arbeidsmiljøutvikling, tidlig intervensjon ved sykefravær og annet, innen hvert kommunalsjefområde • Holdningsskapende nærværsarbeid (nærværspilotene) er et prosjekt innen Pleie og omsorg rettet mot sykefravær og holdninger • Prosjekt vold og trusler er et pilotprosjekt innen Pleie og omsorg, Helse og sosial, og Barn- og ungdomstjenester, rettet mot å prøve ut modeller for forebygging av vold og skadesituasjoner • En særlig satsing rettet mot sykemeldte gravide i regi av bedriftshelsetjenesten medførte i 2013 at 115 gravide ansatte (av cirka totalt 250) ble gitt veiledning av bedriftshelsetjenesten gjennom 172 samtaler. Tjenestestedene mottok mer enn 0,9 millioner kroner i tilretteleggingstilskudd for gravide ansatte, og kommunen fikk refundert mer enn 0,2 mill. i honorarer til bedriftshelsetjenesten. Alle ledere er informert om ordningen.

Sykefravær

2009

2010

2011

2012

2013

Kortidsfravær

3,4

3,1

2,7

2,8

Langtidsfravær

5,8

5,4

4,9

Totalt fravær

9,2

8,5

8,2

7,7

*fordelingen mellom kort- og langtid foreligger ikke for 2011 på grunn av bytte av HR-system

Målet for sykefravær i 2013 er nedfelt i målekartet under Medarbeidere – sykefravær. Ønsket resultat i 2013 var 8 prosent sykefravær for kommunen som helhet. I Handlingsprogramperioden 2013–2016 er målet å redusere fraværet til 7 prosent. Utvikling av sykefra-

vær siste årene har hatt en positiv trend. Resultatet for 2013 viser at målet er nådd. Det er en liten økning i korttidsfraværet fra 2012. Det antas at dette er et resultat av forbedret rapportering.

ÅRSRAPPORT 2013

131

Fraværsprosenter

2012

2013

Korttidsfravær

Langtidsfravær

Totalt fravær

Korttidsfravær

Langtidsfravær

Totalt fravær

Grunnskoleopplæring

2,1

3,6

5,7

2,2

3,4

5,5

Pleie og omsorg

3,1

7,3

10,3

3,3

6,7

10,1

Helse og sosial

2,6

5,0

7,6

2,7

5,3

8,0

Administrasjon

2,2

4,2

6,5

2,1

3,0

5,0

Barnehager

3,4

5,7

9,1

3,4

5,0

8,5

Kultur, kirke og fritid

2,3

2,9

5,2

2,2

3,4

5,6

Plan og miljø

2,1

5,2

7,2

1,9

2,5

4,4

Kommunalstekniske tjenester

2,3

4,4

6,7

2,3

3,7

6,0

Eiendom

2,6

5,0

7,6

2,5

5,5

8,0

Barne- og ungdomstjenester

2,5

5,7

8,2

2,6

4,7

7,3

Hele kommunen

2,7

5,3

8,0

2,8

4,9

7,7

Det er fortsatt Pleie- og omsorg som har det høyeste sykefraværet, men de har hatt en svak nedgang i fraværet. Helse og sosial, Kultur, kirke og fritid, og Eiendom har hatt noe økning i langtidsfraværet. Øvrige sektorer har en nedgang i sykefraværet. For nærmere beskrivelse og analyse av sykefraværet henvises det til sak om nye strategier og tiltak i sykefraværet.

Jobbinnhold

Strategi 4: Fremme en kultur preget av engasjement og arbeidsglede Mål 2013

Verktøy knyttet til medarbeiderskap og ny utviklingssamtale brukes systematisk for å fremme engasjement og arbeidsglede. Resultat:

Høsten 2013 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse for arbeidssteder som hadde en indeks under 70. I tillegg var det noen arbeidssteder med lav svarprosent som ønsket en ny undersøkelse. Det var 7 tjenestesteder og 33 avdelinger som deltok i denne omgang, og disse vil primært bli fulgt opp av sine kommunalsjefer og tjenesteledere. Verktøy for utviklingssamtaler er utviklet og lagt tilgjengelig i LØP. Det er invitert til workshop og kurs for å lære om verktøyet og hvordan bruke det i LØP. Rapport per november 2013 viser at 7 prosent av tjenestestedene har tatt dette elektroniske verktøyet i bruk. Det er gjennomført flere workshops med temaet Forpliktende samspill – medarbeiderskap i praksis.

Utviklings- og karrieremuligheter

Strategi 5: Sterke fagmiljø med gode utviklings- og karrieremuligheter Mål 2013

Kommunens kompetansesatsing er systematisert og synliggjort.

132

ÅRSRAPPORT 2013

Resultat:

Kompetansestrategi Implementeringen av kommunens kompetansestrategi 2013–2016 er påbegynt i 2013. Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret skal være kommunens viktigste virkemiddel for utvikling av prioritert fagkompetanse. Det er inngått avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om oppstart av følgende studieretninger fra høsten 2014 på Kunnskapssenteret: • Sykepleier (heltid) • Vernepleier (deltid) • Barnehagelærer (deltid) I tillegg er det fra samme tid inngått avtale med Høgskolen i Buskerud og Vestfold om oppstart av følgende studie: • Grunnskolelærer (heltid) Utdanningene er både for kommunens ansatte og befolkningen for øvrig. Etablering av karriereveiledningstjeneste Prosjektet startet høsten 2013. Karriereveiledningstjenesten skal være et individuelt rettet tilbud i omstillings- og endringsprosesser og et tilbud for å støtte medarbeidere og ledere i utviklings- og karriereplanlegging. Tjenesten etableres i første omgang som et toårig utviklingsprosjekt med en bemanning på to årsverk. Fagopplæring og lærlinger Kommunen hadde i 2013 totalt 68 lærlinger på lærlingkontrakt. Alle kvalifiserte søkere fikk lærlingplass. 27 lærlinger avla fagprøve, av dem 13 innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og 8 innen helsearbeiderfaget. 28 voksne ansatte avla fagprøve innen barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Antall lærlinger 2009

2010

2011

2012

2013

ring er det nå startet opp fagskoleutdanning innenfor demensomsorgen. Etter- og videreutdanning – stipend til ansatte Kommunen har en stipendordning for etter- og videreutdanning av ansatte. I 2013 fikk totalt 131 ansatte tildelt stipend tilsvarende cirka 3,7 mill.

Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er en videreutdanning etter fagbrev. I tillegg til fagskoleutdanning innen rehabiliteFordeling av fagstillinger Status andel fagstillinger i barnehage:

2010

Barnehager

2011

2012

2013

Årsverk

Andel

Årsverk

Andel

Årsverk

Andel

Årsverk

Andel

Ufaglærte

475,8

53,8 %

459,0

51,5 %

443,0

48,7 %

425,0

46,7 %

Faglærte

408,5

46,2 %

433,0

48,5 %

467,0

51,3 %

485,2

53,3 %

*) ansatte med fagbrev eller høyskoleutdanning.

utdanne barne- og ungdomsarbeidere og førskolelærere med støtte fra kommunen.

Det er en positiv utvikling i andelen faglærte i barnehagesektoren. Siden 2010 har andelen gått opp fra 46,2 prosent til 53,3 prosent i 2013. Det er satset på å Status andel fagstillinger i Pleie og omsorg

2012

Pleie og omsorg

Årsverk

2013 Andel

Årsverk

Andel

Ufaglærte

461,5

24,2 %

453,2

24,0 %

Faglærte*)

807,9

42,4 %

795,2

42,2 %

Faglærte**)

634,0

33,3 %

636,7

33,8 %

*) **)

ansatte med fagbrev ansatte med høyskoleutdanning.

Pleie og omsorg har mange tiltak for å stimulere medarbeidere til å ta fagutdanning. Satsningen må sees i sammenheng med språkopplæring, hvor det først forutsettes at ufaglærte får tilstrekkelige norskkunnskaper, og deretter gis de mulighet til å ta fagbrev dersom de har nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. For øvrig vises til programområdenes deler av årsrapporten.

Arbeidsgivers omdømme

Strategi 6: Systematisk omdømmebygging for god rekruttering Mål 2013

Kommunen har målrettet innsatsen for rekruttering av nøkkelpersonell og mangelpersonell. Resultat:

Kvalitet og treffsikkerhet i rekrutteringsarbeidet har vært satt høyt på dagsordenen i 2013. HR-funksjonen har styrket sin rekrutteringskompetanse for å ivareta rekrutteringen til nøkkelstillinger i egen regi, herunder er det utviklet metodikk og verktøy basert på siste kunnskap om rekruttering.

Kommunen har ved dette redusert utgiftene til bruk av eksterne rekrutteringsbyrå, i tillegg til utviklingen av spisskompetanse på et viktig område innen HR. Rekrutteringsansvaret er delegert til tjenestelederne ved kommunens 170 tjenestesteder der hovedtyngden av rekrutteringer foregår. Det er et stort potensial i å hjelpe ledere til å foreta gode beslutninger ved valg av nye medarbeidere. Høsten 2013 ble det satt i gang anskaffelse av et nettbasert verktøy som skal hjelpe ledere til å foreta mer treffsikre rekrutteringer. Løsningen loser ledere intuitivt gjennom jobbanalysen, genererer skreddersydde intervjuguider, og har kobling til valide testverktøy, samt gir mulighet for utvikling av jobbprofiler på gruppenivå. Løsningen er et supplement til kommunens rekrutteringsportal Webcruiter og kan integreres med denne. Det er gjennomført målrettede rekrutterings- og omdømmebyggende tiltak rettet mot mangelpersonell i Bærum. Våren 2013 ble det blant annet gjennomført en kampanje for å rekruttere ingeniører. Nye annonseformat for trykte medier Kommunens annonseringspraksis har høsten 2013 vært i fokus, med tanke på bruk av stillingsannonser

ÅRSRAPPORT 2013

133

Gartnere på jobb. Foto: Ingvild Amble Eriksen

i trykte medier. Målet har vært å redusere kostnader og samtidig sikre riktig bruk av mediekanaler for å nå frem til ulike målgrupper. Annonser i trykte medier skal brukes som interessevekker og som henvisning til fullstendig annonse på nett. Det er innført et nytt og mindre annonseformat som hovedregel skal brukes ved annonsering i trykte medier.

Lønns- og arbeidsvilkår

Strategi 7: Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder Mål 2013:

Kommunen har etablert en lønnspolitikk som ivaretar behovene innen kommunens ulike programområder. Kommunen har styrket sitt fokus på livsfasepolitikk, hva gjelder å legge til rette for iverksetting av helsefremmende og alternative arbeidstidsordninger. Resultat:

Revisjon av lønnspolitikken Arbeidet med revisjon av Bærum kommunes lønnspolitikk ble påbegynt ultimo august 2013 og er prosjektorganisert. Rådmannen legger vekt på å gjennomføre gode prosesser med arbeidstakerorganisasjonene og

134

ÅRSRAPPORT 2013

tjenestelederne for å sikre forankring. I henhold til framdriftsplan for prosjektet skal ny lønnspolitikk for Bærum kommune vedtas politisk medio 2014. Lønnsforhandlingene 2013 2013 var et mellomoppgjør for alle ansatte som får sin lønn forhandlet sentralt. Resultatet ga en total ramme/ årslønnsvekst på 3,5 prosent, og omfatter arbeidstakere i stillinger som får sin lønn fastsatt etter hovedtariffavtalens kapittel 4. Dette inkluderer omtrent 90 prosent av kommunens ansatte. Generelle lønnstillegg og endringer i minstelønn ble gjort gjeldende med virkning fra 1. mai 2013. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 4A1. Lokale lønnsforhandlinger Lokale forhandlinger for ansatte med kun lokal lønnsdannelse etter hovedtariffavtalens kapittel 5 og kapittel 3.4.2 (tjenesteledere/enhetssjefer) ble gjennomført i mai og juni 2013. Forhandlingene inkluderer omlag 1 200 ansatte, som utgjør 10 prosent av kommunens ansatte. Virkningsdato for forhandlingene var 1. januar 2013. Resultatet av forhandlingene ble 3,5 prosent for begge grupper.

Kommunens prioritet har vært og er grupper det er viktig å beholde for at kommunen skal kunne ivareta sin tjenesteyting. I tillegg ble individuelle vurderinger tillagt vekt. Kapittel 5 omfatter stillingskategorier hvor det som hovedregel kreves høyere akademisk utdannelse. I 2013 ble enkelte ingeniør- og arkitektgrupper, samt noen av sykehjemslegene prioritert spesielt. Alle i kapittel 5 ble gitt et generelt tillegg. Grunnlaget for lederforhandlingene var blant annet ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde, oppnådde resultater i forhold til virksomhetenes mål og egen resultatavtale, utøvelse av lederskap, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Tjenestelederne ble gitt et generelt tillegg og resultatlønn etter forannevnte kriterier. I lønnsoppgjøret for 2013 var styrere ved barnehagene klart prioritert fra kommunens side. Forhandlingene ble avsluttet med enighet mellom partene medio juni. Alternative arbeidstidsordninger Prosjekt arbeidstid ble igangsatt høsten 2013 og skal pågå i to år. Tillitsvalgte deltar både i prosjekt- og sty-

ringsgruppen. Det legges spesielt vekt på kompetanseutvikling, både for ledere og tillitsvalgte der tjenesten har døgnbasert turnus. Det er også en målsetting å gjennomføre pilotprosjekt med alternative arbeidstidsordninger i prosjektperioden. Pensjon

Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte hos tre ulike pensjonsleverandører. Undervisningspersonale er i Statens pensjonskasse, sykepleiere og leger er i Kommunal landspensjonskasse og øvrige ansatte er i DNB Livsforsikring ASA. DNB Livsforsikring ASA valgte i juni 2013 å avslutte tilbudet om administrasjon av offentlig tjenestepensjon. Bærum kommune arbeider med en overgang til en ny pensjonsadministrasjon av egen ordning. Uttak av pensjon Figuren under viser samlet uttak av pensjon per pensjonstype frem til 31. desember 2013, utelukkende nye pensjoner. Det er ikke tatt hensyn til pensjonsgrad. Det vil alltid være variasjon fra et år til et annet som følge av variasjon i størrelsen mellom de ulike årskullene.

Uttak av pensjon 160 140 120 100 80 60 40 20 0

2003

2004

2005

2006

2007

Uttaket av etterlattepensjon har vært lavt de siste årene. Uttaket av avtalefestet pensjon (AFP) holder seg stabilt fra fjoråret og er svært lavt. Uttaket av uførepensjon har økt betydelig det siste året. Det er likevel viktig å merke seg at nær 50 pro-

2008

2009

2010

2011

2012

2013

sent av alle pensjonene er delvis uførepensjoner og at cirka 23 prosent av pensjonene tilhører 2011 og 2012. Uttak av delvise pensjoner samsvarer med uttaket i 2012.

ÅRSRAPPORT 2013

135

Fordeling av uttak av uførepensjon i 2013: 60 50 delvis uføre

hel ufør

30 20 10 0 kvinner

menn

Grafen viser en fortsatt økning i antall alderspensjonister. Dette skyldes dels større alderskull, men er mest grunnet endring i regelverket. Denne endringen gjelder uttak av alderspensjon fra Nav som ikke skal samordnes med alderspensjon fra kommunens ordning. Denne spesielle regelen gjelder ikke medlemmer i Statens pensjonskasse eller KLP, men utelukkende kommunens ordning i DNB for ansatte som ble ansatt før 1. januar 1997, som fra denne perioden har en aldersgrense på 68 år. Det er ansatte i aldersgruppen 65 til 67 år i 2013 som omfattes av det endrede regelverket. Oversikten under viser tydelig en økning av pensjonsuttak dette året sammenlignet med tilsvarende uttak for tilsvarende gruppe i 2010. Det er fortsatt en økning i uttak av pensjon ved 65 år sett i forhold til tidligere år, men økningen er ikke så markant. Det er derimot flere som har tatt ut alderspensjon ved 67 år og senere.

FORDELING ALDERSPENSJON 2010, 2011, 2012 OG 2013 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 62

65 antall 2010

66 antall 2011

Seniortiltak Uttaket av seniortiltak holder seg stabilt. Det er et svært populært tiltak som gir kommunen godt omdømme. Mange ansatte fortsetter i arbeid til 67 år. Seniorordningen skal evalueres våren 2014.

Likestilling 2013

Alle norske kommuner har en plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjørelsesplikt for likestillingsarbeidet i kommunene, samt for tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporteringsplikten fokuserer også på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

136

ÅRSRAPPORT 2013

68 antall 2012

antall 2013

Kommunens mål og strategier

Kommunen har som en av sine arbeidsgiverstrategier å tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen (jf. strategi 2 under avsnitt for ledere og medarbeidere). Et mål for 2013 var gjennomføring av et systematisk likestillingsarbeid i kommunen. En likestillingsmelding for Bærum kommune er påbegynt, og skal ferdigstilles i løpet av 2014. Kommunen støtter også regjeringens jobbstrategi og vurderer ulike tiltak knyttet til unge funksjonshemmede. I 2013 har effekten av kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring blitt evaluert. Det vises til rapportering tidligere i dette kapittelet.

Kjønnsfordeling Fordeling årsverk på kjønn

2012 Årsverk

2013 Andel

Årsverk

Andel

Menn

1 793,3

25,0 %

1 847,8

25,5 %

Kvinner

5 387,1

75,0 %

5 397,5

74,5 %

Sum

7 180,4

100,0 %

7 245,3

100,0 %

Kjønnsfordelingen av medarbeidere ligger relativt stabil fra år til år. Endringen fra 2012 til 2013 viser en

økning i andel menn, som er positiv.

Kvinneandel årsverk stillingstyper

2012

2013

Toppledere

50 %

54 %

Tjenesteledere etc

75 %

73 %

Akademikere, mellomledere

64 %

Høyskole m/tilleggsutdanning

92 %

90 %

Høyskole

84 %

83 %

Fagarbeidere/hjelpepleiere

77 %

76 %

Ufaglærte

64 %

63 %

Pedagogisk personale

80 %

79 %

Toppledergruppen er liten, og andelen forandrer seg mye ved en ny tilsetting. Kvinner er i overvekt i alle

sektorer, men gruppen høyskoleutdannede med tilleggsutdanning skiller seg klart ut med flest kvinner.

Snittalder (år)

2011

2012

2013

Menn

43,6

43,5

Kvinner

45,2

45,1

45,4

Totalt

44,8

44,7

44,9

Gjennomsnittsalderen holder seg relativt stabil. Snittalderen er lavere i Bærum kommune enn snittet i

kommunesektoren for øvrig.

Kjønn og lønn Forhold lønn kvinner–menn

2008

2009

2010

2011

2012

2013

9,6 %

21,9 %

7,4 %

13,1 %

5,1 %

-5,0 %

Kommunalsjefer

-8,2 %

-4,0 %

-4,8 %

-1,8 %

Tjenesteledere

-6,3 %

-5,3 %

-6,1 %

-6,2 %

-6,8 %

-6,4 %

-4,8 %

-3,7 %

-4,8 %

-5,0 %

-4,7 %

-5,2 %

Ledere Toppledere

Grupper medarbeidere Akademikere/mellomledere Høyskole m/tilleggsutdanning

1,0 %

3,1 %

1,8 %

0,9 %

0,0 %

1,9 %

Høyskole

-1,9 %

-0,4 %

-0,7 %

0,1 %

-1,2 %

-0,3 %

Fagarbeidere/hjelpepleiere

-1,6 %

-1,7 %

-1,8 %

-1,5 %

-0,7 %

Ufaglærte

0,8 %

0,2 %

0,8 %

1,2 %

0,8 %

1,6 %

Pedagogisk personale

2,8 %

2,4 %

2,1 %

2,9 %

1,3 %

1,4 %

Inngår i toppledergruppen

ÅRSRAPPORT 2013

137

Nina Svendsen og Turid Solberg hjelper andre på Veiledningstorget i Kommunegården. Foto: Marius M. Jenssen

Tallene angir forholdet mellom lønn for kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør. Ledere

Toppledelsen fremstilles samlet, ettersom det gir et bedre bilde av kjønnsfordeling og lønnsutvikling. Endringer i ledergruppen, organisering og ansvarsfordeling innvirker på tallene fra år til år. Lederlønn varierer med ansvar og kompleksitet for stillingen. Blant topplederne er det en lønnsforskjell på fem prosent i kvinners disfavør. At forskjellen fra 2012 er så pass stor, har sin årsak i overgang fra kvinnelig rådmann til mannlig rådmann. Blant tjenestelederne har lønnsforskjellen fra 2012 minsket med 0,4 prosent i kvinnes favør. Kommunen har hatt et bevisst fokus på kvinnelige lederes lønnsutvikling over tid. Rådmannen vil fortsatt arbeide for utjevning av lønnsnivået mellom kvinner og menn, men det er mange ulike forhold som innvirker på lønnsutviklingen. Grupper medarbeidere

I kommunal sektor lønnes medarbeidere hovedsakelig i forhold til stilling og stillingskategori. Flere grupper har sin lønnsutvikling relatert til ansiennitetsopprykk til og med 10 år, for lærere 16 år. Forskjell i ansiennitet mellom de unge og de mer erfarne kan innvirke på lønnsforskjeller vel så mye som kjønn. Markedsutsatte stillinger må vies oppmerksomhet, og innen teknisk område, som har en overvekt av menn, slår dette ut på statistikken. Lønnsforskjellen blant akademikere/mellomledere

138

ÅRSRAPPORT 2013

har i 2013 økt med 0,5 prosent i kvinners disfavør. For høyskolegruppene med tilleggsutdanning ser vi en forskjell på 1,9 prosent i kvinners favør, mens vi for ansatte med høyskole (uten tilleggsutdanning) ser en endring fra 2012 på 0,9 prosent i kvinners favør. Her er altså lønnsforskjellen blitt mer utjevnet. Også for fagarbeidere/hjelpepleiere har det i 2013 skjedd en større utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i forhold til i 2012. Forskjellen i 2013 var på 0,7 prosent i kvinners disfavør, mens den i 2012 var oppe i 1,5 prosent. Ufaglærte kvinner tjener nå i snitt 1,6 prosent mer enn menn. Blant pedagogisk personale er lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvinnenes favør og er økt til 1,4 prosent. Lov om likestilling gir føringer for likelønn. Tilnærmet lik lønn mellom menn og kvinner i stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav vil alltid være et mål for Bærum kommune. Forhold som markedsutsatte stillinger og etterspurt kompetanse, kan gi noen forskjeller i lønn uavhengig av kjønn. Kommunen har behov for å rekruttere ekspertise hvor det er nødvendig å være konkurransedyktig på lønn. Mangfold Andelen ansatte som kommer fra land utenfor Skandinavia var i 2013 13,2 prosent. Det viser en liten økning sammenlignet med 2012, hvor det var registrert 12,7 prosent. Registreringen bygger på SSBs definisjon av en innvandrer – Person født i utlandet av to utenlandske foreldre. Andelen innvandrere av den totale befolkningen bosatt i kommunen er 16 prosent.

Minoritetsbakgrunn

2012

2013

Årsverk

Antall menn

Antall kvinner

Andel

Årsverk

Antall menn

Antall kvinner

Andel

Grunnskole

131,9

142

6,4 %

132,3

150

6,3 %

Barnehage

88,1

9,4 %

90,9

9,5 %

Pleie og omsorg

548,2

196

525

26,9 %

580,0

207

560

29,0 %

Kommunehelse

42,2

6,6 %

46,5

7,1 %

Tekniske

51,4

8,8 %

57,1

9,8 %

Øvrige

54,8

5,9 %

51,5

5,5 %

Totalt

916,8

369

843

12,7 %

958,3

376

887

13,2 %

Antall personer 2012

Antall menn 2012

Antall kvinner 2012

Andel 2012

Antall personer 2013

Antall menn 2013

Antall kvinner 2013

Andel 2013

100%

4 716

1 341

3 375

51,7 %

4 798

1 367

3 431

51,9 %

80–100%

1 168

137

1 031

12,8 %

1 128

144

984

12,2 %

Deltid

3 235

805

2 430

35,5 %

3 327

845

2 482

36,0 %

Fra deltid til heltid Hele kommunen Stillingsstørrelse (eksl. timelønnede)

Andelen ansatte i 100-prosentstillinger viser en liten økning de siste årene, fra 51,2 prosent i 2011 til 51,7 prosent i 2013. Andelen deltidsansatte i kommunen

er forholdsvis stabil. Det har vært en liten økning fra 2012 til 2013, men er nå på samme nivå som 2011.

Pleie og omsorg Stillingsstørrelse (eksl. timelønnede) 100%

Antall personer 2012

Antall menn 2012

Antall kvinner 2012

Andel 2012

Antall personer 2013

Antall menn 2013

Antall kvinner 2013

Andel 2013

1 133

242

891

39,2 %

1 136

260

38,3 %

80-100%

399

346

13,8 %

395

343

13,3 %

Deltid

361

358

1 003

47,0 %

1 438

376

1 062

48,4 %

Andelen ansatte i 100-prosentstillinger er lavere innen Pleie og omsorg enn ellers i kommunen. Årsaken til dette er heldøgns-tjenester med behov for ansatte alle ukens dager. Det har i 2013 blitt gjennomført en kartlegging av

uønsket deltid innen Pleie og omsorg. Undersøkelsen viser at det er cirka 150 ansatte som ønsker å øke sin stillingsprosent. De fleste har en stillingsprosent som er 50 prosent eller lavere. Undersøkelsen vil bli presentert i en egen sak.

ÅRSRAPPORT 2013

139

Miljø Prinsippene for miljøarbeidet er at alle enhetene i kommunen har et ansvar for å ivareta miljø- og klimahensyn innenfor sine virkeområder. Derfor er omtale av miljøsatsingen i 2013 omtalt flere steder i årsrapporten, primært under de sektorene som har et særskilt ansvar. Under avsnittet for energi- og klimaplan er status for klimainformasjon og satsing innenfor de forskjellige kommunale enhetene samlet. Under avsnittet for miljøvern omtales miljøaspekter i forbindelse med arealplanlegging og naturforvaltning i 2013.

bygg er økende, men forbruket av fossilt brensel som fører til klimagassutslipp, er redusert. Også fossilt drivstoff til kommunens biler er redusert. Energi- og klimadata for hele Bærum er ikke lenger tilgjengelig. I den nye planen er klimatiltak spesifisert for kommunes forskjellige virksomheter. I tillegg skal alle virksomheter sørge for egen miljøkompetanse, miljøsertifisering av egen enhet og rapportering av energibruk og klimagassutslipp. Bærum kommune fortsetter samarbeidet med næringslivet i kommunen om energi- og klimatiltak gjennom satsing på SmartCity Bærum.

Under avsnittet for miljøsamarbeid gis status for samarbeidet med andre myndigheter og næringsliv i • Framtidens byer • SmartCity Bærum • FutureBuilt

Transport

De økonomiske konsekvensene av kommunens miljøsatsing fremgår av grønt regnskap for 2013.

Energi- og klimaplan

Ny energi- og klimaplan for Bærum kommune i perioden 2013–2017 ble behandlet og lagt ut til høring i 2013. Den nye planen, som har status som kommunedelplan, ble vedtatt i kommunestyret 30. oktober 2013. Rådmannen vil legge den til grunn for fremtidige årlige handlingsprogram. Den overordnede målsettingen om å redusere Bærums klimagassutslipp med 20 prosent fra 2008 til 2020 er beholdt. Målsettingen for kommunens egen virksomhet er den samme – å redusere energibruk og klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020, med 2008 som referanseår. Det er foreløpig uvisst om vi vil nå disse målene. Totalt energibruk i kommunens

140

ÅRSRAPPORT 2013

I 2013 er det som et forsøksprosjekt innkjøpt åtte nye klimanøytrale biler som drives av biogass. Disse er satt inn i et område innen Pleie og omsorg. Erfaringene så langt synes gode. I tillegg er det innkjøpt to elbiler til parkeringskontrollen. Forslag til en overordnet parkeringsstrategi for Bærum kommune er utarbeidet i 2013. Det er et mål at parkeringsstrategien skal bidra til miljømessig god utvikling som stimulerer til kollektivtrafikk og til gange og sykling. Parkeringsstrategien vil bli endelig behandlet i kommunestyret i 2014. Det ble montert ny, energibesparende LED-veibelysning for 1,5 millioner kroner. Utskiftningsprogrammet er noe forsinket, men videreføres i 2014. Det ble etablert en dobbel hurtiglader for el-biler ved Rådhuset i Sandvika, samt til sammen fire nye ladepunkter ved Haslum og Avløs stasjoner på Kolsåsbanen. I tillegg ble det montert fem nye ladepunkter i Brodtkorbsgate under Sandvika storsenter. Til sammen er det 40 ordinære ladepunkter for el-biler i kommunal regi i Bærum.

Stasjonær virksomhet

I handlingsprogram for 2013–2016 er det angitt følgende mål for kommunens bygningsmasse: • Redusere klimajustert energiforbruk i kommunal bygningsmasse med tre prosent årlig • Bruk av fossilt brensel skal ikke overstige fem prosent av totalt energiforbruk i 2013 og reduseres til null prosent i løpet av 2016 • Bedre drift og vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen innenfor trangere rammer Eiendom har startet arbeidet med å konkretisere og gjennomføre energi- og klimatiltak for å oppnå disse målene: - I 2013 ble det gjennomført etterisolering og utskifting av vinduer i Østerås og Grinilund kirker - Etterisolering mot kaldt loft ble også gjennomført på Åsterud og Stabekk barnehager - Arbeidet med utskifting til mer energieffektive og behovsstyrte pumper ble påbegynt en rekke steder, blant annet i Nadderud og Berger svømmehaller - Det ble innhentet tilbud på konvertering til bio-olje på åtte eiendommer. Selve konverteringen gjennomføres i 2014 - Storøya skole ble tilknyttet fjernvarme. Nødvendige ombygginger i energisentralen gjennomføres i 2014 - Biobrenselsanlegget på Lommedalen skole ble ombygget for å få en bedre utnyttelse av pelletskjelen i anlegget - Kvalitetssikring av kommunens energioppfølgingssystem fortsetter. I 2013 ble arealene på alle eiendommer som er lagt inn i systemet kontrollert. Der det ble funnet avvik er dette rettet opp. I tillegg er det nå benyttet oppvarmet bruksareal i stedet for brutto areal på alle byggene. Kommunen har nå totalt 179 eiendommer tilknyttet systemet - Energimerkeordningen er en lovpålagt ordning som kartlegger energistatus i alle bygg over 1 000 m2 og alle bygg som leies ut. Bærum kommune har tidligere energimerket alle kommunale boliger, og i 2013 ble energimerkingen av øvrige bygg fullført Det antas at økningen i spesifikt klimajustert energiforbruk er knyttet til arealendringene som er gjort i energioppfølgingssystemet. Oppvarmet bruksareal er som regel lavere enn brutto areal, så på mange eiendommer blir det færre m2 å fordele energibruket på. Anskaffelse

Det stilles miljøkrav i cirka 80 prosent av konkurransene om rammeavtale på varer som gjennomføres av Anskaffelsesenheten. Kommunen samarbeider med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og bruker deres miljøkriterier der dette er aktuelt. Bærum kommune er også med som partner i Regionalt program for leverandørutvikling.

Bærum kommune er fortsatt medlem av Grønt punkt Norge og har dermed en forpliktelse til å stille krav til kommunens norske leverandører av varer om at de er medlemmer av en returordning for brukt emballasje. Arbeidet med ny anskaffelsesstrategi har pågått i 2013, og strategien forventes ferdig første halvår 2014. Renovasjon og avfall

Åpningstidene på den nye gjenvinningsstasjonen på Isi avfallsanlegg ble utvidet for ytterligere å bedre tilgjengeligheten for brukerne. Forbedringer/utvikling av kildesortering av avfall: • Det er etablert fire nye returpunkter for glass- og metallemballasje • Tre returpunkter for glass- og metallemballasje er ombygd fra containere over bakken til nedgravde containere. Dette er tiltak som er plassbesparende samtidig som de forbedrer det estetisk bilde i landskapet. Med nedgravde containere blir også forsøplingsproblemene på returpunktene redusert • For å utføre henteordning for innsamling av farlig avfall er det er inngått avtale med firmaet Renor AS Forskjellige lag og foreninger i samarbeid med Natur og idrett og Vei og trafikk har vært engasjert i søppelplukking langs veier og på offentlige områder. Det er også gjennomført sentrumsvedlikehold i Sandvika og på Bekkestua. Det er i 2013 utarbeidet en ny renovasjonsplan som skal til politisk behandling og høring i 2014. Et av målene i planen er økt energiutnyttelse av avfallet. Et prosjekt for å kartlegge vanngjennomstrømmingen i gamle deponier er igangsatt.

Miljøvern

Arealplanlegging

Arealstrategi som gir føringer for revisjon av kommuneplanens arealdel, ble vedtatt 30. oktober 2013. Miljømessig legges det vekt på å styre boligbygging mot fortetting i utvalgte områder ved kollektivknutepunkt og sentre langs eksisterende banetraseer. Boligbygging i resten av kommunen skal begrenses. Utbygging i kollektivknutepunkt og sentre skal være arealeffektiv og konsentrert, og gjenbruk av allerede utbygde arealer skal prioriteres. Videre er det viktig å sikre friområder til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv, samt tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet. Støy, svevestøv og luftforurensning fra E16 og E18 utgjør de alvorligste miljøproblemene i Bærum kommune. Det arbeides for tilrettelegging slik at en lengst mulig veistrekning kan legges i tunnel. I samarbeid med Statens vegvesen har det vært jobbet med kommunedelplan for E18 gjennom Bærum. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn høsten 2013. Regulerings-

ÅRSRAPPORT 2013

141

«Fangsten og observasjonene av laks og sjøørret i Sandvikselva viser en fortsatt positiv utvikling.»

plan for den nordligste parsellen av E16, fra Bjørum til Hole grense, ble vedtatt i juni. Det foreligger nå reguleringsplaner for ny trasé for E16 gjennom hele Bærum. Planarbeidet i 2013 er i tråd med miljøprinsippene i arealstrategien. Det er arbeidet med følgende planer i 2013: - Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn - Arbeid med områdeplaner for Fossum, Hamang, Industriveien og Høvik er kommet godt i gang i løpet av året. Vinner i Europankonkurransen for Hamang ble kåret i desember - Forslag til områderegulering av Sandvika sentrum øst er utarbeidet og sendes på høring i 2014 - Reguleringsplaner for konsentrert boligbebyggelse er til behandling for Gjønnes, Kirkeveien og Kilenveien - Det er igangsatt arbeid med reguleringsplaner for utbygging av sentrene på Eiksmarka, Bekkestua og Høvik Områderegulering for Hamang og Industriveien er forbildeprosjekter i FutureBuilt. FutureBuilt kvalitetskriterier for bærekraftig byutvikling legges til grunn for planleggingen. Bærum kommune benytter som den første kommune i landet sertifiseringssystemet BREEAM – Community Systemet for områdeplanene for Hamang og Industriveien. To parseller for gangog sykkelvei langs Griniv-

142

ÅRSRAPPORT 2013

eien er regulert, fra Oslo grense til Eiksveien og fra Nordveien til Hosletoppen. Gang- og sykkelvei her er høyt prioritert i sykkelstrategien for Bærum kommune. Noen av de siste boligfeltene på Fornebu ble reguleringsmessig avklart, i Rolfsbukta, på Storøya og Hundsund. Alle plan- og byggesaker må forholde seg til vedtatte miljøoppfølgingsprogram for Fornebu. Naturforvaltning Arbeidet med EUs vanndirektiv i Bærum, vannforvaltningsforskriften Bærum kommune har ansvaret for 38 vannforekomster. De viktigste av disse er Lysakerelva, Sandvikselva, tilførselsbekker til Sandvikselva, Lomma, Isielva, Rustanelva, Dælibekken, Nadderudbekken, Stabekken, Engervann, Øverlandselva og tilførselsbekker til Øverlandselva. Vannforvaltningsforskriften stiller krav om at kommunens vannforekomster skal ha god eller svært god miljøtilstand innen 2021. Det er registrert 16 vannforekomster med god miljøtilstand i Bærum. De øvrige har middels god miljøtilstand og må derfor løftes opp et nivå innen 2021 for å tilfredsstille kravene. Det er gjennomført biologisk analyse og tiltaksanalyse av disse vannforekomstene, og aktuelle kommunale tiltak er identifisert. Andre sektorer som påvirker vannforekomstene, må også iverksette tiltak Dette gjelder blant annet Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat samt landbruksvirksomhet og industri med utslippstillatelser til avløpsnett og vannforekomster.

Fiskeplass ved Sandvikselva. Foto: Ole Kristian Johansen

Vassdrag Kommunen har arbeidet med flere saker om ulovlige tiltak og arealbruk i strid med plan- og reguleringsbestemmelser, forsøpling og forurensning, samt behandlet forespørsler om trefelling i vegetasjonssonen langs vassdrag. Fangsten/observasjonene av laks og sjøørret i Sandvikselva viser en fortsatt positiv utvikling. Det er utført reparasjon av erosjonssikringen i Langhølja, som ble etablert i 1991. Den tidligere forbygningen var blitt undergravd over tid og hadde stedvis kollapset. Elvegrusmasser fra Smedhølen (tidligere prosjekt) ble hentet ut og benyttet som oppfyllingsmateriale. Fisketeller ved Franzefoss: Det er utplassert en teller i fisketrapp ved Franzefoss. Den registrerte oppgang av laks og sjøørret hele sommeren og høsten 2013. Første fisk passerte telleren 15. juni. Ved gjennomgang av data rundt nyttår var det registrert 829 laks og 2 419 sjøørret. I tillegg kommer fisk som hopper rett opp fossen, fisk som fanges av fiskere nedenfor fossen og all stamfisken som ble fanget til både Hamang klekkeri og Akerselvas klekkeri ved Maridalsvannet. Dette er et resultat som for bestandene er meget bra, femtidsutsiktene for Sandvikselva som lakse- og sjøørretelv er dermed gode. Totalt ble det fanget cirka 100 laks og 700 sjøørret på stang i Sandvikselva i 2013.

Foto fra fisketelleren ved Franzefoss. Foto: Morten Merkesdal

Viltforvaltning Under jakta i 2013 ble det felt 32 elg, mot 37 elg i 2012 og 43 i 2011. Nedgangen er et resultat av høy avskytning, med formål å redusere bestanden i vår region. Det ble felt til sammen 55 rådyr (41 rådyr i 2012 og 37 i 2011). Økt uttak av rådyr er ønskelig, da økt jakttuttak på sikt kan bidra til å redusere rådyrbestanden i bebyggelsen. Bærum viltnemnds fallviltgruppe rykket ut 174 ganger etter henvendelser om fallvilt. I tillegg utførte viltnemnda kontroll av felt elg under jakta, samt

ÅRSRAPPORT 2013

143

fangst av grevling. Bærum viltnemnd har tre fôringsplasser for elg i utkanten av marka. Fôringen skjer i vinterhalvåret og hindrer trafikkpåkjørsler og andre konflikter med elg som trekker ned til bebyggelsen. Kommunen opplever hver sommer problemer med gjess som tilgriser friluftsområdene langs sjøen. Punktering av gåseegg gjennomføres hvert år som bestandsregulerende tiltak. Det ble punktert til sammen 285 egg i 2013 (113 fra grågås, 5 fra kanadagås og 177 fra hvitkinngås), mot 185 punkterte egg i 2012 (46 fra grågås, 1 fra kanadagås og 138 fra hvitkinngås). Økningen i antallet egg fra hvitkinngås kan forklares med økt hekkebestand. Hekkefugltellinger gjennomført av Norsk ornitologisk forening avdeling Oslo og Akershus (NOF OA) bekrefter dette. For grågås viser tellingen at hekkebestanden ikke økte. Økningen i antall punkterte grågåsegg i Bærum skyldes trolig sen isgang. Sen isgang kan ha ført til at flere hekket i Bærum enn tidligere år, siden isen lå lengst rundt øyene innerst i Oslofjorden.

Hvitkinngås. Foto: Natur og idrett

Fremmede arter Arbeidet med å bekjempe kjempebjørnekjeks har fortsatt i 2013. I østre Bærum er arten nesten utryddet. Bærum kommune samarbeider med Naturvernforbundet i Bærum med å bekjempe kjempebjørnekjeks i vestre del av kommunen. Til sammen utfører Natur- og idrett og Naturvernforbundet en stor innsats i kampen mot den uønskede arten. To sommervikarer er ansatt for å bekjempe søtmispel, blankmispel, russerkål og kanadagullris på Fornebu. Ansettelsen av sommervikarene er et samarbeid mellom kommunen og SABIMA. Samarbeidet fungerer svært godt og har utviklet seg over flere år med felles prosjekter for å redusere uønskede arter på Fornebu. Hundeluftegård Ved hundeluftegården på Kjørbotangen er det satt opp doble porter og informasjonsskilt om brukstid og atferdsregler for brukerne av hundeluftegården. Hundeluftegården på Wøyen ble ferdig etter noen runder med slått og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Det

144

ÅRSRAPPORT 2013

er blitt satt opp informasjonsskilt som viser plassering av hundeluftegården. Alternative miljøvennlige energikilder Det bevilges årlig 2 millioner kroner til energiprosjektet, og FRIKK-utvalget har vedtatt retningslinjer for bruk av midlene. Det er bevilget tilskudd til idrettslag for innkjøp av til sammen 11 varmepumper til klubbhus, samt utredning av tiltak på Nadderud stadion, Sandvika stadion og Båtsportens hus.

Miljøsamarbeid Framtidens byer

Bærum deltar sammen med 12 andre kommuner (Oslo, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i programmet Framtidens byer. Fra statens side deltar Miljøvern departementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet. I tillegg deltar Kommunesektorens organisasjon (KS) og næringslivet ved deltakelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finans Norge, tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (Virke). Målet med programmet er å redusere/begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter hovedtemaene: areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall, og klimatilpasning samt gruppe for bedre bymiljø. Det er nettverksgrupper for hvert tema. Programmet Framtidens byer er godt samstemt med Bærum kommunes egen Energi- og klimaplan. Programmet varer ut 2014. Det ble arrangert diverse nettverksseminarer, og det sedvanlige toppmøtet i 2013. Tema for toppmøtet var den nye regjeringens presentasjon av fremtidens bypolitikk og samarbeid. Sett fra kommunens side er Framtidens byer en god arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Blant annet i forhold til blågrønn arealfaktorer og grønne tak. Programmet åpner også for å rette søkelyset mot statens klimainnsats og mot hvordan statlige rammebetingelser fremmer eller vanskeliggjør kommunenes miljøsatsing. Bærums hovedsatsing under Framtidens byer er SmartCity programmet. SmartCity-konseptet brukes i miljø- og klimasatsing i mange byer i ulike land. Hovedideen er å begrense klimautslipp ved å utvikle teknologi, rutiner og organisatoriske grep for grønne løsninger, og samtidig fremme mer miljøvennlig næringsutvikling med god lønnsomhet. Satsingen preges av sterke koblinger mellom miljøutfordringer og næringsutvikling, og av et likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter. SmartCity Bærum

Visjonen for SmartCity Bærum er Lønnsomt samspill for en grønnere fremtid. Visjonen erkjenner at dagens miljø- og klimautfordringer må løses i et konstruktivt

«En effektiv kommune og et proaktivt næringsliv er grunnlaget for gode og lønnsomme prosjekter som bidrar til å skape et godt marked for grønne løsninger og redusere energibruk og klimagassutslipp.»

offentlig–privat samarbeid (OPS) for å utvikle fremtidens løsninger og for å skape et marked for smarte løsninger. En effektiv kommune og et proaktivt næringsliv er grunnlaget for gode og lønnsomme prosjekter, som bidrar til å skape et godt marked for grønne løsninger og redusere energibruk og klimagassutslipp. SmartCity Bærum fokuserer i hovedsak på å etablere prosjekter innen transport og energi i bygg. Følgende prosjekter var i fokus i 2013: - Markedsplass for energieffektivisering der SmartCity Bærum i samarbeid med Andenæs Eiendom, Norconsult, HR Prosjekt, DNB Bank og Enova utvikler en modell for å utløse det store energipotensialet som finnes i dagens eksisterende næringsbygg i Bærum - Hamang der SmartCity Bærum bidrar i det pågående utviklingsarbeidet for Hamang-området med smart grid/infrastruktur, energibruk i bygg, smarte målere, bilpoolordning, tilrettelegging for miljøvennlige biler, parkering - Powerhouse, rehabilitering av kontorbygg til såkalt plusshusstandard. Utbygger er Powerhousealliansen, der blant annet Entra og Asplan Viak er partnere - KLP Eiendom planlegger verdens mest miljøvennlige kjøpesenter på Fornebu. Kjøpesenterplanene sikter mot høyeste miljøklassifisering, «utstanding», i BREEAM-verktøyet - Norconsult har gjennomført enkle energitiltak i eget bygg som har gitt en reduksjon i energibruk på nærmere 50 prosent. Tiltakene er knyttet til tekniske anlegg og har kort nedbetalingstid - Bilpool på Fornebu, der Elbilpool-firmaet MoveAbout og Statoil Fuel & Retail inngått samarbeid om å etablere en el-bilpool i tilknytning til Statoil-

stasjonen på Fornebu. Bærum kommune har tilrettelagt for at Statoil Fuel & Retail og MoveAbout får tilgang til nødvendige arealer til bilpool og hurtiglader - Sykkelpool på Fornebu, der kommunen prøver på nytt, i samarbeid med organisasjonen Smart City Bærum, å etablere en bysykkelordning på Fornebu - Fremtidsrettet parkering i Sandvika, der Virke i samarbeid med Bærum kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune (observatør) ser på hvordan parkeringstilbudet kan bidra til balansert tilgjengelighet til hele byområdet - Smart kommune som sørger for prioritering av miljøvennlig byggeprosjekter Det har vært flere arrangementer i samarbeid mellom SmartCity Bærum og andre aktører. Arrangementene har samlet mange deltakere og viser at engasjementet og interessen er stor for temaene som er presentert: - Samarbeid med Norwegian green building Council (NGBC). Seminaret hadde rundt 90 deltakere - Samarbeid med Enova, knyttet til deres lansering av nye støtteprogram for næringsbygg. Konferansen samlet rundt 80 deltakere - Samarbeid med Framtidens byer. Konferansen var en del av det faglige innholdet i det politiske toppmøtet. Stor deltakelse fra hele landet FutureBuilt

FutureBuilt er et tiårig (2010–2020) program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å starte en rekke forbildeprosjekter. De omfatter både byområder og enkeltbygg med lavest mulig klimagassutslipp som også gir et godt bymiljø. FutureBuilt er en del av regjeringens miljøprogram Framtidens byer.

ÅRSRAPPORT 2013

145

«Bærum kommune har høye miljøambisjoner for Hamang, og området er valgt som forbildeprosjekt i FutureBuilt.»

Bærum kommune ble partner i FutureBuilt-programmet fra juni 2012. Programmet er et partnerskap mellom kommunene Drammen, Bærum, Asker og Oslo, Husbanken, Enova, Statens bygningstekniske etat, Miljøverndepartementet, Grønn byggallianse, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilt skal være en arena for innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsformidling. Det skal også være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Programmet skal være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt og gi mulighet for bred profilering av alle involverte aktører. Områdeprosjekter Bærum kommune har høye miljøambisjoner for Hamang, og området er valgt som forbildeprosjekt i FutureBuilt. Kommunale byggeprosjekter Kommunen vil i løpet av programperioden etablere egne kommunale bygge prosjekter som del av forbildeprosjekter i FutureBuilt. Målet for disse prosjektene er 50 prosent reduksjon av klimagasser i forhold til dagens nivå. Reduksjonen av klimagasser skal tas innenfor områdene energibruk, materialvalg og transport knyttet til byggeprosjektet. I første omgang er FutureBuilt kravene tatt med i beskrivelsen for OPS-modellen for Rykkinn skole og det er et uttrykt ønske om at leverandøren skal søke om å bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Private byggeprosjekter Kommunen bidrar til at private eiendomsutviklere etablerer forbildeprosjekter i FutureBuilt. I 2013 ble

146

ÅRSRAPPORT 2013

rehabiliteringsprosjektet Powerhouse på Kjørbo godkjent som FutureBuilt prosjekt.

Miljøbudsjett

Miljø er et viktig aspekt i Bærum kommunes virksomheter. Derfor tas det miljøhensyn i arealplanlegging, ved investeringer og ved drift av bygg og anlegg, og i kommunal transport. Miljøhensyn er også viktige ved anskaffelser. Kommunen har ansvaret for vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av Bærums natur. Kommunen er også ansvarlig for å bekjempe forurensning og andre miljøbelastninger. I denne årsmeldingen følger vi forrige års oppsett for et grønt regnskap for å vise hvilke midler kommunene bruker på drift og investeringer knyttet til klima- og miljøarbeidet. Følgende er ansett som miljørelaterte utgifter: • 30 prosent av brutto regnskap for plan- og bygningstjenesten • 100 prosent av brutto regnskap for Miljørettet helsevern • 100 prosent av brutto regnskap for Natur og idrett • 100 prosent av brutto regnskap for Vann og avløp • 100 prosent av brutto regnskap for Forurensning og renovasjon • Anskaffelser via rammeavtaler der miljø er et av kriteriene • Merutgifter knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak for nybygg som er ferdigstilt i 2013, og utgifter knyttet til energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg • Merutgifter for kjøp av nullutslipps/lavutslippsbiler

Miljøregnskap 2013 Område

Drift 2013 (mill kr)

Investering 2013 (mill kr)

Merknad

Kommunale bygg - nybygg

2,0

- eksisterende bygg

3,0

Miljørettet helsevern

3,4

Feiing av gater

6,0

Fjerning av søppel

1,8

Fysisk planlegging

26,9

Renovasjon/avfall

98,8

7,7

159,5

97,5

Veibelysning

12,6

1,5

Natur og idrett idrett PO 52 park og utmark PO 55

74,8 52,9

1,6 9,6

Vann og avløp

Merutgift innkjøp av nullutslippsbiler

Sentrumsområder

Energieffektivisering LED og nyanlegg

0,2

Energiportalen

0,1

SmartCity Bærum SUM

12,5

Tilgjengelig fra Bærum kommunes internettsider

1,1 440,9

For kommunale bygg er kostnadene delt mellom tiltak i nye byggeprosjekter og i eksisterende bygningsmasse. For nye byggeprosjekter er utgangspunktet merkostnader for energi, miljø og klima for prosjektene som er ferdigstilt i 2013. Pågående prosjekter inngår i grønt regnskap i det året de ferdigstilles.

132,6

For eksisterende bygg har rådmannen tatt med kostnader for energieffektiviserende tiltak, inkludert støtte fra Enova, og kostnader til energiomlegging med mer. I tillegg har kommunen prosjekter knyttet til forurenset grunn, som også inngår i grønt regnskap.

ÅRSRAPPORT 2013

147

Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter Kommunestyret hadde følgende merknader i tilknytning til behandling av årsregnskapet for 2010 (KSTvedtak sak 038/11, punkt 2 og 3): • I tilknytning til kommende årsrapporter og kommuneregnskap ønsker kommunestyret en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene. • Kommende årsrapporter og kommuneregnskap skal spesifisere risikopotten. Det er redegjort for det politiske styringssystemet og de politiske disposisjonspostene i dette kapittelet. Risikopotten er omtalt i eget avsnitt under Driftsregnskapet for 2013, i kapittelet Årsberetningen.

Politisk styringssystem

Bærum kommune styres etter formannskapsmodellen, som er hovedmodellen i kommuneloven. Formannskapsmodellen kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte folkevalgte, blir valgt ved forholdstallsvalg slik de politiske partiene er representert etter sin oppslutning i kommunestyret. Formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret

Kommunestyret er kommunens overordnede styringsorgan. Kommunestyret består av 51 representanter med følgende sammensetning for perioden 2011– 2015: • Høyre: 27 representanter • Arbeiderpartiet: 11 representanter • Venstre: 5 representanter • Fremskrittspartiet: 4 representanter • Sosialistisk Venstreparti: 2 representanter

148

ÅRSRAPPORT 2013

• Kristelig Folkeparti: 1 representant • Pensjonistpartiet: 1 representant Kommunestyret handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret har vedtatt reglement for ansvars- og myndighetsområde til alle de politiske utvalgene. Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret har bevilgnings- og beskatningsmyndighet, vedtar budsjett for alle kommunale virksomheter, velger formannskap og velger medlemmer til andre kommunale komiteer, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret behandler saker som legges frem av formannskapet. Kommunestyret holder møte en gang hver måned. Ordføreren innkaller til møter som holdes i kommunestyresalen i Rådhuset. Møtene er åpne for publikum. Kommunestyret behandlet til sammen 105 saker i 2013. Formannskapet

Formannskapet består av 13 medlemmer. Medlemmene, som velges for fire år av gangen, velges blant medlemmene av kommunestyret. Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet. Formannskapet behandlet til sammen 162 saker i 2013. Øvrige politiske utvalg

Kommunestyret har opprettet elleve politiske utvalg, hvorav fem av utvalgene er sektorutvalg. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og rammer som er gitt i lov eller vedtatt i kommunestyret, men med unntak av saker som skal avgjøres i formannskapet eller kommunestyret.

«Kommunestyret er kommunens overordnede styringsorgan.»

Utvalgene er som følger: • Sektorutvalg barn og unge • Sektorutvalg bistand og omsorg • Sektorutvalg eiendom og administrasjon • Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke • Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk • Eierutvalget • Planutvalget • Utvalg for samarbeid • Klagenevnden • Bylivutvalget • Kontrollutvalget I tillegg er der et adhoc-utvalg som jobber med E18 og en komité som forbereder grunnlovsjubileet. Et utvalg er knyttet til ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret for rådmannsstillingen samt godtgjørings- og reglementsutvalg. Utredning av politisk styringsmodell

Kommunestyret vedtok ved behandlingen av handlingsprogram 2014–2017:

Rådmannen bes innhente ekstern bistand for utredning av politisk styringsmodell for Bærum kommune. Utredning av alternative organiseringer av formannskapsmodellen, samt utredning av parlamentarisme, med økonomiske konsekvenser. Utredningen legges frem for politisk behandling våren 2014.

Politiske disposisjonsposter

Formannskapets disposisjonspost Budsjettet for 2013 var på 1 962 000 kroner. Det har vært brukt til sammen 323 000 kroner til følgende gaver og støttetiltak: • TV-aksjonen 2013

• Høvik biblioteks venner ved 100-års jubileum for Høvik bibliotek • Eikeli og Eiksmarka skolekorps’ jubileum • Sandvika Rotaryklubbs 50-års jubileum • Utdanningskonferansen til Norsk Narkotikapolitiforening Asker og Bærum lokallag • IS-klassen ved Bekkestua skole • Redningsselskapets nautisk mil-kampanje • Seniorskranken • Gamalakhe Developement Centers Stiftelse • Jernrosens minnemonument 22. juli 2011 • Frelsesarmeen Sandvika • Bærum Velforbund Politiske utvalgs disposisjonspost Budsjettet for 2013 var på 553 000 kroner. Det har vært brukt til sammen 330 000 kroner til følgende studiereiser: • Eierutvalget var i Altea og besøkte kommunens boog behandlingssenter (CAN) i tillegg til Trondheim kommunes rehabilitetssenter • Sektorutvalg for bistand og omsorg var i Amsterdam, hvor tema var bolig • Sektorutvalg for bistand og eierutvalget var i Altea og besøkte kommunenes boog behandlingssenter (CAN) • Sektorutvalg for eiendom og administrasjon var i Stockholm i samarbeid med KS hvor tema var Kommunekompasset • Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke var i Kristiansand, hvor tema var badeland • Planutvalget var i København, hvor tema var byutvikling Mindreforbruk på de politiske disposisjonskontoene fra 2013 blir brukt til å saldere merforbruk på andre kontoer innen politisk ansvar. ÅRSRAPPORT 2013

149

150

ÅRSRAPPORT 2013

3) 4) 5) 6) 7)

Friluftsområder

Friområder

Farlig avfall

Håndtering av avfall

Innkjøp

Kommunal transport

Energibruk kommunale bygg 1) GWh GWh GWh

Fjernvarme totalt Fossil brensel totalt Bio og pellets

46 455

Syklet i tjenesten

dekar

Friområder som kommunen har råderett over gjennom eie eller bruksavtale Friluftsområder som kommunen har råderett over gjennom eie og bruksavtaler (utenfor byggesonen)

dekar

kg/innbygger

Friområder totalt

Innlevert farlig avfall per innbygger

kg/innbygger

tonn

Husholdningsavfall per innbygger 4)

Total mengde husholdningsavfall

807

antall 4)

Trailere med avfall til Frevar

2 893

13 247

6 964

9 503

12,0

412

2 870

tonn

56 574

tonn

Andel avfall til deponi

168 715

363 659

174

419

213

6,9

8,9

74,3

91,1

2011

Innsamlet avfall i kommunens systemer

antall

Antall rammeavtaler inngått som har miljø som tildelingskriterium

liter

Forbruk bensin totalt antall

liter

Forbruk diesel totalt Antall rammeavtaler for varekjøp inngått

antall antall

Kommunale lavutslipps-kjøretøy (< 120 g CO2/km) anskaffet 3)

antall

Kommunale personbiler dieseldrevne Kommunale personbiler bensindrevne

antall

Kommunale kjøretøyer totalt

Energibruk per m 2

kWh per m

GWh

Elkraftforbruk totalt

GWh

Enhet

Energibruk totalt

Indikator

Totalt forbruk og forbruk av el, fjernvarme og fossil brensel er oppgitt som faktisk forbruk. Energiforbruk per m2 (spesifikt energiforbruk) er temperaturkorrigert. Oppvarmede arealer er oppdatert i 2013. Temperaturkorrigeringen er basert på årsnormalen fra 1971-2000. I 2013 er det innkjøpt 2 stk.El biler og 8 stk. klimanøytrale gass drevne personbiler Inkluderer kompost/kvernet hageavfall Tall for 2012 er rettet Økning i friområder skyldes bl.a. Gjønnesparken Reduksjon skyldes endringer i arealer ved Eiksmarka, redusert til kun 4 meter rundt tursti

Opplæring i miljø-bevissthet

Areal-forvaltning

Avfall

Energi og klima

Måleindikatorer for miljø

19 441

12 179

7 270

9 948

11,2

4245)

48 509

843

2 860

59 294

129 130

363 500

167

449

209

1,4

12,9

81,9

96,2

2012

11 950

12 437

6 7157)

11 0646)

11,3

415

48 400

894

2 276

61 817

130069

302033

163

410

2432)

0,5

1,4

14,2

84,9

101,0

2013

Måleindikatorer for miljø

-71,5

-161,3

Integr.tilskudd, flyktninger

Momskomp. - investeringer

125,4

123,2

2,2

Netto avsetninger

herav disposisjonsfond

bundne driftsfond

Regnskapsoverskudd

0,0

139,1

Overført investeringsbudsjettet

tidligere regnsk.overskudd

341,1

-264,5

Netto driftsresultat

-84,0

Avkastning, forvaltningsfondet

Avdrag, netto

168,3

Renteutgifter, netto

2,5

-689,9

Brutto driftsresultat 3)

Formannskapets disp. m.fl.

201,0

5 715,9

Netto driftsutgifter, sektor

Miljø, klima og kommunalteknikk

Bistand og omsorg

237,3

2 449,1

Barn og unge

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

439,9

2 366,7

Administrasjon

124,2

Lønns- og pensjonsreserve

-102,3

Driftsrammer:

Div. felles til fordeling

-6 408,3

Sum inntekter

-88,7

-34,1

Kalkulatoriske renter og avskr.

-62,9

Rente og inv. komp. fra staten

-1 595,3

Vertskommunetilskudd PUH

-4 394,3

Rammetilskudd

Budsjett 2013 1)

Skatter

Mill 2013 kr DRIFT

0,0

5,6

10,8

16,4

-20,9

4,5

-0,4

0,0

-2,3

7,2

0,0

42,9

-5,2

2,3

19,1

37,5

-1,3

6,3

-15,9

-35,7

0,1

26,2

-5,8

6,3

1,9

41,6

-105,9

Endring i Økm 1

0,0

7,8

134,0

141,8

118,1

-259,9

340,7

-84,0

166,0

-682,6

2,5

5 758,9

195,8

239,6

2 468,3

2 404,2

438,6

130,6

-118,2

-6 444,0

-88,6

-135,2

-77,3

-27,8

-61,1

-1 553,8

-4 500,3

Revidert budsj. -13 (Økm 1) 0,0

54,5

5,1

0,0

6,7

0,0

-1,6

0,0

-71,0

-5,4

76,4

0,0

-0,6

77,0

0,0

71,8

11,8

22,8

102,6

92,0

-3,6

-208,3

Endring i Økm 2

0,0

7,8

63,0

70,8

112,8

-183,5

340,7

-84,0

165,4

-605,6

2,5

5 830,7

207,6

262,5

2.570,8

2.496,2

435,0

-77,7

-63,7

-6 438,9

-88,6

-128,4

-77,3

-27,8

-61,1

-1 555,4

-4 500,3

Revidert budsj. -13 (Økm 2)

-22,9

-61,8

49,1

366,2

415,3

112,8

-489,2

340,6

-214,5

138,6

-753,8

0,3

5 668,0

161,3

259,4

2 520,0

2 501,8

416,7

-97,4

-93,7

-6 422,1

-88,4

-106,1

-76,9

-27,4

-60,9

-1 576,2

-4 486,2

Regnskap 2013 2)

Kommentar til avvik:

22,9 Foreslått avsatt til bufferfond

61,8

-41,4

-303,2

-344,5

0,0

305,6 Bedre enn budsjettert

0,1

130,5 Brutto avkastning BKFF

26,9

148,2 Bedre enn budsjettert

2,2

162,7 Netto mindreutgift

46,4

3,1

50,8

-5,6

18,4

19,6

30,0

-16,7 Mindreinntekt

-0,2

-22,3

-0,4

-0,2

20,9

-14,1

Avvik i forhold til (Økm 2)

Økonomisk utvikling i 2013

ÅRSRAPPORT 2013

151

152

ÅRSRAPPORT 2013

Finansiering:

-1.253,1

179,0

-1.074,1

-118,1

0,0

-101,1

-44,0

-25,4

-37,7

37,7

81,6

-867,0

1.074,1

200,0

-72,2

239,9

122,1

297,9

127,8

158,7

874,1

-155,2

-12,2

1.041,5

Revidert budsj. -13 (Økm 1)

84,6

5,4

0,0

16,0

0,0

-77,1

1,9

25,4

36,7

76,3

-84,6

0,0

13,2

3,5

-43,1

-76,0

25,8

-8,0

-84,6

11,5

0,0

-96,1

Endring i Økm 2

-989,5

-112,8

0,0

-85,2

-44,0

-102,6

-35,8

63,1

118,3

-790,6

989,5

200,0

-59,0

243,4

79,0

221,9

153,6

150,7

789,5

-143,7

-12,2

945,4

Revidert budsj. -13 (Økm 2)

-745,9

-112,8

0,0

58,5

-123,7

-44,0

92,3

-64,9

60,2

51,9

-663,4

745,9

132,9

-76,4

210,0

90,3

144,3

109,4

134,5

613,0

-190,0

-25,8

828,8

Regnskap 2013 2)

Kommentar:

NB! Minusfortegn angir inntektspost. Uten fortegn angir utgiftspost. I endringskolonnen vil derfor minusfortegn angi mindreutgift/merinntekt og beløp uten fortegn angi merutgift/mindreinntekt.

-243,6

0,0

-58,5

38,6

0,0

-194,8

29,1

2,9

66,4

-127,2

243,6

67,1

17,4

33,3

-11,3

77,6

44,2

16,1

176,5

46,3

13,6

116,7

Avvik i forhold til (Økm 2)

Kommunestyrets vedtak fra høsten 2012 Sektorenes drifts- og investeringsregnskaper er inklusive bruk av disponible midler fra tidligere år. Mindreforbruk i 2013 er avsatt til bruk i 2014. 3) Brutto driftsresultat avviker fra det som er vist i det trykte regnskapet. Dette skyldes avskrivninger i sektorene som ikke er tatt med her.

Sum finansiering

0,0

-139,1

Momskomp.investeringer

Bidrag fra driftsbudsjettet

20,9

0,0

Forbruk bundet inv.fond

0,0

-44,0

-102,0

Forbruk forvaltningsfond

Forbruk disposisjonsfond

0,9

-25,4

0,0

Forbruk ubundet inv.fond

0,0

37,7

-37,7

Avdrag, formidlingslån

Mottatte avdrag, aksjesalg m.v.

0,0

16,4

166,2

-1.033,2

65,2

Låneomkostn, nedbet Fornebu

Eksterne lån, netto

0,0

-8,0 -179,0

-64,2

200,0

Fornebu

Utlån

18,2

-5,4

-192,1

-41,5

49,9

-179,0

-12,5

7,8

-174,3

Endring i Økm 1

1.253,1

221,7

Mikk

Finansieringsbehov

490,0

127,5

Bistand og omsorg

169,3

Barn og unge

Frikk

108,8

1.053,1

Netto investeringsutgifter

Administrasjon

-142,7

-20,0

1.215,8

Budsjett 2013 1)

Tilskudd/refusjoner

Salgsinntekter

Brutto investeringsutg.

Mill 2013 kr INVESTERING

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2013 Foreløpige tall per 17. mars 2014

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker 2013

ASSSsnitt 1) 2013

Snitt KG13 2) 2013

Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger

67 585

64 285

67 233

62 795

68 759

65 345

Frie inntekter i kroner per innbygger

51 121

49 411

49 770

47 530

48 421

45 371

Finansielle nøkkeltall

Befolkningsdata Folkemengden i alt

116 677

118 588

57 418

58 338

Andel kvinner

50,6

50,7

50,4

50,5

50,1

Andel menn

49,4

49,3

49,6

49,5

49,9

Andel 0 åringer

1,2

1,1

1,3

1,1

Andel 1–5 år

6,8

6,9

6,6

6,5

6,3

Andel 6–15 år

13,8

13,7

14,2

14,1

11,1

12,5

Andel 16–18 år

3,9

4,5

3,4

Andel 19–24 år

7,1

7,3

8,6

7,8

Andel 25–66 år

53,9

53,8

53,6

53,4

57,5

54,6

Andel 67–79 år

8,3

8,7

9,1

7,8

9,5

Andel 80 år og over

4,9

3,8

4,2

Andel skilte og separerte 16–66 år

10,8

10,5

11,1

10,5

11,9

Andel enslige innbyggere 80 år og over

61,3

61,2

56,3

57,3

66,9

Andel arbeidsledige 16–24 år

0,6

0,9

Andel arbeidsledige 25–66 år

1,5

7,2

7,6

7,5

7,6

5,7

7,1

3 459

3 839

3 557

3 866

2 871

3 356

66 373

71 021

69 763

72 608

73 444

74 071

Levekårsdata

Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutger Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Grunnskole Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6–15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

7,2

6,9

8,3

8,0

7,5

7,7

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per elev

70 797

75 013

72 613

76 597

78 707

77 720

Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

994

980

1 462

1 530

1 152

1 245

Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen

756

1 157

1 333

1 113

967

827

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.–4. årstrinn

15,4

15,6

14,1

14,2

15,3

14,3

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.–7. årstrinn

15,0

14,9

14,7

14,0

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.–10. årstrinn

16,6

16,2

15,3

14,9

15,8

15,1

Barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1–5 år i kroner, barnehager

119 753

127 351

116 242

121 204

124 985

118 252

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

91,3

91,4

88,7

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

96,4

96,2

96,8

96,6

95,7

97,1

Korrigerte brutto driftsutgifter ordinær drift (f201) kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)

ÅRSRAPPORT 2013

153

Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2013 Foreløpige tall per 17. mars 2014 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0–17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0–17 år

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker 2013

ASSSsnitt 1) 2013

Snitt KG13 2) 2013

4 994

5 132

5 083

4 864

8 203

6 628

124 715

134 709

106 121

97 177

126 014

98 387

2,0

2,1

2,8

3,1

3,8

2,6

2,4

3,1

3,0

4,3

4,4

10,3

9,7

14,8

7,2

13,9

15,7

15 598

16 185

12 761

14 052

14 366

Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innbygger 80 år og over.

287

292

245

242

321

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

13,2

11,8

12,5

12,3

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over

16,9

16,8

15,5

16,3

16,5

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass

944 328

1 011 212

1 540 108

1 539 460

1 037 958

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

268 165

286 009

230 052

257 215

225 947

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten

2 031

2 210

2 090

2 202

1 884

1 910

Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

8,3

8,8

6,7

9,5

9,3

10,4

10,3

9,2

8,8

8,5

8,7

2 672

2 889

1 992

2 210

4 279

3 244

3,1

2,9

4,1

43 021

44 292

37 254

40 859

47 785

43 698

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Pleie og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innbygger 67–79 år

Kommmunehelse

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Sosial Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20–66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20–66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned

9 061

9 634

7 382

7 817

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år

4,1

3,8

4,5

5,2

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år

4,9

5,1

5,2

Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20–66 år

537

580

300

352

244

276

Kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner

1 924

2 249

2 199

2 359

2 162

1 827

Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger

293

311

331

261

253

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger

128

141

312

197

174

213

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger

183

187

130

138

293

166

Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd

217

209

229

Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd

86 650

91 589

69 339

103 218

62 473

44 090

Netto driftsutgifter til kommunale musikkog kulturskoler, per innbygger 6–15 år

1 620

1 833

1 353

1 761

1 513

1 825

Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger

124

133

181

113

Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger

150

183

282

271

250

200

585

596

540

580

468

487

Kirke Brutto driftsutgifter til den norske kirke og kirkegårder, gravlunder og krematorier per innbygger, i kroner

154

ÅRSRAPPORT 2013

Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2013 Foreløpige tall per 17. mars 2014 Fysisk planlegging

Bærum 2012

Bærum 2013

Asker 2012

Asker 2013

ASSSsnitt 1) 2013

Snitt KG13 2) 2013

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger

190

205

239

179

Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger

180

139

216

259

Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger

Brutto driftsutg. til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb

1 081

810

1 115

842

877

749

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging

642

420

864

539

412

424

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.

238 875

287 500

258 060

Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a

29 400

30 000

21 598

26 180

21 019

18 393

Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt

659

629

646

731

466

648

Brutto driftsutgifter i kr per innbygger for kommunale veier

880

860

831

929

1113

962

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei

207 523

205 544

178 082

200 018

270 937

149 054

Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per 10 000 innb.

Samferdsel

Vann

126

120

101

102

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)

1 052

1 005

933

971

905

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)

1 800

1 644

1 668

2 093

Finansiell dekningsgrad

Avløp Finansiell dekningsgrad

100

111

107

109

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)

1 024

1 062

866

840

1 376

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)

1 980

1 527

2 492

2 847

Finansiell dekningsgrad - avfall

104

101

108

103

101

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune)

848

846

801

838

2 300

2 200

2 815

2 389

2 265

Avfall

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1) 2)

ÅRSRAPPORT 2013

155

Økonomiske begreper

Brutto driftsresultat: Driftsinntekter fratrukket driftsutgifter. Bufferfond: Et reserve-/salderingsfond som inngår som en del av nøkkeltallene for sunn økonomi. Midlene kan brukes både til drift og investeringer. Formidlingslån: Lån kommunen har tatt opp for videre utlån, blant annet startlån. Forvaltningsfondet: Opprinnelig kalt Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Opprettet i 2000, hovedsakelig med midler fra salg av energiverk og nettselskap (1,8 milliarder kroner), og utgjør kommunens langsiktige midler slik det er definert i finansforskriften. Grunnkapitalen (fast over tid) utgjør cirka 1,5 mrd., mens bufferkapitalen vil variere over tid. Mål om at kommunen skal sikres jevnt uttak og at realverdien av fondet skal opprettholdes over tid. Fremskyndingsbidrag: Økonomiske bidrag fra utbyggere til utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1. Frie inntekter: Summen av ordinære skatter på inntekt og formue og rammetilskudd. De frie inntektene er til fri disposisjon. Ikke-rentable investeringer og lånegjeld: Investeringer som ikke er selvfinansierende hvor lån til disse investeringene må betjenes av ”egne” midler. Kompensasjon av merverdiavgift investeringer: Statlig kompensasjon av merverdiavgift for kommunens investeringer. Inntil 2014 budsjetteres og regnskapsføres den som driftsinntekt. I 2013 skal minimum 80 % av kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 budsjetteres og regnskapsføres denne direkte i investeringsregnskapet. Netto driftsresultat: Brutto driftsresultat fratrukket netto finansutgifter. Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av midler fra driften, før årets overføring til investeringer og avsetninger til / bruk av fond. Netto finansutgifter: Summen av renteutgifter fratrukket renteinntekter, avkastning av forvaltningsfondet og avdrag. Regnskapsmessig resultat (bunnlinjen): Netto driftsresultat fratrukket overføringer til investeringsregnskapet og avsetninger til / bruk av fond (netto avsetninger). Resultatgrad: Netto driftsresultat i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusiv kalkulatoriske inntekter og interne overføringer).

156

ÅRSRAPPORT 2013

Rentable investeringer og lånegjeld: Selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av bruker, via husleie, gebyrer og avgifter. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. Risikopott: Avsatte midler beregnet til uforutsette utgifter til blant annet strøm og veivedlikehold. Startlån: Boligpolitisk virkemiddel. Kommunen tar opp startlån i Husbanken for videre utlån. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Pensjon og premieavvik

Pensjonspremie: Den premien Bærum kommune betaler til pensjonskassene (DNB, KLP og SPK) Netto pensjonskostnad: Aktuarberegnet størrelse som i prinsippet skal angi et jevnt nivå for kommunens pensjonskostnad over ansettelsesperioden, og brukes kun til beregning av premieavviket. Premieavvik: Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positiv blir den inntektsført i regnskapet (i alle år for Bærum kommune så langt). Hvis negativ blir den utgiftsført. OBS: Premieavviket er kun en fiktiv inntekt, og har ingen likviditetseffekt da det kun er en føring i regnskapet. Regnskapsføringen av premieavviket påvirker kommunens resultat. Amortisering av premieavviket: Utgifts- eller inntektsføring av premieavviket i neste regnskapsår eller over flere påfølgende år. Inntil 2011 ble premieavviket amortisert over 15 år. For premieavvik oppstått etter dette er det amortisering over 10 år. Akkumulert premieavvik (gjenstående): Hvert år avsettes differansen mellom årets premieavvik og fjorårets amortisering i balansen. Dette akkumuleres år for år. Pensjonskostnad i regnskap/budsjett: Pensjonspremie (utgift) fratrukket premieavviket (inntekt) pluss amortiseringen (utgift). Pensjonsfond: Egenopprettet fond som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser.

ÅRSRAPPORT 2013

157