BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2006
April 2007
Innholdsfortegnelse INNLEDNING ........................................................................................................ 3 MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER ................................................................... 5 MØTENE I KLAGENEVNDEN................................................................................. 5 KLAGESAKENE I 2006 ......................................................................................... 5 Klagesaksutviklingen...................................................................................... 5 Antall behandlede saker fordelt etter sakstype. ............................................. 6 Vedtak ............................................................................................................. 7 KORT OM ENKELTE SAKSTYPER ........................................................................... 8 Sosialsaker...................................................................................................... 8 Støttekontaktsaker........................................................................................... 8 Pleie og omsorgssaker.................................................................................... 9 Boligsaker....................................................................................................... 9 Støysaker - overskridelse av støynivå............................................................. 9 Barnehagesaker ............................................................................................ 10 Skolesaker..................................................................................................... 10 Andre typer saker ......................................................................................... 10 ØVRIGE KOMMENTARER.................................................................................... 11
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 2
Innledning Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2006 til 31.12.2006. Rapporten gir kort informasjon om klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet. Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Reglementet følger vedlagt. Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven. Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret. Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker som skal behandles av Plan- og miljøutvalget. Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten. Kort informasjon om klagesaksbehandlingen. Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saksbehandlingen, jfr. lovens kap. VI. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig. Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal behandle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v. Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap. IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 3
Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil. Saksfremstillingen som oversendes til Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak. Klagenevnden påser at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v. Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren. Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket. Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling. Fatter Klagenevnden nytt vedtak (helt eller delvis) kan det nye vedtaket påklages av klageren. Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles i forhold til særlovgivningen, og hvor Klagenevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene). Klagenevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak.
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 4
Medlemmer og varamedlemmer I perioden har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Helge Høva, nestleder (Frp) Line M. Sundet (H) Marit Handal (A) Anne E. Braathen (SV) Varamedlemmer: Johan Bergseng (H) Kari Eie Moshuus (H) Ragnhild Ø. Skjævestad (H) Aleksander Nordahl (H) Inge Paxal (A) Turid Juve (A) Henning Kolstad (Frp) Fellesliste: Arnt Harald Jerpstad (KrF) Nils Inge Nilssen (SV) Turid B. Dahlman (V) Klagenevndens sekretariat; Formannskapskontoret v/Klagenevndens sekretær; juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier
Møtene i Klagenevnden Klagenevnden har avholdt 12 møter og en befaring i 2006.
Klagesakene i 2006 I 2006 behandlet Klagenevnden 70 klagesaker, hvorav flere av klagene ble behandlet i flere møter. Totalt behandlet derfor Klagenevnden 83 saker.
Klagesaksutviklingen Klagesaksutviklingen 1998 – 2006: År Antall Saker
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
79
61
67
58
73
65
70
72
70
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 5
Antall klagesaker pr. ĂĽr. 80
70
60
50
40
Antall klagesaker
30
20
10
0 1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Antall behandlede saker fordelt etter sakstype. Sakstype Sosialsaker Pleie/omsorgssaker Støttekontaktsaker Boligsaker Barnehagesaker Skolesaker Diverse Totalt
Klagenevnden
Antall i 2006
45 15 1 5 7 2 8 383
Ă…rsrapport 2006
Side 6
Antall behandlede saker pr område Sosialsaker Pleie/omsorgssaker Støttekontaktsaker Barnehagesaker Boligsaker Skolesaker Diverse
Vedtak Klagenevnden fattet 83 vedtak. Dette inkluderer 13 saker som ble vedtatt utsatt. Utsettelsene skyldes bl.a. at det i flere saker er behov for tilleggsopplysninger. I to saker fikk klageren medhold: a) barnevernsak - klage på avslag om refusjon av utlagt beløp, b) veisak – klage på avslag om tilbygg nærmere enn 15 meter ift kommunal vei. I to saker ble vedtaket opphevet og tilbakesendt administrasjonen for ny behandling: a) klage på avslag om økonomisk støtte til dekning av utgifter til opplæring, b) klage på avslag om økonomisk støtte til dekning av livsopphold. 16 klagesaker ble ikke tatt til følge – endelige avgjørelser. Fire saker ble trukket: a) klage vedrørende klassebytte, b) barnehageplass, c) vederlag for opphold på institusjon, d) begrensning av støy. I 46 sakene ble administrasjonens vedtak oppretthold og oversendt fylkesmannen for viderebehandling (endelig avgjørelse).
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 7
Kort om enkelte sakstyper Sosialsaker Av de 83 sakene som ble behandlet i 2006 var det 45 saker som gjaldt klager på avslag innenfor området sosialtjenester. Eksempler på saker er: Boliger til vanskeligstilte, praktisk bistand, avlastningstiltak, støttekontakter, plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, omsorgslønn, refusjon i ytelser fra folketrygden, økonomisk støtte til livsopphold m.m. Klagesakene reguleres av sosialtjenesteloven m/forskrifter m.m. Når det gjelder søknader om økonomisk støtte til livsopphold gjaldt de fleste klagesakene avslag på søknad om dekning av kostnader til husleie og strøm. Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Støtten bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger og Klagenevnden har merket seg at årsaken til klagene er at de veiledende satsene for stønadsnivå synes å være for lave i forhold til reelle bo og strømkostnader. Dette ved siden av at det generelle kostnadsnivået i kommunen kan være så høyt at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv, på kort eller noe lengre sikt. Klagenevnden har også merket seg at mange av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand. Administrasjonen (sosialtjenesten) har et koordineringsansvar. Ifølge sosialtjenestelovens § 4-1 har sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak. Klagenevnden mener at i mange av disse tilfellene ville en bedre oppfølging av koordineringsansvaret gitt klagerne et bedre/riktigere resultat. Klagenevnden finner dessverre også i 2006 grunn til å nevne at administrasjonens saksbehandling av klagesakene tar svært lang tid. Dette tiltross for at Klagenevnden har stadige bemerkninger til administrasjonen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå også bemerket dette. Videre er det grunn til å påpeke at det også i 2006 har vært en del klagesaker som bl.a. har hatt manglende dokumentasjon og utilstrekkelig økonomiske oversikter. Dette har forsinket klagesaksbehandling. Klagenevnden har også ved flere anledninger påpekt dette overfor administrasjonen.
Støttekontaktsaker Fritidskontaktordningen ble avviklet pr. 31.12.2005. Det vil si at pr. 01.01.2006 ble ordningen med fritidskontakter i kommunen omgjort til støttekontakter. Støttekontaktordningen er en lovpålagt oppgave, hjemlet i Lov om Sosiale tjenester. Det er søkere som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, som har krav på hjelp (forutsatt at lovens vilkår oppfylles). I år har det vært kun èn klagesak. Klagesaken omhandlet klage på antall tildelte timer. Tidligere var det flere klager på søknad om fritidskontakt enn søknad om støttekontakt.
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 8
Klagenevnden har forstått at nedgangen på klagesakene også skyldes at den ny ordningen er tydeligere for søkerne og at den også gir en grundigere vurdering av søknadene.
Pleie og omsorgssaker Bolig med service. Ved tildeling av bolig med service, er det søkerens hjelpebehov som er avgjørende. Kriteriene for tildeling, er bl.a. at søkeren må ha fysisk og/eller psykisk behov for boformen for å kunne mestre dagliglivets aktiviteter. Funksjonstapet hos søker skal også være av en slik grad at behovet for tilrettelagt bolig med bemanning er tilstede. Tiltaket skal hindre eller utsette innleggelse i bo- og behandlingssenter, og ulike tiltak (hjemmebaserte tjenester, rehabiliteringstjenester etc) skal være vurdert og/eller prøvet ut. Årsaken til avslag er at klagerne ikke har vært i en slik situasjon at de fyller kriteriene, og hjelpebehov har ikke vært mer omfattende enn at det kan avhjelpes med hjemmebaserte tjenester.
Rehabiliteringsopphold ved Bærum kommunes bo- og behandlingssenter i Altea. Korttidsopphold i Altea skal ha samme kvalitet og gi det samme tilbudet til brukerne som om man var på tilsvarende institusjon i Norge. Det gis rehabiliteringsopphold med varighet på 6 til 12 uker. Søkerne må ha behov for trening/opptrening og /eller må antas å få en fysisk og/eller psykisk helsemessig gevinst av oppholdet. Denne tjenesten er ikke lovpålagt. Et av tildelingsvilkårene er at søkeren må oppfylle vilkårene om å ha krav/rett til helsehjelp etter kommunehelsetjenestelovens § 2-1. Kort vil dette si at søkeren må trenge/være i behov for helsehjelp og hjelpebehovet må være av helsemessig art, og bygge på en helsefaglig vurdering. De fleste avslagene har sin begrunnelse i at søkeren ikke oppfyller vilkåret for hjelpebehov dvs. for frisk eller at søkeren ikke kan nyttegjøre seg av tilbudet, ved for eksempel sviktende mental helse.
Boligsaker For å få kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt, bl.a. at søkeren ikke har mulighet til selv å ivareta sitt boligbehov på det åpne boligmarkedet på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Årsaken til avslag er at klagerne som regel ikke har kunnet dokumentere at de befinner seg i en slik vanskelig medisinsk/sosial situasjon, og har derfor ikke oppfylt vilkårene for å få tildelt kommunal utleiebolig.
Støysaker - overskridelse av støynivå Sakene behandles etter lov om helsetjenesten i kommunene, forskrift om miljørettet helsevern, Statens forurensningstilsyns retningslinjer for begrensning av støy fra industri mv. og forvaltningsloven.
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 9
Den ene saken gjaldt klage fra et boligsameie på støy fra en industrivirksomhet – naboeiendom, og pålegg om begrensning av støy. Industrivirksomheten klaget på pålegget. Saken ble utsatt to ganger på bakgrunn av støymålinger etc. Støymålingene tilfredsstilte kravene og klagen ble trukket. Den andre saken gjaldt klage fra en beboer på støy fra Nesoddbåten ved Lysaker brygge. Saken ble først utsatt i påvente av støymålinger, deretter ikke tatt til følge.
Barnehagesaker Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av det enkelte styre og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider. I 2006 var det seks klagesaker som gjaldt avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage og ikke plass etter prioriterte opptakskriterier. I 2006 er det kun èn klage på avslag på søknad om kommunalt tilskudd til private barnehager. Til sammenligning var det i 2004 16 klagesaker på bakgrunn av at Bærum kommune måtte endre tidligere tilskuddpraksis, jfr. Årsrapporten 2004.
Skolesaker Skolesakene behandles etter opplæringsloven, kommunens forskrifter og forvaltningsloven. Klagenevnden har behandlet en klagesak om klassebytte på skole. I denne spesielle klagesaken ble den først utsatt i påvente av ytterligere opplysninger, deretter trukket på bakgrunn av en omforenet løsning mellom klageren og skolen.
Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor, har Klagenevnden i 2006 bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med: hjemmehjelp, omsorgslønn, refusjon i trygdetjenester reduksjon i vederlag for langtidsopphold i institusjon, vederlag for opphold i institusjon - omregnet vederlag for opphold i institusjon foreløpig etteroppgjør og endelig slutoppgjør etter dødsbo kommunale tjenester i form av brukerstyrt personlig assistent startlån til kjøp av bolig plassering av tilbygg ift vegloven utbedring av privat stikkledning for avløp
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 10
Øvrige kommentarer I 2006 har nevnden hatt to temamøter hvor administrasjonen har orientert om saksbehandling, praksis o.l. innenfor aktuelle saksfelt. Som i årsrapporten for 2005 gjør nevnden oppmerksom på at den, heller ikke i 2006, kjenner til i hvilken utstrekning søkere har fått medhold hos administrasjonen (underinstans) slik at klagesaken avsluttes der, eller i hvilken utstrekning klageretten som sådan overhodet blir benyttet. Det er derfor viktig at Klagenevnden får tilsendt kopi av omgjorte klagesaker til orientering, for å kunne holde seg orientert om blant annet praksis og ivareta en rettferdig likebehandling (og i samsvar med Retningslinjer for saksgangen i Bærum kommunes klagenevnd). På bakgrunn av flere års erfaring vil Klagenevnden igjen fremheve viktigheten av nevndens funksjon. I den forbindelse kan det bl.a. nevnes at en del forhold ved administrasjonens klagesaksbehandling er blitt bedre. Dog, som nevnt i årsrapporten, er det fortsatt forhold som med fordel kan forbedres, f.eks. administrasjonenes saksbehandlingstid. Andre forhold som bør nevnes er at rettssikkerheten for innbyggerne styrkes ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel og rimelig måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser. Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage. Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen.
Vedlegg: Reglement for Bærum kommunes klagenevnd
Klagenevnden
Årsrapport 2006
Side 11