Bærum kommunes klagenevnd årsrapport 2015

BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2015

Mai 2016

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING........................................................................................................................ 3 1.1. Generelt om Klagenevndens arbeid...................................................................................... 3 1.2 Oppsummering........................................................................................................................ 4 1.3 Viktigheten av god og tilstrekkelig informasjon................................................................. 4 1.4 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen..................................................................... 4 2.

MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER........................................................................ 6

3.

MØTENE I KLAGENEVNDEN........................................................................................... 7

4. NÆRMERE OM KLAGESAKENE I PERIODEN.............................................................. 7 4.1 Saksutviklingen fra 2003 til 2015:......................................................................................... 7 4.2 Utviklingen i antall saker etter enkelte sakstyper - 2007-2015:......................................... 8 5.

5.1 5.2 5.3

NÆRMERE OM KLAGESAKENE I 2015........................................................................... 9 Antall saker 2015..................................................................................................................... 9 Fordeling av saker etter sakstype........................................................................................... 9 Utfallet av klagesaksbehandlingen........................................................................................ 9

6. KORT OM ENKELTE SAKSTYPER.................................................................................. 11 6.1 Sosialhjelp............................................................................................................................... 11 6.2 Pleie- og omsorgssaker......................................................................................................... 11 6.3 Kommunale boligsaker og startlån..................................................................................... 12 6.4 Barnehagesaker...................................................................................................................... 14 6.5 Skolesaker............................................................................................................................... 14 6.6 Andre typer saker.................................................................................................................. 17

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

2

1. Innledning Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2015 til 31.12.2015. Rapporten gir kort informasjon om Klagenevndens arbeid, klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet.

Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven.

Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret. Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosial­ tjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker (etter plan- og bygningsloven) som skal behandles av Planutvalget.

Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten.

1.1. Generelt om ­Klagenevndens arbeid Funksjon og mandat • Styrker rettsikkerheten for innbyggerne ved at administrasjonens enkeltvedtak kan overprøves og gi trygghet for at det treffes riktige avgjørelser.

• Handlingsrom; Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtaket, og det skjønn som er utøvet. Klagenevnden kan avise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket.

• Alle kommunale enkeltvedtak blir endelig behandlet i Klagenevnden. Vedtak etter særlover som ikke gir klageren fullt medhold går videre til Fylkesmannen.

• Klagenevndens handlingsrom er begrenset av gjeldende regelverk og politiske vedtak. Det er også visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren.

Overprøving av praktiseringen av regelverk: • Sikre at kommunal praksis støttes av regelverk (lovgrunnlag, forskrift, politisk vedtak/hjemmel finnes).

• Sikre at kommunal praksis er ajour med lover, forskrifter og politiske vedtak.

Kreve tydelig argumentasjon for vedtak: • Hjemmel skal refereres.

• Sikre likebehandling av like saker.

• Sikre konkret, individuell vurdering av hver klage.

Forøvrig: • Ha oppmerksomhet på regelverk som virker godt og dårlig.

• Gi tilbakemelding til kommunestyret i årsrapporten.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

3

1.2 Oppsummering En kommunal klagenevnd, som i Bærum kommune, styrker rettssikkerheten for innbyggerne ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene.

Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser.

Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage. Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen. Klagenevnden fremla sin første årsrapport i 2004.

1.3 Viktigheten av god og tilstrekkelig informasjon Klagenevnden erfarer sammenheng mellom god informasjon og mengden av klager og kvaliteten på dem. Følgende forhold synes spesielt viktig: • Presis nok informasjon om regelverk, rettigheter, plikter og vilkår til at forventninger hos innbyggere blir realistiske.

• Kunnskap om rett til å klage på enkeltvedtak.

• Kunnskap om klageprosess.

• Evne til å formulere klage, mulighet for å få hjelp.

• Årsrapport fra Klagenevnden tilgjengelig på kommunens hjemmesider.

1.4 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saks­ behandlingen, jfr. lovens kap. VI.

Klagen skal fremsettes for det forvaltnings­ organ som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig.

Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal be­handle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v.

Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap.

IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.

Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil.

Saksfremstillingen som oversendes til ­Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak.

Klagenevnden påser at saken er så godt opp­lyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

4

Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren.

Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket.

Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles etter særlovgivningen, og hvor Klage­nevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene).

Klage­nevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak.

Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

5

2. Medlemmer og varamedlemmer I perioden 01.01.15 til 19.10.15 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning;

I perioden 20.10.15 til 31.12.15 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning;

Medlemmer:

Medlemmer:

Sverre Bråthen, leder (H) Anne Elisabeth Eriksrud, nestleder (H) Frits Lemstad (H) Marit Handal (A) Turid B. Dahlman (V)

Torill H. Heggen, leder (H) Mari Hjemdal (H) Bjørn Håkon Theigen, nestleder (Frp) Kim Erik Zimmer (MDG) Anne Elisabeth Braathen (SV)

Varamedlemmer:

Varamedlemmer:

Fellesliste Høyre/Fremskrittspartiet (H/ Frp): Anne Marie Aas (H) Sigvart B. Eriksen (H) Kari Langeland (H) Olav Hodne Skard (H)

Olav Hodne Skard (H) Odd Bjarne Olander (H) Sissel Hauklad (H) Aud Voss Eriksen (H)

Raymond Huseby (A) Kari Vik Knutsen (A) Torbjørn Misund (A) Fellesliste Venstre / Kristelig Folkeparti / Pensjonistpartiet (V / KrF / Pp): Berit Furu Degland (Pp) Anne Helene Lindseth (Krf) Paul Henning Fjeldheim (V)

Harry Brenna (Frp) Marie Peter (Frp) Irina Løberg (Frp) Liv Baggerånås (MDG) Jo Rune Ugulen (MDG) Ingvild Øgstad (MDG) Harald Sævareid (SV) Sheida Sangtarash (SV) Erik Thoralf Skolem (SV)

Klagenevndens sekretariat Politisk sekretariat v/klagenevndens ­sekretær: juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

6

3. Møtene i Klagenevnden Klagenevnden har avholdt 18 møter, ett fagseminar for Klagenevndens medlemmer i februar og opplæringskurs for nye medlemmer i Klagenevnden i oktober.

Klagenevnden treffer sine vedtak i møtet og saksbehandlingen er skriftlig. Før behandling av klagesakene vurderer Klage­nevnden om sakene skal behand­ les for lukkede dører, jfr. kommunelovens § 31 nr. 2 og 3 og taushetsplikt, jfr.

forvaltnings­loven § 13 og offentlighetsloven § 13. Det er etablert rutiner for overlevering og tilbake­levering av dokumenter mellom sekretariatet og Klagenevndens medlemmer, som ivaretar lovens krav til håndtering av taushetsbelagte opplysninger.

Når det gjelder møteinnkallinger og protokoller er disse offentlige.

Møteinnkallingene er lagt ut på Bærum kommunes internett­sider.

4. Nærmere om klagesakene i perioden 4.1 Saksutviklingen fra 2003 til 2015:

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

7

4.2 Utviklingen i antall saker etter enkelte sakstyper - 2007-2015:

Kommentarer til ovennevnte diagram gjeldende 2015: Administrasjonen har ikke kunnet påvise noen konkret grunn for nedgang eller oppgang i 2015, bortsett fra: Bolig/startlån: Administrasjonen opplyser at nedgangen antagelig skyldes bedre begrunnelser for avslagene.

Sosial: Administrasjonen opplyser at nedgangen antagelig skyldes bedre saksbehandling og veiledning.

Skole: Administrasjonen opplyser at økningen antagelig skyldes at flere skoler nå har kapasitets­problemer, endring av skolekretser og innstramning ift innvilgelse av elevpermisjon.

Barnehage: Administrasjonen opplyser at nedgangen antagelig er bedre informasjon, veiledning og saksbehandling.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

8

5. Nærmere om klagesakene i 2015 5.1 Antall saker 2015 I 2015 behandlet Klagenevnden 191 saker. Antallet inkluderer 18 protokoller og klage­saker som er behandlet i flere møter.

5.2 Fordeling av saker etter sakstype Tabellen nedenfor gir en oversikt over saker som er behandlet i 2015 fordelt etter sakstype.

Sakstype Sosiale tjenester Kommunale boliger Startlån/tilskudd/kommunal bostøtte Pleie/omsorg Barnehager Skole Barnevern/oppreisning Parkering for forflytningshemmede Tilskudd til kulturformål Utslippstillatelse – vann og avløp Totalt

Antall i 2015 30 7 29 17 6 78 2 2 1 1

Den tabellariske oversikten viser at Klage­ nevnden fattet 173 enkeltvedtak.

Dette inkluderer 21 saker som ble vedtatt utsatt og behandlet i flere møter.

Utsettelsene skyldes bl.a. at sakene har vært mangelfulle vedrørende opplysninger og ­dokumentasjon. Det er da behov for supplerende opplysninger fra administra­ sjonen for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag. Videre at etterspurte tilleggs­ opplysninger og/eller dokumentasjon fra administrasjonen ikke ble mottatt til oppsatt møte for saken.

I tre klagesaker ble vedtaket opphevet og tilbakesendt administrasjonen for ny behandling – skoleplass og elevpermisjon.

I fire klagesaker ble vedtaket opphevet og klagen tatt tilfølge – skoleplass, elevpermi­ sjon, opplæring i tegnspråk.

43 klagesaker ble ikke tatt til følge – endelige avgjørelser.

Det ble oversendt 102 klagesaker til fylkesmannen i Oslo og Akershus.

173

5.3 Utfallet av klagesaks­ behandlingen På neste side følger en tabellarisk oversikt over Klagenevndens avgjørelser i 2015 fordelt på sakstyper og resultat.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

9

Oversikt over utfallet av klagesaksbehandlingen: Sakstype

Sosialtjeneste Kommunalutleiebolig /startlån/tilskudd/kom. bostøtte Pleie/omsorg/helse Barnehageplass/spe. ped.hjelp Skole Tidl.barnehjemsbarn oppreisning Kulturtilskudd Parkering forflytnings- hemmede Utslippstillatelse Sum klagesaker

Antall saker 2015

Tatt til følge

Tilbakesendt adm.

Vedtak opph

Ikke tatt til følge,endelig avgjørelse

30 7 29

5 28

17 6

3 2

78 2

Ikke tatt til følge, oversendt fylkesmannen

Utsatt klagesaksbehandl. m.m.

30

4

3

2 1 12 1

2 3

59

12 1

102

21

1

1 2

1 2

1 173

1 43

4

3

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

10

6. Kort om enkelte sakstyper 6.1 Sosialhjelp Regelverket Sosialhjepsaker er saker som reguleres av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen m/forskrifter m.m.

Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopp­ hold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Det er en forutsetning at den som søker hjelp først har utnyttet sine muligheter til å sørge for seg selv eller har utnyttet sine økonomiske rettigheter. Økonomisk sosialhjelp skal primært være en midlertidig ytelse og skal ideelt innrettes slik at den som søker hjelp blir selvhjulpen.

Hjelpen kan ytes som lån, garanti for lån eller som bidrag. Lovens formål forutsetter en helhetlig tilnærming som krever en koordinering av tjenester på NAV-kontoret og et utstrakt samarbeid med kommunen forøvrig og andre offentlige instanser som har arbeidsoppgaver med betydning for de sosiale tjenestene. Samarbeidet omfatter generelle oppgaveløsninger og konkrete enkeltsaker.

Saksbehandlingen De fleste klagesakene er avslag på søknader om økonomisk støtte. Dette er for ­eks­empel avslag på søknader om dekning av kostnader til husleie, strøm, innbo og livsopphold.

Boutgifter er fortsatt den største enkelt­ utgiften for mange husholdninger, og disse utgiftene kan være så høye at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor

en kostnadsramme vedkommende selv kan klare. Flere av dem som søker øko­ nomisk støtte til boligutgifter får hjelp via den statlige økonomiske bostøtteordningen (forvaltes av Husbanken i samarbeid med kommunen). Bostøtte er en økonomisk støtteordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter.

Klagenevndens erfaringer er at de fleste av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand og dermed er avhengige av forsvarlige, helhetlige løsninger fra flere deler av forvaltningen. Klagenevnden ­mener derfor at en god oppfølging av koordineringsansvaret vil kunne gi klagerne et bedre og riktigere resultat.

Dette krever et godt samarbeid med alle virksomheter som utfører oppgaver og tilbyr tjenester på velferdsområdet. Derfor fremheves igjen at det er viktig at administrasjonens (NAV Bærums sosialetjenester) koordineringsansvar ivaretas og prioriteres.

Ifølge sosialtjenesteloven har NAV Bærum/ sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning, deriblant økonomisk rådgivning, som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak.

6.2 Pleie- og omsorgssaker Omsorgslønn Regelverket Regelen om omsorgslønn er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. En privat omsorgsyter har ikke et rettskrav på KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

11

omsorgslønn. Etter denne bestemmelse har kommunen en plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler til omsorgslønn på budsjettet. Omsorgslønn er en kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av f.eks alder, funksjonshemming eller sykdom.

Hovedformålet med omsorgslønnsord­ ningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.

Saksbehandlingen Klagenevnden har i år behandlet flere klagesaker vedrørende omsorgslønn. Det er kommunen som avgjør om det skal ytes hjelp i form av omsorgslønn eller om det skal benyttes en annen hjelpeform til den som har krav på tjenester. Omsorgsarbeidet må kunne karakteriseres som særlig tyng­ ende. Omsorgslønn er en ordning som bør benyttes når den vurderes som den beste hjelpeformen, både for den hjelpetrengende, omsorgsyter og av kommunen.

Denne vurdering skal foretas etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor omsorgslønn ses i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester.

Klagenvnden har merket seg at klagernes forventninger til å få innvilget omsorgs­ lønn ikke er helt i samsvarer med ordning­ ens vilkår og praktisering av denne. Dette gjelder også for de som klager på størrelsen av omsorgslønn, dvs de mener at den ikke står i forhold til det de yter av hjelp og tjenester. Det kan derfor virke som det bør gis bedre informasjon om ordningen, slik at søkernes forventninger blir mer realistiske.

Innenfor området pleie- og omsorgssaker har Klagenevnden forøvrig behandlet klager vedrørende: tilrettelagt aktivitetstilbud – støttekontakt –ekstra tidsbegrenset oppholdt - egenandel for langtidsplass brukerstyrt personlig assistanse.

6.3 Kommunale boligsaker og startlån Kommunale utleieboliger Regelverket Tildeling av kommunal utleiebolig regu­ leres av kriterier vedtatt av Sektor­utvalget bistand og omsorg i møtet 09.12.10.

Bolig­kategoriene er velferdsboliger (sosial­boliger, sosialt og/eller øko­nomisk vanskelig­stilte) og omsorgsboliger (bolig med service/institusjon, psykiatri­boliger samt boliger til psykisk utviklings­ hemmede). For å få kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt, både generelle og ­spesielle kriterier.

De generelle kriteriene er bl.a. at søkeren ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand er i stand til å skaffe seg egnet bolig på det private leiemarkedet.

Vedkommende må være folkeregistrert som bosatt i Bærum kommune og ha 3 års botid i kommunen (unntak flyktninger på visse vilkår) og ha fylt 18 år (opp­ nådd ­myndighetsalder). Dette må kunne doku­menteres. I tillegg til de ovennevnte ­generelle vilkår må, som nevnt, også enkelte spesielle vilkår oppfylles.

Saksbehandlingen Klagenevnden har behandlet klager vedrørende avslag på velferdsboliger. De fleste av avslagene er begrunnet med at søkeren ikke oppfyller vilkårene når det KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

12

gjelder å kunne dokumentere at de befinner seg i en slik vanskelig livssituasjon med behov for velferdstjenester. Begrepet velferdstjenester er upresist og kan omfatte de fleste offentlige tjenester. Administra­ sjonen praktiserer «behov for velferds­ tjenester», slik at de kun omfatter et hjelpebehov utover det normale.

Det er også mange av søkerne/klagerne som har en leiet bolig og som selv har mulighet til å finne en ny leilighet på det private boligmarkedet. Klagenevnden har fått opplyst at mange av dem som har fått avslag får tilbud fra administrasjonen om bistand til å finne bolig på det private markedet. Klagenevnden vil fremheve at dette er et viktig og positivt tilbud fra administrasjonen.

Administrasjonen opplyser at antall søkere overstiger langt hva kommunen kan tilby av boliger. Det er også opplyst at det har vært en positiv nedgang i antallet på ventelisten, dvs fra tidligere 60-70 til i år 43 husstander på venteliste. Av de 43 er det 22 som kun søkte om bytte av kommunal bolig.

Startlån og tilskudd Regelverket Husbankens regelverk for startlån gjelder for kommunene og er bl.a. Forskrift om startlån fra Husbanken, Retningslinjer for startlån fra Husbanken og veileder for saksbehandling av startlån i kommunene.

Bærum kommune har også utarbeidet egne retningslinjer for hvordan låne- og tilskuddsordningen for kjøp av egen bolig skal praktiseres.

Husbankens forskrift for startlån ble endret i 2014 (gjeldende fra 1. april 2014 -fastsatt

av kommunal-og moderniseringsdepartementet). Startlånordningen er nå mer målrettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

Ordning­en har blitt mer tydelig og den skal i større grad enn tidligere nå frem til de personene som er vanskeligstilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Forskriften åpner nå også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor låntakeren har pro­blemer med å skaffe seg en egnet leiebolig, hvor leie er klart dyrere enn lang nedbetalingstid, og låntaker har lav stabil inntekt og stabil livssituasjon.

Startlån er et virkemiddel for at kommuner kan bistå økonomisk vanskeligstilte som ellers ikke får lånefinansiering til bolig, eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Det skal bidra til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eiet bolig. Kommunene skal prio­ritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen (forskriftens § 3) vektlegge om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig, og har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av dette kan startlån også gis i enkelte spesielle situa­sjoner fastsatt av Husbanken og Bærum kommune.

Startlånet kan også benyttes sammen med lån fra andre kredittinstitusjoner, for eksempel som topplån. Det kan også gis KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

13

startlån til refinansiering og nødvendig tilpasning/utbedring for å kunne bli boende i egnet bolig.

Når det gjelder boligtilskudd kan det være er en del av startlånsordningen og da til særlig vanskeligstilte. Det er behovsprøvet og vurderes i de tilfeller enkeltpersoner/ husstander med varig lav inntekt ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig.

Utmålingen av tilskudd blir gjort etter individuell vurdering ut i fra søkers betjeningsevne. Det forutsettes at inntektspotensialet i husstanden er utnyttet.

Saksbehandlingen De fleste avslagene på startlån er begrunnet med at søker mangler tilstrekkelig betjeningsevne. Inntekten er ofte av midlertidig karakter. I utgangspunkt skal søkere/husstanden utnytte sitt inntektspotensiale. Det kan også være manglende egenkapital.

Klagenevnden har merket seg at i flere av klagesakene er avslagets begrunnelse at søkerne ikke har 100% fast stilling, men at søkerne/hustanden likevel har utnyttet sitt inntekspotensiale. Administrasjonens praksis er at det kun skal legges til grunn fast inntekt ved beregning av betjenings­ evne. Det er stor forskjell på betjenings­ evne om det legges til grunn fast inntekt eller faktisk inntekt.

De fleste avslagene på tilskudd skyldes at husstandens vanskelige økonomiske situasjon ikke er varig. Dette er for eksempel tilfelle der husstanden ikke har utnyttet sitt inntektspotensiale eller kan nedbetale for­ bruksgjeld og dermed øke betjeningsevnen.

Det har vært nødvendig å tilbakesende flere klagesaker til administrasjonen fordi

sakene har vært mangelfulle. Dette gjelder opplysninger og at det ikke har fremkommet om det er foretatt en individuell vurdering av søkeren, som er et forvaltningsrettslig krav.

Innenfor området startlån og tilskudd har Klagenevnden forøvrig behandlet klager vedrørende - kommunal bostøtte.

6.4 Barnehagesaker Regelverket Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av de enkelte styrer og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider.

Saksbehandlingen Klagenevnden har behandlet færre saker enn i fjor angående bl.a. avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage og ikke fått plass i ønsket barnehage. I de tilfellene hvor klager ikke har fått ønsket plass har kommunen oppfylt sin lovbestemte plikt som er å tildele barnehageplass, selv om plass i ønsket barnehage ikke var mulig.

Klagenevnden har også behandlet klage vedrørende spesialpedagogisk hjelpetiltak.

6.5 Skolesaker Tildeling av skoleplass Regelverket Opplæringsloven § 8-1 omhandler bl.a. at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

14

Klagenevnden viser til at regulering av hvilken skole de ulike områder i kommunen tilhører, bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. opplæringsloven.

Kommunestyret i Bærum har vedtatt en forskrift for skoletilhørighet. Det er Sektor­ utvalg barn og unge som treffer vedtak om endring av skolens inntaksområde ved å overføre en grunnkrets fra en skole til en annen. Når det gjelder hvilken skole som er nærmest, skal det tas utgangspunkt i geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til andre relevante forhold, som for eksempel om eleven har søsken på skolen, kapasitet ved skolen og om skoleveien er farlig.

Opplæringslovens § 8-1 3. ledd gjelder for elever som ønsker en annen skole enn det inntaksområdet eleven tilhører. Bærum kommune har også vedtatt hvilke kriterier som skal vektlegges i denne type saker.

Bærum kommunes forskrift for skole­ tilhørighet ble vedtatt endret av kommunestyret 19.06.2013.

Saksbehandlingen Klagenevnden har behandlet flest klage­ saker hvor eleven har søkt om skoleplass på en annen skole enn den eleven har som inntaksområde. Årsaken er i de fleste sakene at klagerens adresse ikke lenger tilhører ønsket inntaksområde på grunn av at området er overført til et annet inntaksområde ved endret forskrift for skoletilhørighet i 2013.

Administrasjonens begrunnelse er at skolen tar først inn alle elevene fra eget inntaksområde, deretter kan andre elever tas inn - hvis det er ledig plass. I ovennevnte klagesakene har skolene ikke hatt kapasitet.

Elevpermisjon Regelverket Opplæringsloven § 2-11 har bestemmelser om elevpermisjon. Bestemmelsens annet ledd gir en elev som tilhører et trossamfunn utenfor Den norske kirke, etter søknad, rett til permisjon de dagene deres trossamfunn har helligdager, når vilkåret om nødvendig opplæring i permisjons­ tiden er oppfylt. Bestemmelsens første ledd gir ikke en elev en rett til permisjon, men kommunen kan etter søknad gi en elev fri fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker når det er forsvarlig.

Det en forutsetning for permisjon at det er forsvarlig å gi eleven fri fra opplæringen.

Hvorvidt permisjon er forsvarlig eller ikke må avgjøres ut fra hensynet til elevens opp­ læring. Det må vurderes om eleven totalt sett får en forsvarlig grunnskoleopplæring.

Opplæringsloven § 2-11 har en grense for maksimal permisjonstid som er inntil to uker, og bestemmelsen må også sees i sammenheng med opplæringsloven §2-1 - som omhandler rett og plikt til grunnskoleopp­ læring. Den opplæringen eleven mister i forbindelse med permisjon etter § 2-11 har eleven imidlertid ikke noen rett til å få erstattet senere.

Bærum kommune har utarbeider retningslinjer for elevpermisjoner vedtatt av Sektor­ utvalg barn og unge. Retnings­linjene ble vedtatt justert/innstrammet av Sektorutvalg barn og unge i møte 20.05.14 «Grunn­ skolen – justerte retningslinjer for elevpermisjoner», samt justeringer vedrørende forsvarlighetsvurderingen, jfr. referatsakSektorutvalg barn og unge, møte 17.03.15.

Endringene er bl.a. å få til mer felles og mer restriktiv praksis for skolene.

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

15

Saksbehandlingen Klagenevnden har i år behandlet en økende mengde klagesaker hvor elever ikke har fått innvilget permisjon. Hovedårsaken er innstrammingen av kommunes retningslinjer for elevpermisjon i 2014.

Begrunnelsen for innstrammingen er bl.a. at det fra skolene har blitt rapportert om en jevn økning av søknader om permisjon for elever og at omfanget av fravær grunnet innvilgede permisjoner har vist en til­ svarende økning.

Mange av klagerne fremhever forskjellsbehandling fra skolene når det gjelder søknader om permisjon. Det er et krav i opplæringsloven at det foretas en for­ svarlighetsvurdering hvorvidt en elev får fri fra opplæringen i det aktuelle tidsrom.

Dette kan resultere i at det for noen elever kanskje ikke er forsvarlig å gi permisjon, mens enkelte elever kan ha flere permisjoner i løpet av et skoleår og likevel få en forsvarlig opplæring.

På bakgrunn av klagesaksbehandlingen erfarte Klagenevnden at det var foretatt ytterligere innstramminger i retningslinj­ ene, som ikke har vært politisk behandlet.

Klagenevnden hadde derfor et møte med administrasjonen for å få avklart hjemmelen vedrørende elevpermisjoner. Etter dette har Klagenevnden behandlet sakene etter «Grunnskolen - justerte retningslinjer for elevpermisjoner» vedtatt 20.05.14 med justeringene, jfr. referatsak i Sektorutvalg barn og unge, møte 17.03.15. Dette har ført til at Klagenevnden har behandlet flere av klagesakene over to møter. Klagenevnden har i enkelte klagesaker erfart at avslag på søknad, med begrunnelse at tilfelle ikke faller inn under retningslinjene, kan gi et

sterkt urimelig resultat på grunn av særskilte omstendigheter. Fylkesmannen har også påpekt at dette ikke må forekomme.

Det psykososiale miljøet for elever - mobbing Regelverket Opplæringslovens kapittel 9a gir eleven rett til et godt fysisk og psykososialt lærings­ miljø som skal fremme helse, trivsel og læring. Med psykososialt miljø menes mellommenneskelige forhold på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel, trygghet, sosiale tilhørighet og læring. Dette innebærer at en elev ikke skal utsettes for krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

Det vil si at eleven har en individuell rett til et godt skolemiljø, slik at skolen og skole­ eier har en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven § 9a.

Sektorutvalg for barn og unge vedtok i 2010 «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bærumsskolen».

Planen ble revidert i 2011. Planen gir retnings­linjer for bl.a. hvordan skolen skal fore­bygge krenkelser, hva skolene skal gjøre for å avdekke krenkende ord og handlinger og hvordan skolene skal håndtere krenkelsene når det skjer. Sektorutvalget for barn og unge har fulgt opp med bl.a. vedtak av 22.04.14 for å redusere antall mobbe­saker med tiltak for å avdekke og forebygge mobbing i skolene. Bærum kommunes ordensreglement for skolene, vedtatt av sektorutvalget barn og unge i 2014 og revidert 27.01.15, må sees i KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

16

sammenheng med arbeidet mot mobbing (ovennevnte plan) da ordensreglementets formål også er å gi elever et godt og trygt skolemiljø.

Saksbehandlingen Klagenevnden behandlet færre klagesaker om mobbing enn ifjor. En klage har vært behandlet over flere møter, for å innhente nødvendig utfyllende opplysninger, slik at saken løses best mulig. Sakene er kompliserte, involverer flere berørte og det kreves tett og kontinuerlig oppfølging.

Selv om Klagenevnden har behandlet færre saker i år vil det likevel nevnes at klage­ sakene har fortsatt de samme problem­ stillingene. Sakene tar gjennomgående for lang tid før noe blir gjort. Dette gjelder både handlingsplikten og før det er blitt truffet enkeltvedtak med konkrete tiltak.

Dersom det er fastsatt tiltak i et enkeltvedtak, legger Klagenevnden inn i sin vurdering bl.a om tiltakene er egnet og om det er forholdsmessighet mellom tiltakene og forholdet det gjelder. Dette ut i fra hen­ synet til eleven.

en handlingsplikt når de har kunnskap om eller har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende forhold. Dersom elevens rett ikke er oppfylt, foreligger det et lovbrudd og skolen skal da gripe inn slik at elevens rett oppfylles, dvs skolen plikter å sette i verk tiltak.

Innenfor området skole har Klage­nevnden forøvrig behandlet klager vedrørende: vedrørende søknad om gjeste­elevsgaranti – skolebytte – særskilt tilrette­legging i skoletiden

6.6 Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor, har Klagenevnden bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med: • Parkering for forflytningshemmede • Utslippstillatelse vann og avløp • Tilskudd til kulturformål

Klagenevnden vil igjen fremheve viktig­ heten av at administrasjonen/skolen undersøker og løser slike situasjoner raskt.

Det kan føre til alvorlige skader dersom ingen stopper en mobbesituasjon. Skole har

KLAGENEVNDEN

ÅRSRAPPORT 2015

17