BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2010
Mars 2011
Innholdsfortegnelse 1.
Innledning.............................................................................................................. 3 1.1 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen................................................ 3 1.2 Oppsummering ............................................................................................... 4
2.
Medlemmer og varamedlemmer ......................................................................... 5
3.
Møtene i Klagenevnden........................................................................................ 6
4.
Utviklingen i antall saker ..................................................................................... 6 4.1 Klagesaksutviklingen fra 1998 til 2010: ........................................................ 6 4.2 Utviklingen i antall saker fordelt etter enkelte sakstyper 2007-2010 ............ 7
5.
NĂŚrmere om klagesakene i 2010......................................................................... 8 5.1 Antall klagesaker 2010................................................................................... 8 5.2 Fordeling av saker etter sakstype ................................................................... 8 5.3 Utfallet av klagesaksbehandlingen................................................................. 8
6.
Kort om enkelte sakstyper ................................................................................. 10 6.1 Sosialsaker.................................................................................................... 10 6.2 Kommunale boligsaker ................................................................................ 10 6.3 Pleie- og omsorgssaker................................................................................. 11 6.4 Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn......................................... 12 6.5 Barnehagesaker ............................................................................................ 13 6.6 Skolesaker .................................................................................................... 13 6.7 Andre typer saker ......................................................................................... 14
Klagenevnden
Ă…rsrapport 2010
Side 2
1.
Innledning
Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2010 til 31.12.2010. Rapporten gir kort informasjon om klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet. Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven. Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret. Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker (etter plan- og bygningsloven) som skal behandles av Plan- og miljøutvalget. Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten. 1.1 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saksbehandlingen, jfr. lovens kap. VI. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig. Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal behandle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v. Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap. IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 3
Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil. Saksfremstillingen som oversendes til Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak. Klagenevnden påser at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v. Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren. Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket. Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling. Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles i forhold til særlovgivningen, og hvor Klagenevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene). Klagenevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak. 1.2 Oppsummering En kommunal klagenevnd, som i Bærum kommune, styrker rettssikkerheten for innbyggerne ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel og rimelig måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser. Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage. Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen. Klagenevnden fremla sin første årsrapport i 2004.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 4
2.
Medlemmer og varamedlemmer
I perioden har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Helge Høva, nestleder (Frp) (døde 14.02.10) Torbjørn Espelien, nestleder (Frp) fra 10.05.2010 Anne Elisabeth Eriksrud (H) Marit Handal (A) Turid B. Dahlman (V) Varamedlemmer: Sigvart B. Eriksen (H) Berit Furu Degland (fellesliste H. Pp) Hjalmar Aass (H) Susanne Kristiansen (H) Fellesliste Ap, SV: Anne E. Braathen (SV) Mohammad Waseem Shad (Ap) Torbjørg Misund (Ap) Bjørn Hesselberg (H) Helene Abusdal (Frp) Sesilie Andersen Øie (U) Stein A. Refsland (V) Astrid Ramnefjell (V) Jan Henrik Eriksen (V) I forbindelse med behandling av Billighetserstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn, suppleres Klagenevnden med to eksterne medlemmer: Tingrettsdommer Ruth Anker Høyer Psykiater Jo Erik Brøyn Klagenevndens sekretariat Formannskapskontoret v/Klagenevndens sekretær; juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 5
3.
Møtene i Klagenevnden
Klagenevnden har avholdt 21 møter, 4 temamøter og foretatt en befaring i 2010. Klagenevnden treffer sine vedtak i møtet og saksbehandlingen er skriftlig. Sakene i Klagenevnden behandles for lukkede dører, jfr. Reglement for Klagenevnden og kommunelovens § 31 nr. 4. Det er etablert rutiner for overlevering og tilbakelevering av dokumenter mellom sekretariatet og Klagenevndens medlemmer, som ivaretar lovens krav til håndtering av taushetsbelagte opplysninger. Når det gjelder møteinnkallinger og protokoller er disse offentlige.
4.
Utviklingen i antall saker
4.1 Klagesaksutviklingen fra 1998 til 2010
Utviklingen i antall klagesaker 180 156
160 140 120 100
104 79
80
61
60
67
73 58
65
70
72
106
70
76
40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Kommentar: Nedgangen i 2009 og økningen i 2010 er nærmere forklart under punkt 4.2.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 6
4.2 Utviklingen i antall saker fordelt etter enkelte sakstyper 2007-2010 2007
50
2008
40
2009 2010
30 20 10 0 Barnevern
Bolig
Barnehage
Pleie/oms Sosial
Skole
Kommentarer til ovennevnte diagram: 1. Barnevern: Det har ikke vært klagesaker i 2009 eller 2010. Administrasjonen har ikke kunnet påvise noen konkret grunn for nedgangen i 2009 og 2010. Det de kan opplyse er at det har vært 7 saker, som ikke har vært oversendt Klagenenvnden til behandling, men hvor fylkesmannen har påvist saksbehandlingsfeil. 2. Kommunalutleiebolig: Ifølge administrasjonen har det vært få klagesaker pga administrasjonens pragmatiske tilnærming ift tildelingskriteriene. 3. Barnehage: Administrasjonen opplyser at nedgangen i 2008 ikke er begrunnet i noe spesielt. 4. Pleie/omsorg: Administrasjonen har ikke kunnet påvise noen konkret grunn for nedgangen i 2009. Økningen i 2010 antas å være at administrasjonen nå gir bedre informasjon om retten til å klage. 5. Sosial: Nedgangen i 2009 skyldes ifølge administrasjonen omorganiseringen ved overgangen til NAV Bærum. 6. Skole: I 2010 klaget 28 elever/foresatte på avslag vedrørende permisjon til en privat skoletur (i realiteten en hel klasse). Søknader om permisjon vurderes ift enkeltelev og ikke grupper. Når det gjelder den øvrige økningen i 2010 opplyser administrasjonen at det er fritt skolevalg i kommunen og at enkelte skoler nå har kapasitetsproblemer.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 7
5.
Nærmere om klagesakene i 2010
5.1 Antall klagesaker 2010 I 2010 behandlet Klagenevnden 156 klagesaker. Antallet innbefatter klagesaker som er behandlet i flere møter, (jfr. pkt. 5.3). 5.2 Fordeling av saker etter sakstype Tabellen nedenfor gir en oversikt over saker som er behandlet i 2010 fordelt etter sakstype. Sakstype
Antall i 2010
Sosialtjeneste
34
Kommunalutleiebolig
7
Pleie/omsorg
32
Billighetserstatningen for tidligere barnevernsbarn
4
Barnehage
20
Skole
52
Teknisk
1
Parkeringstillatelse for forflytningshemmede
1
Frivillighetsmidler
3
Kirkegårdsdrift/grav
2
Totalt
156
5.3 Utfallet av klagesaksbehandlingen Nedenfor følger en tabellarisk oversikt over Klagenevndens avgjørelser i 2010 fordelt på sakstyper og resultat. Klagenevnden fattet, som nevnt ovenfor, 156 enkeltvedtak. Dette innbefatter 20 saker som ble vedtatt utsatt og behandlet i flere møter. Det er flere forhold som kan føre til utsettelse, bl.a. at etterspurte tilleggsopplysninger og/eller dokumentasjon fra administrasjonen ikke er mottatt til oppsatt møte for saken. Dersom administrasjonen ikke har de etterspurte tilleggsopplysninger/dokumentasjon, vil den være avhengig av at klageren innsender dette i tide. Det har i flere saker vært behov for supplerende opplysninger fra administrasjonen for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 8
To klagesaker ble trukket av klager: a) Klage vedrørende skoleplass b) Klage vedrørende antall tildelt timer - brukerstyrkt personlig assistent (BPA) To klagesaker ble tilbakesendt administrasjonen og oversendt skoleeier som var Fylkeskommunen - klager vedrørende skoleplass på spesialskole. I to klagesaker ble vedtaket opphevet og tilbakesendt administrasjonen for ny behandling: a) Klage vedrørende økonomisk støtte ifm sosialsak b) Klage vedrørende transport til og fra barnehage I fire klagesaker ble vedtaket opphevet og klagen tatt til følge: a) Klage vedrørende billighetserstatning b) Klage vedrørende aktivitetstilbud (pleie/omsorg) c) Klage vedrørende frivillighetsmidler d) Klage vedrørende skoleplass I en klagesak ble vedtaket opphevet og klagen delvis tatt tilfølge: Klage vedrørende etteroppgjør ifm opphold i institusjon – dødsbo. I 26 klagesaker ble klagen ikke tatt til følge – endelige avgjørelser. Det ble oversendt 98 klagesaker til fylkesmannen i Oslo og Akershus for viderebehandling – endelig avgjørelser. En klagesak ble oversendt Kystverkets hovedkontor. Oversikt over utfallet av klagesaksbehandlingen: Sakstype
Sosialtjeneste Kommunalutleiebolig Pleie og omsorg Billighetserstatning (tidligere barnehjemsbarn)
Antall saker 2010
34
Tilbakesendt adm.
Ikke tatt til følge, endelig avgjørelse
1
7 2
5
4
1
2
20
Skole
52
Teknisk
1
Parkeringstillatelse for forflytningshemmede
1
Frivillighetsmidler
3
Kirkegårdsdrift
2 156
1 1
11
2
Utsatt klagesaksbehandl.
1 1
17
1* + 7 1
3
5
44
1* + 4
1** 1 1
1
1 2
5
4
26
* Klageren har trukket saken ifm Klagenevndens møte.
Klagenevnden
Ikke tatt til følge, oversendt fylkesmannen 32
6
32
Barnehage
SUM
Tatt til følge
Årsrapport 2010
99
2* + 20
**Klagen oversendt Kystverket.
Side 9
6.
Kort om enkelte sakstyper
6.1 Sosialsaker Når det gjelder sosialsaker er dette saker som reguleres av sosialtjenesteloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen m/forskrifter m.m. De fleste sakene gjaldt klage vedrørende avslag på søknader om økonomisk støtte. Dette kan være søknader om dekning av kostnader til husleie, strøm, livsopphold. Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Det er en forutsetning at den som søker hjelp først har utnyttet sine muligheter til å sørge for seg selv eller har utnyttet sine økonomiske rettigheter, f.eks trygderettigheter. Økonomisk sosialhjelp skal primært være en midlertidig ytelse og skal ideelt innrettes slik at den som søker hjelp blir selvhjulpen. Hjelpen kan ytes som lån, garanti for lån eller som bidrag. Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger, og disse utgiftene kan være så høye at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende selv kan klare. Flere av dem som søker økonomisk støtte til boligutgifter kan nå få hjelp via den statlige økonomiske bostøtteordningen, fordi ordningen ble utvidet i 2009/2010 (forvaltes av Husbanken i samarbeid med kommunen). Klagenevnden har også merket seg at det fortsatt er slik at mange av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand. Det er derfor viktig, etter Klagenevndens vurdering, at administrasjonens (sosialtjenesten) koordineringsansvar ivaretas. Ifølge sosialtjenesteloven har sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning, deriblant økonomisk rådgivning, som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak. Klagenevnden mener at en god oppfølging av koordineringsansvaret vil gi klagerne et bedre og riktigere resultat. 6.2 Kommunale boligsaker Det er vedtatt nye tildelingskriteriene for kommunale utleieboliger av Sektorutvalget bistand og omsorg i møtet 09.12.10. I forhold til de klagesakene Klagenevnden har behandlet var ikke endringene i kraft. Boligkategoriene er velferdsboliger (sosialboliger, sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte) og omsorgsboliger (bolig med service/institusjon, psykiatriboliger samt boliger til psykisk utviklingshemmede). For å få tildelt kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt, bl.a. at søkeren ikke har mulighet til selv å ivareta sitt boligbehov på det private boligmarkedet på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 10
Også i år har Klagenevnden behandlet flest klagesaker angående aldersbolig. Når det gjelder vilkårene for å få aldersbolig må bl. a. søker ha bodd i Bærum sammenhengende de siste 5 år og ha et reelt behov for aldersbolig. Dette er for eksempel at søker trenger bolig spesielt tilrettelagt for eldre eller bor i uegnet bolig og at aldersbolig kan bedre funksjonsevnen. Avslagene på søknadene begrunnes bl.a. med at klagerne ikke trenger bolig som er spesielt tilrettelagt for eldre og/eller selv er i stand til å endre sin bosituasjon. 6.3 Pleie- og omsorgssaker Krav om etteroppgjør etter opphold i institusjon I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det fastsatt forskrift om vederlagsbetaling for opphold i institusjon. Forskriften omhandler bl.a. vederlagets størrelse og kontroll- og etteroppgjør. I henhold til forskriften skal kommunen foreta etteroppgjør dersom skatteoppgjøret for forutgående år viser at det ikke er beregnet riktig vederlag. Dersom kontroll-/etterberegningen viser at beboeren har betalt for lite i vederlag, kan kommunen kreve etterbetaling i henhold til forskriften (på visse vilkår). Dersom nye beregninger viser at vedkommende beboer har betalt for mye i vederlag har kommunen en plikt til å tilbakebetale dette. Klagenevnden har behandlet klager over vedtak om etterbetaling av vederlag for langtidsopphold i institusjon. Klagene begrunnes, særlig i forhold til dødsbo, med at kravet fra kommunen om sluttoppgjøret kommer uforutsett og/eller at de ikke er forberedt på et krav i den størrelsesordenen. Årsaken er bl.a. at det tar svært lang tid før dødsboet mottar sluttoppgjøret. Klagenevnden vil igjen fremheve, av hensyn til forutberegnlighet, viktigheten av at administrasjonen fortsatt arbeider med informasjon til dødsboet om adgangen til å foreta etteroppgjør, og at krav om etterbetaling eller varsel om dette fremsettes så tidlig som mulig.
Omsorgslønn Klagenevnden har i år behandlet flere saker vedrørende omsorgslønn. I fjor var det kun én slik sak. Omsorgslønn er en kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Regelen om omsorgslønn er hjemlet i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e. En privat omsorgsyter har ikke et rettskrav på omsorgslønn. Etter denne bestemmelse har kommunen en plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler på budsjettet. Det er kommunen som avgjør om det skal ytes hjelp i form av omsorgslønn eller om det skal benyttes en annen hjelpeform til den som har krav på tjenester. Omsorgslønn er en ordning som bør benyttes når den vurderes som den beste hjelpeformen, både for den hjelpetrengende,
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 11
omsorgsyter og av kommunen. Denne vurdering skal foretas etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor omsorgslønn ses i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Andre saker Klagenevnden har behandlet innenfor dette området er følgende: • • • • • • •
rehabiliteringsopphold - Altea bolig med service brukerstyrt personlig assistent avlastningstimer aktivitetstilbud støy fra varmepumpe ift naboer tildeling av avtalehjemmel om driftstilskudd for privat fysioterapivirksomhet
6.4 Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn Kommunestyret vedtok i møtet 20.06.07 å opprette en ordning med billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, spesialskoler/skolehjem eller i fosterhjem, mens de var plassert der av Bærum kommunes barnevern før 1980. Billighetserstatningsordningen trådte i kraft 01.11.07 og er nå avsluttet. Søknadsfristen gikk ut 31.10.09. Klagenevnden behandlet siste sak i møtet 25.05.10. Formålet med billighetserstatningsordningen er å markere at Bærum kommune vil påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til disse barnevernsbarn. Ordningen er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser som den enkelte har opplevd å bli påført. Billighetserstatning utmåles ikke med utgangspunkt i søkers økonomiske tap. Erstatningsbeløpet skal fastsettes individuelt og skjønnsmessig. Kommunestyret vedtok 20.06.07 ”Vedtekter for tildeling av billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn i Bærum kommune.” Formannskapet vedtok 17.10.07 mindre endringer i vedtektene, jfr. vedtektenes § 9. Dette er rettsgrunnlaget sammen med bl.a. saksdokumentene til formannskapssak 011/07, kommunestyresak 062/07 og formannskapssak 161/07. Etter at Billighetserstatningsutvalget (3 eksterne medlemmer) har avgjort saken kan erstatningsutvalgets vedtak påklages til Klagenevnden. Ved klagesaksbehandlingen utvides Klagenevnden med to eksterne medlemmer, en psykiater og en tingrettsdommer. Klagenevnden har i 2010 behandlet 4 saker. En klagesak ble tatt tilfølge. Tilsammen i perioden har Klagenevnden behandlet 13 saker. Utfallet av klagesaksbehandlingen er at to klager ble tatt tilfølge, en delvis tilfølge, 7 klager ble ikke tatt tilfølge og 3 klager ble utsatt pga behov for supplerende opplysninger og dokumentasjon.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 12
Klagesakene består ofte av vanskelige faktiske og rettslige vurderinger. Begrunnelsen for at de fleste klagene ikke ble tatt til følge var bl.a. at det ikke var dokumentert at Bærum kommunes barnevern hadde hatt plasseringsansvaret, hvilket er et grunnleggende vilkår etter vedtektene. Klagenevnden vil nevne at beviskravene er lempet i forhold til ordinære erstatningssaker, og at det legges stor vekt på søkerens fremstilling. 6.5 Barnehagesaker Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av det enkelte styret og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider. De fleste gjaldt klage vedrørende avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage, ikke plass etter prioriterte opptakskriterier og ikke innvilget overflytting. Klagenevnden behandlet forøvrig klager på avslag vedrørende: • søknad om ekstra ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne • søknad om friplass • søknad om inntektsgradert betaling i barnehage • søknad om transport til og fra barnehage • krav om pedagogisk veiledning i familiebarnehage 6.6 Skolesaker Klagenevnden viser til at regulering av hvilken skole de ulike områder i kommunen tilhører, bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. opplæringsloven. Kommunestyret i Bærum har vedtatt en forskrift for skoletilhørighet. Det er Sektorutvalg barn og unge som treffer vedtak om endring av skolens inntaksområde ved å overføre en grunnkrets fra en skole til en annen. Klagenevnden har bl.a. behandlet klagesaker hvor elever ikke har fått skoleplass på ønsket skole, fordi skolen er helt fullt på det aktuelle trinnet. Begrunnelsen er bl.a. rammebetingelsene som for eksempel maksimumsgrense for elever på hvert tinn og krav til elevens skolemiljø, jfr. opplæringsloven kap. 9a og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I de fleste klagesakene fremhever klagerne opplæringsloven § 8-1, hvor det bl.a. står at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører.
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 13
I vurderingen av hvilken skole som er nærmest, skal det tas utgangspunkt i geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til andre relevante forhold, som for eksempel om eleven har søsken på skolen, kapasitet ved skolen og om skoleveien er farlig. I flere av klagesakene begrunner administrasjonen avslagene med at skolen er full. Det er imidlertid slik at det er svært begrenset adgang til å vektlegge kapasitet, og ifølge Utdannelsesdirektoratets vurdering blir det først mulig å vektlegge dette når det kan dokumenteres at en skole er full. Dette blir fulgt opp av fylkesmannen. Klagenevnden har ikke tatt tilfølge de klagesakene hvor administrasjonen bl.a. har dokumentert at skolen er full. Forøvrig har Klagenevnden behandlet klagesaker vedrørende: • avslag på søknader om permisjon fra skolepliktig opplæring til privat skoletur • bortvisning fra skolen • avslag på søknad om fremskutt skolestart 6.7 Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor har Klagenevnden bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med: • • • •
Parkering for forflytningshemmede Frivillighetsmidler Utlegging av fortøyningsbøye Kirkegårdsdrift – gravplass
Klagenevnden
Årsrapport 2010
Side 14