BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2008
Februar 2009
Innholdsfortegnelse INNLEDNING......................................................................................3 MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER .............................................5 MØTENE I KLAGENEVNDEN .............................................................6 NÆRMERE OM KLAGESAKENE I PERIODEN .....................................6 ANTALL KLAGESAKER .....................................................................6 Klagesaksutviklingen......................................................................6 Fordeling av saker etter sakstype...................................................7 Antall behandlede saker fordelt etter sakstype...............................7 Utfallet av klagesaksbehandlingen.................................................8 KORT OM ENKELTE SAKSTYPER ......................................................8 Sosialsaker......................................................................................8 Kommunale boligsaker...................................................................9 Barnevernsaker ..............................................................................9 Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn ........................10 Barnehagesaker............................................................................10 Skolesaker.....................................................................................11 Pleie og omsorgssaker..................................................................11 Parkering for forflytnigshemmede................................................12 Frivillighetsmidler........................................................................12 Andre typer saker .........................................................................12 ØVRIGE KOMMENTARER ...............................................................13
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 2
Innledning Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2008 til 31.12.2008. Rapporten gir kort informasjon om klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet. Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Reglementet følger vedlagt. Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven. Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret. Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker (etter plan- og bygningsloven) som skal behandles av Plan- og miljøutvalget. Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten. Kort informasjon om klagesaksbehandlingen Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saksbehandlingen, jfr. lovens kap. VI. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig. Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal behandle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v. Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap. IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 3
Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil. Saksfremstillingen som oversendes til Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak. Klagenevnden påser at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v. Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren. Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket. Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling. Fatter Klagenevnden nytt vedtak (helt eller delvis) kan det nye vedtaket påklages av klageren. Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles i forhold til særlovgivningen, og hvor Klagenevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene). Klagenevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak.
Oppsummering: En kommunal klagenevnd, som i Bærum kommune, styrker rettssikkerheten for innbyggerne ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel og rimelig måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser. Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage. Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen. Klagenevnden fremla sin første årsrapporter i 2004.
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 4
Medlemmer og varamedlemmer I perioden har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning;
Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Helge Høva, nestleder (Frp) Anne Elisabeth Eriksrud (H) Marit Handal (A) Turid B. Dahlman (V) Varamedlemmer: Sigvart B. Eriksen (H) Berit Furu Degland (fellesliste H. Pp) Hjalmar Aass (H) Susanne Kristiansen (H) Fellesliste Ap, SV: Anne E. Braathen (SV) Mohammad Waseem Shad (Ap) Torbjørg Misund (Ap) Bjørn Hesselberg (Frp) Helene Abusdal (Frp) Sesilie Andersen Øie (Frp) Stein A. Refsland (V) Astrid Ramnefjell (V) Jan Henrik Eriksen (V)
I forbindelse med behandling av Billighetserstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn, suppleres Klagenevnden med to eksterne medlemmer: Tingrettsdommer Ruth Anker Høyer Psykiater Jo Erik Brøyn
Klagenevndens sekretariat Formannskapskontoret v/Klagenevndens sekretær; juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 5
Møtene i Klagenevnden Klagenevnden har avholdt 18 møter og foretatt fire befaringer i 2008. Klagenevnden treffer sine vedtak i møtet og saksbehandlingen er skriftlig. Sakene i Klagenevnden behandles for lukkede dører, jfr. Reglement for Klagenevnden og kommunelovens § 31 nr. 4. Det er etablert rutiner for overlevering og tilbakelevering av dokumenter mellom sekretariatet og Klagenevndens medlemmer, som ivaretar lovens krav til håndtering av taushetsbelagte opplysninger. Når det gjelder møteinnkallinger og protokoller er disse offentlige.
Nærmere om klagesakene i perioden
Antall klagesaker I 2008 behandlet Klagenevnden 106 klagesaker. Antallet inkluderer klagesaker som er behandlet i flere møter.
Klagesaksutviklingen Klagesaksutviklingen 1998 – 2008:
År Antall saker
Klagenevnden
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 79
61
67
58
73
Årsrapport 2008
65
70
72
70
104
Side 6
106
Antall klagesaker
120 100 80 Antall klagesaker
60 40 20 0 1998
2000
2002
2004
2006
2008
Fordeling av saker etter sakstype Antall behandlede saker fordelt etter sakstype. Sakstype
Antall i 2008
Sosiale tjenester
40
Bolig
7
Pleie/omsorg
21
Barnevern Billighetserstatningen for tidligere barnevernsbarn
3
Barnehager
2
Skole Teknisk
12 4
Frivillighetsmidler Parkeringstillatelse for forflytningshemmede
5 11
Totalt
Klagenevnden
1
106
Ă…rsrapport 2008
Side 7
Utfallet av klagesaksbehandlingen Klagenevnden fattet 106 enkeltvedtak. Dette inkluderer 22 saker som ble vedtatt utsatt og behandlet over flere møter. Utsettelsene skyldes bl.a. at det i flere saker var behov for ytterligere opplysninger fra administrasjonen for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag. To saker ble avvist p.g.a. ikke klage på enkeltvedtak: a) klage vedrørende barnehageplass e) klage vedrørende vederlag for langtidsopphold – dødsbo To klagesaker ble tilbakesendt administrasjonen for ny behandling: a) klage vedrørende betaling av egenandel for korttidsopphold b) klage vedrørende kommunal bolig En sak ble omgjort – fra langtidsopphold til bolig med service. En klagesak – opphevet og tatt til følge – barnevernstiltak. En klagesak ble delvis tatt til følge - tilskudd til frivillighetstiltak. 21 klagesaker ble ikke tatt til følge – endelige avgjørelser. Det ble oversendt 56 klagesaker til fylkesmannen i Oslo og Akershus for viderebehandling (endelig avgjørelse). I noen av disse sakene forutsetter imidlertid Klagenevnden en oppfølgning fra administrasjonens side.
Kort om enkelte sakstyper Sosialsaker Av de 106 sakene som ble behandlet i 2008 gjaldt 40 saker klager på avslag innenfor området sosialtjenester. Eksempler på saker er: boliger til vanskeligstilte, praktisk bistand, avlastningstiltak, støttekontakter, tiltak for rusmiddelmisbrukere, plass i institusjon, refusjon i ytelser fra folketrygden, økonomisk støtte til livsopphold, boutgifter, nødhjelp m.m. Klagesakene reguleres av sosialtjenesteloven m/forskrifter m.m. Når det gjelder søknader om økonomisk støtte gjaldt de fleste klagesakene avslag på søknad om dekning av kostnader til husleie, strøm og livsopphold. Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Støtten bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger. Klagenevnden har merket seg at årsaken til klagene er at de veiledende satsene for stønadsnivå synes å være for lave i forhold til reelle bo- og strømkostnader. Dette ved siden av at boligkostnadene i kommunen kan være så høye
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 8
at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv. Klagenevnden har i de siste årene også merket seg at mange av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand. Administrasjonen (sosialtjenesten) har et koordineringsansvar som etter Klagenevndens vurdering bør kunne fungere bedre. Ifølge sosialtjenestelovens § 4-1 har sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak. Klagenevnden mener at i mange av disse tilfellene ville en bedre oppfølging av koordineringsansvaret gitt klagerne et bedre og riktigere resultat.
Kommunale boligsaker Tildeling av kommunal utleiebolig reguleres av kriterier vedtatt av kommunestyret. Boligkategoriene er sosial-, ungdoms-, psykiatri-, alders- og flyktningboliger samt boliger til psykisk utviklingshemmede. Klagenevnden har i 2008 behandlet like mange klager vedrørende avslag på kommunal utleiebolig som på aldersbolig. For å få kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt bl.a. at søkeren ikke har mulighet til selv å ivareta sitt boligbehov på det private boligmarkedet på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Begrunnelsen for avslagene på søknad om kommunal utleiebolig er at klagerne ikke oppfyller vilkårene. Klagerne har bl.a. ikke kunnet dokumentere at de befinner seg i en kvalifisert vanskelig medisinsk/sosial situasjon, og samtidig dokumentere eller redegjøre for at de har forsøkt å løse sitt boligbehov på det private marked, ved egen hjelp eller ved å ha søkt bistand fra f.eks. helse- eller sosialtjenesten. Når det gjelder vilkårene for å få aldersbolig må (for klagesakene 2008, jfr. Boligmelding 2008) bl. a. søker ha bodd i Bærum sammenhengende de siste 5 år og ha et reelt behov for aldersbolig. Dette er for eksempel at søker trenger bolig spesielt tilrettelagt for eldre eller bor i uegnet bolig og at aldersbolig kan bedre funksjonsevnen. Avslagene på søknadene begrunnes bl.a. med at klagerne ikke trenger bolig som er spesielt tilrettelagt for eldre og selv er i stand til å endre sin bosituasjon. Antall søkere overstiger langt hva kommunen kan tilby av boliger.
Barnevernsaker Klagenevnden vil bemerke at det i 2008 har vært en markert nedgang i antall klagesaker knyttet til barnevern. Klagenevnden har kun behandlet tre klager på barneverstiltak.
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 9
De fleste av barnevernsakene som ble behandlet i 2007 var klage på avslutning av tiltak for ungdom mellom 18 og 23 år. Klagenevnden fremhevet, i Årsrapport 2007, at det var selve oppfølgingen av tiltakene i samarbeid med andre organisasjonsenheter som ikke ble etablert eller oppfulgt, slik barnevernloven forutsetter. Klagenevnden har fått tilbakemelding fra administrasjonen/barneverntjenesten at det i 2008 bl.a. er igangsatt tiltak og inngått samarbeidsavtale med sosialtjenesten og tildelingskontoret.
Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn Kommunestyret vedtok i møtet 20.06.07 å opprette en ordning med billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, spesialskoler/skolehjem eller i fosterhjem, mens de var plassert der av Bærum kommunes barnevern før 1980. Billighetserstatningsordningen trådte i kraft 01.11.07 og skal gjelde i 2 år. Formålet med billighetserstatningsordningen er å markere at Bærum kommune vil påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til disse barnevernsbarn. Ordningen er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser som den enkelte har opplevd å bli påført. Billighetserstatning utmåles ikke med utgangspunkt i søkers økonomiske tap. Erstatningsbeløpet skal fastsettes individuelt og skjønnsmessig. Det er oppnevnt et erstatningsutvalg (3 eksterne medlemmer) som avgjør sakene. Erstatningsutvalgets avgjørelse kan påklages til Klagenevnden. I 2007 har det innkommet 12 søknader om billighetserstatning og 40 søknader i 2008. Erstatningsutvalget har til nå avgjort 27 saker. Av disse er det 12 avslag og det er kun en som har klaget. Kommunestyret vedtok 20.06.07 ”Vedtekter for tildeling av billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn i Bærum kommune.” Formannskapet vedtok 17.10.07 mindre endringer i vedtektene, jfr. vedtektenes § 9. Dette er rettsgrunnlaget sammen med bl.a. saksdokumentene til formannskapssak 011/07, kommunestyresak 062/07 og formannskapssak 161/07. Begrunnelsen for at klagen ikke ble tatt til følge var bl.a. at det ikke var dokumentert at Bærum kommunes barnevern hadde hatt plasseringsansvaret som er et grunnleggende vilkår etter vedtektene. Klagenevnden vil nevne at beviskravene er lempet i forhold til ordinære erstatningssaker.
Barnehagesaker Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av det enkelte styre og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider.
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 10
Klagenevndens vil bemerke at det i 2008 har vært en markert nedgang i antall klagesaker i forhold til tidligere år. Klagenevnden har behandlet kun to klagesaker som gjaldt avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage og ikke plass etter prioriterte opptakskriterier. Den ene klagesaken ble avvist av Klagenevnden fordi saksbehandlingen hos barnehagekontoret ikke hadde resultert i et enkeltvedtak som kan påklages.
Skolesaker Klagenevnden viser til at regulering av hvilken skole de ulike områder i kommunen tilhører, bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. opplæringsloven. Kommunestyret i Bærum har vedtatt en forskrift for skoletilhørighet. Det er Sektorutvalg barn og unge som treffer vedtak om endring av skolens inntaksområde ved å overføre en grunnkrets fra en skole til en annen. Klagenevnden har behandlet 10 klagesaker hvor eleven ikke har fått skoleplass på ønsket skole og 2 klagesaker vedrørende spesialundervisning. I de tilfellene hvor eleven ikke har fått plass på ønsket skole, er klagesakene ikke tatt til følge fordi det er helt fullt på det aktuelle trinnet. Begrunnelsen er bl.a. rammebetingelsene som for eksempel maksimumsgrense for elever på hvert tinn og krav til elevens skolemiljø, jfr. opplæringsloven kap. 9a og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I de fleste klagesakene fremhever klagerne opplæringsloven § 8-1, hvor det bl.a. står at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører. I utgangspunktet vurderes geografiske forhold, men det tas også hensyn til andre relevante forhold, som for eksempel skolens kapasitet, skolevei, helsemessige forhold og om eleven har søsken ved skolen.
Pleie og omsorgssaker Krav om etteroppgjør etter opphold i institusjon I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det fastsatt forskrift om vederlagsbetaling for opphold på institusjon. Forskriften omhandler bl.a. vederlagets størrelse og kontroll- og etteroppgjør. I henhold til forskriften skal kommunen foreta etteroppgjør dersom skatteoppgjøret for forutgående år viser at det ikke er beregnet riktig vederlag. Dersom kontroll-/etterberegningen viser at beboeren har betalt for lite i vederlag, kan kommunen kreve etterbetaling i henhold til forskriften (på visse vilkår). Dersom nye beregninger viser at vedkommende beboer har betalt for mye i vederlag har kommunen en plikt til å tilbakebetale dette.
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 11
Klagenevnden har behandlet flere klager over vedtak enn tidligere vedrørende etterbetaling i vederlag for langtidsopphold i institusjon. Klagenevnden har merket seg at klagene begrunnes med, særlig i forhold til dødsbo, at kravet fra kommunen om sluttoppgjøret kommer uforutsett og/eller at de ikke er forberedt på et krav i den størrelsesordenen. Årsaken er at det tar svært lang tid før dødsboet mottar sluttoppgjøret. På bakgrunn av klagesakene vil Klagenevnden fremheve viktigheten av at administrasjonen fortsatt arbeider med bedre og mer presis informasjon om dette til dødsbo.
Parkering for forflytningshemmede Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede i en forskrift hjemlet i Vegtrafikkloven. Forskriften er vedtatt for å sikre en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede. Det er bostedskommunen som etter søknad gir parkeringstillatelse til forflytningshemmet. Tillatelsen kan gis til ”Fører av motorvogn, eventuelt passasjer, som har særlig behov for parkeringslettelser i forbindelse med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vanskeligheter med å bevege seg over noen lengde.” Klagenevnden har behandlet 11 klagesaker. De fleste avslagene på søknadene begrunnes med at klagernes forflytningsevne, i forhold til gangavstanden fra parkeringsplassen til bestemmelsesstedet, ikke kvalifiserer til parkeringstillatelse.
Frivillighetsmidler Det er Frivillighetsutvalget som innvilger tilskudd til frivillighetstiltak. Tiltakene skal styrke og fremme den frivillige innsatsen. Klagenevnden har behandlet fem saker. Når det gjelder søknader om frivillighetsmidler er avslagene på søknadene begrunnet med at de ikke faller innenfor de kriteriene som er fastsatt i ”Retningslinjene for tilskudd til frivillighetstiltak”. For eksempel at klagerne ikke kunne dokumentere hvordan tiltaket kunne fremme frivillig arbeid. Retningslinjene er vedtatt av Frivillighetsutvalget.
Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor, har Klagenevnden i 2008 bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med: • •
omsorgslønn, refusjon i trygdetjenester
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 12
• • • • • • • • •
reduksjon i vederlag for langtidsopphold i institusjon langtidsopphold i bo- og behandlingssenter rehabiliteringsopphold - Altea hjemmebaserte tjenester avlastningstiltak startlån til kjøp av bolig boligtilskudd/bostøtte plassering av bygning ift vegloven pålegg omkobling av feilkoblet sanitært avløpsvann
Øvrige kommentarer I 2008 har nevnden hatt 7 temamøter. I møtene har kommunalsjefene, med tjenesteleder, innenfor området helse, sosial, barnevern, barnehage, skole og teknisk orientert om sine ansvarsområder i forhold til administrasjonens klagesaksbehandling. Klagenevnden påpekte i årsrapporten for 2007 flere forhold vedrørende klagesaksbehandlingen som administrasjonen ikke hadde fulgt opp. Dette gjaldt bl.a. lang saksbehandlingstid og manglende tilstrekkelig dokumentasjon. Dette ble tatt opp i formannskapet og besvart av rådmannen med et notat til kommunestyret. I dette notat fremheves at administrasjonen nå har forbedret alle disse forhold. Klagenevnden kan ikke se at administrasjonen helt har kommet igang med de nye rutinene vedrørende klagesaksbehandlingen. Klagenevnden vil likevel fremheve at administrasjonens klagesaksbehandling, gjeldende sosialsaker det siste halvår av 2008, har positivt bedret seg både når det gjelder saksbehandlingstid og oversendelse av dokumentasjon.
Vedlegg: Reglement for Bærum kommunes klagenevnd
Klagenevnden
Årsrapport 2008
Side 13